1. No category

Kommunedelplan for
Nore og Uvdal ØST
2015 – 2027
Borgemarka
Planbeskrivelse
Til behandling i kommunestyret 13.04.2015
Revisjon 09.03.2015
Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst
INNHOLD
1.
INNLEDNING .................................................................................................................. 4
GJELDENDE KOMMUNEPLAN FOR NORE OG UVDAL................................................................. 5
2.
FORMÅLET MED PLANEN ......................................................................................... 5
3.
PLANPROSESSEN.......................................................................................................... 5
OPPSTART-PLANFORUM........................................................................................................... 6
1. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN .............................................................................................. 6
2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN .............................................................................................. 7
4.
OVERORDNA RAMMER / NASJONALE FØRINGER ............................................ 7
NASJONALE RAMMER .............................................................................................................. 7
REGIONALE RAMMER: ............................................................................................................. 7
KOMMUNALE RAMMER ........................................................................................................... 8
AREALPLANER ........................................................................................................................ 8
TEMAPLANER OG UTREDNINGER ............................................................................................. 8
TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT ................................................................... 8
REGULERINGSPLANER SOM FORTSATT SKAL GJELDE ............................................................... 9
5.
BESKRIVELSE.............................................................................................................. 10
PLANOMRÅDE ....................................................................................................................... 10
KULTURMINNER .................................................................................................................... 11
SETERBEBYGGELSE ............................................................................................................... 12
HØYSPENNINGSANLEGG ........................................................................................................ 16
RAS- OG SKREDFARE ............................................................................................................. 16
BYGG OG ANLEGG ................................................................................................................. 17
INFRASTRUKTUR ................................................................................................................... 19
NÆRINGSUTVIKLING ............................................................................................................. 19
LANDBRUK ............................................................................................................................ 20
VILT ...................................................................................................................................... 21
VILLREIN ............................................................................................................................... 21
GENERELT OM LANDSKAP OG HYTTEBYGGING ...................................................................... 22
6.
VURDERINGER ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN ........................... 23
NATURMANGFOLDLOVEN: SAMLET VURDERING AV ALLE TILTAK I KOMMUNEDELPLANEN FOR
NORE OG UVDAL ØST ............................................................................................................ 23
VURDERING AV PLANENS SAMLEDE KONSEKVENSER FOR MILJØ OG SAMFUNN ...................... 25
2
Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Temakart - Eiendomsforhold
Temakart – Høydelagskart
Temakart - Helningkart
Temakart – Infrastruktur med stier/løyper
Temakart – Seterer, Kulturminner og kulturmiljø
Temakart – Naturverdier
Temakart – Bonitetskart
Oppsummering av uttalelser og innspill etter 2. gangs offentlig ettersyn
3
Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst
1. INNLEDNING
Lokalisering
Planområdet dekker et areal på ca. 391 km2, og grenser i sør til Rollag kommune. Kommunegrensa
mot Flå og deler av grensa mot Nes danner planens avgrensing i øst. I nord grenser planen til
kommunedelplan for Tunhovd. I vest følger plangrensa midt av Tunhovdfjorden og Numedalslågen.
Planområde
4
Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst
Gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal
I gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal vedtatt i 2000 er det meste av
kommunedelplanområdet avsatt til LNF-område. Eksisterende hytteområder er todelt og vist enten
som byggeområder for fritidsbebyggelse eller LNF område med spredt fritidsbebyggelse. Arealbruken
fra gjeldende kommuneplan er videreført i denne delplanen.
2. FORMÅLET MED PLANEN
Formålet med planarbeidet er å komme fram til en plan for langsiktig forvaltning av arealene i
området Nore og Uvdal Øst. Kommunedelplanen skal være grunnlaget for arealpolitikken som skal
føres, og planen ” - skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og
skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny
arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av
arealene” (pbl. § 11-5).
Planprogram
I planprogrammet pekes det på de utfordringer planen tar sikte på å løse, aktuelle utredningsbehov,
ulike utbyggingsalternativer og opplegg for organisering og gjennomføring. Planprogrammet er
tilpasset omfanget av, og nivået på planarbeidet og de problemstillingene planarbeidet er ment å
omfatte. Det beskriver hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte
problemstillinger som vil bli belyst, herunder utredninger som anses nødvendige for å gi et godt
beslutningsgrunnlag.
I arbeidet med kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST 2015-2027 er det lagt vekt på følgende:
A. På grunnlag av antatt behov skal det sikres arealer for attraktive boligområder. I tillegg skal
det utredes om det kan være områder egna for spredt boligbygging i planen.
B. Næringsarealer må sikres for nye og eksisterende bedrifter.
C. Geologiske ressurser skal sikres og masseuttak søkes lagt slik at konfliktnivået blir lavt og
transportbehovet begrenses.
D. Legge til rette for en mest mulig bærekraftig hyttebygging innenfor definerte områder, som
tar hensyn til bl.a. beite, natur og miljø.
E. Viktige områder for grøntstruktur, kultur, natur, landbruk og friluftsliv skal sikres i planen.
3. PLANPROSESSEN
Planprogram for kommunedelplan for Nore og Uvdal ØST ble vedtatt i kommunestyret sitt møte 7.
februar 2011. Grunneierne i området, har historisk vært organisert i fjellplanområder.
Fjellplanområdene har ikke betydning for arealforvaltningen etter dagens lovverk, men flere av
innspillene bærer preg av at dette fortsatt preger holdningen blant en del grunneieres vurderinger og
arealdisponeringer.
5
Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst
Oppstart-planforum
Planforslaget er, slik planprogrammet sier, utført som en kommunedelplan. Saken ble tatt opp med
regionale myndigheter i arealplanmøte 10.november 2010. De viktigste tilbakemeldingene er
oppsummert:
Buskerud Fylkeskommunen (BFK)
BFK-Plan: Oppfordrer kommunen til å lage en hyttepolitikk i et større perspektiv. Anbefaler at
størrelse på boligtomter vurderes og at antall tomter innenfor de enkelte byggeområdene vurderes
på detaljplannivå. BFK oppfordrer til en arealeffektiv utbygging. Anbefaler at det lages et
oversiktskart over de enkelte kommunedelplan-områdene.
BFK-reiseliv
FK-reiseliv er opptatt av at kommunen får størst mulig verdiskaping ut av hyttebygginga. Ber
kommunen se på markedsperspektivet og tenke alternativt.
BFK-Kulturvern: Ber kommunen ivareta seterer og kulturlandskap. Dette kan sikres med
hensynssoner. Oppfordrer kommunen til å ivareta gamle veier og turveier, blant annet gardimellom
veier. Det har vært utført mye registreringsarbeid rundt Tunhovdfjorden og det er her funnet mye
automatisk freda kulturminner. Det er ikke de store funnene ellers i dette delplanområdet. BFKkulturvern krever registrering i forbindelse med utarbeidelse/behandling av reguleringsplaner. BFK
oppfordrer kommunen til å se på kulturminner som attraksjon.
Fylkesmannen i Buskerud (FB)
Miljøvern: Ber kommunen bevare snaufjellet fritt for hyttebebyggelse. Kommunen må se vekk fra
fjellplanområdene. FB mener det er krevende med flere kommunedelplaner. Kommunen bør sette et
tak på antall tomter innenfor hele kommunen og innenfor de enkelte delplaner.
Landbruk: Det er lite konflikter med dyrka mark. I LNFR-spredt områder må det inn plankrav og
bestemmelser om at det ikke skal bygges på dyrka mark. FM ber kommunen ta hensyn til sterke
beitebruksinteresser. FM er også opptatt av at landbruket får næring ut av hyttebygging.
Statens Vegvesen (SVV)
SVV er skeptisk til spredt boligbygging mht til trafikksikkerhet og avkjørsler. Fylkesvei 40 blir viktigere
og vil få økt trafikk. Hyttebygging bør trekkes bort fra denne veien.
1. gangs offentlig ettersyn
Planforslaget var på 1. gangs høring i 2011 omfattet til sammen 60 forslag til byggeområder.
Fylkesmannens miljøvernavdeling fremmet innsigelse til 29 av områdene. I møtet med
fylkesmannens miljøvernavdeling (FM) 08.02.2013 ble innsigelsene gjennomgått med konklusjon fra
hvert enkelt område. Notatet fra møtet innebærer ikke en formell trekking av innsigelsen fra
Fylkesmannens side, men notatet ansees som førende for hvordan både kommuneadministrasjonen
og Fylkesmannen skal behandle saken videre.
Alle innspill til nye byggeområder ved offentlig ettersyn er konsekvensutredet. Øvrige merknader og
innspill som ikke er konsekvensutredet er vurdert. På bakgrunn av konsekvensutredningen, vurdering
av øvrige merknader og notat fra møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling ble plankartet
omarbeidet og lagt fram for formannskapet for 2. gangs høring.
Bestemmelsene ble vesentlig omarbeidet etter 1. gangs høring.
6
Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst
2. gangs offentlig ettersyn
Planforslaget var på 2. gangs høring i 2013. Planområdet ble utvidet og omfatter nå også
kommunedelplan for Trillemarka – Rollag Østfjell vedtatt av kommunestyret 22.05.2006.
Bakgrunnen for at planområdet ble utvidet er at områder som var avsatt til fritidsbebyggelse i
kommuneplan fra 2000 ble tatt ut og erstattet med et felles innspill fra flere grunneiere ved
Bjørnskardfjell. Dette innspillet ble det fremmet innsigelse til. Innspillet det ble fremmet innsigelse til
ble tatt ut av planområdet og unntatt rettsvirkning. Kommunen har hatt dialog med berørte
grunneiere, og konklusjonen her er at det i dag ikke foreligger konkrete planer om samarbeid
tilsvarende samarbeidet knyttet til Bjørnskardfjell.
Områdene som ble tatt ut i kommunedelplanprosessen med Trillemarka-Rollag Østfjell ble nå lagt inn
igjen.
Ved behandling i formannskapet kom område 37 Bjørnlifjell hytteområde ved Slokovatn inn i
planforslaget.
Fylkesmannen og Norges vassdragsdirektorat, NVE har innsigelse til planforslaget.
NVE fremmet innsigelse med bakgrunn i at sikkerhet mot skredfare ikke var godt nok innarbeidet i
planen. Bestemmelsen er omarbeidet slik at NVE trekker sin innsigelse under forutsetning av at
kommunen vedtar administrasjonens forslag.
Fylkesmannen støttet NVE sin innsigelse og fremmet i tillegg innsigelse til område 81-4, område for
spredt fritidsbebyggelse som ble lagt inn igjen ved innlemmelse av kommunedelplan for Trillemarka
– Rollag Østfjell. Fylkesmannen fremmet også innsigelse til alle områder med LNFR-spredt næring
som ikke var konsekvensutredet.
4. Overordna rammer / nasjonale føringer
Det er laget en oversikt over statlige og fylkeskommunale føringer som ligger til grunn for kommunen
sin utarbeidelse og behandling av arealplaner. Nedenfor er det de viktigste listet opp:
Nasjonale rammer







Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging
Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords.
St.meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og
regionalpolitikken.
St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.
Meld. St. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste - Kulturminnepolitikken
Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442-2012)
Statlige og regionale retningslinjer for arealplanlegging
Regionale rammer:





Regional planstrategi for Buskerud (2013-2016) Vedtatt av fylkestinget i 2012
Regional plan for reiselivet i Buskerud «Først mot fremtiden 2010-2016», vedtatt i 2010.
Forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Vestviken 2010-2015
Strategi for landbruks- og matområdet 2013-2016, vedtatt i fylkestinget i 2011, justert i 2013.
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014.
7
Planbeskrivelse kommunedelplan Nore og Uvdal Øst



Politikk for fjellregionene i Innlandet, januar 2007
Overordnet styrings- og strategidokument for Kongsbergregionen (2010-2021)
Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, godkjent av Miljødirektoratet i 2013.
Kommunale rammer



Kommuneplanens langsiktige del samfunnsdel. Vedtatt av kommunestyret 01.11.2010, sak
nr. 81/10.
Kommuneplanens arealdel, 2000 – 2010, 26.06.2000, sak 49/00.
Utkast til bestemmelser - Føringer i påvente av endelige bestemmelser, 14.03.2005.
Arealplaner


Kommunedelplan for stier og løyper, vedtatt i kommunestyret 17.02.03, sak nr. 03/03. Vist i
kommuneplanens arealdel. Rullering startet i 2013 og forventet vedtak i slutten av 2015.
Kommunedelplan for deler av Trillemarka - Rollagsfjell vedtatt i 2006 for de deler som ikke
omfattes av vernealternativ. Oppheves gjennom vedtak av kommunedelplan Nore og Uvdal
Øst.
Temaplaner og utredninger








Kommunedelplan for kulturminner, vedtatt i kommunestyret 28.03.2011, sak nr. 20/11.
Strategisk næringsplan 2011-2021, vedtatt i 2012.
Skogtakst er gjennomført for hele kommune inkludert miljøregistreringer.
Kartlegging av biologisk mangfold (fellesprosjekt v/ Grønn Dal-samarbeidet)
Viltkartlegging.
Dambruddsberegning – utført av Numedals-Laugens Brugseierforening
Utmarksnæringer og LNF-begrepet i Nore og Uvdal, sluttført våren 2010.
Kommunedelplan for stier og løypeper, vedtatt i 2009. Rulleres nå.
Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat
Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble opprettet ved Kgl.res. 5. desember 2008. Naturreservatet er
på ca 148 km2 og ligger i Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner.
8
Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat (Kilde:
Forvaltningsplan)
Formålet med Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat er «å bevare et svært stort og sammenhengende
naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog.
Området domineres av eldre naturskog med preg av urørthet, det har gode forekomster av død ved,
og er levested for en rekke rødlistearter. Også setervoller i området har forekomster av rødlistearter.
Området har vitenskapelig/ pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse.»
Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde
Kommunens planarkiv viser hvilke reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde. Her oppgis: planID,
plannavn, planstatus, plantype og ikrafttredelsesdato. Innenfor disse regulerte områdene er det i dag
438 tomter utbygd.
Områder med godkjent plan er vist med rød farge i kartet over
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
5. BESKRIVELSE
Planområde
Planområdet ligger i Nore og Uvdal kommune, - øst for Numedalslågen og Tunhovdfjorden. Området
må betraktes som et høyereliggende areal der mesteparten av planområdet ligger over 800 m.o.h.
(blå stiplet linje i kartet nedenfor). Mesteparten av arealet er skogbevokst, med varierende furu/granskog og bjørkeskog. Store deler av området over 1000 m.o.h, øst mot Nesbyen og Flå
kommune, er snaufjell og vist som rød farge i kartet nedenfor. Det høyeste punktet innenfor
planområdet er Reinsjøfjellet med 1312moh. For øvrig er Einsetnatten relativ markert i terrenget
(sett fra Tunhovdfjorden) på 1200 m.o.h.
Reinsjøfjellet
Einsetnatten
800 m.o.h
Planområde
10
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Reinsjøfjellet
Einsetnatten
Utsnitt av detaljert høydelagskart inndelt pr. 100 m.o.h.
Skogbeltet ned mot Tunhovdfjorden
Lauvhaugen seter med Reinsjøfjellet i bakgrunn
Kulturminner
Nore og Uvdal kommune er rik på kulturminner fra steinalder, jernalder, middelalder og nyere tid.
Kulturminner er spor etter mennesker og disse sporene finner vi både i områder med fast bosetning
og i fjell og vidde områdene i kommunen. Nore og Uvdal kommune.
Fra middelalderen er det fredet et 20talls bygninger. I tillegg kommer et stort antall bygninger og
andre kulturminner og kulturmiljøer fra 1600 fram til i dag som blant annet inkluderer jernbanen og
vassdragsutbyggingens tidsalder på 1900 tallet.
Kommunedelplanen for kulturminner i Nore og Uvdal kommune ble vedtatt av kommunestyret
28.03.11. Planen synliggjør en del av det store spekteret av kulturminner som finnes i kommunen.
Kommunedelplanen for Nore og Uvdal vest er rik på kulturminner. Noen av disse er automatisk
fredet, det vil si at de er fra før 1537 kulturminner fra før denne tiden er det få av og derfor er disse
automatisk fredet. Andre kulturminner innenfor planområdet er andre er valgt ut og fredet fordi de
er verdivurdert til å ha nasjonal betydning.
11
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Følgende vedtaksfredede kulturminner finnes innenfor planområdet:
 Sporan, nordre – kårhus
 Sporan nordre – stabbur
 Skjønne nordre – stabbur
 Skjønne søndre – stabbur
 Sevle nedre – låve
 Sevle nedre – stabbur
 Vetterhus nordre – stabbur
 Hvåle søre – stabbur
 Kravik mellom – våningshus
 Kravik mellom – stabbur
 Kravik søre – stabbur
De automatisk fredede kulturminnene som er oppdaget innenfor planområdet er registrert på
Askeladden. Noen av disse registreringene kan være svært gamle og kan derfor ikke måle seg med
den standarden som finnes for innmåling i dag. Ved nye reguleringsplaner er det krav om å registrere
kulturminner og de automatisk fredete kulturminnene får da også et sikrere vern.
Det ønskes en bærekraftig forvaltning av kulturarven, det går ut på at vi skal forvalte våre resurser
slik at våre etterkommere også kan få glede og nytte av dem. Menneskene som har bodd i Nore og
Uvdal fra de tidligste tider har lagt igjen spor og formet landskapet i kommunen. Kommunens
historiske trekk viser til en steinalder med bruk at vidde og fjellområder og videre et
landbrukssamfunn som også har utnyttet seg av fjell- og vidde resursene, i nyere tid er det først og
fremst landbruk og energi produksjonen som har satt preg på bygda og som da den kom splittet
samfunnet mellom arbeidere og bønder.
Å ta vare på kulturminner og kulturmiljø er viktig, både fordi landskapet er stedets egenart og det har
skapt en identitet i forhold til at det å vite hvem man er har sammenheng med å vite hvor man
kommer fra. Kommunen vil jobbe mot flere kulturmiljøer i kommunen, kulturmiljøene skal
representere hovedtrekk i historien og gjerne være områder der forskjellige epoker er representert.
Det vil være naturlig å ta vare på seterområder, jern utvinning og kulturmiljø som omfatter tekniske
kulturminner. Det ville være lette videre bevaring å få kulturmiljø over verdifullt landbrukslandskap,
og områder rundt nasjonale kulturminner.
Arbeidet med dette er ikke fullført i denne kommunedelplanen. I kulturmiljøet er helheten viktig ved
bevaring av landbruksområdet er det viktig at ikke bare for eksempel bygningene alene, men også
steingjerder, ferdselsårer, beitemark, automatisk freda kulturminner, og vannveier bevares. Samtidig
skal landbruket være drivverdig. Videreutvikling i disse områdene må baseres på en nøye avveining
mellom endringsbehov og bevaringshensyn. Buskerud Fylkeskommune jobber med en regional plan
for kulturminner og denne har også fokus på kulturmiljø.
Seterbebyggelse
Setrene ligger i hovedsak enkeltvis og i beltet mellom 800 – 1000 m.o.h. Det er 60 setrer innenfor
planområdet (ei seter i Trillemarka) hvorav bare 6 er i tradisjonell drift med dyrehold. Resten av
setrene, nyttes i hovedsak til forproduksjon. En del av de registrerte setrene er ikke i drift (heller ikke
forproduksjon). Alle setrene med dyrka mark og randsoner er lagt inn i temakart kulturmiljø.
12
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Dyreslag
K=Ku G=Geit
KG=Ku+Geit
Seternavn
Repeset
Heimfløtin
Slettastølan
Åmotsetra
Smetbak
Ryggtjønn
Setergrend
Borgemarka
Borgemarka
Øygardsgrend
K
K
K
K
K
K
Høgliseter. Området har naturbeitemark med registrert høy biologisk mangfold verdi. DN’s – naturbase
dokumentasjon
Slettehola ligger på 1050 m.o.h og er historisk interessant. Eiendommen er nær 80.000 dekar stor. Setra er ikke i
drift og benyttes som fritidsbolig.
13
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Bildet over viser utsnitt fra Temakart Kulturmiljø. Setrene er vist med grønn flate, innspill med rød skravur.
Byggeskikk seterområdene:
Det er en del fellestrekk i bebyggelsen. Mange av seterhusene er lave tømra hus med saltak, noen er
kledd med bordkledning i nyere tid. En del nyere bygninger er reisverksbygninger, men fortsatt
ganske små og lave bygninger. Takkledning er som regel takplater eller torvtak. Setertunene består
som regel av to til tre bygninger, samt de frittstående løene som ofte er plassert midt ute på
slåttemarka.
14
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Slettastølen
Kartet viser områder som Buskerud
fylkeskommune – kulturvern har befart
(røde områder) samt registrerte
automatisk freda kulturminner (gult
sirkelsymbol)
15
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Kulturminner registrert ved Repeset – Kilde
Askeladden
Kulturminnemyndighetenes undersøkelse etter kulturminner er arbeidskrevende. Med begrensa
ressurser er derfor bare en liten del av planområdet befart av kulturminnemyndigheten. Buskerud
fylkeskommune ved kulturvern krever derfor registrering i forbindelse med utarbeidelse og
behandling av reguleringsplaner.
Høyspenningsanlegg
Overføringslinja fra Noreverkene går gjennom planområdet. Overføringslinjer for EL er vist med
tilliggende faresone på totalt 40 meter er lagt inn i kartet.
Ras- og skredfare
Ras- og skredfare er dokumentert av NVE og vist på www.skrednett.no som aktsomhetskart for
steinsprang og snøskred. Innspill til nye områder er vurdert både mot utløsningsområdet og
utløpsområdet. Utløsningsområdet er terrenget der steinsprang/ras kan utløses, mens
utløpsområdet er terrenget nedenfor som kan nås av steinspranget/raset.
Det er i tillegg generert helningskart for hele planområdet. Disse dataene er utarbeidet ved bruk av
en datamodell med oppløsning på 10 x 10 meter. De blå fargene gir indikasjon på områdets egnethet
som byggegrunn, mens den oransje og rød fargen indikerer fare for skred eller steinsprang. Oransje
farge viser områder med helning på 30 – 40 grader, mens rød farge viser områder som er brattere
enn 40 grader.
16
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Utsnitt fra Temakart - helningskart.
Temakartet viser at det er mange områder som kan være utsatt for skred. Av hensyn til lesbarheten i
kartet er det valgt å ikke legge inn hensynssoner skredfare i plankartet. Derimot er alle innspill og
byggeområder vurdert mot dette temaet. Forslag til byggeområder som er berørt av skredfare er
ikke med i planforslaget.
Det er for øvrig gitt generelle bestemmelser som ivaretar hensynet til skredfare.
Bygg og anlegg
Innenfor planområdet er det registrert 756 hytter. Av disse ligger 438 fordelt på 30 reguleringsplaner
eller tilsvarende plannivå. Markedet for fritidsbebyggelse med tradisjonell standard er relativt stabilt
og det er viktig å ha et tilbud for de som etterspør den typen fritidsbebyggelse som
kommunedelplanen legger opp til.
De nye områdene for fritidsbebyggelse er avklart gjennom en silingsprosess der blant annet følgende
prinsipper erlagt til grunn:
- Samling av inngrep
- Mengde – antall hytter
- Utvikling av og nærhet til seterområdene
- Avstand til inngrepsfrie områder og/eller områder med høgt biologisk mangfold
- Hensyn til biologisk mangfold og bonitet for tradisjonell LNFR-virksomhet.
I forbindelse med planarbeidet har kommunen sett for seg en 10 års virkningstid for
kommunedelplanen, med en utbyggingstakt på 30-40 hytter i året.
17
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Eksempler på hytter i planområdet
Utbyggingsmønster og interne atkomster avklares gjennom reguleringsplanfasen. Noen av områdene
er bebyggbare i sin helhet, mens andre har en del myrdrag og bratte områder innenfor
områdeavgrensningen.
Følgende områder er avsatt til LNFR-spredt fritidsbebyggelse med til sammen 65 tomter:
ID
33
50
51-A
51-B
51-C
60-1
64
81-4
91
Gnr/Bnr
150/3
145/1, 146/1, 145/4
143/5
143/5
143/5
132/38
144/6
158/3 og 159/1,2
140/16
Antall nye tomter
10
7
3
8
1
5
20
10
1
Følgende nye områder er avsatt til LNFR-spredt boligbebyggelse med til sammen 8 tomter:
ID
94-3
100-2
110-3
110-4
Gnr/Bnr
161/1
129/1
159/3 og 9
163/3
Antall nye tomter
2
2
2
2
18
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Infrastruktur
Det er i planområdet ca 245 km med veger, av dette utgjør



Fylkesveg: 50 km.
Kommunal veg: 18 km
Private veger 177 km
Det meste av hovedvegnettet (både offentlig og privat) har relativt god standard til bruk for tyngre
trafikk, mens noen veier har noe dårligere standard. De fleste av vegene har en standard som tåler
vinterbrøyting, men noen av vegstrekningene holdes vinteråpne bare ved spesielle behov (uttak av
tømmer eller lignende).
Tunhovdvegen – over demningen
typisk adkomstvei i området.
Planen legger ikke opp til vesentlige vegutbedringer/endringer. Evt. endringer på fylkesveg og/eller
det kommunale vegnettet forventes utbedret i hovedsak i dagens traseer.
Det er lagt inn ett område under betegnelsen ”trase for teknisk infrastruktur”. Dette er områder for
mulige framtidige småkraftverk. Ellers er overføringslinjer EL med tilhørende faresone lagt inn i
plankartet.
Næringsutvikling
Utvikling av hytteområder vil være en binæring for noen grunneiere/gardbrukere innenfor
planområdet, med mulighet for inntekt ved tomtesalg og salg av tjenester i ettermarkedet. Salg av
varer lokalt, både i byggefasen og som forbruk etter hvert, vil bidra til å styrke det lokale næringslivet
noe. Flere undersøkelser viser at hytter generer næringsutvikling i kommunen og regionene som
hytta ligger i. I notat utført av Høyskolen i Buskerud – ”Second homes eller den tradisjonelle hytta? ”
– er handel av kortsiktige varer pr. hytte (median) i Nore og Uvdal i 2009 ca 11,5 millioner kroner og
fordelte seg slik:



Lav standard: kr. 1.542,- pr. hytte
Vanlig standard: kr. 3.643,- pr. hytte
Høy standard: kr. 7.500,- pr. hytte
19
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Kjøp av ”langvarige varer” som er tjenester i forbindelse vedlikehold og bygging av hytta som
utgjorde i 2009 totalt 3,4 millioner. De relativt lave tallene for omsetning i Nore og Uvdal skyldes
delvis at over 65% av hyttene er registrert å ha lav standard. Hyttebygging er likevel en viktig med
tanke på næringsutvikling i Nore og Uvdal og potensialet ved oppgradering av hyttene, samt økt
tilrettelegging for handel av kortsiktige og langvarige varer er betydelig. Hyttebygging vil også kunne
gi muligheter for utleie og utvikling av forskjellige former for hytteservice. Et marked for utvikling og
bruk av setersområdene, sykkelturisme med mer kan bli mer aktuelt parallelt med utvikling av
hyttetilbudet.
Landbruk
Rammebetingelsene for norsk landbruk har endret seg, og vil fortsette å endre seg i tiden som
kommer. Utviklingen viser to hovedretninger framover; økt volumproduksjon og sterkere satsing på
ulike landbrukstilknyttede tilleggsnæringer. For Nore og Uvdals del er det sistnevnte punkt som i
hovedsak vil være det aktuelle for en levende landbruksnæring. Nore og Uvdal kommune ønsker å
legge til rette for gjenoppbygging og restaurering av seterbebyggelse med tilrettelegging for
tilleggsnæringer som en del av «annen utmarksnæring».
Setrene i Nore og Uvdal er historisk interessante og representerer en viktig del av den tradisjonelle
bruken av fjellet og utmarka. Setrene representerer i tillegg en sentral del av bygningsmiljøet i denne
delen av Buskerud. Setring gjennom generasjoner har hatt stor betydning for hvordan
kulturlandskapet framstår i dag. Rasjonalisering og rammebetingelsene gjør at landbruk i begrenset
grad benytter setrene i tradisjonell bruk. Setrene er likevel en verdi for landbruket, for
kulturlandskapet og for naturverdier for å nevne noe. Setrene representerer også en viktig del av
området og bygdefolkets identitet og tilknytting til Nore og Uvdal. Setermiljøene er av disse grunner
ønskelig å ta vare på og nyttiggjøre som en attraksjon for området.
Jordbruk
Det er innenfor planområdet relativt små arealer som er dyrka. Men sammenhengende dyrkbare
arealer kan få en verdi i jordbrukssammenheng. Dyrkingsaktivitet viser at slike arealer er en viktig
ressurs og har en verdi i landbrukssammenheng. Det er likevel slik at det er store områder med
samme klassifisering utenfor det som i planen foreslås til utbyggingsområder. Det vil derfor være lite
sannsynlig at de foreslåtte utbyggingsområdene vil ha store konsekvenser med tanke på eventuelle
framtidige dyrkingsmuligheter. I forslaget til plan er det avsatt 48 nye (her er ikke minikraftverk
og/eller LNFR- spredt H/B/N -områder inkludert) adskilte bebyggelsesområder på 2750 daa. Det er et
stort område og det kan være arealer innenfor disse områdene som bør reguleres til
landbruksformål, der skogloven fortsatt skal gjelde. Dersom disse arealene i sin helhet blir
omregulert til annet enn landbruk er det viktig å være klar over at grunneierne mister retten til flere
typer støtte- og tilskuddsordninger bl.a. innen skogbruket på disse arealene.
Skogbruk
Planområdet inneholder store sammenhengende privateid skogområder. Lisida øst for
Tunhovdfjorden er et lettdrevet skogsområde med god vegdekning. Lengre sør er det terrenget
brattere og mer kupert. Totalt produserer området ca 20.000 m3 tømmer årlig. Mesteparten av den
produktive skogen er av lav til middels bonitet, men det store sammenhengende området gjør
arealet samlet et viktig skogområde i Nore og Uvdal kommune. Det er derfor viktig at arealet blir
ivaretatt samlet og at annen virksomhet legges slik at det ikke kommer i konflikt med skogbruket,
men isteden er med å bedre driftsforholdene med bedre tilgjengelighet, vegvedlikehold etc. Nye
20
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
hytteområder bør derfor ikke legges på de beste arealene, og heller ikke slik at de hindrer transport
mellom skogsområder og bilveg.
Det er foretatt Miljøregistreringer i skog etter Levende Skog standard i planområdet.
Miljøregistreingene i skog er spesielt myntet på å ivareta miljøverdiene i områder det drives
skogbruk, men bør også tillegges vekt i annen plansammenheng. Skogbruket har og hatt betydning
for annen landbruksvirksomhet. Mange av hogstflatene i området er viktige beitearealer og gir tidlig
vårbeite fram til at skogen slutter seg. Utenom de enkelte hyttefeltene vil det i hovedsak være
samspillet med turløyper, sykkelstier og skiløyper som kan påvirke skogbruket. Siden skogsdrifter
foregår over en meget tidsbegrenset periode, er det mest arealbesparende at det etableres felles
traseer for tømmerdriftsveger og turutfart, men at planen da tydeliggjør at skogsdrift vil foregå langs
planlagte traseer i perioder. Det er ingen innspill til endra arealbruk som kommer i konflikt med MISregistrerte områder.
Vilt
Innen planområdet vil man finne både elg, hjort og rådyr. Elg benytter store deler av planområdet.
Rådyr vil man også finne, men hovedsakelig i nedre dalfører. Ettersom det meste er høyereliggende
områder er dette ikke viktige områder for rådyr. Bestanden av hjort har økt de siste årene, men er
fortsatt liten. Leveområdene til hjort og rådyr er fortrinnsvis knyttet til hoveddalføret. Det er ikke
utarbeidet eget temakart for registrering av vilt. Innspillene og forslag til kommuneplan er derimot
forelagt og vurdert av kommunens administrasjon med særlig fagkompetanse knyttet til vilt.
Hjortevilt elg, hjort og rådyr er arter med stor utbredelse og vi finner dem i rikelige bestander.
Trusselnivået for disse artene kan sies å være begrenset. Utbygging av hytteområder vil likevel
redusere og påvirke leveområdene til bl.a. elgen, men i en større geografisk sammenheng vil dette ha
liten innvirkning. Ingen av hytteområdene er plassert i viktige beiteområder for elgen – altså områder
som har stor betydning for elgen lokalt eller regionalt. Innen planområdet vil man finne både
skogsfuglene orrfugl og storfugl og lirype.
Store områder med høyereliggende skog med furu/gran som hovedtreslag og områder med
fjellbjørkeskog preger planområdet. Dette er områder hvor man finner både storfugl og orrfugl. I
fjellbjørkeskogen og i tilgrensede myrområder og i de høyereliggende områdene i planområdet vil
man også finne lirype. Innen planområdet er det registrert flere spillplasser for skogsfugl.
Ettersom det innen planområdet er store områder med velegnede biotoper for skogsfugl, vil de fleste
av feltene også kunne berøre slike biotoper. Man vil også finne andre vanlige småviltarter som for
eksempel hare, rev m.fl., og en rekke fuglearter som naturlig hører hjemme i høyereliggende skog.
Villrein
Villreinområdet omfatter to delområder: Gråfjell-Norefjellmassivet i øst, og Reinsjøfjell i vest.
Området er delt av veien mellom Eggedal og Bromma i Hallingdal. Norefjell-Reinsjøfjell preges av
småkupert fjellterreng, med tilgrensede skogsområder. Det er bra både med sommer- og vinterbeiter
i villreinområdet. Reinen i Norefjell-Reinsjøfjell er relativt lite sky og i god kondisjon. Genetisk sett har
den opphav i svensk skogsrein, og ligner på dyrene i Forollhogna. Bestanden de siste årene har ligget
stabilt på 550 til 600 vinterdyr. Det var tamreindrift i området inntil 1968. Villreinområdet berører
deler av kommunene Nes, Flå, Krødsherad, Sigdal og Nore og Uvdal. (kilde Villrein.no)
21
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
Villreinområder (kilde Villrein.no)
Generelt om landskap og hyttebygging
Nore og Uvdal kommune ønsker å tilrettelegge for økt hyttebygging i den kommende planperioden.
Attraktive hytteområder er gjerne områder som samtidig er verdifulle, sårbare og eksponerte
landskap. Ved utbygging i slike områder er det viktig å opprettholde landskapets karakter og
kvaliteter heller enn å endre landskapets karakter. Områdenes identitet og folks følelse av tilhørighet
må opprettholdes. Dette har både estetiske, miljømessige og bruksmessige årsaker. Viktige
prinsipper for å lykkes med utbygging innebærer:
 Unngå topper og øverste høydedrag
 Unngå snaufjell
 Unngå bratte jevne lier/sider
 Legg hyttebebyggelsen i småkupert landskap
Eksponering
Hytter i åpne områder eller på snaufjellet betyr alltid at hyttene blir dominerende elementer i
landskapet. Fjernvirkning og brutte silhuettlinjer gir en uheldig påvirkning av fjellandskapet. Ved
planlegging er det viktig å velge områder hvor bebyggelsen blir lite eksponert og underordner seg de
store landskapstrekkene. Dersom hyttebygging i åpne landskap allikevel skal tillates, bør det skje ved
fortetting og etter grundige analyser av landskapsvirkningene. Det er for eksempel krevende å
plassere hytter i bratt og ulendt terreng. Høye grunnmurer, store skjæringer og fyllinger samt unødig
skade på vegetasjonen kan fort bli tilfelle dersom hyttene plasseres uten tilstrekkelig kompetanse.
Det enkleste landskapet å bygge hytter i er slakt og småkupert landskap. Terrenget bør være slakere
22
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
enn 1:6 og områder brattere enn 1:4 bør ikke bygges ut overhodet. I alle tilfeller bør markante
landskapsformer skjermes mot inngrep for å bevare områdets karakter.
Formingsveileder
Det bør stilles krav om fargebruk, materialbruk og bruk av utelys i reguleringsplan ved utbygging.
Mørke naturfarger og natur(like) materialer er å anbefale. Et fargeprogram for hyttefeltene kan med
fordel utarbeides. Det bør også utarbeides retningslinjer for bruk av utelys i hytteområdene.
Nattlandskapet i nyere hytteområder har ofte vel så sterk fjernvirkning som daglandskapet på grunn
av bruk av utelys. Valg av armatur som sender lyset nedover og blender for lys som går opp- og
utover for eksempel, vil dempe virkningen av hytteområdene i nattlandskapet.
Vegetasjon
Vegetasjonen er sårbar i fjellområder og bør i størst mulig grad skjermes og tas vare på ved
utbygging. Vegetasjonen sørger også for le og er viktig for det lokale mikroklimaet. I byggeområdene
bør det avsettes vegetasjonsbelter. Disse bør ha en bredde over 20 meter og kan kombineres med
turstier og løyper. Ved utbygging bør anleggstrafikken avgrenses til framtidige vei- og
ledningstraséer. På tomtene bør det hogges minst mulig og viktige vegetasjonsområder må sikres ved
avsperring og avtaler. En detaljert rigg- og marksikringsplan bør utarbeides i forbindelse med
byggeplan. (kilde MDs veileder Fritidsbebyggelse).
6. VURDERINGER ETTER 2. GANGS OFFENTLIG
ETTERSYN
Naturmangfoldloven: samlet vurdering av alle tiltak i
kommunedelplanen for Nore og Uvdal øst
Naturmangfoldloven fastsetter forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i
naturmangfoldloven §§ 4 og 5.
§ 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer)
Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det
artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at
økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det er rimelig.
§ 5. (forvaltningsmål for arter)
Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i
levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet
ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er
avhengige av.
Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer.
Det genetiske mangfoldet innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre
ressursgrunnlaget for fremtiden.
Villreinen er en norsk ansvarsart fordi Norge er det eneste landet i Europa som har intakte
høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Norge har således et internasjonalt ansvar for å ta
vare på villrein. Kommunedelplan Nore og Uvdal øst omfatter areal som Nore og Uvdal kommune har
innenfor Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Det er derfor viktig at arealdisponeringene i
kommunedelplan Nore og Uvdal vest ivaretar villreinen i tråd med internasjonale forpliktelser.
23
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
§ 8. (kunnskapsgrunnlaget)
Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på
vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt
effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og
risiko for skade på naturmangfoldet.
Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer
gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og
vern av naturmangfoldet.
Kravet til kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven § 8 skal primært baseres på eksisterende
og tilgjengelig kunnskap, både vitenskapelig og erfaringsbasert, og legges til grunn tidlig i
planprosessen. Det skal framgå om kravene til kunnskapsgrunnlaget er oppfylt. Dette har
betydning for anvendelsen av de øvrige prinsippene.
I hvert av de foreslåtte byggeområdene er eksisterende kunnskap om naturmangfold vurdert. Dette
kommer fram av konsekvensutredningen av de enkelte områdene. Eventuelle funn har fått
konsekvens for hvordan innspillet er håndtert. Det er ikke gjort utfyllende undersøkelser av
naturmangfold i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Dersom Nore og Uvdal kommune ser behov
for ytterligere undersøkelser av planområdene ved reguleringsplanarbeid, vil dette kunne kreves.
Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig
kunnskap, vurderes oppfylt.
§ 9. (føre-var-prinsippet)
Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den
kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en
risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som
begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.
Kunnskapsgrunnlaget vedrørende landskap, økosystemer, naturtyper og arter vurderes tilstrekkelig.
Nore og Uvdal øst er en kommunedelplan med overordnede prioriteringer, og mer konkrete
vurderinger vil bli foretatt på reguleringsnivå. Det vurderes lite sannsynlig at tiltakene vil medføre
vesentlig skade på landskap, økosystemer, naturtyper og arter.
§ 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning)
En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller
vil bli utsatt for.
Små tiltak eller enkeltvise tiltak vil ofte hver for seg ikke ha stor betydning for den samlede
belastningen på naturmangfoldet. Legger man imidlertid summen av tiltak over tid sammen, kan den
samlede belastningen bli så stor at det ikke er mulig å opprettholde eller nå forvaltningsmålene slik
de er fastsatt for naturtyper, økosystemer og arter i §§ 4 og 5. Formålet med § 10 er å hindre gradvis
forvitring eller nedbygging av landskap, økosystemer, naturtyper og arter ved å se summen av
tidligere, nåværende og framtidig påvirkning på dette naturmangfoldet i sammenheng.
Kommunedelplan Nore og Uvdal øst er i hovedsak en fortetting og utvikling av eksisterende
byggeområder for fritidsbebyggelse i Nore og Uvdal. Kommunen ønsker å satse på fritidsbebyggelse i
kommunen, med de dokumenterte ringvirkninger dette har for verdiskapning og sysselsetting. Det
vurderes samtidig viktig å ta vare på de områdene som ikke er berørt av fritidsbebyggelse.
24
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
§ 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver)
Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som
tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.
Kommunen har lagt tilgjengelig og eksisterende kunnskapsgrunnlag til grunn for vurderingen av nye
tiltak i kommunedelplanen. Dersom det skulle vise seg å være behov for ytterligere undersøkelser vil
det bli stilt krav om dette ved utarbeiding av reguleringsplan. Denne kostnaden vil pålegges
tiltakshaver. I forbindelse med reguleringsplan kan det kan også være aktuelt å pålegge tiltakshaver:



å overvåke naturtilstanden
å velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk, lokalisering eller driftsform.
å gi pålegg om retting eller avbøtende tiltak som reduserer eller minimerer skadene på
naturmangfoldet.
§ 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder)
For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike
driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og
fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.
Bestemmelsen omfatter også lokalisering, og dermed mer enn paragrafoverskriften alene tilsier.
Formålet med bestemmelsen er at forvaltningen finner fram til løsninger som er til det beste for
samfunnet. I kommuneplanprosessen har dette medført at en del innspill ikke er kommet med i
endelig kommunedelplan på bakgrunn av en negativ konklusjon av konsekvensutredningen.
Nore og Uvdal øst består av attraktive hytteområder som er viktig for næringsutviklingen og
sysselsettingen i Nore og Uvdal kommune de kommende år. Samlet vurdering av
konsekvensutredning, naturmangfoldvurdering, og samfunnsmessige konsekvenser, tilsier at
planforslaget balanserer disse hensynene på en god måte.
Vurdering av planens samlede konsekvenser for miljø og samfunn
Kommunedelplan Nore og Uvdal øst er i hovedsak en fortetting og utvikling av eksisterende områder
for fritidsbebyggelse i Nore og Uvdal. Kommunen ønsker å satse på fritidsbebyggelse i kommunen,
med de dokumenterte ringvirkninger dette har for verdiskapning og sysselsetting. Det er samtidig
viktig å ta vare på de områdene som ikke er berørt av fritidsbebyggelse. Det foreslås ingen nye
byggeområder for fritidsbebyggelse inn mot Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat.
Parallelt med sluttføring av kommunedelplan for Nore og Uvdal øst utarbeides kommunedelplan for
stier og løyper for hele Nore og Uvdal kommune. Denne planen vil legges ut til 1. gangs høring innen
juni 2015.
I LNFR-områder med spredt næringsbebyggelse åpnes det for tiltak i utmarksnæring som ikke dekkes
av det tradisjonelle LNF-formålet i plan- og bygningsloven. Dette omfatter nå kun 1 område i
kommunedelplan Nore og Uvdal øst, område 41-5.
Nore og Uvdal vest består av attraktive hytteområder som er viktig for næringsutviklingen og
sysselsettingen i Nore og Uvdal kommune de kommende år. Samlet vurdering av
25
Kommunedelplan for Nore og Uvdal VEST
konsekvensutredning, naturmangfoldvurdering og samfunnsmessige konsekvenser, tilsier at
planforslaget balanserer disse hensynene på en god måte.
26