Det 42. årsmøtet
Det 42. årsmøtet Radisson SAS Lillehammer Hotell 5.–7. februar 2015 Innhold Program torsdag 5. februar Muntlige presentasjoner 14.00–14.30: Gastronet 14.30–15.45: IBD 16.15–18.30: Lever/galle/pancreas + endoskopi 18.30–19.00: Johannes Myrens minneforelesning Kjære årsmøtedeltagere! Hjertelig velkommen til Norsk Gastroenterologisk Forenings (NGF) 42. årsmøte. Møtet på Lillehammer er det viktigste årlige arrangementet for NGF. På møtet skal gastroenterologer oppdatere hverandre, både faglig og sosialt og nye kontakter kan knyttes. Vi er avhengig av stor og bred mulig deltagelse for at møtet skal være attraktivt, dette virker gjensidig forsterkende. Det er derfor gledelig at interessen for møtet i år er større enn på lenge, hele 50 abstracts er mottatt og jeg håper at man har lykkes å finne hotellrom til alle. Variasjonen i det faglige programmet gjenspeiler bredden i norsk gastroenterologi og det er samlet sett en imponerende aktivitet. Gastronet starter årsmøtet også i år, det inviteres til diskusjon omkring fordeler og ulemper med å delta i gastronet. Jeg tror fortsatt at utvikling av digital registrering som ikke medfører ekstra arbeid for endoskopøren vil være helt sentralt for å oppnå stor deltakelse og jeg ønsker gastronet lykke til i dette arbeidet! 4 Som i 2014 blir det abstract-presentasjoner torsdag og fredag, etterfulgt av prisutdeling ved middagen fredag kveld. Temamøtet arrangeres i år av NGFs interessegruppe for inflammatorisk tarmsykdom. På møtet vil det settes fokus på strategier for seponering av anti-TNF-behandling. I påvente av resultater fra den pågående SWITCH-studien presenteres det kliniske erfaringene med bruk av et biotilsvarende legemiddel (Remsima). Lørdagens møte vil forhåpentligvis både gi norske gastroenterologer ny kunnskap og anspore til tempererte diskusjoner. Det rapporteres pr i dag om snødybde 55 cm i terrenget ved Sjusjøen og alt skulle ligge til rette for en tradisjonsrik skitur på fjellet. Vel møtt! Reidar Fossmark Leder NGF Program fredag 6. februar 6 Muntlige presentasjoner 13.30–15.15: ØVD + endoskopi 15.45–17.00: Tynntarm Generalforsamling 7 17.15–19.00 Program lørdag 7. februar 8 Lørdagssymposium ved IBD gruppen - Presentasjon av abstrakter - Seponering av biologisk behandling/duobehandling. - Kasuistikker fra hele landet med paneldebatt. Abstrakter IBD Lever/galle/pancreas + endoskopi ØVD + endoskopi Tynntarm IBD symposium NGF - Det 42. årsmøtet 9 9 13 20 27 32 3 Program torsdag 5. februar KL. 14.00–14.30: GASTRONET 1. Helge Waldum. «Synspunkter mot deltakelse i Gastronet» (5 min) 2. Geir Hoff. «Synspunkter for deltakelse i Gastronet» (5 min) 3. Diskusjon (5 min) 4. Tom Glomsaker. «Innføring av nye ERCP-skjema i Gastronet» (5 min) 5. Thomas de Lange. «Hvorfor er det forskjellige ventetider til koloskopi ved de forskjellige HF-ene?» (5 min) KL. 14.30–18.15: MUNTLIGE PRESENTASJONER AV ABSTRAKTS 14.30–15.45: IBD Møteledere: Gert Hyppertz-Hauss og Vendel Kristensen 5 min presentasjon, 2 min spørsmål Clinical relevance of faecal calprotectin variability in inflammatory bowel disease Kristensen V1,2, Malmstrøm GH1, Skar V1, Moum B2,3 1 Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Postboks 4970 Nydalen, 0440 Oslo 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 3 Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Interleukin 33 – et alarmin ved ulcerøs kolitt Trond E. Detlie1, Petr Ricanek1, Meryl S. Lillenes2, Mari Støen2, Stephan Brackmann3, Bettina K. Andreassen4, Jørgen Jahnsen1 and Tone Tønjum2,5 1 Avdeling for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus, 2Mikrobiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet, 3Lovisenberg Diakonale sykehus, 4Avdeling for klinisk molekylærbiologi, UiO, 5Mikrobiologisk avdeling, UiO Ekspedisjon i grenseland: RNA-sekvensering av lasermikrodissekert epitel fra IBD-pasienter Granlund, AvB1,2,3, Thorsvik, S1,2,3, Østvik, AE1,2,3, Beisvåg, V1, Flatberg, A1, Bakke, I1,3, Sandvik, AK1,2,3 1: Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin, Trondheim, Norge 2: Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning, Trondheim, Norge 3: St. Olav Hospital, Avdeling for Fordøyelses- og Leversykdommer, Trondheim, Norge Karakterisering av en ex-vivo vevsmodell for studier av IBD-biopsier Jacobsen M1,3,4, Dawson A 2, Indrelid S3 Medisinsk avdeling, Sykehuset Østfold1. 1603 Fredrikstad. University of Hull2, Hardy Building Cottingham Road, HULL, HU6 7RX, UK, Norges miljø og biovitenskapelige universitet3, Postboks 5003 NMBU. 1432 Ås, Universitetet i Oslo4, , Institutt for klinisk medisin, Avdeling for gastro og barnekirurgi, Kirkeveien 166, Ullevål sykehus, 0450 Oslo Ung kvinne med immunopati (cyklisk neutropeni) og Morbus Crohn-lignende colitt – en diagnostisk og behandlingsmessig utfordring Ossum AM, Lerang F, Sandvei P og Ghanima W. Gastromedisinsk og Hematologisk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad. 4 Effekten av FODMAP-redusert kost på irritabel tarm-symptomer hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjon van Megen F, Kahrs GE, Hausken T, Hatlebakk JG Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Sammenligning av ”utility” instrumenter SF-6D og EQ-5D i en europeisk kohorte med inflammatoriske tarmsykdommer 10 år etter diagnosesetting. Huppertz-Hauss G¹, Høivik ML², Moum B², Hoff G¹, Bernklev T¹ ¹Sykehuset Telemark, Ulefossveien, 3710 Skien ²Oslo Universitetssykehus Ullevål, Pb 4953 Nydalen, 0424 Oslo Normalization of mucosal tumor necrosis factor and interferon gamma gene expression as criteria for discontinuation of infliximab in ulcerative colitis Florholmen J, Trine Olsen, Renathe Rismo, Ingrid Christiansen, Rasmus Goll. Research group of Gastroenterology and Nutrition, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, 9037 Tromsø, Norway 15.45–16.15: Pause 16.15–18.30: LEVER/GALLE/PANCREAS + ENDOSKOPI (Pause 17.40–18.00) Møteledere: Trond Engjom og Roald Havre 5 min presentasjon, 2 min spørsmål Samvariasjoner mellom pankreas-genotype og multimodal ultralyddiagnostikk ved cystisk fibrose. Engjom T1,2, B3,4, Nylund K1, Erchinger F5,2, Tjora E6,4, Jirik R7, Gilja OH 1,8, Dimcevski G1,2 1 Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 2 Universitetet i Bergen, Klinisk institutt 1, 3 Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 4 Universitetet i Bergen, Klinisk institutt 2, 5 Medisinsk avdeling, Voss Sjukehus, 6 Barneavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 7 International Clinical Research Center - Center of Biomedical Engineering, St. Anne’s University Hospital Brno, Czech Republic, 8Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi Automatisering av enzymmålinger i duodenalsaft ved kort endoskopisk sekretintest Erchinger F1,2, Gudbrandsen OA 2, Engjom T2,7, Tjora E4,5, Hoem D6, Hausken T2,7, Gilja OH2,8, Dimcevski G2,7 Ved sammenligning av to metoder er korrelasjonskoeffisient ikke nok. Bruk også Bland-Altman-plot Erchinger F1,2, Gudbrandsen OA 2, Engjom T2,6, Tjora E4,5, Gilja OH2,6,7, Dimcevski G2,6 1 Voss sjukehus, Medisinsk eining, Sjukehusvegen 16, 5700 Voss 2 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 4 Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen 5 Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen 6 Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 7 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus NGF - Det 42. årsmøtet Samanlikning av 2D- og 3D-ultralydteknikk for estimering av galleblærevolum Søvig K.K.1, Kotopoulis S.2,3, Nylund K.1,2, Gilja O.H.1,2,4, Dimcevski G.1,2,4 1 Avdeling for Klinisk Medisin, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen, Norge. 2Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd i Gastroenterologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen, Norge. 3 Avdeling for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen, Norge. 4 Gastroenterologisk Seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen, Norge. Ikke-invasiv vurdering av portal hypertensjon hos pasienter med kronisk leversykdom Eriksen R. Medisinsk avdeling, Helse Møre og Romsdal HF, 6026 Ålesund Bruk av nye direktevirkende antivirale medikamenter som ledd i individualisert behandling ved kronisk hepatitt C infeksjon. En preliminær rapport. Kileng H1,2, Gutteberg T3, Paulssen E 1,2, Florholmen J1,2 1 Forskningsgruppen Gastroenterologi og Ernæring, UiT Norges arktiske universitet; 2Seksjon for Gastroenterologi, Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset NordNorge; 3Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset i Nord-Norge NKT-cellers rolle i en musemodell (NOD.c3c4) som spontant utvikler gallegangsbetennelse Schrumpf, E.1,2,3, Jiang, X.1,2, Zeissig, S.4, Pollheimer, M.J.5,6, Anmarkrud, J.A.1, Tan, C.1, Exley, M.A.7,8, Karlsen, T.H.1,2,3, Blumberg, R.S.8, Melum, E.1,2 1 Norsk senter for PSC, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo, 2 K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, 3 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, 4 Department of Internal Medicine, University Hospital Schleswig-Holstein, Kiel, Germany, 5 Institute of Pathology, Medical University of Graz, Graz, Austria, 6 Research Unit for Experimental and Molecular Hepatology, Division of Gastroenterology and Hepatology, Department of Internal Medicine, Graz, Austria, 7 Manchester Collaborative Centre for Inflammation Research (MCCIR) Faculty of Medical & Human Sciences, University of Manchester, Manchester, UK, 8 Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women’s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA Etablering av en ny kirurgisk dyremodell for cholangitt Berntsen, N.L.1,2,3, Fosby, B.1,4, Tan, C.1, Schrumpf, E.1,2,3, Foss, A.3,4, Line, PD.4, Karlsen, T.H.1,2,3,5, Blumberg, R.S.6, Melum, E.1,2 Endringer i tarmflora i en musemodell med spontan kolangitt Kummen M1,2,3,4, Schrumpf E1,2,3,4, Holm K1,2,3,4, Karlsen TH1,2,3,4,5, Hov JR1,2,3,4,5, Blumberg RS6, Melum E1,2,4,5. 1 Norske senter for PSC, 2 Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; NGF - Det 42. årsmøtet Institutt for klinisk medisin; K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo; 5 Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; 6 Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women’s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA. 3 4 Tarmfloraen hos pasienter med primær skleroserende kolangitt er forskjellig fra friske og pasienter med ulcerøs kolitt uten gallegangssykdom. Kummen M1,2,3,4, Holm K1,2,3,4, Anmarkrud JA1,2, Vesterhus M1,5, Høivik ML6, Trøseid M2,4,7, Schrumpf E1,3, Moum B2,6, Aukrust P2,3,4, Karlsen TH1,2,3,4,8, Hov JR1,2,3,4,8. 1 Norske senter for PSC, 2 Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; 3 Institutt for klinisk medisin; 4 K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo, Oslo; 5 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Universitetet i Bergen, Bergen; 6 Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål; 7 Seksjon for klinisk immunologi og infeksjon; 8 Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo. 17.40–18.00: Pause EUS-FNA av solide svulster fra øvre del av fordøyelseskanalen – evaluering av diagnostisk treffsikkerhet ved Ullevål i perioden 2010-2014. Løvdahl S.1, Lømo J.2 og Hauge T.1,3 1 Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, Pb 1078 Blinderen, 0316 Oslo 2 Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 4950 Nydalen 3 Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 4950 Nydalen EUS-veiledet drenasje av pankreas pseudocyster med selvekspanderende dekket metallstent – 3 kasuistikker. Roald Flesland Havre1, Khanh Do-Cong Pham1,2, Lars Birger Nesje1,2 1. Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Lies Vei 65, 5021 Bergen 2. Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen HSØ-endoskopiskolen: Kan Storbritanias JETS-modell for endoskopiopplæring ha en plass i Norge? de Lange T1, Larssen L 2, Paulsen V3, Seip B4, Owen T5, Darre-Næss O6, Garborg K3, Aabakken L3 KL. 18.30–19:00 : Johannes Myrens minneforelesning Vintermøtene i Norsk Gastroenterologisk forening; en inspirasjonskilde gjennom 42 år ved Arne Skarstein KL. 20.00: Middag 5 Program fredag 6. februar KL. 09.00: SKIBUSS KL. 13.30–17.00: MUNTLIG PRESENTASJON AV ABSTRAKTS 13.30–15.15: ØVD + ENDOSKOPI Møteledere: Frode Lerang og Erik Skogestad 5 min presentasjon, 2 min spørsmål ‘Neurasthenia gastrica’ revisited: Magen si rolle i norsk nevrasteni 1880-1930 Lillestøl K Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Pb 1130 Blindern, 0318 Oslo Risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte gastroøsofageale reflukssymptomer Hallan, A.1; Bomme, M.1; Hveem, K.2; Møller-Hansen, J.1; Ness-Jensen, E.2 1 Klinisk institutt, Odense Universitetshospital, Medicinsk Gastroenterologi, Afdeling S, Sdr. Boulevard 29, 5000 Odense C, Danmark 2 HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Forskningsvegen 2, 7600 Levanger, Norge Effekt av FODMAP-redusert kost ved gastroøsofageal reflukssykdom Kristianslund C, Kahrs G, Hausken T, Hatlebakk JG Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Plasma serotonin in the diagnosis of mid-gut carcinoids Zeinali F, Fossmark R, Hauso Ø, Waldum HL. Department of Cancer Research and Molecular Medicine, University of Science and Technology, Trondheim, Norway Den osteoporotiske fenotypen til H+/K+ATPase betasubunit KO mus bedres av en gastrinreseptorantagonist, men ikke av en histamin-1-reseptorantagonist Aasarød K1,3 Ramezanzadehkoldeh M4 Shabestari M5,6 Mosti MP3 Stunes AK3 Reseland JE5,6 Beisvåg V3 Sandvik AK1,3 Eriksen EF7 Skallerud B4 Syversen U2,3 Fossmark R1,3 1 Avd. for fordøyelses- og leversykdommer St. Olavs Hospital, pb. 3250 Sluppen,7006 Trh. 2 Avd. for endokrinologi, St. Olavs hospital 3 Institutt for Kreftforskning og Molekylærmed. 4 Institutt for Konstruksjonsteknikk, NTNU 5 Institutt for Biomaterialer, 6 Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt for klinisk medisin, UiO Hp-EuReg – en pan-europeisk registerstudie av Helicobacter pylori-behandling - preliminære data Lerang, F (1); Berset, I (2); Dvergsnes, K (3); Brackmann, S (4); Goll, R (5); Torp, R (6); McNicholl, A (7) (1) Sykehuset Østfold, Fredrikstad; (2) Ålesund Sjukehus; (3) Sørlandssykehuset, Kristiansand; 6 (4) Lovisenberg Diakonale Sykehus; (5) Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø; (6) Innlandet Sykehus, Hamar; (7) Hospital Princesa, Madrid Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt for klinisk medisin, UiO Benigne strikturer i øsofagus – behandling med bionedbrytbare (BD) stenter Elstad M1, Larssen L 2, Hofstad B2, Hauge T1,2 Det medisinske fakultet UiO1 og Gastromedisinsk avdeling, OUS2 Øsofagus BD-stent kan plasseres i duodenum ved hjelp av overtube. En kasuistikk Skogestad EP, Engebretsen B, Søberg T, Moger T, Valset T, Prestegård U Med. avd og kir.avd, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 2629 Lillehammer Peroral Endoskopisk Myotomi (poem) i behandling av akalasi Pham KDC1, Kunda R3, Viste A 2, Hatlebakk JG1 1 Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. 2 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3 Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling L, Aarhus Universitetshospital Psychological effects of colorectal cancer screening invitations: a randomized trial Benedicte Kirkøen1, Paula Berstad1,2, Chloé Beate Steen1, Edoardo Botteri, Thomas de Lange1, Geir Hoff1,2, Tomm Bernklev2 1 Cancer Registry of Norway, Oslo, Norway, 2 Telemark Hospital, Skien, Norway Lifestyle as a predictor of colorectal adenomas in the bowel cancer-screening in Norway – a pilot project Markus Dines Knudsen1,2, Geir Hoff1,2,Thomas de Lange1 and Paula Berstad1,2. 1 Cancer Registry Norway, 2 Telemark Hospital Bowel Cancer Screening In Norway (Bcsn) – A Randomized Pilot Study Comparing Flexible Sigmoidoscopy (Fs) To Fecal Immunochemical Test (Fit) Schult A1, Ranheim K 2, Botteri E3, Steen C3, Børmer O4, Hoff G3,5, de Lange T3,6 1. Department of Internal Medicine, Vestreviken Hospital Trust, 2. Department of Internal Medicine, Østfold Hospital Trust, 3. Cancer Registry of Norway, 4. Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo, 5. Department of research Telemark Hospital Trust, 6. Department of Education Oslo University Hospital Selvestimering av koloskopikvalitet blant nye skopører i kvalitetssikringsprogrammet Gastronet Moritz V, Hoff G Sykehuset Telemark Skien 15.45–17.00 : TYNNTARM Møteledere: Vikas Sarna og Gunnar Qvigstad 5 min presentasjon, 2 min spørsmål Fecal calprotectin in patients with suspected small bowel disease – a selection tool for small bowel capsule endoscopy? Qvigstad G, Olsen P.A.S, Fossmark R Avd. for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim Intestinal permeabilitet hos friske personer etter inntak av NSAIDs: en pilotstudie Hanitz LT1, Vara EJ1, Hausken T1,3,4, Gudbrandsen O1, Aksnes L 2, Walther B5, Lied GA1,3,4 Tidlige erfaringer ved bruk av SmartPill i diagnostikk av diabetisk gastroparese og enteropati Sangnes DA (1), Søfteland E (2), Hausken T (1,3), Gilja OH (1,3,4), Hatlebakk JG (1,3,5), Georg Dimcevski (1,3) 1 Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for gastroenterologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen 2 Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for endokrinologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, 5020 Bergen 4 Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd i Gastroenterologi, Haukeland Universitetssjukehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen 5 Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle magetarmsykdommer, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik, K.E.A. Lundin. Cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom: kan vi stole på anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG? Steinsbø Ø1, Steinbakk L 2, Slettvoll Steen L 2, Bosnes V2, Sollid LM1, Taraldsrud E2, Lundin KEA1,3. 1 Senter for immunregulering og avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet. 2 Seksjon for medisinsk immunologi, Oslo universitetssykehus-Ullevål. 3 Seksjon for gastromedisin, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Pb 4956 Nydalen, 0424 OSLO. Ny cøliakitest for anti-gliadinantistoff: basert på inhibisjon av sykdomsspesifikke monoklonale antistoffer Steinsbø Ø1, Lundin KEA1,2, Sollid LM1. 1 Senter for immunregulering og avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. 2 Seksjon for Gastromedisin, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Postboks 4956 Nydalen, 0424 OSLO. Ny blodprøvebasert cøliakitest som er uavhengig av inntak av glutenholdig kost Sarna VK1, Christophersen A1, Qiao SW1, Lundin KEA1,2, Sollid LM1 1. Senter for immunregulering og Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS-Rikshospialet og Universitet i Oslo, 0372 Oslo. 2. Gastro undersøkelse, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUS-Rikshospitalet, 0372 Oslo. Liberal biopsipraksis på Sørlandet – finner vi cøliakerne? Hære P, Høie O, Holck-Steen J, Dahslett T, Hasund A, Noraberg G, Lindenburger W. Medisinsk avdeling, gastromedisinsk seksjon, Sørlandet Sykehus HF, Arendal Olmesartan-utløst cøliaki-liknende enteropati Koch J1,3, Seierstad H2, Lundin KEA3,4 1 Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. 2 Indremedisin Hamar, Sykehuset Innlandet. 3 Gastro undersøkelse, Seksjon for gastromedisin, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og 4 Senter for immunregulering, Universitetet i Oslo 17.00–17.15: Pause KL. 17.15–19.00: GENERALFORSAMLING Dagsorden 1. Valg av referent og dirigent 2. Konstituering, godkjenning av innkalling 3. Styrets årsrapport for 2014 4. Legeforeningens høringer i 2014 5. Regnskap, budsjett, revisjon 6. Rapport fra spesialitetskomiteen 7. Forslag til endringer i regler for interessegruppene 8. Rapport fra interessegruppene (vil ikke legges frem muntlig i år) a. Leversykdommer b. Inflammatoriske tarmsykdommer c. Pancreassykdommer d. GI ultrasonografi e. Funksjonelle magetarmlidelser 9. Rapport om Scandinavian Journal of Gastroenterology 10. NGFs forskningsfond årsberetning, stipendtildelinger 11. Endringer i statuttene for NGFs forskningsfond 12. Valg av leder og styremedlemmer 13. Valg av nye medlemmer i interessegruppene Vennlig hilsen Reidar Fossmark, Leder NGF KL. 20.00: FESTMIDDAG MED PRISUTDELINGER 15.15–15.45: Pause NGF - Det 42. årsmøtet NGF - Det 42. årsmøtet 7 Program lørdag 7. februar Abstrakter IBD KL. 09.00–12.00: LØRDAGSSYMPOSIUM VED IBD GRUPPEN Clinical relevance of faecal calprotectin variability in inflammatory bowel disease Kristensen V1,2 09.00–09.50: PRESENTASJON AV ABSTRAKTER Malmstrøm GH1 Skar V1 Møteleder: Tom Christian Martinsen Moum B2,3 6 min. innlegg og 4 min. diskusjon. 1 Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Postboks 4970 Nydalen, 0440 Oslo Erfaringer med biotilsvarende infliksimab ved Drammen Sykehus i 2014 Corwin C, Fossdal G, Halvorsen FA, Tønnessen T, Løitegård T, Dudley S, Teigen M, Wendelborg T, Lexberg Å*, Husebye E. Gastromedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling/* Revmatologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF, 3004 Drammen Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo 3 Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Background Faecal (f-) calprotectin is a biomarker of intestinal inflammation. Former studies have described intra-individual day to day variability of this biomarker in patients with inflammatory bowel disease (IBD) (1, 2). The variability is however of uncertain clinical relevance. With this project we aimed to investigate if day to day variability was clinically relevant, and if this variability differed from diurnal variability. Crohns sykdom behandlet med Remsima Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus Methods 51 patients with IBD submitted three faecal samples taken successively morning – evening – morning on two consecutive days. The faecal samples were analysed for f-calprotectin (ELISA, Bühlmann Laboratories AG, Switzerland) in duplicates. Coefficient of variation (CV) was calculated for all three f-calprotectin values for each patient, representing intra-individual variability. CV was also calculated for the duplicated f-calprotectin levels, Ulcerøs kolitt behandlet med Remsima Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus NOKBIL og IBDNor – Norsk kvalitetsregister for biologiske legemidler og Norsk IBD-register Ingrid Prytz Berset, Ålesund Neoplasia in extensive and longstanding ulcerative colitis Klepp P1, Tollisen A1, Lyckander LG2, Andersen SN2, Røseth A1, Vatn MH3,4, Moum B4, Brackmann S1. 1 Medisinsk avd., Lovisenberg Sykehus, 0440 Oslo, 2 Pat.avd.Akerhus Universitetssykehus, 3 UiO, ICM, Campus Ahus, 1774 Nordbyhagen, 4 Gastromed. avd, OUS, 0586 Oslo Interleukin 33 – et alarmin ved ulcerøs kolitt Gundersen MD . Goll R . Haraldsen G . Florholmen JR . 1 Langtidseffekt av tumornekrosefaktorhemmer ved inflammatorisk tarmsykdom – et 14-årsmateriale fra Sykehuset Østfold Lerang, F; Günther, E; Henriksen, M; Jelsness-Jørgensen, LP; Sandvei, P; Owen, T; Christensen, E; Søberg, T; Paulsen, R Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad 1 2 1 1 Gastromedisinsk avd. Universitetssykehuset i Nord Norge, Tromsø. 2 Patologisk avd. Rikshospitalet, Universitetet i Oslo. Bakgrunn Interleukin 33 (IL-33) har en ukjent rolle i inflammatorisk tarmsykdom. Det er påvist forhøyet genekspresjon av IL-33 i tarmslimhinnen til pasienter med inflammtorisk tarmsykdom, spesielt for ulcerøs kolitt. Celler som uttrykker IL-33 er funnet å samle seg rundt ulcera i tarmslimhinnen i ulcerøs kolitt men fraværende i fissurer til pasienter med Morbus Crohn. 10.00–10.50: SEPONERING AV BIOLOGISK BEHANDLING/DUOBEHANDLING. Møteleder: Rasmus Goll Mål Belyse rollen til alarminet IL-33 ved ulike inflammatoriske faser av ulcerøs kolitt. 3 innlegg fra ulike sykehus a 10 min. Innlegg fra Tromsø (Jon Florholmen), Aker + en til (Stavanger?) Metode Man inkluderte pasienter med moderat til alvorlig ulcerøs kolitt behandlet med infliximab til endoskopisk remisjon (Mayo subscore 0-1). Mukosale biopser ble tatt før oppstart med infliximab fra område med størst inflammasjon og fra samme område ved endoskopisk remisjon. Kontroll gruppe var 25 personer med normal koloskopi ved screening. 11.00–12.00: KASUISTIKKER FRA HELE LANDET MED PANELDEBATT. Møteleder Rasmus Goll Panel: Helge Waldum, Bjørn Moum, Astrid Rydning, Ingrid Prytz Berset 8 2 NGF - Det 42. årsmøtet NGF - Det 42. årsmøtet representing variability within the assay. Wilcoxon signed ranks test was used to compare the different values of calprotectin. For case reliability measure, kappa statistics were applied. Results The mean CV of the duplicated f-calprotectin analyses was 3.4% (95% confidence interval 2.5%-4.3%). In contrast, there was a large intra-individual variation in the three f-calprotectin samples, with a mean CV of 39% (95% confidence interval 31%-48%). There were no significant diurnal variation (p=0.97) or day to day variation (p=0.07). The kappa statistic for the two morning samples` reliability of detecting mucosal inflammation as defined by a f-calprotectin level > 250 µg/g, was substantial at 0.73. The kappa statistic for the reliability of the two samples from the same day (morning – evening) was also substantial at 0.77. Conclusion Although considerable intra-individual variation in f-calprotectin values within IBD patients, this variation seem to be of low clinical relevance. The reliability of morning samples is equal to the reliability of evening samples. References: 1. Moum B, Jahnsen J, Bernklev T. Fecal calprotectin variability in Crohn's disease. Inflamm Bowel Dis. 2010;16(7):1091-2. 2. Lasson A, Stotzer PO, Ohman L, Isaksson S, Sapnara M, Strid H. The intra-individual variability of faecal calprotectin: A prospective study in patients with active ulcerative colitis. Journal of Crohn's & colitis. 2014(0). Genekspresjon av IL-33 og tumor nekrose faktor (TNF)-alfa ble bestemt ved RT-PCR. Immunhistokjemisk analyser ble utført med monoklonal antistoff for IL-33 (Nessy-1). Resultater Femti syv pasienter med ulcerøs kolitt ble analysert for IL33 genekspresjon før og etter infliximab behandling. IL-33 var økt hos aktive ulcerøs kolitt pasienter sammenlignet med kontroll gruppen (p<0.05). Genekspresjonen av IL-33 i mukosa ble ikke endret i total materialet, men var signifikant redusert i undergruppen av pasienter med normalisering av TNF-alfa (17/57). Immunhistokjemisk farging ble utført hos 10 pasienter før og etter behandling. IL-33 positive celler ble funnet i epitelkjerner lokalisert i krypter, samt endotelkjerner og enkelte celler i laminapropria. Ved endoskopisk remisjon var epitelceller negative for IL-33. Konklusjon Alarminet IL-33 er økt i mukosa ved aktive ulcerøs kolitt og signifikant redusert først når mukosalt TNF-alfa er normalisert etter behandling med infliximab. IL-33 kan påvises i mukosal basalekrypter ved akutt inflammasjon, men forsvinner når slimhinnen tilheles etter behandling. Funnene indikerer at IL-33 fungerer som et alarmin mot luminale faktorer ved ulcerøs kolitt. 9 Abstrakter Abstrakter Homozygote MutYHHis324Gln exhibits a strikingly high incidence in UC patients Trond E. Detlie1, Petr Ricanek1, Meryl S. Lillenes2, Mari Støen2, Stephan Brackmann , 3 Bettina K. Andreassen4, Jørgen Jahnsen1 and Tone Tønjum2,5 Avdeling for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus, 1 2 Mikrobiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet, 3Lovisenberg Diakonale syke- hus, Avdeling for klinisk molekylærbiologi, UiO, Mikrobiologisk avdeling, UiO 4 5 Background The incidence of inflammatory bowel disease (IBD), is particularly high in Norway. To test the hypothesis that single nucleotide polymorphisms (SNPs) in DNA repair genes influence the predisposition for IBD, the association between SNPs in selected exons in DNA base excision repair (BER) genes and IBD profile was examined. Material and methods 452 IBD patients (171 with Crohn’s disease (CD) and 271 with ulcerative colitis (UC)) and 715 healthy subjects. SNPs examined included PolBPro242Arg, hOGG1Ser326Cys, MutYHHis324Gln, MutYHMet22Val, APE1Gln51His, APE1Glu148Asp, Ekspedisjon i grenseland; RNA sekvensering av laser mikrodissekert epitel fra IBD pasienter Granlund, AvB1,2,3, Thorsvik, S1,2,3, Østvik, AE1,2,3, Beisvåg, V1, Flatberg, A1, Bakke, I1,3, Sandvik, AK1,2,3 1: Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin, Trondheim, Norge 2: Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning, Trondheim, Norge 3: St. Olav Hospital, Avdeling for Fordøyelses- og Leversykdommer, Trondheim, Norge Bakgrunn Studier av genekspresjon i IBD kolonbiopsier har vært et viktig bidrag i de siste årenes utvikling innen vår forståelse av IBD patofysiologi. Imidlertid har en viktig begrensning ved disse studiene vært at de kun er blitt utført på fulltykkelse biopsier. Dette har medført at det genuttrykket man observerer ser ut til å være dominert av bidrag fra infiltrerende immunceller i lamina propria. Vi har her ønsket å unngå dette ved å isolere det epiteliale enkeltcellelaget før ekspresjonsanalyse. RNA genekspresjonssekvensering ble utført på epitellag isolert med laser mikrodisseksjon fra ulcerøs kolitt (UC) og frisk kontroll (N) kolon biopsier. Ved å isolere genekspresjonen til det epiteliale laget ønsker man å identifisere epiteliale prosesser som er viktige for IBD patofysiologi. Dette kan bidra til bedre forståelse av mekanismer som er viktige for tapet av epitelial integritet og homeostase som man ser ved IBD. Metoder Tykktamsbiopsier fra seks pasienter (UC) og seks friske individer (N) ble samlet som tidligere beskrevet[1]. MMI CellCut Plus laser mikrodisseksjonsmikroskop ble brukt til å isolere epitel med et samlet areal tilsvarende ca. 10 000 celler fra hver prøve. RNA ble isolert, og genekspresjon ble analysert ved sekvensering med Illumina TruSeq RNA Access kit. Etter sekvensering ble det gjennomført analyser for å identifisere genuttrykksnivåer i de ulike prøvene basert på 10 XRCC1Lys298Asn, XRCC1Arg7Leu, NEIL1Asp252Asn, and NEIL2Arg257Leu. Results Homozygote MutYHHis324Gln exhibited a strikingly high incidence in UC patients (p=0.0125). XRCC1Arg7Leu and PolBPro242Arg were characterized by very low SNP frequencies (<0.1% and 3% heterozygote SNP). hOGG1Ser326Cys (heterozygote 41.0%/homozygote 6.0%), MutYHHis324Gln (heterozygote 37.0%/homozygote 6.0%) and APE1Glu148Asp (heterozygote 51.0%/homozygote 23.0%) were characterized by higher SNP frequencies. MutYHMet22Val, APE1Gln51His and NEIL2Arg257Leu (heterozygote 11.5,7.6 and 5.3%, respectively) were characterized by intermediate SNP frequencies. Conclusions The results support the notion that polymorphisms in BER genes are associated with IBD as compared to healthy controls, with a marked predominance of MutYH in UC. Based on the high incidence of IBD in Norway, this pilot study represents an important determination of the genetic background and predisposition for disease in IBD patients as compared to healthy controls. sekvensresultat, og differensielt genuttrykk ble funnet ved å sammenligne resultater fra UC mot N med limma-Voom i edgeR Bioconductor-pakken. Et gen ble ansett å vise differensielt uttrykk (DE) mellom pasientgruppene UC og N hvis det i denne testen hadde en korrigert p verdi under 0,05. Resultater Analysen resulterte i over 4000 DE gener mellom UC og N epitel. Genlisten korresponderer godt med tidligere publiserte analyser av genekspresjon fra fulltykkelse IBD tykktarmsbiopsier[1]. Gener som tidligere er blitt identifisert som høyt uttrykt i UC epitel er også her funnet å være DE i de laser mikrodissekerte prøvene[2]. Anrikning av epitelvev ser ut til å ha vært vellykket. F.eks. blir IL8, et kjemokin produsert av infiltrerende makrofager funnet i lamina propria ved IBD, i fulltykkelse biopsier funnet å være det 3. høyest DE genet med en p verdi <0,001 i kontrasten UC vs. N. Ved analyse av kun epitel ble IL8 imidlertid funnet som det genet med 283. høyest DE, og med en p verdi på 0,08. Konklusjon Kolonepitelet har en avgjørende rolle for opprettholdelse av homeostasen. En ledende hypotese angående IBD initiering er at disse sykdommene kommer som en følge av nedsatt epitelial integritet med tap av homeostase og kronisk inflammasjon som resultat. Vi viser her at det er mulig å isolere epitellaget fra kolon biopsier, og at genuttrykket i de isolerte cellene kan analyseres og gi opphav til biologisk tolkbare resultater. Etablering av en slik metode åpner for bredt anlagte studier av epitelets rolle i IBD patogenese. 1 Granlund A van B, Flatberg A, Østvik AE, et al. Whole genome gene expression meta-analysis of inflammatory bowel disease colon mucosa demonstrates lack of major differences between Crohn’s disease and ulcerative colitis. PLoS One 2013;8:e56818. doi:10.1371/journal. pone.0056818 2 Granlund AVB, Flatberg A, Kleveland PM, et al. Activation of REG family proteins in colitis. Scand. J. Gastroenterol. 2011;46:1316–23. doi:10.3109/ 00365521.2011.605463 NGF - Det 42. årsmøtet Karakterisering av en ex-vivo vevsmodell for studier av IBD biopsier Jacobsen M1,3,4, Dawson A2, Indrelid S3 Medisinsk avdeling, Sykehuset Østfold1. 1603 Fredrikstad. University of Hull2, Hardy Building Cottingham Road, HULL, HU6 7RX, UK, Norges miljø og biovitenskapelige universitet3, Postboks 5003 NMBU.1432 Ås, Universitetet i Oslo4, Institutt for klinisk medisin, Avdeling for gastro og barnekirurgi, Kirkeveien 166, Ullevål sykehus, 0450 Oslo Inflammatorisk tarm har en kompleks etiologi. Gode modeller kan bidra til forståelse av patofysiologi og kartlegging av sykdomsmekanismer. Mange dyremodeller eksisterer og har til felles at de ikke nødvendigvis representerer den humane sykdommen eller responsene i vevet som sees hos mennesker. Rene cellulære modeller vil ikke kunne gi informasjon om interaksjoner mellom ulike cellelag slik de finnes i intestinal mukosa. Eksisterende modeller for vevsdyrkning har begrenset observasjonstid (Ussing kammer, Resigno modell, Rotary Cell Culture System) Størrelsen på biopsien er ofte omvendt proposjonal med levetid på grunn av perfusjonsproblemer. I modeller uten sirkulasjon av ernæringsbuffer vil opphopning av metabolitter bli et problem for vevsoverlevelse. Vi har derfor utviklet en modell basert på mikrofluid fysikk (laminære strømmer). Metode Biopsier ble tatt fra colonreseksjonspreparater (UK etisk godkjenning 13/YH/0173) og plassert i en PDMS brønn laget med samme biopsinål som stanset ut biopsien. Vaselin ble brukt for å tette mellom epitel og PDMS. Perforert kunststoffnetting holdt biospien på plass i brønnen. Glassplater med utfrest perfusjonskanaler (1x0.5)cmx200μM ble lagt på Ung kvinne med immunopati (cyklisk neutropeni) og Morbus Crohn lignende colitt – en diagnostisk og behandlingsmessig utfordring Ossum AM, Lerang F, Sandvei P og Ghanima W. Gastromedisinsk og Hematologisk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Ved sykehuset Østfold har vi gjort en omfattende registrering av alle IBD pasienter som har fått TNF hemmer. Vi vil presentere en pasient som ikke hadde effekt av induksjonsterapi med verken infliximab eller adalimumab. Ung kvinne som fra tidligere var frisk, debuterte september 2005 med pilonidalcyste med abscess, med utallige revisjoner og antibiotikakurer. Desember 2006 ble det tilfeldig oppdaget neutropeni. Etter hematologisk utredning, ble det startet opp med filgrastim, granulocyttstimulerende, på grunn av manglende tilheling av cysten. Forløpet tydet på cyklisk neutropeni. Etter tilheling av cysten i april 2007, ble filgrastim foreløpig avsluttet. Pasienten utviklet sommeren 2007 diarè, og i oktober ble det under innleggelse utført koloskopi med makroskopiske og histologiske funn som gav mistanke om Morbus Crohn. Det ble startet prednisolonbehandling med god effekt. Infliximab ble forsøkt uten respons. Hematologisk seksjon RH antydet at hennes tarmaffeksjon kunne være sekundær til neutropeni, og anbefalte filgrastim som monoterapi. Dette hadde ikke effekt på tarmsymptomene. Det ble gjort et forsøk med adalimumab, også uten effekt. Pasienten fortsatte med stadige prednisolonkurer, og sommer 2009 ble hun henvist Aker SH for alternativ biologisk behandling. Mars 2010 ble hun inkludert i Milleniumstudien. Initialt fikk hun NGF - Det 42. årsmøtet begge sider og festet til hverandre med tosidig tape. Sprøytepumper sørger for kontinuerlig perfusjon av næringsvæske (DMEM med 10% Føtalt kalveserum, pencillin/streptomycin, 4-(2-hydroxyethyl)-1-piperazineethanesulfonic acid (HEPES), Minimum Essential Medium (MEM)) og effluentene samlet i nunc-rør. Hver perfusjonskanal ble koblet til hver sin sprøytepumpe. Biopsien har dermed separat næring til henholdsvis epiteloverflaten og den basolaterale delen. Perfusjonssystemet er plassert i en plastinkubator ved 37°C. Forsøkene ble avsluttet efter fem dager. Effluent ble frosset hver annen time. Analyse av LDH (WST assay kit, Roche Diagnostics) og måling av SA-100 ble utført i effluent-væsken. Ki-67 ble påvist med immunhistokjemi. Resultater Forsøk ble gjort med farget væske (Phenol) for å vise at væskestrømmene var separate. FITC-dextran viste at det ikke var noen lekkasje av væske annet enn det som passerer gjennom vevet. Histologi viste bevarte vevskarakteristika efter fem dager. Den cellulære infiltrasjonen var også beholdt som tegn på pågående inflammasjon. SA-100 var forhøyet i IBD-biopsiene relatert til målinger i friskt vev. Da lyseringsbuffer ble tilsatt steg LDH signifikant som tegn på tilstedeværelse av levende celler før lysering. I tillegg viste Ki-67 aktivitet i kryptene på dag fem at det fortsatt var proliferasjon av epitelceller. Konklusjon Modellen tillater humane biopsier fem døgns overlevelse. Biopsiene beholder sine inflammasjonskarakteristika. Den epiteliale strømmen kan brukes til å illudere luminale faktorer (metabolitter, bakterier) og den basolaterale til å illudere humorale faktorer (terapeutika). placebo, men fra oktober 2010 skiftet til åpen behandling med vedolizumab (VLZ) 300 mg/4 uker. Symptomatisk ble hun bedre, men calprotectin var fortsatt positiv. Hun hadde flere infeksjoner som krevde hospitalisering. Pasienten ble langtidssykemeldt og i 2011 uføretrygdet. Etter ett år med aktiv VLZ behandling viste koloskopi moderat totalcolitt. Etter ytterligere 2 års behandling tilkom markert forverring av symptomer, anemiutvikling og stigende calprotectin. Koloskopi januar 2014 viste colitt med ulcerasjoner og distal rektumstenose. Pasienten ble henvist til kirurgisk vurdering med tanke på kolektomi, hvilket hun sterkt motsatte seg. Vedolizumab ble seponert. Etter grundig kasusevaluering og konferering med professor Tony Segal, UCL, London (etter foredrag angående IBD patogenese ECCO 2014), ble terapi endret til langvarig antibiotika (metronidazol og ciprofloxacin) kombinert med filgrastim primo april 2014. Koloskopi juli 2014 viste nærmest full slimhinnetilheling og oppheving av distal stenose, og calprotection hadde falt til 31 mg/kg. Hun fortsatte så med metronidazol 500 mg daglig med god effekt. Pasienten har den siste tid vært i full klinisk remisjon. Behovet for filgrastim injeksjoner har blitt betydelig redusert i takt med normalisering av tarmsymptomene. Primo november startet hun forsøksvis med rifaximin som alternativ til metronidazol. Cyklisk neutropeni er en sjelden immunopati. Segal et al har beskrevet ”fagocytt dysfunksjon” og relasjon til kronisk granulomatøs tarmsykdom ved flere slike tilstander. Vår pasient hadde dårlig effekt av biologiske medikamenter. En kombinasjon av antibiotika og filgrastim har så langt vært oppløftende. I sjeldne kasus som dette, er det spesielt viktig å kunne samarbeide med andre høykompetente fagsentre. 11 Abstrakter Effekten av FODMAP-redusert kost på irritabel tarm-symptomer hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjon van Megen F, Kahrs GE, Hausken T, Hatlebakk JG Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Kost med redusert innhold av FODMAP (fermentérbare oligo-, di- og monosakkarider og polyoler) er vist å bedre symptomer hos pasienter med irritabel tarm (IBS). FODMAP er små osmotisk aktive karbohydratmolekyler som i liten grad fordøyes og absorberes i tynntarmen, og omfatter bl.a. fruktose, fruktaner, galaktaner og sukkeralkoholer. Ulike FODMAP blir raskt fermentert av bakterier i colon og kan bidra til oppblåsthet, økt tarmgass, buksmerte og avføringsforstyrrelser. Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) har ofte restsymptomer, selv om inflammasjonstilstanden er velkontrollert. Vi ønsket å undersøke om FODMAP-redusert kost kan bedre symptomene hos pasienter med IBD i remisjon, men med restsymptomer forenlig med IBS. Metoder Vi inkluderte tolv pasienter med IBD (10 ulcerøs colitt og 2 Crohns sykdom, 3M/9K, 23-57år) i remisjon med CRP<5mg/L og faecal calprotectin <100mg/kg, men som oppfylte ROMA III-kriteriene for IBS. Disse ble instruert og fulgt nøye av klinisk ernæringsfysiolog for å redusere FODMAP- inntaket i en periode på 6 uker. Inntaket ble Abstrakter beregnet ved 4-dagers prospektiv kostregistrering før og de siste dagene av kostintervensjonen. IBS-symptomer og livskvalitet ble registrert vha validerte skjemaer (IBS-SSS og SF-36). Pasientene oppgav etterlevelse av og belastning ved dietten på VAS-skalaer. Fermenteringskapasitet ble målt ved H2-pusteprøve over 180 min etter inntak av 10g laktulose. Statistiske metoder: T-tester og ANOVA (p<0.05). Resultater FODMAP-inntaket ble redusert fra median 6.3g/d til 1.5g/d (p=0.0005). IBS-symptomer ble signifikant redusert fra median IBS-SSS- score på 265.0 til 67.6 (p<0.0001), og 58% av pasientene nådde dermed remisjon også av sine IBSsymptomer (definert som score <75). Symptomene avtok første 3 uker og forble stabile fra 3 til 6 uker. Vi så bedring av livskvalitet ved SF-36 med bedring i mental-related livskvalitet fra median score 43.8 til 53.3 (p=0.039). Der var også en trend mot bedring av physical-related livskvalitet fra median score 41.0 til 47.1 (p=0.05). Pusteprøvene viste ikke vesentlig endring i total gassproduksjon (AUC 3488 før, 3390 ppm x min etter, p=0.8). Der var god compliance med dietten på 93% og 73% fortsatte dietten fullt 4 uker etter avsluttet kostoppfølging. Konklusjon Instruksjon i FODMAP-redusert kost bedret eller tok bort IBS-symptomer og bedret livskvalitet hos IBD-pasienter med restsymptomer forenlig med IBS. FODMAP-redusert kost kan være et nyttig behandlingstilbud i denne pasientgruppen og må evalueres nøyere i kontrollerte studier. Normalization of mucosal tumor necrosis factor and interferon gamma gene expression as criteria for discontinuationof infliximab in ulcerative colitis. Florholmen J, Trine Olsen, Renathe Rismo, Ingrid Christiansen, Rasmus Goll. Research group of Gastroenterology and Nutrition, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, 9037 Tromsø, Norway Background Biological agents such as anti-TNF induce remission in ulcerative colitis, but there is no consensus on if and how to discontinue this treatment. Aim The aim of this study was to assess whether clinical parameters and/or mucosal cytokine mRNA’s in healed mucosa can predict long-term remission of ulcerative colitis after discontinuation of Infliximab (IFX) therapy. Material and methods In the prospective Tromsø IBD study a treatment algorithm based on intensified induction of remission by IFX until mucosal healing, discontinuation of biological therapy and follow-up to relapse were performed. Fifty patients that achieved clinical and endoscopic remission after induction therapy were included, and biopsies were taken for further analysis. The expressions of Th1, Th2, Th17 and T-regulatory (Treg) related cytokines were quantified by Engjom T1,2, Lærum B3,4, Nylund K1, Erchinger F5,2, Tjora E6,4, Jirik R7, Gilja OH 1,8, Dimcevski G1,2 Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, 2Universitetet i Bergen, 1 Klinisk institutt 1, 3Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 4Univers- Huppertz-Hauss G¹, Høivik ML², Moum B², Hoff G¹, Bernklev T¹ ¹Sykehuset Telemark, Ulefossveien, 3710 Skien ²Oslo Universitetssykehus Ullevål, Pb 4953 Nydalen, 0424 Oslo Bakgrunn Behandlingsmål for kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i dag er en forbedring av helserelatert livskvalitet (HRQoL) og en reduksjon av behovet for kirurgi og kreftrisiko. I tider med limiterte økonomiske ressurser har kostnadseffektivitetsanalyser i forbindelse med innføring av nye terapeutiske metoder blitt obligatorisk. Kostnader settes i relasjon til gevinst av kvalitetsjusterte leveår (QALYs). Målet med denne studien var å sammenligne to ofte brukte ”QALY-instrumenter” - SF-6D og EQ-5D - i en populasjonsbasert IBD-kohort for å vurdere betydning av valg av måleinstrumentet for QALY resultatet. data ble samlet inn, livskvalitet og ”utility” ble målt med hjelp av SF-36, SF-6D og EQ-5D. Konklusjon Det var dårlig samsvar mellom ”utility” målinger med EQ-5D og SF-6D. I forbindelse med kost-effektivitets-analyser ville disse forskjellene føre til ulike QALY-verdier avhengig av benyttet metode. Cost-effektivitets analyser – spesielt i forbindelse med kostbare behandlingsmetoder som for eksempel biologiske legemidler - gjennomført med bare ett ”utility”-instrument må derfor tolkes varsomt. Metoder IBD pasienter fra syv europeiske land ble invitert til en kontroll ti år etter diagnosesetting. Kliniske og demografiske 12 itetet i Bergen, Klinisk institutt 2, 5Medisinsk avdeling, Voss Sjukehus, 6Barneavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 7International Clinical Research Center - Center of Biomedical Engineering, St. Anne's University Hospital Resultater 769 pasienter ble inkludert. En Spearman rho korrelasjonskoeffisient på 0,68, en single intra class korrelasjonskoeffisient på 0,58, og en betydelig spredning av verdier i Bland-Altman plott viste betydelige uoverenstemmelser av begge instrumenter. ”Utility” forskjeller mellom individer med høy eller lav sykdomsaktivitet ble målt dobbelt så stor med EQ-5D som med SF-6D. Brno, Czech Republic, 8Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi Bakgrunn Cystisk fibrose (CF) skyldes mutasjoner i gener som koder for cystisk fibrose transmembrane conductance regulator (CFTR). Klassisk CF har tidlig pankreassvikt, og det er tydelig patologisk-anatomisk skille mellom pasienter med og uten pankreassykdom. Bruk av PIP score hjelper til med å forutse pankreas fenotype hos CF pasienter på bakgrunn av CF genotype. PIP score er kalkulert fra store CF pasientregistre og er definert som ratio mellom antall som har den aktuelle mutasjonen i kombinasjon med annen alvorlig mutasjon og er pankreas insuffisiente delt på alle som har mutasjonen. Målsetting Å relatere funn ved multimodal ultralydundersøkelse av pankreas til PIP score. Materiale og metode Vi undersøkte pasienter med cystisk fibrose. Eksokrin pankreasfunksjon ble undersøkt med sekretin stimulert endoskopisk korttest og/ eller fekal elastase. CFTR genotype ble testet NGF - Det 42. årsmøtet Results Of the 50 patients included, 26 (54 %), 19 (38 %) and 16 (32 %) patients were in remission after 26, 52 and 104 weeks , respectively. No clinical parameters predicted long term remission, but pre-treatment CRP differed significantly between patients in remission and not remission at 12 months (7 versus 22, p=0.022). Normalized mucosal levels of tumor necrosis factor (TNF)-alpha and interferon (IFN) gamma significantly predicted long time remission, whereas normalization of Interleukin (IL)-6, IL17, IL-23 and transforming growth factor (TGF)- did not predict long-term remission. Patients in remission with normalization of mucosal cytokines at discontinuation of IFX therapy at 26, 52 and 104 weeks, respectively, were for TNF-alpha 55 %, 58% and 56 % ; for IFN 78 %, 50 % and 39 %. Conclusion Normalization of mucosal TNF-alpha and IFN-gamma predict long term remission after discontinuation of IFX. LEVER/GALLE/PANCREAS + ENDOSKOPI Samvariasjoner mellom pankreas-genotype og multimodal ultralyd diagnostikk ved cystisk fibrose. Sammenligning av ”utility” instrumenter SF-6D og EQ-5D i en Europeisk kohorte med inflammatoriske tarmsykdommer 10 år etter diagnosesetting. real-time PCR in mucosal biopsies. Remission was defined as Ulcerative Colitis Disease Activity Index (UCDAI) below 3. Mucosal cytokine transcript levels from patients with normal coloscopy served as control group. Patients were followed after discontinuation of therapy until relapse. Relapse was defined using clinical disease activity indices and endoscopic score (UCDAI-score>3, endoscopic score >1). NGF - Det 42. årsmøtet med det til enhver tid anbefalte CFTR screening kit (33-51 mutasjoner) med tillegg av testing for mutasjonene 4005+2T>C og R117H. Pasienter med ukjent mutasjon gjennomførte full sekvensering. PIP tilsvarende den minst alvorlige mutasjonen ble hentet fra Ooi (1) eller kalkulert fra egen database. PIP score hos pasienter med en eller ingen påvist mutasjon var definert som null. Ultralyd pankreas ble gjennomført i to seanser. Første dagen ble det gjennomført en sekretin stimulert ultralyd. Andre dag ble det gjennomført en dedikert ultralyd pankreas med målinger på pankreas ekko-intensitet og kontrastultralyd med Sonovue©. Perfusjonsdata ble analysert med DCE-US software i en egen perfusjonsmodell. Resultater 42 CF pasienter ble undersøkt. Gruppene ble inndelt etter PIP score, der PIP score >0,4 definerte alvorlig genotype. Inndelingen gav 22 pasienter i gruppe 1 (Alvorlig genotype) og 20 pasienter i gruppe 2 (mild genotype). Vi fant redusert eksokrin pankreasfunksjon, redusert volum output ved sekretin ultralyd, øket pankreas ekkogenitet og redusert pankreas perfusjon i gruppen med alvorlig pankreas genotype (p<0,05). Konklusjon Ved bruk av pankreas insuffisiens prevalens-score finner vi klar assosiasjon mellom pankreas genotype og pankreas fenotype. Alvorlig PIP predikerer affisert pankreas fenotype representert ved redusert eksokrin pankreasfunksjon, øket fettinfiltrasjon i pankreas og redusert pankreasperfusjon. 1. Ooi CY, Durie PR. Cystic fibrosis transmembrane conductance regulator (CFTR) gene mutations in pancreatitis. JCystFibros. 2012;11(5):355-62. 13 Abstrakter Abstrakter Automatisering av enzymmålinger i duodenalsaft ved kort endoskopisk sekretintest Erchinger F1,2, Gudbrandsen OA2, Engjom T2,7, Tjora E4,5, Hoem D6, Hausken T , Gilja OH , Dimcevski G 2,7 2,8 2,7 1 Voss sjukehus, Medisinsk eining, Sjukehusvegen 16, 5700 Voss 2 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 4 Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen 5 Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen 6 Kirurgisk Avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 7 Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 8 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Kort endoskopisk sekretintest har de siste årene vært evaluert i forskjellige pasientgrupper og gir nyttig informasjon om eksokrin pankreasfunksjon. Mens bikarbonat brukes til å kartlegge den duktale eksokrine pankreas funksjon kan man bruke amylase og lipase til å teste den acinære funksjon. Måling av duodenal amylase etter colorimetrisk og duodenal lipase etter fluorometrisk metode er tidkrevende og avhengig av spesialisert utstyr og laboratoriepersonale. Målsetting Kvalitetssikre automatisering av pankreas enzym analyser. Metode og materiale Pasienter som ble undersøkt med kort endoskopisk sekretintest på grunn av mistenkt redusert pankreasfunksjon. Ved kort endoskopisk sekretintest samles duodenalsaft i 3 alikvoter a 5 minutt. Duodenalsaft ble analysert for amylase og lipase både med konservativ enzymatiske og spektrofotometrisk (Cobas c 111®, Roche) metode. Resultater 40 prøver ble analysert. Korrelasjonskoeffisient av alle målingene var r= 0,95 for amylase og r=0,89 for lipase. Konklusjon Amylase- og lipasemålinger med spektrofotometrisk analyse ved kort endoskopisk sekretintest korrelerer utmerket med målinger gjort med konservative metoder. Dette åpner for standardisert, senteruavhengig direkte acinær pankreasfunksjonstesting. Samanlikning av 2D og 3D ultralydteknikk for estimering av galleblærevolum Søvig K.K.1, Kotopoulis S.2,3, Nylund K.1,2, Gilja O.H.1,2,4, Dimcevski G.1,2,4 Avdeling for Klinisk Medisin, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen, Norge. 1 2 Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd i Gastroenterologi, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen, Norge. 3Avdeling for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen, 5021 Bergen, Norge. 4Gastroenterologisk Seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, 5021 Bergen, Norge. For transabdominal ultralydundersøking av galleblæra er 2 dimensjonal B-mode gullstandard. For å kunne nytte 2D bilde til eit volumestimat må forma vere tilnærma ein kjent geometrisk figur, i dette tilfellet antar man at forma liknar ein ellipse. Volumet bereknest ved hjelp av to bildesnitt, den første langs lengdeaksen og den andre orientert 900 på den første, slik at ein får tre målingar; lengde, høgde og bredde. Svakheta med desse målingane er at forma ofte avviker stort frå ein ellipse og dermed vert volumberekningane unøyaktige med store variasjonar ut frå galleblæranes anatomiske forskjell mellom individa. Dei seinare åra har 3 dimensjonale ultralydmålingar vorte tilgjengeleg for klinisk bruk. Denne teknikken kan potensielt gi nøyaktige målingar av volumet til uregelmessige strukturar som svulstar eller i dette tilfelle galleblæra. Mål 1) Å samanlikne 2D volummål av galleblæra med ein heilautomatisk og ein halvautomatisk 3D estimering av same organ. 2) Samanlikne 2D mot 3D UL metodar for å vurdere normal tømmingstid av galleblæra til ein gruppe friske frivillige etter eit måltid Ved sammenlikning av to metoder er korrelasjonskoeffisient ikke nok Bruk også Bland-Altman plot Erchinger F1,2, Gudbrandsen OA2, Engjom T2,6, Tjora E4,5, Gilja OH2,6,7, Dimcevski G2,6 1 Voss sjukehus, Medisinsk eining, Sjukehusvegen 16, 5700 Voss 2 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen 4 Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen 5 Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen 6 Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 7 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn En viktig del av vår kliniske hverdag er tolkning av prøveresultater. Effektivisering har ført til at tidskrevende metoder som er ansett som gullstandard blir erstattet av automatiserte metoder. Temperaturmålere og blodtrykkapparater er to eksempler. Ofte brukes høy korrelasjonskoeffisient som bevis for at to metoder er like. Målsetting Kritisk bruk av statistiske modeller ved evaluering av to metoder. Resultater Korrelasjonskoeffisient var 0,975, men Bland Altman plot viste en systematisk feil: I forhold til tilbaketitrering var bikarbonatkonsentrasjon målt med autoanalyser ved lav bikarbonatkonsentrasjon for høy, noe som endret seg kontinuerlig til det motsatte ved høye bikarbonatkonsentrasjoner. Ved analyse av standardløsninger med kjent bikarbonatkonsentrasjon viste det seg at avviket ved bruk av autoanalyser var størst ved høye bikarbonatkonsentrasjoner. Korreksjonsfaktor ble oppnådd med linear regresjon og korrigerte verdier implementert i Bland Altman plot. Etter implementering av korreksjonsfaktoren viste de to metoder både god korrelasjon og overenstemmelse. Konklusjon For å analysere likeverdighet mellom to metoder, er det nødvendig å kombinere flere statistiske metoder. Vi anbefaler følgende fremgangsmåte: Korrelasjonsanalyser er utgangspunktet, men har svakheter. Dersom korrelasjonskoeffisienten er høy, fortsetter man med en regresjonsanalyse og supplerer med Bland Altman Plot for å avdekke svakheter i korrelasjonen. Som kliniker, artikkelleser eller peer reviewer bør man være bevisst på problemet og vise kritisk skjønn. Eriksen R. Medisinsk avdeling, Helse Møre og Romsdal HF, 6026 Ålesund Bakgrunn målsetting Portal hypertensjon er relatert til grad av leverfibrose, og er sentral i utviklingen av komplikasjoner til leversykdommen. Siden leverbiopsi er forbundet med potensielle komplikasjoner, har man i flere år utviklet alternative ikke-invasive metoder for å sannsynliggjøre grad av leverfibrose. Felles for de ulike metodene er at de skiller signifikant mellom ytterpunktene i fibroseutviklingen (METAVIR F0/F1 vs. F3/F4). I tillegg til en rekke ulike matematiske algoritmer basert på blodprøvesvar, kan nevnes MR-elastografi, og ultralydteknikker som Fibroscan, ARFI og pSWE. I mangel på elastografi har vi brukt portvenens stuvningsindeks (CI) som et mål på portal hypertensjon. I tillegg har vi anvendt plate-milt-ratio (PMR) <909 som en markør på mulig utvikling av øsofagusvariser. Vi ønsket å sammenligne ultralydfunn med de enkle algoritmene Fib4, APRI og Kings score, og vurdere i hvilken grad PMR<909 kan selektere pasienter med risiko for øsofagusvariser. Materiale og metode 20 pasienter med ulike kroniske leversykdommer uten kjent cirrhose, ble poliklinisk utredet i klinisk stabil fase med fastende ultralyd av lever, portvene og milt. Ultralydmålingene og blodprøvene ALAT, ASAT, TPK og INR ble lagt inn i Excel, hvoretter algoritmene APRI, FIB-4 og Kings score, samt CI og PMR ble regnet ut. I tillegg ble produktet (CI x APRI) beregnet, og kalt fibrose-trykk indeks Metode og materiale 177 prøver med duodenalsaft av 71 pasienter ble analysert for bikarbonat med tilbaketitrering og autoanalyser. 14 Ikke-invasiv vurdering av portal hypertensjon hos pasienter med kronisk leversykdom NGF - Det 42. årsmøtet NGF - Det 42. årsmøtet Metode Alle målingane blei utført med Philips iU22 xMatrix apparatet. Ultralydmålingane blei gjort subcostalt og/eller intracostalt på fastande personar, samt kvart tiande minutt etter stimulering med eit 200 ml fullkost flytande måltid (Fresubin® 2 kcal fibre DRINK). 2D målingane fylgjer galleblæras akse og blei gjort i tre dimensjonar. 3D målingane blei utførde fyrst med ein heilautomatisk modifisert Simpson metode, deretter med same metode, men med manuell korreksjon ved tydelige feil. Denne metoden blei utprøvd med ulikt antall snitt (5, 7, 10, 12, 15). Alle målingane blei gjort to gonger. Galleblæras ejeksjonsfaktor (EF%) blei også berekna. Resultat: I samanlikning av 2D målingane gjennomført ved same tidpunkt, ser ein til dels store avvik som indikerer at dette ikkje er ein fullgod vurdering av volumet. Den fullautomatiske 3D metoden klarer ikkje å fylgje galleblæras anatomiske grense med tilfredstillande nøyaktigheit. Manuell korreksjon viser eit større samsvar i volummåla og ein større grad av reproduserbarheit. 3D bilda viser også at for svært mange, er ellipsen ein svært dårlig tilnærming til den reelle forma til galleblæra. Konklusjon Manuelle volumberekningar basert på 3D bilde gjengir betre det sanne volum, samanlikna med dei to andre metodane. Svakheten er at denne metoden er svært tidskrevjande. Dei eksisterande fullautomatiske 3D målingane er suboptimale og krev ytterligare forbetringar. Den eksisterande 2D metoden framstår også som underlegen i samanlikning. (FPI = CI x APRI). Ved PMR< 909 ble pasientene anbefalt supplerende gastroskopi med tanke på øsofagusvariser. Algoritmene ble statistisk sammenlignet med CI og PMR i SPSS, hvor p-verdi og R2 ble kalkulert. Resultater Det var godt samsvar mellom CI og henholdsvis APRI (p<0,005, R2 =0,680) og Kings score (p<0,005, R2=0,587), noe mindre med FIB-4 (p=0,001, R2=0,481). FPI viste enda bedre korrelasjon med APRI (p<0,0005, R2=0,928) og Kings score (p<0,0005, R2 =0,819), mens Fib-4 ikke viste endring (p=0,002, R2 =0,407). Plate-milt-ratio var <909 hos 7 pasienter, hvorav 6 fikk endoskopisk verifisert øsofagusvariser. Konklusjon CI måler tverrsnittsareal og hastighet i portvenen, og påviser endringer i prehepatisk flow relatert til den patologiske prosessen i levereparenchymet. Blodprøvealgoritmene gjenspeiler fibroseprosessen intrahepatisk, mens FPI kombinerer måleverdiene intra- og ekstrahepatisk. Algoritmene er basert på indirekte blodprøver som uansett tas som et ledd i utredning og kontroll av leverpasienter, og belaster dermed ikke sykehusets økonomi utover vanlig klinisk praksis. PMR <909 er angitt å være assosiert med utvikling av øsofagusvariser, noe også våre funn er i samsvar med. Metoden opplever vi som et klinisk nyttig verktøy i vurderingen av leversyke pasienter. Den er enkel å lære og kan lett implementeres i klinikken. Utviklingen av CI, blodprøvealgoritmer, FPI og PMR over tid hos den enkelte pasient kan brukes til å følge sykdommens progresjon. 15 Abstrakter Abstrakter Bruk av nye direktevirkende antivirale medikamenter som ledd i individualisert behandling ved kronisk hepatitt C infeksjon. En preliminær rapport. Kileng H , Gutteberg T , Paulssen E 1,2 3 , Florholmen J 1,2 1,2 Forskningsgruppen Gastroenterologi og Ernæring, UiT Norges 1 arktiske universitet; 2Seksjon for Gastroenterologi, Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord- Norge; 3Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset i Nord-Norge Bakgrunn Kronisk hepatitt C virus (HCV)-infeksjon er et globalt helseproblem hvor det er anslått at 170 millioner mennesker er infisert. De som får kronisk infeksjon har risiko for å utvikle levercirrhose og leverkreft. HCV- behandling er i rask endring og i løpet av det siste året er det kommet nye direktevirkende antivirale medikamenter (DAAs) med bedre behandlingseffekt, mulighet for kortere behandlingstid og betraktelig mindre bivirkninger enn tidligere behandling med pegylert interferon alfa (pegIFN) og ribavirin (RBV). Imidlertid kan det forekomme resistens for de nye DAAs. Mål Beskrive initial virusrespons ved individualisert behandling med DAAs for kronisk HCV-infeksjon ved Universitetssykehuset i Nord-Norge samt beskrive resistensprofil hos pasienter med genotype 1a. Metode 29 pasienter med høy risiko for behandlingsresistens NKT-cellers rolle i en musemodell (NOD.c3c4) som spontant utvikler gallegangsbetennelse Schrumpf, E.1,2,3, Jiang, X.1,2, Zeissig, S.4, Pollheimer, M.J.5,6 , Anmarkrud, J.A.1, Tan, C.1, Exley, M.A.7,8, Karlsen, T.H.1,2,3, Blumberg, R.S.8, Melum, E.1,2 1 Norsk senter for PSC, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo, 2 K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, 3Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, 4 Department of Internal Medicine, University Hospital Schleswig-Holstein, Kiel, Germany, 5 Institute of Pathology, Medical University of Graz, Graz, Austria, 6 Research Unit for Experimental and Molecular Hepatology, Division of Gastroenterology and Hepatology, Department of Internal Medicine, Graz, Austria, 7Manchester Collaborative Centre for Inflammation Research (MCCIR) Faculty of Medical & Human Sciences, University of Manchester, Manchester, UK, 8Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women’s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA Bakgrunn Natural Killer T (NKT)-celler er en viktig subpopulasjon av lymfocytter i leveren. NKT-celler blir aktivert av lipidantigener som presenteres av det MHC I-lignende molekylet CD1d. NOD.c3c4-mus er en musemodell som spontant utvikler gallegangsbetennelse i både intra- og ekstrahepatiske galleganger. Vi ønsket å undersøke om NKT-celler bidrar til sykdomsutvikling i NOD.c3c4-musen. Metode Lymfocytter fra milt, thymus og lever fra NOD.c3c4mus (n=3-5) og NOD kontrollmus (n=3-5) ble undersøkt. 16 (tidligere non-respons, cirrhose, levertransplantasjon) ble inkludert i individualisert behandlingsregime med DAAs og sammenlignet med 20 pasienter behandlet med tidligere standard behandling (pegIFN + RBV). Det var lik fordeling av HCV-genotyper (1,2 og 3) mellom de to gruppene. HCVRNA ble målt etter 2, 4, 6, 8 og 12 uker. Blodprøve fra 33 pasienter med genotype 1a ble analysert for resistens mot proteasehemmere. Resultater Alle pasientene som ble behandlet med ulike regimer med sofosbuvir var HCV-RNA negative innen 8 uker. Etter 12 ukers behandling var 15 % av pasientene behandlet med pegIFN og RBV fortsatt HCV-RNA positive. Pasientene som ble behandlet med interferonbasert regime rapporterte interferon bivirkninger i ulik grad, mens pasienter behandlet med interferonfritt regime hadde få og milde bivirkninger. De vanligste bivirkningene var hodepine, kvalme og søvnforstyrrelser. Ved resistensbestemmelse av 33 pasienter med genotype 1a, ble det påvist resistens mot simeprevir hos 7 pasienter (21 %) som tidligere ikke er behandlet med proteasehemmer. Konklusjon Nye HCV-medisiner er effektive, muliggjør kort behandling og har lav bivirkningsprofil. Resistens er mer utbredt enn tidligere antatt og resistensundersøkelse må vurderes som rutinemessig analyse før oppstart behandling. Lymfocyttene ble farget ex vivo for NKT-celle- og aktiveringsmarkører og analysert med flowcytometri. NODmus (n=10) og NOD.Cd1d-/- -mus (n=10) ble bestrålt med radioaktiv stråling, og fikk injisert benmarg fra NOD.c3c4 for å lage benmargschimeraer. Tre måneder etter overføringen av benmarg ble musene avlivet og leverhistologi og serumprøver ble analysert. Resultat Vi fant økt prosentandel NKT-celler i thymus (0.11 ± 0.01 vs 0.03 ± 0.01, p<0.001) og milt (1.63 ± 0.28 vs 0.82 ± 0.01, p<0.05) i NOD.c3c4-musene sammenlignet med NOD-musene. NKT-cellene fra NOD.c3c4-musene syntes å ha en mer moden fenotype siden markøren CD122 var oppregulert på NKT-cellene i thymus (p<0.001, milt (p<0.01) og lever (p<0.01). Benmargsoverføring av NOD.c3c4-benmarg førte til større grad av gallegangssykdom hos NOD-mus enn hos NOD.Cd1d-/- mus. Vi så en tendens til større portale betennelsesinfiltrater (p=0.09) og signifikant høyere ALAT(p<0.05) og ASAT-verdier (p<0.05) i NOD-musene sammenlignet med NOD.Cd1d-/--musene, mens det var ingen forskjell i ALP-verdier. Konklusjon Denne studien viser at det er en høyere andel og mer aktiverte NKT-celler i lever, milt og thymus hos en musemodell med gallegangssykdom. Benmargsoverføring fra NOD.c3c4-mus med gallegangssykdom til mus som mangler CD1d indikerer at CD1d-molekylet kan påvirke utviklingen av gallegangsbetennelse. NGF - Det 42. årsmøtet Etablering av en ny kirurgisk dyremodell for cholangitt Berntsen, N.L.1,2,3, Fosby, B.1,4, Tan, C.1, Schrumpf, E.1,2,3, Foss, A.3,4, Line, PD.4, Karlsen, T.H.1,2,3,5, Blumberg, R.S.6, Melum, E.1,2,5 Norsk senter for PSC, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo 1 universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo, 2 K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo, 3Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, 4Gastroenterologisk seksjon, Transplantasjonsmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo 5Avdeling for transplantasjonskirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo, 6Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women’s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA 02115, USA Bakgrunn Primær sklerosende cholangitt (PSC) er en alvorlig leversykdom av ukjent årsak og uten tilgjengelig effektiv behandling. Det er mangel på gode musemodeller av PSC og grunnet anatomiske forhold har det hittil ikke vært rapport induserte musemodeller der aktive substanser injiseres i galletreet. Natural Killer T (NKT)-celler er en viktig subpopulasjon av lymfocytter i leveren som blir aktivert av lipidantigener presentert av det MHC I-lignende molekylet CD1d. Oxazolone er et kjemisk allergen som aktiverer NKTceller og brukes i dyremodeller for å studere NKT-celler. In vitro studier i vår gruppe har vist at cholangiocytter uttrykker CD1d og aktiverer NKT-celler. Vår hypotese er at disse mekanismene også er relevante in vivo og at injeksjon av Oxazolone i gallegangene vil medføre en cholangitt drevet av NKT-celler. Metode C57BL/6 hannmus i alderen 10-12 uker lagt i generell anestesi ble benyttet i alle eksperimentene. For å injisere fremmede stoffer i galletreet kombineres kateterisering av Endringer i tarmflora i en musemodell med spontan kolangitt Kummen M1,2,3,4, Schrumpf E1,2,3,4, Holm K1,2,3,4, Karlsen TH1,2,3,4,5, Hov JR1,2,3,4,5, Blumberg RS6, Melum E1,2,4,5. Norske senter for PSC, 2Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo 1 Universitetssykehus Rikshospitalet; 3Institutt for klinisk medisin; 4K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo; 5Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; 6Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women’s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA. Formål NOD.c3c4 musemodellen utvikler spontan kolangitt, og er utviklet på en NOD-mus bakgrunn. På grunn av det nære forholdet mellom tarmen og leveren ønsket vi å utforske tarmfloraens rolle i denne kolangittmodellen. Metode Vi tok prøver fra mucosa og innhold i coecum fra 10 uker gamle NOD.c3c4-mus (N=5) og NOD-mus (N=5) boende i en «minimal disease unit» (MDU). NOD.c3c4- og NOD-stammene ble så rederivert til en ny MDU, og etter 3 generasjoner ble eksperimentet repetert. Etter ekstraksjon av DNA ble V3-V4 regionen av 16S rRNA-genet sekvensert på MiSeq (Il- NGF - Det 42. årsmøtet galleblæren med midlertidig lukning av ductus choledochus. Under etablering av denne induserte cholangittmodellen ble PBS og ulike konsentrasjoner av etanol og DMSO injisert i gallegangene for å optimalisere en injeksjonssubstans som løser lipidstoffer uten å skade gallegangene. For å indusere NKT-celledrevet cholangitt ble Oxazolone løst i 65% DMSO injisert i gallegangene hos mus og sammenlignet med mus injisert med 65% DMSO. Postoperativt ble vektreduksjon (tegn på generell sykdom hos mus) registrert og ALAT målt daglig frem til avlivning dag 7 postoperativt. Leveren ble undersøkt histologisk. Resultater Injeksjon av etanol i gallegangene hos mus resulterte i betydelig vektreduksjon og patologiske leverforandringer med inflammatoriske infiltrater og nekrose sammenlignet med mus som hadde fått injeksjon av PBS. Injeksjon av Oxazolone løst i 65% DMSO (n=12) sammenlignet med injeksjon av 65% DMSO (n=12) resulterte i signifikant vekttap fra dag 2 postoperativt (18% vs 12%, P<0.001) til og med dag 7 (5% vs 0%, P<0.05). Musene som hadde fått injisert Oxazolone hadde høyere ALAT-verdier med signifikante forskjeller dag 3 (802 U/L vs 481 U/L, P<0.05), samt et histologisk bilde preget av inflammatoriske infiltrater, fibrose rundt galleganger og nekroser. Konklusjon Vi har etablert en ny kirurgisk teknikk for induksjon av cholangitt hos mus. Ved å benytte denne induserte cholangittmodellen har vi også etablert en antatt NKTcelledrevet cholangittmodell. Da det ikke tidligere er beskrevet lignende modeller, tror vi at den induserte cholangittmodellen kan være verdifull i fremtidig forskning på cholangitter av ulik etiolog. lumina). Quantitative Insights Into Microbial Ecology (QIIME) ble brukt til påfølgende kvalitetskontroll og analyser. Resultater Tarmfloraens globale profil var forskjellige i NOD- og NOD. c3c4-mus målt ved beta-diversitet (uvektet UniFrac-distanse, ANOSIM: p<0.01). Disse forskjellene ble reprodusert etter rederivering av musene inn i en ny MDU og lignende endringer ble sett både i innhold og mucosa fra coecum. NOD-mus viste ingen tegn til diabetes ved prøvetaking (gjennomsnittlig blodsukker 7.6±2.1(SD)). Analyser av bakteriell rikholdighet (richness) og diversitet viste ingen forskjell mellom NOD- og NOD.c3c4-mus. På de overordnede taksonomiske nivå var det store forskjeller i tarmfloraen før og etter rederivering, uavhengig av musestamme. Hvis man så på hver enkelt stamme var flere taxa signifikant forskjellig mellom NOD.c3c4- og NOD-mus i begge eksperimenter. Konklusjon Vi observerte klare forskjeller i tarmfloraen i en musemodell med spontan kolangitt sammenlignet med kontrollmus. Den store forskjellen mellom musestammene på taksonomisk nivå, som var ulik før og etter rederivering, tyder på en effekt fra gallegangsfenotypen. 17 Abstrakter Abstrakter Tarmfloraen hos pasienter med primær skleroserende kolangitt er forskjellig fra friske og pasienter med ulcerøs kolitt uten gallegangssykdom. Kummen M1,2,3,4, Holm K1,2,3,4, Anmarkrud JA1,2, Vesterhus M1,5, Høivik ML6, Trøseid M2,4,7, Schrumpf E1,3, Moum B2,6, Aukrust P2,3,4, Karlsen TH1,2,3,4,8, Hov JR1,2,3,4,8. Norske senter for PSC, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo 1 2 Universitetssykehus Rikshospitalet; 3Institutt for klinisk medisin; 4K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo, Oslo; 5Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Universitetet i Bergen, Bergen; 6 Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål; 7Seksjon for klinisk immunologi og infeksjon; 8Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo. Introduksjon og mål Hypotesen om at tarmfloraen påvirker primær skleroserende kolangitt (PSC) er blant annet bygget på tarmfloraens rolle i gallesyrehomeostasen og den sterke assosiasjonen mellom PSC og inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Vi ønsket derfor å karakterisere tarmfloraen i PSC, sammenlignet med friske kontroller og pasienter med ulcerøs kolitt (UC). Metode Etter å ha ekskludert deltagere som hadde brukt antibiotika siste 4 uker, som hadde spesielle dietter (for eks. vegetarianere og glutenfri) eller var kolektomerte, ekstraherte vi DNA fra fecesprøver samlet fra 90 PSC pasienter (n=58 [64%] hadde IBD), 263 friske kontroller og 36 UC pasienter uten PSC. Median alder (% menn) for PSC pasienter var 50 (63), UC pasienter 40 (44) og 46 (41) for friske kontroller. Gruppene hadde sammenlignbar kroppsmasseindeks. V3-V4 regionen av 16S rRNA-genet ble deretter sekvensert på Illumina MiSeq. Quantitative Insights Into Microbial Ecology (QIIME) ble brukt til påfølgende kvalitetskontroll og analyser. EUS-FNA av solide svulster fra øvre del av fordøyelseskanalen – evaluering av diagnostisk treffsikkerhet ved Ullevål i perioden 2010-2014. Løvdahl S.1, Lømo J.2 og Hauge T.1,3 Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, Pb 1078 Blinderen, 0316 Oslo 1 2 Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 4950 Nydalen 3 Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 4950 Nydalen Bakgrunn I utredningen av solide svulster i øvre del av fordøyelseskanalen kan endoskopisk ultralyd med finnålsaspirasjon (EUS-FNA) bidra til å stille riktig diagnose. Punksjoner kan gjøres fra øsofagus, ventrikkel og duodenum. I tillegg til standard morfologisk vurdering kan det gjøres immuncytokjemiske og molekylære undersøkelser samt immunfenotyping ved flowcytometri. Cytopatolog eller trenet cytotekniker ”on site” kan sikre relevant og tilstrekkelig materiale. Det er viktig å evaluere metodens treffsikkerhet ved ulike tilstander, både for å skille mellom malign og benign tilstand, men også for å evaluere hvor god metoden er for å stille en presis diagnose. 18 PSC pasienter og friske kontroller ble så randomisert til et eksplorasjonspanel og et replikasjonspanel med tanke på et totrinnsdesign, for til slutt å slå sammen panelene og sammenligne med UC pasientene. % og en spesifisitet på 95,4 %. Presis diagnose ble stillet ved 90 % av punksjonene. Hos 17/304 pasienter var det ikke mulig entydig å konkludere malign-benign. Det var ingen alvorlige komplikasjoner til prosedyren. Resultater Tarmfloraen i PSC og friske kontroller utviste store globale forskjeller målt med beta-diversitet i begge paneler (uvektet UniFrac, PERMANOVA: p=0,001). I PSC var det også redusert alfa-diversitet (rikholdighet og jevnhet) sammenlignet med friske kontroller i begge paneler (phylogenetic diversity, Chao1 og Shannon index, p<0,001). Ved analyse av forekomst av forskjellige bakterier ble det identifisert 12 bakterieslekter med forskjellig forekomst i PSC sammenlignet med friske kontroller i eksplorasjonspanelet, hvorav 6 ble validert i replikasjonspanelet (p<0,05). I den samlede analysen skilte PSC seg fra både UC og friske kontroller ved beta-diversitet (p<0,05). Alfa-diversiteten var lavere hos både PSC og UC enn hos friske kontroller (p<0,001), uten at det var signifikante forskjeller mellom PSC og UC. På den annen side så man ingen forskjell i verken alfa- eller beta-diversitet mellom PSC pasienter med og uten IBD. De fleste bakterieslektene som skilte PSC og friske kontroller hadde sammenlignbare nivåer i PSC og UC. Imidlertid var det en markant økning i PSC pasienter (2,8 ganger) av slekten Veillonella sammenlignet med både friske kontroller og UC (p<0,02). Diskusjon/konklusjon EUS-FNA med cytopatologisk diagnostikk har en høy treffsikkerhet for å skille en benign fra en malign lesjon, men også for å stille en presis diagnose. Det er i tillegg en lite invasiv og kostnadseffektiv prosedyre med få komplikasjoner. Tallene for diagnostisk treffsikkerhet ved Ullevål samsvarer Konklusjon Tarmflora-profilen hos PSC pasienter skiller seg fra den man finner hos friske kontroller og UC uten PSC, mens den er lik hos PSC pasienter med og uten IBD. Sammenlignet med UC og friske kontroller har PSC pasienter en markant øking i mengden av slekten Veillonella, som interessant nok er funnet økt også i andre fibrotiske sykdommer. Bakgrunn Pseudocyster dannes ofte etter akutte pankreatitter eller ved kronisk pankreatitt. De kan gi smerter og hindre drenasje fra pankreas og galleveier. De inneholder væske og ofte nekrotisk materiale og kan gi opphav til infeksjoner som kan være vanskelige å sanere. Endoskopisk drenasje med 7 eller 10 French doble pigtailstenter har vært etablert behandling for ikke-infeksiøse, veletablerte pseudocyster som har vært symptomgivende, men ikke infiserte. Infiserte cyster har oftest blitt behandlet med perkutan drenasje. Med dekkede selvekspanderende metallstenter er det mulig å behandle også infiserte pseudocyster og cyster som inneholder nekrotisk materiale med EUS-veiledet teknikk. Materiale og metode Patologjournalen har blitt gjennomgått. Cytologisk punksjonsmateriale av solide svulster mottatt og registrert i avdeling for patologi OUS Ullevål i perioden januar 2010 til mai 2014 har blitt evaluert. Lokalisasjonene har blitt delt inn i mediastinum, øsofagus, ventrikkel, pancreas og retroperitonealt/abdomen. Materialet omfatter både primærtumor, metastaser og lymfeknuter. De cytologiske diagnosene har blitt overprøvet med histologi hvis mulig (inkludert operasjonspreparater), radiologi og klinisk forløp over 3 måneder. Materialets kvalitet (tilstrekkelig/representativt) og i hvilket omfang cytopatolog var til stede har blitt registrert, i tillegg til eventuelle komplikasjoner i forbindelse med prosedyren. Metode Hos tre pasienter med langvarige og residiverende plager fra pseudocyster i pankreas har vi lagt inn heldekkede, selvekspanderende metallstenter for å drenere cystene til ventrikkelen. Vi har benyttet endoskopisk teknikk med EUS veiledning og gjennomlysning. Cystene ble punktert med 19G EUS-FNA nål, og det ble aspirert væske til diagnostikk. En 0.035 mm guidewire ble lagt inn gjennom nålen inn i cysten. Deretter ble en 7F gastro-cystotom (Endo-flex, Tyskland) med diatermi benyttet for å utvide den gastrocystiske fistelen, som så ble ytterligere ekspandert med en 4 mm ekspansjonsballong (Hurricane RX, Boston Scientific). Avhengig av avstanden fra ventrikkelen til cysten ble det EUS veiledet drenasje av pankreas pseudocyster med selvekspanderende dekket metallstent – 3 kasuistikker. Roald Flesland Havre1, Khanh Do-Cong Pham1,2, Lars Birger Nesje1,2 1. Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Lies Vei 65, 5021 Bergen 2. Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen godt med tall fra tilsvarende studier i internasjonal litteratur. Det er imidlertid forskjeller i treffsikkerhet mellom de ulike diagnosene, årsaksforhold har blitt evaluert med tanke på forbedringer. Det synes særlig å være utfordringer forbundet med submukøse lesjoner i øsofagus og ventrikkel, samt å skille kroniske pankreatitter fra tidlig malignitet. Et tett samarbeid mellom kliniker og cytopatolog med spesiell interesse for metoden virker å være en forutsetning for et godt resultat. Et økende antall tilleggsundersøkelser brukes regelmessig og bidrar til det høye antall presise diagnoser. deretter lagt inn en 1 cm eller 2 cm lang dobbel-Y dekket nitinol stent (Hanaro BFC stent, M.I. Tech Co. Ltd., Seoul, Korea) med diameter 1.0 cm. Resultater Pasient nr. 1 fikk lagt inn en 2 cm lang stent, hvoretter cysten tømte seg umiddelbart. Pasienten kunne utskrives to dager etter prosedyren. Imidlertid ble han reinnlagt etter 5 dager med feber og magesmerter. Endoskopisk kontroll viste metallstenten i god posisjon, og CT viste regress av pseudocyste. Han kom seg etter antibiotikabehandling. Pasient nr. 2 hadde tidligere gjort flere forsøk på perkutan transgastrisk drenasje i perioden 2007-2014. Han hadde vedvarende symptomer og en cyste som var 10 x 8 cm på CT. Han fikk en 1 cm lang stent og kunne utskrives dagen etter med nedtrappende smertebehandling. Det var oppvekst av blandingsflora i cystevæsken. Planlagt kontroll med fjerning av stent etter fire uker. Hos pasient 3 var det vanskelig å finne et innstikksted som ikke kom i konflikt med blodkar. Man valgte å legge stenten i antrum ventrikuli, noe som førte til at stentens luminale del delvis konkurrerte med pylorus. På CT to dager senere var det litt væske og små luftlokulamenter retroperitonealt, mens to pseudocystelokulamenter forble udrenert. Pas. Hadde feber og behov for antibiotikabehandling på dag 5 etter stentinnleggelse, og man valgte man å fjerne stenten. Konklusjon Endoskopisk drenasje av pseudocyster kunne etableres med selvekspanderende metallstent mellom ventrikkel og cyste som gav rask og god lindring og infeksjonskontroll hos to av tre pasienter med kompliserte, symptomgivende pseudocyster. Pga. større diameter på stenten er denne metoden lovende også ved infiserte cyster og der det er nekrotisk materiale eller debris i cystevæsken. Resultater På indikasjon solide svulster ble det hos 304 pasienter utført 360 punksjoner i evaluerte tidsrom. Fordelingen av punksjoner mellom de ulike lokalisasjoner var: mediastinum 125, øsofagus 33, ventrikkel 47, pancreas 97, retroperitoneum/ abdomen 58. Cytopatolog var til stede (on site) ved 67 % av punksjonene. Det var mulig å skille malign fra benign tilstand i 94 % av hele materialet, hvilket gav en sensitivitet på 92,6 NGF - Det 42. årsmøtet NGF - Det 42. årsmøtet 19 Abstrakter Abstrakter Helse Sør-Østs(HSØ) endoskopiskole – Kan Joint Advisory Group Endoscopy Training System (JETS) være en modell for endoskopiopplæringen i Norge de Lange T , Larssen L , Paulsen V , Seip B , Owen T , Darre-Næss O , 1 2 3 4 5 6 Garborg K3, Aabakken L3 1) Undervisningssenteret, Oslo Universitetssykehus (OUS), Ullevål 2) Gastromedisinsk avdeling, OUS, Ullevål, 3) Gastroundersøkelses avdeling OUS, Rikshospitalet, 4) Gastromed. avdeling Sykehuset Vestfold, 5) Gastromed. avdeling Sykehuset Østfold, 6) Gastromed. seksjon Vestre Viken HF, Bærum Endoskopiopplæringen i Norge har vært organisert etter lokale tradisjoner og avhengig av den enkelte mesters endoskopiske og pedagogiske kompetanse. Det er kun ett obligatorisk kurs for gastrokirurger i endoskopi og ingen for gastromedisinere. Data fra det nasjonale kvalitetsregisteret tyder på varierende undersøkelseskvalitet mellom endoskopørene. I Storbritannia har man utviklet en svært strukturert modell for endoskopiopplæring med mange obligatoriske momenter og definerte kompetanse krav. Den enkelte endoskopør evalueres kontinuerlig med forskjellige evalueringsinstrument. Fra 01.01.14 er det etablert et pilotprosjekt for en endoskopiskole i Helse Sør-Øst, lokalisert ved Oslo Universitetssykehus Mål Lære opp 6 endoskopiinstuktører i henhold til JETS model- len og evaluere om dette kan være en potensielle modell for norske forhold. Metode 6 leger ble valgt ut til å gjennomføre et kursprogram i løpet av 2014. Det besto av ett generelt Train the Trainer kurs, ett Master class coloskopikurs og ett Train the colonoscopy Trainer kurs. Resultat 6 erfarne endoskopører fra 6 forskjellige sykehus i Helse Sør-Øst gjennomførte kurset. Alle 6 syntes kurset i stor grad var nyttig og at pedagogikken i stor grad var relevant for kurset. De anga å ha bedret egne ferdigheter, fått ny kunnskap om gjennomføring av ferdighetstrening, ferdighetsforbedrende tilbakemelding, kommunikasjon og bevisst kompetanse. Alle mente at kurset i stor grad kan ha en plass i opplæring av endoskopiinstruktører i fremtiden og 5 mente at kursformen også i stor grad var egnet for opplæring av endoskopører. Konklusjon Erfaringene med å bruke JETS modellen i Norge er positive, videre utvikling og utprøving av modellen er nødvendig før den helt eller delvis kan implementeres i Norge. Konseptet vil utprøves videre i regi av HSØ endoskopiskole i 2015 og det vil gjennomføre ytterligere kurs for endoskopiinstruktører og nye endoskopører. Risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte gastroøsofageale reflukssymptomer Hallan, A.1; Bomme, M.1; Hveem, K.2; Møller-Hansen, J.1; Ness-Jensen, E.2 Klinisk institutt, Odense Universitetshospital, Medicinsk Gastroenterologi, 1 Afdeling S, Sdr. Boulevard 29, 5000 Odense C, Danmark 2 HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Forskningsvegen 2, 7600 Levanger, Norge Bakgrunn Gastroøsofageal reflukssykdom er hyppig i den vestlige verden og prevalensen er økende. I denne studien undersøkte vi risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte gastroøsofageale reflukssymptomer. Metode Studien var basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), en prospektiv populasjonsbasert kohortstudie gjennomført fra 1995-1997 (HUNT2) til 2006-2008 (HUNT3). Alle fylkets innbyggere fra 20 år og eldre ble invitert. Sammenhengen mellom risikofaktorer og nyoppståtte reflukssymptomer ble studert med logistisk regresjon, uttrykt ved odds ratio (OR) og 95% konfidensintervall (CI). kere som rapporterte ingen plager med reflukssymptomer i HUNT2 og alvorlige plager med reflukssymptomer i HUNT3 (n=510) ble definert til å ha nyoppståtte reflukssymptomer, og sammenlignet med deltakere som rapporterte ingen plager med reflukssymptomer ved HUNT2 og HUNT3 (n=14 406). Nyoppståtte reflukssymptomer var assosiert med økende alder (OR 1,01, 95 % CI 1,01–1,02) og lav utdannelse (OR 1,51, 95 % CI 1,22–1,87). Utdannelse hadde sterkere innvirkning på risikoen for nyoppståtte reflukssymptomer hos yngre enn eldre deltakere. Risikoen for nyoppståtte reflukssymptomer økte gradvis med økende vektoppgang mellom HUNT2 og HUNT3 (OR 1,31 for hver enhets økning i kroppsmasseindeks, 95 % CI 1,26–1,37), uavhengig av vekt ved HUNT2. Røykekutt var assosiert med nyoppståtte reflukssymptomer (OR 1,53, 95 % CI 1,19–1,97) blant dem som gikk opp i vekt i forbindelse med røykekutt. Konklusjon Nyoppståtte alvorlige reflukssymptomer var assosiert med økende alder, lav utdannelse og vektøkning. Røykekutt var assosiert med nyoppståtte reflukssymptomer blant dem som i gikk opp i vekt i forbindelse med røykekutt. Resultater 29 610 individer (61 % responsrate) rapporterte grad av halsbrann eller sure oppstøt ved HUNT2 og HUNT3. Delta- ØVD + ENDOSKOPI ‘Neurasthenia gastrica’ revisited: Magen si rolle i norsk nevrasteni 1880-1930 Lillestøl K Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Pb 1130 Blindern, 0318 Oslo Diagnosen nevrasteni vart gjort kjend av den amerikanske nevrologen George M. Beard i 1869. Nevrasteni vart oppfatta som ein svekkelsestilstand i nervesystemet, men dei eksakte sjukdomsmekanismane var ukjende, og undersøkingar gav sjeldan objektive unormale funn. I norsk medisin vart diagnosen teken i bruk rundt 1880, og diagnosen vart dei følgjande tiåra hyppig stilt både i allmennpraksis, ved private kuranstaltar og ved enkelte sjukehus. Sjølv om nevrastenien hadde si stordomstid som diagnostisk kategori i tiåra rundt 1900, har diagnosen framleis relevans i vår tid. Sidan utmatting og utbreidde smerter var mellom dei mest vanlege symptoma, er det til dømes fleire forskarar som har trekt parallellar mellom 1800-talet sin nevrasteni og vår tids kronisk utmattelsessyndrom og 20 fibromyalgi. Mindre kjent er det at det også finst parallellar mellom den historiske nevrastenien og det vi i dag kjenner som funksjonelle mage-tarm-lidingar. Men magerelaterte plager av ulik art var faktisk så hyppig førekomande ved nevrasteni at legane somme tider snakka om ‘neurasthenia gastrica’ – gastrisk nevrasteni – som ei eiga klinisk subgruppe av tilstanden. Gastrointestinaltraktus, og spesielt ventrikkelen, hadde også ei sentral rolle i nokre av teoriane om nevrastenien sin patofysiologi, og ved enkelte norske sjukehusavdelingar vart nevrastenipasientar særleg grundig undersøkt med tanke på magesekken sin funksjon. I denne presentasjonen ynskjer eg å gje eit oversyn over desse mindre kjende magerelaterte sidene ved den historiske nevrastenidiagnosen, og som kjelder nyttar eg pasientjournalar frå medisinsk avdeling ved Bergens sygehus (seinare Haukeland) frå åra 1880-1930, supplert med medisinske tidsskrift og lærebøker frå same perioden. Spørsmåla eg vil svare på, er: Kva plager var vanlege ved gastrisk nevrasteni? Kva tenkte legar og pasientar om årsakene til tilstanden? Kva for gastroenterologiske undersøkingar vart utførte, og kva var behandlinga for slik magerelatert nevrasteni? NGF - Det 42. årsmøtet Effekt av FODMAP-redusert kost ved gastroøsofageal reflukssykdom Kristianslund C, Kahrs G, Hausken T, Hatlebakk JG Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Kostråd er anbefalt som førstehåndsbehandling ved ukomplisert reflukssykdom, men hvilke råd og nytten av disse er omdiskutert. Behandlingsrefraktær reflukssykdom skyldes ofte restrefluks og refluks til proksimale oesophagus. Fermentering i colon kan påvirke gastrooesophageal motilitet. Vi ønsket derfor å undersøke effekten av kost med redusert innhold av fermentérbare karbohydrater på gastro-oesophageal refluks og reflukssymptomer. Metoder 12 pasienter med reflukssykdom med eller uten øsofagitt (6M/6F, alder 37±12 år) fikk utført 24t impedans-pH-måling (MII-pH) før og etter kostendring i en periode på 7.3±2.2 uker. 8 pasienter sto på stabil dose av en protonpumpehemmer (PPI) under målingene og kostholdsintervensjonen. Pasientene ble instruert om FODMAP-redusert kost og fulgt nøye av klinisk ernæringsfysiolog under hele studieperio- NGF - Det 42. årsmøtet den. Spørreskjemaer for symptomer (GerdQ og ReQuest) og livskvalitet (SF-36) før og under kostholdsintervensjonen. Resultater er oppgitt som median/IQR eller gj.snitt±SD) og sammenlignet vha Wilcoxon signed rank test eller paret t-test (p<0.05). Resultater Inntak av FODMAP ble redusert fra 19±7 til 2±2 g/døgn (p<0.0001). Totalt antall refluksepisoder falt fra 152±164 til 115±135, p=0.03, og spesielt antall episoder av refluks som nådde proksimalt, fra 42±37 til 22±24, p=0.0076). Der var også færre symptomepisoder som ble senset under måling på dietten (redusert fra 12 til 24, p=0.0278). GerdQ viste nedgang i totalscore sammenlignet med normalkost (7.82±2.68 vs. 9.36±1.63, p=0.0679), med sjeldnere brystbrann og oppstøt (3±2 vs. 5±1, p=0.003), lavere impactscore (1±2 vs. 2±2, p=0.03), men også mer kvalme og epigastriesmerte (5±1 vs. 3±2, p=0.004). Der var mindre påvirkning på dagliglivet av symptomene. Konklusjon FODMAP-redusert kost bedret reflukssymptomer og reduserte total og proksimal gastro-oesophageal refluks. Disse kostrådene synes å være av nytte alene, men også hos pasienter som har plagsomme restsymptomer tross fast behandling med protonpumpehemmer. 21 Abstrakter Plasma serotonin in the diagnosis of mid-gut carcinoids Zeinali F, Fossmark R, Hauso Ø, Waldum HL. Department of Cancer Research and Molecular Medicine, University of Science and Technology, Trondheim, Norway Introduction Neuroendocrine (NE) cells are characterized by their secretory granules. The secretory granules contain the specific signal substances produced by the cell as well as the granins. The granins seem to bind the small molecular signal substances and thereby reduce the osmolality. Chromogranin A (CgA) has long been used as marker of NE cell neoplasia and CgA in blood reflects the total NE cell mass. The cell specific signal substances are released together with CgA and can be detected both in cells and blood. However, the amines produced in the ECL and EC cells, histamine and serotonin respectively, are also found in basophils and platelets, making their use in the diagnosis of NE tumours more difficult. Determination of histamine requires extreme care to be taken during blood sampling to avoid histamine release from basophils. Although excretion of the serotonin metabolite 5-HIAA in urine may be used in the classification of a NE tumour, we found it of interest to establish a method for serotonin determination. Methods Blood was drawn from patients after an overnight fast from patients with mid-gut carcinoids, patients with thrombocyDen osteoporotiske fenotypen til H+/K+ATPase betasubunit KO mus bedres av en gastrinreseptorantagonist, men ikke av en histamin-1-reseptorantagonist Aasarød K1,3 Ramezanzadehkoldeh M4 Shabestari M5,6 Mosti MP3 Stunes AK3 Reseland JE5,6 Beisvåg V3 Sandvik AK1,3 Eriksen EF7 Skallerud B4 Syversen U2,3 Fossmark R1,3 Avd. for fordøyelses- og leversykdommer St. Olavs Hospital, pb. 3250 1 Sluppen,7006 Trh. 2Avd. for endokrinologi, St. Olavs hospital 3Institutt for Kreftforskning og Molekylærmed. og 4Institutt for Konstruksjonsteknikk, NTNU 5Institutt for Biomaterialer, 6Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt for klinisk medisin, UiO Bakgrunn En rekke epidemiologiske studier har vist assosiasjon mellom bruk av protonpumpehemmere og økt risiko for beinbrudd. Vi har tidligere vist at H+/K+ATPase beta-subunit knockout (KO) mus har redusert beinmineraltetthet (BMD) og mekanisk beinstyrke sammenlignet med villtype (WT). Hemming av syresekresjon gir økt serum gastrin, og som følge av dette økt frigjøring av histamin fra ECL-cellene i ventrikkelen. Vi har i to studier undersøkt om gastrin påvirker beinfenotypen i H+/ K+ATPase beta-subunit KO mus, og om en eventuell effekt av histamin medieres gjennom histamin-1-reseptoren (H1R). Metode Studie I: KO og WT mus fikk enten gastrinreseptorantagonist (netazepid) eller transportmiddel (PEG) i ett år. Studie II: KO og WT mus fikk enten H1R antagonist (cetirizin) eller PEG i 6 måneder. Intragastrisk pH og magevekt ble målt ved avliving, helkropps BMD ble målt ved Dual Energy X-ray Absorptiometry (DXA) ved oppstart og avslutning av studien, og plasmakonsentrasjon av gastrin og beinmarkø- 22 Abstrakter topenia and thrombocytosis as well as matched controls. Extreme care during blood sampling into EDTA-tubes and separation of platelet-poor plasma were applied. Serotonin was determined by an ELISA-method. -thromboglobulin was also determined to assess possible release from platelets and CgA as a marker of the NE cell mass. Konklusjon H+/K+ATPase beta-subunit KO mus har hypergastrinemi, hypertrofi av magesekkslimhinnen, og en osteoporotisk beinfenotype. Gastrinreseptorantagonisten netazepid hemmer gastrins trofiske effekt på magesekkslimhinnen Results Serotonin and CgA were increased in patients with mid-gut carcinoids, but was in contrast to - thromboglobulin not affected by the number of platelets. Hp-EuReg – en pan-europeisk register studie av Helicobacter pylori behandling - preliminære data Mål Systematisk å kartlegge klinisk praksis blant europeiske gastroenterologer vedrørende H pylori infeksjon. Resultater Per november 2014 er 8271 pasienter inkludert og 5734 har avsluttet follow-up. 58 % var kvinner, 85 % Caucasianere. Gj snitt alder var 57 år. Hos 52 % var indikasjon for eradikasjon dyspepsi og hos 21 % ulcus. 70 % ble diagnostisert ved endoskopi-baserte metoder. 78 % var terapi-naive, 16 % 2.linje og 5 % 3.linje. Dyrkning ble utført hos 15 %. Hos terapi-naive var H.pylori resistent mot metronidazol hos 29 %, clarithromycin 19 %, metro+clarithro 12 % og quinoloner 12 %. Frekvens av resistente stammer økte dramatisk etter terapisvikt. Som 1.linje terapi ble STT valgt hos 63 % av pasientene (82-85 % eradikasjon/7d), non-vismut kvadruppel hos 27% (88-92 % eradikasjon/10d) og vismut kvadruppel hos 4% (94% eradikasjon/10d). Mest brukte 2. linje terapi var PPI+amoxicillin+levofloxacin (77-87 % eradikasjon/10d) og vismut kvadruppel (78 % eradikasjon/10d). 17 % anga minst en bivirkning, 59 % hadde milde bivirkninger og 4 % alvorlige bivirkninger som medførte seponering. Foreløpige norske data viser bruk av STT hos over 90 % av pasientene 1.linje (87 % eradikasjon/7-10d) Detaljerte resultater fra norske senter vil bli presentert på årsmøtet. Metode En lokal nasjonal koordinator ble valgt fra hvert land. Den lokale koordinator valgte så opptil 10 inkluderende senter fra sitt respektive land. En elektronisk CRF ble opprettet for systematisk registrering av alle voksne pasienter infisert med H. pylori. Følgende variabler ble inkludert: Pasient demografi, tidligere H.pylori eradikasjon, valgt eradikasjonsregime, bivirkninger, og resultater (eradikasjonsrate, compliance, follow-up). Konklusjon H.pylori diagnostikk og behandling blant gastroenterologer i Europa viser stor variasjon. Oppnådd eradikasjonsrate er suboptimal, særlig med standard trippel terapi. Bedre resultater oppnås med kvadruppel regimer. I Norge synes det fortsatt å være god effekt av trippel terapi. Videre registrering og analyse av de oppsamlede data vil kunne gi nyttig informasjon for å forbedre behandlingen av H.pylori. Lerang, F (1); Berset, I (2); Dvergsnes, K (3); Brackmann, S (4); Goll, R (5); Torp, R (6); McNicholl, A (7) (1) Sykehuset Østfold, Fredrikstad; (2) Ålesund Sjukehus; (3) Sørlandssykehuset, Kristiansand; (4) Lovisenberg Diakonale Sykehus; (5) Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø; (6) Innlandet Sykehus, Hamar; (7) Hospital Princesa, Madrid (A) Serotonin, (B) ß-thromboglobulin, and (C) chromogranin A concentrations measured in platelet-poor plasma (PPP) from healthy controls, small intestinal neuroendocrine tumor patients, and in patients with either thrombocytopenia or thrombocytosis. * P<0.05 Conclusion Serotonin determination in platelet-poor plasma may be used to diagnose the cell of origin of a carcinoid tumor with elevated CgA. rer (RANKL, osteocalcin, osteoprotegerin og sclerostin) ble analysert. Høyre femur ble undersøkt med μCT, 3 punkts knekktest og, for studie I, nanoindentasjon. Bein fra de to KO gruppene i studie I ble undersøkt med histomorfometri for vurdering av beinformasjon. Resultater I begge studiene fant vi høyere intragastrisk pH, magevekt og plasma gastrin i KO sammenlignet med WT (p<0.001). Vi fant også lavere BMD (p<0.001) og redusert både trabekulære (p<0.001) og kortikale (p<0.05) μCT-parametre i KO-gruppen sammenlignet med WT. Mekanisk testing av femur viste lavere stivhet (p<0.001) og bruddstyrke (p=0.081 i studie I, p<0.05 i studie II) i KO sammenlignet med WT, og plasma sclerostin var lavere i KO enn i WT (p<0.05). Studie I: Plasma gastrin og intragastrisk pH var høyere i WT-gruppen som fikk netazepid sammenlignet med PEG (p<0.05). For øvrige paramtere fant vi ingen signifikante forskjeller mellom WT-gruppene. I sammenligning mellom KO-gruppene, fant vi lavere magevekt i netazepid-gruppen sammenlignet med PEG (p<0.05), ingen signifikant forskjell i BMD, men signifikant høyere trabekulær og kortikal tykkelse, trabekulær BMD og cortical arealfraksjon målt ved μCT i netazepid-gruppen (p<0.05). Mekanisk testing viste høyere elastic modulus (p<0.05), og en tendens til høyere stivhet (p=0.063) i gruppen som fikk netazepid, men ingen signifikante forskjeller ved nanoindentasjon eller i beinmarkører. Histomorfometri viste økt surface bone formation rate (p<0.05) i netazepid-gruppen. Studie II: Vi fant ingen signifikant forskjell for noen av parameterne mellom gruppene som fikk netazepid eller PEG. NGF - Det 42. årsmøtet og bedrer beinfenotypen, mens H1R-antagonist ikke viser effekt på bein i denne musemodellen. Gastrin påvirker den osteoporotiske prosessen men effekten medieres ikke via H1R-aktivering. Bakgrunn H.pylori infeksjon er den vanligste kroniske infeksjon i verden. Det er store variasjoner i antibiotika resistens og effekten av standard trippel terapi (STT) er redusert i store deler av Europa. Nye behandlingsregimer er under utvikling. Det er behov for prospektive studier og et pan-europeisk register ble etablert i 2013 for å kartlegge diagnostikk og behandling av H. pylori infeksjon (Hp-EuReg) med deltakere fra 31 land og 250 inkluderende senter. Benigne strikturer i øsofagus – behandling med bionedbrytbare (BD) stenter Elstad M1, Larssen L2, Hofstad B2, Hauge T1,2 Det medisinske fakultet UiO1 og Gastromedisinsk avdeling, OUS2 Bakgrunn BD-stenter (ELLA) har blitt brukt i behandling av benigne strikturer i øsofagus på OUS, Ullevål, siden 2008. Det har vært ønskelig å evaluere nytten av BD-stent. Mål på effektiv behandling har vært tid til restenose, og hva pasientene ville ha valgt hvis de fikk valget mellom BD-stent hver 14 uke, og blokking hver 4 uke. I tillegg har det også blitt foretatt en litteraturgjennomgang. Materiale og metode Innsamling av pasientdata har foregått i to omganger: 2008-10 og 2010-14. Pasientene som fikk BD-stent hadde alle vært blokket med ballong eller blokkepinner i lengre tid. Strikturene ble inndelt i etseskader (n=7), peptiske strikturer (n=5), postoperative strikturer (n=5) og andre (n=6). Resultater Fram til 2014 har 23 pasienter fått 74 BD-stenter. Samlet for NGF - Det 42. årsmøtet hele materialet er median tid til restenose på 13 (2-31) og gjennomsnittet på 14 (2-31) uker. Gruppen der det isolert sett går lengst tid til restenose, er pasienter med postoperative strikturer med en median på 15 (8-21) uker. Bortsett fra milde brystsmerter ved 25 tilfeller, har det blitt rapportert flest tilfeller av innvekst/overvekst i hhv. 11 og 22 tilfeller, kvalme i 12 og migrasjon av stent i 9. Det er flest tilfeller av migrasjon blant pasientene med etseskader, 4 tilfeller, og overvekst hos pasienter med peptiske strikturer og etseskader i hhv. 8 og 4 tilfeller. Det gjelder både våre i pasientdata og i litteraturen. Det var 10 av 14 pasienter som foretrakk BD-stent framfor blokking. Konklusjon BD stenter kan være et godt alternativ til videre blokking hos pasienter med postoperative strikturer. Hos de andre pasientgruppene kan også BD-stent være et godt alternativ, selv om det ikke ser ut som om disse gruppene har like god effekt. Det er lav risiko ved selve prosedyren og få postoperative komplikasjoner, både hos våre pasienter og i litteraturen. Det er behov for ytterligere studier av BDstenter ved benigne strikturer i øsofagus. 23 Abstrakter Øsofagus BD-stent kan plasseres i duodenum ved hjelp av overtube. En kasuistikk Skogestad EP, Engebretsen B, Søberg T, Moger T, Valset T, Prestegård U Med. avd og kir.avd, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 2629 Lillehammer Vi rapporter om en 36 år gammel kvinne med ideopatisk, kronisk recidiverende pankreatitt. Hun har gjentatte ganger vært stentet til pankreas, og det har vært gjort pankreashalereseksjon. Hun utviklet ila våren 2014 tegn på en høy subileus med kvalme, oppkast, ventrikkelretensjon. Det tilkom vekttap på inntil 10 kg. Gastroskopi viste duodenalstrictur ikke passabel for skop ved overgangen bulbus og pars desc duodeni. Endoskopisk ultralyd april 14 viste fortykket duodenalvegg og inhomogent parenchym i caput pankreatis. MR abd viste stenose i øvre duodenum PER-ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI (POEM) I BEHANDLING AV AKALASI Pham KDC1, Kunda R3, Viste A2, Hatlebakk JG1 Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland 1 Universitetssykehus. 2 Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus 3 Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling L, Aarhus Universitetshospital Bakgrunn Akalasi er en sjelden tilstand med betydelig morbiditet. Etiologien er ukjent. Behandlingen har tradisjonelt vært ballongdilatasjon (BD) eller injeksjon av Botox i nedre oesophagussfinkter som førstevalg, og kirurgisk myotomi som regel kombinert med fundoplikasjon ved terapisvikt. POEM er en endoskopisk prosedyre hvor myotomien gjøres fra innsiden av spiserøret ved hjelp av et gastroskop. Metoden er ny i Norge, og vi vil presentere våre foreløpige erfaringer. Metode Siden februar 2014, er 13 pasienter blitt behandlet med POEM på Haukeland Universitetssykehus. Vi utfører kontrastrøntgen av spiserøret og høyoppløselig impedansmanometri og impedans-pH-måling pre- og ca 6 måneder postoperativt. Ut i fra Chicago-klassifikasjonen, hadde 7 pasienter type II akalasi (spastiske panøsofagale kontraksjoner), og 6 har type III (diffuse kontraksjoner). 6 pasienter hadde vært tidligere behandlet med BD og / eller Botoxinjeksjon. POEM utføres i generell anestesi med full muskelrelaksasjon på endoskopistue. Lengden av myotomien velges utfra funn på manometri og kontrastrøntgen av spiserøret. For type I (klassisk akalasi) gjøres kort myotomi, mens for type II og III, har lang myotomi vært foretrukket, som i litteraturen er definert til >14 cm. Eckardt-score registreres før, og 4-8 24 Abstrakter og ventrikkelretensjon. Hun ble laparoskopert på OUS RH med funn av et fibrøst bånd rundt duodenalkneet. Båndet ble eksidert. Biopsier herfra viste kroniske betennelse og fibrose. Recidiv av symptomer etter kort tid. Det ble foretatt endoskopisk blokking til 12 mm. Strictur var 2-3 cm lang. Recidiv av symptomer etter 4 uker. Gjentatte blokkinger til 18 mm med 2-4 ukers mellomrom gav kortvarig effekt. Gastrojejunostomi ble vurdert men man ønsket å prøve effekten av nedbrytbar stent. Slike stenter for duodenum er ikke tilgjengelige på markedet. Ved hjelp av enteroskop med overtube lyktes vi i å plassere en SX-ELLA øsofagus BD stent 60x25 mm i stricturen i duodenum. Foreløpig observasjonstid på 3 uker viser at hun fortsatt har et ernæringsproblem, men hun har symptomlindring i form av at hun ikke lenger kaster opp. uker etter POEM. Før inngrepet gir vi profylaktisk Cefuroksim og Metronidazol. POEM starter med at vi først velger myotomiens lengde og retning, så lages en åpning i spiserørsslimhinnen ca 2 cm over myotomien, hvor vi så fører inn et gastroskop i submucosa. Deretter lager vi en tunnel i submucosa som går langs spiserøret og ventrikkelveggen. Gentamicin ca 160 mg sprayes så i tunnelen, før vi spalter selektivt ringmuskulaturen langs spiserøret, i nedre øsofagalsfinkter, og ca 3-4 cm inn i ventrikkelveggen. Som regel lages en intensjonell perforasjon mot peritoneum for å sikre fullstendig myotomi. Prosedyren avsluttes ved at åpningen til tunnelen lukkes med endoskopiske clips. Etter inngrepet ble pasientene observert i noen timer på en oppvåkningsenhet. De fastet i minst 24 timer før vi utførte røntgen med vannløselig kontrast av spiserøret. Dersom ingen tegn til kontrastlekkasje, fikk pasientene innta drikke og mat. Resultat Prosedyretiden varierte fra 60 til 180 min. Eckardt score var 5-10 før POEM, denne falt hos alle til 0-1 poeng etter 4-8 uker. Gjennomsnitts liggetid var 3 dager på vanlig sengepost. Forventet kapnoperitoneum (som bedres innen 1-2 dager) ble sett hos nesten alle. Vi har så langt ikke observert noen alvorlige komplikasjoner. Behandlingstrengende reflukssymptomer oppsto hos 2 pasienter. Konklusjon POEM synes å være effektiv til å lindre symptomer for pasienter med akalasi av type II og III etter kort tids observasjon. Metoden har få og sjeldne komplikasjoner, som er håndterbare endoskopisk. Med POEM kan man tilpasse myotomiens lengde og retning, og for pasienter med type II og III akalasi kan POEM være å foretrekke fremfor kirurgisk myotomi. NGF - Det 42. årsmøtet PSYCHOLOGICAL EFFECTS OF COLORECTAL CANCER SCREENING INVITATIONS: A RANDOMIZED TRIAL Benedicte Kirkøen1, Paula Berstad1,2, Chloé Beate Steen1, Edoardo Botteri1, Thomas de Lange1, Geir Hoff1,2, Tomm Bernklev2 Cancer Registry of Norway, Oslo, Norway, 2Telemark Hospital, Skien, Norway 1 Background Participation in cancer screening programs might cause worries in the population that could outweigh the benefits of reduced mortality. The present study aimed to investigate the psychological reactions towards an invitation for colorectal cancer screening (CRC) in Norway. Methods In a prospective, randomized trial (Bowel Cancer Screening in Norway (BCSN) – a pilot project) participants were invited to either flexible sigmoidoscopy (FS) screening, Faecal Lifestyle as a predictor of colorectal adenomas in the bowel cancer-screening in Norway – a pilot project Authors: Markus Dines Knudsen1,2, Geir Hoff1,2, Thomas de Lange1 and Paula Berstad1,2. 1: Cancer Registry Norway, 2: Telemark Hospital Introduction High risk colorectal adenomatous polyps are considered as precursors for colorectal cancer (CRC). Results from previous studies have shown that lifestyle and dietary habits are associated with changed risk for colorectal cancer. Aims To study the association between lifestyle and colorectal low-risk adenomas and advanced neoplasia detected at screening for CRC. Methods In the Bowel Cancer Screening in Norway (BCSN) – a pilot project, 140.000 men and women were randomly assigned to Fecal Immunochemical Test for human blood (FIT) or flexible sigmoidoscopy (FS). A subgroup of 14,869 men and women (age 50-74 years) was invited to a lifestyle study and asked to fill in a short questionnaire on lifestyle when invited to screening. The questionnaire included questions on body height and weight, smoking, physical exercise, NGF - Det 42. årsmøtet Immunochemical test (FIT) screening, or no screening (control arm) (1:1:1). Together with the invitations in the intervention arms and simultaneously for controls, study participants received a Health-related Quality of Life (HRQoL) questionnaire (The ShortForm-12) and an anxiety and depression questionnaire (Hospital Anxiety and Depression Scale) to be completed and returned by mail. Results Number of invited individuals and questionnaire response rates were; 6845 (42%) in the FS arm, 6886 (52%) in the FIT arm, and 7666 (34%) in the control arm, respectively. There were no significant differences in response rate regarding age or gender in the three arms. Table 1 displays statistically significant, but small differences between the arms on the HRQoL dimensions and on anxiety. selected dietary items and alcohol use. The association between lifestyle factors and risk for low-risk adenomas and advanced neoplasia was analyzed. A multiple logistic regression was used to calculate odds ratio (OR) and 95% confidence intervals (95% CI). Results A total of 4799 screening attendees (2111 in the FS arm and 2688 in the FIT arm) responded in the lifestyle questionnaire. Low-risk adenoma was detected in 291 (6.1%), and advanced neoplasia in 238 (5.0%) of the screening attendees. Total consumption of fruit, vegetables and berries was inversely associated with risk of low risk adenoma (OR 0.90; 95% CI 0.81-0.99). Alcohol consumption above the national recommendations was associated with an increased risk of both low-risk adenomas and advanced neoplasia (advanced neoplasia OR 1.45; 95% CI 1.10–1.93). Smoking was associated with increased risk of advanced neoplasia (OR 2.39; 95% CI 1.66-3.68). Conclusions Consumption of fruit, vegetables and berries may protect from colorectal low-risk adenomas. Smoking and consumption of alcohol above national recommendations were associated with increased risk of colorectal advanced neoplasia. 25 Abstrakter Abstrakter TYNNTARM Bowel Cancer Screening in Norway (BCSN) – A randomized pilot study comparing Flexible Sigmoidoscopy (FS) to Fecal Immunochemical Test (FIT) Schult A1, Ranheim K2, Botteri E3, Steen C3, Børmer O4 , Hoff G3,5, de Lange T3,6 1. Department of Internal Medicine, Vestreviken Hospital Trust, 2. Department of Internal Medicine, Østfold Hospital Trust, 3. Cancer Registry of Norway, 4. Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo, 5. Department of research Telemark Hospital Trust, 6. Department of Education Oslo University Hospital Introduction Although several modalities are being used in colorectal cancer (CRC) screening, only fecal occult blood testing and FS have been subjected to randomized trials and long-term follow-up. Both have been found to reduce CRC mortality compared to no screening (18% and 28%, respectively), but a direct comparison between the two has never been done with end-point CRC incidence and mortality. It is also not clear which modality is the most cost-effective in any given population. In Norway, a country with high colorectal cancer incidence and little prior CRC screening, the government decided to start a randomized comparative effectiveness research pilot in 2012. Aims & methods The pilot randomize 1x1 140.000 persons (Østfold, østre Buskerud, vestre Akershus) aged 50–74 to either once only FS or biennial FIT(OC-Sensor Diana, Eiken Ltd™). Positive FS was defined as advanced neoplasia or ≥ 3 adenomas and the cut-off value for positive FIT was set to > 75 ug/L. The enrollment will take six years and the results from the two first years of enrollment are presented. Results A total of 54415 women and men have been invited during the two first years of inclusion, respectively 34.582 to FIT and 19.833 to FS. Participation rates have been respectively 51.1% in the FS arm and 58.5% in the FIT arm, with significant higher rates among women than men in the FIT arm. Respectively 10.2% of the FS patients and 6.8% of the FIT patients have tested positive and are referred to colonoscopy. Respectively sixty-four cases of CRC were detected in the FIT group after first screening round (1.4/1000 invited women and 2.4/1000 invited men) and fifty-three in the FS group (2.2/1000 invited women and 3.2/1000 invited men). Respectively 498 high-risk adenomas (adenomas >10 mm, or with high-grade dysplasia or villous features, or more than three adenomas) was detected in the FIT arm (10.8/1000 invited women and 18.1/1000 invited men) and 657 in the FS arm (24.0/1000 invited women and 42.6/1000 invited men). One perforation has occurred due to the enema installation prior to sigmoidoscopy. At colonoscopy the rate of serious adverse events needing hospitalization is currently 8/1000, the main ones being reported are burned serosa and bleeding, while no perforation has occurred. Conclusion Cancer rates and high risk adenoma rate are higher in the once-only FS than after first round of biennial FIT screening, on an intention to screen basis but rates are within the expected range. However, it seems that screening with both FS and FIT is more efficient in men than in women. Objective Fecal calprotectin (FC) has been proposed as a selection tool for GI examinations, but the use of FC in the diagnosis of small bowel disease in particular is less studied. The aim of this study was to assess if FC could be used to predict findings on small bowel capsule endoscopy (SBCE). Results Of the 161 patients, 37.3 % had a positive FC and 31.1% had a finding on SBCE. Overall there was a significant difference in FC values between patients with a finding on SBCE and patients with a normal SBCE, but patients with ulcers/ erosions was the only subgroup of patients with FC values significantly higher than patients with a normal SBCE. The proportion of patients with findings on SBCE increased with increasing FC value. A positive FC (≥ 50 mg/kg) had a sensitivity, specificity, negative predictive value (NPV) and positive predictive value (PPV) of 56.0 %, 71.2 %, 78.2 % and 46.7 % respectively for predicting findings on SBCE. Material and Methods We retrospectively collected FC values, SBCE findings and clinical data in 161 patients with suspected small bowel disease referred for SBCE from 2006 to 2008. Findings on SBCE were correlated with FC levels and the diagnostic value of FC was assessed. Conclusions FC alone cannot be used as a selection tool for SBCE in patients with suspected small bowel disease in a specialist setting. However, a high FC value implies a higher probability of finding significant pathology on SBCE and thus strengthens the indication for performing the examination. Fecal calprotectin in patients with suspected small bowel disease – a selection tool for small bowel capsule endoscopy? Qvigstad G, Olsen P.A.S, Fossmark R Avd. for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim Intestinal permeabilitet hos friske personer etter inntak av NSAIDs: En pilotstudie Hanitz LT1, Vara EJ1, Hausken T1,3,4, Gudbrandsen O1, Aksnes L2, Walther B5, Lied GA1,3,4 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, 2Klinisk institutt 2, Universitetet 1 Selvestimering av koloskopikvalitet blant nye skopører i kvalitetssikringsprogrammet Gastronet Moritz V, Hoff G Sykehuset Telemark Skien Bakgrunn Koloskopien er sentral i utredning av patologi i tykk- og endetarm, men er ansett som en krevende og teknisk vanskelig undersøkelse. Flere internasjonale retningslinjer for koloskopikvalitet er etablert som definerer indikatorer for god kvalitet. Gastronet er et nasjonalt register for koloskopikvalitet i Norge. Denne studien analyserer hvor vidt nypåmeldte Gastronet-skopører med varierende koloskopierfaring fra før klarer å estimere sitt eget prestasjonsnivå før de for første gang får tilbakemelding om registrerte resultater i Gastronet. Metoder Nye skopører som meldte seg på i Gastronet i perioden 2008 – 2013 ble bedt om å fylle ut et skjema hvor skopøren skulle estimere sin coecumintubasjonsrate (CIR), polyppdeteksjonsrate (polypper ≥5mm) (PDR-5mm), gjennomsnittlig totaltid for en diagnostisk koloskopi og tid for tilbaketrekking samt andel av skopier med sterke smerter og skopier uten smerter. Skopøren leverte skjema tilbake før han/ hun fikk første tilbakemelding om sine faktisk registrerte resultater i Gastronet. Resultatene ble analysert i en parret to-utvalgs T-test og grafisk i scatterplot med fremstilling av estimerte mot registrerte verdier. Resultater Gjennomsnittet av alle skopører har høyere CIR enn de tror (93,1% mot 88,8%, P<0,001), bruker mer tid enn antatt på en 26 diagnostisk koloskopi (37 min mot 32 min, P=0,01) og mer tid på tilbaketrekking (14,4 minutter mot 9,8 minutter, P<0,01) og har flere smertefrie koloskopier (24,5% mot 18,3%, P<0,01) enn de estimerer. Erfarne skopører (≥300 koloskopier, 16 skopører) har god evne til å estimere tidsfasene av en prosedyre (estimert mot registrert tid: totaltid 27,7 min mot 27,2 min, tilbaketrekkingstid 9,6 min mot 10,7 min, P>0,5) og coecumintubasjonsrate (estimert 90,3% mot registrert 92,8%, P=0,10) men undervurderer PDR-5mm (19,8% målt mot 12,2% estimert, P=0,01). Uerfarne skopører (<300 koloskopier, 22 skopører) undervurderer sin coecumintubasjonsrate (87,6% estimert mot 93,3% registrert, P<0,01) og evnen til å utføre en smertefri prosedyre (16,8% estimert mot 24,0% registrert, P<0,01). Uerfarne tror at 21,3% av pasientene opplever sterke smerter, men registrert tall er bare 13,5% (P=0,06). Derimot klarer erfarne skopører å estimere sin rate for sterke smerter ganske bra (estimert 13,8% mot registrert 15,5%, P=0,54). Uerfarne bruker mer tid på en diagnostisk prosedyre (35,3 minutter estimert mot 45,5 minutter registrert; P<0,01) og på tilbaketrekking (10,3 min mot 17,7 min, P<0,01) enn de tror. Estimatene for kvalitetsfaktorene viste stor variasjon (CIR 70%-95%; PDR 5%- 70%; totaltid 15 min–50 min; tilbaketrekkingstid 3 min–15 min; sterke smerter 1%-60%; ingen smerter 5%-50%. Registrerte resultater viste tilsvarende høy variasjon (CIR 84%-100%, PDR-5mm 3%55%, totaltid 13 min–86 min, tilbaketrekkingstid 4 min–49 min, sterke smerter 0%-42%, ingen smerter 9%-45%). i Bergen, 3Seksjon for gastroenterologi, Haukeland Universitetssykehus, 4 Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer, Haukeland Universitetssykehus, 5Seksjon for Molekylærbiologi, Universitetet i Bergen, H.I.B., Bergen. Bakgrunn: Gastrointestinal (GI) skade kan undersøkes ved hjelp av permeabilitets tester. Sukker absorbsjons test (SAT) er en sensitiv test. Zonulin er et protein som regulerer tight junctions, og er en mulig biomarker for å vise økt lekkasje fra blod til tarm. Unormal permeabilitet er assosiert med autoimmune tilstander, inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) og kan også være resultat av NSAIDs skade. Hensikt Å teste tre forskjellige GI permeabilitets tester. Studien var planlagt som en pilotstudie for å utvikle non-invasive tester ved inflammasjonstilstander i tarm. Metode Friske personer (n=10) ble undersøkt med 3 permeabilitets tester; deteksjon av sukker i urin og zonulin i både blod og avføring. NSAID (Ibuprofen 600 mg po) ble gitt i 3 dager og målingen ble gjort før og etter NSAID skade. Blod, urin og avføringsprøver ble samlet før og etter. Fekal kalprotektin ble analysert som et mål på intestinal inflammasjon. Resultater Det ble funnet økt ekskresjon av sucrose (p<0.01), mannitol og cellobiose i urin og økt fekal kalprotektin (p<0.05) etter inntak av NSAID. Serum and fekal zonulin nivåer viste ingen signifikant endring. Konklusjon NSAID-indusert gastroenteropati resulterte i økt sukker ekskresjon i urin og viser at SAT er en pålitelig test for å undersøke GI permeabilitet. Studien var planlagt som en double-blinded, cross-over studie hvor forsøkspersonene også ble testet en kostfaktor, men firmaet gav ikke tillatelse å presentere resultatene før 2015. Konklusjon Det er stor variasjon i estimatene og registrerte resultater for egen koloskopikvalitet blant skopører. I gjennomsnittet undervurderer skopører egen prestasjon. NGF - Det 42. årsmøtet NGF - Det 42. årsmøtet 27 Abstrakter Abstrakter Tidlige erfaringer ved bruk av SmartPill i diagnostikk av diabetisk gastroparese og enteropati Dag A. Sangnes , Eirik Søfteland , Trygve Hausken , Odd Helge Gilja , 1 2 1,3 1,3 Georg Dimcevski1,3 1 Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for gastroenterologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen 2 Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for endokrinologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen 3 Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen, 5020 Bergen Bakgrunn Diabetes mellitus kan forstyrre motiliteten i alle segmenter av gastrointestinaltraktus. Pasienter med diabetes er hyppigere plaget med mage-tarmsymptomer enn resten av befolkningen. Diabetisk gastroparese kjennetegnes ved forsinket ventrikkeltømming og symptomer som kvalme og oppkast, magesmerter, tidlig metthetsfølelse, oppfylthet etter måltider, oppblåst mage eller økende vansker med blodsukkerreguleringen. Diabetisk enteropati presenterer seg hyppigst med obstipasjon, diaré eller et vekslende avføringsmønster. I diagnostikken av tilstandene, har vi tatt i bruk SmartPill, en trådløs kapsel, som måler trykk, temperatur og pH gjennom hele GI-traktus. I et pågående studie sammenligner vi SmartPill med scintigrafi, gullstandard for måling av ventrikkeltømming. Vi benytter også SmartPill til å se på motilitet i øvrige deler av GI-traktus. Metode SmartPill (SmartPill®, Given Imaging Ltd.) og Glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet Forfattere: G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik, K.E.A. Lundin. Bakgrunn Betegnelsen glutensensitivitet omfatter cøliaki, hveteallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Felles for tilstandene er behandling med gluten- og hvetefri kost. Cøliaki og hveteallergi er veldefinerte diagnoser med standardisert utredning. Ikke-cøliakisk glutensensitivitet mangler presis definisjon, utredningen er ikke standardisert og sykdomsmekanismen er ikke klarlagt. Tilstanden er klinisk lik cøliaki, men uten intestinal inflammasjon eller positiv serologi og kan nok tilhøre gruppen ”funksjonelle lidelser”. Grenseoppgangen mot IBS er vanskelig. Det foregår internasjonal forskning for å øke kunnskapen om denne pasientgruppen. NAV innrømmer grunnstønad ved positiv test på glutenprovokasjon hos spesialist, men definerer ikke hvordan provokasjonen skal utføres. Det er heller ingen retningslinjer som definerer hvilke sykehus som forventes å yte helsehjelp til disse pasientene på lokal-, område- eller regionssykehus. Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet har de siste årene utredet disse pasientene ved hjelp av standardisert, åpen glutenprovokasjon, der positiv test gir diagnosen K52.2 Allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt. 28 ventrikkelscintigrafi gjennomføres parallelt ved at pasienten i samme sekvens inntar 120 ml vann, et standardmåltid (SmartBar®), SmartPill-kapsel og radioisotopmerket, kokt egg. Ved ventrikkelscintigrafi vurderes grad av retensjon etter 30 min, 1, 2, 3 og 4 timer. Ved SmartPill defineres forsinket ventrikkeltømming (GET) ved >5 t. Normal transittid i tynntarm (SBTT) er definert som 2,5-6 t, i tykktarm (CTT) 5-59 t. Foreløpige svar er basert på resultater fra de 4 første pasientene, men vi vil presentere data fra et større material under konferansen. Resultater Hos 3 av 4 pasienter (0,75) fant man tilsvarende svar ved SmartPill og ventrikkelscintigrafi: 2 med normal og 1 med forsinket GET. Hos 1 pasient målte SmartPill forsinket, mens ventrikkelscintigrafi viste normal GET. 2 av 4 pasienter hadde forlenget SBTT og normal CTT. De 2 resterende pasientene hadde forsinket CTT, men normal SBTT. Konklusjon Vi finner en korrelasjon på 0.75 mellom SmartPill og ventrikkelscintigrafi ved målingen av GET, men utvalget er foreløpig for lite til å trekke konklusjoner. Alle pasientene framviste abnormaliteter i transittid gjennom ett eller flere segmenter av GI-traktus. Dette understøtter hyppigheten av motilitetsforstyrrelser ved diabetes mellitus. SmartPill er et diagnostisk verktøy som muliggjør undersøkelse av transittid gjennom hele GI-traktus. I tillegg kan man studere parametre som pH, trykk og temperatur, som kan gi nyttig tilleggsinformasjon. Målsetting Å evaluere standardisert åpen glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet utført ved gastromedisinsk poliklinikk ved Rikshospitalet i årene 2009-2014. Utvalg og metode Utvalget består av 44 pasienter med mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet henvist til Gastromedisinsk poliklinikk, Rikshospitalet i 2009-2014. Cøliaki ble utelukket på bakgrunn av negativ tynntarmsbiopsi og/eller negativ serologi og genotyping (HLA DQ2/DQ8). Pasientene rapporterte symptomlindring på selv-initiert glutenfri kost. Pasientene utførte 3-dagers åpen glutenprovokasjon etter forhåndsdefinert protokoll. Symptomer ble registrert ved hjelp av spørreskjemaene Gastrointestinal Symptom Rating Scale, IBS-versjon (GSRS-IBS) og Subjective Health Complaints (SHC) før, under og etter provokasjon. Symptomdagbok med visual analogue scale ble ført gjennom hele perioden. Resultater Av 44 pasienter ble 33 klinisk vurdert til å oppfylle diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet ( K52.2). Gruppen med positiv test rapporterte signifikant mer symptomer i visual analogue scale enn gruppen med negativ test. Forskjellen i symptomer fra normalsituasjon til provokasjon var signifikant større i gruppen med positiv test (∆GSRS=32, ∆magesmerter=56, ∆totale plager=55 ), sammenlignet med gruppen med negativ test (∆GSRS=6, ∆magesmerter=12, ∆totale plager=17 ). NGF - Det 42. årsmøtet Konklusjon Tre fjerdedeler av pasientene (33 av 44) fikk diagnosen K52.2. Vi har ikke sikre tall på hvor mange som faktisk fikk grunnstønad fra NAV. Gjennomgangen viser at pasientene med positiv test hadde betydelig større gastrointestinale plager sammenlignet med de som testet negativt. Det er en svakhet at provokasjonen er åpen og uten placebokontroll. Cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom: kan vi stole på anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG? Steinsbø Ø1, Steinbakk L2, Slettvoll Steen L2, Bosnes V2, Sollid LM1, Taraldsrud E2, Lundin KEA1,3. Senter for immunregulering og avdeling for immunologi og transfusjons- 1 medisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet. Seksjon for medisinsk immunologi, Oslo universitetssykehus-Ullevål. 2 3 Seksjon for Gastromedisin, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Pb 4956 Nydalen, 0424 OSLO. Bakgrunn Serologiske tester for cøliaki har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Anti-TG2 IgA som første test ved mistanke om cøliaki er etablert praksis (Bai et al., 2013). Men hvor mange cøliakere er anti-TG2 IgA negative? Ensrettet fokus på anti-TG2 IgA i screening ga et betydelig underestimat av sykdomsprevalens (Anderson et al., 2013), noe som kan tyde på at sensitiviteten kanskje er lavere enn tidligere antatt. Sensitiviteten varierer mellom testmetoder (Giersiepen et al., 2012). Tilsvarende, er ulike tester rapportert å variere betydelig i antall falske positive hos relevante sykdomskontroller med inflammatorisk tarmsykdom (Villalta et al., 2005). Mål/Hensikt Ved Oslo universitetssykehus måles anti-TG2 IgA ved hjelp av Varelisa tTG IgA (Phadia). I tillegg benyttes QUANTA Lite Gliadin IgG II (Inova) for måling av anti-DGP IgG (deamidert gliadinpeptid). Vi ønsket å undersøke sensitiviteten for anti-TG2 IgA på vårt pasientmateriale sammenlignet med Crohn’s sykdom som kontrollgruppe. Samtidig ønsket vi å se på nytteverdien av anti-DGP IgG som supplerende undersøkelse. Materiale og metode Serumprøver fra ubehandlede cøliakere (n = 114, 70% kvinner, snittsalder 39 år. Marsh score/antall: 3C/47, 3B/40, 3A/16, 2/3, 1/3, ikke tilgjengelig/5), Crohn’s pasienter på Remicade (n=152, 40% kvinner, snittalder 38 år) og blodgivere uten kjent cøliaki (n = 198, 65% kvinner, snittalder 41 år) ble testet for anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG ved seksjon for medisinsk immunologi ved OUS-Ullevål. Resultater Cøliaki mot Crohn’s sykdom som kontrollgruppe, ga sensitivitet på 76% og spesifisitet 99,5% for anti-TG2 IgA, mens for anti-DGP IgG var tilsvarende henholdsvis 89,5% og 97,5%, gitt produsentenes anbefalte cut-off verdier på 7 og 20 U/ml. NGF - Det 42. årsmøtet Det er imidlertid ikke lett å lage et produkt som er egnet for blindet provokasjon, siden mange glutensensitive pasienter raskt vil gjenkjenne gluten. I samarbeid med en gruppe i Melbourne, Australia, har vi nå utviklet en quinoabasert, glutenholdig müsli bar. Disse testes i disse dager ut i et PhD-prosjekt med støtte fra Extra-stiftelsen. Ved å definere serologi-positive som både anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG positive, ga sensitivitet på 69% og spesifitet 100%. Serologi-positive definert som enten anti-TG2 IgA eller anti-DGP IgG positive, ga sensitivitet 95% og spesifisitet 97%. For anti-TG2 IgA var det slående forskjell mellom produsentens anbefalte cut-off og grenseverdi justert etter ROC-analyse (AUC 0,97), hvor en grenseverdi på 1 U/ml ga sensitivitet og spesifisitet på over 95%. a) Figur a) Cøliakere versus kontrollgrupper for anti-TG2 IgA og anti-DGP IgG. b) Figur b) Anti-TG2 IgA titer for cøliakere med Marsh 3A-3C. Forklaring: Stiplet linje i a) og b) er produsents grenseverdi, heltrukket linje i b) er gjennomsnitt. Konklusjon Varelisa tTG IgA ga få falske positive i gruppen Crohn’s, men også mange falske negative prøvesvar. Cut-off verdi blir evaluert i kjølvannet av studien.Samtidig testing av anti-DGP IgG og anti-TG2 IgA ga høyest diagnostisk nøyaktighet. 29 Abstrakter Ny cøliakitest for anti-gliadin antistoff: basert på inhibisjon av sykdomsspesifikke monoklonale antistoffer Steinsbø Ø1, Lundin KEA1,2, Sollid LM1. Senter for immunregulering og Avdeling for immunologi og transfusjons- 1 medisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet. 2 Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus-Rikshospitalet Bakgrunn Cøliaki kjennetegnes av en skadelig immunreaksjon utløst av glutenholdig mat hvor det dannes antistoffer mot glutenpeptider som er deamidert av kroppens eget enzym, transglutaminase 2 (TG2). Gluten består av gliadiner og gluteniner, og antistoffresponsen retter seg spesielt mot gliadinpeptider. Serum antistoff mot deamidert gliadinpeptid (DGP) har vist lovende potensiale som diagnostisk markør for cøliaki, men dagens metoder ser ut til å være mindre spesifikke enn anti-TG2 IgA (Giersiepen et al., J Pediatr Gastroenterol Nutr 2012). Mål/Hensikt Vi forsøkt å utvikle en ny test for anti-DGP antistoff, som kanskje kan gi bedre serodiagnostikk av cøliaki i fremtiden. Testen er basert på rekombinante monoklonale antistoffer som er klonet fra anti-DGP IgA-produserende plasmaceller isolert fra tarmlesjoner hos cøliakere (Steinsbo et al., Nat Commun 2014). Materiale og metode Testen bygger på et inhibisjonsprinsipp, hvor vi tester om serumantistoff konkurrerer ut bindingen mellom et monoklonalt anti-DGP antistoff og DGP. Først syntetiserte vi et peptid basert på reaktivitetsmønsteret til ni ulike monoklonale antistoff. Deretter utviklet vi inhibisjonstesten ved å bruke dette peptidet og ett av de monoklonale antistoffene, og sammenlignet parallelt med anti-DGP IgG (QUANTA Lite Gliadin IgG II, Inova) på et Ny blodprøvebasert cøliakitest som er uavhengig av inntak av glutenholdig kost Sarna VK1, Christophersen A1, Qiao SW1, Lundin KEA1,2, Sollid LM1 1. Senter for immunregulering og Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS-Rikshospialet og Universitet i Oslo, 0372 Oslo. 2. Gastro undersøkelse, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUSRikshospitalet, 0372 Oslo. Bakgrunn Cøliaki skyldes en uhensiktsmessig immunrespons mot gluten-proteiner i hvete, rug og bygg. Sykdommen har en prevalens på minst 1%, og rammer kun personer som bærer vevstypeantigenene HLA-DQ2.5 (hos 90%), HLA-DQ8 (hos 5%) og HLA-DQ2.2 (hos 5%). Hos voksne reises mistanke om cøliaki på bakgrunn av symptomer og forhøyede cøliakispesifikke antistoffer i blod (IgA mot Transglutaminase 2 eller IgG mot Deamiderte gliadin peptider). Diagnosen bekreftes med duodenal biopsi. Behandlingen på cøliaki, som er glutenfri kost, medfører normalisering av tarmforandringer og antistoffverdier. En økende andel av befolkningen starter på glutenfri kost uten cøliakidiagnose. I slike tilfeller har 30 Abstrakter utvalg av cøliakere (n = 114, 70% kvinner, snittsalder 39 år. Marsh score/antall: 3C/47, 3B/40, 3A/16, 2/3, 1/3, ikke tilgjengelig/5), Crohns sykdom pasienter på Remicade (n=152, 40% kvinner, snittalder 38 år) og blodgivere uten kjent cøliaki (n = 198, 65% kvinner, snittalder 41 år). Resultater Preliminære data for utprøvingen av inhibisjonstesten foreligger. Disse viser over 95% sensitivitet og spesifisitet for testen både når Crohns sykdom pasienter (AUC = 0,99) og blodgivere (AUC = 0,98) ble benyttet som kontrollgruppe. Glutenreaktive T-lymfocytter vil bli anriket med magnetiske kuler som binder til rekombinante glutenpeptid-HLA-DQ2.5 molekyler, og deretter fenotypet ved hjelp av antistoffer mot overflatemarkører. Prøvene vil til slutt bli analysert ved flow-cytometri. Analysen tar rundt tre timer, og store deler av protokollen kan automatiseres.. Resultater/diskusjon Foreløpige resultater er lovende og tyder på at testen vil kunne skille personer med cøliaki fra friske med høy grad av sikkerhet. Testen har sitt potensiale ved bruk hos personer med mulig cøliaki der personen er på glutenfri kost uten sikker diagnose. Testen kan i fremtiden også tenkes brukt istendenfor tarmbiopsi der gastroskopi ikke er ønskelig. Figur: Tetramerfarging med HLA-DQ2.5 molekyler koblet til glutenpeptidet 1 viser forskjell på friske individer (control), og individer med ubehandlet (UCD) og behandlet (TCD) cøliaki. Christophersen A, Raki M, Bergseng E, Lundin KE, Jahnsen J, Sollid LM, Qiao SW. UEGJ 2014 Aug;2(4):268-78. Figurforklaring: a) Anti-DGP IgG og b) inhibisjonstest for gliadin-spesifikke antistoff, målt i samme pasientpopulasjon. Heltrukket linje representerer gjennomsnitt. Konklusjon Potensiale til å forbedre serologiske tester for cøliakidiagnostikk ser ut til å være til stede. Sammenlignet med markedsledende test for anti-DGP IgG, var de første resultatene spesielt oppløftende med tanke på å skille ut relevante sykdomsgrupper som Crohns sykdom. dagens tester for cøliaki svært lav sensitivitet, selv om HLA typing effektivt vil kunne utelukke risiko for cøliaki. En klinisk respons på gluten og bedring av symptomer etter overgang til gluten fri kost betyr svært lite for en eventuell cøliakidiagnose. Det er derfor behov for en mer sensitiv diagnostisk test for cøliaki. Ved hjelp av farging med bruk av tetramerer av rekombinante glutenpeptid-HLA-DQ2.5 molekyler, har vi nylig vist at antallet gluten-reaktive effektor T-lymfocytter er økt i blod fra pasienter med ubehandlet cøliaki sammenliknet med friske kontroller (se figur nedenfor). Antallet slike celler forblir høyt hos cøliakipasienter selv etter ett år på glutenfri kost (upubliserte data). Vi vil undersøke hvorvidt metoden for påvisning av glutenreaktive T-lymfocytter kan bli en mer sensitiv diagnostisk test for cøliaki, uavhengig av om pasienten inntar glutenholdig kost. Liberal biopsipraksis på Sørlandet – finner vi cøliakerne? Hære P, Høie O, Holck-Steen J, Dahslett T, Hasund A, Noraberg G, Lindenburger W. Medisinsk avdeling, gastromedisinsk seksjon, Sørlandet Sykehus HF, Arendal Bakgrunn Cøliaki er en hyppig sykdom i befolkningen med en antatt prevalens på ca. 1 %. En stor andel av personer med sykdommen er udiagnostiserte. Ubehandlede cøliakere har høyere risiko for malignitet, osteoporose og mangeltilstander. Flere har derfor tatt til orde for aktivt å lete etter cøliaki hos pasienter i risikogrupper. Ved Sørlandet Sykehus HF (SSHF) har vi hatt en liberal holdning til å ta duodenalbiopsier hos pasienter som gastroskoperes. Nytten av en slik liberal praksis er ikke kartlagt. Metode Vi gjennomførte søk i sykehusets patologiske koderegister for å identifisere pasienter som hadde fått utført duodenalbiopsier i 2013. Journalen til alle pasienter med unormal morfologi ble gjennomgått. Vi registrerte indikasjon for skopi, indikasjon for biopsi, serologisk status, makroskopiske funn og konsekvens av histologi. Vi definerte en klar indikasjon for biopsi dersom det forelå positiv serologi, total IgA-mangel, makroskopiske funn forenlig med cøliaki eller høy pretest sannsynlighet (>20 %) for cøliaki. Resultater I 2013 vurderte patologisk avdeling ved SSHF til sammen 2932 duodenalbiopsier, disse utgjorde 10,3 % av alle histologiremisser ved foretaket. 2342 av biopsiene (80 %) ble vurdert som normale. Det estimerte antallet biopserte pasienter ved SSHF var 1546 og tilsvarer 36 % av alle gjennomførte gastroskopier i 2013. 283 pasienter biopsert ved SSHF hadde unormal morfologi, og 99 pasienter fikk til slutt diagnosen cøliaki. 91 av de nydiagnostiserte pasientene hadde blitt henvist til gastroskopi pga klinisk og serologisk mistanke om cøliaki. Hos fire av pasientene var det klar indikasjon for biopsi pga makroskopiske forandringer i slimhinnen. Ytterligere fire av pasientene hadde blitt biopsert uten at det forelå en klar indikasjon. Estimert antall pasienter som ble biopsert uten klar indikasjon i 2013 var 1000-1200. Diskusjon 95 av de 99 nye cøliakerne diagnostisert ved SSHF i 2013 ville blitt avdekket dersom vi utelukkende hadde biopsert pasienter med klar indikasjon for biopsi. Av de resterende fire pasientene er det en seronegativ pasient uten totteatrofi som oppfattes som overdiagnostisert, to seronegative pasienter med atrofi som ikke har hatt klinisk effekt av glutenfri kost og en pasient som hadde positiv serologi tatt etter skopi. For å finne disse fire pasientene ble det biopsert i overkant av 1000 pasienter uten klar indikasjon. Nytten av en liberal biopsipraksis vurderes som lav og er sannsynligvis også kostbar. Metode Trettifem HLA-DQ2.5+ personer med cøliaki på glutenfri kost og 60 friske kontroller, matchet på HLA, kjønn og alder, vil bli inkludert i en blindet studie over ett år. Det skal tas 50 ml blod fra hver deltaker. Prøvene vil bli bearbeidet etter protokoll for isolering av mononukleære celler. NGF - Det 42. årsmøtet NGF - Det 42. årsmøtet 31 Abstrakter Olmesartan utløst cøliaki-liknende enteropati Koch J1,3, Seierstad H2, Lundin KEA3,4 Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. 2Indremedisin Hamar, 1 Sykehuset Innlandet. 3Gastro undersøkelse, Seksjon for gastromedisin, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og 4Senter for immunregulering, Universitetet i Oslo Innledning Totteatrofi er et diagnostisk kjennetegn ved cøliaki. Typiske symptomer er diaré, malabsorpsjon og vekttap som resultat til enteropati. Siden 2012 har det kommet rapporter om en cøliaki-liknende enteropati som er assosiert med olmesartan, en Angiotensin II-reseptorantagonist brukt i hypertensjonsbehandlingen. Den initiale kasuistikkserien med 22 pasienter som Mayo clinic presenterte i 2012 (Rubio-Tapia, Herman et al. 2012) ble fulgt av flere internasjonale case reports (Bhat, Anupama et al. 2014). Nylig ble det blant annet publisert en nasjonal undersøkelse fra Frankrike som beskriver 35 tilfeller med olmesartanassosiert enteropati (Marthey, Cadiot et al. 2014). Fellestrekk er alvorlig diare og betydelig vekttap samt restitusjon etter seponering av olmesartan. Vi presenterer en slik pasient. Kasuistikk 69-år gammel kvinne med mangeårig insulinbehandlet diabetes mellitus, claudicatio og hypertensjon. Sykdomsdebut desember 2012 i form av magesmerter. Etterhvert kronisk diare og vekttap på 15 kg over 5 måneder, grav D-vitamin mangel, elektrolyttforstyrrelser, prerenal Abstrakter nyresvikt og ødemer. Ved coloskopi ble det påvist et uspesifikt sår i høyre colon uten histologiske holdepunkter for IBD, såret var borte ved kontroll to måneder senere. Imidlertid ble det påvist totteatrofi i terminale ileum. Duodenalbiopsier viste histologisk totteatrofi Marsh grad 3A, men negative cøliaki antistoffer, normal total IgA, HLA DQ 2 og DQ 8 negativ. Supplerende antegrad enteroskopi viste subtotal totteatrofi og intraepitelial lymfocytose (>30 IEL/100 EC) også i jejunum. Ingen holdepunkter for lymfom. Ved kontroll to måneder etter seponering av olmesartan (®Olmetec), som pasienten hadde brukt i lang tid før symptomdebut, var avføringen normalisert og hun hadde gått opp 5 kg i vekt. Hun er nå i fin form. Diskusjon Påvisning av totteatrofi i tynntarmsbiopsier bekrefter at det foreligger en form for enteropati, men funnet i seg selv er ikke diagnostisk for cøliaki. Ved cøliaki har man typisk kombinasjon av positiv serologi, HLA-DQ2 eller –DQ8, totteforandringer og klinisk effekt av å slutte med gluten. Olmesartan assosiert cøliaki-liknende enteropati er en sjelden men alvorlig tilstand, og bør overveies når ”noe ikke stemmer”. Bhat, N., et al. (2014). "Olmesartan-related sprue-like enteropathy." Indian J Gastroenterol. Marthey, L., et al. (2014). "Olmesartan-associated enteropathy: results of a national survey." Aliment Pharmacol Ther 40(9): 1103-1109. Crohns sykdom behandlet med Remsima Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus Bakgrunn Remsima er et biotilsvarende infliximab som ble tatt i bruk i januar 2014. Det er nå førstevalget i følge LIS-anbudet for oppstart av biologisk behandling hos pasienter med Crohns sykdom. EMA sin godkjenning er basert på omfattende prekliniske studier og kliniske studier utført på pasienter med revmatiske sykdommer. Det vil si at det ikke er utført egne studier på pasienter med Crohns sykdom. EMA mener imidlertid at datagrunnlaget er så robust at de har godkjent ekstrapolering av indikasjon. Dette er det uenighet om i det gastroenterologiske fagmiljøet. Det er derfor viktig at pasienter med Crohns sykdom som får behandling med Remsima følges nøye med henblikk på å påvise effekt og avsløre uventede bivirkninger. Materiale og metode I alt 26 pasienter (17 kvinner) med Crohns sykdom har startet behandling med Remsima på Akershus universitetssykehus. Hos 23 pasienter på grunn av vedvarende aktiv inflammasjon og hos 3 etter kirurgisk behandling for å forebygge tilbakefall. Gjennomsnittsalder 37 år (spredning 20-71 år). Gjennomsnittlig sykdomsvarighet 6,8 år (spredning 0-38 år), men median sykdomsvarighet kun to år. Wienerklassifikasjon: 11 L1, 4 L2, 3 L3 og 12 B1, 5 B2, 9 B3. Det er ni pasienter som tidligere har fått behandling med Humira og to med Remicade. Ko-medikasjon med azathioprin og metotreksat er gitt til henholdsvis 11 og pasienter og to pasienter har samtidig fått steroider. Harvey-Bradshaw index (HBI), calprotectin og CRP er benyttet til å vurdere sykdomsaktivitet ved oppstart av behandlingen og ved fjerde infusjon, dvs. etter ca. 14 uker. Resultater Det var en signifikant endring i både HBI (p=0,0002), calprotectin (p=0,004) og CRP (p=0,03) fra uke 0 til uke 14. Etter behandling med tre infusjoner var det i alt 14 pasienter (64%, 14/22) som hadde HBI ≤ 2 og 16 pasienter (89%, 16/18) hadde normal calprotectinverdi (< 200 mg/ kg). Bivirkninger: Straks infusjonsreaksjon hos én pas, én pas herpes zoster, én pas utslett, én pas herpes simplex og én pas fikk muskel- og leddsmerter. Det ble målt 0-verdi i ”trough level” hos tre pasienter før fjerde infusjon og alle hadde påvisbare antistoffer mot infliximab. Konklusjon Effekt og sikkerhet av biotilsvarende infliximab Remsima for behandling av Crohns sykdom synes å være lik Remicade. Rubio-Tapia, A., et al. (2012). "Severe spruelike enteropathy associated with olmesartan." Mayo Clin Proc 87(8): 732-738. IBD SYMPOSIUM Erfaringer med biotilsvarende infliximab ved Drammen Sykehus i 2014 Corwin C, Fossdal G, Halvorsen FA, Tønnessen T, Løitegård T, Dudley S, Teigen M, Wendelborg T, Lexberg Å*, Husebye E. Gastromedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling/* Revmatologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF, 3004 Drammen Bakgrunn The European Medicines Agency (EMA) godkjente i juni 2013 Remsima og Inflectra som biotilsvarende infliximab, etter en samlet vurdering av effekt og bivirkninger. Legemiddelverket (LMV) godkjenner direkte legemidler godkjent av EMA. Remsima er markedsført i Norge til 40% lavere pris enn orginalpreparatet Remicade, og ble anbefalt av Legemiddelinnkjøpssamarbeidet for biologiske legemidler (LIS BIO) for 2014. Kostnadene til biologiske legemidler utgjør ca 50% av de samlede medikamentutgifter i spesialisthelsetjenesten i Norge. Materiale og metode Medisinsk avdeling ved Drammen Sykehus valgte på denne bakgrunn i mars 2014 å gå over fra Remicade til Remsima - både ved oppstart og hos pasienter som behandles med Remicade. Fagmiljøene i Vestre Viken (VV) som benytter infliksimab vurderte dette samlet. Det var enighet om bytte, der det ikke var aktuelt med deltagelse i den norske 32 byttestudien. Ultimo november 2014 var 35 pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) under behandling med Remsima ved Drammen Sykehus. Resultater Vi vil presentere pasientforløpene fra bytte/oppstart i 2014 til medio 2015 under NGF møtet. Deskriptive data: Pasientkarakteristikk, type IBD, lokalisasjon, sykdomsvarighet, aktivitetsnivå, medikamentanamnese for betennelsesmodulerende farmaka. Nytte: Klinisk effekt, doseintervall, seponering pga bytte til annet biologisk legemiddel, calprotectin og enkelte laboratorieprøver. Toleranse: Bivirkninger ved infusjon og under pågående behandling, behov for tillegg av premedikasjon, seponering pga bivirkninger. Monitorering: Infliximab trough-levels før/etter overgang fra Remicade til Remsima og antistoffverdier, der slike data foreligger. Oppsummering: Våre åpne kliniske erfaringer så langt vil kun gi en grov indikasjon på om studiene EMA har basert sin godkjenning på reproduseres i klinisk behandling av IBD. Vi sikter på å kunne presentere tilsvarende data fra reumatologisk avdeling, som i hovedsak fulgt samme praksis. NGF - Det 42. årsmøtet Ulcerøs kolitt behandlet med Remsima Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus Bakgrunn Remsima er et biotilsvarende infliximab som ble tatt i bruk i januar 2014. Det er nå førstevalget i følge LIS-anbudet for oppstart av biologisk behandling hos pasienter med ulcerøs kolitt. EMA sin godkjenning av Remsima er basert på omfattende prekliniske studier og kliniske studier utført på pasienter med revmatiske sykdommer. Det vil si at det ikke er utført egne studier på pasienter med ulcerøs kolitt. EMA mener imidlertid at datagrunnlaget er så robust at de har godkjent ekstrapolering av indikasjon. Dette er det uenighet om i det gastroenterologiske fagmiljøet. Det er derfor viktig at pasienter med ulcerøs kolitt som får behandling med Remsima følges nøye med henblikk på å påvise effekt og avsløre uventede bivirkninger. Materiale og metode I alt 20 pasienter (syv kvinner) med ulcerøs kolitt har startet behandling med Remsima på Akershus universitetssykehus. Av disse er det 11 pasienter som har total kolitt, fem pasienter har ve.sidig kolitt og fire pasienter har proktosigmoiditt. Gjennomsnittsalder 39 år (spredning 2065 år). Gjennomsnittlig sykdomsvarighet 5,6 år (spredning 0-19 år), men median sykdomsvarighet kun tre år. Blant NGF - Det 42. årsmøtet pasientene er det tre som tidligere har fått behandling med Humira, én pasient med Remicade og én pasient med Simponi. Ko-medikasjon med azathioprin og metotreksat er gitt til henholdsvis 10 pasienter og én pasient og ni pasienter fikk samtidig steroider. Mayo skår og forenklet Mayo skår, simpel aktivitets indeks (AI), calprotectin og CRP er benyttet til å vurdere sykdomsaktivitet ved oppstart av behandlingen og ved fjerde infusjon med Remsima, dvs. etter ca. 14 uker. Resultater Det ble utført endoskopi på 19 pasienter umiddelbart før oppstart av behandlingen med Remsima. Blant disse ble Mayo endoskopisk subskår 3 påvist hos 13 pasienter og subskår 2 hos seks pasienter. Fra uke 0 til uke 14 var det en signifikant endring i både forenklet Mayo skår (p=0,0001), AI (p=0,0001) og calprotectin (p=0,03). Etter behandling med 3 infusjoner var det i alt åtte pasienter (50%, 8/16) som hadde forenklet Mayo skår ≤ 2, men kun fire pasienter (40%, 4/11) hadde normal calprotectinverdi (< 200 mg/kg). Bivirkninger: Én pasient fikk erysipelas og én pasient fikk lett stigning i lever transaminaser. Det ble målt 0 verdi i ”trough level” hos én pasient, som også hadde påvisbare antistoffer mot infliximab. Kolektomi ble utført på tre pasienter. Konklusjon Effekt og sikkerhet av biotilsvarende infliximab Remsima for behandling av ulcerøs kolitt synes å være lik Remicade. 33 Abstrakter Neoplasia in extensive and longstanding ulcerative colitis Klepp P1, Tollisen A1, Lyckander LG2, Andersen SN2, Røseth A1, Vatn MH3,4, Moum B4, Brackmann S1. Medisinsk avd., Lovisenberg Sykehus, 0440 Oslo, 2Pat.avd.Akerhus 1 Universitetssykehus, 3UiO, ICM, Campus Ahus, 1774 Nordbyhagen, 4 Gastromed. avd, OUS, 0586 Oslo Background The risk of colorectal cancer (CRC) varies within the ulcerative colitis (UC) population but extensive, severe and longstanding inflammation, young age at onset, familial CRC and primary sclerosing cholangitis (PSC) are established individual risk factors. One out of six deaths in UC are related to CRC. We aimed to examine the occurrence of neoplasia in extensive and longstanding UC in a surveillance program from a secondary care hospital. Materials and methods We identified 157 patients with extensive UC (proximal to the splenic flexure) from the electronic file system at Lovisenberg Hospital, Oslo. Patients who had undergone colectomy due to dysplasia, CRC, or refractory colitis were excluded. Patients with disease duration of at least 8 Langtidseffekt av tumor nekrose faktor hemmer ved inflammatorisk tarmsykdom – et 14 års materiale fra sykehuset Østfold Lerang, F; Günther, E; Henriksen, M; Jelsness-Jørgensen, LP; Sandvei, P; Owen, T; Christensen, E; Søberg, T; Paulsen, R Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad Innledning Tumor nekrose faktor (TNF) hemmer er en veletablert behandling ved moderat og alvorlig inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Terapisvikt forekommer hos en stor andel pasienter. Det er få langtids observasjonsstudier. Klinisk forløp etter seponering av biologisk behandling er lite omtalt i litteraturen. Metode Vi har gjennomført en systematisk gjennomgang av pasientjournaler for perioden 2001-2014. Data vedrørende demografiske, kliniske og behandlingsmessige aspekter ble innsamlet. Sykdomsaktivitet, calprotektin måling, pågående bruk av TNF hemmer og/eller annen anti-inflammatorisk medikasjon ved siste kontroll er spesielt vektlagt. Alle data ble analysert ved hjelp av PASW versjon 21. Resultater Totalt 247 pasienter startet biologisk behandling senest innen utgangen av 2011. Av disse var 55 % menn og 26 % røykere. Av totalt 159 Morbus Crohn (CD) pasienter hadde 51 % ileocolisk affeksjon, 50 % luminal sykdom og 31 % perianal affeksjon. Av ulcerøs colitt (UC) pasientene hadde 81 % totalcolitt. 34 Abstrakter years, 68 in total, were eligible for the study. Surveillance chromoendoscopy was performed between January 2012 and July 2014. The male proportion was 45/68 (66%). Median age at UC diagnosis was 25 years (range 12-59), median disease duration at surveillance colonoscopy was 17 years (range 8-51) and four out of 65 (6,2%) had PSC. Results Neoplasia was found in five out of 68 patients with UC (Table 1). Conclusion: CRC was demonstrated in two of 68 patients with longstanding and extensive UC, which is in line with previous reports from clinical centres. Our study suggests that enhanced surveillance colonoscopy was of benefit to these patients. Further studies are however needed. Initialt fikk 213 av 247 pasienter (86 %) infliximab og 24 (14 %) adalimumab. 51 pasienter (21 %) skiftet til annen TNF hemmer pga terapisvikt eller intoleranse for den primære behandling. 1 års evaluering: Komplett remisjon (CR) ble oppnådd hos 43 % og partiell remisjon (PR) hos 24 %. Ved 1 år hadde 33 % avsluttet TNF hemmer behandling. NOKBIL og IBDNor – Norsk Kvalitetsregister for Biologiske Legemidler og Norsk IBD-register Ingrid Prytz Berset, Ålesund Hensikt og Bakgrunn Alle regionale helseforetak mottok i 2010 et oppdragsdokument fra HOD med følgende bestilling: ”Helse xxxRHF skal sammen med de øvrige regionale helseforetakene utarbeide forslag til etablering av kvalitetsregister for pasienter som benytter konstnadskrevende biologiske legemidler til behandling av autoimmune lidelser. De regionale helseforetak skal påse at det etableres en mest mulig likeverdig behandlingspraksis både innad i og mellomregionale helseforetak, i tråd med de nasjonale faglige retningslinjer ”. I 2011 – 2013 ble et felles register utformet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra HEMIT og fra fagområdene gastroenterologi, revmatologi, dermatologi, nevrologi, oftalmologi, pediatri og nefrologi. Ålesund Sjukehus, med alle 7 involverte fagfelt ble valgt som pilot-sykehus for utprøving av første versjon av NOKBIL-registeret. HEMIT (Helse Midt-Norge IT) er St. Olavs databehandler og driftsleverandør og har ansvar for den tekniske drift av registret. Tilkobling fra alle HF gjennom Norsk Helsenett (Helseregister.no) Metode I perioden april – juni 2014 ble det ved gastroseksjonen Ålesund Sjukehus fortløpende registrert 16 pasienter i NOKBIL, i forbindelse med rutine-konsultasjoner hos gastroenterolog. Følgende parametre ble registrert av lege: Biologisk medikament og sykdomsmodifiserende komedikasjon, doser og doseringsintervall, bivirkninger, komorbiditet, demografiske data. Følgende parametre ble elektronisk registrert av pasient: Samtykke, Demografiske data, Røyking, Graviditet, Selvopplevd helsetilstand og Livskvalitet (EQ-5D). Opplysningene som ble registrert kunne enkelt overføres fra NOKBIL til elektronisk pasientjournal. Resultater og videre planer Vår konklusjon var at det felles NOKBIL registeret var svært brukervennlig, både for lege og pasient, men vi hadde Siste evaluering (14 års observasjon; gj snitt 7 år): CR angis hos 30 % og PR hos 5 % av pasientene. Av utgangspopulasjonen har 65 % nå seponert TNF hemmer. 18 % av pasientene seponerte TNF hemmer pga remisjon (CD 13 % og UC 31%). Hittil har 11 av 29 (38 %) re-startet biologisk behandling med god effekt. - ønsker alle et godt vintermøte,med sosialt samvær og faglig påfyll. Vintermøtet er foreningens viktigste arrangement. Infusjonsrelaterte bivirkninger ble rapportert hos 14 %. Alvorlige bivirkninger medførte seponering og/eller skifte av TNF hemmer hos 25 % av pasientene. NGF - Det 42. årsmøtet Konklusjon Den foreløpige konklusjonen er at både IBDNor og NOKBIL er svært brukervennlige registre. NOKBIL er nyttig for bivirkningsregistrering og medikamentregnskap – hos hver enkelt pasient, og for sammenligning av pasienter med samme og forskjellig behandlingsindikasjon. IBDNor er et nyttig verktøy som er raskt og enkelt å bruke for lege, IBD-sykepleier og pasienten selv, som ledd i individuell og avdelingsvis kvalitetssikringsarbeid og for bedre og mer standardisert klinisk oppfølging. Det blir automatisk laget et oversiktlig journalnotat av alle opplysningene som er registrert i NOKBIL og IBDNor, som med et tastetrykk kan overføres til elektronisk pasientjournal (Doculive og DIPS). Det er laget tilsvarende fagspesifikke registre for dermatologi (NorPSo) og revmatologi (NorArtritt) som er under pilot-utprøving ved Haukeland Sykehus, og det jobbes med å koble NOKBIL sammen med det allerede eksisterende MS-registeret. Fra nyttår 2015 kan i prinsippet alle HF registrere sine pasienter på biologisk behandling i NOKBIL og IBDNor. Tilkobling til registeret skjer via Norsk Helsenett (Helseregister.no). Foreløpig har man ikke fått tillatelse fra Datatilsynet til å samle data fra de enkelte HF i ett felles nasjonalt register, men man venter på å få slik tillatelse gjennom hjemmel i forskrift ( på linje med Hjerteinfarktregisteret og Hjerneslag registeret). Når dette foreligger kan NOKBIL bli en viktig plattform for samarbeid og forskning, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. NGFs styre Etter seponering av TNF hemmer (13 års observasjon; gj snitt 5.6 år) brukte 33 % immunmodulator, 20 % 5-ASA preparat og 14 % steroider. CR angis hos 65 % og PR hos 28 % av disse pasientene. Konklusjon Ved bruk av TNF hemmer har vi oppnådd lang tids komplett remisjon hos halvparten av pasientene. Seponering av TNF hemmer var vellykket hos 1/3 av UC pasientene. Vi påviste lav sykdomsaktivitet uten bruk av steroider hos en stor andel av pasientene som tidligere hadde seponert TNF hemmer. et sterkt ønske om å utvide registeret med fagspesifikke parametre. I samråd med IBD-eksperter fra alle deler av landet ble vi enige om å registrere følgende parametre i den gastrospesifikke delen av NOKBIL, som ble kalt IBDNor: Montreal klassifikasjon, operasjoner, HBI eller Partiell Mayo Score, endoskopifunn, CRP, Hb, ferritin, calprotectin, antistoff- og S-konsentrasjonsmålinger av biologisk medikament. IBDNor registeret var klart til å taes i bruk 18.11.15, og vår avdeling prøver nå ut pilotversjonen. Vi har ved utgangen av november 2014 registrert 20 IBD-pasienter i både NOKBIL og IBDNor, og vil fortsette å inkludere pasienter frem mot NGF-årsmøtet februar 2015. Ferske data vil bli presentert der. Med vennlig hilsen NGFs styre. Bjørn Gustafsson, Arne Christian Mohn (kasserer), Øistein Hovde, Reidar Fossmark, Kari Desserud, Ellen Melsom og Lene Larssen. NGF - Det 42. årsmøtet 35 www.drd.no 300/2015
© Copyright 2024