1. No category

Handlingsprogram 2015-2018
Økonomiplan 2015-2018
m/årsbudsjett 2015
Vedtatt i Hol Kommunestyre sak nr. 95/14 den 17.12.2014
INNHOLDSFORTEGNELSE
KOMMUNEPLAN 2010-2022
1
SAMFUNNSPERSPEKTIVET
4
TJENESTESPERSPEKTIVET
19
MEDARBEIDERPERSPEKTIVET
26
ØKONOMIPERSPEKTIVET
30
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
35
VEDLEGG
1. Endringer i gebyrsatser for byggesaker, plansaker, delesaker og mindre
avløpsanlegg
2. Oversikt over gebyr og betalingssatser
3. Politisk behandling
44
45
46
57
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
KOMMUNEPLAN 2010-2022
Kommunen sine hovedoppgaver:
1. Produsere velferdsgoder/tjenester
2. Legge til rette for utvikling av lokalsamfunnet
3. Forvaltning og myndighetsutøving
4. Være en demokratisk arena
Gjennom kommuneplanlegging legger en til rette for en ønsket samfunnsutvikling og god
tjenesteproduksjon. Hvor vi skal bo, jobbe, handle og bruke fritiden. Hvor veier og sykkelstier
skal bygges. Legge til rette for næringsutvikling, samtidig som vi tar vare på naturmangfold
og kulturmiljø. Planlegging etter plan- og bygningsloven er, ved siden av budsjettarbeidet,
kanskje et av de viktigste redskapene som kommunen har for å bestemme hvordan
lokalsamfunnene skal se ut i framtiden.
Kommuneplanen består av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsprogram.
Tidsperspektivet for samfunnsdelen og arealdelen er vanligvis 12 år, for
handlingsprogrammet 4 år.
Samfunnsdelen er retningsgivende for det politiske og administrative arbeidet i kommunen i
planperioden.
Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2022
Kommuneplanens samfunnsdel skal trekke opp visjoner og mål for
kommunen både som samfunn, myndighet, tjenesteyter og som
demokratisk arena. Den bør vise trender og konsekvenser av alternative
utviklingsveier, peke på behov innen de forskjellige samfunnsområder
og hvordan behovene kan dekkes, og den må skissere strategier og
legge grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler.
Kommuneplanens samfunnsdel har pekt på følgende områder som kommunen skal ha
hovedfokus på:
 Befolkningsutvikling
 Arbeidsplasser og næringsliv
 Boligområder og tettstedsutvikling
 Hytteutvikling
 Geilo som turistdestinasjon og bygdesentrum
 Nasjonalparkkommune og nasjonalparklandsby
 Skole og oppvekst
 Kultur, idrett og friluftsliv
 Helse og omsorg
 Landbruk
1
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015




Arealbruk
Samferdsel og kommunikasjon
Energi og klima
Samfunnssikkerhet og beredskap
Det er spesielt viktig å etablere en nær sammenheng mellom kommuneplanen,
økonomiplanen og årsbudsjettet. Tilsvarende må det være en nær sammenheng mellom
langsiktige mål i kommuneplanen og de mer handlingsrettede målene i økonomiplanen/
handlingsprogrammet.
Kommuneplanen skal som del av samfunnsdelen ha en handlingsdel. Handlingsdelen skal
inneholde et handlingsprogram for gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel for de
fire påfølgende budsjettår. Handlingsdelen skal gi grunnlag for prioritering av ressurser,
planleggings- og samarbeidsoppgaver. Kommuneplanens handlingsdel skal konkretisere
tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer, skal sees i sammenheng med
økonomiplanen og skal oppdateres årlig.
Kommunal planstrategi
Arealdel
Plandel
Samfunnsdel
Årsregnskap
Bestemmelser
Handlingsprogram
”Visjon”
Handlingsprogram
og økonomiplan
”Strategi”
Rullering
Rullering
Samfunnsdelen
Det store kretsløpet (4 år)
Årsbudsjett
”Praksis”
Årsmelding Kortversjon
Årsregnskap
Årsmelding
”Resultat”
Læring
Det lille kretsløpet (1 år)
2
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Handlingsprogrammet 2015-2018 er bygd opp med kobling mellom satsingsområdene som
er vedtatt i kommuneplanen for 2010-2022, innspill fra strategikonferansen som ble holdt 7.
april 2014 og andre nasjonale og regionale føringer.
I handlingsprogrammet skilles det mellom 4 perspektiver:
 Samfunnsperspektivet som tar for seg planlagt utvikling i kommunen de neste årene.
 Tjenesteperspektivet som er de løpende oppgaver kommunen utfører overfor
kommunens innbyggere og besøkende
 Medarbeiderperspektivet som bygger på en grunnleggende tanke om at de ansatte er
kommunens viktigste ressurs
 Økonomiperspektivet som tar for seg de økonomiske rammebetingelsene Hol
kommune må forholde seg til i økonomiplanperioden.
Hol kommune har egen eierskapsmelding for ulike selskaper som
kommunen eier eller er deleier i. Prinsippene, strategiene og
handlingsplanen i denne legges til grunn for arbeidet. Strategiene for
2015 blir vedtatt av kommunestyret ved behandling av
eierskapsmelding 2014. Eierstrategiene for de øvrige årene i
planperioden blir vedtatt ved den årlige behandlingen av
eierskapsmeldingen.
Interkommunalt samarbeid går lenger enn kun å være deleiere med kommuner i ulike
selskaper. Andre interkommunale samarbeidsfora er f.eks.: Regionrådet for Hallingdal,
Skatteoppkreveren i Hallingdal, Felles barnevern i Hallingdal, Felles legevakt og
nattlegevakt, Miljørettet helsevern i Hallingdal, Pedagogisk, Psykologisk Tjeneste (PPT) for
Hol og Ål, Hallingdal etablerersenter, Hallingdal museum, IKT – Hallingdal. Strategiene for
samarbeidet utarbeides av det enkelte samarbeid og innen de økonomiske rammene
kommunene bevilger.
IKT-samarbeidet i Hallingdal ble etablert gjennom prosjektet Hallingdalsmagneten (2001 –
2003). Gol kommune er vertskommune og partene i samarbeidet er Hallingdalkommunene.
Det arbeides videre med organisering av strategisk IKT-utvikling og faggruppene.
Det er vedtatt at de IKT-stillingene som hører til Hol kommune videreføres med Hol
kommune som arbeidsgiver.
Strategisk plan for Hallingdal 2013 – 2016 ble vedtatt høsten 2012.
Dokumentet gir føringer for utvikling av regionen og kommunene.
Hovedmålet er at Hallingdal skal være en region med økende
verdiskaping og vekst både i innbyggertall og i tallet på arbeidsplasser.
3
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
SAMFUNNSPERSPEKTIVET
Samfunnsperspektivet bygger på en forståelse av kommunen som en sentral aktør i forhold
til å utvikle kommunen i den retning innbyggerne ønsker. Det skal legges til grunn for
forvaltning, tjenesteproduksjon, strategisk planlegging og næringsutvikling.
Følgende samfunnsperspektiver legges til grunn for utvikling av lokalsamfunnet:







Bærekraftig utvikling
Et inkluderende samfunn
Folkehelse
Beredskap
Universell utforming
En desentralisert kommune
Arbeid for alle
Det skal være en positiv
befolkningsutvikling i Hol kommune
Den 01.01.2014 hadde Hol kommune 4 452 innbyggere. Dette er en liten økning fra året før.
Målet i kommuneplanen er å opprettholde innbyggertallet, og helst øke det. Årsaken til lav
befolkningsøkning er lave fødselstall i forhold til antall dødsfall og for stor utflytting i forhold
til innflytting.
«Hallingdal 2020» er et felles prosjekt for kommunene i Hallingdal som har fått støtte fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sin bolystsatsing. «Hallingdal 2020» er
paraplyen for konkrete tiltak som skal ha regional betydning. Etter drøftinger i Hallingtinget
og Regionrådet skal det fokuseres på de fire faktorene bokvalitet / bolyst / blilyst,
arbeidsmarked, næringsliv og kunnskapsmiljø. Satsingsgrupper er kvinne 28, hyttehalling og
ung halling.
Hol kommune har bevilget midler til Holet og Moen grendautvalg til
bygdeutviklingsprosjektet «Framtid i Hol». Prosjektet vil arbeide for et inkluderende miljø i
bygda, ha fokus på mottak av innflyttere og hindre fraflytting. Det er også et mål å få til bedre
informasjonsflyt om aktiviteter, samt å bidra til nye næringer og nye arbeidsplasser. Prosjektet
ønsker å støtte opp om ungdom og deres utvikling og prosjekter. ”Framtid i Hol” er et
pilotprosjekt som også andre deler av kommunen kan ha nytte av.
Hol kommune har i perioden 2010-2014 tatt imot og bosatt 26 flyktninger i tillegg til noen
familiegjenforeninger. Kommunestyret har vedtatt å ta imot 3-5 flyktninger årlig fram til
2015. Sentrale myndigheter (IMDi) anmoder stadig kommunen om å ta i mot flere enn det
som er vedtatt på grunn av det stadig økende antallet flyktninger som sitter i mottak og venter
på å bli bosatt ut i kommunene. Hol kommune har kapasitet til å ta imot flere enn fem om
man ser isolert på den kommunale tjenesteytingen, men som i resten av landet er det
utfordrende å finne både egnet bolig og arbeid i kommunen.
4
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Hol kommune ønsker å gjøre det attraktivt for ungdom å bosette seg i kommunen.
Kommunen følger derfor opp Husbankens virkemiddel i boligpolitikken ved å gi muligheter
for å få startlån.
Kommunestyret har gjort vedtak om at boplikten skal følges opp i kommunen. Oppfølging av
boplikten er et kontinuerlig arbeid som nå er inne i vanlig driftsform ved plan- og
byggesaksavdelingen. Kommunen har gode innarbeidede rutiner for oppfølging av boplikten,
og jevnlig blir tips fra publikum kontrollert.
Det er mange sesongarbeidere i Hol kommune. Mange av disse veksler mellom vinter- og
sommerrelatert arbeid og blir gjerne værende i kommunen over flere år. Hol kommune har
tatt initiativ til dialog med disse for å se på muligheter for permanent bosetting i kommunen.
Hol kommune skal ha varierte,
attraktive og trygge arbeidsplasser
Hol kommune sin hovedoppgave i næringspolitikken er å sikre gode rammebetingelser for
eksisterende næring samt stimulere til nyskaping og nyetableringer. Ordføreren har
frokostmøter med næringen en gang i måneden for å drøfte næringspolitikk.
I Kleivi næringspark er det i dag ca.15 bedrifter, og det arbeides løpende med å få flere til å
etablere seg og være med på videre utvikling. Som medeier i næringsparken yter Hol
kommune betydelige ressurser til investering i nødvendig infrastruktur og samarbeider nært
med Ål kommune i forhold til nyetableringer på området.
Hol kommune avsetter årlig inntil 1 mill. kroner i direkte støtte til næringslivet gjennom det
kommunale næringsfondet. Det er satsing både på nyetableringer og på tiltak som medvirker
til å sikre og opprettholde arbeidsplasser i eksisterende virksomheter Det er et ønske om
etablering av kompetansearbeidsplasser for å kunne tilby høyt utdannede interessante
arbeidsplasser. Tiltak med positive ringvirkninger i forhold til økonomisk bærekraft,
arbeidsplasser og viktige overordnede tiltak for fellesskapet prioriteres.
Hol kommune planlegger i samarbeid med lokale grunneiere å regulere og etablere et
næringsareal der entreprenører, håndverksbedrifter og småindustri kan etablere seg.
Det er igangsatt kommunalt planarbeid for industriområde på Vøllo (I 3) for å tilrettelegge
arealet for industriformål. Etter ferdigstillelse av reguleringsplanen vil tiltaket følges opp som
næringssak.
På Geilo er det en ”mininæringshage” på Reiselivssenteret. Alle bedriftene har felles faglig
grensesnitt innenfor reiseliv, miljø og matkultur. Det er viktig at dette fellesskapet etablerer
og utvikler seg videre i de neste årene. Hol kommune arbeider for å skaffe relevante aktører til
miljøet.
Prinsippsak om «varme og kalde senger» ble vedtatt i mars 2014. Dette gir kommunen et nytt
sett med føringer for fremtidig arealpolitikk. Det praktiske arbeidet etter vedtaket følges opp
5
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
administrativt. I denne sammenheng vil kommunen også følge opp bruken av seksjonerte
næringseiendommer for å sikre at disse er i tråd med formålet i reguleringsplanen.
En handlingsplan for næringsutvikling vil konkretisere ulike satsingsområder som er
definert i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanen er en tiltaksplan som skal rulleres
årlig med kommunens handlingsprogram.
Hol kommune driver sammen med øvrige Hallingdalkommuner Hallingdal Etablerersenter,
der det tilbys etablererkurs og gis faglig veiledning til nyetablerere og andre som trenger
bistand for å utvikle virksomheten sin. Hol kommune og Hallingdal Etablerersenter har et
nært samarbeid.
Det skal være attraktivt å
bo i Hol kommune
Hol kommune foretok i 2013 en opptelling av private og kommunale boligtomter i alle
grender i kommunen. Det er et mål at det skal være tilgjengelige byggeklare tomter i alle
grendene i kommunen.
 I Sudndalen er det 4 byggeklare tomter og ikke behov for flere tomter i planperioden.
 I Hovet er det 11 byggeklare tomter og ikke behov for flere.
 I Holet er det 10 byggeklare tomter. I tillegg vil Grønlie boligfelt utvides med 17 nye
tomter. Det er derfor ikke behov for ytterligere tomter i Holet.
 På Haugastøl har kommunestyret vedtatt at 9 tomter på kommunal grunn kan gis bort
gratis til unge under 35 år, dersom de bosetter seg der og under forutsetning av at de
bekoster teknisk infrastruktur selv. Det er ikke behov for flere tomter.
 På Ustaoset er det innen områdeplanen 4 ubebygde boligtomter og ikke behov for
flere i planperioden.
 I Dagali er det et ferdig regulert privat boligfelt med 10 tomter sør for butikken. Nytt
oppgradert kommunalt vann- og avløpssystem ble ferdigstilt i 2013. Noen av tomtene
kan bebygges uten lange stikkledninger, men intern opparbeidelse av ledningsnett og
veger gjenstår. Det er ikke behov for kommunale tomter i planperioden.
 I Skurdalen har kommunen gjennomført grunnerverv av areal for 3 boligtomter like
ved oppvekstsenteret. Disse tre tomtene er prosjektert med nødvendig infrastruktur
(veg, vann, avløp, strøm, etc.). På forslag til kommuneplanens arealdel 2014 -2025
viser plankartet areal for utvidelse av boligfeltet. Det må i tillegg utarbeides
reguleringsplan. Det vil være behov for nytt renseanlegg og bedre kapasitet på
drikkevannsforsyningen, så en eventuell opparbeidelse av boligområdet vil ikke kunne
gjennomføres før senere i økonomiplanperioden.
 På Geilo finnes ingen kommunale tomter, men et større antall private tomter. I
forbindelse med sak om prioritering av kommunale reguleringsplaner ble oppstart av
et kommunalt boligfelt ved Treervegen satt noe ut i tid.
I Hol kommune er det overvekt med eneboliger. Behovet har endret seg i løpet av de siste
årene. Det er derfor nødvendig å legge til rette for større mangfold i boligtilbud. Det kan
være aktuelt med både rekkehus og leilighetsbygg. Flere private utbyggere tenker i disse
baner.
6
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Hol kommunes tettsteder skal være ryddige, funksjonelle og estetiske, slik at innbyggere,
beboere og publikum kan trives i kommunen. Flere tettstedsprosjekter i Hol kommune har
blitt gjennomført de siste årene. Gatebruksplan Geilo sentrum gjennomføres fortsatt, og
fase 4 med stasjonsområdet og Geilovegen øst forventes ferdig i 2015. Geilo sentrum legges
til rette med fortau, gågate med tilhørende gatemøblering, gatebelysning, bedre
trafikkavvikling og infrastruktur, samt funksjonelle og tilgjengelige parkeringsanlegg
lokalisert i nærområdet. Planlegging, vurdering og videre arbeid med eventuelle nye faser for
Gatebruksplan Geilo sentrum vil pågå de nærmeste årene:
 Vegsystem (V1) fra vest Reiselivssenteret og videre sørøst med dertil tilkobling til
rundkjøring RV7
 Vegsystem (V2) fra Kyrkjevegen og videre internt Fossgårdjordet
Hol skal være en av landets
beste hyttekommuner
I følge matrikkelen var det pr januar 2014 5618 hytter i Hol kommune. Hytter er her definert
som hytter /fritidshus (5242) og stølsbuer (376), da de fleste stølsbuer i dag brukes som hytter
/fritidshus. Det er flest hytter på Geilo/ Kikut og på Haugastøl / Ustaoset, og utviklingen viser
at det blir bygd flest nye hytter på Geilo og i Sudndalen / Myrland. Større utbyggingsplaner
på Holsåsen (ca. 250 nye hytter), ved Lia Fjellhotell og Dagali skisenter gir også flere hytter i
årene fremover. Gjennom kommuneplanens arealdel 2014- 2025 videreføres målene for
hytteutviklingen i kommuneplanens samfunnsdel.
Hol kommune ønsker å være blant landets ledende reiselivsdestinasjoner, og en viktig strategi
er å ha høy kvalitet på sti- og løypenettet. I tillegg har et generelt stort fokus på folkehelse
ført til at kommunene ønsker å ha en strategi på tilrettelegging for fysisk aktivitet og
helsefremmende arbeid. Med dette som mål vil både skiløyper, tur- og sykkeltraseer være
svært sentrale kjerneprodukter som må prioriteres i den videre utviklingen av Hol som en
attraktiv reiselivs- og bokommune. For Hol kommune som nasjonalparkkommune og Geilo
som nasjonalparklandsby vil god infrastruktur knyttet til stier og løyper være viktig.
Hol kommune har i dag ni løypeområder som selv drifter eget løypenett i tillegg til
vedlikehold av turløyper på sommerstid. Kommunen yter et tilskudd på inntil 50 % av
løypeområdenes totale driftskostnader beregnet ut fra regnskap for 2008. I dag er det Hol
kommune som har det administrative ansvaret for sti- og løypenettet for Geilo løypeområde.
Prioriterte tiltak for stier og løyper i planperioden:
 Det skal gjennomføres en begrenset revidering av sti- og løypeplan for Geiloområdet,
inkludert Kikutområdet, med bakgrunn i prosjektrapport og «Skiglede for alle».
 Det foretas en gjennomgang av Hol kommunes organisering og økonomiske bidrag til
stier og løyper.
 Videreføre skiltplan for vinterløyper for områdene Haugastøl og Hovsåsen.
 Skilting i og ut fra sentrum og stasjonsområde for å lede tilreisende og fastboende i
korridorer ut mot sti- og løypenettet.
 Oppgradering av Ustedalsfjorden rundt, som er Geilos viktigste turtrase både sommer
og vinter.
7
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015






Gjennomføre grunnpreparering av løypetraseer: løype nord for Hakkesetstølen og del
av løype Ruperanden - Merakkhovda.
Skilting og merking av sommerstier i forbindelse med tilskuddsordning fra
Gjensidigestiftelsen.
Oppfølging av inngått avtale med ny entreprenør for preparering av langrennsløyper i
Geilo løypeområde, for sesongene 2014/15, 2015/16, 2016/17 og 2017/18.
Sikre utfartsparkering på Kikut.
Det skal inngås nye næringsavtaler med selskap og foretak innenfor Geilo
løypeområde for perioden 2015 – 2018.
Utvikle et samarbeid med Visit Geilo for å lage en modell for finansiering av stier og
løyper innenfor Geilo løypeområde.
Det arbeides med en områdeplan for Vestlia. Denne planen kan tilrettelegge for en større
utbygging på Geilo, med hytter, leiligheter, servicebygg, skiheiser/løyper og andre fasiliteter.
Planen forventes ferdigstilt i 2015.
Hol kommune har en partnerskapsavtale med det lokale destinasjons- og reiselivsselskapet
Visit Geilo. Felles reiselivsstrategi for partnerskapet er følgende:











Regionale fellestiltak, som f.eks. Hallingdal Reiseliv (Visit Hallingdal) skal støttes og
videreutvikles.
Det skal legges til rette for varierte, helårs opplevelsesprodukter.
Det skal legges til rette for at turister, sesong- og gjestearbeidere skal tas godt imot.
Kommunens miljøprofil skal videreutvikles bl.a. gjennom miljøsertifiseringer og
kollektivtilbud.
Det skal være en ansatt turistsjef i Visit Geilo. Hol kommune gir tilskudd til VG som
bestemmes ved den årlige budsjettbehandlingen.
Det skal være en tett dialog mellom Hol kommune og VG når det gjelder
reiselivsrelaterte oppgaver (f.eks. nasjonalpark, landbruk).
Reiselivssenteret skal utvikles til et naturinformasjonssenter (nasjonalparksenter).
Antall gjestedøgn i Hol kommune skal økes både kommersielt og blant hytte- og
leilighetseiere.
Hol kommune skal nytte sin fordel som nasjonalparkkommune og Geilo som
nasjonalparklandsby i markedsføringen.
Hol kommune skal legge til rette for større arrangement i Geilo sentrum.
Det skal være en felles arrangementskalender for Hol kommune og Hallingdal.
Partnerskapsavtalen mellom Hol kommune og Visit Geilo har en overordnet målsetting om å
sikre en langsiktig utvikling av Hol kommune som reisemål. Partnerskapet skal utvikle
attraktive lokalsamfunn med en bærekraftig utvikling sosialt, økonomisk, kulturelt og
miljømessig. Arbeidet med å kvalifisere Geilo for «Merket for Bærekraftig Reisemål» er et
av tiltakene og det er Visit Geilo som er prosjekteier. Målsettingen er å kunne motta merket
våren 2016.
Kommunen arrangerer årlig dialogmøte med hytteeierne i kommunen.
8
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Geilo skal være et sted der både
fastboende og turister trives
Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og
internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet skal leve med og leve av
reiselivsvirksomhet. Opprusting av Geilo sentrum er med på å øke trivselen både for
fastboende og turister.
Ustedalsfjorden Rundt er en turløype som er svært mye brukt både sommer og vinter. Den
er like viktig for lokalbefolkningen på Geilo som i reiselivssammenheng, og standarden både
sommerstid og vinterstid bør speile den utstrakte bruken. Hol kommune har ansvaret for
ordinært vedlikehold av Ustedalsfjorden Rundt, og for å unngå forringelse av turvegen, må
dette arbeidet årlig prioriteres og settes i system. I tillegg arbeides det med å avklare
muligheten for omlegging av sommertrasé sør for Fekjo.
Hol kommune skal fortsette å bidra til tilrettelegging for fysisk aktivitet. Anleggsutviklingen
er ikke kun et positivt bidrag til infrastruktur for lokale innbyggere, men også en vesentlig
faktor for kommunens aktivitetstilbud for tilreisende. Det er vesentlig med god kommunal
organisering og tilrettelegging for å øke muligheten for statlige tilskudd gjennom
spillemiddelordningen.
Hol kommune skal være en stolt
nasjonalparkkommune og Geilo en
tydelig nasjonalparklandsby der naturog kulturverdiene bidrar til trivsel,
næringsutvikling og godt omdømme
Organisasjonene Norges nasjonalparklandsbyer (NPL) og Norges Nasjonalparkkommuner
(NPK) slås sammen til en organisasjon. Statusen som nasjonalparklandsby og – kommune
beholdes frem til 2018.
Hol kommune skal ivareta og synliggjøre kommunens naturverdier slik at innbyggere vet, og
føler, at de er i en nasjonalparkkommune. Det legges vekt på undervisningsopplegg for barn
og unge. «Skarveskola» for 6. klasse er godt innarbeidet og videreføres. Informasjon om
nasjonalparklandsby-prosjektet og vertskapsrollen ble innarbeidet i «Fjellsikringskurset» for
10. klasse i 2014, og videreføres i 2015.
Vertskapskursene vil i første halvdel av planperioden spisses mot reiselivsnæringa og
kommunens ansatte. Dette gjennomføres i samarbeid med destinasjonsselskapet og Statens
naturoppsyn.
Nasjonalparkmagasinet skal utgis en gang årlig, og annen informasjon om nasjonalparkene
og nasjonalparklandsby og – kommuneprosjektet skal være oppdatert og lett tilgjengelig på
nett og papir.
9
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Lokalene og innholdet på Reiselivssenteret på Geilo skal videreutvikles for å yte mer og
bedre informasjon til gjestene. Det vil i planperioden også søkes om å få status som autorisert
nasjonalparksenter.
Tilgjengeligheten til natur og friluftstilbud skal være god i en nasjonalparklandsby.
Utbedring og tydeligere merking av Pilvegen og Pariserløypa ut fra Geilo sentrum danner
gode utgangspunkter for fotturer videre mot nasjonalparkene. Arbeidet startet opp i 2013, og
fullføres i 2015. Rundturer med utgangspunkt i de ovennevnte stiene tilrettelegges og merkes
i 2015.
Hol kommune skal legge til rette for bærekraftig næringsutvikling rundt nasjonalparkene,
og være en aktiv kulturbærer med bevissthet på lokale tradisjoner. Kommunen skal skape
stolthet, identitet og fellesskapsfølelse knyttet til lokale natur- og kulturverdier.
Nasjonalparkdagene skal arrangeres årlig i samarbeid med destinasjonsselskapet.
Det skal arbeides videre med miljøfyrtårnsertifisering av offentlige og private bedrifter i
kommunen. Målsettingen er at 90 % av alle reiselivsbedrifter skal være miljøsertifisert i løpet
av 2016. I løpet av planperioden skal alle kommunale virksomheter ha blitt sertifisert.
Hol kommune skal ha et stimulerende og
utviklende oppvekst- og læringsmiljø
Tilgjengelige barnehageplasser til enhver tid er viktig for arbeidsplasser og næringsliv i
kommunen. I planperioden må det jobbes med omdømmebygging og organisering av
barnehagene. Barnehagetilbudet må være fleksibelt og tilrettelagt både for kommunens egne
faste innbyggere og for sesongarbeidere. Mangfold skal prege barnehagene i Hol kommune,
og det skal komme tydelig fram i barnehagens arbeid at vi bor i en nasjonalparkkommune.
Fylkesmannen har i samarbeid med KS og kommunene iverksatt et initiativ for å bidra i
implementering av FNs barnekonvensjonens ulike artikler i aktuelle kommunale sektorer.
Hol kommune deltar i prosjektet. Følgende fire prinsipp i Barnekonvensjonen bør prege alle
kommunens planer, rutiner og vedtekter:
1. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, - fra artikkel 3:
2. Ingen diskriminering på grunn av barnets eller foreldrenes rase, farge, kjønn, språk,
religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger, - fra artikkel 2
3. Rett til liv og utvikling, - fra artikkel 6
4. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets mening skal
tillegges vekt - fra artikkel 12
Barnehagenes antimobbeprogram er et eksempel på barnekonvensjonens artikkel 3. Ved
oppstart av barnehageåret jobbes det med vennskap og inkludering av alle barn. «Vennskap
gir kunnskap – og kunnskap gir vennskap» er en videreføring av det flerkulturelle
prosjektet fra 2010. Det skal i planperioden utarbeides en likestillingsplan som skal ta opp i
seg de nevnte momentene fra barnekonvensjonens artikkel 3. Jf. Barnekonvensjonens artikkel
10
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
12, betyr det for barnehagene at de fortsetter det pedagogiske arbeidet med «Barns
medvirkning» som er nedfelt i Barnehagelovens § 3.
Hol kommune anser nå barnehageutbyggingen som fullført for kommende planperiode.
Elevtallsutviklingen i kommunen viser en generell nedgang.
Skole
2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020
Dagali/Sk
23
24
24
22
26
20
Geilo
219
201
190
188
177
167
Holet
49
43
43
41
43
45
Hovet
37
36
34
29
32
23
H.u.s.
156
157
151
156
139
141
TOTALT
484
461
442
436
417
396
Tallene er hentet fra skole- og barnehageprogrammet OppAd som importerer opplysninger fra Folkeregisteret.
Tallene er pr. 25.07.14.
Tidligere skoleprestasjoner, karakterer fra grunnskolen og oppfølging av enkeltelever har
svært stor betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring. Det er satt i
gang flere tiltak som retter seg mot ungdomstrinnet. Ungdomstrinn i utvikling er et nasjonalt
satsingsområde, der det er fokus på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. I
Hol jobbes det med lesing, skriving og vurdering for læring. Satsingen går fram til 2017 og
fylkesmannen bidrar med eksterne midler. Høgskolen i Buskerud og Vestfold bidrar med
faglig kompetanse. Det er tilsatt tre utviklingsveiledere i Buskerud som har som
hovedoppgave å bistå kommunene i ungdomstrinnsatsningen.
Hol kommune skal utnytte det
rike mangfoldet av naturgitte og
menneskeskapte kulturuttrykk
og kulturminner i kommunen
Kommunedelplan for kultur sluttføres i 2015.
Hol kommunes rike mangfold av frivillige lag og organisasjoner skal danne grunnlaget for
kulturell aktivitet, engasjement og deltakelse i samfunnsutviklingen i alle deler av kommunen.
Et aktivt og levende kulturliv avhenger av gode arenaer og støtteordninger som gir gode
rammer for aktivitet. Det vil i planperioden bli gitt faglig støtte i form av utstyr for å kunne
skape kulturuttrykk i kommunen. Arrangementer som skoleavslutninger, UKM,
julegrantenning og konserter/ teateroppsetninger med lokale lag og kulturskole er eksempler
på dette. I tillegg etableres det langsiktige samarbeidsavtaler mellom lag og kommune for
samordning av ressurser og styrking av kompetanse. I løpet av planperioden er det ønskelig å
11
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
gjennomføre ett større arrangement med målsetning om bred deltagelse fra lag og
organisasjoner.
Geilojordet er en arena der kunst og kultur brukes som virkemiddel i kreativ stedsutvikling.
Samarbeidet mellom kommunen og Geilojordets venner holder fram med konkrete
utviklingsprosjekter for området som bedre informasjon og tilrettelegging for aktiviteter og
arrangement.
Hol Bygdearkiv er et moderne og velutstyrt arkiv med en omfattende foto- og lydsamling.
Hol bygdearkiv drives og utvikles i regi av kommunen. Digitaliseringen av bildeskatten vil
fortsette og bildene gjøres tilgjengelige for allmennheten. I tillegg er arkivet involvert i en
rekke lokale utgivelser av hefter og bøker samt i utvikling av Geilojordet og Fekjo der det er
utstillinger av bilder og skulpturer . Hol Bygdearkiv jobber aktivt med å samle inn nytt
arkivmateriale. Det arbeides med å gjøre innholdet i arkivet mer kjent blant annet gjennom
ulike skole- og barnehageopplegg og gjennom å gjøre digitaliserte foto tilgjengelig på Hol
kommunes hjemmesider.
Det skal arbeides med en videreutvikling av kulturvern. Hol kommune skal bidra, sammen
med frivillige aktører, til at kulturarven gjøres kjent for befolkningen. For planperioden vil
aktiv bistand til bok og hefteproduksjoner være prioritert.
Innbyggere og gjester i Hol
kommune skal føle trygghet for
egen helse og velferd
Hol kommune har i dag gode og forsvarlige helse og omsorgstjenester som er tilpasset
innbyggertallet. Det er likevel noen utviklingstrekk i sykdomsbilde, demografi og
samhandling med sykehus, som gjør at kommunen må gjøre noen grep. De viktigste
utviklingstrekkene i årene framover ser ut til å være:






Flere eldre over 80 år. Økning på 200-250 personer de neste 25 år.
Økning i antall demente. 20 – 25 % av de over 80 år vil få en demenssykdom. Det betyr
en økning på 60 demente personer i Hol kommune de neste 25 år.
Unge med omsorgsbehov er høyt og ser ikke ut til å gå ned
Økning i antall personer med rusproblematikk eller psykisk sykdom
Ny lovgivning setter høyere krav til forsvarlighet i helse- og omsorgstjenesten.
Større forventning i befolkningen om kvalitet og innhold.
12
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Befolkningsframskriving i Hol kommune for aldersgruppene over 67 år
Resultatet av utviklingstrekkene er at behov for boliger, omsorgsplasser og sykehjemsplasser
øker.
For å møte disse utfordringene i framtiden, må Hol kommune se på ressursinnsats innen helse,
pleie og omsorg. Det må skaffes bedre grunnlag for å sette riktige mål og velge gode tiltak for
å redusere bruk av sykehus. Det må videre vurderes om ressursene brukes riktig slik at det
opprettholdes god kvalitet på tjenestene. Det er iverksatt flere tiltak for å møte disse
utfordringene, men det er flere områder der Hol kommune fortsatt trenger tid for å utrede
behov, omfang og betydning for omsorgstjenestene. Følgende utfordringer må diskuteres
videre:







13
Vurdere ressursbruken i PLO. Kan antall institusjoner reduseres og satses på
omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Kostnad, og ikke kvalitet vil bli redusert.
Vurdere å samle kompetansen på færre steder
Vurdere strengere praksis ved tildeling av hjemmetjenester
Vurdere å godta lavere bemanning og dermed lavere kvalitet
Vurdere andre måter å jobbe på – teknologi, IKT, hverdagsrehab og frivillig arbeid
Folkehelsetiltak for å skape en friskere befolkning
Bygge eller legge til rette for flere boliger. Om man legger dagens tall til grunn, vil det
være behov for relativt mange boliger i årene framover
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Tabellen viser hvordan behovet for bemannede omsorgsplasser øker i årene framover om man legger til grunn
samme dekningsgrad som i dag.
«Prosjekt Hallingdal lokalmedisinske tjenester» er, på grunn av manglende finansiering,
foreslått avsluttet 31/12-2014 for å gå over i ordinær drift. Dette er ett år tidligere enn først
antatt. For å videreføre samhandlingen mellom kommunene i Hallingdal og helseforetaket, og
for å ivareta konklusjonene i prosjektet foreslår prosjektgruppa at det opprettes følgende
stillinger knyttet til Hallingdal lokalmedisinske tjenester:



50 % stilling som samhandlingsleder i Hallingdal
50 % stilling som felles folkehelsekoordinator
50 % stilling som KLM-koordinator (kompetanse, læring og mestring)
I tillegg kommer en rekke samarbeidstiltak med nabokommuner, og med Vestre Viken, som
ikke er som ikke er kostnadskrevende.
Bærekraftig utvikling krever god folkehelse i kommunens befolkning. De største
folkehelseutfordringene i Hol kommune er økende overvekt/fedme og økende antall
sykemeldte. I tillegg kommer ungdom dårligere ut med tanke på fysisk aktivitet, psykisk helse
og ensomhet enn landsgjennomsnittet og enkelte av de andre Hallingdalkommunene. Det
arbeides aktivt mot mobbing. Hol kommune har med bakgrunn i folkehelseutfordringene
valgt å sette fokus på fem innsatsområder:





levevaner (økt fysisk aktivitet)
fysisk miljø (trafikksikringstiltak og universell utforming)
psykisk helse
barn og unge
eldre.
14
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Den lokale folkehelsepolitikken skal forankres i kommuneplaner etter folkehelseloven og
plan- og bygningsloven. Det praktiske folkehelsearbeidet initieres og følges opp av
kommunens «Folkehelsegruppe», et tverretatlig sammensatt forum.
Hol kommune skal gjennom
langsiktig planlegging ha et aktivt
landbruk og en god forvaltning av
utmarksressursene i alle bygder
Landbruksnæringen er en av bærebjelkene i Hol kommune. Landbruket er en viktig ressurs
for sysselsetning og bosetting. I tillegg skaper næringen grunnlag for produksjon av
fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Reiselivsnæringen og
landbruksnæringen er gjensidig avhengige av hverandre.
Virkemiddelbruken innenfor landbruket i kommunen er i stor grad videreformidling av
statlige tilskudd til aktive gårdbrukere. Landbruksforvaltningen skal arbeide aktivt slik at de
som ønsker å bygge ut tradisjonelt og innenfor tilleggsnæringer i landbruket får støtte
igjennom Innovasjon Norge. Bruk av miljømidler innenfor skog – og jordbruk skal følge
vedtatt tiltaksstrategi. Målsettingen er å opprettholde kulturlandskapet i Hol.
Nye gardskart for Hol ble innført høsten 2013. De nye arealtallene for innmark brukes nå ved
søknad om produksjonstilskudd. Ca. 85 aktive gårdbrukere i Hol kommune søker to ganger
i året på den ordningen. Årlig produksjons- og avløsertilskudd til landbruket i kommunen er i
dag på ca. 20 mill. kroner. Landbruksnæringer kan på lik linje med andre næringer søke på
det kommunale tiltaksfondet.
Den vanskelige avsetningssituasjonen for skogsindustrien er over, men regjeringen har
fortsatt tiltak for å bedre lønnsomhet og å opprettholde aktiviteten i primærskogbruket.
Hol kommune skal ha en langsiktig
og bærekraftig arealforvaltning
Kommunestyret vedtok i 2012 en kommunal planstrategi for Hol kommune som gir føringer
for planarbeidet i den kommende 4-årsperioden. Det skal i planperioden utarbeides flere nye
overordnete planer, samt en handlingsplan for næringsutvikling, og i 2014 starter arbeidet
med ny kommunedelplan for helse og omsorg.
Kommunestyret fattet høsten 2013 vedtak om prioritering av kommunale reguleringsplaner.
Det arbeides allerede med områderegulering for Vestlia på Geilo, samt regulering av et nytt
industriområde på Vøllo på Geilo. Etterhvert som disse prosessene avsluttes er det blant
annet planlagt oppstart av detaljreguleringsplaner for nye gang- og sykkelveitrasèer og en
detaljregulering av alpintraseen ved Geilo taubane for å sikre traseen mot ytterligere
gjenbygging.
15
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Kommuneplanens arealdel 2014 – 2025 skal blant annet legge til rette for framtidig bruk av
areal for boligbygging, fritidsbebyggelse og næringsbebyggelse. Samtidig skal den også sikre
verneverdige områder, landskap, flora og fauna mot uheldige inngrep, ta vare på
kulturminner, legge til rette for god folkehelse, aktivt friluftsliv, ivareta klimahensyn,
trafikksikkerhet og sikre traseer for stier/løyper i tilknytning til turistområder/ hyttefelt og
gjennom kommunens store utmarksareal. Det er utarbeidet forslag til revidert
kommuneplankart, reviderte planbestemmelser og planbeskrivelse for en ny 12 års
planperiode. Grunnlaget for nye detalj- og reguleringsplaner og utbyggingsprosjekter er
dermed lagt. Dette grunnlaget er viktig for videre næringsutvikling i Hol kommune.
Regional plan for Nordfjella ble vedtatt av de tre fylkestingene i Buskerud, Hordaland og
Sogn og Fjordane juni 2014. Planen omfatter deler av kommunene Hol, Ål og Hemsedal i
Buskerud, Voss og Ulvik i Hordaland og Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane. Planen
ivaretar villreinen og dens leveområder, men det skal også vektlegges muligheter for
næringsutvikling og rekreasjon i aktuelle utviklingsområder. Den skal videre være
retningsgivende for utforming av kommuneplanens arealdel.
På samme måte ble det i 2012 vedtatt en Regional plan for Hardangervidda. Det er vedtatt
et handlingsprogram 2015 - 2018 for denne planen med forskjellige prosjekter for å se på
mulighetene for utnyttelse av vidda, samt å se på effektene på villrein av forskjellige
aktiviteter. Hol kommune vil i 2014 – 2016 ha ansvaret for prosjektet «Friluftsliv og villrein».
Det er 50 år siden kraftutbyggingen Uste–Nes fikk konsesjon. I den forbindelse kan det
sendes inn krav om revisjon av konsesjonsvilkår med særlig hensyn på miljø. Det vil bli
utarbeidet et revisjonsdokument med krav til miljøforbedringer som blir lagt frem politisk før
det oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat.
I henhold til EU’s vanndirektiv blir det gjort en gjennomgang av kommunens vassdrag i
forhold til økologisk tilstand, forurensing og fysiske inngrep. Det er utarbeidet og sendt på
høring en prioritert plan med tiltak og kostnadsoverslag for å bringe vassdragene tilbake til en
så god økologisk tilstand som mulig. Arbeidet med planen og tiltakene fortsetter i 2015.
Hol kommune skal ha en effektiv,
trygg og miljøvennlig infrastruktur
Det arbeides på flere nivåer for å etablere en sikker helårsvei over Hardangervidda med
bygging av tunneler. Med grunnlag i Nasjonal transportplan 2014-2023 har Statens Vegvesen
igangsatt arbeidet med en konseptvalgutredning for Hardangerviddatunnel, som skal
ferdigstilles våren 2015. Hol kommune og Eidfjord kommune har vedtatt å sette i gang arbeid
med en felles kommunedelplan for areal til Hardangerviddatunnel.
Hol kommune reviderte kommunedelplan for trafikksikkerhet i 2013. Planen inneholder
oversikt over store og små tiltak som er anbefalt gjennomført for å øke trafikksikkerheten i
kommunen. Planen danner grunnlag for prioritering av tiltak. Den danner og grunnlag for
mulighet for å søke fylkeskommunen om trafikksikkerhetsmidler. Dette er aktuelle prosjekter
i planperioden:
16
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015






Regulere flere gang- og sykkelveier i kommunen.
Utvikle og utbedre den trafikale situasjonen for skole- og idrettsområdet Geilo.
Videreføre utvidelse av Hegnaveien med dertil tilhørende fortau (trinnvis utbygging
over flere år jf. fremdrift for stasjonsområdet Geilo).
Knutepunktutvikling Geilo stasjon
Anlegge offentlig utfartsparkering på Kikut, Geilo
Opprettholde eller forbedre standarden på kommunale veier.
Holdningsskapende arbeid er like viktig som de fysiske tiltakene når det gjelder
trafikksikkerhet, og planen inneholder derfor og en del holdningsskapende tiltak som skal
gjennomføres i planperioden. Blant annet er det igangsatt arbeid med å redusere foreldres
kjøring av barn til og fra skolene, samarbeid med NTG og Geilo idrettslag om økt
trafikksikkerhet på rulleski, og det skal igangsettes arbeid med å etablere egne
trafikkopplæringsplaner i barnehagene.
Reguleringsplan for Geilo skole og idrettsområdet ble ferdigstilt i 2013. Planen inneholder
fremtidig detaljert sikringstiltak både for avkjørsler til riksveg (opparbeidelse av nye
av/påkjøringskryss RV 7 ved både Highland i vest og Esso-stasjonen i øst) og interntrafikk i
området for gående og kjørende. Det krever store økonomiske løft av kommunen for
gjennomføring. Målet er at tiltaket blir gjennomført innen økonomiplanperioden. Det
forventes at opparbeidelse av vegkryssløsning med dertil infrastruktur i østre del av området
starter opp i 2015.
Utvidelse/utbedring av Hegnavegen med tilhørende vann- og avløpsinfrastruktur ble
påstartet i 2014, og forventes ferdigstilt i løpet av 2015.
Det arbeides videre med knutepunktutvikling Geilo Stasjon. Dette er et samarbeidsprosjekt
mellom Hol kommune, Jernbaneverket, NSB, ROM eiendom, Statens Vegvesen og Buskerud
kollektivtrafikk. Prosjektet skal bedre tilgjengeligheten rundt Geilo stasjon og utnytte
mulighetene som ligger der da stasjonsområdet ligger midt i Geilo sentrum. Mur og
veglegeme med dertil infrastruktur (Geilovegen øst) er planlagt ferdigstilt i 2015. Det vil bli
arbeidet videre med konkretisering av endelige planer for resterende areal/område Geilo
stasjon. Målet er at planen for hele området skal kunne realiseres innen planperioden. Det
forutsetter imidlertid at totalprosjektet blir godt forankret i overordnede styringsdokumenter
fra Jernbaneverket, NSB og Statens vegvesen, samt at det bevilges midler gjennom
statsbudsjettet.
Areal øst for Kikut Fjellstue er regulert for parkeringsformål. Tiltaket er ferdig prosjektert og
grunnerverv er gjennomført. Parkeringsplass Kikut vil ha kapasitet til 156 kjøretøyer. Om
tiltaket skal kunne gjennomføres i planperioden, avhenger av hvilken framtidig planmessig
totalløsning som vil bli valgt for området Kikut.
Arbeid med renovering av vann- og avløpsnettet i Hol kommune fortsetter i planperioden.
Vann- og avløpsnett for Lien ble startet i 2013 og forventes ferdigstilt i 2015. Både arbeid på
vann- og avløpsnett i Nye Havsdalsvegen og Høgehaugfeltet ble startet opp i 2014. Begge
prosjektene forventes ferdigstilt innen planperioden.
17
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Oppgradering av vannverket i Holet ble prosjektert i 2014. Fysisk gjennomføring av tiltaket
er planlagt med oppstart i 2015 og ferdigstillelse innen planperioden.
Overvåking av renseanlegg og pumpeanlegg østre dalføre ble påstartet i 2014 og forventes
ferdigstilt innen 2015.
Hol kommune skal være en
foregangskommune innen klimaarbeid
og bærekraftig energibruk
Hol kommune er en energikommune som skal være en foregangskommune innen klimaarbeid
og bærekraftig energibruk. Kommunen har i mange år hatt en ambisiøs energiplan. Hol
kommune har vedtatt felles Energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres. Som en
oppfølging av planen utarbeides det en lokal energi- og klimaplan for Hol kommune. Disse
planene følges opp i 2015.
Avfallsplan for Hallingdal og Krødsherad rulleres og vedtas for perioden 2015 – 2019.
Hol kommune har gjennomført energimerking av alle kommunale bygg over 1000 m²
(formålsbygg). Dette vil bli brukt videre til å utarbeide tiltaksanalyse for hvert av byggene.
Energibesparende byggetekniske oppgraderinger/endringer kan dermed realiseres
gjennom årlig ekstraordinært vedlikehold av kommunale bygg. Energibruken kan reduseres
for de store kommunale byggene i kommunen. I 2014 inngikk Hol kommune avtale med
Energiplan AS, firma som er deleid av Ustekveikja energi AS, for å analysere muligheten for
reduksjon av årlig strømforbruk for enkelte kommunale bygg. Dette arbeidet fortsetter i 2015.
For å motivere befolkningen, skal kommunen drive informasjon og holdningsskapende
arbeid mot innbyggere og tilreisende.
Hol kommune skal være et trygt
lokalsamfunn for fastboende og gjester
Hol kommune har revidert eksisterende risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som er et viktig
verktøy for å planlegge og gjennomføre tiltak for å øke sikkerheten til alle som oppholder seg
i kommunen. Hol kommune har årlig rapportering og oppfølging av statusrapportering i hver
sektor.
Plan for kommunal kriseledelse er revidert og vedtatt i 2014. Planen er tilpasset forskrift av
22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10.
Hol kommune har aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og for jord- og flomskred.
De gir grunnlag for å avgrense aktsomhetsområder og deretter fastsette hensynssoner på
kommuneplannivå, og til å vurdere hvor mer detaljert kartlegging er nødvendig på
reguleringsplannivå. Ved nybygg i disse områdene utløses en utredningsplikt vedrørende
rasfare. Det ligger imidlertid mange eksisterende bygninger innenfor områdene. Hol
kommune bør utrede nærmere ras- og skredfaren for områder med eksisterende bygninger.
18
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
TJENESTESPERSPEKTIVET
Med tjenesteperspektivet menes de løpende oppgaver kommunen utfører overfor kommunens
innbyggere og besøkende. Produksjon av velferdsgoder/tjenester er en av hovedoppgavene for
kommuneorganisasjonen.
Store investeringer i bygg og anlegg skal bidra til en effektiv tjenesteproduksjon og en bedre
organisering av tjenesteytingen.
Hol kommune skal legge til rette for at den enkelte innbygger skal ha trygghet for at alle får
de offentlige tjenester han eller hun har krav på når de trenger det. Kommunen ønsker å tilby
en tjenesteyting og en forvaltning som er effektiv, brukerorientert og serviceinnstilt. For å
utvikle tjenestene vil Hol kommune ha en kontinuerlig oppfølging av god ressursbruk og god
kvalitet på tjenestene.
Kommunen har høy prioritet på effektiv byggesaksbehandling og at lovpålagte frister blir
overholdt. Dette forutsetter god kompetanse, nok ressurser og gode rutiner. Det er i 2014
igangsatt et mer planlagt byggesakstilsyn. Dette har vært etterspurt i bransjen og vil bli
videreført. Angående arealplanlegging og behandling av private planforslag har en fokus på
nedtrapping av konsulentbruk, riktig ressursbruk og å holde de lovpålagte frister.
Kommunen har tatt i bruk Infoland. Dette er en e-tjeneste som gjør det enklere for brukere å
bestille og motta byggesaksdokumenter, plandokumenter og informasjon.
Innenfor landbruksforvaltningen foregår stadig flere prosesser digitalt. Kommunen har
fokus på gode hjemmesider. Hovedstrategien er å behandle saker effektivt.
«Hovedplan for kommunale veger, gang- og sykkelveger» og «Vedlikeholdsplan for
kommunale veger, gang- og sykkelveger» ble oppdatert i 2014. Disse dokumentene er viktige
underdokumenter til revidert Trafikksikkerhetsplan, og vil bli benyttet til årlig prioritering av
ekstraordinært vedlikehold av eksisterende kommunale vei, gang- og
sykkelveginfrastruktur. Omfanget av ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av vei,
gang- og sykkelveginfrastruktur vil kunne variere fra år til år, avhengig av det beløpet som
blir bevilget til dette formålet. Kommunen har et etterslep på vedlikehold av eksisterende
kommunale vei, gang- og sykkelveginfrastruktur. Etterslepet kan bli tatt hånd om i løpet av
planperioden. Vedlikeholdsplanen oppdateres årlig etter at ekstraordinært vedlikehold og
oppgradering er gjennomført.
Eiendomsavdeling i Hol kommune har ansvaret for administrasjon av opparbeidet
eiendomsregister over kommunale bygg og anlegg i Hol kommune, i tillegg til ekstraordinært
vedlikehold på kommunens bygningsmasse. Basert på dette arbeidet, vil det bli utarbeidet en
eiendomsmelding for kommunal bygningsmasse i 2015. Den vil bli rullert hvert år i
planperioden.
Hol kommune har et etterslep på vedlikehold av kommunale boliger. Det forventes at deler
av etterslepet kan bli håndtert i løpet av planperioden. Handlingsplanen som utarbeides årlig i
19
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
forbindelse med eiendomsmeldingen, gir føringer for de eiendomsstrategier kommunen skal
følge.
«Hovedplan vannforsyning» og «hovedplan avløp og vannmiljø» blir ferdig revidert i
2015. Disse dokumentene vil legge grunnlag og føringer for det videre arbeidet med
nyinvestering og vedlikehold av kommunale vann- og avløpsanlegg i Hol kommune.
Fritidsklubben på Geilo er i tråd med rapporten fra «Prosjekt barn og unge» lagt om til
prosjektdrift i kommunens egne lokaler i skole- og idrettsområdet. For de øvrige avdelingene i
Hol og Hovet organiseres også aktivitetene nå i tidsavgrensede prosjekter. Denne utviklingen
fastholdes og styrkes i planperioden. I tillegg arbeides det med etablering av nytt aktivitetshus
i den tidligere tannlegeboligen i Hol.
Bibliotektjenesten i Hol utgjør en lovpålagt tjeneste som nasjonalt er på vei inn i en ny
fremtid. For bibliotekene i Hol vil utfordringene i planperioden være å se på innholdet i
biblioteket. E-bøker er i fremmarsj sammen med andre digitale medier og tjenester til
utdanning. Det må arbeides med hvordan dette skal presenteres for publikum. I 2015 vil det
også bli sett på åpningstider. Besøket ved bibliotekene er godt og over landsgjennomsnittet.
Antall bibliotekbesøk i tabellen under angir bruksfrekvensen mens statistikken for
bibliotekutlånet gir en pekepinn på antall titler som lånes.
Kinoen i Hol har hatt et tydelig oppsving i antall besøkende siden digital oppgradering.
Besøkstallet varierer mye etter hvilke titler som settes opp. Kinoen satser primært på
barnefilmer og filmer for ungdom/ unge voksne. Våren 2014 inneholdt ikke mange gode
filmer for målgruppene i Hol og besøkstallet denne perioden endte på 10,3 besøkende per
forestilling.
HVA SKAL MÅLES
Besøk pr kinoforestilling
Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år
Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
10,3
4,5
6,26
33
4,07
4,92
>25
6,0
8,0
For lag og organisasjoner, men også en rekke kommunale tjenester er tilgang på gode
lokaler samt relevant utstyr avgjørende for aktivitetsnivået. Ved Geilo samfunnshus er det
viktig at arbeidet med oppgraderinger av Storesalen fortsetter etter oppsatt rehabiliteringsplan.
I planperioden vil det fokuseres på videreutvikling av informasjonsskjermer i skole og
idrettsområdet og integrering av ny digital plattform for salg av billetter, samt
styringssystemer for arealbruk og ressurser som av-, lyd- og lysutstyr. Ved Bygdehall i Hol
må det utarbeides en rehabiliteringsplan som ivaretar utviklingsbehovene for
bygningsmassen.
PPT for Ål og Hol prioriterer størst mulig nærhet til skoler og barnehager, gjennom
sakkyndighetsarbeidet og primærkontaktarbeidet. Alle barnehager og skoler har en
primærkontakt fra PPT som de har jevnlige møter med. PPT har hatt en rolle som veileder i
satsingen «Felles løft for tidlig innsats» de siste årene. To av de ansatte ved PPT skal delta i
"Strategi for etter- og videreutdanning i PPT 2013 – 2018" der målet er å styrke ansattes
kompetanse og bidra til økt fokus på systemrettet arbeid i PPT. PPT har ikke kapasitet til å
20
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
dekke hele dette behovet pr. i dag. Spesielt er behovet for logoped stort. Samarbeidet med Ål
kommune om drift av felles PPT-tjeneste for Hol og Ål kommuner fortsetter i planperioden.
Prosjektet ”Felles løft for tidlig innsats” har fokuset på overgangen mellom barnehage og
skole, men vil i 2015 gå inn i den avsluttende fasen som retter seg mot språkutvikling,
leseopplæring og sosial kompetanse. Planleggingsarbeidet er godt i gang i samarbeid med
stat.ped. sørøst som er faglig ansvarlig for satsingen. Dette er et kompetansehevingstiltak som
er basert på samlinger for de tilsatte og utprøving av tiltak på egen arbeidsplass. Prosjektet
avsluttes i 2016.
Vurdering for læring er et nasjonalt satsingsområde basert på forskning som viser at eleven
må forstå hva de skal lære, få tydelige tilbakemeldinger på hva som forventes av dem og
kvaliteten på arbeidet deres og hvordan de kan forbedre seg. Satsingen med statlige midler til
kompetanseheving og veiledning, er over, men det er mye arbeid som gjenstår i skolene og
det vil fortsatt komme tilbud om faglig påfyll for lærere. Utviklingsarbeidet blir drevet av
rektorene og «Vurdering for læring» vil være tema på skolelederforum og i regionale nettverk
for skolelederne.
Nasjonale kartlegginger er en del av kvalitetsvurderingssystemet nasjonalt og lokalt for
kommunen. Skoler, skoleeier og nasjonale myndigheter skal bruke informasjonen til å bedre
kvaliteten på opplæringen. Nasjonale prøver kartlegger om elevenes ferdigheter er i samsvar
med kompetansemålene i læreplanen. Standpunktkarakterer på 10.trinn gir informasjon om
den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av grunnskolen.
Elevundersøkelsen gjennomføres på 7.og 10.trinn og kartlegger de mest sentrale forholdene
ved elevenes læringsmiljø. Tabellen under viser to av mange indikatorer.
HVA SKAL MÅLES
Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå)
Norsk hovedmål – standpunktkarakter 10. trinn
Regneferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå)
Matematikk – standpunktkarakter 10. trinn
Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på akseptabelt
nivå)
Engelsk – standpunktkarakter 10. trinn
Elevundersøkelse trivsel 7. trinn 1)
Elevundersøkelse trivsel 10. trinn 1)
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
70,8
4,0
71,4
3,5
76
3,8
73,5
3,5
> 80,0
>4,0
> 75,0
>3,6
61,3
74,4
> 80,0
3,5
4,3
4,3
1,3
3,8
4,4
4,2
1,3
>4,1
>4,2
>4,2
0
Mobbing i skolene på 10.trinn 2)
1)
Skala fra 1-5 der 5 er best.
2)
For mobbing er 1 best. Elevundersøkelsen viser resultater for elever i 10. klasse, høsten 2013
Sammen med kommunens egen trivselsundersøkelse legger denne et grunnlag for arbeidet videre med elevenes
psykososiale miljø.
Ungdomsrådet i Hol består av valgte medlemmer fra Hol ungdomsskole, videregående
skole, kulturskole/fritidsklubb, NTG og idrettslagene i kommunen. Arbeidet i rådet avhenger
av at rådet selv finner saker å jobbe med. Det er satt i gang ett samarbeid med de yngste
politikerne i Hol i et forsøk på å bygge en sterkere kobling mot de politiske prosessene.
21
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Kommunen har to representanter i Hallingdal ungdomsråd. Det arrangeres årlig
ungdomskonferanse og kurs for alle ungdomsrådene i Hallingdal. Hol kommune har avsluttet
sitt engasjement som sekretær i Hallingdal ungdomsråd etter to år. Dette ansvaret skal gå på
rundgang i de deltagende kommunene i Hallingdal. Det har ikke kommet på plass ny
sekretær og det har heller ikke kommet informasjon om fremtidige møter eller
status.
Ordningen med innkjøp av kunst med lokale motiv eller av lokale kunstnere fortsetter.
Innkjøpte kunstverk benyttes i offentlige bygg i hele kommunen. For 2014 ble det anskaffet to
maleri av Grete Maurseth som er plassert i det nye hovedbiblioteket. Ved Fekjo fortsetter
samarbeidet med Norsk billedhuggerforening. Samarbeidet sikrer årlig skulpturer fra
foreningens medlemmer som lånes ut til utstilling ved Fekjo.
Utgivelse av kulturkalendere fortsetter. Kalenderen skal presentere aktiviteter som foregår i
kommunen, men også gjennom bilder og billedtekst gi små kulturhistoriske innblikk.
Hol kommune er en MOT- kommune og ungdomsskolen arbeider aktivt med MOT`s
grunnleggende verdier. (MOT til å si nei, MOT til å leve, MOT til å bry seg.). Det blir
gjennomført en grundig evaluering av MOT i 2015 for å se om kommunen får nok ut av de
ressursene som brukes på MOT.
Ungdommens kulturmønstring gir hvert år unge mulighet til å prøve ut sine evner gjennom
ulike kulturuttrykk i en trygg og profesjonell ramme. Tiltaket skal fortsatt være et
satsningsområde der det legges vekt på samhold og fellesskap blant deltagerne med mål om
styrket selvbilde gjennom mestring. I planperioden skal det fokuseres på å trekke tidligere
deltagere med for bistand til videoproduksjon, koreografi, lys- og lydproduksjon samt som
dommere. Dette vil gi gode rollemodeller for yngre deltagere.
Hol kulturskole tilbyr undervisning i kunst- og kulturfag til kommunens innbyggere.
Undervisningen skal ha god faglig kvalitet og utføres av kvalifiserte lærere. Kulturskolen vil
fungere som et ressurssenter i kommunen i tillegg til å være en aktiv medspiller i det
regionale arbeidet. Det skal arbeides med å styrke kulturskolens rolle som bidragsyter ved
prosjekter innen lokal kulturformidling gjennom samarbeid med enkeltpersoner, lokale
lag/organisasjoner, konsert- og festival-arrangører og evt. andre. Kulturskolen vil samarbeide
med grunnskolen om gjennomføring av felles prosjekter, slik som «Korps i skolen».
Kulturskolen ønsker også å tilby kultur-opplevelser til de eldre i kommunen gjennom
institusjonsbesøk og – konserter via «Den kulturelle spaserstokken» (DKSS) og «Den
kulturelle pille-esken» (DKP). Det er også et ønske om å styrke samarbeidet mellom
barnehagene og kulturskolen med større vekt på å få musikk inn i barnehagen.
Velferdssentrene på Geilo og i Hol er arenaer for Den kulturelle spaserstokken som
sammen med annen aktivitet også er en viktig møteplass for hjemmeboende eldre. Hol
kulturskole bidrar også her.
En god og kompetent hjemmetjeneste er kommunens viktigste redskap for å møte framtidige
utfordringer. Det er gjennom PLO-planen vedtatt at et av kommunens overordnede prinsipp,
er at innbyggere i Hol skal kunne bo hjemme så lenge det er forsvarlig og hensiktsmessig.
Antall brukere i hjemmetjenesten har økt med 25 % det siste året og dette setter krav til både
22
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
kompetanse og antall ansatte i disse avdelingene. Hjemmetjenesten er organisert i to
avdelinger. En avdeling har fokus på pleie og praktisk bistand og den andre,
miljøterapiavdelingen, har fokus på tilrettelegging og miljøterapi.
Miljøterapitjenesten yter tjenester til personer med ulik grad av funksjonshemming. Noen
brukere trenger hjelp for å få hjemmet, jobben eller fritiden til å fungere, mens andre tiltak er
mer omfattende og bemanningskrevende. Det vil i fremtiden være behov for å skape dagtilbud
og tilrettelagte arbeidslignende oppgaver til yngre brukere. Noen av disse plassene må
kommunen tilrettelegge selv, mens noen plasser kan kjøpes hos VINN eller Fretex. Det er satt
i gang prosess for å bedre utnyttelsen av allerede betalte plasser på VINN. Miljøterapiavdelingen bemanner også Kringlemyr 8, et bofellesskap for brukere som trenger døgnbemanning. Tjenesten kjenner til flere brukere som i fremtiden kan være aktuelle for å bo på
Kringlemyr 8 eller ha behov for «hjemmemiljøarbeid», så utsiktene tilsier at behovet er
økende.
I den delen av hjemmetjenesten som arbeider med pleie og praktisk bistand, vil fokus i 2015
være kompetanseheving, kvalitetssikring og utvikling. Hol kommune skal videreføre arbeidet
med hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Det arbeides med å få på plass bedre
verktøy slik at dokumentasjon kan uføres hos bruker og kjøretid kan reduseres. Dette vil få
ned kjøre- og administrasjonstid, og få opp tid med bruker.
Kommunen viderefører de to bo- og behandlingssentrene og vil forsøke å bedre samarbeide
mellom dalførene om institusjonstjenestene, både faglig og på det praktiske og administrative
plan. I tillegg må Hol kommune begynne å tenke på samarbeid om sengeplassene på
Sjukestugu. Driften av Høgehaug vil i store deler av året være på Kongshaugen, men det
forventes at nye Høgehaug står klar til bruk høsten 2015.
Psykisk helse har god kompetanse og kapasitet til å gi hjelp til de aller fleste som har behov
for det. Dette bidrar til at mange brukere får hjelp i egen kommune og unngår
sykehusinnleggelse. Avdelingen gjennomfører kursvirksomhet innenfor stress- og
depresjonsmestring, yter dagsentertjenester og legger til rette for aktivitet for en gruppe
brukere på Huset Steensheim. Dette er et viktig forebyggende tiltak som reduserer
belastningen på helsevesenet og som er til det beste for brukerne. Utfordringene på området
psykisk helse er omtrent de samme som i 2014, selv om det er gjort flere tiltak for å møte
utfordringene:




Psykiske helseproblemer blant brukerne i PLO. Krever mer kompetansekrevende.
Det er kartlagt et boligbehov mennesker med psykiske lidelser.
Utfordrende at det er stadig flere eldre med rusproblematikk
Psykisk helse hos barn og unge og samarbeid mellom helsestasjon, psykisk helse, fastlege,
PPT, BV.
Helsetjenestene, dvs. lege, legevakt, helsestasjon og fysio- ergoterapi, har stabilt høyt
aktivitetsnivå, men også stabile, kompetente medarbeidere som løser de oppgavene de skal.
For å utvikle tjenestene ytterligere ønsker vi å se på tiltak som går på samlokalisering og
tverrfaglige samarbeidet for å styrke fagmiljøene.
23
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Helsestasjonen driver effektivt forebyggende arbeid gjennom svangerskapsomsorg,
skolehelsetjeneste og vanlig helsestasjonstjeneste. I Hol kommune er også psykisk helse for
barn organisert under helsestasjonen. Helsestasjonen har de siste årene blitt tillagt mange nye
oppgaver og det har kommet statlige krav om økt tilgjengelighet, spesielt i
skolehelsetjenesten. Flere tjenester som tidligere ble utført av spesialisthelsetjenesten, er nå
flyttet til kommunen og det forventes at flere tjenester skal gis i hjemme hos bruker på et
tidlig tidspunkt. Kommunen ønsker å styrke tjenesten til barn/unge ved å etablere «Familiens
Hus», der tjenestene til barn og unge samles under ett tak. Det er også behov for å styrke
arbeidet i - og skolehelsetjenesten.
HVA SKAL MÅLES
Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter
hjemkomst
Andel (%) spedbarn som har fullført helseundersøkelse
innen utg. av 8. leveuke
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
71,0
81,0
100,0
104,0
98,0
100,0
NAV har overtatt saksbehandlingsoppgavene som før lå til ruskonsulent. Ellers er
arbeidsoppgavene uforandret. Når det gjelder sosialhjelp ligger utbetalingene svært lavt, se
tabell. Det er ønskelig at dette fortsetter og at kommunen klarer å få sosialhjelpsmottakere
over på andre ordninger, noe som kan bli utfordrende. I løpet av året kommer det trolig en
aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, der kostnaden foreløpig er ukjent.
HVA SKAL MÅLES
Andel (%) sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder
eller mer
Andel (%) av sosialhjelpsmottakere som har fått
utarbeidet individuell plan
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
12,8
34,7
10,0
14,9
3,4
15,0
Barnevernet er organisert i en felles barnevernsavdeling i Hallingdal. Avdelingen har i 2015,
for første gang på mange år, signalisert en nedgang i kostnadene både på administrativ side og
på tiltakssiden. Kommunen arbeider kontinuerlig med å bedre samarbeidet med barnevernet.
Det er fortsatt forbedringspotensialet når det gjelder saksbehandling og rutiner
HVA SKAL MÅLES
Andel (%) undersøkelser innen barnevern.
behandlingstid over tre måneder
Andel (%) barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
42,9
24,9
15,0
87,0
79,0
90,0
Hol kommune gjennomfører brukerundersøkelser innenfor flere fagfelt for å kunne forbedre
tjenestene til innbyggerne. De fleste undersøkelsene er utviklet av KS og resultatene er
offentlige, www.bedrekommune.no. Brukerundersøkelser vil bli gjennomført etter denne
tidsplanen.
24
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Brukerundersøkelser
Barnehage (foreldre/foresatte)
Byggesak
PLO, hjemmetjenesten – brukere
PLO, institusjon – brukere
PLO, institusjon, pårørende
Psykisk helse
Helsestasjon
SFO 1)
Vann/avløp
Innbyggerundersøkelse/omdømme/service
Medarbeiderundersøkelse
Trivselsundersøkelse – elever 2)
Bibliotek
2015
x
x
2016
2017
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
2018
x
x
x
x
x
x
x
1) Egenprodusert undersøkelse
2) Egenprodusert undersøkelse
HVA SKAL MÅLES
SISTE
MÅLING
Brukerundersøkelse a) institusjon – beboere
3,6
Brukerundersøkelse a) institusjon – pårørende
3,5
Brukerundersøkelse a) Psykisk helse
3,8
Brukerundersøkelse a) hjemmetjenesten – brukere
3,5
Brukerundersøkelse b) barnehage – foreldre/foresatte
5,1
Brukerundersøkelse b) byggesak
4,6
Brukerundersøkelse b) vann og avløp
5,0
a)
For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best.
b)
For disse undersøkelsene er skalaene 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best
25
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
3,4
3,2
3,4
3,3
5,0
4,3
4,7
3,6
3,5
3,9
3,7
5,2
4,6
5,0
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
MEDARBEIDERPERSPEKTIVET
Med medarbeiderperspektivet menes utvikling av organisasjon og medarbeidere.
Politisk (grønn) og administrativ (blå) organisasjonsstruktur:
Kommunestyret
Utvalg for
Kultur og
Levekår
Utvalg for
Plan og
Utvikling
Kommuneplan Partssammensatt
utvalg
utvalget
Formannskapskontor, politisk
sekretariat
Personalavdeling
Økonomiavdeling, lønn
Samfunnsutviklingsavdeling
Plan, byggesak og landbruk
Turistinformasjon
Servicekontor
Formannskap
Kontrollutvalg
Rådmann
Sentraladministrasjonen
Kultur og
oppvekst
Stab
Bibliotek
Kulturvern
Barn - Unge
Barnehager 5
Grunnskoler 4+1
Kulturskole
Leirskole
Helse og sosial
Teknisk
Stab
Geilotun Bo- og
behandlingssenter
Høgehaug Bo- og
behandlingssenter
Hjemmetjenesten
Miljøterapiavdelingen
Helsestasjon
Fysio-og
ergoterapiavdelingen
Legetjenesten
Psykisk helse
Teknisk sekretariat
Driftsplanlegging/prosjekt
Driftsavdeling
Kart/Oppmåling
Brann/Feiing
Eiendomsavdeling
NAV
26
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Delegeringsreglement Adm. delegeringsreglement
Delegeringsreglementet angir roller og
arbeidsfordeling mellom politikk og
administrasjon. Hol kommune delegerer
myndighet og ansvarliggjør medarbeidere slik at
oppgavene løses på rett nivå. Målet er at
tjenesteyting, forvaltning og saksbehandling skal
gjennomføres raskt og effektivt til det beste for
innbyggere og brukere.
Verdiplakaten uttrykker at virksomheten bygger på et
positivt menneskesyn og en bærekraftig forvaltning av natur
og kultur. Arbeidsplassene i virksomheten skal oppleves
som meningsfulle. Virksomheten vil ha medarbeidere med
en problemløsende og positiv holdning og med et sterkt
brukerfokus. Til hjelp for den enkelte medarbeider er det
utarbeidet etiske retningslinjer. Ved å gjennomføre
drøftinger av etiske dilemmaer på den enkelte arbeidsplass
systematisk og minst en gang hvert år (trafikklysmetodikk)
er målet å få etisk bevisste medarbeidere og retningslinjer
som til enhver tid er oppdatert.
Kommunens arbeidsgiverstrategi uttrykker hvilke områder som skal
prioriteres. Arbeidsgiverstrategien lister opp følgende fokusområder:
 Omdømmeutvikling
 Effektivt og synlig lederskap
 Rekruttering
Dokumentet skisserer en tiltaksplan som skal være i aktiv bruk i etatene
og avdelingene for å utvikle gode arbeidsmiljø samt videreutvikle
tjenestekvaliteten.
Utvikling av et positivt omdømme skjer ved at politikere og medarbeidere fremsnakker
kommunen i politiske fora, på arbeidsplassen, i møte med brukere, media og i vertskapsrollen
overfor turister. Temaet skal utvikles hos ledere og medarbeidere ved at omdømmeutvikling
settes på dagsorden i rådmannens lederteam, lederforum, på avdelingsledermøter og på den
enkelte arbeidsplass.
God ledelse er en forutsetning for utvikling av Hol kommune som organisasjon. Utfordrende
ledelse vil si å delegere og myndiggjøre medarbeidere gjennom å utfordre, stille krav og gi
støtte, samt invitere medarbeidere og tillitsvalgte til å nå kommunens mål sammen. I
arbeidsgiverstrategien er det lagt opp til kompetanseutvikling for ledere. Målet er å sikre
27
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
sammenhengen mellom ambisjonen om å være leder i en innovativ og lærende organisasjon
og samtidig ha fokus på den daglige lederoppgaven.
Rekruttering er en av hovedstrategiene i arbeidsgiverpolitikken.
Rekrutteringsveilederen er retningsgivende ved alle tilsettinger i Hol
kommune.
Arbeidsgiverpolitikken fastsetter følgende for kommunens
rekrutteringspolitikk: Framstå som en interessant og utviklende
arbeidsplass som tar vare på medarbeiderne og legger til rette for
egenutvikling, samt gir medarbeiderne stor innflytelse på egen
arbeidssituasjon. Rekruttering er å dekke framtidas behov for
kompetanse, rett person på rett sted til rett tid.
Strategisk kompetansestyringsplan er retningsgivende for all
kompetanseutvikling i kommunen. Planen skisserer rutiner som skal
sikre at kommunen beholder godt kvalifisert arbeidskraft og rekruttere
nye medarbeidere med rett kompetanse. Kommunen ønsker å fremstå
som en god og profesjonell arbeidsgiver. Nye krav til og knapphet på
kompetanse stiller høye krav til fremtidig rekruttering og til utvikling av
ledere og medarbeidere. Kompetanse handler om kunnskap, ferdigheter
og holdninger. Kompetanseutvikling blir et strategisk virkemiddel for å
oppnå sentrale mål for god ledelse, kvalitetsutvikling av tjenestene samt
innovasjon og nytenkning. Hver etat har sin egen handlingsplan som de
følger opp i perioden.
HVA SKAL MÅLES
Andel (%) årsverk i brukerrettet PLO-tjeneste
m/fagutdanning
HVA SKAL MÅLES
Antall personer med videreutdanning i psykisk
helsearbeid per 10 000 innbyggere
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
62,0
74,0
65,0
SISTE
MÅLING
LANDSSNITT
MÅL
2015 - 2018
10,1
7,5
11,0
Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene har sammen utarbeidet en
Veileder for medinnflytelse der rutiner for samarbeid og samhandling
er nedfelt. Arbeidstakerorganisasjonene deltar i den etablerte strukturen
på kommunenivå gjennom samarbeidsmøter med rådmann/personalsjef,
samt lokalt gjennom samarbeidsmøtene i
virksomhetene/arbeidsplassene. I tillegg deltar de tillitsvalgte i
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og utøver medbestemmelse i
partssammensatt utvalg (PU).
Et godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er viktig for å sikre de ansatte
medvirkning innenfor arbeidsmiljø og arbeidsgiverpolitiske forhold. Gode relasjoner mellom
partene kan bidra til utvikling av gode tjenester for innbyggere og brukere.
28
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Lønnspolitisk plan har som siktemål å gjøre arbeidet med
lønnspolitikken mer forutsigbar og strukturert. Planen har sitt utspring i
Hovedtariffavtalen som forutsetter en lokal lønnspolitikk, jf. HTA. 3.2.
Kommunen skal føre en lønnspolitikk som gjør det mulig å rekruttere,
utvikle og beholde kvalifiserte, dyktige og motiverte medarbeidere.
Følgende tema er satsingsområder i medarbeiderperspektivet:
 Målrettet lederutvikling. Hol kommune har gjennom sin arbeidsgiverstrategi vedtatt at
«synlig og tydelig ledelse» skal prioriteres. Det vil bygges videre på lederutvikling
som ble igangsatt våren 2014.
 Rekruttere og beholde arbeidstakere med tanke på generasjonsskifte og seniorpolitikk.
Egen statistikk viser at mange medarbeidere vil gå av med pensjon i løpet av de neste
10 årene. Kommunen må ta hensyn til dette i sin rekrutteringsstrategi
 Nærvær/IA-virksomhet. Helhet og langsiktighet er sentralt i forhold til utvikling av
nærværsarbeidet i Hol kommune. Et langsiktig mål er å holde nærværet på stabilt
95 %. Hol kommune kjøper tjenester hos HAVA BHT. Kommunen forlenget IAavtalen med NAV Arbeidslivssenteret fra 01.07.2014. Det er utarbeidet en
handlingsplan for å nå IA-mål.
 Gjennom IA-avtalen har Hol kommune fremmet en prosjektsøknad på gjennomføring
av kurs i mestring av belastning (KiB) for utsatte og belastet arbeidstakergrupper.
 Organisasjonsutvikling/endringsledelse/styringsinformasjon (bedre styring)
 HMS-system. Arbeidsmiljøutvalget arbeider aktivt for å påse og følge opp alle
kommunale virksomheters satsing på godt systematisk arbeidsmiljø og systematisk
HMS-arbeid. Tertialrapporter på avvik og behandling av disse skal gjennomføres.
Hva vi må
lykkes med
(kritiske
suksessfaktorer)
Godt
arbeidsmiljø
Nærvær (%)
Snitt
Norge
2013
Hva vi skal måle
(måleindikatorer)
Hvordan vi måler
(Målemetoder)
Organisering av arbeidet
Innhold i jobben
Fysiske arbeidsforhold
Samarbeid og trivsel
Mobbing,
diskriminering og
varsling
Stolthet over egen
arbeidsplass
Faglig og personlig
utvikling
Kort- og
langtidsfraværet
Medarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelse
4,7
5,0
4,6
5,0
4,8
5,1
4,7
5,1
4,5
5,0
4,2
5,1
Medarbeiderundersøkelse
5,1
5,2
5,1
Medarbeiderundersøkelse
4,9
5,0
4,8
Medarbeiderundersøkelse
4,6
4,7
4,4
Egen fraværsstatistikk
94,5 %
95,0 %
Skala fra 1- 6. Beste resultat er 6.
29
Mål
20152018
Forrige
resultat
2013
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
ØKONOMIPERSPEKTIVET
En stabil finansiell situasjon er en forutsetning for god kommunal tjenesteyting over tid. Det
tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bruker netto
driftsresultat som hovedindikator på økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto
driftsresultat viser hvor mye kommunene sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og
avdrag er betalt. Det er bred faglig enighet om at netto driftsresultat over tid bør ligge på om
lag 3 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren samlet sett.
Finansiell balanse og sunn økonomistyring er nødvendige, men ikke tilstrekkelige
forutsetninger for å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet. Dimensjoneringen av
barnehager, skoler og pleie- og omsorgstjenester avhenger av alderssammensetningen og
folketallet. Kommunene må planlegge for framtidige endringer. Nye oppgaver, den
teknologiske utviklingen og samfunnsutviklingen generelt med større grad av spesialisering
og økte kvalitetskrav krever økt fokus på kompetanseoppbygging og arbeidsgiverrollen i
kommunal sektor.
Virksomheten i kommunesektoren styres i hovedsak ved de inntektsrammene Stortinget
fastsetter i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. To andre sentrale dokument i denne
forbindelse er Revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Kommuneproposisjonen. RNB 2014 og
Kommuneproposisjonen for 2015 ble lagt fram 14. mai 2014. Statsbudsjettet for 2015 ble lagt
fram 8. oktober 2014.
Revidert nasjonalbudsjett 2014 (RNB).
 Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2014 på 5,1 mrd. kr (1,3
pst.). Reduksjon på 0,3 mrd. kr (0,1 prosentpoeng) i forhold til
Nasjonalbudsjett 2014 og oppdaterte regnskapstall for 2013.
 Realvekst i frie inntekter på 3,2 mrd. kr (1,8 pst.). Reduksjon på 0,4 mrd.
kr (0,2 prosentpoeng) i forhold til Nasjonalbudsjett 2014 og oppdaterte
regnskapstall for 2013.
 Skatteanslaget nedjustert med 1,2 mrd. kr. i forhold til Nasjonalbudsjett
2014 og oppdaterte regnskapstall for 2013.
 Kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) anslått til 3,0
pst. i 2014. Reduksjon på 0,1 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet 2013
på grunn av nedjustert anslag for lønnsvekst fra 3,5 til 3,3 pst.
Kommuneproposisjonen 2015.
 Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4,5 til
5 mrd. kr regnet fra nivået i RNB 2014.
 Realvekst i frie inntekter på mellom 4,2 og 4,5 mrd. kr (1,4 pst.) hvorav
0,25 – 0,5 mrd. går til fylkeskommunene. Om lag 2,7 mrd. kr går til
dekning av merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen.
 Skattøren for 2015 fastsettes på grunnlag av målsettingen om at
skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
30
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Statsbudsjett 2015.
 Realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kr (1,5
pst.). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i RNB 2014.
 Realvekst i frie inntekter på 4,4 mrd. kroner (1,1 pst.) regnet fra RNB
2014. Fylkeskommunene inngår med 0,5 mrd.
 Skatteanslaget for kommunene er for 2013 nedjustert med 0,9 mrd. kr
sammenlignet med anslaget i RNB 2014. Fylkeskommunen inngår med
0,15 mrd. kr. Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i 2015. Den
kommunale skattøren for personlige skattytere settes ned med 0,15
prosentpoeng til 11,25 % i 2015.
 Pris- og lønnsvekst (deflator vektet med 1/3 pris og 2/3 lønn) i
kommunesektoren er anslått til 3,0 pst i 2015.
Veksten i kommunenes frie inntekter (rammetilskudd, naturressursskatt og skatt på inntekt
og formue) 2015 er på 4,8 prosent regnet ut fra anslag på regnskap 2014. Kommunene i
Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,1 prosent. 13 av 21
kommuner har vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har
Krødsherad kommune med 7,4 prosent, mens Rollag kommune har lavest vekst med 2,0
prosent. Hol inngår med 3,9 prosent.
Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet
til befolkningsutviklingen og økte pensjonskostnader. Kommunesektorens pensjonskostnader
vil i 2015 øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom den
kommunale deflatoren (pris- og lønnsvekst for kommunesektoren). Til sammen utgjør økte
demografi- og pensjonskostnader 2,6 mrd. kroner. Dette er nivået som kommunesektoren må
ha for å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader.
Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke
helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en
styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill.
kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak.
Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for
fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det
som ble varslet i Kommuneproposisjonen 2015.
Den kommunale skattøren for personlige skattytere settes ned med 0,15 prosentpoeng til
11,25 %. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner
og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på
skattørene for kommuner og fylkeskommuner.
I kommuneproposisjonen 2015 ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra
et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede
inntektene. Avviklingen av kommunal medfinansiering og uttrekket fra rammetilskuddet
innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd fra 2015
skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og
31
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
kommune øker. Samlet sett må de kommunale skattørene reduseres for å oppnå en
skatteandel på 40 %.
Skatteanslaget for 2015 innebærer dermed en skattevekst på 4,7 % fra 2014 til 2015 for
kommunene.
Skatteanslaget for 2014 er nedjustert med 0,9 mrd. kr i forhold til anslaget i revidert
nasjonalbudsjett (RNB). Svikten i skatteinntektene belaster kommuneøkonomien, men
inntektsreduksjonen videreføres ikke til 2015. Dette er i tråd med vanlig praksis. Bakgrunnen
er at regjeringen i kommuneproposisjonen varsler et gitt nivå på kommunesektorens inntekter
i 2015. Dette nivået ligger fast, uavhengig av at anslaget på skatteinntektene for 2014 er
endret i forhold til anslaget i RNB.
Pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (kommunal deflator)for 2015 er anslått til 3,0
%. Her inngår lønnsvekst med 3,3 % og prisvekst med 2,4 % vektet med henholdsvis 2/3 og
1/3.
Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren:
 Rentekostnader
 Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med
lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten,
fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren.
 Demografikostnader
Disse kostnadselementene må dekkes av veksten i frie inntekter.
Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver
eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser (korreksjonssaker), skal
kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i
økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter.
Det er noen gamle saker som får effekt i 2015. Økt kommunal egenandel i statlige
barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015 og kommunene blir kompensert for dette. I
tillegg er det en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i 2015. Blant
annet gjelder det endringen til kontantstøtte.
Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort
behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar 2015. Kommunesektoren kompenseres
med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene.
Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i 2015. Som varslet i
kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for
faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved
uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 milliarder kroner i 2015.
For Hol utgjør reduksjonen 4,9 mill. kr.
I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 mill. kroner for å unngå dobbeltfinansiering
ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp.
32
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Utover veksten i frie inntekter, foreslår regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen
helse og omsorg, barn og unge:
 Styrke satsingen på kompetanseheving for barnehageansatte i 2015.
 Innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen.
 Forslag om et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen
for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 pst. av en families samlede person- og
kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august 2015.
 Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til
2.580 kroner i måneden.
 Gjennomføre et lærerløft og forslag om å styrke satsingen på videreutdanning for lærere.
Styrkingen innebærer en økning på 1500 nye studieplasser til videreutdanning.
 Forslag om å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner i 2015 av investeringsrammen i
rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg.
 Øke investeringstilskudd/tilsagnsramme til 2 500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og
omsorgsbolig i 2015. I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per
enhet.
 Legge til rette for 1 070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens
i 2015.
På bakgrunn av sterk utgiftsvekst foreslår regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen
med ressurskrevende tjenester.
 Innslagspunktet heves til 1 080 000 kroner, dvs. en økning på 37 000 kroner utover
prisjustering. Dette innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 mill. kr.
 Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 pst.
 Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Bevilgningen til
ordningen øker med 975 mill. kroner fra 2014 (saldert budsjett) til 2015.
 Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i statens
tilskudd til ressurskrevende bruker i statsbudsjettet for 2015 få virkning på
kommuneøkonomien allerede fra 2014.
 Kommunene skal inntektsføre midlene det året utgiftene oppstår, altså i 2014. Videre vil
kommunene på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i 2015.
Fylkesmannen anbefaler at følgende legges til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet:
 Netto driftsresultat bør minimum utgjøre 3 % av driftsinntektene avhengig av
nødvendige avsetninger og investeringer. Driftsresultatet bør over tid ligge mellom 35 %. Buffere er en nødvendighet for å kunne takle svingninger på både inntekts- og
utgiftssiden.
 Egenfinansieringsgraden har vært svært lav de siste årene. Vi ber kommunene om å
gjøre det som er mulig for å øke denne. Det vil være et viktig bidrag for å styrke
kommunens økonomiske stilling.
 Langsiktig gjeld må holdes på et forsvarlig nivå. Kommunen må i økonomiplanen
synliggjøre en forsvarlig betjening av etablert og planlagt lånegjeld.
Hol kommune sine utfordringer er bl.a. å følge fylkesmannens anbefalinger gjennom
 kostnadseffektivisering
 økt inntektsgrunnlag
33
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015





redusert investeringsaktivitet
opprettholde tjenestekvaliteten på dagens nivå
rekruttere medarbeidere med riktig og god kompetanse
styrke egenkapitalen
redusere lånegjeld
HVA SKAL MÅLES
Netto driftsresultat
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter
SISTE
MÅLING
-8,2 %
47,1 %
LANDSSNITT
2,3 %
54,2 %
MÅL
2015 - 2018
>3 %
<50,0 %
Siste måling fra 2013, gjenspeiler et svært høyt aktivitetsnivå på investeringssiden og et høyt
utgiftsnivå på tjenesteytingen. Egenkapitalen var bygd opp for å møte disse investerings-tiltakene,
men det har i tillegg vært nødvendig med betydelig lånefinansiering. Investeringsaktiviteten er
fortsatt høy og med stigende lånegjeld og lav egenkapital vil det økonomiske handlingsrommet
være betydelig svekket i mange år framover.
Målsettingen om minst 3 % driftsresultat vil kreve omfattende tilpasninger på kostnads- og
inntektssiden. Inntektssiden er spesielt viktig da det fra sentralt hold er påpekt at kommuner må
iverksette tiltak for å gjenopprette økonomisk balanse før eventuelle tilskuddsmidler kan bli
aktuelle.
I kommunestyret 28/5-14 sak nr. 28 ble oppsummering fra strategikonferansen behandlet og
kommunestyret la opp til følgende strategiske målsettinger:
 I forhold til vedtakspunkt 24 i behandling av Handlingsprogrammet i des. 2013
«Det gjennomføres en vurdering av organiseringen - struktur
av skoler og barnehager, framtidig bruk av eksisterende
bygningsmasse kostnad/ innsparing ved ulike strukturmodeller.
Det forutsettes at det ikke skal gjøres større investeringstiltak.»
ble formannskapet bedt om å nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe.
 Teknisk etat vurderer organiseringen og dimensjoneringen av Hol brannvesen og bruk
Geilo brannstasjon og Hol brannstasjon.
 Det vurderes reduksjon av antall stillinger i sentraladministrasjonen.
 Nivået på alle tilskuddsordninger i Hol kommune vurderes i forbindelse med
behandlingen av handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018.
 På bakgrunn av forslag på strategikonferansen behandler kommunestyret en reduksjon
av godtgjøringen til politikere (10 % - 20 %) i forbindelse med behandlingen av
handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018.
 Vurderingene legges fram i forbindelse med behandlingen av handlingsprogram og
økonomiplan høsten 2014.
34
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
ØKONOMIPLAN 2015-2018
M/ÅRSBUDSJETT 2015
Statsbudsjett 2015 ga Hol kommune en budsjettmessig økning i frie inntekter på 8,8 mill. kr,
dvs. en nominell vekst på 3,9 % fra 2014. Kostnadsveksten er beregnet til 3,0 % (kommunal
deflator) og den reelle veksten blir 0,9 %. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet og
gjennomsnittet i Buskerud. Veksten er beregnet ut fra Revidert nasjonalbudsjett 2014 (RNB
2014).
Økningen i de frie inntekter er ikke tilstrekkelig for å holde kommunens høye tjenestenivå og
samtidig imøtekomme alle nye krav og ønsker. Tidligere ble det hentet inn midler fra
egenkapitalen (fond) for å balansere driften. Dette er det ikke anledning til lenger.
Hol hadde i 2013 en arbeidskapital (økonomisk handlingsrom) på 231,1 mill. kr. Dette var 3,5
ganger så høyt som landsgjennomsnittet. I løpet av økonomiplanperioden 2015-2018 vil
arbeidskapitalen være redusert til et nivå hvor kommunen vil møte store utfordringer med å
betjene sine løpende betalingsforpliktelser dersom det ikke tas nødvendige grep allerede fra
og med 2015.
Hol må i hovedsak finansiere sine investeringer med låneopptak. Netto lånegjeld i prosent av
brutto driftsinntekter for alle landets kommuner var på 54,5 % (66,9 % hvis Oslo holdes
utenfor) i 2013. Hol kommune hadde 47,1 %. Forutsetningene i økonomiplanforslaget 20152018 innebærer en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på ca. 75 %.
459,2
445,6
Hol Kommune
Lånegjeld 1990-2018
Mill. kr.
441,0
422,0
411,7
402,3
351,6
284,1
270,1
297,4
272,8
261,2
241,2
246,1
230,9
193,9
193,0
173,1
127,7
121,2
72,9 77,0
83,2 85,6
64,2 58,4
53,3 48,1 50,2
52,6 53,3
58,9
37,0
32,2 28,6
23,4 18,9 14,3
30,5
117,1
120,2
55,5
29,2
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Den blå linja er bokført lånegjeld (1990-2013) mens den røde er beregnet lånegjeld i budsjettperioden 20142018. Den grønne linja gir uttrykk for investeringslånene, dvs. de lån hvor kommunen må betale renter og
avdrag i sin helhet. Startlån og lån til vann- og avløpssektoren er i prinsippet selvfinansierende.
35
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Høy lånegjeld fører til større følsomhet for rentesvingninger som igjen påvirker det
økonomiske handlingsrommet. Sentralbankens styringsrente har ligget uendret på 1,5 % fra
mars 2012. Lånerenten forventes fortsatt lav en tid framover og det er lagt opp til et
lånerentenivå på 2,25 % i hele økonomiplanperioden 2015-2018.
Rentenivået vil på sikt øke og dette innebærer en økt belastning på driften. For hvert
prosentpoeng renta øker vil kommunen, med sin gjeldssammensetning i planperioden, øke
sine årlige renteutgifter i gjennomsnitt med 4,5 mill. kr.
Hol kommunen har sine lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og Husbanken. Hol
har ikke bundet renta og utlånsrenten i disse bankene ligger i dag på henholdsvis 2,25 %, 2,6
%, og 2,5 %.
Hol kommune har et fortrinn med sine kraftverk og kraftrettigheter. Inntektene fra
energisektoren har gjort Hol til en kommune med høyt velferdsnivå og et solid økonomisk
fundament.
Regnskap
2013
Kraftrettigheter og egenproduksjon Ørteren/Ustekveikja
54,6
Ekstraordinær overføring fra Ørteren kraftverk KF
0,0
Utbytte fra Ustekveikja Energi AS
3,0
Renter ansvarlig lån Ørteren Kraftverk KF
1,1
Regulerings- og konsesjonsavgifter
16,5
Tilskudd til drift Geilo renseanlegg (E-CO)
0,9
Eiendomsskatt kraftverk og linjenett
40,7
Naturressursskatt
22,7
Sum inntekter
139,5
Skatt
-4,8
Netto inntekt
134,7
Energi - mill. kr.
Budsjett Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan Økonomiplan
2014
2015
2016
2017
2018
50,0
50,0
50,0
50,0
50,0
0,0
5,0
0,0
0,0
0,0
3,0
3,0
3,0
3,0
3,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
16,0
16,5
16,5
16,5
16,5
0,8
0,8
0,8
0,8
0,8
41,9
41,9
41,9
41,9
41,9
21,5
21,5
21,5
21,5
21,5
134,2
139,7
134,7
134,7
134,7
-5,0
-5,0
-5,0
-5,0
-5,0
129,2
134,7
129,7
129,7
129,7
Lavere energipriser har redusert inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen
budsjettmessig fra 77 mill. kr i 2012, 70 mill. kr i 2013 (regnskap 54,6 mill. kr) og til et årlig
nivå på 50 mill. kr fra 2014-2018. I tillegg er det budsjettert med en ekstraordinær overføring
på 5 mill. kr fra Ørteren kraftverk KF i 2015. Alle budsjetterte inntekter tilknyttet
energisektoren brukes til å dekke løpende driftskostnader. Svingninger i energiinntektene får
dermed en øyeblikkelig virkning på kommunens daglige drift. Sum inntekter utgjør i denne
planperioden 27 % av kommunens totale driftsinntekter.
36
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
SKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
143 519 392,34
82 509 297,00
41 331 615,98
16 491 860,00
6 599 272,00
290 451 437,32
Rev. Budsjett
2014
150 000 000
86 000 000
42 257 000
16 000 000
5 610 000
299 867 000
Renteinntekter og utbytte
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Avdrag på lån
NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER
11 517 996,31
8 533 857,93
36 485 614,00
-33 501 475,62
9 100 000
11 130 000
20 062 000
-22 092 000
Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Bruk av lividitetsreserven
NETTO AVSETNINGER
0,00
13 186 986,03
18 044 317,54
36 569 828,29
33 741 890,89
21 261 048,98
0,00
60 341 464,59
Overført investeringsbudsjettet
TEKST
Regnskap 2013
Årsbudsjett
2015
150 000 000
85 000 000
42 077 000
16 500 000
5 247 000
298 824 000
ØkPlan 2016
ØkPlan 2017 ØkPlan 2018
150 000 000
85 000 000
42 077 000
16 500 000
5 196 000
298 773 000
150 000 000
85 000 000
42 077 000
16 500 000
4 913 000
298 490 000
150 000 000
85 000 000
42 077 000
16 500 000
4 666 000
298 243 000
6 150 000
11 310 000
22 603 000
-27 763 000
6 150 000
10 911 000
22 673 000
-27 434 000
6 150 000
10 442 000
22 693 000
-26 985 000
6 150 000
10 159 000
22 693 000
-26 702 000
0
13 618 000
18 481 000
0
25 076 756
19 008 400
0
11 986 156
0
9 379 000
16 500 000
0
0
17 750 000
0
-8 129 000
0
50 000
16 500 000
0
0
17 500 000
0
950 000
0
50 000
16 500 000
0
0
17 500 000
0
950 000
0
50 000
16 500 000
0
0
17 500 000
0
950 000
19 604 898,47
4 242 000
5 038 000
5 588 000
6 138 000
6 688 000
TIL FORDELING DRIFT
297 686 527,82
285 519 156
257 894 000
266 701 000
266 317 000
265 803 000
SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B)
297 686 527,82
285 519 156
257 894 000
266 701 000
266 317 000
265 803 000
0,00
0
0
0
0
0
MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0
Skatteanslag 2014 for landet i sin helhet er nedjustert med 0,9 mrd. kr etter at Revidert
nasjonalbudsjett (RNB) 2014 ble lagt fram. Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i
kommunesektoren for 2015 siden veksten regnes fra nivået i RNB 2014. Skatteanslaget ble
nedjustert med 1,2 mrd. kr i RNB 2014 og de totale nedjusteringene fra saldert budsjett på 2,1
mrd. kr ble sett i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi. Hol budsjetterte med
150,0 mill. kr i skatt på inntekt og formue for 2014, men vil ikke oppnå disse
budsjettforventningene. Prognoser for skatteinngangen i 2014 sammen med de statlige
føringene for 2015 innebærer et skatteanslag i 2015 tilsvarende anslaget for 2014, dvs. 150,0
mill. kr.
Hol kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder skatt pr. innbygger. Det betyr at
kommunen kun får beholde 40 øre av hver krone som ligger over landsgjennomsnittet. De
øvrig 60 ørene går til fellesskapet gjennom inntektsutjevningen i det statlige rammetilskuddet.
Hol antas å ligge omkring 130 % av landsgjennomsnittet av skatt pr innbygger. Med 150,0
mill. kr i skatteanslag 2015, beregnes inntektsutjevningen til 21,0 mill. kr. Hol har fått tildelt
totalt rammetilskudd på 106,0 mill. kr som med fratrekk av inntektsutjevningen gir et årlig
budsjettnivå på 85,0 mill. kr. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) budsjetteres således med
235,0 mill. kr i 2015. Nivået opprettholdes i hele planperioden.
Eiendomsskatt (verker og bruk) budsjetteres med 42,1 mill. kr og er regulert i samsvar med
Sentralskattekontoret for storbedrifter eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg.
Andre direkte eller indirekte skatter (regulerings- og konsesjonsavgifter) opprettholdes på
16,5 mill. kr. pr. år. Disse midlene avsettes bundet driftsfond (kraftfondet), men brukes igjen
til dekning av låneavdrag.
37
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Andre statlige overføringer består av integreringstilskudd flyktninger (3,1 mill. kr) og
kompensasjon for kapitalutgifter vedr. omsorgsboliger, sykehjem, skoler og Geilo
Kulturkyrkje.
Finansinntekter/-utgifter er anslått ut fra renteinntekts-/renteutgiftsnivå på 2,25 %.
Renter på bankinnskudd er justert ned i forhold til anslått gjennomsnittlig innestående i året.
Utbytte fra Ustekveikja Energi AS inngår med 3,0 mill. kr og renter på ansvarlig lån med 1,0
mill. kr fra Ørteren kraftverk KF.
Kapitalkostnader (renter og avdrag på lån) for nye lån er lagt inn med full virkning fra 1/1 i
budsjettåret. Dette gir god oversikt og sikrer en forsvarlig betjening av etablert og planlagt
lånegjeld.
I netto avsetninger inngår
 avsetning til disposisjonsfond med 9,3 mill. kr i 2015 (balansering av årsbudsjett) og
til salg av bygdebøker med 0,1 mill. kr pr. år 2015-2018
 avsetning til bundne fond med 16,5 mill. kr vedrørende regulerings- og
konsesjonsavgifter pr. år 2015-2018
 bruk av bundne fond til finansiering av låneavdrag med årlig 16,5 mill. kr og til
næringstilskudd med 1,3 mill. kr i 2015 og 1,0 mill. kr pr. år 2016-2018
Overføring til investeringsbudsjettet gjelder dekning av egenkapitaltilskudd til Kommunal
Landspensjonskasse (1,2 mill. kr pr. år), IKT (0,6 mill. kr pr. år) og til delvis inndekking på
kommunens avdrag på startlån innlånt fra Husbanken.
Summen av frie disponible inntekter, netto finansinntekter/-utgifter, netto avsetninger og
overføringer til investeringsbudsjettet gir en fordeling til drift på 257,9 mill. kr i 2015.
38
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
SKJEMA 1B - DRIFTSBUDSJETT PR. ETAT/SEKTOR
Rev. Budsjett Årsbudsjett
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018
2014
2015
297 686 527,82
285 519 156 257 894 000 266 701 000 266 317 000 265 803 000
TEKST
Regnskap 2013
TIL FORDELING DRIFT
FORDELT SLIK:
Sentraladministrasjonen:
Inntekter eksl. energiomsetning
Inntekter energiomsetning
17 414 658,35
54 587 090,77
72 001 749,12
83 890 841,50
4 841 959,00
88 732 800,50
16 731 051,38
20 221 767
50 000 000
70 221 767
65 257 575
5 000 000
70 257 575
35 808
19 468 000
55 000 000
74 468 000
54 240 000
5 000 000
59 240 000
-15 228 000
19 433 000
50 000 000
69 433 000
65 073 000
5 000 000
70 073 000
640 000
19 458 000
50 000 000
69 458 000
65 768 000
5 000 000
70 768 000
1 310 000
19 431 000
50 000 000
69 431 000
65 060 000
5 000 000
70 060 000
629 000
33 828 157,48
147 604 039,13
Netto driftsramme 113 775 881,65
19 787 373
120 563 184
100 775 811
18 991 000
116 416 000
97 425 000
18 991 000
113 916 000
94 925 000
18 991 000
113 916 000
94 925 000
18 991 000
113 916 000
94 925 000
37 597 039,64
186 346 929,82
Netto driftsramme 148 749 890,18
22 688 000
166 570 442
143 882 442
23 784 000
164 291 000
140 507 000
22 634 000
161 199 000
138 565 000
22 634 000
160 147 000
137 513 000
22 634 000
160 288 000
137 654 000
Netto driftsramme
52 531 745,34
71 851 194,58
19 319 449,24
56 827 000
99 577 095
42 750 095
62 285 000
98 996 000
36 711 000
62 285 000
96 388 000
34 103 000
62 285 000
96 388 000
34 103 000
62 285 000
96 388 000
34 103 000
Netto driftsramme
8 021 953,81
8 379 805,70
357 851,89
8 152 300
8 152 300
0
8 284 000
8 284 000
0
8 284 000
8 284 000
0
8 284 000
8 284 000
0
8 284 000
8 284 000
0
Netto driftsramme
2 361 280,17
1 113 683,65
-1 247 596,52
2 563 600
638 600
-1 925 000
2 003 000
482 000
-1 521 000
2 014 000
482 000
-1 532 000
2 016 000
482 000
-1 534 000
1 990 000
482 000
-1 508 000
297 686 527,82
285 519 156
257 894 000
266 701 000
266 317 000
265 803 000
Sum inntekter
Utgifter eksl. energiomsetning
Utgifter energiomsetning
Sum utgifter
Netto driftsramme
Kultur- og oppvekstetaten:
Sum inntekter
Sum utgifter
Helse- og sosialetaten:
Sum inntekter
Sum utgifter
Teknisk etat:
Sum inntekter
Sum utgifter
Felleskjøkken:
Sum inntekter
Sum utgifter
Kleivi Næringspark:
Sum inntekter
Sum utgifter
SUM FORDELT TIL DRIFT
Premieavviket amortisering (inndekkes) over 7 år mot tidligere 1 år.
Det er årlig budsjettert med 10,0 mill. kr i lønnsrefusjoner 2015-2018. Basert på historikk og
gjelder hele kommunen.
Etatene må tilpasse sin virksomhet 2015-2018 i forhold til reduserte rammer. Beløpsmessig
dreier dette seg om 16,0 mill. kr fra 2015 og ytterligere 6 - 7 mill. kr fra 2016.
Inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen er på opprettholdes årlig på 50,0 mill. kr
i hele planperioden. Skattekostnaden for energiomsetningen holdes konstant på 5,0 mill. kr. I
tillegg budsjetteres med ekstraordinær overføring fra Ørteren kraftverk KF med 5,0 mill. kr i
2015.
Felleskjøkkenet og Kleivi Næringspark er interkommunalt samarbeid mellom Hol og Ål som
Hol fører regnskap for. Budsjettet for disse selskapene har ingen nettoeffekt på
kommunebudsjettet.
39
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT
TEKST
Regnskap 2013
Rev. Budsjett
2014
Årsbudsjett
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018
2015
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
11 652 328,88
87 645 259,50
83 539 080,01
82 509 297,00
6 599 272,00
23 279 316,67
143 519 392,34
41 331 615,98
16 491 860,00
Sum driftsinntekter 496 567 422,38
11 827 500
112 736 300
54 127 240
86 000 000
5 610 000
1 534 000
150 000 000
42 257 000
16 000 000
480 092 040
12 309 000
111 842 000
51 923 000
85 000 000
5 247 000
13 726 000
150 000 000
42 077 000
16 500 000
488 624 000
12 309 000
111 832 000
50 759 000
85 000 000
5 196 000
8 726 000
150 000 000
42 077 000
16 500 000
482 399 000
12 309 000
111 832 000
50 786 000
85 000 000
4 913 000
8 726 000
150 000 000
42 077 000
16 500 000
482 143 000
12 309 000
111 832 000
50 733 000
85 000 000
4 666 000
8 726 000
150 000 000
42 077 000
16 500 000
481 843 000
Lønnsutgifter (inkl. oppgavepliktige utg. og godtgjørelser)
254 585 378,73
Sosiale utgifter
63 889 095,78
Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon
89 569 717,23
Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon
48 491 900,96
Overføringer
47 242 360,68
Avskrivninger
24 041 101,92
Fordelte utgifter
-225 940,50
Sum driftsutgifter 527 593 614,80
234 680 143
63 432 844
79 678 579
51 186 600
36 781 030
26 396 000
-15 000
492 140 196
227 726 000
60 532 000
76 000 000
53 477 000
29 974 000
26 417 000
-15 000
474 111 000
221 599 000
73 249 000
72 736 000
53 477 000
29 281 000
26 417 000
-15 000
476 744 000
221 087 000
73 249 000
72 865 000
53 477 000
29 307 000
26 417 000
-15 000
476 387 000
220 670 000
73 271 000
72 733 000
53 477 000
29 267 000
26 417 000
-15 000
475 820 000
Brutto driftsresultat -31 026 192,42
-12 048 156
14 513 000
5 655 000
5 756 000
6 023 000
Renteinntekter og utbytte
Gevinst på finansielle finansintrumenter
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
11 517 996,31
0,00
0,00
11 517 996,31
9 100 000
0
0
9 100 000
6 150 000
0
0
6 150 000
6 150 000
0
0
6 150 000
6 150 000
0
0
6 150 000
6 150 000
0
0
6 150 000
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finasielle finansintrumenter
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
8 533 857,93
0,00
36 485 614,00
250 000,00
45 269 471,93
11 130 000
0
20 062 000
0
31 192 000
11 310 000
0
22 603 000
0
33 913 000
10 911 000
0
22 673 000
0
33 584 000
10 442 000
0
22 693 000
0
33 135 000
10 159 000
0
22 693 000
0
32 852 000
-33 751 475,62
24 041 101,92
-40 736 566,12
0,00
0,00
Netto driftsresultat -40 736 566,12
-22 092 000
26 396 000
-7 744 156
0
0
-7 744 156
-27 763 000
26 417 000
13 167 000
0
0
13 167 000
-27 434 000
26 417 000
4 638 000
0
0
4 638 000
-26 985 000
26 417 000
5 188 000
0
0
5 188 000
-26 702 000
26 417 000
5 738 000
0
0
5 738 000
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Res. før int.fin.transaksjoner
Avsatt til gjeldsavdragsfond
Bruk av gjeldsavdragsfond
Interne finanstransaksjoner
Bruk av udisponert fra tidligere år (overskudd)
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
36 569 828,29
33 741 890,89
21 261 048,98
0,00
91 572 768,16
0
25 076 756
19 008 400
0
44 085 156
0
0
17 750 000
0
17 750 000
0
0
17 500 000
0
17 500 000
0
0
17 500 000
0
17 500 000
0
0
17 500 000
0
17 500 000
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til dekning fra tidligere år (underskudd)
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Avsatt til likviditetsreserven
Sum avsetninger
19 604 898,47
0,00
13 186 986,03
18 044 317,54
0,00
50 836 202,04
4 242 000
0
13 618 000
18 481 000
0
36 341 000
5 038 000
0
9 379 000
16 500 000
0
30 917 000
5 588 000
0
50 000
16 500 000
0
22 138 000
6 138 000
0
50 000
16 500 000
0
22 688 000
6 688 000
0
50 000
16 500 000
0
23 238 000
0,00
0
0
0
0
0
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
Netto driftsresultat viser overskudd i hele planperioden. Netto driftsresultat i forhold til
driftsinntektene er for årene 2015-2018 henholdsvis 2,7 %, 1,0 %, 1,1 % og 1,2 %.
40
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
SKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETTET
TEKST
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Renteutgifter og omkostninger
Avdrag på lån
Avsetninger
ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV
Regnskap 2013
117 237 540,25
6 895 000,00
5 435 245,00
6 217,21
5 534 995,00
2 834 275,31
137 943 272,77
Rev. Budsjett Årsbudsjett
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017 ØkPlan 2018
2014
2015
104 910 000
37 150 000
3 640 000
3 640 000
2 640 000
8 000 000
6 500 000
6 500 000
6 500 000
6 500 000
1 020 000
1 200 000
1 200 000
1 200 000
1 200 000
0
0
0
0
0
4 422 000
4 498 000
5 148 000
5 798 000
6 448 000
1 833 276
0
0
0
500 000
120 185 276
49 348 000
16 488 000
17 138 000
17 288 000
FINANSIERT SLIK:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på lån og refusjoner
Andre inntekter
SUM EKSTERN FINANSIERING
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
SUM FINANSIERING
UDEKKET/UDISPONERT = 0
55 152 667,35
3 225 953,00
5 336 720,60
0,00
10 195 570,08
10 870,00
73 921 781,03
57 649 000
415 000
24 640 000
18 066 000
1 200 000
0
101 970 000
40 208 000
500 000
0
1 962 000
1 300 000
0
43 970 000
9 000 000
500 000
0
0
1 400 000
0
10 900 000
9 000 000
500 000
0
0
1 500 000
0
11 000 000
8 500 000
500 000
0
0
1 600 000
0
10 600 000
19 604 898,47
1 150 016,01
45 099 853,53
139 776 549,04
4 242 000
1 833 276
12 140 000
120 185 276
5 038 000
0
340 000
49 348 000
5 588 000
0
0
16 488 000
6 138 000
0
0
17 138 000
6 688 000
0
0
17 288 000
-1 833 276,27
0
0
0
0
0
De årlige brutto kostnader vedrørende investeringer i anleggsmidler er spesifisert i Skjema 2B
nedenfor. De øvrige budsjettpostene som inngår i finansieringsbehovet er videreformidling av
startlån, egenkapitalinnskudd i Kommunal Landspensjonskasse og kommunens avdrag på
startlån til Husbanken.
Inntekter fra salg av anleggsmidler gjelder Kleivi Næringspark (salg av tomter).
Tomtesalgsinntektene i 2018 avsettes fond.
41
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Skjema 2B - Investeringsbudsjettet
TEKST
Regnskap 2013
Sentraladministrasjonen:
IKT Hallingdal (P007)
Geilo gravlund. Utvidelse (P012)
Prosjekteringsmidler (P074) (innbefatter boligfelt B7)
Kjøp/salg fast eiendom (P006)
Sum Sentraladministrasjonen
Kultur- og oppvekstetaten:
Dagali/Skurdalen oppvekstsenter, parkering (P028)
Ny 4-avd. barnehage Geilo (P046)
Rehabilitering Geilo skole (P062)
Asfaltering Geilo skole- Hallingdal kraftnett (P024)
Utomhusarbeider skoleområdet, del 2 og 3 (P025)
Sum Kultur- og oppvekstetaten
Helse- og sosialetaten:
Bil Geilotun (P014)
Bolig ressurskrevende bruker (P020)
Tilrettelagte boliger (P021)
Investeringstiltak - pleie- og omsorgsplan (P198)
Utomhusplan, helikopterlandingsplass m.m. Geilotun (P191)
Sum Helse- og sosialetaten
Teknisk etat
Markiser Kringlemyr inkl. mva (P021)
Flytting psykisk helse/Familiens hus inkl. mva (P056)
Utskifting maskinpark (P113)
Ny Lauvrudbru (P159)
Gang- og sykkelveg RV7 Trøo-Lien barnehage (P160)
Gatebruksplan Geilo (P110)
Geilo gatebruksplan fase 1, vest (P114)
Geilo gatebruksplan fase 2, gågate (P115)
Geilo gatebruksplan, Bygg A+B (P116)
Geilo gatebruksplan, Amfi omlegging Vesleslåttvegen (P117)
Knutepunkt Geilo stasjon (P127)
Parkeringsplass Kikut (P156)
Flomsikring Skriu (P176)
Hegnavegen utvidelse/fortau (P186)
Øyovegen-Langehaugvegen, gang- og sykkelveg (P072)
Grønlie boligfelt, utvidelse (P023)
Ombygging Dagali vann og avløp (P109)
Utvidelse Hol vannverk (P187)
Ledningsnett Budalslia, utb.avtale (P144)
Justeringsrett Geilohovda (P145)
Justeringsrett Holestøl (P146)
Ledningsnett Blomsetlia utb.avtale (P147)
Sanering/utskifting vannledning (P096)
Sanering/utskifting avløpsledning (P101)
Vannledning Geilo sentrum (P185)
Utskifting avløpsledning Geilo sentrum (P172)
Vannledning Rønsgård-Hegnaveien (P165)
Avløpsledning Rønsgård-Hegnaveien (P168)
Vannledning Nye Havsdalsveien (P169)
Avløpsledning nye Havsdalsveien (P173)
Vannledningsnett Lien, Geilo (P183)
Kloakkledningsnett Lien, Geilo (P184)
Vannledning Høgehaugfeltet (P193)
Kloakkledning Høgehaugfeltet (P194)
Hovedledning kloakk Geilo (P197)
Overvåking renseanlegg og pumpestasjoner østre dalføre (P073)
Sum Teknisk etat
Rev. budsjett
2014
Årsbudsjett
2015
ØkPlan 2016 ØkPlan 2017
ØkPlan 2018
773 320,00
1 000 000,00
80 976,00
124 313,00
1 978 609,00
640 000
0
0
0
640 000
640 000
0
0
0
640 000
640 000
0
0
0
640 000
640 000
0
0
0
640 000
640 000
0
0
0
640 000
366 169,00
12 556 787,63
1 163 820,74
901 363,00
3 085 458,38
18 073 598,75
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
190 000,00
2 116 103,99
10 495 396,38
6 651 270,66
117 036,02
19 569 807,05
0
0
0
60 850 000
0
60 850 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0,00
0,00
9 365 622,50
70 427,00
0,00
8 156 444,88
9 500,00
5 662 440,10
8 785 783,34
17 020 238,07
467 741,00
52 310,00
112 304,00
53 741,20
6 520 505,62
72 681,26
2 196 255,86
77 176,60
1 832 895,20
1 296 624,40
152 352,00
825 000,00
0,00
0,00
168 474,00
517 768,40
13 250,60
13 250,60
61 725,20
45 725,20
1 623 950,20
1 617 980,60
6 565,20
6 565,20
7 512 049,82
148 177,40
74 465 525,45
0
0
2 421 000
0
0
0
0
0
0
0
14 375 000
0
0
13 100 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 242 000
1 096 000
2 248 000
1 548 000
0
0
3 445 000
3 445 000
0
0
42 920 000
425 000
9 385 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 700 000
0
0
0
0
1 000 000
1 000 000
0
0
0
0
5 000 000
4 500 000
0
0
5 750 000
5 750 000
0
0
35 510 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 000 000
1 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 000 000
1 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 000 000
1 000 000
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2 000 000
Sum investeringer i anleggsmidler kommunen 114 087 540,25
104 410 000
36 150 000
2 640 000
2 640 000
2 640 000
3 150 000,00
3 150 000,00
500 000
500 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
0
0
Sum investeringer i anleggsmidler totalt 117 237 540,25
104 910 000
37 150 000
3 640 000
3 640 000
2 640 000
Kleivi Næringspark:
Kleivi kjøp/salg/infrastruktur (P195)
Sum Kleivi Næringspark
42
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING
Regnskap 2013
Rev. Budsjett
2014
3 182 672,00
10 870,00
8 366 370,50
0,00
5 336 720,60
0,00
0,00
16 896 633,10
415 000
0
0
18 066 000
24 640 000
0
0
43 121 000
500 000
0
0
1 962 000
0
0
0
2 462 000
500 000
0
0
0
0
0
0
500 000
500 000
0
0
0
0
0
0
500 000
500 000
0
0
0
0
0
0
500 000
Utgifter
Lønnsutgifter
3 369,90
Sosiale utgifter
0,00
Kjøp av varer og tj som inngår i kommunens tjenesteprod.
95 350 403,90
Kjøp av varer og tj erstatter kommunal tjenesteprod.
773 320,00
Overføringer
21 110 446,45
Renteutgifter og omkostninger
6 217,21
Fordelte utgifter
0,00
Sum utgifter 117 243 757,46
0
0
86 204 000
640 000
18 066 000
0
0
104 910 000
0
0
34 548 000
640 000
1 962 000
0
0
37 150 000
0
0
3 000 000
640 000
0
0
0
3 640 000
0
0
3 000 000
640 000
0
0
0
3 640 000
0
0
2 000 000
640 000
0
0
0
2 640 000
5 534 995,00
6 895 000,00
5 435 245,00
1 150 016,01
1 684 259,30
20 699 515,31
4 422 000
8 000 000
1 020 000
1 833 276
0
15 275 276
4 498 000
6 500 000
1 200 000
0
0
12 198 000
5 148 000
6 500 000
1 200 000
0
0
12 848 000
5 798 000
6 500 000
1 200 000
0
0
13 498 000
6 448 000
6 500 000
1 200 000
500 000
0
14 648 000
121 046 639,67
77 064 276
46 886 000
15 988 000
16 638 000
16 788 000
55 152 667,35
1 829 199,58
43 281,00
1 150 016,01
19 604 898,47
27 254 303,93
142 926,00
6 978 789,20
10 723 834,40
57 649 000
1 200 000
0
1 833 276
4 242 000
640 000
11 500 000
0
0
40 208 000
1 300 000
0
0
5 038 000
0
0
340 000
0
9 000 000
1 400 000
0
0
5 588 000
0
0
0
0
9 000 000
1 500 000
0
0
6 138 000
0
0
0
0
8 500 000
1 600 000
0
0
6 688 000
0
0
0
0
Sum finansiering 122 879 915,94
77 064 276
46 886 000
15 988 000
16 638 000
16 788 000
1 833 276,27
0
0
0
0
0
TEKST
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Kompensasjon for merverdiavgift
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter og utbytte
Sum inntekter
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Avsatt til ubundne kapitalfond
Avsatt til bundne fond
Sum finanstransaksjoner
Finansieringsbehov
Dekket slik:
Bruk av lån
Mottatte avdrag på utlån
Salg av aksjer og andeler
Bruk av tidligere års udisponert
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubunde kapitalfond
Bruk av bundne kapitalfond
Udekket/udisponert
43
Årsbudsjett
2015
ØkPlan 2016
ØkPlan 2017
ØkPlan 2018
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
VEDLEGG
1. Endringer i gebyrsatser for byggesaker, plansaker, delesaker og mindre
avløpsanlegg
2. Oversikt over gebyr og betalingssatser
3. Politisk behandling
45
46
57
44
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
1. Endringer i gebyrsatser for byggesaker, plansaker, delesaker og mindre
avløpsanlegg
Gebyrene ble i flere år indeksregulert og justert i forhold til urimeligheter. I 2013 ble de økt
kraftig med ønske om å oppnå selvkost. Plangebyret ble økt med 150 % og
byggesaksgebyrene med 50 %.
Det gjøres oppmerksom på at kommunestyret står fritt til å øke eller redusere gebyrene i planog byggesaker. Det er imidlertid ikke lov til å kreve høyere gebyr enn selvkost.
Kommunen hadde en økning i kostnadsdekningen på byggesak fra 56 % 2012 til 70,5% i
2013. En er på vei til å oppnå selvkost. Inntektene er også avhengig av antall byggesaker
gjennom året. En ser en tendens på en reduksjon i antall byggesøknader.
I 2014 er det foretatt reduksjon i årsverk på byggesaksavdeling. Det er også innført en ny etjeneste, Infoland som en antar kan ha innvirkning både på ressursbruken og inntjeningen for
avdelingen. Utslaget for dette opp mot selvkost, vil en ikke kunne måle før det har gått
minimum 1 år. Til nå har kommunen hatt likt gebyr for alle type formål, samt om det er søkt
om nybygg eller tilbygg. Administrasjonen foreslår at en gir en reduksjon i gebyrsatsene for
boligformålet. Dette vil komme innbyggerne til gode. Videre har en gjort justering i forhold
til der en ser en har størst arbeidsmengde. Andre justeringer som er foretatt er for å operere
med enklere summer. En legger opp til en grundigere vurdering opp i mot selvkost på et
senere tidspunkt.
I plansaker er kostnadsdekningen svært lav. Inntektene var i 2012 på kr 715 000 og for 2013
kr 700 000. For 2013 økte en plangebyret med 150 %. Virkningen av denne økning vil det ta
mer enn 1 år før en kan ta til vurdering. Dette da plangebyrene som kom inn i 2013
hovedsakelig var etter tidligere satser. Foreløpige tall for 2014 er kr 375 000.
Det opplyses at selvkostprinsippet for plangebyr strekker seg opp mot 50 %. Det innebærer
saksbehandling til og med 1. gangs behandling og klagesaksbehandlingen.
Det er videre vanskelig å regne selvkost på plangebyr, fordi det ikke skal tas gebyr for
offentlige planer (som f.eks. kommuneplanen, områderegulering Holsåsen, detaljregulering
Ustaoset).
Hol kommune ligger høyest av alle kommunene i Hallingdal. Det er en politisk avgjørelse
hvilke inntekter en vil ha i forhold til private reguleringsplaner, som i stor grad handler om
planer for hyttebygging i Hol kommune.
45
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
2. Oversikt over gebyr og betalingssatser
Se kommunens hjemmesider http://www.hol.kommune.no/Tjenester/Avgifter-og-gebyrer/
Gebyr og betalingssatser er regulert i henhold til selvkostprinsippet og til indeksregulering.
Barn og unge
Betalingssatser barn og unge gjeldende fra 1/1-2015
Sats
2015
Kostpenger
Sats
2014
Kostpenger
Endring 2014-2015
Sats
Kostpenger
Skolefritidsordningen (SFO)
Full plass, pr. mnd
10-timers plass, pr. mnd
Høstferie og vinterferie pr. uke
Enkeltdager
1 610 kr
1 075 kr
535 kr
160 kr
-
1 575 kr
1 050 kr
525 kr
158 kr
-
2,2 %
2,4 %
1,9 %
1,6 %
-
Hol Kulturskole
Individuell, årskontingent
Gruppe, årskontingent
Søskenmoderasjon
2 700 kr
1 800 kr
25,0 %
-
2 520 kr
1 680 kr
25,0 %
-
7,1 %
7,1 %
0,0 %
-
2 405 kr
2 354 kr
1 787 kr
1 425 kr
1 606 kr
500 kr
*)
158 kr
2 330 kr
158 kr
3,2 %
126 kr
2 279 kr
126 kr
3,3 %
105 kr
1 712 kr
105 kr
4,4 %
100 kr
1 350 kr
100 kr
5,6 %
100 kr
1 550 kr
100 kr
3,6 %
300 kr
66,7 %
40,0 %
Barn nr. to 30 %. Barn nr. tre og flere 50 %
Barnehage
5 dagers plass, pr. mnd
4 dagers plass, pr. mnd
3 dagers plass, pr. mnd
2 dagers plass, pr. mnd
1/2 plass pr.mnd
Kjøp av dag
Søskenmoderasjon
*) Søskenmoderasjon
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
-
46
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Bolig, eiendom og tekniske tjenester
Vann- og avløpsgebyr gjeldende fra 1/1-2015
Vannforsyning
Pris for bolig
Pris for fritidsbolig
2015
2014
Endring
Eks mva Inkl. mva Eks mva Inkl. mva 2014-2015
14,7 %
83,5 %
Næringseiendommer under 499 m
1 500 kr 1 875 kr 1 308 kr 1 635 kr
2 400 kr 3 000 kr 1 308 kr 1 635 kr
1 500 kr 1 875 kr 1 308 kr 1 635 kr
Næringseiendommer fra 500 til 1999 m3
3 000 kr 3 750 kr 2 616 kr 3 270 kr
14,7 %
Næringseiendommer fra 2000 til 9999 m
4 500 kr 5 625 kr 3 924 kr 4 905 kr
14,7 %
Næringseiendommer over 10 000 m3
7 500 kr 9 375 kr 6 540 kr 8 175 kr
14,7 %
1 500 kr 1 875 kr 1 276 kr 1 595 kr
2 400 kr 3 000 kr 1 276 kr 1 595 kr
1 500 kr 1 875 kr 1 276 kr 1 595 kr
17,6 %
88,1 %
Næringseiendommer fra 500 til 1999 m
3 000 kr 3 750 kr 2 552 kr 3 190 kr
17,6 %
Næringseiendommer fra 2000 til 9999 m3
4 500 kr 5 625 kr 3 828 kr 4 785 kr
17,6 %
7 500 kr 9 375 kr 6 380 kr 7 975 kr
17,6 %
Pris pr m vann
kr 16,31
kr 20,39
kr 16,31
kr 20,39
0,0 %
Pris pr m3 kloakk
kr 16,10
kr 20,13
kr 16,10
kr 20,13
0,0 %
2 349 kr 2 936 kr 2 349 kr 2 936 kr
0,0 %
112,6 – 156 m
3 262 kr 4 078 kr 3 262 kr 4 078 kr
0,0 %
157 – 219 m2
4 567 kr 5 709 kr 4 567 kr 5 709 kr
0,0 %
3
3
Avløp
Pris for bolig
Pris for fritidsbolig
3
Næringseiendommer under 499 m
3
3
Næringseiendommer over 10 000 m
14,7 %
17,6 %
Forbruksgebyr etter målt forbruk
3
Stipulert forbruksgebyr for vann
0 – 112,5 m2
2
Deretter i trinn for hver 31 m2
652 kr
816 kr
652 kr
816 kr
0,0 %
Stipulert forbruksgebyr for avløp
0 – 112,5 m2
2 318 kr 2 898 kr 2 318 kr 2 898 kr
0,0 %
112,6 – 156 m
3 220 kr 4 025 kr 3 220 kr 4 025 kr
0,0 %
157 – 219 m2
4 508 kr 5 635 kr 4 508 kr 5 635 kr
0,0 %
2
2
Deretter i trinn for hver 31 m
644 kr
805 kr
644 kr
805 kr
0,0 %
Tilkoblingsgebyr (samme gebyr på vann som for kloakk)
Gruppe 1: Eiendommer som ikke omfattes av gruppe 2
0 – 112,5 m2 bruksareal
12 273 kr 15 341 kr 12 273 kr 15 341 kr
0,0 %
112,6 – 156 m bruksareal
17 046 kr 21 308 kr 17 046 kr 21 308 kr
0,0 %
157 – 219 m2 bruksareal
23 865 kr 29 831 kr 23 865 kr 29 831 kr
0,0 %
3 409 kr 4 261 kr 3 409 kr 4 261 kr
0,0 %
6 138 kr 7 673 kr 6 138 kr 7 673 kr
0,0 %
112,6 – 156 m bruksareal
8 523 kr 10 654 kr 8 523 kr 10 654 kr
0,0 %
157 – 219 m bruksareal
2
11 931 kr 14 914 kr 11 931 kr 14 914 kr
0,0 %
Videre i trinn på 31 m2 hvor hvert trinn utgjør
1 704 kr 2 130 kr 1 704 kr 2 130 kr
0,0 %
2
2
Videre i trinn på 31 m hvor hvert trinn utgjør
Gruppe 2: Eiendommer i kommunalt og privat boligfelt som har betalt
refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnad for vann- og eller
avløpsanlegg.
0 – 112,5 m2 bruksareal
2
Vannmålerleie, sats for gebyrreduksjon, tilleggsgebyr m.m.
Sats for leie av vannmålere iht. § 4,3
Sats for gebyrreduksjon iht. § 3,10
Tilleggsgebyr ved manglende avlesing av vannmåler(§ 4.4, 2 ledd)
47
225 kr
350 kr
400 kr
281 kr
438 kr
500 kr
225 kr
350 kr
400 kr
281 kr
438 kr
500 kr
0,0 %
0,0 %
0,0 %
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Slamgebyr gjeldende fra 1/1-2015
2015
2014
Endring
Eks mva Inkl. mva Eks mva Inkl. mva 2014-2015
Tømming av tette tanker/slamavskillere for helårsbebyggelse
Tett tank 0,0-5,0 m3
3 610 kr 4 513 kr
3 610 kr
4 513 kr
0,0 %
Tett tank 5,0-10,0 m
5 555 kr 6 944 kr
5 555 kr
6 944 kr
0,0 %
Slamavskiller 0-4,5 m3
2 240 kr 2 800 kr
2 240 kr
2 800 kr
0,0 %
Slamavskiller 4,5-8,0 m3
3 552 kr 4 440 kr
3 552 kr
4 440 kr
0,0 %
Slamavskiller over 8,0 m
3 552 kr 4 440 kr
3 552 kr
4 440 kr
0,0 %
+ tillegg over 8,0 m3 pr m3
Tillegg for traktortømming pr. anlegg pr. tømming
567 kr
709 kr
1 954 kr 2 443 kr
567 kr
1 954 kr
709 kr
2 443 kr
0,0 %
0,0 %
Tett tank 0-5,0 m3
3 929 kr 4 911 kr
3 929 kr
4 911 kr
0,0 %
Tett tank 5,0-10,0 m3
6 055 kr 7 569 kr
6 055 kr
7 569 kr
0,0 %
3
Slamavskiller 0,0-2,5 m
3 512 kr 4 390 kr
3 512 kr
4 390 kr
0,0 %
Slamavskiller 2,5-6,0 m3
5 396 kr 6 745 kr
5 396 kr
6 745 kr
0,0 %
Slamavskiller 6,0-10,0 m3
8 476 kr 10 595 kr 8 476 kr 10 595 kr
0,0 %
Slamavskiller over 10,0 m3
8 476 kr 10 595 kr 8 476 kr 10 595 kr
0,0 %
1 208 kr 1 510 kr
1 954 kr 2 443 kr
1 208 kr
1 954 kr
1 510 kr
2 443 kr
0,0 %
0,0 %
Pr. tonn
602 kr
753 kr
602 kr
753 kr
150 kr
188 kr
123 kr
154 kr
674 kr
843 kr
1 264 kr 1 580 kr
461 kr
576 kr
140 kr
175 kr
594 kr
743 kr
602 kr
602 kr
150 kr
123 kr
674 kr
1 264 kr
447 kr
136 kr
577 kr
753 kr
753 kr
188 kr
154 kr
843 kr
1 580 kr
559 kr
170 kr
721 kr
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
3,1 %
2,9 %
2,9 %
3
3
Tømming av slamavskillere/tette tanker for fritidsbebyggelse
3
3
+ tillegg over 10,0 m pr m
Tillegg for traktortømming pr. anlegg pr. tømming
Behandlingskostnader (ved direkte levering til behandlingsanlegget)
Avvannet slam til kompostering (> 20 % TS)
Annet organisk avfall til kompostering
Ekstratømming tette tanker pr. m3
Våtslam for deponering i lagune (<4 % TS)
Uavvannet slam for deponering i lagune(4-8 % TS)
Sil/risteavfall fra renseanlegg
Slam fra sandfang
Slam fra fettavskillere
Slam fra oljeavskillere
Renovasjon gjeldende fra 1/1-2015
2015
2014
Endring
Eks mva Inkl. mva Eks mva Inkl. mva 2014-2015
Sekk
Fastboende (pr husholdning) hovedleilighet
Kompost
Sekk, leilighet nr 2 og 3 pr husholdning
Kompost leilighet nr 2 og 3
3 075 kr
2 305 kr
2 141 kr
1 606 kr
3 844 kr
2 881 kr
2 676 kr
2 008 kr
2 725 kr
2 043 kr
1 897 kr
1 423 kr
3 406 kr
2 554 kr
2 371 kr
1 779 kr
12,8 %
12,8 %
12,9 %
12,9 %
Container
Fastboende (pr husholdning) hovedleilighet
Leilighet nr 2 og 3 (pr husholdning)
Kompost
Hytter og stølsbuer (pr år) med infrastruktur
Hytter og stølsbu (pr år) uten infrastruktur
2 013 kr
1 402 kr
1 510 kr
830 kr
415 kr
2 516 kr
1 753 kr
1 888 kr
1 038 kr
519 kr
1 784 kr
1 242 kr
1 338 kr
736 kr
368 kr
2 230 kr
1 553 kr
1 673 kr
920 kr
460 kr
12,8 %
12,9 %
12,9 %
12,8 %
12,8 %
Feieavgift gjeldende fra 1/1-2015
Feiing
1 pipeløp
Pr pipeløp utover 1
Fritidsboliger som omfattes av obligatorisk feiing og tilsyn
Særskilte brannobjekter, pr time
2015
2014
Endring
Eks mva Inkl. mva Eks mva Inkl. mva 2014-2015
359 kr
176 kr
694 kr
500 kr
449 kr
220 kr
868 kr
625 kr
302 kr
148 kr
583 kr
500 kr
378 kr
185 kr
729 kr
625 kr
18,9 %
18,9 %
19,0 %
0,0 %
48
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
2015
2014
Endring
2014-2015
5 820 kr
9 310 kr
13 970 kr
810 kr
9 310 kr
5 820 kr
5 590 kr
8 940 kr
13 410 kr
780 kr
8 780 kr
5 490 kr
4,1 %
4,1 %
4,2 %
3,8 %
6,0 %
6,0 %
Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 251 – 500 m²
Areal fra 501 – 2000 m²
Areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da
5 820 kr 5 590 kr
9 310 kr 8 940 kr
13 970 kr 13 410 kr
810 kr
780 kr
4,1 %
4,1 %
4,2 %
3,8 %
Oppmåling av uteareal på eierseksjon (pr. sak)
Samlet areal fra 0 – 250 m²
Samlet areal fra 251 – 500 m²
Samlet areal fra 501 – 2000 m²
Samlet areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da
5 820 kr 5 590 kr
9 310 kr 8 940 kr
13 970 kr 13 410 kr
810 kr
780 kr
4,1 %
4,1 %
4,2 %
3,8 %
4,1 %
Volum fra 2001 m³ – økning pr. påbegynt 1000m
5 820 kr 5 590 kr
1 160 kr 1 120 kr
Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Minstegebyr
1 160 kr 1 120 kr
3,6 %
3 350 kr 3 350 kr
5 590 kr 5 590 kr
0,0 %
0,0 %
3 490 kr 3 350 kr
5 820 kr 5 590 kr
4,2 %
4,1 %
11 640 kr 11 170 kr
13 970 kr 13 410 kr
3 490 kr 3 350 kr
4,2 %
4,2 %
4,2 %
11 640 kr 11 170 kr
13 970 kr 13 410 kr
3 490 kr 3 350 kr
4,2 %
4,2 %
4,2 %
1 750 kr 1 680 kr
580 kr
560 kr
4,2 %
3,6 %
Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven gjeldende fra 1/1-2015
Oppretting av matrikkelenhet (Gjelder også uten fullført oppmålingsforretning)
Oppretting av grunneiendom
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 251 – 500 m²
Areal fra 501 – 2000 m²
Areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da
Fradeling av 5 eller flere parseller i samme forretning betales pr parsell
Punktfeste uavhengig av oppmåling i marka
Oppretting av anleggseiendom
Volum fra 0 – 2000 m³
3
Grensejustering
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 251 – 500 m²
Anleggseiendom
Volum fra 0 – 250 m³
Volum fra 250 – 1000 m³
Arealoverføring
Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Areal fra 0 – 250 m²
Areal fra 251 – 500 m²
Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på
Anleggseiendom
Volum fra 0 – 250 m³
Volum fra 251 – 500 m³
Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på.
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved
oppmålingsforretning
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
fortsatt neste side…………….
49
3,6 %
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven gjeldende fra 1/11-2015
2015
2014
Endring
2014-2015
…………….fortsatt fra foregående side
Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt /
eller klarlegging av rettigheter
For inntil 2 punkter
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid
3 490 kr 3 350 kr
1 160 kr 1 120 kr
4,2 %
3,6 %
Privat grenseavtale
Gebyr fastsettes etter medgått tid, og minstesats
1 160 kr 1 120 kr
3,6 %
Timepris for medgått tid
Feltarbeid
Kontorarbeid
1 160 kr 1 120 kr
930 kr
890 kr
3,6 %
4,5 %
Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider
Matrikkelbrev over 10 sider
Eierseksjonering. Gebyr med virkning fra 1/1-2015
Eierseksjonering
Saksbehandling uten befaring (3 x rettsgebyret)
Saksbehandling med befaring (5 x rettsgebyret)
175 kr
350 kr
175 kr
350 kr
0,0 %
0,0 %
2015
2014
Endring
2014-2015
2 580 kr 2 580 kr
4 300 kr 4 300 kr
0,0 %
0,0 %
50
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Byggesaksbehandling. Priser gjeldende fra 1/1-2015
Timepris
Byggesaker. Gebyr med virkning fra 1/1-2015
Søknad med krav om ansvarlige foretak, pbl. § 20-1
a) nybygg (en boenhet) tilbygg, påbygg, underbygging
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 3
a) nybygg ene og to-mannsbolig
a) tilbygg over 50m2, påbygg, underbygging og anneks til ene og tomannsbolig.
a) tilbygg over 50m2, påbygg, underbygging og anneks til fritidsbygg med
en boenhet..
b) Vesentlige endring av a)
c) Fasadeendringer
d) Bruksendring nevnt under a)
e) Riving av tiltak nevnt under a)
f) Bygningstekniske installasjon
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 3
g) Oppdeling og sammenføyning av bruksenheter
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 3
h) Innhegning mot veg
i) Plassering av skilt/reklame
j) Midlertidige byggning, konstruksjoner/anlegg
k) Vesentlige terrenginngrep
l) Veg<1 km, p.plass< 10 biler og landingsplass
Andre
51
2015
2014
Endring
2014-2015
930 kr
890 kr
4,5 %
2015
2014
Endring
Ett-trinns og Ett-trinns og
2014-2015
rammesøknad rammesøknad
15 000 kr
24 000 kr
36 000 kr
12 000 kr
11 860 kr
23 690 kr
35 532 kr
11 860 kr
26,5 %
1,3 %
1,3 %
1,2 %
7 000 kr
11 860 kr
-41,0 %
10 000 kr
11 860 kr
-15,7 %
6 000 kr
6 000 kr
12 000 kr
4 500 kr
5 940 kr
5 940 kr
11 860 kr
4 160 kr
1,0 %
1,0 %
1,2 %
8,2 %
4 500 kr
6 000 kr
9 000 kr
2 980 kr
5 940 kr
8 900 kr
51,0 %
1,0 %
1,1 %
6 000 kr
12 000 kr
18 000 kr
2 400 kr
2 400 kr
4 500 kr
6 000 kr
6 000 kr
12 000 kr
5 940 kr
11 860 kr
17 800 kr
1 900 kr
1 900 kr
2 980 kr
5 940 kr
5 940 kr
11 860 kr
1,0 %
1,2 %
1,1 %
26,3 %
26,3 %
51,0 %
1,0 %
1,0 %
1,2 %
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
2015
2014
Endring
2014-2015
3 000 kr
4 500 kr
4 500 kr
4 500 kr
2 980 kr
2 980 kr
2 980 kr
2 980 kr
0,7 %
51,0 %
51,0 %
51,0 %
3 500 kr
2 980 kr
17,4 %
8 500 kr
5 950 kr
42,9 %
4 500 kr
2 980 kr
51,0 %
15 000 kr
11 860 kr
26,5 %
4 500 kr
3 500 kr
2 980 kr
11 860 kr
51,0 %
-70,5 %
Sakkyndig bistand
Fakstiske kostnader for bistand pluss et gebyr på
3 500 kr
3 310 kr
5,7 %
Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett § 22-3
For hver søknad om ansvarsrett der foretaket ikke har sentral godkjenning
1 565 kr
1 490 kr
5,0 %
2015
2014
Endring
2014-2015
18 125 kr
36 175 kr
54 250 kr
72 350 kr
90 425 kr
1 850 kr
18 125 kr
36 175 kr
54 250 kr
72 350 kr
90 425 kr
1 850 kr
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
1 175 kr
2 025 kr
1 175 kr
2 025 kr
0,0 %
0,0 %
825 kr
1 150 kr
825 kr
1 150 kr
0,0 %
0,0 %
9 050 kr
9 050 kr
0,0 %
Dispensasjoner pbl § 19-2 og 19-3
Fra kommuneplan, reguleringsplan, bebyggelsesplan eller forskrifter i plan- og bygningsloven der saken
18 825 kr
må sendes til ekstern høring
I saker som ikke skal på ekstern høring NB. Pr dispensasjonsforhold
4 725 kr
18 825 kr
0,0 %
4 725 kr
0,0 %
30 000 kr
0,0 %
Byggesaker. Priser gjeldende fra 1/1-2015
Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver § 20-2, a,b,c og d
a) mindre tiltak på bebygd eiendommed ene og to-mannsbolig
a) mindre tiltak på bebygd eiendom
b) alminnelig driftsbygning i landbruket
c) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg, inntil 2 år
Deling
m) Deling av eiendom eller bortfeste for mer enn 10 år når søknaden er i samsvar med bebyggelseseller reguleringsplan
Deling av eiendom som ikke er i henhold til godkjent reguleringsplan
Andre tiltak
Andre tiltak unntatt fra kap. 20
Dispensasjoner etter pbl §§ 19-2 og 19-3
Fra kommuneplan, reguleringsplan, eller forskrifter i plan- og bygningsloven der saken må sendes til
ekstern høringeller behandles politisk
I saker som ikke skal på ekstern høring NB. pr dispensasjonsforhold.
Enkle dispensasjoner knyttet i mot boligformål
Planbehandling. Gebyr med virkning fra 1/1-2015
Detaljregulering pbl § 12-3
Fremleggelse med politisk forhåndsvurdering iht pbl § 12-8
Behandling til og med 1. gangs behandling
Planareal inntil 10 dekar
Planareal 10 – 15 dekar
Planareal 15 - 20 dekar
Planareal over 20 dekar, tillegg pr. påbegynt dekar
Det fastsettes et tilleggsgebyr for bebyggelse
Planområder med totalareal mindre enn 10 daa
For eksisterende bebyggelse som inngår i planforslaget er gebyret pr 100 m2 BRA
For planlagt bebyggelse gebyret pr 100m2 BRA
Planområder med totalareal over 10 daa
For eksisterende bebyggelse er gebyret pr 100 m2 BRA
For planlagt bebyggelse er gebyret pr 100 m2 BRA
Endring av reguleringsplan pbl § 12-14 første ledd
Mindre endring av reguleringsplan (justert test)
Konsekvensutredning pbl § 12-3 tredje ledd og § 4-2 andre ledd
Behandling av konsekvensutredning til reguleringsplan
30 000 kr
52
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Mindre avløpsanlegg. Gebyr med virkning fra 1/1-2015
2014
Søknad om utslippstillatelse
Anlegg der utslippet er kalkulert til < 15 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 15 – 99 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 100 – 999 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 1000-2000 pe
7 680 kr
19 280 kr
49 490 kr
60 900 kr
7 680 kr
19 280 kr
49 490 kr
60 900 kr
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
Søknad om omgjøring av utslippstillatelse
Anlegg der utslippet er kalkulert til < 15 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 15 – 99 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 100 – 999 pe
Anlegg der utslippet er kalkulert til mellom 1000-2000 pe
3 840 kr
9 640 kr
24 750 kr
30 460 kr
3 840 kr
9 640 kr
24 750 kr
30 460 kr
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
Ulovlige utslipp
Behandling for merarbeid
Timesats
Minstegebyr
Kostnadsdekning ved sakkyndig bistand i tillegg til gebyr på
890 kr
11 750 kr
3 300 kr
890 kr
11 750 kr
3 300 kr
0,0 %
0,0 %
0,0 %
2015
2014
2 200 kr
2 200 kr
Eiendomsoppgaver. Gebyr med virkning fra 1/1-2015
Salgsoppgave til eiendomsmeglere, pr oppgave
53
Endring
2014-2015
2015
Endring
2014-2015
0,0 %
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Helse, omsorg og pleie
Betalingssatser for hjemmehjelp og hjemmevaktmester
gjeldende fra 1/1-2015
Pr time
2015
Maks pr mnd
Endring
2014 2014-2015
2015
Endring
2014-2015
2014
Husstandens inntekt pr år
1)
62 kr 61 kr 1,6 %
180 kr 175 kr
Mindre enn 2 G
2-3G
120 kr 117 kr 2,6 %
680 kr 665 kr
3-4G
173 kr 169 kr 2,4 % 1 200 kr 1 175 kr
4-5G
185 kr 181 kr 2,2 % 1 760 kr 1 725 kr
Over 5 G
205 kr 201 kr 2,0 % 2 250 kr 2 210 kr
1)
G= grunnbeløp i folketrygden. Beregnes hvert år pr 1/5. Grunnbeløpet pr 1/5-2014 er 88 370 kr.
Husleiesatser omsorgsboliger gjeldende fra 1/1-2015
Type bolig
Stor leilighet
Liten leilighet
Furumo og Haugtun
Leiligheter Geilo og Hol, stor
Leiligheter Geilo og Hol, liten
Leiligheter i tilknytning til Geilotun
Underetasje legekontoret i Hol, liten
Underetasje legekontoret i Hol, stor
Husleiesatser for tilrettelagte boliger til barn og unge og nye
omsorgsboliger på Kringlemyr 8 og 10 gjeldende fra 1/1-2015
Pr mnd
2015
2014
4 070 kr
3 315 kr
4 975 kr
5 945 kr
5 245 kr
3 530 kr
3 315 kr
4 570 kr
3 990 kr
3 250 kr
4 875 kr
5 830 kr
5 140 kr
3 460 kr
3 250 kr
4 480 kr
Pr mnd
2015
2014
2,9 %
2,3 %
2,1 %
2,0 %
1,8 %
Endring
2014-2015
2,0 %
2,0 %
2,1 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
Endring
2014-2015
Boliger for barn og unge:
Stor leilighet (67,1 m2)
Liten leilighet (59,2 m2)
6 900 kr 6 780 kr
6 100 kr 5 980 kr
1,8 %
2,0 %
Treningsleilighet (47 m2)
4 850 kr 4 750 kr
2,1 %
Omsorgsboliger:
Leilighet (34,7 m2)
3 580 kr 3 510 kr
2,0 %
Leilighet (43,2 m2)
4 450 kr 4 360 kr
2,1 %
Leilighet (58,4 m2)
6 020 kr 5 900 kr
2,0 %
Ved opphold i treningsleiligheten mindre enn 1 måned, vil det bli beregnet dagsats etter fastsatt husleiesats.
Utgifter til strøm vil bli lagt til den månedlige husleien for alle boenhetene.
Husleien justeres gjennom årlig budsjettbehandling.
54
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Tilkjørt middag. Priser gjeldende fra 1/1-2015
Porsjon
Halv
Hel
Ekstra stor
2015
2014
53 kr 52 kr
63 kr 62 kr
68 kr 67 kr
Opphold på dagsenter. Pr. dag. Priser fra 1/1-2015
Opphold
Dagsenter for demente
Miljø- og rehab.avdelingen
Steensheim AKT
2015
2014
85 kr 70 kr
85 kr 0 kr
85 kr 55 kr
Trygghetsalarm. Priser gjeldende fra 1/1-2015
Egenandel
Pr mnd
2015
2014
160 kr 155 kr
Satser som blir regulert fra sentralt hold.
Priser gjeldene fra 1/1-2015
1)
2015
2014
Tjeneste
Beboere på korttidsplass betaler pr. døgn etter gjeldende sats 147 kr 142 kr
Dag- eller nattopphold pr dag
76 kr 74 kr
1)
1,9 %
1,6 %
1,5 %
Endring
2014-2015
21,4 %
85 kr
54,5 %
Endring
2014-2015
3,2 %
Endring
2014-2015
3,5 %
2,7 %
Disse vil bli justert i tråd med statlige føringer. Justeringen kommer i desember 2014
Bruk av behandlingsbasseng og treningsrom på fysikalsk
avdeling Geilo. Priser fra 1/1-2015
Bruk av basseng
Bruk av treningsrom
55
Endring
2014-2015
Endring
1994-2015
50 kr 30 kr
20 kr
50 kr 40 kr
10 kr
2015
2014
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Frisør og fotpleie. Priser fra 1/1-2015
2015
2014
Endring
2014-2015
0 kr
225 kr
225 kr
330 kr
870 kr
225 kr
0 kr
220 kr
220 kr
320 kr
850 kr
220 kr
2,3 %
2,3 %
3,1 %
2,4 %
2,3 %
Tjeneste
Fotpleie 1)
Vask og legg langtidsplass
Vask, legg og klipp langtidsplass
Vask og legg korttidsplass
Vask, legg og klipp korttidsplass
Permanent, alle
Herreklipp, korttidsplass
1)
Pris fastsettes av fotpleier.
56
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
3. Politisk behandling
Hol kommune
Saksutskrift
Arkivsak-dok.
14/03697-5
Arkivkode.
151
Saksbehandler Ole Bjørn Flatåker
Saksgang
1 Formannskapet
2 Formannskapet
3 Formannskapet
4 Kommunestyret
Møtedato
06.11.2014
12.11.2014
13.11.2014
17.12.2014
Saknr
98/14
99/14
109/14
95/14
Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018
Saken avgjøres av:
Kommunestyret
Vedlegg:
1. Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 m/årsbudsjett 2015 Rådmannens
forslag
2. Den Norske kirke – Hol kirkelige fellesråd – Årsbudsjett 2015
3. Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 – Innspill Hol brannvesen
4. Innspill fra Holet og Moen Grendeutvalg – Grønlie Boligfelt
5. Hallingdal barneverntjeneste 2015 – Framlegg til budsjett ny kostnadsnøkkel
6. Notat IKT-budsjett 2015
7. IKT-budsjett 2006-208 (2015)
8. Statsbudsjettet 2015 Informasjon fra Fylkesmannen i Buskerud
I tillegg er følgende dokumenter oversendt til kommunestyrets behandling:
 Annonse vedr. kunngjøring vedr. alminnelig ettersyn.
 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 – 2018. Formannskapets innstilling.
 Hovet grendeutvalg – innspill strukturdebatt.
 Holet og Moen grendeutvalg – skule og barnehagestruktur.
 Skatteoppkreveren i Hallingdal – Budsjett 2015.
 Inger Margrethe Medhus – Kor skal skulen i Østre Hol liggje?
 Skurdalen grendeutvalg – Momenter vedr. budsjett 2015 og evt. ny skolestruktur
Dagali og Skurdalen.
 Krik Hovet – Innspill
57
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015






Dagali grendeutvalg – Innspill ang. skolestruktur i Dagali og Skurdalen.
Hovet bygdekvinnelag - Innspill ang. skolestruktur.
FAU Hovet skole – Innspill til strukturdebatt Hol – Hovet.
Fagforbundet i Hol – Høringsuttale.
FAU Hovet skole og FAU Holet skule – Felles skole Hovet og Holet
Eldrerådet – Kommentar til handlingsprogram.
Evnt øvrige innspill fram til kommunestyrebehandling blir ettersendt kommunestyrets
medlemmer.
Saksopplysninger:
Handlingsprogrammet er hjemlet i plan- og bygningslovens § 11-1, utgjør den kortsiktige
delen av kommuneplanen, og viser et samordnet program for kommunen sin virksomhet de
nærmeste årene framover. I følge kommunelovens §§ 44 og 45 skal kommunestyret, på
grunnlag av innstilling fra formannskapet, en gang i året, vedta en rullerende økonomiplan og
et budsjett for det kommende kalenderår (årsbudsjett). Økonomiplanen strekker seg over 4 år
og første år i planperioden er kommunens årsbudsjett.
Økonomiplanen legges til grunn ved budsjettarbeidet i kommunen og øvrig
planleggingsvirksomhet.
Økonomisk planlegging skal samordnes med annen planleggingsvirksomhet og
handlingsprogrammet slik at vedtak som fattes i kommunen er vurdert økonomisk sett i
sammenheng med kommunens vedtatte prioriteringer og totaløkonomi. De prioriteringer
som ligger til grunn i handlingsprogrammet og økonomiplanen kan ikke fravikes i andre
underordnede planer uten at konsekvensene er vurdert i forhold til føringer i disse
dokumentene.
I handlingsprogrammet skilles det mellom 4 perspektiver; samfunn-, tjeneste-, medarbeiderog økonomiperspektiv. Økonomiplanen med obligatoriske oversikter 2015-2018 følger som
eget avsnitt etter økonomiperspektivet.
Endringer i gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, mindre avløpsanlegg og
eiendomsoppgaver samt oversikt over endringer i gebyr og betalingssatser følger som
vedlegg.
Kommunestyret vedtar økonomiplan 2015-2018 m/ årsbudsjett 2015 ut fra de obligatoriske
budsjettskjemaene 1A, 2A og økonomiske oversikter for drift og for investering.
Budsjettskjema 1B og 2B er spesifikasjoner hvor vedtaket går på de enkelte sektorer/etater
sine netto driftsrammer og på totalrammen for alle investeringsprosjekter. Økonomiplanen
presenteres i faste 2015-kroner.
Formannskapet skal ta mer del i økonomiplanarbeidet og rådmannen presenterte derfor 2
arbeidsutkast til økonomiplan 2015-2018 i ekstraordinært formannskapsmøte 22.10.14. Det
ene arbeidsutkastet viste en ubalanse på 28 mill. kr, dvs. 5,6 % av budsjetterte driftsutgifter.
Arbeidsutkast 2 viste et balansert budsjett. Senere samme dag presenterte rådmannen sitt
forslag til Handlingsprogram 2015-2018 for kommunestyret.
58
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Formannskapet behandlet handlingsprogram og økonomiplan i møte 30. oktober, 6. og 13.
nov. 2014. Formannskapets innstilling til kommunestyret legges ut til offentlig ettersyn i
perioden 16. november til 16. desember 2014. Kommunestyrebehandling 17. desember 2014.
Forhold til overordnet plan:
Kommuneplan 2010-2022 Samfunnsdelen, vedtatt i kommunestyret 26. august 2010, bygger
sine visjoner, hovedmål og strategier på en sunn økonomisk utvikling målt gjennom netto
driftsresultat som over tid skal være positivt og over 3 % av brutto driftsinntekter.
Økonomiske konsekvenser:
Økonomiplanarbeidet 2015-2018 viser at det må til kostnads- og inntektstilpasninger i
størrelsesorden 28 mill. kr for å balansere budsjettet. Høy lånegjeld og høy kostnadsutvikling
i forhold til inntektsnivået er en utfordring for det økonomiske handlingsrommet.
Vurdering:
Statsbudsjett 2015 ga Hol kommune en budsjettmessig økning i frie inntekter på 8,8 mill. kr,
dvs. en nominell vekst på 3,9 % fra 2014. Kostnadsveksten er beregnet til 3,0 % (kommunal
deflator) og den reelle veksten blir 0,9 %. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet og
gjennomsnittet i Buskerud. Veksten er beregnet ut fra Revidert nasjonalbudsjett 2014 (RNB
2014).
Økningen i de frie inntekter er ikke tilstrekkelig for å holde kommunens høye tjenestenivå og
samtidig imøtekomme alle nye krav og ønsker. Tidligere ble det hentet inn midler fra
egenkapitalen (fond) for å balansere driften. Dette er det ikke anledning til lenger.
Hol hadde i 2013 en arbeidskapital (økonomisk handlingsrom) på 231,1 mill. kr. Dette var 3,5
ganger så høyt som landsgjennomsnittet. I løpet av økonomiplanperioden 2015-2018 vil
arbeidskapitalen være redusert til et nivå hvor kommunen vil møte store utfordringer med å
betjene sine løpende betalingsforpliktelser dersom det ikke tas nødvendige grep allerede fra
og med 2015.
Hol må i hovedsak finansiere sine investeringer med låneopptak. Netto lånegjeld i prosent av
brutto driftsinntekter for alle landets kommuner var på 54,5 % (66,9 % hvis Oslo holdes
utenfor) i 2013. Hol kommune hadde 47,1 %. Forutsetningene i økonomiplanforslaget 20152018 innebærer en netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på anslagsvis 75 %.
Høy lånegjeld fører til større følsomhet for rentesvingninger som igjen påvirker det
økonomiske handlingsrommet. Sentralbankens styringsrente har ligget uendret på 1,5 % fra
mars 2012. Lånerenten forventes fortsatt lav en tid framover og det er lagt opp til et
lånerentenivå på 2,25 % i hele økonomiplanperioden 2015-2018.
Hol kommunen har sine lån i Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og Husbanken. Hol
har ikke bundet renta og utlånsrenten i disse bankene ligger i dag på henholdsvis 2,25 %, 2,6
%, og 2,5 %. Rentenivået vil på sikt øke og dette innebærer en økt belastning på driften. For
hvert prosentpoeng renta øker vil kommunen, med sin gjeldssammensetning i planperioden,
øke sine årlige renteutgifter i gjennomsnitt med 4,5 mill. kr.
59
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Hol kommune har et fortrinn med sine kraftverk og kraftrettigheter. Inntektene fra
energisektoren har gjort Hol til en kommune med høyt velferdsnivå og et solid økonomisk
fundament. Lavere priser har redusert inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen
budsjettmessig fra 77 mill. kr i 2012, 70 mill. kr i 2013 til et årlig nivå på 50 mill. kr fra 20142018. Alle budsjetterte inntekter tilknyttet energisektoren brukes til å dekke løpende
driftskostnader. Svingninger i energiinntektene får dermed en øyeblikkelig virkning på
kommunens daglige drift. Sum inntekter utgjør i denne planperioden 27 % av kommunens
totale driftsinntekter.
Skatteanslag 2014 for landet i sin helhet er nedjustert med 0,9 mrd. kr etter at Revidert
nasjonalbudsjett (RNB) 2014 ble lagt fram. Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i
kommunesektoren for 2015 siden veksten regnes fra nivået i RNB 2014. Skatteanslaget ble
nedjustert med 1,2 mrd. kr i RNB 2014 og de totale nedjusteringene fra saldert budsjett på 2,1
mrd. kr ble sett i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi. Hol budsjetterte med
150,0 mill. kr i skatt på inntekt og formue for 2014, men vil ikke oppnå disse
budsjettforventningene. Prognoser for skatteinngangen i 2014 sammen med de statlige
føringene for 2015 innebærer et skatteanslag i 2015 tilsvarende anslaget for 2014, dvs. 150,0
mill. kr.
Hol kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder skatt pr. innbygger. Det betyr at
kommunen kun får beholde 40 øre av hver krone som ligger over landsgjennomsnittet. De
øvrig 60 ørene går til fellesskapet gjennom inntektsutjevningen i det statlige rammetilskuddet.
Hol antas å ligge omkring 130 % av landsgjennomsnittet av skatt pr innbygger. Med 150,0
mill. kr i skatteanslag 2015 beregnes inntektsutjevningen til 21,0 mill. kr. Hol har fått tildelt
totalt rammetilskudd på 106,0 mill. kr som med fratrekk av inntektsutjevningen gir et årlig
budsjettnivå på 85,0 mill. kr. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) budsjetteres således med
235,0 mill. kr i 2015. Nivået opprettholdes i hele planperioden.
Eiendomsskatt (verker og bruk) budsjetteres med 42,2 mill. kr og er regulert i samsvar med
Sentralskattekontoret for storbedrifter eiendomsskattegrunnlag for kraftanlegg.
Andre direkte eller indirekte skatter (regulerings- og konsesjonsavgifter) opprettholdes på
16,5 mill. kr. pr. år. Disse midlene avsettes bundet driftsfond (kraftfondet), men brukes igjen
til dekning av låneavdrag.
Andre statlige overføringer består av integreringstilskudd flyktninger (3,1 mill. kr) og
kompensasjon for kapitalutgifter vedr. omsorgsboliger, sykehjem, skoler og Geilo
Kulturkyrkje.
Renter på bankinnskudd er budsjettert med om lag 2,0 mill. kr, utbytte fra Ustekveikja Energi
AS inngår med 3,0 mill. kr og renter på ansvarlig lån Ørteren kraftverk KF med 1,0 mill. kr.
Kapitalkostnader (renter og avdrag på lån) ligger nivåmessig på om lag 33,0 mill. kr.
I netto avsetninger inngår
 avsetning til disposisjonsfond med 11,1 mill. kr vedrørende pensjonskostnader
(premieavvik) i 2015, merinntekter skjenkebevilling og salg av bygdebøker med 0,2
mill. kr pr. år 2015-2018
60
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
 avsetning til bundne fond med 16,5 mill. kr vedrørende konsesjonsavgifter og 6,3 mill.
kr vedrørende selvkostfond pr. år 2015-2018
 bruk av disposisjonsfond til finansiering av tidligere års premieavvik med 12,4 mill. kr
i 2015 og 11,1 mill. kr i 2016, tilskudd til barn/unge med 0,2 mill. kr pr år 2015-2018
 bruk av bundne fond til finansiering av låneavdrag (16,5 mill. kr) og til
næringstilskudd (3,0 mill. kr) pr. år 2015-2018
Overføring til investeringsbudsjettet gjelder dekning av egenkapitaltilskudd til Kommunal
Landspensjonskasse (1,2 mill. kr pr. år), IKT (0,7 mill. kr pr. år) og kommunens avdrag på
startlån innlånt fra Husbanken. Momskompensasjon fra investeringer føres direkte i
investeringsregnskapet fra og med 2014.
Det er årlig budsjettert med 10,0 mill. kr i lønnsrefusjoner 2015-2018. Basert på historikk og
gjelder hele kommunen.
Inntektene fra kraftrettighetene og egenproduksjonen opprettholdes årlig på 50,0 mill. kr i
hele planperioden. Skattekostnaden for energiomsetningen holdes konstant på 5,0 mill. kr.
Budsjetterte premieavvik i pensjonsordningen 2014 (13,4 mill. kr) og 2015 (11,1 mill. kr)
med ett års inndekking påvirker budsjettårene 2015 og 2016.
Netto driftsresultat viser underskudd i hele planperioden. Netto driftsresultat i forhold til
driftsinntektene er for årene 2015-2018 henholdsvis -4,2 %, -5,9 %, -3,7 % og -3,5 %. For å
balansere budsjettet totalt kreves kostnads- og inntektstilpasninger på om lag 28 mill. kr. En
slik tilpasning vil gi et nettodriftsoverskudd på om lag 2 % av brutto driftsinntekter. For å nå
det økonomiske målet på minst 3 % så må det til kostnadsreduksjoner eller inntektsøkninger
på ytterligere 7 mill. kr
Rådmannens innstilling:
Saken drøftes i formannskapet.
Formannskapet har behandlet saken i møte 06.11.2014 sak 98/14
Behandling
Formannskapet drøftet handlingsprogram og økonomiplan 2015 – 2018.
Formannskapet har behandlet saken i møte 12.11.2014 sak 99/14
Behandling
Formannskapet drøftet handlingsprogram og økonomiplan 2015 – 2018. Formannskapet
legg fram sin innstilling i møte 13.11.2014.
Formannskapet har behandlet saken i møte 13.11.2014 sak 109/14
Behandling
Det ble holdt gruppemøte fra kl. 13.00 – 13.45.
61
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Omforent forslag:
Kommunestyret vedtar Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 m/årsbudsjett 2015
med følgende spesifiseringer:
1. Skatt på inntekt og formue lignes ut i samsvar med de maksimalsatser Stortinget
vedtar. Eiendomsskatt skrives ut på verker og bruk og utlignes med 7 ‰
Eiendomsskatt på verker og bruk budsjetteres årlig med 42.077.000 kr i planperioden
2015-2018.
2. Amortisering (årlig inndekking) av premieavvik fra Kommunenes
Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) endres fra 1 år til 7 år fra
og med 2015.
3. De frie inntektene (rammetilskudd og skatt på inntekt og formue inklusiv
naturressursskatt) budsjetteres årlig med 235,0 mill. kr i planperioden 2015-2018.
Inntektene er fordelt med 85,0 mill. kr på rammetilskudd fra staten og 150,0 mill. kr
på skatt.
4. Gebyr og betalingssatser vedtas slik de framgår i handlingsprogrammets vedlegg.
5. Omsetning av kraftrettigheter og kraftproduksjon i Ørteren Kraftverk KF og
Ustekveikja Kraftverk DA budsjetteres med 50,0 mill. kr i hvert av årene 2015-2018. I
tillegg budsjetteres det med en ekstraordinær overføring fra Ørteren kraftverk KF på
5,0 mill. kr i 2015. Inntektene benyttes i sin helhet til finansiering av driften.
6. Utbytte fra Ustekveikja Energi AS forventes med 3,0 mill. kr pr. år 2015-2018, jf.
eierskapsmeldingen. Utbyttet benyttes i sin helhet til finansiering av driften.
7. Hol kommune gir Kleivi Næringspark tilskudd på inntil 969.000 kr i 2015, 975.000 kr
i 2016, 976.000 kr i 2017 og 963.000 i 2018. Det forutsettes at Ål kommune bevilger
tilsvarende beløp.
8. Årlig driftstilskudd til Hol kyrkjelege fellesråd økes med 100.000 kr fra 5.500.000 kr
til 5.600.000 kr. Tjenesteyting med 335.000 kr er inkludert i tilskuddet.
9. Tilskudd til gards- og grendeveger opprettholdes med den endring at beregnet tilskudd
under kr. 2.000,- ikke utbetales.
10. Formannskapets reserverte bevilgninger på årlig 150.000 kr reduseres til 50.000 kr pr.
år.
11. Tilskudd Geilo Lufthavn, Dagali på årlig 360.000 kr reduseres til 300.000 kr pr. år
12. Vedlikehold kommunale veier økes med inntil 1,0 mill. kr i 2015.
13. Følgende er innarbeidet: Kultur- og oppvekstetaten har fått en generell reduksjon fra
2015 på 10,0 mill. kr og må i 2015-2018 tilpasse sin virksomhet i forhold til denne
reduksjonen. Tilsvarende gjelder for sentraladministrasjonen med 1,0 mill. kr, helseog sosialetaten med 1,0 mill. kr og teknisk etat med 1,0 mill. kr.
14. Næringstilskudd settes til kr. 1 million for 2015. Delegert behandling av tildelinger
under kr. 50.000,00 trekkes tilbake. Søknadsfrist en gang i året (1.mars). Finansieres
fra kraftfondet.
15. Tilskudd til Visit Geilo kr.1.700.000.
16. Sanering/utskifting av vann- og avløpsledninger budsjetteres med inntil 2,0 mill. kr
hvert år 2015-2018.
17. Hol vannverk budsjetteres med inntil 2,7 mill. kr i 2015.
18. Markiser Kringlemyr budsjetteres med inntil 340.000 kr i 2015. Finansieres fra
kapitalfondet.
19. Investeringer i anleggsmidler budsjetteres med en ramme på inntil 37.150.000 kr i
2015. For 2016-2018 er rammen inntil 3.640.000 kr, 3.640.000 kr og 2.640.000 kr.
62
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Kleivi Næringspark er inkludert med 1.000.000 kr i hvert av årene 2015-2017. Punkt
16-18 er inkludert i investeringsrammen, jf. budsjettskjema 2 A og 2 B.
20. Lån til investeringsformål budsjetteres med en ramme på inntil 33.708.000 kr i 2015,
2.500.000 kr i 2016, 2.500.000 kr i 2017 og 2.000.000 kr i 2018. Jf. budsjettskjema 2
A. Kleivi Næringspark er inkludert med 500.000 kr i hvert av årene 2015-2017.
Alle investeringslån er serielån uten avdragsfri periode. Avdragstid på lån vedr. vannog avløpssektoren er i henhold til levetid, dvs. 20 år på anlegg og 40 år på
ledningsnett. Øvrige investeringslån har maksimal avdragstid på 25 år.
Lånerenten er flytende og settes til 2,25 % p.a. i perioden 2015-2018.
21. Årlige ramme til startlån for 2015-2018 er på inntil 6,5 mill. kr.
22. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta budsjettjusteringer innenfor vedtatt
investerings- og finansieringsramme i 2015. Prosjekt- og kostnadsavvik rapporteres i
tertialrapportene.
23. Rådmannen delegeres myndighet til å balansere økonomiplanen i tråd med de politisk
vedtatte endringsforslag. Rådmannen gis fullmakt til å tilpasse driftstiltak innenfor de
vedtatte økonomiske rammer.
24. Overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2014 til 2015 kommer i tillegg til
investeringsbudsjett for 2015, se sak xx/14.
25. Holet og Hovet skoler slås sammen til en enhet fra skoleårets begynnelse høsten 2015.
26. Budsjett for 2015 skal revideres i forbindelse med 1. tertial 2015.
27. Seniorpolitiske tiltak revideres og fremmes 1. mars 2015.
28. Kommunedelplan for Helse- og sosialtjenester skal være klar for behandling i
formannskapet juni 2015.
29. Kommunale parkeringsplasser vurderes avgiftsbelagt.
30. Kulturkalenderen avvikles fra januar 2015.
31. Kommunereform skal utredes i henhold til departementets framdriftsplan.
32. Eiendomsavdelingen skal kontinuerlig vurdere og fremme forslag til salg av
kommunale eiendommer.
33. «Tour of Norway» arrangement i Hol kommune støttes med kr. 250.000,- Finansieres
fra kraftfondet.
34. Endringer til handlingsprogrammet: Siste avsnitt på side 9. Det legges vekt
på………………, avsnitt om vertskapskurs, Nasjonsparkmagasinet og
Nasjonalparkdagene erstattes med følgende setning: Tiltak i regi av
nasjonalparkkommune og landsbysatsing gjennomføres i henhold til tiltaksplan.
Avsnitt 8 siste setning slettes: Mangfold skal prege barnehagene i Hol kommune, og
det skal komme tydelig fram i barnehagenes arbeid at vi bor i en
nasjonalparkkommune.
35. Side 12, første avsnitt: siste setninger slettes: .i tillegg opprettholdes det langsiktige
samarbeidsavtaler mellom lag og kommune for samordning og ressurser og styrking
av kompetanse.
36. Side 14: Tillegg på kulepunkt: Barn, unge og foreldre
37. Side 17. Vedr holdningsskapende arbeid.. Slette siste setning etter komma.
38. Side 21 - 2. Avsnitt vedr. Fritidsklubben....... Siste setning slettes: I tillegg arbeides
det med etablering av nytt aktivitetshus i den tidligere tannlegeboligen i Hol.
39. Side 21. 3. Avsnitt ny setning: Strukturen vurderes ihht kommunestyrevedtak.
40. Side 21. Siste avsnitt siste setning slettes samt første setning neste side slettes: To av
de ansatte ved PPT skal delta i " strategi for etter- og videreutdanning i PPT 2013-
63
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
2018" der målet er å styrke ansattes kompetanse og bidra til økt fokus på systemrettet
arbeid i PPT. PPT har ikke kapasitet til å dekke hele dette behovet pr. I dag.
41. Side 22 felles løft for tidlig innsats. 3 siste setninger slettes.
42. Avdeling psykisk helse flyttes fra «Haugenbygget» til Geilotun.
43. Mulighetsstudien for skole og idrettsområdet på Geilo videreføres med en intern
utredning av en minimumsløsning.
44. Energifondet avvikles og midlene tilføres disposisjonsfondet.
45. Ekstern vikarbruk begrenses til et minimum og søkes løst innen egne ansatte.
46. Tilskudd til Hardangerviddatunnelen AS avsluttes fra og med 2015.
47. Tilskudd til Visit Hallingdal AS avsluttes senest innen 2016.
48. Rådmannen får fullmakt til å balansere økonomiplan 2016 til og med 2018 ved å
redusere ramma.
*********************************
Hol Høyre v/Jon Andreas Kolderup fremmet følgende forslag;
1. Teknisk etat skal gjennomføre en strukturgjennomgang med hensyn til oppgaver,
bemanning og kostnadsnivå. Gjennomgangen skal være klar innen 1.mars 2015.
2. Kultur- og oppvekst etaten skal gjennomføre en strukturgjennomgang av
kulturavdelingen med hensyn til oppgaver, tildelinger, bemanning,
kulturarrangementer og kostnadsnivå. Kommunedelplan for kultur skal være klar 1.
mars 2015.
3. Det gjennomføres en gjennomgang av skolenes «utenom skolens aktiviteter» i den
hensikt å sette enda sterkere fokus på undervisningen, fra høsten 2015.
4. Tilskudd til IKT Hallingdal holdes på samme kronebeløp som i 2014
5. Frivilligsentral skal videre utredes for å kunne nå søknadsfrist for statlig støtte for
2016, pr 1. juli 2015. Utredningen skal gjennomføres i nært samarbeid med
kommunens eldreråd.
6. Rådmannen skal følge opp avdelingenes rasjonaliseringsarbeid og gjennomføre
nødvendige omrokkeringer. Oppsigelser bør unngås, men gjennomføres om
nødvendig. Større strukturendringer skal forelegges kommunestyret for godkjenning.
7. Tillegg til omforent forslag i pkt. 13: Sentraladministrasjonen reduseres ytterligere
med 1 mill. kr. Og teknisk etat med ytterligere 2 mill. kr.
************************************
Kristelig Folkeparti v/Solveig Håtveit Markegård fremmet følgende forslag:
Endringer til handlingsprogrammet:
1. Endring side 7. For siste avsnitt:... Geilo løypeområde. Kommunestyret vil jobbe for å
prioritere inn følgende tiltak for stier og løyper i planperioden:
2. Endring side 9. Siste setning 4. avsnitt: Kommunen skal bidra med sikring av gode
søknader til ekstern finansiering fra private og andre offentlige og statlige bidragsytere
som f.eks. Spillemiddelordningen.
3. Side 21. Nest siste avsnitt endres til: Ved Geilo samfunnshus må arbeidet med
oppgradering av Storsalen utsettes. Videreutvikling av informasjonsskjermer i skole
og idrettsområder og integrering av ny digital plattform for salg av billetter, samt
64
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
styringssystemer for arealbruk og ressurser som av- , lyd- og lysutstyr stoppes. Siste
setning i samme avsnitt strykes.
4. Kulturskolen. Siste setning slettes.
5. Side 25 helsestasjonen. Nest siste setning endres til: kommunen ønsker å styrke
tjenesten til barn og unge. Det vurderes å etablere " familiens hus". Økonomiske
konsekvenser legges fram for kommunestyret i løpet av året.
6. Hol kommune skal ikke ha til formål å eie eiendommer for å leie ut til
næringsdrivende i konkurranse med private utleiere.
**********************************
Hallvard Lilleslett fremmet følgende forslag:
1. Eiendomsskatt for boliger- og fritidseiendommer innføres fra og med 1.1.2016.
**********************************
Arbeiderpartiet v/Erik Kaupang fremmet følgende forslag:
1. Rådmannen skal følge opp etatens innsparingstiltak. Strukturendringer skal forelegges
kommunestyret for godkjenning. Eventuelle overtallige tilbys jobb i kommunal
vikarpool.
*********************************
Votering
Omforent forslag 1. avsnitt ble enstemmig vedtatt.
Omforent forslag fra og med nr. 1 til og med nr. 48 ble enstemmig vedtatt.
Forslag 1 fra Hol Høyre ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 2 fra Hol Høyre ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 3 fra Hol Høyre ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 4 fra Hol Høyre ble vedtatt med 6 mot 1 stemme (1 Sp)
Forslag 5 fra Hol Høyre ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Det ble stemt over forslag 6 fra Hol Høyre og forslag 1 fra Arbeiderpartiet.
Forslag 6 fra Hol Høyre ble vedtatt med 5 stemmer. 2 stemte for forslaget fra Arbeiderpartiet
(2 Ap)
Forslag 7 fra Hol Høyre ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer (2 Ap)
Forslag 1 fra Solveig Håtveit Markegård ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 2 fra Solveig Håtveit Markegård ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 3 fra Solveig Håtveit Markegård ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 4 fra Solveig Håtveit Markegård ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 5 fra Solveig Håtveit Markegård ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 6 fra Solveig Håtveit Markegård ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer (1 Sp, 2 Ap)
Forslag 1 fra Senterpartiet v/Hallvard Lilleslett falt med 5 mot 2 stemmer (1 Ap, 1 Sp)
Vedtak
Kommunestyret vedtar Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 m/årsbudsjett 2015
med følgende spesifiseringer:
65
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
1. Skatt på inntekt og formue lignes ut i samsvar med de maksimalsatser Stortinget
vedtar. Eiendomsskatt skrives ut på verker og bruk og utlignes med 7 ‰.
Eiendomsskatt på verker og bruk budsjetteres årlig med 42.077.000 kr i planperioden
2015-2018.
2. Amortisering (årlig inndekking) av premieavvik fra Kommunenes
Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) endres fra 1 år til 7 år fra
og med 2015.
3. De frie inntektene (rammetilskudd og skatt på inntekt og formue inklusiv
naturressursskatt) budsjetteres årlig med 235,0 mill. kr i planperioden 2015-2018.
Inntektene er fordelt med 85,0 mill. kr på rammetilskudd fra staten og 150,0 mill. kr
på skatt.
4. Gebyr og betalingssatser vedtas slik de framgår i handlingsprogrammets vedlegg.
5. Omsetning av kraftrettigheter og kraftproduksjon i Ørteren Kraftverk KF og
Ustekveikja Kraftverk DA budsjetteres med 50,0 mill. kr i hvert av årene 2015-2018. I
tillegg budsjetteres det med en ekstraordinær overføring fra Ørteren kraftverk KF på
5,0 mill. kr i 2015. Inntektene benyttes i sin helhet til finansiering av driften.
6. Utbytte fra Ustekveikja Energi AS forventes med 3,0 mill. kr pr. år 2015-2018, jf.
eierskapsmeldingen. Utbyttet benyttes i sin helhet til finansiering av driften.
7. Hol kommune gir Kleivi Næringspark tilskudd på inntil 969.000 kr i 2015, 975.000 kr
i 2016, 976.000 kr i 2017 og 963.000 i 2018. Det forutsettes at Ål kommune bevilger
tilsvarende beløp.
8. Årlig driftstilskudd til Hol kyrkjelege fellesråd økes med 100.000 kr fra 5.500.000 kr
til 5.600.000 kr. Tjenesteyting med 335.000 kr er inkludert i tilskuddet.
9. Tilskudd til gards- og grendeveger opprettholdes med den endring at beregnet tilskudd
under kr. 2.000,- ikke utbetales.
10. Formannskapets reserverte bevilgninger på årlig 150.000 kr reduseres til 50.000 kr pr.
år.
11. Tilskudd Geilo Lufthavn, Dagali på årlig 360.000 kr reduseres til 300.000 kr pr. år.
12. Vedlikehold kommunale veier økes med inntil 1,0 mill. kr i 2015.
13. Følgende er innarbeidet: Kultur- og oppvekstetaten har fått en generell reduksjon fra
2015 på 10,0 mill. kr og må i 2015-2018 tilpasse sin virksomhet i forhold til denne
reduksjonen. Tilsvarende gjelder for sentraladministrasjonen med 1,0 mill. kr, helseog sosialetaten med 1,0 mill. kr og teknisk etat med 1,0 mill. kr.
Sentraladministrasjonen reduseres ytterligere med 1 mill. kr. og teknisk etat med
ytterligere 2 mill. kr.
14. Næringstilskudd settes til kr. 1 million for 2015. Delegert behandling av tildelinger
under kr. 50.000,00 trekkes tilbake. Søknadsfrist en gang i året (1.mars). Finansieres
fra kraftfondet.
15. Tilskudd til Visit Geilo kr.1.700.000.
16. Sanering/utskifting av vann- og avløpsledninger budsjetteres med inntil 2,0 mill. kr
hvert år 2015-2018.
17. Hol vannverk budsjetteres med inntil 2,7 mill. kr i 2015.
18. Markiser Kringlemyr budsjetteres med inntil 340.000 kr i 2015. Finansieres fra
kapitalfondet.
19. Investeringer i anleggsmidler budsjetteres med en ramme på inntil 37.150.000 kr i
2015. For 2016-2018 er rammen inntil 3.640.000 kr, 3.640.000 kr og 2.640.000 kr.
Kleivi Næringspark er inkludert med 1.000.000 kr i hvert av årene 2015-2017. Punkt
16-18 er inkludert i investeringsrammen, jf. budsjettskjema 2 A og 2 B.
66
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
20. Lån til investeringsformål budsjetteres med en ramme på inntil 33.708.000 kr i 2015,
2.500.000 kr i 2016, 2.500.000 kr i 2017 og 2.000.000 kr i 2018. Jf. budsjettskjema 2
A. Kleivi Næringspark er inkludert med 500.000 kr i hvert av årene 2015-2017.
Alle investeringslån er serielån uten avdragsfri periode. Avdragstid på lån vedr. vannog avløpssektoren er i henhold til levetid, dvs. 20 år på anlegg og 40 år på
ledningsnett. Øvrige investeringslån har maksimal avdragstid på 25 år.
Lånerenten er flytende og settes til 2,25 % p.a. i perioden 2015-2018.
21. Årlige ramme til startlån for 2015-2018 er på inntil 6,5 mill. kr.
22. Holet og Hovet skoler slås sammen til en enhet fra skoleårets begynnelse høsten 2015.
23. Budsjett for 2015 skal revideres i forbindelse med 1. tertial 2015.
24. Seniorpolitiske tiltak revideres og fremmes 1. mars 2015.
25. Kommunedelplan for Helse- og sosialtjenester skal være klar for behandling i
formannskapet juni 2015.
26. Kommunale parkeringsplasser vurderes avgiftsbelagt.
27. Kulturkalenderen avvikles fra januar 2015.
28. Kommunereform skal utredes i henhold til departementets framdriftsplan.
29. Eiendomsavdelingen skal kontinuerlig vurdere og fremme forslag til salg av
kommunale eiendommer.
30. Avdeling psykisk helse flyttes fra «Haugenbygget» til Geilotun.
31. Mulighetsstudien for skole og idrettsområdet på Geilo videreføres med en intern
utredning av en minimumsløsning.
32. Energifondet avvikles og midlene tilføres disposisjonsfondet.
33. Ekstern vikarbruk begrenses til et minimum og søkes løst innen egne ansatte.
34. Tilskudd til Hardangerviddatunnelen AS avsluttes fra og med 2015.
35. Tilskudd til Visit Hallingdal AS avsluttes senest innen 2016.
36. «Tour of Norway» arrangement i Hol kommune støttes med kr. 250.000,- Finansieres
fra kraftfondet.
37. Hol kommune skal ikke ha til formål å eie eiendommer for å leie ut til
næringsdrivende i konkurranse med private utleiere.
38. Teknisk etat skal gjennomføre en strukturgjennomgang med hensyn til oppgaver,
bemanning og kostnadsnivå. Gjennomgangen skal være klar innen 1.mars 2015.
39. Kultur- og oppvekst etaten skal gjennomføre en strukturgjennomgang av
kulturavdelingen med hensyn til oppgaver, tildelinger, bemanning,
kulturarrangementer og kostnadsnivå. Kommunedelplan for kultur skal være klar 1.
mars 2015.
40. Det gjennomføres en gjennomgang av skolenes «utenom skolens aktiviteter» i den
hensikt å sette enda sterkere fokus på undervisningen, fra høsten 2015.
41. Tilskudd til IKT Hallingdal holdes på samme kronebeløp som i 2014.
42. Frivilligsentral skal videre utredes for å kunne nå søknadsfrist for statlig støtte for
2016, pr 1. juli 2015. Utredningen skal gjennomføres i nært samarbeid med
kommunens eldreråd.
43. Rådmannen skal følge opp avdelingenes rasjonaliseringsarbeid og gjennomføre
nødvendige omrokkeringer. Oppsigelser bør unngås, men gjennomføres om
nødvendig. Større strukturendringer skal forelegges kommunestyret for godkjenning.
44. Rådmannen får fullmakt til å balansere økonomiplan 2016 til og med 2018 ved å
redusere ramma.
67
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
45. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta budsjettjusteringer innenfor vedtatt
investerings- og finansieringsramme i 2015. Prosjekt- og kostnadsavvik rapporteres i
tertialrapportene.
46. Rådmannen delegeres myndighet til å balansere økonomiplanen i tråd med de politisk
vedtatte endringsforslag. Rådmannen gis fullmakt til å tilpasse driftstiltak innenfor de
vedtatte økonomiske rammer.
47. Overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2014 til 2015 kommer i tillegg til
investeringsbudsjett for 2015, se sak xx/14.
************************************
Handlingsprogrammet er revidert i samsvar med formannskapets vedtak:
Dette gjelder:
1. Endring side 7. For siste avsnitt:... Geilo løypeområde. Kommunestyret vil jobbe for å
prioritere inn følgende tiltak for stier og løyper i planperioden:
2. Endring side 9. Siste setning 4. avsnitt: Kommunen skal bidra med sikring av gode
søknader til ekstern finansiering fra private og andre offentlige og statlige bidragsytere
som f.eks. Spillemiddelordningen.
3. Siste avsnitt på side 9. Det legges vekt på………………, avsnitt om vertskapskurs,
Nasjonsparkmagasinet og Nasjonalparkdagene erstattes med følgende setning: Tiltak i
regi av nasjonalparkkommune og landsbysatsing gjennomføres i henhold til
tiltaksplan.
Avsnitt 8 siste setning slettes: Mangfold skal prege barnehagene i Hol kommune, og
det skal komme tydelig fram i barnehagenes arbeid at vi bor i en
nasjonalparkkommune.
4. Side 12, første avsnitt: siste setninger slettes: .i tillegg opprettholdes det langsiktige
samarbeidsavtaler mellom lag og kommune for samordning og ressurser og styrking
av kompetanse.
5. Side 14: Tillegg på kulepunkt: Barn, unge og foreldre
6. Side 17. Vedr holdningsskapende arbeid.. Slette siste setning etter komma.
7. Side 21 - 2. Avsnitt vedr. Fritidsklubben....... Siste setning slettes: I tillegg arbeides
det med etablering av nytt aktivitetshus i den tidligere tannlegeboligen i Hol.
8. Side 21. 3. Avsnitt ny setning: Strukturen vurderes ihht kommunestyrevedtak.
9. Side 21. Nest siste avsnitt endres til: Ved Geilo samfunnshus må arbeidet med
oppgradering av Storsalen utsettes. Videreutvikling av informasjonsskjermer i skole
og idrettsområder og integrering av ny digital plattform for salg av billetter, samt
styringssystemer for arealbruk og ressurser som av- , lyd- og lysutstyr stoppes. Siste
setning i samme avsnitt strykes.
10. Side 21. Siste avsnitt siste setning slettes samt første setning neste side slettes: To av
de ansatte ved PPT skal delta i " strategi for etter- og videreutdanning i PPT 20132018" der målet er å styrke ansattes kompetanse og bidra til økt fokus på systemrettet
arbeid i PPT. PPT har ikke kapasitet til å dekke hele dette behovet pr. I dag.
11. Side 22 felles løft for tidlig innsats. 3 siste setninger slettes.
12. Kulturskolen. Siste setning slettes.
68
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
13. Side 25 helsestasjonen. Nest siste setning endres til: kommunen ønsker å styrke
tjenesten til barn og unge. Det vurderes å etablere " familiens hus". Økonomiske
konsekvenser legges fram for kommunestyret i løpet av året.
Kommunestyret har behandlet saken i møte 17.12.2014 sak 95/14
Behandling
Følgende innspill/brev ble sendt kommunestyrets medlemmer 16.12.2014/omfordelt i møtet:
(innspill/brev innkommet etter at sakslista ble sendt ut):
 Inger Margrethe Medhus - Kor skal skulen i Øystre Hol liggja? (Retta versjon).
 Visit Geilo AS – Høringsuttale.
 Interesseselskapet «Åpen FV 50».
 Brev fra ordføreren i Gol kommune.
********************************
Ordføreren fremmet følgende endring til andre setning i formannskapets innstilling pkt.1:
Eiendomsskatt på verker og bruk vedtas og utlignes med 7 ‰ for 2015.
*************************************
Jon-Andreas Kolderup fremmet på vegne av H, Ap, Sp og V følgende forslag:
Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova §§ 3A og 4 å utvide virkeområdet
for eiendomsskatt til å omfatte alle eiendommer i hele kommunen fra 1.1.2016.
40 % av denne innbetale eiendomsskatt skal avsettes til drift og videreutvikling av sti- og
løypenettet, 60% avsettes til fond/nedbetaling av lån.
*************************************
Høyre v/Jon-Andreas Kolderup fremmet følgende endringsforslag til:
 Formannskapets innstilling pkt. 30: Ordet «vurderes» legges inn i vedtakspunktet som
da vil lyde: Avdeling psykisk helse vurderes flyttet fra «Haugenbygget» til Geilotun.
 Formannskapets innstilling pkt. 43: 2. setning, tas ut fra punktet:» Oppsigelse bør
unngås, men gjennomføres om nødvendig.
*************************************
Jon-Andreas Kolderup fremmet følgende omforente verbalforslag fra H og Frp:
«All innfartsårer til Hol er viktige, både veg og bane. Hol kommune skal arbeide videre, også
sammen med Aurland kommune, for å sikre åpen FV 50 som en viktig forbindelse til
Vestlandet».
*************************************
Venstre v/Mathias Eide Sataøen fremmet følgende tilleggs/endringsforslag:
Følgende punkter endres:
 Endringsforslag til innstillingens pkt. 9: Tilskudd til gards- og grendeveger utbetales
ikke i 2015, bortsett fra der det foreligger bindende avtaler.
69
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015

Endringsforslag til innstillingens pkt.14. Næringstilskudd settes til kr 750 000 for
2015. Delegert behandling av tilskudd under 50 000 trekkes tilbake. Søknadsfrist en
gang i året (1. mars). Finansieres fra kraftfondet.

Tilleggsforslag: Kulturtilskudd: Prosjekttilskudd og prosjekttilskudd grendeutvalg
vurderes i forbindelse med revidert budsjett etter 1. tertial. Det utbetales ikke eventuelt
tilskudd fra disse budsjettpostene før revidert budsjett er behandlet.

Til handlingsprogrammet: Punktene som omhandler revidering av
handlingsprogrammet (siste del av innstillingen) endres til å være i samsvar med
rådmannens forslag til formannskapet
*************************************
Arbeiderpartiet v/Petter Rukke fremmet følgende tilleggsforslag:
Ny siste setning i pkt .13: Utgangspunktet for reduksjonen i rammene er gitt på et generelt
grunnlag. Rådmannen gis fullmakt til å tilpasse disse reduksjonene på tvers av etatene.
*************************************
Knut Medhus fremmet følgende endringsforslag til innstillingens pkt. 39: Kommunedelplan
for kultur skal være klar i løpet av 2015.
*************************************
Fremskrittspartiet v/Line Therese Sperrevik Persson fremmet følgende
tilleggs/endringsforslag:
 Nytt forslag møter/elevbedrift: Kommunestyret ber rådmannen vurdere følgende
forslag:
Møter/elevbedrift.
Politiske og administrative møter som før var på hotell, avholdes fortrinnsvis på Geilo
samfunnshus. Bevertning organiseres, så langt som mulig via elevbedrift med 8/9/10trinn. Inntektene fra dette bygger opp et «fond» som elevene kan benytte som
delbetaling til Polentur på 10. trinn. Dermed vil Polentur-tilskuddet også bli mindre
for kommunen. Andre elev-tiltak for inntekter kan også nyttes. Målet er å redusere
Polentur støtte med 1/3. (Vinn-vinn for alle parter.)
Vurderingen legges frem innen 1. mars 2015.




Endringsforslag til innstillingens pkt. 12: Økes med inntil 0,8 mill i 2015.
Endringsforslag til innstillingens pkt. 13: Siste setning endres til:
Sentraladministrasjonen reduseres ytterligere med 1 mill. kr. og helse og sosial etaten
med ytterligere 3 mill. kr.
Endringsforslag til innstillingens pkt. 14: Næringstilskudd, prioriteres nyetableringer
og settes til kr. 1 million for 2015…
Endringsforslag til innstillingens pkt. 22: Tillegg: Det må sikres en løsning i Østre
dalføre, om det skulle bli økt fremtids-behov for elevplasser.
70
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015



Endringsforslag til innstillingens pkt. 23: Budsjett for 2015 vurderes revidert i
forbindelse med 1. tertial 2015.
Endringsforslag til innstillingens pkt. 25: Pleie og omsorgsplan for helse- og
sosialtjenester, rullert og vedtatt i 2013, benevnes som Kommunedelplan for helse- og
sosialtjenester. Denne rulleres i samsvar med planverket i neste
kommunestyreperiode. Tiltak i planen som har økonomisk konsekvens, og ikke er
påbegynt, legges frem for kommunestyret for behandling som enkeltsaker.
Endringsforslag til innstillingens pkt. 38 og 39: Dateres 1.7.2015.
*************************************
Ordføreren ba om gruppemøte.
*************************************
Frp og Knut Medhus trekte sine endringsforslag til innstillingens pkt. 39 og fremmet følgende
omforente forslag til innstillingens pkt. 39. Siste setning i pkt. 39 tas ut.
*************************************
Votering
Formannskapets innstilling 1. avsnitt ble enstemmig vedtatt.
Endringsforslag fra ordføreren til pkt. 1 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 1 med vedtatt endringsforslag ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 2 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 3 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 4 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 5 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 6 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 7 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 8 ble enstemmig vedtatt.
Forslag fra Venstre til innstillingens pkt. 9 falt med 19 mot 2 stemmer. (1 Frp, 1 V)
Formannskapets innstilling pkt. 9 ble vedtatt med 20 mot 1 stemme. (1 Frp)
Formannskapets innstilling pkt. 10 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 11 ble enstemmig vedtatt.
Endringsforslag fra Frp til innstillingens pkt. 12 falt med 20 mot 1 stemme. (1 Frp)
Formannskapets innstilling pkt. 12 ble enstemmig vedtatt.
Endringsforslag fra Frp til innstilingens pkt. 13 falt med 20 mot 1 stemme. (1 Frp)
Tilleggsforslag fra Ap til innstillingens pkt. 13 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 13 med vedtatt tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt.
Endringsforslag fra Venstre til innstillingens pkt. 14 falt med 20 mot 1 stemme (1 V)
Endringsforslag fra Frp til innstillingens pkt. 14 falt med 20 mot 1 stemme (1 Frp)
Formannskapets innstilling pkt. 14 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 15 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 16 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 17 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 18 ble enstemmig vedtatt.
71
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Formannskapets innstilling pkt. 19 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 20 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 21 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 22 ble enstemmig vedtatt.
Tilleggsforslag fra Frp til innstillingens pkt. 22 falt med 19 mot 2 stemmer. (1 Frp, 1 Sp)
Endringsforslag fra Frp til innstillingens pkt. 23 falt med 19 mot 2 stemmer. (1 Frp, 1 Krf)
Formannskapets innstilling pkt. 23 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 24 ble vedtatt med 20 mot 1 stemme. (1 Frp)
Forslag fra Frp til innstillingens pkt. 25 falt med 20 mot 1 stemme. (1 Frp)
Formannskapets innstilling pkt. 25 ble vedtatt med 11 mot 10 stemmer. (8 Ap, 2 Sp)
Formannskapets innstilling pkt. 26 ble vedtatt med 12 mot 9 stemmer. ( 8 Ap, 1 Frp)
Formannskapets innstilling pkt. 27 ble vedtatt med 11 mot 10 stemmer. (8 Ap, 2 Sp)
Formannskapets innstilling pkt. 28 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 29 ble vedtatt med 11 mot 10 stemmer. (8 Ap, 2 Sp)
Endringsforslag fra Høyre til innstillingens pkt. 30 ble vedtatt med 12 mot 9 stemmer. (8 Ap,
1 Sp)
Formannskapets innstilling pkt. 30 med vedtatt endringsforslag ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 31 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 32 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 33 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 34 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 35 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 36 ble vedtatt med 20 mot 1 stemme (1 Frp)
Formannskapets innstilling pkt. 37 falt med 12 mot 9 stemmer (1 Krf, 8 H)
Endringsforslag fra Frp til pkt. 38 ble vedtatt med 11 mot 10 stemmer (8 Ap, 1 V, 1 Sp)
Formannskapets innstilling pkt. 38 med vedtatt endringsforslag ble vedtatt med 11 mot 10
stemmer. (8 Ap, 1V, 1 Sp)
Omforent endringsforslag til innstillingens pkt. 39 fra Frp og Knut Medhus ble enstemmig
vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 39 med vedtatt endringsforslag ble vedtatt med 11 mot 10
stemmer. (1 V, 1 Sp, 8 Ap)
Formannskapets innstilling pkt. 40 falt med 11 mot 10 stemmer. (8 H, 1 Frp, 1 Krf)
Formannskapets innstilling pkt. 41 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 42 falt med 12 mot 9 stemmer. (5 H, 2 Ap, 1 Krf, 1 V)
Endringsforslag fra Høyre til innstillingens pkt. 43 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 43 med vedtatt endringsforslag ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 44 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 45 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 46 ble enstemmig vedtatt.
Formannskapets innstilling pkt. 47 ble enstemmig vedtatt.
Omforent forslag fra Høyre, Ap, Venstre og Sp vedr. eiendomsskatt ble vedtatt med 19 mot 2
stemmer. (1Frp, 1 Krf)
Forslag fra Frp til møter/elevbedrift falt med 19 mot 2 stemmer (1 Krf, 1 Frp)
Forslag fra Venstre om prosjekttilskudd falt med 19 mot 2 stemmer (1 Frp, 1 V)
Omforent forslag fra Høyre og Frp vedr. FV 50 ble enstemmig vedtatt.
Forslag fra Venstre til endringer i handlingsprogrammet ble vedtatt med 11 mot 10 stemmer.
(8 H, 1 Frp, 1 Krf)
72
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
Formannskapets innstilling til handlingsprogram og økonomiplan 2015 – 2018 m/årsbudsjett
2015 med vedtatte endringer/tillegg ble enstemmig vedtatt.
Vedtak
Kommunestyret vedtar Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 m/årsbudsjett 2015
med følgende spesifiseringer:
1. Skatt på inntekt og formue lignes ut i samsvar med de maksimalsatser Stortinget
vedtar. Eiendomsskatt på verker og bruk vedtas og utlignes med 7 ‰ for 2015.
Eiendomsskatt på verker og bruk budsjetteres årlig med 42.077.000 kr i planperioden
2015-2018.
2. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Eiendomsskattelova §§ 3A og 4 å utvide
virkeområdet for eiendomsskatt til å omfatte alle eiendommer i hele kommunen fra
1.1.2016.
40% av denne innbetale eiendomsskatt skal avsettes til drift og videreutvikling av stiog løypenettet,
60% avsettes til fond/nedbetaling av lån.
3. Amortisering (årlig inndekking) av premieavvik fra Kommunenes
Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) endres fra 1 år til 7 år fra
og med 2015.
4. De frie inntektene (rammetilskudd og skatt på inntekt og formue inklusiv
naturressursskatt) budsjetteres årlig med 235,0 mill. kr i planperioden 2015-2018.
Inntektene er fordelt med 85,0 mill. kr på rammetilskudd fra staten og 150,0 mill. kr
på skatt.
5. Gebyr og betalingssatser vedtas slik de framgår i handlingsprogrammets vedlegg.
6. Omsetning av kraftrettigheter og kraftproduksjon i Ørteren Kraftverk KF og
Ustekveikja Kraftverk DA budsjetteres med 50,0 mill. kr i hvert av årene 2015-2018. I
tillegg budsjetteres det med en ekstraordinær overføring fra Ørteren kraftverk KF på
5,0 mill. kr i 2015. Inntektene benyttes i sin helhet til finansiering av driften.
7. Utbytte fra Ustekveikja Energi AS forventes med 3,0 mill. kr pr. år 2015-2018, jf.
eierskapsmeldingen. Utbyttet benyttes i sin helhet til finansiering av driften.
8. Hol kommune gir Kleivi Næringspark tilskudd på inntil 969.000 kr i 2015, 975.000 kr
i 2016, 976.000 kr i 2017 og 963.000 i 2018. Det forutsettes at Ål kommune bevilger
tilsvarende beløp.
9. Årlig driftstilskudd til Hol kyrkjelege fellesråd økes med 100.000 kr fra 5.500.000 kr
til 5.600.000 kr. Tjenesteyting med 335.000 kr er inkludert i tilskuddet.
10. Tilskudd til gards- og grendeveger opprettholdes med den endring at beregnet tilskudd
under kr. 2.000,- ikke utbetales.
11. Formannskapets reserverte bevilgninger på årlig 150.000 kr reduseres til 50.000 kr pr.
år.
12. Tilskudd Geilo Lufthavn, Dagali på årlig 360.000 kr reduseres til 300.000 kr pr. år.
13. Vedlikehold kommunale veier økes med inntil 1,0 mill. kr i 2015.
14. Følgende er innarbeidet: Kultur- og oppvekstetaten har fått en generell reduksjon fra
2015 på 10,0 mill. kr og må i 2015-2018 tilpasse sin virksomhet i forhold til denne
reduksjonen. Tilsvarende gjelder for sentraladministrasjonen med 1,0 mill. kr, helse-
73
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
og sosialetaten med 1,0 mill. kr og teknisk etat med 1,0 mill. kr.
Sentraladministrasjonen reduseres ytterligere med 1 mill. kr. og teknisk etat med
ytterligere 2 mill. kr. Utgangspunktet for reduksjonen i rammene er gitt på et generelt
grunnlag. Rådmannen gis fullmakt til å tilpasse disse reduksjonene på tvers av etatene.
15. Næringstilskudd settes til kr. 1 million for 2015. Delegert behandling av tildelinger
under kr. 50.000,00 trekkes tilbake. Søknadsfrist en gang i året (1.mars). Finansieres
fra kraftfondet.
16. Tilskudd til Visit Geilo kr.1.700.000.
17. Sanering/utskifting av vann- og avløpsledninger budsjetteres med inntil 2,0 mill. kr
hvert år 2015-2018.
18. Hol vannverk budsjetteres med inntil 2,7 mill. kr i 2015.
19. Markiser Kringlemyr budsjetteres med inntil 340.000 kr i 2015. Finansieres fra
kapitalfondet.
20. Investeringer i anleggsmidler budsjetteres med en ramme på inntil 37.150.000 kr i
2015. For 2016-2018 er rammen inntil 3.640.000 kr, 3.640.000 kr og 2.640.000 kr.
Kleivi Næringspark er inkludert med 1.000.000 kr i hvert av årene 2015-2017. Punkt
16-18 er inkludert i investeringsrammen, jf. budsjettskjema 2 A og 2 B.
21. Lån til investeringsformål budsjetteres med en ramme på inntil 33.708.000 kr i 2015,
2.500.000 kr i 2016, 2.500.000 kr i 2017 og 2.000.000 kr i 2018. Jf. budsjettskjema 2
A. Kleivi Næringspark er inkludert med 500.000 kr i hvert av årene 2015-2017.
a. Alle investeringslån er serielån uten avdragsfri periode. Avdragstid på lån
vedr. vann- og avløpssektoren er i henhold til levetid, dvs. 20 år på anlegg og
40 år på ledningsnett. Øvrige investeringslån har maksimal avdragstid på 25 år.
b. Lånerenten er flytende og settes til 2,25 % p.a. i perioden 2015-2018.
22. Årlige ramme til startlån for 2015-2018 er på inntil 6,5 mill. kr.
23. Holet og Hovet skoler slås sammen til en enhet fra skoleårets begynnelse høsten 2015.
24. Budsjett for 2015 skal revideres i forbindelse med 1. tertial 2015.
25. Seniorpolitiske tiltak revideres og fremmes 1. mars 2015.
26. Kommunedelplan for Helse- og omsorg skal være klar for behandling i formannskapet
juni 2015.
27. Kommunale parkeringsplasser vurderes avgiftsbelagt.
28. Kulturkalenderen avvikles fra januar 2015.
29. Kommunereform skal utredes i henhold til departementets framdriftsplan.
30. Eiendomsavdelingen skal kontinuerlig vurdere og fremme forslag til salg av
kommunale eiendommer.
31. Avdeling psykisk helse vurderes flyttet fra «Haugenbygget» til Geilotun.
32. Mulighetsstudien for skole og idrettsområdet på Geilo videreføres med en intern
utredning av en minimumsløsning.
33. Energifondet avvikles og midlene tilføres disposisjonsfondet.
34. Ekstern vikarbruk begrenses til et minimum og søkes løst innen egne ansatte.
35. Tilskudd til Hardangerviddatunnelen AS avsluttes fra og med 2015.
36. Tilskudd til Visit Hallingdal AS avsluttes senest innen 2016.
37. «Tour of Norway» arrangement i Hol kommune støttes med kr. 250.000,- Finansieres
fra kraftfondet.
38. Teknisk etat skal gjennomføre en strukturgjennomgang med hensyn til oppgaver,
bemanning og kostnadsnivå. Gjennomgangen skal være klar innen 1.juli 2015.
74
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
39. Kultur- og oppvekst etaten skal gjennomføre en strukturgjennomgang av
kulturavdelingen med hensyn til oppgaver, tildelinger, bemanning,
kulturarrangementer og kostnadsnivå.
40. Tilskudd til IKT Hallingdal holdes på samme kronebeløp som i 2014.
41. Rådmannen skal følge opp avdelingenes rasjonaliseringsarbeid og gjennomføre
nødvendige omrokkeringer. Større strukturendringer skal forelegges kommunestyret
for godkjenning.
42. Rådmannen får fullmakt til å balansere økonomiplan 2016 til og med 2018 ved å
redusere ramma.
43. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta budsjettjusteringer innenfor vedtatt
investerings- og finansieringsramme i 2015. Prosjekt- og kostnadsavvik rapporteres i
tertialrapportene.
44. Rådmannen delegeres myndighet til å balansere økonomiplanen i tråd med de politisk
vedtatte endringsforslag. Rådmannen gis fullmakt til å tilpasse driftstiltak innenfor de
vedtatte økonomiske rammer.
45. Overføring av ubrukte investeringsmidler fra 2014 til 2015 kommer i tillegg til
investeringsbudsjett for 2015, se sak 94/14.
46. «All innfartsårer til Hol er viktige, både veg og bane. Hol kommune skal arbeide
videre, også sammen med Aurland kommune, for å sikre åpen FV 50 som en viktig
forbindelse til Vestlandet».
47. Til handlingsprogrammet: Punktene som omhandler revidering av
handlingsprogrammet (siste del av innstillingen) endres til å være i samsvar med
rådmannens forslag til formannskapet.
************************************
RETT UTSKRIFT
DATO 22.desember 2014
75
HOL KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM 2015-2018
ØKONOMIPLAN 2015-2018 M/ÅRSBUDSJETT 2015
76