1. No category

Rapportarkivet
‘233 Bergvesenet
—
5t
Postboks 302,1. N:244]
Bergvesenet rapport nr
Trondheim
1nternJournal nr
Internt arkiv nr
Rapport lokalisering
Gradering
5712
Kommer fra
Ekstern rappon nr
0‘ersendt fra
Inst. for geologi UiO
Eortrolig pga
Fortrolig fra dato:
Elkem AS
Tittel
Glamslandsforekomsten
Rapport og forelopiue konklusjoner pr. 6. mars 1968
Forfatter
Dato
Per Chr. Sæbo
Bedrift (oppdragsgiver ogieller oppdragstaker)
Ar
Forskningsgruppe
Mars
for sjeldne jordarter
1968
M.W.N
Kommune
Fylke
Bergdistrikt
Aust-Agder
Lillesand
Dokument type
Fagomrade
I: 50 000 kartblad
I: 250 000 kartblad
15111
Geologi
Arendal
Forekomster (forekomst. gruvetelt, undersokelsesfelt)
Glamslandsforekomsten
Råstoffgruppe
Rastofftype
Industrimineral
RE
NAl
Sammendrag. innholdsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse
Rapporten
Gruppe a)
Gruppe b)
Gruppe c)
Gruppe d)
Gruppe e)
er inndelt i 4 ulike deler og inneholder ( arbeidene er utfort i perioden 1967 - 1968):
Geologisk oversikt av Glamslandsforekornsten, forelopige resultater av mineralanal ser av prover fra feltet
Spektrograflsk bestemmelse av Y. Yb. La. Srn og Eu i granittprover (SI)
Rapport fra Gunnar Ryntveit: måling av radioaktivitet i malmprover fraBjorum Mineralmolle.
Notat fra I. Kjolsen vedr. flotasjonsforsok med glimmerkonsentrat fra Glamsdalspegmatitten.
Diverse skriv fra M. Digre vedr. oppredningstekniske undersokelser og utvinning av RE i Glamsdalspegmatitten.
Biles ;1.
tis asto*.
-tra is,3144,119P,,,P
.1)å
?flat,(a!'deP
eliglgaSLANDMREKCal
,RappOrt- og .11wielgspige kehltitzkAoper.:
pr:>6.in lears 1968
•-ved
PeraChr..4:17.hastfit‘ttlf.'
for• geklogi
r.l!Uhlverrilitebet
ç.
i Oelo,
Denne rapbertinneholderfølgende
Gruppe a)
kumenter:
Universitetslektor
P.Chr. Sæbøs rappor
med Konklusjonog bilag.
datert 6. mars 1968
Notat Glamsland,datert 20.12.67.
Foreløpigeresultaterav mi=alanalyseT a
datert 20.11.67.
Gruprb b)
er
fra Glamsland,
Sentralinstitutt
for industriellforskning:
Spektrografiskbestemmelseav Y, Yb, La, Sm og Eu i 47 granittprever,
datert 8. desember 1967.
Spektrografiskbestemmelseav Y og Y-bi Eranitt coøver,dazert
12. desember 1967.
Spektrografiskbestemmelseav La, Pb og Sm, datert 23. januar 1968.
Analyse - sjeldnejordarter,Bestemmelseav fosfat i 5 prøver,
datert 15. februar 1968.
Spektrografiskbestemmelseav Y og Yb i 10 prever,datert
14. februar1968.
Spektrografiskanalyseav 5 syrevaskedegranittprver, datert
29. februar1968.
Spektrografiskbestemmelseav Y i 3 prsver,datert 5. mars 1968.
Gruppe c)
Rapport fra Gunne Ryntveit,datert 6.7.67.
Gruppe d)
Notat fra siv.ing.I. Kjel.senvedr. flotasjonsforsøk
med glimmerkonsentratfra Glamslandspegmatitten
og randsonenfra Gloserheia,
datert desember 1967.
Gruppe e)
Notat fra dosentE. Digre vedr. befaringpå Sørlandet,Sjeldne
jordarteri Glamslandsforekomsten,
datert 26. mai 1967.
Brev fra døsentE. Digre, Sak: Glamsland- Sjeidnejordarzer,
dathert
6.7.67.
Notat fra dosent11.Digre, vedr. EkskursjonSbilandet/Uelemark
3. - 5.9.67,
Oppredningstekniske
momenter,datert 14.9.67.
Brev fra dosent N. Digre, Sa•: Pilotflotasjonav Glamslandsforekomsten,datert 24.10.67.
Brev fra dosentF..Digre, Sak: Oppredningstekniske
undersøkelser,
datert 20.11.67.
Uotat ved dosent k. Digre, vedr. Glamsland- Utvinningav RE ved
0ppredning,datert 16. jahuar 1968.
•
INNHOLDSFORTEGNEISE
Forord
Innledning
A.
Glamslandsfeltet
Karter, fotografier,plansjer
Feltets beliggenhetog grenser
j.
Topografi
Geologisk beskrivelseav feltet
Om pegmatitten
Om gneissene
Om pegmatittdannelsene
Pegmatittensaksessoriskemineraler
B.
C.
D.
1.
Kjemiske analyser
2.
Vurderingerog konklusjoner
1.
Mineralanalyser
2.
Vurderingerog konklusjoner
Oppredningav RE-mineraleneog granat
Flotasjonsmetoderfor glimmerkonsentrater
Vaskemetoder
Vurderingerog konklusjoner
E.
Sammendragmed konklusjoner
FORORD
Denne rapportbehandlergranitt-pegmatittforekomsteneved
Glamsland.
Rapportentar sikte på å gi en konkret og koordinertframstilling
av de vitenskapeligeog tekniskeresultatersom foreligger. Den
skal danne grunnlagetfor vurderingenav en økonomiskforsvarlig
og praktiskmulig produksjonav et xenotim-monazitt-zirkon
konsentrat.
Råstoffgrunnlageter den glimmer-rikefraksjonenkvarts- og feltspat
produksjonenved firmaH. Bjørums flotasjonsanleggpå Glamslandved
Lillesand.
•
På vegneav forfatteren
vil jeg få lov t11 å takke
overing.0. Braatenfor all hjelpog bistandi løpet
av disseundersøkelsene.
Vi retteren varmtakktil KirstenKufåsseter
for all
hjelpmed skrivingog korrekturarbeid.
Blindern,6. mars 1968
(2E--C)42
Per Chr.Sæbø
cj
I 1
4
n
I 1
Fl
r
73
,1
I 1
r /
I>
:
P:
13
)
li
1)
r)
r1
r")
1
0
fl
I
(g
I
I
r 1
C3
,
)
(2)
r I
31
l)
o
(>
()
r
t )
;
rt
g 1
'I 1
1:
1I
fl
;
714
f i
!I
)
' '
'' I
>
;
)
r 1
J
)
I
/ '
(,.I
0
d
r 4
.1)
r I
}I
0
::
1
4.
11
i 1
i
()
3
1.
l()
4t
I)
i i
r1
i '
,1
f 1
I
1>
li
131
1 1
0
/
1 1
(
)
er
1:
i'
r1
(:
k ..
t (
10
i)
1-3
i 3
l''•
r)
I'
t i
J
r -I
.
:':
J
t;
. >
()
,3
'
t)
/ 1
/1
11
!i
P
ri
0
0
ri
! 1
',:
3
ri
0
{
•5
E1
'.
•
4
t>
0
>
tP
: •
:
./
, )
/>
v(
' t
)
1
f t
0
I
n)
1-:
I)
1g
/1)
0
P:
(3
1 J
CL)
1 -)
(L)
(")
(i
1/
I I
f 1
(1
/ 1
I'
ri
(3
.)
P
r i
3
3>
‘:
rr)
Ill
ifi
i
,>
I 1
(5
(t31
)
(()
13
1r
i
/j'
•
n
C
/ 1
{>
1.I
li
ji
IP
3)
,CJ
;(1
t'
P
RJ
7'
0i
•li
, i
0
(',*
; 1
:(.
u.1
ji
If)1'
)
r 1
II
13
13
t 1
i
F1
(5
t'i i
0
1 1
1 i
1d
Q.>
31
!)
l )
P
r1
P
(J
; ;
t )
()
r1
/ 1
I i
/1
I,
r
r 1
(1
ti
13
(L)
i'
;13
4
(j
{>
,/1
0
13
I 0
0
ty3
: 1
1•
(1)
I>
r 1
C>
rt i
0
(1
3:
t
r 4
(1
fl)
fI
›.
^)
(1
>4
J
1
••
(1
31
(3
11
1
r 1
II
t)
(n)
H
3
(..>
(3
`)
r 1
•
3 1 C-
()
V 1‘',
I /
1:
:
4')
.3 ..
(g
54
t, 1
(;))›
i
i 1
0
: I
n
't 1
:>
(3
t43
rg
Ip
)
.).1
I i
./ I
/ 1
;
11
‘..)
‹A
r i
./ 4
/.)
ri
j 4
'')
I I
. i
, 5,
:P
()
...1
I i
-, i
t>
t0
0
I>
r<
,7
o
n
ni
J4
i':
.;
i ;
;111
I
r I
(i
r 1
;>
: II
43
.)
ci)
(-)
0
,:iii,
:-/P
d
( 1
ri)
I
I>
kd
u)
*T(
'd
1>
r)
>0;
,)
1
n)
P
3-31
::;.):
i 1
'r I
l•
13
13
i)
./ 1
;ti
:( 1:
,'
/3
(::j:
i :
71:
1-13
it
I,
t)
/3
,':
i .1
I 1
-, 1
0
';.:.
I
n
.(4
).-4
,rj
4,1')
f 1
ni
1(3\
•
5i
;;
4/1/3' 4-5
(0
0
3
ri
(1
P
0
C)
H
;:
O
0
L----
•
1
,)
3
F;
r!,)
dj
n
•
jl
‘J
1)
I 1
(.5
/3
t 0
,s
'/..1
.ttgi
.1).)91 (n,)
41)
>
,or
j-)
:i
>
w
1)
I 1
io
r/ 1
t 3
3-:
ti
)1
;( I
rt
0
is
rI
..1-..
I 3
' II>13
•
•4
.,
n
,1(rial?)11(1
)...))
,, i
! 0
rt)
H
'cl
>.
'1j
4417
r(31
(i
3r) 5411
3S-I.: ((4
r i
13
./19
C'eli
ell
110
0
0
1-3-1
P
:::(5),
.,h'' Inci:
(:.
15;1
3,4 , 4,
H
fLip
0
4/3---)Dc:->i
r-1
4-/>4
i 3
0
(f-:4
I
,,...3i
0
•r-i
1.3
' ::1)
C)
13
.p(t'l,
1)
i':
3S
•-1
//)
:-1°
H
r-4
r3
riOl
(ni
(g
`13
r 4
'f I
.1,":
to
-13
,'..'
.r.1
CO
CO
H
E.
13
/ :
;(-3
>
li
SOI
I
0
n
,-.
(13.- S1
3-3
(3)
0
i '
CO
S-1
Z)
r/ 1
..`4
u)
-H
1.3
0
r 1
rt
())
(1)
tt.
10) t)(1)
,t4
'd°
ris
Oo
2.3
0
'f->
f1.°,E1 liu3)
h
0
2)
(i)
7:31
ol-'
•
rr
1,,
E0
eli
"
'd
i>,-3.
0
0
/-I
,0
C-kt)
(:).1 f:-.4F-1
rii
-13
'd
(.3
I>
2!11
(1)
(i
I 3
31
(1.)
,o, ,a4)
,11
co
tt 1
13
0
r 1
'(.3
.:(i
0
Ir
, 4
CO
!! 1
P
(1°)
j»-ii,
0
n,
•
'I)
,5
0
fg
{»
i'
:1
:3-3 I-1
ri
10
e)
t (.3
:C.1)
”1
!-:
e)
(1)
tcj-.:
(-)4
f')
:::
0
,c1
',"--) 3-1
st,(4)::4 3
(1
--
er)
,Cp
r1(
i -:1 :IIG;
11
1:
(1)
ru31 i3(1
t.3.1
1
0
fI;
(i)'
11° :ri
.1,
C)
I>
°
J1
e.)
,'C
-14.i
n.)
(C
l
7
0
.1
(3
3('1.
j3D1 ;''-:1
It;')
';g
iFt;
"))4
'''4
<liz
,n:t1(): ;1‘5(k).)1()
-4
,' 11
))1
(g
:1
t3
I 1
(>1
-,,,,t'74p0-1: r1--141rt:otri
i
JLQ
(1)
C>
I'
4)
'd
0
rt:
)1
-P
<1> H
(.0
I4
0
!r -3 ric,,,? (rip;
.:1):,
;i
.1'1
10
•/ 1
1
'I
i o
5.1
ti,)a
()1
PI
(0
11(;)
co
Ji
I
t)
1>
S1
03
,<1.
H
1.1
(3
irj-;
0
(1)
13
I i
1°-1
10
(-1)
r i
0
I>
3..i
P
I'
/5
1,
7.
r
1
,,n,
(I):
d
ri
(3
i
c'1)
(1
r1
•11
P
'Il
--.
‹J
1)
C)
: :
,,l'Al
,, 4,
4,
4r--3
og
ni
d
p,•
Si
LII)
ruil
CO
,I)
'' a
,,(gi
;1
'4.1
')
rI
nt
I I
Lf.;
,
f 1
ig)
)
,
13
n
(/)
0
, 1
ci:"--; (11
I i
,` i
(!,:-..ii (3
i 1
ji
(:).1 '1:.;
's 1
(I)
/4
{(j>,
ru)
>:
0
4,
ri.)1 fr-{1
P
0
}1
(i.>
,(-4
ti)
il
;
04
(0
J
43
(ci
,i‘.1
>1
01
;c3
,rir
ii))1 (g
:P
j:
'C1
ro
43
r:
(3
f)
(3
,I,j,
-i i
g 1
(-1
I>
c::,
F1
0
'd
:Fi
P
1-4/
1-04 le))
(3-?) 1)1
.(
t 1
13
o
35
(1) 'd
(,),<,
c.,ji
n
31
P
fl,
opi
51
cD:
(.3
,.;)
C)
I)
't 5
it
',-1
3:
,'.>
0
n
I>
70
()
;(1
12
,:i:
(,)
(1)
d
(')
/ 1
0
..',
4.3
));
t)
,'';
,i
5i
t>
!O
")
(I)
1/2
(0
0
• 3.1
(1)31
0
l'
inI
sI
ti)
1--:
0
inI
l i
;<::.) 4F(133i .i.
...
•
t .1
't 3
n'1.
•
11
;i
JI
rt I
'D
P
I >
' >
4 )
r 1
i i
(>)
r4
0
.,:: i
1
5
i 1
l'.1
•
<1
0
r, 1
0
):
0
,;(-1
(
r(
;();
H
ri
m
0
.4,),
i
Et:
..
11
.; g
n
H
t
-,1,13,:1j-,,, ,,,
( ,i ss
5..i
nii)
, I
ei 1
; ?")
.
0
43
10
(0
ri
'd
..,./_..,1 dp
ti)
i 3
'ai
..
....--.
'/1
d
./ 1
1,
' 3
()rH
0
;.-;
nr :
•
kt)
t>
I?
1'
0
.i 1
n 1
I,
1 I
L'i
0
1,t,3 1t
(3
;1D: ,'
!..jr) ,':
n.)
! 0
:i
11)
t :
..ii
Si
/)
1
(t
(3
i
(i)
::-.
k
)1/41
ip
.. 1
!..!
..)
51
".)
T-:11133''3.53 e(110-1: I cil
(D:
(I)
t3.),
i
Ii
f1
,SL;
! 0
ni
(-3
Ji
0
>':
;!.
.1>
0
):
0
./.1
t )
n1
't i
1)
t'.>
14
.IP
r°
>:
,(q1 .3
1°)
ut
3 (f)
()
i 1
ti 1
.
t1))1
ri.,
(1,31 to
0
; :;.: fi:
I'
4..)
p<
1
C.5
i
•
n i
31
r 4
),
.
I,
t L1
' )
.)
'
I'
0
I•%
0,
t ,
I.
1
I
)
1,
I
(.3
1
:
(.3
s
5.
t.)
1
f 1
0
,1
1
)
,:
(3
‘:
r
t
ti
1
f
4,
r I
i
1
t
1 ,
)
C
ri
r•
I i
:
i
rI
4:
0
,I
i
3
''
1
I'
4
,
/ I
)
t i)
5
I
( I
s
Si
i
s
S:
't
s
)
1
4)
r I
,'
I)
, I
s
.s
i
'
s
.)
1
,s
.)
l'
t
I .
t
',
s. 4
4,
'S
3
t 1
1'
/1
'
t
1.
)
'1
4
1
)
I
't
i
l
1
.
1
0
‘ '
I
I
ii
‘:
s
J
I'
,
.s
n
0
5i
i
1
5
cl
.)
l:
i
15
1
f 1
1 :
‘5
' 3
s:
i I
S;
'S
I
; •
(
', 1
o
()
1)
o
sI
r.
c
s")
s:
' 3
51
51
i
' i
', 1
I')
1S
1
")
1:
i
.)
)
' l
51
o
ti
3.
ta
t 1
S ,
'
,
t 1
r 1
0
1
r I
11
F1
s
,S,
4
Si
o
et 1
31
`)
S:
s1
7
s:
1
1 e. 1
S:
11•,
s)
. i
I)
41
•.)
0
s I
)
I
'
I
, '
t5
1)
:
:
•
I 1
(3
't
I
‘
•
1
' .
43
ttj
t
'3
0
1
•
.:-)
I 1
I
o
r 1
0
,0
0
( -I
S
51
.1.)
'111
t1
4)
1
.)
51
"r
r
(..1
-13
51
0
t'd1
1'
:5
(a)
( 1
( s)
;::;
s)
3.
<)
11
,s)
FI
: 1
1<
1
(4)
0
;-.1,3
1,
.'
i
S
,-,
,
f .1,
r
0
tc1
CD
/-1
31
0.)
cif
S:
0
0
,C1
0
: I
,(-)
1-:
.11
43
'..)
r I
'1)
Il
()
.
)
< i
•
I i
•
3
, 1
o
3:
)
I '
::'
SS.
.)
I'
r- I
..)
Fr 1
.S
1)
I.'
31
'. i
r 1
i 3)
0
,
1)
:. S
0
•
34
PI
4
31
0
0
,t(.1
.3
54
e1-1
'' I
Si
I
'..)
h
11.
t:
.s 1
s- I
I ..)
0
1'
1n
0
(-)
C)
J-I
•
•
r3
3.1,
'r 1
1
ti.)
)
ti
i'
1.)
51
0
'(i
't 1
(1)
,0
S.
11
(rS
V'
•
't)
., I
c.),
,.0
c,..)
:I
r 1
0
C)
•
I 1
'0
3_,1 ,t-t
(1..)
•
riS
()
cs.
41
"t 1
j-.
(A5
(')
ro
0
•
(s)
,s---)
s-_,
(-)
Y:
(4)
(")
.
(:)
S
ri
•
es
r]
()
-, i
'Ci
' 3
t.Q
4
12'
ci
10
s:
•
' C./
, 1
1)
,c)
ll
S:
.
..--', 4
1
33
3.
,,(,),
3i
C)
-r 1
(1.
•
•
Cr)
s
l'
.1
,, 3
'
Si
i
3.,
t i
,)
5.1
rl
.
?1
S::
-, i
:".)4 .til
,t-s
1)
3t
(...)
13
:s•
0
(
s:
3.
c..> p.i
, 1
3:
,)
i
s
)
31
tts
1)
).
0
11
1i)
, -I
4
51
tl.)
...-•
•
)
l'
.r1
4'
•
$1
',1,
0
R
,-..)
t)
./1
3»
-, 1
4)
,t4
13
0
".J
1:
0
.9
()
54
1)
i i
r
) a 1./
, i
y;
' 3
ti
(i
0
y:
1..;
0
i 4-) l 4 ,'.
s:
ti
ts
,t 1
31
,, I
'S-'1, 3.1
i.1S,) crub
•
t)
.:1
13
o
<1')) s-cji
S1
c i
0
13
•
t 3
S.:
..1
i 3
f i
to
(')
, i
ei
..
)5.
4.'
-)
.s I
(i)
43
I S)
I
i 1
(11
. *::‘ii
0
0
I,
,It
0
ti)
:1
i's
51
1).
0
r')
'•', 4
(s.3
S-1
C3
', 1
“S
St:
n
0
(,)
,,c1:
, i
,t ;
)
-,1
ei 1
(5
31
3
(4)
3,
0
si
s)
.
. 4
tI
y:
(i
::
•_s
3
C:is., ;):11., ::::
,, 1
•,.3
O
i
,‘ I
1)
-r1
s 1
ti
3.
n
-3
r ,
n
o
s
-,1
i':.::: r24:
51
C5
.3•3
o
..1
,';
o
')
,0
", 1
1)
t:
0
, I
5-)< (f.i't
.flt:1
0
t i
0
s
(s:
1:1,
,.,)
t..)
(4)
••
•
o
33
13
0
..
(13
-
(T)
5-S.
4'
•
..0,4) :44,
s..
4'
s'
l •
11
: )
ft' 4.
I
4'
:i
15:
I
-r1
y:s
•
1:
.1)
••
•
I I
e
ri. 51
••
•
$4
:,:,
( i)
I,' I
>
d
•
S:
F.
P.
isisi
es
.
51
o
{.)
, i
0
It1):
,,(?)
•
,st;
f)
:
31
I' 1
i)
's
0
ii
ror
•
,t1
, i
, 4 , ,
,0
34
.1
•
, s
11
- 1
14,
•..s....,
1)
1,
rS
•
C.)
•
SS. 13
0
S:
;<":
't i
i 1
s )
11)
r i
4,
3.
(.1
,' ;
., 1
' )
,1)
"3:--43
I
ers
51
,s ;
. )
't 1
•
,.....
Z-ss
o
31
o
'11
.5
41
1)
.1)
L.)
,1 3
I
I l
4
•• 1 1
....<,..1
..
(3
F1
o
,c,
t 3
i 4
•
I
.)
a
1n
r I
tis
P
I,
s ,
1'
C)
e.)
' 1
; ja
Pi
34
.1
0
15
n
l'• 4
PI
..
4
1 3
( )
, 1
<)
t.)
C)
(.5
s I
)
', :
4,
l't 4
1. i
,..)
Si
l')
S:
'' +
:
4 1
: S
4 ,
..
; 2..
*. 5
,..)
, 4
i
(1
i
S:
41
r
: -./
r 1
1:1
1
S:
.)
!I
4
I)
,.)
0
51
SI
- 4
f4
Li
L.:
t-'54 ", t
0
Si
Fi
r4,4 <S.)
•
sD
i
I'
.)
-;
r
s
',5
rS
$4
rI
<4
si
0
13
0
( 1
t s
Si
.)
0
, ti
1:
0
t )
( 1
,...;
'
, I
li
, 1,
;1)
;S1
P1
s'
i>
(i
0
I
r
0
'd
:. 4
..i
,s-3
5.-4
O
r-
0
('7
4
l'.)
0.
Y.
0
1•1
4)
rl
ci
0
t-3
•
i',5
0
P4
.1)
4'
4'
Ca)
r")
S.
0
r1
0
I.,
i.
. t.
t:
,9
t i
r'D
.I.:
;5
',..,
0
51
tli
, 1
s -1
., t
P
•
5-1
st.
h
0
ri -I
1'
0
ri
s--I
c.3
(.1
(73
31
C.)
1!
::
-, I
rl
4 :s
:',
111
0
,i,.
; :1
'al
o
5.1
0
41
h
CO
1.0
1-).,
r-1
i)
3,
1C3
'0
(:)
i I
•
1-)
st3
51
1,
s:
(4)
1)
11:
(7
,'.1
113
,1.
to
3:
0
41
C
,i-,
rs
1')
5.
0
ei
'0
51
0
.."1
.11
3:
(4 4
'1
I
I
:-)
:',
(1)
1-1
s)
•3
::-
114
0
,..1
0
:.-a
- 1
37
54
al
t s
..
'11
P
.1,I
c.5
54
03
5.
..1
;:
s1
'US
:1
1,
i'
f 1
r3
l')
tts
ts)
,)
-,1
41
A. GLAMSLANDSFEIWET
I. Feltets eo rafiske beli enhet o
renser.
Feltet ligger 4 km vest for Lillasand,nord for gården Glamsland.
Sydgrensenmarkeres skarpt og naturlig av en markert øst-vest
løpende dal. Denne dal er utformet av en tydelig svakhetssone.
Pra denne grensen strekker feltet eeg nordover til gården Eikeland.
Nordgrensenmarkeres formelt av en øst-vestligløpende.skogsbilvei
fra Eikeland forbi Høystakkmyrenetil Storehei-området.
Feltet er 8-900 m bredt og knappe 3 km langt. Flateinnholdeter
ca. 2,5 1cm3. Flotasjonsanleggetligger sentralt i feltet ca. 1,5 km
nord for Glamsland.
sone. Feltet er helt
Dette felt er en del av en mer.utetrakt
dominertav granittpegmatitter.
Kartbilagtil
Glamslandsfeltet
Rapportav 6. mars1968
Kartbilagnr. 1:
OversiktskaroverLi
t
llesandsområdets
geologi. Porenkletframstilling
etterdr. A. Bugge. 1:50 000.
Kartbilagnr. 2:
Utsnittav hovedkartoverGlamslandsfeltet.
Hovedkartet
er det innrammede
områdetvist på kartbilagnr. 1.
Kartbilagnr. 3:
Glamslandsfeltet.Kart overmineralfordelingen
innenen smalsone
loddrettstrøketinnendet sentraleGlamslandsfelt.Utsnittav samme
hovedkartsom bilag2, men noe mindremålestokk.
Kartbilagnr.
Dettekart viseralleprøvestedene
avmerketmed tall. Prøvenr.1 - 39.
Prøvenr.7 til32 omfatterdet rågpdssom vil bli avbyggeti løpetav
de nærmeste5-6 år.
Kartbilagnr.
Dettekartetviserbeliggenheten
av prøvene7 - 32. Samtde geologiske
forholdi oppredningsverkets
nærmesteonzivelser.
GLAMSLANDSFELTET
KARTBILAG NR. 1.
RAPPORT 1968
IV
ca.
•
19
alort
•
LILLESAND
OVERSIKTSKART
FORENKLET
1 : 50303.
FRAMSTILLING
INNRAMMET
Granittiske
Rod
Granittpegmatitt-åke
Gronn
Gult
raster
Gneis-glirnmerskifer
gneiser
Amfibolittiske
(Prestholt-Kjellingland
Kvartmre
ETTER DR. A.
CMRADE
GEOLOGI.
BUGGE.
STERKT
ORGINALKABT
ER GLAMSLANDSFELTET.
Skradåsen granitten
bergarter
Rodt raster
Gront
OVER LILLESAND-OMRADETS
losavleiringer
II
soner
soner
An
form)
Grimevanns
granitten
II
Vallesv•ar
granitten
IV
Birkelands
aranitten
w
ri)
...INJ
i
_,--..„---„...__
.7,4
i-
---c -
;,\<,Y --)
ta-
,/,,
ry•
)
../
e,f -.-if,,-.--k
/
_.
j
.
/7
r`
GIAMSLANDSFELTET.
-•
f
•
EL..v. 20 m.
Priv•PunkteDet inncornrnede
provepunktene
felt
er beHt
7 tiI og
R.pti
PecIrnantt
Gritirt
Glimmenk
fer
med
med
32.
;
r
/ /
d
//
o
0
0
00
0
0
I
o
II
I
GLAMSLANDSFELTET.
0
lea
100
Jea
Ekv, 20 m.
Rad
Pegmatitt
Grønn
G limmerskifer
4.0
1100
0
Glamslandsfeltet
F
BLOKKDIAGRAMM
OVER
Reidar
Innrammet
Pegmatitene
område
viser det felt
er markert
Amli
GLAMSLANDSFELTET
1967.
som skal avbygges
med rod farge.
Glimmerskifer
i de nærmeste
er markert
5-6 år.
med grånn
farge.
DETALJ
KA RT
DET
OVER
SENTRA
LE
GLAMSLA
N DFELT
100h„
95 f--„,
90
100
95
90
85
80
14
15
75
21
•
2
17
80
23t.;
.
—
23a
24
,
'< 1B _
• •
.
85
_
19 .
75
70
70
65
PEGMATITT
PRØVER
GLIMMERSKIFER
OVERDEKKET
Delvis
ikke
kartlagt
0
50
100m
•
Foto nr. 1.
Xenftim krystall i bioLit.
TunnpIpxdiet.
Legg merke til det vel otviklede gypLem av spaiteri.w.
Ponar-hygget.
Gla=land.
Krystallen er
Kjernen Pr pigmenhert av et r2dt ctiff (?).
•
EPrxt. 40 x.
'
to nr. 2:
Luenelgodpet.
Rik xenotim wine aLisering i Piwtit-albit-kvarts aggregat.
3orte minerawer er biotit.
101ne2rl'orst.4 x.
Gule Xrystaller er xenotiw.
;
lå*
,(44.
L
(
‹,_
-
•
rg, • s.:(:...Hrgy.
rffrr
'
t
kuuisk
nr.
krystalle.0
to
Ltv
x(qkntim
krystai
i
bioti
1/-.1..y:-;tH
ny.
borsb.
GD x.
uv
iti
LLti.-y‘er
i
irnj
t.
L i
tcY:.:.3t.
Enkrltn
Lyce
4 x.
Stri
CLEnnni
L.
G
11I
111i11111
1111111111
øMt
Foto nr. 5: Zirkon - svovelkiskonsentrat. De mørke krystallerer overveiende svovelkis. Ca. 4,5 mg ren zirkon svarendetil 0,002% av denne
prøve av tunnelrågodset. Forst. 4 x.
•
•
11111111 111111111 III
Foto nr. 6: Xenotim - monazit konsentrat,28 mg. Fraksjonensvarer
til 0.012% av tunnelgodset. Lineær forst. 4 x.
v
i
fr,-)
$
efalb
1L.
/
rørr
f
ør
k.
Arilt
A
2. To o rafi,
•'Terrengetmå karakteriseres
som utpregetkupertmed landskapsformertydeligutformetunder den kvartærenedisning.
Topografiener pregetav langetrakte
høye bergknaueerog knatter•
Disse er delt opp av særligto systemer.avdalfører• Det ene
systemstrekkerseg
retning. Det er trangerette
daler9myrlendteog oftemed en og annenlitentjernpytt.
Daleneer utformetettervertikaleforkastninger
og knusningssoner, Dette dalsyetemer særligpåfallendei områdetomkring
selveflotasjonsanlegget.
Dette systemkryssesav noe bredere
dalsenkninger
følgergneisensstrøkog representerer
nederoderte
gneisbåndmellommer massivepegmatittområder.
Diese pegmatittområdeer
r meget sparsomtdekketav tynnelag av
lesmaterialer,
Å 3.
GEOLOGI
GLAMSLÅNDSFELTETS
Feltetble førstkartlagtav.dr.A. Bugge. En del av resultatene
er publisert(A. Bugge 1936). Av størreinteresseer dr. Bugges
i 1 :.50000. Dette kart ble
orginalkartoverLillesandområdet
megetgenerøststilttil rådighetfor P. Dugstadi 1965.
Senerehar blant andreW. Å. Eldersarbeideti dissestrøk,spesiel
og genesis.
grenseforhold
med henblikkpå Birkelandgranittens
(gøA. Elders,1963). Elderskartlabl. a. ogsåden store
gneiservest for Glamslands
ombøyningi de lagdelte,amfibolittiske
feltet. Denne storetektoniskeenhet.erbenevnt"Prestholtantiform",(Elders1963).
Kjellingland
intendette
ScottB. Smithson(1963)har studerttyngdefordelingene
og Grimstadområde,epesieltmed henblikkpå Birkelandgranitten
granitten.
I årene1965,1966 og 1967har P. Dugstadforetattdetalj-. .
av det eentraleGlamslandsfeltet.Senesthar R. Åmli
undersøkelser
av
detaljkartlegging
i 1967 foretattnøyaktigeog tidkrevende
feltetbasertpå Dugstadsarbeider. Dugstadsresultaterer for en
stor del integrerti Åmliskarter.
tilhørerKongsberg- Bamble-formasjonen.
Glamslandsfeltet
som her
Feltetliggerøst for den mektigegrunnfjellsbreksjen
løp og vest.forden ytre storegrunnfjellsfølgerTopdalselvens
breksjesom løperut langskystenved Lillesand. Mindrebreksjer
løper paralleltdisseto etorebreksjer. Deseutener feltet
avgrenseti syd av markerte0-V-løpendebreksjer. Lignende
breksjermed.sammeretningfinnes.ogsålengernord. De gjennomtilhørerden
Glamslandsfeltet
setterbl. a. Grimevannsgranitten.
som.dr.Buggeavgrensersom den
sone innenBamble-formasjonen
sonen. (Bugge,1936,e. 69).
hydrotermal-pneumatolytiske
e
er en del av en mektigpegmatitførendsone.
Glamslandsfeltet
• Denne aone er oppdeltav bredereog smalerebånd og lag av gneiser
og glimmerskifre.Sonener 5 km bred i retningØ-V, og 7 km lang
i"retning
7
Kartbilag nr, 1 gir en forenklet framstillingav de geologiske
forhold innen Lillesandområdet. Kartet er tegnet_etterdr. Bugges
orginalkart, Feltet er belagt med flere spesialkarteri mindre
målestokk. Hovedkartetover Glamslandsfelteter rammet inn på
kartbilag nr. 1.
Dette kart er i målestokk 1 : 5 000. Ekv.d. 5 m. Kartgrunnlag er
et orienteringskarttegnet etter flyfotos. Dette flyfotokartble
tegnet i 1965 i målestokk 1 : 20 000.
Kartbilag nr, 2 er .etutsnitt av dette hovedkartet, Utsnittet .
omfatter den kartlagtedel av hovedkartet. Det er tegnet i.samme
målestokk 1 : 5 000 og redusert til Å 4 format. Ekvidistansepå
hovedkartet er 5 m. Ekvidistansepå kartbilag nr, 2 er 20 m.
Feltets vestlige grense dannes av en mektig glimmerskiferog gneissone. Den nordlige del av denne sonen er kartlagt i detalj.
rett sydover 1,2 km.
Gneisen stryker her litt øst for.iløystakkmyrene
Fallet er noe varierendevestlig. I syd er fallet ca. 600 vest.
så N-S og endelig
Ved dette punkt svinger gneisens strøk
NV-S0 i en otor kurve. Fallet er hele tiden vestlig 450 - 60°.
Syd for denne kurven wvinger strøket atter.rett N-S.. østgrensen
dannes av en noe smalere sone av gneis-glimmerskifer.Denne
glimmerskifer-soneer dessuten mer oppsplittetav helt konforme
pegmatit-linserog ganger. øst for denne ca. 100 m brede glimmerskifer-sonen,opptrer igjen mektige ganger av pegmatiter,
østgrensen er parallellmed vestgrenseni store trekk. Omboyningen
er imidlertidmindre utpreget og østgrensenforløper mer rett N-S.
den nordlige del av feltet er bredden av pegmatit-sonensom
inneholder 90 -795% pegmatit-masse,ca. 0,8 km bred.
Flotasjonsanleggetligger i denne smale glimmerskifer-sonenpå
østsiden av pegmatit-sonenca, 2,2 km.rett syd-for gården Eikeland
og ca. 1,7 km NV for gården Glamsland. Bredden av pegmatit-sonen
ved flotasjonsanleggeter ca. 0,6 km,
De enkelte pegmatitgangerhar varierendemektigheter. De opptrer
nord i feltet som relativt massive,.konformegangmasper opptil
200 m mektige adskilt av smale lag og inneslutningerav gneiser
og glimmerskifre. Disse gneiser har i alminnelighetsamme strøk
og fall som_gneisenutenfor pegmatit-sonen. . .
Ienger syd i feltet nærmere flotasjonsanleggetavtar mektighetene
De får dessuten karakter av å være
av de elikeltepegzatitgar16-er.
mer lineeformet,
De får etstadig økende innslag av gneisbånd og gneisinneslutninger.
Enkelte av disee inneslutningerer rotert i forhold til det
ongivendegneiskompleks. Pegmatit-linseneog gangene opptrer
stort sett helt konformt med det omgivendegneiskompleks.
Mektighetenav de.enkelteganger varierer fra 10 m - 15 m helt opp
til 100 m. Lengden-avde enkelte linser kan være flere 100 m.
Enkelte steder er det mulig å observereat relativt mektige gneisflak er skåret over av pegmatit-masser. Disse diskordanserer
betinget av et eldre flattliggendesprekkesystemi gneiskomplekset.
Enkelte steder har det skjedd små horisontal-forkastninger
etter
dette sprekkesystem.
Kartbilag nr. 2 viser at vi kan skille ut; med større eller mindre
sikkerhet en rekke forskjelligeganger adskilt av glimmerskifre
og gneis-soner.
Grensene må ofte trekkes opp på skjønn og ekstrapolerespå grunnlag
av de få eksakte observasjonersom foreligger. Dette gjelder særlig
grenser som følger dal-senkningerutpreparertetter smale gneis- og
skiferiag. Gangene er av størst mektighet og utstrekningnordøst
og nord i feltet. Pegmatiteneer jevnt over relativt finkornet
til pegmatiterå være. Strukturenvarierer, De mer finkornete
gangene har delvis aplittiskestrukturer, Polygonalekorn av
kvarts, feltspat med spredte glimmerflak. Ellers er strukturen
jevnt over granittisk,vekslende kornstørrelsermed en del myrmekitt-
dannelser. Langesmale0,1 mm
-
1 mm tektoniskebrudd i pegmatitene
er strukturenmørtel-lignendemed en del nydaunelse av albitt og
kalifeltspat. I enkelte spredte områder særlig nordøst og nordover
i feltet forekommerdet endel skriftgranitt. Enkelte steder
.
inneholderde større gangene sentrale partier med flere dm store
krystaller av kalifeltspat. Biotit opptrer i vekslende mengder og
kan av og_til være anriket i bånd i pegmatitene. Kalifeltspaten
er en normal mikroklin. Plagioklasenvarierer fra albitt til sur
oligoklas. Biotiten varierer9 enkelte steder forekommer en svart
jernrik biotit9 andre .stederer biotiten noe lysere. Biotiten kan
enkelte steder.væreklorittisert. I de større gangene nord og
nordøst i feltet trer biotit-innholdettilbakel-samtidigmed at
muskovit-innholdetøker. I det sentrale.områdetinneholdergangen
både biotitog muskovit. De sydligstegangenedominereshelt av
biotit,
'
A 5- em rneisene.
Betegnelsengneis omfatteralle lagdelteberzarter innen Lillesandområdet. En del av disse er klart sedimentære. Kalker forekommer
syd og sydvest innen Prestholt-Kjellingland
antiformen.
Kvartsiterforekommernord og øst for Grimevannssranitten.
Kvartsskifre,glimmerskifreog amfibolitiskesneiser er av
usikker opprinnelse. Felles for disse bersarter er at de opptrer
i relativt hoy og ensartet metamorf drakt. Gneisene omkrins
granitteneviser i følge Elders (1963) jevne oversanserfra
mikroklin sneiser, øyegneisertil granittiskesneiser og granatt.
Disse gneisene kan klart karakteriseressom migmatiter,Elders (1963)
I Glamslandsfelteter det imidlertid få spor etter migmatitaske
prosesser..Gneisene er ganske ensartede.--Deviser båndet karakter.
Båndingen er betinget av smale, ofte Mm tynne lag anriket påbiotit i veksling med mer feltspatrikelag. De mest glimmer-rike
lag antar karakteren av glimmerskifre.
Innen feltet mangler de karakteristiskeamfibolitiskegneisene
som preger Prestholt-Kjellingland
antiformeni vest; videre .
migmatitenei nord og kvartsiteneøst for Grimevannsgranitten.
Gnoiseno Visor god skifrighot. Mineralsammensotningenor plagiokias
kvarto, brun.biotit,apatit, granat og litt erts. Helt underordnet
forekommerdet litt zirkon. Denne zirkon er klar, rødflg i meget
små friske.krystaller..Den skiller seg ut fra den typiske sonarbygde zirkon i pegmatitene.
I.6, OT ter=
ver.•cakse
;71:ieraler.
Polgende akzessoriskemineraler er med sikkerhetidentifasert
de prøver som har vart underkastet.mineraiseparaajon.
II 2osfater
•
I.
2.
5.
4.
5Q
Zdrkon
Thorit
Orthit
Granat .
Sek. uran silikater.
III 01:-.Tve,er
Xenotm
Monzzdt
åpatit
IV Sulf
9, Uraninit
10. Goethit
11. Hematit
12, Svovelkds
13. Kopperkds .
Molybdenglans
Magnetkis
V Andre mineraler
Grafit, 17. Euxenit. 18. Flusspat.
Den enkelte prøve inneholderda et større eller mindre utvalg
mineraler. Ingen enkeltprøveinneholderalle mineraler samlet.
Granat er det vanligste av disse mineraler. Denne granat er ikke
entydig bestemt. Dog er det klart at det er en spessartinrdk
granat. Mineralet forekommeri sprodte idiomorfekrystaller.
Disse kan være 2 til 3 mm store. Hovedmengdener ca. 1 mm til
0,5 mm. Granaten er 1 alminnelighethelt glassklar,rødlig.
Krystallene.eroppsprukket,sannsynligvisetter 110 .
Dette gjør at bruddstykkeneblir skarpkantet. .Påsprekkera .
granaten kan det være dannet tynne filmer av jernoksyder,.men
alminneligheter granaten mejet ron, i tunnelgodsetfra.tunnel
nr. 1 er det pavist mindre mengder svart pigmentertgranat.
Denne pigmenteringer ikke nærmere undersøkt.
Granat er oftflssosiert til mineraler som svovelkis,zdrkon,
monazit og renotim i tilknytndngtil bdotit og biotdtrdke soner.
pog.,,ndton3.Zdrkon og rcnotdm er cy,:to
funnet full3tenddg
innesluttet i granat. Dette viser at granaten krystalliserte
o
.ed elT(r noe senere enn hirkon og xenotim.
Graneten er av
L:aet
:
renhet. Don forelizger i skarpkantede korn.
bm.;
rent cr=atkonsontrat.
Krudbør undersøke
cz avsetningsmulizneter for et
,
Dette er
cLer id en oppgave av sekund= betydninz. Den bør
lbses etter at dc primre oppgaver har funnet sin iøs sh-.
2
Troi.n
Y?0,
(--
mengder d alle pr.
med fra ea. 5 =
er ne:rassosiert t
tre_um-ruppens elementer) foreko--er i vekslende
r. Ke.nerelotforekommer i ibde=fe
krystaller
til netder04 meed kentienmde. Krystaliene
de bLote_tre.Xe
ansamlinzer oz soner d pezma-
te_tone. Krystalled
er vel utviklet i bipyrazidaledrystalLer.
alminnelignet vibr krystallene en sonar oppbygging. Dette er
et ve::ligfenomen fc, xenot:Lte.I overflaten er mange av krystallfor:eenzobt -eevart. eevsna±sngen har skjedd.langs et systen av
godt utvikiede spaLerlater
paralleit
100
.
Denne 0paltbarhet ee-fullkomment utvedkiethos xenotim. penne
omvandling ferer til cn viss utiutning av yttergruppens mdneraler.
Onvandlingen zLr garne dypt i pezzatitene. Selv i bunnen av
tunnel 1 kan disse pri.:esserspores OmvaLdlingenkan lett jaktas
mikroskopiskeprepater.
Dor,:o
I.
-12 -
Poto nr. 1 viser en enkeltkrystallav xenotim. Man leggermerke
til sonarbyggingen
og det sterktmarkertespalteriss-mønsteret.
De flesteomvandledekrystallerinneholderofte storemengderav
et rødligpigment. Dette pigmenter ikkebestemtnmrmere.
Det kan lett iaktasi krystallenpå fotonr. 1.
De friSkekrystallerer klare,svaktgule,grønnlige,gråligeeller
rødbrunlige.Disse er ikkefargetav pigmenter. Inne i og i
assosiasjontil xenotimkan man finne.brunetil teglsteinsrøde
krystallermed.diffuseomriss. Dette er thorit-krystaller.Ellersforeliggerdet ofte en parallellsammenvoksning
av xenotim.
og zirkon. Slike sammenvoksninger
er velkjentfra•flerelokaliteter
Videreer xenotimknyttettil granat,ofte som inneslutninger
i
dettetinerall-svovelkisog monazit.
Meget sjeldenforekommerxenotit..i
tilknytning
til orthit.-Xenotimforekommerikke i påvisbartilknytningtil euxenittmineralerelleruraninit.
Poto nr, 2 viser en megetrik xenotim-mineralisering
i tilknytning
til biotitfra tunnelnr. 1, imlismateriale.-68.
Poto 2,
- 13 -
Uraninit.(UO2308)
hører til de mer sjeldne aksessoriske
mineraler. Det er påvist i enkelte tungmineral-konsentrater
framstiltved herdvaskingav M. Digre.. Innholdet er-ubetydelig,
Imidlertidkan mantfte støte på mineraletved minerografiske_
undersøkelserav pegmatitprøvør. Løtte.viserat tapet av uraninit
i oppberedningennesten er kvantitativt, •Krystallened bergarten
er av ganske forbausendeens dimmensjoner;ca, 0,5 til 0,3 mm.
Det er kun terningformensom er-utviklet. Det.er alltid_spor-av gule sek, produkterpå flatene. Mineralet er sprødt og.lite
motstandsdYktigmot knusning„ Mineralet er
påvist-i biotit i solitære korn og viser ingen.assosiasjontil andre mineral
enn biotit.
Poto nr. 3 viser kUbisk en krystall av uraninit i biotit fra
tunnelnr. 1,
-
„i
materiale- 67.
- 14 -
sammenmed xenotimog zirkoni
) ocptrersporadisk
MOnaz.it (CePO4
biotitrikepartier.ipegmatitene.Innholdeter lavt i forholdtil.
xenotim. Mineraletforekommeri jule og rodligekrystaller.
De er mindreforvitreti regelenenn xenotim,
krystallenekan vre relativtstorehelt opp til.5 mm store.
små ca. 1 mm ned til under opl mm.
De flestekwystallerer,imidlertid
Potonr. 4 viser en.krystallav monaziti kalifeltspat.Bergarten
er en skriftgranitt.
Zirk0n (ZrSiOL)er en konstant_bestanddelav alle granittiske
bergarter. Dat forekommeri Glamslandspegmatitene
noe mer
.
ubundet av glimmeranrikningene og mer fritt i kvarts og feltspaten
Dog finner man også for zirkon-mineraletat det_er rikest knyttet
til biotit-sonene..Krystallene er idiomorfe,-langHprismatiskutviklet med en enkel bipyramide..
Derved er det.en.meget.
smal sak å skille zirkon fra monazit og xenotim. Zirkonfargener
rodlig.brun og brungrå..
Krystallene er fra 2 mm ned til 0,1 mm. ZirkOn er betydelig mer
resisteutmot mekaniSk og kjemisk .pavirkningenn xenotim. Minerale
forekommer derfor i krysta1ler_ellerdeler av.krystaller.1konsentratene. Tapet av zirkon i slammet må forutsetteså være helt
ubetydelig sPmmenliknetmed det tap vi må.regne med når det gjelder
xenotim.. Krystallene er ofte sonarbygget,
.
Den er.delvis i amorfifmetamikt
tilstand og må oppfattessom en
malakon varietet.
Zirkon er assosiert til granat, xenotim og meget..oftetilsvovelkis
Svovelkisenlegger man ikke merke.til i overflateprøvene,men
tunnelgodsetfinner Man ofte zirkon og .svovelkisi.intim kontakt.
)
31
0
I
()
t
I )
I
I '
1
: e
)
1 .)
1
,
t'
I
i )
,)
/>
1
,3
•3
: i
CCC
•:
, •I
•
fl
:1
t:
fl
3i
I)
i
34
ta
i 'r
I
1
44
, 1
l?
)
I'
te
/ I
1
,'
I'
: t
,4
l'
r)
I,
l'
t 4
3
r1
3
t 1
t i
i
ri
/ )
ta
0
4)
S'l
1
1
St
0
1
1,•
t)
)
P
2
I -,
, 4
, ' ti ti
•t
•' ),
/ I
US
/
I
1
t 1
'1
;
/
t
t'
0
.1
fl)
I
e
t)
>
r
I 1
,
))
C)
':
I i
11
ri
I >
C
l
(.1
)
I>
i
C)
fl]
I
()
I, - a
i i
I I
(3
i•
r)
r 1
•
t>
'1,
--)
11
.)
1
-'14
i)
ta
' )
'1
0
I I
':
)3
li
I 1
3
,' ',
()
I i
0
-
I
l
I
t
)
I
i >
I)
r
I ,
>
i//
P
I
r
U
1
Si
fl
P
51
ta
/
,3,
0
1'
f 1
0
t., I
i
r]
/ 4
5
0
,:
0
14
',a
/)
,)
()
t)
ri
te
0
i o
1
ii
,)
, 4
1)
23
3
, I
tr5I
04
::
.)
i>
•
P
i)
3
1
')
Si
D
(ji
3
:'
)
3
I
:'
51
)
i
(u
I'
Fi
()
Si
;3
/ i
ci
•
,,,
' 1
D
Ii)
,o
i 1
C.3
31
)
‘
i
: :
i)
Ii)
;i
US
•
lj
: ')
41
::
.)
,t)
)
Isa
0
r'l
I, ,
fl
)
h/.I
...)
',.
a.31
tt),.)
4
,t)
1/
)1
fl
US
' it '11
/ I
i3
Si
(f
D
,ri
1
J i
ri
:-
i )
'4
/1
ta
0
/:
: 1
()
: /
kil
I i
k1
`
11
4_)
l,)
St
0
t'
i
3e
11
:1
)
10
/0
a
/ 4
I
(-3
ei
0
I
14
•
I'
0
31
I"
/1
i1
, 4
0
PL{
i'
(1
I'
tp
/. 1
:‘ Liai
fl
I
/ /
•
I
3
;)
tL3
31
,)
::
1
5
.
i
'':
a
f1
,)
::
0
fl
147
', i
,
<‘5114)
o
I,:
0
' I
0
..:
,:
)
)
i '
,,.)1
, I
)4
'34
', 0
0
P
i>
3ni1
1.)
I)
3:
)
(a
VII
P
J
/ I
3
-‘4
5i
,3
F4
ta
fl
i
/ t
fl
fl
fl
1)
4)
)
fi
C43
,;
,),
)
,)
a
)
o
(3
14
: --,,
e
fl)
/1
1,
.5
; , „1
3t
i
,
1,.
0
ri
t ,
i3
i
`1
•
)
t1
ti
;
/-
0
t Jii
i 3)311 ' )
'
(3,
' 1
,)
' -t
I).
1
t I
t1
4)
Q
e
3
J
:'
a
'
''.
,F li
. )
lel
ti
,:
3.
)
:
'i
,:"41
i
, I
5
i
t <3
I
' I
';'"›
t 1
)
e:
i e:
k:
)
t L1
13
t'
34
)
')
1)
•->
4.3
II.)
4)
}3
Li
;;{
)
'l
)
'
:3.
a
t1
i
i I
1.'1
I i)
J
)
e.)
el
:
).1
I•
ll,-1
7
ti
US
" i
i re
1)
)
1
a
s4
fi
t a
1)
•;
)
( 1
;.;
n
fl)
(.1
n
•j
ii
r)
,,
{
3i
I
;',
, i
c3
1)
,',-.':
:I
0
n
n
:4
)
'', )
; -;
,'
/)
r,3 :>11 ‘,1(
:>
)
3t
t';ei
: )
:
i
: /
fl
: I
)
::
' 1
I)
,
; I
.)
I
,i
'
' j,
r
r)
3
i i
I)
:"
eI
LI
'
)
‘ )'I
3
: .:
1)
3
et e
c'
t:
'
:)
Ic);
fl
/))
n
3
-
'( 1.1
))
e , i
i'
-)
1'
'
)
''
)
,. :
i
P1
0
11
•
, 1
0)
,'
,
)
;',
:
i
,
i
; I
t )
i
1
:1
ra
1
1
J
."'
L3
-
',
t'
-•
't
li
)
'
0
f 1
r'!
1,,
3)
. 0
I f
o
)
i
:
'3
P
L)
1)
{ )
I. 3
)
L,1
. )
.3
i
I,
f
1 i
:
S
)
r'',0; ' 1,.]-.1)13
ic:i
-1); 'Ir)1:i r 3 :1 I'';11 ‘05
N
/)
,,
',";
.-)
t i
..)
4
I"
1"
',.3
C
t'
F/
`,.
4
0)
',,
.1
I)
(`
1..)
i
)
,)
t)
ti
,
;)
J
;:
,)
1
7
)
, 4
;.
"))
- 17 -
hematitfilmerpå korngranseroj sprekker i kvartsen og feltspatene. I dypere nivåer er svovelkisentilstede i korroderte
korn ofte i sammervoksningmed zirkon.
Magnetkis opptreruhyre sparsomt. Mineralet er iåktatt av.Dugstad
og Kjølsen en sjelden Eang på grensen mellom gneis og pegnatit.
Kopperkis er påVist i spredte korn. Molybdenglanser funnet i
konsentratenei meget sjeldne korn.
Henatit o
oethit forekommeri oksydasjonssonen. Hematiten
farger overflaterrødlige. Llineraletforekommerutelukkende som
tynne filmer på korngrenser.ogsprekker. Goethit
rosetter innleireti biotit. Enkelte goethit pseudomorfoseretter
svovelkiser funnet.
Grafit forekommeri form av ytterst små flak i feltSpatene.
Dessuten forekommergrafit i form av.kulerunderadialstrålige
aggregaterhist og.her i feltspatene. Disse grafitkuler-likner
presis på små hagl. Størrelsener 0,2 - 0,3 mm; muligens noe
større en sjelden gang. Disse grafitaggregaterer ytterst.
eiendommelige. Vi kjenner helt tilsvarendegrafitkulerfra
pegmatitenepå Drag, Tysfjord,men neppe andre steder i vårt land.
I forbindelsemed dette inmhold av grafit står sannsynligvisogså
opptredenav et visst inmhold'avflyktige organiskegasser i
kalifeltspaten. Ved knusning av kalifeltspatkrystaller
kan man
lett merke,en.sterk lukt som likner ul:åtten"
kålrabi.
De% dreier seg sannsynligvisom flyktige svovelholdigeorganiske
forbindelser.
Dette fenomen er ytterst interessantog skal narmere undersøkes i
samarbeidmed Kjemisk institutt,Universiteteti Oslo.
Dette grafitinnholder uten praktisk betydning.
- 18 A 7. OrnnenmatitenesRenese.
Lillesandfelteter en del av det Prekambriskekompleks innen det
sydlige Norge.
Dette kompleks er tektonisk og struktureltundersøkt av Wegmann
(Holtedahlet al 1960). Wegmann har funnet spor etter tre hovedprosesser innen dette grunnfjellsområdet.
Fn hovedfoldefasei relativt grunt nivå av jordskorpen.
Lii denne fasen hører dannelsenav Prestholt-Kjellingland
ant.iform.).
Migmatitdannelser,anatekse og deformasjoneri dypere nivåer.
(Dannelseav graniter,gneiser, pegmatiter),
3, Hevning.avkomplekset til overflatenærenivåer med oppknnsninger
og forkastningeretter et omfattende system av diaklaser.
Senere har I. Oftedal undersøkt et område av Justøya ved Lillesand,
Oftedal (1965).
Denne tektoniske studie er en detsljert analytisk studie av de
tensjonskreftersom førte til det system av diaklaser som nå kan
iaktas innen Lillesandfeltet.
Disse krefter hersket under de faser som Wegmann har henført til
de yngste faser innen dette området av Bamble-formasjonen.
Pegmatitgangeneinnen Lillesand-områdetviser en rekke karakteristiske fellestrekk.
1. De forekommer som lange konkordantelinser og ganger i gneiskomplekset i umiddelbar nærhet til de tre graniter,SkrUdåsen
graniten, Grimevannsgranitenog Vallesværgraniten, Dette er
ingen tilfeldighet. Granitene er etter alt å dømme dannet på
betydelig dyp ved anatekse. Dette medførte dannelse av store
mengder granitiske løsninger som invadertegranitenesnærmeste
omgivelser. Disse løsningerhar trengt fram langs skifrighetsplanene i gneiskomplekset. Området må etter alt å dømme ha ekspandert i tidsrommet forut for og under pegmatitdannelsen.
Pegmatiteneer upresset, krystalliseringenhar funnet sted i takt
med en langsom og jevn ekspansjon av jordskorpeni dette området.
I løpet av en slik prosess er det vel mulig at gneispakkensplittes
opp og at tynne gneisflak slites over. Dette fører til en opptreden
av.isolertegneisfragmenterinne i pegmatitene. Etter pegmatitdannelsen er hele bergartskompleksethevet opp i høyere nivåer i "
jordskorpen. Dette resulterte i forkastningerog oppknusningeri
betydelig omfang„ Pegmatiteneer dannet i nær tilknytning til og
som en følge av granitiserings-og migmatitiseringsprosesser,
Dette forhold avspeiler seg i innholdet av sporelementer,
Disse gassrike løsningerhar vart i stand til å transportereen
rekke sjeldne elementeri form av komplekser,salter og muligens
ojså i form av gasser. Derved vil man nødvendigvismattefå en
rekke mineralsonerkarakterisertved bestemte elementer;fra
grånitgronseneog utover i ekende avstand fra grensen. Slike
sonare alementfordelingerer vel kjent fra en lanj rekke erts
provinser. Vi kan minne om klassiske eksempler som Xa-somatose
omkring karbonatiter(Penitisering)og erts sonene i oj omkring
granitene i Cornwall og andre steder. Vi har i aller høyeste grad
elezantsorlar
pegmaY..tzne.utenfor
de tidligerenevnte graniter. Det er først .
og fremst følgende elementer som opptrer i karakteristiskesoner, .
Beryllium, Bor, Jern (Magnesium)Ceriumgruppenselementer,Yttrium-!
gruppens elementer;Nicb-Tantal,Uran-Thorium.
Denne sonarutviklingspores først og fremst ved hjelp av.de
aksessoriskemineraler og disses opptredeni pegmatitene.
Kartbilag 4 viser denne sonare fordeling av de aksessoriskemineraler i pegmatiteneinnen feltet. Man.kan skille ut følgende soner
fra nordvest til sydøst i det minste i en ca, 1..kmbred sone .
noenlunde loddrett gneisens og de konforme pegmatitenesstrek.
I nordvest.opptrer-deten rakke mindre pegmatiter innen gneisen.
Disse pegmatiter er karakterisert.vedopptredenav store mengder
turmalin og noe beryll og enkelte.r.CLroskopissynlige
k
apatitkrystaller, samt lys muskovitt som praktisk talt det eneste glimmer
mineral. Den naste karkteristiske sonen er de store gangene som
grenser til gneisene i en utstrekningav flere km lengde. Disse
pegmatiter er lite undersøkt. De inneholdermuskovit med litt
biotit og en del REmineraler. Beryll og turmalinmangler fullstendig.
Lenger syd i områdetved oppberedningsanleggetopptrer det rikelig •
med biotit, helt Underordnetmuskovit, atskilligmer RE-mineraler
vesentlig zenotim: Beryll og turmalin mangler.
Umiddelbart sydøet for .oppberedningsanlegget
opptrer detutelUkkende
biotit, underordnetzenotim,samt spor av euxenitmineraler.
- 20 -
3111
Dette vlserklart at pegmatitenenepte.er dannet av et homogent. .
granitisk magma som er blitt .splittetopp i de enkelte pegmatiter.
så fall ville vi ha fått ganger_med noenlunde konstant.innhold
av sporelementer..Forelsbigmå mån gå ut fra at de-pegmatitiske-løsninger er differensiaterav granitiskemagmaer. Lesningenehar
transportertde forskjelligeelementer og fiksert disse i en rekke
aksessoriskemineraler. Evert enkelt av disse mineraler
stabile i ganske bestemte avstander fra modergraniter;i henhold
til de gradvis endredePTX forhold fra granitene og.utover i
gneiskomplekset. Denne avstand er kort_for'elementersom beryllium
og bor. Den er ganske betydelig for elemeuter som yttriumgruppens
elementer.
- 21 -
80 D"--Htrk4re'.
er i alt przvetattmed 48 hOvedprøver.
Glazzlandsfeltet
Disse er tattut på følgendemåte, Lanhar med bormaskinboret
og akuttut
ned 1 til 1 1/2 meterunder pegmatitoverflaten
prøveri en mengdeav 1 til 3 tont på hvert prøvested.
De utskutteprøverble slåttned med slegge til nevestørrelse.
Det ble tatt ut 150 kg fra hvert prøvested.Prøveneble så nedimrusttil t 3/4". Pra kver prøveble det så tattut en gjennomsnittsprøvenå 2 kg. Hver enkeltprøveble så analysertpå X20,
Na20, CaO, A1203 og Pe203. Av hver enkeltprøveble det så
benkeforsøkmed"hensyntil flotasjonsegenskapene.
utførtSwbø
Gjenpartav disseprøver;hver på 350 gram ble overlatt.til
i juni1967. Kartbilag1 : 5 000 viser avmerkingenav prøve- .
punktene. Det er kun prøvenefta 1 til og med32/som.ermerket..
De øvrigeprøverH.1 - H.6 liggerutenfordet sentralefelt og er
uten interesseforeløbig.
Detaljkartet1 : 1 000 viser prøvenefra 7 til og med 32. Det er
først og fremstdettefeltetsom har størstbetydningi de nærmeste
fem-seksIrene. .
De nevnteprøverble alle tattut høsten1965 og våren 1966.
Senereer.dettattut en rekkenye prøverfra de to undersøkelsestunnelene.-Pra tunnelennærmestanieggetble det tatt ut et større
parti på ca. 20 tonn. Av dennemassensom ble brukt til.åframble det tatt ut en liten
stillekvarts.og.feltspatkonsentrater
en •
Denneprøvenblebrukttil å framstille
prøvepå ca.3 ka..
(GG).
Granite G:Lamsland
analysesubstans
- 22 -
A 90 Masseberezning.
Innenfelteter .deten rekkehøye bergkollersom i hovedsakenbestår
av pegmatiti Man har masseberegxlet
dissekollerved å måle dem
opp og beregnevolumetog massenbasertpå sp, v. 2,6.
Dette gir en sanletmassepå ca. 20 mill. tonn. I umiddelbar
narhetav feltet.(konsensjonsområdet)
liggerdet ytterligereen
rekkepegmatitar.AnslagsVisinneholderhele Glamslandsfeltet
en massepå ca. 40 mill. tonn.
B. .KJE=XE OG MINERALOGISKE
ANALYSER
B 1, Kieniskeanalvser„
Alle de nevnte48 prøvernå ca. 350 gramhver ble knustned og av
hver prøveble det tattut ca. 10 gram til kvantitative
mineral•
bestemnelssr.De øvrigeca. 340 gram ble mal:nedtil 60 mesh.
Dette arbeidble utførtav cand.mag. Seip. De nedmaltenrøver
ble sendttil Sentralinstituttet
til optiskspektrografisk
bestemmelse av La, Sm, Eu, Yb, og Y. Resultateneav Y.og Yb bestemmelsen
foreligger..
Intholdetav La, Sm og Eu er lavt.ogliggerunder •
følsomhetsgrensene.
Dissegrenserer 10 p.p.m.for La og Eu og
40 - 50 p.p.n.for Sm.
Følsolthetsgrensen
for noeniundesikkerbestemmelseav yttriumer
30 p.p.m.^
Tabell1 viser Y og Yb innholdetfot 48 prøver.
Videreer det utførtorienterende
analyserav PrO.--innholdet
.
D
i 4 forskjellige
rågodsprøver,
s
amt
standard
granite-GG.
..
TabellIII viser.resultatene.av
dissebestemmelser
samholdtmed
yttriumanalysene.
P205-analysene
ble utførtpå 2 rågodsprøver
med et høyt innhold
av yttrium,samt 2 prøvermed et lavt innholdav yttrium.
Det foreliggeren utpregetkorrelasjonmellomyttrium-og P205vetdieneslik man på forhåndmåtteventedet.
P205 bestemmelsene
er en betryggendeindirektekontrollav yttrium
bestemmelsene.
-23a-
mabell IÏI.
.
.
,Yttrium-cg P20-5
sgehalteri ..Cem
rågodsprøver.
Analytiker:S. Rutlin.
I
. ' Prøvenr.
15
18
20
27
•
•
• ••
•
J,
•.
.. . P205
.
80
93
306
97
290.
330
so
380
. •
StandardGG
170
•
176
.............
•
••••••
•
•
•
..
•
r_.-.2=
Opsk-spaktrografiske beste=e1ser av,Y ongYb i 48 pegmatitprever
:_rra
Gla=s1and.
J,nalytiker:SigLzrd
Preve nr• .Y n.t.m. Yb P.P.=ei :Prøvenr.
2
4
5
6
8
9
10
-,-‘
—
12
13
1,.
15
16
•17
18
19
20
21
22
23
24
125
100
100
105
30-40
75 :
115
,90 .
120
1 60
250
165
120
120
80
125
110
330
185
80
.125
115
180
170
12 .
7,5
7
7
--•
3
5,5
12
12
10
i-,
4
10
8
11
1
5
8 .
8,5
18
11 .
5,5
9
7,5
10,5
1195
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
7r
30
37
38
39
41
42
H 1
H 2
.... 2
H 4
H 5
H 6
Yb p.p.m.
Y
-
—40
.,•60
380
135
85
1.30
1-;.,--..2
.
130
50
120
115
380
60.
80
60
e.,20.
.-....2030
40.
'-‘,20.-.30
40
50
50
50
5
26
-10
.7
11 •
7,5
8
5:
12,5 .
9
27
7
8
6
<3
5
5
4
5•
4;5
4.5
4,5
-25
-
2.0
De tidlizeremineralanalyservar overveiendeav semikvantitativ
art. Alle prøver vista et vekslende innhold av RE-mineraler.
Por å få en mer kvantitativoversikt over det ekstraherbare
innhold av 23-mineralerble det tatt ut 10 gram av hver av de
tidligerenevnte 350 grams prøver,
En rekke av disse orøver er nå analysertmed hensyn til innholdet
av RE-mineraler;en del også på granatinnholdet.
Disse analyser viser god relativ korrelasjonmellom de spektrografiske bestemmelserav Y og innholdetav RE-mineraler;for de
fleste prøver,
Tabell II viser innholdetav RE-mineralerog også granat i de
orøver som er -analysert.
Det er som tidligerenevnt lagt vekt på å ekstraheredet totale
innhold av RE-mineraleri de avslammedeprøver.
Dette vil meget nwr svare til det .kvantumman i praksfsvil
kunne ekstrahereved hjelo av flotasjon og nuligens også ved
vaskemetoder,.Gru=en til dette beror på det faktum at R3mineraleneutalukkendeforeligger.somfrie mineralkorn.,De
enkelte korn vil derfor alle ha nøyaktig samme evne til åflotere,
såfremtflotasjonsbetingelseneer optimale.ogkorrekt avoasset
til de aktuelle mineraler.
De mineralogiskeanalyser er utført ved hjelp_av separasjon
med tunge vwsker og magnetseparasjon.
enkelte fraksjonerble
til .sluttrenset for hånd under mikroskopet..
Praksjonenebestår u.teiukkende
av rene mineralkorn.
Tabell1T.
En generellsammenlikninmallo
g
mde spektrografiske
bestemme1Ser
av Y og inmkoldetav RE-mineralerog granatfor de prøversom er
miner21ogisk
undersøkt.
Prøvenr.
1
2
3
6
8
-9
11
12
13
14
15
H 16
17
18
19
20
21
23
24
25
26
31
33
36
41
Y P.P.=.
125
100
100
75
190
120
250
165
120
120
80
125
110
330
185
80
125
180
170
40
60
115
50
80
40
RE-iralksjonen Granatfraksjonen
tp.p.m.•
P.P.m.
-
100
50
50
60
170
100
250
550
120
'80
50
250
110
200
140 '
20
60
.130
180
150
T20
90
20
140
20
1260
2300
3000
1100
660
170
. 20
3600
-27-
B 5. Vurdering av de forelinmende-resultate.”.
-
Det totale intiaoldav 92-&ementer i enhver bergart vil.fordele _
seg på hvert eneste mineral som er tilstede i bergarten, Enkelte
mineraler vil ha en uhyre liten.gehaltav RErelenen;er,nens andre
kan ha rett betydeligegehalter. Dette forhold.er av overmåte
stor praktisk betydning ikke bare for vurderingen'avRE-innholdet
bergarter;men også for andre elementer ± andre malner.og
bergarter. Vi kan nevne at enkelte stesielle_titanrikeperalkaline
bergarter kan ha ooptil 1% Nb205. Dette innhold av Nb kan imidlertid
flke ekstraneresda Nb foreLigger en rekke
gehalter.somneppe overstiger2% - 3% i det enkelte nineral.
Nb innholdet er altså fordelt på en rekke mineraler og det er
praktisk og teoretiskunulig å framstilleet konsentratmed
akseptableNb2)
0--gehalte”.
Pordelingskvotientenefor RE-elementenei rågodsetsmineraler er
avhengig av en rekke faktorer.
De viktigste er:
Den kjeniske totalsanme-osetning
av bergarten.
Hvert enkelt mineralskjemisketotalsammensetning,krystallstruktur,bindingstypeog koordinasjonstalletfor hver enkelt
atomposisjoni strukturen.
RE-elementenesioneradiusog ladning.
Trykk- og tenneraturtilstandenunder krystallisasjonsforløpet..
Den totale gehalt av RE-elementeri bergarten.
Red-oks0 betingelseneunder krystalliseringen.
Når det gjelder Glanslandspegmatitene
har.vi god oversikt over
flere av disse faktorer. Vi kjenner bergartenskjemiske sammensetning,mineralsanmensetningog det totale innhold av i det
minste yttriun.
Trykk og temperaturforholdunder krystalliseringenav pegmatitene
er ukjente. Vi kan derfor ikke behandle disse faktorer.ivåre
vurderinger. Dette sDiller imidlertiden langt større teoretisk
rolle enn netto-oppraktisk
rolle og.det er den praktiskerolle son
har betydning for våre vurderinger.
-28 -
Bergarten inneholderfølgende mdneralar som vd1 inneholdevekslende
=engder yttrium,
1. Eictdt. 2. Granat. 3. Zdrk0n. 4, kcatit. 5. Thorit,
8. ==enit.
6. 7randndt. 7. «Rtiu.sstat.
9. Orthit, 10. Tilonazdt.
Vd må derfor vurdere fordeldnganav yttrium mello= disse mineralene.
Vd kan straks uten videre se .bortfra feltscatene.
Rdktignok utgjør dissa mdneralene 60 til 80% av pegmatitene,men:
feltepatenehar en helt ubetydelig evne til å oppta RE-elementer.
Anslagsvisvil nepte mer enn i - 2% av Y innholdetvære knyttet
til feltspat og .såledesgå tapt:ved oppberedningen.
Innholdetav'Eu derdmot.vil anslagsvisnærme sag 50% av bergartens.
totale innhold av Eu og dette innhold går dermed tapt.
Vi kan videre straks sa bort.fra følgende minera1erf ikke fordi
de ikke inneholdernevneverdigemengder yttriumf men fordi de
foreliggeri forsvinnendesmå mengder ibergarten. .
.Deter acatitf uraninit, flusscatf euxenit og orthit.
Ddsse mineralervil necpe kunne akkamuleremer enn 1% av det
totale innhold av yttrium. Orthitenvil muligens kunne.inneholde
en mer betydelig del av det totale innhold av Ce-gruppens
elementer.
jel
III. Biotit kan ikke inneholdenevneverdigmengder RE-elementer,men
mineralet inneholder ofte submikroskopiskepartikler av zirkon,
monazit, xenotimf thorit og uraninit. Dette medfører at også
bindes i disse, ofte-myriader.avpartiklarf
yttrium vil kunne
_
slik at biotdt-kan inneholden3rmere ofl% yttrium. Den biotit
som foreliggeri Glamsland inneholderikke_ubetydeligemengder
radioaktivecartikler. Mianmå regne med at biotiten inneholder
2 - 3% av bergartensRE-innhold,
IV. Granatmineralethar betydelig evne.til å oppta RE-elementeri
strukturene Vi kjenner fra litteraturen.enrekke.eksempler på
at spessartin-granatkan dnneholde ocp til 2% yttrium.
Det er grunn til å anta at den foreliggendegranat i Glamsland
er en yttriumrfl granat. Det er grunn til å tro at spessartin-2% yttriu=.
granaten fra Glamsland dnneholder2.4.størrelsesorde:1
Den gjennomsnitteligegehalt av granat er ca. 0,15% i pegmatitene.
-29 -
Dat vil si at man vil kurne nrodusere 150 tonn granat/år dersom
man kunne opnnå 100% utbytte, 150 tonn granat ville da inneholde
3 tonn yttrium. Det vil igjen si at dersom vi regner med en
gjennomsnitteliggehalt av 15 tonn Y/år totalt sett så vil
nmrmere 20% av detta kvantum vmre bundet i granat.
Zirkon vil kunne inneholdebetydeligemengder yttrium.
vil inngå i RE-konsentratetfra Glamsland i an mengde
av ca. 10%. Utnyttelsenav mineraletsyttriumifinnhold
forut-.
setter en komplisert oppslutningsprosess.Vi ma derfor foreløpig
gå ut fra at vi vil få tilbake et zirkonkonsentratetter at. .
xenotim og monazit er brakt i løsning. Dette zirkonkonsentrat
vil inneholde ca.
yttrium. _
Dette inmholdvil svare til ca. til 2% av bergartans totale
inrCholdav yttrium.
Xenotimkonsentratetmed ubetydeligmengder monazit vil inmeholde
da øvrige-mengder..yttrium.
, •
Denne mengde vil anslagsvisvære ca. 70% av bergartens totale
innhold av yttrium. Det.vi1 si at negmatitaneanslagsvis
.g-jennomsnitt
vil inneholde .105p.3),,m,-Y-bundet
til xenotimAg-..
monazit:innendet området som skalavbygges_i denærmeste_5,.6år„.
Det er dette kvantum som man kan gjøre regning med å utvinne
i form av RE-fosfater,
De siste analyseresultatersom nettopp er thnkommet vil endre _
noe nå denne vurdering0 I prinSinpetvil dog fordelinganmellom.
fosfatbundetog silikatbundetyttrium være det samme, ca. 70-30%.
Se analyserapportav 5. mars fra SI.
Dette er en foreløbig bearbeidingav det store.materialet som
foreligger. På-grunn av stadig innlønende'analyseresultater,
vil man bli nødt til å modifisere enkelte detaljer.
Blindern, 6, mars 1968.
Pe- 0nr, S,,bø
KONKLUSJON
I RÅSIOFFGRUNNIAGET
kan være:
av Bflonsentrater
for fremstilling
Utgangsmaterialet
fraksjonfra feltspat-oppredningen.
15 000 tonn/årglimmerrik
opprinneen betydeligdel av råstoffets
Dennefraksjonvil inneholde
ligeinnholdav xenotim,monazit,zirkon,granatog biotit.
i slammetvil
vil vwreca. 10 000 tonn/år.RE-innholdet
Slammengden
gå tapt.
I RÅGODSET
II YTTRIUMINNHOIDET
dekkerdet rågodssom vil bli avbyggeti løpetav
22 overflateprøver
de første5-6 år.
innholdpå 150 p.p.m.yttrium
Analyseneviseret gjennomsnittlig
y) i detterågods.
(o.oly%
I RÅGODSET
III YTTRIUMFORDELINGEN
1. Xenotimsammenmed småmengdermonazitførerca. 701%av rågodsets
innholdav yttrium.
•
mengdenetc.,det vil si
2. Granat,zirkon,biotit,kvarts-feltspat
silikaterførerca. 30% av rågodsetsinnholdav yttrium.
uutnyttbare
Dettesvarertil 4,5 tonnyttrium/år.Detteyttriumer strukturbundeti mineralene.
OG FORDELINGEN
IV EUROPIUMINNHOLDET
I RÅGODSET
viseret lavtinnholdav Eu; mindre
1. Analyseneav GG-standardprøver
enn 1 p.p.m.Eu.
St. 3203
- 2Feltspatmengdeni rågodsetvil inneholdeca. 50% av Eu-innholdeti
rågodset. Dette innholdvil gå tapt.
Mindre enn 50% av Eu-innholdetvil være bundet i xenotim-monazit.
V
UTVINKBAREYTIEIUM-MIÆRALER
Av rågodsetsinnholdpå 150 p.p.m. yttrium er 105 p.p.m. Y bundet
xenotim og monazit.
av de 22 overflateprøverviser et
Kvantitativmineral-separasjon
gjennomsnittliginnholdav 150 D.p.m.; sum xenotim-monazit.
Dette innholder et foreløpigpraktiskmål for det kvantumman kan
utvinne av rågodsetsinnholdav xenotim og monazit, i den del av forekomsten som ligger nwr overflaten.
Det tilsvareren årsproduksjonav 15 tonn xenotim-monazittilsvarende
5 tonn yttriumpr. år.
VI YITRIUMTAPOG UTBYTIE
Xenotim kan antas å inneholdeca. 33% yttrium eller ca. 40% Y203 i
40% P205 og ca. 20% av de øvrige BE,elementeri form av oksyder. 70%
av det totale innholdav yttrium i rågodseteller 105 p.p.m. yttrium
vil derfor tilsvare315 p.p.m. xenotim under forutsetningav at alt
yttrium er bundet i xenotim.
Denne mengde settes til 100%.
Denne mengde er et ideeltmål for det kvantum man kan utvinne av
rågodsetsinnholdav xenotim og monazit i den del av forekomstensom
ligger nwr overflaten.
Denne mengde tilsvareren årsproduksjonav 31,5 tonn xenotim og monazit,
tilsvarende10,5 tonn yttrium pr. år.
Tapet av xenotim vil være (315 - 150) p.p.m. = 165 p.p.m.
St. 3203
-3Utbyttetvil såledesvære ca. 47% og tapet vil vare 53% av rågodsets
innholdav sum xenotim og monazit.
Dette er en første aproksimasjon. Beregningenegir oss et klart
inntrykkav størrelsesordentap - utbytte,ca. 50 - 50%.
VII
XENOTIMTAPETOG YTPRIUMTAPETI SLAMMET
Samlet innholdav xenotim-monaziti rågodseter ca. 31.5 tonn pr. år.
Tørt slam inneholderi følge en orienterendeanalyse;prosentvislike
meget yttrium som rågodset.
Dette indikererat mengdeforholdetmellom mineralenei slammet er
det samme som i rågodset.
Det vil si at ca. 7p% av slammetsY-innholder knyttettil xenotimmonazit.
Tapet av xenotim-monaziti tørt slam vil såledesvs.reca. 3 tonn pr.år.
Det er i tillegg en viss mulighetfor ytterligeretap av yttrium
form av kolloidalepartiklerav xenotim i slamvannet. Slamvannet
er ikke analysert.
VIII ANDRE PROSESSTEKNISEETAP AV
XENOTIM-MONAZIT
Etter avslammingenblir det nedmalterågods behandletmed ca. 1/2 kg
konsentrertsvovelsyrepr. tonn rågods i 2-3 minutter.
Dette vil føre til at en ikke mermerebestemt mengde yttrium går i
løsning.
Det svovelsurevannet ( ph ca. 4,5), i alt ca. 200 mill, liter pr. år
tappes av og går tapt.
Analyserbør utføres for å bestemmedette tapet.
St. 3203
-4
Den glimmerrikefraksjonenbehandlesmed klorkalk,saltsyreog litt
flussyrefør flotasjonenav RE-mineralene,granat etc.
Dette vil føre til at en ikke nmrmerebestemtmengde yttrium går i
løsning. Dette yttriumgår tapt.
Analyserbør utføres for å bestemmedette tapet.
IX XENOTIMTAPETOG YTTRIUMTAPET
I KVARTS OG FELTSPAT PRODUKTENE
Analyserviser at både kvarts og feltspatprodukteneinneholder
<30 p.p.m. yttrium.
Dette yttrium er delvis adsorberttil mineralflatene,delvis bundet
i de nevnte mineralerskrystallstrukturer
og delvis til stede i form
av ikke-floterte,submikroskopiske
inneslutningerav xenotim i kvarts
qg feltspatkornene.
Undersøkelserer i gang for å avklaredisse spørsmål.
Tapet av yttrium i kvarts - feltspatproduktenesvarertil 2,25 tonn
yttrium pr. år. Man kan regne med at henimot 1 tonn av dette yttrium
•
er bundet i xenotim - monazit.
X
OPPREDNINGVED FLOTASJON
Den glimmerrikefraksjonenfra kvarts feltspatoppredningenlar seg
behandleved en sek. flotasjonsprosess
utarbeidetved H. Bjørums
pilotanleggi Arendal.
Det sek. flotasjonskonsentratutgjordeved de orienterendepilotforsøk
ca. 1.0 - 1.1% av den glimmerrikefraksjon
Dette svarer til 150 å 160 tonn sek. flotasjonskonsentrat
pr. år.
Det sek. flotasjonskonsentrat
inneholderxenotim,monazit,granat,
svovelkis,kvarts, feltspat,glimmer etc.
St. 3203
5
Utbytteter ikkenærmerebestemt.
etc,ville
granat-zirkon
Et maksimaltutbytteav xenotim-monazit,
føretil en sek.flotasjonsi tekniskmålestokksannsynligvis
mengdepå 300 til 500 tonnpr. år.
konsentrat
I DEN
XI XENOTIN-OG YITRIUMTAPET
ENDELIGEAVGANG
14 500 tonnpr. år.
Den endeligeavgangvil være av størrelsesorden
kvarts,feltspatog glimmer.
hovedsakelig
Denneavgangvil inneholde
er ikkebestemt.
i formav xenotim-monazit
Yttriumtapet
Det totaletap av yttriumi denneavganger ikkebestemt.
og kjemiske
Dissetap må bestemmesved hjelpav mineralseparasjon
analyser.
VED VASIMETODZI
XII OPPREDNING
NTH,Trondheim
utførtved Oppredningslaboratoriet,
Vaskebordforsøk
konsentratav den
et tungmineral
viserat det er muligå fremstille
oppredningen.
fraksjonfra kvarts-feltspat
glimmerrike
fraksjonen.
svartetil 1.2%av den glimmerrike
Tungmineral-konsentratet
mengdenvillesvaretil ca. 180 tonnpr. år ifølge
Konsentrat
laboratorieforsøkene.
føretil en konsentratmengde
Et maksimaltutbyttevillesannsynligvis
på nærmere500 tonnpr. år.
Utbytteter ikkenærmerebestemt.
St. 3203
-6 XIII PROBLEMERVEDRØRENDE
OPPREDNINGEN
Rågodsetinneholder
etternedknusningen
og formalingen
ca.0.1% jernog stålpartikler.
Dissepartikleroksyderermegethurtig. Dettevanskeliggjør
i smrlig
gradden sekundmreflotasjonav RE-mineralene.
Vaskebordsmetoder
er
mindreberørtav oksydertjern,men ogsåved dennemetodenvil det
utvilsomtværeen storfordelå arbeideuten detteinnholdav jern
og stålpartikler.
•
En effektivmagnetbehandling
av rågodsetumiddelbart
etternedmalingen
villeføretil at allevanskeligheter
som skyldesoksydertjern
elimineres.
XIV DE SEKUNDERE
KONSENTRATERS
VIDEREFOREDLING
De sekundære
konsentrater
villeblantannetinneholdeca. 15 tonn
xenotim-monazit
pr. år underforutsetning
av et utbyttepå ca. 47%
(SeV, pkt. 4).
De sek.konsentrater
villekunneforedlesved hjelpav magnetisk
separasjon.
Denneseparasjon
villeskillegranatog biotitresterfra RE-mineralene
etc.
RE-mineral
fraksjonen
villekunnebehandlesviderepå vaskebordfor å
skilleut kvartsog feltspatresten.
Dennebehandling
villegi et høyverdigkonsentrat
med 50 til 70%
sumxenotim,monazit,zirkon,svovelkis
etc,i alt ca.30 til 40
tonnkonsentrat
pr. år.
Xenotim-monazit
tapetved denneforedling
vil være av størrelsesorden
1 - 2% av totalinnholdet
av yttriumi rågodset.
Disse30 til 40 tonnrepresenterer
det endeligesluttprodukt
av
RE-mineraler.
St. 3203
-7
XV SAMDENDRAG
totale innhold av yttriumvil 32% kunne ut1. Av overflaterågodsets
vinnes i.form av et xenotim-monazitkonsentrat. 38% vil gå tapt som
xenotim-monazitog 30% vil være bundet i uutnyttbaremineralerog
gå tapt.
2. Det tørre slam vil føre ca. 7% av det totale innholdav yttrium
form av xenotim-monazit.
3.
Det resterendetap, 31% av rågodsetstotale innholdav yttrium i form
av xenotim-monazitvil knytte seg til følgende:
Sure løsningerbenyttetunder flotasjonsprosessene.
Kolloide partiklerav yttriumfosfateri slamvannet.
Komplekseyttriumfosfater adsorberttil mineraloverflatene
av hovedsakeligkvarts og feltspat.
Ikke floterteRE-mineraleroftest som submikroskopiskeinneslutningeri kvarts og feltspat.
Den endeligeavgangsinnhold av ikke ekstrakterteRE-mineraler.
4.
UmiddelbartoppnåeligRE-mineralkvantum er ca. 15 tonn xenotimmonazit pr. år med ca, 5 tonn yttrium.
5.
Alt tyder på at RE-mineralkvantumetpr. år vil øke med økende dyp 1
forekomstene.
6.
Både flotasjonog herdvaskingvil gi et sek. konsentratav størrelsesorden 300 - 500 tonn pr. år.
7.
Videre foredlingtil et høyverdigRE-konsentratkan skje ved magnetisk
separasjonog vaskebordprosessen.Denne foredlingville føre til en
konsentratmengdepå 30 -
8.
4o tonn pr.
år.
Jern og stål partiklerbør fjernesved magnetiskseparasjonumiddelbart etter formalingenav rågodset.
9.
Europium-innholdeter så ubetydeligat dette elementer uten
økonomiskbetydning.
St. 3203
-8XVI ARSEIDSPROGRAMMED KOMMENTARERFOR FASE II
I flere avsnitti konklusjonener det pekt på en rekke undersøkelser
som må utføres.
Det må leggesopp et program for kjemiskeanalyserav en rekke
produkter,mellom produkterog avgang for å presisereog kvantifisere RE-mineraltapet.
Opprednings-prosessene
må utbytte-beregnes.
Man bør ikke på det nåværendetidspunktgå til størreomkostninger
for å gjenvinneyttriumtapeti slam, svovelsureløsningereller
kvarts - feltspatproduktene.
Grunnen er at overflate-rågodset
representereren underordnet
mengde av det totaleråstoff.
Dersom det mot formodningskulle vise seg at yttriumtapeti de
nevnte løsninger,slammetog kvarts - feltspatprodukteneholder
seg konstantog på et uforholdsmessighøyt nivå uansettrågodstype,
bør man utprøvemetoder til gjenvinningav dette yttrium.
Den geologiskedetaljkartlegging
må fortsette,med avgrensingav
granitoidepegmatitter,aplitoidepegmatitterog skriftgranitter.
Oppredningsforsøkene
må fortsettes.
Det må treffeset endeligvalg mellom flotasjonog herdvasking.
St. 3203
•
•
Grafisk
framstilling
Oveiflate
av fordelingen
rågodsets
Trinn
innhold
av
fosfatbundet
av yttrium
1
150 ppm.
- og silikatbundet
er satt
lik
100%.
Trinn
70 V.
yttrium
2
Trinn
70 /.
3
70 /.
6 /.
7/.
D
C
0.
D 1.
30 /.
307.
I B 0.
30 /.
10
00.
2 nr
— 0 '/.
ti
9
Ein og
Trinn
nr
I
In
kont
lusion
Trinn
1.
Utgangsmaterialet
er overflaterågodset.
2.
Trinn
Utgangsmaterialet
er den glimmerrike
Overflater6godset.
f.
Den glitywnerrike
Kvarts
9.
h.
Det
saltsure
Det
sekundære
i.
Avgangen
Tort
- feltspatproduktene.
slam.
Slarnvannet.
Der svovelsure
Den glimmerr
.
RE-flotasjonskonsentrat.
den
‘ek.
3.
Samlel
Utgangsmoterialet
fraksjon.
vannet
etter
froksjon.
k.
er det
sek.
RE-Ilotasjonskonsentrat
Der sek.
RE-flotasjonskonsentrot.
Foredlet
RE-konsentrat.
Avgong
etter
RE-konsentratforedlingen.
I .
yttrium
I .
Foredlet
Ikke
vann.
ke fraksjonen.
Tap i tort
Top
Av
disse
tap
er det
sannsynlig
at tapet i de sure løsninger,
slamvann
yttrium.
Røde soyler betegner
fosfatbundet
og avgangen
vil kunne
Grønne soyler betegner
er ca.
RE-konsentrat
foredlingen
spesifiserte
avgang,
innhold
yttrium.
av fosfatbundet
70%.
30%.
2%.
tap
tilsammen
slam
av fosfalbundet
samlede
105 ppm.
Tap ved
RE-flotasjon.
av fordelingen
framstilling
Overflaterågodsets
i
slarnvann,sure
losninger
og
25%.
7%.
i kvarts-feltspat
produktene
reduseres etterhvert
som driften
silikatbundet
yttrium.
(maksimum)
skrider
fram.
6%.
Notat
b.lamsland
En knakk-prøveav mange smkstykker fra.bunnenav tunnelnr, 1
stor 1070 gram ble knustned til 1 mm. Prøvenble avslammet.
ble isolertved hjelpav tungevesker og.
Tungmineralinnholdet
magnetiskseparasjon.
(RE-fraksjoner)
Resultatetviser at fraksjonenav monazitt-xenotim
utgjør463,5 mg.
er
utgjør83,6 mg, Innholdav RE-fraksjonen
Zirkon-pyrit-fraksjonen
09043%. Mineraleneer betydeligemindreforvitretenn mineralene
tatt'ioverflaten.
vil øke med økende
Detteviser at utbyttetav RE-mineraler
avsenkningav forekomsten.
4t,
027:
z
Jo
UNIVERS
17cErT
OSLL)
INSTITUTT FOR GEOLOGI
Generell
zeologi.
Mineratoil-petrografi.
Paleontolo;I-strati;raf,
Paleobotanikt
MajmcoOLL
BLINDERN, OSLO 3
Prof. T. Strand
TELEFON •46 68 00
Prof. . I. Th. Rozenqvist
Prof. L.Storrner
Prof. 0. A. Hoei
Prof. . i. A.W.
614go
•
'
•
30-1525tVA6
7
Foreleibige
resultaterav mineralanalvserav nrøver fra Gla=s:and.
Jeg henviser til notat-"RE-undersøkelsenepå Glamsland,"av 28,
august 1967. (Sæbø).
Det henvises til de ca, 40 prøver fra Glamsland. Disse prøver er
sendt til kjemisk analyse ved SI.
Samtidig er det foretatt kvantitativemineralanalyserved Instdtutt
for geologi av en del av prøvene. Dette arbedd fortsetter inntd1
alle prøver er undersøkt. Dugstad har dessuten samlet nye prøver
fra de områder som skal aviTgges i løpet av den første driftsperiode.
Disse prøver vil komme til Institutteti løpet av de nærmeste dager.
Mineralanalyserer foretatt av følgende prgvenr. 7, 8, 9, 10, 11, 12,
13, 14, 15, 15,718, 19, 20, 21, 22, 23, 31, 33, 38.
Innholdetav RE-mineralenexenotim, monazitt og zirkon betegnes for
korthets skyld RE-fraks:onen.
Prøvene ble splittetut av analyse-prøvenefør total nedknusning.
HVer prøve var innveiet 10.000,0 mg. Dette ble utført av cand. mag.
Seip, Instituttfor geologi. Jeg har så knust ned hver prøve til
t 1 mm. Prøven ble avslammet. Slamtapetvarierer fra 14% til hele
20% i enkelte av prøvene. Gjennomsnittldgslamtap 16%. Przvene
ble separertved hjelp av tunge vesker og magnetseparasjon.
RE-fraksjonenble endelig renset ved hjelp av håndplukkingunder
mikroskop.
Følgende prøver ga ved disse metoder et tilfredstillenderesu1tat;
8,9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 21, 23, 31, 33, 38.
For prøvene 7, 10 og 22 forløp sep4sjonen ikke tilfredstillende.
2or prøvene 20 og 21 er resultatetnoenlunde tilfredstillende.
For de uvrige prøver kan jeg si at resultatetsnøyaktighetkun
begrenses av våre vekters nøyaktighet - Disse er garantert tfl en
2
nøyaktighetav ca. 0.1 til 012 mg, Temperatursvingninge
ogr
rystelserkan medføreennå laverenøyaktighet.Det er derforviktig
å foretanye separasjoner
av viktigeprøverav størrelsesorden
25o
gram.
Se tabefl.
Disse tall er basertpå en årsproduksjon
av 100.000tonn råstoffAr.
111
Det er klart at RE-mineralene
følgerbiotittinnholdet.
Det er
at RE-mineralene
er delvissterktforvitreti overf1aten, Resultatetmå forventeså bli bedre i 10-15 m dyp i forekomsten.
Separasjonene
er utførtmed sikte på 100%utvinningav RE-mineralinnholdeti de avslammedeprøver. Poreløbigetall for granatinnholdetviser at man kan regne med en produksjonav granatkonsentratpå ca. 150 tonn pr, år.
Thoritinnholdet
er lavt. Uraninitt-innholdet
i råstoffetforsvinner
fullstendigved disse separasjonsmetoder
og det vil neppe la seg
gjøre å produsereet konsentratav uraninitt.
Prøveneer avmerketpå undersøkelseskartene
overGlamsland.
Ved hjelp av disse kartervil man kunne danne seg en forestilling
om hvilkenvekt man skal legge på hver enkeltprøve.
RE-konsentratener
e alle dominertav xenotim. Det er derfor
rimeligå anta at xenotimvil utgjøreca, 2 av det totalekvantum.
Det vil si'at det hele konsentratsettunder ett vil holde ca, 20%
Y203'
Arbeidetvil fortsetteog alle resultatervil bli innarbeideti den
. endeligesluttrapport
ved Kjøldsen,Dugstadog Sæbø med bidragfra
Amli.
Blindern,20. november1967.
22
7
Per Chr, Sæbø •
2,0
17:g
- 3 -
—er er
-Tsnacc.
Lflerkninger
et sep.
9
1.7 T,
0.0172,;
17 tor.r,/år
1.0 =5.
0.01%
10
God sep,
II
-
2.6 -.-Lj.
0,026%
26 tor.rs/Lr
12
5.5 :".--j
0,055%
55
11
13
1.2 z:g.
0.012%
12
II
14
0.8 =g.
0.008%
8
15
0.5 -,.
0.005%
5
16
2,5 r.:.;
0.025%
25
11
1,1 zg
0,011%
11
ur
0,02%
20
11
II
1,7
18
11
11
Il
II
11
11
II
19
1,4 :::g
0,014%
14
20
012 :7,g
0,002%
2
11
21
0,6 mg
0,006%
6
Il
22
23
1.517,,,
0
God ses.
II
:;oer.lur_de
til:rredsszflier,de
0.013%
11
A
LXOLS
sep.
— 4
17 tonn/år
vi
1r.r
5
--
r.j;
2
God sep,
•
•
SENTRALINSTITUTT
PORSKNINGSVEIEN
FOR INDUSTRIELL
1. OSLO
3 BLINDERN
FORS:CWING
71.F. 6950 30 -• TELEX 0.1536
RAPP.ORT
OPPDRAGSGIVER
Forsk-lingsgruppe
for SjeldneJordarter
O. Braaten
GaustndAlleen25, Oslo
OPPDRAGET
OMFATTER
Spektrografisk
bestemmelse
av Y, Yb, 1a, Sm og Eu 5.47 granitt
prøver
AVDELING
OPPDRAG
NR.
VAR
REF.
DATO
05 Mcitjro
FS 2544
OU
67
8. desember1967
07
Besultatfor Y og Yb i prøver
Prøvenr.
Y p.p.m.
2b p.p.m.
1
125
12
2
100
3
4
100
105
5
30 - 40
6
9
lo
11
75
115
190
120
160
250
12
13
165
120
14
15
12.0
80
16
125
8
17
110
8.5
18
19
330
185
80
7
8
20
'7
7
..-•-•3
5.5
12
12
.
•••• •1"
C
.•\1r-
-9.DES».367
302022 .;._
: ii,ri liV_
1.:_:,....—.
._ k. .
. __.
licpyvt.. ti,e- rol{-0.‘4‘4;e5-&a.
00‘ pAr().14v.
iibia.(.0
4- Wt1401.1»t
g164
lo
11
14
10
8
11
5
..,
18
11
5.5
SAKSBEHANDLER
Godkjent,.,
SidurdButlin
C.U.bbt esen
BILAG
ANTALL
2
BLAD
SI BLINDERN
2.
Prøvenr.
Y P.P.m.
\ 21
22
- 115
23
180
24
170
^-ko-
25
26
125
---6o
Yb p.p.m.
9
7.5
10.5
11.5
4
5
Resultatene
for Y og Yb d restenav de tilsendtegranittervil
vare ferdigi løpet'avde førstedageri kommendeuke.
De tre øvrigeelementene,
La, Sm og Eu kan ikkebestemmes
samtidigmed Y og Yb ved disselavekonsentrasjoner.
Undersøkelsee
rr i gang om bestemmelsener
e muligddrektei
granittprøveneog vi antd.r
å kunnesvarepå det i løpetav
nesteuke.
SENTRALINSTITUTT
FORSKNINGSVEIEN
FOR INDUSTRIELL
I. OSLO
3 BLINDERN
-
FORSMNING
TLE. 495880 -
TELEX 0-1336
RAPPORT
OPPORAGSGIVER
Forskningsgruppe
for SjeldneJordarter
v/siv.ing.0. Braaten
GaustadAlleen25, Oslo
OPPORAGET
OMFATTER
Spektrografisk
bestemmelse
av Y og Yb i granittprøver.(cfr.
vår rapport670705/FS2544av 8/12/1967.
AVDELING
OPPORM3NR.
OU
67 07 05 aR/jr0
FS 2544
VARREF.
DATO
12. desember1967
RESUIWAT
Prøvenr. '
X...2.-J22214
Yb a.1).m. '
27
\
28
380
135
26
lo
29
85
7
30
31
32
3.30
11
115
130
\33
34.
\
35 \
36
50
37
38
39
41
42
H 1
H 2
H
li4
H 5
H 6
12.5
115
380
60
80
60
9.
27
20
P Y20 - 30
?I0
,-...
20 - 30
•
7
S .
6
c 3
5
5
4
40
5
50
4.5
50
50
4.5
4.5
SAKSBEHANDLER
9
42,4 1/.
Sigurd utlin
5
120
,..
3
7.5
8
BILAG
C.U.Wetlesen
ANTALL
BLAD
SENTRALINSTITUTT
FORS/CNINGSVEIEN
FOR
1NDUSTRIELL
1. OSLO-BLINDERN
-
FORSKNING
TLF. 6958
80 -
TELEX
0-1538
RAPPORT
OPPDRAGSGIVER
Forskningsgruppe
forSjeldne
Jordarter
OPPORAGET
OMFATTER
Spektrografisk
bestemmelse
avLe,Eu og Sm
AVDELING
FS
OPPDRAG
NR.
VÅR
DATO
REF.
FS 2544 Whf
•
23.januar1968
Mottatt: Oranittefranr.1
r
tllnr.42 (-nr.40)
Oranittefra
r nr.Hi tilnr.H6 Hverken
La,Eu el1arSm er påvisti noenav prøvene.Påvialingegrensen
forLa og Eu er ca.10 p.p.m.og forSm ca.50 p.p.m.
„BAKSBEHANDLER
BILAG
ANTALL
,41
Gti
(ktY,,K2
Trine-Lise
Rolfsen SiguH Rutlin
1
BLAD
SENTRALINSTITUTT
FORSKNINGSTEIEN
I. OSLO
FOR INDUSTRIELL
3 BLINDERN
TLF.0511/10
FORSKN1NG
...TELEX
0-1536
_ RAPPORT
OPPORAGSGIVER
Forskningsgruppe
for sjeldnejordarter
Gaustadalleen
30, Oslo3
OPPDRAGET OMFATTER
Spektrografisk
bestemmelse
av Y og Yb i 10 prøver
AVDEUNG
FS
OPPERM3NR.
VkRREF.
DATO
FS 2647 SR/jro
67 07 05
14. februar1968
Pr. mrk.:
Y ppm
A 1 Xasse
490
26
A 1 Xasse (3)
450
390
27
A 2 glimmerkons.
A 3 skrue1
A 4 bl. feltspt.
30
J-40
1 slam
120
2 glimmer
900
3 skrue1
4 bl. feltspat.
5 rågods
30
30
95
Yb ppm
21
3
-4
7
50
3
-- 3
6-7
/-"
SAMMEHM4DLER
inlat
T-L. Rolfsen
lOodkjent
2 /
8.
Rutlin
BILAG
ANTALL BLAD
• SENTRALINSTITUTT
PORSKNINGSVEIEN
FOR INDUSTRIELL
1, OSLO
3 BLINDERN
FORSKNING
TLF. OVISO -.TELEX
0.1634
RAPPORT
OPPORAGSGIVER
Forskningsgruppe
for sjeldnejordarter
Gaustadalleen
50
OPPDRAGET
ONIFATTER
Analyse- sjeldnejordarteråBestemmelse
av fosfati 5 prøver.
AVDELING
OU
OPPDRAGNM
VARREM
DATO
67 07 05
CUW/jro
15. februar1968
Prøveneble løsti flussyreog perklorsyre.Uløstble filtrert
fra og oppsluttet
med natriumkarbonat.
Fosfatble bestemt
spektrofotometrisk
som fosfor-vando-molybdat
etterekstraksjon
med iso-amylalkohol.
RESULTAT
Prøve
P.P.m 205
-
GG
176
15
93
1$
306
20
97
27
290
SAKSBENANDLER
BILAG
ANTALL
rtLr
C.U.Wetlesen
1
BLAD
SENTRALINSTITUTT
FORSKNINGSVEIEN
FOR INDUSTRIELL
I. OSLO
3
BLINDERN
FORSKNING
- TLF. 69 58 80
TELEX 0-1536
RAPPORT
OPPDRAGSGIVER
0.nr.67 07 05 - Forskningsgruppe
for sjeldnejordarter,
Gaustadalleen
30, Oslo3
OPPORAGET
OMFATTER
Spektrografisk
analyseav 5 syrevaskede
granittprøver
AVDELING
OPPDRAG
FS
NR.
FS 2656
VAR
REF.
DATO
TLR/bf
29. februar1968
Resultat:
YP1 3111
A3 Skrue/syrevasket
30
A4 Bl. Feltspat/syrevasket :=
VIO
33 Skrue/syrevasket
C30
B4 31. Feltspat/syrevasket CO
35 Rågods/syrevasket
95
SAKSBENANDLER
GODKJENT
41
114,717:efil
Trine-LiseROlfsen
BILAG
ANTALL
14
SigurdRutlin
1
BLAD
SZ.NTRALINSTITU77
P
74KNINGSVE
I
N 1. OSLO
FOR 1WDUrra:ELL
3
BLIN0EAN
)
71-P. 69 63 50 — 7Z1.2 X 0.1536
RAPPO .a7
OPPDRAGEGIVER
Universitete
i tOslo,Institutt
forGeolosi,
vAr. PerChr.Smbø
OPPDRAGET
OMPATTER
Spektrosrafibestem
sk
melso
avY z 3 p:øver
AVOMjNG
" FS
OPPORAGNR.
VARREF.
PS 2657
DATO
TLR/bf
5, mars 1968
Den spektrosrafiske
bestemmelse
sa somresultat:
XenotimGlamsland
GranatGlamsland
Rensirkon
>5
2
0,40
Rrøven"Renzirken"
bledessuten
sammenliknet
meden sirkon-oksydstandard
fraJohnsen,
Mattheyet Co.,Ltd.somer oppsitt il innee.
laolde
ca.2% Hf, os detvistesesat prøven"Rensirkon"
innebelder
omtrent
detsamme:ca.2% Hf.
Hf kanbeitemmes
nøYaktisere
veden mer arbeidakrevende
SAKSBEHANDLER
01/1
GODKJENT
//
7 4.-)
HILAG
metode.
ANTALLBLAD
•
4,1
/C.-1 ILite4
Wrine-Lise
Rblfsen SisUrdRutIin
3.
4
3
k
Rwu'rt fru GummoRyntvoit.
7:7,1rnn7=0
fra Blørrura
:fl-ingeno forotattved Djorz=flmwalmolle
i tidon 26/6til
50/6-67. Privvono
ble mUlt i et pluetilf:bogpå
or en 7-detektor
nvor anaraturonregiotrorto
7-3trfl1ngmod onergifra 0,20:.:ov
til 0,28Lov. Du pravoneinnoho1dtopormonzder
av b:Idetho:aium
•oz ure.=„crdot umu1ig ut fra do mflingercom
or utfort,dkumun •
anzi det :2romor.tvit
inm
o holdav dioseolementeno.Derforfimmnr
joz•dot mmdvondizbaro anzi innho1dotcv thoriu
moz uuumved
antall tollingorpr..min (cpm). :25.u•ezmgir
dorforot kvUlitutivtbildeav inholdetav radicaktiveelemen
teri prevor.z.
PatiVozo
C: fc1zondoromultater;
Du ctumfturdprcpå
ve 4390g mod 0902
2h ga 205 opme
:rnict
P-.:0v
nr.
er Vot
cnn
Pnavemr.
Volita
cnn
1A
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
58
29
30
23
34
34
36
72
46
34
63
67
45
28
34
24
25
26
27
28
50
31
32
33
34A
35
36
37
38
39
43,4
43p9
4492
49,5
4393
4492
44,5
48,2
44,4
43,0
44,0
40,1
45,0
43,9
44,5
48
21
21
72
29
25
48
:::,
7
63'
17
23
64
13
14
15
42,7
47,7
41,7
444
4495
42,1
46,8
44,8
4397
41,7
4696
4897
44,0
43,5
45,0
i
86
19
38
31
P,-ovenr. Vekt g
16
3890
17
4698
181
49,3
194
43,3
20
4490
nl
4697
23
49,8
cpm
24
49
101
28
13
25
45
Prevenr. Vekt
41
42
X
,,
:
Z
Brun otoin
Intotnr.
2497
41,3
4595
4796
47,0
4690
41,0
cpn
14
15
34
37
28
76
25
Konloontrator.
Provc
10
11
12
15
14
15
16
17
18
20
21.
22
23
Vokt
4390
4390
43,0
4390
43,0
4390
43,0
43,0
43,0
4390
43,0
4390
43,0
cpn
86
90
125
131
129
136
98
113
113
172
169
172
156
Provenr. Vekt
c-on
24
4390
25
43,0
26
4390
27
4390
28
43,0
29
43,0
40
4390
41
43,0
42
4390
44
4390
45 ..
4390
Jern mag. 4390
Jern flot.'43,0
127
162
155
185
169
162
78
91
120
92
80
36
123
SIP
Magnotbehandletodas
Provenr. Vekt #
c m
ArartaA.2R43,0
KvartoB2T 4390
AvfallA23. 4390
AvfallB2P 43,0
Avfall BlQ 43,0
0
0
0
0
39
Provenr. Vokt g .
AlW
4390
AvfallA 1
43,0
Xali Y
AvfallA2 ' 4390
Kali .2.
WellA:k
3
4390
ePri
33
15
14
13
Porto.
Prove nr.
Ly2m11 B 1
ct2
4370
34
Lvfa11 3 2•
45,0
Zali
B3
43,0
Zr.li
Xmli B 1 7. 43,0
22
at
2=70
---- Vekt
"21
Zals B 2 Z
43„0 (5) 0.
Xmli B Z
43,0 • 0
" atronB 2 V 43,0 (7) 0
14
16
ritods tilotplwIL
.2.7CVO
nr.
Zacmotbo»rtriot
1
R&;oda
Clacoifior
5:2-11
v/moll
t
a.
Claosificr23/6— 67
Slamkacoo25/6— 67
Vekt g
onn
43„0
44
40
43,0
43,0 - ' 23
43,0
15
43,0
23
43,0
23
43,0
90
Som'onkonkluojonpå målingenemå on kumnooi at przvene
sn'maho1dor
lito radioaktivoolomonterimonat—doter en
tydeligopphopningav diose i konoontratono.
Ozlo 6/7 — 1967 •
7/407?
6(44/24c
/OunneRyntvoit
•
-
Olanaland,
dossaber 1967.
KODIPIDIZsIELT.
Yotat for forskninsgruppo
for sjoldno jordartor.
Sak 1: flotasjonsforsok nod gliamorkonontrat
po„;aatitton.
fra Olanalands—
2ak 2; randuonen tra Olosorhoia.
),Olinnorkonsontratet tra Olanalandapognatitton blo nagne
tbohandlot
og aamlut i alkalink miljø.
magnotbohandloto konsontrat ble kondisjonert i 2 trinn.
Trinn
1 mod klorkalk og trinn 2 med Hel.
2ftor vask og avvanning fikk
nan ot .nytt konsontrut, son innoholdt overveiendo R20 aamt glinm
er
og granotft
Vanakolighoto» lå i.å5idontifieore nengdon av RLO i konsu
ntrutot.
Dotto blo lout på to måtor.
Don forsto var aSling av
—aktivitoton i onrådet.
0,20
til 0.28.
på såvel rågoda aon gliamorkonaontratery hvia nklingor
i gjon—
nomonitt lå oa. 4 gangor rågoduots, datto tok vi son indik
asjon på
REO. Don 'androgjordo vi vod å opploso do.eyreløsoligo
ninOralor
REO—konsontratot og vod difforanoo finno don syroloseli
ge dol.
;
Sido ))2‘
Rosultatort
1s
—aktivitot, på rågodsot fant vi i middol ca 40 opm •,c på climmor—
konsontratot fant vi oa 140'opm, make, aktivitot var 185 Opm.
vod flotasjon fant vi 1,0 — 1,1 %
nEooc
har idontifieort sonotim,
'moaczit, hirkony litt kis, foltspatt oc-climmor.
Forclrycir konklucjont
Dat cr frt.:zstiltot koncontrat av overvoiondo REO—minoralor vod flo—
tasjon.
Dot bør undorsøkos om slanmot inneholdsr st store mongdor
RBO, at det er økonomisk forsvarlis å oppberede dem.
Den ør øttør
Aadro mulighotor.
Man kan evt. tenko soc provot on oppboredinins med Henphrøys spiralor
på.REO—knoentrstet
ttl.sanmenlikning mod Dosent Digres forsøk med ,
vaskobord.
De forsøkens er gjort på vår pilot—plant, mt de gjentas på det pro—
duktp som kommer til & foreligge på dot ferdige anlogg.
Side
\
Closorhoiforokonsten.
\
I randsoneno ar en tydolia anrikninz ay oussnitminerale
r.
Det sr tatt ut prøyer,
dmia or akutt ut.
902
dole or oamlet fra løse masser,
oa som
Do or knuat, blandot og kvartert.
:Vi har forotatt flotaajongforsøk ned danne rånaton:
- Ved formalinz; tif.40 maah fikk vi friknuat og har ofter
akrubbing
med ECI fl'otert oa 10% ouxonitmincralor.
\
•
Det
er sondt •n prøve tii'NTE for vaskobordsoppborsdninL:.
•
•
26.mai1967.
MARCUS
DIGRE
KCNFIDENSIELT.
NOTATVEDR. BEFARINGPÅ SCRLANDET22.D.M.•
SJELDNEJORDARTERI GLAMSLANDSFOREKCMSTEN.
• 3
0
3
9
8
2
7.
?vi
1 9
7
Sammenmed overing.Braaten,overing.Tandbergog universtslektorSæbd besöktejeg Glamslandsforekomsten
ved Lillesandog
H..Björumspilotanlegg
1 Arendalhvor geologDugstadog ing.
Kjdldsenorienterteoss om forholdene.
Jeg gir i dettenotat
en oppsummering
av de momenterav betydningfor oppredningsforholdenesom fremkomundervåre dröftinger.
Ved Björumsflotasjonsforsök
i Arendalhar det vist seg at
Glamslandsforekomsten
förermineralermed sjeldnejordarter,og
ez de vii konsentreres
i det glimmerprodukt
som må floteresav
fdr man kan fremstilletilfredsstillende
feltspat-ogkvartskonsentrater.
H. Björumhar under bygginget anleggfor behandling
av 100 000 tonnGlamslandspegmatitt
pr. år, og det blir da gode
muligheterfor fremstilling
av et R.E.-konsentrasom
t biprodukt.
De foreldpigeundersökelser
tyderpå at det viktigsteRE-mineråL
er yttiumfosfatetxenotimhvilketgir RE-produktetsærlighöy
verdi.
Det krevesen rekkemineralogiske
og oppredningstekniske
undersökelserför man kan bedömmeom dettevil bli lönnsomt.
Det gjelderi fdrsteomgangå få en grov oversiktoverhvordan
RE-mineralene
opptrer.Sæbd foresloat man gjör målingerav
radioaktiviteten
for det foreliggende
prövemateriale
fra de iorskjelligedeler av forekomsten.
Man skulleda rasktfå en oversikt
overfordelingenav U og Th som man i dette tilfellemå anta
fölgerRE-mineralene.
Sammemålingerutföresfor pröverav slam og glimmerprodukt
frio.
flotasjonsforsökene.
Noen feltspat-ogkvartsproduktebdr
r også
kontrollmåles
på radioaktivitet
for å fastslåhvor godt REmineralenefölgerglimmerenved flotasjonen.
Ut fra disse målingergjör man så et utvalgav de pröversom er
mest aktuelleog analysererdem på de elementersom har störst
interesse,först og fromstYttrium.
MARCUS
D1GRZ
Samtidigmed at disse undersakelser
pågår,bör man, mens pilotforsökenei Arendalennå er igang,få gjort oppredningstekniske
undersakelser
av mulighetenefor å utvinneRE-mineralene.
For
förstebdr alle glimmerproduktefra
r de ldpendepilotforsk taes vare på for at man skalha muligheterfor senere'å
fremskaffeRE-produktet.
til ekstraksjons-forsdk.
Et fat av
gll.mmdrproduktsende
et sOppredngslaboratoriet/NTH
for fordk
med gravimetriskog magnetiskseparasjon.
Den beste måte å
oppbevareglimmerproduktepå
t er å gjöredet basiskved
lapendetilsetningav overskuddav vanligsoda og fylle det på
tette fat i fuktigtilstand.
Det lisgergedt an for å gjdre videreflotasjonsforsdik benkskalaved pilotanlegget,
idet man her kan ta ut pröverpå hensiktmessigestederfra den ldpendeproduksjon.
Det vil derfor
være meget fordelaktigom man som ing.Kjdldsenforeslokupne
ansettehans sönntil under hans ledelseå gjöre slike forsdk
skoleferien.
Man kan på denne måte raskt få gjort undersbkelse
som vil falle tidkrevendeog kostbareom de må utföresandre
steder.
Jeg vil her nevne enkeltemulighetersom da bör undersökes,aen
jeg vil understrekeat ing. Kjaldsenmed sineutstrakteerfaringerfra de tidligereforsökmå få frie hendertil å pröve
allemuligheterhan måtte önske.
Såvidtjeg forstårhar undersökelsene
hittilvært konsentrertom
flotasjonsforholdene
i sur 16ulpsom er det vanligeved feltspatflotasjon.
Det kan tenkesat man ved forsiktigdoseringav
et sulfonat(f.eks.Ac825) eller Na-oleati nöytraleller
basiskpulp kan flotereRE-mineralene
för glimmerflotasjonen.
Vannglasskan hjelpetil å trykkeglimmeren.
Man kan ogsåpröveå skilleRE-mineralene
ut av det vanlige
glimmerproduktet.
Dette må först rensesfor de tidligerebrukte
agenserved vaskingmed Na0H, og deretterkan man pröve å
flotereRE-mineralene
med sulfonateller oleåt som foreslått
ovenfor.En annenmuligheter å pröve.ogflotereav glimmerai
sur eller naytralpulp med Armac T amin,mens RE-mineralene
trykkesmed gummiarabicum
ellerNa-fosiat.
Hvis disse eller andre benkforsökskullegi lovenderesultater
må de om mulig fölgesopp i pilotanlegget,
både for videre
•
MARCUS
DIGRE
utprdvingav metodeneog for å fremskaffeproduktermed höyere
RE-innholdfor videreopparbediding
.
Så lenge flotasjonsforsökene
er på det orienterende
stadium
vil man i förstehånd kunne bedmme produktenevisuelt,og
suppleredette med bestemmelseav radioaktiviteten.
Jeg antar at direkteanalyserpå FIZ-elementene
fiirst
blir
aktueltsenere.
Det oppleggsom er skissertoverforskulleettermin mening
ganskeraskt gi et grunnlag.for
å vurkEre
GlamslandsfOrekomstens
mulighetersom RE-kildeog trekkeopp hovedlinjene
for en evenutvinningav RE-mineralene.
Trondheim,26. mai 1967
MarcusDigre
0
-PREDN
NORGES
I NGSLABORATOR
TrKNISMF
IET
119,,lsKOLE
. 91/S7
'LL-iivorsitats1oktor
P• Chr. SofoJ,
c,o1r(*.k Ir.stitutt,
- WLC 3.
- sJEL.fli
d;:tti1s2ndt3fat m2d utflot_rt011nrprojikt hor vl
2fltolvtodal,ca. 7 k;., som vi hor vook3t p: 1aboro.,:0:1
bor. Vi tok der ut ot
UtL;;;-:
V2:Zt-,:, (12200g/tonn) av bordp,k,angan.
;,\T
flr;.t2tunciminara1konsoo,tr:trit
'012d2r2ttor ro
hnciaunnot
og s pi Frant: loboratorLflonparator Ok j, soringsstr.jm.
Sidevinkalonvor 50. Vi fikk föl.rnnOn
t
)-Ovo
r.
1
2
3
4
5
»roJukt
av p10.
c/t=
COs.-2rv,en.
av
m2en.n20. D..bnrd
1(rook
,
jtarkmagn.I
410
-),
7
H
II
G,S
133
.s,agn.0,25
amp. 32,3
Hovadsokoligcjr,:_
4030
Oiotitt.
" 1,o
"
9,3
1150
" 1,7
"
2,1
260
Umagnatisk
6330
;i0v2.a2a311r,
kvarts.
0.3
1C.0,0 12203
»röveno nr. 4 og 5 inneholdoroannsynllvio
RE-miriorolene,
man do bvrig.)prövor har oOL intar2oco.
forosLitat samtligeprodukter i allo fall undarsökos
yttrium og thorium.
OPP.:ED
NORGIES
N I NGSLABORATOR
TEKNISKIE
2
I ET
HØGSKOLE
Jeg oversenderprövene1 - 7 for mineralogiske
undersbkelser
og
analyser.
Jeg vil samtidigmeddeleat jeg har avtaltmed ing.Kj31dseni
firmaH. Björumå mdte ham på Blakstadtirsdag11.d.m.ca.k1.12-13,
Med hilsen
M. Di re
.fung.instituttbestyrer
KOPI:
Firma H. Bjbrum,Blakstadpr. Arendal
Overin• 0. Braaten,NINF,Gaustadalleen
30, BLINDERN.
MARCUS
DIGRE
14 .9.67.
KONFIDENSIELT.
NOTATFCR FCRSKNINGSGRUPPFCR
E SJELDNE JORDARTER,NTNF.
Sak: Ekskurs'onSörlandetTelemark3.-5. .67.
Oo redninstekniskemomenter.
1
Glamslandsforekomsten.
De mineralogiske
opplysninger
som fremkombekreftetmitt tidligere
inntrykkat det er de yttriumförende
minaralersom er av ovarveiendeUkonomiskinteresse,og at de övrigetungemineralerkan
bli en belastningved at de redudererkonsentratenes
Y-gehalt.
Det er i löpetav sommerenutförten rekkelaboratoriefors5k
benkskalamed glimmerprodukt
fra pilotanlegget.
Ing.Kjöldsen har
kommetfrem til en flotasjonsmetodsom
e gir en god oppkonsentrering
av tungmineralene,
og Smbö'smikroskopiske
undersökelser
viser
betydeliginnholdav Y-mineraleri det endeligeprodukt.
Det er dog ikkemuligå foretanoen ökonomiskvurderingför man
får påliteligekjemiskeanalyser.Man bör fortsettemed denne
forsöksserie
for om muligå forbedreresultatene.
Jeg vil nevne
at forsökav indiskeforskerehar vist at 1 - 2 kg. Na-oksalat
pr. tonn i svaktbasiskpulp vilremme flotasjonav monazit
vesentlig,og det er sannsynligat dette ogsågjelderdet beslektedemineralxenotim.
Det vil være megetverdifulltom man kunnefå utpr5vetKjUldsons
flotasjonsmetodfor
e glimmerprodukt
kontinuerlig
mens pilotanleggetennå er i gang.
En pröveav glimmerprodukteer
t ogsåseparertpå Cppredningslaboratorlet,NTH, förstgravimetrisk
på vaskebordfor å få et samlet
tungmineralkonsentrat,
og detteble så magnetseparert
hvilketga
en oppdelingi en rekkeprOduktermed konsentrering
av de enkelte
mineraler.Disse er ogsåundersöktmikroskopisk
av Szabbog kvalitativt settliggerresultatene
på linjemed flotasjonsresultatene.
For nmrmerevurderingkrevespåliteligekjemiskeanalyser.
- 2
MARCUS
DIGRE
For bedömmelseav metodenesmulighetervil jeg si at jeg antar
at flotasjonsmetoden
vil gi best utvinning,man vil stilleseg
betydeligdyrereenn bordvaskingellerannengravimetrisk
oppredning
I beggetilfellervil den fbrsteoppkonsentrering
av RE-mineralene
i glimmerproduktet
ha storbetydning.
En annenmulighetfor Glamslander å flotereRE-mineralene
fra
hovedströmmee
nntenfdr elleretterglimmermineralene.
Den fSrste
metodekan lott innpissesi dan prosesssom er utpr5veti pilotanlegget,mens den annenvil kreveet helt annetreagensopplegg
for glimmerflotasjonen
og bör vel derforutstå.Jeg håperat dot
vil være muligå få gjortbenkforsSketterden förstemetodei
forbindelse
med den pågåendepilotdriftjfr. mitt notatav 26.5.d.å.
Alle disseundersökelser
går ut på å fremskaffeet RE-produktfra
et ellerannettrinni prosessen.For å foretaen totalvurdering
av oppredningsmultshetene
er det nddvendigå få bestmulig oversikt
overhvordanRE-mineralene
fordelerseg i samtligeprodukteri
pilotanlegget.
Jeg leggerderfor storvekt på at det, gjernaever
en ukes tid, taes ut separaterepresentative
prUverav samlet
maleprodukt,slam,og alle flotasjonsprodukter.Pr5vtaes
ene ut
så man ogsåfår et mål for mengdenav hvertpredukt.
Dissepröverbör I allefallanalyserespå Y og Eu, men dessuten
har også,
gehalteneav U, Nb, Th, Ce, Be og Zr interesehvis de
kan bestemmesuten alt for storeanalyseomkostninger.
Viderehar fordelingenav RE-mineraler
i forskjellige
partior av
forekomstenbetydeliginteressefor oppredningeno
,g dettevil
fremkommenår de tidligereuttattepröverblir analysert.
Fordelingeni fint og gorvtmaterialefra knusingenkan også få
betydning,men det er entageligbest å ventemed slikeundersökelser
til anleggetkommeri drift.
2 Gloserheia-forekomsten.
Utsondringena
ev tungmineraleir de ytre sonerav denneforokomst
så interessante
ut, men det vil fellevanokeligå få sikregehalbrfor så uregelmessigopptredende
mineraler.Vektenmå dorfor
förstleggespå de geologisk-mineralogiske
unders5kelsea
rv forekomsten,men Oppredningslaboratoriet
kan gjörenoen enkle orientorende forsök.För disse settesigangtrengervi en beskrivelse
av
MARCUS
DIGRE
de opptredende
mineraler.Det vil ogsåvmre en storhjelp å få
opplysninger
om de orienterende
flotasjonsforsbk
som ing. Kjbldsen
har gjortmed dettemateriale.
3 5daoaardena atittforekomst.
•
Det fremgikkklartav den redegjbrelse
som ble gitt at detta er
en megetkomplisertforekomstbåde geologiskog gruveteknisk.
De
partiersom har vært i driftlar segvel vanskeligundarsbkei det
hele tatt, og den sterktselektivebrytningmed en storarbeidsinnsatstyderpå at det bare er små apatittmengder
igjeni disse
Partier. Det er i og for seg ikke noe i veien for at det finnes
urbrtefortsettelsea
rv forekomsten
av tilsvarendekvantitatog
kvalitetsom de delersom alleredeer brutt,men det vil kreves
störreundersökelsef
ror å klarleggedette.,
Hvis slikeunders3kelser
skulleföre til påvisningav tilstrakkalige
malmmengderkan det undervisse forutsetninger
tenkeslönnsomdrEt
på en forekomstav dennetype.De foreldpigeanalyseverdier
tydar
på megethöyt yttriuminnhold
i apatittenhvilketgir den höy verdi
når den utnyttesi en prosesssom muliggjörekstraksjon
av Raelementene.
Vad den tidligeresterktselektivebrytningholdtrårnalmen
anslagsvis 20 % apatitt.En slikbrytningvil idag fallaprohibitivt
kostbar,og ved modernerasjonellebrytningsmetoder
må man for
sammetype forekomstregnemed vesentligstörregråberginnblanding
i råmalmensom jeg antarda bare vil holde5 - 10 % apatitt.
Apatittenalene kan ikke bmre utgiftenetil brytningog oppredning,
men hvis en störredel av råmalmenkan utskillessom salgbargråbergspukkpå et tidligstadiumkan man her få et inntektstilskudd
som kan gi lönnsomhet.
Et vesentligpoenger at man semtidigfår
redusertden mengdesom skal behandlesi de relativtkostbare
prosessermalingog flotasjon.
En slikprosesser avhengigav at malmenegner seg for grovsapararing, og at gråbergspukken
kan selgesi tilstrekkelige
mengdartil
akseptabelpris.ValbergetHyperitt-brudd
ved Kragarbproduserer
jo storemengder-höykvalitets
pukk-makadam,
men det lan også
vmra bahovfor et billigereprodukti distriktet,f.eks.avsatt
i samarbbidemed Valberget.Spbrsmåleter om pukkenfra jolegaardan
blir av brukbarkvalitet.Det rene gråbergser forholdsvisbra ut,
MARCUS
DIGRE
-4 -
og betegnesav geologenesom hyperitthvilketnormalter en sterk
bergartvel egnetfor pukk/makadam.
Reaksjonssonene
omkring
apatittgangen
er derimotsvake,spesieltde glimmerrikesoner,
og de må fjernesfra pukken.Såfremtdet er tilstrekkelig
forskjelli sp.v.mellomapatitt,hyperittog glimmerberg
har man
i synk/flyt(HeavyMedia)-separering
en relativtbilligprosess
som kan skillegrovtmateriale.Jeg vil nevneat det i USA er
ganskevanligå behandleuren pukk og singelved synk/flytsepareringfor å få gode tilslagsmaterialer
til betong,og dette
viserat prosesseni seg selver temmeligbillig.
Oppleggetfor en driftetterdisse linjervil da bli:
Det brytesen råmalmmed 5 - 10 % apatitt,denneknusestil passe
pukk-störrelse,
fingodsetsiktesfra og grovgodsetbehandlesved
to trinnssynk/flyt-separering.
Dennegir en mindremengdetemmelig
ren apatitt,ca. 50 % gråbergspukk
og ca. 30 % mellomprodukter.
Mellomproduktene
malessammenmed fingodsetog floterespå apatittkonsentrat.
Man kan også tenke seg å behandle1 allefall endelav de gamla
berghaldenepå samme anlegg,men apatittmengden
vil da bli meget
mindre,og det er muligat forvitringhar skadetgråbergetskvalitet.
For å foretaen orienterende
undersdkelse
av mulighetenefor
ovenforskisserteprosessbör det taesut en prövepå 500 - 700 kg
gods fra berghaldene.
Dettekan vmre 1 stykkstörrelse
fra ca.
25 mm og oppoverog bör inneholdeallevanlig opptredendb
eergartskomponentersåsomapatitt,glimmerberg,
enstatittog hyperitt,for
at man skalfå prövetderes egenskaper.
Til sluttvil jeg nevneat jeg fra annethold har fått opplystat
det ogsåskal opptrasåkalt"sandberg"med relativthöyt innhold
av finfordeltapatitt.Hvls dettefinnes1 nevneverdige
mengder
har det interesseå få en separatpröveav dette for å se på oppredningsmulighetene.
4 Forekomstene
i Fmnsfeltet.
Etterde opplysninger
som fremkomförersamtligebergarteri detb
felt niob,sjeldnejordarter,thoriumog uran.Analyseneviscr
at cer-gruppen
utgjörhovedmengden
av RE-elementene,
men det kan
tenkeilokalekonsentrasjoner
av andreRE-elementer.
For sövittens
vedkommendeser det ut som RE-elementene
hovedsakelig
finnesi
MARCUS
5
DIGRE
apatitten,idet niobkonsentrateikk
t e holdt störremengder.
For de tivrige
bergartorer det mindrekjenthvordanRE-elem
entene•
opptrer.
Mitt inntrykkav felteter at niobinnholderep
t resenteredon
r
störstevordi i alle bergartene,og at RE, ura
n,thoriumm.fl. hre
representeree
rn tilleggsverdi.
En eventuellutnyttelseav noen av
disseforekomster
vil være avhengigav prosessersom i alle fal
l
tar vare på Nb og RE, og helst også apatitt.
Erfaringene
fra
NorskBergverksoppredningsanlegg
er ikke oppmuntrendemen
, jeg
vil nevneat det har vært en betydeligutvikl
ingnår det gjelder
flotasjonav både niob-mineraler
og apatitti de siste10 år.
Bergartersom tidligereer forkastetav oppred
ningsteknisk
gru
a nner
kan nå tenkesutnyttetforutsattmalmenhar en
primmrkornstörrelse
over 0,1 - 0,2 mm og malmverdieni form av nio
b,apatittog RE er
tilstrekkelih
göy.
Fe-malmani Cappelensgruvervirket så tett at
det er lite sannsynligdet er noe å gjöreved oppredningbortse
ttfra en grovsepareringfor å ta ut frittgangbergog sideberg.
5 Anal semuliheter.
•
Samtligeundersökelser
vil kreveen god del analyser.For mangeav
prövenevil det klareseg med litennöyaktighe
t,
f.eks.t 5 rel.%,
mens sluttprodukter
kan krevemegat st8rren5yaktighet.
Dat vil
ha storbetydningfor oss å få klarlagtde eks
isterende
analysemuligheter,smrligmed hensynpå elemanteneY,
Eu, Nb, U, Th, Ce og
Zr og få fastlagten rutinefor våre pröver.
Trondheim,14.9.67.
MarcusDigre
MARCUS
DIGRE
24. oktobar1967.
K0NFI02N3I2LT
ForsknIngsgruppe
for sjeldnejordarter,
NTNF,
Gaustadallee3
n0,
C3L0 3.
SAK: PILOTFLeThSJON
AV GLUSLANDSFOR3KWSTEN
Ref.:Telefonsamtale
med overing.0. Breatrien
forrigauka.
Som nevntpå side 2 I mitt notatav 14.f.m.er det av stor betydningå få oversiktoverhvordande tungemineralerfordelor
seg I produktoneved en normalfeltspatflotasjon
som den drivas
ved H. 5jörumspilotanleggi Arendal.Jeg håperderforat dette
anleggfortsatter i drIft,og at Ing.Kjbldsenkan få besörget
uttattrepresentative
prdverunderflotasjonav en normalrågodskvalitet.Det bbr taesfölgondepraver:
Nedmaltrågods
Slam fra skålklasserer
Glimmerprodukt
I
Glimmerprodukt
II (hvla.dette
fortsatttaes ut)
Feltspatprodukt
I
Feltspatprodukt
II
Kvartprodukt
= Endeligavgang.
Prövenetaes hvet time så lengedet er jevnedriftsforhold,
3g
bör samlesopp over en uke. Hver enkeltpr3ve
taes overen bestemttld, f.eks.et halvtelleret helt minutt,og totaltantall
enkeltprbver
på hvert stednoteres.'Manfår da en kontrollbåde
på vekt og.% fast for hver pröve i forholdtil påmatningen.
For å hindrekjemiskangreppå prövenetilsotteshver oppsamWigsstampen neve vanlig soda.
Når prövetakingee
nr avsluttetbestemmes•
samletvolumellervekt
for hv:2
flltorkaken
tbrkes,og den törre
MARCUS
2
DIGRE
prövevcias.Hver prövedeles så 1 prövesplIttery
og pröveparallellorfordolostil Oppredningslaboratorlet,
H. 3jörumyog dat
laboratoriumsom skalforetaanalysene.
Prve nr. 1 - 4 bör analyserespå fölgendeelementer:
Y
u Wb Th Ce na
Prövenr. 5 - 7 bör analyserespå Y od 3o
Utglftenetil detteprilveprogram
anslåestil
Pr5vetaking
og prövebehandling
Analyser
.
Sum
Med hilsen
LI
MarcusDigre
kr. 1 0005n 3 000 kr. 4 000y-
korn
MARCUS
DIGRE
1A-L
"
iVzmirt Ctinn
Lu-
20.11.67.
?,ONFIDJ.LLT
•
Forskflingsoruppz
for sjeldnajordarterl
Gaustadalleen
30,
ObLQ 3.
1
30.179A
fikalitV
0??,'LF)Nit,3TEKK;i::
Jfr.mittnotatav 14.9.d.å.
J.tk;
Undar overIng.3raatenog univ.lektor
57:bbs
bosbkpå
'driftetvi stIllIngenfor de aktuelloforakomster.
forrIgauka
1. Cla-i>lar.d
on prbvetakIng
I 3jbrumspilotanleggscm jeg forzsloI mitt brav av
24.f.m.er gjennomfört,
og man holdernå på med prbvebahandlIngen.
Analyseopplegget
har vmst dr5ftetmed cand.realC.U.7,etleson
ved $.1.,
og vl er enlgelatdet fbrstgjbreson orIenterende
spaktroorafisk
undersikelse
av samtlIgeprdver.Når resultateneav dennefore110c.;cr
skalvl ta standpunkttll hvIlkevidereanalysersom skalgjbrespå
de forskjellige
priver.
rekkerågodsprbver
fra felteter inne til analyszvcd b.I.
tbö har gjortseparerIngsfarsbk
for å.beatemicmengdenav ,C-mInerslar
I endolav dissetogde viser storovekslingorI geha1ter.
analyseneforelIggerbåde for dIssepr:ivene
og for prbvenefra
Glamslandfår man grunnlagfor å vurderemulIghetenafor 6konomIdc
R.J.-utvInnIng.
epprednIngslaboratorlet
har ligoendeca. 100 kg.glImmer-produkt
fra
pllotanleggat,
og vl skal bordvaskedet på tungmlneralprodukt
som
sondeS.;:zbb
for viderofraksjonerIng.2. C1Crh?1::
Vi har mcttatten prve av R3-f-a'rande
pegmatittfra eloserhela.
Vi vil
fcretaen ehkelgravImetrIsk
s2parerinofor å ta ut et samlettury;mlneralproduktt
supplertmcd noen flotasjonsforsbk
fcr tunggedszt.
Kostnadenevil Urele
tra1000kr. eksklusIvaanalyseareeldet.
I
•
MARCUS
2
DIGRE
-
dAnardnn altittforket.
Jeg har forotattnoen orIonterende
e22redningsforsbk
med en prbve
av veltegods.r)51 er nmrmerebeskrevet1 mitt notat av idag 50-71
fbloervt.dlacjt.
Min kanklusjoner at man kan Ikke regnamed å få
talgbarpukk/sin'gcI'ved
en oventuelldrIft,cg at malmensverd1
dermed baro ligger.iapatIttmed S2-e1emonter
og eventuelleandra
vordifullemlneralersom matte opptre.Hvis RE- analysoneviserat
malmverdIeneor h3yo nok tll å vwre av Interessemå det leggesopp
et stbrreundersbkalsesprogrmed
am hovadvokten
på å foetlegge
malmanskvalitotog utstreknIngutoverdo partlersom har v:nrt
drovet.Inntllman har påviststSrremalmpartierav tilfradsstillende
kvallteter det hara aktueltå gjbrenoonmindreopprodnIngsforsdk
for å orIontoreseg om hvordanforekomstena
spatittoppfbrerseg
vod flotosjoa.
Med hilson
MarcusDigre
Vfl.WG:
otat
av Idag om (Sdegaarden
apatIttforekomat.
F
MARCUS
Trondhelm,
16.1.6e.
DIGRE
KCY:FiflULT
Nntt fr for:*,:unciv,rua
fr 3,,•?1c!,fl
ordartar.
a
-
RE. Cir.)
Dat er I 13petav Arat 1957 tattut on sorIoprver frafor%kjelligo
stodarI forekomaten,
do fIcstesom overflat3pr3ver,
man noenfra
prjvastollene.
:etforaIlyjar
hittilanalyser
på Y c3YU
(analysarapport
fr3.I. av 12.12.67),
og univ.loktor
3:bihar far
on del av prövenoforatatt
on saparasjon
m.h.p.i;a-mlnaralar
(vosent110xunetim,
monazitog arcan).
3esultatana
fradisseunUarsJk4sar
vlserat det somventeter
storspndnIng1 Y-Innholdut
fra 20 ppm opp tllCCOppm,og at
midd)Ivordlon
forde aktuelle
partlerliggerpå ca.150ppmY.
,ntarman en förstohåndsvardl
på 200krikgY I x.?notImkonaantrat
girdatt•on bruttoråmalmavordi
på 20 kritonnråm:1m.Vod 50 ,
utvInnIna
gv Y fårman nattomalmverdl
på 15 kr/tennmalPn
hvilketgiron fjrstorottosnor
forhvIlkookstraoppredningsutgIftersomkan b2rasav
Hvisoveil:itåode
forutsotnIne_holderstI
Per
kker dut da ovarvaIondo
sannsynlig
at op?radnIngm.h.p.Y-konsontrat
er lJnnscm.
2.
Cx)radnIncsmullehater.
Ing.Kjbldsons
flotasjonsforsJk
har vlstat glImnarproz2ukto
frat
den normaleflotasjok
nan opparbeldas
på FL:.mic.ursier ved bohandIng
mud klorkalkn
,y flotasjoa
nv
og magnetseparering.
ForsJkpå (rppredningslaboratorlet
vod JH harviatat hordvaakIng
av glIrmarpraduktet
medpåfdlgenda
magnotseparering
glr lignende
resultat.
2nd3llger dotmullghotor
forå foretadiraktoflotaajoa
nv 1Lmineraleno
somot egettrInnI hovedprosesson,
entan1) umIddelbart
ottermalIngen
hvorvedman ogsåfår tak I z1ammots
eller2) mallemavs1ammIngen og 01immarflotasjonoller
on, 0) otter
on modifIsort
glImmarflotasjon
a.deter småmangdersomskal
avfloteraa
krevosdot baranoonfå callorforet sliktekstratrInn,
og det konmulIgansgjennomfJras
madliteekstraforbruk
av roagansar.
Dat er dessuten
mung at det vil fJrotllbodrekvalitet
på
hovedpro:lukteno
foltspatog kvarts.
MARCUS
DIGRE
A110disse metOder vil fare frem tIl et :::-kensentrat
42.0tIm
somviktIgste
b•“anddol,en dol menezitog vak.,;12n:!e
mongdorav
euxonitt,
zirken,. granat,
0g
foltspat.
glImmar
tankanved vIdtg:kendrensIn
o
grodusere
Innho1det av de fire sisto komponenter,
monp:1bokostnIng av Y-utbyttot.
Hvor langt den op,irecklingr,mnol."
rensIngskaldrIvesvliI stcrutstrekning
avhc/rkc.241/ virabohandlingon
av konsantratat
og
, da sn -11g hvordanoppziutnincon
foretacs.
3.
Vid=, arbc4der.
Jegvil anbefaleat manventormedvidoreforsk tildet foroligger
fleroanalyseresultater,
dolsfor ramalm:>pravm.h.p.
eno do vrLcjo
ciemonter
av Intoresse,
og dels for do uttatto
02:-.4rolprZ;vor
fra pIlotflotasjonen.
ti,an
harda bedregruanlag
for4 setto opp
forsJktiprogram.
Jegforst:ir
at pllotanlagge
nt skalsettosopp p24
Clam:dandrog
det vil V=3
mogotZklskellg
om dc aktualle
mullghoter
for dirakte
R",:-flotasjen
da kunnoprvas I bankskala
prsprZ;vouttatt
r
fra
pllotanleggot.
Nirhovedanloggat
kommerI driftvildetvmr3av storverdi5 banyttepllotcollone
forrizrmere
utprbvIng
av da maligheter
scm
benkforsJkon
hardem
e
onstrert.
kllotanfegge
ViSse
kainId
t
omer
stendIghetor
ogsr:
tonkesutnyttetsomroguImrproduksjonskrats
forW.:-konsontrat.
epprod
. aIngslaboratorlet
skullekunneOldratil
slIkaundersakelser
ved utlinav eventualt
n5dvendig
supplerende
utdyr.
411
C:'
4.
1:on!dusjon,
Glamslandanlegget
er vår bestemulighet
for raskt å fisIgangen
produksjon
av Y-konssntratog
, de orlonter3nde
undorsakolso
har
r
vistat d3 opprodningsteknIsk
forhol
e
dliggerganskobra tIlretto.
D2 forelablgo
analysertyderpå at aL:-Innholde
vordIe
ts
r betydolig
stUrroann de antatteoppradnIngskostnader.
Trendhelm,
16.januor1963.
(3t.A5Z.,
M. DIgre