1. No category

BRANNSIKRE BYGG
i mur og betong
Norge er på verdestoppen når det gjelder materielle skader forårsaket av brann
og har en nedslående statistikk også når det gjelder omkomne.
Mur og betong g ir robuste løsninger. Passiv brannsikring virker også den dagen
brann oppstår, slik at konsekvensene blir minimalisert.
Mur og betong
• har stor varmekapasitet som ’kjøler ned’ brannen, forlenger
tiden til overtenning og forsinker varmegjennomtrengning
• opprettholder tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom
et fullstendig brannforløp
• i brannskillende konstruksjoner hindrer brannspredning
B ra n nv er n sa ma r b ei det mu r og ­b et ong ar b ei d er for å
s y n l ig g jøre mu r - og b et ong­p rod u ktenes for t r i nn innen
b yg n in g s­mes s i g b rannver n.
B M B d r iv es fag li g og ad mi ni st rat iv t i næ r t samarbeid med
b ra n s jeo rga n isasj onen Byggu tengrenser .
• gir enkle løsninger med stor sikkerhet mot feil under
­p rosjektering og utførelse
• gir varig vern mot brann som følge av bestandighet
• kan normalt rehabiliteres etter en brann
mur +
betong
Tekst :
S ivi l i ng eni ø r B jø r n Vi k, B M B
Il l . : ya ymi cro. com og M . Langvik
1 • 2015
• brenner ikke
39
Regelverket
Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter gjennomgikk
grunnleggende endringer i 1997, hvoretter det ble stilt vesentlig
strengere krav til kontroll og dokumentasjon enn hva bransjen var
vant med tidligere. Noen mindre endringer og justeringer i regelverket ble gjennomført i 2003 og 2007. I 2010 ble det gjennomført en runde med temmelig omfattende endringer igjen, både
mht. materielle krav og krav relatert til gjennomføring og kontroll
i selve byggesaken. Resultatet av denne langsomme ’papirrevolusjonen’ er foreløpig ikke sporbar i brannstatistikken.
TEK10 beskriver de materielle kravene til byggverk, formulert
som funksjonskrav. Tilhørende veiledning – VTEK10 – definerer
sikkerhetsnivået myndighetene krever i et byggverk, formulert
som preaksepterte ytelser hos bygningsdeler, komponenter og
installasjoner. Når hele settet av ytelser er oppfylt, er også
funksjonskravene i TEK oppfylt.
Prosjekteringsanvisningen ’Mur og betong i bygningsmessig
brannvern’ beskriver løsninger som oppfyller ytelseskravene,
også kalt preaksepterte løsninger.
Eksempel
Begreper og definisjoner
For å illustrere brannaspektet i en byggeprosess fra planlegging
til ferdigstillelse, velger vi oss en boligblokk i fem etasjer
Nye felleseuropeiske betegnelser i forbindelse med brannteknisk
klassifisering av materialer og bygningsdeler ble innført i 1997.
I en svært lang overgangsperiode vil både gamle og nye klassebetegnelser bli benyttet om hverandre. I VTEK er de gamle
betegnelsene fortsatt oppført i parentes.
mur +
betong
1 • 2015
Prosjekteringsanvisningen
’Mur og betong i bygningsmessig
brannvern’ kan lastes ned gratis
fra BMBs hjemmeside
www.brannmurbetong.no.
40
Innledningsvis gis en kort
inn­føring i brannteknisk prosjektering, med referanse til
preaksepterte ytelser i Veiledning til teknisk forskrift (VTEK).
Hovedinnholdet er løsninger i
mur og betong som tilfredsstiller forskriftenes ytelseskrav. Den primære målgruppen er de
prosjekterende, med høyskolene som sekundær målgruppe.
Gjeldende utgave fra 2014 fanger opp endringer i forskrifter og standarder siden forrige revisjon i 2005. Boken er
et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Betong­forening og
BMB, med støtte også fra Finans Norge og Direktoratet for
byggkvalitet.
BYGGEMATERIALENES EGENSKAPER VED BRANNPÅVIRKNING
skal deklareres etter NS-EN 13501-1. De gamle betegnelsene A
(ubrennbart) og B (brennbart) går etter hvert ut og blir erstattet
av nye europeiske betegnelser:
A1 – FBrennbarhet, hvor A1 er beste klasse
s1 – s3Røykpoduksjon ved brann, hvor s1 er beste klasse
d0 – d2 Brennende dråper ved brann, hvor d0 er beste klasse
Mur og betong har klasse A1-s1,d0
BYGNINGSDELENES BRANNMOTSTAND er definert i NS-EN 13501-2
hvor de viktigste klassene er:
R for lastbærende evne, dvs. evnen til å motstå brannpåkjenning på én eller flere sider
E for integritet, dvs bygningsdelens evnen til å motstå gjennomtrengning av flammer og/eller varme branngasser
I for isolasjon, dvs evnen til å motstå brannpåkjenning på én
av sidene, uten at brannen overføres til baksiden på grunn av
varmegjennomgang (varmeledning)
M for mekanisk motstandsevne, dvs evnen til å motstå en
normert mekanisk belastning ved brann
M-klassifisering er basert på en europeisk prøvningsmetode,
NS-EN 1363-2 som ble vedtatt i 1999. I VTEK angis at «dersom
ikke kriterier i den europeiske standarden legges til grunn for
klasse M, vil bygningsdel benevnt M forutsettes oppført i mur
eller betong».
Forskriftenes M-krav gjelder for brannseksjonerende vegger og
brannvegger (branngavler) som forutsettes å beholde nødvendig
bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp.
Brannkonsept
Brannteknisk prosjektering foretas i de fleste byggeprosjekter av
spesialrådgivere, kalt RIBR (rådgivende ingeniør brannsikkerhet).
I de fleste byggeprosjekter er det også krav om uavhengig kontroll av brannkonseptet.
Brannkonseptet skal som hovedregel være klart ved søknad
om rammetillatelse og legger føringer for de andre fagene når
det kommer til detaljprosjekteringen. I et brannkonsept er det
en rekke forutsetninger som legges til grunn og som skal være
beskrevet i branndokumentasjonen. Slike forutsetninger kan være:
• byggverkets bruk eller virksomhet
Mu r og beton g i bra n n sk i l len de ko n s t r uks j o n er
hi n drer bra n n s p red n i n g
• antall mennesker eller husdyr
• arealer og antall etasjer
• brannenergi (summen av løst inventar og brennbare bygningsmaterialer)
• plassering i forhold til nabobebyggelse
• oppdeling i brannseksjoner og brannceller
• tilgjengelighet og atkomst for brannvesenets høyderedskaper
Risikoklasse
Garasje, trelastopplag, arbeidsbrakke, fryselager
1
Industri, lager, kontor, P-hus, driftsbygning i landbruket
2
Barnehage, skole
3
Bolig, studentbolig, fritidsbolig
4
Salgslokale, forsamlingslokale, kirke, museum
5
Overnatting, sykehus, fengsel,
pleieinstitusjon, omsorgsbolig
6
Ta be ll 1:
Eks e mpler på vi r ksomhet og t ilhørend e risikok lasser ( R K L)
Risikoklassen er en skjematisk måte å beskrive byggverkets bruk,
og er sammen med antall tellende etasjer med på å definere
byggverkets brannklasse. Brannklassen avgjør hvilke ytelseskrav
det skal settes til bærende og skillende konstruksjoner.
1
2
3 og 4
5 eller flere
1
-
BKL 1
BKL 2
BKL 2
2
BKL 1
BKL 1
BKL 2
BKL 3
3
BKL 1
BKL 1
BKL 2
BKL 3
4
BKL 1
BKL 1
BKL 2
BKL 3
5
BKL 1
BKL 2
BKL 3
BKL 3
6
BKL 1
BKL 2
BKL 2
BKL 3
Ta bel l 2. Byg n i n g ers bra n n k la sse ( BK L)
Vår boligblokk tilhører risikoklasse 4, og med fem tellende
etasjer skal byggverket prosjekteres i brannklasse 3. For å prosjektere i brannklasse 3 kreves det at ansvarlig foretak har faglig
ledelse med mastergrad og minst åtte års relevant praksis.
Det er også krav til uavhengig kontroll av brannkonseptet, foretatt av et annet foretak med samme kompetanse. Brannkonseptet
bestående av en konseptrapport med tilhørende branntegninger
skal foreligge ved rammesøknad, men kontrollen trenger ikke
være gjennomført før ved igangsettingssøknad.
1 • 2015
Virksomhet
Antall etasjer
mur +
betong
Risikoklasser og brannklasser
Risikoklasse
41
’I S O- ku rv en ’ er en i n ter na sjona l
­s ta n da rdi sert bra n n og u tg jø r g ru n n lag et
for testi n g og k la ssi f i seri n g av bæ ren de
og sk i l len de kon stru ksjon er ( R , E, I og M).
Eksem pel : Tem pera tu ren i bra n n ov n en er
1 0 0 0 g ra der etter 9 0 m i n u tter. En v eg g
i k la sse R EI 9 0 tåler en sl i k påkjen n i n g
m ed bi behold av ti l ten k te f u n ksjon er
Krav til bæreevne og stabilitet
Bygningsdel
Krav til skillende konstruksjoner
Brannklasse (BKL)
1
2
3
Bærende hovedsystem
R 30
R 60
R 90/A2-s1,d0
Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og
takkonstruksjoner
R30
R 60
R 60/A2-s1,d0
-
R 30
R 30/A2-s1,d0
R 60/
A2-s1,d0
R 90/
A2-s1,d0
R 120/A2-s1,d0
-
R 30 eller
A2-s1,d0
A2-s1,d0
Trappeløp
Bærende bygningsdel under
øverste kjeller
Utvendig trappeløp
mur +
betong
1 • 2015
Ta b el l 3:
Krav t i l b æ re n de bygn i n gs d elers b rannmot stand ut fra b rannk la sse
42
Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres
for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde
personer og husdyr i og på byggverket.
Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 skal dimen­
sjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne
og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan
modelleres. Med dette menes at slike byggverk skal bli stående
også etter en brann. Dette er mulig kun når bærekonstruksjonene
består av ubrennbare materialer (A2-s1,d0).
I store bygninger, bygninger med mange mennesker og bygninger med spesifikk brannenergi over 400 MJ/m 2 må bygningsdelene i følge VTEK ha bedre brannmotstand enn det som fremgår av
tabellen for å kunne motstå et fullstendig brannforløp. Brennbare
bygningsdeler skal medregnes i spesifikk brannenergi, i tillegg til
inventar og annet innhold. I boligblokker utført av brennbare konstruksjoner er spesifikk brannenergi langt høyere enn 400 MJ/m 2,
gjerne 2–3 ganger høyere.
Hensikten med å dele opp bygningen i brannceller er å forhindre
brann- og røykspredning til større deler av en bygning i den tiden
som anses nødvendig for rømning.
Rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning bør
normalt være egne brannceller. Eksempler på brannceller er
korridor, trapperom, rømningsvei, sjakt, salgslokale, kontor som
utgjør selvstendig bruksenhet, undervisningsrom, sykerom, hotellrom, boenhet.
Skillende
konstruksjon
Branncellebegrensende konstruksjon
Fyrrom med innfyrt
effekt > 100 kW
Brannklasse (BKL)
1
2
3
EI 30
EI 60
EI 60/A2-s1,d0
EI 60/A2-s1,d0 EI 60/A2-s1,d0 EI 60/A2-s1,d0
Ta bel l 4. Bra n n m otsta n d ti l sk i l len de kon stru ksjon er
I vår boligblokk skal bærende hovedsystem utføres i brannklasse
R 90/A2-s1,d0 og sekundære bæresystemer (etasjeskillere) i
klasse R 60/A2-s1,d0. Skillevegger mellom brannceller skal
være i brannklasse EI 60/A2-s1,d0. Det betyr at både bære­
system og skillekonstruksjoner skal utføres i ubrennbare materialer, som i praksis vil være mur, betong, stål og gipsplater.
Boligblokker i mer enn to etasjer skal sprinkles etter skjerpede
krav innført i TEK 2010. Det betyr at sprinkling ikke lenger er
et kompenserende tiltak for å benytte brennbare konstruksjoner
der det er krav om ubrennbare materialer (A2-s1,d0). Også vår
boligblokk i mur og betong må sprinkles.
I neste nummer av m+b kommer andre del av denne artikkelen,
hvor vi går i dybden og presenterer konkrete løsninger.
BRANNSIKRE BYGG
i mur og betong
Del II: Løsningene
Tekst: Sivilingeniør Bjør n Vik , BMB
Ill.: ya ymicro.com og BMB
For å illustrere krav og løsninger har vi valgt en boligblokk i
fem etasjer som eksempel og referanse. I dette byggverket skal
bærende hovedsystem utføres i brannklasse R 90/A2-s1,d0 og
sekundære bæresystemer (etasjeskillere) i klasse R 60/A2-s1,d0.
Skillevegger mellom brannceller skal være i brannklasse EI 60/
A2-s1,d0. Det betyr at både bæresystem og skillekonstruksjoner
skal utføres i ubrennbare materialer, som i praksis vil være mur,
betong, stål og giplsplater.
Boligblokker i mer enn to etasjer skal sprinkles etter skjerpede
krav innført i TEK 2010. Det betyr at sprinkling ikke lenger er
et kompenserende tiltak for å benytte brennbare konstruksjoner
der det er krav om ubrennbare materialer (A2-s1,d0). Også vår
boligblokk i mur og betong må sprinkles.
Seksjoneringsvegger og brannvegger
Forskriften krever at store byggverk skal oppdeles i brannseksjoner, slik at en brann med påregnelig slokkeinnsats skal kunne
begrenses til den brannseksjonen der den startet. Seksjoneringskravet kan bli utløst allerede fra areal (’fotavtrykk’) 800 m 2
når brannbelastningen er stor og fra 10.000 m 2 for sprinklede
bygninger med moderat brannbelastning. Sykehus og pleieinstitusjoner skal alltid seksjoneres pga krav til horisontal rømning
til annen seksjon (sikkert sted). Største bruttoareal pr. etasje for
barnehager uten seksjonering er 600 m 2.
’Brannvegger’ er i forskriftssammenheng et spesialtilfelle av
seksjoneringsvegg og benyttes mellom separate byggverk.
Krav til seksjoneringsvegger og brannvegger vil i de aller fleste
situasjoner være REI 120-M A2-s1,d0. Ubrennbarhetskravet (A2s1,d0) er i Veiledning til teknisk forskrift ytterligere forsterket ved
at slike vegger forutsettes oppført i mur eller betong.
Det er dog en vesentlig forskjell mellom disse to veggtypene:
En seksjoneringsvegg kan forholdsvis enkelt forankres til bære­
systemet på begge sider, slik at den opprettholder sin forankring
på ikke brannutsatt side dersom bygningen på den andre siden
kollapser. En brannvegg er vanligvis forankret til den ene siden,
og skal opprettholde sin stabilitet når bygningen den er forankret
til står i brann. I praksis betyr dette at hoved­b ære­s ystemet må
oppgraderes til samme brannmotstandstid som brannveggen.
Vårt referansebygg forutsettes å ha et areal < 10.000 m 2 og
avstand fra nærmeste nabobygg > 8 meter. Det er således ikke
krav til hverken seksjonering eller brannvegg i dette tilfellet.
2 • 2015
Artikkelen i forrige utgave av mur+betong
tok for seg kravene til bærende og skillende
konstruksjoner. Her presenteres løsninger som
tilfredsstiller disse kravene.
BMBs Prosjekteringsanvisning kan lastes ned i
sin helhet fra BMBs hjemmeside
www.brannmurbetong.no.
Brannver nsamarbeidet mur og ­b etong
arbeider for å synliggjøre mur- og betong­
produk tenes fortrinn innen bygnings­
messig brannver n. BMB drives faglig og
­a dministrativ t i nært samarbeid med
bransje­o rganisasjonen Byggutengrenser.
mur +
betong
Mur og betong gir robuste konstruksjoner som
oppfyller forskriftens krav til bæreev ne og
stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp.
Preaksepterte løsninger slik disse er presentert
i BMBs Prosjekteringsanvisning forenkler
byggeprosessen, noe som kan bety reduserte
kostnader knyttet til prosjektering og kontroll.
41
Materialegenskaper
Mu rv erk av tegl.
Ka ra k teris ti s k fa s the t ved høye temperat urer.
a Try kkfa s the t
b B ø y es tre kkfa s the t i ho risontalret ning
c S kj ær fa s the t i ver ti ka lret ning og
t ry k kfa s the t ved ty n n fug mørtel
d B ø y es tre kkfa s the t i vert ikalret ning og
s kj ær fa s the t i ho r i s o n talret ning
Mur og betong brenner ikke, og lar seg følgelig ikke antenne og
bidrar heller ikke med energi til brannen. Mur og betong har høy
varmekapasitet som bidrar til å kjøle ned brannen og således
forsinke brannutviklingen og forlenge tiden til overtenning.
Fordampningen av fukt som alltid vil finnes i mur og betong­
konstruksjonene representerer et varmesluk som ytterligere
forsinker varmeinntrengningen. Dermed påvirkes bæreevne og
mekanisk motstandsevne forholdsvis lite ved høye temperaturer.
Mur og betong er ubrennbare materialer i klasse A1-s1,d0.
I det følgende vises mekaniske egenskaper som en funksjon av
temperatur for utvalgte materialer; murverk repr. ved tegl, samt
betong og armeringsstål. Ved avansert brannteknisk prosjektering kan man basert på slike material- og konstruksjonsdata og
lastkombinasjoner i ulykkesgrensetilstand brann utføre analyser
av stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp.
Preaksepterte løsninger
I det følgende gjengis preaksepterte tabellverdier slik disse finnes i gjeldende Eurocodes for betong- og murkonstruksjoner.
Tabellverdiene gjelder egenskapene R (bæreevne), E (integritet)
og I (isolasjonsevne). M (mekanisk motstandsevne) er ikke en
standardisert preakseptert egenskap, men må vurderes i hvert
enkelt tilfelle hvor det prosjekteres med brannvegger eller
seksjoneringsvegger. Det forutsettes som tidligere nevnt at slike
vegger utføres i mur eller betong.
Veggkonstruksjon
Porebetong
B et o n g ens re la tive fa s the t
s o m f u n ks jo n av te mpera tur
Densitet
Brannmotstand i minutter
kg/m 3
EI 90
EI 120
EI 180
EI 240
500
75
85
110
125
Lettklinkerbetong
770
80
95
120
145
Tegl
massiv
1725
90
105
130
155
23 % hull
1950
105
120
155
180
lett-tegl
1350
105
120
150
180
Betong- massiv/
blokk
utstøpt
2100
100
120
150
175
1440
125
145
185
220
hullblokk
N ø dv en di g v eg g ty k kelse for i k ke -b æ re nd e m u rkon stru ksjon er
Veggkonstruksjon
Densitet
kg/m
REI
60
REI
90
REI
120
REI
180
REI
240
500
100
100
100
115
140
170
Lettklinkerbetong
770
100
100
110
125
155
185
Tegl
massiv
1725
80
90
110
130
160
190
23 % hull
1950
80
105
130
150
190
220
mur +
betong
2 • 2015
Porebetong
lett-tegl
1350
80
100
125
145
185
215
Betong- massiv/
blokk
utstøpt
2100
100
100
130
155
190
225
1440
100
125
160
190
235
275
hullblokk
42
R ela t iv fa s the t s o m fu n ks jon av temperat ur for
s la k ka r mer i n g ( te mpc o re ) med t øyning snivå ≤ 2 %
Brannmotstand i minutter
REI
30
3
N ø dv en di g v eg g ty k kelse for b æ re nd e m u rkon stru ksjon er
m ed ef f ek tiv sla n k het le/ he ≤ 20 og u tn y ttelsesg ra d μf i = 0 ,35 ,
en si di g bra n n påkjen n i n g
Standard
­b rannmotstand
Minste vegg­
tykkelse (mm)
EI 30
60
EI 60
80
EI 90
100
EI 120
120
EI 180
150
EI 240
175
B rannmot stand av i k keb ærend e massive beton gv eg g er
med h øyd e ma ksima l t l i k 40 x
veg g t yk kelsen
Utnyttelsesgrad m fi er et uttrykk for hvor stor del av bæreevnen
som er utnyttet i ulykkesgrensetilstand brann. Det kan regnes
med reduserte verdier for nytte-, snø- og vindlast i en brann­
situasjon, med tilhørende beskjeden utnyttelsesgrad når disse er
dominerende laster. Egenlast skal regnes som faktisk verdi, og
når dette er dominerende lasttilfelle blir utnyttelsesgraden ca 0,7.
Armeringsdybde er avstanden fra overflaten til senter armering, og avviker fra begrepet armeringsoverdekning i klassisk
betongteknologi, som angir avstanden fra betongoverflaten til
nærmeste overflate på armeringen.
Minste dimensjoner av veggtykkelse t (mm) og armerings­
dybde a (mm) avhengig av utnyttelse
m fi = 0,35
m fi = 0,7
Eksponert på
to sider (R)
Eksponert på
én side (REI)
Eksponert på
to sider (R)
30
100 / 10*
120 / 10*
120 / 10*
120 / 10*
60
110 / 10*
120 / 10*
130 / 10*
140 / 10*
90
120 / 20*
140 / 10*
140 / 25
170 / 25
120
150 / 25
160 / 25
160 / 35
220 / 35
180
180 / 40
200 / 45
210 / 50
270 / 55
240
230 / 55
250 / 55
270 / 60
350 / 60
* Over s ty res av and re k rav t il overd ek ning (korrosjon, hef t)
Bra n n mo ts ta n d av b ærend e b et ongveg g er med slank het l k I t ≤25
Standard
brann­
motstand
Platetykkelse
Armeringsdybde a (mm)
h
Enveis-plater
Toveisplater
(mm)
l y/lx ≤ 1,5 1,5 ≤ l y/lx ≤ 2
REI 30
60
10*
10*
10*
REI 60
80
20*
10*
15*
REI 90
100
30*
15*
20*
REI 120
120
40*
20*
25*
REI 180
150
55*
30*
40*
REI 240
175
65*
40*
50*
* Over s ty res av and re k rav t il overd ek ning (korrosjon, hef t)
Ma s s iv t pla s s tøpt b et ong d ek ke. Minste d ek ket yk kelse og m i n ste
a r mer i n gs dy bde
Elementtykkelse (mm) Ekvivalent ­tykkelse (mm)
200
REI 60
REI 90
111
x
(x)
265
150
x
(x)
320
169
x
(x)
400
197
x
(x)
Bra n n kla s s e av standard h ulld ek ker (H D -elementer) m ed
a r mer i n gs d­ y bde 40 mm
I k ke- la stbæ ren de dobbel seksjon eri n g sv eg g av le t t kli n ker b lo kk
Som det fremgår av tabellen får man uten videre brannklasse
REI 60 med standard armeringsdybde. Symbolet ( x ) for REI 90
indikerer at utnyttelsen må kontrolleres, eventuelt kan det vurderes å etablere rotasjonsinnspenning.
Utførelse av konstruksjon REI 120 med HD-element krever
større armeringsdybde, påstøp og eventuelt tilleggsisolering på
undersiden.
Løsningsvalg – eksempel boligblokk
I vårt eksempel med boligblokk i fem etasjer vil følgende
konstruksjoner tilfredsstille forskriftenes minimumskrav.
Merk: I de fleste situasjoner er det dimensjonerende laster
i bruddgrensetilstanden som vi være avgjørende for valg av
veggtykkelser og armeringsoverdekning. Mur og betongløsninger
vil således være utført med betydelig reservekapasitet i brannsammenheng.
•Hovedbæresystem
Betongvegg i tykkelse 120 – 170 mm avhengig av utnyttelsesgrad og hvorvidt det er ensidig eller tosidig brannbelastning.
• Sekundært bæresystem, vegger
Betongvegg i tykkelse 110 – 140 mm avhengig av utnyttelsesgrad og hvorvidt det er ensidig eller tosidig brannbelastning.
Murverk av lettklinkerblokk i tykkelse 100 mm med ensidig
brannbelastning
• Sekundært bæresystem, dekker
Hulldekkeelementer, alle tykkelser
2 • 2015
Eksponert på
én side (REI)
mur +
betong
Brann­
motstand
i minutter
43
P la strø rg jen n om f ø ri n g i beton g dek ke R EI 9 0 –
m ed i n n f el t el ler u ten pål i g g en de ma n s je t t
B ra n nv egg av le ttkli n ker blok ker ført g jennom ta k .
Ti l f red s s ti ller EI 120
Byggdetaljer
En forutsetning for oppfyllelse av brannkrav er at tilslutninger
og gjennomføringer utføres i minst samme brannklasse som
konstruksjonene for øvrig. En sammensatt konstruksjon blir ikke
bedre enn det svakeste leddet. Her vises noen eksempler fra
­P rosjekteringsanvisningen.
Referanser
•Prosjekteringsanvisningen
’Mur og betong i bygningsmessig
brannvern’ – lastes ned gratis fra BMBs
hjemmeside www.brannmurbetong.no
• NS-EN 13501-1 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av
materialers egenskaper ved brannpåvirkning. 2002
2 • 2015
• NS-EN 13501-2 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Del 2: Klassifisering ved bruk av resultater fra brann­
motstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer. November 2003.
• NS-EN 1996-1-2: 2005 + NA: 2010. Eurocode 6: Prosjektering av
murkonstruksjoner. Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering
mur +
betong
• NS-EN 1991-1-2: 2002 + NA: 2008. Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. El 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner
ved brann
• NS-EN 1992-1-2: 2004 + NA: 2010. Eurokode 2: Prosjektering av
Betongkonstruksjoner. Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering
44
S a m m en føy n i n g me llo m bet ong søy le og sandw ichelementer
• Betongelementboken. Bind D: Brannmotstand, bestandighet og
tetting. Betongelementforeningen. 2. opplag 2007