ÅRSRAPPORT 2014
ÅRSRAPPORT 2014 Innhold Kort om NTEside 3 Konsernstyretside 4 Konsernledelsenside 5 Konsernsjefens sideside 6 I 2014side 7 Hovedtallside 8 Fibersuksess i 10 årside 10 100 år med elektrisitet side 10 Der framtida allerede er side 11 Intens innspurt i nytt kontorbygg side 11 Nytt nett for økt sikkerhet side 11 Sponsorvirksomhetside 12 Resultatforbedringsprogramside 12 Samsvarserklæringside 13 Styringsstrukturside 14 Styrets beretningside 16 Regnskapside 21 Resultatregnskapside 22 Balanseside 23 Kontantstrømoppstillingside 26 Regnskapsprinsipperside 27 Noterside 30 Revisors beretningside 43 Bærekraftside 45 Menneskelige ressurserside 47 Arbeidsmiljø - HMSside 48 Energieffektive løsningerside 49 Utbygging av fornybarside 50 Biologisk mangfoldside 51 Estetiske hensynside 51 Etikk, anti-korrupsjonsarbeid og integritet side 52 Aktivt og ansvarlig eierskap side 52 Sikkerhet rundt våre anlegg side 53 Forsyningssikkerhet og produktansvar side 54 Grønt obligasjonslånside 54 Samfunnsregnskap - NTEs rolle i samfunnet side 55 2 Kort om NTE NTE Energi eier også 50 prosent av vindkraftselskapet Sarepta Energi AS samen med TrønderEnergi AS og 14,5 prosent av Fosen Vind. NTE er et konsern innen energi og kommunikasjon med infrastruktur knyttet til disse områdene. NTE ble etablert av Nord-Trøndelag fylkeskommune i 1919, og har fortsatt fylkeskommunen som eneeier. Med økende etterspørsel etter ren og fornybar energi vurderes selskapets fremtidsutsikter som gode, selv om årlig inntjening vil variere med svingninger i kraftprisene. Selskapet har flere kraftprosjekter under planlegging eller til godkjenning hos offentlige myndigheter. NTEs eier har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap, med lønnsomhet og utvikling som prioriterte mål. Nett NTEs virksomhet omfatter produksjon og salg av energi- og fiberbaserte kommunikasjonstjenester og bygging og drift av infrastruktur for strøm og kommunikasjon. I tillegg leverer NTE elektroinstallasjonstjenester. Forretningsområdet omfatter datterselskapet NTE Nett AS, som har ansvaret for strømnettet og tilknyttet virksomhet innenfor monopoldelen av NTE. Nettselskapet eier og har driftsansvaret for alt strømnett i NTEs konsesjonsområde, som er Nord-Trøndelag fylke. Nettvirksomheten er monopol og som sådan underlagt myndighetskontroll av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Direktoratet Visjon: Smartere løsninger for et fastetter regulatoriske og økonomiske rammer for nettlivskraftig Trøndelag virksomheten. NTE har sitt hovedkontor i Steinkjer og hovedmarked i Nord-Trøndelag. NTE leverer også moderne fiberbredbånd i Trondheimsområdet. NTE Nett AS er et av de mest effektive nettselskapene i bransjen, og skal gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid sikre denne posisjonen. Verdier: Nærhet, pålitelighet, åpenhet Marked Forretningsområdet Marked ivaretar konsernets kunde- og markedsrettede virksomhet: Vår virksomhet NTEs kjernevirksomhet er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Marked. NTE Elektro AS leverer elektroinstallasjoner i både service- og prosjektmarkedet og NTE Marked AS omfatter kraftsalg, fiber og kundeservice. For NTE Elektros del er det sterk konkurranse både innenfor service- og prosjektmarkedet. Kompetanse, kundenærhet og effektiv drift skal i framtida sikre virksomheten en fortsatt sterk posisjon i sine markeder. Energi Forretningsområdet består av det heleide selskapet NTE Energi AS, som har produksjonsanlegg for vann- og vindkraft i flere kommuner i Nord-Trøndelag. Selskapet er også medeier i anlegg i Bindal kommune i Nordland gjennom Åbjørakraft og i Sverige gjennom Linnvasselv Kraftlag AL. Videre eier NTE Energi AS 50 prosent av selskapet Siso Energi AS sammen med Østfold Energi AS i Straumen kommune i Nordland. NTE Markeds framtidige resultat påvirkes i stor grad av prisutviklingen i kraftmarkedet. Etterspørselen etter fiberbaserte tjenester øker, og behovet for kraftleveranser er stabilt til både bedrifter og husholdninger. 3 Konsernstyret Arnhild Holstad, Namsos Styret i NTE Holding AS består av åtte medlemmer, fem velges av eieren, NordTrøndelag fylkeskommune, to ordinære medlemmer og en observatør velges av og blant de ansatte. (f. 1963) har vært styremedlem siden 2008. Hun er utdannet cand.mag. og journalist, og er kommunikasjonssjef i Statskog SF. Hun var i perioden 20052007 politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun har videre jobbet blant annet som prosjektleder i Olav Duun Innovasjon og som journalist i Namdalsavisa. Bjørnar Skjevik, Steinkjer (f. 1948) ble valgt til styreleder i NTE i 2007. Han er utdannet ingeniør i mekaniske fag og arbeider nå som selvstendig rådgiver. Skjevik var fram til 2008 ansatt i Aker Kværner, sist som viseadministrerende direktør i Aker Kværner Field Development Europe, med ansvar for norske og russiske offshoreverft. Han har vært styreleder i NHO Trøndelag. Arnhild Holstad er styremedlem i SpareBank 1 SMN og styremedlem i Namsen friidrettsforening. Hun var nestleder i Statens råd for likestilling av funksjonshemmede og styremedlem fra 2008 til 2012. John Håvard Solum, Grong Unni Storstad, Inderøy (f. 1966) har sittet i NTEs styre siden 2007 og er nå nesteleder i konsernstyret. Han er utdannet sivilagronom innen økonomi og er nå administrerende banksjef i Grong Sparebank. Han er tidligere rådmann i Høylandet kommune og spesialrådgiver i SND (nå Innovasjon Norge). Solum er leder i representantskapet Eika Gruppen og styremedlem i Sparebankforeningen og Finans Norge. (f 1962) kom inn i NTEs styre i 2011. Hun er utdannet EDB-ingeniør og økonom med allsidig erfaring fra lederjobber i offentlig og privat sektor. Unni Storstad har siden 2009 vært administrerende direktør i Coop Inn-Trøndelag SA. Hun har som leder i Samvirkelaget en rekke styreverv i selskaper som laget er engasjert i, og er også styremedlem i IT-selskapet Triona AS. Ragnar Lyng, Leksvik Bjørn Helmersen, Namsos (f. 1953) har vært styremedlem siden 2005. Han er eier og leder av Lyng Gruppen AS med datterselskaper. Han er utdannet kjemiingeniør fra NTH og har siden 1977 arbeidet som leder i Lyng-selskapene, Lyng Rør AS, Elsafe International AS og senere morselskapet Lyng Gruppen AS. Ragnar Lyng har lang erfaring som styreleder og styremedlem i mange Lyng-selskaper og eksterne selskaper. (f 1969) kom inn i konsernstyret som ansattvalgt i 2008. Han er utdannet elektrikter og har siden 2005 vært heltids tillitsvalgt i NTE Klubb i EL&IT-forbundet, de siste årene som hovedtillitsvalgt. Han har jobbet i NTE siden 1987. Bjørn Helmersen var styremedlem i NTE Elektro AS i to år før han ble valgt inn i styret i NTE Holding AS. Gunnar Walleraunet, Levanger Tore Gudmundsen, Steinkjer (f. 1958) er ansattevalgt styremedlem fra 2014. Gunnar Walleraunet er prosjektleder ved NTE Elektros markedsområde Levanger. (f 1972), observatør for ansatte i styret siden 2009 og er til daglig ingeniør i NTE Nett AS. Han begynte i NTE i 1990 og er utdannet ingeniør innen elkraft. Per Storli, Steinkjer, Bjørnar Gulstad, Steinkjer og Rune Paulsen, Steinkjer, er varamedlemmer for henholdsvis Welde, Helmersen og Gudmundsen. 4 Konsernledelsen Konsernledelsen i NTE Holding AS består av konsernsjef og konserndirektørene for forretningsområder og staber. Adm. direktør NTE Marked AS Svein Olav Munkeby Christian Stav, konsernsjef Christian Stav (f 1968) overtok som konsernsjef 1. juli 2012. Han er utdannet siviløkonom, statsautorisert revisor og autorisert finansanalytiker og var konserndirektør for økonomi og finans i NTE fra 2007 til han overtok som konsernsjef. Svein Olav Munkeby, konserndirektør for virksomhetsområde Marked Svein Olav Munkeby (f 1967) er utdannet elektroingeniør og bedriftsøkonomi og har en Master of Management fra NTNU. Munkeby har mange års ledererfaring fra blant annet Telenor, Bravida og Statkraftkonsernet. Han ble ansatt i NTE i 2013. Kommunikasjon og samfunnskontakt Inge Bartnes Adm. direktør NTE Energi AS Kenneth Brandsås Kenneth Brandsås, konserndirektør for virksomhetsområde Energi Kenneth Brandsås (f 1969) er utdannet sivilingeniør elkraftteknikk fra NTH og Master of Management fra BI. Han har vært ansatt i NTE siden 1995, først tilknyttet driftssentralen, seinere som avdelingsleder og stedfortreder for direktøren i nettdivisjonen, fra 2003 divisjonssjef i energidivisjonen og fra 2008 administrerende direktør i datterselskapet NTE Energi AS. Strategi og virksomhetsstyring Bjørn Vik-Mo Adm. direktør NTE Nett AS Trygve Kvernland Inge Bartnes, konserndirektør kommunikasjon Inge Bartnes (f 1970) har hovedfag i statsvitenskap og har vært kommunikasjonsdirektør i NTE siden 2004. I perioden oktober 2005 – oktober 2007 var han statssekretær og stabssjef i Kommunal- og regionaldepartementet. Han har tidligere arbeidet i Burson – Marsteller og vært politisk rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet. Bjørn Vik-Mo, konserndirektør for strategi og virksomhetsstyring Bjørn Vik-Mo (f 1973) er utdannet cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap fra NTNU. Han har tidligere blant annet jobbet som salgs- og markedssjef i NTE Bredbånd AS og som utviklingsdirektør og viseadministrerende direktør i Adresseavisen. Vik-Moe kom tilbake til NTE i 2013. Trygve Kvernland, konserndirektør for virksomhetsområde Nett Trygve Kvernland (f 1959) er samfunnsviter med hovedfag i organisasjonssosiologi og er i tillegg utdannet ingeniør og økonom. Han har vært administrerende direktør i NTE Nett AS siden 2012. Han har bakgrunn blant annet fra ulike lederstillinger i Telenorkonsernet og fra strategisk forretningsrådgivning som partner og eier i eget konsulentselskap. 5 Konsernsjefens side En fantastisk hverdag Gjennom et omfattende resultatforbedringsprogram har vi nå rigget konsernet og det enkelte selskap slik at vi skal være i stand til å møte de endringer og muligheter som kommer. NTE har endret seg mye de siste årene. Vi har en økonomi som skal tåle fortsatt lav kraftpris og vi har en svært motivert organisasjon. Hver dag, hele året, jobber vi i NTE med å legge til rette for at fantastiske ting kan skje i folks hverdag. Vi vil rett og slett være en hverdagshelt. En morgen der du bor: Vekkerklokka varsler en ny dag, lyset tennes, varmvatnet i dusjen vekker deg sakte og du gnir søvnen ut av øynene, kaffen blir klar, du sier god morgen til dine venner på sosiale medier og sjekker verdens tilstand på nettavisene. I fjøset starter melkingen, på fabrikken i Overhalla og sagbruket i Verdal starter maskinene, sykehusene i Namsos og Levanger starter sine operasjoner, kontorer åpner, elever og lærere er klare for undervisning, butikkene åpner. En helt vanlig hverdag er i gang. Men det er en hverdag som blir vanlig fordi det også denne morgenen var strøm i kontakten og fiberforbindelse inn til nettopp ditt hus. Det er det som får fantastiske ting til å skje - hver dag. Vi som jobber i NTE vil gjerne bidra til både fantastiske morgener og hverdager også i årene som kommer. Skal vi greie det, må vi også endre oss i takt med at verden og hverdagslivet for folk flest endrer seg. Verden er ikke bare i endring, den er i kraftig endring, og de løsningene som var gode nok for få år siden løser ikke dagens og morgendagens utfordringer. Vi ser alle at jordens befolkning øker kraftig. I dag bor halvparten av jordens befolkning i byer, i 2050 kan 70 prosent ha flyttet til byen. Det betyr store utfordringer, ressurs- og energiforbruket blir fordoblet om vi fortsetter slik. Samtidig gjør klimautfordringene at svært mye av energien som trengs i framtidssamfunnet må være ren og fornybar. Klimaet endrer seg, faktum er at 2014 var det varmeste, enkeltstående år som er målt i Norge. All kommunikasjon endres. En stadig større del av vår hverdag digitaliseres, vi strømmer TV og film, nettbrett, smarttelefoner og PC er en naturlig del av vår hverdag, enten man er barn eller pensjonist. Også for NTE er disse utviklingstrekkene viktige. Fordi vi er direkte og tett knyttet til flere av de viktigste trendene: fornybarproduksjon og digital kommunikasjon. Det er her de fantastiske ting skjer. Det blir lys i lampa uten skadelige utslipp. Det er mulig å øke produksjonen av energi fra fornybare kilder som et bidrag til å løse klimautfordringene. Det er mulig å kommunisere like raskt og effektivt med verden rundt deg, enten du bor i Lierne eller i Oslo. Nå skal vi bruke vår erfaring og vår økonomiske posisjon til å sørge for at vi tar de riktige valgene også for framtida. Vi, og resten av bransjen, forventer at produksjonen av ren og fornybar energi øker de nest 10-20 årene. Klimautfordringen skal løses! Vi forventer dessuten kraftig vekst i trafikken på fiberen, rett og slett fordi samfunnet utvikler seg og blir mer digitalt. Men viktigst: Vi forventer at kunder og samfunn får nye behov og stiller stadig tøffere krav til NTE. I over 90 år har NTE vært en del av fornybarsamfunnet og levert ren energi. I dag leverer vi fornybar energi nok til å dekke elektrisitetsforbruket i over 200 000 husstander, det er like mange husstander som i Nord- og Sør-Trøndelag til sammen. Dette er perspektiver som både åpner muligheter og som utfordrer NTE og hele fornybarnæringen. NTE har tatt grep som gjør oss i stand til å se framover, langt framover, slik at det også i framtida kan skje fantastiske ting. De siste ti årene har fiberutbyggingen vært et av våre store satsingsområder for å møte den digitale revolusjonen. Nå kan nærmere 35 000 fiberkunder glede seg over de muligheter som ligger i fiberfantastiske muligheter fra NTE. 6 I 2014 Fiberkunde nr. 30 000 Konsesjon for nytt kraftverk Familien Berg i Stjørdal ble NTEs fiberkunde nummer 30 000. De fikk bredbånd som resultat av et bygdefiberprosjekt, og var meget fornøyd da de ble koblet opp. NTE ønsker å øke produksjonen av ren og fornybar energi. Derfor ble det mottatt med glede da Regjeringen ga NTE konsesjon for å bygge kraftstasjon i Storåselva i Snåsa kommune. Den nye kraftstasjonen er planlagt å gi en årlig produksjon på 75 GWh, tilsvarende strømforbruket i 4000-5000 husstander. Stasjonen skal utnytte det 124 meter høye fallet mellom Mollanseteren og Skromoen og er kostnadsberegnet til 340 millioner kroner. - Storåselva er et meget godt prosjekt. Kraftutbyggingen her er lite konfliktfylt og alle beregninger så langt viser at det kan være lønnsomt å bygge ut, sa energidirektør Kenneth Brandsås da konsesjonen ble gitt. NTE Energi regner med å ta investeringsbeslutning i løpet av 2015 eller tidlig i 2016. Byggetida er beregnet til to og et halvt år. Grønn kraft gir grønt lån NTEs grønne obligasjonslån ble svært godt mottatt i finansmarkedet, i løpet av bare to timer ble lånet på 750 millioner kroner overtegnet. NTE ble dermed en av de første norske bedriftene som utstedte et slikt obligasjonslån. Grønne obligasjonslån kan utstedes av bedrifter som oppfyller spesifikke miljøkrav. NTE kan ta opp slike lån etter en uavhengig vurdering gjort av DNV GL og bygger på den internasjonale standarden «Green Bond Principles». Formålet med låneopptaket var å refinansiere et lån som opprinnelig ble tatt opp for å finansiere kjøpet av Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN) fra Statkraft i 2004. KØN består av fire vannkraftverk som alle er i drift og som produserer fornybar energi. I 2014 var det også 10 år siden NTE startet sin bredbåndsvirksomhet. I løpet av disse årene er selskapet blitt en av landets største leverandører av fiberbredbånd, etter å ha bygd ut både på kommersiell basis og gjennom bygdefiberprosjektet. Bygdefiber er et konsept der flere offentlige og private interesser samarbeider om å realisere fiberutbygging i områder som i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig kundegrunnlag. Aunfoss og Byafossen fornyes I løpet av 2014 er dammene både i Aunfoss i Namsen og Byafossen nord for Steinkjer fornyet. I Aunfoss er det satt inn nye flomluker i den eksisterende dammen for sikre bedre og mer kontrollert nedtapping ved flom. I kraftstasjonen i Byafossen er det bygd hel ny dam, som et ledd i fornyelsen av anlegget der. Bygdefibermodellen var også lagt til grunn da NTE Marked ble valgt som utbygger av fiber til hele Frosta kommune, i konkurranse med andre bredbåndslevandører. NTE er partner i Altibox, som totalt har 330 000 fiberkunder i Norge. Forsterket strømforsyning I september var NTEs nye Leksvik trafo ferdig bygd og spenningssatt. For 25 millioner kroner fikk 1228 husholdninger og fritidsboliger, 234 næringslivskunder og 80 offentlige institusjoner vesentlig sikrere strømforsyning. Går sammen om vindkraft De fire kraftselskapene Statkraft, NTE, Agder Energi, og TrønderEnergi inngikk i juni en avtale om å etablere et samarbeid om utbygging og drift av Storheia, Kvenndalsfjellet og Roan vindparker på Fosen. Selskapet Fosen Vind AS ble etablert i september. Den gamle stasjonen ble bygd i 1972 og hadde i perioder kapasitetsproblemer. Kapasiteten i den nye stasjonen er slik at den kan dekke dagens forbruk og vekst både i effektbehov og forbruk i lang tid framover. Samarbeidet omfatter tre av ni konsesjonsgitte vindprosjekter på Trøndelagskysten, og øker sannsynligheten for at de tre vindparkene blir bygd. Den samlede kapasiteten på de tre prosjektene er over 600 MW og med en årlig produksjon som tislvarer det årlige forbruket i om lag 100 000 husstander. Samarbeid om smarte strømmålere NTE Nett og 28 andre nettselskap i Trøndelag, på Vestlandet og i Nord-Norge gikk i 2014 sammen i SORIA for å samarbeide om innføring av automatiske strømmålere (AMS). De 29 selskapene med til sammen ca. 740.000 nettkunder, skal samarbeide om kjøp, montasje og drift av nye strømmålere. I det nye vindkraftselskapet eier Statkraft 50,1 prosent, Agder Energi 20,9 prosent og de trønderske kraftselskapene NTE og TrønderEnergi 14,5 prosent hver. 7 Hovedtall Hovedtall Resultat* DriHsresultat 796 778 778 660 700 NOKm 600 300 30 % 34 % 36 % 70 % 60 % 34 % 42 % 50 % 40 % 30 % 200 20 % 100 0 90 % 80 % 518 500 400 100 % 10 % 2010 2011 2012 2013 2014 0 % NOKm 800 EBITDA-‐margin 900 Årsresultat eAer skaA 350 300 250 200 150 100 50 0 -‐50 -‐100 -‐150 -‐200 Resultatregnskapet Driftsinntekter Driftskostnader EBITDA Avskrivninger og nedskrivninger Driftsresultat (EBIT) Netto finansposter Årsresultat før skatt Skatt Årsresultat etter skatt Def Balanse Totalkapital Egenkapital Rentebærende gjeld Herav: Ansvarlig lån fra eier Sysselsatt kapital Frie likviditetsreserver Forfall gjeld neste 12 mnd Bankinnskudd, eksklusive bundne midler Def Kontantstrøm Netto kontantstrømmer fra driften Betalt utbytte til eier Betalte renter ansvarlig lån Investeringer Netto endring utlån til tilknyttet selskap Kjøp/salg av aksjer/andeler Def Nøkkeltall EBITDA margin Avkastning sysselsatt kapital før skatt Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalandel Egenkapitalandel inkl. ansvarlig lån FFO FFO/netto rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeld/EBITDA FFO rentedekning Def NOKm NOKm 1 NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm 2 NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm NOKm 13 NOKm 3 NOKm NOKm % % % % % 6 NOKm 7 % 8 9 4 5 8 289 160 82 2010 -‐15 2011 2012 2013 2014 -‐157 2014 2013 2012 2011 2010 2 602 1 515 1 087 309 778 -‐276 502 213 289 2 869 1 896 974 314 660 -‐341 318 236 82 2 945 1 894 1 051 532 518 -‐433 86 243 -‐157 3 207 2 104 1 103 325 778 -‐459 319 334 -‐15 3 696 2 584 1 112 316 796 -‐263 534 374 160 8 042 1 927 4 771 2 000 6 698 521 31 135 7 788 1 843 4 682 2 000 6 525 1 132 1 331 32 7 705 1 663 4 497 2 000 6 160 373 31 85 8 054 1 840 4 734 2 000 6 574 611 31 55 8 459 1 872 5 065 2 000 6 937 658 32 225 375 20 150 339 0 295 336 20 150 494 2 -‐ 580 632 20 150 150 564 685 -‐4 2 -‐65 16 659 150 2 729 3 440 42 % 34 % 36 % 34 % 30 % 11,8 % 9,0 % 6,4 % 9,0 % 4,7 % -‐9,0 % -‐0,8 % 15,3 % 24,0 % 23,7 % 21,6 % 22,8 % 22,1 % 48,8 % 49,3 % 47,5 % 47,7 % 45,8 % 686 451 357 330 668 14,8 % 9,7 % 8,1 % 7,1 % 13,8 % 4,3 4,8 4,2 4,2 4,4 2,5 1,7 1,1 1,1 2,3 Egenkapital 1 872 1 840 1 663 1 843 1 927 1 500 28 % 26 % 24 % 1 000 24 % -‐ 22 % 2010 23 % 2012 20 % 6 525 6 160 6 698 18 % 16 % 14 % 12 % 4 000 12 % 10 % 8 % 9 % 6 % 6 % 2 000 22 % 4 % 2 % 22 % 2011 6 574 9 % 24 % 500 SysselsaA kapital 6 937 6 000 NOKm NOKm 2 000 8 000 30 % EK-‐andel 2 500 2013 2014 -‐ 20 % Kraftproduksjon EBITDA Faktisk produksjon Normalårsproduksjon Magasinkapasitet Realisert kraftpris Driftskostnader Innstallert effekt vannkraft Innstallert effekt vindkraft Def Nett EBITDA Antall nettkunder Levert energi Nettkapital (NVE-‐kapital) KILE-‐kostnad Def Strømsalg EBITDA EBITDA-‐margin Antall kunder Strømsalg Def Fiberbasert bredbånd EBITDA EBITDA-‐margin Antall kunder Antall solgte kontrakter Def Elektroinstallasjon EBITDA EBITDA-‐margin Ordrereserve Def 12 2011 2012 2013 2014 0 % 2014 2013 2012 2011 2010 NOKm GWh GWh GWh øre/KWh NOKm MW MW 689 3 575 3 883 2 360 30,2 551 876 41 734 3 455 3 883 2 360 32,9 601 876 37 976 4 377 3 887 2 360 31,6 620 876 38 1 159 3 508 3 887 2 360 38,8 827 876 42 1 153 2 810 3 882 2 360 42,2 832 874 36 NOKm 302 84 063 2 245 1 799 16 300 303 83 553 2 202 1 727 64 106 177 82 601 2 219 1 617 13 752 172 81 687 2 117 1 517 31 558 236 81 402 2 332 1 376 13 972 10 GWh NOKm NOKm 11 2010 Avkastning sysselskaA kapital før skaA Balanse* NOKm % GWh 24 26 n/a n/a n/a 4,2 % 4,0 % n/a n/a n/a 65 781 64 030 64 149 66 215 68 785 1 695 1 725 1 730 1 675 2 488 NOKm % 104 81 n/a n/a n/a 34,1 % 29,5 % n/a n/a n/a 33 447 30 236 27 437 22 818 n/a 3 823 4 948 3 687 4 400 7 024 NOKm % NOKm 43 13 12 9 22 16,9 % 5,2 % 5,1 % 3,6 % 9,7 % 49 29 30 19 19 Definisjoner 1. Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger 2. Egenkapital + rentebærende gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) 3. Likviditetsendring i langsiktig fordring ved kapitaloverføring i form av gjeld til tilknyttede selskaper 4. (Resultat før skatt + rentekostnader)/Gjennomsnittlig sysselsatt kapital 5. Årsresultat / Gjennomsnittlig egenkapital (eksklusive ansvarlig lån) 6. FFO (Funds From Operations): EBITDA -‐ netto finanskostnader -‐ betalbar skatt 7. FFO/(Rentebærende gjeld – Kontanter, bankinnskudd) 8. (Rentebærende gjeld – Kontanter, bankinnskudd)/EBITDA 9. FFO/rentekostnader 10. Levert forbruk til Nord-‐Trøndelag 11. Totalt, bedrift og privat, i og utenfor Nord-‐Trøndelag 12. Felt, borettslag og bedrift 13. Tilgang varige driftsmidler + immaterielle eiendeler * Fra 1.1. 2014 har konsernet benyttet mulighetene i NRS 6 til å anvende IAS 19 i forbindelse med regnskapsføring av pensjonsytelser til ansatte. Konsernet har tidligere anvendt NRS 6, slik at anvendelsen av IAS 19 er en prinsippendring. 9 Fibersuksess i ti år I 2004 ble NTE Bredbånd etablert som et eget satsingsområde, ti år seinere er fiberutbygging et stort og lønnsomt forretningsområde i NTE. Så å si alle energiselskaper etablerte på begynnelsen av dette årtusenet bredbåndsvirksomhet, men få har lyktes i samme grad som NTE. I dag er NTE fjerde største fiberoperatøren i Norge. - Vi er fornøyd med den innsatsen som er lagt ned og som har gjort dette til en 10-årig suksesshistorie, sier Svein Olav Munkeby, dagens administrerende direktør i NTE Marked. - Vi har vokst fra null til 35 000 kunder på ti år, i 2014 passerte vi 300 millioner kroner i omsetning. I løpet av disse årene har vi investert en milliard kroner og fortsetter å investere betydelige beløp også i årene som kommer. Dette gjør fiber til et av de virkelig store investeringsområdene i NTE. privat endrer vi våre medievaner i stor fart: - Den «gammeldagse» måten å se TV på, blir mindre og mindre viktig. I det ligger at færre av oss ser TV ut fra en fastlagt programoversikt fra de tradisjonelle fjernsynsselskapene. Unge seere ser ikke lenger Dagsrevyen mellom 19 og 19.30, det betyr ikke at de ikke ser nyheter, men de ser nyhetene når de ønsker det og på andre måter enn gjennom tradisjonelle kanaler. Vi ser TV-serier, filmer, dokumentarprogrammer, konserter og annet som måtte interessere oss gjennom ulike strømmetjenester. Et annet trekk er også at vi ikke lenger nøyer oss med å ha god kapasitet på internettforbindelsen inn i huset. Vi publiserer stadig mer av bilder og videre på sosiale medier, dermed trenger vi også god kapasitet ut, altså for opplasting. Og der er fiberen unik, med like stor kapasitet til ned- og opplasting. - Det er en viktig erkjennelse både for oss og samfunnet rundt oss at det ikke er bare i de tettest befolkede områdene det er behov for fiber. Hele samfunnet trenger det både for næringsutvikling og bolyst. Derfor er vårt dugnadskonsept «bygdefiber» blitt en suksess. Gjennom et nært samarbeid mellom kommuner, fylkeskommune, næringsliv, privatpersoner og NTE bygger vi fiber til områder dit det i utgangspunktet ikke ville vært lønnsomt å bygge ut. Tilgang til fiber med høy hastighet, er i følge Munkeby viktig for mulighetene til å arbeide og bo i hele fylket også i framtida: - Stadig flere arbeidsoppgaver stiller krav til elektronisk kommunikasjon og 100 år med elektrisitet I 1969 fulgte de to forholdsvis små stasjonene med da Verdal kommunale everk og Levanger kommunale e-verk ble solgt til NTE. Begge stasjonene er seinere modernisert og leverer fortsatt sine kilowatt ut på vårt strømnett. For 100 år siden ble Ulvilla kraftstasjon i Verdal og Langåsfoss kraftstasjon i Levanger satt i drift. Lys og kraft kunne leveres til deler av de to kommunene. Det ble en ekstra lys jul for mange både i Verdal og Levanger, i tid som ellers var mørk: første verdenskrig hadde brutt ut samme høst. På fredelige Innherred ble de to nye kraftstasjonene de første små skritt inn i den moderne verden. - Etter dagens målestokk var dette beskjedne tekniske innretninger, men like fullt et vitnemål om initiativ, pågangsmot, dristighet og framsyn, sier energidirektør Kenneth Brandsås. - I kommunene fantes det samfunnsbyggere som så de naturgitte muligheter grenda og kommunen hadde, og de hadde mot til å utnytte disse mulighetene. - Det var ønsket om utvikling, vekst og velstand både i sentrum og utover bygdene som drev fram planene om elektrifisering av hverdagslivet. I første omgang skulle parafinlampa erstattes av glødelampa, etter hvert skulle batteriradioen erstattes med elektrisk radio, mens husholdningsapparater som vaskemaskin, komfyr og kjøleskap inntok heimene første ei stund etter siste verdenskrig. Da ble det også mer og mer vanlig å installere melkemaskiner i fjøset. Det moderne livet kom også til vår del av verden, med utstyr som gjorde både hverdag og arbeid lettere og lysere, sier energidirektøren. Mens Levanger i 1914 var en bykommune der det var lett å nå alle husstander med elektrisiteten, var situasjonen en helt annen i Verdal. Derfor skulle det gå 40, ja 50 år før alle i kommunen hadde fått strøm fra Ulvilla. 10 Der framtida allerede er Demo Steinkjer-området er lokalmiljøet dit framtida allerede har kommet. Mange av de nesten 800 kundene innenfor området tester moderne strømløsninger før produktene sendes ut på markedet. I løpet av knapt tre år har Demo Steinkjer etablert seg som en interessant testarena for leverandører av framtidsrettet teknologi i strømnettet og for nye tjenester etter hvert som de avanserte målesystemene kommer inn i private boliger. - Det er få slike arenaer i Norge, det gjør Demo Steinkjer særlig interessant, sier prosjektleder Therese Troset Engan i Demo Steinkjer. Ett av de viktigste prosjektene i 2014 var «abonnert effekt» på oppdrag fra NTE Nett. Et 30-talls pilotkunder fikk prøve ut en nettariff som varierer over døgnet, avhengig av belastningen på strømnettet. Målet var å teste ut om en effektbasert nettleie kan bidra til å jevne ut forbruket, unngå toppene på morgenen og ettermiddag. For kundene kan dette bidra til en viss økonomisk gevinst, om husstandene klarer å vri strømforbruket sitt bort fra de mest belastede tidene i løpet av et døgn. For nettselskapet kan en slik utjevning på sikt bidra til å begrense investeringsbehovet. - Etter 2019 skal alle husstander i Norge ha installert målere som leser av forbruket automatisk. Det gir muligheter til både å styre forbruket og kjøpe strøm når den er billigst eller når det er mest hensiktsmessig for oss og vår egen husstand. I årene framover kommer vi nok derfor til å se en rekke produkter som gjør dette mulig. Og en del av disse produktene og tjenestene er testet i Demo Steinkjer, sier Therese Troset Engan. Resultatet av prosjektet er ikke endelig klar før i løpet av 2015, foreløpige resultater tyder imidlertid på at forbrukstoppene er redusert, forbruket er flyttet og har i de fleste husstander også blitt lavere. Intens innspurt i nytt kontorbygg Nytt nett for økt sikkerhet I en hektisk førjulsinnspurt arbeidet elektrikere fra NTE i Levanger, Stjørdal og Verdal for å ferdigstille Stjørdal Næringsparks nybygg på Tangen på Stjørdal før nyttår. Både forsyningssikkerhet og sikkerheten ved bruk av elektrisitet skal forbedres når de 144 abonnenter i Malmlia i Malm får ny strømforsyning. Boligene i Malmlia ble bygd på slutten av 1940- og begynnelsen av 1950-tallet. En del av stolpene er fra den gang, mens ledningene ble skiftet fra blank til isolert rundt 1980. – I et så gammelt nett er det nå behov for fornyelse og som vanlig når vi fornyer lavspentnett i boligområder, legger vi det i jord, sier avdelingsleder for anleggsforvaltning linje, kabel og nettstasjon i NTE Nett, Vidar Dale. NTE Elektros oppdrag hadde en samlet verdi på 12 millioner kroner. Det innebar at det skulle trekkes 45 000 meter datakabel til rundt 1 000 punkt og å trekke minst samme lengde strømkabler til hele bygget. – Dette er først og fremst et arbeidskrevende anlegg, uten sofistikerte og vanskelige løsninger. Det er rett og slett et tradisjonelt kontorbygg, var beskrivelsen prosjektleder Gunnar Walleraunet fra NTE Elektro i Levanger ga i innspurten. Når lavspentnettet i feltet nå fornyes, bygges det også om fra 230 V- til 400Vanlegg. Dermed fjernes tre av fem trafoer i feltet, spenningstapet blir vesentlig redusert og det blir mindre fare for jordfeil. – Følgen av at vi bygger om til 400 V er imidlertid at vi bygger om forsyningen helt inn til den enkelte huseiers sikringsskap. - Det er et mål at vi etter hvert skal komme over til 400 V inn til alle boliger, nettopp fordi det er ansett som tryggere og gir mindre spenningsfall og energitap enn det gamle 230 V-nettet, sier Vidar Dale. – Sammen med DLE har vi funnet løsning i det enkelte sikringsskap som også reduserer kostnadene betydelig sammenlignet med hva som var tilfellet tidligere. Prosjektet i Malm blir derfor en nyttig erfaring for oss når vi etter hvert også bygger om andre gamle anlegg i Nord-Trøndelag. Ikke minst takket være dyktige medarbeidere som har løst utfordringene etter hvert som de har dukket opp, kom prosjektet godt i mål. – Kombinasjonen kort byggetid og beskrivelser som må tolkes, stiller store krav til de som skal jobbe med anlegget. Heldigvis har vi medarbeidere som er dyktige og tar ansvar for å finne gode løsninger, sa Walleraunet. Om det var hektisk i ukene før ferdigstillelse, unngikk alle montører skader. – En viktig suksessfaktor både for å unngå skader, og for å komme i mål til riktig tid og med riktig kvalitet, er at vi alle sammen er opptatt av HMS-arbeidet. Det lyktes vi heldigvis med gjennom hele byggeperioden, sa prosjektlederen. Samtidig som NTE Nett legger strømnettet i boligfeltet i jord, fornyer Verran kommune vann og avløp. Dermed får innbyggerne i området en kortere periode med anleggsarbeid i feltet. Gjennom hele det siste året har NTE Elektro, i likhet med resten av konsernet, arbeidet målrettet for å redusere skader og risiko for skader. Og det gir resultater: i januar 2015 kunne NTE Elektro notere seg for et helt år, 365 dager, helt uten skader som har medført fravær. - Å bygge om et luftnett til jordkabler i et etablert boligområde, er krevende. Det innebærer graving tett innpå folks boliger, derfor er vi svært glad for at vi har fått med oss kommunen til å gjøre sine investeringer samtidig, sier Dale. 11 På lag med «Laget mitt» NTE skal være på lag med nordtrønderne og deres aktiviteter. Og nordtrønderne setter pris på vår støtte til kultur og idrett i fylket. Gjennom «Laget mitt» er kundene invitert inn i fordeling av midlene. Når våre kunder blir spurt om verdien av NTEs samarbeid med frivillige lag og foreninger, svarer 4 av 5 at de er positive. Samtidig svarer de at sponsorvirksomheten også er viktig for deres valg av NTE som leverandør av strøm, bredbånd eller installasjonstjenester. Kundenes brede oppslutning om vårt samarbeid med kultur og idrett er den viktigste legitimeringen av våre bidrag. I tillegg til at kundene er positive til samarbeidet, viser resultatene fra kundeundersøkelsene at samarbeidet er verdifullt for vår posisjon i våre markeder. Steinkjerfestivalen og Stod volley, Levanger fotballklubb og Stiklestad Nasjonale kultursenter, Opera Trøndelag og Nord-Trøndelag skikrets er alle sammen store og viktige samarbeidspartnere for NTE. Sammen med de andre større avtalene vi har og har hatt. Like viktig er imidlertid alle de lagene som hvert eneste år mottar mindre støtte og som er viktige i sine lokalsamfunn. I 2014 fikk mer enn 200 lag og foreninger bidrag for NTE til å drive sin virksomhet, særlig blant barn og ungdom. I 2015 styrker vi denne breddesatsingen ytterligere ved at vi har invitert våre kunder til å nominere nettopp sitt lag til å motta midler. 500 000 kroner er satt av til «Laget mitt» i 2015, i løpet av våren kåres to vinnere av 100 000 kroner og 20 vinnere av 15 000 kroner hver. Alle sammen til gode formål som gjør vårt område til et enda bedre sted å bo. Resultatforbedringsprogram Resultatforbedringsprogrammet ble etablert i 2012 og skal bidra til at konsernet når sitt mål om et resultat etter skatt på minimum 200 millioner kroner i 2015, forutsatt normalproduksjon (3,9 TWh) og en kraftpris på 30 øre/kWh. Siden 2012 er målbildet for NTE tydeliggjort, virksomheten fokusert rundt kjernevirksomheten og flere selskaper er solgt. Ved utgangen av 2014 er antall årsverk i konsernet (eksklusive lærlinger) redusert med 221,3 årsverk, hvorav 109,7 årsverk er relatert til salg av virksomhet eller virksomhetsoverdragelse. Antall årsverk i NTE har utviklet seg fra 842,7 ved inngangen av 2012 til 621,4 ved utgangen av 2014: Siden etableringen av programmet i 2012, er kraftprisen redusert. Alle prognoser tilsier at det vil være overskudd i den nordiske kraftbalansen også de kommende årene, med lave kraftpriser som et resultat av dette. Resultatambisjonen for NTE på 200 millioner i resultat etter skatt ligger imidlertid fast. Ved utgangen av 2014 var det gjennomført tiltak til en verdi av 207 millioner kroner før skatt, i tillegg er det verifiserte leveranser i 2015 på 79 millioner før skatt: Ytterligere tiltak er besluttet for gjennomføring i 2015. I tillegg jobbes det løpende med å identifisere nye forbedringsområder. 12 Samsvarserklæring for eierstyring og selskapsledelse Samsvarserklæring Styre og bedriftsforsamling Styret i NTE Holding AS erklærer at årsregnskapet for 2014, etter vår beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi bekrefter også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor. Konsernstyret består av 7 medlemmer. Inntil en tredjedel, men minst 2 styremedlemmer, med varamedlemmer, velges blant selskapets ansatte. I tillegg kan 1 observatør med tale- og møterett velges til styret blant selskapets ansatte. Den daglige ledelsen er ikke representert i styret. Styremedlemmer velges for 2 år om gangen. Selskapets bedriftsforsamling består av 18 medlemmer, 12 valgt av eieren og 6 av NTEs ansatte. Etiske retningslinjer Sammen med konsernets verdier danner vedtatte etiske retningslinjer grunnlaget og rammene for virksomheten. Målgruppen er ansatte, medlemmer av styret i NTE Holding og konsernets datterselskaper, og andre som opptrer på vegne av NTE. NTE krever at alle som opptrer på konsernets vegne holder en høy etisk standard. Det forventes også at samarbeidspartnere har etiske standarder som er forenlige med konsernets. Konsernet ivaretar organisasjonens evne til å følge vedtatte etiske retningslinjer gjennom etablerte rutiner for internkontroll og varsling. Styrets arbeid Samfunnsansvar og bærekraft Risikostyring og internkontroll Styrets oppgaver reguleres av aksjeloven og andre relevante lover, selskapets vedtekter og en styreinstruks. Styret ansetter konsernsjef. Styret har utarbeidet instruks og fullmakter for konsernsjefen. Revisjonsutvalg Styret i NTE har etablert et revisjonsutvalg, bestående av 3 av styrets medlemmer. NTEs virksomhet er av samfunnskritisk karakter. Utøvelse av samfunnsansvar i NTE innebærer at konsernet skal ivareta sosiale og miljømessige hensyn i driften. Samfunnsrollen skal utøves på en måte som bidrar til konkurransefortrinn både for selskapet og for Nord-Trøndelag som fylke. NTEs systemer for risikostyring og internkontroll er nærmere beskrevet i påfølgende kapittel. Godtgjørelse til styret Medlemmer av styret mottar godtgjørelse i henhold til den enkeltes rolle. Styremedlemmenes godtgjørelse er ikke resultatavhengig. Ingen av styremedlemmene har avtale om pensjonsordning eller etterlønn fra selskapet, utover de avtaler som ansatterepresentantene har som del av sitt ansettelsesforhold i konsernet. Informasjon om godtgjørelser utbetalt til styret er presentert i note 2 i årsregnskapet. Virksomhet NTEs formål er definert i selskapets vedtekter. Selskapets formål er å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg og transportsystemer for energi, drive telekommunikasjons- og installasjonsvirksomhet. Selskapet skal drive sin virksomhet etter forretningsmessige prinsipper. Velutbygd infrastruktur skal sikre at alle innbyggerne i Nord-Trøndelag og i eventuelt andre geografiske tilliggende områder kan gis et likeverdig tilbud om slike produkter og tjenester. Godtgjørelse til ledende ansatte Selskapskapital og utbytte Informasjon og kommunikasjon Informasjon om godtgjørelser til ledende ansatte i konsernet er presentert i note 2 i årsregnskapet. Pr. 31. desember 2014 var konsernets egenkapital 1.927 millioner kroner, dvs. en egenkapitalandel på 24%. Dersom man inkluderer ansvarlig lån fra eier Nord-Trøndelag Fylkeskommune er egenkapitalandel 49%. NTE tilfredsstiller alle lovpålagte krav til finansiell rapportering og informasjon. Konsernet legger i tillegg vekt på å ivareta en god og riktig kommunikasjon med eiere og eksterne interessenter. Konsernets utbyttepolitikk gjenspeiler intensjonen om at eier skal få avkastning gjennom utbetaling av utbytte. Premisser for utbetaling av fremtidig utbytte vil blant annet være avhengig av konsernets strategiske prioriteringer, forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig økonomisk fleksibilitet og gjeldsbetjeningsevne. Revisor KPMG har vært konsernets eksterne revisor i 2014. Generalforsamling Generalforsamlingen består av en representant fra fylkesrådet. Valgkomite Bedriftsforsamlingen velger styret, styrets leder og nestleder. 13 Styringsstruktur Nord-Trøndelag Fylkeskommune er eneeier i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Prinsippene for eierstyring regulerer relasjonene mellom eier, styre og ledelsen. Prinsippene for selskapsledelse beskriver rollene og samhandlingsmodellen for styring og ledelse av de enkelte selskapene i konsernet. Helhetlig risikostyring gir retningslinjer for hvordan selskapet skal agere for å kontrollere usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling og måloppnåelse. Internkontroll er en del av helhetlig risikostyring og skal sikre tilfredsstillende risikovurdering, pålitelig ekstern regnskapsrapportering og overholdelse av gjeldende lover og regler. Anbefalinger fra Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) er implementert i konsernet i den grad de er vurdert formålstjenlige ut fra NTEs virksomhet og eierstruktur. Nivåer og ansvar i styringsstrukturen er illustrert i figuren under. Helhetlig risikostyring Konsernets systemer for risikostyring er inndelt i strategisk, operasjonell, regulatorisk og finansiell risiko. Strategisk risiko er relatert til de strategiske valgene NTE gjør. Operasjonell risiko er risiko forbundet med NTEs aktiviteter, herunder relatert til drift og vedlikehold, prosjekt, ytre miljø, omdømme og personrisiko. Regulatorisk risiko er risiko relatert til reguleringen av NTEs virksomhet, samt endringer i ytre rammebetingelser. Finansiell risiko er relatert til finansiering av NTEs virksomhet og bevegelse i finansielle instrumenter. Gjennom konsernets konsepter og systemer integreres risikobildet til en helhet. For å sikre at eierens og styrets føringer blir ivaretatt og at selskapet forvaltes på en forsvarlig måte, har konsernstyret etablert styreinstruks for eget arbeid, instruks for konsernsjef og fullmaktsreglement. Dette danner et fundament for å fastsette konsernstrategien og angir målsettinger og veivalg for konsernet og resultatområdene. Basert på konsernstrategien er det utarbeidet forretningsplaner. Risikostyringen i NTE er en integrert del av forretningsaktiviteten i de enkelte selskapene som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for hele NTE blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen og styret. NTE benytter en tredeling med hensyn til roller og ansvar i styringssystemet. Modellen med «de tre forsvarslinjer» er basert på anbefalinger fra ECIIA, en europeisk forening for internrevisjon. Formålet med risikostyring er å sikre den riktige balansen mellom å utvikle og skape verdier, og å unngå ulykker, skader og tap. Med risikostyring forstås alle tiltak og aktiviteter som gjøres for å styre risiko og muligheter slik at konsernet når sine mål. Risikostyringsaktivitetene skal bidra til å sikre gode beslutninger, iverksettelse av effektive risikoreduserende tiltak og en robust beredskap. Risikostyringen skal også bidra til at vår virksomhet er i samsvar med lover og regelverk. Prosess-, risiko- og kontrolleiere (1) befinner seg i selskapene. Selskapene har primæransvaret for å identifisere, kontrollere og rapportere risiko. Risiko skal rapporteres internt i de enkelte selskapene og videre til konsernledelsen i henhold til konsernets rammeverk for risikostyring. Andre forsvarslinje (2) består av støttefunksjoner i selskapene og i konsernstaber, som både skal understøtte forretningsledelsen og utøve kontroll. Tredje forsvarslinje (3) består av en uavhengig bekreftelsesfunksjon som skal 14 gi styret og revisjonsutvalget informasjon om hvorvidt risiko styres i samsvar med de forutsetninger som styret har etablert. Internrevisjonen vil gi styret en uavhengig vurdering av robustheten i modellen ved å gjennomføre direkte kontroller av førstelinjen og evaluering av kontrollene i andrelinjen. NTEs internrevisjon gjennomføres av ekstern aktør. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen og er ansvarlig for den finansielle revisjonen av morselskapet, konsernet og datterselskapene. sikter i de enkelte forretningsområdene. Parallelt foretas det en vurdering av hvilke kontrolltiltak man har etablert for å styre risiko innenfor de enkelte områdene. Hvert kvartal revideres risikobildet for selskapene, mens man rapporterer månedlig i form av en risikoradar på hendelser og forhold som kan påvirke risikobildet på sikt. Finansiell risiko NTE er eksponert for finansiell risiko gjennom produksjon og handel med kraft der energiomsetningen er utsatt for kraftpris- og valutarisiko. Det er etablert en sikringsstrategi for energiproduksjon som reguleres av volumrammer for forhåndssalg og vurderinger rundt oppnådd pris. Forhåndssalg av kraft justeres løpende innenfor nevnte rammer og ses i sammenheng med forventning om fremtidige priser og eget produksjonsvolum. Risikohåndtering Identifisering og håndtering av risiko er viktig for verdiskapingen og er en integrert del av NTEs ledelses- og virksomhetsstyringsmodell. Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder og i alle deler av verdikjeden. Årlig foretas det en gjennomgang av konsernets risikoområder, der det etableres en topp 10 oversikt. Dette er basert på tilsvarende vurderinger og over- Strategisk risiko Det er etablert en egen handels- og sikringsstrategi for kraftsalg i NTE Marked. Denne skal bidra til å redusere risikoen for økonomisk tap som følge av de risikoelementer som er forbundet med omsetning av kraft i sluttbrukermarkedet. Strategidokumentet beskriver risikoelementene, hvordan de håndteres, handelsstrategi, hvilke finansielle instrumenter som er tillatt benyttet, rammer for markedsrisikoeksponering, stresstest, utfallsrom innenfor rammene for markedsrisikoeksponering og rapportering. NTE er eksponert for en rekke former for strategisk risiko som er relatert til de valgene konsernet foretar. Det er vesentlig strategisk risiko knyttet til teknologisk utvikling, vindkraftutbygging og endret konkurransesituasjon. Konsernet arbeider systematisk med å forstå, redusere og styre strategisk risiko, blant annet gjennom helhetlig virksomhetsstyring som setter strategisk fokus og rammer, følger opp overordnet fremdrift på taktisk nivå og er konkret på hvilke daglige handlinger dette krever. Kraftbransjen er på vei inn i en investeringstung periode både innenfor produksjons- og nett-virksomheten. For å sikre riktig risikoeksponering og langsiktig kapitalprioritering er det etablert en finansplan med handlingsregler. Konsernet arbeider løpende med å forbedre investeringsbeslutningsprosessene og eierstyring i større prosjekter. Revisjon, varsling og internkontroll NTE har etablert konsernrevisjon som bistår styret, revisjonsutvalget, konsernledelsen og resultatområdene med en uavhengig vurdering av konsernets risikokontroll. Konsernrevisjon benytter eksterne eksperter til sine revisjonsprosjekter. Den årlige revisjonsplanen besluttes i revisjonsutvalget. Operasjonell risiko Det er operasjonell risiko knyttet til alle prosesser i verdikjeden. De viktigste er risiko for personskader, skader og tap på produksjons- og fordelingsanlegg og øvrige eiendeler, negative påvirkninger på ytre miljø, negative påvirkninger på konsernets omdømme og risiko for svikt i støtte- og ledelsesprosesser. Operasjonell risiko håndteres gjennom prosedyrer for aktiviteter i enhetene, samt i beredskapsplaner. Ekstern revisor velges av generalforsamlingen, og er ansvarlig for finansiell revisjon av morselskapet, konsernet og datterselskapene. NTE har en konsernavtale med KPMG som benyttes av alle datterselskap til den lovpålagte revisjonen. Konsernet har flere varslingskanaler og det er etablert formelle rutiner for behandling av varslinger. Regulatorisk risiko For varsling av forhold av operasjonell karakter, primært relatert til HMS, har konsernet et støttesystem for registering av uønskede hendelser og forhold, samt rapportering og oppfølging av tiltak. Endringer i rammevilkår og politiske beslutninger påvirker handlingsrommet og utgjør en betydelig del av konsernets risikobilde. NTE jobber systematisk med å forstå utviklingen i rammevilkår og har etablert en plan for myndighetskontakt som holdes løpende oppdatert. Konsernet vektlegger en åpen dialog med beslutningstakere på alle relevante arenaer og er opptatt av å ha gode relasjoner til alle interessenter. Internkontrollen i konsernet og datterselskapene er dokumentert gjennom styrende dokumenter som er gjort tilgjengelig for alle ansatte. 15 Styrets beretning 2014 Økonomiske resultater Årsresultat Årets ordinære resultat før skatt ble 502 millioner kroner (318 millioner kroner i 2013). Resultat etter skatt ble 289 millioner kroner (82 mill. kr.). Morselskapet NTE Holding AS fikk et resultat før skatt på 58 millioner kroner (-60 mill. kr.) og resultat etter skatt på 43 millioner kroner. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et trøndersk energikonsern med kjernevirksomhet innen produksjon av fornybar energi, el-nett og kunderettede aktiviteter. NTE har virksomhet over hele Nord-Trøndelag og i Trondheim. Konsernet har hovedkontor i Steinkjer. NTE eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Driftsinntekter Konsernets totale driftsinntekter ble 2 602 millioner kroner (2 869 mill. kr). Produksjonsverdien av vann- og vindkraft for hele året var 1 078 millioner kroner (1 104 mill. kr.). Overføringsinntektene ble 617 millioner kroner (683 mill. kr.), inntektene fra kraftsalg til sluttbruker og fra bredbånd ble 882 millioner kroner (926 mill. kr.) og fra elektrovirksomheten 252 millioner kroner (246 mill. kr.). NTE har gjennom 92 år produsert ren og fornybar energi. I dag er konsernet en av landets største produsenter av energi fra vann og vind. Styret er opptatt av at konsernet også i framtida skal utvikle de energiressurser som fortsatt er tilgjengelige i regionen. Ved å realisere lønnsomme energiprosjekter vil NTE fortsatt være en del av løsningen på de klimautfordringer verden står overfor. NTE skal også ta hensyn til natur og klima ved framtidige energiutbygginger, utbygging av infrastruktur og produkter og tjenester som tilbys kundene. De samlede driftsinntekter i NTE Holding AS var 181 millioner kroner (162 mill. kr.). Driftskostnader Konsernets samlede driftskostnader ble 1 824 millioner kroner (2 210 mill. kr.). Konsernet har bygd ut et fylkesdekkende robust strømnett med høy forsyningssikkerhet. De senere årene er NTE utviklet til å bli en av landets største leverandører av fiberbaserte kommunikasjonsløsninger. Fibernettet framstår som godt innrettet for å dekke framtidige behov. Lønn og andre driftskostnader ble 726 millioner kroner, en reduksjon på 25 prosent fra året før. Nedgangen kommer først og fremst som følge av redusert antall ansatte etter salg av flere virksomheter i løpet av 2013. Personalkostnadene er også redusert i form av engangseffekter som en følge av planendringer for regnskapsføring av pensjoner. Effekten av levealdersjustering, ny uførepensjon og overgang fra ytelse- til innskuddspensjon medførte en reduksjon i regnskapsførte pensjonskostnader på 201 millioner kroner. Ordinære avskrivinger ble 309 millioner kroner (314 mill. kr.). Driftskostnadene i morselskapet NTE Holding AS var 163 millioner kroner (217 mill.kr.). NTE Holding AS er morselskap i konsernet, med de operative datterselskapene NTE Energi AS, NTE Nett AS, NTE Marked AS og NTE Elektro AS. Gjennom et omfattende resultatforbedringsprogram og strukturelle endringer, framstår NTE nå som et selskap som er godt rustet til å møte strategiske og markedsmessige utfordringer og muligheter de kommende årene. Virksomheten i 2014 Driftsresultat Tabellen nedenfor angir driftsresultat i konsernets forretningsområder: Konsernets driftsresultat økte med rundt 18 prosent sammenlignet med 2013. De økonomiske resultatene er gjennomgående forbedret i alle deler av virksomheten. Vedvarende lav kraftpris er utfordrende for konsernet, men kostnadsnivået er de siste årene tilpasset lavere kraftpriser. Konsernets økonomi anses som solid, men skal i årene som kommer styrkes ytterligere blant annet gjennom ytterligere resultatforbedring. NTE produserte 3 578 GWh ren og fornybar energi, dette er 265 GWh under normalårsproduksjonen, men 125 GWh over produksjonen i 2013. Av produksjonen i 2014 kom 108 GWh fra vindkraft. Nettvirksomheten hadde et normalt driftsår i 2014 med lave avbruddskostnader. 2014 2013 NTE Energi 429 472 NTE Nett 195 201 NTE Marked 125 46 NTE Holding/annet Driftsresultat konsern 30 778 - 59 660 Finanskostnader Konsernets netto finanskostnad ble 276 millioner kroner (341 mill. kr.), av dette utgjør rente på eiers ansvarlige lån 150 millioner kroner. Det er positive resultater i alle deler av den kunderettede virksomheten – kraftsalg, telekommunikasjon og elektroinstallasjon, med økt omsetning og bedre resultater. Skatter og avgifter Regnskapsmessig skattekostnad på ordinært resultat ble 213 millioner kroner (236 mill. kr.). Av dette utgjorde grunnrenteskatt 74 millioner kroner (113 mill. kr). I samsvar med Regnskapslovens § 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Resultatforbedring I 2014 betalte NTE 38 millioner kroner i konsesjonsavgift, garantiprovisjon og for konsesjonskraft til Nord-Trøndelag fylkeskommune og til de kommuner som har kraftproduksjon. NTE etablerte i 2012 et forbedringsprogram som har som mål å oppnå et resultat etter skatt på 200 millioner kroner i 2015, forutsatt normalproduksjon og en kraftpris på 30 øre/kWh. Ved utgangen av 2014 var det gjennomført tiltak til en verdi av 207 millioner kroner før skatt. Nye tiltak er planlagt gjennomført i 2015. Styret innser at lavere, framtidig kraftpris enn forutsatt, vil gjøre arbeidet mer krevende, men målet om et resultat etter skatt på 200 millioner kroner står fast. Kontantstrøm og kapitalforhold Kontantstrøm fra driftsaktivitetene viser en kapitaltilførsel til selskapet på 309 millioner kroner (336 mill. kr.). NTE investerte totalt 405 millioner kroner (395 mill. kr.). Av de samlede investeringene gikk 352 millioner kroner til varige driftsmidler. 17 Likviditet Likviditetsbeholdningen var ved årsslutt på 154 millioner kroner (37 mill.kr.) I tillegg har konsernet trekkrettigheter på til sammen 57 millioner kroner. Driftsinntektene i nettvirksomheten ble 629 millioner kroner (700 mill. kr.). Forretningsområdets driftsresultat ble 195 millioner kroner (201 mill. kr.). Reduksjonen i driftsinntekter og driftsresultat kommer som en følge av redusert inntektsramme. Årets avbruddskostnad i form av kompensasjon for ikke levert energi (KILE) ble 16 millioner kroner. Styret vurderer likviditeten i selskapet som god. Gjeld og egenkapital Ved utgangen av året utgjorde ekstern rentebærende gjeld 4 771 millioner kroner, en økning på 89 millioner kroner sammenlignet med 2013. Av dette utgjør ansvarlig lån fra eier 2 000 millioner kroner. Som det andre selskapet i Norge, utstedte NTE i 2014 et grønt obligasjonslån. Lånet på 750 millioner kroner ble fulltegnet i løpet av få timer og refinansierer deler av kjøpet av Kraftverkene i Øvre Namsen. Bokført egenkapital var ved årsskiftet 1 927 millioner kroner, som gir en egenkapitalandel på 24 %. Inklusive ansvarlig lån er egenkapitalandelen på 49 %. Myndighetene har vedtatt at alle strømkunder skal få installert avanserte målesystemer (AMS) i løpet av de nærmeste årene. NTE Nett inngår i SORIAsamarbeidet (Samarbeid Om Rasjonell Innføring og drift av AMS), sammen med 28 andre nettselskap fra Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Forretningsområde Marked Forretningsområde Marked ivaretar NTEs kommersielle, kunderettede aktiviteter. Forretningsområdet omfatter kraftsalgsvirksomheten, telekom og det heleide datterselskapet NTE Elektro. Utbytte og resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS: Avsatt til annen egenkapital Utbytte Sum overføringer Fra kraftsalg og telekom fikk NTE Marked AS i 2014 driftsinntekter på 885 millioner kroner (928 mill. kr.) Selskapets driftsresultat ble 83 millioner kroner (37 mill. kr.) 268 555 000 kroner 20 000 000 kroner 288 555 000 kroner Kraftsalgsvirksomheten omsatte 1 700 GWh til sluttkunder i 2014 og driftsinntektene ble 569 millioner kroner (644 mill. kr.). Forretningsområder Inntektene fra telekomvirksomheten økte med 32 millioner kroner, til 304 millioner kroner i 2014. Forretningsområde Energi Markedsselskapet har hatt betydelig kundevekst i all kundesegmenter i kraftsalg og bredbånd. I 2014 passerte selskapet 30 000 bredbåndskunder i NordTrøndelag, Trondheim og Malvik. Forretningsområde Energi består av det heleide datterselskapet NTE Energi AS, som også forvalter NTEs eierandeler i Sarepta Energi AS, Siso Energi AS, Fosen Vind AS, sameiene Linnvasselv Kraftlag og Åbjørakraft og andre deleide selskaper innen kraftproduksjon. NTE Elektro AS hadde i 2014 inntekter på 253 millioner kroner, 6 millioner kroner høyere enn i 2013. Selskapets driftsresultat ble 41 millioner kroner, mot 11 millioner kroner i 2013. Driftsinntekter og driftsresultat i NTE Energi var i hovedsak på same nivå som i 2013. Driftsinntekter ble i 2014 på 1 109 millioner kroner (1 142 mill. kr.). Forretningsområdets driftsresultat ble 429 millioner kroner (472 mill. kr.). Finansielle sikringer av energiproduksjonen bidro til å redusere effekten av lavere spotpris. Risiko og internkontroll Det er etablert rutiner og systemer for håndtering av risiko, både på konsernnivå og i det enkelte selskap. NTEs middelårsproduksjon av kraft er 3 840 GWh, mens årets faktiske produksjon ble 3 578 GWh. Som følge av lavere vanntilsig enn normalt ble magasinbeholdningen redusert fra 1960 GWh ved inngangen av året til 1507 GWh ved årsskiftet 2014/2015. Risikostyringen i NTE er en integrert del av forretningsaktiviteten i de enkelte selskapene som kartlegger og følger opp sitt risikobilde. Samlet risiko for NTE blir overvåket på konsernnivå og inngår i rapporteringen til konsernledelsen, styret og revisjonsutvalget. Gjennomsnittlig spotpris i Norden ble 24,8 øre per kWh. I NO3 (Midt-Norge), der NTE selger det meste av produksjonen, ble områdeprisen 26,3 kWh i 2014 (30,3 øre per kWh). Justert for finansiell sikring oppnådde energiselskapet en pris på 30,2 øre per kWh. Konsernets systemer for risikostyring er inndelt i strategisk, operasjonell, regulatorisk og finansiell risiko. Risikobildet holdes løpende oppdatert, med fokus på de fire konsekvensdimensjonene økonomi, driftskontinuitet, ytre miljø og personsikkerhet. NTE fikk i løpet av 2014 konsesjon for utbygging av Storåselva kraftverk i Snåsa og for fornyelse av Vikna vindpark. Forretningsområde Nett Likviditeten i selskapet vurderes som tilfredsstillende, og det er ikke besluttet å innføre tiltak som endrer likviditetsrisiko. NTE har tilfredsstillende kredittverdighet og konsernets likviditetsrisiko vurderes derfor som lav. Forretningsområde Nett omfatter prosjektering, bygging, vedlikehold og drift av et 13 500 kilometer langt strømnett. Høy forsyningssikkerhet basert på et solid nett og god beredskap er et sentralt element i NTE-konsernets samfunnsoppdrag. Den risiko som ligger i operativ drift, ivaretas hovedsakelig gjennom prosedyrer, beredskapsplaner og forsikringsdekninger. Det er etablert et kvalitetssystem for registrering av uønskede hendelser og skader. NTE Nett AS er monopolvirksomhet. Inntektene fra monopolvirksomheten reguleres av en inntektsramme, som fastsettes årlig av NVE. Styret holdes løpende orientert om konsernets økonomiske status, prognoser for inneværende år og langtidsprognoser. Det er gjort nærmere rede for styringsstruktur og risikohåndtering i Årsrapportens kapittel «Eierskap og styringsstruktur» 18 Organisasjon Samfunnsansvar, omdømme og ytre miljø NTE er en av landets største produsenter av ren og fornybar energi. Konsernet gir derfor viktige bidrag til løsningen av klimautfordringene. NTE har konsesjoner for utbygging av nye vannkraftanlegg i årene framover. I tillegg har vi sammen med andre konsesjon for å bygge flere vindkraftanlegg i Trøndelag. Forventninger til framtidig kraftpris, nivået på el-sertifikatene og øvrige rammebetingelser blir avgjørende for omfanget av investeringer i ny fornybar energi. Per 31. desember 2014 var det 690 medarbeidere i konsernet, inklusive lærlinger, en nedgang fra 728 ved forrige årsskifte. Nedgangen kommer som en følge av naturlig avgang og generell nedbemanning i konsern og datterselskaper. NTE har som mål at det skal være god balanse i rekrutteringen, blant annet ut fra kjønn, funksjonshemming og kulturell bakgrunn. I 2014 var 11 prosent av medarbeiderne kvinner. Av totalt 36 nyansatte i løpet av året, var det 2 kvinner. NTE hadde ved utgangen av året 32 lærlinger, 1 av disse var kvinne. I morselskapet NTE Holding AS var det 80 ansatte i 2014, av dette var det 27 kvinner. NTE skal også i framtida sikre god forsyningssikkerhet i Nord-Trøndelag. Gjennom god drift, evne til rask feilretting under ekstraordinære forhold og tilstrekkelige beredskapsressurser i form av personell og kompetanse, skal våre kunder kunne stole på at NTE er en pålitelig leverandør av samfunnsviktige leveranser, både av strøm og kommunikasjon. Kvinneandel i konsernet har gått noe ned de siste årene, blant annet som en følge av at virksomhetsområder med forholdsvis høy kvinneandel er overført til andre arbeidsgivere. Den øvrige virksomhet i konsernet rekrutterer for en stor del fra fagområder som historisk sett har lav kvinneandel. Styret er opptatt av å øke mangfoldet blant ansatte og konsernet har derfor igangsatt tiltak og et langsiktig arbeid for et større mangfold. Gjennom samarbeids- og dugnadsløsningen Bygdefiber har NTE sammen med offentlige myndigheter, lokalt næringsliv og privatpersoner gjennomført mer enn 30 bygdefiberprosjekter de siste årene. Bygdefiber gir moderne kommunikasjonsløsninger også i områder utenfor de mest folkerike distriktene i NordTrøndelag. I løpet av de siste årene har mer enn 5 000 kunder fått tilgang til fiberbasert bredbånd gjennom disse utbyggingsprosjektene. Gjennomsnittslønn for alle ansatte i 2014 var 519 301 kroner, gjennomsnittslønn for kvinner og menn var henholdsvis 503 110 kroner og 521 475 kroner. NTE sin lønnspolitikk har kjønnsnøytrale kriterier for lønnsfastsetting. NTE har et langsiktig og godt samarbeid med kultur og idrett i fylket. I løpet av 2014 mottok mer enn 200 lag og foreninger store eller mindre beløp mot gjenytelser i form av profilering. Samarbeidet med kultur og idrett bidrar sammen med ansvarlig drift og målrettet mediearbeid til at konsernet har et stabilt og godt omdømme. Målinger viser også at kjennskapen til selskapet er god i primærmarkedene. I 2014 sluttet 41 personer i tillegg til de som gikk over på pensjon eller som ble overført til ny arbeidsgiver. Det gir en turnover på 5,9 prosent. Gjennomsnittsalderen på de som sluttet var 38,9 år. I likhet med de andre, store energiselskapene har NTE flyttet sin arbeidsgivertilknytning fra KS Bedrift til NHO-organisasjoner. NTE Energi AS, NTE Nett AS, NTE Marked AS og morselskapet NTE Holding AS er nå tilknyttet Energi Norge, mens NTE Elektro AS er med i arbeidsgiverorganisasjonen Nelfo. Med denne endringen er alle virksomheter i konsernet tilknyttet den arbeidsgiverorganisasjonen det er faglig naturlig å tilhøre. NTE ble i 2014 omtalt i nær 600 oppslag i elektroniske medier (nettaviser o l) og i de trønderske avisene. Antall artikler er vesentlig lavere enn i 2013, da uværene i november og desember 2013 økte medieinteressen kraftig. Konsernet legger til grunn at all vår virksomhet har noen former for miljøbelastninger. Konsernets miljøpåvirkning er først og fremst inngrep i naturen, energi- og annen ressursbruk, klimagassutslipp fra transport, avfall og estetisk påvirkning i form av produksjonsanlegg og linjenett. Etter en omfattende intern prosess gikk hele konsernet fra 1. januar 2015 over til ny pensjonsordning. Det har i prosessen vært et mål for bedriften å ha en attraktiv og framtidsrettet pensjonsordning som både sikrer forutsigbare pensjonskostnader, framtidig rekruttering og bidrar til å beholde ansatte. Nærmere redegjørelse for NTEs miljø- og samfunnsansvar finnes i Årsrapportens kapittel «Bærekraftrapport». NTE kartlegger systematisk arbeidsforhold og medarbeidernes tilfredshet gjennom personaltilfredshetsundersøkelser (PTU). PTU for 2014 viser fremgang sammenlignet med 2013. Ut fra resultatene i undersøkelsen utarbeides det konkrete handlingsplaner og opplegg for leder- og opplæringsprogram. Forskning og utvikling NTEs forretningsutvikling er tilpasset konsernets kjernevirksomhet. Det enkelte forretningsområde deltar på ulike måter i regionale og nasjonale prosjekter, blant annet sammen med bransjeorganisasjonen Energi Norge og utdannings- og forskningsmiljøer i regionen. Prosjektene er primært knyttet til å utvikle effektive energiløsninger både i egen drift og hos kundene. HMS Ansvaret for HMS-arbeidet ligger i selskapene. Dette er i løpet av 2014 tydeliggjort ved at alle fem selskapene i konsernet har egne HMS-ressurser. Disse bistår ledelsen i å følge opp HMS-arbeidet slik at alle kommer friske og hele heim fra jobb hver dag. NTE samarbeider tett med NTNU, og tilbyr blant annet doktorgradskandidater (PhD) oppgaver i vår egen virksomhet. For tiden er to PhD-er tilknyttet NTE. Styret registrerer med tilfredshet at innsatsen for å styrke HMS-arbeidet gir resultater. Sykefraværet var 4,4 prosent i 2014, og antall fraværsdager på grunn av skader gikk ned fra 2013. Tallet på skader uten fravær øker imidlertid, styret understreker derfor at målrettet HMS-arbeid fortsatt er viktig. Konsernets morselskap, NTE Holding AS, følger de øvrige selskapenes arbeid innen HMS og hadde i 2014 et sykefravær på 4 prosent. 2014 2013 2012 Skader med fravær 4 11 7 Skader uten fravær m/medisinsk behandling 10 4 9 Testområdet for framtidige løsninger for nett og nye, kunderettede energiløsninger, Demo Steinkjer, er en del i konsernets utviklingsarbeid. NTE deltar gjennom prosjekter i Demo Steinkjer i nasjonale og internasjonale prosjekter for test av løsninger både hos kunder og i strømnettet. Norske og utenlandske teknologileverandører benytter området til uttesting av ny teknologi for styring og overvåking av energibruk. Bak Demo Steinkjer står NTE og The Norwegian Smartgrid Centre, et nasjonalt senter etablert etter initiativ fra SINTEF og NTNU. 19 Eierstyring og selskapsledelse Fylkesrådet utgjør selskapets generalforsamling. Selskapet har videre bedriftsforsamling, som består av 18 medlemmer, 12 valgt av eieren og 6 av NTEs ansatte. Gjennom den årlige eiermeldingen legger eieren rammer og overordnede føringer for konsernstyrets arbeid. Selskapet møter også eieren årlig gjennom et dialogmøte. Fylkestinget vedtok i forbindelse med behandlingen av eiermeldingen for 2014 å evaluere ordningen med bedriftsforsamling og dialogmøte. For å sikre at eierens og styrets føringer blir ivaretatt og at selskapet forvaltes på en forsvarlig måte, har konsernstyret etablert styreinstruks for eget arbeid, rammer for risikoeksponering, forsikringsstrategi og instruks for konsernsjef. Konsernet har gode rapporterings- og kontrollrutiner mellom de ulike datterselskaper, bedriftens ledelse, styret og bedriftsforsamlingen. NTE har et eget revisjonsutvalg. Hele konsernet er sertifisert etter kvalitets- og miljøstandardene ISO 9001 og ISO 14001. En forventet, framtidig regionreform kan medføre strukturelle endringer på fylkeskommunalt nivå. Blant annet på den bakgrunn har Fylkestinget bedt fylkesrådet utrede ulike eierskapsmodeller til NTE Holding og underliggende datterselskaper. Det er gjort nærmere rede for eierstyring og selskapsledelse i Årsrapportens kapittel «Eierskap og styringsstruktur». jon, nettdrift og kunderettede aktiviteter. Målbildet innebærer tydelige krav om effektiv og lønnsom drift i alle virksomhetsområder. NTE har konsesjon for flere vannkraftanlegg, samtidig er utsiktene for kraftprisen svært usikker. Det er derfor avgjørende for styret at de prosjekter konsernet skal investere i, må vise god lønnsomhet. Det største vannkraftprosjektet NTE nå har konsesjon for, er Storåselva i Snåsa kommune. Utbyggingen planlegges med sikte på en investeringsbeslutning i slutten av 2015. Blir anlegget bygd, vil kraftverket årlig levere 75 GWh strøm inn i markedet fra 2018. Utbyggingen i Snåsa har vært lite omstridt. Videre har NTE konsesjon for Grytendal (20 GWh) og Terråk (45 GWh), begge konsesjonene ligger i Bindal kommune i Nordland. I Namsen er det gjennomført en omfattende analyse av alle kraftstasjonene for å avklare potensialet for økt kraftproduksjon. Analysen viser muligheter for produksjonsøkning i flere av anleggene. Finansdepartementet har foreslått nye avskrivingsregler for vindkraft, slik at rammebetingelsene for norsk vindkraft harmoniseres bedre med svenske regler. Dette er nødvendig for å sikre god nok lønnsomhet i framtidige vindkraftanlegg, men det gjenstår å se om endringene er tilstrekkelige til å utløse de betydelige investeringene som en realisering av konsesjonene vil kreve. Framtidsutsikter Som følge av myndighetenes pålegg, skal NTE Nett i likhet med alle andre nettselskaper, installere nye målere hos kundene (AMS). Dette utviklingsbildet berører og utfordrer alle deler av NTEs virksomhet, som energiprodusent, netteier og leverandør av løsninger innen energi og kommunikasjon. Nettselskapet inngår i samarbeidet Soria, der 29 nettselskap fra Hordaland i sør til Finnmark i nord går sammen om både kjøp og montasje av målere. I tillegg har de samme nettselskapene etablert Validér AS, et felles selskap for innsamling av målerdata. De 29 nettselskapene har rundt 740 000 nettkunder. AMS-arbeidet skal være avsluttet innen 1. januar 2019 og skal legge grunnlaget for framtidige, smarte strømnett. For nettselskapene kan smarte nett bidra til mer effektiv nettdrift gjennom bedre styring og overvåking, mens det for kundene kan åpnes muligheter for tjenester innen energistyring. En hel verden er i rask endring. Globaliseringen øker i form av større avhengighet i økonomi, politikk og kultur. Vi blir flere og en stadig større andel av verdens befolkning bor i byer, temperaturen på kloden øker og vi opplever en kommunikasjonsrevolusjon gjennom økt digitalisering og raskt voksende datatrafikk. Gjennom et omfattende resultatforbedringsprogram og fokus på kjernevirksomheten, er NTE nå rigget til å møte framtidige utfordringer og muligheter. Fortsatt lav kraftpris og betydelige framtidige investeringsbehov krever imidlertid at konsernet også de kommende årene har fokus på forbedringstiltak i alle deler av virksomheten. Styret bygger NTEs videre virksomhet på konsernets strategi «Målbilde 2020». Strategien understreker NTE som et fokusert, lønnsomt og kundenært energiselskap og slår fast at konsernets kjernevirksomhet er innen energiproduks- 20 NTE Marked er med sine omlag 34 000 bredbåndskunder, en av landets største leverandører av fiberbasert bredbånd. Utbyggingen fortsetter, først og fremst gjennom fortettingssalg i allerede utbygde områder. I områder som i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig kundegrunnlag for kommersiell utbygging av fiber, har NTE bygdefiberkonsept vist seg som en effektiv modell. I en rekke områder i fylket bygges det ut fiber gjennom et samarbeid mellom offentlig forvaltning, næringsliv, husstander og NTE. Byggingen av en ny stamfiber fra Narvik til Trondheim, på langs gjennom Nord-Trøndelag, har åpnet for at nye områder kan få tilgang til moderne, høyhastighets fibernett. Nord-Trøndelage Elektrisitetsverk Holding AS Resultatregnskap MORSELSKAP KONSERN 2013 1000 kr 2014 1000 kr NOTE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 0 0 161 587 0 0 181 058 1 1, 20 1 161 587 181 058 0 0 0 1 075 101 186 21 468 93 109 0 0 0 682 61 021 20 900 80 043 216 838 162 646 -55 251 18 412 1 1 1 1 1,2,14 1,3,4 1,2,4 2014 1000 kr 2013 1000 kr Kraftinntekter Overføringsinntekter Annen driftsinntekt 1 414 176 574 474 613 577 1 517 970 641 780 709 649 Sum driftsinntekter 2 602 227 2 869 399 -11 981 515 456 92 306 192 607 275 994 309 412 450 061 -43 366 586 808 69 206 298 358 554 784 314 046 429 921 1 823 855 2 209 757 778 372 659 642 27 680 15 430 2 105 -31 912 -279 224 -10 481 -276 402 -71 332 9 063 5 778 -3 508 -266 041 -15 285 -341 325 Ordinært resultat før skattekostnad 501 970 318 317 Skattekostnad på ordinært resultat 213 415 236 110 ÅRSRESULTAT 288 555 82 207 Aktiverte egne investeringsarbeider Kraftanskaffelse Overføringskostnader Varekostnad Lønnskostnad Av- og nedskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER 99 579 186 420 3 380 -6 939 -273 911 -13 662 -5 133 148 839 171 494 295 -230 -274 691 -5 631 40 076 -60 384 58 488 -15 072 15 648 -45 312 42 840 6 19 Resultat på investering i datterselskaper og tilknyttet selskap Renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansresultat OVERFØRINGER -65 312 20 000 22 840 20 000 Dekning fra (-)/Avsatt til(+) annen egenkapital Avsatt til utbytte 268 555 20 000 62 207 20 000 -45 312 42 840 Sum overføringer 288 555 82 207 22 Nord-Trøndelage Elektrisitetsverk Holding AS Balanse pr. 31. desember MORSELSKAP 2013 1000 kr KONSERN 2014 1000 kr NOTE EIENDELER 2014 1000 kr 2013 1000 kr 13 315 6 405 538 773 558 493 13 315 7 125 541 986 562 426 638 780 4 982 269 142 869 92 147 5 856 065 669 898 4 903 568 160 757 102 110 5 836 333 0 847 614 3 456 97 811 948 881 0 585 799 1 629 328 638 916 066 7 363 439 7 314 825 31 581 26 934 Anleggsmidler 0 6 987 82 727 89 714 0 6 195 100 894 107 089 3 3 19 Immaterielle eiendeler Vassdragsrettigheter Andre immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler 231 261 0 0 29 983 261 244 200 669 0 0 20 784 221 453 4 4 4 4 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Anlegg under utførelse Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l Sum varige driftsmidler 2 238 733 12 582 591 4 547 797 6 799 703 2 241 337 13 128 845 4 660 562 6 915 872 6 6 6 5 Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler 7 150 661 7 244 414 Sum anleggsmidler Omløpsmidler 896 599 10 Varelager og prosjekt i arbeid 27 532 173 022 Fordringer 19 154 5 Kundefordringer 195 190 5,16,11 Andre fordringer 257 876 235 949 229 772 180 152 200 554 214 344 Sum fordringer 493 825 409 924 33 731 39 884 Bankinnskudd, kontanter o.l. 153 871 36 632 235 181 254 827 Sum omløpsmidler 679 277 473 490 7 385 842 7 499 241 8 042 716 7 788 315 9 SUM EIENDELER 23 Nord-Trøndelage Elektrisitetsverk Holding AS Balanse pr. 31. desember MORSELSKAP 2013 1000 kr KONSERN 2014 1000 kr NOTE EGENKAPITAL OG GJELD 2014 1000 kr 2013 1000 kr 500 000 500 000 1 942 1 942 Innskutt egenkapital 501 942 501 942 Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital Egenkapital Innskutt egenkapital 500 000 500 000 1 942 1 942 12, 13 Aksjekapital (5 000 000 aksjer á kr 100) 501 942 501 942 1 713 637 1 682 061 1 424 837 1 341 483 1 713 637 1 682 061 Opptjent egenkapital 1 424 837 1 341 483 2 215 579 2 184 003 Sum egenkapital 1 926 779 1 843 425 Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser 493 197 121 292 487 750 126 510 Sum avsetninger for forpliktelser 614 489 614 260 Annen langsiktig gjeld Ansvarlig lån Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner 2 000 000 1 715 250 1 056 000 2 000 000 246 000 2 436 000 Sum annen langsiktig gjeld 4 771 250 4 682 000 13 13 Overkurs Gjeld 140 990 77 178 164 181 72 650 218 168 236 831 2 000 000 246 000 2 436 000 2 000 000 1 715 250 1 056 000 4 682 000 4 771 250 14 18 18 18 0 20 219 0 20 000 12 021 217 855 22 217 22 18 776 5 13 689 19 20 000 7 498 224 977 5,17,20 Kortsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Betalbar skatt Avsatt utbytte Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 43 378 120 043 141 502 20 000 127 409 277 866 0 150 672 124 766 20 000 126 894 226 298 270 095 307 157 Sum kortsiktig gjeld 730 198 648 630 5 170 263 5 315 238 Sum gjeld 6 115 937 5 944 890 7 385 842 7 499 241 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 8 042 716 7 788 315 24 Nord-Trøndelage Elektrisitetsverk Holding AS Kontantstrømoppstilling MORSELSKAP 2013 1000 kr KONSERN 2014 1000 kr 2014 1000 kr 2013 1000 kr -72 805 0 21 241 227 6 939 -13 353 -10 810 190 -19 677 4 125 -95 827 -179 750 58 488 0 17 602 3 296 0 -51 347 -37 981 297 8 378 -1 443 -26 702 -29 412 KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler Nedskrivning finansielle anleggsmidler Pensjonskostnad uten kontanteffekt Tap (+)/gevinst (-) ved salg av anleggsmidler Endring i varer Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 501 970 -125 066 306 114 3 298 8 700 -237 542 -39 401 -4 647 -28 104 -30 629 -45 911 308 782 318 317 -180 896 312 290 1 770 56 210 -35 653 -7 777 27 851 34 361 63 852 -253 971 336 354 20 129 -16 991 141 195 -3 341 1 000 -83 141 909 60 876 -3 213 0 -114 664 1 899 -800 -55 902 KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Anleggstilskudd og innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger til investering i anleggsmidler Innbetalinger fra andre lånefordringer Utbetalinger på andre lånefordringer, inkl nto konsernbidrag Innbetalinger fra investeringer i finansielle anleggsmidler Utbetalinger til investeringer i finansielle anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 62 599 -351 620 0 0 37 477 -52 627 -304 171 56 548 -390 652 0 -877 2 657 0 -332 324 -350 750 298 143 0 -20 000 -72 607 -2 080 750 2 170 000 22 217 -20 000 91 467 -2 080 750 2 170 000 43 378 -20 000 112 628 -275 750 240 220 0 -20 000 -55 530 -110 448 144 179 33 731 6 153 33 731 39 884 Netto endring i bankinnskudd og kontanter Beholdning av bankinnskudd og kontanter pr 01.01 Beholdning av bankinnskudd og kontanter pr 31.12. 117 239 36 632 153 871 -51 501 88 132 36 632 1 100 000 457 783 Ubenyttet driftskreditt/trekkrettighet utgjør i tillegg 386 622 1 100 000 KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Utbetalinger ved nedbetaling av kortiktig og langsiktig gjeld Innbetaling ved opptak av lån Netto endring kassekreditt Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 26 Regnskapsprinsipper Bruk av estimater og informasjon om betydelige estimater De beskrevne regnskapsprinsippene innebærer at ledelsen har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser og endringer i rammebetingelsene kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den perioden estimatene endres, med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskapskikk. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. Årsregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Årsregnskapet er utarbeidet, og blir presentert, i norske kroner. Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven, tilhørende forskrifter og endelige norske regnskapsstandarder, med mindre annet er eksplisitt angitt, gjeldende pr 31.12.2014, og er i samsvar med god regnskapsskikk. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømanalyse og noteopplysninger. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (“NTE”) med datterselskaper hvor NTE har bestemmende innflytelse. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk ehet. Det er anvendt ensartede regnskapsprinsipper. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert. Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi eller mindre verdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede levetid. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolidering når kontroll opphører. Investeringer i selskaper hvor konsernet eier fra 20 til 50 prosent av den stemmeberettigede aksjekapital og hvor konsernet har betydelig innflytelse (tilknyttede selskaper og selskaper under felles kontroll) behandles etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Andelen av resultatet er basert på resultat etter skatt i det selskapet hvor man har investert med fradrag for interne gevinster og eventuelle avskrivninger på merverdier som skyldes at kostprisen på aksjene var høyere enn den ervervede andelen av balanseført egenkapital. I resultatregnskapet er resultatandelen vist under finansposter. Investeringer i selskaper hvor konsernet har sameie med en eller flere partnere behandles etter bruttometoden i både konsernregnskapet og i selskapsregnskapet til det aktuelle selskapet i konsernet som har foretatt investeringen. Inntektsføring - og kostnadsføringstidspunkt - sammenstilling Inntektsføring ved salg av kraft/varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntekstføres i takt med utførelsen. Utgifter sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter utgiftene kan henføres til. Utgifter som ikke kan henføres direkte til inntekter, kostnadsføres når de påløper. Immaterielle eiendeler Utgifter til immaterielle eiendeler, herunder fallrettigheter hvor NTE ikke eier tomteområdet, øvrige rettigheter, utviklingskostnader og goodwill, er balanseført i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte foretaket og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Utgifter til forskning kostnadsføres. Vannfallrettigheter avskrives ikke. Rettighetene er ikke omfattet av reglene om hjemfall og verdiene anses som evigvarende. Regnskapsføringen av fallrettigheter bygger på en analyse av den juridiske tilgangen til fallet. Dersom tilgangen til fallet sikres gjennom kjøp av grunn vil fallrettighetene klassifiseres som et materielt driftsmiddel sammen med grunnen. I den grad tilgangen sikres gjennom erverv av en avgrenset rettighet til vannfallet vil det gjennomføres en konkret analyse av avtalen som grunnlag for regnskapsføringen. I den grad tilgangen til fallet sikres gjennom en tidsbegrenset eller evigvarende leieavtale vil det også gjøres en konkret vurdering av avtalens innhold som grunnlag for etablering av regnskapsprinsipp. Vannfallrettigheter ervervet ved kjøp av grunn avskrives ikke. NTE Energi AS sine rettigheter er ikke omfattet av reglene om hjemfall og verdiene anses som evigvarende, med mindre det er inngått en tidsbegrenset leieavtale. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmilets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmiddelets stand ved kjøp av driftsmidlet. Dersom gjennvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskriving til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Tomter avskrives ikke. Vannfallsrettigheter hvor NTE eier tomteområdet er klassifisert som varige driftsmidler. Dette har medført en reklassifisering av disse rettighetene. Klassifisering av poster i regnskapet Eiendeler som knytter seg til varekretsløpet samt fordringer som tilbakebetales innen ett år, er omløpsmidler. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år. Andre eiendeler er anleggsmidler. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig fra det tidspunkt anleggsmidlet blir satt i drift. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktig gjeld og langsiktige fordringer klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Langsiktig og kortsiktig lån balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. 27 Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Finansielle instrumenter Datterselskap (DS) og tilknyttede selskap (TS) vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapene. Investeringene vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifallet skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede. Utbytte og andre utdelinger inntektsføres samme år som det avsettes i DS/TS/FKV. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, regnskapsføres den overskytende delen som en tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene trekkes da fra den regnskapsførte verdien av investeringene i balansen. DS og TS vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. FKV vurderes etter bruttometoden i selskapsregnskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Kraftsalgskontrakter med fast pris inngås som et ledd i kraftsalgsvirksomheten. Disse sikres back-to-back med finansielle kraftkontrakter så langt det er mulig. Det avsettes for beregnede tap på fremtidige åpne posisjoner med fastpris samt for tapsbringende kontrakter. Finansielle kraftkontrakter inngås som et ledd i prissikring av fremtidig salg av produksjon og av fremtidig innkjøp til dekning av leveranseforpliktelser. Gevinst eller tap på sikringsinstrumentene regnskapsføres i leveranseperioden. Dette innebærer at urealisert gevinster og tap ikke regnskapsføres. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er vurdert til balansedagens kurs. Pensjoner Ytelsesbasert pensjonsordning - Prinsippendring Fra 1.1. 2014 har konsernet benyttet mulighetene i NRS 6 til å anvende IAS 19 i forbindelse med regnskapsføring av pensjonsytelser til ansatte. Konsernet har tidligere anvendt NRS 6, slik at anvendelsen av IAS 19 er en prinsippendring. Aktuarielle gevinster og tap i perioden skal etter IAS 19 innregnes i andre inntekter og kostnader. I regnskaper avlagt etter god regnskapsskikk, innregnes slike aktuarielle gevinster og tap med endelig virkning direkte i annen egenkapital. I forbindelse med prinsippendringen har konsernet også omarbeidet sammenligningstallene for 2013 både for resultat og balansen ved å benytte IAS 19 på inngående balanse for 2013. Effekten av prinsippendringene har pr 1.1.2013 blitt ført direkte mot egenkapital. Konsernets ytelsesbaserte pensjonsordning er bragt til opphør, og ansatte gis en oppsatt rettighet fra denne pensjonsordningen. Selskapets netto forpliktelse i forbindelse med den ytelsesbaserte pensjonsordningen er beregnet som den fremtidige ytelsen den ansatte har som opptjent rettighet ; denne ytelsen er deretter neddiskontert og fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene for å beregne nåverdien. Kostnaden knyttet til ytelsesbaserte pensjonsordninger blir beregnet med bakgrunn i aktuarmessige beregninger. De aktuarmessige beregningene blir gjort på grunnlag av en rekke forutsetninger om diskonteringsrente, avkastning, forventet lønnsvekst, dødelighet og forventet økning i pensjon. Beregningene er foretatt av godkjent aktuar som har benyttet et rammeverk godkjent og alminnelig brukt i Norge for denne type beregninger. I motsetning til NRS 6, beregnes periodens netto rentekostnad i hht IAS 19 ved å anvende diskonteringsrenten både for forpliktelsen og avkastning av midlene ved periodens begynnelse. Endringer hensyntar netto pensjonsforpliktelse som følge av premieinnbetalinger og utbetaling av pensjoner. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld. Ved beregning av pensjonsforpliktelse er det tatt hensyn til arbeidsgiveravgift. Netto pensjonskostnad er beregnet som brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad er klassifisert som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønnskostnader. Dette vedrører også renteelementet av pensjonsforpliktelsene. Regnskapsmessig er levealdersjustering behandlet som en planendring. Planendringen er regnskapsført over resultatet i 2014. Konsernet har pr 31. desember 2014 benyttet nytt dødelighetsgrunnlag K2013BE som utgangspunkt for beregningen, som anses som beste estimat på pensjonsforpliktelsen på balansedagen. Sameieforetak Sameieforetak omfatter produksjonsenheter med egne regnskaper der eierne har stilt nødvendig kapital til rådighet hver for seg. Deleierne innbetaler drifts- og investeringskapital til sameiet etter behov, og utreder hver for seg finanskostnader og skatter. Partene disponerer fritt kraftproduksjonen etter inngått avtale. NTEs sameieforetak inngår derfor i regnskapet som ordinære kraftanlegg, og spesifiseres ikke med egne regnskapslinjer (bruttometoden). Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning for forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrig påregnelig tapsrisiko. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger anses som indikatorer på at kundefordringene må nedskrives. Aksjer og eierandeler i andre selskaper Aksje og andeler i andre selskaper balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Anleggskontrakter Arbeid under utførelse knyttet til fastpriskontrakter med lang tilvirkningstid vurderes etter løpende avregningsmetode. Fullførelsesgraden beregnes som påløpte kostnader i prosent av forventet totalkostnad, eller påløpte timer forhold til totalt antall estimerte timer. Varer Lager av innkjøpte varer vurderes til laveste av anskaffelseskost etter FIFOprinsippet og virkelig verdi. Det foretas nedskriving hvis virkelig verdi (definert som estimert fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader) er lavere enn anskaffelseskost. Salgskostnader inkluderer alle gjenværende algs-, administrasjons- og lagringskostnader. Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse. Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. 28 Anleggstilskudd Overgangen til dødelighetsgrunnlag K2013BE anses som en estimatendring. Resultateffekten av endringen er dermed ført over resultatet som en del av pensjonskostnaden for året. Anleggstilskudd til investeringer i linjenettet fra det offentlige og fra det private går til fradrag på aktiverte verdier. Anleggstilskuddet periodiseres dermed over investeringens økonomiske levetid i form av reduserte avskrivninger. Innskuddsbaserte pensjonsordninger I desember 2014 ble det besluttet å gå over til en generell innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte i konsernet fra 1.1.2015. Da beslutningen ble gjort i 2014, er effekten ved overgangen tatt inn i regnskapet for 2014. De bokførte ytelsene pr 31.12.2014 består dermed av oppsatte rettigheter pr balansetidspunktet. En innskuddsbasert pensjonsordning er en ordning hvor det betales faste innskudd til et fond, og hvor konsernet ikke har noen juridisk eller underforstått plikt til å betale ytterligere innskudd. Det innregnes derfor ingen ytterligere forpliktelser i regnskapet knyttet til den innskuddsbaserte pensjonsordningen. Pliktig innskudd innregnes som personalkostnader i resultatet når de påløper. Konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Årlige erstatningsutbetalinger, andre forpliktelser Årlige erstatningsutbetalinger til grunneiere og andre kostnadsføres løpende. Erstatningsbeløpene er faste og uavhengig av driften av kraftverket, men beløpene inflasjonsjusteres. Det er ikke avsatt midler i balansen for å dekke disse forpliktelsene i fremtiden. Eventuelle engangsutbetalinger vil bli aktivert på anlegget. Som offentlig eid selskap har NTE evigvarende konsesjoner. NTE er forpliktet til å levere 10% av midlere produksjon som konsesjonskraft til utbyggingskommunene/fylkeskommunen. Konsesjonskraften avregnes med en fordelspris til noen kommuner da ikke alle kommunene/fylkeskommunene tar ut konsesjonskraft selv. Skatter Overskuddsskatt Mer - /mindreinntekt vedrørende nettvirksomhet Nettvirksomheten reguleres av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Inntektsrammen for 2014 er fastsatt pågrunnlag av indeksregulerte kostnader, investeringer, bokførte anleggsmidler og effektivitetsmålinger basert på tallmateriale for året 2012. Dersom den faktiske inntekten overstiger inntektsrammen (merinntekt), skal denne merinntekten tilbakeføres kundene i sin helhet. Tilbakeføringen av merinntekt skjer ved reduksjon i nett-tariffene. Dersom den faktiske inntekten er lavere enn inntektsrammen (mindreinntekt), kan denne mindreinntekten kreves innbetalt fra kundene gjennom økning av de fremtidige overføringstariffene. Mer -/ mindreinntekt i regnskapsåret skal renteberegnes ved et gjennomsnitt av saldo 01.01 og 31.12 med en rente som årlig fastsettes av NVE. Rente knyttet til mer-/ mindreinntekt er klassifisert om rentekostnad/renteinntekt. Vannbeholdning I samsvar med etablert praksis i kraftforsyningen er magasinbeholdninger ikke medtatt i balansen. Opplysninger om mengde vann i magasinene er gitt i note 8. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesenlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessig og skattemessige verdier, samt eventuell ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan utlignes oppføres netto i balansen. Naturressursskatt Naturressursskatt beregnes for hvert enkelt kraftverk ut fra gjennomsnittlig kraftproduksjon de siste sju år. Naturressursskatten har ingen sammenheng med det regnskapsmessige resultatet, men den samordnes med statens andel av skatt på overskudd. Naturressursskatten er derfor klassifisert som en resultatskatt. I de tilfeller naturressursskatten overstiger statens andel av skatt på overskudd, kan den fremføres med rente for utligning senere år. Naturressursskatt til fremføring regnskapsføres som forskuddsbetalt skatt og klassifiseres som utsatt skattefordel. Grunnrenteskatt Skatt på grunnrenteinntekt beregnes for hvert enkelt kraftverk. Grunnrenteinnteten beregnes på grunnlag av kraftverkets produksjon time for time multiplisert med spotpris for den tilhørende timen. Konsesjonskraft og kraft levert i henhold til visse kontrakter prises til faktisk kontraktspris. Den beregnede inntekten reduseres med kraftverkets faktiske kostnader, skattemessige avskrivninger og en beregnet friinntekt. Negativ grunnrenteinntekt med tillegg for renter kan fremføres mot senere positiv grunnrenteinntekt fra samme kraftverk. Ny negativ grunnrenteinntekt fra og med 2007 kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk i konsernet. Grunnrenteskatt til fremføring regnskapsføres og klassifiseres som utsatt skattefordel. Offentlig tilskudd Offentlig tilskudd regnskapsføres til virkelig verdi når det foreligger rimelig sikkerhet for at tilskuddet vil bli mottatt og at konsernet vil oppfylle betingelsene knyttet til tilskuddet. Offentlige tilskudd knyttet til fremtidige kostnader balanseføres og resultatføres i den perioden som gir best sammenstilling med kostnadene de er ment å kompensere. Offentlige tilskudd knyttet til kjøp av varige driftsmidler er ført til fradrag i anskaffelseskost og resultatføres lineært over forventet levetid på de eiendeler tilskuddet vedrører i form av lavere avskrininger. 29 Note 1 Segmentinformasjon Virksomhetsområder Kraftproduksjon 929 128 34 818 115 840 384 486 428 802 Salgsinntekter Herav internt i konsernet Av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat Salgsinntekter Herav intern i konsernet Av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Driftsresultat Nett 629 442 41 788 107 380 327 088 194 974 Marked 1 137 693 67 670 67 568 945 185 124 940 Morselskap/Øvrig Eliminering konsern 185 142 -279 178 124 306 0 21 175 -2 551 145 255 -287 571 18 712 10 944 Sum 2 602 227 0 309 412 1 514 443 778 372 Marked består av NTE Marked AS og NTE Elektro AS. Morselskap består av NTE Holding AS, samt mindre øvrige virksomheter i konsernet. Geografisk fordeling Norge Andre land Sum Note 2 2014 181 059 0 181 059 Morsels 2013 161 587 0 161 587 Konsern 2014 2 596 367 5 860 2 602 227 2013 2 860 622 8 777 2 869 399 Lønn- og personalkostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte og godtgjørelse til revisor Lønnskostnader Lønninger Aktiverte egne timer Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum Gj snitt antall ansatte Ytelser til ledende personer Lønn/styrehonorar Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse 2014 Morselskap 2013 2014 Konsern 2013 60 187 0 12 980 -17 715 5 569 61 021 71 631 0 14 500 10 779 4 276 101 186 385 046 -51 527 63 395 -138 512 17 592 275 994 452 020 -38 532 70 411 57 275 13 612 554 784 76 102 673 701 Daglig leder Morselskap Styrets leder 2 428 298 6 247 0 0 Konsern Styret * Ledende ansatte** Styrene 958 0 0 8 208 1 340 106 * Beløpet inkluderer godtgjørelse til det samlede styret for morselskapet. ** Beløpet inkluderer konsernsjef og samtlige administrerende direktører i konsernet. Ved oppsigelse fra arbeidsgivers side, har konsernsjef rett til etterlønn i 12 måneder. I tillegg foreligger konkurranseklausul på inntil 12 måneder. Det er ikke ytet lån eller stilt garantier til daglig leder, styreleder eller andre nærstående parter. Ingen lån eller garantier utgjør mer enn 5 % av selskapets aksjekapital. En av de ledende ansatte hadde en resultatbasert bonus i 2014 basert på oppnådde resultater og oppfyllelse av visse strategiske mål som ble utbetalt med kr 237 775. Øvrige ledende ansatte har ikke avtale om bonus eller aksjebasert avlønning. Revisor 30 Morselskap 2014 2013 Konsern 2014 2013 1 063 0 0 En av de ledende ansatte hadde en resultatbasert bonus i 2014 basert på oppnådde resultater og oppfyllelse av visse strategiske mål som ble utbetalt med kr 237 775. Øvrige ledende ansatte har ikke avtale om bonus eller aksjebasert avlønning. Revisor Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik: Lovpålagt revisjon (inkl. teknisk bistand med årsregnskap) Andre attestasjonstjenester Skatterådgivning (inkl teknisk bistand med ligningspapirer) Annen bistand Sum godtgjørelse til revisor 2014 370 14 79 194 658 Morselskap 2013 388 187 507 1 082 Konsern 2014 2013 1 079 59 203 366 1 707 1 344 43 332 581 2 301 Godtgjørelse til revisor er oppgitt eksl. mva. Note 3 Immaterielle eiendeler Andre immaterielle eiendeler Sum Anskaffelseskost 01.01 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 31.12 Balanseførtverdi 31.12 22 370 1 315 159 23 526 17 331 6 195 22 370 1 315 159 23 526 17 331 6 195 Årets avskrivninger 2 107 2 107 Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan 3 år Lineær Morselskap Konsern Anskaffelseskost 01.01 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 31.12 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 Balanseførtverdi 31.12 Årets avskrivninger Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan Vassdragsrettigheter Andre immaterielle eiendeler Sum 13 315 0 0 13 315 0 0 13 315 36 830 1 525 12 113 26 242 19 837 0 6 405 50 145 1 525 12 113 39 557 19 837 0 19 720 0 2 246 2 246 Evigvarende 3-6 år Lineær 31 Note 4 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende Sum 369 034 855 39 892 329 997 119 617 9 710 200 669 163 216 1 043 58 181 106 078 53 026 32 268 20 784 532 250 1 898 98 073 436 075 172 643 41 978 221 454 8 552 6 943 15 495 0 3 298 3 298 0-40 år Lineær 3-15 år Lineær Tomter, bygninger og annen fast eiendom Regional- og distribusjons-nett Bredbånd Maskiner og anlegg 811 644 855 39 792 772 707 124 216 9 710 638 781 3 460 776 116 507 0 3 577 283 1 846 122 0 1 731 161 1 035 300 79 735 0 1 115 035 414 078 0 700 957 5 167 891 120 298 29 170 5 259 019 2 266 385 442 484 2 550 150 8 775 95 291 65 814 107 357 Årets nedskrivninger 0 0 0 0 Forventet øk.levetid Avskrivningsplan 0-40 år Lineær 33 år Lineær 3-20 år Lineær 25-75 år Lineær Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l Sum 474 333 20 168 67 391 427 110 302 694 32 268 92 147 10 949 944 337 563 136 353 11 151 154 4 953 495 484 462 5 713 196 Årets avskrivninger 26 631 303 868 Årets nedskrivninger 3 298 3 298 Forventet øk.levetid Avskrivningsplan 3-50 år Lineær Morselskap Anskaffelseskost Anskaffelseskost pr 01.01 Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang solgte driftsmidler Anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 31.12 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 Balanseført verdi pr. 31.12 Årets avskrivning Årets nedskrivning Forventet økonomisk levetid Avskrivningsplan Konsern Anskaffelseskost 01.01 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 31.12 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 Balanseført verdi 31.12 Årets avskrivninger Konsern Anskaffelseskost 01.01 Tilgang Avgang Anskaffelseskost 31.12 Akkumulerte avskrivninger 31.12 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 Balanseført verdi 31.12 32 Anlegg under utførelse 2014 2013 Avskrivningsplan Anlegg under utførelse Øyreina Trafo Apparat og anlegg Leksvik 132/22 Kw Sutterø Andre prosjekter Ytre Vikna Nyvikelva Andre prosjekter Ladestasjoner Sum Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler Maskiner Bygninger Lineær 2014 2013 21 682 0 0 26 589 27 669 8 762 57 742 425 142 869 4 010 3 599 3 767 22 697 27 669 0 96 807 1 401 159 950 Leieperiode 5-7 år 1-5 år Årlig leie 2 647 4 112 Totale av- og nedskrivninger 2014 Avskrivninger på immaterielle eiendeler Avskrivninger på materielle eiendeler Nedskrivninger på driftsmidler Total oppført i linjen årets av- og nedskrivninger 2 246 303 868 3 298 309 412 Note 5 Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap Kundefordringer Morselskap Foretak i samme konsern m.v. Tilknyttet selskap Felles kontrollert virksomhet Sum 2014 16 598 57 2 499 19 154 Morselskap Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Felles kontrollert virksomhet Sum 2014 1 391 6 875 10 510 18 776 2013 26 322 370 0 26 691 Leverandørgjeld Morselskap Foretak i samme konsern Tilknyttet selskap Felles kontrollert virksomhet Sum 2013 1 492 0 0 1 492 Langsiktige fordringer 2014 2013 4 563 884 4 230 305 2 642 2 145 93 001 219 750 4 659 527 4 452 200 33 Andre kortsiktige fordringer 2014 2013 154 307 122 971 0 0 34 550 36 014 188 857 158 985 Annen kortsiktig gjeld 2014 2013 179 456 178 829 0 0 0 0 179 456 178 829 Note 6 Finansielle anleggsmideler Morselskapet: Forretningskontor Eierandel/ stemmeandel Aksjer i datterselskaper NTE Elektro AS NTE Entreprenør AS NTE Marked AS NTE Nett AS NTE Energi AS EV Power AS NTE Montenegro AS Øvrige datterselskap Sum datterselskaper Aksjer i tilknyttede selskaper Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS Joma Eiendom Midtvest I AS Midtvest II AS Øvrige tilknyttede selskap Sum tilknyttede selskap Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Steinkjer Forretningskontor Steinkjer Trondheim Namsos Namsos Skogn/Høylandet Resultat i året Ek pr 31.12.14 Bokført verdi 30 624 4 405 43 778 120 972 151 644 -1 356 -3 796 0 225 -1 319 124 581 759 210 1 154 696 1 051 -66 510 0 32 604 0 419 495 389 881 1 399 357 0 0 0 2 241 337 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 70%-100% Eierandel/ stemmeandel Bokført verdi 2 750 800 5 734 3 744 100 13 128 22 % 50 % 22 % 22 % 20%-41% Bokført verdi Mor 845 845 Andre aksjer og andeler Øvrige investeringer i aksjer og andeler Sum aksjer og andeler Konsern 3 456 3 456 Konserbidrag Konsernbidrag mottatt fra datterselskap NTE Energi AS NTE Marked AS NTE Elektro AS Sum mottatt konsernbidrag Konsernbidrag med skatteeffekt 116 200 31 742 896 148 839 Konsernbidrag gitt til datterselskap NTE Elektro AS Sum avgitt konsernbidrag Konsernbidrag uten skatteEffekt 2 604 2 604 Konsernbidrag fra morselskapet til datterselskaper aktiveres som kostpris på aksjer i datterselskaper. Konsern: Forretningskontor Eierandel/ stemmeandel Anskaffelses-kost Bokført verdi 50,0 % 22,2 % 50,0 % 165 287 9 477 710 000 4 272 889 036 115 605 935 728 438 2 637 847 614 Midvest-fondene 9 464 SISO Energi AS 440 000 Øvrige tilknyttede selskap 3 686 Aksjer i tilknyttede selskaper Sarepta AS Midvestfondene SISO Energi AS Øvrige tilknyttede selskaper Sum Steinkjer Namsos Sørfold Beregning av utgående balanse 31.12 - Tilknyttede selskap Bokført verdi 1.1 i selskapsregnskapene Sarepta AS34 165 288 Sum 618 438 Beregning av utgående balanse 31.12 - Tilknyttede selskap Bokført verdi 1.1 i selskapsregnskapene Tilgang/avgang/nedskrivning Bokført verdi 31.12 i selskap Inngående balanse 01.01 i konsern Andel årets resultat Overføring til andre aksjer Endring eierandel/kapitalforhøyelse Utgående balanse 31.12. i konsern Sarepta AS 165 288 -29 755 135 533 Midvest-fondene 9 464 0 9 464 SISO Energi AS 440 000 270 000 710 000 Øvrige tilknyttede selskap 3 686 864 4 550 Sum 618 438 241 109 859 547 138 709 12 558 0 -35 662 115 605 2 034 -1 099 0 0 935 442 604 15 834 0 270 000 728 438 2 208 -32 -403 864 2 637 585 555 27 261 -403 235 202 847 614 Siso Energi AS var tidligere regnskapsført etter bruttometoden slik at resultat- og balanseposter fra dette selskapet ble inntatt linje for linje i konsernregnsapet. For 2014 har konsernet endret prinsipp, slik at SISO Energi AS nå rapporteres basert på egenkapitalmetoden; hvor selskapets resultat rapporteres i en linje i posten "Resultat på investeringer i datterselskap og tilknyttet selskap", mens balanseverdien rapporteres samlet i posten "Investering i tilknyttet selskap". Bakgrunnen for skifte av prinsipp er at konsernet skal implementere IFRS som sitt regnskapsspråk i 2015. Bruttometoden kan ikke benyttes i et regnskap avlagt etter IFRS . Slike aksjeinvesteringer skal isteden rapporteres basert på egenkapitalmetoden. For å tilpasse seg IFRS der det er mulig i forkant, og for å få bedre sammenlingbare tall, er derfor Siso Energi AS rapportert basert på egenkapitalmetoden i regnskapet for 2014. Som en følge av endring i prinsipp, er tallene for 2013 endret tilsvarende for å få sammenligningbare tall. Følgende tall for SISO Energi AS, viser hvordan konsernregnskapet ville ha blitt påvirket dersom SISO Energi AS hadde blitt rapportert på grunnlag av bruttometoden også for 2014. Andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld i Siso Energi AS ville ha inngått i følgende regnskapslinjer: 2014 2013 181 722 -14 313 -14 155 0 -22 974 130 280 -67 241 63 039 -47 205 15 834 176 099 -19 238 -14 594 -56 000 -23 773 62 494 -77 816 -15 322 -48 894 -64 216 2014 2013 Regnskapslinje: Vassdragsrettigheter Goodwill Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler (konsern) Fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum eiendeler 1 702 512 30 112 350 173 150 14 303 86 140 2 183 391 1 702 512 32 120 352 206 83 14 147 18 420 2 119 488 Utsatt skatt Annen langsiktig gjeld Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld 40 526 1 300 000 41 737 72 690 1 454 953 35 058 1 519 750 46 974 75 102 1 676 884 728 438 442 604 Resultatregnskapet Regnskapslinje: Kraftinntekter Overføringskostnader Avskrivninger Nedskrivninger Annen driftskostnad Driftsresultat Finansposter Resultat før skatt Skattekostnad Ordinære resultat Balansen Netto bokført verdi i balansen 35 Note 7 Sameieforetak Linnvasselv Kraftlag AL Åbjørakraft Forretningskontor Steinkjer Mosjøen Eierandel 48,4 % 50 % Stemmeandel 50 % 50 % Note 8 Magasinbeholdning Magasinbeholdning per 31.12.2013 Magasinbeholdning per 31.12.2014 Midlere magasinbeholdning per 31.12 Gwh 1 960 1 507 1 627 Middelproduksjon for NTE for 2014 er 3840 Gwh. I samsvar med etablert praksis er magasinbeholdninger ikke oppført i balansen. Faktisk årsproduksjon er 3575 Gwh. Note 9 Bundne bankinnskudd, kontanter og lignende Selskapet har inngått en konserngaranti som dekker selskapets ansvar for skattetrekksmidler, og har av denne grunn ingen bundne bankinnskudd knyttet til skattetrekksmidler. I bankinnskudd inngår andre bundne midler med TNOK 19 125 som vedrører bundet innskudd Nasdaq og NordPool. Note 10 Varer Morselskap Konsern 2014 599 0 0 599 2013 896 0 0 896 Opptjent, ikke fakturert produksjon 2014 12 824 2013 9 827 Totalt utført produksjon Påløpte kontraktskostnader Opptjent resultat 17 239 14 408 2 831 15 916 12 295 3 621 Innkjøpte varer til anskaffelseskost Nedskriving for ukurans Prosjekt i arbeid Sum 2014 18 757 0 12 824 31 581 2013 17 404 -297 9 827 26 934 Note 11 Anleggskontrakter Note 12 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Morselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS har forretningskontor i Steinkjer (Sjøfartsgata 3, 7736 Steinkjer) hvor en kan få konsernregnskapet utlevert. Aksjekapitalen på 500 000 000 kroner består av 2.961 aksjer à kr 168.862. Alle aksjene har like rettigheter. Oversikt over de største aksjonærene 31.12 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Sum Antall (i hele tusen) 2 961 2 961 36 Pålydende Eierandel 168 862 168 862 100 % 100 % Note 13 Egenkapital Morselskap Ek 01.01.2013 Prinsippendring ført mot EK 01.01.2013 Endring av årets resutalt for 2013 Egenkapital pr 31.12.2013 Årets resultat Avsatt til utbytte Estimatavvik ført mot EK Egenkapital pr 31.12 2014 Aksjekapital 500 000 Overkursfond 1 942 500 000 1 942 500 000 1 942 Aksjekapital 500 000 Overkursfond 1 942 500 000 1 942 500 000 1 942 Opptjent egenkapital 1 883 469 -178 900 9 065 1 713 634 42 840 -20 000 -54 413 1 682 061 Sum 2 385 411 -178 900 9 065 2 215 576 42 840 -20 000 -54 413 2 184 003 Opptjent egenkapital 1 709 138 -382 663 15 011 1 341 486 288 555 -20 000 -327 -184 877 1 424 837 Sum 2 211 080 -382 663 15 011 1 843 425 288 555 -20 000 -327 -184 877 1 926 779 Konsern Ek 01.01.2013 Prinsippendring ført mot EK 01.01.2013 Endring av årets resutalt for 2013 Egenkapital pr 31.12.2013 Årets resultat Avsatt til utbytte Prinsippendring ført mot EK Estimatavvik ført mot EK Egenkapital pr 31.12 2014 Note 14 Pensjoner Konsernet har pensjonsordninger for sine ansatte. Konsernets pensjonsansvar i forhold til den tidligere tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningen i livselskap. Premien vil være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til den tidligere tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen fra 62 til 66 år. Denne er inkludert i selskapets pensjonsordning. Fra 1.1. 2014 har konsernet benyttet mulighetene i NRS 6 til å anvende IAS 19 i forbindelse med regnskapsføring av pensjonsytelser til ansatte. Konsernet har tidligere anvendt NRS 6, slik at anvendelsen av IAS 19 er en prinsippendring. Aktuarielle gevinster og tap i perioden skal etter IAS 19 innregnes i andre inntekter og kostnader. I regnskaper avlagt etter god regnskapsskikk, innregnes slike aktuarielle gevinster og tap med endelig virkning direkte i annen egenkapital. I forbindelse med prinsippendringen har konsernet også omarbeidet sammenligningstallene for 2013 både for resultat og balansen ved å benytte IAS 19 på inngående balanse for 2013. Effekten av prinsippendringene har pr 1.1.2013 blitt belastet direkte mot EK med hhv TNOK 178 900 for morselskapet og TNOK 382 663 for konsernregnskapet. I desember 2014 ble det besluttet å gå over til en generell innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte i konsernet fra 1.1.2015. Da beslutningen er gjort i 2014, er effekten ved overgangen tatt inn i regnskapet for 2014. De bokførte ytelsene pr 31.12.2014 består dermed av oppsatte rettigheter pr balansetidspunktet. Oppsatte rettigheter omfattes i morselskapet av 651 personer og i konsernet av 1 492 personer. Konsernet har pr 31. desember 2014 benyttet nytt dødelighetsgrunnlag K2013BE som utgangspunkt for beregningen. Overgangen til dødelighetsgrunnlag K2013BE anses som en estimatendring. Resultateffekten av endringen er dermed ført over resultatet som en del av pensjonskostnaden for året. Morselskap Konsern Ytelsesbasert pensjonsordning Netto verdi av fordelen opptjent gjennom året Finanskostnader på netto pensjonsforpliktelser Arbeidsgiveravgift inkludert i pensjonskostnaden Netto pensjonskostnader (kostnad(+) / inntekt(-) Føres over EK kostnad(+) / inntekt(-) 37 2014 -15 348 4 943 -1 467 -11 873 2013 13 023 4 162 2 423 19 608 2014 -133 165 17 544 -1 617 -117 239 2013 62 723 18 708 9 867 91 297 74 539 45 227 253 257 87 553 Konsernet har pr 31. desember 2014 benyttet nytt dødelighetsgrunnlag K2013BE som utgangspunkt for beregningen. Overgangen til dødelighetsgrunnlag K2013BE anses som en estimatendring. Resultateffekten av endringen er dermed ført over resultatet som en del av pensjonskostnaden for året. Morselskap Konsern Ytelsesbasert pensjonsordning 2014 -15 348 4 943 -1 467 -11 873 2013 13 023 4 162 2 423 19 608 2014 -133 165 17 544 -1 617 -117 239 2013 62 723 18 708 9 867 91 297 74 539 45 227 253 257 87 553 Netto pensjonsforpliktelse pr 1.1. Implementeringseffekten ved overgang til IAS 19 Netto pensjonskostnad Innbetalt til ordningen Estimatavvik ført mot EK Tilbakeført kostnadsført amortisering av estimatavvik Netto pensjonsforpliktelse pr 31.12. -140 990 0 11 873 39 474 -74 539 0 -164 181 78 304 -199 841 -34 404 47 757 -45 227 12 421 -140 990 -487 750 0 117 240 130 570 -253 257 0 -493 197 -10 787 -436 625 -84 706 121 358 -87 553 10 564 -487 750 Økonomisk forutsetninger Diskonteringsrente Forventet avkastning på pensjonsmidler Forventet økning i lønnskostnader Forventet G-regulering Forventet økning pensjonskostnader 31.12.14 2,30 % 2,30 % 2,75 % 2,50 % 1,73 % 31.12.13 4,00 % 4,00 % 3,75 % 3,50 % 2,73 % 31.12.14 2,30 % 2,30 % 2,75 % 2,50 % 1,73 % 31.12.13 4,00 % 4,00 % 3,75 % 3,50 % 2,73 % Aktuarielle forutsetninger (betegnelsen på tabellene som er benyttet): Uførhet Dødelighet KU K2013BE KU K2005 KU K2013BE KU K2005 651 673 1492 1381 Netto verdi av fordelen opptjent gjennom året Finanskostnader på netto pensjonsforpliktelser Arbeidsgiveravgift inkludert i pensjonskostnaden Netto pensjonskostnader (kostnad(+) / inntekt(-) Føres over EK kostnad(+) / inntekt(-) Endring i netto pensjonsforpliktelse Oppsatte rettigheter Antall 38 Note 15 Finansielle instrumenter Virkelige verdier av finansielle instrumenter er ikke hensyntatt i balansen. Forskjell mellom virkelig verdi og pålydende er som følger: 2014 -21 442 46 220 24 777 Valutaterminer Kraftkontrakter 2013 -21 871 67 521 45 649 Virkelig verdi er basert på omsetningsverdi av kontraktene i valutamarkedet og kraftmarkedet (Nasdaq OMX samt bilaterale kontrakter). Oversikt over kjøpt og solgt volum fordelt på kontraktstype per 31.12.2014: 2015 Gwh 261 41 242 1282 2016 Gwh 137 28 55 680 2013 158 985 0 0 0 0 0 0 14 037 173 022 2014 0 81 265 6 943 0 83 332 6 862 53 268 4 279 235 949 Finansielle bilaterale kontrakter, kjøp Finansielle bilaterale kontrakter, salg Finansielle kontrakter, kjøp Finansielle kontrakter, salg 2017 Gwh 75 10 35 0 Note 16 Andre fordringer Morselskap Fordring datterselskap, TS og FKV Periodisert nettleie og kraftsalg Anleggsbidrag Periodisert bonus og rabatter Forskuddsbetalte kostnader Til gode mva Mindreinntekt Annet Sum 2014 188 857 0 0 0 0 0 0 6 334 195 191 Konsern 2013 0 44 078 1 245 427 61 250 3 558 38 459 31 136 180 152 Note 17 Annen kortsiktig gjeld Morselskap Merinntekt Gjeld datterselskap, TS og FKV Periodiserte kostnader Påløpne feriepenger Forskudd kunder Påløpne renter Annet Sum 2014 0 184 847 0 6 219 0 22 579 11 333 224 977 39 2013 0 179 069 0 7 543 0 20 394 10 849 217 855 Konsern 2014 97 263 0 105 579 65 463 9 221 53 287 277 866 2013 111 223 0 40 696 45 884 6 603 21 892 0 226 298 Note 18 Langsiktig gjeld som forfaller mer enn 5 år frem i tid Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsslutt Avdragsprofil Langsiktig gjeld 2014 3 100 000 2015 2 700 000 2016 2 700 000 2017 2 350 000 2018 2 350 000 Gjennomsnittsrente på låneporteføljen er 5,3 %. Nord-Trøndelag fylkeskommune står som garantist for 601 250 000 kroner. Det er avgitt negativ pantsettelseserklæring som vilkår for lån og garantistillelse. 18. desember 2009 inngikk NTE avtale med Nord-Trøndelag Fylkeskommune om et ansvarlig lån på 2 milliarder kroner. Lånet er avdragsfritt og har forfall i 2075. Lånet er et fastrentelån som forrentes med 7,5% frem til 2019 hvoretter renten fornyes hvert tiende år. Lånet med renter står tilbake for NTEs ordinære fordringshavere. I tillegg til de langsiktige lånene har morselskapet og konsernet lånekapasitet gjennom trekkrettigheter i Nordea som følger: Långiver Nordea Totalt Total trekkrettighet Trukket Ubenyttet 1 000 000 1 000 000 -670 000 -670 000 330 000 330 000 Note 19 Skatt Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel overskuddsskatt Morselskap Konsern 2014 693 522 -18 187 17 590 -511 698 3 459 -44 645 -50 166 102 087 -102 096 89 866 -388 670 -76 308 -375 112 Midlertidige forskjeller Driftsmidler Utestående fordringer Gevinst- og tapskonto Pensjonsforpliktelser Overtatt forpliktelse ved kjøp av virksomhet Mer-/Mindreinntekt Andre forskjeller Midlertidige forskjeller knyttet til fusjonsfordring Midlertidige forskjeller ikke balanseført Netto midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring Fremført rentefradrag Grunnlag for utsatt skatt/skattefordel 2014 -39 266 0 33 881 -182 681 0 0 -9 296 102 096 -102 096 -197 363 -100 010 -76 308 -373 680 2013 -44 938 0 7 339 -159 490 0 0 -9 298 102 096 -102 096 -206 388 -100 010 0 -306 397 2013 595 968 -151 646 0 -517 632 18 500 0 113 189 135 783 -134 448 59 714 -155 119 0 -95 405 Utsatt skatt Utsatt skatt/fordel som ikke inngår i endring midlertidige forskjeller Herav ikke balanseført utsatt skattefordel Utsatt skatt/skattefordel overskuddsskatt -100 894 -82 727 -101 280 -35 231 0 0 -100 894 0 0 -82 727 -219 506 62 316 -258 470 -225 238 0 -260 469 Midlertidige forskjeller grunnrenteskatt Midlertidig forskjell grunnrenteskatt Negativ grunnrenteinntekt til fremføring Ikke balanseført utsatt skatt/fordel på fremførbar grunnrenteinntekt Grunnlag utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt 0 0 0 0 -585 052 -1 751 954 -655 215 -1 741 200 0 0 0 0 1 432 805 -904 201 1 508 820 -887 595 31 % utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt Utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt 0 0 0 0 -280 302 -280 302 -281 315 -281 315 -100 894 -82 727 -538 773 -541 986 Netto utsatt skatt/fordel i balansen Netto utsatt skatt/fordel i balansen -100 894 -82 727 -538 773 Morselskap Avstemming av årets skattekostnad Regnskapsmessig resultat før skattekostnad Beregnet skatt 27% / 28% 27% / 28% av permanente forskjeller Endring i utsatt skatt/skattefordel som følge av endret skattesats Andre forskjeller Skattekostnad i resultatregnskapet -541 986 2014 58 488 15 792 -143 2013 -60 384 -16 908 1 222 Konsern 2014 2013 501 970 318 317 135 532 89 129 -32 336 30 151 0 0 15 648 0 613 -15 072 0 110 219 213 415 -1 962 118 792 236 110 13 689 0 13 689 0 0 0 181 688 -40 187 141 502 124 766 0 124 766 13 689 0 13 689 0 0 0 53 156 88 346 141 502 41 186 83 580 124 766 13 689 0 0 0 -18 166 0 20 125 0 15 648 0 0 0 0 -15 072 0 0 0 -15 072 94 539 39 467 -39 467 88 346 -15 369 -14 525 60 411 11 213 415 44 058 34 371 -34 371 83 910 -1 133 99 489 0 9 786 236 110 27 % 25 % 43 % 74 % 27 % 28 % 27 % 1,3 øre/kWh 31 % 28 % 1,3 øre/kWh 31 % Betalbar overskuddsskatt i balansen Betalbar skatt i skattekostnaden Skattevirkning av konsernbidrag Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt i balansen Overskudsskatt og naturressursskatt Betalbar grunnrenteskatt Betalbar skatt i balansen Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt overskudd Betalbar naturrressursskatt Naturressursskatt til fradrag i statens skatt på overskudd Betalbar grunnrente Endring utsatt skatt/fordel overskuddsskatt Endring utsatt skatt/fordel grunnrenteskatt Skatteeffekt estimatavvik ført mot egenkapital Andre endringer Skattekostnad Effektiv skattesats (skattekostnad i forhold til resultat før skatt) Skattesatser Overskuddsskatt Naturressursskatt Grunnrenteskatt Note 20 Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet Overføring av strøm er et naturlig monopol som reguleres av NVE gjennom årlige inntektsrammer. Rammene setter en øvre begrensing på hvor mye selskapet kan ta betalt for denne tjenesten. Inntektsrammene fastsettes slik at inntekten over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt gi en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Nettvirksomhetens tillatte inntekt er lik den årlig inntektsrammen, tillagt kostnader som kan dekkes inn som et tilegg, fratrukket avbruddskostander (KILE). Dersom de faktiske inntektene er høyere (lavere) enn tillatt inntekt, vil dette gi opphav til en merinntekt (mindreinntekt). Nettvirksomheten skal håndtere mer- og mindreinntekten slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene i påfølgende år. Årets mer-/mindreinntekt D-nett41 R-nett Sum mindreinntekten slik at saldo over tid går mot null. Merinntekt skal tilbakeføres kundene og mindreinntekt kan hentes inn fra kundene i påfølgende år. Årets mer-/mindreinntekt D-nett R-nett Sum 413 012 0 9 007 -16 009 6 263 7 184 2 010 269 558 -996 421 298 421 133 -165 108 558 76 735 3 234 -291 3 486 3 788 324 71 147 -88 195 964 166 340 -29 624 521 570 76 735 12 241 -16 300 9 749 10 972 2 334 340 705 -1 084 617 262 587 473 -29 789 D-nett R-nett Sum Merinntekt (-)/mindreinntekt (+) pr 1.1 Årets endring merinntekt Merinntekt (-)/mindreinntekt (+) pr 31.12 -101 684 165 -101 519 38 231 29 623 67 854 -63 453 29 788 -33 665 Balanserført rente på mer-/mindreinntekt D-nett R-nett Sum -9 539 -2 080 -11 619 228 1 061 1 289 -9 311 -1 019 -10 330 -113 138 69 143 -43 995 Årets inntektsramme fra NVE Kostnader Sentralnett Eiendomsskatt KILE Endring avskrivning Endring avkastning FoU-prosjekter godkjent av NVE Endring av ramm som følge av klage Tillegg knyttet til økt AGA Avvik årsregnskap 2013-e rap 2013 Tillatt inntekt Faktiske inntekter Årets merinntekt (+) / mindreinntekt (-) Balanserført mer-/mindreinntekt Påløpt rente 1.1 Rente merinntekt Påløpt rente 31.12 Sum balanseført merinntekt pr 31.12 Mindreinntekt i R-nett er klassifisert som Andre fordringer. Merinntekt i D-nett er klassifisert som Kortsiktig gjeld. Note 21 Betinget utfall I forbindelse med fisjon av vindkraftprosjektet Roan til Fosen Vind AS mottok NTE Energi AS vederlagsaksjer i Fosen Vind AS. Verdsettelse av fisjonen forutsetter også her en positiv investeringsbeslutning. Nedskrivning av aksjene er gjennomført i påvente av at positiv investeringsbeslutning fattes. Regnskapsmessig gevinst ved overdragelse av aksjer i Fosen Vind AS er ikke tatt til inntekt i 2014. Overdragelsen forutsetter at positiv investeringsbeslutning fattes. Med bakgrunn i dette er gevinst ikke tatt til inntekt i 2014. Note 22 Garantier Morselskapet og konsernet har følgende garantier som ikke er balanseført: Skattetrekksgaranti Nordpool Statnett Leverandørgarantier Totalt Konsernet bankforbindelse har stilt en total garantiramme til disposisjon på Av denne er følgende benyttet pr 31.12.14 (inkludert i tallene over) Til disposisjon Mor 50 000 0 0 3 542 53 542 Konsern 50 000 125 000 40 000 12 235 227 235 330 000 179 735 150 265 Konsernet har en konsernkontoordning, hvor alle driftsselskapene i konsernet har stilt en solidarisk selvskyldnerkausjon på TNOK 100 000 . Limit på konsernkontoen er TNOK 100 000. 43 44 Bærekraft er viktig for NTE For NTE handler bærekraft om å ha energieffektive løsninger både i egen virksomhet og overfor kundene, å bygge ut ny fornybar produksjon og å utøve ansvarlig eierskap. I tillegg til produksjon av fornybar energi, dreier bærekraft seg om miljøhensyn, HMS og vårt bidrag til samfunnsutviklingen i Nord-Trøndelag. I vår Bærekraftrapport redegjør vi for hva NTE legger i bærekraft, våre ambisjoner og hva vi har oppnådd på de ulike områdene i 2014. Vi skal forvalte naturressursene slik at vi tar vare på biologisk mangfold og tar estetiske hensyn. Vi skal bidra til samfunnet på en bærekraftig måte, til verdiskaping, velferd og arbeidsplasser. Som produsent, leverandør og distributør av ren og fornybar energi, er NTE godt plassert som en bedrift som bidrar til økt bærekraft. Vannkraft og vindkraft er basert på naturens fornybare energikilder. Ressursene forbrukes ikke, tvert i mot, de får stadig påfyll. Våre anlegg skal være sikre slik at de ikke utgjør noen fare for omgivelsene og vi skal basere vår virksomhet på høy etisk standard og tilby ansatte et godt og trygt arbeidsmiljø og gode utviklingsmuligheter. Elektrisitet fra vann og vind forurenser heller ikke direkte, verken under produksjon eller forbruk. NTE er sertifisert etter kvalitetsstyringsstandarden ISO 9001 og miljøstyringsstandarden ISO 14001. 46 Menneskelige ressurser Strukturelle endringer, generasjonsskifte og ny teknologi i store deler av fornybarnæringen stiller nye krav til rekruttering av medarbeidere. 96 prosent mener de samarbeider godt med kolleger i det daglige og 93 prosent oppgir at de ikke er blitt utsatt for mobbing, trakassering eller systematisk bruk av hersketeknikker. NTE er og skal også i framtida være en attraktiv arbeidsplass og medarbeiderne er den viktigste ressursen både i daglig drift og utvikling av virksomheten. Bedriften skal derfor tilby betingelser, arbeidsforhold, arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter som gjør det interessant for framtidas arbeidstakere å søke til NTE. Alle enheter i konsernet skal på grunnlag av PTU utarbeide avdelingsvise handlingsplaner med forbedringstiltak. Konsernet får mange og gode søkere til de fleste stillinger. For enkelte fagstillinger er det imidlertid geografiske utfordringer. For å sikre framtidig rekruttering, har NTE også i løpet av siste år deltatt i rekrutteringsmesser ved videregående skoler, ved høyskoler og universitet og i andre sammenhenger. Gjennom en aktiv rekrutteringsvirksomhet som blant annet innebærer nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner på videregående, høgskole- og universitetsnivå, skal NTE framstå som en relevant arbeidsplass. Godt arbeidsmiljø og konkurransedyktige betingelser er også avgjørende for å beholde ansatte. Våre ambisjoner NTE har som mål å være en av Trøndelags mest attraktive arbeidsplasser for å sikre rekruttering av framtidig kompetanse og gjennom det bidra til at konsernet og datterselskapene når sine forretningsmål. Våre resultater i 2014 NTEs årlige personaltilfredshetsundersøkelse (PTU) viser for 2014 framgang på de fleste målte områder. 95 prosent av medarbeiderne mener at arbeidsforholdene i liten grad fører til sykefravær. 47 Arbeidsmiljø – HMS Hovedmål 2 NTE skal fokusere på nærværsfaktorer som fører til at ansatte møter friske og hele på jobb hver dag. Det å velge å bruke nærværsprosent til å fremme helse på arbeidsplassen er en mer positiv tilnærming til arbeide med å forebygge sykdom blant de ansatte på en arbeidsplass fremfor sykefravær. Målet er å nå >96 % nærvær innen 2017 og holde nærværet over 96 % fremover. Alle som jobber i og for NTE skal komme friske og hele hjem fra jobb hver dag. Dette er det overordnede målet for konsernets HMS-arbeid. Dette innebærer at vi skal jobbe med nærværsfaktorer, vurdere risiko og kartlegge farlige forhold i det arbeidet som skal gjennomføres og vi skal rapportere uønskede hendelser. *H2-verdi er antall skader som har ført til medisinsk behandling eller fravær pr. million arbeidstimer. Våre resultater i 2014 Skader Antall skader som medførte fravær gikk ned fra 11 i 2013 til 4 i 2014. Skadene medførte til sammen fravær i 14 dager. HMS- og kvalitetspolitikk Sykefravær Sykefraværet gikk ned fra 4,7 prosent til 4,4 prosent. Utviklingen av sykefraværet de siste fem årene: NTEs HMS- og kvalitetspolitikk ble revidert i 2014 og fastslår at vi skal: • Sørge for at alle som jobber for NTE kommer friske og hele heim hver dag. • Sette tydelige og relevante mål samt kommunisere resultater for HMS og kvalitet i alle enheter. • Bry oss om og ha omsorg for våre medarbeidere, vårt miljø, våre kunder og vårt samfunn. • Sørge for kompetanseutvikling og læring for ansatte og organisasjon, samt ha en åpen dialog med interessenter og kunder. • Sørge for kontinuerlig forbedring slik at våre prosesser er effektive og lønnsomme. • Kartlegge risiko samt rapportere farlige forhold og hendelser slik at effektive tiltak kan iverksettes og erfaringer spres på tvers av organisasjonen. • Styre våre prosesser slik at vi når våre mål, etter lever lover og forskrifter og innfrir kundens forventninger. • Sørge for å ha fornøyde kunder gjennom produksjon og leveranse av tjenester i henhold til avtalt pris, kvalitet og tilgjengelighet. • Prioritere langsiktige og fornybare løsninger som bidrar til å redusere negativ påvirkning på mennesker og miljø. • Stille relevante krav til helse, miljø, sikkerhet og sosiale rettigheter ved valg av produkter, tjenester og leverandører Ansvar Det enkelte selskaps ansvar for HMS-arbeidet er i løpet av 2014 tydeliggjort ved at det er opprettet egne HMS-ressurser og hovedverneombud i hvert enkelt selskap. Månedenes HMS-tema har gjennom hele året rettet ansattes oppmerksomhet mot ulike forhold som i det daglige kan utgjøre en risiko for ansattes helse og sikkerhet. Våre ambisjoner Alle som jobber for NTE skal komme hele og friske heim fra jobb. NTE skal ha 0 fraværsskader. Hovedmål 1 NTE skal ikke ha skader som medfører fraværsdager og skal redusere skader som medfører medisinsk behandling til < 4 innen 2018 og dermed redusere H2-verdi* ned til < 3,3 og holde dette nivået fremover. 48 Energieffektive løsninger Fornybar energi produsert på en effektiv måte er et viktig bidrag til å løse klimautfordringen. Elektrisitet fra vann- og vindkraft er det fremste, norske bidraget til løsningen på klimautfordringen. Produksjon av slik energi har i alle år vært kjernen i NTEs virksomhet. NTE skal utnytte naturressursene bærekraftig og ansvarlig gjennom utvikling og forvaltning av produksjonsanlegg for fornybar energi og infrastruktur for distribusjon av energi på en god og effektiv måte. Dette innebærer at vi skal ta i bruk løsninger som effektiviserer vår egen produksjon og reduserer tap i nettet, blant annet gjennom spenningsoppgraderinger. NTE selger opprinnelsesgarantier i engrosmarkedet. I tillegg kan bedriftskunder kjøpe strømprodukt som garanterer at kraften er produsert fra fornybare energikilder. Redusert effektuttak NTE-eide Demo Steinkjerer et nasjonalt prosjekt hvor nye løsninger for måling og bruk av energi testes. I 2014 gjennomførte Demo Steinkjer et prøveprosjekt med abonnert effekt på oppdrag fra NTE Nett. Gjennom en effektbasert nettleie der kunden abonnerte på en viss maksimaleffekt, fikk husholdninger insentiver til å flytte deler av sitt strømforbruk til perioder med mindre forbruk. Prosjektet viste redusert effektuttak og redusert totalforbruk på i gjennomsnitt 5 prosent per husstand. Våre resultater i 2014 I 2014 produserte NTE 3 575 GWh elektrisitet. Hele produksjonen kommer fra fornybare energikilder, vann og vind. Dette tilsvarer omtrent 2,5 prosent av Norges produksjon av fornybar energi. Produksjon i 2014: Vannkraft Vindkraft Egne anlegg (GWh) 2 552 47 NTEs andel i deleide anlegg (GWh) 914 61 Redusert effektuttak kan på sikt dempe behovet for framtidige forsterkinger av nettet. I sum (GWh) 3466 108 Våre ambisjoner NTE har som ambisjon å øke den fornybare kraftproduksjonen gjennom nye produksjonsanlegg for vann- og vindkraft, se oversikt over våre konsesjoner her. Klimaeffekt av vann- og vindproduksjon Kraftproduksjon fra fornybare energikilder har betydelig klimaeffekt gjennom at kraften erstatter kraft produsert fra fossile kilder. Skulle hele NTEs kraftproduksjon erstattes med import av europeisk kraftmiks som produseres fra en blanding fra atomkraft, fornybare kilder som vind og vann samt fra fossile kilder som kull, olje og gass, ville det gi økte utslipp på ca 1,88 millioner tonn* CO2. Dette gir et bilde av den positive klimaeffekten som fornybar kraft fra Nord-Trøndelag har i et stadig mer sammensatt europeisk kraftmarked. Det positive CO2-bidraget fra vår kraftproduksjon er 2,5 ganger større enn de totale utslippene av CO2 fra alle næringer i Nord-Trøndelag i 2012. (ssb.no/ klimagassn) NTE Nett planlegger overgang til 132 kV i Stjørdalsområdet, fra Eidum i Stjørdal via Frosta til Skogn i Levanger. Dette prosjektet vil i tillegg til å redusere overføringstapet på strekningen betydelig, også styrke forsyningssikkerheten for hele området Eidum – Frosta - Skogn. *Beregningen baseres på at europeisk kraftmiks har CO2 utslipp på 526 g / KWh og at fornybar vannkraft til sammenligning har null utslipp av CO2. Kilde: SINTEF-rapport TRA 6583, Reduserte CO2-utslipp som følge av økt fornybar kraftproduksjon i Norge, November 2007, Ove Wolfgang og Birger Mo på oppdrag for Energi Norge kompetanse. Opprinnelsesgaranti Opprinnelsesgarantier NTE selger opprinnelsesgarantier i europeiske markeder fra våre anlegg. Fra våre egne produksjonsanlegg solgte vi i 2014 opprinnelsesgarantier for 2 600 GWh, som ga et positivt inntektsbidrag på 4,2 millioner kroner. Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (Direktiv 2001/77/ EC) i 2001, og videreføres i det andre fornybardirektivet. Ordningen ble innført for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft, og ble gjort gjeldende for Norge i 2005. Kraftleverandører som kjøper opprinnelsesgarantier fra kraftprodusenter, kan garantere overfor kunden at den kraften er fornybar, og at det produseres like mye fornybar kraft som den kraftmengden kunden bruker. Reduksjon av nettap NTE Nett AS vurderer i alle sammenhenger hvordan nettinvesteringer påvirker tap i overføringsnettet. I 2014 har vi videreført arbeidet med overgang til 132 kV mellom Nedre Fiskumfoss – Tunnsjødal og Tunnsjø. NTE Nett AS har fått konsesjon for arbeidet som skal gjøres i Tunnsjødal. Ombyggingen legger til rette for at ny, fornybar produksjon kan bygges ut i Indre Namdal. I tillegg reduseres tapene i nettet betydelig, generelt er det antatt at spenningsoppgradering fra 66 kV til 132 kV reduserer nettapet med 75 prosent. Kilde: http://www.nve.no/no/Kraftmarked/Sluttbrukermarkedet/Varedeklarasjon/Opprinnelsesgarantier/ 49 Utbygging av fornybar produksjon og distribusjon NTE skal bidra til økt bærekraft ved fortsatt å utvikle lønnsomme energiprosjekter basert på fornybare energikilder. Det innebærer å utvide produksjonen av vann- og vindkraft gjennom nye produksjonsanlegg, i egen regi eller samen med andre. I tillegg er det mulig å øke produksjonen gjennom rehabilitering av eksisterende anlegg. På sikt forventer vi at etterspørsel etter fornybar energi både i Norge og i Europa vil bidra til å løfte markedsprisen på ren elektrisitet. Høyere engrospriser på kraft vil på sikt utløse nye utbyggingsprosjekter som kan erstatte bruk av ikke-fornybare energikilder. Den felles norsk-svenske ordningen for grønne sertifikater fra 2012 er et sinal fra myndighetene om at man ønsker mer fornybar energi inn i markedet. Målet med sertifikatordningen er å utløse utbygging av 26,4 TWh ny fornybar energi innen 2020. NTE eier vind- og vannkonsesjoner som til sammen kan utgjøre 5 prosent av Norges og Sveriges samlede mål, dersom det bygges ut. NTE eier vind- og vannkonsesjoner som tilsammen kan utgjøre 5 % av Sveriges og Norges mål om 26,4 TWh ny fornybar energi, derrsom det bygges ut. Som netteier er NTE pålagt å sørge for nettilknytning for ny, fornybar energi, så lenge det kan gjennomføres driftssikkert og med kostnader som anses å være samfunnsmessig rasjonelle. Våre resultater i 2014 Vann NTE fikk sommeren 2014 konsesjon for å bygge kraftverk i Storåselva i Snåsa kommune. Anlegget får en årlig produksjon på drøyt 75 GWh. NTE eier 66 prosent av Skogkraft AS, som i 2014 fikk konsesjon for Selja kraftverk i Verran (10 GWh). Bygging av småkraftverket Nyvikelva kraftverk i Røyrvik ble påbegynt. Vind NTE etablerte i 2014 vindkraftselskapet Fosen Vind AS sammen med Statkraft, Agder Energi og TrønderEnergi. Selskapet har som formål å realisere de konsesjonsgitte vindparkene Storheia, Roan og Kvenndalsfjellet vindkraftverk på Fosen med en antatt samlet kraftproduksjon på ca 2200 GWh. NTE har en eierpost på 14,5 prosent i selskapet. Ressursene i Namsen Vannressursene i Namsenvassdraget er kartlagt gjennom prosjektet masterplan Namsen, som gir anbefalinger til optimal utnyttelse av kraftressursene for alle 8 kraftverkene NTE har i vassdraget. Foreløpig er det vedtatt å arbeide videre med opprusting og utvidelse av Nedre Fiskumfoss kraftverk og Aunfoss kraftverk. Det er viktige miljøinteresser i Namsen som må tas hensyn til, spesielt i den lakseførende strekningen opp til Aunfoss. Målet er å øke kraftproduksjonen samtidig som hensynet til miljøinteressene skal ivaretas minst like godt som i dag. Våre energikonsesjoner NTE har disse ubenyttede vannkraftkonsesjoner: - Storåselva i Snåsa kommune: 75 GWh - Terråk i Bindal kommune: 45 GWh - Grytendal i Bindal kommune: 20 GWh - Kjeråa i Namsskogan kommune: 10 GWh - Byafossen i Steinkjer kommune (fornyelse): 31 GWh - Selja i Verran kommune: 6 GWh (NTEs andel) - Rapfossan i Namdalseid kommune: 3 GWh (NTEs andel) Våre ambisjoner Vann NTE har vannkraftkonsesjoner for til sammen ca. 190 GWh som ennå ikke er bygget ut. Forutsatt at prosjektene er lønnsomme, er vår ambisjon å realisere disse de nærmeste årene. NTE har disse ubenyttede andelene i vindkraftkonsesjoner: Vind NTEs andel i vindkraftkonsesjoner utgjør 1185 GWh. Sarepta AS (NTE og TrønderEnergi): - Ytre Vikna 2 i Vikna kommune: 388 GWh - Sørmarksfjellet i Osen og Flatanger kommuner: 225 GWh - Harbaksfjellet i Åfjord kommune: 150 GWh - Frøya i Frøya kommune: 103 GWh Nettinvesteringer I de nærmeste skal betydelige mengder ny, fornybar energi distribueres fra produksjonssteder i Nord-Trøndelag og inn i kraftsystemet og videre til forbrukerne. Dette vil medføre store behov for oppgradering og nyutbygginger av nettinfrastruktur. Fosen Vind AS, (Agder Energi, NTE, Statkraft og TrønderEnergi): - Storheia:146 GWh - Kvenndalsfjellet: 48 GWh - Roan: 126 GWh Vann- og vindkraftprosjektene kan ferdig utbygd levere elektrisitet som tilsvarer det årlige forbruket i 60 000 husstander. 50 Biologisk mangfold Store deler av NTEs virksomhet foregår i områder preget av store naturverdier: planter, dyreliv og fisk skal leve side om side med reguleringsanlegg og kraftlinjer. Fornybar energiproduksjon må ta hensyn til dette og i minst mulig grad påvirke mangfoldet. For NTE er det viktig å ta hensyn til og redusere negativ påvirkning av natur og biologisk mangfold både i utbygging og drift. Tilstedeværelse i flere nasjonale laksevassdrag som er regulert til kraftproduksjon, stiller særlig krav til aktsomhet i vår drift. NTE skal derfor redusere naturinngrepene og finne gode miljøløsninger for våre utbyggingsprosjekter. Dette kan bety at enkelte utbygginger reduseres eller endres for å tilfredsstille hensynet til enkelte plante-, dyre- eller fiskearter. I samarbeid med elveeierlagene ble det tappet magasinvann til Namsen og Bogna for å redusere risikoen for spredning og utbrudd av furunkulose. NTE skal gjennom ulike fiskeforbedringstiltak og samarbeid med elveeierlag og fiskeorganisasjoner sikre livskraftige bestander av laks og andre fiskeslag. Reguleringsrutinene for kraftverkene i Hansfoss og Langåsfoss i Levangerelva ble endret i samarbeid med lakseinteressene. Endringen skal gi jevnere vannstrøm nedenfor kraftverkene og bedre vilkårene for laksen. Våre resultater i 2014 NTE har ikke registrert brudd på offentlige bestemmelser i 2014. NTE Energi ble i løpet av året bøtelagt av NVE for brudd på reguleringsbestemmelsene i april 2013, der man gikk under laveste tillatte vannføring i Stjørdalselva. Som følge av denne hendelsen, har NTE Energi i 2014 strammet inn sine retningslinjer for manøvrering av kraftverkene i vassdraget. Innstrammingen innebærer et selvpålagt strengere krav til myke overganger ved endringer i produksjonen og jevnere produksjonsvannføring enn tidligere. Endringene er primært gjort for å bedre levekårene for bunndyr og småfisk i øvre deler av Stjørdalselva. Terskel ved Middagsfossen i Bogna er renovert som ledd i biotopforbedrende tiltak. I 2014 satte NTE ut rundt 250.000 yngel og smolt i Bogna, Mossa og Stjørdalselva. Våre ambisjoner NTE skal fortsette et tett og godt samarbeid med interesseorganisasjoner som elveeierlag og fiskeforeninger for å ivareta gode rutiner og tiltak for livskraftige fiskestammer i våre regulerte vassdrag. NTE Energi har innført nye krav til minstevannføring i Namsen. Kravet har tidligere vært minimum 50 m3/s i laksesesongens 2 siste måneder (juli-august) og selvpålagt minimumsvassføring på 25-30 m3/s resten av året. Våre egne retningslinjer innebærer nå et selvpålagt krav til minimumsvassføring på 50 m3/s hele året, med noen unntak. Estetiske hensyn NTE har sammen med Statens vegvesen hatt god kommunikasjon med innbyggerne. Både reguleringsanlegg, kraftverk og kraftlinjer er varige og synlige elementer i naturen. Vi skal imidlertid søke å utforme våre anlegg slik at de i minst mulig grad framstår som inngrep i landskapet. I 2014 ble det totalt lagt 125 km jordkabel i forbindelse med reinvesteringer og utvidelser av strømnettet. Andelen jordkabel utgjør nå rundt 40 prosent av total nettlengde i Nord-Trøndelag. NTE skal derfor minimere naturinngrepene fra egen virksomhet ved å ta hensyn til landskap og byggeskikk ved nye bygg og ved valg av trase for nye linjer. Miljø- og transportplan og detaljplan for miljø og landskap som opprettes ved konsesjonslagte prosjekter, skal alltid følges og avbøtende tiltak gjennomføres som avtalt. I løpet av året er 22 kV-strekningene Trones – Kjelmyrlonet i Namsskogan kommune (10 km) og Stavrum – Skjelstad i Verran kommune (8 km) blant de strekninger som ble bygd om fra luftlinjer til jordkabel. Våre ambisjoner Estetiske hensyn skal også i framtida være viktig ved utforming av NTEs regulerings- og produksjonsanlegg, valg av linjetraseer og et element i avveiningen mellom luftlinjer og jordkabel i nettet. Våre resultater i 2014 Arbeidet med ny reguleringsdam i Byafossen i Steinkjer startet i 2014. Anlegget ligger tett inntil boligområder og berører også trafikkmønsteret i området. 51 Etikk, anti-korrupsjonsarbeid og integritet Aktivt og ansvarlig eierskap NTEs medarbeidere skal holde en høy etisk standard. Bedriften og alle som jobber for NTE, skal i all sin virksomhet overholde samfunnets lover og regler og opptre på en etisk forsvarlig måte i samsvar med bedriftens etiske plattform og veiledning. Ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold. NTE sine ambisjoner for bærekraft er også gjeldende for våre deleide selskaper. Dette innebærer at de deleide selskapene skal holde minst like god standard som NTE, blant annet ved at våre medlemmer i styrene er pådrivere for å overføre våre verdier og arbeidsmetoder. På samme måte kan disse bringe kunnskap tilbake til vår egen virksomhet. NTE skal ha tillit hos kunder, leverandører og i samfunnet for øvrig. Derfor er det viktig at alle ansatte opptrer i samsvar med våre verdier nærhet, pålitelighet og åpenhet og vår etiske plattform. Disse føringer skal bidra til å hindre brudd på konkurranselovgivning, økonomisk utroskap, korrupsjon, inhabilitet eller andre uetiske handlinger. NTE har lagt deler av kjernevirksomheten, særlig innen energiproduksjon, til selskaper vi eier sammen med andre. Først og fremst gjelder dette vindkraft, men også flere vannkraftprosjekter er gjennom en årrekke bygd ut i samarbeid med andre aktører. Kvaliteten på vår virksomhet skal ivaretas også i samarbeidet med andre. Våre resultater i 2014 Etiske hensyn tillegges stor vekt i alle NTEs anskaffelser. Det innebærer at konkurransegrunnlaget inneholder krav til alle tilbydere om å bekrefte at de baserer seg på norske lønns- og arbeidsforhold for alle oppdrag som utføres for NTE i Norge (ILO- konvensjon nr. 94). Arbeid utenfor Norge skal godtgjøres etter de lønns- og arbeidsvilkår som er vanlige for samme type arbeid i det området arbeidet utføres. Bestemmelsen gjelder alle arbeidstakere, uavhengig om de er ansatt hos hovedleverandør eller eventuelle underleverandører. Tilbydere skal også bekrefte at FNs barnekonvensjon artikkel 32 og ILO-konvensjon nr.138 overholdes. Våre resultater i 2014 NTE har eierandeler i et stort antall selskaper eller sameier. Eierskapet varierer i omfang, fra små posisjoner til majoritetseier. NTE har styrerepresentasjon i selskaper som anses viktige for vår kjernevirksomhet, særlig energiproduksjonen. Eierandeler og styreposisjoner i utvalgte selskaper i 2014: Selskap Skogkraft AS Sarepta Energi AS Altin Kraft AS Siso Energi AS Åbjøra kraftverk (sameie) Linvasselv Kraftlag SA Kunnskaps-parken Nord-Trøndelag AS Midvest I AS Midvest II AS Fosen Vind Valider AS Stamfiber AS Alle avtaler som NTE inngår har et eget dokument som regulerer det etiske forholdet mellom NTE og leverandører. Som et ledd i vårt forbedringsarbeid ønsker vi at hendelser som oppleves som utilbørlig press fra NTEs representanter, rapporteres hurtigst mulig for vurdering av korrigerende tiltak. Personaltilfredshetsundersøkelsen for 2014 viser at omtrent 2/3 av alle ansatte mener at varsling av kritikkverdige forhold blir håndtert skikkelig internt i bedriften. Våre ambisjoner Eierandel 66 % 50 % 50 % 50 % 50 % 48 % 29 % 22 % 22 % 14,5 % 12 % 6% Styremedlem x x Styreleder x x x x x x x x x x x x x x Miljø og HMS er tema i månedsrapporter og styredrøftinger i de selskaper der dette er relevant. NTE skal fortsette arbeidet med å øke den etiske bevisstheten hos alle ansatte, ved å integrere den etiske plattformen i konsernets og datterselskapenes strategi- og kvalitetsarbeid. Våre ambisjoner Ansatte i NTE som innehar roller som styremedlemmer i deleide selskaper, skal også som styremedlemmer opptre på en måte som oppfyller konsernets krav og standarder for bærekraftig drift og utvikling. Konsernet har en ordning for varsling av kritikkverdige forhold. Ordningen skal sikre at varsling ikke får negative konsekvenser for den som varsler om forholdet. 52 Sikkerhet for allmennheten rundt våre anlegg NTE har produksjons-, regulerings- og distribusjonsanlegg over hele NordTrøndelag. Noen av disse ligger nær bebyggelse, mens andre ligger i populære friluftsområder. Våre anlegg kan medføre risiko for tredjeperson, blant annet ved arbeid nær kraftlinjer, ved ferdsel på regulerte islagte vann, rundt inntak og luker, ved ising på kraftlinjer eller i ytterste konsekvens ved dambrudd. Vi legger vekt på at alle våre anlegg skal være tilfredsstillende sikret i henhold til gjeldende krav, slik at de ikke utgjør noen fare for mennesker og materielle verdier. NTE Nett registrerer årlig rundt ti uønskede hendelser som følge av anleggsarbeid, graving, trefelling og lignende i nærheten av våre høyspentanlegg. I tilknytning til lavspentanlegg er antall årlige hendelser betydelig høyere. Nettselskapet følger opp slike hendelser, blant annet gjennom kontakt med den som har forårsaket skaden og rapport til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. NTE Nett gjennomfører opplæring av firma som er prekvalifisert til å arbeide i eller i nærheten av nettanlegg. I dag er 20 graveentreprenører, 9 skogryddefirma og 20 installatørfirma prekvalifisert av nettselskapet. Gjennom å overholde lovkrav, opprettholde god beredskap, tydelig merking og kommunikasjon med relevante målgrupper, skal risikoen for uønskede hendelser minimeres. NTE Nett stiller personell til disposisjon for å ivareta sikkerheten ved arbeid nær elektriske anlegg, uten kostnad for den som melder behov. Våre resultater i 2014 Nye flomluker som blant annet er bedre ved flomregulering ble installert i dammen ved Aunfoss kraftstasjon i Namsen i Grong kommune. Våre ambisjoner NTE Energi er pålagt å utbedre dammen ved Namsvatnet i Røyrvik kommune. Anleggsarbeidet med å bygge ny dam, er planlagt startet i 2015. Bygging av ny dam med ny flomluke i Byafossen i Steinkjer kommune startet mai 2014 og fullføres våren 2015. Målet er at ingen skal komme til skade som følge av vår virksomhet. NTE Energi deltar i og har hatt ansvaret for Usikker is-prosjektet sammen med TrønderEnergi, NVE, Trondhjems Turistforening og mindre dameiere i MidtNorge. Samarbeidet har som mål å informere publikum om isforholdene på regulerte vann. Oppdatert informasjon ligger på nettsiden www.usikkeris.no. Styrke opplæringen av og kommunikasjonen med entreprenører for å forebygge skader eller risiko for skader ved arbeid i nærheten av høyspentledninger. 53 Grønne obligasjoner til refinansiering av lån Forsyningssikkerhet og produktansvar NTE skal levere energi, nett, bredbåndstjenester og relaterte produkter og tjenester som tilfredsstiller kundenes krav til forsyningssikkerhet, kvalitet og trygg bruk. Som en av de aller første, norske bedrifter har NTE utstedt grønne obligasjoner til refinansiering av lån til kjøp av vannkraftverk. Dette stiller krav til stabil leveranse og god beredskap for å håndtere tekniske utfordringer og de naturkrefter våre anlegg stadig utsettes for i form av nedbør, vind og lyn. I NTEs finansieringsstrategi er det et mål å ha en balansert forfallsstruktur med stor andel lang finansiering i kapitalmarkedet, samtidig som selskapet har tilgjengelige trekkfasiliteter hos banker. Strøm er grunnleggende for husholdninger, bedrifter og institusjoner i NordTrøndelag. God leveransekvalitet og beredskap for å rette eventuelle feil, er avgjørende for en rekke av de produkter og tjenester NTE leverer. Høsten 2014 forfalt et lån i Kommunalbanken som ble etablert i 2004 for å finansiere kjøpet av Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN). KØN består av kraftverkene Røyrvikfoss, Tunnsjødal, Tunnsjø og Linvasselv. Mange kunder er også kritisk avhengige av stabil strømforsyning og internett i sin virksomhet. Avbrudd kan derfor skape utfordringer, og har økonomisk konsekvens og potensielt omdømmerisiko for NTE. For å refinansiere kjøpet av KØN benyttet NTE som en av de første aktørene i Norge et grønt obligasjonslån som finansieringskilde. Nordea var finansiell tilrettelegger. Obligasjonene på 750 millioner kr. var fordelt på 3, 5 og 7 år. Interessen var svært stor, og obligasjonene ble fulltegnet på 2 timer etter at de ble lagt ut på Oslo Børs. Samtidig vet vi at bruk av elektrisitet i boliger og næringslokaler utgjør en av de viktigste risikoene for brann i Norge. Våre resultater i 2014 NTE registrerte i 2014 totalt 716 driftsforstyrrelser i strømnettet. Dette førte til at vel 343 000 kWh ikke ble levert til kundene. Oppetiden i strømnettet ble i 2014 på 99,97 prosent. Dette er noe lavere enn vårt mål på 99,98 prosent, hovedsakelig som følge av stor lyn- og tordenaktivitet i juli og august. Som en del av forpliktelsene knyttet til det grønne obligasjonslånet, skal NTE årlig rapportere på prosjektet som er finansiert gjennom obligasjonene, gjennom å dokumentere faktisk produksjon fra KØN og miljøeffekt gjennom reduserte klimautslipp sammenlignet med andre energikilder. Midlene fra obligasjonslånet ble umiddelbart benyttet til refinansiering av lån knyttet til kjøpet av KØN. KILE-kostnaden (kvalitetsjusterte inntektsrammer for ikke levert energi) ble i 2014 på 16,3 millioner kroner. Produksjon og klimaeffekt for Kraftverkene i Øvre Namsen 2014: Tilgjengeligheten til de større kraftverkene NTE eier ble i 2014 målt til 87,3 prosent. Et vannkraftverk er tilgjengelig dersom produksjonen fra kraftverket kan anmeldes i markedet. Tunnsjødal Tunnsjøl Linnvasselv Røyrvikfoss Sum Det lokale eltilsyn, DLE, fører kontroll med elektriske anlegg, i 2014 ble det gjennomført 4 700 tilsyn av anlegg og virksomheter. DLE gir tilbud om undervisning i el-sikkerhet til 6. og 9. trinn ved alle skoler i fylket. i 2014 fikk 82 skoler med til sammen 1 700 elever slik undervisning. I tillegg gjennomførte DLE samordnet tilsyn med andre tilsynsmyndigheter i 54 anlegg og bisto politiet i brannetterforskning 46 ganger. Oppnådd produksjon (GWh) 850,2 135,4 67,8 38,2 1091,6 Klimaeffekt* (i 1000 tonn CO2) 447 71 36 20 574 * Beregningen av klimaeffekt er basert på at produksjonen i KØN erstatter europeisk kraftmiks som har CO2-utslipp tilsvarende 526 g / KWh og at fornybar vannkraft til sammenligning har null utslipp av CO2. Kilde: SINTEF-rapport TRA 6583, «Reduserte CO2-utslipp som følge av økt fornybar kraftproduksjon i Norge», November 2007, Ove Wolfgang og Birger Mo på oppdrag for Energi Norge kompetanse. Årlig gjennomfører NTE omdømmemåling blant et representativt utvalgt med 1 000 av konsernets kunder. Målingen i 2014 viste forbedret resultat både for det generelle omdømmet og for kundenenes oppfatning av kvaliteten på våre tjenester. Om grønne obligasjonslån Oppetiden i vårt fibernett i 2014 var 99,98 prosent. Grønne obligasjoner er øremerket til finansiering av klimariktige prosjekter. Produktet ble utviklet av Verdensbanken i 2008. I 2014 ble det utstedt grønne obligasjoner på til sammen ca. 45 milliarder USD. Våre ambisjoner NTE måler årlig kundenes tilfredshet med NTE og våre leveranser. Målingene gir grunnlag for å sette i verk tiltak for å forbedre kvalitet og servicenivå. Det er vanlig at en uavhengig part verifiserer at midlene anvendes i henhold til «Green Bond Principles» - til et klimariktig formål, at relevante prosesser og rutiner følges, sporing av midlene skal være mulig og at selskapet følger opp med løpende rapportering av oppnådd klimaeffekt. NTE forsterker og fornyer strømnettet for å øke forsyningssikkerheten, målet er at oppetid i nettet skal være 99,98 prosent. DNV GL gjennomførte en uavhengig vurdering av NTEs obligasjonslån, herunder en detaljert gjennomgang av våre rutiner knyttet til miljøarbeid generelt, og Kraftverkene i Øvre Namsen i særdeleshet. Målet for oppetid i fibernettet er 99,9 prosent. 54 Samfunnsregnskap Regionaløkonomiske analyser viser at virksomheten til NTE ga en verdiskaping på 1,2 mrd. kr, tilførte ulike aktører i Nord-Trøndelag 0,9 mrd. kr i inntekt og skapte inntektsmessig grunnlag for omlag 1800 arbeidsplasser i fylket i 2014. Samfunnsregnskapet er utarbeidet av Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Tabell 1 viser en intern, netto verdiskaping på 1,2 milliard kroner i NTE i 2014, 70 mill. kr lavere enn i 2013. Lønn og sosiale kostnader til ansatte gjelder bl.a. brutto lønn, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre ytelser. For regnskapsåret 2013 og 2014 består rente og utbytte til eier av 150 mill. kr i renter på ansvarlig lån og 20 mill. kr i avsetning til utbytte. Skatt/avgift kommuner/fylkeskommuner består av eiendomsskatt, konsesjonsavgift, naturressursskatt, garantiprovisjon på lån og fordelsutbetaling konsesjonskraft. De samlede avgiftene til kommuner og fylkeskommune gikk ned fra 148 mill. kr i 2013 til 138 mill. kr i 2014 pga. lavere kraftpriser og medfølgende lavere utbetalinger til kommunene for frikjøp av konsesjonskraften. Innledning NTE er blant Nord-Trøndelags største bedrifter og er en dominerende aktør i kraftbransjen i Midt-Norge. I et fylke med store utfordringer med å få til vekst i sysselsetting og bosetting er det betydelige samfunnsmessige virkninger knyttet til NTEs virksomhet. Dette er i første rekke gjennom at slike energiselskap: • Er et stort selskap med betydelig behov for innkjøp av varer og tjenester • Har et regionalt, offentlig eierskap og fokus på utvikling i regionen • Har hovedkontor i regionen • Bygger samfunnskritisk infrastruktur (bl.a. bredbånd) • Er en betydelig arbeidsgiver • Bidrar til dynamikk i lokale arbeidsmarkeder Skatt og avgift til staten var 206 mill. kr i 2013 men blir nå 182 mill. kr i 2014. Endring i egenkapital NTE er definert som årsresultat etter skatt minus avsatt til utbytte til eier. Her ser vi at egenkapitalen i NTE øker med 269 mill. kr i 2014. Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag I samfunnsregnskapet vi har utarbeidet har vi først og fremst fokusert på inntekts- og sysselsettingsvirkninger i Nord-Trøndelag av ordinær drift og investering i NTE. Vi har ikke anslått tall for etableringsvirkninger av virksomheten til NTE utover hva som skapes gjennom direkte kjøp av varer og tjenester fra NTE, kjøp fra ansatte i NTE eller andeler av underleverandørers kjøp som er direkte relatert til kjøp fra NTE og ansatte i NTE. Slike etableringsvirkninger kan være av betydelig omfang av minst tre grunner. NTE bidrar til å skape et hjemmemarked for bedrifter som innhenter inntekter til regionen fra kunder utenfor fylket og kunder i fylket som ellers ville kjøpt varer og tjenester fra leverandører utenfor fylket. NTE har hovedkontor med betydelig etterspørsel etter tjenester, og NTE bidrar til at bredbånd blir utbygd over større deler av Nord-Trøndelag. Årsaken til denne avgrensingen er at det ikke er gjort tilstrekkelig forskning til å tallfeste effekter som etableringsvirkninger i Nord-Trøndelag. Gjennom kjøp av varer og tjenester og egen verdiskaping gir NTE-konsernet inntektsmessig grunnlag for betydelig aktivitet i Nord-Trøndelag. Tabell 2 viser NTE-konsernets reelle inntektsvirkninger utenfor eget selskap og hvordan de fordeler seg med utbetalinger i Nord-Trøndelag i 2013 og 2014. Inntektsvirkningene bygger på den interne verdiskapingen fra forrige tabell, men det er kontrollert for når pengestrømmene faktisk skjer og i hvilken grad deler av disse strømmene går ut av fylket. Av regnskapsposter som ikke er med i det vi kaller reelle inntektsvirkninger, kan nevnes årlige erstatninger. Denne regnskapsposten tas ikke med fordi den nettopp skal gi erstatning for tapt inntekt eller andre typer verdier. For øvrig er det relativt marginale summer i de postene som ikke tas med. Når det gjelder inntektsvirkninger for NTE, viser vi til konsernets årsregnskap og kontantstrømoppstilling. Tabell 2: Inntektsvirkninger i Nord-Trøndelag i 2013 og 2014 fra NTEs virksomhet (Kilde: NTE og egne beregninger). Årets samfunnsregnskap for NTE er basert på gjennomgang av konsernregnskap for virksomheten i 2014 og en tilsvarende gjennomgang av endelig konsernregnskap for 2013. I tillegg er det innhentet informasjon om bostedsadresse til ansatte i NTE-konsernet. Ut fra dette er det brukt eksisterende kunnskap og regionaløkonomiske modeller for å beregne anslag på samfunnsvirkninger av NTEs virksomhet. 2013 mill. kr Andel 2014 mill. kr Andel Lønn før skatt, ansatte bosatt i fylket 441 44 % 380 41 % Skatt, avgift, garantiprovisjon kommuner/fylke 113 11 % 99 11 % Avkastning eier 170 17 % 170 18 % Omsetning hos øvrige bedrifter 276 27 % 273 29 % 8 1% 8 1% 1 008 100 % 930 100 % Lag, foreninger og kultur Verdiskaping og fordeling Sum inntektsvirkninger i fylket Brutto verdiskaping i en bedrift kan defineres som samlede inntekter minus innkjøp av varer og tjenester slik dette defineres i driftsregnskapet. Når vi også trekker fra kapitalslit og justerer for kapitalinntekter får vi intern, netto verdiskaping tabell 1. Tabellen viser at de mest berørte aktørene i Nord-Trøndelag fikk noe reduksjon i inntekter fra NTEs virksomhet i 2014, sammenlignet med 2013. Årsaken til denne stabiliteten er nedlegging og salg av avdelinger i NTE, reduksjon i antall ansatte og noe lavere kraftpriser og garantiprovisjon på lån for eier (NordTrøndelag fylkeskommune). For øvrig er det relativt høy investeringsaktivitet og relativt stabil utbetaling til eier og kommuner. Tabell 1: Intern, netto verdiskaping og fordeling i konsernet NTE i 2013 og 2014 (Kilde: NTE og egne beregninger). 2013 mill. kr Av inntektsvirkningene er det de ansatte i NTE som får mest. Lønn før skatt er det som står igjen når samlet bruttolønn og sosiale kostnader i konsernet i tabell 1, er korrigert for arbeidsgiveravgift og pensjonspremie for de 672 ansatte konsernet i gjennomsnitt hadde i 2014 med bosted i Nord-Trøndelag. 2014 andel mill. kr Andel Lønn/sosiale kostnader til ansatte 555 43 % 276 23 % Rente og utbytte til eier 170 13 % 170 14 % Renter långivere 135 11 % 172 14 % Skatt/avgift kommuner/fylkeskomm. 148 12 % 138 11 % Skatt/avgift til staten 206 16 % 182 15 % Økt egenkapital NTE 62 5% 269 22 % Intern verdiskaping 1 276 100 % 1 206 100 % Samlet skatt og avgift til kommuner og fylkeskommune ga en reell inntektsvirkning på 113 mill. kr i 2014. Det samlede beløpet for skatt og avgift til kommunal sektor er lavere enn i tabell 1 fordi en del av disse inntektene går ut av fylket (til Bindal), men ikke minst fordi inntektssystemet i kommunesektoren fører til at kun 15 % av naturressursskatten på 39 mill. kr i 2014 har reell inntektsvirkning i fylket. Avkastning til eier ga utbetaling på 170 mill. 55 kr i 2014. Dette er på samme nivå som året før. I tillegg fikk eier 6,2 mill. kr i utbetaling for konsesjonskraft og 3 mill. kr i garantiprovisjon på lån. Disse beløpene er ført under skatt og avgift til kommuner og fylke. Totalt fikk eier, Nord-Trøndelag fylkeskommune, utbetalt omlag 179 mill. kr i 2014, mens kommunene i Nord-Trøndelag fikk inntektsvirkninger tilsvarende en utbetaling på 90 mill. kr. På bakgrunn av informasjon om bosted til ansatte pr 31.12.2014, har vi videre beregnet antall ansatte i NTE pr bostedskommune i Nord-Trøndelag. Resultatet vises i tabell 4 sammen med hvor mye disse ansatte eller sysselsatte utgjør av totalt antall arbeidstakere med bosted i de ulike kommunene. Tabellen viser at det bodde NTE-ansatte i alle kommuner i Nord-Trøndelag i 2014. Vi ser at Steinkjer har flest NTE-ansatte med bosted i kommunen. Dette er naturlig i og med at hovedkontoret er plassert her. De NTE-ansatte utgjør videre 2,4 % av alle arbeidstakere med bosted i Steinkjer. Vi ser videre at NTEansatte utgjør en nesten like høy andel i mindre befolkningstunge kommuner som Grong og Verran. Inntektsvirkninger for øvrig næringsliv i fylket på 273 mill. kr i 2014 kan tolkes som anslått omsetning (ekskl. mva) som slår ut i verdiskaping og sysselsetting i øvrige bedrifter i Nord-Trøndelag. Kraftkjøp er her ikke med siden kraft er en vare som kan omsettes fritt i et nordisk marked. NTE ga om lag 8 mill. kr i støtte til lag, foreninger og ulike kulturtiltak i 2014. Tabell 4: Antall ansatte i NTE i 2014 fordelt på bostedskommune i Nord-Trøndelag (Kilde: NTE, www.ssb.no og egne beregninger) NTEs virkninger i enkeltkommuner i Nord-Trøndelag NTE gir sysselsettings- og inntektsvirkninger for enkeltkommuner i Nord-Trøndelag på mange ulike vis. En indirekte måte er gjennom tilførsel av inntekter til Nord-Trøndelag Fylkeskommune og grunnlag for flere ansatte, bedre tjenestetilbud og tiltak for regional utvikling i fylket. Denne indirekte betydningen er vanskelig å tallfeste for enkeltkommuner og vi har derfor nøyd oss med å se på mer direkte virkninger for enkeltkommuner. Bostedskommune Steinkjer Levanger Namsos Verdal Stjørdal Inderøy Grong Verran Nærøy Overhalla Meråker Snåsa Først har vi sett nærmere på inntektsvirkninger fra NTE-ansatte og de skatter/ avgifter som utbetales til kommuner og andre aktører i de ulike primærkommunene i Nord-Trøndelag. I tabell 3 viser vi brutto lønn og forskuddsskatt for ansatte i NTE fordelt på bostedskommuner for de ansatte, samt at vi viser skatt/avgift fra tabell 2 som kan fordeles på enkeltkommuner i Nord-Trøndelag. Brutto lønn fratrukket skatt indikerer her den lokale etterspørselsøkningen for næringslivet fra de ansatte i NTE, mens skatt/avgift for kommuner pluss en andel av personskatten indikerer hvordan de kommunale inntektene berøres. Kommune Brutto lønn Avgifter Kommune Brutto lønn Personskatt 164,2 48,5 3,2 Leksvik 6,2 1,8 0,9 Levanger 40,5 11,5 1,3 Vikna 4,4 1,2 0,3 Namsos 26,3 7,0 1,6 Lierne 4,2 1,3 5,3 Verdal 25,6 7,4 1,8 Frosta 4,1 1,1 0,0 Stjørdal 20,6 5,6 0,2 Namdalseid 3,2 0,9 0,7 Inderøy 16,9 4,9 2,2 Namsskogan 2,7 0,7 17,0 Grong 14,5 4,2 2,1 0,6 9,6 Verran 11,7 3,1 6,6 Flatanger 1,2 0,3 0,2 Nærøy 10,8 3,0 2,8 Fosnes 1,0 0,3 0,4 Overhalla 7,8 2,2 0,9 Høylandet 0,1 0,0 0,3 Meråker 6,7 1,8 0,1 0,0 0,1 Snåsa 6,6 1,8 11,2 Røyrvik 14,0 Leka 249 73 54 46 35 26 26 23 18 15 14 13 2,4 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % 0,3 % 1,1 % 2,2 % 2,1 % 0,9 % 1,0 % 1,5 % 1,5 % Bostedskommune Leksvik Vikna Namdalseid Lierne Namsskogan Frosta Røyrvik Flatanger Fosnes Høylandet Leka Antall ansatte i NTE 11 9 8 7 7 3 3 2 2 2 0 Ansatte i NTE som andel av arbeidstakere med bosted i kommunen 0,8 % 0,4 % 1,3 % 1,1 % 1,7 % 0,3 % 1,4 % 0,4 % 0,8 % 0,4 % 0,0 % Sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag Gjennomsnittlig antall ansatte i NTE konsernet (799 i 2013 og 694 i 2014) og de reelle inntektsvirkningene i Nord-Trøndelag fra tabell 2 gir grunnlag for å beregne samlede sysselsettingsvirkninger i fylket ved bruk av en ringvirkningsmodell. Denne modellen fanger opp underleveranseeffekter i næringslivet, etterspørselseffekter fra ansatte, bedrifter og eieres kjøp av varer og tjenester samt tilpasningseffekter i offentlig tjenestetilbud og normal bruk av ekstra inntekter i enkeltkommuner og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Sysselsettingsanslagene som modellen gir, kan tolkes som antall arbeidsplasser som NTE-konsernet gir inntektsmessig grunnlag for i Nord-Trøndelag. Resultatene fra modellberegningene vises i tabell 5. Avgifter Steinkjer Ansatte i NTE som andel av arbeidstakere med bosted i kommunen I tillegg til direkte ansatte i NTE, gir NTE grunnlag for sysselsetting og bosetting i enkeltkommunene gjennom NTEs innkjøp av varer og tjenester, de ansattes innkjøp av varer og tjenester, inntektsvirkninger for kommuner og fylkeskommuner og videre ringvirkninger i den regionale økonomien. Tabell 3: Brutto lønn og personskatt fra ansatte i NTE fordelt på bostedskommune og skatt/avgift fordelt på enkeltkommuner i Nord-Trøndelag, alle tall i mill. kr for regnskapsåret 2014 (Kilde: NTE og egne beregninger). Personskatt Antall ansatte i NTE 2,9 Tabell 5:Sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet i 2013 og 2014 (Kilde: NTE og egne beregninger med regionaløkonomisk ringvirkningsmodell). Med flest ansatte med bosted i Steinkjer, er det høyest samlet brutto lønn og personskatt i denne kommunen, men vi ser at de aller fleste kommuner har en lokal etterspørselsøkning på over en mill. kr fra de ansatte i NTE (brutto lønn minus personskatt). Spesielt Meråker (14,0 mill. kr), Namsskogan (17 mill. kr), Grong (11,2 mill. kr) og Røyrvik (9,6 mill. kr) har høye ekstrainntekter til kommunebudsjettet pga. kraftproduksjonen i disse kommunene. Kommuner som Verran, Lierne, Nærøy, Steinkjer og Snåsa har ekstrainntekter til kommunebudsjettet i størrelsesorden 2,0-8,0 mill. kr. Overhalla, Inderøy, Levanger, Verdal, Leksvik, Namdalseid og Namsos har inntekter i området 0,7-1,8 mill. kr. For øvrige kommuner uten kraftproduksjon er det i stor grad eiendomsskatt fra NTEs nettvirksomhet som utgjør inntektsvirkningen. 2013 2014 Sum sysselsatte i NTE konsernet i Nord-Trøndelag 799 694 Sum sysselsatte i ringvirkninger i Nord-Trøndelag 1 149 1 063 Sum sysselsettingseffekter i Nord-Trøndelag 1 947 1 756 0,68 0,51 Sum sysselsetting delt på omsetning i konsernet I tabellen ser vi at NTEs direkte, gjennomsnittlige sysselsetting i Nord-Trøndelag gikk ned med 105 sysselsatte eller arbeidsplasser fra 2013 til 2014. De samlede sysselsettingseffektene i Nord-Trøndelag av NTEs virksomhet gikk 56 NTEs samfunnsmessige virkninger i Nord-Trøndelag I tillegg til de tallfestede anslag i tabellene over genererer NTE aktivitet gjennom tilknyttede selskaper, hovedkontoraktiviteter, satsing på bredbånd og støtte til næringsmessige og kulturelle aktiviteter i Nord-Trøndelag. Econ (rapport 91, 2009) trekker her spesielt fram hovedkontorenes etterspørsel etter forretningskompetanse og støttetjenester opp mot strategiske beslutningsenheter. Dette bidrar til bedre rekrutterings- og utviklingsmuligheter for annen virksomhet i regionen. Denne type virkninger er det ikke forskningsmessig grunnlag for å tallfeste. I en gjennomgang av NTE og 13 små- og mellomstore nettselskaper i Norge, finner Sand (TFoU-rapport 2012:8) at NTE kan ha bidratt til å utløse minimum 40 arbeidsplasser i regionen gjennom innskudd av aksjekapital og andre bidrag i selskap som ikke hører til konsernet. Når vi tar med disse arbeidsplassene kan vi derfor anslå at NTE skapte grunnlag for rundt 1800 arbeidsplasser i Nord-Trøndelag i 2014. Samfunnsregnskapet viser at virksomheten til NTE i 2014 ga en verdiskaping i selskapet på 1,2 mrd. kr og tilførte aktører utenfor NTE i Nord-Trøndelag knapt 0,9 mrd. i inntekt gjennom året. Eier Nord-Trøndelag fylkeskommune fikk tilført 179 mill. kr i inntekter mens primærkommunene i Nord-Trøndelag fikk tilført 90 mill. kr i inntekter til kommunal drift og investeringer. Sammen med underleveranseeffekter for næringslivet og betydelig etterspørselsøkning fra ansatte, gir inntektsvirkningene fra NTEs virksomhet grunnlag for rundt 1800 arbeidsplasser i fylket inkludert arbeidsplassene i NTE i 2014. Dette utgjør 2,9 % av alle arbeidsplasser i fylket. I tillegg kommer aktivitet i fylket pga. bredbåndsutbygging, hovedkontoraktivitet, forretningsutvikling og andre satsinger i regionen. Vi kan derfor konkludere med at NTE genererer grunnlag for mer enn 3 % av sysselsettingen og bosettingen i Nord-Trøndelag. Med et regionalt eierskap og et sterkt fokus å utvikle regionen gir dette betydelige samfunnsvirkninger i et fylke hvor kun 20 % av befolkningen har gode pendlingsmuligheter ut av fylket. NTE bidro også med inntekter for staten, aktivitet i tilknyttede selskaper og hos underleverandører utenfor Nord-Trøndelag gjennom kjøp av varer og tjenester for mer enn 1 mrd. kr. De samlede samfunnsvirkningene utenfor NordTrøndelag er ikke analysert nærmere. Trøndelag Forskning og Utvikling AS, 22. april 2015 Roald Sand 57
© Copyright 2024