Klæbu kommune
MØTEINNKALLING
Kommunestyret
Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen
Møtedato: 26.02.2015
Tid: 16:00
Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til
tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: [email protected]
Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at
varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Saksnr.
Arkivsaksnr.
Tittel
8/15
15/2
Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre
9/15
14/510
Tilslutning om å delta i markering av "Friluftslivets år 2015".
10/15
11/747
Interkommunalt utvalg - akutt forurensing (IUA) - ny samarbeidsavtale og
vedtekter
11/15
13/204
Kartlegging av friluftsområder i Klæbu kommune
Middag kl. 18.00.
Klæbu, 18.02.2015
ordfører
Sak 8/15
Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre
Kommunestyret
Saksbehandler: Steinar Lianes
Utvalgssaksnr. Utvalg
8/15
Kommunestyret
20/15
Formannskapet
Møtedato: 26.02.2015
Møtedato
26.02.2015
26.02.2015
Formannskapets innstilling
Legges fram i møtet.
Rådmannens innstilling
Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
Rapport over refererte journalposter tom. 11.2.2015
Rapport over delegerte vedtak 27.11.2014 – 11.2.2015
Side 2 av 9
Sak 9/15
Tilslutning om å delta i markering av "Friluftslivets år 2015".
Kommunestyret
Saksbehandler: Kjersti Utne
Utvalgssaksnr. Utvalg
9/15
Kommunestyret
Møtedato: 26.02.2015
Møtedato
26.02.2015
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar å støtte opp om “Friluftslivets år 2015”, og arbeide for målene om å gi
friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle
deler av befolkningen.
Klæbu kommune vil:
 Støtte opp om arrangement og aktiviteter i “Friluftslivets år”.
 Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunes planarbeid.
 Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring.
 Satse på stien som aktivitetsanlegg.
 Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel og helsefremmende tiltak i kommunens
folkehelsearbeid.
 Arrangere og bidra til “Ordførerens tur”.
 Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene.
SAKSUTREDNING
Saksopplysninger:
Regjeringen har bestemt at 2015 skal være friluftslivets år, med visjonen “Flere ut – oftere!”.
Hovedmålet for året er todelt:
1. Gi friluftsliv økt oppmerksomhet.
2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen.
Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser,
næringslivet og enkeltindivider. Barn, unge og barnefamilier er viktige målgrupper.
Klima- og miljødepartementet, prosjektledelsen for Friluftslivets År og Friluftsrådenes
landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en
“Friluftslivets År kommune”.
Side 3 av 9
Sak 9/15
Vurdering
Klæbu kommune er en kommune hvor friluftsliv er en sentral aktivitet hos mange av
innbyggerne. Kommunen har utarbeidet et eget program for ulike arrangement for markering
av “Friluftslivets år”. Programmet skal gjennomføres i samarbeid med ulike lag og
organisasjoner. I tillegg er det lagt inn i kommunens handlingsprogram at det også skal
gjennomføres markering av ulike turstier i kommunen.
Økonomiske og administrative konsekvenser.
Vedtaket har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Side 4 av 9
Sak 10/15
Interkommunalt utvalg - akutt forurensing (IUA) - ny samarbeidsavtale og vedtekter
Kommunestyret
Saksbehandler: Tore Flatmo
Utvalgssaksnr. Utvalg
10/15
Kommunestyret
11/15
Formannskapet
Møtedato: 26.02.2015
Møtedato
26.02.2015
05.02.2015
Formannskapets innstilling
Kommunestyret var i forrige behandling betenkt over styresammensetningen i IUA og valgte
derfor å ikke vedta nye vedtekter. Etter å ha tatt saken opp i TBRTs rep.skap ble vedtaket møtt
med forståelse og kommunen ble oppfordret til å bringe synet inn for årsmøtet i IUA.
Kommunen er avhengig av å ha en operativ avtale, og velger derfor på dette tidspunkt å vedta
de nye vedtektene. I tillegg vil kommunen legge frem en sak på årsmøtet der vi foreslår at
IUAs og TBRTs leder ikke er samme funksjon/person. Dette begrunnes i at IUA skal kjøpe
sine tjenester av TBRT.
1. Kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale og vedtar ny samarbeidsavtale for
Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) slik den fremgår av saken og dets
vedlegg 1.
2. Kommunestyret vedtar nye vedtekter for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning
(IUA) slik det fremgår av sakens vedlegg 2.
3. Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra 26.02.2015.
Formannskapet behandling 05.02.2015:
Medlem Paal Christian Bjønnes fremmet følgende forslag:
“Kommunestyret var i forrige behandling betenkt over styresammensetningen i IUA og valgte
derfor å ikke vedta nye vedtekter. Etter å ha tatt saken opp i TBRTs rep.skap ble vedtaket møtt
med forståelse og kommunen ble oppfordret til å bringe synet inn for årsmøtet i IUA.
Kommunen er avhengig av å ha en operativ avtale, og velger derfor på dette tidspunkt å vedta
de nye vedtektene. I tillegg vil kommunen legge frem en sak på årsmøtet der vi foreslår at
IUAs og TBRTs leder ikke er samme funksjon/person. Dette begrunnes i at IUA skal kjøpe
sine tjenester av TBRT.
1. Kommunestyret sier opp eksisterende samarbeidsavtale og vedtar ny samarbeidsavtale for
Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA) slik den fremgår av saken og dets
vedlegg 1.
2. Kommunestyret vedtar nye vedtekter for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning
(IUA) slik det fremgår av sakens vedlegg 2.
3. Ny samarbeidsavtale og nye vedtekter skal ha virkning fra 26.02.2015.”
Side 5 av 9
Sak 10/15
Rådmannen trakk sin innstilling.
Ved votering ble Bjønnes forslag enstemmig vedtatt.
Rådmannens innstilling
Kommunestyret viser til vedtak i sak 89/14. Klæbu kommune vil følge opp problemstillingen
rundt styrets sammensetning i førstkommende representantskapsmøte i IUA. Inntil spørsmålet
om styresammensetning er avklart der, legger kommunestyret til grunn at Klæbu kommune
beholder sine rettigheter og har de samme forpliktelser som øvrige deltakerkommuner i IUA.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
0) Saksprotokoll og saksframlegg – k-sak 89/14.
1) Forslag til samarbeidsavtale, gjeldende fra 01.01.2015.
2) Forslag til vedtekter, gjeldende fra 01.01.2015.
3) Referat fra årsmøte i IUA Sør-Trøndelag 30.04.2014.
4) Samarbeidsavtale fra 1996 og vedtekter fra 2012.
Saksopplysninger
IUA Sør-Trøndelag ble opprettet i 1996 og har i dag 30 medlemskommuner.
Samarbeidsavtalen fra 1996 angir ingen formell selskaps- eller organisasjonsmodell.
Selskapets vedtekter fra 2012, kapittel 1 pkt. 1.1, sier at kommunene delegerer sine plikter
gjennom kommuneloven (kml) kapittel 5. Vedtektene oppfyller imidlertid ikke vilkårene i
kml. kap. 5, jfr. § 27. Her heter det at kommunestyret i de respektive deltakerkommuner selv
skal opprette og tildele avgjørelsesmyndighet til et samarbeid om interkommunalt styre.
Vedtektene fra 2012 er vurdert til ikke å være tilstrekkelig for å etablere et samarbeid i
henhold til kommuneloven.
Med dette som bakgrunn utarbeidet utvalget nytt forslag til samarbeidsavtale og vedtekter.
Disse ble sendt medlemskommunene med anmodning om behandling i 2014, og med forutsatt
virkningsdato 01.01.2015.
Kommunestyret behandlet saken i møte 11.12.2014, sak 89/14, og gjorde slikt vedtak:
“Kommunestyret vedtar ikke nye vedtekter for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning
(IUA) slik det fremgår av sakens vedlegg 2. Begrunnelsen for dette er styrets sammensetning
som er dominert av styremedlemmer i TBRT. Ordfører i Klæbu oppfordres til å bringe dette
inn for representantskapsmøte i TBRT”.
Saken ble tatt opp av kommunens representant i representantsskapsmøte i TBRT IKS den
17.12.2014. Protokollen fra representantskapsmøtet 17.12.2014 er imidlertid mangelfull, da
den ikke gjenspeiler Klæbu kommunes synspunkter i saken. Det er imidlertid informert om at
Klæbu kommunes synspunkter møtte forståelse.
Side 6 av 9
Sak 10/15
Vurdering
Klæbu kommunes synspunkter er lagt fram for representantskapet i TBRT IKS. Rådmannen
har registrert at kommunens synspunkter ble møtt med forståelse. På den bakgrunn mener
rådmannen det er mest hensiktsmessig, og formelt korrekt, at saken om styresammensetning
tas opp på IUA`s årsmøte når nytt styre skal velges. Årsmøte skal avholdes innen 1. april, jfr.
pkt. 3.1 i vedtektene. Inntil dette er avklart, må Klæbu kommune forutsette at kommunen
opprettholder sine rettigheter og forpliktelser i utvalget. Rådmannen tilrår at denne
forutsetningen legges inn som en premiss i vedtaket.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser ut over det som kommunen er
forpliktet til gjennom tidligere inngåtte avtale.
Side 7 av 9
Sak 11/15
Kartlegging av friluftsområder i Klæbu kommune
Kommunestyret
Saksbehandler: Tove Kummeneje
Utvalgssaksnr. Utvalg
11/15
Kommunestyret
Møtedato: 26.02.2015
Møtedato
26.02.2015
Rådmannens innstilling
1. Kommunestyret tar arbeidet med kartlegging av friluftsområder i Klæbu kommune til
orientering.
2. For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan
disse interessene vil bli berørt.
3. En revidering av kartleggingen av friluftsområder skal vurderes i forbindelse med revisjon
av kommuneplanens arealdel.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Kartlagte friluftsområder, områdetyper
2. Kartlagte friluftsområder, verdifastsetting
3. Friluftsområder, områdebeskrivelser
Saksopplysninger
Arbeidet med kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Klæbu kommune er nå klar for å
legges inn i Naturbasen hos Miljødirektoratet. Målet med kartleggingen er å få kartlagt,
verdisatt og prioritert arealer for friluftsliv i kommunen, og således sikre god tilgang på
relevant friluftslivsinformasjon både for kommunens eget arbeid og for eksterne parter.
Kartleggingen er en rent faglig kartlegging som gir kommunen et godt verktøy for å vurdere
friluftsinteressene hovedsakelig i arealsaker, men også i andre relevante saker. Det skal
understrekes at kartlegging og verdisetting av friluftsområder er en temakartlegging og ikke en
plan.
Prosess
Etter anmodning fra daværende Miljøverndepartement og Sør-Trøndelag fylkeskommune
vedtok formannskapet i 2013 å gi sin tilslutning til at Klæbu kommune skulle gjennomføre
kartlegging og verdisetting av friluftsområder, f.sak. 17/13.
Side 8 av 9
Sak 11/15
Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe fra administrasjonen som skulle gjennomføre kartleggingen.
Arbeidsgruppa fikk i oppgave å vurdere relevant informasjon og grunnlagsmateriale, kartfeste
friluftsområdene, inkl. beskrive de ulike områdene, og gjennomføre verdisetting etter
Miljødirektoratets veileder.
Der arbeidsgruppa har manglet kunnskap om områder er lokalkjente kontaktet.
Registreringene er dessuten lagt ut til høring 2 mnd. sommer/høst 2014. Innspill herfra er
benyttet, og det er gjennomført justeringer/suppleringer.
For at kartleggingen skal bli et aktivt verktøy i saksbehandlingen bør det legges opp til
jevnlige revisjoner/oppdateringer, f.eks. i forbindelse med revisjon av kommuneplanen.
Innholdet i kartleggingen
Arbeidet er basert på Miljødirektoratet sin veileder «Kartlegging og verdisetting av
friluftslivsområder”, M98-2013. En enhetlig metodikk gjør områdene, også over
kommunegrensene, sammenlignbare.
Områdene er avgrenset i kart og kategorisert etter type bruk. Deretter er arealene verdisatt fra
D til A, hvor A utgjør de mest «verdifulle» områdene. Det er gitt en egen beskrivelse for hvert
av områdene i form av et faktaark som klargjør kvalitetene i det enkelte området.
I Klæbu har vi registrert 53 friluftsområder. 15 av disse er tildelt A-verdi. Eksempler på
områder med A-verdi er Brungmarka, Vassfjellet skisenter, Svean Friluftspark og
Nidelvstrengen. Av mindre områder er alle fotball-løkker registrert.
Vurdering
Det anbefales at de data som foreligger pr i dag oversendes Miljødirektoratet. Kartleggingen
gjøres videre tilgjengelig via kommunenes digitale kartløsninger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det kreves at Klæbu kommune sin kartlegging blir oppdatert etter behov. Dette krever noe
administrativ tidsforbruk.
Side 9 av 9
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Steinar Lianes
Arkivsaksnr-dok.nr: 15/2-1
Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre
Rådmannens innstilling
Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
Rapport over refererte journalposter tom. 11.2.2015
Rapport over delegerte vedtak 27.11.2014 – 11.2.2015
Arkiv: 033
Delegerte vedtak
Dato: 27.11.2014 - 11.02.2015 Utvalg: FSK Formannskapet
Arkivsak
Dato
Navn
Innhold
Saksnr.
Avd/Sek/Saksb.
Arkivkode
Resultat
14/1051
02.12.2014
DS BYG 200/14
EIEN/KOM/B/E/A/HEGG
02.12.2014
Søbstad AS
Søknad innvilget
Svar- Tillatelse til tiltak - Søknad for avdekking av vegetasjon på Furuhaugen
gnr 37/1,2 og 3
14/1073
04.12.2014
DS BYG 202/14
EIEN/KOM/B/E/A/HEGG
04.12.2014
Tiller Varmefag
Søknad innvilget
Svar- Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - ny stålpipe - gnr 39/192 –
Flatheimvn
15/31
13.01.2015
DS BYG 4/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG 13.01.2015
Tor Harald Lauritsen
Søknad innvilget
Svar - Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - gnr 20/332 - tilbygg
12/748
23.01.2015
DS BYG 8/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO 23.01.2015
Voll Arkitekter AS
Søknad invilget
Igangsettingstillatelse - Søknad om riving og utenomhusarbeider - fase 2
15/85
28.01.2015
DS BYG 15/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO 28.01.2015
Tor Gundersen
Søknad innvilget
Tillatelse til tiltak - Søknad om bruksendring
15/92
02.02.2015
DS BYG 17/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO 02.02.2015
Geir Arnfinn Storvold
Søknad innvilget
Tillatelse til tiltak - Byggesak - gnr 39/1 - Breiullvn. 11 - endring fra bod til
soverom
14/1037
03.12.2014
DS DEL 201/14 EIEN/KOM/B/E/A/HHE 03.12.2014
Opplysningsvesenets fond v/adv.firmaet Harris
Søknad innvilget
Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/1/17
14/1080
23.12.2014
DS DEL 205/14 EIEN/KOM/B/E/A/HHE 23.12.2014
Advokatfirma Harris
Søknad innvilget
Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/1/18
14/843
27.01.2015
DS 13/15
EIEN/KOM/B/E/A/FSO 27.01.2015
Torgrim Schnitler
Søknad avslått
Melding om delegert vedtak - Dispensasjonssøknad i forbindelse med oppsett
av garasje
Side 2
REFERERES FRA
DOKUMENTJOURNAL
Dato: tom. 11.2.2015
Utvalg: FSK Formannskapet
Saksnr
Løpenr
Regdato
Navn
Innhold
Avd/Sek/Sakb
11/217-24
9316/14
25.11.2014 EIEN/KOM//GSU L12
Trondheim kommune
Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra, områderegulering - oversendelse
av uavklarte innsigelser til departementet
14/1036-3
9349/14
28.11.2014
RÅD/STAB/STØ/SLI
Arkivkode
033
Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den 26.11.2014.
14/16-41
9492/14
28.11.2014
RÅD/STAB/STØ/SLI
033
Kontrollutvalgets møteprotokoll 27.11.2014
12/1505-2
9952/14
11.12.2014 RÅD/RÅD/SLI
033
Mattilsynet - Regionkontoret for Trøndelag, Møre og Romsdal
Oppnevning av dyrevernsnemnd for Klæbu, Malvik og Trondheim perioden 2015 - 2018
14/16-42
10050/14
15.12.2014 RÅD/STAB/STØ/SLI
033
KonSek Midt-Norge IKS
Protokoll fra styremøte i Konsek 12.12.14.
11/2687-78
10149/14
18.12.2014 EIEN/KOM//TKU S82
NVE
Stokkfjellet vindkraftverk - orientering om NVS's vedtak
15/27-1
163/15
09.01.2015 KUL/OPP/KUL/ID/F/KUT
Selbu kommune
Høring - Endring av § 3 i lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy og
luftfartøy, Selbu
11/1789-8
184/15
12.01.2015 HELS/OMS//JNI 020 &00
Kommunal- og moderniseringsdepartement
Høring - avvikling av samkommunemodellen
14/1112-1
10125/14
12.01.2015
EIEN/KOM//GSU GNR 1 1
Massedeponi, Nordsetkamman - gnr 1/1 og 1/2 - referat fra møte 09.12.2014
12/317-7
608/15
16.01.2015 EIEN/KOM//GSU T11
Statnett SF
Utsettelse av konsesjonssøknad for oppgradering av eksisterende 300 kv
Klæbu-Trondheim
11/775-38
858/15
21.01.2015 EIEN/KOM/B/E/A/FSO GNR 38 2
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Klagebehandling - ileggelse av overtredelsesgebyr - kommunens vedtak
stadfestes
14/1112-2
1204/15
05.02.2015 EIEN/KOM//GSU GNR 1 1
Stig Reiten
Massedeponi, Nordsetkamman m.m. - gnr 1/1 og 1/2
11/217-30
1386/15
06.02.2015 EIEN/KOM//GSU L12
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Områderegulering for Litlgråkallen-Kobberdammen-Fjellsætra oversendelse av notat om innsigelse
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Kjersti Utne
Arkivsaksnr-dok.nr: 14/510-6
Arkiv: C22
Tilslutning om å delta i markering av "Friluftslivets år 2015".
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar å støtte opp om “Friluftslivets år 2015”, og arbeide for målene om å
gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i
alle deler av befolkningen.
Klæbu kommune vil:
 Støtte opp om arrangement og aktiviteter i “Friluftslivets år”.
 Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunes planarbeid.
 Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring.
 Satse på stien som aktivitetsanlegg.
 Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel og helsefremmende tiltak i kommunes
folkehelsearbeid.
 Arrangere og bidra til “Ordførerens tur”.
 Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene.
SAKSUTREDNING
Saksopplysninger:
Regjeringen har bestemt at 2015 skal være friluftslivets år, med visjonen “Flere ut – oftere!”.
Hovedmålet for året er todelt:
1. Gi friluftsliv økt oppmerksomhet.
2. Å gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen.
Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser,
næringslivet og enkeltindivider. Barn, unge og barnefamilier er viktige målgrupper.
Klima- og miljødepartementet, prosjektledelsen for Friluftslivets År og Friluftsrådenes
landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en
“Friluftslivets År kommune”.
Vurdering
Klæbu kommune er en kommune hvor friluftsliv er en sentral aktivitet hos mange av
innbyggerne. Kommunen har utarbeidet et eget program for ulike arrangement for markering
av “Friluftslivets år”. Programmet skal gjennomføres i samarbeid med ulike lag og
organisasjoner. I tillegg er det lagt inn i kommunens handlingsprogram at det også skal
gjennomføres markering av ulike turstier i kommunen.
Økonomiske og administrative konsekvenser.
Vedtaket har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Tore Flatmo
Arkivsaksnr-dok.nr: 11/747-22
Arkiv: X20
Interkommunalt utvalg - akutt forurensing (IUA) – ny samarbeidsavtale og vedtekter
Rådmannens innstilling
Kommunestyret viser til vedtak i sak 89/14. Klæbu kommune vil følge opp problemstillingen
rundt styrets sammensetning i førstkommende representantskapsmøte i IUA. Inntil
spørsmålet om styresammensetning er avklart der, legger kommunestyret til grunn at Klæbu
kommune beholder sine rettigheter og har de samme forpliktelser som øvrige
deltakerkommuner i IUA.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
0) Saksprotokoll og saksframlegg – k-sak 89/14.
1) Forslag til samarbeidsavtale, gjeldende fra 01.01.2015.
2) Forslag til vedtekter, gjeldende fra 01.01.2015.
3) Referat fra årsmøte i IUA Sør-Trøndelag 30.04.2014.
4) Samarbeidsavtale fra 1996 og vedtekter fra 2012.
Saksopplysninger
IUA Sør-Trøndelag ble opprettet i 1996 og har i dag 30 medlemskommuner.
Samarbeidsavtalen fra 1996 angir ingen formell selskaps- eller organisasjonsmodell.
Selskapets vedtekter fra 2012, kapittel 1 pkt. 1.1, sier at kommunene delegerer sine plikter
gjennom kommuneloven (kml) kapittel 5. Vedtektene oppfyller imidlertid ikke vilkårene i
kml. kap. 5, jfr. § 27. Her heter det at kommunestyret i de respektive deltakerkommuner selv
skal opprette og tildele avgjørelsesmyndighet til et samarbeid om interkommunalt styre.
Vedtektene fra 2012 er vurdert til ikke å være tilstrekkelig for å etablere et samarbeid i
henhold til kommuneloven.
Med dette som bakgrunn utarbeidet utvalget nytt forslag til samarbeidsavtale og vedtekter.
Disse ble sendt medlemskommunene med anmodning om behandling i 2014, og med
forutsatt virkningsdato 01.01.2015.
Kommunestyret behandlet saken i møte 11.12.2014, sak 89/14, og gjorde slikt vedtak:
“Kommunestyret vedtar ikke nye vedtekter for Interkommunalt Utvalg mot Akutt
forurensning (IUA) slik det fremgår av sakens vedlegg 2. Begrunnelsen for dette er styrets
sammensetning som er dominert av styremedlemmer i TBRT. Ordfører i Klæbu oppfordres til
å bringe dette inn for representantskapsmøte i TBRT”.
Saken ble tatt opp av kommunens representant i representantsskapsmøte i TBRT IKS den
17.12.2014. Protokollen fra representantskapsmøtet 17.12.2014 er imidlertid mangelfull, da
den ikke gjenspeiler Klæbu kommunes synspunkter i saken. Det er imidlertid informert om at
Klæbu kommunes synspunkter møtte forståelse.
Vurdering
Klæbu kommunes synspunkter er lagt fram for representantskapet i TBRT IKS. Rådmannen
har registrert at kommunens synspunkter ble møtt med forståelse. På den bakgrunn mener
rådmannen det er mest hensiktsmessig, og formelt korrekt, at saken om styresammensetning
tas opp på IUA`s årsmøte når nytt styre skal velges. Årsmøte skal avholdes innen 1. april, jfr.
pkt. 3.1 i vedtektene. Inntil dette er avklart, må Klæbu kommune forutsette at kommunen
opprettholder sine rettigheter og forpliktelser i utvalget. Rådmannen tilrår at denne
forutsetningen legges inn som en premiss i vedtaket.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser ut over det som kommunen
er forpliktet til gjennom tidligere inngåtte avtale.
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Tove Kummeneje
Arkivsaksnr-dok.nr: 13/204-9
Arkiv: C22
Kartlegging av friluftsområder i Klæbu kommune
Rådmannens innstilling
1. Kommunestyret tar arbeidet med kartlegging av friluftsområder i Klæbu kommune til
orientering.
2. For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan
disse interessene vil bli berørt.
3. En revidering av kartleggingen av friluftsområder skal vurderes i forbindelse med
revisjon av kommuneplanens arealdel.
SAKSUTREDNING
Vedlegg
1. Kartlagte friluftsområder, områdetyper
2. Kartlagte friluftsområder, verdifastsetting
3. Friluftsområder, områdebeskrivelser
Saksopplysninger
Arbeidet med kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Klæbu kommune er nå klar for
å legges inn i Naturbasen hos Miljødirektoratet. Målet med kartleggingen er å få kartlagt,
verdisatt og prioritert arealer for friluftsliv i kommunen, og således sikre god tilgang på
relevant friluftslivsinformasjon både for kommunens eget arbeid og for eksterne parter.
Kartleggingen er en rent faglig kartlegging som gir kommunen et godt verktøy for å vurdere
friluftsinteressene hovedsakelig i arealsaker, men også i andre relevante saker. Det skal
understrekes at kartlegging og verdisetting av friluftsområder er en temakartlegging og ikke
en plan.
Prosess
Etter anmodning fra daværende Miljøverndepartement og Sør-Trøndelag fylkeskommune
vedtok formannskapet i 2013 å gi sin tilslutning til at Klæbu kommune skulle gjennomføre
kartlegging og verdisetting av friluftsområder, f.sak. 17/13.
Det ble nedsatt ei arbeidsgruppe fra administrasjonen som skulle gjennomføre kartleggingen.
Arbeidsgruppa fikk i oppgave å vurdere relevant informasjon og grunnlagsmateriale,
kartfeste friluftsområdene, inkl. beskrive de ulike områdene, og gjennomføre verdisetting
etter Miljødirektoratets veileder.
Der arbeidsgruppa har manglet kunnskap om områder er lokalkjente kontaktet.
Registreringene er dessuten lagt ut til høring 2 mnd. sommer/høst 2014. Innspill herfra er
benyttet, og det er gjennomført justeringer/suppleringer.
For at kartleggingen skal bli et aktivt verktøy i saksbehandlingen bør det legges opp til
jevnlige revisjoner/oppdateringer, f.eks. i forbindelse med revisjon av kommuneplanen.
Innholdet i kartleggingen
Arbeidet er basert på Miljødirektoratet sin veileder «Kartlegging og verdisetting av
friluftslivsområder”, M98-2013. En enhetlig metodikk gjør områdene, også over
kommunegrensene, sammenlignbare.
Områdene er avgrenset i kart og kategorisert etter type bruk. Deretter er arealene verdisatt fra
D til A, hvor A utgjør de mest «verdifulle» områdene. Det er gitt en egen beskrivelse for
hvert av områdene i form av et faktaark som klargjør kvalitetene i det enkelte området.
I Klæbu har vi registrert 53 friluftsområder. 15 av disse er tildelt A-verdi. Eksempler på
områder med A-verdi er Brungmarka, Vassfjellet skisenter, Svean Friluftspark og
Nidelvstrengen. Av mindre områder er alle fotball-løkker registrert.
Vurdering
Det anbefales at de data som foreligger pr i dag oversendes Miljødirektoratet. Kartleggingen
gjøres videre tilgjengelig via kommunenes digitale kartløsninger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det kreves at Klæbu kommune sin kartlegging blir oppdatert etter behov. Dette krever noe
administrativ tidsforbruk.
Kartlagte Friluftsområder
Andre Friluftsområder
Grønnkorridor
Kulturlandskap
Nærturterreng
Særlige kvalitetsområder
Turområde uten tilrettelegging
Utfartsområde
Turområde med tilrettelegging
Strandsonen
Leke- og rekreasjonsområde
Kartlagte Friluftsområder
Verdifastsetting
A = Svært viktig friluftslivsområde
B = Viktig friluftslivsområde
C = Registrert friluftslivsområde
D = Ikke klassifisert
Friluftsområder i Klæbu Områdenavn
ID Viser Kort informasjon om friluftsliv i området, herunder eventuell tilrettelegging for friluftsliv, brukerfrekvens og kvaliteter i området. til kart Områdebeskrivelse
A=svært viktig B=viktig C=registrert Brungmarka 1 A
Vassfjellet nord 2 Vassfjellet sør 3 Området sør for Selbusjøen. Avgrenses av Selbusjøen i nord og Bjørsjøen og Løksbekken mot nordvest. Ellers til kommunegrensa. Vegen inn i Brungmarka er sperret ved Brøttem med bom og er ikke tilgjengelig med bil. Parkeringsplassen ved bommen på Brøttem er innfallsporten til området. Lite tilrettelagt område. Bratt stigning fra Selbusjøen til høyereliggende flatere parti, ca. 150 m. Lite tilgjengelig for allmennheten. Skogsbilveger inn i området gjør store deler av området tilgjengelig med sykkel. Stier flere steder opp skråningen fra Selbusjøen ‐ Del av en større sammenhengende fjellvidde mellom Neadalsføret og Gauldalen. Strekker seg fra Brøttem til Aursunden i sørøst. "Storvidda" ligger i 7 forskjellige kommuner. En stor del av det sørlige høyereliggende området fra Sandafjellet og sørover, er registrert som et inngrepsfritt naturområde (INON‐område). ‐ I Klæbu utgjør landskapet et høyere platå med avrunda topper. Bratte skråninger former terrenget fra platået til Selbusjøen. Det finnes mange vann og tjern på platået. Disse renner ut i bekker og små elver som mot nord utgjør bratte gjel med fossefall, som skjærer seg ned i landskapet og renner ut i Selbusjøen. Bebyggelsen i området utgjør gamle voller som i dag hovedsakelig brukes som hytter. ‐ Viktig som jaktområde, både småvilt og hjortevilt. I ca. 25 av vannene er det fiskemuligheter. Sanking av bær og sopp. Varierte opplevelser, fjellvidde, skogsområder, bratte ravineområder med gjel. ‐ Viktig som bynært lite tilrettelagt område. Alternative områder krever lang transport. Relativt mye brukt av befolkningen i regionen. Skjøla på nordsiden er et sentralt utgangspunkt (ved fylkesvei 704 mellom Sandmoen og Klæbu) hvor det er parkeringsplass for 200 biler. Parkering og så i Vassfjellet skisenter. Flere skogsbilveger går inn i området mellom Tanem og Tulluan. Vassfjellet er med sine 710 moh havet Trondheimsregionens høyeste fjell. Småkupert fjellplatå som strekker seg ca. 3 km fra sør til nord. Flott utsikt. Myr og barskog i de lavereliggende delene, snaufjell over 500 moh. Mindre vann og bekker. Gamle setervoller. Vassfjellet rundt‐traseen er merket fra Tanem. Vassfjellet rundt blir arrangert hvert år, siste søndag i august. Et variert turområde. Området sør for Vassfjellet skisenter. Parkering ved Vassfjellet skisenter. Vassfjellet er med sine 710 Verdi B
B
Vassfjellet skisenter 4 Nidelva v/Haugamyra 5 Turtrase Tulluan‐
Vassfjellet Turtrase Forset Grustak 6 Lauvåsen 8 Trøåsen 9 Svean Friluftspark 10 7 moh havet Trondheimsregionens høyeste fjell. Småkupert fjellplatå som strekker seg ca. 3 km fra sør til nord. Flott utsikt. Myr og barskog i de lavereliggende delene, snaufjell over 500 moh. Oppkjørt skiløype fra skisenteret til rundløype ved Langmyra i Melhus kommune. Ved Langmyra i Melhus er det også parkeringsplass. Variert turområde. Alpinanlegg ‐ Vassfjellet skisenter. Også fint utgangspunkt for turgåing innover fjellet. Sommers dag er det herfra greit å ta seg oppover mot toppen langs heistraseen, og vinters dag kan også folk med turski ta heisen opp. Ved skianlegget er det parkeringsplass for 500 biler og servering om vinteren. Buss fra Trondheim i skisesongen. Stier. Turområde. Delvis opparbeidet med fiskemuligheter. Bruk av elva (båt, kano). Følelsen av å være langt ute i villmarka samtidig som men befinner seg nært bebyggelsen. Tett vegetasjon ned til elvebredden de fleste steder. Tverrgående ravinedaler. Småkupert, og bratt enkelt steder. Spesielt mye brukt av beboere i nærmiljøet. Sørborgen skole har bygd gapahuk og bruker området i undervisning. De har også laget natursti. Navneskilt ved elva. Gjellifitja, elveslette og fint rasteområde. Ved og sør for Gjellifitja finner en spor etter flere kolmiler. Området er tilgjengelig med buss i sør langs fylkesvegen forbi Tanemsbrua. Adkomst til Vassfjellet fra Tulluan. Privat veg til Bromstadtrøa. Sti herfra til skogsbilveg langs Vassfjellet. Turtrase fra Tanem oppvekstsenter forbi Forset grustak. Opparbeidet og gruslagt sti/veg. Rasteområde med varmestue og benker 900 meter fra Tanem oppvekstsenter. Brukes av barnehage og skole. Traseen går nært opp til grustak og steinbrudd i sør. Stien brukes også som adkomst til Vassfjellet. Ingen stigning. Området er mye brukt. Lysløype. Turområde. Lokalt viktig friluftsområde. Sikret gjennom avtale. Nært tilgjengelig for beboerne rundt Klæbu sentrum. Mye brukt. Sørvendt skråning. Naturbeitemark. Området er brukt, også av barnehager og skoler. Gapahuk. Benker. Sveanområdet, med Moodden på vestsiden av broen, er spesielt tilrettelagt for familievennlig friluftsliv. Området, som er tilrettelagt for bevegelseshemmede, egner seg godt for rasting, fiske, kano‐, kajakk‐ og robåtturer og spasering. Gapahuker, bålplasser, bord/benker. Mulighet for sjøsetting av kano/kajakk/båt. Toalett på Moodden.
Området brukes mye av skoleklasser, fiskere, familier og vennegjenger. Benyttes av befolkningen i Trondheim og lokalt. Beliggenhet: Området ligger ved Fv.885. Avkjøring til Svean fra Fv.704 ved Moenkrysset. Adkomst med bil og sykkel. A
A
C
B
A
A
A
Stabbmarka 11 Strandsone Selbusjøen nord Selbusjøen 12 Sjølia 14 Nordmarka øst 15 Nordmarka vest 16 Tanemsåsen 17 Håggåbekkdalen Seminarplassen 18 Løkkaunet 20 13 19 Skog og vann. Utsikt, jakt. Lite tilrettelagt. Arkeologisk funn ved Stabben fra bronsealder, stein med skålgroper. Langs Selbusjøens nordside er landskapet i hovedsak åpent med jordbruk, hytter, båtplasser. I Sagbukta ligger det et mye brukt friluftsområde. Klæbu bygdetun, Teigen, er et flott aktivitetsområde. Innsjø. Båt, fiske, bading. Er en del av det vel 150 km lange Neavassdraget som starter på svensk side av riksgrensen sør for Sylene og utløp i Trondheim. Sørvendt skogskråning. Merket tursti fra Klæbu bygdetun Teigen til Dragsten i Selbu. Tavler med historisk informasjon. Består i stor grad av barskogskledde åser og åpne myrområder med små fiskevann, bekker, setervoller og dyrkamark. I sør går det skogkledde terrenget bratt ned mot Selbusjøen. I øst grenser området opp mot kommunegrensen til Selbu. I nord ligger Jonsvannsområdet og Trondheim. Langåsen er høyeste punkt, 516 meter over havet. Myrområdet Langåskjølen er fredet som naturreservat. Noen av myrene, som er tidligere utmarksslåtter, er svært rike både med hensyn til flora og fauna, blant annet med en variert orkideflora. Merkete stier og skiløyper. Stor vinteraktivitet. Gjenvollhytta (servering vinter). Skisporene prepareres på lørdager og søndager. Fra Klæbu sentrum er det skiløype på ca. 6 km til Gjenvollhytta. Rundt Langåskjølen og Grønkjølen er det en 12 km lang familievennlig rundløype i lett terreng som kan forlenges med ca. 3 km over Langåsen. Storparten av løypa går i skog, men på Langåsen (516 m) kommer man så høyt at terrenget får et visst heipreg. Denne rundløypa nås lettest fra Saksvikvollen eller Gjenvollhytta. Består i stor grad av barskogskledde åser og åpne myrområder med små fiskevann og bekker. Setervoller. Merket sti, og skiløyper som prepareres lørdag og søndag. Fra Klæbu sentrum er det skiløype på ca. 6 km til Gjenvollhytta. Rundt Torberga er det en rundløype på ca. 12 km. Her er det kupert terreng med flere fine utsiktpunkter. Løypene nås fra Klæbu sentrum og fra Gjenvollhytta. Ås, 250 moh. Skogkledt. Bratt nordside. Stier til toppen av åsen fra SV‐siden. Rester av eldre bygdeborg på toppen. Rester av muren går rundt hele toppen. Antar at borgen er bygd som forsvarsverk og er satt opp ca. 500 år f. kr. Kulturlandskap. Viktig nærmiljøområde for Klæbu sentrum. Park. Gamle trær og plen/gras. Ligger innimellom gamle verneverdige bygninger fra tidligere institusjon på Hallset. Sti langs Nidelva med etablerte rasteplasser. C
B
B
B
A
B
B
B
D
B
Sti, Svean‐Trongfossen 21 Våttåsen Fjærem 22 Fosshaue Svarthåmmåren 24 Grøntkorridor Gjellan‐Trøåsen Nærområde, Tanem oppvekstsenter Fjæremsåsen Skråning Brattåsen Målsjøen øst Sagåsen‐Selmyråsen Tulluan‐Lappen 26 23 25 Tursti fra Svean til Hyttfossen, ev. til Trongfossen. En sti som er lett å gå. Kan både sykles, og gås med barnevogn. I normal marstid uten pause tar turen ca. 2 timer tur/retur. Turen går langs en landevei fra Svean Friluftspark, forbi Svean kraftstasjon forbi restene etter det store sagbruket på Hyttfossen og opp til Trongfossen. Kryssing av Springfossbrua over Nidelva. Ved Hyttfossen passerer vi forbi restene etter et stort sagbruk. På østsiden av elva i Hyttfossberga finnes en spesielt rik vegetasjon i bergskrenten, og den eneste kjente forekomsten av alm i Klæbu. Putelava kan sees i elveløpet nedenfor Hyttfossen. Trongfossen: Gjel med gjettegryter. Gjelet er 50 meter dypt og 7‐8 meter bredt. Her fikk Selbusjøen sitt nye utløp like etter siste istid. Stor parkeringsplass ved Svean Friluftspark ved Nidelva. Mindre parkering ved Hyttfossen. Bruk av bil eller sykkel. Skog. Myr. Nærhet til Tiller og Skjøla. Ikke tilrettelagt. Fiske. Sommerbruk. Skogsbilveg langs Nidelva. Nedenfor kraftstasjonen, der elva svinger, ligger Fjæremshølen, som er mye brukt som fiskeplass. Buss til Tanem. Bilparkering ved Fjærem kraftstasjon. Fiske. Sommerbruk. 27 Skog. Høydedrag, flott utsikt mot Klæbu sentrum. Sti fra parkeringsplass på Vinnsmyra, og fra Borgen i Klæbu sentrum. Regulert friområde i plan for Gjellan‐Trøåsen. Delvis som grunnlag i eksisterende stier/turtraseer/skiløyper. Området er under opparbeiding. Jordbruk på sommer. Skileik vinter. Tanemshallen. 28 Skogområde, høyde. Lokal bruk. Lite tilrettelagt 29 Skråning øst for Klæbu sentrum. Mye brukt område. Stier for å komme til Nordmarka og Brattåsen. 30 Store myrområder. Viktige med hensyn til naturmangfold. Ikke tilrettelagt. Lite benyttet. 31 Høyere skogkledt parti. Ikke tilrettelagt. Lite benyttet. 32 Nærområde. Idrettslaget har brukt å kjøre opp skiløype, fra Tanem til Skisenteret. Forbinder skiløype til Langmyra i Melhus. Om sommeren er området mye brukt til turgåing og bærplukking, og som transportetappe videre til Vassfjellmarka. Sti over myra, også traktorveger. Bålplass og huske på en av haugene på Fuglmyra. Fuglmyra har et rikt fugleliv. A
C
C
C
C
B
A
B
A
D
D
B
Rassveita 33 Klasåsen Nidelva, Tanemsbrua ‐ Sveanbrua 34 Traktorveg fra Nymoen forbi Rassveita til Målsjøen. Ca. 2,5 km. Del av gammel ferdselsåre. Naturtyper: Rassveita er registrert som svært viktig kulturlandskapsjø. Svært viktig rikmyr er registrert sør for Rassveita. Rikt plante, fugle og dyreliv. Rødlistearter. Ås, skogkledt. Ikke tilrettelagt. Lite benyttet. Sørborgen idrettspark Nidelva er en av Norges mest produktive ørretelver. Dette gjør den i tillegg til naturopplevelsen, til et attraktivt utfartsområde. Elva renner for det meste i et dalføre med bratte vegetasjonskledte skråninger. Rolig strekning av elva. Egnet for padling. Nidelva har et rikt fugleliv, og isfritt vann gjør at ender og sangsvaner overvintrer. Pattedyr som elg, hjort, oter bever og mink har også tilholdssted langs elva. Friluftsanlegg. Sørborgen uteområde, kunstgressbaner (stor og liten), løpebaner, ballbinge, 36 skaterampe, idrettshall Finnmyra, lekeplass 37 Liten grusbane, benker/bord Finnmyra øst, lekeplass 38 Liten grusbane Rydland, lekeplass 39 Liten grusbane Klæbuhallen bålplass 40 Enkel bålplass med benker. Brukes av skole. Lekeplass Lauvåsen 41 Liten grusbane. Haugamyra ballplass 42 Liten grusbane. Stormyra lekeplass 43 Liten grusbane. Tanemsmyra fotballbane 44 Stor grusbane. Skillingsvegen fotballbane 45 Liten fotballbane, grus Ballplass på Tanem 46 Kunstgressbane Badeplass ved Bjørsjøen som er en del av Nidelva. Flytebrygge, toalett og søppelstativ. Brukes ofte av 47 klæbyggen på godværsdager. Nidelva er en av Norges mest produktive ørretelver. Dette gjør den i tillegg til naturopplevelsen, til et attraktivt utfartsområde. Elva renner for det meste i et dalføre med bratte vegetasjonskledte skråninger. I elva finner en bratte stryk og rolige områder. Nidelva har et rikt fugleliv, og isfritt vann gjør at ender og sangsvaner overvintrer. Pattedyr som elg, hjort, oter bever og mink har også 48 tilholdssted langs elva. Trekk av større pattedyr mellom Nideng og Fjæremsåsen. Nidelva er en av Norges mest produktive ørretelver. Dette gjør den i tillegg til naturopplevelsen, til et 49 attraktivt utfartsområde. Elva renner for det meste i et dalføre med bratte vegetasjonskledte Badeplass ved Bjørsjøen Nidelva, Nordset‐Tanemsbrua Nidelva, Sveanbrua‐Springfossbrua 35 B
D
A
A
A
B
B
B
B
B
B
B
B
A
B
A
Tanemsbrua Parkering, Brøttemsnesset Parkering, Skjøla Leirplass Sunndalan skråninger. I elva finner en bratte gjel, jettegryter, fosser, stryk og rolige områder. Bading i jettegrytene. Steder med edelløvskog og rik bergskrentvegetasjon er registrert. Nidelva har et rikt fugleliv, og isfritt vann gjør at ender og sangsvaner overvintrer. Pattedyr som elg, hjort, oter bever og mink har også tilholdssted langs elva. Østsiden av Tanemsbrua. Egnet for fisking og rasting. Toalett, bord/benker, parkering, 51 informasjonstavle, tilrettelagt for båtutsett. Større parkeringsplass. Benyttes for turer i Brungmarka og badeplass ved Bjørsjøen. Brukes ganske 52 ofte av regionale brukere. Større parkering. Halvparten ligger i Trondheim kommune. Brukes ofte av regionale brukere. Benyttes 53 for turer i Vassfjellmarka og besøk til Vassfjellkapellet. A
54 Benyttes av skolene. B
B
A