1. No category

I.
INNEN
MALMLETING
KARTBLADENE
1514 ll
1513 I BANDAK,
ÅMOTSDAL,
FLATDAL (1 : 50 000)
1614 III
1613 IV SELJORD OG
I TELEMARK
Sammendrag
i felt av de geokjemiske
Oppfølgingen
betydning.
anomaller
Det er foreslått fire forskjellige
førte ikke til funn av
angrepspunkt for en eventuell
videre prospektering.
INNLEDNING
Etter oppdrag har NGU foretatt prøvetaking,
i bekkesedimenter
av sporelernenter
Seljord og Flatdal
(NGU-rapporter
sikting (til - 0,15 mm) og analysering
innen de fire kartbladene
nr. 1853 A, B, C og D).
av hver bekk som krysser eller renner ncer kjørbar veg.
er tatt med i analysen:
(HNO3-løslige)
Cu, Zn, Pb, Ni,
Co, V,
Si, Al,
av geokjemiske
tidligere
•
anomalier
Det er tatt 6n prøve
Følgende elementer
Fe, Ti, Mg, Ca, Na,
Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag,
Denne rapport gir en tolking av de geokjemiske
Bandak, Åmotsdal,
kartene,
K, Mn,
B, Be, Li, Sc, Ce, La .
resultatet av oppfølgingen
i felt og et forsøk på å sa..-nmenstille resultatene med
kjente data fra området.
P,
- 2
GEOKJEMISKE
GEOLOGISKE
OG
DATA
Utvalg
I forste omgang ble de geokjemiske
Cu, Mo, Zn,
kartene for elementene
Pb, Ag,
Ni og Co vurdert.
For hvert element ble det i forhold til det totale kartbilde
for bakgrunnsverdiene.
11
Analyseresultater
av bakgrunnsverdien
fordi elementkonsentrasjonene
og p.g.a.
er naturligvis
i de forskjellige
av dataene er imidlertid
filtrering
som var to sprang på NGJs
verdiskala
ble regnet som anomale.
hoyere enn bakgrunnsterskelen,
Utvelgelsen
anslått en øvre terskel
forbundet med stor grad av usikkerhet,
bergarter varierer.
En bergarts-
vanskelig med den nåværende spredte provetaking
rask veksling av bergartslag i mange områder.
Kobber
Bakgrunnsterskelen
ble anslått til 25 ppm.
Analyseresultater
over 63 ppm ble regnet
som anomale.
og for 1614 III Flatdal 51 ppm,
Hoyeste resultat for 1514 II Åmotsdal var 29 ppm
d.v.s.
at det ikke var noen anomale analyseresultater
innen disse kartbladene.
108 ppm (prove 1207).
Innen 1613 IV Seljord var høyeste analyseresultat
av provene 517, 1023, 1137 og 1160 gav resultater mellom
Innen 1513 I Bandak var hoyeste analyseresultat
•
var det ett resultat mellom
Analysene
63 og 100 ppm.
263 ppm (prove 2029).
Forøvrig
160 og 250 ppm (prove 2177) og fire resultater mellom
63 og 100 ppm (provene 422, 461, 2112 og 2119)
Fig. 1. Oversiktoverde undersøkteområder. Geologietterkartblad
Skien (1 : 250 000). Rjukangruppens
grensermot Seljord-og
Bandakgruppen
er framhevet.Prøvepunkter
med anornale
analyseresultater
er plottetpå overlegg: kobber,•bly, • sink,
ø molybden, sølv, kobolt,• nikkel.
1614 III FLATDAL
1415II ÅMOTSDAL
Y;\
)an
tir
St
.
• Afr
4
r»
ir
L
• 2.0 «,(1*.
ofl
Nin
1513 I BANDAK
1613 IV SELJORD
- 4
1111
Seljord-kartbladet
Prøve
1207
Prøve
1160 er tatt
området
•
lenger
nede etter
gneis.
og knusesoner
og oksyder.
Beliggende
er kjent
i bekk fra Napatjønn
er granittisk
sprekningsfeltspat
er tatt
ca.
i dette
med kloritt
ikke
fra området
ofte noe nikkel
og kobolt.
utviklet
Kvarts
foliasjon.
i
Opp-
i årer og linser.
Noe
observert.
med amfibolittiske
Ingen kobberforekomster
(magnetkis,
med en nøyere oppfølging
fra områder
Bandaksgruppen.
svovelkis,
med sur metalava
med konglomerater
og bornitt
Prøve 517 er tatt i område
steder amfibolittlag
i nærheten
vatn ble det funnet
besøkt,
Sulfidene
inneholder
men bør befares
i
suprakrustalfeltet.
fra Rjukangruppen,
men bekken
(Morgedalslava)
fra
er det ca. 600 m SV for prøvepunktet
et
i kvartsårer.
opprinnelig
av prøvepunktet,
kvartsårer
kobberkis).
og basiske metalavaer
med Seljordkvartsitt.
(antagelig
1 suprakrustalområdet
en del årer og linser av kvarts
er ikke
av hele dette
I den basiske metalavaen
med kobberkis
bergarter
rapportert
Prøvetakingsområdet
Prøve 1137 er tatt i et område
•
i sprekkene.
Det er i denne bergarten
en del sulfider
ikke observert
dårlig
Bergarten
området.
som inneholder
skjerp
relativt
har gått sammen.
1 km syd for grense mot suprakrustalene.
q)st for Nissedal.
kommer
Dalsvatn.
at to bekker
Kompakt,
Sulfider
Prøve 1023 stammer
forbindelse
til
med kobberkis.
intrusive
Kvartsitten
ganger).
men i vegskjæring
inneholder
enkelte
Kobbermineraler
lenger
ble
syd langs Seljord-
5
411
Bandak-kartbladet
Prøve 2029 er tatt i område
overdekning.
glans)
i lavaen
flere
i konglomerat
lavaen.
To skjerp
Nilsen
(1980) rapporterte
med gneisifisert
ovenfor
der prøven
ganske
granittpegmatitt
høye kobberinnholdet
1 prøven
følge
2 - 300 meter
på en sprekk
tynne
sur metavulkanitt
antagelig
mye kobberkis.
besto av grovkornet
lenger
og enkelte
er tatt,
spredte
(opp til 4-5 cm brede)
biotittrike
malakitt,
med Gjuvelavaen.
kobberkis,
bornitt
Prøve 2119 er tatt
i område
bekken
renner ned fra Kløvereid
kobber
og vismut
relativt
er kjent
høyt resultat
er det observert
Flere skjerp
med kvartsskifer
granitten.
i og like
for molybden.
inntil
Det
kobberkis
I en
og
Kisen synes å
bånd i gneisen.
I vegskjæringene
og kobberglans.
25 cm i
21 71 (Mo).
i bergarten.
Prøve 2112 er tatt i bekk som renner ned ås med basisk metavulkanitt
korreleres
på ca.
fra denne blokken.
litt
korn av kobberkis
lavaen.
fra Rjukangruppen.
ved punkt
fragmenter
oppe ble det observert
lenger
som var rusten og forvitret,
pegmatitten
skyldes
nivå
i Gjuve
lå en blokk
Blokken,
som lignet
kan derfor
steder
på
like over Gjuve
stratigrafiske
flere
kobber-
og kobberglans
ligger
i dette
funn av kobber
(og muligens
malakitt
som stratigrafisk
I igger
er det stort sett
malakitt
ble det funnet
(et i lava og et i sedirnent)
som inneholdt
flusspat
Ved prøvepunktet
øst ble det observert
og sur metavulkanitt
et par meter
vegskjæring
lava.
Øst for Nykos
Prøve 21 77 er tatt i område
diameter,
•
mot
steder.
sprekker
I bekken
4.
med Gjuve
I vegskjæringer
nord og K.S.
•
-
er kjent
(Eidsborg
en rekke
kan
kvartsårer
med
oppe fra åsen.
sandstein
En rekke små gruver
granitten.
som trolig
Samme
i Bandakgruppen),
og skjerp
analyseprøve
med
men
rnolybden,
gav også et
- 5 a -
•
Prøve 422 er tatt i basisk metalava
prøve hadde også anomale
funnet
analyseresultater
(med konglomerater).
•
•
i Bandakgruppen.
for sølv og nikkel
.
Samme
Litt malakitt
ble
i kvartsårer.
Prøve 461 er tatt i basisk metalava
•
(Morgedalslava)
Mange
(Morgedalslava).
kvartsårer,
mye epidot
kalkspat.
Også kvarts-feltspat-amfibol-epidotårer.
malakitt,
limonitt,
kvarts,
epidot,
kloritt
I veksling
og litt
lyserq5d feltspat
Åre/sprekk
og amfibol.
med kvartsskiferlag
og
med kobberkis,
?
(.1
1,
rvAMSTlftl':,..„
fl
,
.\ I
a
es"\::
\
9
9 i
C_
,
45'
,
g -»
\111
!.-fiaJEu.
30
,
,
-
:
r
•
;'‘),
,
yrc,.?e9.
1-
'340
b
- ftot
AçM
tiCA
- 6
Kommentar
Totalt sett var det få markerte og ingen sterke anomale analyseresultater
for kobber.
Utslagene var mindre enn ventet.
Resultatene for prøve 1207 og 1160, som ligger i granittisk
bart korreleres med kjente forekomster.
ligger i gneisifisert
gneis, kan ikke umiddel-
Det samme er tilfelle
med prøve 2177 som
sur lava.
De øvrige anomale resultatene kan korreleres med basiske metalavaer
lava og Morgedalslava)
alle analyseresultater
og Kløvereidgranitten.
over bakgrunnsterskel
kommer også Bandakgranitten
i Rjukangruppen
Da
tilsyne.
skjerp og funn.
Analyseresultater
over 100 ppm ble regnet
som anomale.
Høyeste resultat på kartblad Seljord
Kartblad Flatdal
Hjartdal.
bekken/elva
nemlig
for prøve 1283 (192 ppm) i
Prøven er tatt i område med grovkornet amfibolitt.
gjennom lag med sur metavulkanitt
og kvartsitt.
og i kvartsåre i amfibolitten.
i kvartsåre i sur metavulkanitt.
molybden.
var 90 ppm.
har ett anomalt analyseresultat,
ble observert i amfibolitten
•
(25 ppm) tas med i vurderingen.
av gamle gruver,
Bakgrunnsterskel. ble fastsatt til 39 ppm.
•
Dette kommer enda klarere fram når
og de basiske metalavaene
Dette passer godt med beliggenheten
(særlig Gjuve-
Prøve 1283 inneholdt
Høyere oppe renner
Enkelte korn med kobberkis
Litt kobberkis ble også funnet
også relativt
mye cobolt og
7
To anomale
resultatet
analyseresultater
172 ppm,
stammer
er registrert
mens prove 2267 ligger
fra Dyrlandsdalen.
Kvartsitten
prøvene
inneholder
er tatt
Prøvene
enkelte
bergarter
i området
er tatt
To skjerp
finnes
knotsdal.
Prøve 2249
100 - 160 ppm.
i område
amfibolittganger
ved skiferlaget.
i Seljordgruppens
innen kartblad
noen kilometer
prøver
med Seljordkvartsitt.
og lag med kalkholdig
anlagt
Begge
gav
på bly-
skifer.
og kobberførende
De to
kvartsårer
mot NV og SO (392 Årnotsdal
og
393 Fuglebekkåsen).
Bandak gav prove 2076 det eneste anomale
Innen kartblad
1.
proven
er tatt
inne i Bandakgranitten,
hvor en rekke
resultat
bly-førende
(205 ppm).
kvartsårer
Denne
er kjent.
Kommentarer
Ut fra kartbildene
bergarter:
synes det klart
Bandakgruppens
Bandakgruppen
synes derfor
Seljordkvartsitten
noe enkelte
111.
arter
bergarter
ikke
bakgrunnsverdier
har lave bakgrunnsverdier
interessant
har over store områder
steder,
ulike
når det gjelder
lav bakgrunnsverdi.
men dette synes å ha sammenheng
for forskjel
lige
og ingen anomalier.
bly.
Bakgrunnsverdien
med opptreden
øker
av andre
berg-
enn kvartsitt.
Områder
relativt
med Rjukangruppens
Som ventet,
vulkanitter
bergarter,
granitter
og gneisgranitt
har mange
steder
høye analyseresultater.
Bergartene
•
å tre fram
i området
hvor prove
er det nordlige
fra Rjukangruppen)
1283 er tatt,
er av usikker
stratigrafisk
beliggenhet.
(antatt
granittiserte
sure meta-
bergarter
umiddelbart
del av Bandakgranitten
og Rjukangruppens
som skil ler seg ut på det geokjemiske
kartet.
Dette
er i samsvar
rundt
denne
med fordelingen
av
- 8
kjente
blyforende
forekomster.
Alt
Vogt
(1888) skilte
ut dette
område
som en PbS-
provin s.
Et område
i Dyrlandsdalen
med Seljord-gruppens
bergarter
skiller
seg også ut.
Molybden
Bakgrunnsterskel
ble stipulert
Analyseresultater
over
Hoyeste
er tatt
resultater
Kartblad
•
i område
Flatdal
Årnotsdal
er funnet
med sur metavulkanitt
har ett anomalt
mellom
resultat
10 - 16 ppm (prove
med hoyeste
resultat
er tatt
(prove
har tre anomale
analyseresultater
Hoyeste
er 24 ppm.
1175 og 1176).
med hyppig
inne;
Vrådal
og gneisgranitt
molybdenskjerp
Mo-skjerp
Forovrig
ligger
resultat
opptreden
Ved Flåvann
2244 (13 pprn).
Ingen andre
Det har forovrig
6 - 10 ppm.
Ved prove
mellom
og rapportert
1303 er det
16 og 25 ppm
To av provene
kjente
Begge
oppe i lia.
stammer
nord for Flåvatn,
skjerp.
(prove
1071,
fra gneisgranittmens den tredje
hvor det også er granittpegmatitter,
er det ikke
i granittpegmatitt
I gneisgranitt
hoyere
av granittpegmatitter
granittplutonen
19 ppm).
i Seljordkvartsittområde.
Kartblad
Seljord
1303,
1311) og fem mellom
(sure og basiske metalavaer)
er tatt
for prove
fra Rjukan-gruppen.
Rjukanbergarter
område
•
på kartblad
viste over 6 ppm.
ett resultat
prover
16 ppm ble regnet som anomale.
analyseresultat
Proven
ti I 6 ppm.
amfibolitter
I Vrådalgranitten
er det et
et par funn av molybdenglans.
Flere
vest for plutonen.
er det sju analyseresultater
mellom
10 og 16 ppm innen kartbladet.
Tre av
- 9
disse prøvene er tatt inne i Vrådalplutonen,
hvorav en nord for Flåvatn.
mens alle de andre ligger i gneisgranitt,
To av prøvene stammer fra området ved Grytvatn.
I
perioden 1958 - 1961 ble det funnet og undersøkt en del molybdenglansmineraliseringer
i området Grytvatn
Kartblad
- Mørkvasshei
Bandak har tre anomale analyseresultater
2120 og 2171).
Høyeste resultat er 19 ppm.
utenfor Kløvereidgranitten,
mellom
16 og 25 ppm (prøve 2119,
To av disse punktene ligger i eller
I ike
mens det tredje ligger i sydlige del av Bandakgranitten
og har ganske sikkert sammenheng med en stor granittpegmatitt.
Ni analyseresultater
ligger mellom
like utenfor Kløvereidgranitten,
granitten
10 og 16 ppm innen kartbladet.
fem prøver er tatt inne i eller like utenfor Bandak-
og tre i område med gneisgranitt.
Berge Mo-gruve
og Sinnes Mo-skjerp.
område med sur metalava
En prøve er tatt
De tre siste prøver er tatt i nærheten av
To av prøvene ved Bandakgranitten
fra Rjukangruppen
er tatt i
og de tre prøvene i gneisgranittområdet
er tatt nær grensen mot den sure metavulkanitten.
I Kløvereidgranitten
fra tidligere.
molybdenskjerp
er Haugholmen
(Bandaksli)
I og like utenfor nordlige
molybdengruve
del av Bandakgranitten
og flere skjerp kjent
er lindtjern
og Listulli
kjent fra
Kommentarer
Ingen analyseresultater
bergarter,
over 10 ppm er rapportert fra området med Bandakgruppens
selv om en forekomst med molybdenglansførende
kvartsårer (Nordaberg)
er kjent på Bandak-kartbladet.
Selv om store områder med Seljordkvartsitt
viser over 6 ppm.
er prøvetatt,
De ligger helt nord på Flatdalkartbladet,
holdig skifer og Rjukanbergarter.
er det bare to resultater
som
nær områder med kalk-
-
Noen relativt
gruppen.
høye analyseresultater
kan ha sammenheng med sur lava i Rjukan-
På den annen side er det store områder med denne bergart hvor det ikke er
noen analyseresultater
De fleste relativt
granitter,
10 -
over 6 ppm.
høye molybdenanalyseresultater
granittpegmatitter
kan settes i sammenheng med
og gneisgranitter.
S95
1v
•
Bakgrunnsterskel
ble anslåtttil
0,6 ppm.
Analyseresultater
over 1,6 ppm ble regnet som anomale.
Prøve 427 (I,5?ppm) gav eneste anomale resultat inne kartblad Åmotsdal.
det 6 resultater mellom
metavulkanitt
1,0 og 1,6 ppm.
Forøvrig
var
Prøve 427 er fatt i bekk som renner i basisk
nær grensen mot sur metavulkanitt.
Begge bergarter tilhører
Rjukan-
gruppen.
Innen kartblad
•
Bandak
gav prøve 422 resultatet
lå mellom
1,6 og 2,5 ppm.
Oftevatn.
Samme prøve også anomalt
for sink og kobolt.
2,3 ppm og resultatet for prøve 2017
Prøve 422 ligger i område med Morgedalslava
ved
resultat for kobber og ganske høye resultater
Prøve 2017 ligger i Gjuvelava
og har også ganske høye resultater
for kobber og sink.
Innen kartbladet
er det 25 resultater mellom
Kartblad Seljord
har ingen anomale resultater,
1,6 ppm, hvorav tre er lokalisert
•
Kartblad Flatdal
1,0 og 1,6 ppm.
men fem resultater mellom
til Vrådal granitten.
har 1, 1 ppm som hayeste resultat .
1,0 og
- •1 -
•
Kommentarer
Anomaliresultatene
for sølv er svake.
De fleste noe høyere resultater synes å stamme fra basiske metalavaer
grupper og fra granitter
Seljordkvartsitten
(ikke Bandakgranitten).
skil ler seg ut som et område med lav bakgrunnsverdi og ingen
anomale eller høye resultater.
•
På grunn av Seljordgruppens
intrusiv,
Gneisgranittområdet
har også gitt lave resultater.
lave resultater ellers,markerer
resultatene fra den
basiske bergarten hvor Bleka og Blengsdalen gullforekomster
på kartbildet.
fra de forskjellige
befinner seg,
Selv om høyeste resultat bare er på 1,1 ppm.
Sink
Bakgrunnsterskel
Analyseverdier
ble anslått til 63 ppm.
over 160 ppm ble vurdert som anomale.
Kartblad Flatdal har ingen anomale analyseresultater,
411
(prøve 2284: 1b2 ppm).
mens Arnotsdal har et resultat
Denne prøven er tatt i Seljordkvartsittområde
nord for
Sundsbarmvatn.
2 anomale resultater er funnet på
160 og 250 ppm).
Kløvereidgranitten.
kartblad
Bandak (prøve 2117 og 2186:
Prøve 2117 ligger i område med Eidsborg kvartsskifer,
Prøve
•
mellom
øst for
2186 ligger i område med gneisgranitt.
Kartblad Seljord har fire anomale resultater.
ti I Vrådalgranitten,
verdier
hvor bergartene er granitt,
1023, 1047 og 1060 gav verdier mellom
Prøve 1069 (263 ppm) ligger ved grensen
gneisgranitt
160 og 250 ppm.
og basiske lag.
Prøvene
Prøve 1023 ligger i område
- 12 -
med basiske suprakrustaler
i Nissedal suprakrustalfelt.
Samme prøve gav også
anomalt resultat for kobber.
Prøve 1047 er tatt i område ved grensen av supra-
krustalene og gneisgranitten,
og prøve 1060 er tatt fra gneisgranittområde
med basiske
lag like nord for Nisserdal suprakrustalfelt.
Kommentarer
Ingen av prøveområdene med sinkanomalier
Områdene hvor sinkførende forekomster
Kobolt,
har kjente mineraliseringer
er kjent,
med sink.
har ikke gitt anomalier.
nikkel og krom
Bakgrunnstersklene
ble anslått til 25, 18 og 16 ppm.
Anomale analyseresultater
blir
ut fra dette over 63, 56 og 39 ppm.
To prøver (1283 og 1322) fra Flatdal-kartbladet
hadde analyseverdier
63 og 100 ppm, og to prøver (422 og 2035) fra Bandak-kartbladet
nikkel mellom
beskrevet som anomal vedrørende bly.
i et område med Seljordkvartsitt
for
er funnet en del kobolt,
39 og 63 ppm).
Prøve 1322 er tatt
Prøve 2070,
med basiske metavulkanitter
Rjukangruppen og ca. 0,8 km nedfor (syd for) Listulli
•
hadde verdier
hvor det ikke er kjente ertsforekomster.
som ligger i et område nord for Bandakgranitten
kobolt (mellom
mellom
56 og 100 ppm.
Prøve 1283 er tidligere
enkeltanalyser
for kobolt
arsenkisforekomst,
har også et relativt
fra
hvor det i
høyt analyseresultat
for
- 13 -
•
Prøve 422 er tidligere
relativt
(mellom
omtalt
som anomal vedrørende sølv, og den har også gitt
høye analyseresultater
39 og 63 ppm).
for kobber (mellom
Prøve 2035 ligger i et område med Eidsborg kvartsskifer
hvor det ikke er kjente ertsforekomster.
resultater for krom (mellom
Relativt
høye kromresultater
metavulkanitter
63 og 100 ppm) og kobolt
Begge prøver har relativt
høye analyse-
67 og 100 ppm).
(over 39 ppm) er også registrert
fra Rjukangruppen
nord for Bandakgranitten
2070) og i samme bergart øst for Kviteseid
høyt resultat i Seljordkvartsitt
(prøve 1143).
høye verdier innen kartbladene
Høyeste analyseresultat
knotsdal
(prøve 462, 2068 og
Forøvrig er det ett
(prøve 517) og ett i gneisgranitt
for Nissedal suprakrustalområde.
i området med basiske
relativt
(prøve 527) like nord
er 78 ppm.
Det er ingen
og Flatdal.
Kommentarer
Bakgrunnsverdiene
•
•
for kobolt synes å vcere noe lavere i områdene med gneisgranitt
og de yngste granittene
(Vrådal,
Kløvereid)
resultatene er lave over hele feltet,
nord for Bandakvann.
enn i suprakrustalområdene.
Nikkel-
men med noen litt høyere resultater i områdene
•
KONKLUSJON
Det er ingen geokjemiske
Provepunktene
steder
å skille
ut spesielt
Den feltmessige
•
bergarter
vanskelig
å observere
vanskelig
er tilfellene
er malakitt
felt,
men det er mulig
vurdering
I felt
tydelig
Dette
funn
da særlig
funn av kobberkis.
men det er også funnet
sprekker
i bergart
skumlag)
og i antatt
kobbermineraler
deformerte
Områdene
områder
som er økonomisk
Den samme
som vi er på jakt
er gjort
etter.
noen steder.
utenom
i kvarts-
som spredte
(sammenpressede)
(fig.
kvarts-skapolittårer
latende
stratabundete
svovelkis,
tykke
kobberkis,
i7n),-
4,
(Nilsen
Sit
bergarter
Q ).
Foruten
med kobber,
vei.
Det
og pegmatitt-
korn i bergart,
gassblærerom
elektrum
på
(eller
r
synes å være følgende:
/)st og nordøst for Bandakgranitten
kvartsårer
med kobber,
med arsenkis
etc.).
kobberkis
1980)*-.
prospektering
er det her ogs å delvis
forekomster
lag med svovelkis,
stratabundete
I
for en videre
i Rjukungruppens
for Bandakvann
•
funn
i
og sterk supergen
men noen funn er gjort
De fleste
om det
i metavulkanitter.
De mest interessante
1)
oksyder
en rekke steder og molybdenglans
i vegskjæringer,
ganger,
og bornitt.
ertsimpregnasjoner
er kobberkis).
for de andre metallene
kobbermineraler
er gjort
fra bergartenes
å finne
Særlig
digenitt
av en størrelse
rust hvis mineralet
og magnetkis.
,rtSon
sfilcLopgiter
i kvartsårer.
er kobberglans,
å skille
ertstypen.
av svovelkis
ikke er konsentrert
vanskelig
p.g.a.
ruster derfor
seg ved omvandlingssoner
kan gjøres gjeldende
De fleste
kobber
at impregnasjonsmalmer
markere
feltområder.
ingenting
gjør det vanskelig
(og eventuelt
er det funnet
gjelder
kan være
mindre
eller
som inneholder
dersom kobberet
tilstede.
ling
lite
lovende.
slik at det ut fra de geokjemiske
data er vanskelig
hvor kobbermineralene
ikke
malakittutfel
interessante,
inneholder
og blokker
de to forstnevnte
vil
langt fra hverandre,
av de geokjemiske
mineraliseringene
interessant
•
oppfølging
Fast fjell,
Særlig
som peker seg ut som spesielt
er de fleste
data er vanskelig
De fleste
anomalier
bly og sink og
massive
og tilsynes-
(som også inneholder
Det er også to steder funnet
og sinkblende
nord
noe
opp til
som også synes å være
10 cm
ver
\-
-q
.
-
11,
755
-
r
,
,
((
-
;
z
2
Sfronti
,
/
-
'
fa997/2-Sh.CM.)77.2fiJ
(
s
,
-
taP
'
)
`Stiny
.
11/
nOUSU/L
' 4.;"99
b4,ong
nu
-
1
:
.860,11--
rn••---
--
-
'
y1 ----
QAJt&11'
;/
-2'ileyten
Q:niitzWicifrlynkirL
_
, 4 e i
-
.
1
-
oen,
(feirjr:t;Dif__,
-- '-4,, --zIi alen
.,
r
8k4
92
dak
9".'•52'0>>
GrehjUS-
r
9-51
.
' rJv#
,
Vornsto
•
N, (7
--"3\\
..n___,- c , -11.,...s412„•
-''''' St- --- '
--- ---..,--ituzjeStat
,,1•17n1-34°1:13711:914-'576/
- - C,Ik-ti/
'.%
w3G-' .' , - ,N\
-'
--.9,LL _. . -.„.,i
- ..•.,5•82.!....
- •liorrunen“, S-,,,s ,..,xl
>,- d at.
''Nj ac516 , - _ -,
.
....,
37'''''<-----.-.:-,----t--,f_S '' ier-,1/
.-2, . ...
9
, ci... _
o
r
..,:3(,sCeiks:ws`-;
-
an
Skaras
(""
;117;1:1»dtk3--'r2i
532
o:•06 "," JOnntiorn-g
oly-ainasdal
(ljtaridrig-.14;1:4-1‘tri!"t'dela-TIT
)
•
C--‘f4
=
, ,,,)728-Siorlin
.
7."?6 .Itstortt,:
Rovribt
91.
* - C-- -3
.-
.„ ,
k.,r cl9 cis
.
.
fl
7
- -- -- -__
- .211--ilarul-1
- t -= ISL..gir4if9 ,,,,,-----::z'ii3- . - n-="
-r
- . "ff.,:- --i":".-' ". -.
si:Kkji7z>biti-------'
N
+'J a4-/i. •36,---.. '---..C:";'''
p29. ; -7icyrD
tbtk -....45:~,i3se,It
alw
- _ ,,n2------=-- .."‘q - a- -_,?e,- e •
• -„,
660411jorn.sta 1
---7-_ .--Fr-,.-- ‘-s----y-- ,--- - r - - - ,.. ...•
.
,
-... _
,....-- -I.s.to_
z.,14.,,..„-itt;', "L
' g
:--lturu.1..s.1:si•‘51` 1‘"
_..;27Vvil
•,--'.
-- :
, lein
'1:1(31nk.
--..-.. - , ‘-soeigstål.ns/1,(vrv-e.
$
:,-# -t
„
_ -7
'X :i--€.-At.-23%4 >--,-"% Jit)1
,.
..›..,,.....
____..„."
'
'20 *P-• c'
ibidar .
an • • i : „1--c--'-1?r9- 1- -%.,.
St birt- --1±-rt)"7'iY2'=':"Iff-'2__,H--'-"L'4:s------:-f--"g,-rTi-----"--'"r
-A
a .:C7,„\.;:i:Jrz.g.•‘"121-214:""L', -_-
tyt'
7i
_ .oiltauctsti?1,--_
;....'t
_ )S
•- -.
, :7.7.._zs 6 rit-&- 181--(,,,;:,7,,t • 2..
' ssztv
Nr-DPIJWs_inof
7.
Strbrnic
0
-
-+-JOSt
C. V --r:c
_.,--._
F ifirxicro,t
'-- - _/>3Q,
'
., - #
'
-
-
_*
-
=..-,<051:,:19
-.•,-,`, r 7 li
>
,Sic' _Q„_t,•Yri ,7-
_
__
'
L ijkicHt,/46
G(S4(
n-
-
Aft7--c* - .-----x9/2krnoa-afrrifecit?
#
t1/43`
't71.2forts
_
(64S\
"-
'1r
• 10,,,
ekils
L13r
-
.L
n:nernrs
__
-
19
s
4.1
g
-T
7 410
-
--)
n
0
lik
3
JC»nt
uff'
-
- „1-lirb-11.9(21"
,-.:Stordkr
•
-
,`85
Tk
Ingernes
Lf
V ti ra
erman'e •3-
»
C:
1),
-
-,///7.74-rb,
sic-M•
9 4f-t9
,
, '
)7(-
SCa ••••
*f."
**„IsS 1-Sta
N
----- ..„.......-...-
r•__-- ,• _. 4:/br;=6Yn'r!W-;'-s'--m-------1-2,t)=-%
S - -‘3_,._,;"
, •
".= 4tilee:35,..btr
kkr.“
t4,---:::11;7-1P-In
,infurftat
riffy-rs:
At4Pr
-Mp..1.1/2:,'
\ '....-..-b----f?„
r
2
ti
Apalstorl.
Rand_akiiy
6
a-112°4
ele_kttus
1,,S'14-7\(ii-nri
•
I Gjuvelavaen
(basisk)
er det en rekke steder funnet
kobberglansmineraler
malakitt
(fig.
mineralene
er ofte funnet
langs sprekker
Selv om funnene
er mange,
svært liten.
Svake
Både i Gjuvelavaen
mineraler.
og i flattrykte
er mengden
av kobber
impregnasjoner
vil
og Morgedalslavaen
Dergeokjemisk
anomale
hulrom
).
Disse
eller
på hvert enkelt
porøse
resultater
erAkvartsårer
fra områder
lag.
funnsted
det være så og si umulig
(basisk)
og
å observere.
med kobbermed begge disse
bergarter.
•
Ved nordøstdelen
resultater
av Kløvereidgranitten
både fra områder
årer og kvarts-feltspatårer
en rekke steder
observert
ved feltarbeidet,
Et par steder
mineraler
gedignet
•
i og like
kobber
Mineralene-ty,drog
av scintillometer.
Både forekomsttypen
(fig.
ligger
1,5 km lang,
vurdering.
Kvarts-
utenom
forekomst
uranmed
på kartblad
kan visstnok
lokaliseres
er rapportert
uran-vanadium
av radiddive
i
ganske spredt.
er det registrert
carnotitt
Hva som er gjort
Zik.Cj
kunne være verd å utføreNburde vurderes.
3 ).
impregnasjoner
Dalane
ogkiedsagende
geokjemiske
og vismutmineraler
en av disse som ligger
hjelp
anomale
En del nye årer ble
funnet
med kobbermineraliseringer.
som er ca.
verd en nøyere
granitten.
ertsprovins
Denne mineraliseringen,
et al.19s7)*.
granitten
Kvartsårene
og sølv i sandstein)er
fram
molybdenglans
men det er ikke
rundt kvartsårene.
sammen
utenfor
utenfor
i Den Telemark-Setesdalske
Bandals.
ved
(Sverdrup
synes å være
målinger
og hva som
r
Ingen av de områder
være spesielt
fire
nevnte
eller
lovende,
denne provinsen.
punkter
)t- NGL) 25o4
•
inne i og like
med kobberkis,
er funnet
omvandlingssonene
er det kommet
mineraliseringstyper
bl .a.
fordi
Ved en fortsatt
som de viktigste
som det her er pekt på, kan sies å
ingen forekomster
prospektering
av noen størrelse
i området
undersøkelsesobjekter.
er kjent
anser jeg imidlertid
fra
de
14 7 0
•
42•
/ 11/71ht/t/li
-
'
11.
ettn1 ,-3\;171-(1"."1/:;/
I'
•5-
i •••
12
• ,
• .
.
•
1, I
1Aill'(1;
Str
INN
JEJ601
t>::•
\\\
'-239111"
r
'
»
4•••r•-%
u''
\N X T
‘••••
-.7,-----
1--...tk."-::-
•
•
.
2 i ict
.----:\
_
Brat te'I
,519:-?:
n eriT:t(((---
-
i -
S
,
\
' \---:>•-<•-••? --C-''•
0
\\\ :,1k V
t• '• " ‘,
\
t
(111(
•
(--
17 i''''
(
'' 1
'i' i 0
'
H-17,1-t-• --.4 't 11) 1,1a t i
j•t.
1").
ite_crs.
fied
5<-7.
,
,
(‘\;‘'\2A
å
,
----..---,,"__>.....,,,::\ , -
„.
N
r)
,
1
31
•
re463ncl
Fig.
3 .
emrådet
Eids130.3
2I/
i
1•13
k,sr-t-ssk;f*r
(Gss; sk)
lilbvereie
I Baneak
mo1.313den
koG-4-cr
sink
skjerp
I4bu
Gi'Astjtinu
skjerpene
Eikeland
skjerp
b St emuietjdnu
gruve
c-k
K Luvere
idnut
I-q
Stigamyr-fel.tet
r-x
Klemmern-reltet
KOVOL.
,
skjerp
skjerp
12i
i;
•
Ile I 1 and
Skredvann
r ?I‘
to
skj
1485
(S.
,L 2
-
cr.
skjerp
145/4 Naper
trnitii, /7/nr
Forekomster
(kartblad
sramitt'
,)
I
II
I
II
skj.
Ilauke
1 nut en
LauvAs
skjerp
•
-,.9:<(>77(.)2,*
//7()
c;r„
Me-gr.
4-14 Bleikum
--
; •/
'‘U
b
,'.-'•?_,.
j r5
- ;
liaughelmen
ja
.
---:
";:-_---.1•5±,),/i-
.4)1,
‘,c
2472
Elettrl
„ ••,--;
•_----:'-•
,--,--4,::
Sst(N,.•'
-.485
4‘-1'
skjerp
Ura.ti
skjerp
Lauvvik
funn
Lauvv
ik
ruun
Hammareedeu
en
nanarodd
il
St,
i
•1 i 0- 5 t 0• 1 1• 1 a t ea
I)
cru
,S(Ziill‘ 86
:
''''\":"
1.L?\Y;L\
. , ri,:`,., ,\ • i} ,
ei
\ \ ,2-.N ' ‘ 11Wfli/VM/
g
e'
__
17-7 (',.,<.,•':
'
,..,\Iii-cifl -•-;.\_--16-.
--.‘ /..,; \,,,, -,,, k,11)nli.)
-A.-&
_I--,...__
---__ _ - -1f\K*\, \
••,„,(ii,4.\
-----_-_,-----=-2-_-----•\ ‘,,,,,,_----.
-C"--.7-•
-.-,2-,,-, \ //s,,,,,,,„
„...__
, ,,,,-2./..\
;-_,-,---....jjr-li \\.., \
"\,._
'))
' '''' t) '
?
C— --.----, . lu.i,, 1nf J » l,
.9 .- ,,
c
_
,>.,-,-,-La.7
,-
.
"
‘//
‘;-:-1-9,.,„L'_-__,
it-z--...-V
• B7
\
-
- •'
•
-
-\
'•
. :‘,.\
1
. 4% la
. • 47.11 . .
t. \
4 8713 >\.-
-
- - 1/
17
.),
S I L ---_,1/2/./4(
d
"`?-,\en\N
(j,
, \,,_\.9 '-‘,..1•:, •-•
_
67
•)
‘15.
< •/.5?_,<,-;":./k
f
ni»..=1----,,-'22)
r<r-'''?, :\ .--'' '' 's)... • '`,--t-..--‘ /".1, 1..!,,'-'27.rit)///` '
. ..--:_i_--..,/ ,-___-_,---K
L-1?. i.1(1.1,1' ' •)""'"
<N . ---2, j
`• ) ft.tfuhi
7,\_-€27--•••-•S
k.
<•-•
1
euhPun
'
472
":„-•=. t •
`--c\r„,..,
----:\:‘ fifitz$ilestli
-
.
87 -
47111
//(tmitrriT)/nnin
- Skredvann
/4.
1 : 50
0
o
000).
as ovss..ft
k t rest.„,
..165
artsIZtr
anss•af-+
Lauvvik
resui+sf
_
.51-t.sa
arilte
,•0r
•••••••'-ifa-t