Vedlegg 2 1. Oversikt over interkommunale selskaper og andre
Vedlegg 2 1. Oversikt over interkommunale selskaper og andre selskaper, Oppegård kommune har eierinteresser i 2016 - 2019 2. Budsjettforslag for 2016 fra: • Kemneren i Follo • Oppegård Kirkelig fellesråd • Kontrollutvalget • Follo Brannvesen IKS • Nordre Follo Renseanlegg IKS • Follo Ren IKS • Follo lokalmedisinske senter IKS • Krise- og incestsenteret i Follo IKS • Follo Barnevernvakt • OK Indistriservice AS Oversikt over interkommunale selskaper og andre selskaper Oppegård kommune har eierinteresser i ............................................................................ 5 Kemneren i Follo ................................................................................................ 9 Oppegård Kirkelig Fellesråd.............................................................................. 17 Kontrollutvalget ............................................................................................... 49 Follo Brannvesen IKS ........................................................................................ 55 Nordre Follo Renseanlegg IKS........................................................................... 71 Follo Ren IKS..................................................................................................... 79 Follo lokalmedisinske senter IKS....................................................................... 91 Krise- og incestsenteret i Follo IKS.................................................................... 95 Follo Barnevernvakt IKS.................................................................................. 101 OK Industriservice AS ..................................................................................... 109 3 4 Oversikt over interkommunale selskaper og andre selskaper Oppegård kommune har eierinteresser i 5 6 Interkommunale selskaper og andre selskaper Oppegård kommune har eierinteresser i: Selskap Organisasjons-form Deltaker-kommuner Ansvarlig virksomhet i Oppegård kommune Tilskudd/kjøp av tjenester Budsjett 2015 Forslag tilskudd/kjøp av tjenester Budsjett 2016 Komm.lovens § 27, Oppegård er vertskommune Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Org og tjeneste Kr 3 910 000 Kr 4 069 000 Follo Brannvesen IKS (Tidl: Nordre Follo brannvesen) IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås VAR Brutto: Kr 18 573 000 (Feierandelen inngår i eget selvkostområde) Brutto: (Feierandelen inngår i eget selvkostområde) Krise- og incestsenteret i Follo IKS IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås NAV Kr 2 641 000 Kr 2 781 000 Follo Ren IKS IKS Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås VAR Inngår i selvkostregnskapet Inngår i selvkostregnskapet Nordre Follo Renseanlegg IKS IKS Oppegård, Ski og Ås VAR Inngår i selvkostregnskapet Inngår i selvkostregnskapet Follo lokalmedisinske senter IKS Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Nesodden og Ås Helse Kr 500 000 Kr 10 825 500 (inkl Oppegård kommunes tidligere andel til Follo Legevakt på kr 4.684.500) Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Komm.lovens § 27, Ås er vertskommune Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Jus & adm Kr 288 000 Kr 307 000 Follo barne- og ungdomsskole Komm.lovens § 28, Ski er vertskommune Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Skole felles (X-skole) Kr 2 800 000 Kr 3 600 000 Komm.lovens § 27 Ski er vertskommune Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Barneverntjenesten Kr 1 090 800 Kr 1 151 000 IKT-Follo Samarbeidsavtale (Oppegård koordinator) Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Nesodden og Ås IKT Kr 0 Kr 491 000 Follorådet Samarbeidsavtale Oppegård er vertskommune Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Rådmannen Kr 420 000 Kr 420 000 Samarbeidsavtale Ås vertskommune Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Samfunnsutvikling Kr 259 000 Kr 259 000 AS Oppegård NAV Kr 1 276 300 Kr 29 000 Kemneren i Follo Follo barnevernvakt Landbrukskontoret i Follo OK Industrier AS 7 Selskap Organisasjons-form Deltaker-kommuner Ansvarlig virksomhet i Oppegård kommune Tilskudd/kjøp av tjenester Budsjett 2015 Forslag tilskudd/kjøp av tjenester Budsjett 2016 Samarbeidsavtale Ski vertskommune Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Byggesak og geodata Kr 330 000 Kr 350 000 Follo Museum Stiftelse Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Nesodden og Ås (styre og representantskap) Biblioteket Kr 109 300 Kr 109 300 Follo Futura AS AS Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. I tillegg deltar Akershus fylkeskommune samt Ås, Ski, Frogn og Vestby Rotary Intet kommunalt tilskudd Intet kommunalt tilskudd Alarmsentralen Brann Øst AS AS Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Vestby, Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås. Intet kommunalt tilskudd Intet kommunalt tilskudd Follo byggetilsyn Link til Follorådets hjemmeside:http://www.follo.no/folloradet/Interkommunale-virksomheter/Oversikter 8 Kemneren i Follo 9 10 Møte i representantskapet, Kemneren i Follo, 21. september 2015 MØTEPROTOKOLL Møtet ble ledet av Anne Kristine Linnestad, ordfører i Ski kommune og representantskapets leder. Følgende møtte foruten møteleder: Thore Vestby – ordfører i Frogn, Johan Alnes – ordfører i Ås, Tonje A. Olsen – ordfører i Enebakk, Harald Vaadal – varaordfører i Oppegård og Kjell Pettersen – styreleder Kemneren i Follo. Fra administrasjonen deltok: Sverre Halvorsen, kemner og Odd E. Skaug-Vandraas, controller. DAGSORDEN: 08/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 09/15 PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE 10/15 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER 11/15 BUDSJETT 2016 12/15 ØKONOMIPLAN 2016 – 2019 13/15 EVENTUELT 11 Sak 08/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Vedtak: Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. Sak 09/15 PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE I REPRESENTANTSKAPET Protokollen vil ansees som godkjent, såfremt det ikke til representantskapets leder er gjort innsigelser til protokollens innhold, senest innen to uker etter dato for utsendelse. Sak 10/15 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER a) Status ved kontoret Virksomheten har hatt frivillig turnover ved to medarbeidere hittil i år. Én medarbeider ble tilsatt primo mai. Kemneren gav en muntlig orientering om sykefraværet. Sykefraværet er noe høyt i forhold til ønsket nivå. Kortidsfraværet utgjør en forholdsmessig lav andel av det totale fraværet. b) Stortingets behandling av forslaget om statliggjøring av skatteinnkrevingen Finanskomitéens innstilling til Prop. 120 LS (2014–2015), Endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivingen, ble avgitt til Stortinget den 10. juni (Innst. 355 L 2014 – 2015). Av innstillingen fremgår at samtlige partier avviser forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. c) Stedlig ettersyn av skatteoppkreverfunksjonen v/Skatt øst Skatt øst har i juni gjennomført en årlig, planlagt kontroll, av utvalgte områder av skatteoppkreverens virksomhet. Skatt øst vil i sin kontrollrapport til respektive kommunestyrer, gjengi en oppsummering av resultatene av kontrollen. d) Kontroll av personallister Virksomheten gjennomførte fredag, den 19. juni, kontroll av personallister hos utvalgte serveringssteder i Follo. Til sammen 37 serveringssteder i kommunene Vestby, Ski, Ås, Frogn, Oppegård og Enebakk ble kontrollert. Det er for 14 av stedene foreslått ileggelse av gebyr for manglende føring av personallister. Representantskapet understreket betydningen av kontroll med føring av personallister. Foruten å være et effektivt verktøy i kampen mot svart økonomi og arbeidskriminalitet, er betydningen av synlighet og tilstedeværelse blant lokalt næringsliv utvilsomt stor. e) Evaluering av virksomhetens organisering Det er nylig iverksatt en prosess med å foreta en evaluering av nåværende organisering av virksomheten, med sikte på fortsatt optimal ressursutnyttelse i årene fremover. 12 De ansatte har vært invitert til å komme med forslag og innspill til optimalisering av arbeidsprosesser, oppgavefordeling, organisering mv. På bakgrunn av forslagene som er kommet, vil vi etablere en tverrfaglig gruppe som vil arbeide mot useriøse aktører i næringslivet. Vedtak: Sakene ble tatt til orientering. Sak 11/15 BUDSJETT 2016 Budsjett 2016 innebærer en videreføring av eksisterende rammer. Det er ennå uklart hvilke økonomiske gevinster innføringen av a-ordningen vil gi på sikt. Eventuelle ledige midler vil om mulig kunne bli omdisponert og overført andre områder. Representantskapet ble orientert om at kemneren vurderer å øke bemanningen innenfor gjeldene budsjettramme for å styrke arbeidsgiverkontrollen. Representantskapet gir sin tilslutning til dette. Vedtak: Budsjett 2016 ble godkjent. Sak 12/15 ØKONOMIPLAN 2016 – 2019 Virksomhetens økonomiplan er utarbeidet i tråd med de retningslinjer som følger av forventningsbrev til interkommunale virksomheter vedr. utarbeidelse av økonomiplan 20162019 med årsbudsjett for 2016. Vedtak: Økonomiplan 2016 – 2019 ble godkjent. Sak 13/15 EVENTUELT Odd E. Skaug-Vandraas referent 13 ØKONOMIPLAN 2016 – 2019 KEMNEREN I FOLLO Innledning Kemneren i Follo er felles skatteoppkrever for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Oppegård og Enebakk kommune. Samarbeidet trådte i kraft 1.1.2007 og er et interkommunalt samarbeid (organisert etter kl. § 27) med Oppegård kommune som vertskommune. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). De kommunale skatteoppkreverne er i henhold til skattebetalingsloven, pålagt å utføre innkrevingsoppgaver på vegne av alle skattekreditorene (fellesinnkreving), inklusive regnskapsføring. Videre har skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsområde for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonene ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Kemneren i Follo betjener ca. 118 000 innbyggere og ca. 4 000 arbeidsgivere og er med dét det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. Samlet skatteinngang for sist avlagte regnskapsår (2014) utgjorde 14 583 mill. kr, hvorav 3 112 mill. kr gikk til fordeling til deltakerkommunene. 1. Utfordringer fram mot 2019 Regjeringen tar sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016. Regjeringens innstilling ventes å bli fremmet for Stortinget den 12. mai i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett 2015. Stortinget vil formodentlig fatte avgjørelse den 19. juni. Herværende økonomiplan vil legge fortsatt kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen til grunn for den etterfølgende periode. Virksomhetens målsettinger: Gjennomføre kontroll av 7 % av arbeidsgiverne iht. målkrav fra Skatteetaten på 5 %. Styrets målsetning er 7 %. Økt kontrollfrekvens skal føre til at opplevd oppdagelsesrisiko øker og at arbeidsgiver i større grad etterlever skatte- og avgiftsreglene - Innfordringen skal være korrekt og effektiv, herunder vil det være et mål å forsøke å påvirke andelen rettidige innbetalinger Skattyterne skal få informasjon og veiledning av god kvalitet, både gjennom media og direkte til bruker 14 - Yte målrettet veiledning og bistand til skattytere som har et spesielt behov for oppfølging, ref. Skattehjelpen Tilrettelegge for aktivt engasjement hos de ansatte gjennom faglig stimulerende og innholdsrikt arbeid. Skape eierfølelse til produkter, målkrav og resultater slik at alle ansatte opplever stolthet over egen arbeidsplass. Gjennomføre felles årlig faglig seminar for de ansatte. 2. Økonomiplanmål Mål 1 Overskrift 3. Konsekvensjustert budsjett (i 1.000 kr) Tiltak/aktivitet/område Lønn inkl. sosiale utgifter + Lønnsoppgjør Basis 2015 17 270 2016 17 270 570 2017 17 270 570 2018 17 270 570 2019 17 270 570 17 840 17 840 17 840 17 840 Basis 2015 20 214 2016 20 890 2017 20 890 2018 20 890 2019 20 890 17 270 2 944 17 840 3 050 17 840 3 050 17 840 3 050 17 840 3 050 -20 214 -20 890 -20 890 -20 890 -20 890 -2 750 -17 264 -200 - -2 750 -18 000 -140 - -2 750 -18 000 -140 - -2 750 -18 000 -140 - -2 750 -18 000 -140 - Sum Kommentarer: 4. Rammer for økonomiplanperioden (i 1.000 kr) Brutto driftsutgifter Herav: - Lønn - Kjøp av varer og tjenester -Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon -Overføringer Brutto driftsinntekter 1 Herav: -Salgsinntekter -Gebyrinntekter -Overføringer -Mva-kompensasjon Netto driftsutgifter 1 Herav tilskudd fra kommunene 2014 - 2019 (1 000 kr): 15 R 2014 B2015 B2016 B2017 B2018 B2019 3 922 3 903 4 069 4 069 4 069 4 069 4 413 4 372 4 558 4 558 4 558 4 558 1 587 1 580 1 647 1 647 1 647 1 647 2 684 2 717 2 832 2 832 2 832 2 832 2 382 2 395 2 497 2 497 2 497 2 497 2 341 2 299 2 397 2 397 2 397 2 397 17 328 17 264 18 000 18 000 18 000 18 000 *Innbyggertall pr. 31.12.2014 er lagt til grunn ved fordeling av deltakerkommunenes tilskudd til driften for årene 2015 til og med 2019. Oppegård Ski Enebakk Ås Vestby Frogn Samlet tilskudd 6. Innsparing, utgiftsreduksjon, økte inntekter (i 1.000 kr) Tiltak Pri.: 1 2 3 4 osv. Sum 2016 2017 - 2018 - 2019 - - Konsekvenser: Dersom virksomheten skal forbli kommunal vil det være aktuelt å se på en omorganisering av virksomheten, som på sikt, vil innebære en besparelse på ett årsverk. Omorganisering vil være en naturlig konsekvens av innføringen av aordningen og redusert arbeidsmengde i forbindelse med lønns- og trekkoppgaver. De endelige konsekvensene av a-ordningen forventes å være klarlagt i løpet av juni 2015. 7. Personalmessige rammer 01.01.2015 Nedleggelse av stillinger (-) Nye stillinger (+) 31.12.2015 29,4 29,4 Kommentar til ev. opprettelse/nedleggelse av stillinger: Kolbotn, 04.05.15 Sverre Halvorsen kemner 16 Oppegård Kirkelig Fellesråd 17 18 Handlingsplan og budsjett for Oppegård kirkelige fellesråd 2016 - 2019 Kirkelig fellesråd ivaretar vesentlige oppgaver på vegne av menighetene i Oppegård. Det gjelder først og fremst innenfor økonomi, personal, kirker og kirkegårder. Fellesrådet ivaretar også kontakten mellom kirken og Oppegård kommune. Innbyggertallet i Oppegård kommune øker. Det gir også kirken utfordringer. Fellesrådet ønsker å styrke og videreutvikle kirkens plass i lokalsamfunnet til beste for de innbyggerne som ønsker det. Oppegård kirkelige fellesråd Pb 1006 Sentrum, 1418 Kolbotn 66 80 15 10 19 Innholdsfortegnelse S3 Visjon Fellesrådets mandat og kompetanse S4 Ansatte Samarbeid med Oppegård kommune S5 Lokaler Organisasjon S6 A Hovedsatsingsområder B Fokusområder C Hovedsatsingsområder sett i lys av fokusområder S7 1. Kirken i nærmiljøet 2. En trosformidlende kirke S8 3. En diakonal kirke S9 4. En kulturformidlende kirke 5. Møte ved livets slutt S 10 6. En kirke med kompetente og engasjerte medarbeider S 12 ff Budsjettforslag fra Oppegård kirkelige fellesråd S19 ff Vedlegg 20 Handlingsplan Oppegård kirkelige fellesråd 2016-2019 Visjon: «Mer himmel på jord» Innledning Oppegård kirkelige fellesråd er i ferd med å gjennomgåorganisasjonen for å sikre best mulig utnyttelse av ressurser, både økonomiske og menneskelige. Det er et uttalt ønske fra menighetene at mest mulig arbeid skjer lokalt, for eksempel barne- og ungdomsarbeid. De siste årene har vært krevende økonomisk, og det jobbes kontinuerlig med dette. Fellesrådet ønsker å ta med seg alle gode erfaringer og tradisjoner videre samtidig som organisasjonen ivaretar ansatte og frivillige på best mulig måte innenfor det budsjettet man har. Kommunekartet kan endre seg i løpet av neste fireårsperiode, og det vil få konsekvenser for kirken i Oppegård. Denne mulige endringen reflekteres ikke i handlingsplanen nå, men utviklingen følges Planens oppbygning Planen er bygd opp med seks hovedsatsingsområder. Hvert hovedsatsningsområde ses i lys av fokusområdene. Fellesrådets mandat og kompetanse Oppegård kirkelige fellesråd har sin virksomhet hjemlet i Kirkeloven og Gravferdsloven, og har for øvrig som sitt mandat å være et redskap og en bistand i menighetenes arbeid med å nå kirkens visjon. Fellesrådets oppgaver etter Kirkeloven fremgår hovedsakelig av §14 Fra § 14: Kirkelig fellesråd skal ivareta administrative og økonomisk oppgaver på vegne av soknene, utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen, fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen. Kirkelig fellesråd er ansvarlig for a) bygging, drift og vedlikehold av kirker b) anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder c) opprettelse og nedleggelse av stillinger som lønnes over fellesrådets budsjett d) anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor e) administrativ hjelp for prosten når staten yter tilskudd til det anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmantopplæring 21 f)----g) anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmantundervisning Utdrag av siste del av §14: Kirkelig fellesråd forvalter inntekter og formue knyttet til kirke og kirkefond, midler som utredes av kommunen eller staten Kirkelig fellesråd utfører for øvrig de oppgaver som det til enhver tid er pålagt av Kongen eller departementet, eller som etter avtale blir overlatt det av det enkelte menighetsråd Avgjørelse om opprettelse av stillinger skal godkjennes av kirkelig fellesråd Fellesrådet utarbeider årlig budsjettforslag til kommunen for sine områder Forvaltningen av kirkebyggene hører under kirkelig fellesråd Kapital som er knyttet til en kirke, samles i et kirkefond. Fondet forvaltes av kirkelig fellesråd etter regler gitt av departementet For benyttelse av kirkebygg til andre formål eller kirkelige handlinger utenfor gudstjeneste kan kirkelig fellesråd kreve betaling etter nærmere regler godkjent av bispedømmerådet Gravferdsloven § 3 sier om ansvaret fellesrådet har i fellesskap med kommunen: Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet i samsvar med gjeldende bestemmelser. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av gravplasser utredes av kommunen etter budsjettforslag fra fellesrådet. Ansatte Antall: Til å gjennomføre sine oppgaver har kirken i Oppegård totalt ca 22 årsverk. Det er 18 årsverk fordelt på 22 personer innenfor fellesrådsområdet. De fellesrådansatte har Kirkelig fellesråd v/ kirkevergen som sin nærmeste overordnede. De fire prestene er ansatt av Borg bispedømmeråd. De har prosten som sin nærmeste overordnede. Det er etablert gode rutiner for samarbeid mellom prost og kirkeverge. Arbeidsnærvær: har vært stabilt, vi har ligget på ca 95 %. Sykefravær har ikke vært knyttet til arbeidsforhold. Kirken i Oppegård har som målsetting at ansatte jevnlig skal delta på kurs og konferanser og gjennom dette oppdateres og øke sin kompetanse. Frivillighet Arbeidet ute i menighetene er drives for en stor del av frivillige, men ofte under ledelse av 22 ansatte. Dette gjelder særlig i barne- og ungdomsarbeid, men også innenfor diakoni og i gjennomføringen av gudstjenestene. Kirkevergen sitter i styret for Frivilighetssentralen med fellesrådets leder som vara. Samarbeid med Oppegård kommune Fellesrådet har inngått samarbeidsavtale med kommunen når det gjelder grøntfaglig arbeid på kirkegårdene og visse kontortjenester i Kolben. Kommunen ivaretar etter avtale og i samarbeid med Fellesrådet ansvar for visse oppgaver knyttet til bygningene, dvs kirker og gravkapell. Kirken i Oppegård samarbeider med forskjellige kommunale instanser som kriseteam, beredskapsteam, suicidalteam og sorggrupper for barn og unge. Økonomi Oppegård kirkelige fellesråd har i 2015 et totalbudsjett på kr. 18 634 0009. Av dette kommer kr 9 985 000 fra kommunen. I tillegg har fellesrådet statlige tilskudd på ca kr. 1 900 000. Det gjelder i hovedsak støtte til trosopplæring og til lønn til kateket. Ca 6 mill er egne inntekter som festeavgifter, gravstell, diverse deltakeravgifter, leieinntekter, betaling for spesielle tjenester og refusjoner fra menighetene for lønnsutgifter. Kommunens økonomiske ansvar: Ihht Kirkelovens § 15 Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist /kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring Utgifter til kontorhold for prester Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni , kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Andre inntekter refusjoner fra staten (kateketstilling) tilskudd fra staten (trosopplæring) tilskudd fra andre (til spesielle tiltak) refusjoner fra menighetsråd festeavgifter inntekter fra gravstell og ekstratjenester ved seremonier Annet Lokaler Kirken i Oppegård disponerer følgende lokaler: 4 kirker, hvorav to er arbeidskirker med kontorlokaler og andre forsamlingsrom 23 gravkapell Kirkekontoret holder til leide lokaler i Kolben kulturhus. Organisasjon Den norske kirke i Oppegård tilhører Nordre Follo prosti sammen med Enebakk og Ski. Prosten leder prestetjenesten i prostiet og har i samarbeid med andre råd og utvalg ansvar for bla godt samarbeid og godt arbeidsmiljø. Prosten har kontor i Ski. Prostiet tilhører Borg bispedømme. Prestene er ansatt i bispedømmerådet. Bispedømmekontoret er en ressurs for menighetene på flere områder, særlig innen trosopplæring. De er godkjenningsorgan for planer initiert av Kirkemøtet som er kirkens øverste organ. Plan for virksomheten i Borg bispedømme Borg bispedømmes strategiplan for Den norske kirke i Borg 2015-20120 har følgende mål: 1. Flere deltar i og opplever gudstjenesten som et inkluderende og trosstyrkende fellesskap 2. Flere søker dåp, og deltar i trosopplæring 3. Den norske kirke er synlig i samfunnet, oppleves relevant og engasjerer seg i menneskers liv. Kirken i Oppegård ønsker gjennom sin handlingsplan å være med på å virkeliggjøre bispedømmets mål og strategier. Dette reflekteres i Oppegård kirkelige fellesråds planer: A. Hovedsatsingsområder 1 ) En gudstjenestefeirende kirke Fellesrådets mål er at befolkningen i Oppegård opplever gudstjenestene søndag formiddag som menighetens storsamling og at mennesker i alle aldre får møte det hellige på en tydelig og nær måte 2) En trosformidlende kirke Fellesrådets mål er at alle familier bosatt i kommunen får tilbud om å døpe sine barn. Alle døpte gis tilbud om opplæring i kristen tro 3) En diakonal kirke Fellesrådets mål er at innbyggerne opplever i møte med kirken å bli ivaretatt i alle livets faser. Kirken har et godt samarbeid med kommunen og er et supplement til kommunens egne tilbud til innbyggere med særlige behov. Fellesrådet vil bidra til miljøbevissthet i kirkene i Oppegård. 4) En kulturformidlende kirke Fellesrådets mål er at Kirken i Oppegård skal levendegjøre og formidle kirkens kultur gjennom en bevisst forvaltning og fornying av kulturarven. 5) Møte ved livets slutt Fellesrådets mål er at alle Oppegårds innbyggere, uansett tro eller livssyn, opplever seg godt ivaretatt i forbindelse med gravferd og at gravlundene fremstår velstelte og er gravplass for alle Oppegårds innbyggere. Kirken skal samarbeide med kommunen for å sikre at gravferdsdriften drives ihht lover og forskrifter, både nasjonale og lokale. 24 6) En kirke med kompetente og engasjerte medarbeidere, både ansatte og frivillige Fellesrådets mål er at ansatte og frivillige i Oppegård har kompetanse og engasjement som er nødvendig for å bidra til at kirken i Oppegård når sin visjon, og at de trives med sine oppgaver. B. Fokusområder Oppegård kirkelige fellesråd ønsker å utvikle et plandokument som i tillegg til å vise målene for virksomheten sier noe om hvilke forutsetninger som er vesentlig for å lykkes. Det er nødvendig med regelmessige evalueringer for å sikre at man er på rett veg, eventuelt finne ut hva man ikke lykkes med og hvorfor. I dette arbeidet settes fokus på følgende områder: a) kirken i nærmiljøet – hvordan kirken fremstår utad b) brukere av kirkens tilbud – hvordan det oppleves å delta c) Økonomi og administrasjon – hvordan sikre god utnyttelse av ressurser og god saksbehandling. C. Hovedsatsingsområder sett i lys av fokusområder 1. En gudstjenestefeirende kirke Fellesrådets mål er at befolkningen i Oppegård opplever gudstjenestene søndag formiddag som menighetens storsamling, og at mennesker i alle aldre får møte det hellige på en tydelig og nær måte. a) Kirken i nærmiljøet For å oppfylle kirkens mål innenfor dette fokusområde må Fellesrådet: Legge til rette for at kirken er god nok på informasjon Legge til rette for at kirken kan framstå som interessant og relevant for innbyggerne i kommunen Legge til rette for at kirken kan gi et allsidig tilbud til folk i alle aldre Hvordan måle dette: Innhente årlige tall for kirkebesøk i kirken i Oppegård. b) Brukere av kirkens tilbud For å oppfylle kirkens mål innenfor dette fokusområde må Fellesrådet: gjennom sitt ansvar for kirkebygg, kirkens utstyr og medarbeidere sørge for at gudstjenestene kan bli gode når det gjelder musikk og andre uttrykk sikre at kirkebyggene og kirkens utstyr og inventar er i god stand, at krav til universell utforming er ivaretatt, og at øvrig utstyr tilfredsstiller dagens standard, Hvordan måle dette? Ses i sammenheng med A 25 c) Økonomi og administrasjon For å sikre kirkens mål innenfor dette område må Fellesrådet: sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av nødvendige oppgaver passe på at ressursene utnyttes hensiktsmessig og effektivt sikre at samarbeidet med kommunen om økonomiske og administrative forhold fortsetter Hvordan måle det? Budsjettkontroll ihht økonomireglementet 2. En trosformidlende kirke Fellesrådets mål er at alle familier i Oppegård får tilbud om å døpe sine barn og alle tiendeklassinger får tilbud om konfirmasjonsundervisning. Alle døpte gis tilbud om opplæring i kristen tro. Fellesrådsområdet deles inn i to enheter. a) Kirken i nærmiljøet For å oppfylle kirkens mål innenfor dette området må Fellesrådet: legge til rette for at menighetene kan bygge gode relasjoner til hjemmene, til barnehagene og til skolene. legge til rette for at kirken kan oppfattes som et sted man kan få hjelp og støtte i oppdragelse og opplæring av døpte barn legge til rette for at voksne kan oppfatte Kirken som et relevant sted når det gjelder livssynsspørsmål Hvordan måle dette? gjennom den rapportering som kreves fra bispedømmet når det gjelder trosopplæring innhenting av statistikk over antall døpte i Oppegård. innhenting av statistikk over antall konfirmerte i Oppegård. b) Brukere av kirkens tilbud For å oppfylle kirkens mål innenfor dette området må Fellesrådet: legge til rette for at attraktive arenaer og tilbud som oppfyller trosopplæringsplanen startes og opprettholdes Hvordan måle dette? evaluere i forhold til mål for deltakelse på de forskjellige arrangementer og tilbud i forhold til tidligere år c) Økonomi og administrasjon For å sikre kirkens mål innenfor dette område må Fellesrådet: sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av planlagte oppgaver passe på at ressursene utnyttes hensiktsmessig og effektivt sikre at samarbeidet med kommunen om økonomiske og administrative forhold fortsetter Hvordan måle dette? Budsjettkontroll i henhold til økonomireglementet 26 3. En diakonal kirke Fellesrådets mål er at innbyggerne opplever å bli ivaretatt i alle livets faser i møte med kirken. Kirken skal ha et godt samarbeid med kommunen og være et supplement til kommunens egne tilbud til innbyggere med særlige behov. Fellesrådet vil bidra til miljøbevissthet i kirkene i Oppegård. a) Kirken i nærmiljøet For å oppnå kirkens mål innenfor dette området må Fellesrådet: legge til rette for at menighetenes diakoniplaner iverksettes, herunder utsendelse av informasjon om arrangementer, tiltak som sorggrupper og samlivskurs, og fortsette oppfølging av våre eldre på sykehjemmene samarbeide med kommunale instanser som kriseteam, beredskapsteam, sorggrupper for barn og unge og suicidalteam følge opp samarbeidet med kommunen mht personer som bor i boliger/institusjoner og som har rett til å få utøve sin tro og livssyn utvikle samarbeid med kommunen når det gjelder oppfølging i henhold til samhandlingsreformen b) Brukere av kirkens tilbud For å oppnå kirkens mål innenfor dette området må Fellesrådet legge til rette for at menighetenes diakoniplan følges og at arrangementene og tiltakene kan ha god kvalitet følge opp den nasjonale diakoniplanen når det gjelder globalt ansvar initiere at alle menighetene etableres som ”grønne menigheter” Hvordan måle dette? gjennomføre brukerundersøkelser til utvalgte områder og brukere c) Økonomi og administrasjon For å sikre kirkens mål innenfor dette område må Fellesrådet: sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av sine oppgaver passe på at ressursene utnyttes hensiktsmessig og effektivt sikre at samarbeidet med kommunen om økonomiske og administrative forhold fortsetter Hvordan måle dette? Budsjettkontroll i henhold til økonomireglementet 4. En kulturformidlende kirke Fellesrådets mål er at kirken i Oppegård skal levendegjøre og formidle kirkens kultur gjennom en bevisst forvaltning og fornying av kulturarven og være en aktiv bidragsyter til kommunens totale kulturtilbud a) Kirken i nærmiljøet 27 For å oppfylle kirkens mål innenfor dette fokusområdet må Fellesrådet bidra til at kirken kan være en synlig aktør med et verdifullt supplement og samarbeidspartner med kommunens kulturliv vurdere behovet for og være arrangør av kirkelig kulturfestival Hvordan måle dette? Registrere antall deltakere på kulturelle aktiviteter Registrere deltakere på kulturfestival b) Brukere av kirkens tilbud For å oppfylle kirkens mål innenfor dette fokusområdet må Fellesrådet: legge til rette for kulturtilbud innenfor ulike sjangre Hvordan måle dette? Følge opp antall arrangementer, type arrangementer og målgrupper c) Økonomi og administrasjon For å sikre kirkens mål innenfor dette område må Fellesrådet: sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av sine oppgaver passe på at ressursene utnyttes hensiktsmessig og effektivt sikre at samarbeidet med kommunen og andre aktuelle samarbeidspartnere om økonomi fortsetter Hvordan måle dette? Budsjettkontroll i henhold til økonomireglementer 5. Møte ved livets slutt Fellesrådets mål er at alle Oppegårds innbyggere, uansett tro eller livssyn, opplever seg godt ivaretatt i forbindelse med gravferd Kirkelig fellesråd har ansvar for gravferd for hele Oppegårds befolkning, uavhengig av tro eller livssyn. a) Kirken i nærmiljøet For å oppnå målene innenfor dette området må Fellesrådet: Sikre at alle Oppegårds innbyggere har et tilbud om gravferd og gravlegging i tråd med sin tro eller overbevisning Jobbe med etablering av «navnet minnelund» Videreføre og videreutvikle samarbeidet med tros- og livssynsorganisasjoner om utviklingen av gravlundene Utarbeide kvalitetskrav for gravlundene som sikrer at de er velstelte styrke samarbeidet med kommunen om det grøntfaglige b) Brukere av kirkens tilbud For å oppnå målene innenfor dette området må Fellesrådet: sikre at pårørende blir møtt på en god måte av ansatte uansett tro eller livssyn 28 etablere kontaktpunkter med begravelsesbyråer for å sikre felles god behandling ferdigstille rapport fra samarbeidsprosjekt mellom kommune og fellesråd når det gjelder kirkegårdene Hvordan måle dette: evaluere planen som skal utformes gjennomgå tilbakemeldinger til kirkekontoret c) Økonomi og administrasjon For å sikre kirkens mål innenfor dette område må Fellesrådet: sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av sine oppgaver passe på at ressursene utnyttes hensiktsmessig og effektivt sikre at samarbeidet med kommunen om økonomiske og administrative forhold fortsetter Hvordan måle dette? Budsjettkontroll ihht økonomireglementet 6. En kirke med kompetente og engasjerte medarbeidere, både ansatte og frivillige Fellesrådets mål er at ansatte og frivillige i Oppegårdkirken har kompetanse og engasjement som er nødvendig for å bidra til at Oppegårdkirken når sin visjon, og at de trives med sine oppgaver. a) og b) Kirken i nærmiljøet og brukere av kirkens tilbud For å oppnå målene innenfor dette området må Fellesrådet: sikre god nok bemanning av ansatte med nødvendig kompetanse for sine respektive arbeidsoppgaver Sikre opplæring og ledelse som er nødvendig for arbeidsoppgavene Legge til rette for høyest mulig jobbnærvær Opprettholde lav turnover Legge til rette for kompetansetiltak som sikrer at de ansatte og frivillige gis nødvendig kompetanse og erfaring for å utføre pålagte oppgaver Følge opp frivillige med avtaler bla om taushetsplikt Følge opp bestemmelser om bruk av politiattest Hvordan måle dette? Måle jobbnærvær måle turnover årlig oversikt over kompetansetiltak gjennom medarbeidersamtaler c) Økonomi og administrasjon For å sikre kirkens mål innenfor dette område må Fellesrådet: sikre tilstrekkelige inntekter til gjennomføring av sine oppgaver 29 passe på at ressursene utnyttes hensiktsmessig og effektivt sikre at samarbeidet med kommunen om økonomiske og administrative forhold fortsetter Hvordan måles dette? Budsjettkontroll ihht økonomireglementet Handlingsplan for 2016-2019 vedtatt av Oppegård kirkelige fellesråd 19.august 2015 30 BUDSJETTFORSLAG FRA OPPEGÅRD KIRKELIGE FELLESRÅD 2016 OPPSUMMERING AV BUDSJETTFORSLAGET Oppegård kirkelige fellesråd søker om følgende midler Til drift: kr 10 126 000 Til vedlikehold utenfor rammen: 475 000 Til investeringer: kr 300 000 eks moms Til nye stillinger: kr 370 000 1. INNLEDNING Budsjettet i den kirkelige virksomhet omfatter 4 tjenestesteder: 3900 Kirkelig administrasjon 3910 Kirker 3930 Kirkegård / Gravlund 3940 Annen kirkelig virksomhet; hit hører menighetsarbeid og kirkelig arbeid som arrangeres felles for menighetene som for eksempel trosopplæringsarbeid, konfirmantarbeid, samlivskurs og sorgarbeid. Ansatte: Antall ansatte er stabilt. Fellesrådet har arbeidsgiveransvaret for alle ansatte utenom prestene, men flere av stillingene refunderes av andre (bispedømmeråd og menighetsråd). 2. GENERELLE KOMMENTARER TIL BUDSJETTET Oppegård kirkelig fellesråd etablerte våren 2014 prosjektet: Oppegårdkirken 2016. Hovedmål for prosjektet er: Kirken i Oppegård er en effektiv og fremtidsrettet organisasjon med en hensiktsmessig organisasjonsstruktur. Så langt har det meste av arbeidet gått ut på å gjennomgå økonomien. En rekke tiltak for å styrke økonomien er iverksatt. Inntektskilder og kostnader har vært gjennomgått. Bla er festeavgifter økt. Budsjettforslaget som legges fram er stramt. Økte pensjonsutgifter gir utfordringer, og det er viktige tiltak vi ikke klarer å ta innenfor eget budsjett. Flere av disse er tatt med i kap. 4. UTVIKLING DE SISTE FIRE ÅR Tabell under viser siste tre års tilskudd til drift. Tilskudd har vært fast kun justert av lønnsoppgjør og noen økte utgifter til husleie og regnskap. År 2015 2014 2013 2012 driftstilskudd 9 970 000 9 492 000 9 412 721 9 174 323 kommentar Fikk ekstrabevilgning til økte pensjonsutgifter 31 Kostratall for kommuner det kan være naturlig å sammenligne seg med, tilskudd pr innbygger I følge Kostra-tallene for Follo ligger Oppegård tilsynelatende godt an med hensyn til støtte pr innbygger. Nedenfor er en tabell som viser tallene for andre kommuner i Kostragruppe 13 det er naturlig å sammenligne seg med, dvs Asker og Bærum og de andre fellesrådene i Borg. Fullstendig tabell over Kostragruppe 13 ligger vedlagt. Kommune Drift pr innbygger Br.invest pr.innbygger Follo Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård 440 322 391 391 338 403 681 117 193 1297*(feil) 682 13 Andre kommuner i gruppe 13 i Borg og Oslo bispedømmer Romerike 0101Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0219 Bærum 0220 Asker 0230 Lørenskog 0231 Skedsmo 0233 Nittedal 0235 Ullensaker 0237 Eidsvoll 403 489 487 471 494 475 354 255 327 393 413 0 0 32 331 130 23 176 207 2 30 80 * Frogn: dette er rapportert som feil Gjennomsnittlig støtte til drift per innbygger i Kostragruppe 13 er kr 474 Gjennomsnittlig støtte til investering per innbygger i Kostrgruppe 13 er kr 147 32 3. BUDSJETTFORSLAG PÅ HOVEDNIVÅ BUDSJETTFORSLAG 2016 Tjen.Sted: Revidert Budsjett 2015 Budsjett 2016 ALLE TJENESTESTEDER SAMLET 10 LØNN OG SOSIALE UTGIFTER 11 043 000 11 og 12 KJØP AV VARER/TJENESTER KJØP AV VARER OG TJ SOM 13 ERST.EGENPROD 14 OVERFØRING TIL ANDRE + MOMSKOMP. 11 146 000 3 375 000 3 426 000 1 500 000 1 488 000 451 000 FINANSUTG. 15 (herav avskrivning ) 2 226 000 (1 284 000) 505 000 2 193 000 (1263000) 18 634 000 18719000 16 SALGSINNTEKTER - 3 013 000 - 2 900 000 17 REFUSJONER FRA ANDRE + MOMSKOMP. -2 463 000 -2 790 000 Sum utgifter OVERFØRINGER TIL FELLESRÅDET 18 Se under * og ** - 11 698 000* FINANSINNTEKTER 19 (herav motpost avskrivn ) Sum inntekter SUM ALLE TJENESTESTEDER - 1 460 000 (- 1 284 000) - 18 634 000 -11 550 000** - 1 479 000 ( - 1 263 000) - 18 719 000 *tilskudd fra Oppegård kommune 2015: 10 061 000 ** tilskudd fra Oppegård kommune 2016: 10 126 000 4. SØKNAD OM MIDLER I TILLEGG TIL DEN FASTSATTE RAMMEN Eiendommer, drift og vedlikehold Vedlikehold av kirker og gravkapell ivaretas av kommunens vedlikeholdsavdeling etter innspill fra kirkevergen. Menighetene gis mulighet til å komme med innspill i forkant. Det settes av ca 500 000 annen hvert år til større utbedringer. De andre årene utbedres akutte skader. Kirkevergen har meldt inn behov av litt størrelse som foreløpig står som uprioritert i kommunens tiltaksplan. Disse tas inn i denne søknaden. 33 4.1 Vedlikeholdsbehov Orglene i Greverud, Sofiemyr og Kolbotn kapell Kirkelig fellesråd har inngått avtaler om løpende vedlikehold av orgler i kirker og i kapellet. Dette dekkes av fellesrådets budsjett. Det er i Sofiemyr og Greverud kirke behov for ytterligere vedlikehold. Dette er viktig å få gjort, ellers kan det gå utover orglenes kvalitet. Kostnad: kr 150 000 Greverud kirke I Greverud kirke er det stor aktivitet de fleste dagene i uka Det er meldt om behov for rekkverk fra kirkerom opp til alter. Kostnad anslått til kr 50 000 Greverud kirke fikk en betydelig oppgradering i 2013. Nytt varmeanlegg står i budsjettet for 2015. Det er også behov for å se på belysning. Pærene i eksisterende belysning er på veg ut av produksjon og er i tillegg veldig kostbare, Menigheten har begynt å se på løsninger, men det trengs en plan for hele prosjektet. Kostnad: 100 000 Kolbotn kirke Kolbotn er en svært vakker kirke, mye brukt til dåp, vigsler og gravferd. Den trenger imidlertid innvendig vask og noe maling. Prisanslag: ca 300 000. Sofiemyr kirke Nødvendig vedlikehold er tatt inn i kommunens tiltaksplan Oppegård kirke (Svartskog) Oppegård kirke er den eldste kirken i Oppegård kommune, og den som ofte er ønsket som vigsels-kirke. Den er godt vedlikeholdt utvendig, men den trenger innvendig maling /renhold. Brudepar har flyttet vielse fordi den ser sliten og skitten ut. Stedet kirken ligger på har vært kirkested siden middelalderen og er en perle som er verdt å ta vare på. Gjerdet rundt Oppegård kirke trengs å skiftes. Det er råttent flere steder og har delvis falt ned. Utforming av gjerde må vurderes slik at det passer til kirken på en annen måte enn dagens. Nåværende gjerde skjemmer det vakre kirkestedet. Kostnad: 250 000 Oppegård kirke ligger ensomt til og er en trekirke. Det er ønskelig å få lynavleder på den for å minske risiko for lynnedslag. Ved eventuelle branntilløp vil det ta en stund før brannvesen kan være til stede. Kostnad: 130 000 Sakristiet i kirken trenger oppussing. Kostnad: 75 000 Kolbotn kapell Her trengs lydanlegg og styrking av belysning. Kostnad: 75 000 34 Tiltak Lynavleder Oppegård kirke Orgel-vedlikehold Oppgradering Kolbotn kapell, lys og lyd Reparasjonav gjerde rundt Oppegård kirke på Svartskog Renhold/innv.maling Oppegård kirke Brannsikring galleri Oppegård kirke Hovedvask /maling innv. Kolbotn Oppgradering sakristi Oppegård Oppgradering gravlundene Tiltak universell utforming Kolbotn kirke 2016 130 000 150 000 75 000 20 000 2017 2018 2019 300 000 125 000 300 000 75 000 125 000 200 000 4.2 Investering Navnet minnelund på Kolbotn gravlund Oppegård kommunestyre vedtok i sak 13/2015 å støtte Oppegård kirkelige fellesråds forslag om å etablere «Navnet minnelund» på Kolbotn gravlund. «Navnet minnelund» vil gi et viktig tilbud til hele Oppegårds befolkning, og det vil trolig utsette behov for utvidelse av gravplasser. Fellesrådet foreslår at tilskudd investering for 2017 omprioriteres til dette formål i 2016. Prisanslag: kr 300 000 inkl. moms/ 240 000 eksl. Moms Oversikt over andre behov: Kolbotn gravlund Oppegård kirkelige fellesråd er gravferdsmyndighet for alle innbyggere, uansett tro eller livssyn. Den delen av virksomheten er ikke knyttet kun til Den norske kirke. Det innebærer at kommunens støtte til dette formålet ikke utløser midler til andre tros- og livssynssamfunn. Det er stor interesse og engasjement for hvordan det står til på gravlundene. Det berører store deler av befolkningen. I Oppegård er det høye forventninger til at det skal være velstelt og ordentlig. For å kunne videreføre god standard er noen tiltak viktige. Mange av benkene er i ferd med å bli for gamle. Det er behov for å skifte ut og supplere benker. Kostnad: kr 150 000 Greverud kirke Asfalt gangvei Utenfor Greverud kirke er det få parkeringsplasser. På kveldstid og i helger brukes i stor grad parkeringsplassen nedenfor kirken. Det går en sti opp fra denne til kirken. Den er leirete og dårlig. Det er ønskelig at denne oppgraderes til gangveistandard. Denne kan også brukes av beboere i området som går av buss her. Kostnad: 300 000 Sofiemyr kirke Sofiemyr kirke er en kirke med svært høyt aktivitetsnivå. Og kirken brukes aktivt av flere 35 andre. Sofiemyr skolekorps bruker den mye til en svært rimelig leie. Barnehager og borettslag leier til juletrefester ol. Kirketorget var opprinnelig tenkt som en overbygd «kirkebakke». Det er derfor ikke tilrettelagt for god oppvarming. Så har bruken og behov endret seg. Både for kirken og for leietakere er det viktig å kunne bruke kirketorget i oppvarmet tilstand. Glasstaket er ikke isolert slik at det er mulig å få til hele tiden. Når vi noen ganger varmer opp med ovner for å få det til, er det veldig dyrt og lite miljøvennlig. Det er derfor ønskelig å få lagt nytt glasstak. Kostnad: 600 000 Energiøkonomiserende tiltak I 2014 ble det gjennomført en befaring i alle kirkene med tanke på energiøkonomiserende tiltak. Rapporten foreligger med forslag til tiltak. Se eget vedlegg. Det søkes om midler over to år til å gjennomføre flere av forslagene. Kostnad: 100 000 pr år i to år Ut fra ovennevnte, vil Oppegård kirkelige fellesråd ha følgende forslag til nye investeringer i prioritert rekkefølge Tiltak Navnet minnelund Energiøkonomiserende titak Nye benker Kolbotn gravlund Oppgradering gangveg Greverud Nytt tak kirketorg Sofiemyr kirke 2016 300 000 inkl moms ( 2017 2018 100 000 100 000 2019 150 000 300 000 600 000 4.3 Stilling Diakon Samhandlingsreformen medfører nye utfordringer for kommunen. Kommunen har i sine planer listet opp flere tiltak det vil kunne være naturlig å tenke seg en diakon inn i. Kirken ønsker med sin kompetanse å være med å bidra til at pasienter som skrives ut fra sykehus kan få tilbud utover det rent pleiemessige. Mange er i slike situasjoner sårbare og vil kunne få økt livskvalitet ved å ha lett tilgang til samtaler om åndelige spørsmål. Det gjelder ikke bare aktive kirkegjengere. Nyere forskning har vist at dette kan bidra til færre reinnleggelser og økt livskvalitet for mange av de som har lite nettverk rundt seg. Det vil spare kommunen for økonomiske ressurser. Det betyr også at andre personalgrupper kan føle seg trygge på at dette ivaretas slik at de i mindre grad trenger bruke tid på det de kanskje ikke føler seg helt trygge på. Vi søker i denne omgang en 50% stilling i ett år som et forsøk. Stillingen må evalueres før den eventuelt videreføres. Se eget vedlegg 36 Kirkelig fellesråd ber om ekstra bevilgning til 50% prosjektstilling i 1 år fra 1.juli 2016. Oppsummering tillegg driftsutgifter som følge av ny stilling Tiltak 50 % diakonstilling 2016 175 000 2017 350 000 2018 Avhengig av evaluering 2019 Avhengig av evaluering Kirketjener, 50% Oppegård har fire kirker og ett kapell. Det er økt aktivitet i alle kirkene med økt behov for renhold og kirketjenerfunksjon under seremonier. Antall gravferder øker, dette krever økte ressurser til både renhold og til å være tilstede. Det er økt aktivitet på hverdager i Greverud og Sofiemyr. I tillegg leies særlig Sofiemyr kirke ut mye til andre, den største leietakeren er Sofiemyr skolekorps. Greverud og Sofiemyr kirker har frivillige kirketjener på de fleste gudstjenester. De mottar en liten godtgjørelse for dette. Men det er et behov for økt lønnet ressurs til å håndtere særlig andre seremonier og renhold utover det vi har i dag. 5. BUDSJETTFORSLAG INKL ØKT STILLINGSHJEMMEL Ramme ihht økonomiplan, inkl. Du&jeg* Ny prosjektstilling diakon fom 1.juli Kirketjener 50% NY RAMME 2016 10 126 000 175 000 195 000 10 496 000 37 2017 10 126 000 2018 10 126 000 2019 10 126 000 195 000 195 000 350 000 195 000 10 671 000 Vedlegg 1 PROSJEKTMANDAT Prosjektets navn: Oppdragsgiver: Startdato: Oppegård kirkelige fellesråd 1.4.2015 Oppdragstaker: kirkevergen Sluttdato: 1.4.2016 A. DOKUMENTINFORMASJON Navn: Utarbeidet av: Kirkeverge Godkjent av: Oppegård kirkelige fellesråd Beskrivelse av revisjoner i mandatet: Dato: Dato/beslutningstake r: B. BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET Bakgrunn: Kirken i Oppegård har gjennom mange år samarbeidet med kommunen om diakoni både for barn/ungdom og for eldre og syke. I Stortingsmelding 47; I Samhandlingsreformen Rett behandling – På rett sted- til rett tid pekes det på at samarbeid er nødvendig samtidig som det gir store muligheter både for tjenesteytere og mottakere. I kommuneplanen har kommunen som strategi å utvikle samarbeidet med kirken. Kirken er seg bevisst behovet for samhandling og mener at den tradisjon og kompetanse diakonien har på dette området er nyttig og viktig. Ved å formalisere samarbeidet samt utvikle verktøy for dette, tror vi det er mulig å nå flere og bidra til økt egenomsorg hos den enkelte. Kirken er både et trosfellesskap og en del av den offentlige forvaltning. Vi mener at vi kan bidra til samhandling til beste for mennesker i sårbare og utsatte livssituasjoner. Norske helsetjenester bygger på et helhetlig menneskesyn og en helhetlig omsorg. Det å kunne møte mennesker i forhold til deres fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov er derfor sentralt både i kirkens diakonale arbeid og i den kommunale helsetjenesten. Internasjonal forskning viser at helhetlig omsorg bedrer livskvalitet og reduserer behov for innleggelse i institusjon. (bla: Gary Gunderson & Theresa Gutts, 2011: Research Report from Methodist Health Care System, Memphis, TN, USA) Litt: Kari Jordheim og Kari Karsrud Korslien; Diakoni og samhandling. Diakonifaglige innspill til Samhandlingsreformen (Diakonhjemmets høgskole, Rapport 2010/4) Det har vært møte med kommunalsjef for helse og omsorg og rådmannen om prosjektet. 38 Effektmål: skape en bedre praksis rundt mennesker i sårbare og utsatte livssituasjoner utvikle verktøy som fremmer samhandling mellom sykehus, kommune og kirke * utvikle former for interaksjon gjennom : - gjensidig informasjon - dialog- kommunikasjon og diskusjon - utarbeide forslag til avtale som regulerer samarbeidet mellom helse/omsorgstjenestene, sykehus og kirken om tiltak for pasienter som ønsker besøk/oppfølging av kirken Resultatmål: det er utviklet samarbeid mellom sykehus, kommune og kirke det er årlige møtepunkter mellom kirke og kommunens omsorgstjeneste diakoniutvalget kan tilby regelmessig deltagelse på eldresentrene i samarbeide med sentrenes koordinator det er utarbeidet rutiner for henvisning av hjemmeboende pasient til diakontjenester hvor pasienten ønsker besøk/oppfølging mer fornøyde brukere brukere som bor lenger hjemme færre reinnleggelser C. TILTAK De viktigste tiltak/aktiviteter/oppgaver: rekruttering av frivillige etter oppsatte kriterier utvikle program for oppfølging av de frivillige etablere kontakt med sykehuspresttjenesten på a-hus og eventuelt andre aktuelle sykehus vurdere behov og kostnader ved å utvide diakontjenesten fastlegge rutiner for samspill mellom helse/omsorgstjenesten og kirken for brukere som ønsker kirkens bistand/besøk D. ORGANISERING PROSJEKTGRUPPE: Rolle: Navn, stilling, organisasjonstilhørighet: Prosjektleder Nyansatt diakon Prosjektdeltakere Ingunn Trageton Ileby En fra Greverud Tor Haugstad prest En fra Oppegård kommune STYRINGSGRUPPE: Rolle: Navn: Leder Ellen Johanne Onstad Deltakere Kirkevergen, 39 Antatt timetall: Vedlegg 2 Rapport utarbeidet etter befaring 7. oktober 2013 fra Harald Ringstad, seniorrådgiver i Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, fagansvarlig energibruk og bevaringsmiljø: Bakgrunnen for besøket var kirkevergens ønske om bistand fra KA i forbindelse med energieffektivisering av kirkebyggene som Oppegård kirkelige fellesråd forvalter. Oppegård kirkelige fellesråd er tilsluttet KA arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. KA innehar en avdeling Kirkebygg og kulturminneforvaltning som bistår medlemmer med støtte og kompetanse innen kirkebyggforvaltning. Alle kirkene vedlikeholdes og følges opp på en god måte av kommunen og kirkene er generelt godt vedlikeholdt. KAs vurderinger: Sofiemyr kirke: Sofiemyr kirke er bygd i 1987 og er en stor arbeidskirke på 1728 kvm med mange rom og et kirkerom med plass til 500 personer. Kirken brukes mye av menigheten. Kirkens strømforbruk i 2010 var 260 000 kWh, i 2011 221 000 og i 2012 235 000 kWh. Gjennomsnittlig forbruk disse tre årene ca. 240 000 kWh, som gir et forbruk på 138 kWh/kvm/år. Hele bygget varmes opp kun av strøm, enten med gulvarme eller panelovner. Oppvarming styres stort sett av romtermostater uten nattsenking og med liten mulighet til brukstilpasset temperaturjustering. Det vil være energieffektivt å installere et sentralt styringssystem for hele bygget som da styres av rommenes faktiske bruk. Med et styringssystem vil man kunnen hindre at rommene varmes opp når de ikke brukes. Selv om flere av rommene brukes mye, vil dette være et godt energieffektiviseringstiltak. Samtidig vil det bedre inneklima. Overbygget med langt smalt glasstak mellom kirke og forvaltningsdel og Torget, er opprinnelig tenkt å ikke varmes opp. Da Torget brukes til arrangementer og overbygget som gang, er det naturlig å varme opp denne delen. Glasstaket gir to utfordringer: For det første gir det svak isolasjon mot kulde og for det andre slippes solen lett inn, da det i dag ikke er montert solskjerming. Fellesrådet vurderer å varme opp Torget med strålevarmer i taket. Dette bør i så fall samtidig vurderes å settes opp en vegg, f.eks. i glass, mellom gangen og Torget. Ellers ville varmetapet meget stort. Det bør vurderes hvordan glastakets isolasjon kan bedre og hvordan solinnstråling kan forhindres. Det ble opplyste at ventilasjonsanlegget kun brukes ved store arrangementer. Dette høres fornuftig ut dersom inneklima ikke blir en utfordring for de som jobber der til daglig. Bør observeres. Bygget har to varmtvannsbereder, det bør vurderes om huset klarer seg med en bereder. Dere kan vurdere å installere luft til luft varmepumper. 40 Greverud kirke Greverud kirke ble bygd 1967 og er en arbeidskirke på 1223 kvm med mange rom og med et kirkerom med plass til 350 personer. Kirken brukes mye av menigheten. Kirkens strømforbruk i 2010 var 209 000 kWh, i 2011 170 000 og i 2012 174 000 kWh. Gjennomsnittlig forbruk på ca. 184 000 kWh, som gir et forbruk på 150 kWh/kvm/år. Byggets el-hovedtavle er gammel og tilfredsstiller ikke dagens krav og bør fornyes. Hele bygget varmes opp kun av strøm, enten med eswa, stråleovner eller panelovner. Oppvarming styres stort sett av romtermostater uten nattsenking og med liten mulighet til brukstilpasset temperaturjustering. Det vil være energieffektivt å installere et sentralt styringssystem for hele huset og som styres av kirkerommenes faktiske bruk. Med et styringssystem vil man kunnen hindre at rommene varmes opp når de ikke brukes. Selv om flere av rommene brukes mye vil dette være et godt energieffektiviseringstiltak. Samtidig vil det bedre inneklima. Ventilasjonsanlegget er i drift mellom kl 8.00 og 18.00. Det viser seg ofte at ventilasjonsanlegget kan være dårlig innstilt og det bør derfor vurderes behovet for kontroll og justering av anlegg og øvrig teknisk utstyr. Anlegget må følges opp med en årlig driftsavtale med filterskifte ol., dersom det ikke allerede er på plass. Det best er at ventilasjonsanlegget syres av et sentralt styringssystem som nevnt over. Dere kan vurdere å installere luft til luft varmepumper. Kolbotn kirke Kolbotn kirke er en steinkirke fra 1932, 461 kvm stor og med plass til 300 personer. Kirkens strømforbruk i 2010 var 95 000 kWh, i 2011 80 000 og i 2012 77 000 kWh. Gjennomsnittlig forbruk på ca. 84 000 kWh, som gir et forbruk på 182 kWh/kvm/år. Hele bygget varmes opp kun av strøm, kor med stråleovner, begge sakristi og galleri med panelovner og kirkerommet har rørovner under benkene. Kirkerommet varmes opp med et styringssystem som ikke hensyntar utetemperaturen og med en jevn hviletemperatur på 17grader. Øvrige rom styres kun av romtermostater med konstant lik temperatur gjennom hele døgnet. Organisten er fornøyd slik det er nå. Det vil være meget energieffektivt å installere et nytt sentralt styringssystem for hele kirken og som styres av rommenes faktiske bruk. Med et styringssystem vil man kunnen hindre at rommene varmes opp når de ikke brukes. Og det vil være mulig å redusere hviletemperaturen fra 17 til 6 grader. KA her ikke vurdert selv husets isolasjon, som for eksempel tak, dører og vinduer. Dette bør sjekkes, helst med en enøk-tiltakskontroll. Takisolasjonen bør være 20 til 30 cm. Det ble observert trekk for enkelte vinduer. Det kan vurderes å installere luft til luft varmepumper for å holde grunnvarmen/hviletemperaturen. Oppegård kirke Oppegård kirke er en listeført trekirke fra 1876, 223 kvm stor og med plass til 125 personer. Kirkens strømforbruk 2010 var 31 000 kWh, i 2011 25 000 og i 2012 23 000 kWh. Gjennomsnittlig forbruk på ca. 26 000 kWh, som gir et forbruk på 116 kWh/kvm/år. Kirken brukes kun litt over to ganger i måneden. I tillegg styres og følges kirken og oppvarmingsanlegget opp på en god måte av kirketjeneren. Dette fører til et relativt lavt strømforbruk. Hele bygget varmes opp av strøm, panelovner og kirkerommet har rørovner under benkene. Rørovnene er uten gitter, det bør vurderes. 41 Slik som kirken følges opp av kirketjener i dag, er det ikke behov for styringssystem eller varmepumpe. Skulle oppfølgingen endre seg kan det vurderes å installeres et styringssystem og evt. ei luft til luft varmepumpe for å holde lav hviletemperatur. Oppvarmingsanleggenes kapasitet ble i ingen av kirkene vurdert. Størst energieffektivisering er å hente i de tre første kirkene. I disse tre kirkene gjennomføres i liten grad brukstilpasset oppvarming. Det anbefales å jobbe med det. Høy hviletemperatur fører også til høyere energibruk og kan lett styres med et sentralt styringssystem. En videre fordel med et styringssystem er at det igjen styres direkte av aktivitetskalenderen deres og dere får en totaloversikt over forbruk, temperatur og fuktighet i alle kirkene. Ved behov kan KA informere mer om dette. Videre vil KA anbefale: Dere utnevner to enøkansvarlige, helst kirketjenere og tilføre dem enøkkompetanse. KA kan bistå med dette på ulike måter. Utføre Enøk tilstandskontroll av kirkebyggene for å avdekke luftlekkasjer og isolasjonsmangel, tiltak og rekkefølge, og skjønnsmessige mangel Bytte over til LED lys ute og inne Aktiv tilpassing av kirkens brukermønster Årlig enøkopplæring av enøkansvarlige og stab Kontroll og justering av ventilasjonsanlegg og øvrig teknisk utstyr Montering av luft/luft varmepumpe for å holde lav hviletemperatur Vider anbefaler KA å sette enøk på fellesrådets dagsorden på følgende måte: Fellesrådets møter inneholder 4 ganger i året enøkoppfølging og kirkens energiforbruk Fellesrådets Årsmelding inneholder: o Månedlig energiforbruk o Energieffektiviseringsmål o Allerede utførte og fremtidige enøktiltak o Budsjett for enøktiltak o Oversikt over kirkenes vedlikeholdsetterslep, dette behovet er lit hos dere KA gjør oppmerksom på at endringer i enkelte kirker må søkers om hos biskop/Riksantikvaren. KA bistå fellesrådet gjerne i den videre prosesser. 42 Vedlegg 3 PROSJEKTMANDAT Prosjektets navn: Oppdragsgiver: Startdato: Kirken i Oppegård 2016 «Best mulig for flest mulig» Oppegård kirkelige Oppdragstaker: fellesråd Sluttdato: kirkevergen A. DOKUMENTINFORMASJON Navn: Utarbeidet av: Kirkeverge Godkjent av: Oppegård kirkelige fellesråd Beskrivelse av revisjoner i mandatet: Dato: Dato/beslutningstake r: B. BAKGRUNN OG MÅL FOR PROSJEKTET Bakgrunn: Menighetene i Oppegård forandrer seg stadig. Det tas nå til orde for å etablere parallelle tilbud i menighetene. Det gjelder særlig Kolbotn og Greverud. Det er behov for å se på organiseringen av arbeidet også med hensyn til ansatte og finne en effektiv oppgavefordeling mellom dem. De siste to årene har årsregnskapet vist et merforbruk selv om det er gjort mye for å øke inntektene. Det er behov for en gjennomgang av økonomien. Oppegård har hatt prosjektmidler til trosopplæring. Nå er menighetene inne i en implementeringsfase. Det er foreløpig usikkert hva dette innebærer når det gjelder økonomi og organisering. På denne bakgrunn etableres et prosjekt med hovedmål å identifisere mulige endringer for å sikre en mest mulig effektiv organisasjon både når det gjelder ansatte og kostnader uten at det går på bekostning av våre verdier og andre målsettinger. Effektmål: Formålet med prosjektet er å fremme forslag som kan ivareta: en robust organisasjon i tråd med gjeldende planer en økonomi som kjennetegnes av god styring og oversikt at ansatte er organisert og ledet på en måte hvor alle har stillingsbeskrivelser og arbeidsplaner i tråd med rådenes planer, ansattes tjenesteordninger og AML’s bestemmelser At ansatte får tilfredsstillende mulighet til relevant kompetanseutvikling 43 At de ansatte har tilfredsstillende arbeidsverktøy som hensiktsmessig data- og telefoniutstyr At organisering og samarbeid mellom ansatte fungerer hensiktsmessig Resultatmål: Kirken i Oppegård er en effektiv og fremtidsrettet organisasjon med en hensiktsmessig organisajonsstruktur C. TILTAK De viktigste tiltak/aktiviteter/oppgaver: Identifisere hovedutfordringene kirken i Oppegård står overfor gjennomgang av alle stillingsbeskrivelser for å tydeliggjøre roller og ansvar utvikle plan for kompetanseutvikling for de ulike stillingene gjennomgang av arbeidsverktøy som telefoni/data og utvikle en plan for anskaffelser og bruk beskrive og vurdere grenseoppgangen mellom fellesrådets og menighetenes økonomi se på mulige tiltak for kostnadsreduksjon i kirken i Oppegård som helhet se på mulige tiltak for inntektsøkning i kirken i Oppegård som helhet D. ORGANISERING PROSJEKTGRUPPE: Rolle: Navn, stilling, organisasjonstilhørighet: Prosjektleder Mette Sjølli Grimstad Prosjektdeltakere Dag Høyem Vidar Pedersen En tillitsvalgt Ledere for menighetsrådene eller den de utpeker Antatt timetall: STYRINGSGRUPPE: Rolle: Navn: Leder Ellen Johanne Onstad Deltakere Fellesrådets medlemmer REFERANSEPERSONER/-GRUPPE: Rolle: Navn: økonomi Vidar Pedersen, Jarl Eidjord, Telefoni/data Vidar Pedersen, Dag Høyem, en tillitsvalgt Personal Karoline Høver-Hansen, en tillitsvalgt Organisering Navn over er forslag, prosjektgruppen kan innhente andre referansegrupper/lage referansegrupper etter behov 44 Tilhørighet E. RAMMEBETINGELSER Prosjektets viktigste rammebetingelser: Det leies ikke inn prosjektleder. Prosjektgruppen består av mr-medlemmer og ansatte. Oppgaver gjøres i hovedsak innenfor normalarbeidstid. Det settes av kr 30 000 til diverse tiltak som for eksempel ekskursjoner, bevertning, materiell etc. Første frist for prosjektgruppen: fremdriftsplan skal leveres styringsgruppen i september. Vedtak må gjøres i mars. F. BUDSJETT Kostnad Type kostnad Finansiering/inntekt Beløp Egne midler Beløp Ans.nr Arbeidskraft: G. PROSJEKTDOKUMENTER Planleggings- og styringsdokumenter:(kryss av) Milepælplan: Aktivitetsplan: Ansvarskart: Annet: Rapportering: (kryss av) Statusrapporter: Sluttrapport: Sluttevaluering: Annet: 45 Eksterne Sum midler Vedlegg 4 Kommuner gruppert etter regnskapstall og innbyggertall, Kostragruppe 13 Kommune Drift pr innbygger Investering pr innbygger 0101 Halden 403 0 0104 Moss 489 0 0105 Sarpsborg 487 32 0106 Fredrikstad 471 331 0213 Ski 322 117 0217 Oppegård 403 13 0219 Bærum 494 130 0220 Asker 475 23 0230 Lørenskog 354 176 0231 Skedsmo 255 207 0233 Nittedal 327 2 0235 Ullensaker 393 30 0237 Eidsvoll 413 80 0403 Hamar 491 77 0412 Ringsaker 522 220 0427 Elverum 376 316 0501 Lillehammer 376 66 0502 Gjøvik 413 17 0602 Drammen 449 0 0604 Kongsberg 493 0 0605 Ringerike 582 79 0625 Nedre Eiker 374 83 0626 Lier 425 263 0627 Røyken 414 45 0701 Horten 394 286 0704 Tønsberg 492 191 0706 Sandefjord 450 19 0709 Larvik 595 126 0722 Nøtterøy 609 142 0805 Porsgrunn 477 145 0806 Skien 445 31 0904 Grimstad 620 81 0906 Arendal 543 68 1001 kristiansand 493 117 1102 Sandnes 484 84 1106 Haugesund 479 958 1124 Sola 646 176 1149 Karmøy 548 75 1246 Fjell 558 1158 1247 Askøy 565 144 1502 Molde 448 83 46 1504 Ålesund 1505 Kristiansund 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1804 Bodø 1833 Rana 1902 Tromsø 1903 Harstad 608 516 584 507 550 673 360 491 0 0 268 754 148 165 47 458 Gj.snitt i Kostragruppe 13, drift: kr 474 Gj.snitt i Kostragruppe 13, investering: kr 147 47 48 Kontrollutvalget 49 50 FOLLO INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT ENEBAKK, FROGN, OPPEGÅRD, NESODDEN, SKI, VESTBY OG ÅS Saksutskrift Budsjett 2016 Saksbehandler: Jan T. Løkken Behandlingsrekkefølge 1 Styret i FIKS Saksnr.: 16/15 15/00192-1 Møtedato 10.06.2015 Styret i FIKS - behandling 10.06.2015: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Styret i FIKS - vedtak 10.06.2015: 1. Styret vedtar følgende driftsbudsjett for FIKS for 2016: Lønnsutgifter Godtgjørelse til styret Øvrige driftsutgifter Sum Refusjoner fra kommunene Resultat kr 1 314 000 kr 93 000 kr 406 000 kr 1 813 000 kr 1 813 000 kr 0 Driftsutgiftene refunderes av deltakerkommunene med følgende fordeling: Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås 2. kr 201 000 kr 234 000 kr 252 000 kr 307 000 kr 328 000 kr 238 000 kr 253 000 Styret slutter seg til forslaget til økonomiplan for 2016 – 2019. Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse: Postboks 195, 1431 Ås Besøksadresse: Rådhusplassen 29 64 96 20 58 (m): 95 93 96 56 [email protected] 51 www.follofiks.no Folketall Refusjon i kr 01.01.2015 2016 Enebakk 10 760 201000 Frogn 15 656 234000 Nesodden 18 372 252000 Oppegård 26 580 307000 Ski 29 775 328000 Vestby 16 310 238000 Ås 18 503 253000 Til sammen 135 956 1813000 2017 207 000 240 000 260 000 315 000 337 000 245 000 260 000 1 864 000 Saksutskriften bekreftes Ås, 13.august 2015 Jan T. Løkken Kontrollsjef/Sekretariatsleder Dokumentet er elektronisk godkjent 52 2018 213 000 248 000 268 000 320 000 347 000 252 000 268 000 1 916 000 2019 219 000 255 000 276 000 330 000 357 000 260 000 276 000 1 973 000 Saksfremlegg Sekretariatets innstilling: 1. Styret vedtar følgende driftsbudsjett for FIKS for 2016: Lønnsutgifter Godtgjørelse til styret Øvrige driftsutgifter Sum Refusjoner fra kommunene Resultat kr 1 314 000 kr 93 000 kr 406 000 kr 1 813 000 kr 1 813 000 kr 0 Driftsutgiftene refunderes av deltakerkommunene med følgende fordeling: Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås 000 2. kr 201 000 kr 234 000 kr 252 000 kr 307 000 kr 328 000 kr 238 000 kr 253 Styret slutter seg til forslaget til økonomiplan for 2016 – 2019. Folketall Refusjon i kr 01.01.2015 2016 Enebakk 10 760 201000 Frogn 15 656 234000 Nesodden 18 372 252000 Oppegård 26 580 307000 Ski 29 775 328000 Vestby 16 310 238000 Ås 18 503 253000 Til sammen 135 956 1813000 2017 207 000 240 000 260 000 315 000 337 000 245 000 260 000 1 864 000 2018 213 000 248 000 268 000 320 000 347 000 252 000 268 000 1 916 000 2019 219 000 255 000 276 000 330 000 357 000 260 000 276 000 1 973 000 Vedlegg: Budsjett 2016 versjon 3.xlsx SAKSUTREDNING: Budsjettet er en videreføring av aktivitetene på 2015-nivå. Øningen i lønnskostnader på 3% er i tråd med Follorådets anbefaling, mottatt 29. mai. I forslaget til godtgjøringen av styret har vi fulgt opp Follorådet forslag til harmonisering av styrehonorarene i de interkommunale selskapene i Follo. Dekningen av reiseutgifter blir en del av det faste møtehonoraret. Kjøregodgjøringen for styret beløp seg i 2014 til ca kr 3200. Godtgjøringen er etter dette ca. tredoblet sammenlignet med budsjettet for 2015. 53 Kjøp av varer og tjenester er justert ut fra erfaringer eller basert på forventet prisstigning som vi har satt til 2,5%. Medlemskapet i NKRF koster ca. kr 15 000 og medlemskapet i FKT koster kr 6600. Ordningen med fri telefon (telefon og data) for daglig leder videreføres i samsvar med reglene for ledere i Ås kommune. Reglene forutsetter nøktern bruk. Posten «Kompetanseutviklingstiltak» skal blant annet dekke fellesutgifter i forbindelse med oppstartkonferansen. Husleien baserer seg på en avtale fra 3.12.13. Avtalen skal prisjusteres hvert år med 2013 som basisår (kr 100 000). Husleien er splittet opp i forhold til 2015 med husleie på en post og leie av p-plasser under «Andre husleieutgifter». Inventarposten er satt opp i tilfelle utstyr må fornyes eller justeringer av internett etc. Posten «Kjøp fra kommuner» gjelder serviceavtalen med Ås kommune. Denne skal prisjusteres hvert år med 2013 som basisår. Prisen var da satt til kr 90 000. Forslaget til refusjoner fra kommunene økes med 6,6%, hvorav økningen i møtegodtgjørelsen står for en vesentlig del. Av hensyn til likviditeten før refusjonen fra kommunene kommer og framtidige utfordringer, foreslår vi at fondet holdes urørt i budsjettet for 2016. Ås, 01.06.2015 Jan T. Løkken/s./ sekretær Vedlegg: 1. Detaljert budsjett 2016 2. Budsjett 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 3. Follorådets mal for forventningsbrev 2016 54 Follo Brannvesen IKS 55 56 Styret Follo Brannvesen FBS-10/15 Økonomiplan 2016-2019 Saksbehandler: Dag Christian Holte Behandlingsrekkefølge 1 Styret Follo brannvesen Saksnr.: 10/15 15/00090-9 Møtedato 20.10.2015 Innstilling: 1. Styret godkjenner brannsjefens forslag til ”Økonomiplan for perioden 2016 – 2019” og ”årsbudsjett for 2015”. 2. Styrets vedtak oversendes representantskapet for godkjenning med følgende innstilling: Representantskapet godkjenner styrets forslag til ”Økonomiplan for perioden 2016-2019”. SAKSOPPLYSNINGER: Forslag til ”økonomiplan” utarbeides hvert år av brannsjefen for kommende fireårsperiode og fremmes for styret som et forslag. Prinsippene i tidligere års retningslinjer for økonomiplanen fra Nordre- og Søndre Follo brannvesen videreføres i gjeldende forslag til økonomiplanen for 2016-2019. Formålet med økonomiplanen er å få en plan- og budsjettprosess hvor det rettes mer fokus på langsiktig og helhetlig planlegging med mulighet for noe individuell tilpasning avhengig av behov. Økonomiplanen skal slutt behandles av representantskapet og er ikke formelt godkjent før kommunestyrene har vedtatt sine budsjetter. Det er gitt melding til kommunene om å benytte årets tall med påslag av 4% som et foreløpig estimat inntil representantskapet har vedtatt økonomiplanen. Oppstår det vesentlige avvik på representantskapet vedtak og kommunestyrets vedtatte bevilgninger, må representantskapet tre sammen på nytt for å justere økonomiplanen. Økonomiplanen oversendes omgående til kommunene etter representantskapets behandling. Det er utarbeidet forventninger til økonomiplan arbeidet, herunder mal for utarbeidelse som skal følges. I utarbeidelse av grunnlaget for økonomiplanen er det tatt utgangspunkt i rammen for selskapenes vedtatte budsjett for 2015. Det har vært utfordrende å sammenstille budsjettene da det har vært noe forskjellig budsjetteringspraksis i de tidligere selskapene. Det er vektlagt å følge retningslinjer nedfelt i KOSTRA. Det er derfor foretatt justeringer på avdelingsbudsjettene som igjen forandrer refusjonene fra enkelte kommuner. Det er vedtatt av kommunestyrene at eksisterende kostnadsfordeling for kommunene videreføres i det nye selskapet. Representantskapet skal legge frem forslag til ny kostnadsfordelingsnøkkel innen 1. april 2016 som skal bygge på følgende prinsipper: Hver enkelt kommune dekker sine beredskapsmessige kostnader (herunder brannstasjon med utstyr og bemanning). 57 Styret Follo Brannvesen Administrasjon og tilsyn fordeles etter innbyggertall. Feiing og tilsyn av boliger dekkes av feie- og tilsynsgebyrer. Det er i selskapsavtalen vedtatt en prosentvis fordeling av kostnadene som var basert på innbetalte refusjoner (eksisterende kostnadsfordeling) i 2014/15 til Nordre- og Søndre Follo brannvesener. Når årets budsjett ble utarbeidet og kostnadene ble fordelt etter selskapsavtalens fordelingsnøkkel fikk en kommune en reduksjon og enkelte andre en sterk økning på beredskapskostnader. På bakgrunn av skjevhetene som oppstå og kommunestyrenes intensjon om å videreføre eksisterende kostnadsfordeling har brannsjefen økt innbetalte refusjoner pr kommune med 4,5 % (total økning operativ avdeling/brannforebyggende seksjon). Dette gjør at alle kommunene får lik påslag. Medbestemmelse: Brannvesenets leder gruppe har vært deltakende i utarbeidelsen. Tillitsvalgte har mottar saken samtidig med styret. Eventuelle kommentarer fra fagforeningene vil bli lagt frem for styret i styremøte. 58 Styret Follo Brannvesen Follo Brannvesen IKS ØKONOMIPLAN 2016-2019 1.0 Ansvarsområde Hovedoppgavene til virksomheten er å dekke behov og plikter i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter lov og forskrifter. I henhold til brann- og eksplosjonsvernloven §§ 9 og 11 skal brannvesenet: a) gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Utover oppgaver etter brann- og eksplosjonsvernloven er følgende tilleggsoppgaver tillagt virksomheten fra eierkommunene: ansvar for beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning, jfr. lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall i brannvernregionen ansvar for drift av brannstasjonene og brannbåter i brannvernregionen, samt drift og vedlikehold av materiell som disponeres i den grad det er selskapets eiendom ansvar for drift og vedlikehold av sivilforsvarslager bistå deltakerne med å se til at kummer, brannventiler, hydranter, anvisere og lignende anretninger er i orden og skal når det er mulig ut fra den øvrige tjenesten, bistå deltakerne med rydding av snø og is ved/på disse bistå byggesaksavdelingene med brannteknisk rådgivning, kontroll og byggesaksbehandling hjelpetjenester for innbyggerne ved akutte nødsituasjoner kunne selge konsulenttjenester og andre tjenester, forestå opplæring og kurs på kommersiell basis samt påta seg andre inntektsbringende oppgaver som naturlig hører til selskapets fagområde. Omfanget av slike tjenester og tilleggsoppgaver skal begrenses til hva styret finner forsvarlig innenfor den kapasitet selskapet antas å ha, og under hensyntagen til forsvarlig ivaretakelse av selskapets primæroppgaver. 59 Styret Follo Brannvesen 1. Utfordringer fram mot 2019 Selskapet skal bidra til å trygge lokalsamfunnet i Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård og Ås kommuner ved å sette fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Gjennom dette arbeidet er det et mål å styrke samfunnets evne til å forebygge, håndtere og redusere kriser i forhold til brann, redning, feiing og tilsyn. Vi skal sørge for god ressursutnyttelse innenfor tildelte rammer. Utviklingstrekk understreker at risikomomenter og faren for store hendelser blir større i tiden fremover. Eksempelvis utfordrer ny infrastruktur i form av lange tuneller både på vei og jernbane vår beredskap og kompetanse. Oslofjordtunellen er en av Norges mest trafikkerte undersjøiske tuneller og er spesielt utsatt for hendelser og forurensningsfare. Prognoser og erfaring tilsier flere naturskapte hendelser og økende transport av farlige stoffer gjennom Follo-regionen som vil gi nye utfordringer og oppgaver. I forbindelse med utarbeidelse av ny brannordningsdokument for eierkommunene, må det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for å vurdere risikobilde i regionen og behov for videre tiltak. ROS-analysen er et underlagsdokument som skal være en del av brannordningsdokumentet. Husleieavtalene for Ski og Oppegård brannstasjoner utløper i 2017. I forbindelse med ROS-analysen kan andre brannstasjons plasseringer være aktuelt å vurdere. En utfordring mot år 2019 er å opprettholde et godt og faglig kvalifisert brannkorps. De siste årene har vi mistet mange godt kvalifiserte deltidsbrannmenn til andre yrkeskorps i Oslo regionen. Hovedgrunnen til at man søker seg bort fra deltidsstasjonene er blant annet et ønske om en heltidsstilling i turnus. Stor turnover tapper oss for verdifull kompetanse og gir selskapet større opplæringskostnader for nye brannmenn. Kostnadene til å utdanne en deltidsbrannmann ligger på kr. 150- til 200 000.-. Sett sammen med et høyt aktivitetsnivå med tilhørende overtidstimer på deltidsstyrken på Nesodden kan et tiltak være å endre beredskapsnivået. Det er antakelig mulig innenfor dagens kostnadsramme å endre noen deltidsstillinger til faste stillinger i dreiende turnus. Brannsjefen ønsker å vurdere denne løsningen nærmere i 2016 hvor en sak med konsekvenser og økonomianalyse legges frem for styret. Det er også utfordringer med å holde en forsvarlig beredskap innenfor ordinær arbeidstid i Enebakk kommune. Det er få arbeidsplasser i kommunen og mange av mannskapene dagpendler ut av kommunen. Tiltak må også her vurderes spesielt når ny brannstasjon står ferdig i slutten av 2016. Brannsjefen vil legge frem en egen sak frem for styret. Det er stort fokus på helse, miljø og sikkerhet for selskapets ansatte. Utrykningspersonell og feiere er spesielt utsatt for kreft og det er stort fokus på rene og skitne soner både i brann- og feiebilene og brannstasjonene, i tillegg til rengjøring av arbeidstøy, vernebekledning og utstyr. Arbeidstilsynet har varslet en tilsynsrunde knyttet til dette. Flere av brannstasjonene har ikke tilfredsstillende garderobe løsninger og det må sannsynligvis foretas ombygninger. Uansett om det er huseier eller vi som står for denne jobben, vil det helt klart generere økte utgifter for selskapet på en eller annen måte. 60 Styret Follo Brannvesen Både tidligere og någjeldende byggeforskrifter har åpnet for at brannvesenets stigemateriell kan være alternativ rømningsveg for enkelte typer byggverk. I § 11-13, 2. ledd i TEK 10 er det en preakseptert løsning at byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsveg. Det forutsettes da at minst ett vindu eller balkong i hver boenhet har god tilgjengelighet for brannvesenets høyderedskap (Stigemateriell, maskinstige eller snorkel). Når brannvesenets høydemateriell benyttes som alternativ rømningsvei krever dimensjoneringsforkriften at det er en egen sjåfør i dreiende vakt. I følge en Romeriksdom er det kommunens plikt å sørge for bemanning når slike preaktsepterte løsninger velges. Det foregår diskusjoner om denne løsningen blant annet i Oppegård. For å tilfredsstille minimumskravene i Dimensjoneringsforskriften, er det fra 2016 lagt inn å besette 3 vakante stillinger i forebyggende avdeling. Forskriften stiller krav til ett brannforebyggende personell pr 10 000 innbyggere. Innbyggertallet for regionen pr 1.1.15 er 119 646 som innebærer 12 stillinger i tillegg til leder. Brannforebyggende seksjon har pr nå 8,6 årsverk og vil etter nyrekruttering ha 11,6 årsverk + leder. Kompetanse behov innenfor brannforebyggende arbeid må vurderes opp mot nye oppgaver/utfordringer i Follo regionen. Forebyggende avdelingen vil i tidene fremover oppleve et økende behov i forhold til å drive opplæring og øvelser i sammenheng med arbeidet mot risikogrupper og risikoområder. Dette er en del av det brannforebyggende arbeidet som vi ikke kan ta betalt for. Det vil her være en kostnad i årene fremover i forbindelse med dette. Brannvesenet har tilgjengelig utstyret vi trenger for dette formålet, men det vil bli noen utgifter i forhold til forbruksmateriell og vedlikehold av utstyr. Avdelingen gjennomfører også lokale prosjekter, og fremover vil dette bli en større og viktig del i det brannforebyggende arbeidet jf. også den nye forebyggendeforskriften. Disse prosjektene som rettes mot risikogrupper og risikoområder vil kunne medføre noen kostnader i forbindelse med forberedende arbeid, profilering og utførelse. Dette vil vi måtte komme tilbake til når type prosjekter er bestemt, og innholdet er definert. Feiegebyret i eierkommunene må sees på. Det er forskjellig gebyrsatser i alle kommunene selv om tjenesten er lik for alle kommunene. Dette gjenspeiler naturligvis også de administrative kostnadene i de respektive kommunene, men det må tilstrebes å få et tilnærmet likt feiegebyr for innbyggerne. Gebyr som kreves på feil grunnlag må fjernes. Det kommer ny forebyggendeforskrift i 2016, når denne er vedtatt må gebyr tas opp til vurdering. Dette gjelder blant annet for forhold som: Oppdeling/definering av feiegebyr og gebyr for tilsyn av fyringsanlegg. Gebyr for fritidsboliger Innkreving av gebyr, årlig, etter utført tjeneste gebyr for ekstrafeiinger, bestillinger nytt oppmøte på eiers oppfordring fordi huseier ikke har vært hjemme eller tilrettelagt for feieren Salg og markedsavdelingen skal være en ledende aktør innenfor kompetanseutvikling og opplæring innen brann og sikkerhet, gjennom å tilby kurs og øvelser som bedrifter og andre har behov for. I samarbeid med vaktselskapene skal vi trygge våre 61 Styret Follo Brannvesen innbyggere ytterligere, ved å inngå avtaler om direkte utrykning til brann- og alarmanlegg i både private boliger og næringsbygg. Det skal samtidig jobbes aktivt med å få andelen unødige alarmer i disse bygningsmassene i en negativ retning, slik at det blir minst mulig unødvendige utrykninger. Dette krever bl.a. at denne kommersiel le delen blir driftet etter selvkostmetoden, hvor alle de «skjulte» kostnadene budsjetteres, slik at vi ikke kryssubsidierer våre tjenester, ref. statsstøtteforbudet – artikkel 61 (1). Den kommersielle driften må også driftes etter markedsinverstorprinsippet slik at det skattemessig blir riktig ført. Avdelingen og tjenestene må etableres som egne regnskapsmessige resultatenheter, som tar hensyn til KOSTRA. Generelt for brannvesenet. Det vil bli større behov for økt arbeidskapasitet på nettsiden og sosiale medier. Bør vurdere å finne en ny leverandør og få en mer oppdatert oversiktlig og brukervennlig hjemmeside. Det bør vurderes dedikerte personer/del av stillingshjemmel for å ivareta innholdet på nettsiden og sosiale medier. 2. Mål for økonomiplan Nasjonale målsetninger Samarbeid mellom kommuner og brannvesen ved større enheter gir mer effektiv ressursutnyttelse og styrker håndteringsevnen. Kommunegrenser er i mange tilfeller til hinder for effektiv utnyttelse av brannvesen ressursene i en region. En utvikling i retning av større interkommunale brannvesen vil kunne styrke både det forebyggende brannarbeidet og evnen til å håndtere store komplekse hendelser. Færre omkomne i brann Mindre tap av materielle verdier og tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier. Hovedmålsettingen for selskapet er: å være en felles brannvernorganisasjon for kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård og Ås kommuner. - å løse de oppdrag og tilpasse virksomheten etter krav stilt i lover og forskrifter eller på annen måte - å tilpasse virksomheten innenfor de økonomiske rammer som blir gitt av eier kommunene. - arbeide for å oppnå en tilfredsstillende brannteknisk standard for alle typer bygninger - inntektsgivende arbeid som er naturlig innenfor brann- og feiertjenester. - 62 Styret Follo Brannvesen Administrativt delmål Follo brannvesen har 124 ansatte. Det er ønskelig å rekruttere en person med HR kompetanse for å ivareta ansatte i selskapet. Det er først og fremst ønskelig med en hel stilling, men innleie av ekstern bistand kan også være et alternativ. Lønn- og økonomisystemer skal vurderes. Follo brannvesen har muligheten for å være med i Agresso samarbeidet som de fleste eierkommuner er en del av. Kjøp av regnskapstjenester fra kommunen(e) vurderes i tilknytting til valg av lønn- og økonomisystem. Kostnader er ikke tallfestet i budsjettene Det er stor sannsynlighet for at Follo brannvesen kommer innenfor terskelverdier som krever anbudsutlysning i henhold til Offentlig innkjøpsregler. Innkjøpene må analyseres og stordriftsfordeler må oppnås. Kompetanse innenfor lov om Offentlig anskaffelser styrkes. Kostnader er ikke tallfestet i budsjettene. Vurdere ny plattform for hjemmesider og bruk av sosiale medier for informasjon og brannforebyggende arbeid. Dekkes innenfor tildelte økonomiske rammer. Utrede og fremme forslag til ny modell for kostnadsfordeling mellom kommunene i tråd med kommunestyrevedtakene i forbindelse med etablering av Follo brannvesen innen 1.4.2016. Utarbeide ny risiko og sårbarhetsanalyse for regionen som grunnlag for bemanning og utstyrsbehov, herunder brannstasjonsstruktur. Presenteres ovenfor styrende organer for videre beslutning Uniformering av personell, slik at ansatte fremstår enhetlig Gjennomføre nødvendige endringer på garderober på brannstasjonene, slik at disse tilfredsstiller krav i gjeldende regelverk. Operativ delmål Finansiering (innkjøp) av biler og materiell. Utarbeide utskiftningsplaner for å sikre et forsvarlig driftsnivå. Utrede en konsekvens- og økonomianalyse for beredskapsnivå Nesodden og Enebakk brannstasjoner. Presenteres ovenfor styrende organer for videre beslutning Rekruttere gode mannskaper. Gjennomføre øvelser og opplæring som sørger for et høyt faglig nivå på våre mannskaper 63 Styret Follo Brannvesen Brannforebyggende delmål Vurdere refusjonsgrunnlaget for feierseksjon. Målet er lik feieravgift i hele regionen. Vurdere behov for ansettelse av feiere iht. endringer i ny forebyggendeforskrift Utarbeide ny risiko og sårbarhetsanalyse for regionen som grunnlag for bemanning og utstyrsbehov Sørge for utdannelse og kompetanseheving for ansatte slik at denne tilpasses ny forskrift Ansettelse av forebyggende personer (branningeniør/branninspektør), slik at kompetanse tilpasses fremtidige behov og utfordringer. Behov for nye elektroniske arbeidsverktøy Utskiftning av biler og materiell iht. vedlikeholds og utskiftningsplaner. Gjennomføre nødvendige endringer på garderober og kontorer på Korsegården, slik at disse tilfredsstiller krav i gjeldende regelverk Parkering med carport og tilgang til strøm for motorvarmere for alle arbeidsbiler. Leie av parkeringsplass for arbeidsbiler og privatbiler Salg og markeds delmål finansiere en 100 % stilling og har overskudd økende omsetningstall (flere kurs og kunder) moderne øvingsbil, med effektiv utrustning for alle typer øvelser Utvikle og utnytte kompetansesenteret 64 Styret Follo Brannvesen 3. Konsekvensjustert budsjett I brev av 05.02.2015 fra representantskapsleder er det satt spesifikke retningslinjer for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan. I konsekvensjustert budsjett skal det tas utgangspunkt i virksomhetens vedtatte budsjett for 2015. Det skal ikke budsjetteres med prisstigning. Med utgangspunkt i rammen for 2015 skal det spesifiseres hvilke endringer som må foretas for å opprettholde dagens aktivitet. Relevante endringer kan være: Økte lønns- og pensjonsutgifter Helårsvirkning av nye stillinger m.v. i 2015. Helt nødvendig å innføre/opprette i 2016 eller senere for å oppfylle formelle krav til tjenesteyting Korrigering av utgifter og inntekter som følge av eventuelle feil i budsjettet for 2015 I den grad tiltak/forslag knyttes til volum vekst som følge av befolkningsutvikling skal det presiseres Brannsjefens kommentar: Det er foretatt en opprydding med sikte på å budsjettere og rapportere i tråd med KOSTRA. Dette betyr i praksis at refusjonsgrunnlaget fra kommunene knyttet til beredskap og brannforebyggende arbeid vil være noe endret fra tidligere praksis. Det er i tillegg foretatt en flytting av inntekter og utgifter til nyopprettet salg og markedsavdeling. Dette gir en klarere skilnad mellom lovpålagte oppgaver og tilleggstjenester. Intern overføringene har ingen konsekvens for rammeoverføringen fra kommunene. Det vises til nedenstående konsekvens justert budsjett for den enkelte avdeling. (i 1.000 kr) Basis 15 2016 2017 2018 2019 59 472 2 314 1 854 1 909 1 966 4 013 0 1 084 1 084 1 084 0 580 660 660 660 Overføring av driftskostnader forebyggende/salg og marked 13 215 -1 669 -1 669 -1 669 -1 669 Overføring av inntekter salg og marked -6 332 1 594 1 594 1 594 1 594 Operativ avdeling Sum lønn inklusiv sosiale utgifter, inklusiv lønnsreserve 3 % Ny brannstasjon Ytre Enebakk – endret husleie HR stilling i administrasjon 2 819 3 523 3 578 3 635 Stillinger; Alle stillinger er budsjettert etter lønn pr 1.10.15. Det er lagt inn en lønnsreserve på 3 % for planperioden. Sum Husleie; Det er inngått ny leieavtale for brannstasjon i Ytre Enebakk som ventes ferdigstilt på slutten av året 2016. Ny leiesum er kr 1 483 794 med basis i byggesum 40 millioner kroner. Dagens leieavtale vil opphøre ved overtakelse av nye lokaler. Driftsutgifter; Det er ikke foretatt justeringer av drifts poster. Brannforebyggende seksjon Basis 15 2016 2017 2018 2019 Sum lønn inklusiv sosiale utgifter, inklusiv lønnsreserve 3% 8 014 225 476 495 515 Overført kurskostnader til Salg og markedsavd. 1 579 -64 -64 -64 -64 Overføring av inntekter til Salg og markedsavd. -370 370 370 370 370 -11 635 -11 994 -12 489 -12 751 Refusjon kommuner -6 669 Sum 65 Styret Follo Brannvesen Stillinger; Alle stillinger er budsjettert etter lønn pr 1.10.15. Det er lagt inn en lønnsreserve på 3 % for planperioden. Driftskostnader; Det er overført anslagsvise kostander fra operativ avdeling. I tillegg er det trukket ut kostnader som tilhører salg og markedsavdelingen. Inntekter; Overført til salg og markedsavdelingen. Feierseksjon - selvfinansierende (avgifter) Sum lønn inklusiv sosiale utgifter, inklusiv lønnsreserve 3% Bruk av selvkostfond Driftsutgifter feiervesen se forklaring punkt 4) Basis 15 2016 2017 2018 2019 8 014 225 247 255 262 -100 -334 -422 -430 761 0 Sum Lønn; Alle stillinger er budsjettert etter lønn pr 1.10.15. Det er lagt inn en lønnsreserve på 3 % for planperioden. Selvkostfond; Det er pr dagsdato 3,3 millioner kr på fond. Det skal i utgangspunkt ikke bygges midler på fond. Det foreslås derfor å benytte fond for å dekke kostnadsøkningen i 2016 til og med 2018. Driftsutgifter; Justert driftsposter Sivilforsvar - selvfinansierende Basis 15 2016 2017 2018 2019 Driftsreduksjon – husleie 196 -85 -85 -85 -85 Refusjon fra kommunene -196 85 85 85 85 0 0 0 0 0 Sum Sivilforsvaret i Oslo og Akershus har redusert sivilforsvarslagret betraktelig hvor lagerfunksjonen er sentralisert. Dette er i tråd med forslag om til ny sivilforsvarslov som kommer til behandling i Stortinget og som foreløpig ikke er vedtatt. Brannsjefen har fått opplyst at Sivilforsvaret vil opprettholde FIG som er lokalisert i dagens lager ved Ski brannstasjon. Plassbehovet for FIG er redusert for å gi plass for ambulansestasjon med påfølgende husleiereduksjon. Selskapet skal foreløpig drifte og vedlikeholde FIG utstyret. Det kommer sannsynligvis noen kostnader til drift av lager på Skedsmo. Kostnader til drift av lager på Skedsmo er ikke tatt med i prognosene da disse er ukjent. Salg og markedsavdeling Basis 15 2016 2017 2018 2019 Sum lønn inklusiv sosiale utgifter, inklusiv lønnsreserve 3% Endring av driftskostnader overføring fra Operativ/ forebyggende seksjon 0 1 026 1 026 1 026 1 026 0 818 818 818 818 Overføring av inntekter salg og marked inklusiv inntektsøkning 0 -2 590 -2 590 -2 590 -2 590 Sum 0 -746 -746 -746 Stillinger; Alle stillinger er budsjettert etter lønn pr 1.10.15. Det er stipulert innleie av instruktører. -746 Driftskostnader; Det er overført anslagsvise kostander fra operativ avdeling og forebyggende avdeling. Inntekter; Overført til salg og markedsavdelingen. 66 Styret Follo Brannvesen 4. Rammer for økonomiplanperioden Follo Brannvesen, 1000 kroner B 2015 1) 2016 2017 2018 2019 10 - Lønn og sosiale utgifter 75 141 79 424 81 201 83 860 86 350 11 - Utgifter til egen produksjon 13 559 13 296 14 380 14 380 14 380 12 - Inventar og konsulenter 3 337 3 777 3 777 3 777 3 777 13 - Tjenestekjøp 9 625 9 283 9 283 9 283 9 283 14 - Overføringer 1 845 2 571 2 571 2 571 2 571 15 - Finansutgifter 2 959 2 406 2 406 2 406 2 406 16 - Salg og leieinntekter -6 887 -7 388 -7 388 -7 388 -7 388 17 - Refusjoner -1 546 -4 126 -4 126 -4 126 -4 126 18 - Rammetilskudd -1 984 -2 178 -2 178 -2 178 -2 178 19 - Finansinntekter -2 321 -2 619 -2 619 -2 619 -2 619 -93 728 -94 446 -97 060 -99 464 -102 890 0 0 0 0 0 Utgifter per innbygger 758 787 809 1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter. 829 857 Refusjon fra kommunene 2) Balanse Operativ avdeling, 1000 kroner B 2015 1) 2016 2017 2018 2019 10 - Lønn og sosiale utgifter 58 591 60 989 62 043 63 952 65 918 11 - Utgifter til egen produksjon 11 128 9 555 10 639 10 639 10 639 12 - Inventar og konsulenter 2 662 2 586 2 586 2 586 2 586 13 - Tjenestekjøp 7 305 7 285 7 285 7 285 7 285 14 - Overføringer 1 436 1 932 1 932 1 932 1 932 15 - Finansutgifter 1 565 1 340 1 340 1 340 1 340 16 - Salg og leieinntekter -6 332 -4 738 -4 738 -4 738 -4 738 17 - Refusjoner -3 980 -3 670 -3 670 -3 670 -3 670 18 - Rammetilskudd -1 984 -2 178 -2 178 -2 178 -2 178 19 - Finansinntekter - - - - - -72 492 -71 100 -73 354 -75 263 -77 229 1 885 1 885 1 885 Utgifter per innbygger 604 593 611 627 1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter. 2) Hører til Kostra gruppe 14 – Overføringer 3) Overforbruket dekkes av overskudd i salg og markedsavdeling samt finansinntekter 644 Refusjon fra kommunene 2) Balanse Forebyggendeseks., 1000 kroner 10 - Lønn og sosiale utgifter -2 101 B 2015 3) 2 000 2016 2017 2018 2019 8 658 9 414 9 890 10 385 10 647 11 - Utgifter til egen produksjon 912 1 419 1 419 1 419 1 419 12 - Inventar og konsulenter 181 341 341 341 341 13 - Tjenestekjøp 59 79 79 79 79 14 - Overføringer 277 385 385 385 385 94 15 - Finansutgifter 150 94 94 94 16 - Salg og leieinntekter -370 0 0 0 0 17 - Refusjoner -120 -120 -120 -120 -120 0 0 0 0 0 18 - Rammetilskudd 19 - Finansinntekter Refusjon fra kommunene 2) Balanse 0 0 0 0 0 -6 669 -11 635 -11 994 -12 489 -13 004 3 078 -21 94 94 94 Utgifter per innbygger 56 97 100 104 106 1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter. 2) Hører til Kostra gruppe 14 - Overføringer 67 Styret Follo Brannvesen Feierseksjon, 1000 kroner B 2015 2016 2017 2018 2019 10 - Lønn og sosiale utgifter 7 892 8 004 8 251 8 506 8 768 11 - Utgifter til egen produksjon 1 308 1 979 1 979 1 979 1 979 494 669 669 669 669 13 - Tjenestekjøp 2 196 1 454 1 454 1 454 1 454 14 - Overføringer 127 240 240 240 240 12 - Inventar og konsulenter 15 - Finansutgifter 131 131 131 131 131 16 - Salg og leieinntekter -185 -180 -180 -180 -180 17 - Refusjoner -211 -211 -211 -211 -211 18 - Rammetilskudd 0 0 0 0 0 19 - Finansinntekter -231 -565 -812 -667 -131 -11 521 -11 521 -11 521 -11 921 -12 719 0 0 0 0 0 Refusjon fra kommunene 2) Balanse Utgifter per innbygger 96 96 96 96 106 1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter. 2) Hører til Kostra gruppe 14 – Overføringer Sivilforsvar, 1000 kroner B 2015 10 - Lønn og sosiale utgifter 11 - Utgifter til egen produksjon 2016 2017 2018 2019 0 0 0 0 0 211 126 126 126 126 12 - Inventar og konsulenter 0 0 0 0 0 13 - Tjenestekjøp 65 65 65 65 65 14 - Overføringer 5 5 5 5 5 15 - Finansutgifter 0 0 0 0 0 16 - Salg og leieinntekter 0 0 0 0 0 -5 -5 -5 -5 -5 18 - Rammetilskudd 0 0 0 0 0 19 - Finansinntekter 0 0 0 0 0 -276 -191 -191 -191 -191 17 - Refusjoner Refusjon fra kommunene 2) Balanse 0 0 0 0 0 1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter. 2) Hører til Kostra gruppe 14 - Overføringer Salg og markedsavd., 1000 kroner B 2015 2016 2017 2018 2019 10 - Lønn og sosiale utgifter 0 1 017 1 017 1 017 1 017 11 - Utgifter til egen produksjon 0 217 217 217 217 12 - Inventar og konsulenter 0 181 181 181 181 13 - Tjenestekjøp 0 400 400 400 400 14 - Overføringer 0 9 9 9 9 15 - Finansutgifter 0 20 20 20 20 16 - Salg og leieinntekter 0 -2 470 -2 470 -2 470 -2 470 17 - Refusjoner 0 -120 -120 -120 -120 18 - Rammetilskudd 0 0 0 0 0 19 - Finansinntekter 0 0 0 0 0 Refusjon fra kommunene 2) 0 0 0 0 0 -746 -746 -746 -746 Balanse 0 1) Basert på Nordre- og Søndre Follo brannvesen vedtatte budsjetter. 2) Hører til Kostra gruppe 14 - Overføringer Finanstransaksjoner, 1000 kroner 15 - Finansutgifter B 2015 2016 2017 2018 2019 821 821 821 821 821 19 - Finansinntekter -2 200 -2 054 -2 054 -2 054 -2 054 Balanse -1 379 - 1 233 - 1 233 - 1 233 - 1 233 68 Styret Follo Brannvesen Refusjoner fra kommunene 5. Refusjoner fra kommunene Kommunene fordeler og budsjetterer med avdelingsvis rammeoverføringer til selskapet. (i 1.000 kr) Kostra Basis 15 2016 2018 2019 17 079 2 088 2 858 55 22 080 17 620 2 088 2 946 55 22 709 18 179 2 153 3 037 55 23 424 18 763 2 367 3 142 63 24 335 19 358 2 367 3 239 63 25 027 19 972 2 367 3 339 63 25 741 20 605 2 433 3 442 63 26 543 6 025 794 1 009 7 828 6 295 794 1 054 8 143 6 495 794 1 087 8 376 6 701 794 1 121 8 616 6 913 819 1 156 8 888 339 338 338 339 10 286 1 850 47 9 281 1 850 1 479 33 9 575 1 850 1 525 33 9 879 1 850 1 572 33 10 192 1 908 1 621 33 NESODDEN KOMMUNE Brannberedskap Feiing og tilsyn i boliger Brannforebyggende arbeid (tilsyn) Drift sivilforsvarslager 339 338 338 339 10 647 2 300 47 9 647 2 300 1 479 40 9 953 2 300 1 014 40 10 269 2 300 1 017 40 10 595 2 372 1 020 40 Ås KOMMUNE Brannberedskap Feiing og tilsyn i boliger Brannforebyggende arbeid (tilsyn) 339 338 338 11 740 2 122 - 10 560 2 122 1 709 10 895 2 122 1 014 11 240 2 122 1 017 11 596 2 187 1 020 Netto tilskudd 339 51 955 53 980 55 516 57 099 58 888 OPPEGÅRD KOMMUNE Brannberedskap Feiing og tilsyn i boliger Brannforebyggende arbeid (tilsyn) Drift sivilforsvarslager Sum Oppegård kommune 339 338 338 339 15 840 2 088 2 653 80 20 661 16 554 2 088 2 772 55 21 469 SKI KOMMUNE Brannberedskap Feiing og tilsyn i boliger Brannforebyggende arbeid (tilsyn) Drift sivilforsvarslager Sum Ski kommune 339 338 338 339 17 954 2 367 3 007 91 23 419 ENEBAKK KOMMUNE Brannberedskap Feiing og tilsyn i boliger Brannforebyggende arbeid (tilsyn) Sum Enebakk Kommune 339 338 338 FROGN KOMMUNE Brannberedskap Feiing og tilsyn i boliger Brannforebyggende arbeid (tilsyn) Drift sivilforsvarslager 2017 6. Innsparing, utgiftsreduksjon, økte inntekter I forventningsbrevet fra representantskapet til Nordre- og Søndre Follo brannvesen skal det foreslås lovlige, realistiske tiltak som reduserer overføringene til kommunene (innsparings/inntektsøkningsforslag) med 2,5% regnet av brutto utgifter med utgangspunkt i budsjett for 2016. Besparelser i denne størrelsesorden kreves av alle øvrige kommunale tjenester, og selskapene må påregne likbehandling for utførelsen av de kommunale oppgavene de er tillagt. Utredningsprosessen for et felles Follo brannvesen har vært å sammenslå brannvesenet innenfor samme kostnadsramme. Forutsetningene i prosjektet har ikke vært å redusere kostnadsnivået, men forberede kvaliteten innenfor oppgavene til brann- og redningstjenesten. De økonomiske analysene foretatt av konsulenter har heller ikke kunnet peke på konkrete innsparingstiltak. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å finne lovlige, realistiske tiltak som følge av kort driftstid (3 mnd). 69 Styret Follo Brannvesen 7. Personalmessige rammer 1.1.2016 1.1.2017 Antall ansatte: Nedleggelser av stillinger (-) Nye stillinger (+) Antall ansatte: 124 0 1 125 Kommentar til ev. opprettelse/nedleggelse av stillinger: Styrke HR kompetanse 7. Investeringer Det er behov for å fornye biler og utstyr jevnlig for å sikre en forsvarlig tjeneste. Brannsjefen ønske å gjennomgå planene på nytt. Egen sak fremmes på en senere tidspunkt. 70 Nordre Follo Renseanlegg IKS 71 72 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Telefon:64 97 44 50 E-post: [email protected] 1407 Vinterbro REPRESENTANTSKAPSMØTE Herved innkalles det til representantskapsmøte nr.21 2015 MANDAG 21. SEPTEMBER KL. 11.00 Møtet holdes i Ski Rådhus. SAKSKART: SAK R 15-6: Godkjenning av innkalling og saksliste SAK R 15-8: Forslag til budsjett 2016 ogøkonomipl^n2016- 2019 justert SAK R 15-9: Forslag til endring av selskapsavtalen Eventuelt Vinterbro den l7.september 2015 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG Johan Alnes (sign.) Representantskapets leder Bjørn Buller Driftssjef NB!!! VED FORFALL VARSLER MEDLEMMENE ADMINISTRASJONEN VED NORDRE FOLLO RENSEANLEGG I TELEFON 64 97 44 50. Innkalling til representatntskapet m/sakspapirer sendes: Medlemmer av representantskapet Styrets leder Sakspapirer til informasjon sendes til: Revisor Teknisk Etat og Formannskapene i kommunene FIKS 73 SAK R 15 - 8: Forslag til Budsjett og økonomiplan 2016 - kommentarer Styret ved Nordre Follo Renseanlegg IKS har i styremøter 25.08.2015 og 15.09.2015 godkjent budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019. Kommentarer Styret ved Nordre Follo Renseanlegg ønsket i vår å få gjennomført en analyse av lønnsforholdene ved renseanlegget sammenliknet med tilsvarende næringer i distriktet. Gjennomgangen viste at fagarbeiderne ved NFR lå til dels betydelig under lønnsnivået i tilsvarende virksomheter i vårt distrikt. Styret besluttet på dette grunnlag å utjevne lønnsforskjellene over en periode på to år. Halvparten ble tatt på budsjettet for inneværende regnskapsår mens den andre halvparten er budsjettert til neste år. Innsparinger og endringer av lønnsavtalene har over flere år gitt rom for å ta dette nødvendige løftet nå, som er helt avgjørende for å kunne beholde eksisterende arbeidsstokk, og for å kunne rekruttere nye medarbeidere med en aldrende arbeidsstokk. Styret fikk et forvarsel om at bedriften var i utakt med omgivelsene på dette området da den skulle erstatte en mekaniker som gikk av med pensjon. Vedkommende som valget falt på hadde vært ansatt i tilsvarende kommunal virksomhet i vårt nærområde. Selv om NFR måtte gå betydelig over gjennomsnittet for tilsvarende egne stillinger var det kun med et nødskrik mulig å strekke seg så vidt innenfor det vedkommende måtte ha, til tross for at han gikk ned i lønn etter ansettelsen i NFR. Styret vedtok i2013 å inndra en stilling som elektriker og erstatte behovet for fagkompetansen med innleide elektrikertjenester. Renseanlegget har over lang tid effektivisert driften, automatisert der det har vært mulig og innført avanserte datasystemer for styring og overvåkning av driften, heri det nye gasskraftverket. Til dette arbeidet har det vært benyttet eksterne konsulenter samtidig som renseanleggets ressurser har vært med så langt som forsvarlig innenfor eksisterende kompetansenivå. Styret registrerer at de eksterne konsulenttjenestene representerer en betydelig risikofaktor i forhold til kontinuitet og tilgjengelighet samt at prisene stiger. Styret ser videre at risikoen er i ferd med å bli uhåndterbar og har på dette grunnlag besluttet å ansette en IT/automasjonsmedarbeider i den vakante stillingen som elektriker. Behovet for en person som kan vedlikeholde og videreutvikle renseanleggets omfattende, og svært komplekse systemer for styring og overvåking samt tilhørende datautstyr, kan ikke lenger dekkes eksternt. Det er gjennomført interne oppgavekartlegginger og kompetanseanalyser som grunnlag for konklusjonen. Konsekvensene av ovenstående samt resultatene av de sentrale og lokale lønnsforhandlinger er hensyntatt i budsjett for 2016 og lagt til grunn for økonomiplan for 2016-2019. Tilsvarende gi elder endringer til styregodtgjørelse. 74 Generelt økes utgifter til drift og vedlikehold med 2,5 % per år i økonomiplanen. Utgifter til lønnsøkning stipuleres til 3 % per år, som foreslått i forventningsbrev fra representantskapets leder. I økonomiplanen er det innarbeidet en forsiktig økning i rentefoten for låneutgifter. I investeringsplanen er det innarbeidet et prosjekt for å gjennomføre tyngre, nødvendig vedlikehold ved renseanlegget, samt utskiftning av kostbart utstyr. Montering av luker på taket og ny taktekking av bygg for nitrogenfjerning er planlagt i 2016. Innsparinger: Det nye gasskraftverket er i siste del av tilpasningsfasen og gir allerede betydelige innsparinger i form av reduserte kostnader til el-kraft og ikke minst betydelig reduserte utslipp av CO2, Karbondioksid og i noe utstrekning CH4, Metan, selv om sistnevnte ikke skulle forekomme tidligere heller. Årlige besparelser i form av reduserte energikostnader er estimert til ca 535 000 kroner per år med dagens strømpriser. Det er i 2015 foretatt optimalisering av driften for å redusere kjemikaliebruken. Det er vanskelig å kvantifisere besparelsene så lenge Stangåsen vannverk fortsetter å tilføre slam som forstyrrer våre renseprosesser. Hadde optimaliseringen ikke blitt gjort ville kostnadene for kjemikalier vært betydelig høyere, Det er innarbeidet rutiner som har ledet til enda bedre utnyttelse av operatørenes arbeidstid slik at de kan utføre oppgaver, spesielt av mekanisk art som normalt ville krevd innleie av eksterne til å utføre. Det benyttes i dag omtrent ikke eksterne til slike oppgaver ved renseanlegget. Oppgavene er estimert til omtrent ½ årsverk. Med dagens timepriser innebærer det rundt 500 000 kroner i årlige besparelser. Det er foretatt en endring av arbeidsavtalene til operatørene som innebærer reduserte totale lønnskostnader. Endringen er nå innarbeidet og representerer besparelser av totale lønnskostnader i størrelsesorden ca. 300 000 kroner per år. Operatørene har i vakttillegg som inngår i fastlønnsdelen mens de tidligere fikk overtidsbetaling for i hovedsak de samme oppgavene. Forslag til vedtak: Representantskapet ved Nordre Follo renseanlegg IKS vedtar de fremlagte forslagene til budsjett 2016 og økonomiplan for 2016 -2019. Hans Martin Larssen Styreleder ved Nordre Follo Renseanlegg IKS 75 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Post Tekst 30100 30106 30109 30301 30309 30400 30800 30900 30901 30990 30991 Sum 31000 31002 31151 31200 31201 31202 31203 31300 31301 31302 31500 31600 31652 31700 31701 31702 31703 31704 31706 31800 31850 31851 31950 31954 32000 32001 32200 32300 32301 32302 32303 32304 32305 32306 32307 32308 32500 Lønn faste stillinger Andre tillegg Feriepengeavsetning Ekstrahjelp Feriepengeavsetning Overtid Godtgjørelse styret Pensjon fellesord. Pensjon ekstraord. Arbeidsgiveravg. Arb.giveravg.premieavik Lønn og sos.utgifter Kontorutgifter Aviser,tidsskrifter Bevertning/matvarer Andre driftsutgifter Kjemikalier Arbeidstøy/ verneutst Rengjøringsmateriell Portoutgifter Telefonutgifter Post- og bankgebyr Kurs/ opplæring Skyss - kostgodtgj Telefongodtgjørelse Drift/vedlikeh. Bil/trakt. Transport av slam Vedlikeh. Maskiner Reserved. Maskiner Drivstoff/ rekvisita Transp.utg./skyss Kjøp av strøm/linjeleie Forsikring personer Forsikr. Bygg/anlegg Avg/Gebyr/lisenser Konting.KS Inventar Kjøp av utstyr Leie kontormaskiner Vedlikeh. Bygg P.st. Haugbro Utløp Sjødalstrand Vedlikeh. Elektro Vedlikeh verktøy/redsk. Vedlikeh. VVS- utsyr Vedlikeh. Instrumenter Vedlikeh. Utomhusanl. Analyser Reservedeler elektro revidert ØKONOMIPLAN 2016- 2019 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 3 568 0 495 95 0 273 130 892 -51 813 -5 6210 25 6 25 59 2640 105 20 4 55 2 85 13 10 82 676 534 469 136 4 2521 36 196 471 13 8 64 15 132 0 7 603 61 196 69 225 267 41 4 166 12 534 47 5 552 100 877 0 818 0 7 111 50 6 15 235 2 600 50 30 4 66 3 90 8 15 175 1 000 600 400 250 7 2 400 70 290 410 30 30 120 20 200 100 100 600 60 165 77 300 385 120 76 5 281 0 641 40 5 400 170 966 0 1 036 0 8 539 5 439 0 660 41 5 412 175 995 0 1 067 0 8 795 5 603 0 680 42 5 424 180 1 025 0 1 099 0 9 059 5 771 0 700 44 5 437 186 1 056 0 1 132 0 9 331 40 6 25 235 2 750 50 30 4 66 3 90 15 15 175 1 200 600 450 250 7 2 200 40 250 450 30 30 130 15 250 100 100 50 70 220 90 300 385 120 41 6 26 241 2 819 51 31 4 68 3 92 15 15 179 1 230 615 461 256 7 2 255 41 256 461 31 31 133 15 256 103 103 51 72 226 92 308 395 123 42 6 26 247 2 889 53 32 4 69 3 95 16 16 184 1 261 630 473 263 7 2 311 42 263 473 32 32 137 16 263 105 105 53 74 231 95 315 404 126 43 6 27 253 2 961 54 32 4 71 3 97 16 16 188 1 292 646 485 269 8 2 369 43 269 485 32 32 140 16 269 108 108 54 75 237 97 323 415 129 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2016 2017 2018 2019 6 77 164 521 10643 20 100 180 650 12 031 20 100 190 650 11 801 21 103 195 666 12 096 21 105 200 683 12 398 22 108 205 700 12 708 32501 32502 32600 32700 Sum Reservedeler verktøy Elektron. Prosesstyring Renhold Konsulenttjenester Kjøp av varer og tjene 33502 33503 33700 33750 Godtgjørelse revisjon Godtgkj. Driftsassist. Bedriftshelsetjeneste Godtgj.regnskapsfører 50 129 21 148 65 160 25 130 65 160 25 150 67 164 26 154 68 168 26 158 70 172 27 162 Sum Kjøp fra andre 348 380 400 410 420 431 35800 35100 35400 35900 Sum Renteutgifter Avdrag Avsetn. Disp.fond Avskrivninger Finansutgifter 752 1174 117 2 347 4 390 950 1838 0 2 609 5 397 800 1 962 0 2 609 5 371 800 1 962 0 2 609 5 371 800 1 962 0 2 609 5 371 800 1 962 0 2 609 5 371 -839 -839 -450 -450 -550 -550 -550 -550 -550 -550 -550 -550 36500 Mottak av septik Salgsinntekter Sum 37100 37302 37105 37500 37501 37502 37503 Sum Refusjon sykelønn Refusjon lærling Refusjon feriepenger Refusjon fra andre Refusjon septik Ski Ref. septik Oppegård Refusjon septik Ås Refusjoner -42 -157 -1 0 -626 -534 -369 -1 729 -4 0 0 -24 -450 -300 -300 -1 078 -4 0 0 -24 -450 -300 -300 -1 078 -4 0 0 -25 -461 -308 -308 -1 105 -4 0 0 -25 -473 -315 -315 -1 133 -4 0 0 -26 -485 -323 -323 -1 161 38950 38951 38952 38956 38957 38958 Sum Tilsk.drift Ski -55% Tilsk.drift Oppeg. 37% Tilsk.drift Ås- 8% Andel fin.utg. Ski (58%) Andel fin.utg.Oppeg(33%) Andel fin.utg.Ås ()%) Overføring fra andre 9 104 5 779 1 172 516 294 80 16 945 10 796 5 938 1 260 464 264 72 18 794 10 512 7 071 1 529 406 231 63 19 112 10 805 7 269 1 572 406 231 63 19 646 11 107 7 472 1 616 406 231 63 20 194 11 417 7 681 1 661 406 231 63 20 759 -234 -3103 -2347 -150 0 -2609 -100 0 -2609 -100 0 -2609 -100 0 -2609 -100 0 -2609 3900 Renteinntekter 39300 Tidl.års mindreforbruk 39900 Motpost avskrivninger 77 Regnskap 2014 Nybygg og nyanlegg 42405 42406 42407 42409 42410 42409 42410 42411 42412 Taktekking nitrog.bygg Taktekking UTB- bygg Etablering gassturbin Utvidelse slamplass Etablering gassturbin Utvidelse slamplass Rehab.sandfang Peling adm.bygg Rehab. luktfj.anl. Sum utgifter 48953 Ford.utg.Ski (58%) 48954 Ford.utg.Opp(33% 48955 Ford.utg. Ås (9%) Budsjett 2015 500 Budsjett 2016 500 500 188 4 608 0 0 0 0 0 0 0 500 0 500 500 0 0 0 0 0 0 0 0 500 290 165 45 290 165 45 290 165 45 4 178 242 78 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 500 500 500 290 165 45 290 165 45 290 165 45 Follo Ren IKS 79 80 24.august 2015 Økonomisk handlingsplan Follo Ren IKS 2016 – 2019 Innhold Selskapsinformasjon................................................................................................................. 82 Forutsetninger for den økonomiske handlingsplanperioden .................................................... 82 Befolkningsvekst og vekst i avfallsmengder ........................................................................ 82 Forventet pris og kostnadsutvikling ...................................................................................... 83 Personell ................................................................................................................................ 83 Utfordringer fram mot 2019 ..................................................................................................... 83 Igangsetting av tiltak for å lukke utfordringene ....................................................................... 85 Tiltak som vedrører budsjettet .............................................................................................. 85 Tiltak som vedrører budsjett for Avdeling Bedrift/næringskunder ...................................... 86 Tiltak som vedrører investeringsbudsjettet ........................................................................... 86 Økonomiplan 2016 - 2019........................................................................................................ 87 Follo Ren IKS Sakspapir Representantskapsmøte 2/2015 Selskapsinformasjon Follo Ren har ansvar for innsamling, transport og behandling av avfall som faller innenfor det til enhver tid gjeldende kommunale ansvarsområdet etter forurensningsloven og supplerende bestemmelser gitt av sentrale myndigheter. Follo Ren sin visjon er: Follo Ren – fra avfall til verdier. Follo Ren IKS skal være ledende på omdanning av avfall til verdier, til beste for innbyggerne, miljøet og fremtiden. Follo Ren IKS skal videre: Være kommunenes kompetansesenter i avfallssaker, og på vegne av innbyggerne i deltakerkommunene sørge for en økonomisk og miljømessig optimal håndtering av avfallet fra husholdningen. Oppfylle deltakerkommunenes forpliktelser iht. de kommunale renovasjonsforskriftene til konkurransedyktige priser og kvalitet. Avfallshåndteringen skal oppfylle norske miljøvernmyndigheters hovedmål for avfallshåndtering. Utnytte selskapets kompetanse, ressurser og avtaler til å håndtere næringskunder Selskapets uttalte målsettinger er å ha fornøyde abonnenter og at selskapet har en høy miljøprofil. Videre skal drift og innkjøp være så effektivt at gebyrene holdes på et lavt nivå i sammenlikning med andre renovasjonsselskap. De ansatte i Follo Ren IKS skal ha et godt arbeidsmiljø og være stolt av å arbeide i selskapet. Forutsetninger for den økonomiske handlingsplanperioden Befolkningsvekst og vekst i avfallsmengder Forventet befolkningsvekst i våre eierkommuner ligger til grunn for våre økninger av kundemasse. Frem mot 2030 forventes det en befolkningsvekst på 25 % i Follo regionen, dette tilsvarer en økning på ca. 2 % per år i vår kundemasse. I dag er innbyggertallet på ca. 109.000 tusen som tilsvarer 44.000 abonnementer. I 2019 forventer vi å ha ca. 47.500 abonnementer. Det forventes en årlig økning i avfallsmengder på 1,2 %. Økningen er basert på tall fra SSB. Det er ingen vesentlig endring i restavfallsmengde (kg pr innbygger) innsamlet fra husholdningene. Hovedårsaken til at dette ikke øker, er innføring av beholdere for papp og papir hos husholdningene. Papp/papir mengdene i restavfallet har gått ned og vi har fått økt utsortering av papp/papir. I hovedsak er økningen i avfallsmengdene relatert til innlevering på gjenvinningsstasjonene. Denne avfallsmengden øker mer enn befolkningsveksten. Hele bildet viser da at avfallsmengdene totalt sett øker, men at mer av avfallet materialgjenvinnes istedenfor å gå til forbrenning. 82 Follo Ren IKS Sakspapir Representantskapsmøte 2/2015 Forventet pris og kostnadsutvikling Inngåtte avtaler indeksreguleres årlig med satser fastsatt i kontrakten. For nye kontrakter som skal inngås i perioden er kostnadsutviklingen avhengig av markedet både i Norge og internasjonalt. Her er kostnadsutviklingen mer usikker, men vi forventer en mulig økning på opptil 4 % basert på dagens svingninger i markedet. Disse hovedpunktene ligger til grunn for kostnadsutviklingen i renovasjonstjenestene vi tilbyr. For årene 2016-2019 ligger budsjettet for 2016 til grunn for forventet pris og kostnadsutviklingen. Beregningene er basert på kalkulerte indeksreguleringer og forventede nye markedspriser ved inngåelse av nye kontrakter, som nevnt over. I tillegg fører flere nye pålegg fra Fylkesmannen og andre myndigheter at kostnadene ved gjenvinningsstasjonene øker mer enn normalt. Nye regler for sortering av farlig avfall og forbud mot deponi av forurenset jord/stein på gjenvinningsstasjonene gir også økte kostnader. Follo Ren oppnår en renovasjonskostnad på kr 773,- per innbygger i 2016 budsjettet. Dette er fortsatt lavt til sammenlikning med andre selskapers renovasjonskostnader. Gjennomsnittet nasjonalt er i overkant av 1000 kr pr innbygger beregnet fra Kostra tall, der det er antatt at et abonnement har et snitt på 2,4 personer. Personell Det er ikke gjort endringer i antall stillinger i økonomiplanen. Lønnsveksten er budsjettert i henhold til føringene gitt av Follorådet samt kompensasjon for en satsning på kompetanseheving i selskapet. Utfordringer fram mot 2019 Europakommisjonen la 2. juli 2014 frem en omfattende politikkpakke til støtte for en sirkulær økonomi – det vil si en økonomi som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål (til forskjell fra en mer lineær «bruk og kastøkonomi» som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall). Pakken omtales som «a zero waste programme for Europe» – og det er nettopp innenfor avfallsregelverket det legges frem konkrete og bindende revisjonsforslag. En del av resonnementet er at EU i dag går glipp av potensielt verdifullt sekundært råmateriale. Økt materialgjenvinning og ombruk skal gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, fremme økonomisk vekst og sysselsetting, bidra til oppnåelsen av klimamål samt redusere EUs avhengighet av å importere råvarer utenfra. Denne pakken vil følges opp av våre myndigheter. For at Follo Ren skal kunne nå målsettingen om sirkulær økonomi og forventede krav til økt materialgjenvinning og ombruk vil Follo Ren i perioden jobbe med følgende utredninger og prosjekter: Videreutvikling av dagens renovasjonssystem Follo Ren IKS vil i perioden 2016-2019 jobbe for igangsetting av nytt renovasjonssystem for Follo Rens eierkommuner. En videreutvikling av dagens system utredes nå, og anbefaling av nytt renovasjonssystem forventes forelagt eierkommunen for vedtak i 2016. Implementering av nytt renovasjonssystem vil foregå i perioden 2017-2019. Fokus i videreutviklingen er enkelt for innbyggerne, bra for miljøet og en tjeneste til riktig pris. 83 Follo Ren IKS Sakspapir Representantskapsmøte 2/2015 Fremtidens gjenvinningsstasjoner: Krav til økt kildesortering, innsamling av miljøfarlig avfall og større krav til servicenivå gjør at dagens tre gjenvinningsstasjoner ikke representerer en standard som er tilfredsstillende. En anbefaling om hvordan gjenvinningsstasjonene skal bygges ut vil komme for vedtak i eierkommunene våren 2016. Utbygging eller videreutvikling av dagens gjenvinningsstasjoner vil foregå i perioden 2016-2019 dersom vedtak gjøres i eierkommunene. Eventuelle investeringer og kostnader i forbindelse med slike endringer er ikke tatt med i økonomiplanene i perioden da det i dag ikke finnes nok faktaunderlag for slike beregninger. Omlastestasjon For å oppnå konkurransedyktige priser i markedet på behandling av avfallet som inngår i tjenestene Follo Ren tilbyr, vurderes det å bygge en omlastestasjon for avfall hentet hos husholdningene. En omlastestasjon er et enkelt, men lukket bygg der komprimatorbilene tømmer avfallet i store containere. Disse fraktes videre på en økonomisk gunstig måte videre til de behandlingsanleggene som tilbyr beste miljøløsninger og pris. Utredning av plassering av omlastestasjon forventes ferdig vår 2016. En investering til en omlastestasjon er ikke tatt med i økonomiplanen. Returpunkter – forsøpling i nærmiljøet Follo Ren har mer enn 90 ubemannede returpunkter der det samles inn glass- og metallemballasje, papir/papp, plastemballasje og tekstiler. Denne ordningen skaper forsøpling i nærområdet og irritasjon for mange da enkelte personer bruker stedene til å sette fra seg avfall som skulle vært levert på en gjenvinningsstasjon. Follo Ren bruker i dag nesten to årsverk på å rydde og vedlikeholde returpunktene. I forbindelse med endrede innsamlingsordninger for husholdningsplast i fremtiden og innarbeidede beholderløsninger for papirinnsamling vil behovet for store containere på returpunktene bli svært lite. Ved en fjerning av de store containerne vil forsøplingsproblemet reduseres betraktelig. Returpunktene er åpne for alle og små lokale næringsdrivende utnytter også denne «gratis» ordningen. Ved fjerning av de store containerne vil næringsdrivende måtte kjøpe slike tjenester. Fokus på økt innsamling av tekstiler og farlig avfall Avfallsstrategien til regjeringen har fokus på økt innsamling av tekstiler og farlig avfall. Dette er i dag en utfordring da tekstiler og farlig avfall ofte kastes i restavfallet. Det er svært god miljøpolitikk å få økt ombruk og gjenvinning av tekstiler samtidig som det er økonomiske gevinster å hindre at dette kommer i restavfallet. Det er viktig å få farlig avfall ut av restavfallet da spredning av miljøgifter fra denne typen avfall forringer vårt ytre miljø. 84 Follo Ren IKS Sakspapir Representantskapsmøte 2/2015 Igangsetting av tiltak for å lukke utfordringene Tiltak som vedrører budsjettet og økonomiplaner Videreutvikling av dagens renovasjonssystem Det er igangsatt innsamlingsunderlag for forslag til videreutvikling av dagens renovasjonssystem. Budsjettkostnader avhenger av hvilket system som velges etter endt prosess i våre eierkommuner. Vedtaksprosessen vil starte våren 2016. Fremdrift og budsjett vil vedtas som en følge av dette. Dagens avtaler på henting og behandling av husholdningsavfall går ut høsten 2017. I økonomiplanen er dagens priser justert for prisstigning og befolkningsvekst videreført ut 2017. Prøveprosjektet med innsamling av plastemballasje inngår også i disse tallen. I økonomiplanen for 2018-2019 er det lagt inn en merkostnad på kr 300,- per abonnent for innføring av en utvidet form for kildesortering med blant annet utsortering av matavfall og drift av en omlastestasjon. Fremtidens gjenvinningsstasjoner og omlastestasjon Prosjekter for vurderinger av oppgraderinger av bygninger og anlegg eller nyetableringer igangsettes. En utredning om Follo Rens gjenvinningsstasjoner og omlastestasjon skal behandles i løpet av høsten 2015. Videre fremdrift vil da vedtas. Returpunkter – forsøpling i nærmiljøet Follo Ren vil i perioden jobbe med å redusere forsøplingsproblemene rundt returpunktene. Planen er å iverksette reduksjon i antall returpunkter med store forsøplingsproblemer, redusere antall containere på hvert returpunkt, øke tømmefrekvensen og i større grad benytte nedgravde avfallsløsninger. Store papircontainere vil fases ut fordi hver enkelt husstand nå har fått sin papirbeholder hjemme. Abonnenter som tidvis har større mengder papp eller papir skal levere dette avfallet gratis på gjenvinningsstasjonene. Fokus på økt innsamling av tekstiler og farlig avfall Det skal i denne perioden være fokus på innsamling av tekstiler og farlig avfall. Målet er å få ut mer tekstiler og farlig avfall fra restavfallet. Når det gjelder tekstiler skal innbyggerne motta god informasjon på hvilke type tekstiler som skal leveres inn og returpunkttettheten for tekstilinnsamlingen skal økes. For å få til dette har Follo Ren inngått samarbeid med de to største aktørene på innsamling av tøy, sko og tekstiler i Norge. ”Miljøboksen” er utlevert til mange av våre abonnenter. I denne perioden vil Follo Ren fortsette å informere innbyggerne om hva som skal sorteres i denne boksen. Når de røde boksene blir fulle av batterier, lyspærer og annen småelektronikk, kan man gratis levere disse på en gjenvinningsstasjon. For borettslag og lignende vil Follo Ren tilby større avfallsbeholdere i fellesanlegg som hentes av renovasjonsselskapet uten kostnad. For å ha kontroll på at mengden av tekstiler og farlig avfall går ned i restavfallet vil det regelmessig bli utført plukkanalyser av restavfallet. Denne analysen kartlegger innholdet i restavfallsbeholderen. 85 Follo Ren IKS Sakspapir Representantskapsmøte 2/2015 Tiltak som vedrører budsjett for Avdeling Bedrift/næringskunder Denne avdelingen er skilt ut fra selvkostregimet slik at kryssubsidiering ikke skal forekomme. Det er lagt opp til en ekstra satsning på salgs- og markedsarbeid og bedre kundekontakt. Follo Ren har klare stordriftsfordeler på en del av sine kontrakter som kan utnyttes til konkurrere på en del av markedet for næringsavfall. Det er spesielt overfor mindre bedrifter og organisasjoner som disse tjenestene vil være aktuelle. Økonomisk vil Follo Ren kunne oppnå positive resultater ved en slik satsning som igjen vil bidra til bedre økonomi i selskapet. Det legges ikke opp til noen investeringer i maskiner og utstyr på kort sikt. Når dagens store renovasjonskontrakter går ut høsten 2017 vil det være aktuelt å satse langt større på næringsavfall. Nye kontrakter må ta høyde for et bredere og mer fleksibelt tjenestetilbud som gjør det mulig å kunne levere slike tjenester som næringslivet etterspør. En større satsning må utredes og behov for investeringer i kjøretøy, utstyr og personell klargjøres. En anbefalt modell vil kunne være å skille denne aktiviteten ut i et eget datterselskap som da tydelig skilles fra selvkostområdet. Tiltak som vedrører investeringsbudsjettet Videreutvikling av våre tre gjenvinningsstasjoner Det er behov for å gjøre visse investeringer på de tre stasjonene. Oppegård gjenvinningsstasjon er planlagt å rives for å bygge en helt ny stasjon. Kommunen jobber med slike planer og Follo Ren vil være i dialog i planleggingsfasen og ønsker å forhandle om de økonomiske betingelsene så tidlig som mulig. Ingen investeringer fra Follo Ren vil gjøres på denne stasjonen før en avklaring er tilgjengelig. Bølstad og Teigen gjenvinningsstasjoner vil i denne perioden få nye bygninger for mottak av farlig avfall. Investeringer for dette er godkjent for Teigen og Bølstad ligger inne i budsjettet for 2016. Bygningene på Teigen og Bølstad skal også oppgraderes på grunn av slitasje og mangelfulle fasiliteter for de ansatte. Alle gjenvinningsstasjonene skal fornye maskinparkene i løpet av de neste fire årene. Det er også behov for en del nye store containere. Returpunkter – forsøpling i nærmiljøet Innføring av moderne, nedgravde oppsamlingsløsninger for returpunkt og fellesløsninger startet i 2011. Som tidligere nevnt benytter Follo Ren i dag store ressurser til daglig opprydding og ettersyn av returpunktene. Dagens returpunkter er ingen gunstig løsning med tanke på renhold, forsøpling og logistikk. Erfaring fra andre kommuner tilsier at nedgravde løsninger gir mindre forsøpling. Nedgravde avfallsbrønner er plassbesparende, renslige, ryddige og fleksible i forhold til endring av fraksjon. Det vil i denne perioden investeres i nye moderne returpunkt i den enkelte eierkommune, samtidig åpnes det opp for etablering av samme system for større fellesløsninger i sameier og borettslag. 86 Follo Ren IKS Sakspapir Representantskapsmøte 2/2015 Økonomiplan 2016 – 2019 Fordeling av driftstilskudd for eierkommunene i 2016 Kommune Eierandeler Fordeling av driftstilskudd 2016 Frogn kommune 16,60 % 14 229 188 Nesodden kommune 17,00 % 14 572 060 Oppegård kommune 23,80 % 20 400 884 Ski kommune 26,10 % 22 372 398 Ås kommune 16,50 % 14 143 470 100,00 % 85 718 000 Totalt Budsjett og Økonomiplan 2016 -2019 Avdelinger år 2016 år 2017 år 2018* år 2019* Administrasjon 18 724 000 19 379 340 20 154 514 20 960 694 101 Renovasjon 40 292 000 42 306 600 57 198 864 59 486 819 102 Returpunkt 3 412 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 104 Teigen 6 355 000 5 500 000 5 690 000 5 920 000 105 Oppegård 7 381 000 9 150 000 9 500 000 9 880 000 106 Bølstad 9 554 000 11 400 000 11 890 000 12 360 000 85 718 000 90 235 940 106 933 378 111 107 513 år 2017 år 2018* Driftstilskudd Forventet budsjett og driftstilskudd 2016 - 2019 Kommune Eierandeler år 2016 år 2019* Frogn kommune 16,60 % 14 229 188 14 979 166 17 750 941 18 443 847 Nesodden kommune 17,00 % 14 572 060 15 340 110 18 178 674 18 888 277 Oppegård kommune 23,80 % 20 400 884 21 476 154 25 450 144 26 443 588 Ski kommune 26,10 % 22 372 398 23 551 580 27 909 612 28 999 061 Ås kommune 16,50 % 14 143 470 14 888 930 17 644 007 18 332 740 100,00 % 85 718 000 90 235 940 106 933 378 111 107 513 Totalt *Fra 2018 er det forutsatt at det er innført utvidet kildesortering av bl.a. matavfall til en merkostnad på kr 300,- per abonnent. 87 Follo Ren IKS Sakspapir Representantskapsmøte 2/2015 Investeringer 2016 -2019* 2016 Nedgravde returpunkt Farlig avfall bygg Bølstad Nye beholdere Sum 600 000 3 000 000 1 000 000 4 600 000 2017 Nedgravde returpunkt Utskifting av containere Nye beholdere Sum 800 000 300 000 800 000 1 900 000 2018 Utskifting av containere Nye beholdere Sum 200 000 800 000 1 000 000 2019 Utskifting av containere Nye beholdere Sum 200 000 800 000 1 000 000 *Investeringsplanen er basert på dagens renovasjonsløsninger og dagens gjenvinningsstasjoner. Kommentarer til investeringsbehovet fram til 2019: Større oppgraderinger av gjenvinningsstasjonene, bygging av en omlastestasjon og innføring av eventuelt omfattende nye kildesorteringssystemer kan først tallfestes som investeringsbehov etter at relevante utredninger og beslutningsunderlag foreligger. I løpet av 1. halvår 2016 vil det foreligge utredninger og forslag om nye renovasjonssystemer som kan behandles av styrende organer. 88 Follo Ren IKS Sakspapir Representantskapsmøte 2/2015 Forslag til beredskapsplan for økonomisk innsparing på minimum 2,5 % i prioritert rekkefølge Følgende er ikke en del av budsjettet, men selskapets svar på representantskapets pålegg om å synliggjøre mulighet for 2,5 % innsparing. Beredskapsplanen blir løpende vurdert. Follo Ren IKS’ foreslåtte budsjett for 2015 har en ramme på 85.7 millioner kroner. 2,5 % av dette utgjør 2,1 millioner kroner. Reduserte antall returpunkter Ved å redusere antall returpunkter vil man spare timeverk, drift, kjøring osv. Fjerning av store papircontainere vil redusere kostnadene hurtig. Innsparingen kan bli ca. kr 500.000 ved en reduksjon av antall punkter på 30 %. Ulempen er at innbyggerne må kjøre lengre. Reduserte åpningstider på gjenvinningsstasjonene Ved å redusere åpningstidene på gjenvinningsstasjonene vil man ha behov for mindre bemanning og lavere driftsutgifter på maskiner. Innsparingspotensial er estimert til inntil ca. kr 1 500 000. Konsekvensene av dette er redusert service til innbyggerne, økt forsøpling ute i kommunene og lavere gjenvinningsgrad. Økning i prisene på gjenvinningsstasjonene Ved å øke gebyrprisene med 30 % vil de samlede inntekter øke med kr 1 200 000. Reduksjon av informasjonsbudsjettet Det vil være mulig å redusere informasjonsbudsjettet for en periode med kr 300 000. Innsparingene vil gå ut over omdømme av Follo Ren IKS på grunn av mindre tilgjengelig informasjon for abonnentene. Servicen på internettsidene vil bli dårligere. Totalsum for forslagene utgjør en estimert innsparing på ca. kr 3 500 000 som utgjør 4,1 % av budsjett. 89 90 Follo lokalmedisinske senter IKS 91 92 Follo lokalmedisinske senter IKS er under etablering. Forslag til økonomiplan 2016-2019 er under utarbeidelse, men foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. 93 94 Krise- og incestsenteret i Follo IKS 95 96 Økonomiplan 2016-2019 Krise- og incestsenteret i Follo IKS Krise- og incestsenterets formål er: å yte hjelp til voksne av begge kjønn og barn i mishandlingssituasjoner å synliggjøre og bekjempe privat vold å yte hjelp til personer som har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep, og deres pårørende krisesenteret skal gi akutt, og kortvarig bistand. Langvarige bistandsbehov skal henvises til det ordinære hjelpeapparatet Krise- og incestsenteret representerer primært et tilbud til kvinner, menn og barn hjemmehørende i deltakerkommunene. I særlige tilfeller kan bosatte utenfor deltakerkommunene/ regionen gis hjelp dersom kapasiteten tillater det. Som ledd i oppfyllelsen av formålet skal Krise- og incestsenteret: gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner. gi samtaletilbud til voksne og barn drive aktivt informasjonsarbeid utad samarbeide med og henvise til aktuelle instanser i eierkommunene, med spesialisthelsetjenesten og andre for å sikre at hjelpetrengende får adekvat hjelp etter kontakten med senteret. 1. .Utfordringer fram mot 2019 Regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 – 2017. Ny handlingsplan legger stor vekt på primærforbyggende tiltak og at kommunene skal tilrettelegge tilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner. I noen kommuner lages det nå planer mot vold i nære relasjoner. Handlingsplanen tar også for seg forebygging og synliggjøring, bistand og beskyttelse, avdekking og straffeforfølgning, samarbeid og samordning og kunnskap og kompetanse. Krisesentertilbudet skal være en del av det øvrige hjelpeapparatets tilbud. Vi har laget samarbeidsavtaler med de ulike etatene i kommunene om oppgavefordeling mellom oss og det øvrige hjelpeapparatet. Følgende dokumenter ligger sammen med loven til grunn for forslagene i økonomiplanen: Ny selskapsavtale for Krise – og incestsenteret Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014 – 2017 et liv uten vold. Krisesenterutdanningen fra RVTS (Regionalt ressurssenter for forebygging av traumelidelser og selvmord) Rapportene o « Kunnskap gir mot til å se, og trygghet til å handle», o « Etniske minoritetsbarn som opplever vold i familien. Utfordringer og muligheter» o «Overgrep mot eldre i Norge» 97 2. Økonomiplanmål 2016– 2019 Mål 1 Forebygging Primærforebyggende tiltak betyr forebygging og kompetanseheving både i skoler, barnehager, helsestasjoner, barneverntjenesten, NAV og flere. Undervisning i skolene som en del av forebygging og avdekking av vold og overgrep øker. Vi er nå inne i 90 % av skolene i Follo Det skal legges vekt på informasjon til minoritetsgrupper Mål 2 Lokale og regionale planer mot vold i nære relasjoner Krise- og incestsenteret skal medvirke til utarbeidelse av de kommunale handlingsplanene. Vi skal være med å lage en regional plan for vold i nære relasjoner. . Mål 3 Etablering av et Alternativ til vold tilbud i Follo Alternativ til vold er i dag ikke et tilbud i Follo. Det bør etableres innen 2016 Det foregår nå et arbeid sammen med barnevern, barnevernvakt og politi for å få til en etablering. 3. Konsekvensjustert budsjett (i 1.000 kr) Tiltak/aktivitet Lønn inkl. sosiale utgifter + lønnsoppgjør 3% Basis 2015 2016 2017 2018 13 075 600 13 509 400 433 800 433 800 13 075 600 13 509 400 433 800 433 800 2019 433 800 Sum 433 800 Kommentarer: Pensjonsutgiftene er bare estimert, da prognosene for 2016 ikke foreligger. I grunnlaget for lønn 2016 ligger lønnsbudsjett og arbeidsgiveravgift fra 2015 + lønnsøkning på 3 %. Styremøtegodtgjøringen ligger i lønnsbudsjettet. Den har økt etter harmonisering av godtgjøringer fra 40 000 til 136 000 + arbeidsgiveravgift. 98 4. Rammer for økonomiplanperioden Basis 2015 2016 18 375 600 18 933 400 Brutto driftsutgifter Herav: 13 075 600 13 509 400 -Lønn 4 600 000 4 600 000 -Kjøp av varer og tjenester 700 000 824 000 -Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenprd.. -overføringer 18 375 600 18 933 400 Brutto driftsinntekter 1 Herav: -Salgsinntekter -Refusjoner og tilskudd -Overføringer fra staten til inc.senteret 2 350 000 13 422 600 4 436 400 Sum 350 000 14 013 900 4 569 500 0 0 2017 2018 2019 18 933 400 18 933 400 18 933 400 13 509 400 4 600 000 824 000 13 509 400 4 600 000 824 000 13 509 400 4 600 000 824 000 18 375 600 18 375 600 18 375 600 350 000 14 013 900 4 569 500 0 350 000 14 013 900 4 569 500 350 000 14 013 900 4 569 500 0 Kommentarer: Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon er lønn, regnskap, IT og arkiv som vi kjøper fra Ås kommune. 1Brutto driftsinntekter: Salgsinntekter er brukerbetaling Refusjoner og tilskudd er tilskudd fra kommunene, sykepengerefusjon og øremerkede midler til advokatvakt. 2 Statstilskudd: Det er kun incestsenteret som får statstilskudd / øremerkede midler. Tilskuddet til krisesenteret ble lagt inn i rammen til kommunene etter at loven trådte i kraft fra 2011. Incestsenterets godkjente budsjett fra Bufdir. for 2015 er på totalt 5 691 360,- hvorav det statlige tilskuddet var på 4 436 360. Vi antar at økningen for 2016 ligger på 3%, dvs. ca. 170 000,- Føringene kommer i rundskriv først ii begynnelsen av 2016.. Samlet tilskudd til incestsenteret for 2016 er beregnet til 5 856 500. Med fordeling 80 % / 20 % blir fordeling av tilskudd 4 569 500 / 1 287 000. 1 152 000,- blir det kommunale 20 % tilskuddet for 2015. 1 Herav tilskudd fra kommunene i 2014-2019 Tilskuddet under er beregnet både for krisesenteret og incestsenteret. Innbyggertall SSB 1.1.2015: 135 956 Tilskudd er fordelt pr. innbygger. 99 0 Enebakk sitt tilskudd beregnes av 50 % av innbyggertallet for krisesenteret del, og 100 % for Incestsenteret. . Oppegård Ski Enebakk Ås Vestby Frogn Nesodden Sum 2014 2 384 200 2 691 400 526 400 1 613 400 1 433 100 1 420 600 1 652 900 B 2015 2 641 000 2 970 000 580 000 1 805 500 1 602 000 1 575 000 1 839 600 B 2016 2 781 400 3 115 300 613 900 1 936 000 1 706 700 1 638 200 1 922 500 B 2017 2 781 400 3 115 300 613 900 1 936 000 1 706 700 1 638 200 1 922 500 B 2018 - 19 2 6781 400 3 115 300 613 900 1 936 000 1 706 700 1 638 200 1 922 500 11 722 000 13 012 600 13 714 000 13 714 000 13 714 000 6. Innsparing, utgiftsreduksjon, økte inntekter Konsekvenser: Omfordeling, sparetiltak mv. Vi er bedt om å komme med kutt / omstillingstiltak tilsvarende 2,5 %. Det tilsvarer ett kutt på kr. 448 000,En fagarbeider med full ansiennitet koster 475 000 pr. år. Skal vi kutte, må det bli på stillinger. Vi trenger lønnsmidler til en stilling til. Vårt mål er å øke bemanningen slik at vi kan møte forespørselen om informasjon og opplæring ute i hjelpeapparatet. Vi forsøker å utvide skoletilbudet til også å gjelde 3. klasse. Vi har forståelse for anmodningen om kutt, og derfor foreslår vi ingen økning i år. 100 Follo Barnevernvakt IKS 101 102 ØKONOMIPLAN 2016-2019 IKS/§ 27 i Follo: Follo barnevernvakt 1. Utfordringer fram mot 2019: Opprettholde en akuttberedskap i Folloregionen som er tilgjengelig for barn, foreldre og samarbeidspartnere alle ettermiddager, netter og helger innenfor gitte rammer. Det er en stadig økning i antall henvendelser. 2. Mål for virksomheten Tiltakets mål er å ivareta barnevernoppgaver av akutt karakter for å tilfredsstille de nasjonale krav om akuttberedskap som kan gi barn og ungdom hjelp når de trenger det. Målet er ”Rett hjelp til rett tid”. Mål 1 Opprettholde en akuttberedskap i Folloregionen som er døgntilgjengelig for barn, foreldre og samarbeidspartnere. Mål 2 Øke bruken av aktive vakter stasjonert på Follo politistasjon og minske bruken av bakvakter/hjemmevakter. Mål 3 Videreutvikle og kvalitetssikre tjenesten faglig og organisatorisk 103 3. Konsekvensjustert budsjett (i 1.000 kr) Tiltak/aktivitet/område Sum lønn inkl. sosiale kostnader Basis 2015 2016 2018 2019 5125 3 % dekning lønnsoppgjør Økt pensjons- og arbeidsgiveravgift Styrehonorar Driftsutgifter 2017 154 154 154 154 38 38 38 38 102 102 102 102 10 10 10 10 373 373 373 373 456 Telefon Sum Kommentarer: Økning knyttet til lønn: Lønnsoppgjør: Det er lagt inn en økning på 3 % for å dekke lønnsoppgjør 2016: kr. 154 000. Pensjonsavgift og arbeidsgiveravgift: Prosentsatsen på pensjonsavgift øker fra 19,01 % til 19,16 % og økning av pensjons- og arbeidsgiveravgift på grunn av lønnsoppgjøret. Samlet økning kr. 38 000. Styrehonorar: I tråd med vedtak i sak 86/14 i Follorådet om harmonisering av styregodtgjørelse i IKS/ §27samarbeid legges det inn budsjettmidler til styregodtgjørelse fra 2016. Styreleder Styremedlem 7 stk. Varamedlemmer per møte 4 stk Arbeidsgiveravgift 14,1% Per år 24 682 24 682 8 639 60 473 987 3 948 89 103 12 564 Godtgjørelse inkl. arb.g.avgift 101 667 102 000 Avrundet Økning knyttet til driftsutgifter: Telefon: Drift av nytt telefoni-system for vakttelefoner medfører økte utgifter til telefoni. Disse er beregnet til kr 10 000. 104 4. Rammer for økonomiplanperioden (i 1.000 kr) Brutto driftsutgifter Herav - Lønn - Kjøp av varer og tjenester Basis 2015 5628 2016 5932 2017 5932 2018 5932 2019 5932 5125 5419 5419 5419 5419 456 466 466 466 466 47 -5628 47 -5932 47 -5932 47 -5932 47 -5932 -5581 -47 -5885 -47 -5885 -47 -5885 -47 -5885 -47 0 0 0 0 0 - Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon - Overføringer Brutto driftsinntekter Herav - Salgsinntekter - Refusjoner - Overføringer Netto driftsutgifter 1 Herav tilskudd fra kommunene 2014 - 2019 (1 000 kr): R2014* 937 1014 567 598 547 600 875 5138 Oppegård Ski Enebakk Ås Vestby Frogn Nesodden Samlet tilskudd B2015** 1090 1228 442 747 663 651 760 5581 B2016*** 1 151 1 289 466 801 706 678 795 5885 B2017*** 1 151 1 289 466 801 706 678 795 5885 B2018*** 1 151 1 289 466 801 706 678 795 5885 B2019*** 1 151 1 289 466 801 706 678 795 5885 6. Innsparing, utgiftsreduksjon, økte inntekter (i 1.000 kr) Tiltak Tiltak 1 Tiltak 2 Sum Nedleggelse av 15 % stilling Redusere overtid 2016 2017 2018 2019 - 100 -100 -100 -100 - 47 -47 -47 -47 - 147 -147 -147 -147 105 Konsekvenser: I forventningsbrev fra Follorådet skal det med utgangpunkt i gjeldende budsjettrammer foreslås tiltak som reduserer brutto utgifter med 2,5 %. Tiltakene skal settes opp i prioritert rekkefølge. Tidligere vedtak om en utvidelse av tjenesten over 2 år kan ikke opprettholdes hvis det skal settes inn sparetiltak. Innsparingen på 2,5 % utgjør kr 147 000 og kan gjøres ved å iverksette ulike tiltak: Follo barnevernvakt har hovedsakelig økonomiske midler knyttet til lønn til disposisjon og det er her vi må sette opp de ulike sparetiltakene: Tiltak 1 Lønnskostnader, nedleggelse av 15 % stilling: Tiltak 2 Redusere overtidskostnader kr kr 100 000 47 000 Sparetiltak knyttet til driftsutgifter for øvrig vurderes som lite realistiske å gjennomføre da driftsutgiftene er knyttet til bilhold, telefoni, og datasystem. Sparetiltak innenfor disse kategoriene vil ikke kunne gjennomføres uten å forringe tjenestene vi gir betraktelig. Konsekvenser av sparetiltak: Tiltak 1 – Nedleggelse av 15 % stilling – kr. 100 000,Sparetiltak vil medføre reduksjon i vaktens tilgjengelighet i forhold til den ramme som er vedtatt av samtlige deltakerkommuner. Follo barnevernvakt har gjennomført en utvidelse av virksomheten over to år. Utvidelsen har gitt gradvis økt tilgjengelighet og kortere responstid. Virksomheten har basert mye av sin tilgjengelighet på bakvakter. Det gjør at virksomheten har få stillingshjemler. Follo barnevernvakt har i løpet av en to års perioden blitt en tjeneste som er i beredskap den tid barneverntjenestene i deltakerkommunene er stengt. Hvis det skal kuttes 15 % stilling vil ikke utvidelsen kunne opprettholdes, da vi har få stillinger å ta av, totalt 5,3. Tiltak 2 – Kutte overtidskostnader - kr 47 000 Iverksetting av dette sparetiltaket kan medføre at det ikke er tilstrekkelig med økonomiske ressurser til disposisjon for å betale overtid til ansatte ved utrykning. I en fase hvor organisasjonen er i omstilling så vil det være uheldig å redusere her da vi ikke har full oversikt over hvordan kostnadene ved overtidsbruk vil utvikle seg. Dette skyldes at vi har utvidet åpningstid med bakvakter alle netter. 7. Personalmessige rammer 01.01.2015 Nedleggelse av stillinger (-) Nye stillinger (+) 31.12.2015 5,3 0,0 0,0 5,3 Kommentar til ev. opprettelse/nedleggelse av stillinger: 106 Samtlige deltakerkommuner har vedtatt en utvidelse med 2,5 stillinger over to år. Utvidelsen ble fullført i 2015. Nedleggelse av stillinger vil medføre at akuttberedskapen svekkes og en reduksjon av et nylig utvidet tilbud. Follo barnevernvakt merker en stadig økning i antall henvendelser. 107 108 OK Industriservice AS 109 110
© Copyright 2024