1. No category

PL 338C
Søknad om tillatelse etter
forurensningsloven for boring av brønn
16/1-25 S på lisens 338C
Brønn: 16/1-25 S
Rigg: Bredford Dolphin
June 2015 | Document number: P338C-LUN-S-RA-3001
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Title:
Lundin Norway AS
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 16/1-25 S
Rolvsnes på lisens 338C
PL 338C
Well 16/1-25 S
Document no.
P338C-LUN-S-RA-3001
Document date
18.06.2015
Version no.
1
Document status
Published
Authors:
Name and Position:
Signature:
Helene Østbøll,
Environmental Advisor
Verified:
Name:
Signature:
Axel Kelley,
Environmental Advisor
Approved:
Name:
Signature:
Jan Roger Berg,
Drilling Manager
Side 2 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse................................................................................................................................... 3
1
Sammendrag .......................................................................................................................................... 5
2
Forkortelser og definisjoner ................................................................................................................. 7
3
Innledning .............................................................................................................................................. 8
3.1
Rammer for aktiviteten ........................................................................................................................... 8
4
Aktivitetsbeskrivelse ........................................................................................................................... 11
4.1
Generelt om aktiviteten ......................................................................................................................... 11
4.2
Boreplan ................................................................................................................................................ 11
4.3
Boreprogram ......................................................................................................................................... 15
5
Utslipp til sjø ........................................................................................................................................ 16
5.1
Vurdering av kjemikalier og utslipp ..................................................................................................... 16
5.2
Forbruk og utslipp av kjemikalier ......................................................................................................... 16
5.2.1
Borekjemikalier ..................................................................................................................................... 16
5.2.2
Sementeringskjemikalier ....................................................................................................................... 17
5.2.3
Brønntestkjemikalier ............................................................................................................................. 17
5.2.4
Riggkjemikalier ..................................................................................................................................... 17
5.3
Borekaks................................................................................................................................................ 19
5.4
Oljeholdig vann og sanitærvann............................................................................................................ 19
5.5
Kjemikalier i lukket system .................................................................................................................. 19
5.6
Oversikt over beredskapskjemikalier .................................................................................................... 20
6
Utslipp til luft ....................................................................................................................................... 21
6.1
Utslipp fra kraftgenerering .................................................................................................................... 21
6.2
Utslipp fra brønntesting ........................................................................................................................ 22
7
Avfall .................................................................................................................................................... 23
8
Operasjonelle miljøvurderinger ........................................................................................................ 24
8.1
Naturressurser i influensområdet .......................................................................................................... 24
8.2
Miljøvurdering av utslippene ................................................................................................................ 25
9
Miljørisiko............................................................................................................................................ 26
9.1
Etablering og bruk av akseptkriterier .................................................................................................... 26
9.2
Inngangsdata for analysene ................................................................................................................... 26
9.2.1
Lokasjon og tidsperiode ........................................................................................................................ 26
9.2.2
Utslippsegenskaper ............................................................................................................................... 27
9.2.3
Definerte fare og ulykkessituasjoner ..................................................................................................... 29
9.3
Drift og spredning av olje ..................................................................................................................... 30
9.4
Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen. ......................................................................... 33
9.5
Miljørisiko knyttet til aktiviteten .......................................................................................................... 35
10
Beredskap mot akutt forurensning.................................................................................................... 36
10.1
Krav til oljevernberedskap .................................................................................................................... 36
Side 3 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
10.2
10.3
10.4
10.5
11
12
13
13.1
13.2
13.1
13.2
13.3
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Analyse av dimensjoneringsbehov ........................................................................................................ 36
Dispergering .......................................................................................................................................... 38
Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ............................................................... 38
Forslag til beredskap mot akutt forurensning........................................................................................ 39
Utslipps- og risikoreduserende tiltak ................................................................................................ 40
Referanseliste....................................................................................................................................... 41
Vedlegg ................................................................................................................................................. 42
Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ........................................................................... 42
Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ........................................................................... 44
Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ....................................................................... 48
Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ..................................................................................... 50
Beredskapskjemikalier .......................................................................................................................... 52
Side 4 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
1
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Sammendrag
I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway
AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting
og tilbakeplugging av letebrønn 16/1-25 S i utvinningstillatelse PL338C. Brønnen skal bores med
boreriggen Bredford Dolphin. Tidligste oppstart for brønnen er september 2015, basert på pågående
og kommende operasjoner med riggen.
Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet
under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen.
Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i
lukkede systemer. Samtlige kjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht
Aktivitetsforskriften § 63. Det er lagt opp en opsjon for boring av et sidesteg, hvor det vil brukes
vannbasert borevæske gitt lav seilingsvinkel. Det søkes imidlertid om tillatelse til bruk av oljebasert
borevæske i et eventuelt langt sidesteg. Samlet er det behov for 2 364 tonn med oljebasert
borevæske, hvorav 845 tonn er gule stoffer og 1 519 tonn er grønne.
Det er også lagt opp til en opsjon for en brønntest gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder
grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1 og Tabell 1-2.
Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 16/1-25S,
gitt opsjon med oljebasert borevæske i et langt sidesteg.
Aktivitet
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
Y3
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Hovedbrønnen
1 844
121
Langt Sidesteg
1 853
Brønntest
Totalt
Gule kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Y3
5
0
1 018
78
1
0
835
29
0
17
1
0
0
361
54
0
0
351
4
0
0
4 057
1 011
33
0
1 386
82
2
0
Tabell 1-2. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 16/1-25 S,
gitt opsjon med vannbasert borevæske i et kort sidesteg.
Aktivitet
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
Y3
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Hovedbrønnen
1 844
121
Kort Sidesteg
891
99
Brønntest
361
Totalt
3 096
Gule kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Y3
5
0
1 018
78
1
0
2
0
292
35
1
0
54
0
0
351
4
0
0
275
7
0
1 661
117
2
0
Side 5 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. Det antas at det
omsøkte lange sidesteget også vil være dekkende for et evt. kort sidesteg. En oversikt over omsøkte
utslipp til luft er vist i Tabell 1-3.
Tabell 1-3. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 16/1-25 S.
Kraftgenerering for hovedbrønnen
50
Forbruk
av diesel
(tonn)
600
Kraftgenerering for langt sidesteg
27
324
1 027
9,6
1,6
0,9
-
Kraftgenerering for brønntest
14
168
533
5,0
0,8
0,5
-
Utslipp fra brønntest
14
-
2 608
3,9
2,3
0,7
0,03
Totalt utslipp med brønntest og
langt sidesteg
91
1092
6 069
36,2
7,8
3,8
0,03
Aktivitet
Varighet
(døgn)
Utslipp i tonn
CO2
NOX
nmVOC
SOX
CH4
1 902
17,8
3,0
1,7
-
Lisensen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke
underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.
Det er gjennomført en OPERAto basert miljørisikoanalyse med utgangspunkt i OPERAto for
Edvard Grieg feltet (DNV GL, 2013 og 2015), og en forenklet beredskapsanalyse (DNV GL, 2015)
for brønn 16/1-25 S. Miljørisikoanalysen konkluderer med at høyeste risiko utgjør 17 % av Lundins
akseptkriterier for alvorlig miljøskade, beregnet for kystnær sjøfugl i vårsesongen. Miljørisikoen
forbundet med boring av brønn 16/1-25 S er akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier for
miljøskade.
Det er gjennomført en forenklet beredskapsanalyse for planlagt aktivitet (DNV GL, 2015). Analysen
er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass sin "Veileder for miljørettede beredskapsanalyser"
(Norsk Olje og Gass, 2014). For å håndtere oljemengdene på havoverflaten etter utblåsning fra
letebrønn 16/1-25 S vil det være behov for tre NOFO-systemer på åpent hav i sommersesongen, fire
NOFO-systemer i høst- og vårsesongen, mens beredskapsbehovet er fem NOFO-systemer i
vintersesongen. Systembehovet er beregnet på bakgrunn av vektet utblåsningsrate for en
overflateutblåsning. Responstid for første system vil være 7 timer, mens fullt utbygd barriere med
fem NOFO-systemer vil være operativ innen 24 timer.
Side 6 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
2
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Forkortelser og definisjoner
BOP
FLIR
MD
OBM
PL
PLONOR
SAR
s.g.
SVO
TD
TVD
TVD RKB
WBM
Blowout preventor
Infrarødt kamera (Forward Looking InfraRed)
Målt dybde
Oil Based Mud - Oljebasert borevæske
Utvinningstillatelse (Production Licence)
Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra
OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten
eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.
Search And Rescue
Specific gravity (egenvekt)
Særlig Verdifulle Områder
Totalt dyp
Totalt vertikalt dyp
Totalt vertikalt dyp under boredekk
Water Based Mud - Vannbasert borevæske
Side 7 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
3
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Innledning
I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway
AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting
og tilbakeplugging av letebrønn 16/1-25 S i utvinningstillatelse PL338C. Brønnen skal bores med
boreriggen Bredford Dolphin.
3.1
Rammer for aktiviteten
Lisens PL338C ligger i sentrale deler av Nordsjøen. Lisensen omfatter deler av blokk 16/1 (Figur
3-1). Lisensens rettighetshavere består per 27.3.2015 av Lundin Norway AS (Operatør) med 50 %,
Lime Petroleum Norway AS med 30 % og OMV (Norge) AS med 20 % andel. Lisensen ble tildelt
ved TFO-runden i 2014.
Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i
forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013). Avstanden til
nærmeste tobisfelt er ca. 78 km (se Figur 3-2). Det er ikke identifisert særskilt konfliktpotensial for
boring av brønn 16/1-25 S hverken i forhold til nedslamming fra borekaks, påvirkning av
fiskebestander fra akuttutslipp av olje, eller hindring av fiskeriaktivitet.
Makrell gyter også i den sentrale delen av Nordsjøen, og et utvalgt område ca. 27 km sør for
lisensen har status som SVO (se Figur 3-2). Makrellen gyter i perioden mai-juni, med egg og larver
i vannmassene i perioden mai-august. Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for
brønn 16/1-25 S antas den å ha et ikke å være et konfliktpotensial i forhold til makrellbestanden i
området.
Side 8 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 16/1-25 S.
Side 9 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Figur 3-2. Brønnlokasjon for brønn 16/1-25 S sett i forhold til nærmeste tobisfelt og gyteområde for makrell i
Nordsjøen, som begge har SVO status (HI&DN, 2010).
Side 10 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
4
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Aktivitetsbeskrivelse
4.1
Generelt om aktiviteten
Brønnen er lokalisert i lisens (PL) 338C, og avstanden til land er ca. 162 km (Utsira, Rogaland).
Vanndypet på lokasjonen er 106 m MSL±1 m og havbunnen består av løs sand
Formålet med letebrønnen er å bekrefte utbredelsen av 16/1-12 funnet mot sør. En brønntest vil bli
vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testen vil være å undersøke
produksjonsegenskapene til reservoaret.
Brønnen planlegges boret til 2300 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i
Tabell 4-1.
Tabell 4-1. Generell informasjon om letebrønn 16/1-25 S.
Parameter
Verdi
Brønnidentitet
16/1-25 S
Utvinningstillatelse
PL 338C
Lengde/breddegrad
UTM koordinater (Zone 31 Central Median 3 east)
02° 15’ 17.386" Ø
58° 46’ 57.096" N
456 917 m Ø
6 516 226 m N
Vanndyp
106 m ± 1m
Avstand til land
ca. 162 km
Planlagt boredyp
Ca. 2300 m TVD RKB vertikal dybde
Varighet på boreoperasjonen
4.2
45 dager uten funn, sidesteg og brønntesting, forventet
total varighet med funn og opsjoner er 91 dager
Boreplan
Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Bredford Dolphin.
Hovedbrønnen skal bores vinklet, med en opsjon for en brønntest, avhengig av brønnresultat.
Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i september
2015.
Toppen av reservoaret er estimert til 1895 m TVD RKB (totalt vertikalt dyp under boredekk).
Brønnen vil bores ned til 2300 m TVD RKB. Formasjonene er velkjente og har blitt boret gjennom i
nabolisensen (PL 338) en rekke ganger. Boreprogrammet er derfor optimalisert i forhold til
boreerfaringer fra området. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1, og det lange
sidesteget i Figur 4-2.
Side 11 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 45 dager for hovedbrønnen ved tørr brønn, og 50 dager
ved funn. Boring av et kort sidesteg er estimert til 21 dager, og et langt sidesteg er estimert til 27
dager. I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med en mulig brønntest, enten i
hovedbrønnen eller i det mulige sidesteget. Brønntesten har en anslått varighet på 14 dager. Den
totale varigheten for operasjonen gitt boring av hovedbrønnen med funn, langt sidesteg og brønntest
er estimert til 91 dager (Tabell 4-2).
Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 16/1-25 S, gitt ulike opsjoner.
Operasjon
Varighet
Boring av hovedbrønn (tørr brønn)
45 dager
Funn case (wireline, coring, liner)
5 dager
Opsjon for kort sidesteg
21 dager
Opsjon for langt sidesteg
27 dager
Opsjon for brønntest
14 dager
Totalt gitt opsjoner for langt sidesteg og brønntest
91 dager
Side 12 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 16/1-25 S.
Side 13 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Figur 4-2. Brønnskisse for mulig sidesteg til brønn 16/1-25 S.
Side 14 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
4.3
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Boreprogram
Program for boring, samt eventuelt sidesteg, testing og permanent tilbakeplugging av brønn 16/1-25
S vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av
brønnseksjonene er gitt her.
36” hullseksjon / 30” lederør
Et 36” hull bores fra sjøbunn (131 m MD) til 209 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses
periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,40 s.g.
fortrengningsvæske. Lederøret (30”) settes i hullet og støpes med sement. Borekaks og
overskytende sement slippes ut ved sjøbunn.
Pilothull
Et 9 7/8” pilothull bores fra 209 m MD (Målt Dybde) til 606 m MD. Hullet bores med sjøvann og
renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring fortrenges hullet med 1,25 s.g.
fortrengningsvæske. Borekaks slippes ut ved sjøbunnen.
26” seksjon / 20” overflaterør
Et 26” hull bores fra 209 m til 606 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med
høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til TD fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske.
Overflaterør (20”) installeres i hullet og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement
slippes ut ved sjøbunn. Etter installering av overflaterøret installeres BOP og stigerør til riggen.
12 ¼” seksjon / 9 5/8” foringsrør
12 ¼” seksjonen bores fra 600 m til 1921 m MD / 1844 m TVD med 1.35-1.40 s.g. AquaDrill
vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra
borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8” foringsrør og støpes
med sement.
8 ½” seksjon / 7” forlengelsesrør
8 ½” seksjonen bores fra 1921 m MD / 1844 m TVD til 2410 m MD / 2300 m TVD med 1.2 s.g.
AquaDrill vannbasert borevæske. Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med
vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Hvis det besluttes å utføre en brønntest, vil et
7" forlengelsesrør installeres i brønnen. Forlengelsesrøret installeres og støpes med sement. Dersom
det ikke testes vil hullet plugges med sement.
Opsjon for sidesteg
Dersom det besluttes å bore et sidesteg vil sidesteget påbegynnes rett under 20” overflaterør ved ca.
605 m MD. Her vil det i 12 ¼" seksjonen benyttes Carbo-Sea oljebasert borevæske eller AquaDrill
vannbasert borevæske, avhengig av hvor langt ut sidesteget skal bores og inklinasjon på dette.
Sidesteget bores innledningsvis med 12 ¼" borekrone. Et 9 5/8" foringsrør installeres og støpes med
sement. Deretter bores ett 8 ½“ hull ned til total dyp. Etter endt boring og logging av hullet vil det
vurderes om brønntest skal utføres før brønnen plugges og forlates.
Side 15 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
5
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Utslipp til sjø
Vurdering av kjemikalier og utslipp
5.1
Det er for brønnen lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og
kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige
kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht
Aktivititetsforskriftens § 63.
Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:
-
Aktivitetsforskriftens Kap XI,
De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert
i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)
5.2
Forbruk og utslipp av kjemikalier
Denne søknaden omfatter:
 Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier,
brønntestkjemikalier)
 Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging
 Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)
 Borekaks
 Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall
 Kjemikalier i lukket system
 Beredskapskjemikalier
5.2.1
Borekjemikalier
Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert
borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige borevæskekjemikalier er klassifiserte som gule
eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.
I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med
høyviskøse piller. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet
fortrengningsvæske.
For seksjonene etter topphullet vil det benyttes Aquadrill vannbasert borevæske med retur til riggen.
Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige
seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.
Side 16 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
I 8 ½″ reservoarseksjonen til hovedbrønnen hvor det benyttes vannbasert borevæske vil det benyttes
et sporstoff (natriumtiocyanat).
For opsjonen for langt sidesteg søkes det om bruk av Carbo-Sea oljebasert borevæske. Denne
borevæsken består kun av grønne og gule komponenter, og er nødvendig for å bygge opp tilstrekkelig
vinkel på brønnen gitt de rådende formasjonene i området. Samlet er det behov for 2 364 tonn med
oljebasert borevæske, hvorav 845 tonn er gule stoffer og 1 519 tonn er grønne.
En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 1.1.
5.2.2
Sementeringskjemikalier
Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er
klassifisert som grønne eller gule.
Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell
overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.
Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i
sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut
til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til
å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.
En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist
for hovedbrønn i kapittel 13.1.
5.2.3
Brønntestkjemikalier
Gitt gjennomføring av en brønntest vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til
klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 13-10.
Gitt brønntesting vil testestrengen fylles med baseolje før perforering av liner mot reservoaret.
Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten
vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke er har vært i
kontakt med olje eller reservoaret, som vaskepiller og saltlake, vil slippes til sjø. Det vil etableres
klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø.
Ved opprensking av brønnen vil baseolje brennes. Eventuelt oljeholdig vann overføres til tank og
sendes til land for destruksjon. Brønntestkjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er
forurenset med oljekomponenter vil slippes til sjø.
5.2.4
Riggkjemikalier
En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i
kapittel 13.2.
Side 17 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Riggvaskemiddel
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Det vil bli
brukt Microsit Polar på riggen til vanlig dekksvask. Til tyngre vaskejobber benyttes vaske/rensemiddelet CC-Turboclean. Begge produktene er klassifisert som gule. Det er lagt til grunn et
forbruk på ca. 50 liter/uke for begge produktene. Det antas, svært konservativt, at alt vaskemiddelet
benyttes på områder hvor det vil slippes ut til sjø.
Gjengefett
Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige
aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av foringsrør (20”, 9 5/8” og 7”) planlegges det
for bruk av Jet Lube Seal-Guard ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til
miljøpåvirkning. Estimert forbruk er på ca. 100 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 10 % av
forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.
Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Jet-Lube NCS-30
ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Anslått forbruk er
på 300 kg. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved bruk av
oljebasert borevæske vil ikke gjengefettet slippes til sjø.
BOP-væske
BOP-væsken benyttet på riggen har produktbetegnelsen Pelagic 50 og er kategorisert som gult.
Forbruk og utslipp er estimert til ca. 1200 liter/måned for denne brønnen. I tillegg benyttes Pelagic
Stack Glykol, ca. 1300 liter per måned. Alt forbruk og utslipp av BOP-kontrollvæske antas sluppet
til sjø.
Side 18 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
5.3
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Borekaks
En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen for brønn 16/1-25 S
er vist i Tabell 5-1. For seksjonene som bores med Spud-mud (høyviskøse bentonittpiller), slippes
kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra
riggen. Under boring med oljebasert borevæske vil ikke kaksen bli sluppet ut til sjø, og kaksen
følger borevæsken til land.
Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen
på brønn 16/1-25 S.
Borevæske
168
Hi-vis sweeps
59
163
Hi-vis sweeps
349
601
Hi-vis sweeps
315
239
Aquadrill WBM
34
228*
Aquadrill WBM
354
1400
123
0
0
Carbo SEA OBM
556
20
0
0
Carbo SEA OBM
2171
143
0
0
1349
103
368
239
Aquadrill WBM
490
18
61
228*
Aquadrill WBM
1839
121
362
467
Hullvolum
(m3)
36”
78
51
9 7/8”
397
20
26”
397
116
12 ¼”
1315
100
8 ½”
489
18
2676
305
12 ¼”
1615
8 ½”
Totalt for langt sidesteg
med OBM
12 ¼”
Sidesteg,
WBM
8 ½”
Opsjon
Hovedbrønn
Totalt for hovedbrønnen
Sidesteg,
OBM
Totalt for kort sidesteg
med WBM
Utslipp av borekaks
(tonn)
fra
fra rigg
sjøbunn
154
Utslipp av
borevæske
(m3)
Diameter
Lengde
(m)
562
*Inkludert P&A
5.4
Oljeholdig vann og sanitærvann
Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der
det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan
væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil
ikke slippes til sjø.
Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.
5.5
Kjemikalier i lukket system
Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer som vil bli benyttet på riggen, hvor forbruket
kan overstige 3000 kg/år. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er
identifisert er vist i Tabell 5-2.
Side 19 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 5-2. Oversikt over samtlige HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på
riggen.
Produkt
Bruksområde
Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje
Erifon 818
Hydraulikkvæske til Heave
kompensator
Miljøklassifisering
HOCNF
Svart
Ja
Rød
Ja
Castrol Hyspin AWH-M 46 benyttes for å styre hydrauliske systemer på riggen. Forventet forbruk
er på ca. 1500 kg i løpet av boreperioden. Erifon 818 benyttes som hydraulisk væske i
"heavekompensatorene" for å redusere bevegelsene til riggen som følge av bølger på havoverflaten.
Forventet forbruk er på ca. 500 kg totalt for boreperioden. Kjemikalier i lukket system vil bli
rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg.
5.6
Oversikt over beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår
uventede situasjoner eller tekniske og operasjonelle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk
av beredskapskjemikalier.
Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring,
brønntesting og sementering av brønn 16/1-25 S er gitt i kapittel 13.3.
Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten
fra Lundin til Miljødirektoratet.
Side 20 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
6
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Utslipp til luft
Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp
fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest.
6.1
Utslipp fra kraftgenerering
Bredford Dolphin har erfaringsmessig et dieselforbruk i størrelsesorden 12 tonn/døgn, fordelt på
hovedmotor, nødgenerator, kjeler, sementenhet og kranmotor. Planlagt varighet for hele
operasjonen, som omfatter boring av hovedbrønn, sidesteg og brønntest, er 91 dager.
Det er benyttet standard OLF utslippsfaktorer for beregning av utslipp til luft (Norsk Olje og Gass,
2014). Unntaket er for NOX der det er utført egne målinger på utslipp fra hovedmotorer
(Sjøfartsdirektoratet, 2011). Utslippsfaktorene er som følger:
 CO2: 3,17 tonn/tonn diesel
 NOX: 0,0296 tonn/tonn diesel (spesifikk for Bredford Dolphin)
 nmVOC: 0,005 tonn/tonn diesel
 SOx: 0,0028 tonn/tonn diesel (faktor basert på svovelinnholdet i dieselen)
Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 16/1-25 S.
Aktivitet
Varighet
Forbruk
Hovedbrønnen
50
Opsjon langt sidesteg
Utslipp (tonn)
CO2
NOX
nmVOC
SOX
600
1 902
17,8
3,0
1,7
27
324
1 027
9,6
1,6
0,9
Opsjon Brønntest
14
168
533
5,0
0,8
0,5
Totalt med lengst varighet
91
1092
3462
32,3
5,5
3,1
Side 21 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
6.2
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Utslipp fra brønntesting
Testing av reservoarsonen omfatter en forventet brenning av 680 tonn olje og 109 000 Sm3 gass
(GOR for brønnen er estimert til 110). Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes.
Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (2014) sine standardfaktorer
er benyttet for beregning av utslippene, som vist under:
 CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,73 (tonn/1000 Sm3 gass)
 NOX: 0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm3 gass)
 CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm3 gass)
 nmVOC: 0,0033 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm3 gass)
 SOx: 0,001 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm3 gass)
Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn 16/1-25 S.
Energivare
Forbruk
Utslipp til luft (tonn)
CO2 (tonn) NOX (tonn)
Gass
3
nmVOC (tonn)
CH4 (tonn)
SOX (tonn)
109 000 Sm
407
1,3
0,03
0,01
0,0
Råolje
680 tonn
2156
2,5
0
2,2
0,68
Baseolje
14,4 tonn
46
0,1
0
0,0
0,0
2 608
3,9
0,03
2,3
0,7
Totalt
Side 22 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
7
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Avfall
Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om
reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av
materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall
generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
- Papp og papir
- Matavfall
- Treverk
- Glass
- Hard og myk plast
- EE-avfall
- Metall
- Matbefengt avfall (rest)
Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht
gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin
har en avtale med Asco for basetjenester og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt
avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør.
Side 23 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
8
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Operasjonelle miljøvurderinger
8.1
Naturressurser i influensområdet
Det er i Arealrapporten for forvaltningsplanen for Nordsjøen (DN&HI, 2010), gitt en grundig
beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen. En
oppsummering av miljøressursene i området er gitt her:
Tema
Beskrivelse
Bunnforhold og
bunnfauna
Gjenstander på
bunnen
Sjøbunnen er relativt flat og består hovedsakelig av sandige sedimenter. Det er ingen kjente
forekomster av revdannende koraller eller svamper i området.
Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste
rørledning ligger ca. 1,97 km øst for borelokasjonen (Nyhamna rørledning). Telecomkabelen
TAT10 ligger ca. 1,67 km nord for borelokasjonen.
Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området.
Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert
av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren.
Det er en rekke viktige fiskeslag i havområdet, hvorav tobis og makrell er de to viktigste. Feltet
ligger ca. 78 km nord for nærmeste tobisfelt og 27 km nord for makrellfelt. Tobis gyter i desember
– januar, makrellen gyter i mai-juli.
Strømforhold
Fisk
Sjøfugl
Marine pattedyr
Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen.
Gyteperioden er i perioden januar-april.
Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og
som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje.
Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og
andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og
langs kysten.
Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr.
Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i
perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på
næringssøk forekommer lenger nord og vest (i britisk sone) av Nordsjøen.
Spesielt
Verdifulle
Områder (SVO)
Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til 16/1-25 S, men
foruten Jærstrendene anses ikke dette influensområdet for å være spesielt viktig for disse selartene.
Influensområdet til aktiviteten berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a.
Miljøverndepartementet (2013). Disse er:
- Korsfjorden
- Karmøyfeltet
- Boknafjorden/Jærstrendene
- Listastrendene
- Skagerrak
- Tobisfelt (Sør og Nord)
- Makrellfelt
Områdenes miljøsårbarhet er vurdert i den miljørettede risikoanalysen for kyst- og strandressurser.
Miljøressurser innenfor de ulike SVOene som kan berøres er så langt det lar seg gjøre vurdert som
regionale bestander i miljørisikoanalysen.
Side 24 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
8.2
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Miljøvurdering av utslippene
De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske,
overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann
(regn- og vaskevann) fra boreriggen.
Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres
mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i
vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.
Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke
forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.
Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i
miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til
produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene er enten PLONOR
eller vil løses i vannmassene, og vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for
vannlevende organismer.
Side 25 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
9
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Miljørisiko
9.1
Etablering og bruk av akseptkriterier
Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for
miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle
effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til
opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for
ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell
9-1 (Lundin Norway AS, 2012).
Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for
miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.
Miljøskade
Mindre
Moderat
Betydelig
Alvorlig
9.2
9.2.1
Restitusjonstid
< 1 år
1-3 år
3-10 år
> 10 år
Operasjonsspesifikk risikogrense
per operasjon
< 1.0 x 10-3
< 2.5 x 10-4
< 1.0 x 10-4
< 2.5 x 10-5
Inngangsdata for analysene
Lokasjon og tidsperiode
Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV GL, 2015) for brønn 16/1-25 S. Analysen er
basert på miljørisikoverktøyet OPERAto, utviklet for Edvard Grieg feltet som er lokalisert om lag
6,8 km nord for brønn 16/1-25 S (Error! Reference source not found.). Miljørisikoanalysen er
helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil høst- og vintersesongen være mest relevant, men
analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger.
Side 26 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Figur 9-1 Lokasjon til brønn 16/1-25 S Rolvsnes i PL 338C.
9.2.2
Utslippsegenskaper
Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle
miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer
oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det er valgt å benytte (Edvard Grieg) Luno
råolje som referanseolje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Det er gjennomført
forvitringsstudie for oljen (SINTEF, 2011).
Luno oljen er en middels tung oljetype (tetthet på 0,850 kg/l) karakterisert som en parafinsk olje
med et middels voksinnhold (3,9 vektprosent) og lavt asfalten innhold (0,2 vektprosent)
Side 27 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
sammenliknet med andre råoljer på norsk sokkel. Hvis sluppet ut på sjø vil den initielle
fordampningen forårsake en relativt rask økning i voks- og asfalten innholdet. Når konsentrasjonen
av “heavy end” komponenter øker, vil de fysiske egenskapene til oljen endres. Råoljen danner
stabile emulsjoner med høy viskositet, både ved sommer- og vinterforhold. Luno olje er forventet å
ha en ganske lang levetid på overflaten, selv ved 10 m/s. Men ved høyere vind (15 m/s) vil
kombinasjonen av fordampning og naturlig nedblanding fjerne oljen fra overflaten i løpet av få
dager (Figur 9-2). Luno oljen har et maksimalt vannopptak ved sommerforhold på ca. 78 %, men for
lavere temperaturer (vinterforhold) minker det maksimale vannopptaket til ca. 75 %. Råoljen har
relativt høy viskositet når den emulgerer, og viskositeten øker betydelig med økt forvitring ved
begge temperaturer (sommer og vinter) (SINTEF, 2011).
Side 28 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Figur 9-2. Massebalansen for Luno råolje for en vinterperiode (5 ºC) og sommerperiode (15 ºC) ved 10 m/s
vindhastighet (SINTEF, 2011).
9.2.3
Definerte fare og ulykkessituasjoner
Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen.
Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,55*10-4 (Lloyds, 2014).
Utblåsningsratene er hentet fra Add Energy (2015), som er beregnet for brønn 16/1-25 S. Ratene fra
rapporten har blitt overført til ratekategoriene i OPERAto-modellen. For hver kategori er den
korresponderende sannsynligheten blitt beregnet, basert på sannsynlighetene fra Add Energy
rapporten. Resultatene er presentert i Tabell 9-2. Vektet rate for brønn 16/1-25 S er beregnet til 3072
Sm3/d og 3035 Sm3/d for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning.
Tabell 9-2 OPERAto rater og sannsynligheter for brønn 16/1-25 S.
OPERAto RATE (Sm3/d)
750
1800
2800
4200
6200
SUM
Vektet RATE (Sm3/d)
Overflate sannsynlighet
3,1 %
12,9 %
55,0 %
26,0 %
3,0 %
100 %
3072
Sjøbunn sannsynlighet
3,1 %
12,6 %
56,9 %
25,2 %
2,2 %
100 %
3035
Grunnet begrenset antall varighetskategorier i Add Energy rapporten, er det brukt varighetsstatistikk
fra Scandpower 2011. Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV. Det
er antatt 54 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (fra Add Energy, 2015), og den
Side 29 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
korresponderende sannsynligheten er inkludert i 60 dagers varigheten i OPERAto (Tabell 9-3).
Vektet varighet er beregnet til 9,4 døgn for overflateutblåsning og 13,1 dager for
sjøbunnsutblåsning.
Tabell 9-3 OPERATo varigheter og sannsynligheter for brønn 16/1-25 S.
Varighet (dager)
1
2
5
15
35
60
SUM
Vektet varighet
9.3
Overflate
40,2 %
13,3 %
18,5 %
16,6 %
5,5 %
5,8 %
100 %
9,4
Sjøbunn
33,3 %
11,4 %
17,4 %
19,3 %
9,2 %
9,4 %
100 %
13,1
Drift og spredning av olje
Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR
modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten,
strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens
egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt
over hvor oljen kan forventes å spres.
Influensområder for brønn 16/1-25 S i vinter-, vår-, sommer-, og høstsesongen er vist i Figur 9-3.
Influensområdene er noe større fra en overflateutblåsning enn for en sjøbunnsutblåsning.
Influensområdet er relativt likt gjennom hele året, men med noe større utstrekning om våren og
sommeren enn om høsten og vinteren. Dette skyldes forskjeller i værforhold, med sterkere vinder
og høyere bølger om høsten og vinteren enn i vår- og sommersesongene. Gjennomsnittlige
konsentrasjoner av olje nedblandet i vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning fra brønnen er vist i
Figur 9-4.
Side 30 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Sjøbunnsutslipp
Vinter
Høst
Sommer
Vår
Overflateutslipp
Version:
01
Figur 9-3. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning fra
letebrønn 16/1-25 S Rolvsnes, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres
individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området
som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Side 31 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Figur 9-4. Beregnede gjennomsnittlige THC konsentrasjoner (≥100 ppb) i 10 × 10 km ruter per sesong, basert på
kombinasjoner av rater og varigheter ved sjøbunnsutblåsning fra Edvard Grieg OPERAto. Merk at det
markerte området ikke gir uttrykk for omfanget av et enkelt oljesøl, men er det statistiske området som berøres
med ulike vannsøylekonsentrasjoner på basis av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning i ulike
sesonger. Det er ingen sannsynlighet for THC konsentrasjoner >100 ppb gitt en overflateutblåsning fra Edvard
Grieg. Figurene viser også lokasjon for brønn 16/1-25 S, tobisområder og makrell gyteområde i Nordsjøen.
Side 32 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
9.4
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen.
Tabell 9-4 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønnen.
Bestandsfordelingen for lomvi er vist i Figur 9-5 og for havert og alkekonge i Figur 9-6.
Tabell 9-4 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for OPERAto for Edvard Grieg feltet (DNV GL, 2013).
Navn
Latinsk navn
Rødlista
Tilhørighet
Alke
Alca torda
VU
Alkekonge
Alle alle
Fiskemåke
Larus canus
NT
Gråmåke
Larus argentatus
LC
Havhest
Fulmarus glacialis
NT
Sjøfugl åpent
Havsule
Morus bassanus
LC
hav
Krykkje
Rissa tridactyla
EN
Lomvi
Uria aalge
CR
Lunde
Fratercula arctica
VU
Polarmåke
Larus hyperboreus
Svartbak
Larus marinus
LC
Alke
Alca torda
VU
Fiskemåke
Larus canus
NT
Gråmåke
Larus argentatus
LC
Gråstrupedykker
Podiceps grisegena
Havelle
Clangula hyemalis
Havhest
Fulmarus glacialis
NT
Havsule
Morus bassanus
LC
Islom
Gavia immer
Krykkje
Rissa tridactyla
EN
Laksand
Mergus merganser
Lomvi
Uria aalge
CR
Sjøfugl
Lunde
Fratercula arctica
VU
kystnære
Polarmåke
Larus hyperboreus
bestander
Praktærfugl
Somateria spectabilis
Siland
Mergus serrator
Sjøorre
Melanitta fusca
NT
Smålom
Gavia stellata
Stellerand
Polysticta stelleri
VU
Storskarv
Phalacrocorax carbo
Svartand
Melanitta nigra
NT
Teist
Cepphus grylle
VU
Toppskarv
Phalacrocorax aristotelis
Ærfugl
Somateria molissima
Steinkobbe
VU
Marine
Phoca vitulina
pattedyr
Havert
LC
Halichoerus grypus
Habitat
Strand
NT – nær truet, EN- sterkt truet, CR – kritisk truet, VU – sårbar, LC – Livskraftig
Side 33 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Figur 9-5. Bestandsinndeling for lomvi (kystnært) om våren, som benyttet i Miljørisikoanalyse for 16/1-25 S
(DNV GL, 2015).
Figur 9-6. Bestandsfordeling for kystselen havert (venstre) og alkekonge (åpent hav) i vintersesongen (høyre) i
Nordsjøen og Norskehavet, som benyttet i Miljørisikoanalysen for brønn 16/1-25 S (DNV GL, 2015).
Side 34 av 54
Søknadom tillatelse etter forurensningslovenfor boring av
brønn 16/1-25 S på lisens338C
16/1-25 S
PL 338C
9.5
Date:
18.06.2015
Documentno.:
P338C-LUN -S-RA-3001
Version:
01
Miljørisiko knyttet til aktiviteten
Miljørisikoanalysenberegnetmed bruk av OPERAto for Edvard Grieg-feltet konkludertemed at
kystnæreressurser(sjøfugl og marine pattedyr)er utsatt for høyestmiljørisiko. Høyesteutslag i
miljørisiko for brønn16/1-25 S utgjør 17 % av akseptkriterietfor alvorlig miljøskadefor kystnære
sjøfugli vårsesongen
(lomvi). Risikoenfor marinepattedyrog strandhabitater betydeliglavere.
Figur 9-7 viser miljørisiko for VØK gruppenesjøfugl åpenthav, kystnæreressurser(sjøfugl og
marinepattedyr)og strandhabitaterfor hhv. vår-, sommer-, høstog vintersesongen.
Analysenviser
at risikoenknyttettil boringav brønn16/1-25 S ligger innenforLundin sineakseptkriterier.
Figur 9-7. Miljørisiko forbundet med boring av brønn 16/1-25 S. Miljørisikoen er uttrykt somandel av Lundins
akseptkriterier for miljøskade for hver VØK -gruppe i hver sesong.Figuren viser maksimalt utslag innen hver
skadekategori uavhengigav art (DNV GL, 2015).
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
10
10.1
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Beredskap mot akutt forurensning
Krav til oljevernberedskap
Lundin sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i selskapets styrende dokumentasjon, APOS.
Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og
økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr
og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe
oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler.
Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan
forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike
forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av
ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av
beredskapen skal følge NOFO og NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 2014).
Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart.
10.2
Analyse av dimensjoneringsbehov
Det er gjennomført en forenklet beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 2015).
Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 3072 Sm3 olje/døgn, med en varighet på 9,4
dager. Hendelsen er basert på vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper
(SINTEF, 2011), vær- og vindforhold i de ulike årstidene (data fra DNV GL, 2015), og krav til
oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 10-1.
Analysen viser at en oljevernberedskap med til sammen fem NOFO-systemer for barriere 1a og 1b
skal være tilstrekkelig i alle fire sesonger.
Side 36 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 10-1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn 16/1-25 S i PL 338C.
Parameter
Vår
Sommer***
Høst*
Vinter
Vektet utblåsningsrate (Sm /d)
3072
3072
3072
3072
Fordampning etter 2 timer på sjø (%)
Nedblanding etter 2 timer på sjø (%)
Vannopptak etter 2 timer på sjø (%)
Viskositet etter 2 timer på sjø (cP)
Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a
(Sm3/d)
24
6
38
1390
27
1
35
930
27
7
38
1080
24
6
38
1390
3468
3403
3270
3468
Opptakskapasitet (Sm3/d)
2400
2400
2400
2400
Behov for NOFO-systemer i barriere 1a
Fordampning etter 12 t (%)
Nedblanding etter 12 t (%)
Vannopptak etter 12 timer på sjø (%)
Viskositet etter 12 timer på sjø (cP)
1,4 (2)
31
15
74
23700**
1,4 (2)
31
1
55
3630
1,4 (2)
16
16
76
20000
1,4 (2)
31
15
74
23700**
Emulsjonsmengde til barriere 1b (Sm3/d)
3304
1678
4648
4357
Opptakskapasitet (Sm /d)
1900
2400
2400
1900
Effektivitet Barriere 1a og 1b (%)
Behov for NOFO-systemer i barriere
1b
64,9
75,9
58,5
49,0
1,7 (2)
0,7 (1)
1,9 (2)
2,3 (3)
4
3
4
5
3
3
Totalt behov barriere 1a og 1b
I henhold til ytelseskravene i Norsk Olje og Gass sin veileder skal fullt utbygd barriere 1a være på
plass senest innen korteste drivtid til land (6,0 døgn – 100-persentil), mens barriere 1b skal være på
plass innen 95-persentil av korteste drivtid til land (dvs. 11,8 døgn). Beredskapsanalysen viser at
fem NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 24 timer (Tabell 10-2).
Tabell 10-2. Responstider for NOFO-fartøyene og slepefartøyene til letebrønn 16/1-25 S (fra DNV GL, 2015).
System
OR-fartøy lokasjon
Responstid*
Slepefartøy
Responstid
1
2
3
4
5
Sleipner/Volve
Balder
Troll 2
Troll 1
Tampen
7t
11 t
12 t
13 t
14 t
RS Haugesund
7t
9t
10 t
15 t
24 t
RS Egersund
RS Kleppestø
RS Måløy
NOFO Pool
Total
responstid
7t
11 t
12 t
15 t
24 t
* Responstiden inkluderer mobiliseringstid for NOFO (1 time), frigivelsestid fra operatørene, seilingstid og tid for utsetting av lense (1 time).
Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 95-persentil av korteste drivtid til spesielt
miljøfølsomme områder være i stand til å håndtere tilflytende mengde emulsjon. Dimensjonerende
drivtid til land og strandet emulsjonsmengder i høstsesongen er på henholdsvis 13,9 døgn og 22
tonn emulsjon/døgn (forutsatt effekt av barriere 1a og 1b). En oversikt over drivtider og tilhørende
Side 37 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
strandede mengder emulsjon er vist i Tabell 10-3. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser
vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart.
Tabell 10-3. Strandet emulsjon i tonn og drivtider til land i dager (95-persentil) gitt en utblåsning i henholdsvis
vår-, sommer, høst- og vintersesongen, basert på oljedriftsmodelleringen for brønn 16/1-25 S. De beregnede
strandingsmengdene og drivtidene for sesongene (vår, sommer, høst og vinter) representerer forskjellige
simuleringer. Alle simuleringer for overflate- og sjøbnnutblåsningen er lagt til grunn for tallene vist under.
Strandet emulsjon (tonn),
Sesong
uten effekt av barriere 1a
Tilflyt til barriere 2
Drivtid til land (døgn)
og 1b
(tonn/døgn), forutsatt effekt
av barriere 1a og 1b
Vår
553
15,4
21
Sommer
567
18
15
Høst
494
13,9
22
Vinter
633
11,8
34
10.3
Dispergering
Hovedstrategi for bekjempelse av et eventuelt oljeutslipp fra brønn 16/1-25 S er mekanisk opptak.
Muligheten for dispergering vil imidlertid bli vurdert dersom forholdene ligger til rette for det.
Referanseoljen til denne letebrønnen er Luno råolje. Forvitringsegenskapene for denne oljetypen er
kjent (SINTEF, 2011).
Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil bruk av dispergering vurderes ved en eventuell hendelse. Det
gjøres da en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (faktisk påvist
sjøfugl samt kunnskap om fiskeutbredelse).
10.4
Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp
Det er implementert tiltak på riggen for å forhindre akuttutslipp av olje, med særlig fokus på en
eventuell brønntesting og overvåkning av brønnintegritet. For å ivareta krav til deteksjon av akutt
forurensning fra innretningen vil beredskapsfartøyet være utstyrt med oljedetekterende systemer,
egnet for å detektere og kartlegge oljeutslipp på havoverflaten.
Den primære leverandør av oljeverntjenester under en aksjon er NOFO, som på vegne av
operatørene administrerer egne ressurser, og som koordinerer samarbeidet med øvrige
avtalepartnere. For overvåkning av akutt forurensning inkluderer dette visuell observasjon,
oljedetekterende radar og/eller IR kamera om bord på NOFOs havgående OR-fartøy samt
overvåkning med satellitt og fly.
Side 38 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Lundin vil i tillegg ha avtale med SAR-helikopter, utstyrt med FLIR, som kan mobiliseres ved
behov for fjernmåling og kartlegging av oljeforurensning.
10.5
Forslag til beredskap mot akutt forurensning
Basert på anbefalinger i beredskapsanalysen er Lundin sin foreslåtte havgående beredskap som vist
under:
-
Første system innen 7 timer
Fullt utbygd barriere (5 systemer) innen 24 timer.
Akutt forurensning skal detekteres raskest mulig og senest innen 3 timer. Kravet ivaretas av
oljedetekterende systemer på beredskapsfartøyet og implementerte rutiner om bord.
Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 11,8 døgn være i stand til å håndtere 34 tonn
emulsjon per dag. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som
ferdigstilles før oppstart.
Side 39 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
11
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Utslipps- og risikoreduserende tiltak
Tiltak for å redusere miljøpåvirkningen under operasjonen er vist nedenfor, og disse vil bli fulgt opp
i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen.






Riggens miljøstandard er godt kjent og følges kontinuerlig opp, kompenserende tiltak vil
etterprøves og verifiseres under operasjonen.
Robust brønndesign, med tilfredsstillende ytelse og marginer i ulike brønnbarrierer, for å
redusere risiko for tap av brønnintegritet. Brønnen er designet ihht NORSOK D-010.
Høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk av borevæsker under operasjonen
Riggen er delt inn i åpne og lukkede områder, med begrensninger for hvilke aktiviteter som
tillates i de ulike sonene. Risiko for spill av olje og kjemikalier skal minimaliseres. Regn- og
drensvann fra områder med risiko for forurensning skal samles opp og renses eller sendes til
land.
Visuell overvåkning av bulkoperasjoner som kan forårsake forurensning til sjø.
Beredskapsfartøyet skal utstyres med oljedetekterende systemer, for å detektere og spore
oljeforurensning på havoverflaten.
Side 40 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
12
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Referanseliste
Add Energy (2015). Blowout and kill simulation study. Rolvsnes 16/1-25S. Lundin Norway AS.
Dated 28 May 2015.
Artsdatabanken (2010). Norske rødliste for arter 2010. http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/
DN & HI (2010). Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport.
Fisken og Havet nr. 6/2010.
DNV GL (2013). OPERAto Edvard Grieg. DNV GL reference no. 2013-1737, rev05.
DNV GL (2015). OPERAto-basert miljørisikoanalyse (MRA) og forenklet beredskapsanalyse (BA)
for letebrønn 16/1-25 S i PL338C i Nordsjøen. DNV GL rapport nr. 2015-0579.
Lloyds, 2014. Blowout and well release frequencies based on SINTEF offshore blowout database
2013. Report no: 19101001-8/2014/R3. Rev: Final. Dated 22 May 2014.
Lundin Norway AS (2012). Risk Acceptance Criteria for Operations on the Norwegian Continental
Shelf, 90000-LUNAS-S-FD-0001.
Miljøverndepartementet (2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortingsmelding
26 (2006-07).
Miljøverndepartementet (2013). Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak
(forvaltningsplan). Stortingsmelding 37 (2012-13).
Norsk Olje og Gass (2013). Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser, revisjon nr: 04, datert
16.08.2013.
Norsk Olje og Gass (2014). 044 Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering NY REVISJON
09.01.2014
SINTEF (2011). Weathering properties of Luno crude oil related to oil spill response. Weathering
study, dispersibility testing and chemical characterization. Report nr. SINTEF A18427.
Sjøfartsdirektoratet. Bekreftelse på utslippsfaktor. "Bredford Dolphin" IMO #756332. Brev datert
23.06.2011.
Side 41 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
13
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Vedlegg
13.1
Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier
Tabell 13-1. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for borekampanjen for brønn 16/1-25 S, gitt boring av
langt sidesteg med oljebasert borevæske.
Aktivitet
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
Y3
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Hovedbrønnen
1 844
121
5
Langt Sidesteg
1 853
835
Brønntest
361
Totalt
4 057
Gule kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Y3
0
1 018
78
1
0
29
0
17
1
0
0
54
0
0
351
4
0
0
1 011
33
0
1 386
82
2
0
Tabell 13-2. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for borekampanjen for brønn 16/1-25 S, gitt boring av
kort sidesteg med vannbasert borevæske.
Aktivitet
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Gule kjemikalier
Y2
Y3
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Gule kjemikalier
Y2
Y3
Hovedbrønnen
1 844
121
5
0
1 018
78
1
0
Kort Sidesteg
891
99
2
0
292
35
1
0
Brønntest
361
54
0
0
351
4
0
0
Totalt
3 096
275
7
0
1 661
117
2
0
Tabell 13-3. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for boring av hovedbrønnen på 16/1-25 S.
Bruksområde
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Gule kjemikalier
Y2
Y3
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Gule kjemikalier
Y2
Y3
Borevæsker
954
110
1
0
744
69
1
0
Sementeringskjemikalier
886
10
4
0
270
7
0
0
Riggkjemikalier
3
2
0
0
3
2
0
0
Totalt
1844
121
5
0
1018
78
1
0
Side 42 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 13-4. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for boring av langt sidesteg (opsjon) med oljebasert
borevæske.
Bruksområde
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Y3
Borevæsker
1 519
818
27
0
0
0
0
0
Sementeringskjemikalier
332
17
1
0
16
0
0,1
0
Riggkjemikalier
2
1
0
0
2
1
0
0
Totalt
1 852
835
29
0
17
1
0
0
Tabell 13-5. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for boring av kort sidesteg (opsjon) med vannbasert
borevæske.
Bruksområde
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
Y3
Grønne
kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Borevæsker
557
81
1
Sementeringskjemikalier
332
17
Riggkjemikalier
2
Totalt
891
Gule kjemikalier
Gul/Y1
Y2
Y3
0
274
34
0
0
1
0
16
0
0
0
1
0
0
2
1
0
0
99
2
0
292
35
1
0
Tabell 13-6. Forbruk og utslipp av samtlige kjemikalier for opsjon for brønntesting.
Bruksområde
Forbruk (tonn)
Grønne
kjemikalier
Utslipp (tonn)
Gule kjemikalier
Riggkjemikalier
1
Gul/Y1
1
Y2
0
Y3
0
Brønntestkjemikalier
360
53
0
Totalt
361
54
0
Grønne
kjemikalier
Gule kjemikalier
1
Gul/Y1
1
Y2
0
Y3
0
0
350
3
0
0
0
351
4
0
0
Side 43 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier
13.2
Tabell 13-7. Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for hovedbrønnen (vannbasert borevæske).
Handelsnavn
Barite
Bentonite
KCl
Aqua-Col D
Check-Trol
Lime
Mil-Pac LV
Newdrill NY
Permalose HT
Soda Ash
Xanthan Gum
Sodium
Thiocyanat
TOTAL
Miljøklassifisering
%-andel stoff i kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Weight Material
Viscosity
Salinity, Inhibiton
Inhibition
Inhibition
Alkalinity
Fluid Loss Reducer
Inhibition
Fluid Loss Reducer
pH Control
Viscosity
624,0
75,0
219,0
82,5
27,0
0,6
16,3
1,4
9,5
0,6
8,9
511,5
75,0
130,5
61,5
7,3
0,5
12,3
1,0
7,0
0,5
6,8
100 %
100 %
100 %
0%
0%
100 %
100 %
0%
100 %
100 %
100 %
0%
0%
0%
100%
100%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
100%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
624,0
75,0
219,0
0,0
0,0
0,6
16,3
0,0
9,5
0,6
8,9
0,0
0,0
0,0
82,5
27,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
511,5
75,0
130,5
0,0
0,0
0,5
12,3
0,0
7,0
0,5
6,8
0,0
0,0
0,0
61,5
7,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Tracer
0,2
1064,9
0,1
814,1
50 %
50 %
0%
0%
0,1
954,0
0,1
109,6
0,0 0,0
1,4 0,0
0,1
744,2
0,1
68,9
0,0 0,0
1,0 0,0
Funksjon
Side 44 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 13-8. Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier for kort sidesteg, gitt boring med vannbasert borevæske.
TOTAL
%-andel stoff i kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Weight Material
Viscosity
Salinity, Inhibiton
Inhibition
Inhibition
Alkalinity
Fluid Loss Reducer
Inhibition
Fluid Loss Reducer
pH Control
Viscosity
390,0
0,0
145,5
54,0
27,0
0,1
9,7
0,9
6,5
0,1
5,4
192,0
0,0
72,0
27,0
7,3
0,1
4,5
0,5
3,0
0,1
2,6
100 %
100 %
100 %
0%
0%
100 %
100 %
0%
100 %
100 %
100 %
0%
0%
0%
100 %
100 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
100%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
390,0
0,0
145,5
0,0
0,0
0,1
9,7
0,0
6,5
0,1
5,4
0,0
0,0
0,0
54,0
27,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,9
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
192,0
0,0
72,0
0,0
0,0
0,1
4,5
0,0
3,0
0,1
2,6
0,0
0,0
0,0
27,0
7,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Tracer
0,2
639,4
0,1
309,2
50 %
50 %
0%
0%
0,1
557,4
0,1
81,1
0,0 0,0
0,9 0,0
0,1
274,4
0,1
34,4
0,0 0,0
0,5 0,0
Handelsnavn
Barite
Bentonite
KCl
Aqua-Col D
Check-Trol
Lime
Mil-Pac LV
Newdrill NY
Permalose HT
Soda Ash
Xanthan Gum
Sodium
Thiocyanat
Funksjon
Miljøklassifisering
Side 45 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 13-9 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier gitt boring av langt sidesteg. Det vil ikke forekomme utslipp av OBM fra operasjonen.
Handelsnavn
Clairsol NS
Fresh Water
Carbogel
Calcium Chloride
Carbomul HT-N
Magma-Trol
Lime
FL-1790
Rheo-Clay
Barite
TOTAL
Funksjon
Base fluid
Base fluid
Viscosity
Salinity
Emulsifier
Fluid loss
Alcalinity
Fluid loss
Viscosity
Weight Material
Miljøklassifisering
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
760,5
0,0
246,0
0,0
13,6
0,0
70,5
0,0
36,0
0,0
6,8
0,0
6,8
0,0
21,0
0,0
6,8
0,0
1195,5
0,0
2363,6
0,0
%-andel stoff i kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
0%
100 %
0%
100 %
0%
0%
100 %
0%
0%
100 %
100%
0%
0%
0%
100%
0%
0%
100%
0%
0%
0%
0%
100%
0%
0%
100%
0%
0%
100%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0,0
246,0
0,0
70,5
0,0
0,0
6,8
0,0
0,0
1195,5
1518,8
760,5
0,0
0,0
0,0
36,0
0,0
0,0
21,0
0,0
0,0
817,5
0,0
0,0
13,6
0,0
0,0
6,8
0,0
0,0
6,8
0,0
27,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Side 46 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 13-10. Forbruk og utslipp av brønntestkjemikalier
Handelsnavn
Bakerclean 5
Bakerclean 6
Brinepac 2000A
Clairsol NS
Xanthan Gum
FP 16 LG
Nacl2 Brine
Milbio NS
Noxygen
Caustic Soda 25 %
Glycol (MEG)
TOTAL
Funksjon
Cleaning agent
Cleaning agent
Corrosion
Inhibitor
Base Oil
Viscosity
Defoamer
Brine
Biocide
Oxygen
Scavenger
pH Control
Hydrat preventor
Miljøklassifisering
%-andel stoff i kategori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
6,0
4,0
6,0
4,0
74 %
100 %
26 %
0%
0%
0%
0%
0%
4,4
4,0
1,5
0,0
0,0 0,0
0,0 0,0
1,0
50,0
0,5
0,2
340,0
0,5
1,0
0,0
0,5
0,2
340,0
0,5
55 %
0%
100 %
0%
100 %
0%
45 %
100 %
0%
100 %
0%
100 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0,6
0,0
0,5
0,0
340,0
0,0
0,5
50,0
0,0
0,2
0,0
0,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,5
0,5
10,0
413,2
0,5
0,5
0,0
353,2
100 %
0%
100 %
0%
100 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0,5
0,0
10,0
360,0
0,0
0,5
0,0
53,2
0,0
0,0
0,0
0,0
Side 47 av 54
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
4,4
4,0
1,5
0,0
0,0 0,0
0,0 0,0
Y2
Y3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,6
0,0
0,5
0,0
340,0
0,0
0,5
0,0
0,0
0,2
0,0
0,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,5
0,0
0,0
350,0
0,0
0,5
0,0
3,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
13.1
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier
Tabell 13-11. Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for hovedbrønnen 16/1-25 S
Forbruk
Utslipp
% av stoff
[tonn]
[tonn]
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
590,4
99,5
100 %
0%
0%
0%
590,4
0
0
0
99,5
0
0
0
Defoamer
2,9
2,0
0%
100 %
0%
0%
0,0
2,9
0
0
0
2
0
0
A-3L
Extender
3,3
0,8
100 %
0%
0%
0%
3,3
0
0
0
0,8
0
0
0
A-7L
Accelerator
8,8
5,4
100 %
0%
0%
0%
8,8
0
0
0
5,4
0
0
0
CD-34L
Dispersant
3,0
0,3
50 %
50 %
0%
0%
1,5
1,5
0
0
0,2
0,2
0
0
R-12L
Retarder
2,7
0,4
100 %
0%
0%
0%
2,7
0
0
0
0,4
0
0
0
R-15L
BA-58L
Retarder
0,3
0,1
100 %
0%
0%
0%
0,3
0
0
0
0,1
0
0
0
Gas migration control
82,0
11,7
100 %
0%
0%
0%
82,0
0
0
0
11,7
0
0
0
A-300L
Gas migration control
15,9
2,7
100 %
0%
0%
0%
15,9
0
0
0
2,7
0
0
0
FL-67LE
Filter loss control
16,8
2,2
79 %
0%
21 %
0%
13,3
0
3,5
0
1,7
0
0,5
0
Buffer 4
Buffer
2,1
1,9
100 %
0%
0%
0%
2,1
0
0
0
1,9
0
0
0
GW-22
Viscosifier
0,7
0,6
100 %
0%
0%
0%
0,7
0
0
0
0,6
0
0
0
MCS-J
Barite (Delivered by Baker
Fluids)
Totalt
Surfactant
5,1
4,5
0%
100 %
0%
0%
0,0
5,1
0
0
0
4,5
0
0
Weighting material
165,2
145,2
100 %
0%
0%
0%
165,2
0
0
0
145,2
0
0
0
899,2
277,3
886,2
9,5
3,5
0
270,2
6,7
0,5
0
Handelsnavn
Funksjon
Cement Class "G"
Cement
FP-16LG
Miljøklassifisering
Forbruk stoff [tonn]
Side 48 av 54
Utslipp stoff [tonn]
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 13-12. Forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier for opsjonen for sidesteg (kort eller langt)
Handelsnavn
Funksjon
Miljøklassifisering
Forbruk
Utslipp
% av stoff
[tonn]
[tonn]
Grønn
Forbruk stoff [tonn]
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Utslipp stoff [tonn]
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Cement Class "G"
Cement
200.4
13.5
100 %
0%
0%
0%
200.4
0
0
0
13.5
0
0
0
FP-16LG
Defoamer
1.4
0.0
0%
100 %
0%
0%
0.0
1.4
0
0
0.0
0.0
0
0
CD-34L
Dispersant
1.5
0.1
50 %
50 %
0%
0%
0.8
0.75
0
0
0.1
0.05
0
0
R-12L
Retarder
1.4
0.1
100 %
0%
0%
0%
1.4
0
0
0
0.1
0
0
0
R-15L
BA-58L
Retarder
0.4
0.0
100 %
0%
0%
0%
0.4
0
0
0
0.0
0
0
0
Gas migration control
26.1
1.6
100 %
0%
0%
0%
26.1
0
0
0
1.6
0
0
0
FL-67LE
Filter loss control
6.4
0.4
79 %
0%
21 %
0%
5.1
0
1.3
0
0.3
0
0.1
0
Buffer 4
Buffer
1.1
0.0
100 %
0%
0%
0%
1.1
0
0
0
0.0
0
0
0
GW-22
Viscosifier
0.4
0.0
100 %
0%
0%
0%
0.4
0
0
0
0.0
0
0
0
MCS-J
Surfactant
7.2
0.0
0%
100 %
0%
0%
0.0
7.2
0
0
0.0
0.0
0
0
D-4GB
Barite (Delivered by Baker
Fluids)
Totalt
Surfactant
7.2
0.0
0%
100 %
0%
0%
0.0
7.2
0
0
0.0
0.0
0
0
Weighting material
96.4
0.0
100 %
0%
0%
0%
96.4
0
0
0
0.0
0
0
0
349.9
15.7
332.0
16.6
1.34
0
15.6
0.1
0.1
0
Side 49 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
13.2
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier
Tabell 13-13. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av hovedbrønnen 16/1-25 S
Handelsnavn
Funksjon
Miljøklassifisering
Pelagic 50
Pelagic Stack
Glykol
BOPkontrollvæske
BOPkontrollvæske
Microsit Polar
Vaskemiddel
Gul
CC-Turboclean
Jet Lube Seal
Guard ECF
Jet Lube NCS30 ECF
Totalt
Vaskemiddel
Gjengefett
foringsrør
Gjengefett
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
%-andel stoff i kaetgori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Gul
2,2
2,2
33 %
67 %
0%
0%
0,7
1,5
0,0
0,0
0,7
1,5
0,0
0,0
PLONOR
2,4
0,4
0,4
100 %
0%
0%
0%
81 %
19 %
0%
0%
Gul
2,4
0,4
0,4
0%
100 %
0%
0%
2,4
0,3
0,0
0,0
0,1
0,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2,4
0,3
0,0
0,0
0,1
0,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Gul
0,1
0,0
2%
98 %
0%
0%
0,0
0,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Gul
0,3
5,8
0,1
5,5
1%
99 %
0%
0%
0,0
3,5
0,3
2,3
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
3,5
0,1
2,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Tabell 13-14. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for boring av langt sidesteg
Handelsnavn
Funksjon
Miljøklassifisering
Pelagic 50
Pelagic Stack
Glykol
BOPkontrollvæske
BOPkontrollvæske
Microsit Polar
Vaskemiddel
Gul
CC-Turboclean
Jet Lube Seal
Guard ECF
Jet Lube NCS30 ECF
Totalt
Vaskemiddel
Gjengefett
foringsrør
Gjengefett
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
%-andel stoff i kaetgori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Gul
1,2
1,2
33 %
67 %
0%
0%
0,4
0,8
0,0
0,0
0,4
0,8
0,0
0,0
PLONOR
1,3
0,2
0,2
100 %
0%
0%
0%
81 %
19 %
0%
0%
Gul
1,3
0,2
0,2
0%
100 %
0%
0%
1,3
0,2
0,0
0,0
0,0
0,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,3
0,2
0,0
0,0
0,0
0,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Gul
0,1
0,0
2%
98 %
0%
0%
0,0
0,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Gul
0,3
3,3
0,0
2,9
1%
99 %
0%
0%
0,0
1,9
0,3
1,4
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,9
0,0
1,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Side 50 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 13-15. Forbruk og utslipp av riggkjemikalier for opsjon for brønntest
Handelsnavn
Funksjon
Miljøklassifisering
Pelagic 50
Pelagic Stack
Glykol
BOPkontrollvæske
BOPkontrollvæske
Microsit Polar
Vaskemiddel
Gul
CC-Turboclean
Jet Lube Seal
Guard ECF
Jet Lube NCS30 ECF
Totalt
Vaskemiddel
Gjengefett
foringsrør
Gjengefett
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
%-andel stoff i kaetgori
Forbruk (tonn)
Utslipp (tonn)
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Gul
0,6
0,6
33 %
67 %
0%
0%
0,2
0,4
0,0
0,0
0,2
0,4
0,0
0,0
PLONOR
0,7
0,1
0,1
100 %
0%
0%
0%
81 %
19 %
0%
0%
Gul
0,7
0,1
0,1
0%
100 %
0%
0%
0,7
0,1
0,0
0,0
0,0
0,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,7
0,1
0,0
0,0
0,0
0,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Gul
0,1
0,0
2%
98 %
0%
0%
0,0
0,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Gul
0,2
1,8
0,0
1,6
1%
99 %
0%
0%
0,0
1,0
0,2
0,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
1,0
0,0
0,6
0,0
0,0
0,0
0,0
Side 51 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
13.3
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Beredskapskjemikalier
Tabell 13-16. Beredskapskjemikalier for borevæsker brønn 16/1-25 S
Handelsnavn
Funksjon
Forbruk
Utslipp
Tonn
Tonn
Miljøklassifisering
Grønn
Forbruk (tonn)
Gul
Kriterie for bruk
Gul/Y1
Y2
Y3
Utslipp (tonn)
Gul
Gul
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
TEQLUBE NS
Lubricant/Cl
eaning
5
5
23 %
77 %
0%
0%
Lubricant in SW or
brines
1,2
3,8
0
0
1,2
3,8
0
0
Bakerclean 6
Cleaning
4
4
100 %
0%
0%
0%
Surfactant - Soap
4,0
0
0
0
4,0
0
0
0
CaCO3
LCM
5
5
100 %
0%
0%
0%
Lost circulation
5,0
0
0
0
5,0
0
0
0
Check Loss plus
LCM
4
4
100 %
0%
0%
0%
Lost Cirulation
4,0
0
0
0
4,0
0
0
0
Citric Acid
Fordacal (all
grades)
Flowcarb (all
grades)
Alkalinity
1
1
100 %
0%
0%
0%
Alkalinity control /
Cement treatment
1,0
0
0
0
1,0
0
0
0
LCM
5
5
100 %
0%
0%
0%
Lost Circulation
5,0
0
0
0
5,0
0
0
0
LCM
5
5
100 %
0%
0%
0%
Lost Circualtion
5,0
0
0
0
5,0
0
0
0
Xan-Plex el
Viscosifier
4
4
100 %
0%
0%
0%
If rappid viscosity is
needed
4,0
0
0
0
4,0
0
0
0
Penetrex
ROP
enhanser
3
3
0%
100 %
0%
0%
If bit balling is
problematic
0
3,0
0
0
0
3,0
0
0
LC-Lube
LCM
5
5
100 %
0%
0%
0%
Lost circulation
5,0
0
0
0
5,0
0
0
0
Lube-622
Lubricant
10
10
0%
100 %
0%
0%
WBM Lubricant
0
10,0
0
0
0
10,0
0
0
Maxguard
Inhibition
20
20
50 %
50 %
0%
0%
If High Performance
WBM is required
10,0
10,0
0
0
10,0
10,0
0
0
Maxshield NS
Clay
stabilisation
20
20
54 %
46 %
0%
0%
If High Performance
WBM is required
10,8
9,2
0
0
10,8
9,2
0
0
Side 52 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Mica F/M/C
LCM
3
3
Milbio NS
Biocide
1
Nutplug F/M/C
LCM
2
Sodium
Bicarbonate
Alkalinity
Soluflake (F/M)
Version:
01
100 %
0%
0%
0%
Lost circulation
1
0%
100 %
0%
0%
Biocide
2
100 %
0%
0%
0%
Lost circulation
1
1
100 %
0%
0%
0%
Cement treatment /
pH regulation
LCM
3
3
100 %
0%
0%
0%
Sugar
Retarder
1
1
100 %
0%
0%
R 12 L
thinner
1
1
100 %
0%
0%
Ultraseal Plus
LCM
2
2
100 %
0%
FP 16 LG
Defoamer
1
1
0%
Omni-Lube
Friction
Reducer
6
W 333N
Defoamer
1
1
3,0
0
0
0
3,0
0
0
0
0
1
0
2,0
0
0
0
0
1,0
0
0
0
2,0
0
0
0
1,0
0
0
0
1,0
0
0
0
Lost circulation
3,0
0
0
0
3,0
0
0
0
0%
Cement retarder
0%
Thinning of WBM
1,0
0
0
0
1,0
0
0
0
1,0
0
0
0
1,0
0
0
0
0%
0%
Lost circulation
2,0
0
0
0
2,0
0
0
0
100 %
0%
0%
Defoamer
0
1,0
0
0
0
1,0
0
0
0%
100 %
0%
0%
Lubricant for OBM no discharge to sea
0
6,0
0
0
0
0
0
0
0%
100 %
0%
0%
Defoamer
0
1,0
0
0
0
1,0
0
0
0
3
0,
0
0
0
0
0
0
0%
100 %
0%
0%
If fast yield viscosity
is needed - no
discharge to sea
200
100 %
0%
0%
0%
Packer fluid
200,0
0
0
0
200,0
0
0
0
10
100 %
0%
0%
0%
Slug
10,0
0
0
0
10,0
0
0
0
5
100 %
0%
0%
0%
For massive losses
5,0
0
0
0
0
0
0
0
5
100 %
0%
0%
0%
For massive losses
5,0
0
0
0
0
0
0
0
Bentone 128
Viscosifier
3
NaCl
Brine
200
CaCl2
Brine
10
Baker Squeeze
LCM
Solu Squeeze
LCM
Side 53 av 54
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av
brønn 16/1-25 S på lisens 338C
16/1-25 S
PL 338C
Date:
18.06.2015
Document no.:
P338C-LUN-S-RA-3001
Version:
01
Tabell 13-17. Beredskapskjemikalier for sement knyttet til brønnen 16/1-25 S
Handelsnavn
Miljøklassifisering
Funksjon
Typisk
Konsentrasjon
% av stoff
kg/m3
Grønn
Gul/Y1
Y2
Y3
Kriterie for bruk
Cello Flake
LCM material
5,0
100
0
0
0
Plugging material for use in cement slurry if losses occure
D-4GB
Surfactant
53,0
0
100
0
0
LW-6
Light Weight material
150,0
100
0
0
0
NaCl
97,0
100
0
0
0
SL-3
Salt
Strength retrogression
preventer
Surfactant for use in OBM
Reduce density/increase strength of the cement if weak formation
occure.
Prevent adverse effect of slurries caused by sodioum brine
environment
265,0
100
0
0
0
High temerature/extended slurry retarder
SealBond
LCM material
45
100
0
0
0
Plugging material for use in cement spacer if losses occure
SealBond Plus
LCM material
75
100
0
0
0
Plugging material for use in cement spacer if losses occure
Tabell 13-18. Beredskapskjemikalier for opsjon for brønntest
Handelsnavn
Metanol
10 % HCl
Funksjon
Fjerning av eventuelle hydrater
pH justerende
Miljøklassifisering
Konsentrasjon (kg/m3)
Etter behov
Etter behov
Side 54 av 54