1. No category

Byåsen videregående skole - søknad om å bli universitetsskole i
perioden 2015-2019
Skolens kontaktinformasjon
Byåsen videregående skole
v/ Rektor Geir Vikan
[email protected]
Pkt 1: Kompetanse i skolens lærerpersonale
Byåsen videregående skole har inneværende skoleår 1040 elever (550 gutter/490 jenter)
Trondheim fagskole med 200 fagskolestudenter er administrativt en del av Byåsen vgs. Ved
skolen er det ansatt 240 personer i ulike roller og stillinger. Av disse er 195 pedagogisk
personell.
Kompetansen hos det pedagogiske personalet er høy. Vi har nær 100 ansatte med
mastergrad (inkludert ansatte på fagskolen og i ledelsen). Andel lærere med mastergrad er
høyest blant fellesfaglærere. 42 fellesfaglærere har mastergrad/hovedfag, 12
yrkesfaglærere og 14 lærere på fagskolen mastergrad. Avdeling for spesielt tilpasset
opplæring har 8 ansatte med mastergrad. Kompetansen til ledergruppen ved skolen er høy,
hvor 12 av 17 ledere har mastergrad, og av disse har 6 mastergrad i ledelse. Alle ledere har
minimum 30-45 studiepoeng i ledelse.
Veilederkompetansen ved skolen (her tolker vi veiledning av studenter) er relativt lav på
skolen. Foruten rådgivere som har formell utdanning i rådgivning, hvor veiledning også er en
del, er det svært få av det pedagogiske personalet som har tatt utdanning i veiledning.
Avdeling for helse- og oppvekstfag er den avdelingen som har flest ansatte med formell
kompetanse innen veiledning (fem ansatte har mer enn 30 stp i veiledning). Avdeling for
særskilt tilrettelagt opplæring har tre ansatte med veilederkompetanse. Ved skolen har en
lærer mentorutdanning. Praksisveilederne ved skolen har gjennomført obligatoriske
veiledersamlinger i regi PLU. Vi har ca 50 aktuelle praksisveiledere ved skolen. Elevtjenesten
ved skolen består av fem rådgivere, to helsesøstre, fysioterapeut, NAV-kontakt i skolen og
tre PPT rådgivere.
Vedlegg 1 viser en opplisting over tidligere erfaringer fra samarbeid med NTNU/HiST
Pkt 2: Beskrivelse av elevgruppen
Skolen har en sammensatt elevgruppe når det gjelder etnisitet og sosiokulturelle bakgrunn.
Elevene fordeler seg omtrent likt på yrkesfaglig utdanningsprogram og studiespesialisering.
Skolen tilbyr Teknikk- og industriell produksjon (TIP), helse- og oppvekstfag (HO), Medier- og
kommunikasjon (MK) og Restaurant og matfag (RM) i tillegg til Studiespesialisering. Av de
yrkesfaglige programmene er det flest elever på TIP og HO. Ved skolen er det også en
avdeling for særskilt tilpasset opplæring hvor Byåsen har opparbeidet seg en
spesialkompetanse blant annet i ASK (Alternativ Supplerende Kommunikasjon). Skolen tilbyr
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
også tilpasset opplæring for en gruppe elever som har et planlagt løp mot grunnkompetanse
og lærekandidat (avvik fra nasjonale læreplanmål i alle fag).
Mangfold er et av særpregene ved Byåsen når det gjelder elevgruppen. De representerer i
dag 36 ulike morsmål, noe som beriker skolemiljøet. Elevene vi mottar, har ulik bakgrunn og
ulikt ståsted for læring. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng ved inntaket dette skoleåret var
på 40. Det er derimot store forskjeller mellom utdanningsprogrammene. Gjennomsnittlig
grunnskolepoeng på yrkesfag var 33, mens studiespesialisering hadde 45,5. Nesten 50 % av
elevene som starter på VG1 TIP har et inntaksgrunnlag på 30 grunnskolepoeng eller lavere.
Studiespesialisering mottar flest elever fra Byåsen-området, altså elever fra ungdomsskolene
Ugla, Flatåsen, Sverresborg og Selsbakk. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene har et
større geografisk nærskoleområde og mottar en god del elever fra Sjetne, Tiller, Klæbu,
Nardo og Heimdal. På VG2 yrkesfag er andelen elever utenfor Trondheimsområdet enda
større. Nåværende skoleår har 135 elever hjemstedsadresse utenfor Trondheim og over 30
elever bor på hybel.
Pkt 3: Beskrivelse av skolens ståsted/ status for sentrale satsingsområder
Grunnlaget for skolens pedagogiske plan er følgende prioriterte arbeidsområder:
• Å motivere elevene for skolearbeid
• Å styrke grunnleggende ferdigheter
• Å styrke elevenes bakgrunn for å gjøre et informert valg om videre utdanning og yrke
• Å bearbeide holdninger til rus
• Å minimalisere krenkende adferd
Klasseledelse har vært et satsingsområde de siste årene. Vi jobber ut i fra at vi bygger trivsel
ved å inkludere alle, og respektere hverandres ulikheter. Alle har ressurser og evner, alle
bidrar til egen og andres læring, og alle blir møtt med forventninger og mål som de kan
strekke seg etter. Skolen ble en MOT skole i høst og programmet skal innføres over en
periode på tre år.
Skoleårene 13/14 og 14/15 har vi gjennomført ART-kurs (Agression Replacement Training)
med 15 ansatte og kurs i MI (Motiverende Intervju) for 45 ansatte. Kursene er et tiltak for å
styrke skolens relasjonskompetanse. Klasseledelse var også tema på en planleggingsdag i
oppstarten av skoleåret 14/15. Årets elevundersøkelse indikerer økt trivsel og motivasjon for
skolearbeidet hos elevene og vi tror at et omforent felles fokus på relasjonsbygging mellom
elev og lærer har bidratt til positive resultater. I et samarbeid med NTNU vil det fra skolens
side vært interessant å se på satsningen i et forskningsperspektiv.
Læringsmiljø og gjennomføring:
Skolen vurderer seg til å være på nivå 3 / nivå 4 i kvalitetsbeskrivelsen i PULS når det gjelder
gjennomføring og læringsmiljø. Utarbeidelse av rutiner og systemer har bidratt til økt
kvalitet. Men vi har også områder som vi kan bli bedre på. Det å ha oversikt over elever i
faresonen til enhver tid, er noe som skolen jobber kontinuerlig med. Vi har fra inneværende
skoleår lagt trykk i arbeidet med å følge opp elever med høyt fravær og 1 / IV på et tidlig
tidspunkt.
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
Elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ved Byåsen har noe dårligere
forutsetninger for gjennomføring sammenlignet med gjennomsnittseleven på nasjonalt nivå.
Dette skyldes lave grunnskolepoeng ved inntak. Det vi videre ser er at det er klart flere som
fullfører og består enn gjennomsnittet på yrkesfag på nasjonalt nivå. Det vil si at skolebidrag
til elevens læring på yrkesfag har positiv verdi.
Standpunktkarakteren i matematikk på VG1 har fra 08-09 til 13-14 gått betraktelig opp på
alle utdanningsprogram, med unntak av medier- og kommunikasjon (resultatene svinger fra
år til år på dette utdanningsprogrammet). Videre viser en sammenligning av karakterer på
tverrfaglige eksamener på VG2 yrkesfag med landsgjennomsnittet at skolen ligger over på
alle utdanningsprogrammene. Dette er positive resultater for skolen og tyder på at elevenes
læringsmiljø er godt.
Vi har fortsatt utfordringer med å få elever til å gjennomføre, men opplever at årsaken til
elevens fravær / ønske om å slutte er kjent. Elevene får underveis oppfølging av
kontaktlærer, rådgiver, elevtjeneste og avdelingsleder. I mange tilfeller er elevens problemer
sammensatte, og det å være på skolen blir for krevende. Det er økende antall elever som
sliter med psykisk helse.
Fra skoleåret 11/12 har det vært en jevn nedgang i antall elever som slutter på alle
utdanningsprogrammene. Andel elever med IV har også de siste fem årene hatt nedgang,
men det er variasjoner fra år til år så her er det vanskelig å si noe om tendensen.
Det kan tyde på at innsatsen vi har lagt ned med å forbedre rutiner, og at høyere forventning
om oppfølging fra kontaktlærer har en effekt på gjennomføring.
Samarbeid med ungdomsskolene
Byåsen videregående har et etablert samarbeid med rådgiverne på de fire nærskoler (Ugla,
Sverresborg, Flatåsen og Selsbakk). Rådgiverne møtes tre ganger i året på Byåsen
videregående hvor tema som karriereveiledning, overgangsutfordringer og
informasjonsoverføring er på agendaen. Vi prøver å utvikle nettverket etter felles behov som
den videregående skolen og ungdomsskolen måtte ha.
Vi tar imot elever til hospitering, og dette krever mye organisering og kommunikasjon med
rådgiverne i ungdomsskolene. Vi erfarer at felles arbeidsoppgaver bidrar til økt samarbeid.
MK, RM og ST har egne, større samarbeidsprosjekter med ungdomsskolene:
• Realfagsløypa
• Mediefaget i ungdomsskolen - reportasjer og live-sending
• Trøndersk Matmanifest – inviterer niendeklassinger til en dag på kjøkkenet
• Elever fra ungdomsskolen følger matematikkundervisning på videregående (1T)
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
Pkt 4: Skolens erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid
Internasjonale prosjekter:
Byåsen videregående skole deltar fra høsten 2014 i to store språkprosjekt gjennom
Erasmus+ programmet. Det ene prosjektet går under hovedfanen "Mobilitet for ansatte" og
det andre under "Strategiske partnerskap". Det første prosjektet inneholder kurs og
kompetanseheving for våre fremmedspråklærere i Spania, Portugal, Tyrkia, Frankrike og
Malta. Det andre prosjektet er mer elevorientert og kobler seks elever fra sju land sammen
gjennom spanskopplæring på tvers av Europa.
"Train for Europe - Reloaded" er et oppfølgings-prosjekt av det tidligere Train for Europe, et
Comeinius-prosjekt som vant "European Charlemagne Youth Prize 2010". Reloaded er en
forbedring av det tidligere prosjektet da struktur, arbeidskrav og organisering er endret.
Prosjektet er tverrfaglig og elever fra TIP og ST deltar. Elevene og lærlingene vil få
virkelighetsnær trening på CNC-teknologi ved å jobbe sammen i internasjonale grupper.
Prosjektet er valgt ut som et «star project» av EST (European shared treasure) http://t4eur.cnc-network.eu/schools/index_schools.htm
Leonardo-prosjektet USE-IT ble avsluttet i 2014. Prosjektet har vært en viktig nettverksarena
på tvers av landegrensene hvor etablering av en delingsarena innen pedagogisk bruk av IKT
var prosjektets hovedmål. Smart-board og pedagogisk bruk av teknologien har vært et av
fagperspektivene.
Byåsen videregående skole er i forarbeid for å berede grunnen for å delta i et svært
interessant Erasmus + prosjekt. Prosjektet er koblet til kroppsøvingsfaget. Kroppsøvingsfaget
er en døråpner i forhold til internasjonalt arbeid i skolen. Idrett forener ulike kulturer og
skaper engasjement.
FoU arbeid:
Byåsen videregående skole har gjennom sine elleve år vært involvert i både små og store
FoU-aktiviteter. Samarbeidene har mest vært rettet mot HiST, HiNT og NTNU. Spesielt har
realfagsmiljøet ved skolen vært sterkt involvert de siste årene gjennom
kompetansehevingstiltak (SUN prosjektet http://www.ntnu.no/skolelab/sun-prosjektet ) og
etablering av forskerlinjen. «Elever på banen» var et omfattende prosjekt som ble
gjennomført over flere år http://www.eleverpabanen.com/
Lærere på avdeling for helse- og oppvekstfag var informanter i Anne Reinertsen phd-studie
(HINT). Tema var vurdering for læring, kartlegging og utvikling av vurderingspraksis i
klasserommet (aksjonsforskning). Nytteverdien av dette prosjektet var en økt bevissthet i
VFL i lærergruppa siden hele avdelingen deltok på refleksjonsmøter i temaet.
Avdeling for særskilt tilpasset opplæring deltar i et samarbeidsprosjekt med HiST vedrørende
utvikling, kartlegging og bruk av alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Avdelingen
har tidligere bistått med praksisdelen i et forskningsprosjekt gjennom Høyskolen i Akershus
og Norsk forskningsråd. Det ble realisert 3 ulike studier innen området stimulusekvivalens og
ungdom med autisme. Vi deltok i presentasjon av resultatene via postere på tre
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
internasjonale konferanser, to i USA og en i Oslo. Videre har det resultert i artikler i
internasjonale anerkjente tidsskrift innen psykologi.
Gjennom 1UP-prosjektet har vi jobbet med studenter som forsket på vår praksis i
språklæring. Samarbeidet er initiert av Department of Language and Literature ved NTNU og
Mila Vulchanova (Director).
Stoked-piloten er forskning på egen praksis hvor vi ved bruk av lesebrett (Kindle) ser på
elevenes lesehastighet i engelsk og norsk. Målsetning med studiet er å øke ordforrådet til
elevene i engelsk og norsk, økt leselyst, økt tro på at øving gir resultater, og økt evne til å
mestre kravene i videre studier. En sentral del i denne piloten er å videreutvikle samarbeidet
mellom skole og bibliotek, og ta i bruk e-bok i undervisningen i større grad. Piloten er en del
av skolens utviklingsarbeid i pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.
Elever fra MK og ST (forskerlinjen) samarbeidet med Vitenskapsmuseet høsten 2014 «Unge
forskere møter Mausund». Prosjektet tar utgangspunkt i en elevekskursjon til Mausund hvor
forskning, kystkultur og forskningsformidling går hånd i hånd.
http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/unge-forskere-m-ter-mausund
Byåsen er med som en av skolene i vurderingsforsøket karakterforsøket i norsk på Vg1 og
Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram. Forsøket er hjemlet i opplæringsloven § 1-4
og privatskoleloven § 2-5. Det er et tidsavgrenset pedagogisk forsøk som går over to år for
elevene. Formålet er å få erfaring med og kunnskap om hvordan endringer i
underveisvurderingen i norskfaget kan påvirke opplæringen. Skoleåret 2013-2014 ble 1ST
(180 elever) med i forsøksordningen om to karakterer i norsk. Videreført til vg2 i år.
Skoleåret 2014-2015 ble 1ST(180 elever) med i forsøksordningen om én karakter i norsk.
Videreføres neste skoleår.
http://www.udir.no/Tilstand/Forskning/Rapporter/Nordlandsforskning/Forsok-med-enkarakter-i-norsk-viser-gode-resultater/
FoU-arbeidet har vært gjennomført som enkeltstående arbeid som først og fremst er initiert
og gjennomført av enkeltpersoner, og/eller enkelt-avdelinger. Gjennom samarbeidet i
Universitetsskolesatsingen har vi som mål at dette blir hele skolens ansvar og at vi får
mulighet til å delta på skoleoverbyggende FoU arbeid og som bidrar til å utvikle oss mot en
lærende organisasjon.
Pkt 5: Involvering i søknadsprosessen
Involveringsprosessen, fram til søknaden, har slik vi vurderer det, vært bred. Det ble
besluttet i ledergruppen at prosjektet var interessant og at Byåsen som skole var kvalifisert
som søker. I prosjektet ligger mange muligheter for å styrke utviklingsretningen for skolen.
Ledergruppen drøftet også de utfordringene et slikt prosjekt innebærer, herunder økonomi,
kapasitet og vilje og evne til å delta. Erfaringer med tidligere og pågående FoU-arbeid på
skolen ble vektlagt i beslutningsprosessen.
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
Det å bli en Universitetsskole forplikter, slik vi ser det, hele skole. Etablering av en tydelig
forankring til prosjektet allerede i søknadsfasen ble en viktig prioritering. Alle ansatte er
forsøkt involvert så bredt som mulig ut i fra tid tilgjengelig. Vi anså avdeling for
studiespesialisering som en helt sentral part i gjennomføring av arbeidet, og søknaden måtte
bygge på en bred enighet spesielt i denne avdelingen. Det var også nødvendig med god
støtte i de yrkesfaglige avdelingene.
Informasjonsflyt fram til beslutning:
Informasjon til
ledernivå fra NTNU
og FVO
Diskusjon og
drøftinger på
ledernivå
Skriftlig informasjon
til alle ansatte
Informasjonsmøter
for alle ansatte
Diskusjoner og
drøftinger i avdeling
> innspill til
beslutning
Beslutning fra
ansatte og ledelse
Involveringen av ansatte ble gjort ved å sende ut mottatt skriftlig informasjon. Videre ble det
invitert til to åpne møter. Universitetsskolen ble så tatt opp i fellesmøte med alle pedagogisk
ansatte. Fellesmøtet ble organisert som en del felles informasjon om hovedinnholdet i
prosjektet, og en del til videre diskusjoner, innspill og avstemming i avdeling.
Tilbakemeldinger på prosessen: Enkelte ansatte mente at det var kort beslutningstid og at
prosjektet virket litt lite konkret. Det var også en del bekymring omkring økonomien i
prosjektet. Flere mente at det var lite informasjon tilgjengelig. Andre gav uttrykk for at
dette var en mulighet til å få til utvikling og stilte seg svært positivt. Både høy grad av
entusiasme og skepsis preget diskusjonene og meningene. Det er viktig å ta med seg de
ansattes bekymringer omkring uavklarte faktorer inn i prosjektet. Det er sjelden at det er
utelukkende positive sider i et prosjekt.
Opptelling av stemmeresultatet viste et stort flertall for at vi skulle søke på prosjektet.
Tillitsvalgte har vært informert om beslutningsprosessen fram mot søknaden. Vi har ikke
mottatt noen motforestillinger fra fagforeningene i forhold til søknaden. Elevrådsstyret er
informert og Universitetsskole står på agendaen på neste møte i Elevrådet. På grunn av kort
tidsfrist har det ikke vært mulig å fremme saken for Skolemiljøutvalget og Skoleutvalget.
Saken vil bli presentert og diskutert ved første anledning (Skoleutvalget har møte den 25.3).
Vi har på nåværende tidspunkt ikke involvert foresatte i noe større grad, det er informert på
skolens nettside at vi søker om å bli Universitetsskole.
Med dette som grunnlag ble det vedtatt av ledergruppen v/rektor at Byåsen videregående
skulle søke på prosjektet Universitetsskole.
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
Videre involvering:
Forankring og informasjon er en kritisk suksessfaktor for å lykkes med en god oppstart.
Foreldrene vil få informasjon på høstens foreldremøter. Vi vil legge søknaden åpent for
innsyn på vår hjemmeside slik at alle som ønsker det kan lese den.
Hvis Byåsen vgs blir valgt, vil ledergruppen konkretisere hvordan involveringen og
forankringen videre i personalet skal gjennomføres. En slik prosess krever tid og
omprioriteringer av andre aktiviteter. Dette er noe vi ikke har konkretisert på nåværende
tidspunkt.
Pkt 6: Skolens syn på Universitetsskolesamarbeidet
Prosjektets mål
Prosjektets mål er sammenfallende med visjon og verdigrunnlag for Byåsen videregående
skole. Verdiene for skolen er Trygg - Raus – Inspirerende, med visjon om en artig og attraktiv
skole. Et viktig premiss for Byåsen vgs er at samarbeidet med NTNU bygger opp om verdiene
og styrker læringsmiljøet for alle elevene ved skolen. Skolen og samfunnet er i stadig
endring, og det å utvikle en bedre skole for elevene er en kontinuerlig prosess. Vi ønsker at
samarbeidet med NTNU kan bidra til å styrke arbeidet og være en pådriver for vårt interne
arbeid, samtidig som vi evner å løfte blikket ut over vår egen skole. NTNU (PLU) sin visjon om
kunnskap for en bedre skole er en kraftfull visjon som vil fungerer godt sammen med vårt
verdigrunnlag.
Skolens interesse for å bidra til kvalitet i lektorutdanningen
Det er gjensidig interesse mellom NTNU og skolen om å utvikle en best mulig
lektorutdanning og yrkesfaglærerutdanning. Det er av stor verdi at nyutdannede lærere er
best mulig rustet til den jobben de skal gjøre. Vi har i dag et betydelig antall studenter i
praksis ved skolen både på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram
gjennom året (ca 50), og vi opplever det både krevende og berikende for skolemiljøet.
Nysgjerrige og interesserte studenter utfordrer praksisfeltet, og er en pådriver for utvikling.
Ved skolen har vi mange lærere som tar i mot studenter. Kompetanseheving innen
veiledning er attraktivt for oss og vi ser det som en viktig faktor for å kunne bidra til å heve
lektorutdanningen og yrkesfaglærerutdanningen. Det er ønskelig å jobbe mer systematisk og
planrettet innen dette området. Vi ønsker også at yrkesfagene løftes mer tydelig inn.
Det er i dag et behov fra skolens side at veilederkompetansen på skolen økes, synliggjøres og
bidrar til mer samarbeid på tvers av fag og avdelinger. Systematisk arbeid med nettverk
mellom veiledere og PLU er et mål vi tar med oss inn i prosjektet. I dag har enkelte veiledere
en opplevelse av at de er ganske så alene om dette viktige arbeidet. Dette gjelder nok
spesielt de lærerne som er veiledere på yrkesfaglige programområder.
Innovativ undervisning
På Byåsen vgs skal opplæringen være virkelighetsnær og problembasert. Den tar
utgangspunkt i elevenes egen erfaring og kunnskapsnivå. Et sentralt innslag i opplæringen er
prosjektarbeid og partnerskap med arbeidslivet. Vi forbereder elevene for dagens og
fremtidens samfunn gjennom en elevaktiv og skapende arbeidsmåte som bygger på helhet,
sammenheng og muligheter til å orientere seg i en stadig raskere informasjonsflyt.
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
Opplæringen skjer i nær kobling mellom teori og praksis. Det kan bety at en del av
opplæringen legges til arbeidslivet og at innholdet er bundet opp til virkeligheten utenfor
skolen.
Forskerlinjen ved skolen er skreddersydd innen realfagene. I tillegg til fellesfagene på
studiespesialisering har denne gruppen 5 timer teknologi og forskningslære. Elevene
hospiterer i bedrift og får erfaring med anvendelse av realfagene.
EMU (Eldre møter unge) er et samarbeidsprosjekt mellom Byåsen frivilligsentral, Byåsen vgs
og Trondheim kommune v/ Ressurssenter for demens. Dette er et annerledes treff- og
aktivitetssenter for hjemmeboende eldre. Aktivitetssenteret holder til ved helse- og
oppvekstavdelingen v/ Byåsen vgs og drives av Byåsen frivilligsentral i tett samarbeid med
helse- og oppvekstavdelingen og Trondheim kommune.
Byåsen videregående skole har deltatt på nasjonal skolering i regi av FYR og det er påbegynt
et utviklingsarbeid.
Entreprenørskap er en metode for å fremme en virkelighetsnær opplæring. Gründercamp og
ungdomsbedrifter er metodiske tilnærminger som vi har jobbet med for å fremme dette.
Innspill til samarbeidsområder
Ved Byåsen videregående skole har vi mange universitetsutdannede lærere, og for disse er
universitetet en naturlig samarbeidspartner. Vi ser at både skolen og universitet kan ha store
fordeler og gevinster gjennom målrettet og formalisert samarbeid. For Byåsen videregående
skole er gjensidig utveksling av erfaringer, identifisering av forskningsbehov og engasjement
i forsknings- og utviklingsarbeid viktige begrunnelser for at vi ønsker å bli en
universitetsskole. Vi ønsker at dette prosjektet blir et skolebasert prosjekt som bidrar til
kompetanseutvikling i hele kollegiet og til utvikling av skolen som organisasjon.
Vi skisserer her mulige samarbeidsområder mellom Byåsen videregående skole og NTNU.
Ved et eventuelt tilsagn til vår søknad vil dette bli konkretisert og prioritert i større grad.
Dette avsnittet er ment å gi et inntrykk av hvilke tanker det pedagogiske personalet har
omkring mulige samarbeidsområder i prosjektet:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forske/ prøve ut virkelighetsnære arbeidsmetoder i opplæringen
Drive med mer forskningsbasert opplæring / skoleutvikling
Vurdering for læring
Organisasjonsutvikling
Bidra som aktør for bestilling av forskning. Forskning på vår praksis og være
oppdragsgiver for konkrete behov som vi har
Bidra til gode faglige diskusjoner og refleksjon rundt eksisterende praksis ved skolen
Møte mellom lærere, studenter og forskere
Bidra til at studentene vi mottar, opplever en relevant og virkelighetsnær praksis
Elevbesøk og tilgang til laboratorier og utstyr
Karriereveiledning for elevene (og lærere)
Mulighet til å forske på «jordnære» og klasseromsnære interesseområder
Internasjonalisering
Kompetanseheving
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Økt FoU-kompetanse i skolen
Hjelp til å videreføre samarbeidet som allerede finnes mellom skolen og NTNU
Skolen deltar i undersøkelser, med mulighet for at forskere kan komme ut i skolen og
hjelpe elevene med prosjekter og undersøkelser (toveis mulighet).
Påvirke hva vi synes nye lærere bør kunne
Friskt blikk på forbedringsmuligheter og elevenes læringsutbytte av undervisningen
Karrierevei for å bli en god / bedre lærer
Spesialpedagogiske fagområder: ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon)
Kvalitativ forskning på fraværsreduksjon
Forskning på fremmedspråklige elever med store språkvansker på morsmålet
Fagmiljøer på NTNU som vi gjerne ønsker å samarbeide med:
Det som Byåsen ser på som faglig spennende i dette prosjektet, er å utvikle tettere
bekjentskap og samarbeid med bredden av fagmiljøene på NTNU. Alle kan finne
samarbeidspartnere på et universitet! Utdanningsprogrammene har sine særpreg og
preferanser for ulike fagområder. Å utvikle et slikt samarbeid krever både tid og to parter
som ønsker å samarbeide. For å nevne noen:
- Institutt for kunst og medievitenskap (IKM)
- Psykologisk institutt og pedagogisk institutt (tema som motivasjon, mobbing, sosialt
samspill, tilrettelagt / tilpasset undervisning)
- Realfagsmiljøet på Gløshaugen
- Språkmiljøet på Dragvoll
- Økonomiske fag, Samfunnsfagene
- Helseutdanningen lokalisert ved St. Olavs
Skisse over framdriftsplan
Vi har kort tenkt igjennom hvordan progresjonen i et samarbeid med NTNU kan være for
Byåsen sin del. Det er viktig for oss at vi skynder oss sakte i starten av prosjektet. Det å finne
overlappende interessefelt, vurdering av kapasitet og planlegging fordrer et tett samarbeid
før gjennomføringen starter. Vi ser for oss at vi kan introdusere tiltak / prosjektene i
klasserommet høsten 2016.
vår
/høst
2015
•Forankring
•Prioritering
Vår
2016
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
•Formalisering
•Samarbeids områder
•Kompetanseh.
Høst
2016
Oppstart
Pkt 7: Spredning av erfaringer i universitetsskolesamarbeidet
Ideer til spredning:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Bruke de erfaringene en har fra FYR-satsingen med FYR-ambassadører. Etablere
lærere som er Universitetsskoleambassadører hvor måter å jobbe, tenke og handle
på formidles.
Åpenhet om suksess og nederlag underveis i prosjektet.
Formidle erfaringer og opplevelser av det å være en Universitetsskole gjennom
allerede etablerte nettverk (fagnettverk, rektorsamlinger, ledersamlinger osv)
Etablere nye delingsarenaer, ta i bruk sosiale medier i større grad for å dele, inspirere
og skape diskusjoner. (Eks. facebook-gruppen Universitetsskoler).
Publikasjoner og synlighet i media
Intern spredning: prosesser knyttet til refleksjon over egen praksis. Gode interne
prosesser er en forutsetning for gode eksterne prosesser. Vi må starte
spredningsarbeidet internt først. Det å bli et eksempel på en lærende organisasjon
Troverdighet gjennom opplevelsen hos egne ansatte.
Universitetsskolen som en virkelig lærende organisasjon
Synlighet på arenaer der skoleutvikling diskuteres
Vi ser for oss at spredningsarbeidet skjer i nært samarbeid med fagenhet for videregående
opplæring.
Pkt 8: Spørsmål til søknad
Med denne søknaden håper vi at Byåsen videregående skole er en interessant og aktuell
kandidat. Spørsmål omkring søknaden eller ønske om mer utfyllende informasjon rettes til
rektor Geir Vikan eller pedagogisk leder Hanne Mari Sæther.
Søknaden har 2 vedlegg
Vedlegg 1: Liste over samarbeidstiltak mellom Byåsen vgs, NTNU og HiST
Vedlegg 2: Anbefaling fra Department of Language and Literature ved NTNU
Dato
10.03.2015
Sted
Trondheim
Søknadsskjema universitetsskolesamarbeid
Signatur v/ Rektor
____________________________________
Geir Vikan