Nr. 1 - Røde Kors
avisa for Rogaland og Flekkefjord Utgave nr 1 - mai 2015 HVERDAGSVENNER | En særdeles viktig 150-åring | Alltid beredt | 400 røde benker leder Turid Mong Distriktsleder Rogaland Røde Kors m/ Flekkefjord by 2015 blir et spennende år Kjære alle Røde Kors-medlemmer, frivillige, støttemedlemmer, og alle dere som kunne tenkt dere å være frivillige i våre humanitære aktiviteter. 2015 blir et spennende år! Norges Røde Kors fyller 150 år og det skal feires over hele landet. I Rogaland startet feiringen 10. - 12. april. Da var hele fylket med Flekkefjord by samlet til fylkesårsmøte på Sola. Sola Røde Kors var vertskap, og hadde i beste beredskapsånd forberedt det hele på en flott måte. På vegne av både delegater, observatører og gjester må jeg få si tusen takk for en flott helg. Det var ekstra spennende å ha beredskapslederen i Sola kommune, Vigdis Torjussen, med på åpningen. Hun holdt en spennende tale om beredskapssamarbeidet mellom Sola kommune og Sola Røde Kors. Sola Røde Kors var den første foreningen i Rogaland som inngikk en skriftlig og formell beredskapsavtale med kommunen. Denne åpningen var stas, i det året vi virkelig skal jobbe for å få på plass beredskapsavtaler med alle kommunene i Rogaland og Flekkefjord. Sola hadde mange gode ideer å dele med seg. I tillegg skal vi i Rogaland dette året ha ekstra fokus på å bli flere frivillige og medlemmer for å kunne hjelpe enda flere! Dette var det stor enighet om blant alle våre lokalforeninger. Vi har også behov for støttemedlemmer som gir oss muligheten til å drive våre lokale humanitære aktiviteter. Medlemskontingenten går til den lokale aktiviteten i ditt nærmiljø. Vi vil bruke jubileumsåret til verving av medlemmer og frivillige. Når vi ser på de humanitære utfordringene i Rogaland, så ser vi at behovet for vår bistand er størst innenfor feltet flerkultur/migrasjon. Vi har mange aktiviteter innen dette området, men trenger mange flere frivillige. Vi har fått på plass et nytt, flott ungdomsråd som for første gang også har med seg representanter fra RØFF (Røde Kors førstehjelp og friluftsliv) i tillegg til representanter fra Røde Kors Ungdom. En spennende gjeng å følge videre. Alle unge i Rogaland fylke pluss Flekkefjord by er velkommen til en aktiv Røde Kors-hverdag, du velger selv hvilken aktivitet som passer for deg. Oppsøk Røde Kors når de er ute på stand dere du bor, spør etter info om hvilke aktiviteter som finnes i ditt nærmiljø. www.rodekors.no kan være en god link å oppsøke. aktiviteter. På den måten kan du gi en bedre hverdag for noen som trenger nettopp deg for at hverdagen skal bli litt bedre. Bruk de røde benkene som nå kommer ut 8.-9. mai til å slå av en varm prat med en du ikke kjenner. De røde benkene kommer opp i parker i hele fylket – tusen takk til alle kommunene som har vært velvillige med å finne plass til dem. Mange har sikkert fått med seg at Røde Kors har startet en jubileumsturne som reiser rundt i landet og besøker enkelte av våre lokalforeninger. Vi får besøk fra 23/6 til 3/7. Da får vi den rullende møteplassen til Rogaland. Første stopp er i Sauda og siste for vår del er i Flekkefjord. Vi gleder oss til å ta i mot møteplassen og sette vårt preg på jubileumsturneen. Spesielt gledelig er det at Henry, Rogland Røde Kors sitt førstehjelpsopplegg for barnehagebarn, er med på turneen, som besøker hele landet. Henry, som ble gitt i gave til alle barnehager i Rogaland, er nå klar til å komme ut i resten av landets barnehager. Barnehager inviteres spesielt til å besøke møteplassen. Her vil de få førstehjelpsopplæring med et eget Henry-diplom. Henry har gått fra å være vårt hjertebarn til å bli hele Norges lille helt! Flott opplegg som lærer de minste å ta vare på hverandre, trøste og hente hjelp. 4. november er det den offisielle stiftelsesdagen til Norges Røde Kors. Denne dagen ønsker vi å markere rundt om i fylket med en ekte bursdagsfest for alle våre fantastiske frivillige som dag ut og dag inn står på for å gjøre en forskjell i hverdagen for de som trenger det mest! Tusen takk til hver og en av dere for deres bidrag. La oss sammen jobbe for å bli enda flere i 2015. Ha en flott sommer, lykke til med alle arrangementer i jubileumsåret og sist, men ikke minst: Gratulerer med 150-årsjubileet til vår flotte organisasjon og alle dens frivillige og støttespillere. Turid Mong, distriktsleder 8. mai er den dagen alle Røde Kors- og Røde halvmåne-foreningene i verden feirer som sin Røde Kors-bursdag. Vår grunnlegger Henry Dunant ble født denne dagen. I år skal vi feire at Røde Kors har vært til stede i Norge i 150 år. I 150 år har vi vært tilstede for de mest sårbare grupper i vårt samfunn og ute i verden. Det skal vi fortsette med. På landsmøtet i oktober 2014 fikk alle lokalforeningene en rød benk til sitt lokalmiljø. Røde Kors ønsker å være til stede nær deg og bidra til et varmere og mer inkluderende samfunn. Vi ønsker å samle 150 veier til et varmere samfunn, du kan hjelpe oss med ditt bidrag. Gi et smil til noen du treffer på din vei, gi en hjelpende hånd til noen som trenger det, eller bli frivillig i en av våre mange lokale info Ansvarlig utgiver: Rogaland Røde Kors m/Flekkefjord by Hovebakken 4, 4306 Sandnes Tlf. 51 66 83 30 Fax. 51 68 86 97 E-post: [email protected] www.rodekors.no/rogaland 2 Røde Kors avisa Rogaland Ansvarlig redaktør: Turid Mong Redaksjonsutvalg: Per Arne Lea og Tom Gaudland Annonse- OG LAYOUTANSVARLIG: Bell Media AS Pb. 2385, 3003 Drammen Tlf: 32 20 56 00 Nytt distriktsstyre i Rogaland Røde Kors med Flekkefjord by: Distriktsleder: Turid Mong (Egersund) Nestleder: Jan Helge Gulliksen (Karmøy) Styremedlem: Bjørn Knutsen (Haugesund) Styremedlem: Karen Eide (Nærbø) Styremedlem: Kristine Hemnes (Karmøy) Varamedlem: Solveig Frøynes (Haugesund) Varamedlem: Kåre J. Lunde (Sandnes) Leder Ungdom: Marthe Heggen (Stavanger) Leder Omsorg: Janicke Magnus (Flekkefjord) Leder Hjelpekorps: Heidi K. Havsø (Egersund) Trykk: Amedia Trykk og Distribusjon AS Tlf.: 63 80 50 80 Opplag: 64.500 Signerte innlegg representerer nøvendigvis ikke Røde Kors’ offisielle syn. Generalsekretæren har ordet: Åsne Havnelid besøker Øyer asylmottak. Foto: Vivian Paulsen. En særdeles viktig 150-åring I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år – tilstede for de mest sårbare i samfunnet. Det skal vi fortsette å være. Behovet for å skape et varmere og mer inkluderende samfunn er stort, kanskje større enn noen gang. Også i Rogaland. Røde Kors ble stiftet av Norges første regjeringssjef og statsminister Frederik Stang i Kristiania i 1865. Siden har organisasjonen hatt en humanitær grunnidé: at enkeltmennesker har ansvar for å hjelpe andre mennesker i nød, uavhengig av etnisitet, bakgrunn og handlinger – fordi statens egne ressurser aldri vil være tilstrekkelige. Denne grunntanken er høyst aktuell i dag hvor vi ser at mange i Norge, og i Rogaland, faller utenfor. Ensomhet er en utfordring i alle aldre, ikke minst hos det økende antall eldre. Ungdom sliter i tillegg med psykiske plager og skolefrafall. Økt migrasjon gir integreringsutfordringer. Ventetid på asylmottak skaper mentalt stress. Skillet mellom fattig og rik øker, og gir de med lav inntekt færre muligheter, ikke minst barna som i større grad risikerer å falle utenfor. Ved flere anledninger har Røde Kors tatt humanitære initiativ og ivaretatt enkeltmenneskers behov i Norge, der det offentlige ikke har gjort det. Eksempelvis utdannet Røde Kors sykepleiere på slutten av 1800-tallet, bygget sykestuer – særlig i Nord-Norge – på 1920- og 1930-tallet, driftet et hospitalskip i NordNorge fra 1923-1938 og drev de første asylmottakene på 1980-tallet. I dag tilbyr vi akuttovernatting for fattige tilreisende EØS-borgere og et helsesenter for papirløse i Oslo. Beredskap og omsorg I Rogaland skaper Røde Kors et tryggere og varmere samfunn gjennom 17 lokalforeninger. De frivillige her, som gjør en fantastisk innsats, er mest kjent for å rykke ut i ulike beredskapsaksjoner. Men de tilbyr også, gjennom hele året, åpne møteplasser og nettverksaktiviteter – slik som besøksvenner, integrerings- og nettverksgrupper og flyktningguide. I tillegg har Rogaland Røde Kors leksehjelp, ferietilbud for familier med svak økonomi og egne barne- og ungdomsgrupper. Skal vi stille opp for de mest sårbare i Rogaland i årene fremover, må vi rigge oss for fremtidens utfordringer. I beredskapsarbeidet må vi, sammen med kommunene, ruste oss mot det økende ekstremværet vi vet kommer på Vestlandet. I omsorgsarbeidet må vi utvikle oss slik at vi fyller velferdshullene det offentlige ikke dekker. Vi må rekruttere flere frivillige, fortsette å avdekke humanitære behov, tale de svakes sak og sikre rettighetene til de mest sårbare. Vi må være en aktuell og sprek 150-åring! Åsne Havnelid Røde Kors avisa Rogaland 3 // - Jeg finner så mye glede i det å være frivillig. Hverdagsvenner Abebayehu Bir Hun hadde aldri sett for seg et liv lenket til sengen. Derfor valgte Else Marie Skau å ta livet i egne hender. Det skulle gi henne et vennskap for livet. - Jeg følte meg som en fange. I mitt eget hjem. Vaffelkjeks og kaffe. En rosa radio med nye batterier, og en seng i et hjørne. Engler på kommoden, bilder på veggene. Midt i dette sitter det en dame i en lenestol. En lenestol hun helst skulle tilbragt mindre tid i. - Jeg har hatt et tungt og hardt liv. Men jeg ville levd på akkurat samme måte, hvis jeg fikk velge på nytt. Å jobbe gjorde henne glad Else Marie Skau har alltid vært en arbeidshest. Det var slik hun ville ha det. Å jobbe gjorde henne glad. Å være sterk gjorde henne glad. Å banne i kor med mannfolka på jobb gjorde henne glad. Derfor angrer hun ikke på dager med tunge løft eller seige timer som rengjører og hjelpepleier. Det var verre å takle den dagen da kroppen stoppet henne. Da hun ikke lenger kom seg opp og ut av døra. 4 Røde Kors avisa Rogaland - Du vet fengselet rett borti svingen? Noen ganger stod jeg i vinduet og ønsket meg dit. Da hadde jeg i hvert fall hatt selskap, sukker dama på snart 70. - Jeg liker å røre på meg! Gå ut, møte mennesker! Hun trekker pusten fra magen. Tar sats. - Jeg vil ikke sitte inne! Også fikk jeg en besøksvenn. Og jeg ble så glad. Hun flytter blikket til kvinnen på den andre siden av bordet. Det siste året har livet blitt lettere. Rikere? - Du har hjulpet meg med så mye du, Abebayehu. Finere menneske kunne ikke jeg ha fått som ... Neimen, griner du? På den andre siden av stuebordet sitter Abebayehu Birhane (48). - Jeg gråter, Else. Men bare av glede, smiler hun. Sammen om hverdagen Flere enn hver femte person i Norge forteller at de føler seg ensomme. Hvis man ikke har valgt å være alene kan ensomhet oppleves som vondt, spesielt under begivenheter og høytider som forbindes med sosialt fellesskap. Ensomhet. Det var det Else Marie følte da hun en dag bestemte seg for å søke om en besøksvenn. Hun ville ut og røre på seg igjen. ”Møte folk!” Et par år tidligere hadde hun fått diagnosen ME, og ble sengeliggende. Men så begynte kroppen å fungere bedre. Hun fikk energi, og ville se sola. Derfor bestemte hun seg bare en dag. Hun ringte Røde Kors, fortalte at hun gjerne ville ut og gå. - Det var en periode med mange tanker. Og frykt. Alt ramla sammen ... Hun blir stille. Blikket forsvinner ut i av stuevinduet, der sola skinner for første gang på mange måneder. Sol, slik husker hun dagen hun møtte besøksvennen sin for første gang. Hun har ikke angret et sekund på telefonsamtalen for litt under to år siden. Fra sofaen rett ovenfor trekker Abebayehu sakte pusten. Et papirlommetørkle i det ene hånden, en vaffelkjeks i den andre. - For meg er ikke Else Marie en besøksvenn lenger. Jeg ser mer på henne som moren min. Døra er alltid åpen for meg. Abebayehu har blikket festet på Else Marie. - Hun hjelper meg med å finne ut av livet, sier hun før hun i et øyeblikk blir stille, lyttende til en sang de to ofte spiller sammen. ”Renter som kommer, og renter som går”, synger hun stille. ”Renter som svikter, renter du aldri får”, synger Else Marie. En mindre kjent YouTube-versjon enn Di Derres opprinnelige slager ”jenter som kommer, og jenter som går”. Sangen spilles ferdig og settes på repeat. Mer kaffe i koppen, en vaffelkjeks. Hverdag, sammen. få økt kompetanse og jobbe som besøksvenn gi Nav-deltakere en treningsarena for arbeidslivet og bedre muligheten til å få jobb. - Jeg finner så mye glede i det å være frivillig. Det gjør godt å være god mot andre, smiler Abebayehu og legger hånden mot hjertet. I hjemlandet Etiopia jobbet hun også som frivillig, og da hun kom til Norge var det naturlig å gjøre det samme i det nye lokalmiljøet. Flere andre deltakere i prosjektet forteller også, i likhet med Abebayehu, at dette gir dem en mulighet til å hjelpe andre mennesker og komme seg ut i det norske samfunnet. - Jeg har blitt bedre i norsk på grunn av Else, forteller Abebayehu. - Hun er åpen og flink med mennesker. Flink til å dele sine erfaringer. For 11 år kom hun til Norge som asylsøker, sammen med sine to sønner. I dag jobber hun med sitt eget rengjøringsfirma. Og besøker Else så ofte hun kan. - Vi fortsetter livet som venner, smiler Abebayehu. I 1949 ble Røde Kors’ besøkstjeneste offisielt startet opp. På 66 år har den vokst, i takt med behovet til et økende antall mennesker som opplever ensomhet og sosialutenforskap. Tjenesten er tuftet på frivillig arbeid, og alle som ønsker det har muligheten til å bli besøksvenn. Som besøksvenn bestemmer man selv, sammen med den som får besøk, hva man vil bruke tiden på, enten det er en kaffekopp, en gåtur, eller et middagsbesøk. For de to i stua på Rødtvet blir det litt av alt. rhane er ikke besøksvenner lenger Else Marie Skau. De betrakter hverandre som datter og mor. For Else Marie begynte livet å bli bedre for halvannet år siden. Nå har hun begynt å bevege på seg igjen. Kommer seg opp og ned trappa fra leiligheten i fjerde etasje. Kanskje videre til postkassa, eller enda lenger. På virkelig gode dager tar hun bilen til senteret på Grorud. - Jeg liker å kjøre bil! Har alltid kjørt masse. Vi har ikke fått gått så mye, men du hjelper meg med mye. Du har hjulpet meg med mat fra landet du kommer fra. Og det ga meg matlysten tilbake! Nei, hun får ikke fullrost Abebayehu nok. Venner for livet Abebayehu meldte seg som frivillig for Røde Kors’ besøkstjeneste i forbindelse med et samarbeid mellom Nav, Helseetaten og Røde Kors. Prosjektet hadde oppstart i Groruddalen i fjor, og har allerede spredd seg til flere lokalkontorer. Prosjektets målsetting er todelt. I tillegg til å øke antall besøksvenner i Oslo, vil det å Fra godstolen leser Else Marie opp en tekstmelding, sendt fra en telefon i Aurskog Høland. ”Hei. Nå har jeg meldt meg opp til besøkstjenesten, jeg også. Det blir sikkert bra håper jeg.” Else Marie smiler. - Det er en gammel kollega av meg som ringer meg annenhver dag. Så forrige dagen måtte jeg si til henne at ’jeg har så lite å prate med deg om. Her går det i det samme hele tida! Se om det er noe Røde Kors oppi der, sa jeg. Jeg kan ikke være Røde Kors for deg.’ Hun trekker på skuldrene. Det er ikke flaut å be om en besøksvenn. Det vil jeg gjerne si til de som ikke tør. Det er bare å gjøre det. Hun slår hendene sammen. Smiler stort til Abebayehu. - For det ... Det er det verdt. fakta Vil du bli frivillig besøksvenn i Røde Kors? Her er svar på et par ofte stilte spørsmål. - Hva gjør en besøksvenn? Alle kan bli besøksvenner, enten du foretrekker én-til-én besøk hjemme hos noen, å besøke på sykehjem eller sykehus, eller å møte mennesker i grupper. Personene som ønsker seg en besøksvenn føler seg ensomme av ulike årsaker. Felles for alle er at de ønsker å tilbringe litt tid sammen med andre. - Hvordan melder jeg meg som frivillig i Røde Kors? Gå inn på rodekors.no/frivillig eller send sms FRIVILLIG til 2272. Deretter får du en invitasjon til et uforpliktende informasjonsmøte. - Hva innebærer det å bli Røde Kors-frivillig? I de fleste Røde Kors-aktiviteter må du regne med å bruke to timer, annenhver uke i minimum ett år. Røde Kors har en rekke ulike frivillige aktiviteter over hele landet. Besøkstjenesten er den største omsorgsaktiviteten. Men langt i fra den eneste. Melder du deg som frivillig kommer du i kontakt med ditt lokale Røde Kors. De vil lære deg mer om hva du kan bidra med i ditt lokalmiljø. - Er du interessert i å få en besøksvenn? Alle kan få en besøksvenn, enten man er ung (18 år og oppover) eller om du er godt voksen. Du kan både bo hjemme og på institusjon, og sammen med en besøksvenn kan dere velge selv hva dere ønsker å bruke tiden dere har sammen på. Ønsker du besøk, eller kjenner som kanskje ønsker det? Ta kontakt med Røde Kors direkte, eller be noen ta kontakt med oss på dine vegne. 31/150 Gjør Norge tryggere - bli med i hjelpekorpset Dette er bare én av mange veier til et varmere samfunn. Finn den rette veien for deg på www.rødekors.no/150 Vil du bli med i hjelpekorpset? Send FRIVILLIG til 2272 Grip dagen. Tekst og foto: Marit Lundby Røde Kors avisa Rogaland 5 Forfatter Eldrid Mageli har gjort en solid jobb med å dokumentere den 150 år lange historien til Norges Røde Kors. Forteller historien om Norges Røde Kors Visste du at Norges Røde Kors sendte sykepleiere til fronten under 1. verdenskrig? Og at de driftet hospitalskip, sanatorier og asylmottak? I jubileumsboken “Med rett til å hjelpe – historien om Norges Røde Kors” presenterer forfatter Eldrid Mageli et viktig stykke norgeshistorie. Da Henry Dunant dannet den verdensomspennende organisasjonen i 1863, var bakteppet krig og tragedier. Han hentet inspirasjon fra slaget i den italienske byen Solferino, hvor Dunant forbløffet hadde blitt vitne til det totale fraværet av organisert hjelpearbeid blant de titusenvis av sårede. Humanitær innsats i krig var selve bærebjelken i Røde Kors, også etter at den norske avdelingen ble stiftet av Frederik Stang i 1865. Etter første verdenskrig hadde Norges Røde Kors 9.000 medlemmer, i motsetning til Sanitetsforeningens 100.000 medlemmer. Mange forbandt Røde Kors med forsvar og krigsberedskap, noe som ikke vakte begeistring etter at den utmattende verdenskrigen var over. Organisasjonens nyvalgte president Hieronymus Heyerdahl mente at Røde Kors måtte vektlegge aktiviteter som betydde noe for folk flest. Og han fikk det som han ville. Formet velferdssamfunnet - Røde Kors har i over hundre år bidratt til å forme det norske velferdssamfunnet, gjennom en rekke ulike aktiviteter og opplysningskampanjer, forteller forfatter Eldrid Mageli. Røde Kors har drevet sykehus og sykestuer, utdannet sykepleiere, og bygget pleiehjem og behandlingsinstitusjoner for psykisk utviklingshemmede, astmatikere og tuberkuloserammede og andre grupper med særskilte behov. I mellomkrigstiden samarbeidet Røde Kors og helsemyndighetene om storstilte kam6 Røde Kors avisa Rogaland panjer for å bedre folkehelsen, spesielt for barn og unge. Under og etter krigen ble det dannet hjelpekorps over hele landet, og betydningen av beredskap og førstehjelp fikk gjennomslag i mange nye sosiale lag. På 1950- og 60-tallet tok Røde Kors initiativ til besøkstjenester på sykehus og i fengsler, til forebyggende ungdomsarbeid og leirskoler. Barns oppvekstkår var en hovedsak. På 1980-tallet drev på et tidspunkt Røde Kors over halvparten av alle landets asylmottak, på vegne av myndighetene. - Denne mangfoldige virksomheten innebar at Røde Kors fikk en viktig stemme i sosialpolitikken slik den ble utformet i det tjuende århundret, sier Mageli. Kvinnenes posisjon Organisasjonen var preget av menn de første årene, men kvinnene fikk gradvis innpass. I norsk historieskrivning er kvinnenes markante inntog i politikken ofte satt til 1970-tallet. Men kvinner drev politikk og hadde innflytelse lenge før det, gjennom frivillig arbeid. - I tett dialog med kommunale og statlige myndigheter utformet de velferdspolitiske handlingsplaner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede, vanskeligstilte familier og andre grupper som trengte hjelp. De satte saker på dagsorden, og fikk gjennomslag for dem blant landets ledende velferdspolitikere, ofte i nært samarbeid med faglige eksperter, forklarer historieforfatteren. Mange av de virkefeltene Røde Korskvinnene tok initiativ til, for eksempel bedre omsorg for psykisk utviklingshemmede, la viktige sosialpolitiske føringer. Kunnskapen og erfaringen kvinnene representerte ble en del av velferdsstatens utvikling. Kontroverser I boken viser Mageli kompleksiteten og utfordringene ved å skulle være til stede og gi hjelp i akutte situasjoner. - Humanitære organisasjoner løper en risiko for å bli en del av krigsøkonomien, og blir i mange tilfeller en ufrivillig agent for det strategiske spillet som pågår blant de stridende. Også for en organisasjon som Røde Kors, som har nøytralitet og upartiskhet som styrende prinsipper, kan humanitær bistand i krig og konflikt ha konsekvenser, sier Mageli, som blant annet bruker Biafra-konflikten fra 1967 til 1970 som eksempel. Her ble Røde Kors konfrontert med dilemmaer forbundet med humanitær intervensjon. Da borgerkrigen brøt ut i Nigeria ble 12 millioner mennesker fanget på et lite landområde i Biafra. Røde Kors iverksatte en luftbro for å forsyne befolkningen med mat. Kontroverset oppstod da organisasjonen ble beskyldt for å være partisk, og for å “tråkke på tær” i bestrebelsene med å få hjelpen fram til befolkningen. Også under 2. verdenskrig måtte Røde Kors-ledelsen gå en ytterst krevende balansegang. Det var viktig å samarbeide med okkupasjonsmakten, samtidig som man ikke ønsket å tale tyskernes sak. - For at Røde Kors skulle kunne fortsette sitt humanitære arbeid, måtte organisasjonen inngå noen kompromisser, forteller Mageli. - Organisasjonen greide langt på vei å opprettholde sine aktiviteter, delvis ved å stå i mot, delvis ved å samarbeide med okkupasjonsmyndighetene. Samtidig betydde det at nye problemstillinger dukket opp. I hvilken grad skal en Røde Kors nasjonalforening samarbeide med en okkupasjonsmakt? Hvor går grensen mellom samarbeid og motstand? spør forfatteren. Vokter Genéve-konvensjonene Norges Røde Kors er en del av den internasjonale Røde Kors-bevegelsen. Den internasjonale Røde Kors-komiteen er opphav til og vokter av Genève-konvensjonene, som er viktige grunnlag for internasjonale relasjoner og internasjonal humanitær rett. Nøytralitet, upartiskhet og humanitet er styrende prinsipper for Røde Kors. - Røde Kors skal hjelpe de som trenger det, uten å stille spørsmål om skyld og ansvar. Norges Røde Kors er opptatt av å verne om sine prinsipper og sitt spesielle mandat. Med rett til å hjelpe viser hvordan denne ideologiske grunnvollen har preget virkefelt og arbeidsprogram i Norges Røde Kors i 150 år, avslutter forfatter Eldrid Mageli. Tekst: Tom Gaudland Slik ser jubileumstraileren ut, her fotografert på Geilo. Snart kommer den til Rogaland. Markerer 150-årsjubileum med norgesturné I 2015 har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år. Jubileet markeres med en lastebil som kjører land og strand rundt for å skape aktiviteter i lokalsamfunnet. Fra 23. juni til 3. juli får Rogaland besøk. Norgesturnéen blir nesten som en flyttbar møteplass med en rekke faste elementer, men også med lokalt program. Frem til september skal turnéen ha nær 100 stopp. Røde Kors håper på stor publikumsoppslutning. I tillegg til fast innhold, blir møteplassen supplert med lokale publikumsaktiviteter, som for eksempel omvisninger, barneaktiviteter, debatter, konserter eller foredrag. Den flyttbare møteplassen består av en dekorert container hvor veggene brettes ut til utstillingsvegger, samt diverse sidetelt og montré. - Besøkende kan fordype seg i en historievegg med tekst og bilder, forteller Ina Tvedt Solberg i Rogaland Røde Kors m/ Flekkefjord by. Hun kan fortelle at historielinjen avsluttes med en beskrivelse av det viktigste arbeidet i Røde Kors de ti siste årene. Populær Henry-figur Røde Kors skal være for alle aldre. Derfor rommer utstillingen et barnetelt hvor førstehjelpsdukken Henry blir en sentral figur, og hvor de syv Røde Kors-prinsippene presenteres. Henry kommer også som levende maskot! - Henry slår seg mye, har brannsår, kuttsår og får ofte kul i hodet. Disse småskadene må barnehagebarn hjelpe ham med, forteller Tvedt Solberg. Henry-dukken er faktisk utviklet i Rogaland, men lanseres i hele landet i 2015. Henry er et opplæringsopplegg om førstehjelp for barnehagebarn, bestående av en tøydukke og undervisningsmateriell. Svarene lagres digitalt og statistikken vises på en skjerm. En fiffig liten detalj er et kamera for selvportrett hvor man velger, blant alternativer, viktigste sak for Røde Kors i fremtiden. Bildet og hjertesak kommer opp på utstillingsvegg. Alle bildene lagres digitalt. Veien til verving skal være kort. I lastebilen finnes et bord med nettbrett hvor man kan lese om Røde Kors og verve seg som frivillig, og de som ikke er innstilt på å bruke de digitale hjelpemidlene, kan melde sin interesse i en stor innsamlingsbøsse som for en gangs skyld ikke skal samle inn klingende mynt, men heller fokuserer på vervelapper. Flere frivillige Rekruttering er en viktig del av norgesturnéen, og Røde Kors legger ikke skjul på at målet med turnéen er å øke antall frivillige i organisasjonen. Derfor er lastebilen utstyrt med en motivasjonsbryter der publikum velger sin motivasjon for å bli frivillig, blant alternativer. - Røde Kors ønsker å vise sine viktige aktiviteter i lokalmiljøet, samt å rekruttere frivillige. Vi trenger flere frivillige, slik at vi kan hjelpe flere av dem som trenger oss, understreker Ina Tvedt Solberg. Tekst: Tom Gaudland fakta Turnéliste Røde Kors-traileren er allerede på hjul. Første stopp var på Geilo 28. mars. Siste stopp blir i Oslo 17.- 20. september. Rundt St.Hans blir den mobile møteplassen å finne på følgende steder i Rogaland: Sauda 23.6 Haugesund 24.6 Karmøy 25.6 Stavanger 26.6 Sandnes 27.6 Egersund 2.7 Flekkefjord 3.7 Rogalendinger på ferie kan også få med seg aktivitetene i Lyngdal 4. juli og i Mandal 1. august. Røde Kors avisa Rogaland 7 På kurs med dem som skal redde oss Hjelpemannskap. Frivillige. Redningstjenesten. Du hører disse ordene når noen har gått seg vill eller er tatt av skred. Men hvem er de? Hvem kommer når noe rammer deg eller meg? Hvem risikerer frivillig sitt eget liv for å redde deg og meg? De finnes overalt. De lemper stein etter bomber i Syria. De deler ut ris i flyktningleirer. De drar ut i storm for å finne deg. De er Norges frivillige helter. Som vi ikke klarer oss uten, men sjelden tenker på. Med mindre vi selv blir rammet eller kjenner noen som blir det. Hva driver dem? Det er jeg på vei til å finne ut, på toget til Finse. Noen av dem har allerede vært der en uke. De 16 som er på årets såkalte A-kurs skal læres opp til å lede store redningsaksjoner. Det er aksjoner vi andre kommer til å lese om i avisen eller se på TV. På de bildene pleier det røde korset bak på jakka til hjelpemannskapet å være godt synlig. Katastrofer kommer til å skje 37 kursdeltagere og en stab på 29 personer har tatt en uke fri fra jobben, uten lønn, for å lære å redde deg og meg. Katastrofer kommer til å skje. De vet det, men ikke hva eller hvor. Denne 8 Røde Kors avisa Rogaland gangen er det bare en øvelse. På B-kurset er det 21 deltagere. De skal være fire dager på kurs for å bli lagledere i lokale redningsaksjoner. De jobber sammen i små grupper og bistår Alaget som mannskap i de store øvelsene. Dagene er intense. A-kurset avsluttes med 48 timers sammenhengende øvelser ute. Kulde og snø gjør redningsarbeidet vanskeligere. Derfor må øvelsene skje nettopp der naturen er tøffest. På Finse går det fra påskevær til full orkan på to timer. Tøffe damer med røde kinn På Finse møtes vi av en kjempe med is i barten og bjørnenever. Fra togstasjonen til Finsehytta er det bare noen hundre meter. Hundre meter inn i et hvitt landskap. Jeg ser ikke hvor fjellet slutter og himmelen begynner. Vinden uler. På mitt livs første snøscootertur, til Finsehytta, sitter jeg gjemt bak ryggen til kjempen. Det serveres hjemmelaget lapskaus. I spisesalen sitter redningsfolket. Flere kjemper, isen i barten har smeltet. Men også tøffe damer med røde kinn. Og en haug med unge mennesker fulle av liv og latter. Og mellom dem løper barn med stillongs og ullsokker. Vi får beskjed om å møte utenfor om en halv time. For å sjekke forholdene til kveldens to leteaksjoner og morgendagens store skredøvelse. Elsker å være med Jeg tar plass bak en ny kjempe. Foran ham sitter Trym. Trym er 8 år. Han elsker å være med når hjelpekorpset arrangerer kurs. Tryms pappa, Roger Lynghamar, er kursleder på B-kurset. Kjempen foran meg er bestefaren til Trym og faren til Roger. Han har vært frivillig i 26 år. Det skal vise seg at familien Lynghamar ikke er den eneste familien der tredje generasjon er på full fart inn i frivillig hjelpearbeid. Trym kjører selvsikkert inn i de hvite viddene. Jeg blir vist hvor det store snøskredet skal gå i morgen tidlig. Det blir pekt på et sted opp i det hvite. Og jeg kan skimte en fjellrygg. Der skal det være nasjonal øvelse i redningsarbeid. Hvis været tillater skal tre helikoptre være med i aksjonen. Og hundepatruljen. De har øvelse samme uken som Røde Kors og samarbeider tett. En del av livet Vi kjører til en fjellside der B-laget har gravd biuvakk (snøhule). Samarbeid er viktig og gruppene jobber i lag på fire der oppgaven som leder byttes på. Jeg spør Tryms pappa om når han begynte i hjelpekorpset. Han svarer med latter. «Jeg ble født i 1981…og det var vel akkurat da jeg begynte», sier han. Kurslederen han jobber sammen med ble lurt inn i hjelpekorpset av en venninne. Røde kors er en del av livet hennes nå. Større enn jobben hun har til daglig. De drives av det samme; et ønske om å hjelpe kombinert med et liv ute i naturen. Hva kan vel være en bedre kombinasjon? Med ett synes storbylivet med designervaser og caffe latte noe meningsløst. Tre lag har fått i oppdrag å finne to ungdommer som har forsvunnet. Det fjerde laget sitter inne i en såkalt KO-gruppe. De skal organisere og koordinere redningsarbeidet. Alle gruppene blir nøye fulgt opp av veiledere og kjempene med is i barten. Spenningen er til å ta og føle på. For følgende vet de: Den neste gangen de sitter i tilsvarende KOgruppe, handler det om liv eller død. Livsviktig logistikk Logistikken rundt en redningsaksjon er avgjørende for utfallet. En aksjon er avhengig av at noen vet hvilket mannskap som er hvor, hvem som kan stille raskest opp og hvilket utstyr som er tilgjengelig. De som trenes opp i KO vet dette. Og de vet også at om de mister kontrollen, rammer det noen andre. De har skjermer som viser posisjonene til de an- dre gruppene av mannskap. De har kontakt med politi og andre nødetater. De loggfører hver telefon de tar. På kurset sitter en veileder og følger med argusblikk. Tilbakemeldingene kan være brutale, som «dette er ikke lederskap» eller «her var du vel ute å sykle et øyeblikk?» Ikke alle egner seg til logistikkarbeid og ledelse. Noen passer best i felten. De får prøve begge deler denne uka. Senere kommer meldingen om at en hel skoleklasse har gått seg vill. Mørket føles som en vegg og den bitende vinden gjør det vanskelig å holde varmen. Og umulig å høre ropene til mannskapet. Jeg ser bare lyset fra hodelyktene. Når de finner spor i snøen er gleden stor. Klassen blir funnet i god behold. Nå må mannskapet sove. Den store øvelsen er i morgen. Ikke først i køen Det er tidlig morgen. Den store øvelsen starter med frokost sammen med kursledere, staben og barn og ungdom som gleder seg til å være markører i skredøvelsen. Jeg forstår først etterpå at markører lar seg grave flere meter ned i snøen. Der kan de ligge i timevis og vente på å bli funnet. De blir riktignok utstyrt med radiosender og førstehjelpsskrin. Men dog; jeg tenker på mine barn hjemme. Jeg tror ikke de hadde stått først i køen for å bli gravd ned. I alle fall ikke uten musikk i ørene. Eller en smarttelefon i lomma. Ved frokosten kommenterer jeg det voldsomme været. Vinduene er snødd igjen. Flaggstangen står og vibrerer. Vinden og snødrevet går vannrett med heftig styrke. Ingen skjønner hva jeg snakker om. Været er da helt greit? Enorme snømasser En av kjempene og primus motor på Finsekursene, Arild Himle, har vært oppe siden klokken 0500 for å lage et snøskred. Han forteller at de før i tiden laget slike skred for hånd. Da brukte de hele natta. Når jeg senere kommer ut og får se det enorme området, skjønner jeg ikke hvordan det har vært mulig å gjøre dette arbeidet for hånd. Rasområdet er en hel fjellside. Snømassene enorme. Arild jobber til vanlig som lærer på Voss jordbruksskole. Han bruker flere timer hver dag på frivillig redningsarbeid. Mye av tiden går til organisering av Finsekurset. Ikke en eneste brikke er overlatt til tilfeldighetene. Arild har stålkontroll. Elevene hans stiller som ekstra hjelpemannskap og markører. De to lærerne de har med forteller at elevene, som går første året på videregående, gleder seg hele høsten til uken på Finse. Det virker som de heller ikke har hørt om dårlig vær. Stort skred A-kurset, som har sovet ute i natt, fremdeles med søvn i øynene et- ter leteaksjonen kvelden før, får beskjeden først. De fire første kommer kort tid etter alarmen har gått: “Et stort skred er gått og opptil ti mennesker er savnet.” Rasområdet er uoversiktlig og de må først se etter overflatetegn på liv. En vott, en ski, en stav. Alt som kan vise hvor det har gått folk i rasområdet. Deretter kommer de andre lagene og søket organiserer seg. Lagleder i skred blir utnevnt. Kontakt med KO opprettes. Hundepatruljen er på plass. Politiet likeså. Flere av kursdeltagerne er fra politiet. Denne øvelsen gir dem viktig erfaring. B-kursdeltagere kommer som ekstra hjelpemannskap. Hele skoleklassen fra jordbruksskolen også. De vet de har knapt med tid. De tre helikoptrene har meldt avbud på grunn av været. Slik er det hvert år. Helikoptre kan sjelden lande på Finse, forteller Arild. Der og da skjønner jeg viktigheten av at det finnes mennesker som finner meningen med livet ved å redde andre. Jeg føler meg liten i dette hvite, enorme landskapet der vinden har 25 m/s i kastene. Jeg sender Arild en takk, som etter et blikk på meg før vi skulle ut, kom med en ekstra scooterdress. Han har et blikk for alle. Umulige å spore Markørene, som vi har sett bli gravd ned bare minutter før, er umulig å spore nå. Selv for oss som var der da de ble gravd ned. Jeg trodde jeg hadde oversikt, men området er stort og alt er hvitt. Likevel tar det kort tid før alle ti er funnet og livreddende arbeid er begynt. Vi blir fortalt at man kan overleve lenge i et skred dersom man bare har en luftlomme foran nese og munn. Vi som har vært observatører blir kjørt tilbake i scooter. Kursdeltagerne spenner på seg skiene og venter på nye oppdrag etter en gjennomgang med lagleder. Fra alarmen gikk til øvelsen er over, har det gått to timer. Forskjellen på liv eller død. Nok et oppdrag utført av disse heltene, som til vanlig jobber som lærere, sjåfører, snekkere og regnskapsmedarbeidere. Men som slipper alt de har i henda når alarmen går. Uten å få et øre betalt for det. Skoleelevene og de tøffe barna er også tilbake på Finsehytta. De skal sminkes til neste oppdrag. Denne gangen ønsker staben å komme med en fullstendig overrumplende øvelse; en som ikke skal foregå ute i det tette snødrevet. Denne gangen går alarmen med beskjed om en eksplosjon inne i en tunnel. Det gamle rallarmuseet på Finse er røyklagt og mørklagt. Inne i bygget som også er fylt med snø, står et gammelt lokomotiv og tre passasjervogner. Røyken er tett, det er bekmørkt og skrikene som høres der innefra trenger gjennom marg og bein. Selv om jeg vet det er en øvelse, kjenner jeg adrenalinet og redselen. Første gruppe fra A-laget kommer til «tunnellen». Det er kaotisk. De må krabbe langs bakken med lommelykter og gå etter lyden av skrikende mennesker. Viktig med lagledelse Det er viktig med lagledelse for å holde oversikten. Samtidig er det frustrerende å ikke kunne gå inn og hjelpe. Jeg ser det lyser avmakt i ansiktet til hun som har tatt ledelsen. Samtidig har hun hendene fulle med å registrere antall skadde som blir hentet ut, samt holde kontakten med øvelsens KO-gruppe. Flere kommer til og øvelsen avsluttes etter halvannen time. 23 mennesker er reddet ut. Mange av dem kritisk skadd. Noen døde. Bare å se på føles som å løpe maraton. Knirkefritt? Før hjemreise har vi møte med staben for kurset. Selv om alt for oss virket knirkefritt, forteller de om utfordringer også i den frivillige redningstjenesten. De forteller om vanskeligheter med å få øve der det trengs. For å bli lokalkjente er det viktig med kunnskap om store områder. Men snøscooterforbud i visse områder gjør dette umulig. Hvis en ulykke skjer i dårlig vær i disse områdene, finnes ingen kjentmann. De snakker også om nyrekruttering. Mange ungdommer flytter fra bygda og er dermed ute av redningstjenesten i flere år. De oppfordrer derfor alle som kommer tilbake med nye partnere og kanskje familie om å verve seg til redningstjenesten. Flytter man til en bygd i Norge, er dette en fantastisk måte å bli kjent med miljøet på. Og få nye venner, sier de forlokkende. De står med armene åpne. Og et hjerte av gull. Arild presiserer at skikunnskap ikke er så viktig. Man må like å være ute. Man må like å hjelpe andre, like å samarbeide. Og man må være forberedt på å få seg en familie på kjøpet. For det er det de frivillige er; de er en stor familie. BRUK LITT AV DIN TID FOR ANDRE I løpet av et år gjør over 40 000 Røde kors-frivillige en fantastisk innsats for andre mennesker. Som frivillig kan du engasjere deg som f.eks besøksvenn, du kan hjelpe barn og unge med lekser, støtte og veilede flyktninger som kommer til Norge, bli med i Hjelpekorpset og delta i aktiviteter for barn og unge i ditt nærmiljø. Bli en frivillig? Tekst: Lena Ronge Foto: Knut Røthe Rød benk for samtale I 2015 blir det plassert ut 400 røde samtalebenker rundt i landet. Benkene, som symboliserer at Røde Kors er til stede lokalt, er også symboler på åpne møteplasser. De knallrøde benkene blir plassert ut på synlige steder i lokalsamfunnet: som på torg, i gågater, på togstasjoner, foran Røde Kors-husene eller utenfor kjøpesentra. På et lite skilt står det: Sjekk inn på benken. Slå av en prat. - Vi gleder oss til å se benkene våre land og strand rundt - gjerne med gode samtalepartnere på; slik som ordførere, lokalpolitikere, kjendiser, ungdom, frivillige, deltakere og andre. Prinsesse Mette-Marit har alt sittet på benken, sier Åsne Havnelid, generalsekretær i Røde Kors. Hun understreker at Røde Kors ønsker Benker av denne typen blir plassert over hele landet. Generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors kan gå god for sittekomforten. å skape møter mellom mennesker for et varmere og mer inkluderende samfunn. Et tyvetalls benker til Rogaland Nesten samtlige av de 15 lokalforeningene i Rogaland har bestilt benker. Det betyr at det kommer røde benker i Flekkefjord, Egersund, Nærbø, Kverneland, Bryne, Sandnes, Sola, Stavanger, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Haugesund, Karmøy, Bokn og Tysvær. I tillegg kommer tre benker som plasseres ut henholdsvis ved foreningens distriktskontor i Sandnes og på Røde Kors aktivitetssenter i Marka og i Svanevatn. Posten lanserer egne Røde Kors-frimerker Jubileumsfrimerkene gjengir fire ulike Røde Kors-aktiviteter, her representert med omsorg. Posten Norge ga 20. februar ut fire frimerker for å markere at Røde Kors i Norge fyller 150 år. Vi tror at vi gjennom de fire frimerkene har klart å vise mange sider av virksomheten til Røde Kors, sier frimerkedirektør Halvor Fasting i Posten Norge. De fire frimerkene viser bredden i Røde Kors sine aktiviteter: Et motiv fra søk og redning, et fra omsorg, et fra internasjonalt arbeid og et som symboliserer frivilligheten. – Røde Kors er en organisasjon de aller fleste i Norge har et forhold til, og som utfører mange viktige oppgaver både innenlands og utenlands. Selges i nettbutikken til Røde Kors Frimerkene kan brukes på vanlige brev og postkort, og kjøpes på vanlig måte i alle postkontor. I tillegg kommer egne samleobjekter, hvorav to av dem, blant annet jubileumsfrimerkene påtrykket førstedagsbrev, kan kjøpes i Røde Kors sin nettbutikk gimedhjertet.no. Røde Kors avisa Rogaland 9 Behov for lokaler? Kontor - lager -butikk www.bergeiendom.no Tlf. 52 86 55 70 Mob. 900 26 516 Mob. 976 40 435 orstadvegen 96, 4353 klepp st. tlf. 51 78 87 00 Fax: 51 78 87 01 cowi AS Plattformv. 5 Pb. 63, 4098 Tananger Tlf. 51 69 43 00 Fax. 51 69 61 56 Haugåsstubben 3, 4016 Stavanger tlf: 02694 Autorisert Regnskapsbyrå Bertelsen & Garpestad AS Øvre Holmegt 30, 4006 Stavanger tlf. 51 89 46 70 www.merkurstavanger.no 4370 Egersund - Tlf. 51 46 10 80 Egersund Betongindustri AS 4370 Egersund - Tlf. 51 49 03 00 STØTTER RØDE KORS ARBEIDET www.thermax.rl.no Karmøy Skipsconsult AS et allsidig Teknisk Konsulentfirma som jobber innen forskjellige næringer som: • Rederi næringen: Prosjektere ombygginger og reparasjon, teknisk rådgiving, utarbeidelse av tegninger, spesifikasjon, innhenting av priser, oppfølging/inspeksjon, stabilitet, osv. • Skipsverft: Teknisk rådgiving og tegning og konstruksjon. • Offshore og onshore industri: Konstruksjonstegning, shoptegning og styrkeberegning. • Utleie av Ingeniører: Innen stål konstruksjon, rør og HVAC. Tlf. nr. 52846000 Mail: [email protected] D W // VI GIR MENNESKER MULIGHETER Nesflåtveien 4, 4018 Stavanger Tlf. 51 88 76 00 Støtter Stavanger Røde Kors NAV ROGALAND Murmester Waldeland & Dubland AS Alt i mur-, puss- og flisarbeid Tlf: 992 50 989 - 909 70 269 Epost: [email protected] Uni-K AS, Kvalamarka 20, 5514 Haugesund Tlf. 52 86 50 10 - Fax. 52 86 50 20 www.uni-k.no Kom og opplev gleden av å komme i form Austre Karmøy veg 23-37 4250 Kopervik Kurs og reisekurs, Skolen hvor duselskapslokaler velger 2 linjer. Kortkurs-Reisekurs-Seskapslokaler-Overnatting Karmøy Vandrerhjem 01.06 - 10.08 Følg oss også på facebook og instagram www.hihostels.no Tlf. 52 84 61 60 www.karmoy.fhs.no Instagram: @karmoyfhs NY DAG, NYE MULIGHETER FRI INNMELDING + GRATIS OPPSTARTMND. Lik oss på Facebook Gjelder ved kjøp av årskort samt fremvisning av annonse. www.jarensportssenter.no VI ER HER. Jærveien 502, 4352 Kleppe SPV Tlf. 51 48 21 82 • E-post: [email protected] For mer info om meny og priser, se våre nettsider; www.farstad-catering.no 10 Røde Kors avisa Rogaland Dublandsvegen 35A, 4360 Varhaug Tlf. 51 43 59 00 Mob. 416 76 723 [email protected] - www.vph.no Røde Kors takker alle annonsørene for den flotte støtten! E G E R S U ND Tevlingveien 15 1081 Oslo Tlf. 810 00 333 Tengsareidv. 1, 4370 Egersund Tlf. 51 40 40 00 hå haug e su n d Haugesund kommune Tlf. 04063 Haugesund Hovlandsv. 52, 4374 Egersund Tlf. 51 46 43 00 www.pronav.no støtter Røde Kors www.haugesund-kommune.no Skogateigen 35, 4362 Vigrestad Tlf. 51 79 36 10 Varhaug Servicesenter AS Varhaugv. 17, 4360 Varhaug Tlf. 51 43 02 33 sa n d n e s HÅ Jan Sigve Herredsvela Transport HÅ KOMMUNE Fuglestadv. 299, 4363 Brusand Tlf. 48 99 93 84 Rådhusgt. 8, 4360 Varhaug Telefon 51 79 30 00 Støtter Røde Kors sa n d n e s Gudmestadv. 371, 4365 Nærbø Tlf. 51 79 18 00 www.jaerbetong.no B E T O N G A R B E I D www.jls.no Møllevn. 12, 4360 Varhaug Tlf. 51 79 85 79 Mob. 98 20 93 79 SOLA Kvålkroken 8, 4323 Sandnes Tlf. 51 95 88 20 www.bocon.no Sandev. 32 Pb. 135, 4097 Sola Tlf.: 51 71 99 30 Fax: 51 71 99 31 so l a Solakrossv 8, 4050 Sola Tlf. 51 65 65 33 Fax. 51 65 65 28 Trenger du elektriker Spør oss • Prøv oss ØMI AS Ljosheimv. 16, 4050 Sola Tlf. 51 69 29 00 www.omi-as.no stava n g e r Helland AS Kontinentalv. 10, 4056 Tananger Tlf. 94 79 90 00 TIME Tlf. 51223453 Fabrikkv. 13, 4323 Sandnes Tlf. 51 60 40 40 Fax. 51 60 40 41 Rasmussen Elektro AS Sola Regnskapsførerselskap SA Bøcon AS Opstadvegen 643 Boks 60 - 4368 Varhaug Tlf. 51 79 86 80 [email protected] www.jermester.no Lars Hertevigsgt. 5, 4005 Stavanger Tlf. 51 82 33 00 E-post: [email protected] Tlf. 51 53 71 05 S U LD A L Kjell Pahr-Iversen Bergsagelv 20, 4016 Stavanger Tlf. 51 58 42 33 Postvegen 9, 4230 Sand Tlf. 52 79 26 00 Fax. 52 79 72 77 TIME Tlf.: 51 77 80 30 www.jaeren-treteknikk.no [email protected] Faks: 51 77 80 31 Røde Kors Rogaland takker annonsørene for den flotte støtten! Håland Vest Byggmesterforretning • Nybygg Reparasjoner • Trelastlager Planlegging • Tegning Tlf. 51 48 28 83 Stord tlf: 53 41 12 12 Haugesund tlf: 52 72 98 84 www.krisesentervest.no Møt hverandre Vi kan ha 400 venner på Facebook, men likevel mangle noen å snakke med. En av fire nordmenn er plaget av ensomhet. Også noen du kjenner. Kanskje vi bør «like» hverandre mer i virkeligheten? Treffes oftere under fire øyne og sjekke hvordan statusen egentlig er? Jernbanevn. 21, 4365 Nærbø Tlf. 51 79 19 00 www.reimeagri.no Transport Eigestadveien 18 4376 Helleland Tlf. 99 52 88 66 5574 Skiold Tlf. 52 76 22 18 [email protected] www.j-overflate.no Rasmussen Sig. Halvorsen Egersund AS Tlf. 52 76 72 77 [email protected] Ta kontakt med noen du ikke har sett på lenge, og hjelp oss å skape et varmere samfunn! Tusenvis av frivillige i Røde Kors jobber hver dag for at mennesker skal møte mennesker i virkeligheten også. rodekors.no Gamle Sokndalsv. 38 4370 Egersund Tlf. 51 46 39 90 Fax. 51 46 39 99 Krogedal Begravelsesbyrå Oalsgt. 75, 4316 Sandnes Tlf: 51 97 29 00 www.krogedal.no Sundvn. 22, 4250 Kopervik Tlf. 52 84 69 00 www.haland-thuestad.no TYSVÆR KOMUNE Tlf. 52 75 70 00 Lerøy Delico AS Varabergmyra 2, 4051 Sola Tlf. 51 71 89 00 Røde Kors Rogaland takker annonsørene for den flotte støtten! Røde Kors avisa Rogaland 11 Klinikken AS søker Avd: Sola Avd: Stavanger Tlf. 51 20 15 00 Fax. 51 20 15 09 Karmøy kommune støtter omsorgstiltakene Kluge Advokatfirma AS Tlf. 52 85 75 00 Tlf. 51 95 83 00 www.karmoy.kommune.no www.kluge.no Totalleverandør av tjenester innenfor ferdigstillelse! Onshore/offshore Risavika Havnering 215, 4056 Tananger Tlf. 51 64 49 49 - www.sola-betong.no IKM Testing AS www.IKM.no Produkter som fungerer – fra folk som har peiling! LOGO PROFILMANUAL www.time-rekneskapslag.no • tlf. 51 77 18 00 Sandnes • Klepp • Sola Tlf. 51 69 58 90 Solakrossvegen 26, 4050 Sola Logovarianter Versjon 1 (uten as og adresse). Langgt. 15, 4362 Vigrestad Tlf. 51 43 73 01 • www.comfort.no www.dnf.cc Versjon 2 (med as og adresse). Bjorhaugsletta, PB 183, 4367 Nærbø, Norway www.htfab.no - [email protected] www.sr-bank.no Produksjon av spesialinnredning til kontor, skole, klinikk, butikk etc. Versjon 3. AS Ove Eikestein Versjon 4. Pb. 74, 4367 Nærbø • E-post: [email protected] Mob. 913 82 938 • Mob. 958 28 409 • Fax. 51 43 23 13 T h e l e a d i n g p r o v i d e r o f s u p p ly b a s e s & lo g i sT i c s o lu T i o n s To T h e o f f s h o r e i n d u sT ry norseagroup.com R i sav i k a H av n e R i n g 14 • 4 0 5 6 Ta n a n g e R • T e l : 51 8 5 3 0 0 0 www.ovesror.no Versjon 5. 51 90 90 90 NorSea NORSEAGROUP www.stavangertaxi.no Tlf: 51 94 30 00 • Fax: 51 94 31 99 Nordsjøvegen, 4050 Sola NORSEAGROUP E-post: [email protected] www.sola-strandhotel.no www.subsea7.com Kaigata 102 4280 Skudeneshavn Tlf. 52 84 65 55 www.skudefryseri.no Send bry deg til 2272 og bli medlem av StordBase NORSEAGROUP Røde Kors for 300 kr i året. Røde Kors takker alle annonsørene for den flotte støtten! NORSEAGROUP 12 Røde Kors avisa Rogaland Luramyrveien 38 4313 Sandnes Varbergveien 19 4371 Egersund Telefon: 51 49 00 28 Mobil: 984 41 817 www.kystbygg.com Tlf. 51 96 97 00 Fax. 51 96 97 99 Austbøsletta 6, 4085 Hundvåg www.systemair.com/no/Norge Rett & slett handle på nett. www.premiere-produkter.no Odland AS Tjemslandshagen 43 4360 Varhaug M&A Tjemsland Ans Pb.24, Nymannsv.6, 4362 Vigrestad Tlf. 51 43 78 62 Mob. 909 86 620 Bøckmansgt.18 4370 Egersund Tlf: 51 46 12 80 www.egerbygg.no www.tjemsland.no Forskaling - Støyping Mur & Puss - Trearbeider E-post: [email protected] Bildekor - Tekstiltrykk Reklameartikler Vi leverer elektriske installasjoner til de fleste formål. Ta kontakt med www.osthus-trading.no Tlf. 41 65 35 92 tlf. 51 79 11 70 e-post: [email protected] En god kontakt på Jæren Strandgt. 55 4370 Egersund Tlf. 51 46 18 00 [email protected] www.shelby.no Røde Kors takker alle annonsørene for den flotte støtten! Investér i din egen helse – bestill Medox i dag! E-mail: [email protected] Godt for immunforsvaret Godt for hjernen Proppfull av antioksidanter Godt for muskler og ledd Godt for hjerte og kolesterol 100% naturlig Eneste kosttilskudd med kliniske studier Norsk produkt Spesialtilbud til deg: Det er enkelt å bestille Medox: 221,- pr. eske ved bestilling av 1 eske pr. måned 194,- pr. eske ved bestilling av 2 esker pr. måned • Send en SMS med kodeord MEDOX ABO til 2077 • Ring 48 11 99 00 (man-fre kl.09-11, kl.12-14) • Bestill på www.medox.no. Husk å benytte rabattkoden 11491 Du mottar 3 måneders forbruk hver 3. måned. Det er ingen bindingstid. Kr. 39,- i porto tilkommer. 1 eske inneholder 30 kapsler. Apotekpris er ca. kr 300,- pr. eske. www.risa.no Har du spørsmål om Medox, se www.medox.no, send oss e-post på [email protected], eller ring oss på 48 11 99 00. Medox er ikke et alternativ til medisin. Medox er et klinisk dokumentert helsefremmende tilskudd, men kan for mange også være et godt tillegg ved medisinsk behandling. Husk at all medisinsk behandling alltid skal styres av lege. Røde Kors avisa Rogaland 13 Flere jobber www.gohalliburton.no o mollerbil.no Stavanger Forus, Stavanger Tlf: 24 03 40 00 /stavanger Sandnes og Jæren Ganddal, Sandnes Tlf: 51 68 33 00 /sandnes Egersund Tengs, Egersund Tlf: 51 46 14 00 /egersund Kundeservice Stavanger Forus, Stavanger Tlf: 24 03 40 00 /stavanger Sandnes og Jæren Ganddal, Sandnes Tlf: 51 68 33 00 /sandnes Egersund Tengs, Egersund Tlf: 51 46 14 00 /egersund jør nye Golf. En bil du ikke har sett maken til! Ring oss på 02002 Åpent 7 – 24, 365 dager i året swagen Golf er nærmest en komplett bil. Med det siste av ingeniørkunst og teknologi. Man skal g med å skryte av seg selv, men motorpressen har virkelig tatt frem superlativene når bilen skal N.no skriver 24.10 blant annet “Denne bilen feier konkurrentene av banen”. Grunnene til det er Stavanger Sandnes og Jæren Egersund serte sikkerhetssystemer, multimediasystem med stor touchscreen, den er stillegående, har lavt Forus, Stavanger Ganddal, Sandnes Tengs, Egersund ort modellutvalg med både diesel og bensin. Det er rett og slett en gjennomført kvalitetsbil 24 03 49 00 Tlf: 24 03 40 00 Tlf: 51 68 33 00 Tlf: 24 51 03 4629 1400 00 anlige. Det vil du oppdage selv også, når du prøvekjører. Velkommen innom. /stavanger xxx.xxx,-* /sandnes /egersund sr-bank.no erdig levert fra forhandler inkl frakt og lev.omkost. Årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk fra 0,38 - 0,52 l/mil. CO2-utslipp fra 99-122 g/km. ha utstyr utover standard. 14 Røde Kors avisa Rogaland Tag Outline: Trekket er ditt. Oktan Stavanger I Halliburton er alle viktige brikker for å nå målet. Alle har sin plass. Alle har sin unike egenskap. Vi er interessert i din. Vil du ha en plass i historien? Avisannonser: Berthold Akzidenz Grotesk Bold 4.5pt (kerning ca. –10) Strek 0.5pt I Halliburton blir du både engasjert og utfordret. Uansett hvor og med hva du jobber. Vi dyrker den enkeltes framgang og karriere, gjennom inspirasjon, lekenhet, ansvar og nysgjerrighet. For vi har et felles mål: Å lykkes sammen. Oktan Stavanger Hver brikke er viktig Boards: Berthold Akzidenz Grotesk Bold 7.5pt (kerning ca. –10) Strek 0.5pt Oktan Stavanger Din karrierevei LP E J H U D R ? E E G N N E E KS TR E L D ME www.byggservice.as Vi planlegger og utfører alt innen: På Sølvberget tilbyr vi leksehjelp til ungdommer og studerende voksne i alle aldre. Kompetente leksehjelpere tilbyr hjelp i alle fag. Ingen påmelding nødvendig. • Nybygg • Tilbygg • Rehabilitering • Reparasjoner Elever i ungdomsskolen (Barne- og ungdomsbiblioteket) Tirsdager og torsdager kl. 15.00 - 17.00 Videregående skole og voksenundervisning (Kulturbiblioteket) Mandager til og med torsdager kl. 17.00 - 19.00 Tlf: 51 64 45 50 E-post: [email protected] Joaveien 48, p.b. 21, 4097 Sola HAUGESUND ___________________________ Din bil og båt forhandler Gullhaugen Trykkeri AS Kvitsøygt. 1, 5537 Haugesund Tlf. 52 70 90 50 ___________________________ Byggmester Kompaniet AS 5537 Haugesund Tlf. 52 72 85 40 ___________________________ Quality Airport Hotel Stavanger, Sola Sømmeveien 1, 4055 Sola TNR Spedisjon AS 5504 Haugesund Tlf. 52 70 05 00 ___________________________ Quality Airport Hotel Stavanger er nyoppusset og ett av regionens mest moderne konferansehotell med 18 møterom og restaurantprosjektet Brasserie X. Hotellet har 273 rom og er sentralt plassert i forhold til Stavanger Lufthavn, Sola sentrum, Forus, Tananger, Sandnes og Stavanger sentrum. Haugesund Silketrykk AS 5514 Haugesund Tlf. 52 72 60 30 ___________________________ Christina Modell AS 5528 Haugesund Tlf. 52 72 28 63 ___________________________ Bil Service AS 5535 Haugesund Tlf. 52 70 41 31 ___________________________ Vi ønsker alle hjertelig velkommen til Quality Airport Hotel Stavanger Tlf. 52 84 55 00 www.aakrabaat.no Åkra Bilimport 4270 Åkreham www.aakrabilimport.no For informasjon, ta kontakt med oss på tlf. 51 94 20 00 eller e-post: [email protected] KARMØY ___________________________ Molinergutt AS 4270 Åkrehamn Tlf. 52 81 73 87 ___________________________ STAVANGER ___________________________ InfoRegn A/S Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Tlf: 51 53 77 44 - www.inforegn.no ____________________________ Veslemøyveien 3 C Johan P. Johnsen AS 4006 Stavanger Tlf. 51 89 50 77 ___________________________ Tlf. 40 43 26 00 4365 Nærbø e-post: [email protected] TIME ____________________________ www.sfp.no UniMek AS Pb. 183, 4341 Bryne Tlf. 51 48 37 80 ___________________________ Alveland Bunader 4340 Bryne Tlf. 51 48 75 15 ___________________________ Bryne Rør AS 4340 Bryne Tlf. 51 77 82 00 ___________________________ Transtec AS 4340 Bryne Tlf. 51 48 19 34 ___________________________ Vi takker alle annonsørene for den flotte støtten! ALLTID PÅ PLASS! VI UTFØRER ALLE TYPER LØFT OG TRANSPORTOPPDRAG Skal du bygge nytt, eller pusse opp? Vet du hvilke muligheter som finnes for ditt elektriske anlegg? Snakk med oss. Vi har lang erfaring når det gjelder ny installasjon og renovering. Telefon 51 44 41 00 Nordic Crane Vest AS Vakttelefon: 907 27 100 Telefaks: 51 44 41 01 E-post: [email protected] www.nordiccrane.com M&G Elektro består idag av en hovedavdeling i Egersund, samt en butikk på Vikeså og en butikk i Sokndal. PS: Vi har 24timers vakttelefon Kvellurveien 1A - 4373 Egersund - Telefon: 51 49 49 10 - E-post: [email protected] Røde Kors avisa Rogaland 15 B RETURADRESSE: -Blad Postboks 2385 3003 Drammen Husmødrene var pionerer Slik planla og iverksatte kvinner velferdspolitikk, selv om de «bare» var husmødre. Helt fra mellomkrigstiden var norske husmødre velferdspionerer innen helse- og sosialpolitikk, gjennom frivillig arbeid. Den politiske betydningen av denne deltakelsen har imidlertid i liten grad vært sett og anerkjent. Det var staten og feministbevegelsen som sammen dro kvinner inn i offentligheten, hevdet samfunnsforskeren Helga Hernes, første gang i 1982. Ifølge henne var kvinners plass hovedsakelig i familien fram til 1960-tallet. En kvinnevennlig stat dro kvinnene inn i den offentlige sfære. Statlig familiepolitikk med fødselspermisjon, barnehager og skolefritidsordninger, så vel som lovgivning for å forhindre diskriminering av kvinner i arbeidslivet, ble virkemidler for å fremme likestilling og få flere kvinner i yrkeslivet. Med andre ord, først da staten la til rette for det, kom kvinner inn i styre og stell og fikk makt og innflytelse til å forme samfunn og velferdsstat. Trangt perspektiv Men å bruke staten som omdreiningspunkt for å måle kvinners innflytelse, gir et trangt perspektiv. Røde Kors er et godt eksempel. I mellomkrigstiden vokste Røde Kors til å bli en landsomfattende organisasjon med en rekke lokale lag. Det store flertallet av medlemmene var kvinner. Mange av dem tilhørte borgerskapet på små og store steder. Yrkeskarrierer og formelle politiske partier var i praksis stengt for dem. De engasjerte seg for Røde Kors isteden. De arrangerte innsamlinger, utlodninger, de sydde og strikket, og delte ut mat og tøy til utsatte sosiale grupper. De tok opp utsatte gruppers kår. De brukte Røde Kors for å få makt. Heddy Astrup var en av dem. På to områder sto hun og hennes kvinnenettverk sentralt. Det ene var arbeidet for fattige barn i Nord-Norge. Det andre var kampen for bedre tilbud til psykisk utviklingshemmede barn. «Problemet Nord-Norge» Astrup vokste opp i privilegerte omgivelser i Kristiania og giftet seg med den styrtrike rederen Nils Astrup på 1920-tallet. Fruetilværelsen begynte snart å kjede henne. Derfor stiftet hun en klubb med fire-fem venninner, som alle hadde et brennende ønske om å hjelpe dem som de mente trengte det mest: de fattige i NordNorge. Hver uke møttes kvinnene for å sy og strikke spedbarnstøy til fattige familier i de nordlige landsdelene. De laget bylter med skjorter, bukser, bleier, kluter, ulltepper og såper. Byltene ble merket med Røde Kors og sendt nordover. I årevis var disse kvinnene tungt inn i det som i samtiden gjerne ble kalt «problemet Nord-Norge». Folk i nord måtte få hjelp. De reiste til Finnmark og holdt foredrag om ernæring og spedbarnsstell. De samarbeidet med lokale skolestyrer og leger. Viktige bidragsytere Nord-Norge på 1930-tallet hadde på mange måter samme status som «utviklingsland» i sørlige deler av verden skulle få femti år senere. Samfunns¬planleggere i sør så på det som stagnert og tilbakestående. Det var lite industri og mangel på moderne teknologi i fiske og landbruk. Landsdelen måtte moderniseres og siviliseres. Barnehjelps¬kvinnene var viktige bidragsytere til denne oppfatningen. Gjennom sin virksomhet var de med på å forankre og befeste datidens oppfatning om det tilbakeliggende Nord-Norge og om det siviliserte Sør-Norge. I tiårene etter andre verdenskrig en¬ga¬sjerte Røde Korskvinnene seg i kampen for de psykisk utviklingshemmede. Det offentlige tilbudet til denne gruppen, barn som voksne, var mangelfullt, nærmest ikke-eksisterende. Det åpnet for frivillig kvinneinnsats. På 1950-og 1960-tallet sørget kvinnene for at det ble bygget ut en lang rekke private institusjoner, der foreldre kunne sende sine barn, i trygg forvissning om at de ville få pleie og stell og undervisning tilpasset sine evner. Motivert av medlidenhet Helsemyndighetene bifalt kvinnenes anstrengelser. Velferdsstaten var i en oppbyggingsfase, man satset på de friske og sunne. Psykisk utviklingshemmede var en gruppe mennesker politikerne ikke ønsket å gjøre så mye for, de overlot gjerne ansvaret til frivillige organisasjoner. Kvinnene, på sin side, var motivert av medlidenhet med de svakeste. De ville hjelpe forsømte grupper. I årevis samarbeidet kvinnene med landets ledende velferdspolitikere, et samarbeid som ofte var så tett og uformelt at man ikke referatførte møtene. Helsemyndig¬heter, fageksperter og Røde Kors-kvinner kjente hverandre og snakket sammen. Slik planla og iverksatte kvinner velferdspolitikk, selv om de «bare» var Forfatter Eldrid Mageli mener husmødrene var pionerer innen velferdspolitikken. Bildet viser ballongsalg under Røde Kors-uken i 1949. husmødre og sto utenfor politiske partier og yrkeskarrierer. Astrup og andre Røde Kors-kvinner gikk ikke i front med nytenkning om velferdsrettigheter, integrering og likhet for alle. Hjelp til de fattige i Nord-Norge forsterket synet på landsdelen som tilbakeliggende og primitiv. Institusjonsomsorg til psykisk utviklingshemmede barn kom på et tidspunkt da toneangivende politiske strømninger i Danmark, gjerne regnet som foregangsland på området, forkastet slik særomsorg. Allerede på 1940-tallet tok danske politikere til orde for at psykisk utviklingshemmede hadde rettigheter på linje med andre, og skulle integreres i «normalsamfunnet». Røde Korskvinnenes innsats bidro sannsynligvis til at «integreringsbølgen» ble forsinket i Norge. Send Nepal til 2272 og støtt Røde Kors sitt arbeid i Nepal med 200 kroner. Velferdspionerer Poenget her er ikke om kvinnene førte en «riktig» eller «gal» politikk ut fra våre begreper. Poenget er at kvinnene var velferdspionerer. De tok opp saker for forsømte grupper, og fikk dem på dagsorden først i sin egen organisasjon, deretter i møter med ledende helsepolitikere. Slik la de premisser for den politikken som ble ført. Kvinner i frivillige organisasjoner har betydd mye for den velferdspolitiske utviklingen i Norge. Kvinners deltakelse i Røde Kors og andre store humanitære organisasjoner åpnet veier inn i politikken, i tiår etter tiår, lenge før feminisme ble et politisk dagligord. Tekst: Eldrid Mageli
© Copyright 2024