Fjellsdalen skole

Del 2
Vedlegg i f.m.
Arbeidstilsynspålegg
Fjellsdalen Skole
Fjellsdalen 15, 5155 Bønes
12.2.2015
VEDLEGG
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Følgebrev fra Rådgiver
Plantegninger
Inneklimalogging CO2-temp-RF
Energimerkingsnotat og energiattest
Hovedbygg
Enkel Enøkvurdering Paviljong
Energivurdering av tekniske anlegg
Andre målinger og dokumentasjon
- Aktsomhetsrapport
- Rasvurderingsrapport
- Radonmålinger
Andre aktuelle vedlegg som er
utlevert/mottatt
Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1999
Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012
Merknader fra høringsrunde
1. Følgebrev fra rådgiver
Bergen Kommune
Att.: Knut Folkestad
Etat for Bygg og Eiendom
DERES REF: Knut Folkestad | VÅR REF: Runar W. Hjønnevåg
DOKUMENTKODE: 615410-B-RIB-BREV-001
TILGJENGELIGHET: Åpen
Bergen, 12.2.2015
FJELLSDALEN SKOLE
Tilstandsbeskrivelse
Fjellsdalen skole - Følgebrev fra rådgiver
Rapporten ble sendt på høring 30.1.2015. Merknader mottatt fra EBE 6.2.2015 og rektor Roar Haukom på
Skjold skole 4.2.2015. Relevante merknader er innarbeidet i rapporten.
Med vennlig hilsen
Runar Wesenlund Hjønnevåg
Multiconsult
MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no
NO 910 253 158 MVA
2. Plantegninger
3. Inneklimalogging CO2-Temp-RF
NOTAT
OPPDRAG
Fjellsdalen skole
DOKUMENTKODE
615410-B-RIBFY-NOT-002
EMNE
Luftkvalitetsmåling
TILGJENGELIGHET
Åpen
OPPDRAGSGIVER
Bergen kommune
OPPDRAGSLEDER
Bjarne Høstmark
KONTAKTPERSON
Knut Folkestad
SAKSBEHANDLER
Ragnhild Soldal Sjøholt
ANSVARLIG ENHET
2263 Bergen
Bygningsforvaltning og
Bygningsfysikk.
KOPI
1
Sammendrag
Det er foretatt målinger i tre ulike klasserom på Fjellsdalen skole og tabell 1 vises et kortfattet
sammendrag for resultatene:
Tabell 1 Sammendrag for målinger utført på Fjellsdalen skole
Byggnavn
Etg.
Romnr.
Personbelastning
Hovedbygg
2 etasje
26
1
Hovedbygg
2 etasje
26
2
Areal/
volum
m2/m3
60 m2
3
CO2
max/min
456/
120 m
186 ppm
60 m2
551/
3
120 m
345 ppm
Avvik
CO2
Relativ
luftfukt
iht adm.
norm
eller
anbefalte
verdier
gj. snitt i
måleperioden
Temp
227 ppm
21o
53 %
Ingen
Ikke behov for
tiltak.
376 ppm
21,8o
49,8 %
Ingen
Ikke behov for
tiltak.
(%RF)
Anbefalte tiltak
Målingene ble utført fra 01.09.14 til 03.09.14. Resultatene viser at nivå av CO2 ikke overstiger
kravet på 1 000 ppm. Romtemperaturen er under 22 °C og RF er innenfor normalen. Ingen tiltak er
nødvendig.
REV.
01.12.2014
DATO
Luftkvalitetsmåling
BESKRIVELSE
MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no
Ragnhild S. Sjøholt
UTARBEIDET AV
Olav Aga
KONTROLLERT AV
Bjarne Høstmark
GODKJENT AV
NO 910 253 158 MVA
Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling
multiconsult.no
Luftkvalitetsmåling
2
Kort om målingen

Benyttet utstyr er to stk. TSI Q – Track 8550, kalibrert i hhv. oktober 2013 (gyldig til oktober
2014) og januar 2014 (gyldig til januar 2015). Det er alltid noe usikkerhet knyttet til
målerene og verdier som blir logget.

Apparatene måler og logger luftkvaliteten over tid (CO2, temperatur og relativ fuktighet).

Utstyret ble plassert i samme høyde som elevene sitter, ca. 0,6-0,9 m over gulvet.

Avstanden fra måleren til omkringliggende vegger var minst 0,6 m.

Apparatene ble plassert i avstand fra tillufts- og avtrekksventiler, og i skygge for direkte
sollys. Helst i midten av rommet.

Resultatet av målingene er grafisk fremstilt.

Kalibreringsbevis er lagt ved til slutt i dette notatet.
615410-B-RIBfy-NOT-001
01. desember 2014 / Revisjon 00
Side 2 av 7
Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling
multiconsult.no
Luftkvalitetsmåling
3
Målinger og resultat
3.1
Måling 1
3.1.1
Skjema fylt ut av RIBFy
Bygg/Rom: Hovedbygg/Klasserom 1
Måler: Q-trak
Sjekkliste før logging:
Ventilasjon: Balansert
Ventiler tilluft: ca. 4 åpne
Ventiler avtrekk: ca. 4 åpne
Antall åpningsvinduer: 5
Varmeanlegg: Panelovner
Er rommet knyttet til SD-anlegg: Usikkert
Areal: ca. 60 m2
Volum: ca. 120 m3
Solskjerming: Mørk gardin
Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet og 16 grader.
3.1.2
Skjema fylt ut av skolen
Personbelastning, dato: 01.09.14:
Time Fra kl.
Til kl.
Antall elever + lærer
1.
8.30
9.30
25+1
2.
9.45
11.15
25+1
3.
11.45
12.45
22+1
4.
12.55
13.25
22+1
Kommentar:
Onsdag 27. september er det uteskole og klasserommet blir ikke brukt.
Personbelastning, dato: 02.09.14:
Time Fra kl.
Til kl.
Antall elever + lærer
1.
8.30
9.30
22+1
2.
9.45
11.15
25+1
3.
11.45
12.45
25+1
4.
12.55
13.25
25+1
Kommentar:
Torsdag 27. september er det også uteskole utenom tidspunktet oppgitt i tabellen.
Personbelastning, dato: 03.09.14:
Time Fra kl.
Til kl.
Antall elever + lærer
1.
2.
09.45
10.45
25+3
3.
10.45
11.15
25+1
4.
Kommentar:
Dobbeltime fra kl. 09.45 til 11.15. Det ble ikke luftet etter timene. Elevene har ikke oppholdt seg i
klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor er lukket i undervisningstiden.
Dette gjelder for alle dagene.
615410-B-RIBfy-NOT-001
01. desember 2014 / Revisjon 00
Side 3 av 7
Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling
multiconsult.no
Luftkvalitetsmåling
3.1.3
Resultat
Kommentar:
CO2
Anbefalt nivå for CO2 er maks. 1800 mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene for dette
rommet viser at CO2 nivået er under anbefalt nivå.
Temperatur
Operativ temperatur bør ligge mellom 19 – 26 °C, men det anbefales at temperaturen så langt som
mulig holdes under 22 °C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan
godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingene for
dette rommet viser at gjennomsnittstemperaturen er under anbefalte nivå, med korte perioder
hvor temperaturen er over anbefalte nivå. Det er ikke behov for tiltak.
Relativ fuktighet
Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er 40-60 % sommerstid og 30-40 % vinterstid. Målingene for
dette rommet viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå.
615410-B-RIBfy-NOT-001
01. desember 2014 / Revisjon 00
Side 4 av 7
Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling
multiconsult.no
Luftkvalitetsmåling
3.2
Måling 2
3.2.1
Skjema fylt ut av RIBFy
Bygg/Rom: Hovedbygget/klasserom 2
Måler: Q-trak
Sjekkliste før logging:
Ventilasjon: Balansert
Ventiler tilluft: ca. 4 åpne
Ventiler avtrekk: ca. 4 åpne
Antall åpningsvinduer: 5
Varmeanlegg: Panelovner
Er rommet knyttet til SD-anlegg: Usikkert
Areal: ca. 60 m2
Volum: ca. 120 m3
Solskjerming: Mørk gardin
Værforhold/ute-temp. under logging: Lettskyet og 16 grader.
3.2.2
Skjema fylt ut av skolen
Personbelastning, dato: 01.09.14:
Time Fra kl.
Til kl.
1.
8.30
9.30
2.
9.45
11.15
3.
11.45
12.45
4.
12.55
13.25
Kommentar:
Det ble ikke luftet mellom timene.
Personbelastning, dato: 02.09.14:
Time Fra kl.
Til kl.
1.
8.30
9.30
2.
9.45
11.15
3.
11.45
12.45
4.
12.55
13.25
Kommentar:
Det ble ikke luftet mellom timene.
Antall elever + lærer
23+2
23+2
23+2
23+2
Antall elever + lærer
0
23+2
23+2
23+2
Personbelastning, dato: 03.09.14:
Time Fra kl.
Til kl.
Antall elever + lærer
1.
8.30
9.30
23+2
2.
9.45
11.15
23+2
3.
11.45
12.45
23+2
Kommentar:
Elevene har ikke oppholdt seg i klasserommet eller i korridor i friminuttene og døren ut til korridor
er lukket i undervisningstiden. Dette gjelder for alle dagene.
615410-B-RIBfy-NOT-001
01. desember 2014 / Revisjon 00
Side 5 av 7
Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling
multiconsult.no
Luftkvalitetsmåling
3.2.3
Resultat
CO2
Anbefalt nivå for CO2 er maks. 1800 mg/m3 = 0,10 volumprosent = 1000 ppm. Verdiene for dette
rommet viser at CO2 nivået er under anbefalt nivå. Ingen tiltak.
Temperatur
Operativ temperatur bør ligge mellom 19 – 26 °C, men det anbefales at temperaturen så langt som
mulig holdes under 22 °C, særlig i fyringssesongen. Overskridelser av den høyeste verdien kan
godtas i varme sommerperioder, men bør ikke utgjøre mer enn to uker i et normalår. Målingene for
dette rommet viser at gjennomsnittstemperaturen er under anbefalte nivå, med korte perioder
hvor temperaturen er over anbefalte nivå. Det er ikke behov for tiltak.
Relativ fuktighet
Anbefalt nivå for relativ fuktighet (RF) er 40-60 % sommerstid og 30-40 % vinterstid. Målingene for
dette rommet viser at verdiene er innenfor anbefalt nivå.
615410-B-RIBfy-NOT-001
01. desember 2014 / Revisjon 00
Side 6 av 7
Fjellsdalen skole - Luftkvalitetsmåling
multiconsult.no
Luftkvalitetsmåling
4
Kalibreringsbevis
615410-B-RIBfy-NOT-001
01. desember 2014 / Revisjon 00
Side 7 av 7
4. Energimerkingsnotat og energiattest Hovedbygg
NOTAT
OPPDRAG
615410-B Fjellsdalen skole
DOKUMENTKODE
615410-B-RIBfy-NOT-001
EMNE
Energimerking
TILGJENGELIGHET
Åpen
OPPDRAGSGIVER
Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom
OPPDRAGSLEDER
Bjarne Høstmark
KONTAKTPERSON
Knut Folkestad
SAKSBEH
Kirsti Løtveit
ANSVARLIG ENHET
2263 Bergen
Bygningsforvaltning og
Bygningsfysikk.
KOPI
SAMMENDRAG
Multiconsult har beregnet energimerket til Fjellsdalen skole i henhold til gjeldende forskrift om
energimerking.
Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 282 kWh/m2år, og bygget får
energikarakter G. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter.
Det er foreslått fire tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. To av tiltakene har positiv netto nåverdi
over levetiden, og er følgelig lønnsomt. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris,
kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet
levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte
reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil
hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet.
Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med
eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en
slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering.
Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet.
Tiltakene utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregater, etterisolering av yttervegger og
utskifting av vinduer vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til
150 kWh/m2år. Dette gir energimerke rød D.
00
REV.
08.12.2014
DATO
Utsendt
BESKRIVELSE
MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no
Kirsti Løtveit
UTARBEIDET AV
Runar Hjønnevåg
KONTROLLERT AV
Bjarne Høstmark
GODKJENT AV
NO 910 253 158 MVA
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Om bygget ......................................................................................................................................................................... 3
2
Energimerkeordningen .................................................................................................................................................... 3
3
Energimerking av Fjellsdalen skole............................................................................................................................... 4
3.1 Faktorer som påvirker energimerket ............................................................................................................................... 5
Energiforsyning................................................................................................................................................................... 5
Varmetap ............................................................................................................................................................................. 5
Varmekapasitet................................................................................................................................................................... 7
Solskjerming ....................................................................................................................................................................... 7
Kjøling. ................................................................................................................................................................................. 7
Ventilasjon ........................................................................................................................................................................... 7
4
Sammenligning med målt energi ................................................................................................................................... 8
5
Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget .................................................................................................. 9
5.1 Tiltak 1 – Utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregater ........................................................................ 9
5.2 Tiltak 2 – Etterisolering av yttervegger ............................................................................................................................ 9
5.3 Tiltak 3 – Utskifting av vinduer ....................................................................................................................................... 10
5.4 Tiltak 4 – Montering av energimålere ............................................................................................................................ 10
5.5 Samlet gjennomføring av de fire tiltakene .................................................................................................................... 10
5.6 Øvrige tiltak ....................................................................................................................................................................... 10
6
Forenklet lønnsomhetsanalyse .................................................................................................................................... 12
7
Konklusjon....................................................................................................................................................................... 13
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 2 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
1
multiconsult.no
Om bygget
Fjellsdalen skole ble bygget i 1997. Bygget faller inn under bygningskategorien skolebygg og får ett
energimerke.
Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til ca. 3 216 m2 og det er til sammen fire
ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke
bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt
oppvarmet BRA.
2
Energimerkeordningen
Alle bygg over 1 000 m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010
obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom
energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde
energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både
energikarakteren og oppvarmingskarakteren.
Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori.
Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den
samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser
gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier.
Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene
Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier
iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter
som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider,
internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for
energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne
beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom
middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse.
Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i
hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre
energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi.
Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov.
Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter.
Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 3 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
3
multiconsult.no
Energimerking av Fjellsdalen skole
For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon
5.022 benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN 15265. I dette
programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er
nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger,
arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende Uverdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning.
For Fjellsdalen skole har det foreligget målsatte plan-, fasade- og snittegninger. U-verdier for vinduer,
yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår og
byggeskikk, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring,
som ble gjennomført 08. august 2014.
Figur 1 - Energimerket for Fjellsdalen skole
Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN og viser at eiendommen får energimerke rød G. Beregnet
levert energi etter normalisert klima er 288 kWh/m2år og bygget får energikarakteren G. Se kapittel
3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For skolebygg er grensen 280 kWh/m2år for å oppnå
energikarakteren F.
Fjellsdalen skole benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming,
ventilasjonsoppvarming, samt forvarming av tappevann. Som vist i figur 1 er andelen av netto
oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 4 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
3.1
multiconsult.no
Faktorer som påvirker energimerket
Energiforsyning
Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet
er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS 3031. På
Fjellsdalen skole benyttes det elektrisitet til oppvarming, samt til forvarming av tappevann. Tillegg B
foreskriver da en systemvirkningsgrad på 0,98 for elektrisk oppvarming.
Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet.
Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN
Beskrivelse
Inndata energiforsyning
1a Direkte el.
Verdi
Systemvirkningsgrad: 0,98
Kjølefaktor: 2,50
Energipris: 0,80 kr/kWh
CO2-utslipp: 395 g/kWh
Andel romoppvarming: 100,0%
Andel oppv, tappevann: 100,0%
Andel varmebatteri: 100,0 %
Andel kjølebatteri: 100,0 %
Andel romkjøling: 100,0 %
Andel el, spesifikt: 100,0 %
Varmetap
Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Fjellsdalen skole, sammenlignet
mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert
oppvarmingsbehov.
Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen
Bygningsdel, Fjellsdalen skole
U-verdi
[W/m²K]
Energitiltakskrav i TEK 10
[W/m²K]
Yttervegger
0,34
0,18
Tak
0,25
0,13
Gulv mot grunn
0,44
0,15
Vinduer og ytterdører
1,95
1,20
Normalisert kuldebroverdi [W/m²·K] (m² av
oppvarmet BRA)
0,12
0,06
Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h]
3,00
1,50
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 5 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
multiconsult.no
U-verdier
U-verdi for vinduer og dører med glassfelt er beregnet med programmet Pilkington Spectrum.
U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet ved hjelp av NBI-blad 471.008.
Yttervegger
Yttervegger over terreng består av 13 mm gipsplater innvendig, dampsperre og 150 mm isolert
bindingsverk av tre, 9 mm vindsperre av GU-gips og luftet kledning som ytterste sjikt. U-verdi er
beregnet til 0,29 W/m2K.
Yttervegger under terreng består av 400 mm betong og har en U-verdi på 2,91 W/m2K. Vegg mot
blindkjeller består av 13 mm gipsplater, 200 mm isolert bindingsverk og 200 mm betong. U-verdi er
beregnet til 0,22 W/m2K.
Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,34 W/m2K.
Yttertak
Yttertak over ventilasjonsrom er lett tak som består av selvbærende korrugerte stålplater og 150 mm
XPS. U-verdi er beregnet til 0,23 W/m2K. Etasjeskiller mot kaldt loft er isolert med 150 mm mineralull.
U-verdi er beregnet til 0,32 W/m2K.
Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,25 W/m2K.
Gulv mot grunn og mot blindkjeller
Det er antatt at bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. Gulvet
er antatt bygget opp med 100 mm EPS og 100 mm påstøp. U-verdi for gulv på grunn er beregnet til
0,32 W/m2K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,09 W/m2K, beregnet iht. NS-EN ISO 13370.
Gulv mot blindkjeller er antatt bygget opp av 3 mm linoleum, 300 mm betong, 13 mm gipsplate. Uverdi er beregnet til 2,38 W/m2K.
Gjennomsnittlig U-verdi for gulv er 0,44 W/m2K.
Vinduer og ytterdører
De fleste vinduene i bygget er fra byggeår. For vinduer med to-lags isolerrute med luft mellom
glassrutene, karm og ramme i tre, samt 16 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi
2,40 W/m2K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme i randsonen er henholdsvis 1,30 W/m 2K
og 0,08 W/m2K. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,27 W/m2K til 2,95 W/m2K, avhengig av
vindusstørrelsen.
For vinduer med to-lags ruter med 1. generasjons energisparebelegg (k-glass), luft mellom
glassrutene, karm og ramme i tre, samt 16 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi
1,70 W/m2K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsonen er
henholdsvis 1,30 W/m2K og 0,08 W/m2K. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,50 W/m2K til 2,11
W/m2K, avhengig av vindusstørrelsen.
De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. For ytterdører varierer
U-verdi mellom 1,79 og 2,92 W/m2K.
Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,95 W/m2K.
Kuldebroer og tetthet
Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum.
Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være utettheter i
konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Byggets tetthet er satt til 3,00 h-1. For
å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO 13829 eller beregnes etter NSEN 15242.
Bygget har bæresystem av betong, med fasader av isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på
0,12 W/m2K er derfor valgt iht. NS 3031. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi
kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 6 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
multiconsult.no
Vinduer/vindusarealer
I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det
stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må
være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Fjellsdalen skole er 12,1 % og
dermed under energitiltakskravet i TEK 10.
Varmekapasitet
Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles
varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong
har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale
overflater er i hovedsak av gipsplater. Himling består hovedsakelig av faste gipsplater. Overflater på
gulv er gulvbelegg eller fliser. Normalisert varmekapasitet for bygget er 88 Wh/m2K.
Solskjerming
Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer
behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Fjellsdalen skole benyttes
det hovedsakelig innvendige mørke eller lyse gardiner som solskjerming i de fleste vinduer.
Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er
0,74 for ruter med energisparebelegg og 0,78 for ruter uten energisparebelegg. Total solfaktor for
vindu med energisparebelegg og solskjerming er beregnet til 0,58 for innvendige mørke gardiner og
0,50 for lyse gardiner. Total solfaktor for vindu uten energisparebelegg og solskjerming er beregnet
til 0,52 for innvendige mørke gardiner og 0,67 for lyse gardiner. Gjennomsnittlig total solfaktor for
vindu og solskjerming for hele Fjellsdalen skole er 0,52.
Kjøling.
Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Fjellsdalen skole. I henhold til § 10 i
veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling for å
tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur.
Ventilasjon
Fjellsdalen skole har fire ventilasjonsanlegg. Anleggene er energivurdert av Gunnar Karlsen AS i 2014,
og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante verdiene.
Tabell 4 – CAV Ventilasjonsanlegg
System
36.01
36.02
36.03
36.04
Luftmengde
Tilluft Avtrekk
[m³/h] [m³/h]
13 329 11 583
15 336 13 771
17 286 12 942
958
1 807
Tilluft
[kW]
10,49
9,72
9,41
0,91
Vifteeffekt
Avtrekk
SFP
3
[kW]
[kW/(m /s)]
8,78
5,2
8,54
4,3
8,66
3,8
0,62
3,1
Varmegjenvinning
Type
Virkningsgrad
[%]
Kryss/plate
57,1
Kryss/plate
42,9
Kryss/plate
48,6
Ingen
-
Driftstid
År
[t/år]
3640
3640
2860
3900
1996
1996
1996
1996
Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for
aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil
kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man
sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data
heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte
type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den
årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden.
GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Fjellsdalen skole målt
momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 7 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
multiconsult.no
momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i dette
notatet som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad, med en justering ift. alder.
Ved beregning av energimerket er det for CAV-anlegget i driftstid benyttet spesifikke luftmengder
målt av GK.
4
Sammenligning med målt energi
Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og
standardverdier (iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er
brukeravhengige.
Tabell 5 - Totalt levert energi
Energivare
Levert energi til bygningen (beregnet)
Levert energi
Spesifikk levert energi
1446501 kWh
449,9 kWh/m²
1b El. Varmepumpe
0 kWh
0,0 kWh/m²
1c El. solenergi
0 kWh
0,0 kWh/m²
2 Olje
0 kWh
0,0 kWh/m²
3 Gass
0 kWh
0,0 kWh/m²
4 Fjernvarme
0 kWh
0,0 kWh/m²
5 Biobrensel
0 kWh
0,0 kWh/m²
1a Direkte el.
Annen energikilde
Totalt levert energi, sum 1-6
0 kWh
0,0 kWh/m²
1446501 kWh
449,9 kWh/m²
Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten
fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2010 til
2013 har Fjellsdalen skole, hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca. 889 085 kWh/år (elektrisitet).
Samlet oppvarmet BRA for Fjellsdalen skole er ca. 3 216 m2. Dette tilsvarer 276 kWh/m2år.
Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (282 kWh/m2år)
og målte verdier (276 kWh/m2år) vurderes i hovedsak å skyldes klimaforskjeller mellom Oslo og
Bergen. Andre årsaker til avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og
forbruksposter som er brukeravhengige/internlaster, samt usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 8 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
5
multiconsult.no
Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget

Multiconsult foretok befaring for energimerking 08. august 2014. Under befaring ble det
avdekket fire mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse.

Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som
er fremkommet ved energimerking av bygget.

Energipris lik 0,80 kr/kWh eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene.

Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %.

Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor.
Tabell 6 - Tekniske levetider
5.1
Anleggstype
Levetid
Automatikk
10 år
Lysanlegg
15 år
Ventilasjon og varme
20 år
Bygningsmessige arbeider
30 år
Tiltak 1 – Utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregater
De fire eksisterende ventilasjonsaggregatene har reimdrevne vifter. Volumvektet SFP-faktor for disse
aggregatene er 4,35 kW/(m3/s). Det foreslås og skifte til direktedrevne vifter i samtlige
ventilasjonsaggregat. Forventet ny SFP-faktor 2,0 er kW/(m3/s).
Ventilasjonsaggregatene 36.01 – 36.03 har kryss/plate gjenvinner. Volumvektet virkningsgrad på
varmegjenvinnerne er 50 %. Det foreslås å skifte til roterende gjenvinnere med virkningsgrad lik
80 %. Det forutsettes at det er plass til roterende gjenvinnere i ventilasjonsaggregatene.
Ventilasjonsaggregat 36.04 har ikke gjenvinner. Det foreslås å installere batterigjenvinner med
virkningsgrad lik 55 % for å redusere energiforbruket. Det forutsettes at det er plass til
batterigjenvinner i ventilasjonsaggregatet.
Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 700 000 eks. mva.
Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 85 kWh/m2år, dvs. ca. 273 000 kWh/år, noe
som gir energimerke rød E.
5.2
Tiltak 2 – Etterisolering av yttervegger
Yttervegger over terreng er 150 mm isolerte bindingsverksvegger med U-verdi lik 0,29 W/m2K. Det
foreslås å etterisolere utvendig ved å fjerne eksisterende kledning, montere 98 mm spikerslag og
isolere med mineralull i hulrommet. Utvendig monteres vindsperre og luftet kledning. Ny U-verdi for
yttervegg er beregnet til 0,18 W/m2K. Areal yttervegger er ca. 1 934 m2.
Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 3 000 000 eks. mva.
Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 34 kWh/m2år, dvs. ca. 109 000 kWh/år, som vil
gi energimerke rød F.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 9 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
5.3
multiconsult.no
Tiltak 3 – Utskifting av vinduer
U-verdi vinduer er satt til hhv. 1,70 og 2,40 W/m2K i rutens senterpunkt, med total U-verdi inkludert
karm på 1,50 – 2,95 W/m2K.
Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for 3-lags isolerruter med energisparebelegg, argonfylling,
varmkant og isolert kram/ramme. Ny U-verdi for hele vinduet vil variere mellom 1,15 og 1,83 W/m2K,
avhengig av størrelse. Areal vinduer er ca. 400 m2.
Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 2 000 000 eks. mva.
Innsetting av nye vinduer og dører, samt forbedret tetthet, vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse
på 41 kWh/m2år, dvs. ca. 132 000 kWh/år, som vil gi energimerke rød F.
5.4
Tiltak 4 – Montering av energimålere
Per dags dato er det ingen oversikt over hva elektrisiteten går til i bygget. For Fjellsdalen skole
foreslås det å montere måler i hovedinntaket for å måle det totale forbruket, både alminnelige og
tekniske laster. For å skille de tekniske lastene monteres minusmålere i hovedtavle hvor dette er
fornuftig. I ventilasjonsanlegget skilles vifter og varmebatteri.
Forutsetninger for beregning av energibesparelse:
Energibesparelse ved energioppfølging er vanligvis 2 - 10 % av levert energi før ENØK, avhengig av
initiell tilstand. Hovedårsaken til dette er at tiltaket genererer andre tiltak som blir avdekket som en
indirekte årsak av måling.
Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 150 000 eks. mva.
Energibesparelse: E * 0,03 = 889 085 * 0,03 = 27 000 kWh/år.
Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 27 000 kWh/år.
Ved beregning av energimerke blir dette tiltaket holdt utenfor.
5.5
Samlet gjennomføring av tiltakene
Tiltak 4 er basert på dagens energiforbruk mens de andre er beregnet. Dette medfører at
besparelsene ikke kan ses i sammenheng og kun tiltak 1-3 tas med i samleposten. Gjennomføres
disse tre tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 424 000 kWh/år, noe som gir
energimerke rød D. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse seks tiltakene er kr. 5 700
000 eks. mva.
5.6
Øvrige tiltak
Termografering og tetthetsprøving
Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving.
Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer,
isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere
områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis
knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske
installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre
dårlig inneklima for brukerne.
Utvendig solskjerming
Ved å montere utvendig, automatisk styrt solskjerming vil man redusere kjølebehovet for bygget på
sommerstid. Selv om det ikke er kjøling på Fjellsdalen skole per dags dato, kan tiltaket likevel påvirke
byggets energimerke, da det ved energimerking benyttes fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til
maksimal innetemperatur. Tiltaket må i hovedsak vurderes som et inneklimatiltak, da det vil
redusere innetemperaturen betraktelig på de varmeste dagene.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 10 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
multiconsult.no
Radon
Utførte målinger viser høye verdier av radon på Fjellsdalen skole. Som tiltak kjøres
ventilasjonsanlegget i en utvidet driftstid, noe som fører til energitap. Det er flere andre tiltak som
kan vurderes, for eksempel kan blindkjeller settes tilbake til sin opprinnelige funksjon. Ved å sette
hele blindkjelleren i undertrykk og dermed få ventilert grunnen kan man unngå å kjøre hele
ventilasjonsanlegget hele døgnet. Radon-tiltak må naturligvis prosjekteres spesielt og dette er ment
som et eksempel.
Beregninger viser en energibesparelse på en netto nåverdi på ca. 1,6 MNOK ved å endre driftstidene
på ventilasjonsanlegget.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 11 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
6
multiconsult.no
Forenklet lønnsomhetsanalyse
Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter
normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og
lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende
kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet.
Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og
tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige
rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering.
Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor
man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller
imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man
vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i dette notatet eller
rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget.
Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen
har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme.
Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kWh eks. mva. for elektrisitet og en
kalkulasjonsrente på 3,5 %.
Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes
for å få eksakte priser.
Tiltak 1-4 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er det
ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er
imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene
samtidig.
For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-3 simulert i programmet
SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fire tiltakene er forutsatt å være summen av
enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede
tiltaket.
Tabell 7 - Netto nåverdi
Tiltak
nr.
Tiltak
Besparelse
Energi
[kWh/år]
Investeringskostnad
[kr]
Årlig
besparelse
[kr/år]
Nåverdi av
besparelse over
levetiden [kr]
Netto
Nåverdi [kr]
Tilbakebetalingstid
[år]
Energisparepris
[kr/kWh]
0
Dagens tilstand
1
Utskifting av vifter og
gjenvinnere
273 000
700 000
218 000
2 511 000
1 811 000
2
Etterisolering av yttervegger
109 000
3 000 000
87 000
1 600 000
-1 400 000
3
Utskifting av vinduer
132 000
2 000 000
106 000
1 950 000
-50 000
31,4
0,82
4
Montering av energimålere
27 000
150 000
22 000
183 000
33 000
7,9
0,67
424 000
5 700 000
339 000
6 235 000
535 000
25,8
0,73
1+2+3
Tiltak 1-3
3,5
Eks. ikke
0,22
1,50
Tiltak 1 og 4 er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er positiv.
Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre
lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og
energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert
energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima.
Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kWh. Hvis eksisterende energipris
er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 12 av 13
615410-B Fjellsdalen skole
Energimerking
7
multiconsult.no
Konklusjon

Fjellsdalen skole har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på
282 kWh/m2år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming,
ventilasjonsoppvarming, samt oppvarming av tappevann. Dette medfører at bygget får
energimerket rød G. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav
(TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få
energikarakter C.

Det har på befaring blitt avdekket fire tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor tre kan
påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er ca.
5 700 000 NOK. Gjennomføres de fire tiltakene vil dette kunne medføre årlige
energibesparelser på ca. 424 000 kWh, noe som tilsvarer ca. 339 000 NOK/år.

Av de fire tiltakene som er avdekket er t0 vurdert som lønnsomme. Da basert på de
forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt
utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert
klima.

Gjennomføres bare tiltak 1 – Utskifting av vifter og gjenvinnere i ventilasjonsaggregater, vil
dette endre energimerket fra rød G til rød E. Gjennomføres bare tiltak 2 – Etterisolering av
yttervegger, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres bare tiltak 3 –
Utskifting av vinduer, vil dette endre energimerket fra rød G til rød F. Gjennomføres bare
tiltak 4-Montering av energimålere, vil ikke dette endre energimerket.

Gjennomføres alle tiltakene vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til
150 kWh/m2år, noe som gir energimerket rød D.
615410-B-RIBfy-NOT-001
08. desember 2014 / Revisjon 00
Side 13 av 13
Adresse
Fjellsdalen 15
Postnr
5155
Sted
BØNES
Leilighetsnr.
Gnr.
20
Bnr.
1610
Seksjonsnr.
Festenr.
Bygn. nr.
9557679
Bolignr.
Merkenr.
A2015-523308
Dato
12.02.2015
Eier
BERGEN KOMMUNE
Innmeldt av
Multiconsult AS v/ Runar W. Hjønnevåg
Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen
Energimerket angir bygningens energistandard.
Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket
symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter.
Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er,
inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er
beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen.
Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og
ikke bruken som bestemmer energikarakteren.
A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at
bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter
byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.
Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av
oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann)
som dekkes av elektrisitet, olje eller gass.
Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass,
mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass.
Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk
av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.
Om bakgrunnen for beregningene,
se www.energimerking.no
Målt energibruk: 889 085 kWh pr. år
Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye
energi bygningen har brukt de siste tre årene.
Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt:
889 085 kWh elektrisitet
0 kWh fjernvarme
0 liter olje/parafin
0 Sm³ gass
0 kg bio (pellets/halm/flis)
0 kWh annen energivare
Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet
Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen,
og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt
energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet
reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt
dersom:
• deler av bygningen ikke er i bruk,
• færre personer enn det som regnes som normalt
bruker bygningen, eller
• den ikke brukes hele året.
Gode energivaner
Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke.
Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på
bygningen.
Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner
Mulige forbedringer for bygningens energistandard
Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og
beste skjønn fra den som har utført energimerkingen,
anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette
er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke.
Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme.
Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av
bygningen eller utskifting av teknisk utstyr.
Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten
Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de
opplysninger som er gitt om bygningen.
Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene
nærmere.
Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar
med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav
til godt inneklima og forebygging av fuktskader og
andre byggskader.
For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se
eller ring Enova svarer på tlf. 08049.
naring.enova.no
Bygningsdata som er grunnlag for energimerket
Energimerket og andre data i denne attesten
er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier
da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over
oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for.
Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer
informasjon om beregninger, se
www.energimerking.no/beregninger
Bygningskategori:
SKOLEBYGG
Bygningstype:
UNDERVISNINGSLOKALER
Byggeår:
1997
BRA:
3215,0
Programvare:
Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet
SIMIEN - 5.500
For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2
Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes
ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge
inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som
eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått
delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten.
For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest
under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse".
Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige
opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas
opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for
prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny
energiattest.
Om energimerkeordningen
Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for
energimerkeordningen. Energimerket beregnes
på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen.
For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske
standardverdier for den aktuelle bygningstypen
fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene
for energikarakteren baserer seg på NS 3031
(www.energimerking.no/NS3031)
attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring
av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan
rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller
[email protected]
NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet
til energimerkeordningen. Spørsmål om energi-
Nærmere opplysninger om energimerkeordningen
kan du finne på www.energimerking.no
Plikten til energimerking er beskrevet i
energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009.
og sist endret i januar 2012.
Vedlegg til energiattesten
Tiltaksliste:
Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1)
Adresse: Fjellsdalen 15
Postnr/Sted: 5155 BØNES
Dato: 12.02.2015 17:17:06
Energimerkenummer: A2015-523308
Gnr: 20
Bnr: 1610
Seksjonsnr:
Festenr:
Bygnnr: 9557679
Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE
Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Runar W. Hjønnevåg
Generelle tiltak
Tiltak 1:
Individuell energimåling
Per dags dato er det ingen oversikt over hva elektrisiteten går til i bygget. For Fjellsdalen skole foreslås det å montere måler i
hovedinntaket for å måle det totale forbruket, både alminnelige og tekniske laster. For å skille de tekniske lastene monteres minusmålere
i hovedtavle hvor dette er fornuftig. I ventilasjonsanlegget skilles vifter og varmebatteri.
Bygningsmessige tiltak
Tiltak 2:
Isolering av yttervegg
Yttervegger over terreng er 150 mm isolerte bindingsverksvegger med U-verdi lik 0,29 W/m2K. Det foreslås å etterisolere utvendig ved å
fjerne eksisterende kledning, montere 98 mm spikerslag og isolere med mineralull i hulrommet. Utvendig monteres vindsperre og luftet
kledning. Ny U-verdi for yttervegg er beregnet til 0,18 W/m2K.
Tiltak 3:
Utskifting av vinduer/dører/porter
Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for 3-lags isolerruter med energisparebelegg, argonfylling, varmkant og isolert kram/ramme. Ny
U-verdi for hele vinduet vil variere mellom 1,15 og 1,83 W/m2K, avhengig av størrelse.
Tiltak på luftbehandlingsanlegg
Tiltak 4:
Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg
De fire eksisterende ventilasjonsaggregatene har reimdrevne vifter. Volumvektet SFP-faktor for disse aggregatene er 4,35 kW/(m3/s). Det
foreslås og skifte til direktedrevne vifter i samtlige ventilasjonsaggregat. Forventet ny SFP-faktor 2,0 er kW/(m3/s).
Ventilasjonsaggregatene 36.01 – 36.03 har kryss/plate gjenvinner. Volumvektet virkningsgrad på varmegjenvinnerne er 50 %. Det
foreslås å skifte til roterende gjenvinnere med virkningsgrad lik 80 %. Det forutsettes at det er plass til roterende gjenvinnere i
ventilasjonsaggregatene.
Bygningsdata:
Vedlegg til energiattesten
Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2)
Adresse: Fjellsdalen 15
Postnr/Sted: 5155 BØNES
Dato: 12.02.2015 17:17:06
Energimerkenummer: A2015-523308
Gnr: 20
Bnr: 1610
Seksjonsnr:
Festenr:
Bygnnr: 9557679
Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE
Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Runar W. Hjønnevåg
Enhet
Bygningskategori
Bygningskategori-Id (NVE-Id)
Bygningstype
Byggeår
Areal yttervegger
Areal tak
Areal gulv
Areal vinduer, dører og glassfelt
Oppvarmet BRA
Totalt BRA
Oppvarmet luftvolum
U-verdi for yttervegger
U-verdi for tak
U-verdi for gulv
U-verdi for vinduer, dører og glassfelt
Arealandel for vinduer, dører og glassfelt
Normalisert kuldebroverdi
Normalisert varmekapasitet
Lekkasjetall
Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A)
Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner
Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga.
frostsikring
Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden
Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden
Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden
Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet
Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri)
Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden
Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet
Settpunkt-temperatur for kjøling
Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling
Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP)
Inngangsverdi
SKOLEBYGG
5
UNDERVISNINGSLOKALER
1997
1934 m²
1959 m²
1441 m²
391 m²
3215 m²
3215 m²
10345 m³
0,34 W/(m²·K)
0,25 W/(m²·K)
0,44 W/(m²·K)
1,95 W/(m²·K)
12,1 %
0,12 W/(m²·K)
88,3 Wh/(m²·K)
3,00 1/h
50 %
50 %
4,37 kW/(m³/s)
0,30 kW/(m³/s)
14,60 m³/(m²·h)
98 %
159 W/m²
21,0 °C
250 %
22,0 °C
40 W/m²
0,00 kW/(l/s)
Bygningsdata:
Vedlegg til energiattesten
Driftstider, antall timer i døgn med drift
Driftstid ventilasjon
Driftstid oppvarming
Driftstid kjøling
Driftstid lys
Driftstid utstyr
Driftstid varmtvann
Driftstid personer
Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden
Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden
Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden
Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden
Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden
Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden
Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden
Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N)
Gjennomsnittlig karmfaktor
Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og
eventuelle bygningsutspring
Oppvarmingssystem(er)
Varmefordelingssystem
Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling
Manuell eller automatisk solskjerming
Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet
Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som
dekkes av elektrisk varmesystem (er)
Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som
dekkes av varmepumpe
Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som
dekkes av solfangeranlegg
Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av
elektrisk varmsystem(er)
Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av
elektrisk varmepumpe
Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av
solfangeranlegg
Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem
Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg
Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk)
Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje
Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som
dekkes av et oljebasert varmesystem
10 h
10 h
24 h
10 h
10 h
10 h
10 h
10,00 W/m²
10,00 W/m²
6,00 W/m²
6,00 W/m²
4,50 W/m²
0,00 W/m²
12,00 W/m²
0,51
0,20
0,31
Direkte elektrisk;
Punktoppvarming;
MANUELL
1,00
0,00
0,00
1,00
0,00
0,00
0,98
2,10
9,00
0,00
Bygningsdata:
Vedlegg til energiattesten
Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et
oljebasert varmesystem
Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem.
0,00
0,80
Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass
Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som
dekkes av et gassbasert varmesystem
Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et
gassbasert varmesystem
Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet.
0,000
0,00
0,85
Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme
Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som
dekkes av fjernvarmebasert varmesystem
Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av
dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem
Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte
varmesystemet.
0,000
0,00
0,90
Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel
Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som
dekkes av biobrenselbasert varmesystem
Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av
dekkes av et biobrenselbasert varmesystem
Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert
varmesystemet.
0,00
0,00
0,77
Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare
Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som
dekkes av varmesystem basert på andre energivarer
Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av
dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer
Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre
energibærere
Klimastasjon / kilde
Dato for beregning
Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra
normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene.
Beregningsprogram
Navn programvare
Versjon
Produsent / leverandør
Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk
Energirådgiver
Firma
0,00
0,00
0,98
Bergen (MeteoNorm)
12.2.2015
SIMIEN
5,500
ProgramByggerne
Dynamisk timesberegning
Multiconsult AS
Bygningsdata:
Vedlegg til energiattesten
Navn person
Runar W, Hjønnevåg
Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS
Beregnet levert energi ved normalisert klima
Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima
Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima
Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima
Beregnet levert energi ved lokalt klima
907648 kWh/år
282,28 kWh/(m²·år)
636387 kWh/år
251,76 kWh/(m²·år)
809511 kWh/år
Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år.
Elektrisitet
Olje
Gass
Fjernvarme
Biobrensel
Annen energivare
Totalt
889085 kWh/år
0 liter/år
0,0 Sm³/år
0 kWh/år
0 kg/år
0 kWh/år
889085 kWh/år
Beregnet levert energi ved normalklima
Elektrisitet
Olje
Gass
Fjernvarme
Biobrensel
Annen energivare
Totalt
907648 kWh/år
0 kWh/år
0 kWh/år
0 kWh/år
0 kWh/år
0 kWh/år
907648 kWh/år
Sum andel elektrisitet, olje og gass
100 %
5. Enkel Enøkvurdering Paviljong
NOTAT
OPPDRAG
615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong
DOKUMENTKODE
615410-B-RIEN-NOT-002
EMNE
Forenklet enøk-analyse
TILGJENGELIGHET
Åpen
OPPDRAGSGIVER
Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom
OPPDRAGSLEDER
Bjarne Høstmark
KONTAKTPERSON
Knut Folkestad
SAKSBEH
Kirsti Løtveit
ANSVARLIG ENHET
2263 Bergen
Bygningsforvaltning og
Bygningsfysikk.
KOPI
SAMMENDRAG
Multiconsult har foretatt en forenklet enøk-analyse av Paviljongen på Fjellsdalen Skole.
Det er foreslått fire tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Det er da benyttet verdier til energipris,
kalkulasjonsrente og levetid som nevnt under kapittel 2. Den forenklede lønnsomhetsanalysen er basert på beregnet
levert energi etter lokalt klima. Ingen av tiltakene har positiv nåverdi over levetiden og kan dermed ikke vurderes som
lønnsomme.
Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle
rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er
merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader
faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten.
00
REV.
12.2.2015
DATO
Utsendt
BESKRIVELSE
MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no
Kirsti Løtveit
UTARBEIDET AV
Runar W. Hjønnevåg
KONTROLLERT AV
Bjarne Høstmark
GODKJENT AV
NO 910 253 158 MVA
615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong
Forenklet enøk-analyse
multiconsult.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
2
Beregningsforutsetninger ............................................................................................................................................... 3
Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget .................................................................................................. 4
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
3
Tiltak 1 – Etterisolering av yttervegger ............................................................................................................................ 4
Tiltak 2 – Etterisolering av himling mot kaldt loft............................................................................................................ 4
Tiltak 3 – Utskifting av vinduer og dører ......................................................................................................................... 5
Tiltak 4 – Luft-vann varmepumpe ..................................................................................... Error! Bookmark not defined.
Tiltak 5 – Utskifting av ventilasjonsanlegg ...................................................................................................................... 5
Samlet gjennomføring av de fem tiltakene ..................................................................................................................... 5
Forenklet lønnsomhetsanalyse ...................................................................................................................................... 6
615410-B-RIEN-NOT-002
12. februar 2015 / Revisjon 00
Side 2 av 6
615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong
Forenklet enøk-analyse
1
multiconsult.no
Beregningsforutsetninger
Paviljongen ved Fjellsdalen skole er et lite modulbygg på en etasje som er satt opp i 2003. Samlet
oppvarmet BRA er 205 m2. Arealene hvor ventilasjonsanlegg er plassert er ikke tatt med i oppvarmet
BRA.
Det gjøres oppmerksom på at notatet beskriver en forenklet enøk-analyse på overordnet nivå. Arealer
er beregnet fra forelagte tegninger. U-verdier og andre nøkkeltall er basert på gjeldende forskriftskrav
fra byggeår kombinert med justeringer der det foreligger opplysninger om gjennomførte tiltak. Tall fra
enøk-analysen må brukes med varsomhet.
Tabell 1 viser inndata brukt i beregningene i Simien.
Tabell 1 Inndata Simien
Beskrivelse
Dokumentasjon av sentrale inndata (1)
Areal yttervegger [m²]:
Areal tak [m²]:
Areal gulv [m²]:
Areal vinduer og ytterdører [m²]:
Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]:
Oppvarmet luftvolum [m³]:
U-verdi yttervegger [W/m²K]
U-verdi tak [W/m²K]
U-verdi gulv [W/m²K]
U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K]
Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%]
Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]:
Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K]
Lekkasjetall (n50) [1/h]:
Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]:
Verdi
Dokumentasjon
146
205
205
19
205
512
0,22
0,15
0,14
1,64
9,0
0,05
16
2,00
70
Tabell 2 viser beregnet levert energi etter lokalt klima.
Tabell 2 Beregnet levert energi
Energivare
Levert energi til bygningen (beregnet)
1a Direkte el.
Levert energi
Spesifikk levert energi
28196 kWh
137,5 kWh/m²
1b El. Varmepumpe
0 kWh
0,0 kWh/m²
1c El. solenergi
0 kWh
0,0 kWh/m²
2 Olje
0 kWh
0,0 kWh/m²
3 Gass
0 kWh
0,0 kWh/m²
4 Fjernvarme
0 kWh
0,0 kWh/m²
5 Biobrensel
0 kWh
0,0 kWh/m²
Annen energikilde
Totalt levert energi, sum 1-6
615410-B-RIEN-NOT-002
12. februar 2015 / Revisjon 00
0 kWh
0,0 kWh/m²
28196 kWh
137,5 kWh/m²
Side 3 av 6
615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong
Forenklet enøk-analyse
2
multiconsult.no
Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget

Multiconsult har foreslått fire mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse.

Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter lokalt klima.

Energipris lik 0,80 kr/kWh eks. mva. er benyttet i beregningene.

Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %.

Tekniske levetider er listet opp i tabell 3 nedenfor.
Tabell 3 - Tekniske levetider
2.1
Anleggstype
Levetid
Automatikk
10 år
Lysanlegg
15 år
Ventilasjon og varme
20 år
Bygningsmessige arbeider
30 år
Tiltak 1 – Etterisolering av yttervegger
Yttervegger består av bindingsverk av tre med isolasjon mineralull. U-verdi for eksisterende
konstruksjon er anslått til henholdsvis 0,22 W/m2K.
Yttervegger etterisoleres utvendig. Eksisterende utvendig kledning tas ned, spikerslag monteres
vertikalt og hulrommet etterisoleres med 100 mm mineralull. Utenfor mineralullen monteres
vindsperre av rullprodukt med klemte skjøter eller vindtette plater. Deretter lektes det ut og luftet
kledning monteres. Dette vil redusere U-verdien til 0,13 W/m2K. Lekkasjetallet vil også reduseres fra
2,0 h-1 til 1,5 h-1.
Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 300 000 eks. mva.
Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på ca. 1 300 kWh/år.
2.2
Tiltak 2 – Etterisolering av yttertak
Bygget har kompakt takkonstruksjon. U-verdi er anslått til 0,15 W/m2K.
Yttertaket etterisoleres utvendig med 200 mm isolasjon. Det legges ny taktekning. U-verdi etter
tiltaket er beregnet til 0,08 W/m2K.
Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 100 000 eks. mva.
Isolert sett vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 1 300 kWh/år.
615410-B-RIEN-NOT-002
12. februar 2015 / Revisjon 00
Side 4 av 6
615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong
Forenklet enøk-analyse
2.3
multiconsult.no
Tiltak 3 – Utskifting av vinduer
U-verdi vinduer er satt til 1,4 W/m2K i rutens senterpunkt, med total U-verdi inkludert karm på
1,6 W/m2K.
Eksisterende vinduer skiftes ut til fordel for nye trevinduer med U-verdi senterpunkt rute på
0,8 W/m2K. Samlet U-verdi inkludert karm er ca. 1,0-1,2 W/m2K.
Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 80 000 eks. mva.
Innsetting av nye vinduer og dører, samt forbedret tetthet, vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse
på ca. 800 kWh/år.
2.4
Tiltak 4 – Utskifting av ventilasjonsaggregat
Bygget har ventilasjonsanlegg varmegjenvinner fra 2003. Temperaturvirkninggrad er anslått til 70 %.
Det anbefales å installere nytt balansert ventilasjonsanlegg for hele bygget med roterende
varmegjenvinner med en temperaturvirkningsgrad på 85 %.
Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 200 000 eks. mva.
Innstallering av nytt balansert ventilasjonsanlegg vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på
ca. 3 300 kWh/år.
2.5
Samlet gjennomføring av de fire tiltakene
Gjennomføres disse fire tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på ca. 6 500 kWh/år.
Samlet investeringskostnad for å gjennomføre disse fire tiltakene er ca. kr 680 000 eks. mva.
615410-B-RIEN-NOT-002
12. februar 2015 / Revisjon 00
Side 5 av 6
615410-B Fjellsdalen Skole Paviljong
Forenklet enøk-analyse
3
multiconsult.no
Forenklet lønnsomhetsanalyse
Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes
for å få eksakte priser.
Tiltak 1-4 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-4 gjennomføres samtidig, er
det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle»
er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de fire tiltakene
samtidig.
For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-4 simulert i programmet
SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de fire tiltakene er forutsatt å være summen av
enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede
tiltaket.
Tabell 4 Lønnsomhetsanalyse
Tiltak
nr.
Tiltak
Besparelse
Energi
[kWh/år]
Investeringskostnad
[kr]
Årlig
besparelse
[kr/år]
Nåverdi av
besparelse over
levetiden [kr]
Netto
Nåverdi [kr]
Tilbakebetalingstid
[år]
Energisparepris
[kr/kWh]
0
Dagens tilstand
1
Etterisolering av yttervegger
1 300
300 000
1 000
18 000
-282 000
Eks. ikke
12,55
2
Etterisolering av tak
1 300
100 000
1 000
18 000
-82 000
Eks. ikke
4,18
3
Utskifting av vinduer
800
80 000
1 000
18 000
-62 000
Eks. ikke
5,44
4
Utskifting av
ventilasjonsaagregat
3 300
200 000
3 000
43 000
-157 000
Eks. ikke
4,26
Tiltak 1-4
6 500
680 000
5000
92 000
-588 000
Eks. ikke
5,69
1+2+3+4
Ingen av tiltakene har positiv nåverdi over levetiden og vurderes derfor som ikke lønnsomme.
615410-B-RIEN-NOT-002
12. februar 2015 / Revisjon 00
Side 6 av 6
6. Energivurdering av tekniske anlegg
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
ARKOVERSIKT
Systemnr.:
36.01
Tast inn syst.nr.
Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene.
ARKET INNEHOLDER
Oppsummering og anbefalinger
Detaljer og data om energirådgiver og anlegg
Oppsummering av anleggets tilstand
Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre
undersøkelser
Sjekkliste 1 - Tekniske data
Sjekkliste for tekniske data vedrørende
ventilasjonsanlegget.
Versjon 1.01
Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon
Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende
ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon.
Versjon 1.01
Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll
Sjekkliste for fullstendighetskontroll av
ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr
og lokaler.
Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll
Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av
hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av
systemoppbygging og luftvolum.
SKRIV UT
LISTER
SKRIV UT
FILTERSKJEMA
Versjon 1.01
Versjon 1.01
Versjon 1.01
Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system,
men
kun én gang på "Skriv ut filterskjema".
Opplasting av energivurdering og mer informasjon via
EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no
VENT. INNHOLD
Side 1
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER
Oppsummering og anbefalinger
Energirådgiver og kompetanseerklæring
Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en
energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden.
Maria Korsgren / Remi Jakobsen
Telefon
41220049 / 48996555
GK NORGE AS
Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848
Bergen
E-post
[email protected] / [email protected]
Energirådgivers navn
Firma
Gateadresse, postnr, poststed
952 391 992
Org.nummer
Anleggsinformasjon
Anleggsadresse
Fjellsdalen 15 5155 BØNES
Velg Kommune
Fylke:
GD 1971-2000
Gnr.: / Bruksnr.:
20/1610
Bergen
Hordaland
3531
Bygningsnr. / Seksjonsnr.:
Org.nummer
Anleggseier
Bergen kommune
Telefonnr.:
Kontaktperson
Bjørn Fauskanger
E-post:
994 29 672
[email protected]
Systeminformasjom
System nr.
36.01
Type lokale:
Installasjonsår
1996
Byggeår:
Systemet betjener
Skolebygg
1996
Del 1. 2. etg.
Driftstider
Timer/døgn
Årlig driftstid
14
Timer
3640
Antall pers.:
0
Areal(m2):
Takhøyde (m):
Døgn/uke
5
Uker/år
52
Volum (m3):
Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand
Kommentarer
Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.
m3/h/m2
Spesifikk luftmengde i driftstid
m3/h/m2
Spesifikk luftmengde utenfor driftstid
Energibruk vent oppvarming
99 748
kWh/år
kWh/m2*år
Spes.vent oppvarming
Energibruk viftedrift
84 972
kWh/år
Spes. vifteenergi
#DIV/0!
kWh/m2*år
Energibruk vent. totalt
184 721
kWh/år
Spes. vent. energi totalt
#DIV/0!
kWh/m2*år
SFP-faktor i driftstiden
5,2
kW/m3/s
SFP-faktor utenfor driftstiden
2,3
kW/m3/s
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
57,1
%
SFP er høy, mulig årsak, trykk over filtre høyt, og inntak ganske tett.
h-1
Luftskifte (i og / utenfor driftstid)
Sjekklistekontroll
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
JA
Dokumentasjon
Sjekkliste 2 gjennomgått
JA
Fullstendighetskontroll
Sjekkliste 3 gjennomgått
JA
Funksjon - dimensjon
Sjekkliste 4 gjennomgått
JA
Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg
JA
Innregulering av ventilasjonsanlegget
NEI
Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget
Behovstyring av ventilasjon
BØR VURDERES
Bytte vifter til kammervifter
JA
SD-anlegg / EOS
BØR VURDERES
Skifte filter tilluft og avtrekk
JA
Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri)
BØR VURDERES
Spjeld på avkast
NEI
Isolere kanaler
NEI
Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft
NEI
Installere energimåler vifte
BØR VURDERES
Sommernattkjøling
NEI
NEI
Ingen tiltak identifisert for anlegget
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
Andre forbedringspunkter for anlegget
Kommentarer
Anlegg 36.01 fungerer om det skal, men er relativt gammelt. Eksisterende anlegg har reimdrevne vifter som alle har lagerlyder. Det anbefalles å bytte de
eksisterende viftene til direktdrevne vifter da de er relativt gamle. Om ikke bør alle lager skiftes.
Det anbefalles å skifte ut kryssveksleren til roterende gjenvinner. Dagens roterende gjennvinner har forventet virkningsgrad minst 80 %.
Det anbefalles å installere energimålere på vifter og på varmebatteri, dette for å sikre mer energieffektiv drift.
Fiter bør skiftes. Fukt i inntakskammer bør undersøkes. Dette kan bidra til bakterievekst. Driftstider for anlegget:1/1 hast. Kl 06.00-20.00, 2/3 hast. kl.03.00-06.00.
Energivurdering utført 11 aug. 2014 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen.
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
HOVEDFANE
SJEKKLISTE 1 - TEKNISK
SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget
V
Ballansert CAV (konst. luftmengde)
Beregning
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Avlest - Beregnet
- Målt - Nominell
Verdi / status
Type ventilasjonsanlegg
36.01
System nr.
230
Spenning
Mangel / kommentar
Avlest
13 329
m³/h
Målt
Projektert luftm. 13298 m3/h
Luftmengde avtrekk i driftstid
11 583
m³/h
Målt
Projektert luftm. 13298 m3/h
Luftmengde tilluft utenfor drift
8 886
m³/h
Beregnet
Beregnet ved 2/3 hast.
Luftmengde avtrekk utenfor drift
7 722
m³/h
Beregnet
Beregnet ved 2/3 hast.
Luftmengde tilluft i driftstid
Angi om anlegget har flere
trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1
kapasitet)
Totaltrykkheving vifte tilluft
874
Totaltrykkheving vifte avtrekk
Turtall tilluftsvifte
782
Skive
motor
Skive
vifte
17
Turtall avtrekksvifte
17
Skive
motor
Skive
vifte
16
Direktedrevne vifter
1/1 og 2/3
Hel og halv hastighet
18
Turtall
til.vifte
Turtall
motor
Målt
Statisk
trykk
Reimdreven vifte
Pa
Målt
Statisk
trykk
Reimdreven vifte
O/min
Avlest
O/min
Avlest
Pa
Turtall
vifte
1465
1465
Turtall
motor
Reimtype: XPB1800/5VX-710, 2 stk.
Turtall
vifte
1465
1302
Turtall
avtr.vifte
Reimtype: XPB1800/5VX-710, 2 stk.
Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor!
O/min
Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp)
32,3
33,0
30,0
cos
10,49
kW
Målt
Stemplet
kW
10
Vifteeffekt avtrekk i driftstid
27,0
26,9
25,8
cos
8,78
kW
Målt
Stemplet
kW
10
Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid
9,4
9,3
9,5
cos
3,11
kW
Beregnet
Stemplet
kW
10
Beregnet
Stemplet
kW
10
Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts..
7,9
7,9
7,8
2,60
cos
Starttrykk nytt filter
Start trykkfall / målt trykkfall
154
Starttrykk nytt filter
Start trykkfall / målt trykkfall
135
Set-punkt tilluft
19
Årsmiddeltemperatur
Ja / nei:
Utemperaturkorrigering
Utregning
Målt
Filtre relativ skitne.
Avlest
Avlest fra SD-anlegg
0
6,0
0
C
C
JA
FDV
kW
Ikke relevant
Sum
kW
Nominell effekt varmebatteri: 10,8 / 21,3 / 42,5 / 85 kW
Utregning
0,0
0,0
Utregning
Gr.3/
kW
Gr.4/
kW
Gr.5/
kW
0,0
0,0
0,0
Ikke relevant
kW
Skriv inn resultat
Kryss / plate gjenvinner
Gjenvinner type
Temp Temp
tilluft avtr.
17
20
Temp Temp
avtr.
avk.
Temp
ute
Gjenvinningsgr
13
57
Temp
ute
Gjenvinningsgr
Temperatur avkast: 17,8 C
%
Målt
%
ved hjelp av avkasttemp.
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
C
-14,1
Skriv inn resultat
Gr.1/k Gr.2/k
W
W
Virkningsgrad gjenvinner
0
Elektrisk batteri
Varmebatteri, type / brensel
ved hjelp av temp. etter gjenv.
Pa
Utekompensert tilluft
Annet prinsipp temp. regulering
Virkningsgrad gjenvinner
F7 Ecoflow 592-592-635 2stk. Skiftes en gang i året, senest
sept. 2013
C
DUTv (Dim. utetemp. vinter)
Kjølebatteri, effekt
Målt
F7 Ecoflow 592-592-635 2stk. Skiftes en gang i året, senest
sept. 2013
Filtre relativ skitne.
0
Romtemperatur vinter
Varmebatteri El, effekt totalt
Pa
F7 Ecoflow 592-287-640 2stk.
Flter avtrekk type/kvalitet
Varmebatteri vann, effekt totalt
kW
F7 Ecoflow 592-287-640 2stk.
Filter tilluft type/kvalitet
57
%
Feltmålt momentanverdi
Andre komponenter (vesentlig for
energibruk)
Kommentarer
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON
SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon
System nr.
36.01
Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg
Forevist
Spesifisert liste over tekniske installasjoner
JA
Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema
JA
Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og
målefrekvens)
NEI
Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til
vent.anlegg
JA
Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier,
historiske data vs. beregnede
NEI
Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de
tekniske anleggene
JA
År for siste dok.
Mangel/kommentar
1997
FVD på bygget
Har har hovedmåler på totalforbruk
Anleggsbeskrivelse
JA
Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk
JA
Områdedekning for hvert system
JA
Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og
indeks- strenger og ventiler)
JA
Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter
JA
Oversikt over driftstider
JA
Temperaturregulering, type og prinsipp
JA
Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive
protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og
aggregat, samt skifte av reimer
JA
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved
dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder,
alternativt beregnet SFP for anlegget
NEI
Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av
aggregatet
NEI
1997
FDV
1997
1997
FDV
FDV
2014
SD-anlegg
1997
FDV
Sitter på ventilasjonsanlegget (for filter og reimer)
Kommentarer/meldinger
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT)
Side 4
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL
Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll
Verdi/status
Avlest - Beregnet Målt - Nominell
System nr.
36.01
Avlest
Type
EU 31
Avlest
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Fabrikat / serienr.
ABB
Y 0516.5070
Mangel/kommentar
Avlest
Styring/temperatur-regulering
Kontroll av lampetest i automatikk-tavle
OK
Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer
OK
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle
OK
Ingenting å bermerke
Ingenting å bermerke
Ingenting å bermerke
Visuell kontroll
Fukt i inntakskammer, noe rust. Slitte lager på motor, muligens på vifte.
Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i
aggregater og komponenter i teknisk rom.
KONTROLLERT
Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i
aggregater og komponenter i teknisk rom.
KONTROLLERT
Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter,
pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende
utstyr
KONTROLLERT
Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk,
eventuelt andre målepunkter
KONTROLLERT
Slitte lager
Ingenting å bemerke
Ingenting å bemerke
Kommentarer/meldinger
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 3( FULLST.K)
Side 5
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL
SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg
36.01
System nr.
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Verdi/status
Mangel/kommentar
Styring/temperatur-regulering - generelt
Funksjon - Oppstart:
Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld
lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov.
FUNGERER
Kontroll motorvernutslag
OK
Urfunksjon sjekkes
OK
Sjekk at frosttermostat slår ut
OK
Sjekk at pressostater slår ut
OK
SD-anlegg
Ikke aktuelt
Funksjon - Heve temperatur:
Kjøleanlegg
stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler
reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld
lukker
Funksjon - Stopp aggregat:
Vifte
stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0
- Magnetventil stenger
OK
Ikke aktuelt
Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper:
Vifte
stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld
stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Sjekke filtervaktutslag
Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp
forurenset luft fra avkasthetten?
JA
Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?
NEI
Kan kanalene renholdes?
JA
Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft?
JA
Er det brukt energieffektive vifter?
NEI
Kan viftehastigheten reguleres etter behov?
NEI
Inntak var heil tett. Gikk ikke å se inn.
F7 filtre
Reimdrevne vifter
Kun hel og 2/3 hastighet
Måling av hovedluftmengder
Swema air 3000
Målemetode: Type instrument(er)
10 %
Spesifikasjon av måleusikkerhet
Total tilluftsmengde: Prosjektert
13298
m 3/h
Total tilluftsmengde: Målt
13329
m 3/h
Total avtrekksluftmengde: Prosjektert
13298
m 3/h
Total avtrekksluftmengde: Målt
11583
m 3/h
Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig?
JA
Ikke relevant
Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?
1997
Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering)
JA
Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og
kjøleanlegg)
SD-anlegg er installert
Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk
NEI
Kommentar
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM)
Side 6
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
ARKOVERSIKT
Systemnr.:
36.02
Tast inn syst.nr.
Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene.
ARKET INNEHOLDER
Oppsummering og anbefalinger
Detaljer og data om energirådgiver og anlegg
Oppsummering av anleggets tilstand
Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre
undersøkelser
Sjekkliste 1 - Tekniske data
Sjekkliste for tekniske data vedrørende
ventilasjonsanlegget.
Versjon 1.01
Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon
Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende
ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon.
Versjon 1.01
Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll
Sjekkliste for fullstendighetskontroll av
ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr
og lokaler.
Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll
Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av
hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av
systemoppbygging og luftvolum.
SKRIV UT
LISTER
SKRIV UT
FILTERSKJEMA
Versjon 1.01
Versjon 1.01
Versjon 1.01
Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system,
men
kun én gang på "Skriv ut filterskjema".
Opplasting av energivurdering og mer informasjon via
EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no
VENT. INNHOLD
Side 1
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER
Oppsummering og anbefalinger
Energirådgiver og kompetanseerklæring
Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en
energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden.
Maria Korsgren / Remi Jakobsen
Telefon
41220049 / 48996555
GK NORGE AS
Wallemslien 18 Pb. 4 5848 Ytre Laksevåg
Bergen
E-post
[email protected] / [email protected]
Energirådgivers navn
Firma
Gateadresse, postnr, poststed
952 391 992
Org.nummer
Anleggsinformasjon
Anleggsadresse
Fjellsdalen 15 5155 BØNES
Velg Kommune
Fylke:
GD 1971-2000
Gnr.: / Bruksnr.:
20/1610
Bergen
Hordaland
3531
Bygningsnr. / Seksjonsnr.:
Org.nummer
Anleggseier
Bergen kommune
Telefonnr.:
Kontaktperson
Bjørn Fauskanger
E-post:
994 29 672
[email protected]
Systeminformasjom
System nr.
36.02
Type lokale:
Installasjonsår
1996
Byggeår:
Systemet betjener
Skolebygg
Timer/døgn
Årlig driftstid
14
Timer
0
Areal(m2):
Del 2
Driftstider
Antall pers.:
3640
Takhøyde (m):
Døgn/uke
5
Uker/år
52
Volum (m3):
Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand
Kommentarer
Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.
m3/h/m2
Spesifikk luftmengde i driftstid
m3/h/m2
Spesifikk luftmengde utenfor driftstid
153 024
Energibruk vent oppvarming
kWh/år
kWh/m2*år
Spes.vent oppvarming
Energibruk viftedrift
80 524
kWh/år
Spes. vifteenergi
#DIV/0!
kWh/m2*år
Energibruk vent. totalt
233 547
kWh/år
Spes. vent. energi totalt
#DIV/0!
kWh/m2*år
SFP-faktor i driftstiden
4,3
kW/m3/s
SFP-faktor utenfor driftstiden
1,9
kW/m3/s
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
42,9
%
SFP inklusive ekstre vifte: 4,3+1,975 = 6,3. SFP er høy, mulig årsak: høyt trykk over
filter.
h-1
Luftskifte (i og / utenfor driftstid)
Sjekklistekontroll
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
JA
Dokumentasjon
Sjekkliste 2 gjennomgått
JA
Fullstendighetskontroll
Sjekkliste 3 gjennomgått
JA
Funksjon - dimensjon
Sjekkliste 4 gjennomgått
JA
Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg
JA
Innregulering av ventilasjonsanlegget
Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget
NEI
Behovstyring av ventilasjon
BØR VURDERES
Bytte vifter til kammervifter
JA
SD-anlegg / EOS
BØR VURDERES
Skifte filter tilluft og avtrekk
JA
Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri)
BØR VURDERES
Spjeld på avkast
NEI
Isolere kanaler
NEI
Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft
NEI
Installere energimåler vifte
BØR VURDERES
Sommernattkjøling
NEI
NEI
Ingen tiltak identifisert for anlegget
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
Andre forbedringspunkter for anlegget
Kommentarer
Anlegg 36.02 fungerer som det skal, men er relativt gammelt. Eksisterende anlegg har reimdrevne vifter som alle har lagerlyd. Det anbefalles å skifte disse viftene
til direktdrevne vifter, da de er relativt gamle. Om ikke bør alle lager skiftes.
Det anbefalles å skifte ut kryssvekslerern til roterende gjenvinner. Dagens roterende gjenvinner har en forventet virkningsgrad på minst 80%.
De anbefalles å installere energimålere på vifte og på varmebatteri, dette for å sikre mer energieffektiv drift.
Filter bør skiftes. Fukt i inntakskammer bør undersøkes, dette kan bidra til bakterievekst.
Driftstider for anlegget: 1/1 hast. Kl: 06.00-20.00, 2/3 hast. Kl: 03.00-06.00.
Energivurdering utført 11.08.2014 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
HOVEDFANE
SJEKKLISTE 1 - TEKNISK
SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget
V
Ballansert CAV (konst. luftmengde)
Beregning
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Avlest - Beregnet
- Målt - Nominell
Verdi / status
Type ventilasjonsanlegg
36.02
System nr.
230
Spenning
Mangel / kommentar
Avlest
15 336
m³/h
Målt
Projektert: 16 657 m3/h
Luftmengde avtrekk i driftstid
13 771
m³/h
Målt
Projektert: 16 578 m3/h
Luftmengde tilluft utenfor drift
10 224
m³/h
Beregnet
Beregnet ved 2/3 hast.
9 180
m³/h
Beregnet
Beregnet ved 2/3 hast.
Luftmengde tilluft i driftstid
Luftmengde avtrekk utenfor drift
Angi om anlegget har flere
trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1
kapasitet)
Totaltrykkheving vifte tilluft
559
Totaltrykkheving vifte avtrekk
Turtall tilluftsvifte
565
Skive
motor
Skive
vifte
16
Turtall avtrekksvifte
22,4
Skive
motor
Skive
vifte
15
Direktedrevne vifter
2/3 og 1/1
Hel og halv hastighet
25
Turtall
til.vifte
Turtall
motor
Pa
Statisk
trykk
Reimdreven vifte
Pa
Statisk
trykk
Reimdreven vifte
Turtall
vifte
1465
1046
Turtall
motor
Reimtype: XPA 1700 2 stk.
O/min
Avlest
O/min
Avlest
Turtall
vifte
1465
879
Turtall
avtr.vifte
Reimtype: XPA 2240 2 stk.
Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor!
O/min
Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp)
28,0
28,3
27,9
cos
9,72
kW
Målt
Stemplet
kW
10
Vifteeffekt avtrekk i driftstid
24,6
25,0
24,4
cos
8,54
kW
Målt
Stemplet
kW
10
Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid
8,4
8,5
8,1
cos
2,88
kW
Beregnet
Stemplet
kW
Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts..
7,4
7,3
7,2
cos
2,53
kW
Beregnet
Eco flow 592x287x535 F7 2 stk
Filter tilluft type/kvalitet
Starttrykk nytt filter
Start trykkfall / målt trykkfall
120
Eco flow 592x287x535 F7 2 stk
Flter avtrekk type/kvalitet
Starttrykk nytt filter
Start trykkfall / målt trykkfall
Set-punkt tilluft
Pa
19
0
Ja / nei:
Utemperaturkorrigering
Utregning
0
6,0
0
C
FDV
Ikke relevant
kW
Utregning
0,0
0,0
Utregning
Gr.3/
kW
Gr.4/
kW
Gr.5/
kW
0,0
0,0
0,0
Sum
kW
Nominell effekt varmebatteri: 10/10/20/40/80 kW
Avlest
Ikke relevant
kW
Skriv inn resultat
Kryss / plate gjenvinner
Gjenvinner type
Temp Temp
tilluft avtr.
17
21
Temp Temp
avtr.
avk.
Temp
ute
Gjenvinningsgr
14
43
Temp
ute
Gjenvinningsgr
Temperatur avkast: 17,3 C
%
Målt
%
ved hjelp av avkasttemp.
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
C
JA
Skriv inn resultat
Gr.1/k Gr.2/k
W
W
Virkningsgrad gjenvinner
-14,1
Elektrisk batteri
Varmebatteri, type / brensel
ved hjelp av temp. etter gjenv.
Skitne filter.
Avlest fra SD-anlegg
Utekompensert tilluft
Annet prinsipp temp. regulering
Virkningsgrad gjenvinner
Målt
Avlest
C
Årsmiddeltemperatur
Kjølebatteri, effekt
C
F7 eco flow 592x592x535 4 stk. Skiftes en gang i året, senest
sept. 2013
0
DUTv (Dim. utetemp. vinter)
Varmebatteri El, effekt totalt
Målt
Avlest
70
Romtemperatur vinter
Varmebatteri vann, effekt totalt
Avlest
Pa
Stemplet
kW
F7 eco flow 592x592x535 4 stk. Skiftes en gang i året, senest
sept. 2013
Skitne filter.
43
%
Andre komponenter (vesentlig for
energibruk)
Feltmålt momentanverdi
Ekstre vifte og el.varmebatteri
Kommentarer
36.02.32: Ekstre reimdreven omrøringsvifte med eget el. varmebatteri, ingen gjenvinning. Målt luftmengde: 4101m3/h. Trykkheving vifte:511 Pa. Reimtype: XPZ 1060 2 stk. Motorskive:10,6 cm, vifteskive:7,5 cm.
Stemplet effekt: 2,4kW, cos phi= 0,81 , turtall motor: 1420omdr/min. Bruker samme filter som 36.02.
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON
SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon
System nr.
36.02
Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg
Forevist
Spesifisert liste over tekniske installasjoner
JA
Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema
JA
Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og
målefrekvens)
NEI
Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til
vent.anlegg
JA
Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier,
historiske data vs. beregnede
NEI
Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de
tekniske anleggene
JA
År for siste dok.
Mangel/kommentar
1997
FDV på bygget.
Har hovedmåler for totalforbruk
Anleggsbeskrivelse
JA
Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk
JA
Områdedekning for hvert system
JA
Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og
indeks- strenger og ventiler)
JA
Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter
JA
Oversikt over driftstider
JA
Temperaturregulering, type og prinsipp
JA
Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive
protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og
aggregat, samt skifte av reimer
JA
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved
dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder,
alternativt beregnet SFP for anlegget
NEI
Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av
aggregatet
NEI
1997
FDV
1997
1997
FDV
FDV
2014
SD-anlegg
1997
FDV
Sitter på ventilasjonsanlegget (for filter og reimer).
Kommentarer/meldinger
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT)
Side 4
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL
Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
System nr.
Type
Fabrikat / serienr.
ABB
Verdi/status
Avlest - Beregnet Målt - Nominell
36.02
Avlest
EU - 41
Avlest
Y 0516.5070
Mangel/kommentar
Avlest
Styring/temperatur-regulering
Kontroll av lampetest i automatikk-tavle
OK
Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer
OK
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle
OK
Ingenting å bemerke
Ingenting å bemerke
Ingenting å bemerke
Visuell kontroll
Fukt i inntakskammer, noe rust. Slitte lager på motor, muligens på vifte.
Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i
aggregater og komponenter i teknisk rom.
KONTROLLERT
Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i
aggregater og komponenter i teknisk rom.
KONTROLLERT
Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter,
pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende
utstyr
KONTROLLERT
Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk,
eventuelt andre målepunkter
KONTROLLERT
Motorene har lagerlyd, lager bør byttes.
Ingenting å bemerke
Ingenting å bemerke
Kommentarer/meldinger
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 3( FULLST.K)
Side 5
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL
SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg
36.02
System nr.
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Verdi/status
Mangel/kommentar
Styring/temperatur-regulering - generelt
Funksjon - Oppstart:
Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld
lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov.
FUNGERER
Kontroll motorvernutslag
OK
Urfunksjon sjekkes
OK
Styres av SD-anlegg
Ikke relevant
Sjekk at frosttermostat slår ut
Sjekk at pressostater slår ut
OK
Funksjon - Heve temperatur:
Kjøleanlegg
stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler
reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld
lukker
OK
Funksjon - Stopp aggregat:
Vifte
stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0
- Magnetventil stenger
OK
Ikke relevant
Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper:
Vifte
stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld
stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Sjekke filtervaktutslag
Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp
forurenset luft fra avkasthetten?
JA
Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?
JA
Kan kanalene renholdes?
JA
Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft?
JA
Er det brukt energieffektive vifter?
NEI
Kan viftehastigheten reguleres etter behov?
NEI
Inntak plasert ca 6m over marken, ikke mulig å sjekke.
F7 filtre
Reimdrevne vifter
Kun 2/3 og 1/1 hastighet
Måling av hovedluftmengder
Swema air 3000
Målemetode: Type instrument(er)
10 %
Spesifikasjon av måleusikkerhet
Total tilluftsmengde: Prosjektert
16657
m 3/h
Total tilluftsmengde: Målt
15336
m 3/h
Total avtrekksluftmengde: Prosjektert
16578
m 3/h
Total avtrekksluftmengde: Målt
13771
m 3/h
Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig?
JA
Ikke relevant
Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?
1997
Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering)
JA
Ikke relevant
Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og
kjøleanlegg)
SD-anlegg er installert
Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk
NEI
Kommentar
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM)
Side 6
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
ARKOVERSIKT
Systemnr.:
36.03
Tast inn syst.nr.
Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene.
ARKET INNEHOLDER
Oppsummering og anbefalinger
Detaljer og data om energirådgiver og anlegg
Oppsummering av anleggets tilstand
Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre
undersøkelser
Sjekkliste 1 - Tekniske data
Sjekkliste for tekniske data vedrørende
ventilasjonsanlegget.
Versjon 1.01
Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon
Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende
ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon.
Versjon 1.01
Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll
Sjekkliste for fullstendighetskontroll av
ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr
og lokaler.
Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll
Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av
hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av
systemoppbygging og luftvolum.
SKRIV UT
LISTER
SKRIV UT
FILTERSKJEMA
Versjon 1.01
Versjon 1.01
Versjon 1.01
Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system,
men
kun én gang på "Skriv ut filterskjema".
Opplasting av energivurdering og mer informasjon via
EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no
VENT. INNHOLD
Side 1
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER
Oppsummering og anbefalinger
Energirådgiver og kompetanseerklæring
Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en
energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden.
Maria Korsgren / Remi Jakobsen
Telefon
41220049 / 48996555
GK NORGE AS
Wallemslien 18 Pb. 4 5848 Ytre Laksevåg
Bergen
E-post
[email protected] / [email protected]
Energirådgivers navn
Firma
Gateadresse, postnr, poststed
952 391 992
Org.nummer
Anleggsinformasjon
Anleggsadresse
Fjellsdalen 15 5155 BØNES
Velg Kommune
Fylke:
GD 1971-2000
Gnr.: / Bruksnr.:
20/1610
Bergen
Hordaland
3531
Bygningsnr. / Seksjonsnr.:
Org.nummer
Anleggseier
Bergen kommune
Telefonnr.:
Kontaktperson
Bjørn Fauskanger
E-post:
994 29 672
[email protected]
Systeminformasjom
System nr.
36.03
Type lokale:
Installasjonsår
1996
Byggeår:
Systemet betjener
Skolebygg
Antall pers.:
Del 3 + del 1, 1.etg.
Driftstider
Timer/døgn
Årlig driftstid
11
Timer
2860
0
Areal(m2):
Takhøyde (m):
Døgn/uke
5
Uker/år
52
Volum (m3):
Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand
Kommentarer
Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.
m3/h/m2
Spesifikk luftmengde i driftstid
m3/h/m2
Spesifikk luftmengde utenfor driftstid
147 551
Energibruk vent oppvarming
kWh/år
kWh/m2*år
Spes.vent oppvarming
Energibruk viftedrift
69 754
kWh/år
Spes. vifteenergi
#DIV/0!
kWh/m2*år
Energibruk vent. totalt
217 305
kWh/år
Spes. vent. energi totalt
#DIV/0!
kWh/m2*år
SFP-faktor i driftstiden
3,8
kW/m3/s
SFP-faktor utenfor driftstiden
1,7
kW/m3/s
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
48,6
%
.
h-1
Luftskifte (i og / utenfor driftstid)
Sjekklistekontroll
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
JA
Dokumentasjon
Sjekkliste 2 gjennomgått
JA
Fullstendighetskontroll
Sjekkliste 3 gjennomgått
JA
Funksjon - dimensjon
Sjekkliste 4 gjennomgått
JA
Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg
JA
Innregulering av ventilasjonsanlegget
NEI
Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget
Behovstyring av ventilasjon
BØR VURDERES
Bytte vifter til kammervifter
JA
SD-anlegg / EOS
BØR VURDERES
Skifte filter tilluft og avtrekk
JA
Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri)
BØR VURDERES
Spjeld på avkast
NEI
Isolere kanaler
NEI
Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft
NEI
Installere energimåler vifte
BØR VURDERES
Sommernattkjøling
NEI
NEI
Ingen tiltak identifisert for anlegget
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
Andre forbedringspunkter for anlegget
Kommentarer
Anlegget 36.03 er relativt gammelt men fungerer som det skal, undtatt at spjeld i gjenvinner ikke stenger helt når det står på 100 % stengt. Dette bør undersøkes.
Eksisterende anlegg har reimdrevne vifter som alle har lagerlyder. Det anbefalles å bytte disse til direktdrevne vifter. Om ikke bør alla lager skiftes.
Det anbefalles å skifte ut kryssveksleren til roterende gjenvinnere. Dagens roterende gjenvinner har en forventet virkningsgrad på minimum 80 %.
Det anbefalles å installere energimåler på vifter og el.batteri, dette for å sikkre mer energieffektiv drift.
Filter bør skiftes. Fukt i inntakskammer bør undersøkes.
Driftstider for anlegget: 1/1 hast. 06.00-17.00, 2/3 hast. 17.00-20.00.
Energivurdering utført 12 aug. 2014 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen.
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
HOVEDFANE
SJEKKLISTE 1 - TEKNISK
SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget
V
Ballansert CAV (konst. luftmengde)
Beregning
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Avlest - Beregnet
- Målt - Nominell
Verdi / status
Type ventilasjonsanlegg
36.03
System nr.
230
Spenning
Mangel / kommentar
Avlest
17 286
m³/h
Målt
Projektert: 15 088 m3/h
Luftmengde avtrekk i driftstid
12 942
m³/h
Målt
Projektert: 14 458 m3/h
Luftmengde tilluft utenfor drift
11 524
m³/h
Beregnet
Beregnet ved 2/3 hast.
7 683
m³/h
Beregnet
Beregnet ved 2/3 hast.
Luftmengde tilluft i driftstid
Luftmengde avtrekk utenfor drift
Angi om anlegget har flere
trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1
kapasitet)
Totaltrykkheving vifte tilluft
Skive
vifte
21,2
Skive
motor
Skive
vifte
15
Direktedrevne vifter
Statisk
trykk
Reimdreven vifte
Pa
Målt
Statisk
trykk
Reimdreven vifte
O/min
Avlest
O/min
Avlest
Pa
683
Skive
motor
17
Turtall avtrekksvifte
Målt
843
Totaltrykkheving vifte avtrekk
Turtall tilluftsvifte
1/1 og 2/3
Hel og halv hastighet
21,2
Turtall
til.vifte
Turtall
motor
Turtall
vifte
1460
1171
Turtall
motor
Reimtype: XPB 1600 2 stk.
Turtall
vifte
1465
1037
Turtall
avtr.vifte
Reimtype: XPB 1600 2 stk.
Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor!
O/min
Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp)
28,5
28,4
27,5
cos
9,41
kW
Målt
Stemplet
kW
10,5
Vifteeffekt avtrekk i driftstid
25,3
25,7
24,0
cos
8,66
kW
Målt
Stemplet
kW
10
Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid
8,5
8,4
8,1
cos
2,79
kW
Beregnet
Stemplet
kW
Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts..
7,5
7,5
7,3
cos
2,57
kW
Beregnet
Stemplet
kW
Ecoflow 592-592-635 2stk, 287-592-635
3stk,287-287-535 1stk
Filter tilluft type/kvalitet
Starttrykk nytt filter
Start trykkfall / målt trykkfall
118
Ecoflow 592-592-635 2stk, 287-592-635
3stk,287-287-535 1stk
Flter avtrekk type/kvalitet
Starttrykk nytt filter
Start trykkfall / målt trykkfall
Set-punkt tilluft
F7 Skiftes en gang i året, senest sept. 2013
Avlest
Pa
Skitne filter.
Målt
F7 Skiftes en gang i året, senest sept. 2013
Avlest
86
Pa
19
0
Skitne filter.
Målt
Avlest fra SD-anlegg
C
0
Romtemperatur vinter
C
DUTv (Dim. utetemp. vinter)
Årsmiddeltemperatur
Ja / nei:
Utemperaturkorrigering
-14,1
0
6,0
0
C
C
FDV
Avlest
JA
Utekompensert tilluft
Annet prinsipp temp. regulering
Varmebatteri, type / brensel
Varmebatteri vann, effekt totalt
Varmebatteri El, effekt totalt
Utregning
Gr.1/k Gr.2/k
W
W
0,0
Kjølebatteri, effekt
0,0
Utregning
Gr.3/
kW
Gr.4/
kW
Gr.5/
kW
0,0
0,0
0,0
ved hjelp av avkasttemp.
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
Nominell effekt varmebatteri: 10/10/20/40/80 kW
Avlest
Ikke relevant
kW
Skriv inn resultat
Temp Temp
tilluft avtr.
Temp
ute
Temp Temp
avtr.
avk.
Temp
ute
Gjenvinningsgr
13
49
Gjenvinningsgr
%
ved hjelp av temp. etter gjenv.
Virkningsgrad gjenvinner
Sum
kW
Kryss / plate gjenvinner
Gjenvinner type
Virkningsgrad gjenvinner
Ikke relevant
kW
Skriv inn resultat
Utregning
21
17,6
Temperatur tilluft:: 22 C. Vanskelig å måle riktigt temperatur,
spjellet var litt åpent fast det stod på 100% stengt.
%
49
Målt
%
Feltmålt momentanverdi
Andre komponenter (vesentlig for
energibruk)
Kommentarer
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON
SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon
System nr.
36.03
Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg
Forevist
Spesifisert liste over tekniske installasjoner
JA
Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema
JA
Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og
målefrekvens)
NEI
Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til
vent.anlegg
JA
Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier,
historiske data vs. beregnede
NEI
Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de
tekniske anleggene
JA
Anleggsbeskrivelse
JA
Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk
JA
Områdedekning for hvert system
JA
Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og
indeks- strenger og ventiler)
JA
Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter
JA
Oversikt over driftstider
JA
Temperaturregulering, type og prinsipp
JA
Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive
protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og
aggregat, samt skifte av reimer
JA
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved
dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder,
alternativt beregnet SFP for anlegget
NEI
Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av
aggregatet
NEI
År for siste dok.
Mangel/kommentar
1997
Har hovedmåler for totalforbruk
1997
1997
1997
2014
1997
FDV
Sitter på ventilasjonsanlegg (for vifter og reimer).
Kommentarer/meldinger
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT)
Side 4
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL
Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll
Verdi/status
Avlest - Beregnet Målt - Nominell
System nr.
36.03
Avlest
Type
EU-32
Avlest
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Fabrikat / serienr.
ABB
Y 0516.5070
Mangel/kommentar
Avlest
Styring/temperatur-regulering
Kontroll av lampetest i automatikk-tavle
OK
Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer
OK
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle
OK
Inget å bemerke.
Inget å bemerke.
Inget å bemerke.
Visuell kontroll
Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i
aggregater og komponenter i teknisk rom.
KONTROLLERT
Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i
aggregater og komponenter i teknisk rom.
KONTROLLERT
Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter,
pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende
utstyr
KONTROLLERT
Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk,
eventuelt andre målepunkter
KONTROLLERT
Fukt i inntakskkammer, slitte lager på motor. Spjell i gjenvinner går ikke helt igjen
når den står på 100% stengt.
Lagerlyder fra motor og vifte.
Ingenting å bemerke.
Ingenting å bemerke.
Kommentarer/meldinger
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 3( FULLST.K)
Side 5
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL
SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg
36.03
System nr.
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Verdi/status
Mangel/kommentar
Styring/temperatur-regulering - generelt
Funksjon - Oppstart:
Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld
lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov.
FUNGERER
Kontroll motorvernutslag
OK
Urfunksjon sjekkes
OK
SD-anlegg
Ikke relevant
Sjekk at frosttermostat slår ut
OK
Sjekk at pressostater slår ut
Ikke aktuelt
Funksjon - Heve temperatur:
Kjøleanlegg
stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler
reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld
lukker
Funksjon - Stopp aggregat:
Vifte
stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0
- Magnetventil stenger
OK
Ikke aktuelt
Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper:
Vifte
stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld
stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Sjekke filtervaktutslag
Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp
forurenset luft fra avkasthetten?
FÅR IKKE KONTROLLERT
Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?
Var ikke mulig å sjekke.
JA
Kan kanalene renholdes?
Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft?
JA
Er det brukt energieffektive vifter?
NEI
Kan viftehastigheten reguleres etter behov?
NEI
F7 filtre
Reimdrevne vifter
Kun 2/3 og 1/1 hastighet
Måling av hovedluftmengder
Swema air 3000
Målemetode: Type instrument(er)
10 %
Spesifikasjon av måleusikkerhet
Total tilluftsmengde: Prosjektert
15088
m 3/h
Total tilluftsmengde: Målt
17286
m 3/h
Total avtrekksluftmengde: Prosjektert
14458
m 3/h
Total avtrekksluftmengde: Målt
12942
m 3/h
Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig?
JA
Ikke aktuelt
Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?
1997
Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering)
JA
Ikke relevant
Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og
kjøleanlegg)
SD-anlegg er installert
Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk
NEI
Kommentar
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM)
Side 6
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
ARKOVERSIKT
Systemnr.:
36.04
Tast inn syst.nr.
Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene.
ARKET INNEHOLDER
Oppsummering og anbefalinger
Detaljer og data om energirådgiver og anlegg
Oppsummering av anleggets tilstand
Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre
undersøkelser
Sjekkliste 1 - Tekniske data
Sjekkliste for tekniske data vedrørende
ventilasjonsanlegget.
Versjon 1.01
Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon
Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende
ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon.
Versjon 1.01
Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll
Sjekkliste for fullstendighetskontroll av
ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr
og lokaler.
Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll
Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av
hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av
systemoppbygging og luftvolum.
SKRIV UT
LISTER
SKRIV UT
FILTERSKJEMA
Versjon 1.01
Versjon 1.01
Versjon 1.01
Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system,
men
kun én gang på "Skriv ut filterskjema".
Opplasting av energivurdering og mer informasjon via
EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no
VENT. INNHOLD
Side 1
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER
Oppsummering og anbefalinger
Energirådgiver og kompetanseerklæring
Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en
energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden.
Maria Korsgren / Remi Jakobsen
Telefon
41220049 / 48996555
GK NORGE AS
Wallemslien 18 Pb. 4 5848 Ytre Laksevåg
Bergen
E-post
[email protected] / [email protected]
Energirådgivers navn
Firma
Gateadresse, postnr, poststed
952 391 992
Org.nummer
Anleggsinformasjon
Anleggsadresse
Fjellsdalen 15 5155 BØNES
Velg Kommune
Fylke:
GD 1971-2000
Gnr.: / Bruksnr.:
20/1610
Bergen
Hordaland
3531
Bygningsnr. / Seksjonsnr.:
Org.nummer
Anleggseier
Bergen kommune
Telefonnr.:
Kontaktperson
Bjørn Fauskanger
E-post:
994 29 672
[email protected]
Systeminformasjom
System nr.
36.04
Type lokale:
Installasjonsår
1996
Byggeår:
Systemet betjener
Skolebygg
Timer/døgn
Årlig driftstid
15
Timer
3900
0
Areal(m2):
Heimkunnskap
Driftstider
Antall pers.:
Takhøyde (m):
Døgn/uke
5
Uker/år
52
Volum (m3):
Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand
Kommentarer
Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.
m3/h/m2
Spesifikk luftmengde i driftstid
m3/h/m2
Spesifikk luftmengde utenfor driftstid
#NUM!
Energibruk vent oppvarming
kWh/år
kWh/m2*år
Spes.vent oppvarming
Energibruk viftedrift
#VALUE!
kWh/år
Spes. vifteenergi
#VALUE!
kWh/m2*år
Energibruk vent. totalt
Spes. vent. energi totalt
#NUM!
kWh/år
#VALUE!
kWh/m2*år
kW/m3/s
3,1
SFP-faktor i driftstiden
kW/m3/s
SFP-faktor utenfor driftstiden
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
%
Luftskifte (i og / utenfor driftstid)
h-1
Sjekklistekontroll
Tekniske data
Sjekkliste 1 gjennomgått
JA
Dokumentasjon
Sjekkliste 2 gjennomgått
JA
Fullstendighetskontroll
Sjekkliste 3 gjennomgått
JA
Funksjon - dimensjon
Sjekkliste 4 gjennomgått
JA
Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser:
Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg
Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg
JA
Innregulering av ventilasjonsanlegget
NEI
Behovstyring av ventilasjon
NEI
Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget
NEI
Bytte vifter til kammervifter
JA
SD-anlegg / EOS
NEI
Skifte filter tilluft og avtrekk
JA
Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri)
JA
Spjeld på avkast
NEI
Isolere kanaler
NEI
Installere energimåler vifte
JA
Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft
NEI
Sommernattkjøling
NEI
Ingen tiltak identifisert for anlegget
Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF
Andre forbedringspunkter for anlegget
Klager på at avtrekket for 36.04 aldrig har fungert tilfredsstillende. Matlukt i andre deler av bygget når heimkunskapslokalen brukes.
Bør se over luftmengder og motoren til avtrekk. Målt effekt på avtrekksvifte er 0,91 kW men stemplet effekt er 0,33kW, her er det noe som ikke stemmer.
Kommentarer
Anlegget er relativt gammelt og fungerer ikke tilfredstillende enligt vaktmester.Tilluftsviften har lagerlyder og det bør vurderes å skifte til en direktdreven vifte.
På dagens anlegg er det ikke installert noen gjenvinner, det anbefalles å innstallere batterigjenvinner for å minke energiforbruket.
Det anbefalles å installere energi målere på vifter og varmebatteri, dette for å sikre mer energieffektiv drift.
Filter bør skiftes.
Driftstider for anlegget: Kl 05.00-20.00.
Energivurdering utført 12 aug 2014 av Maria Korsgren og Remi Jakobsen.
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
HOVEDFANE
SJEKKLISTE 1 - TEKNISK
SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget
V
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Avlest - Beregnet
- Målt - Nominell
Verdi / status
Type ventilasjonsanlegg
36.04
System nr.
230
Spenning
Ballansert CAV (konst. luftmengde)
Mangel / kommentar
Avlest
958
m³/h
Målt
Gikk kun på halv hastighet, gikk ikke å teste med helhastighet.
Projektert: 2200m3/h
Luftmengde avtrekk i driftstid
1 807
m³/h
Målt
Projektert: 3298m3/h
Luftmengde tilluft utenfor drift
0
m³/h
Luftmengde avtrekk utenfor drift
0
m³/h
Luftmengde tilluft i driftstid
Beregning
Angi om anlegget har flere
trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1
kapasitet)
Hel og halv hastighet
Avlest
Totaltrykkheving vifte tilluft
Totaltrykkheving vifte avtrekk
Turtall tilluftsvifte
Skive
motor
Skive
vifte
10
Turtall avtrekksvifte
6,7
Skive
motor
Skive
vifte
Turtall
motor
1410
Turtall
motor
160
Pa
Målt
Statisk
trykk
200
Pa
Målt
Statisk
trykk
O/min
Avlest
Turtall
vifte
2104
Reimtype: XPZ 1000
Turtall
vifte
Direktdreven vifte på avtrekk
O/min
Turtall
til.vifte
Turtall
avtr.vifte
1350
O/min
Avlest
Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor!
Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp)
2,9
2,8
2,9
cos
0,91
kW
Avlest
Stemplet
kW
1,6
Vifteeffekt avtrekk i driftstid
1,6
1,6
1,5
cos
0,62
kW
Avlest
Stemplet
kW
0,33
Direktedrevne vifter
Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid
cos
kW
Stemplet
kW
Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts..
cos
kW
Stemplet
kW
Ecoflow 592-287-535
Filter tilluft type/kvalitet
Starttrykk nytt filter
Start trykkfall / målt trykkfall
Avlest
31
Pa
Målt
Ikke filter
Flter avtrekk type/kvalitet
Starttrykk nytt filter
Start trykkfall / målt trykkfall
Pa
Set-punkt tilluft
19
Årsmiddeltemperatur
Ja / nei:
Utemperaturkorrigering
-14,1
0
6,0
0
Avlest
FDV
C
C
JA
Utregning
Ikke relevant
kW
Skriv inn resultat
Utregning
Gr.1/k Gr.2/k
W
W
0,0
0,0
Utregning
Gr.3/
kW
Gr.4/
kW
Gr.5/
kW
0,0
0,0
0,0
Skriv inn resultat
Sum
kW
3,4/3,4/6,8/13,5/27,1 kW
Avlest
kW
Temp Temp
tilluft avtr.
Temp
ute
Gjenvinningsgr
Temp Temp
avtr.
avk.
Temp
ute
Gjenvinningsgr
Ikke relevant
Ingen gjenvinner
Ingen gjenvinner
Gjenvinner type
%
ved hjelp av temp. etter gjenv.
Virkningsgrad gjenvinner
SD-anlegg
Elektrisk batteri
Varmebatteri, type / brensel
Virkningsgrad gjenvinner
Avlest
Utekompensert tilluft
Annet prinsipp temp. regulering
Kjølebatteri, effekt
C
C
DUTv (Dim. utetemp. vinter)
Varmebatteri El, effekt totalt
0
0
Romtemperatur vinter
Varmebatteri vann, effekt totalt
4 stk. F7
Skitne filter
ved hjelp av avkasttemp.
%
Årsgjennomsnittlig
temperaturvirkningsgrad
varmegjenvinner
%
Feltmålt momentanverdi
Andre komponenter (vesentlig for
energibruk)
Kommentarer
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON
SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon
System nr.
36.04
Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg
Forevist
Spesifisert liste over tekniske installasjoner
JA
Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema
JA
Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og
målefrekvens)
NEI
Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til
vent.anlegg
JA
Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier,
historiske data vs. beregnede
NEI
Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de
tekniske anleggene
JA
År for siste dok.
Mangel/kommentar
1997
FDV på bygget.
Har hovedmåler for totalforbruk
Anleggsbeskrivelse
JA
Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk
JA
Områdedekning for hvert system
JA
Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og
indeks- strenger og ventiler)
JA
Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter
JA
Oversikt over driftstider
JA
Temperaturregulering, type og prinsipp
JA
Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive
protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og
aggregat, samt skifte av reimer
JA
Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved
dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder,
alternativt beregnet SFP for anlegget
NEI
Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av
aggregatet
NEI
1997
FDV
1997
1997
FDV
FDV
2014
SD-anlegg
1997
FDV
Sitter på ventilasjonsanlegget (for filter og reimer).
Kommentarer/meldinger
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT)
Side 4
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL
Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll
Verdi/status
Avlest - Beregnet Målt - Nominell
36.04
Avlest
EUGA 11-200-1-1-1-2-0
Avlest
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
System nr.
Type
Fabrikat / serienr.
ABB
Y 0516.5070028
Mangel/kommentar
Avtrekk: Novenco BCA-400
Avlest
Styring/temperatur-regulering
Kontroll av lampetest i automatikk-tavle
OK
Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer
OK
Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle
OK
Inget å bemerke
Inget å bemerke
Inget å bemerke
Visuell kontroll
Inget å bemerke
Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i
aggregater og komponenter i teknisk rom.
KONTROLLERT
Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i
aggregater og komponenter i teknisk rom.
KONTROLLERT
Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter,
pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende
utstyr
KONTROLLERT
Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk,
eventuelt andre målepunkter
KONTROLLERT
Tilluft: Lagerlyder, bør skiftes.
Inget å bemerke
Inget å bemerke
Kommentarer/meldinger
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 3( FULLST.K)
Side 5
HOVEDFANE
ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG
SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL
SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg
36.04
System nr.
Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg
Verdi/status
Mangel/kommentar
Styring/temperatur-regulering - generelt
Funksjon - Oppstart:
Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld
lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov.
FUNGERER
Kontroll motorvernutslag
OK
Urfunksjon sjekkes
OK
SD-anlegg
Ikke relevant
Sjekk at frosttermostat slår ut
OK
Sjekk at pressostater slår ut
Ikke aktuelt
Funksjon - Heve temperatur:
Kjøleanlegg
stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler
reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld
lukker
Funksjon - Stopp aggregat:
Vifte
stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0
- Magnetventil stenger
OK
Ikke aktuelt
Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper:
Vifte
stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld
stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser Sjekke filtervaktutslag
Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp
forurenset luft fra avkasthetten?
JA
FÅR IKKE KONTROLLERT
Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?
Var ikke mulig å sjekke, inntak i vegg 6 meter over bakken.
JA
Kan kanalene renholdes?
F7 filtre
Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft?
Er det brukt energieffektive vifter?
NEI
Kan viftehastigheten reguleres etter behov?
NEI
Reimdrevenvifte på tilluft.
Kun 2 trinn.
Måling av hovedluftmengder
Swema air 3000
Målemetode: Type instrument(er)
10 %
Spesifikasjon av måleusikkerhet
2200
m 3/h
958
m 3/h
Total avtrekksluftmengde: Prosjektert
3298
3
m /h
Total avtrekksluftmengde: Målt
1807
m 3/h
Total tilluftsmengde: Prosjektert
Total tilluftsmengde: Målt
Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig?
Målt ved halvhastighet
Målt ved halvhastighet
JA
Ikke relevant
Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?
1997
Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt?
(Oppgi årstall for siste innregulering)
JA
Ikke relevant
Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og
kjøleanlegg)
SD-anlegg er installert
Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk
NEI
Kommentar
SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER
Mer informasjon: www.energimerking.no
Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no
VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM)
Side 6
7. Andre målinger og dokumentasjon
Aktsomhetsrapport
Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om
grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en
tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang.
Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som
tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til
jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av
forurensede lokaliteter.
Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning.
Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor
følgende aktsomhetstemaer:
•
Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer)
•
Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning,
f.eks. kommunale deponier)
•
Tinglyste heftelser på eiendom
•
Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001)
•
Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune)
•
Oljetanker registrert av Brannvesenet
•
Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt
forurensende bransjer)
•
Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende
bransjer)
•
Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter)
Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20
meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne
listes i rapporten.
I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke
eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet
og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen.
Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om
fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder.
Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende
arealer. Det er derfor verdt å sjekke:
•
Relevante registreringer på naboeiendommer
•
Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning
Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere
disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for
tiden under revidering).
Side 1
Utlistet 07.03.2014
Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 40/21/0
Aktsomhetsområder
Hovedårsak
Blikkenslager, div. industri
Merknad
Vegtrafikk (Europa-veg og Riks-veg
Aktsomhetskategori
2
Metode
Historisk/ visuelt
2
Buffer fra senter E- og R-veg
Forklaring aktsomhetskategori:
2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes.
Oljetanker registrert av Brannvesenet
Gatenavn
Skjoldlien
Eier
Høgholm Atle Bjørn
Installasjonsdato
1.1.1980
Status
Aktsomhetsbedrifter 2004
Virksomhetsnavn
AUSTEVOLL MARTIN
HELGESEN TORBJØRN
SKJOLD SKOLE
Side 2
Bransjekode
92.629
60.240
80.102
Bransjebeskrivelse
Sport og idrett ellers
Godstransport på vei
Grunnskoleundervisning
Antall ansatte
1
4
62
Utsnitt fra aktsomhetskartet
Gnr/Bnr/Fnr 40/21/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig.
h
h
³
#
³
#
U
%
U
%%
U
h
%
U
%
U
%
U
U
%
h
h
h
h
h
³
#
#
þ
U
%
U
%
h
#
þ
h
U
%
U
%
h
h
%
U
%
h
S
#
h
%
U
h
h
h
h
h
h
³
#
S
%
U
h
#
þ
h
h
h
h
h
h
#
þ
h
h
h
h
h
h
h
h
h
%
U
h
U
%
h
h
h
U
%
h
U
%
h
h
h
h
h
%
U
h
hh
h
h
h
h
%
U
h
U
%
h
%
%
h
%
U
%
h
h
h
h
h
h
h
h
h
h h
h
h
%
h
h
h
h
h
U
%
h
%
U
U
%
h
h
h
h
U
%
U
%
h
h
h
h
U
%
U
%
h
h
h
#
S
³
#
h
h
U
%
U
%
h
h
U
%
%
#
þ
h
h
h
h
h
h
h
h
%
U
h
U
%
U
%
h
h
h
h
h
h
h
h
h
U
%
h
U
%
h
h
h
h
%
h
h
h
%
U
U
%
U
%
h
h
h
h
h
h%
U
h
h
h
h
h
h
h
h
h
h
h
h
Side 3
h
h
h
%
U
h
h
h
h
h
U
%
U
%
h
h
h
h
h
h
h
h
h
Side 1 av 8
46 Bønes
Generell områdebeskrivelse: Bønesområdet grenser i øst mot Kråkenesområdet og danner
fortsettelsen av Løvstakksfjellet mot sydvest. Også her er det øyegneis med en granittisk
sammensetning. Et dekke av torv- og lynghumus sees over en ofte isskurt fjelloverflate.
Morenemateriale er observert helt underordnet i skjæringer i de mindre dalgangene. Det ses
også noen nedraste avsetninger av blokk og stein.
Dalhaugen 2
Beskrivelse: Industri- og kontorbygget er plassert inntil en fjellskrent. Bygget ligger ca. 4 m
fra fjellveggen som og er omtrent 10 m høy. I samtaler med ansatte kom det fram at det ikke
har vært noe nedfall i de årene som har gått siden bygget var nytt (14 år).
Type skråning: 1
Konklusjon: Bør vurderes for steinsprang fra de øvre deler av fjellveggen hvor rotfester kan
ha påvirket stabilitet over tid.
Bønesberget 6 og 8 (og ubebygget tomt nord for disse).
Beskrivelse: De oppførte husene er lagt inn mot en mer enn 10 m høy, isskurt fjellvegg av
øyegneis. Hus 6 ligger ca. 4-8 m fra fjellvegg. Løse blokker sees over de områder som er
rensket av entreprenør under et tynt dekke av lynghumus i veggen. Bak nr. 8 er det et mindre
dalsøkk med noe morenemateriale. Fjell blottes i snittets nedre deler. Syd for nr. 8 er det en
sønderskutt fjellknaus med løse blokker. Ny og ikke bebygget tomt nord for nr. 6 ligger inntil
den samme fjellveggen som nr. 6. Også her sees det noe løs blokk i de midtre og øvre deler av
fjellsiden.
Type skråning: 1- 2 og 3.
Konklusjon: Faren for steinsprang og jordskred bør vurderes.
Foto: Fjellvegg bak Bønesberget 6, med løse blokker i de øvre partier.
NGU Rapport 2006-095
Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.
8. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt
9. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg 1997-2003
Org.nr.: 976 303 105 MVA
Walter C. Wedberg
Ø. Fredlundveg 15A
5073 BERGEN
(MA/Siv.ing.)
Vitenskapelig rådgiver
Telefon: 5529 8640
E-post: [email protected]
Asbestkartlegging
av kommunale bygg
Prosjektoversikt
1997 - 2003
Oppdragsgiver:
Bergen kommune
Bergen Bygg og Eiendom KF
Bergen, 30. april 2004.
Org.nr.: 976 303 105 MVA
Walter C. Wedberg
(MA/Siv.ing.)
Vitenskapelig rådgiver
Ø. Fredlundveg 15A
5073 BERGEN
Telefon: 5529 8640
E-post: [email protected]
ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG
PROSJEKTOVERSIKT
1997 - 2003
Oppdragsgiver:
BERGEN KOMMUNE
Bergen bygg og eiendom KF
30. april 2004
Prosjektopplegg og rapportering.
I denne prosjektoversikten oppsummeres det asbestkartleggingsarbeid som har vært foretatt i Bergen kommunes bygningsmasse i årene 1997 - 2003. Kartleggingsprosjektet har hatt sin forankring i arbeidsmiljøloven som stiller krav om at arbeidsgiver skal informere de tilsatte om helsefarer som arbeidet kan føre
med seg. For arbeidsplasser med asbest er lovens generelle krav nærmere presisert i en egen forskrift.
Med basis i denne forskriften har kartleggingen hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan
innebære en eksponeringsrisiko for brukere av de kommunale bygg.
Bygningsmassen har vært inndelt i syv byggkategorier som er blitt kartlagt og rapportert hver for seg. For
hver byggkategori foreliggerer en originalrapport (hovedrapport) som i tillegg til kartleggingsresultatene
inneholder risikovurderinger for byggene med asbest og anbefalinger om tiltak der dette ble funnet tilrådelig.
For fem av byggkategoriene er det foretatt etterkontroller der tiltak er gjennomført, med tilhørende revisjon
av de opprinnelige kartleggingsrapporter. En liste over byggkategoriene og tilhørende prosjektrapporter
med utgivelsesdato er vist i tabell 1.
5
Asbest i kommunale bygg (W Wedberg)
Prosjektoversikt 1997-2003; pr 30.04.04.
Tabell 3a. Skoler uten asbest
Bygg nr.
0001
0003
0005
0007
0009
0011
0012
0013
0016
0019
0021
0025
0030
0039
0044
0046
0048
0049
Skole
Alvøen
Chr. Krybbe
Eidsvåg b.
Garnes b.
Haukedalen
Haukås
Heldal
Hellen
Hordvik
Kalvatræet
Krohnengen
Landås
Li
Nordvik
Riple
Samdal
Skeie
Skjold
Bygg nr.
0051
0052
0053
0056
0057
0062
0064
0068
0070
0073
0074
0096
0103
0113
0116
0117
0118
0119
Skole
Smørås
Bjørndalsskog.
Sælen
Trengereid
Tunes
Flaktveit
Ytre Arna
Olsvik
Brønndalen
Skinstø
Skjenlia
Søråshøgda
Årstad
Olsvikhallen
Aurdalslia
Kringlebotn
Fjellsdalen
Skranevatnet
Tabell 3b. Skoler med asbest
Bygg nr.
0002
0004
0006
0008
0010
0014
0015
0017
0018
0020
0022
0023
0024
0026
0027
0028
0029
0031
0032
0033
0034
0035
0036
0037
0038
0040
0041
0042
0043
0045
0050
0054
0055
Siste
befaring
150399
181198
140597
200298
250398
250598
191198
021298
110598
200598
200598
270697
160398
130598
090298
031298
240698
240698
150698
120598
160399
190499
081298
140699
250997
090698
191198
081298
130398
091298
060597
090997
200598
Skole
Bønes
Damsgård
Fridalen
Haugland
Haukeland
Hjellestad
Holen
Indre Arna
Kaland
Kirkevoll
Krokeide
Kronstad
Kyrkjekrinsen
Liland
Loddefjord
Lone
Lyshovden
Løvås
Mathopen
Midtun
Minde
Mjølkeråen
Møhlenpris
Nattland
Nordnes
Nybø
Nygårdslien
Ny Krohnborg
Paradis
Salhus
Slettebakken
Søreide
Tertnes
Bygg nr.
0058
0059
0061
0063
0065
0066
0067
0071
0072
0075
0076
0077
0078
0079
0080
0081
0082
0083
0084
0085
0086
0087
0088
0089
0090
0092
0093
0095
0104
0105
0106
0111
Siste
befaring
120399
120598
110698
231198
021298
230698
160997
120997
271097
120997
110398
091298
190298
100699
230997
191198
090698
230698
150499
150699
190997
250598
110698
140499
210699
070598
170698
100398
130398
150698
070499
160997
Skole
Ulsetskogen
Ullsmåg
Vadmyra
Varden
Ådnamarka
Seljedalen
Rolland
Kollåsen
Liakroken
Storåsen
Blokkhaugen
Eidsvåg u.
Garnes u.
Gimle
Hop
Håstein
Lyderhorn
Lynghaug
Nygård
Ortun
Rothaugen
Rå
Sandgotna
Slåtthaug
Storetveit
Ytrebygda
Åstveit
Marikollen
Tveiterås
Godvik
Solhaug
Rollandshallen
10. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til
inneklimaforhold ved Fjellsdalen skole 2012
Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet
til inneklimaforhold ved bergenskolene.
Derfor er det sendt ut en elektronisk spørreundersøkelse for å kartlegge eventuelle helseplager
hos ansatte ved alle skoler i Bergen kommune.
Undersøkelsen kartlegger også forekomst av inneklimarelaterte faktorer som kan ha
sammenheng med inneklimaforholdene ved skolen.
Metode
Spørreskjemaet er utviklet av Bedriftshelsetjenesten i Bergen kommune basert på tidligere
erfaringer med inneklimaforhold. Undersøkelsen bygger på tilsvarende undersøkelser som er
utviklet ved «Yrkesmedicinska kliniken» ved Regionssykehuset i Örebro, det såkalte
Ørebroskjemaet.
Kartleggingen har som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og
inneklimaforholdene på skolen, og det er derfor presisert at kun evt. symptomer som den
ansatte tror har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen, skal angis.
Undersøkelsen retter seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte
også blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og
unormal trøtthet. Sistnevnte symptomer kan man også finne som stressrelaterte plager, eller
med andre årsaksforhold.
Videre er det spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Dette fordi det er viktig å
kjenne til når noen har plager fra luftveiene siden det kan gjøre en mer disponert for slike
symptomer.
Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen. Dette er spørsmål
omkring temperaturforhold, opplevelsen av kvaliteten på luften, statisk elektrisitet, støy,
belysning og skitne / støvete lokaler.
Funn
Det er opplyst at det er 52 ansatte ved skolen. Av de ansatte ved skolen har 36 besvart
spørreskjemaet. Det utgjør en svarprosent på 69 %.
Yrkesfordeling
Alle ansatte ved skolen har fått anledning til å besvare kartleggingen.
1
Bedriftshelsetjenesten 2012
Aldersfordeling
Gjennomsnittsalder på de som har besvart undersøkelsen er 47 år med en aldersspredning på
de ansatte fra 20 år til 69 år.
Kjønn
Det er 28 kvinner og 8 menn som har besvart undersøkelsen
Helseplager / symptomer fra luftveiene
De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke helseplager / symptomer
vedkommende har som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen.
Verdien 1 angir ”ingen symptomer” og 6 angir ”svært sterke symptomer” på de
følgende helseplagene:
Fordeling av helseplager/symptomer
ved Fjellsdalen skole
Antall ansatte
35
30
1
25
2
20
3
15
4
10
5
5
6
0
Rektor oppgir at ingen har sluttet i løpet av de siste fem årene på grunn av helseproblemer
knyttet til inneklimaproblematikk.
2
Bedriftshelsetjenesten 2012
Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av symptomer,
og 4-6 moderate til svært sterke symptomer er det følgende funn:
Antall ansatte
Fordeling av helseplager/symptomer
ved Fjellsdalen skole
40
35
30
25
20
15
10
5
0
verdi 1-3
verdi 4-6
Forekomst av symptomer
De ansatte ble spurt om når symptomene forekommer, på jobb, hjemme eller begge deler.
Fordeling av når eventuelle helseplager/
symptomer opptrer ved Fjellsdalen skole
Vet ikke; 2
Ingen symptomer; 12
Begge deler; 17
På jobb; 2
Utenfor jobb; 1
Røykevaner
Det ble spurt om den ansatte røyker (ja/nei). Av de som har svart oppgir 5 at de røyker.
3
Bedriftshelsetjenesten 2012
Påvist astma og allergi
Det ble spurt om de ansatte har påvist astma, allergi eller begge deler.
Fordeling av påvist allergi/astma
ved Fjellsdalen skole
Påvist begge deler; 5
Vet ikke; 3
Har ikke
allergi/astma; 17
Påvist astma; 1
Påvist allergi; 10
Forekomst av inneklimarelaterte faktorer på skolen
De ansatte ble bedt om å angi på en skala fra 1 til 6 hvilke inneklimarelaterte faktorer
vedkommende opplever som en mener har sammenheng med inneklimaforholdene på skolen.
Verdien 1 angir ”ingen forekomst” og 6 angir ”svært stor forekomst” på de følgende
faktorene:
Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer
ved Fjellsdalen skole
35
Antall ansatte
30
1
25
2
20
3
15
4
10
5
5
6
0
4
Bedriftshelsetjenesten 2012
Ved å dele svaralternativene inn i to grupper, 1-3 med ingen eller mindre grad av forekomst,
og 4-6 moderate til svært stor forekomst, er det følgende funn:
Fordeling av opplevelse av inneklimafaktorer
ved Fjellsdalen skole
40
35
Antall ansatte
30
25
20
verdi 1-3
15
verdi 4-6
10
5
0
Vurdering
I alt 36 av 52 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 69 %.
Dette vurderes til å være en middels til god svarprosent.
Det er lav skår på forekomst av symptomer samlet sett, på Fjellsdalen skole.
Av de ansatte angir to av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, og 17 av de som
svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. To vet ikke og en har
forekomst av symptomer utenfor jobb. Det er 12 som oppgir at de ikke har symptomer.
Det er 5 av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker.
Av de som svarte er det 10 av de ansatte som har påvist allergi, en har påvist astma og 5
personer har både allergi og astma. Tre vet ikke. Det er 17 av de som svarte som oppgir at de
ikke har hverken allergi eller astma.
På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte
helseproblemer oppgir rektor at ingen har sluttet i løpet av de siste fem årene på grunn av
helseproblemer knyttet til inneklimaproblematikk.
5
Bedriftshelsetjenesten 2012
Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av støvete lokaler som
peker seg ut. Deretter følger vekslende og ujevn temperatur, skitne lokaler, støy og opplevelse
av innestengt og dårlig luft. Det er 12 av de ansatte som angir opplevelse av støvete lokaler
med samleverdi 4-6.
Det anbefales at skolen setter fokus på inneklimakvalitet, temperaturregulering og støy.
Videre oppfølging
Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av
luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette,
være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak.
Foruten sykmelding kan dette f. eks være midlertidig omplassering slik at en eksponering
avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten
bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager.
6
Bedriftshelsetjenesten 2012
11. Merknader fra høringsrunde
Hei!
Har vært gjennom rapporten og har noen få merknader:
s.4 Radon-målinger:
Dere skriver at dette pågår. De ferdige med Radonmålinger for skolen denne gangen.
s.8
«Uteområdet legger til rette for varierte aktiviteter og er pent»
Vi opplever muligheter for variert aktiviteter, men det er mye som bør gjøres med uteområdet for at
det skal bli pent
og ikke kan være farlig både med hensyn til fjellskrenter, vannansamlinger og selve grøntområdet.
s.8
Det er ikke døgnkontinuerlig drift på ventilasjonsanlegget. Tiden er utvidet slik at
ventilasjonen blir startet i tilstrekkelig god tid før skolen starter og varer til dagen er slutt. Har fått
opplyst at dette
er tilstrekkelig i forhold til Radon.
s.28
Dusjforhold. Det er ikke aktuelt for personalet å bruke dusjer i idrettshallen som er 300 meter borte.
Den drives av idrettsseksjonen
og skolen har ikke nøkler slik at den kan brukes ved behov.
Mvh
Roar Haukom