Drangedal kommune Samfunnsdelen 2015-2026
Drangedal kommune Samfunnsdelen 2015-2026 Offentlig ettersyn - februar 2015 Innledning Ihh til plan og bygningsloven skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanen bør inneholde beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Foreliggende plan svarer for ovennevnte plankrav. I planarbeidet er det i første rekke fokusert på langsiktige utfordringer og strategiske valg. Det er også brukt en del ressurser på å vurdere kommunen som organisasjon og det lokale tjenestetilbudet i lys av varslet kommunereform. Kommunestyret vedtok før jul 2013 at samfunnsdelen skulle rulleres på en enkel måte. Arbeidsmøtet i Utredningskomiteen 27.mai 2014 konkluderte med at det var ønskelig med en mer omfattende rullering av samfunnsdelen enn det først var lagt opp til. Det ble videre enighet om at Utredningskomiteens medlemmer skulle få tilsendt et utkast til tekst for kommentar. Det ble også bestemt å holde et ekstra møte i komiteen 17. juni 2014. Regjeringens arbeid med ny kommunereform er en krevende prosess å håndtere. De endringene som nå er varslet for kommunene i Norge vil være de største på flere tiår, dersom de gjennomføres i tråd med de signaler vi kjenner per nå. Nye kommunegrenser og endret oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene legger føringer på hvilke tiltak man vurderer som skal ha langsiktig virkning. Organiseringen av arbeidet Kommuneplanens samfunnsdel er blitt til etter et tverrsektorielt samarbeid der alle kommunens avdelinger har vært involvert. Det politiske arbeidet er ledet av utredningskomiteen som består av: Komiteleder: Wenche Kåsene, AP Nestleder: Jørgen Mostad, KrF Hilde Tveit Kirkeby, AP Kristian Bronken, AP Dag Arild Brødsjømoen, FrP I utredningskomiteens møter har også kommunalsjefen for plan, næring og kultur, Arne Ettestad samt Mona Stenberg Straume ved avdeling for plan- næring og kultur deltatt. I tillegg har Tore Halvorsen, næringsutvikler i Vekst i Grenland vært deltagende i de fleste møter. 2 Som del av kommuneplanarbeidet er det avholdt 6 åpne møter i grendene og på kommunehuset. Disse møtene har vært felles kommuneplanmøter for arbeidet med både samfunns- og arealdelen. Åpne møter Folkemøter i grendene: 20.01.2014 22.01.2014 27.01.2014 28.01.2014 03.02.2014 04.02.2014 05.02.2014 Henseid Bø i Tørdal Åpent møte kommunestyresalen Bostrak Neslandsvatn Gautefall Kjosen Tema har vært både samfunnsdelen og arealdelen. I tillegg gjennomføres en medvirkningsprosess der ungdommer i bygda, ( 16 elever i 8.klasse) har et eget prosjekt- Photovoice. De vil ta bilder av tema de er opptatt av, som innspill til kommuneplanen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom høgskolestudenter og kommunen og pågår parallelt med planarbeidet, dvs. vinter og vårhalvåret 2015. Prosjektet er forankret hos ordfører og rådmann. Elevenes bidrag blir integrert i de kapitler der det er naturlig. Viktige tiltak kan bli lagt inn i handlingsprogrammet i prosessen fram til sluttbehandling i juni. 3 Visjon og mål Drangedal - Ei åpen og inkluderende bygd - “ 4 millioner grantrær kan ikke ta feil” Mål: 4200 innbyggere innen 2025 4 Innhold 1 Langsiktige utfordringer .................................................................................................................. 6 1.1 Kommunereformen ................................................................................................................. 6 1.2 Befolkningsutvikling ................................................................................................................ 7 1.2.1 1.3 Næring – lokalt tjenestetilbud............................................................................................... 10 1.3.1 1.4 2 3 Pendling........................................................................................................................... 9 Arbeidsplasser............................................................................................................... 10 Kommunale tjenester ............................................................................................................ 12 1.4.1 Helse og omsorg (barnevern, psykiatri, eldreomsorg) ................................................ 12 1.4.2 Skole og oppvekst .......................................................................................................... 13 1.5 Folkehelse .............................................................................................................................. 17 1.6 Miljø og klima ........................................................................................................................ 18 1.7 Kultur ..................................................................................................................................... 20 1.8 Samfunnssikkerhet og beredskap ......................................................................................... 21 Drangedal inn i fremtiden ............................................................................................................. 22 2.1 Strategier ............................................................................................................................... 22 2.2 Strategier for arealbruk ......................................................................................................... 25 Handlingsprogram ......................................................................................................................... 26 5 1 Langsiktige utfordringer Handlingsrommet I Drangedal er store kommunale investeringer gjort, og kommunen bør nå redusere investeringstempoet. De store investeringene har ført til at avgiftene, inkludert eiendomsskatten har økt kraftig og kommunens økonomiske situasjon kan medføre behov for rasjonalisering i drifta. Hvis ikke privat sektor stimuleres, kan det bli færre arbeidsplasser totalt sett i kommunen. Drangedal Tabell 1 2011 2012 2013 55 29 102 I følge nøkkeltall fra SSB er netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter nå 102,3%. Det er ingen kommuner i Telemark med høyere lånegjeld (tall fra 2013). 1.1 Kommunereformen Reformen er pålagt av regjeringen og tvinger kommunene til å vurdere fremtidige løsninger for organisering og grenser. Kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien skal gjennomføre en felles utredning av aktuelle modeller for fremtidig kommunestruktur. Målet for arbeidet er å lage gode beslutningsgrunnlag for senere politiske strukturvedtak i de seks kommunene. Prosessen skal bidra til å gi kommunene økt innsikt i spørsmålet om fremtidig kommunestruktur og skal gjennomføres med fokus på åpenhet og god informasjon. Kommunenes tillitsvalgte skal holdes løpende orientert om prosessen og sikres medvirkning og deltakelse. Befolkningen skal på egnet måte høres og involveres. Arbeidet startes opp høsten 2014 og avsluttes rundt årsskifte 2015/2016. Siktemålet er vedtak i de enkelte kommunene senest våren 2016. Arbeidet med denne viktige saken vil derfor pågå etter at samfunnsplanen i Drangedal er vedtatt. Det er utfordrende å jobbe med en langsiktig plan uten at man vet noe sikkert om grunnleggende spørsmål som fremtidig oppgavefordeling mellom offentlige forvaltningsnivå og aktører. Det gjør at tidshorisonten for denne planen kan bli kortere enn normalt. Kommunestruktur og oppgavefordeling er et helt grunnleggende spørsmål i planarbeidet. En kommunesammenslåing vil i sin ytterste konsekvens føre til at kommunen ikke lenger får egne budsjetter å styre. Det betyr at prioritering av tiltak i et handlingsprogram vil være høyst usikkert for tiltak som ligger fram i tid. Planen må derfor formidle viktige strategier som kan være et grunnlag for videre arbeid med kommunereformen. Viktig for denne planen blir også å forberede og prioritere viktige handlinger slik at Drangedal også i fremtiden skal være et godt sted å leve og et godt sted for utvikling av næringsvirksomhet. 6 1.2 Befolkningsutvikling 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 4 135 4 123 4 115 4 121 4 139 4 151 4 161 4 175 4 188 4 206 4 224 4 240 4 257 Endring % -0,29 -0,19 0,15 0,44 0,29 0,24 0,34 0,31 0,43 0,43 0,38 0,40 Framskrivning av folketall. Kilde: SSB Endring i folketall i prosent basert på fremskrevet folkemengde Basert på dagens folketall vil utviklingen de nærmeste to årene være negativ mhp folketall. Andelen eldre over 80 år er ganske stabil i hele perioden med nedgang frem til 2021. Deretter begynner denne aldersgruppen å øke. Aldersgruppen som vokser mest i perioden er gruppen 70-80 år som vokser med 50 % fra 2014 til 2026. Fremskrevet mengde i aldersgruppen 0-5 år viser en stabil mengde. Andelen personer i grunnskolealder, mellom 5 - 15 år, viser en jevnt svak nedgang hele perioden. Noe større nedgang i aldersgruppen 15 – 20 år. Viktig å ta i betraktning er at slike framskrivninger er basert på svært usikre forhold, særlig for de yngre aldersgrupper. Her vil faktorer som tilgang på arbeid, pendlermuligheter, bokvalitet mm være avgjørende for bosettingen. Utviklingen Fra 1986 og frem til 2014 viser stort sett en jevn befolkningsnedgang, fra over 4500 i 1986. Årene fra 2008 og frem til i dag viser en liten oppgang. Langsiktige utfordringer: Opprettholde befolkningsvekst og være et attraktivt bosted for barnefamilier. 7 Bosetting og boligutvikling Kommunen må ha et variert boligtilbud hvor både sentrumsnære leiligheter og eneboligtomter i ulik størrelse finnes tilgjengelig. Der det kreves detaljerte arealplaner for utvikling av større boligkonsentrasjoner må dette prioriteres i kommunens planavdeling. Samtidig må man legge til rette for at private utbyggere og eiendomsutviklere finner det interessant å investere i Drangedal. Kommunen må tilrettelegge for utbygging av et visst omfang av boliger sentralt plassert i nærheten av skoler og fritidstilbud. I dette området bør det også være et godt kollektivtilbud som gjør at folk uten førerkort for bil kan pendle mellom hjemsted, skoler, arbeidsplasser, steder for handel og tjenester og kulturaktiviteter. Det må også legges til rette for et visst omfang av mindre leilighetsbebyggelse tilpasset enslige og mindre familier. Kommunen må også legge til rette for grupper med spesielle behov. Noen har arealkrevende interesser og trenger boliger med et større nærområde. Drangedal bør prioritere tiltak som gjør bygda ytterligere attraktiv for grupper som tiltrekkes av natur og landlig livskvalitet. Aktiv satsing på stedsutvikling i sentrumsområdet og i grendene, kan bidra til å øke bolyst og attraktivitet i og omkring disse stedene. Tiltak rettet mot grupper med særskilte krav til bolig og bosted må følges opp gjennom sektorvise temaplaner. Boligsosial handlingsplan i Drangedal er et eksempel på det. Kommuneplanarbeidet, inkludert arealdelen, må støtte oppunder viktige behov som er formidlet i denne planen. Langsiktige utfordringer: Mer sentralisering mot byene kan gi fraflytting. Verdien på boliger i Drangedal i forhold til bygge-kostnader. Flere enkeltpersonshusholdninger. Behov for tiltak rettet mot grupper med særskilte behov. 8 1.2.1 Pendling De sentrale delene av Drangedal ligger innenfor en avstand som gjør at dagpendling til arbeidsmarkedet i byområdet mulig. Forutsetningen for dette er at pendlingsmulighetene til byen er gode, noe som innebærer at standard og vedlikehold på veien må være bra. Det er svært viktig å få utbedret farlige punkt/flaskehalser på de viktigste pendlerveiene FV 356, FV 256 og FV 38. Et godt kollektivtilbud mellom Drangedal sentrum og byområdet i Grenland vil også bidra til å forsterke tilknytningen mellom Drangedal og byområdet. Det gjør at man kan bo i Drangedal og jobbe i byen eller reise til byen for å dekke andre behov selv om man ikke har førerkort for bil. For unge mennesker og eldre mennesker er det viktig. Det kan også bidra til at noen husholdninger kan klare seg med en bil. For at dette skal fungere må busstilbudet i Drangedal knytte seg opp til metro systemet i Grenland gjennom en pendelrute. Billettsystemer, ruteplaner og priser må tilpasses systemet i byområdet slik at dette oppfattes som et sammenhengende busstilbud i ett felles system. Pendlingen mot Kragerø er også betydelig. Man bør samtidig med at man jobber med kollektivtilbudet mot Grenland vurdere busstilbudet mot Kragerø. Drangedal har tradisjonelt vært en pendlerkommune og denne trenden er svakt økende. Utpendling fra Drangedal 300 200 100 0 Figur 1 Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø Nome Bø Pendlingstall fra SSB Figur 2 Eksisterende rutebuss (blå linjer) Pendlingen mot Kragerø viser en svak økning de siste 10 årene. Det samme gjør utpendling mot Porsgrunn. Utpendling mot Bamble har holdt seg ganske stabilt mens utpendlingen mot Skien er redusert med 25 personer. Antall pendlere mot Grenland har i praksis ikke økt noe i perioden, mens pendlingen mot Kragerø har økt med 16 personer. Totalt i hele 10 årsperioden er utpendlingen økt med 30 personer. Selv om økningen ikke er så stor er den totale andelen som pendler ut til arbeid utenfor kommunen forholdsvis stor. Hele 540 til Grenland og Kragerø, 366 til andre kommuner og 1070 jobber i egen kommune. Litt under halvparten av de yrkesaktive pendler altså ut. Det store antallet pendlere gir grunnlag for å opprettholde mange ekstra lokale arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Langsiktige utfordringer: Legge til rette for dagpendling til Grenland, Kragerø og andre kommuner gjennom gode veier med høy standard og et godt kollektivtilbud. De viktigste pendelveiene må utbedres 9 1.3 Næring – lokalt tjenestetilbud Næringsselskapet i Grenland heter Vekst i Grenland. Dette er et interkommunalt selskap for de seks kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Drangedal og Siljan. De nevnte kommunene har ikke lenger egne næringsavdelinger, da Vekst i Grenland har denne funksjonen. Tidligere næringssjefer i kommunene er i dag ansatt i Vekst i Grenland. Strategisk næringsplan for Grenland omfatter også Drangedal, og Drangedal befester sin tilknytting til Grenlandsområdet også gjennom denne organiseringen. 1.3.1 Arbeidsplasser Mange av fremtidens arbeidsplasser er fremdeles ikke skapt. Hva kommer til å gi folk arbeidsinntekter de neste 20 år? Slik det ser ut nå er det lite sannsynlig at ny industri vil gi særlig tilvekst i arbeidsplasser i Drangedal. Det er likevel viktig å ta vare på de etablerte, lokale bedriftene og disse må gis gode vilkår og muligheter for utvikling. Drangedal har tradisjonelt vært en jord- og skogbrukskommune, men dette er næringer hvor sysselsettingen systematisk har gått nedover i lengre tid. Mange spår at fremtidens næringer ligger i serviceyrker. Med riktig satsing lokalt, kan fremtidens arbeidsplasser også etableres i Drangedal selv om de fleste tjenesteytende næringer er å finne innenfor byområder. Uansett, på kort sikt vil et variert utvalg av arbeidsplasser i arbeidsmarkedet i Grenlandsbyen bety mest for mulighetene til befolkningstilvekst i Drangedal. Tiltak som letter ulempene ved pendling bør derfor være et satsingsområde. Bedre jernbaneforbindelse mellom Grenland og Oslofjordregionen/Agderfylkene vil på sikt åpne nye arbeidsmarkeder om forholdene ellers legges til rette for pendlere. For Drangedal vil nye arbeidsplasser i byområdet og industrien omkring bety mye for innbyggernes jobbmuligheter, men Drangedal bør også dyrke sin egenart og sterke sider. Drangedal har arealer, skog og natur, og kan bli enda større på nisjeprodukter av høy kvalitet. Ny virksomhet i skogbruk og reiseliv kan skape aktivitet. Ikke minst bør Drangedal profilere seg som en interessant bostedskommune, der folk kan kombinere «det gode liv på landet» med et variert arbeidstilbud i byområdet. Høykvalitets nisjeprodukter fra landbruket kan skape arbeidsplasser. I Drangedal finnes gode eksempler på det. I Drangedal er det også flere unge som tør å satse på landbruk. 10 Lokale arbeidsplasser vil være viktig for utviklingen av lokalsamfunnet i Drangedal. Nær halvparten av de som jobber i egen kommune er ansatt i offentlig virksomhet. Det viser at offentlige arbeidsplasser representerer en svært viktig faktor for sysselsetting, og innbyggertall. Hvordan man rigger en eventuell fremtidig storkommune i Grenland med bemanning av lokale tjenestesteder vil være svært viktig for Drangedal. Ikke minst vil det påvirke den enkelte families valg i forhold til å bli boende i kommunen. Det er utfordrende for to voksne i en familie å pendle på jobb. Drangedal har et betydelig vekst-potensiale som besøkskommune. Drangedal må fortsette å øke satsingen på både sommer- og vinteraktiviteter. Med attraksjoner som Gautefall og Toke, kan Drangedal trekke enda flere besøkende inn til bygda. Flere besøkende inn til bygda gir økt grunnlag for lokale forretninger og annet næringsliv. Illustrasjonsfoto Kommunen må legge forholdene til rette for investeringer og tiltak som forsterker besøksattraksjonen på disse stedene. Gjennom arealplaner bør også viktige områder sikres mot nedbygging for å verne om friluftslivs- og naturattraksjonene som er viktige for besøkende. Arealer som kan utbygges bør avklares i en større sammenheng slik at man unngår tilfeldige utbyggingsprosjekter som kan være i konflikt med viktige natur- og friluftslivsressurser. Egne kommunedelplaner for Gautefall og Toke vil kunne være viktige instrumenter for dette. Generelt er kommunen godt dekket for ledige tomter i vedtatte reguleringsplaner. Langsiktige utfordringer: Bevare lokale arbeidsplasser og skape nye. Bevare og/ eller erstatte offentlige arbeidsplasser i en fremtidig endret kommunestruktur Øke vekstambisjonene i det private næringsliv God veistandard er en avgjørende forutsetning for bosetting og næringsutvikling i Drangedal 11 1.4 Kommunale tjenester Det kommunale forvaltningsansvaret dekker en rekke områder, og det er forskjellige utfordringer i de ulike tjenesteområdene i kommunen. Kapitlet formidler langsiktige utfordringer. 1.4.1 Helse og omsorg (barnevern, psykiatri, eldreomsorg) Drangedal har ikke hatt store problemer med å rekruttere personell til stillinger innen helse og omsorg. På noen områder har det vært satset på videreutdanning av eget personell og samarbeidsløsninger med nabokommuner. Dette gjør at Drangedal i dag er godt dekket med fagkompetanse og har et bra tjenestetilbud innen helse og omsorg. Kommunen har god kapasitet på institusjonsplasser frem til 2022 og har i første del av inneværende planperiode ikke behov for arealer til nye bygg. Kommunen opplever ikke særskilte problemer med å ivareta kravene i samhandlingsreformen og har etablert et opplegg som fungerer bra. Kommunen ønsker å gi et differensiert tjenestetilbud. Med Drangedals befolkningssammensetning, anses omsorgstilbudet å være på et riktig "nivå.” Statistikken for de neste ti år viser en nedgang i aldersgruppen 80 år og eldre, men en økning i aldersgruppen 67 – 80 år. Det gir ulike utfordringer, med tanke på reduksjon i heldøgns omsorgstjenester og styrking av individuelle tjenester i hjemmet. Andelen eldre over 80 år i 2020 er likevel estimert til å være høyere enn i landet som helhet. (ref. folkehelseprofilen for Drangedal) 12 1.4.2 Skole og oppvekst Drangedal har i kommende periode en skole og barnehagestruktur som ikke er gjenstand for ytterligere diskusjon. Skolene har nødvendig kapasitet, men det er behov for mer kapasitet på Kroken barnehage. Utfordringene fremover knytter seg i første rekke til å beholde og rekruttere en god bemanning med godt faglig nivå. Dette anses i første rekke å være et økonomispørsmål ettersom man ikke opplever rekrutteringsproblemer til stillinger i skoleverket i Drangedal. Skolebyggene og barnehagene er gode og har god kapasitet. Dessverre viser prognosene en nedgang på 70-85 elever. Ut fra tallene forventes en 3-deling på Bø skole, mens en fulldeling på Kroken skole er vurdert. Elevtallet og fordelingen av økonomiske ressurser tilsier at det blir 5 deling av skolen fra høsten 2015. Elevtallsprognoser etter 2020 er usikre og vil henge sammen med utviklingen av folketallet. Drangedal ligger geografisk til slik at elever får lang reisevei til videregående skole. Elevprognosene i Telemark viser at klasser og skoler vil bli lagt ned i Telemark. Lunde/Bø, Skien/Porsgrunn og Kragerø har alle aktuelle videregående skoletilbud for dagpendling. Hvilket videregående tilbud plassert hvor, kan påvirke ungdommens yrkesvalg. Det er en utfordring for næringslivets behov for å rekruttere. Det påvirker også hvor den unge vil bosette seg i framtida. De fleste elever ved videregående skole vil måtte dagpendle, men det bør jobbes med å få ned reisetiden. Langsiktige utfordringer: Skaffe kompetanse på spesielle tjenester. Opprettholde tilbud til grupper med spesielle behov. Sikre et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, Trivsel og læring på skoler og i barnehager. Legge til rette for sunn mat og drikke samt fysisk aktivitet i barnehage og skole God tilgjengelighet til skolehelsetjeneste på skolene Sikre ett godt kollektivtilbud til de viktigste videregående skoler for ungdom fra Drangedal. Der dette er buss må veistandarden tillegges stor vekt. Etablere trygge adkomstveier for gående og syklende til våre skoler i Drangedal sentrum, på Neslandsvatn og i Bø. 13 Plan, næring og kultur Skogbruket i Drangedal Innenfor skogsektoren i Drangedal har aktiviteten gradvis gått ned siden 90- tallet, og vi ser i dag en historisk lav avvirkning. Utfordringen blir å snu trenden slik at aktiviteten, både på hogst og ungskogpleie, øker. En årlig økning i avvirkningen på 50.000 kubikk betyr en netto verdiskapning på ca. 10 millioner. - - - Skogbilveinettet er i stor grad nedkjørt og ikke dimensjonert for dagens vogntog. Klimaendringenes påvirkning på skogen med tanke på tørke, brann, insektangrep, økt og mer intens nedbør vil trolig påvirke skogskjøtselen og forvaltningen i fremtiden. På grunn av lange tørkeperioder vil skogbrannfaren trolig øke i årene fremover. Det gjør det enda viktigere å ha et tydelig fokus på brannberedskap for å redusere faren for en storbrann. Perioder med økt, og mer intens nedbør gjør behovet for gode skogsbilveier viktigere i årene fremover. God planlegging av skogsveier i bratt terreng blir viktig for å redusere faren for ras ved store nedbørmengder. Det er et behov, og potensiale, for økt verdiskapning innenfor viderederforedling av trevirke. Utfordringer for skogforvaltningen i kommunen Til tross for lavere aktivitet registreres liten endring i arbeidsoppgavene til landbruksforvaltningen. Det vil i fremtiden bli færre skogeiere som har et forhold til sin eiendom så behovet for å bidra med kunnskap og oppfølging ut mot skogeierne øker. - - - Tid til å gjennomføre kontroller og befaringer er redusert, men behovet øker som følge av skogeiere med liten kunnskap, og et mer omfattende regelverk som skal forvaltes. Behovet for økt fagkunnskap hos kommunalt ansatte i forvaltningen vil bli viktigere. Større regionale landbrukskontorer kan være veien å gå for å få mer spesialiserte stillinger og et større fagfelt å støtte seg på. Skogbruksnæringen er avhengig av at både skogsbilveinettet og de offentlige veier tilfredsstiller behovet til kostnadseffektiv og sikker tømmertransport. 14 Jordbruk Landbrukskontoret har sett og vil trolig fremover se en dreining mot en større andel forvaltningsoppgaver. Flere av kommunens brukere er villige til å legge ned betydelige ressurser på skaffe seg juridisk bistand. Dette vil kreve at landbruksforvaltningen til enhver tid har den juridiske kompetanse som skal til for å imøtekomme brukernes krav og ønsker. Det er og vil være en utfordring for relativt små kontorer å opprettholde disse kravene. Vi får stadig mere elektroniske tjenester. Dette vil i første omgang gi noe større arbeidsbelastning av brukere som ikke har tilpasset seg dette. På sikt vil det gi en lettelse i arbeidet. I forvaltningsdelen av oppgavene vil nok kommunen oppleve større konflikter mellom bosetning og landbruksdrift enn det man tradisjonelt har hatt i Drangedal. Det registreres en utvikling der avstanden mellom matprodusent og forbruker har økt. Boligeiere mangler forståelse for at det både lukter og bråker i nærheten av landbruksarealer, og produsentene mangler forståelse for at boligeiere oppfatter dette som et problem. For å begrense kildene til disse konfliktene er god planlegging og informasjon avgjørende. Drangedal har ikke merket nedgang i drift av dyrket mark så sterkt som mange andre områder. Fremover vil trolig noen av de mest dårligste arealene falle bort. Det positive i dagens situasjon er at Drangedal har flere unge bønder som satser på jordbruksdrift. Dette gir utsikter til fortsatt drift av det meste av dyrket mark i Drangedal. Langsiktige utfordringer: Sikre og utvikle et levedyktig jordbruk Unngå nedbygging av dyrket mark Opprettholde kulturlandskapet 15 Kommunaltekniske tjenester. Innen ansvarsområdene samferdsel, drikkevannsforsyning og avløpsrensing blir drift og vedlikehold samt tilliggende tjenester og oppgaver utført ved funksjonskontrakter mellom rådmannen og Drangedal Kommunale Eiendomsforetak DKE KF. Forvaltnings-myndighet og ansvar innenfor disse ansvarsområdene er tillagt rådmannen. Oppgaver og tjenester er i hovedtrekk definert i.h.h.t. lovverk, forskrifter og aktiviteten og er i prinsippet tilpasset kravene på de respektive områdene. V/A Kommunen forsyner ca. 50 % av befolkningen i Drangedal med drikkevann. Resten av befolkningen har drikkevannsforsyning fra private brønner. Det er vedtatt Hovedplan for Drikkevannsforsyning og denne omhandler produksjon og distribusjon av drikkevann for den delen i kommunen som kommunen leverer drikkevann til. 4 av 5 kommunale vannverk er godkjent i henhold til Drikkevannsforskriften. Henseid vannverk er ikke godkjent og er i hovedplanen vedtatt nedlagt og tilknyttet Stranda vannverk i 2016. Planen beskriver at ved dagens drikkevannssituasjon er det behov for tiltak på både produksjonsdelen og distribusjonsnettet. Ansvarsområdene vann og avløp er innenfor selvkostområdene. Dette vil si at det i prinsippet er anledning til å kreve vann- og avløpsgebyr på eiendommene slik at inntekter er lik utgifter. I Drangedal viser selvkostregnskapet at det er ca 95 % dekning. Avgiftsnivået i Drangedal er blant det høyeste i Telemark. Det vil si at investeringer og økning i driftsutgiftene uten at det blir tilknyttet nye abonnenter vil føre til at økning av avgiftene. Kommunen har avløpsrenseanlegg ved tettstedene og på Gautefallheia. Renseanleggene er bygget i senere tid og etter 1996. Avløpsledningsnettet er fra 1965 og nyere. Rense-områdene dekker ca. 50 % av kommunens befolkning. Anleggene driftes etter utslippstillatelser. Innenfor kommunen er det ca. 500 spredte utslipp fra spredt bebyggelse. Langsiktige utfordringer: Øke tilkoblingen til kommunale V/A ledningsnett på Gautefall Samferdsel. Det er ca. 80 km kommunale veier i Drangedal. Standarden varierer og det er ca. 45 km grusvei. På det kommunale veinettet er det 15 bruer. Langsiktige utfordringer: Opprettholde stabil drift gjennom hele året og sikre god standard på veidekke, grøfter, kulverter og bruer 16 1.5 Folkehelse Folkehelsearbeid er en betegnelse for samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt på folkehelsen og svekke faktorer som medfører helserisiko. Det er uttalt fra statlig hold at helsetilstanden i befolkningen generelt er god, men at det er en økende sykdomsutvikling knyttet til livsstil og en aldrende befolkning. Det er fortsatt et potensiale i å fremme helse og å forebygge sykdom og for tidlig død. Folkehelse er et fokusområde og gjennom nasjonale forventninger til kommunal planlegging er det uttalt at «målet med folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen». Målet lokalt i Drangedal bygger videre på dette: Alle skal oppleve Drangedal kommune som en god kommune å leve i, også når det gjelder helse og livskvalitet. Dette innebærer at Drangedal kommune vil arbeide aktivt for et sosialt bærekraftig lokalsamfunn og helsefremmende nærmiljøutvikling. Kommunen må også investere i universell velferd som bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv, arbeidsmiljø, helsetjenester og velferdsordninger. Gjennom aktiv bruk av folkehelseprofilen vil kommunen analysere befolkningens helsetilstand og rette innsats mot underliggende årsaker. I følge folkehelseprofilen fra folkehelseinstituttet skiller ikke Drangedal seg entydig ut fra resten av landet når det gjelder helse og sykdom, men andelen med psykiske symptomer og lidelser oppgis å være høyere enn i landet som helhet. Folkehelseprofilen for Drangedal viser også at det er noen utfordringer med en vesentlig større andel unge uføre enn i landet for øvrig. For å fremme psykisk helse og trivsel må kommunen stimulere til etablering av sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. Med en økende andel eldre over 80 år i befolkningen vil det også være særskilte utfordringer knyttet til de eldre sin helse. Forebygging av ensomhet er en viktig del av dette. Samfunnsutvikling for helse og trivsel krever sektorovergripende samarbeid og samordning og må integreres og fremmes i alle kommunale ansvarsområder. 17 Langsiktige utfordringer 1.6 Mer sektorovergripende samarbeid og samordning Forebygge ensomhet Redusere helseforskjeller Bedre fysisk og psykisk helse for alle Skape trivsel og tilhørighet Miljø og klima FN`s klimapanel femte hovedrapport fra 2013 er enda tydeligere enn den forrige på at global oppvarming er forårsaket av menneskeskapte utslipp, i første rekke fra fossile brensler. Veitrafikk var den tredje viktigste kilden til klimagassutslipp i 2012. Siden 1990 har utslippene fra veitrafikk økt med 30 prosent. Økningen skyldes flere kjørte kilometer. Drangedal har et bosettingsmønster som gjør at befolkningen må disponere bil. Lange avstander, spredt bosetting og dårlig kollektivdekning gjør biltransporten nødvendig. Når det gjelder klimautslipp i Drangedal er det i første rekke utslipp fra transportsektoren (over 70% av totalt utslipp) som er omfattende og stigende. Anslått vekst er 1,3 %. Økningen skyldes befolkningsvekst, mer bruk av bil og mer pendling. Boliger og næringsbygg, private og offentlige servicebygg, forretninger og andre felles attraksjoner bør lokaliseres slik at bilavhengigheten blir mindre. Dette gjøres gjennom å samle og lokalisere viktige fellesfunksjoner og tilrettelegge for ny bebyggelse sentralt i kommunen. I dette bildet vil også en styrking av kollektivtilbudet være viktig. Både for folkehelsen og for miljøet bør det satses mer på sykkel både som mosjons- og fremkomstmiddel. Manglende gang- og sykkelveier og generelt mange farlige veistrekninger hindrer dette. Fjernvarme Stasjonær bruk av fossile brensler er svært lav, og sentrumsområdet er forsynt med vannbåren varme fra et lokalt biobrenselanlegg. Ny utbygging i sentrumsområdet må planlegges for tilkobling til fjernvarmeanlegget. Drangedal kommune sitt flisfyrte fjernvarmeanlegg er bygd med tanke på utvidelse, både i nettet og kundesentral. En utvidelse av anlegget er også viktig for økonomien i investeringen. Muligheten for å levere varme til nye abonnenter vil også gi kommunen et fortrinn dersom det planlegges ny industri med et større varmebehov. Fjernvarmeanlegget vil ha en viktig rolle i beredskapssammenheng. 18 Det bør vurderes tilknytningsplikt i nærområdet til anlegget. Enten gjennom lokale forskrifter eller ved å definere et konsesjonsområde. Samtidig må ikke tiltak bli kostnadsdrivende i en situasjon der kostnadene ved å bygge er for høye allerede. Øker andelen levert varme fra fjernvarmeanlegget, øker behovet for trevirke. Målsettingen er at dette trevirket skal hentes lokalt og bidra til å åpne kulturlandskapet, langs veier og samtidig motivere til høyere avvirkning generelt. Langsiktige utfordringer: Knytte fremtidig sentrumsutbygging opp mot fjernvarmenettet Skape lønnsomhet i bruk av fjernvarme. Bygge trygge gang- og sykkelveier og stimulere til mer bruk av sykkel som transportmiddel. (flisfyringsanlegg) 19 1.7 Kultur Kultur kan være så mangt. Det kan være å produsere, utøve, formidle eller distribuere kunsteller kulturuttrykk. Det kan også være å forvalte og formidle vår lokalhistorie, kulturarv og identitet. Det kan være gleden over opplevelsen av god kunst, kultur eller idrett. Det kan også bety at man aktivt deltar og bidrar med idrett, friluftsliv eller kunst- og kultur. Og det kan handle om å skape attraktive bosteder eller reisemål. Kultur inneholder så mye og angår oss hele tiden, enten vi er aktive deltakere eller passive mottakere. Det er allment akseptert at et variert kulturtilbud påvirker fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Likeledes at kulturell dannelse er en forutsetning for demokrati og samhold, og at aktiv deltakelse er viktig for høy livskvalitet og et godt lokalsamfunn. Muligheter for aktiv deltagelse forutsetter forutsigbar og langsiktig støtte til frivillig arbeid samt et mangfoldig og inkluderende tilbud som møter alles behov. Det er et mål at Drangedal skal være en levende og inkluderende kommune preget av et mangfoldig kultur- og fritidstilbud av god kvalitet. Det er viktig at Tokestua kultursal og kino blir en naturlig og viktig kulturarena for kommunens innbyggere, hytteboere og tilreisende. Det må legges til rette for og stimuleres til etablering av kreative næringer. Kulturarven må synliggjøres og aktiviteten rund dette må vises med stolthet og brukes som en ressurs for å skape sterkere identitet, engasjement og omdømme. Frivillighet og organisasjonsliv Det å ha venner og kunne være med i et fellesskap betyr mye for folks trivsel og helse. Det er stor deltagelse i lag og foreninger og det gjøres en stor frivillig innsats i Drangedal. Kommunen må fortsatt legge forholdene til rette slik at frivilligheten får gode vilkår og utvikler seg på egne premisser. Dette gjøres blant annet gjennom tildeling av kommunale tilskudd samt råd og veiledning til å skaffe eksterne tilskudd. 20 Langsiktig utfordringer: 1.8 Styrke og opprettholde engasjementet for frivillig arbeid. Opprettholde og videreutvikle et kunstnerisk og kulturelt nivå i form av bred deltakelse og høy kvalitet. Gi gode muligheter for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle gjennom å opprettholde og videreutvikle god kvalitet på idrettsanlegg, natur- og friluftsområder Kulturhistoriske, verdifulle bygninger og områder skal holdes i hevd. Utvikle festivaler og større arrangementer for et bredt publikum. Legge til rette for og ta i bruk ulike kunst- og kulturuttrykk Samfunnssikkerhet og beredskap Gjennom å kartlegge, forebygge og begrense uønskede hendelser skal Drangedal ha en god samfunnssikkerhetsmessig beredskap. Kommunens overordnede vurdering av risiko og sårbarhet må ligge til grunn for videre arbeid med planverk og arealplanlegging. Bortfall av strøm, ulykker som følge av økt trafikk gjennom bygda og større branner er blant de kritiske hendelsene som det må jobbes med å forebygge. Store geografiske avstander gjør at brannberedskapen har særskilte utfordringer med hensyn på responstid. Klimaendringer og ekstremvær fører til nye trusselbilder og en må øke bevisstheten omkring økt fare for flom, ras og skred spesielt ved utbygging av nye områder. Gjennom økt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i alle ledd i organisasjonen vil kommunen stå sterkere dersom en hendelse skulle inntreffe. Langsiktige utfordringer: Klimaendringer med økt fare for flom, ras og skred. Iverksette forebyggende tiltak for å møte mer ekstremvær 21 2 Drangedal inn i fremtiden Kommunereformen kan få stor betydning for Drangedal kommune. Et politisk flertall på stortinget er samlet om ønsket om færre og større kommuner. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslåing i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. Departementet legger pr. nå til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Uavhengig av administrative grenser vil lokalsamfunnene i Drangedal bestå også inn i fremtiden, og første prioritet må være å sikre livskraftige lokalsamfunn i Drangedal. Det er viktig at det iverksettes lokale tiltak som gjør det fortsatt attraktivt å bo i Drangedal om vi i framtiden skulle få en situasjon uten lokal organisasjon med egne budsjetter. Noen vil hevde at det hjelper lite å ha lokal beslutningsmyndighet, hvis man ikke har penger til å gjøre tiltak. I en fremtid med hard kamp om knappe offentlige ressurser vil midlene bli brukt der de når flest. Det er som regel i tettbefolkede strøk i byområdene. Det viktigste Drangedal kan gjøre nå for å skape langsiktige positive ringvirkninger, er og liste opp som strategier – hva man skal gjøre for å nå målene mht. bosetting. 2.1 Strategier For å nå mål og møte langsiktige utfordringer i kommunen er det valgt ut noen strategier. Strategiene vil i handlingsprogrammet danne grunnlaget for ulike satsingsområder, og satsingsområdene danner grunnlag for konkrete tiltak som iverksettes på kort sikt. Legge til rette for arbeidspendling mot Kragerø og Grenland Etablere et busstilbud som gjør at flere kan reise kollektivt og gode veier med høyt nivå på drift. Positivt for: Bidrar til reduserte utslipp av CO2 fra biltrafikken Gir folk uten førerkort for bil mulighet til å bo i Drangedal Buss reduserer kostnader for husholdningene til reise Følelsen av tilhørighet i en region Skal innbyggertallet øke i Drangedal må kommunen fremstå som et attraktivt sted å bo, størst er utfordringen i forhold til unge og barnefamilier. Viktigste bidrag er tilgangen på, og variasjonen i arbeidsplasser innen rimelig nærhet. Samtidig må det være gode sosiale og kulturelle møteplasser, og et nødvendig servicetilbud som butikker, private og offentlige tjenester. 22 Legge til rette for turisme og utbygging av fritidsboliger Mye tyder på at Drangedal har gode forutsetninger for å forsterke sin posisjon som besøkskommune, og særlig markedet for fritidsboliger er interessant. Med Gautefall og Toke som store attraksjoner, kan lokale arbeidsplasser skapes i Drangedal. Da må kommune være tydelig på at man ønsker det og bruke de virkemidler kommunen rår med for å tilrettelegge for investorer og eiendomsutviklere. Lokale tradisjoner og kultur er viktige elementer i satsingen på utbygging av fritidsboliger og tiltak som skal stimulere til flere turistbesøk. Positivt for: Utvikling av lokale arbeidsplasser og sikring av bosetting Markerer at kultur og tradisjoner er viktige i Drangedal Skape gode og trygge bo- og oppvekstmiljø Gode bo- og oppvekstmiljøer vil være av betydning for de som tenker å bli i, eller slå seg til i Drangedal. Preferansene for hva man legger i «gode bomiljø» vil variere etter alder, kjønn, livssituasjon mm, men det har betydning for valg av bosted. Godt bomiljø kan være den faktoren som gjør at en familie velger å bo i Drangedal og pendle, eller la begge deler være. Samtidig kan gode bomiljøer gjøre at Drangedal tiltrekker seg kompetent arbeidskraft og innovative mennesker. En særlig aktuell gruppe er mennesker som har et bevisst forhold til hva slags livskvalitet de søker, og realiserer dette valget. Positivt for: Bolyst, nyetablering og fortsatt investering i nye boliger Skaffe næringslivet kompetent arbeidskraft Den demografiske sammensetningen i befolkningen Tilrettelegge arealer og bygg som fremmer helse og livskvalitet Helse og livskvalitet er et viktig samfunnsmessig satsingsområde. Drangedal kommune må fremme tiltak som forsterker og tilrettelegger for god fysisk og psykisk helse for ulike befolkningsgrupper. Gode møteplasser bør fortsatt være et satsingsområde. Kulturinstitusjonene er viktige i dette bildet sammen med lokale lag og organisasjoner, private etableringer og offentlige institusjoner. Positivt for: Forsterker bolysten og folkehelsen i vid forstand Legge til rette for utvikling av lokalt næringsliv og et attraktivt handels- og tjenestetilbud Det må finnes et lokalt tilbud av varer og tjenester for at et område skal stå fram som interessant og attraktivt. Det gir grobunn for lokalt næringsliv. For å kunne opprettholde et 23 lokalt tilbud, må kundegrunnlaget være stabilt og helst økende. Som et tilfang til den kjøpekraften innbyggerne representerer, kommer kjøp av varer og tjenester fra hyttefolk og andre besøkende. Det er viktig å stimulere til at det skapes arbeidsplasser i et næringsliv som også retter seg mot et mer regionalt marked. Det er langt mer utfordrende å få til, men desto viktigere for å få til mer variasjon i tilbud av arbeidsplasser. Positivt for: Forsterker bolysten og skaper arbeidsplasser 24 2.2 Strategier for arealbruk Kommunen har et bosettingsmønster som preges av mye spredt bosetting og store avstander. Geografisk sett er Drangedal en stor kommune, og mye bosetting er knyttet opp mot landbrukseiendommer. Over tid har boliger blitt bygget opp i tilknytning til landbrukseiendommene og resultatet er stor geografisk spredning. Drangedal har historisk sett vært en kommune som har ønsket å legge til rette for spredt bosetting. Samtidig ser man nå at boliger i tilknytning til et tettsted eller et senterområde med attraksjoner som møteplasser, offentlige og private tjenester, handel og muligheter for gangavstand til kollektivtrafikk er viktig. Verdiutviklingen for usentrale boliger har ikke vært positiv, uten at detaljerte tall for Drangedal foreligger viser erfaringer at salgbarheten av boliger i utkanten er lavere enn i sentrumsområder. Det er store kostnader forbundet med investering i nye eneboliger, og bygge kostnadene har økt. Flere er bevisst økonomiutviklingen og ønsker sikkerhet for boliginvesteringen. Dette kan være forhold som virker inn på investeringsviljen for bygging av boliger i utkantområder, men det er noe som hovedsakelig reguleres av andre mekanismer enn hva den lokale, kommunale forvaltningen rår med. Det som også kan være en situasjon er at de som velger å bygge og bo i Drangedal er folk som nettopp søker å bo desentralisert med de godene det gir. Det kan være ønsker om store tomter i landlige omgivelser med tilgang til natur og stillhet. Eller man har interesser som krever tilgang på større arealer. Årsakene kan være flere. Det er viktig for Drangedal å legge til rette for befolkningsgrupper som ikke disponerer privatbil. Det gjelder spesielt for å møte interessene hos en økende andel eldre i befolkningen. Også ungdom er opptatt av mobilitet og tilgang til møteplasser. Kommunen må derfor sørge for at det er tilstrekkelig med utbyggingsklare tomter til leilighetsformål i de mest sentrale delene av kommunen og muligheter for fortetting med eneboliger i boligområdene omkring. Kommunen bør legge spesielt godt til rette for en bosetting som bidrar til å redusere transportbehovet og avhengigheten av privatbilen. Avstander mellom bosted og viktige møteplasser og steder for private og offentlige tjenester bør være lav slik at det er mulighet for å gå og sykle eller eventuelt bruke kollektivtransport. Det er god miljøpolitikk, arealpolitikk og helsepolitikk. Ut fra et rent økonomisk perspektiv er det kostbart for kommunen å drive service i en spredt bosetting. Det kan dreier seg om alt fra avfallsinnsamling og drift av offentlige veier til sosiale tiltak som skole transport og hjemmebasert eldreomsorg. Viktige strategier for arealbruk: Økt fokus på fortetting i sentrumsområdet ved Prestestranda Unngå nedbygging av dyrka mark Nye boliger i form av spredt bosetting forutsetter gangavstand til ruter for skolebuss Økt utbygging av gang og sykkelveier, fortrinnsvis på steder som trygger skoleveien 25 3 Handlingsprogram Økonomiplan utgjør handlingsdelene av kommuneplanen og revideres årlig. Satsingsområdene har tatt utgangspunkt i langsiktige utfordringer i kommunen. Tiltak i henhold til kommunens satsingsområder prioriteres gjennom det årlige arbeidet med revisjon av økonomiplan Strategi Legge til rette for utvikling av lokalt næringsliv og et attraktivt handels- og tjenestetilbud Legge til rette for arbeidspendling mot Kragerø og Grenland Legge til rette for arbeidspendling mot Kragerø og Grenland Legge til rette for turisme og utbygging av fritidsboliger Satsingsområde Tiltak Arbeide for bedre veistandard som grunnlag for videre utvikling av næringsliv og bosetting. Arbeide målrettet mot veimyndigheter for å få dekket behov i kommunen. Etablere flere busstilbud Gautefall Toke Samfunnssikkerhet og beredskap Skape gode og trygge bo- og oppvekstmiljø Tilrettelegge arealer og Skaffe store tomter med arealer for innbyggere med spesielle interesser Jobbe med stedsutvikling i Prestestranda, Neslandsvatn og Bø Få på plass sikre veiløsninger for myke trafikanter til skolene i kommunen Stimulerer til økt fysisk Sikre en god standard på kommunale veier. Knytte busstilbudet i Drangedal opp mot kollektivnettet i Grenland ved etablering av pendelbuss. Utrede behov for pendelrute for bedre kollektivdekning mellom Prestestranda og Kragerø Utrede behov for kollektivtrafikk retning Nissedal og Treungen Legge til rette for etablering av fritidsboliger – over 30 pr år. - Lage overordna planer som gjør regulering av nye områder mer forutsigbare og styre arealbruken i tråd med miljøhensyn Aktivt fremme salg av hytter Gjennomføre revisjon av risiko og sårbarhetsanalyser samt gjennomgang av beredskapsplaner Det utarbeides retningslinjer for sektorenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Samarbeid med grunneiere om markedsføring Ansvar Drangedal kommune Telemark Fylkeskommune, Statens vegvesen Drangedal kommune og Telemark f.kommune Drangedal kommune Drangedal kommune Drangedal kommune Etablere gs vegforbindelse gjennom Drangedal sentrum ved Toke brygge, Bø og Neslandsvatn Drangedal kommune Prioritere svømmehall i Drangedal 26 bygg som fremmer helse og livskvalitet aktivitet og utvikling av gode møteplasser Opprettholde et offentlig tjenestetilbud uavhengig av fremtidens kommunestruktur Legge til rette for utvikling av lokalt næringsliv og et attraktivt handels- og tjenestetilbud Attraktive og kundevennlige butikker Nye næringsarealer til industriformål Jobbe for å fremme vekstbedrifter og få til nyskaping og nye virksomheter økonomiplan Tilrettelegge for at flere kan gå og sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Regulere Smibekkhavna til friluftsområde Samarbeide med de andre Grenlandskommunene om bevaring og utvikling av lokale administrative funksjoner Jobbe med stedsutvikling og skape gode utemiljø og etablere flere boliger nær sentrum Legge inn aktuelle arealer i kommuneplanens arealdel. Bistand til attraktiv næringsklynge Regulere område for motorsport inn i området ved skytebanen Legge forholdene til rette for ungdom Etablere attraktive møteplasser for ulike befolkningsgrupper Tilrettelegge arealer og bygg som fremmer helse og livskvalitet Legge forholdene til rette for eldre Stimulerer til bedre fysisk helse Utvikle flere og varierte aktivitetstilbud for barn og unge - også i ferieperioder Aktivitetstiltak for ungdom uten arbeid Videreutvikling av hverdagsrehabilitering og aktivitetstilbud til eldre. Opprette stilling som frivillighetskoordinator Etablere universelt utforma turveier i hver grend Utvikle tilbudet ved folke biblioteket. Skape attraktiv møteplass som viktig bidrag til å forebygge ensomhet kommune Drangedal kommune Drangedal kommune + Grenlandskommunene Drangedal kommune Drangedal kommune Drangedal kommune, Vekst i Grenland, Telemark fylkeskommune. Drangedal kommune I samarbeid med lokale lag Drangedal kommune NAV, Drangedal kommune, frivillige organisasjoner Drangedal kommune Drangedal kommune, frivillige organisasjoner Drangedal kommune 27
© Copyright 2024