Del II - Klæbu Kommune
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkivsaksnr-dok.nr: 13/58-114 Arkiv: 143 Kommunedelplan for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Eggan Rådmannens innstilling - Kommunestyret tar Fylkesmannens innsigelser til etterretning. - Områdene Lysklett og Eggan prioriteres ikke i kommunedelplan for massedeponi for Klæbu. Dette begrunnes i viktig naturmangfold i områdene, og at det i interkommunalt planarbeid er avklart tilstrekkelig deponikapasitet i regionen for 10-15 år framover. - Dersom en geoteknisk vurdering i området Lysklett tilsier at det er nødvendig med sikringstiltak må omfanget av nødvendig oppfylling her avklares. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Plankart, datert 16.6.14 2. Bestemmelser og retningslinjer, datert 9.10.14 3. Planbeskrivelse, datert 12.11.14 4. Utdrag av konsekvensutredning av områder, Lysklett og Eggan, datert 27.2.14 5. Høringsuttalelser 6. Referat fra drøftingsmøte, datert 6.3.15 Saksopplysninger Klæbu kommunestyre vedtok 5.6.2014, sak 54/14, kommunedelplan for massedeponi. I vedtaket ble rådmannen anmodet om å revidere planen slik at områdene Lysklett og Eggan eventuelt kunne tas inn i planen etter en ny høringsrunde. Begrunnelsen i vedtaket er “at området øker planens samlede volum og dermed gir mer langsiktighet”. Samtidig sies det at områdene har et lavt konfliktnivå i forhold til andre foreslåtte områder. Et revidert planforslag ble lag ut til offentlig ettersyn i november 2014. Forslaget ble samtidig sendt på høring til berørte. Fylkesmannen har i sin uttalelse meldt innsigelse til både områdene Lysklett og Eggan, da hovedsakelig ut fra naturhensyn. Klæbu formannskap ble informert om innkomne uttalelser i møte 15.1.15. Formannskapet konkluderte med at man ønsket et drøftingsmøte med fylkesmannen omkring aktuelle momenter i saken, før plansaken legges fram til behandling. Det ble 23.2.15 gjennomført et møte med Fylkesmannen og Klæbu kommune, representert med politikere og administrasjon. Se vedlagt møtereferat. Gjennomgang av uttalelser Følgende har sendt uttalelse til saken: 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert 8.12.14 2. Statens vegvesen, datert 27.11.14 3. Naboer til omsøkt område, Amundsdalvegen 231, 227 og 229, datert 8.12.14 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert 1.12.14 5. Eiere av omsøkt område, Arne Andres Grendstad, Egil og Lis Audal Grendstad, datert 10.12.14. De viser til uttalelse til “Kommuneplan for massedeponi”, datert 2.5.14 6. Ramlo Sandtak, datert 10.12.14 1. Sør-Trøndelag fylkeskommune Ingen vilkår for egengodkjenning, men de tilrår at ingen av områdene tas inn i planen. Begrunnelsen er at områdene er konfliktfylte når det gjelder elg- og hjortevilt. Det er liten risiko for at tiltakene vil komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner. 2. Statens vegvesen Ingen merknader. De gjør oppmerksom på at det kreves dokumentasjon på geotekniske forhold. Avkjørsler må omsøkes. 3. Naboer til omsøkt område, Amundsdalvegen 231, 227 og 229 De ser det som en fordel at dalen blir oppfylt da det vil bedre stabiliteten i området. 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har innsigelser til endring av vedtatt kommunedelplan for massedeponi for Klæbu. Fylkesmannen oppfatter overordnede planer som en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter, og anser det som uheldig at det gjøres endringer kun måneder etter at kommunedelplanen er vedtatt. Det vises til interkommunal plan (IKAP) for massedeponier hvor det anslås at det regionale behovet for deponier vil være dekket de neste 10-15 årene. Arbeidet med interkommunal plan ble gjennomført parallelt med kommunedelplanen for Klæbu. “IKAP-områdene og vedtatte deponiområder i Klæbu gir allerede svært god langsiktighet og forutsigbarhet.” Lysklett: “Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nml §§ 4 og 5) innsigelse til området Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering av området som avklarer nødvendighet og omfang av sikringstiltak.” nml=naturmangfoldloven Følgende er vektlagt: - Ravinedaler er rødlistet som en sårbar naturtype. Det vises til nasjonale mål. - Området er registrert som en viktig ravinedal (B-verdi), og som et viktig viltområde (B-verdi). Det er rikt mangfold av fugler, og trekkområde for elg og øvrig vilt mellom Nidelva og Nordmarka. - Del av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag, Bostadgrenda. For å bevare den positive opplevelsen av kulturlandskapet er det særlig viktig å ta vare på ravinedalene. Eggan: “Fylkesmannen har på bakgrunn av svært viktig naturmangfold (nml §§ 4 og 5) innsigelse til område Eggan.” Følgende er vektlagt: - Området er registrert som del av en svært viktig ravinedal (A-verdi), Mælbudalen og Storvollen. - Eggan er del av et helhetlig landskap med naturtypen gammel lauvskog, vurdert som svært viktig (A-verdi). - Del av et svært viktig viltområde (A-verdi) med stor artsrikdom. Rikt mangfold av fugler, del av kantskogbelte langs Nidelva. Vandringsveg for storvilt. - Reduserer størrelsen på fungerende økosystem som medfører at verdien for biologisk mangfold reduseres. - Grenser opp mot særlig viktig kulturlandskap (Håggåbekken/Storvollbekken). For helheten i kulturlandskapet, og særlig ravinedalen, vil tiltaket kunne påvirke kulturlandskapskvalitene negativt. -“Begrenset kapasitet på området gjør at samfunnsnytten av tiltaket er liten.” 5. Eiere av omsøkt område, Arne Andreas Grendstad, Egil og Lis A. Grendstad. De viser til tidligere uttalelse til “Kommuneplan for massedeponi” De mener kommunedelplanen forfekter et overdrevent statisk syn på landskapet på Lysklett. Det finnes f.eks. ikke lengre beitedyr på eiendommene, og dette vil medføre at beitelandskapet blir skogbruksareal. Dette vil skje passivt eller aktivt ved planting. Skogen i området er hogstmoden og vil bli hogget i nær framtid. De mener at ravinen ikke er viktig som vandringsveg for hjortevilt. Forflytningen går helst i åpent terreng nord og sør for ravinen. Videre kommenteres at Kjernebiter etter hvert er en fugl med stor utbredelse, og at fugleartene som finnes her også finnes andre steder. Ved planlagt hogst vil hekkelokalitet likevel forsvinne/bli anstrengt for de artene som krever eldre skog. Det nevnes en del avbøtende tiltak. Kommunedelplanen sier at et deponi på Lysklett vil medføre transport gjennom Klæbu sentrum. Dette er de ikke enige i. Det påpekes en del fordeler ved å fylle opp ravinedalen: - Området berøres av kvikkleiresone og det er av interesse at ravinen fylles opp for å stabilisere grunnen. De opplyser at planlagt skogshogst vil medføre at stabiliteten vil svekkes i en periode. De legger ved et notat fra Rambøll som påpeker at det er behov for erosjonssikring og/eller oppfylling i dalbunnen. - Økt landbruksareal. De påpeker at dyrka mark/beite som er registrert vil gro igjen når husdyrhold opphører. Området ønskes oppfylt for bruk til dyrka jord som er tilgjengelig med traktor. - Lokaliseringen mht transport, ikke konflikter med bebyggelse. 6. Ramlo Sandtak Ramlo Sandtak har sett på muligheten for å deponere masser på Rundhaugen/Digre på Bratsberg, rett nord for området Sneegga, som er godkjent som deponi i vedtatt kommunedelplan. De ønsker da å deponere masser på en slik måte at en samtidig får skredsikret området. Skal de få dette til må en sannsynligvis erosjonssikre/steinsette Nordbekken som går langs kommunegrensen mellom Klæbu og Trondheim. Dette vil medføre at mengden som deponeres på Sneegga vil måtte bli større enn oppgitt i deponiplanen for Klæbu, foreløpige tall er 7 mill m3 i Trondheim og 5 mill m3 i Klæbu. Dette er en ti-dobling av anslått mottatt mengde for Sneegga/Klæbu. Det sies i uttalelsen fra Ramlo Sandtak at Fylkesmannen og Trondheim kommune i sine foreløpige vurderinger av området har vært positive til tiltaket. De anbefaler videre at området på hver side av Nordbekken bør sees under ett. Ramlo Sandtak, som er tiltakshaver på Bratsberg, og Forset Grus, som er tiltakshaver på Sneegga, er nå inne i en innledende avklaringsfase. Vurdering Det skal bemerkes at en i vedtatt kommunedelplan for massedeponi har prioritert områdene med minst konflikter. Det er naturverdiene i Lysklett og Eggan som i størst grad taler for at områdene ikke bør benyttes som massedeponi. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold innsigelse til både Lysklett og Eggan. Fylkeskommunen tilrår at områdene ikke tas inn i planen da områdene er konfliktfylte mht hjortevilt. Tiltakshaverne i området har satt spørsmåltegn ved viktigheten av naturverdiene i området. Her skal bemerkes at det nok er riktig at elgen normalt følger ravinekanten der det er enklest å ta seg fram. Bekkedalen er imidlertid et viktig område for skjul. Dalen er også trekkveg og skjul for andre viltarter, og er viktig for å bevare disse. Tråkk og andre spor etter ulike viltarter er registrert i ravinedalen. Som tiltakshaverne hevder er ikke området avgjørende for eksistensen av Kjernebiteren, og heller ikke for andre arter. Kjernebiteren er imidlertid en krevende fugl som bare hekker på bestemte steder (varmekjær, frodig skogtype). Habitatene/områdene som den foretrekker er sparsomt utbredt i denne delen av landet, og er således viktig å bevare. Naturtypen ravinedal er rødlistet. De er frodige og produktive mht biologisk mangfold. Tidligere planeringer har medført at mange av disse dalene er borte. Kvikkleiresikring vil dessuten medføre at mange av disse vil bli oppfylt. Området Lysklett er vurdert som regionalt viktig for både naturtyper og vilt og konfliktnivå (fra -4 til +4) er plassert i kategori -3. Eggan ligger i utkanten av verdifulle naturområder. I konsekvensutredningen er konfliktnivået satt til -4 for naturtyper og vilt. Da det aktuelle arealet for deponi utgjør en liten del av naturområdet, burde kanskje konflikten med vilt være plassert i kategori -3. Det skal nevnes at Fylkesmannen påpeker at det vektlegges at Lysklett er del av, og Eggan grenser opp mot, kulturlandskap som er registrert som særlig viktig. Dette har også vært en vurdering i konsekvensanalysen til vedtatt kommunedelplan. Ravinedalene er et viktig element for opplevelsen av landskapet. Positive grunner for å fylle opp disse ravinedalene har vært økt jordbruksareal. Lysklett ligger godt til rette med hensyn til adkomst og kort avstand til Trondheim. Man kan imidlertid ikke utelukke at noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum. Mange store byggeprosjekt i Trondheim finnes i Tiller-området. Dette er tillagt noe vekt i vurderingen. Rådmannen er enig i at økt jordbruksareal og transportmessige forhold kan tale for deponi, men naturverdiene er på den andre siden betydelige. Fylkesmannen viser til interkommunal plan (IKAP) for massedeponi hvor det anslås at det regionale behovet for deponier vil være dekket de neste 10-15 år. Dette tilsier svært god langsiktighet og forutsigbarhet. Det årlige behovet er anslått til 2-2,5 mill m3 masser. Gjennom IKAP er det blitt tilrådet totalt 28 deponiområder med en samlet kapasitet på 20-25 mill m3 masser. I tillegg til de 28 områdene er flere under regulering. Det vises også til uttalelse fra Ramlo Sandtak som sammen med Forset Grus AS planlegger et større deponi på tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Klæbu, Ekle/Bostad. Sneegga (0,5 mill m3) som er tatt med kommunedelplanen, inngår i dette område. Foreløpig mengde for området er 12 mill m3 masse. Det anslås at oppstart av området vil ta 3-4 år. Med dette som bakgrunn anser rådmannen at det foreløpig ikke vil være behov for å prioritere Lysklett som deponiområde. Når det gjelder Eggan sier Fylkesmannen i sin uttalelse at “begrenset kapasitet på området gjør at samfunnsnytten av tiltaket er liten”. Rådmannen støtter denne vurderingen. Konklusjon Rådmannen vil med bakgrunn i innkomne uttalelser og kommentarer ovenfor ikke anbefale at Lysklett og Eggan tas inn i kommunedelplan for massedeponi. Dette grunnet viktig naturmangfold i områdene, og at det i interkommunalt arbeid er avklart tilstrekkelig kapasitet i regionen for 10-15 år framover. Fylkesmannen har i drøftingsmøte om saken ikke gitt signaler som tyder på at man er villig til å endre sin holdning til de to områdene. Rådmannen kan ikke se at det foreligger viktige samfunnshensyn som kan veie opp for de negative konsekvensene, og eventuelt føre til at områdene blir godkjent ved behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg Hensynssoner Nåværende Fremtidig Bebyggelse og anlegg Faresoner Ras- og skredfare Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Sikringssoner Nedslagsfelt drikkevann Sentrumsformål Tjenesteyting Byggeforbud rundt veg Fritids- og turistformål Båndleggingssoner Råstoffutvinning Næringsbebyggelse Båndlegging etter lov om naturvern Idrettsanlegg Båndlegging etter lov om kulturminner Andre typer bebyggelse Detaljeringsone Kombinert bebyggelse og anleggsformål Videreføring av reguleringsplan Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Veg - nåværende Parkeringsplasser Linjesymboler Kombinerte samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Planens begrensning Grense for arealformål Grønnstruktur Grønnstruktur Hovedveg Friområde Samleveg Park Adkomstveg Detaljeringgrense Landbruk-,Natur- og Friluftformål samt Reindrift Bestemmelsegrense Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift Faresone grense LNFR-areal ,Spredt bolig-,fritids-og næringsbebyggelse C Sikringsonegrense LNFR-areal ,Spredt boligbebyggelse Båndlegginggrense Bruk og vern av sjø og vassdrag Gang/sykkelveg - nåværende Naturområde vann Gang/sykkelveg - fremtidig Koder for arealbruk i planen B = Boligbebyggelse FT = Fritids- og turistformål F = Fritidsbebyggelse G = Grønnstruktur LNF = Landbruk-, natur- og friluftsliv S = Sentrumsformål SB = Spredt boligbebyggelse N= Næring SF = spredt fritidsbebyggelse R = Råstoffutvinning Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: 2005 Dato for basiskart: FKB Koordinatsystem: Høydegrunnlag: UTM sone 32 / Euref89 NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1:20000 0 200 400 600 800 m KOMMUNEPLAN ETTER PBL AV 2008 Arealdelen av kommuneplanen 2010 - 2021 Klæbu kommune Forslagstiller Klæbu kommune Arealplan-ID 166220101 HØRINGSUTKAST SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon Deponi Lysklett og Eggan 16.06.2014 Kommunestyrets vedtak: 2. gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn fra 21.03.2014 til 05.05.2014 1. gangs behandling - vedtak om offentlig ettersyn Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 27.02.2014 21.02.2013 PLANNR. PLANEN UTARBEIDET AV: Klæbu kommune 16.06.2014 K166220101 TEGNNR. SAKSBEH. GSU Kartprodusent: Klæbu kommune Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Planbestemmelser og retningslinjer - endring Rådmannens forslag 09.10.2014 Planbestemmelser og retningslinjer Nedenfor er de bestemmelser og retningslinjer som gjelder massedeponi trukket ut av tidligere kommuneplans arealdel, med endringer vedtatt av kommunestyret 05.06.2014. Videre er det med bakgrunn i kommunestyrets vedtak vist forslag til tillegg med rød kursiv skrift. Dette gjelder områdene Lysklett og Eggan, jf. kap. 3.2.6, pkt. 1. 3.1 Plankrav, rekkefølgekrav, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1, 4, 8 2. Nye masseuttak og områder for massedeponi som er over 5 dekar, eventuelt medfører uttak eller oppfylling over 15.000 m3, skal reguleres. Alle deponi som vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn skal reguleres. 3.2.6 Råstoffutvinning og massedeponi Bestemmelser for massedeponi, jf. plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 og 5: 1. Avsatte områder for massedeponi planlegges og tas i bruk ut fra følgende forutsetninger om rekkefølge: a) Sneegga, Torvmyra, Fjærem/Nidarheim, Granmo-Sørborgen, Eggan og Tanem Nord kan tas i bruk til massedeponi før øvrige nye områder i planen b) Torvmyra reguleres og utnyttes i sammenheng med Sneegga c) Sellesbakken og Lysklett kan tas i bruk til massedeponi når minst 80 % av den samlede kapasiteten i Sneegga, Torvmyra og Fjærem/Nidarheim er utnyttet d) Moen kan tas i bruk til massedeponi når opparbeidelse av Moen boligfelt starter, eller etter at ny Fv 704 er tatt i bruk e) Furuhaugen tas i bruk etappevis til masseuttak og deponi. Før utbygging av ny Fv 704 starter sør for Tanem, skal område for deponi begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Deponiområdet kan utvides, uavhengig av utbyggingen av ny Fv 704, når opparbeidelse av område N3/eventuelt hestesportssenter starter. Etapper og avgrensning avklares nærmere gjennom ny reguleringsplan. 2. Hensyn til bomiljøet skal ivaretas ved begrensninger og krav til utforming og drift – spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Nasjonale retningslinjer som gjelder støy og støv må overholdes. 3. Ytre tidsramme for drift på hverdager er kl. 06.30-22.00 – for øvrig fastsettes driftstidene ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser 4. Landskapsmessige hensyn skal ivaretas – ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.m. 5. Hensyn til naturverdier og friluftsliv skal ivaretas – ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, kantsoner, for- og etterundersøkelser av vassdrag, heving av bekker, fangdammer/sedimentasjonsbasseng, mottakskontroll og andre tiltak som hindrer forurensning, sikring av ferdselsmuligheter for allmennheten, eventuell flytting av turveger m.m. 6. Det settes krav om oppfylling med rene masser 7. Hensynet til landbruksdrift skal ivaretas ved at: - Eksisterende matjord tas av og utnyttes som vekstlag etter oppfylling, eventuelt som vekstlag på andre massedeponi eller til nye jordbruksareal 1 - For område som skal brukes til landbruksformål må massene som tilføres være egnet til dette formålet - Matjord må tilføres som topplag ved istandsetting til jordbruksareal 8. Etterbruk skal sikres gjennom reguleringsplan 9. Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner eller andre områder under marin grense, må det gjennomføres geotekniske vurderinger/ undersøkelser for å kunne oppfylle kravene om sikker byggegrunn mot naturfare i plan- og bygningslovens § 28-1/TEK 10s kap. 7 10. Bekker med årssikker vannføring skal opprettholdes åpne, og ikke legges i rør Massedeponi – retningslinjer Det skal legges til rette for samtidig drift av 1-2 større deponi på begge sider av Nidelva Oppfylling kan vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder Dispensasjon fra formålet landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen, og fra kravet om reguleringsplan, kan vurderes for mindre massedeponi ut fra følgende forutsetninger: o Avstanden til eksisterende bebyggelse og vassdrag er stor o Det er ubetydelige eller ingen konflikter med øvrige naturverdier, friluftsliv og jordbruksareal av god kvalitet o Det fastsettes vilkår ut fra en nærmere vurdering av de hensyn som er nevnt i bestemmelsene ovenfor 2 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi Planbeskrivelse Endring – rådmannens forslag 12.11.2014 Planbeskrivelse 1. Innledning – formål Denne planbeskrivelsen bygger på beskrivelsen som fulgte kommunedelplan vedtatt av kommunestyret 05.06.2014. Kommunestyret vedtok her også å anmode rådmannen om å revidere planen på en slik måte at Lysklett og Eggan eventuelt kan tas inn etter en ny høringsrunde. I denne reviderte utgaven er endringer av tidligere beskrivelse vist med rød kursiv skrift. Behovet for massedeponi i og nært Trondheim er stort. Kort avstand gjør Klæbu til et sentralt område i denne sammenheng. Deponier som eksisterer i regionen i dag, vil være oppfylt i løpet av kort tid. Formannskapet fattet 09.02.2012 et prinsippvedtak med ønske om en helhetlig vurdering før det åpnes for regulering av nye massedeponi. I Klæbu kommunes planstrategi for 2012-2015 ble det forutsatt utarbeidelse av en kommunedelplan for dette temaet. Kommunedelplanen innebærer endring av kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret 09.06.2011. Dette gjelder både avgrensning av områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører temaet. Parallelt med arbeidet med kommunedelplanen har massedeponi vært et sentralt tema i rulleringen av Interkommunal arealplan (IKAP). Utredningene fra IKAP-samarbeidet er også grunnlag for kommunedelplanen. Formålet med planen er først og fremst å avklare i hvilken grad det skal legges til rette for massedeponi i kommunen, hvor dette skal skje, og i hvilken rekkefølge. Planen har et tidsperspektiv på ca. 10 år. Planbeskrivelsen er utarbeidet av administrasjonen, og er ikke politisk vedtatt. 2. Planprogrammet og hvordan arbeidet er gjennomført Fastsatt planprogram kan ses her: http://www.klabu.kommune.no/Global/Planer/Kommuneplan/Kommunedelplan_formassedeponi/fastsatt-planprogram/20130418_fastsatt_planprogram.pdf Som utgangspunkt for planarbeidet inneholder planprogrammet en del mål og prinsipper, og forutsetninger om hvilke oppgaver som skulle gjøres. Arbeidet skulle resultere i endringer av kommuneplanens arealdel: Nytt plankart med nye og eventuelt endrede områder for deponi Bestemmelser om rekkefølge og eventuelt andre endringer av bestemmelser og retningslinjer som berører deponi 1 Planprogrammet har listet opp hvilke tema som skal belyses i konsekvensutredningen i tilknytning til planen. Når det gjelder planprosessen, forutsatte programmet først og fremst følgende: Administrasjonen utreder mulige områder, foreløpig forslag til prioritering m.m. Drøfting i formannskapet, eventuelt med konklusjoner om hvor det åpnes for at arbeid med regulering eller søknad kan startes opp Åpent møte – gjennomgang og drøfting Administrasjonen utarbeider endelig forslag Formannskapet behandler planforslaget Ordinær høring, offentlig ettersyn Behandling og vedtak i formannskapet og kommunestyret Det har dessuten vært en forutsetning at planarbeidet skal samordnes med det regionale arbeidet med IKAP. Målet var at arbeidet skulle resultere i et planforslag i oktober, og vedtak i desember 2013. Planarbeidet ble noe forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan, men utover dette har prosessen vært som forutsatt. Etter en foreløpig vurdering av aktuelle områder fattet formannskapet 06.06.2013 bl.a. følgende vedtak: “Formannskapet mener foreløpig at følgende nye områder for massedeponi bør prioriteres: Sneegga Tanem, skredgrop” Videre forutsatte vedtaket at områdene Fjærem og Granmo, eventuelt med utvidelse mot Sørborgen, må avklares gjennom allerede igangsatte reguleringsplanprosesser. Forslag til kommunedelplan ble fremmet før IKAP-arbeidet var fullført, men konsekvensutredningene ble samordnet. Formannskapet behandlet forslaget i møte 27.02.2014, og fattet vedtak om høring og offentlig ettersyn. Planen ble vedtatt av kommunestyret 05.06.2014. Kommunestyret vedtok her også å anmode rådmannen om å revidere planen på en slik måte at Lysklett og Eggan eventuelt kan tas inn etter en ny høringsrunde. 3. Rammer og retningslinjer Tidligere vedtatt kommuneplan inneholdt enkelte områder for deponi, og bestemmelser og retningslinjer som berører dette temaet. I bestemmelsene var det bl.a. stilt krav om regulering når arealet er over 4 dekar. Det var videre fastsatt bestemmelser omkring hensyn til bomiljø, landskap, miljøverdier m.m. Planen kan ses her: http://www.klabu.kommune.no/Global-Meny/planer/Kommuneplan/Kommuneplan-20102021/Vedtatt-plan/ I planprogrammet for rullering av IKAP, fastsatt 26.04.2013, er massedeponi et prioritert tema. Bl.a. framgår at egnede områder skal kartlegges, og at arbeidet skal resultere i en strategi for deponering av rene masser i Trondheimsregionen, samt oppdaterte retningslinjer. Planprogrammet kan ses her: 2 http://trondheimsregionen.no/no/prosjekter/ikap-2-under-rullering 4. Status og behov Status for godkjente deponi For tidligere godkjente deponi som er i drift, er status følgende: Øvre Tanem, gnr 39/1 – anlegget er snart fullført, området er regulert Tulluan, gnr 37/2 – plass til ca. 240.000 m3 masse, området er regulert (først og fremst avsatt med tanke på utbygging av næringsareal i området) Lettingvollen, gnr 36/4 – muligens plass til 40-50.000 m3 masse, området er regulert Aunet, gnr 17/1 og gnr 16/1 – fyllingen er så godt som avsluttet, området er regulert Granmo, gnr 21/16, sidedaler – plass til ca. 60.000 m3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon fra kommuneplanen, oppfyllingsarbeidet har kommet langt For deponi som tidligere er avsatt i kommuneplanen eller godkjent for øvrig, men ikke satt i drift, er status følgende: Langmo, gnr 38/5 – plass til 30.000 m3 masse, tillatelse gitt ved dispensasjon Øvre Forset, gnr 38/2, 78,4 da, mengde ukjent, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert Litjugla, gnr 18/1, 41,8 da, over 100.000 m3, avsatt i kommuneplanen, ikke regulert Totalt innebærer godkjente deponi et potensial for oppfylling på 500-600.000 m3 masse. Reguleringsplaner under behandling Følgende forslag til planer er under behandling: Granmo, gnr 21/16, Rydland, gnr 21/18, m.m. – plass til ca. 100.000 m3, forslag til reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen Fjærem/Nidarheim, gnr 2/11 – plass til ca. 100.000 m3, forslag til reguleringsplan er under behandling, området utredes også i denne kommunedelplanen Andre muligheter Videre arbeid med kommunedelplan for strekningen Tanem-Tulluan kan åpne muligheter for ytterligere oppfylling, særlig på lang sikt. For eiendommen Nedre Forset, gnr 38/1, foreligger innspill om videre uttak og deretter oppfylling, og ønske om oppstart av regulering i denne forbindelse. Ytterligere massedeponi kan også være aktuelt for Øvre Forset og Øvre Tanem. Det foreligger ikke beregninger av potensial, men det er uansett betydelig. Hva konklusjonen blir, er usikkert. Massedeponi kan komme til å konkurrere med eventuell framtidig bruk som næringsareal, men dette er delvis avhengig av hvilke masser man fyller opp med, og hvordan det gjøres. Arbeid med ny reguleringsplan for Forset Grustak, for deler av eiendommene gnr 38/2 og 39/1, er startet opp. Planen vil gi muligheter for deponering av masse i mindre deler av området, men mengden er foreløpig usikker. Behov Behovet for deponiplass er først og fremst en regional problemstilling, og er særlig knyttet til utbygging i Trondheim. Ulike tall foreligger, fra 1,5 mill. m3 og oppover til 2-3 mill. m3 pr. år. Behovet vil variere med utbyggingsaktiviteten. Utbygging av ny E6 sør skaper et stort behov i 2015. 3 Behovet knyttet til lokale prosjekter i Klæbu er vanligvis meget lavt sammenlignet med regionens samlede behov. Etterspørselen etter deponiplass i Klæbu er derfor vanligvis knyttet til utbygging utenfor kommunen. Enkelte prosjekter, som ny Fv 704, utbygging av næringsareal i Tulluan-området og eventuelt hestesportssenter, kan skape et stort lokalt behov. Behovet for myrdeponi vil nok stå sentralt i denne forbindelse. 4 5. Planens innhold Områder som er vurdert Nedenfor følger en oversikt over områder i Klæbu som er vurdert i planen. Oppgitt mengde er et foreløpig anslag, og beskriver potensialet. F.eks. vil nærmere geotekniske vurderinger sette en del begrensninger. Områder – Areal (da) Mengde vurdert (1.000 m3) Sneegga 66 400-500 Torvmyra 29 130-170 Sellesbakken 31 100-120 Fjærem/Nidarheim 49 100 Lysklett 64 350-400 Granmo-Sørborgen 225 700-800 Gjellia 58 170 Eggan 8 20-30 Nideng 190-450 2.200-5.000 Tanem Nord 88 500-600 Tanem Sør 71 400 Moen 25 120-130 Furuhaugen 418 1.000 Brøttem Sum 35 1.357-1.617 Merknader Laveste tall omfatter kun vestlig del Tidligere benevnt “Tanem, skredgrop” Usikkert, vesentlig større potensial på lang sikt etter hvert som grus tas ut 150-200 Avhenger delvis av uttak av grus 6.340-9.620 Vedtatte områder og prioritering Med grunnlag i konsekvensutredningen som følger planen, er følgende områder vedtatt benyttet til massedeponi, med rekkefølge: Områder Rekkefølge Sneegga 1 Torvmyra 1 Sellesbakken 2 Fjærem/Nidarheim 1 Granmo-Sørborgen 1 Tanem Nord 1 Moen 2 Furuhaugen Etapper Merknader Bør planlegges og driftes i sammenheng med Sneegga Jf. egen reguleringssak Bør utnyttes ved utbygging av Moen boligfelt Bør først begrenses til et areal tilsvarende tidligere regulert område. Kan utvides ved utbygging i Tulluanområdet – ellers bør ny Fv 704 bygges først Ved prioriteringen er det lagt vekt på å unngå høy konfliktgrad, og muligheter for samtidig drift av deponi på begge sider av Nidelva. Tidligere godkjente deponi, og søknad under behandling for Øvre Forset m.m., kan komme i tillegg. Status bør vurderes fortløpende som grunnlag for behandling av de enkelte reguleringsplaner. 5 Forslag til endringer Ved behandlingen av forslag til kommunedelplan 05.06.2014 var områdene Lysklett og Eggan ikke prioritert. Kommunestyret anmodet rådmannen om å revidere planen med tanke på å ta disse områdene inn etter en ny høringsrunde. Dette var begrunnet i at områdene øker planens samlede volum og dermed gir mer langsiktighet. Samtidig var det i vedtaket pekt på at de har et lavt konfliktnivå i forhold til andre foreslåtte områder. Områdene Lysklett og Eggan er innarbeidet i forslag til revidert plankart og bestemmelser datert henholdsvis 16.06. og 09.10.2014. Begge er med i tidligere konsekvensutredning av områder, datert 27.02.2014. Se ellers kap. 6 i denne planbeskrivelsen. Områder som ikke er prioritert Følgende områder er ikke prioritert i planen, med kort oppsummering av begrunnelse: Nideng – store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning, andre alternativer er tilgjengelig i Klæbu og regionen Tanem Sør – nærhet til boligområde Gjellia – store konflikter med naturverdier, i stor grad verdier av nasjonal betydning, og konfliktfylt transportrute Brøttem – stor avstand til Trondheim, transport på vegnett delvis av dårlig standard – området er likevel aktuelt ved utbygging i nærheten, f.eks. kraftutbygging Mål – i hvilken grad skal Klæbu dekke behovet for deponi? De vedtatte områder innebærer et potensial på 3,0-3,4 mill. m3. I tillegg kommer 0,5-0,6 mill. m3 i tidligere godkjente deponi, samt 0,5-0,6 mill. m3 i søknad under behandling. Til sammen er dette 4,0-4,6 mill. m3. Områdene som nå foreslås tatt inn, Lysklett og Eggan, øker potensialet med ca. 400.000 m3, til 4,4-5 mill. m3. Dersom det tas utgangspunkt i at regionens samlede behov er 20 mill. m3 i kommende 10-årsperiode, kan Klæbus bidrag utgjøre inntil 25 %. Selv om enkelte prosjekter av ulike grunner ikke skulle bli realisert, må dette betraktes som betydelig. Sett på bakgrunn av de belastninger transport og deponivirksomhet medfører for berørte lokalsamfunn og ulike arealinteresser, er det ikke rimelig at Klæbu skal dekke en større andel enn det planen legger opp til. Plankartet – forutsetninger som er lagt til grunn for framstillingen Planen innebærer endringer av kommuneplanens arealdel, herunder plankartet, som ble vedtatt i 2011. Det er imidlertid ikke foretatt en full gjennomgang av arealdelen. Endringene av plankartet har kun sammenheng med de vedtatte deponiområdene, og at plankartet skal bli formelt riktig framstilt. Følgende forutsetninger, som i hovedsak er av kartteknisk karakter, er lagt til grunn: Deponi inngår i formålet “Andre typer bebyggelse” – formålet har sosikode 1500 Områder som er avklart i tidligere vedtatt plan, er framstilt som “nåværende”, mens nye områder som tas med på plankartet nå, er framstilt som “fremtidig” – dette er i henhold til gjeldende regelverk for kommuneplankart Kommuneplanen av 2011 forutsatte at utarbeidelse av en kommunedelplan/ områdeplan for områder langs Vassfjellet, mellom Tanem og Tulluan. Dette planarbeidet er ikke fullført. Arealer for utbygging og råstoffutvinning som her ble framstilt som “fremtidig”, er dermed ikke avklart, og framstilles fortsatt som “fremtidig”. Deponiområder som tidligere er vist og avklart som områder for råstoffutvinning, er framstilt som deponi med status “nåværende” 6 Bestemmelser og retningslinjer Et viktig punkt i bestemmelsene er knyttet til krav om reguleringsplan. Tidligere vedtatt kommuneplan er streng, og praksis viser at det av og til vurderes og vedtas dispensasjon fra kravet. Praksis viser også at utgiftene ved regulering og nødvendig utredning ofte blir høye, og at mindre deponi blir ulønnsomme for tiltakshaveren. Behovet for regulering vil imidlertid variere med konfliktgrad. F.eks. vil nærhet til boliger eller andre kompliserende faktorer gjøre det mest hensiktsmessig å gjennomføre en reguleringsprosess. I den vedtatte kommunedelplanens bestemmelser er det fortsatt lagt opp til strenge krav med hensyn til regulering. Kommunen har da hjemmel for å stille krav, men kan vurdere nærmere fra sak til sak om det er tilstrekkelig grunnlag for å gi dispensasjon. Mange små deponi er heller ikke ønskelig, sett ut fra hensynet til at driften bør ivaretas av firma med god kompetanse, og at behovet for kommunal kontroll må begrenses. Mottak av mindre mengder masse til jordforbedring vil fortsatt kunne vurderes, uten reguleringsplan eller dispensasjon. For øvrig tar bestemmelsene og retningslinjene sikte på å videreføre tidligere plan, men med noen presiseringer og tillegg, ut fra erfaringer med ulike saker. Det er også satt opp retningslinjer for håndtering av dispensasjonssøknader, der formålet er å ivareta aktuelle hensyn på tilnærmet samme måte som i en reguleringsplan. 7 6. Konsekvensutredning – planens samlede konsekvenser Innledning Som vedlegg til planen følger en konsekvensutredning av hvert enkelt av de områdene som er tatt med i planprogrammet. Nedenfor er det gitt en mer samlet vurdering av planen. Utredningen bygger på det regionale samarbeidet om IKAP. Naturverdier er utredet med bistand fra ekstern kompetanse. For øvrig er utredningsarbeidet gjennomført med egen kompetanse i kommunene og prosjektledelsen. De ulike tema som er utredet, er vurdert ut fra en skala fra -4 til +4. De tema som er utredet, bør tillegges ulik vekt når man vurderer om et område skal tas i bruk til massedeponi. Følgende tema er særlig sentrale: Naturverdier Landbruk Nærmiljø Transport, næring Etterbruk Aktuell etterbruk er i de fleste tilfeller landbruk. Innfylling med masse vil da ofte medføre bedre arrondering av jordbruksareal. Temaet etterbruk er derfor viktig å se i sammenheng med eventuelle konflikter med landbrukshensyn. Innenfor en del andre tema kan konflikter ofte dempes vesentlig med avbøtende tiltak. Dette antas å gjelde f.eks. hensynet til mineralske ressurser, der det bør være muligheter for inndeling i etapper, slik at ressurser tas ut først, og massedeponering følger i etterkant. Grunnforholdene kan i utgangspunktet være tvilsomme, men oppfylling vil ofte være positivt, og mer enn oppveie problemet. Særlig gjelder dette ravinedaler. Vannmiljøet kan i stor grad ivaretas gjennom tiltak som hindrer forurensende avrenning til vassdrag nedenfor deponi. 8 -avstand god hovedveg Næringsutvikling Etterbruk Landbruk -1 -1 -2 -2 -1 -1 -1 -2 -1 -2 Transport avstand E6 -1 -1 -3 0 -3 0 -4 -1 0 -3 Nærmiljødeponi -3 -3 -3 0 -2 0 -4 -2 0 -1 Nærmiljøtransport Sneegga Torvmyra Lysklett Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Granmo-Sørborgen Eggan Tanem Nord Moen Furuhaugen Vilt Naturtyper Konsekvenser – mest sentrale tema Konfliktgraden for de områder som er/foreslås avsatt til massedeponi, er i vedlagte utredning vurdert slik: Områder -3 -3 -3 -3 -3 -3 -3 -1 -3 -3 -1 -1 -2 -3 -1 -3 -2 -1 -1 -2 +1 +1 +1 +1 +1 +2 +1 +2 +1 +1 +2 +1 +3 +2 +2 +3 +2 +3 +3 +1 +2 +2 +2 +2 +2 +2 +1 +2 +1 +3 +2 +1 +2 +2 +2 +2 +2 +1 +2 +3 Landbruk Nærmiljøtransport Nærmiljødeponi Transport – avstand E6 -avstand god hovedveg Næringsutvikling Etterbruk -4 -3 -4 -1 -4 -1 -4 0 -3 -1 -2 0 -1 -1 -4 -4 -2 -3 -1 -1 +3 +3 +3 +1 +3 +2 +2 +2 +3 +2 +2 +1 -3 0 -3 -3 -2 0 -2 -2 -2 0 Vannmiljø 0 0 - Friluftsliv -3 -2 -3 -1 -1 0 -3 -2 -1 -1 Grunnforhold 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -3 Kulturminner Sneegga Torvmyra Lysklett Sellesbakken Fjærem/Nidarheim Granmo-Sørborgen Eggan Tanem Nord Moen Furuhaugen Landskap Mineralske ressurser Konsekvenser – øvrige tema De prioriterte områdene er vurdert slik: Områder 0 -1 0 0 0 0 0 0 0 -3 -2 -2 -2 -2 -3 -3 -3 -2 -1 -2 -3 -1 -3 0 -2 -2 -2 0 -1 -1 -1 -3 Vannmiljø - Friluftsliv Grunnforhold 0 0 0 -2 Kulturminner Nideng Tanem Sør Gjellia Brøttem Landskap Mineralske ressurser De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik: Områder -4 -2 -3 -2 -1 -1 -1 -1 -1 +1 -1 -1 0 -1 Øk./adm. konsekvenser +3 +2 +2 0 Øk./adm. konsekvenser Vilt Nideng Tanem Sør Gjellia Brøttem Naturtyper De områder som ikke er prioritert, er vurdert slik: Områder 0 -2 -1 -1 Samlet vurdering av konsekvenser – vedtatte områder Planen unngår de største konfliktene med naturverdier, men det er likevel ganske store konflikter med hensyn til naturtyper og vilt der det foreslås massedeponi i ravinedaler. Dette gjelder Sneegga og Fjærem. Det gjelder også to myrområder, Torvmyra og ved Furuhaugen. 9 For Furuhaugens vedkommende er konflikten i stor grad unngått når det gjelder hensynet til naturtyper, ved å holde myrområdet i sørvest utenfor deponiområdet. Konfliktene med landbruksmessige verdier er moderate. I hovedsak berøres jordbruksareal som ikke er av høy kvalitet, og skogsareal av ulik bonitet. Det er her et viktig poeng at oppfylling oftest medfører bedre arrondering og utvidelse av jordbruksareal. Flere av de vurderte områdene medfører nærmiljøkonflikter. Transport av masser til aktuelle områder nord for boligfeltene på Tanem er relativt lite konfliktfylt, fordi massene i hovedsak vil komme fra E6/Tiller, og i liten grad berører bomiljøer. For områdene øst for Nidelva kan transporten være mer konfliktfylt. Her er det sannsynlig at en del av massetransporten kommer gjennom sentrum. Transportvegen fra Trondheim opp Amundsdalvegen er så godt som uten konflikter når man vurderer Klæbu isolert, men vil i Trondheim bli ført gjennom store boligområder via Bratsbergvegen eller Nardo og Risvollan. Dersom de områdene som er prioritert som nr. 1 og tidligere avklarte deponi blir tatt i bruk de nærmeste årene, er det sannsynlig at transporten av masser inn til kommunen blir betydelig større enn den har vært. Dette er også en konsekvens av stor etterspørsel, som bl.a. utbygging av ny E6 vil medføre. Når det gjelder nærmiljøet rundt deponiene, er de fleste områdene lite problematiske. Området ved Granmo-Sørborgen er mest problematisk. Ulempene kan reduseres f.eks. ved å gjennomføre oppfyllingen av hvert enkelt område på kort tid. Signaler fra entreprenørene tyder imidlertid på at dette ikke alltid er gjennomførbart. Særlig for myr kan det være behov for å la massene “sette seg” med jevne mellomrom, og at det bør være flere myrdeponi tilgjengelig samtidig når det er tale om store prosjekter. Tanem Sør ble tatt ut av planen ved kommunestyrets behandling med bakgrunn i konflikten med nærmiljøet. Kort transport fra E6 og Trondheim er et viktig moment, og av stor betydning for kostnader og utslipp. Alle områdene som er tatt med i planen kommer ganske positivt ut i denne sammenheng, men særlig områder på Tanem er meget gode alternativer. Om det i utbyggingsperioden for ny Fv 704 blir vanskeligere å avvikle transporten, er usikkert. I næringsmessig sammenheng er de fleste områdene ganske store, og med en akseptabel avstand til Trondheim. Dette tilsier at prosjektene er forretningsmessig interessante. For entreprenørene er ikke nødvendigvis større avstand avgjørende, fordi dette medfører at grunneierne får mindre betaling for å ta imot massene. Etterbruken kommer også positivt ut. Så godt som alle deponiene medfører større og/eller bedre arronderte landbruksareal. Furuhaugen har potensial utover dette, som mulig areal for næringsvirksomhet eller idrett og aktivitet, mens områdene ved Granmo-Sørborgen gir muligheter for større areal for aktivitet, parkering og andre formål ved skolene og idrettsanleggene. For øvrige tema skal konsekvensene beskrives slik: Mineralske ressurser – kun ett av områdene, Furuhaugen, berøres av dette hensynet, men her er området så stort at mulighetene for etappevis utnytting og innkjøring av masser er gode 10 Landskap o Konsekvensene her henger delvis sammen med naturtypevurderingene, der ravinedaler er rødlistet o De viktigste kulturlandskapsverdiene fins i Bostad-området og ved Gjellia o Samtidig drift i mange deponier vil, sammen med store uttak av masser, føre til at Klæbu blir preget av anleggsaktivitet Kulturminner – det foreligger lite registreringer, og nærmere avklaringer må skje ved regulering Grunnforhold o De fleste områdene ligger under marin grense og delvis i kvikkleireområder, der geotekniske vurderinger er nødvendig o Oppfylling er oftest positivt for stabiliteten, når arbeidet gjennomføres i tråd med geotekniske råd Friluftsliv o Stort sett svært små eller ingen konflikter o Furuhaugen ligger nært Vassfjellet, og eventuelt hestesportssenter – ulempene kan dempes ved etappevis gjennomføring og skjerming Vannmiljø o Bekker og Nidelva er berørt av de fleste områdene o Avbøtende tiltak vil dempe konfliktene vesentlig – ved fangdammer/ sedimentasjonsbasseng, bekkeheving og gjenskaping av miljø langs bekkene Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen o I hovedsak medfører deponivirksomheten ikke økonomiske fordeler for kommunen, utover Granmo-Sørborgen, der kommunen selv er grunneier o Deponivirksomheten gir behov for omfattende saksbehandling og kontroll, som muligens kan finansieres av gebyrer o Store deponi som drives av store aktører legger til rette for faglig kompetent gjennomføring, og gir rom for omfattende avbøtende tiltak – behovet for kommunal kontroll og oppfølging blir moderat sett i forhold til størrelsen på deponiene o Små deponier vil medføre mer behov for kontroll, men vil kreve moderat oppfølging dersom aktørene samtidig driver andre, større deponi o Virksomheten medfører belastning på vegnettet og delvis behov for opprusting, som bør finansieres eller delfinansieres av aktuelt prosjekt Oppsummering av konsekvenser – områder som foreslås tatt inn i planen Området Lysklett er i konflikt med viktige naturverdier. For både naturtyper og vilt er det vurdert som regionalt viktig – konfliktnivået er plassert i kategori -3. Det er imidlertid et poeng at en annen relativt stor ravinedal, Tanem Sør, ble tatt ut som deponiområde ved kommunestyrets behandling av planen i juni 2014. Konfliktnivået for dette området var satt til -3 og -1 for henholdsvis naturtyper og vilt. En delvis gjenskaping av naturområdet langs bekkedalen, underveis eller etter oppfylling, kan være en mulighet. Innenfor transport og øvrige tema kommer Lysklett godt ut sammenlignet med andre alternativer. Det foreligger en orienterende geoteknisk vurdering av Lysklett i notat fra Rambøll. Her framgår bl.a. at erosjon langs bekken i ravinedalen medfører risiko for at bebyggelsen ved Fv 885 kan bli berørt av utglidninger dersom det ikke gjennomføres erosjonssikring og/eller 11 oppfylling i dalbunnen med utslaking av skråningene. Avklaring av hvilket omfang et slikt tiltak bør ha for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, er avhengig av grunnundersøkelse. Eggan ligger i utkanten av verdifulle naturområder. Dette var grunnlaget for at konsekvensutredningen av området viste et konfliktnivå i kategori -4 for naturtyper og vilt. Det var imidlertid pekt på at det aktuelle arealet for deponi utgjør en liten del av naturtypeområdet. Isolert sett er også konflikten med vilt mindre. Denne burde antagelig ha vært vurdert på linje med Mælbudalen, og plassert i kategori -3. Området er ellers noe ugunstig med hensyn til transportrute. Oppfylling medfører derimot en utvidelse og forbedring av jordbruksareal. Oppsummering av konsekvenser – områder som ikke er med i planen Nideng Nideng er i en særklasse når det gjelder potensial for mottak av masser, som næringsprosjekt, og i forhold til transport. Området har også gode kvaliteter sett ut fra nærmiljøhensyn. Imidlertid er konfliktene med naturverdier meget store, og berører nasjonale hensyn. Ravinesystemet i dette området er det mest bevaringsverdige langs Nidelva. Et redusert område, som omfatter den vestlige delen, er fortsatt meget stort, og med de samme kvaliteter som en eventuell total utnytting av området vil medføre. Naturverdiene som berøres, er på enkelte punkter mindre konfliktfylt. Imidlertid er konflikten fortsatt meget stor ut fra hensynet til vilt og bevaring av ravinesystemet. Det er tvilsomt om reparasjon/tiltak etter oppfylling kan gjenskape miljøet på en god nok måte, og om naturverdiene for øvrig vil tåle belastningen i anleggsperioden. En slik løsning vil redusere ravinesystemet og verneverdiene totalt sett, og kan være grunnlag for ytterligere inngrep senere. Tanem Sør Området er ganske stort og kommer bra ut av vurderingene opp mot en del kriterier. Det ligger imidlertid nært eksisterende boligområder på Tanem. Konflikten med nærmiljøet i form av støy, støv m.m. har vært avgjørende for at området ikke er blitt med i planen. Gjellia Gjellia er stort nok til at prosjektet har næringsmessig interesse, og ligger relativt nært Trondheim og hovedvegnettet. Derimot er transportruta fram til området konfliktfylt, og området er omtrent på nivå med Nideng når det gjelder konflikter med naturverdier. Brøttem Området har en del kapasitet for oppfylling, men ligger foreløpig ganske langt fra Trondheim og E6 i denne sammenheng. Vegen fram til området er delvis av dårlig standard, samtidig som massetransporten i stor grad vil berøre tettsteder og annen boligbebyggelse. Området kan imidlertid være aktuelt i forbindelse med prosjekt i nærheten, f.eks. kraftutbygging. 12 Klæbu kommune Kommunedelplan for massedeponi – konsekvensutredning av områder 27.02.2014 Utdrag Lysklett Eggan Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Lysklett Mengde: 350.000-400.000 m3 Nr. Tema 1 Naturverdier Naturtyper Vilt Konflikt -3 -3 2 Landbruk -2 (-1) 3 Mineralske ressurser Landskap 0 4 -3 Vurdering «Gråor-heggeskog», lokalt viktig (verdi C). I ravinedal i vestvendt helning, ca. 62,8 daa. Hensyn: For biologisk mangfold er det best om lokaliteten får ligge urørt uten hogstinngrep eller massedeponeringer. «Ravinedal», regionalt viktig (verdi B). Lav verdi på rødlistearter, høy verdi på utforming. Hensyn: Skogdelen bør få utvikle seg fritt uten hogstinngrep om verdier knyttet til biologisk mangfold skal opprettholdes og videreutvikles. Deler som har vært beitet bør skjøttes med moderat beitetrykk. Vurdert som viktig (verdi B). Yngle- og trekkområde. 24 fuglearter påvist. Kjernebiter, sjelden hekkefugl, ellers ordinær fuglefauna. Del av trekkområde for elg og øvrig vilt mellom Nidelva - Krokbakken - Lysklettmyra Nordmarka. Noe dyrka mark/beiteareal, i hovedsak jord av mindre god kvalitet og vanskelig arronderingsmessig. Delvis skog av høy bonitet. Ingen. Mindre ravinedal. Delvis skogkledt. Noe oppdyrka i nord. Del av Bostadgrenda som er registrert som særlig verdifullt kulturlandskap. (Fylkesmannen 2003). Ravinedalene og – ryggene er det mest karakteristiske trekket i landskapet. Trusler: Planering/oppfylling av ravinedaler. Gjengroing av mindre lettdrevne områder. Fjerning av kantsoner og 2 5 6 Kulturminner Grunnforhold -3 7 8 Friluftsliv Vannmiljø 0 -2 9 Nærmiljø (Støy/ åkerholmer. Konsekvensen er at landskapsopplevelsen forringes. Ingen kjente. Området berører kvikkleiresone. Geoteknisk vurdering vil være nødvendig. Oppfylling vil antagelig være positivt for stabiliteten, forutsatt at arbeidet skjer etter geotekniske råd. Ingen konflikter. Ravinedal med mindre bekk. Avrenning til Sandabekken, gjennom golfbanen til Amundsbekken. Osbekken har meget dårlig og Amundsbekken dårlig økologisk tilstand. støv/bebyggelse/friluftsliv) 10 11. 12. 13. Transportrute -3 Deponiområde -2 Transport/framkom melighet Avstand til E6 +1 Avstand til god hovedveg Næringsutvikling +3 Etterbruk Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen +2 -1 +2 Hovedtrafikk fra nord langs Fv 885 og Bratsbergvegen. En del av trafikken vil gå over Risvollan. Dette vil medføre belastning for boliger i Trondheim. En må regne med at noe av trafikken vil gå gjennom Klæbu sentrum. Dette vil medføre ulemper for beboere og sentrumsvirksomhet i Klæbu. Som for Sneegga, vil større oppfyllingsprosjekt med adkomst fra Fv 885 øke behovet for opprusting og gangog sykkelveg. Spredt bebyggelse. 2 boliger nære naboer til oppfyllingsområdet. 5 boliger på motsatt side av Fv. 885 mindre enn 150 m fra oppfyllingsområdet. Området ligger godt til rette med hensyn til adkomst og kort avstand til Trondheim. Dette er miljømessig positivt mht transportmengde og utslipp. Ca. 12 km til E6 ned Amundsdalen over Risvollan. Alternativt til E6 over Sandmoen, 8,5 km. Ved Fv 885. Ganske stort potensial for oppfylling, og meget kort avstand til Trondheim gjør prosjektet interessant. Økning av dyrka areal med anslagsvis 50 da. Jord- og skogbruk, naturområde. Som for andre områder med stort potensial for oppfylling er behovet for oppfølging og kontroll moderat sett i forhold til mengden masse. Økt behov for gang- og sykkelveg. 3 Vurderingsområder for massedeponi Områdenavn: Eggan Mengde: 25.000-30.000 m3 Nr. Tema 1 2 3 Naturverdier Naturtyper Konflikt -4 Vilt -4 Landbruk Mineralske ressurser -1 0 Vurdering «Gammel lauvskog». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. Del av helhetlig landskap. Godt med død ved og stor lokalitet gir stort potensiale for artsmangfold i større og levedyktige bestander. Hensyn: Best at hogst unngås helt. Massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for biologisk mangfold. Eggan omfatter kun liten del av området.. «Ravinedal». Vurdert som svært viktig (verdi A). Langs Mælbudalen og Storvollbekken. 2 hovedgreiner og flere sidegreiner. Verdi gitt ut fra størrelse, dybde, del av verdifullt landskap, del av helhetlig landskap. Hensyn: Fri utvikling uten hogstinngrep er best for biologisk mangfold. Moderat beite. Vurdert som svært viktig (verdi A). Området vurdert som funksjonell del av ravinesystemet. Stor artsrikdom av fugl, 31 arter påvist i hekketida. Rikt mangfold av sangere, mange varmekjære arter tilknyttet lauvskog. Store kolonier av gråtrost, flaggspett (død ved). Del av kantsonebelte langs Nidelva og viktig for vandring av dyr. Elgtrekk Moen – Gullsiberget. Området trolig litt mindre viltvekt enn hoveddalen. Ingen. 4 4 Landskap -3 5 6 Kulturminner Grunnforhold 0 -2 7 8 Friluftsliv Vannmiljø 0 -3 9 Nærmiljø Området består av en mindre ravine som har avrenning mot Mælbudalen. Beitemark, mens den nedre delen mot Mælbudalen er skogbevokst. Området utgjør en del av et særlig verdifullt kulturlandskap (rapport fra Fylkesmannen 2003). Området er valgt ut på grunnlag av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, landskapsopplevelse, tilgjengelighet og at det er et større, helhetlig område. Trusler: Gjengroing. Rydding og beiting nødvendig for at ikke landskapsopplevelsen i området forringes. Nye inngrep som bakkeplanering og utbygging bør unngås. Ikke registrert Området ligger ikke i registrert kvikkleireområde, men under marin grense. Det vil være nødvendig med geotekniske undersøkelser og vurderinger. Delvis innmark. Det er ikke registrert friluftsinteresser. Avrenning til bekk i Mælbudalen, dårlig økologisk tilstand, gytebekk for ørret. Videre avrenning til Nidelva. (støy/støv/bebyggelse/friluf tsliv) 10 11. 12. 13 Transportrute Deponiområde -3 -2 Over Sveanbrua til Fv 704, ev. gjennom Klæbu sentrum. Spredt landbruksbebyggelse, og tettere bebyggelse Husbytrøa/Eidstutrøa (avstand ca. 150 m). Transport/ framkommelighet Avstand fra E6 Avstand til god hovedveg Næringsutvikling +1 +2 10,3 km gjennom Skjøla og over Torgårdsletta. Ca. 1,5 km til sentrum. +1 Oppfyllingen er begrenset, men har noe positiv betydning for grunneier, som følge av utvidet jordbruksareal. Jordbruk Lite prosjekt, med en del behov for oppfølging og kontroll. Etterbruk Økonomiske og adm. konsekvenser for kommunen +2 -1 5 får? as El.. ' Dokld 1401 38-17 (13/58103) Kommunedelplan for rrrassedepom — forslagtil tillegg- Lysklettog Eggan_ hønngssmalelse Statens fri 1 I\liCULl 1 l\Ullllll U115 vegvesen : Postboks 200 7541 KLÆBU Behandlendeenhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deresreferanse: Vår dato: Region midt JennySkjellnes - 2013/023251-012 I3/58-100443 27.11.2014 Kommunedelplan Eggan - høring for massedeponi - forslag til tillegg - Lysklett og Viser til materialemottatt 14.11.2014. Denneuttalelsen er skrevetpå vegne av Sør-Trøndelagfylkeskommune som vegeier. Statens vegvesen har ingenvesentlige merknader til planlagteutvidelse. Vi gjøroppmerksom på at etableringav disse deponiene kreverdokumentasjon på de geotekniske forholdene samt at avkjørsler til deponiene må omsøkes. Vi viser til vår uttalelse datert 30.04.2014 i forbindelse med offentlig ettersyn av kommuneplanen for massedeponi. Tidsfrist: Statensvegvesen er sterkt kritisk til å sette enkortere høringsfrist ennde lovpålagte 6 ukene ved et offentlig ettersyn selv om det er snakk om enmindre endring. Dette blantannetfordi Sør-Trøndelag er forsøksfylke for samordning at den reelle saksbehandlingstiden av statlige uttalelser av plansaker, noe som gjør reduseres med 10 dager. Plan- og trafikkseksjonen Med ixlsenA rikJ.Jøls afd £.¢;qjs€5e§1(1i2 Seksjonssjef Kopi: Sør-Trøndelagfylkeskommune Postadresse Telefon- 07020 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 71 27 41 01 Prinsensgate 1 Statens vegvesen Regionmidt Fylkeshuset [email protected] 7013 TRONDHEIM Landsdekkenderegnskap 6404 Molde Org.nr: 971032081 9815 Vadsø Telefon: 78 94 15 50 Telefaks:78 95 33 52 E E* _ Dom 14o13932(13/58-104) . Uttalelse ul komrnunedeblan rnassedeoom ________M,,..__————--» fur _ ,1 fwrv ll El.. f\ ig, i l Klæbu Kommune Postboks l i få k i. :3:. " 7541 Klæbu Uttalelse til kommuneplan for massedeponi Vi henviser til «Kommunedelplan for massedeponi -forslag til tillegg - Lysklett og Eggan- høring». Vårt tilsvar kommer med bakgrunn som nærmeste beboere inntil planlagt massedeponi på Lysklett. som skjer i området, særlig i skråningen nedenfor våre eiendommer mot planlagt deponlområdet. den usikkerheten på denne planen. Vi mener at dette uten tvil vil sikre våre eiendommer som ligger på grunnen. Vil vi be om at kommunen framskynder Lysklett prioritet, slik at stabilisering raskest mulig kan nåes. Med hilsen å Frode og Mia Therese Rønningen Amundsdalvegen 231, 7540 Klæbu Ed n og Kjell øvli Amundsdalvegen 227, 7540 Klæbu Heidi Løvli Edvardsenog Tore Edvardsen Amundsdalvegen 229, 7540 Klæbu . “M 200 Vi ser med positivitet l - i; Klæbu 08.12.2014 Vi har over mange år sette den gradvise utglidningen L «i - ~\ *1‘ aktiviteten mot og gir " E E El." Dokld 14014005(13/58-106) Uttalelse - endnng av kommunedelplan for massedeponi - Klæbu mune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag A Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Tor Sæther 73 19 92 82 Kommunal- og samordningsstaben Vår dato 01.12.2014 Deres dato 12.11.2014 Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2013/1713-421.3 Deres ref. 13/58/-100-143 Klæbu kommune Postboks 200 7541 KLÆBU Uttalelse mune - endring av kommunedelplan for massedeponi - Klæbu kom- Det vises til oversendelse av ovennevnte reguleringsplan sendt på høring 12.11.2014. o Miljøvern og Landbruk og bygdeutvikling Det er utarbeidet en interkommunal plan for massedeponier i Trondheimsregionen. Bakgrunnen for IKAPs massedeponiplan var at næringen ønsket forutsigbarhet og etterspurte en plan for ledige deponiområder. Regionale myndigheter og kommunene ønsket på sin side en helhetlig vurdering av mulige deponi- områderforå unngåmangekonfliktfylteenkeltsaker.Løsningenbleen interkommunal plan for Trondheimsregionen. Målet var å lokalisere tilstrekkelig mange områder til å dekke regionensbehov for deponiområderfor de neste 10 årene, og derigjennom hindre en bit-for-bit utfylling av viktige natur- og /and- bruksområder. Det er anslåttat det vil væreet årligbehovfor å deponere2-2,5 millionerm3 masser (inkludert masser fra vegbygging). Gjennom IKAP har det blitt tilrådet totalt 28 deponiområder med en samlet kapasitet på 20-25 millioner m3. Det vil dekke det regionale behovet for deponi de neste ti årene, vegbygging inkludert. I tillegg til disse 28 områdene er det flere andre områder under regulering. Bare i Trondheim er det utenom IKAP deponier med en kapasitet på 5-6 millioner m3. Det regionale behovet for deponier vil etter dette være dekket de neste 10-15 årene. Klæbu kommune deltok i IKAP-arbeidet og utarbeidet parallelt en kommunedelplan for massedeponier. I arbeidet med kommunedelplanen gjorde kommunen egne vurderinger av totalt 14 aktuelle deponiområder og endte opp med å ta inn 9 områder med en kapasitet på rundt 3,8 millioner m3. Fylkesmannen synes det er svaert positivt at Klaebu kommune har Iaget en kommunedelplan for deponi og mener kommunen har gjort et godt arbeid med gode og helhetlige vurderinger. Denne helhetlige tilnærmingen til deponiproblematikken var grunnen til at Fylkesmannen ikke hadde avgjørende merknader eller innsigelser til kommunedel- Telefon Telefaks E-post: Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosiai- og helseavdeling Landbruk og bygdeutvikling Miljøvernavdeling 73 19 90 00 73 19 91 01 73 19 90 00 73 19 91 01 73 19 90 OO 73 19 93 51 73 19 90 00 73 19 93 01 73 19 90 00 73 19 91 01 73 19 90 00 73 19 91 01 [email protected] Internett: www.fylkesmannen.no/st Organisasjonsnummer: 974764350 2 planen, til tross for at flere av områdene hadde negative konsekvenser bruk, naturmangfold og vassdrag. for land- Planforslaget Det foreslås tatt inn to nye deponiområder i kommunedelplan for massedeponi: Eggan og Lysklett. Disse områdene var vurdert i arbeidet med kommuneplanen, men ble tatt ut av planen, blant annet på grunn av store negative konsekvenser for landbruk og naturmangfold. Området Lysklett ble også vurdert i IKAP, men grunnet natur-, vilt- og kulturlandskapsverdierble området frarådet i IKAP- arbeidet. Eggan ble ikke vurdert i IKAP fordi området kun har en kapasitet på rundt 30.000 m3. Det kan dermed ikke regnes som et regionalt deponiområde. Kommunen skriver at de to nye områdene vil øke planens samlede volum og dermed gi mer langsiktighet. Fylkesmannen viser her til at regionens deponibehov er dekket for de neste 10-15 år og at Klæbu kommune alene har deponiareal med en kapasitet på 3,8 millioner m3. IKAP-områdene og vedtatte deponiområder i Klæbu gir allerede svært god langsiktighet og forutsigbarhet. Lysklett Området er registrert som en viktig ravinedal (B-verdi), og som et viktig vilt- område (B-verdi). Det er et rikt mangfoldav fugler her og området fungerer også som et trekkområde for elg og øvrig vilt mellom Nidelva og Nordmarka. Området har en kapasitet på 350-400.000 m3. Fylkesmannen viser her til at ravinedaler er rødlistet som en sårbar naturtype. Naturmangfoldloven §§ 4 og 5 angir forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Det er et nasjonalt mål at mangfoldet at naturtyper, økosystemer og arter ivaretas på lang sikt innenfor deres naturlige utbredelsesområder. Det er et mål innenfor landbruks og matpolitikken at kulturlandskapet skal bevares og vedlikeholdes (Meld.St 9 2011-2012 Landbruks og matpolitikken). Området er ikke registrert gjennom Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag (rapport 5/96), men ved oppfølging av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag (Fylkesmannens rapport for Klæbu, 2005), er Bostadgrenda et vurdert område. Lysklett ligger innenfor undersøkelsesområde for Bostadgrenda. Her er mange av ravinene bakkeplanert, slik at landskapet er blitt mer ensformig med store moderne åkerareal. Landskapsbildet har likevel beholdt et variert preg de største verdiene i kulturlandskapet her knytter seg til landskapsopplevelsen. Forå bevare den positive opplevelsen av kulturlandskapet på Bostadgranda,er det særlig viktig å ta vare på ravinedalene. Kommunen argumenterer med at en annen stor ravinedal, Tanem Sør, ble tatt ut av kommunedelplanen ved kommunestyrets behandling av planen og at Lysklett kan anses som en erstatning for dette området. Fylkesmannen viser her til at naturverdiene på Lysklett er langt større enn på Tanem. Videre viser Fylkesmannen igjen til at vedtatte planområder og IKAP dekker behovet for deponiområder i regionen for de neste 10-15 år og at det derfor ikke skulle være behov for ytterligere deponiområder, verken i Klæbu eller i regionen. Det foreligger en orienterende geoteknisk vurdering av Lysklett. Her står det at erosjon langs bekken i ravinedalen medfører risiko for at bebyggelsen ved FV 3 885 kan bli berørt av utglidninger dersom det ikke gjennomføres erosjonssikring og/eller oppfylling i dalbunnen. Det går ikke frem av rapporten hvor omfattende slike sikringstiltak må være. Avklaring av omfang av sikringstiltak er i følge kommunen avhengig av nye grunnundersøkeiser. Kommunen mener en delvis oppfylling av området kan være en mulighet. Dersom det er behov for sikringstiltak i området vil Fylkesmannen selvsagt ikke være negativ til nødvendige sikringstiltak. Fylkesmannen vurderer imidlertid at det ikke kan aksepteres en oppfylling av hele bekkedalen med mindre dette er nødvendigfor å sikre stabiliteten i området. Fylkesmannenmener det må gjennomføres nye geotekniske vurderinger i området som avklarer omfang av sikringstiltakene. På bakgrunn av en slik vurdering kan Fylkesmannen gå i dialog med kommunenforå se på løsningerfor en delvis oppfylling av bekkedalen.Fylkesmannen kan imidlertid kun akseptere oppfylling av området dersom fyllingen er begrunnet med nødvendige sikringstiltak. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nm/ §§ 4 og 5) innsigelse til område Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering av området som avklarer nødvendighet og omfang av sikringstiltak. o Miljøvern Eggan Området er registrert som en svært viktig ravinedal (A-verdi). Eggan er del av et helhetlig landskap med gammel lauvskog, vurdert som svært viktig (A-verdi). Området er også et svært viktig viltområde (A-verdi) med stor artsrikdom. Området har et spesielt rikt mangfold av fugler, men er også del av et kantskogbelte langs Nidelva og en viktig vandringsveg for storvilt. Området som tenkes benyttet til deponi har en kapasitet på rundt 30.000m3. Den begrensede kapasiteten på området gjør at samfunnsnytten av tiltaket er liten. Fylkesmannenpåpekerogså her at behovetfor deponiområderi regionen er dekket og at det dermed ikke er behov for området. Selv om deponiområdet kun utgjør en liten del av det registrerte ravineområdet vil etablering av et deponi her ødelegge en del av et fungerende og rikt økosystem. Dette går også frem av naturmangfoldvurderingen av området hvor utreder har skrevet at <<massedeponering vil redusere størrelsen på lokaliteten og redusere verdien for biologisk mangfold». Det anbefales at det ikke gjøres inngrep i området. Fylkesmannen mener det vil være svært uheldig å redusere størrelsen på dette fungerende økosystemet og viser igjen til naturmangfoldloven §§ 4 og 5 om forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nm/ §§ 4 og 5) innsi- gelse til område Eggan. - Landbruk og bygdeutvikling Eggan Deler av området er i dag innmarksbeite og området grenser inn mot dyrka mark. Den nedre delen mot Mælbudalen er skogbevokst. Det er gitt at etterbruken skal være jordbruk. Ut fra landbrukshensyn har vi ingen avgjørende merk- nader og tiltaket vil bidra til mer jordbruksareal nært gårdsbebyg elsen. Områ- det ligger imidlertid like ved undersøkelsesområdet for Eidstuomradet i oppfølging av særlig viktig kulturlandskap i Sør-Trøndelag (Fylkesmannens rapport for 4 mæpu, zuub). Umradet er tettstedsnaert og synlig fra flere steder. For helheten i kulturlandskapet, og særlig ravinedalen, vil tiltaket kunne påvirke kulturlandskapskvalitene negativt. - Samfunnssikkerhet Fylkesmannen viser til tidligere avgitte høringssvar og tidligere høringssvar fra NVE. utforming o Universell Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har begge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har nå inngått avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. konklusjon Fylkesmannen Tidligere vedtatt kommuneplan er et resultat av en prosess hvor kommunen, innbyggerne og regionale og statlige etater har kommet til enighet om omfang Fylkesmannen oppfatter overordnede plaog lokalisering av utbyggingsområder. ner som en kontrakt mellom kommunen og regionale myndigheter om arealbruken. Vi anser der derfor som uheldig at det gjøres endringer kun måneder etter kommunedelplan er vedtatt. Begrunnelsen for de vedtatte endringene vekter dessuten ikke etter vårt syn opp for de negative nasjonale interessene som vi mener blir berørt. har følgende innsigelser Fylkesmannen - Klæbu kommune: for massedeponi til endring av kommunedelplan 1. Fylkesmannen har på bakgrunn av viktig naturmangfold (nml §§ 4 og 5) innsigelse til område Lysklett inntil det foreligger en geoteknisk vurdering av området som avklarer nødvendighet og omfang av sikringstiltak. 2. Fylkesmannen har på bakgrunn av svært viktig naturmangfold 5) innsigelsetil område Eggan. (nml §§ 4 og l Det er ikke mottatt innspill fra andre statlige sektoretater til planforsla- get. Med hilsen Alf-Petter Tenfjord direktør Jørn Krog fylkesmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 5 Kontaktpersoner: Landbruk: Siri Vannebo, tlf. 73 19 92 73 Miljøvern: Harald Høydal, tlf. 73 19 92 14 Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf. 73 86 64 46 Samfunnssikkerhet: Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune Jan-Åge S. Gundersen, PB 2350 Sluppen 7004 tlf. 73 19 91 78 TRONDHEIM Fra: Grendstad [[email protected]] Til: Postmottak [[email protected]] Kopi: Sendt: 10.12.2014 21:26:19 Emne: Uttalelse til kommuneplan for massedeponi - høring Vedlegg: Deponi Lysklett innsigelse ved høring 2014.pdf; Rambøll notat 01 orienterende geotekniske vurderinger.pdf I forbindelse med "Kommuneplan for massedeponi – forslag til tillegg – Lysklett og Eggan - Høring" oversender vi vår uttalelse. Den er identisk med innsending til kommuneplan for massedeponi, med høringsfrist 05.05.2014. Med vennlig hilsen Arne Andreas Grendstad Egil Grendstad Lis Audal Grendstad Fra: Grendstad [mailto:[email protected]] Sendt: 4. mai 2014 22:42 Til: '[email protected]' Emne: Uttalelse til kommuneplan for massedeponi - høring Vår uttalelse til kommuneplan for massedeponi følger vedlagt. Dette er det samme som overleveres i møte 05.05.2014 med Geir Sund. Med vennlig hilsen Arne Andreas Grendstad Egil Grendstad Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk Møtereferat Tidspunkt: Sted: Mandag 23. februar 2015, kl. 12.00-13.15 Møterom Hitra/Frøya, Statens Hus Til stede: Stein-Arne Andreassen (til kl. 12.50), Terje Domaas, Merethe Gynnild – Fylkesmannens miljøvernavdeling Jarle Martin Gundersen, Kirsti Tømmervold – formannskapet, Klæbu kommune Elisabeth Høyem, Geir Magne Sund – Plan, eiendom og kommunalteknikk, Klæbu kommune Møtedeltakerne Harald Høydal – Fylkesmannens miljøvernavdeling Tove Kummeneje – Plan, eiendom og kommunalteknikk, Klæbu kommune Grunneierne Kopi til: Referent: Saks- og dok.nr. 13/58-113 Geir Magne Sund Arkivkode 143 Dato 06.03.2015 Kommunedelplan for massedeponi - referat fra drøftingsmøte 23.02.2015 Klæbu kommune sendte i november 2014 ut to forslag til tilleggsområder i kommunedelplan for massedeponi på høring – Lysklett og Eggan. I uttalelse 01.12.2014 har Fylkesmannen meldt innsigelse for begge områders vedkommende, først og fremst ut fra naturhensyn. Klæbu formannskap ble informert om innkomne uttalelser i møte 15.01.2015. Samtidig ble det tatt opp hvordan den videre behandling skulle gjennomføres. Formannskapet konkluderte med at man ønsket et drøftingsmøte med Fylkesmannen før plansaken legges fram til behandling. Møtet ble altså gjennomført som et drøftingsmøte omkring aktuelle momenter i saken, ikke som et formelt meklingsmøte. Ordfører Jarle Martin Gundersen gjorde rede for bakgrunnen for kommunestyrets ønske om å ta inn de nevnte to områdene i planen, først og fremst knyttet til Lysklett: Kommunestyrets vedtak var enstemmig Trondheimsregionens store behov Økt og mer langsiktig kapasitet Dyrka mark i Trondheimsregionen reduseres, mens vedtatte nasjonale mål er 20 % økning for å dekke framtidige behov for mat Deponi på Lysklett medfører et betydelig tilskudd med dyrka areal og bedre arrondering Ravinedalene er i stor endring Vilttrekk går i stor grad utenom ravinedalen på Lysklett Fylkesvegen har endret ravinedalen – dalen utgjør et lite område, inne i et større landskap, og med dårlig sammenheng med andre naturområder Grunneierne ser det som uaktuelt å sette i gang geotekniske utredninger uten at det er avklart at dalen kan fylles opp Kommunestyret har gått bort fra forslaget om oppfylling av ravinedalen Tanem sør For de folkevalgte er naturverdiene et vanskelig tema å sette seg inn i, og forstå argumentasjonen for å ivareta hensynet til disse. Fra Fylkesmannens miljøvernavdeling legges det vekt på bl.a. følgende: IKAP har avklart tilstrekkelig kapasitet i regionen for 10-15 år framover, og det akutte behovet er dekt Det er ikke nødvendig og riktig å prioritere områder utover en slik tidshorisont – mer konfliktfylte alternativer bør ikke prioriteres nå, og bør eventuelt vurderes senere Naturverdiene i Lysklett-området vurderes som store, og arealet har en betydelig størrelse Det fins foreløpig gode alternativer til Lysklett Naturtypen ravinedal er rødlistet – tidligere planeringer har fjernet mange slike daler Selv om det foretas hogst i ravinedaler, vil naturverdiene eksistere og komme tilbake Sikringsarbeid reduserer antall ravinedaler Ravinedalene er tette, frodige og produktive med hensyn til biologisk mangfold Det er ikke grunnlag for å si at området må fylles opp ut fra grunnforholdene – dette vil i tilfelle være en konsekvens av at det foretas nærmere undersøkelser og vurderinger Fylkesmannen baserer seg på vurderinger som er gjort av vilt- og naturtyper under arbeidet med IKAP Framdrift for andre aktuelle områder ble berørt. Områder som nå er på høring, Gisvål og Bjørka er ferdigregulert, og oppfylling kan starte i nær framtid. Et tredje område, Ekle, er ikke ferdig regulert, men kan være klart i løpet av 1-2 år. Et samarbeidsprosjekt om området ved Bratsberg og Sneegga er noe mer krevende, men det tar ikke nødvendigvis mer enn 3-4 år til oppstart. Fylkesmannens miljøvernavdeling konkluderer fortsatt med at Lysklett-området er for konfliktfylt til at de kan gå inn for en endring av planen på dette punktet. Kommunen og Fylkesmannen er likevel enig om at naturverdiene på Nideng er av en annen dimensjon enn på Lysklett. Området Eggan er et lite område. Kommunestyret legger først og fremst vekt på at oppfylling bidrar til bedre arrondering av dyrka marka. Fylkesmannens miljøvernavdeling er negativ til prosjektet ut fra at området utgjør en del av svært verdifulle og omfattende ravinedaler. Kommunen vurderer og avklarer sin holdning til områdene ved behandlingen av planen. Deponi for masser fra eventuelt hestesportssenter Deponering av masser er et viktig tema i forbindelse med vurderingene av aktuell lokalisering ved Vassfjellet. Utnytting av området som er avklart ved Furuhaugen medfører kort transport, og vurderes som positivt både av Fylkesmannen og kommunen. Utfordringen er knyttet til at grusmasser må tas ut for å utnytte potensialet i området. Direktoratet for mineralforvaltning er den rette etaten til å vurdere dette nærmere. Fylkesmannen har tidligere uttalt seg til tre alternativer til lokalisering av hestesportssenter – Melhus, Orkdal og Klæbu. Ut fra jordvernhensyn mener Fylkesmannen at Klæbu det beste alternativet av de tre lokaliseringene som er vurdert. Området ligger for en stor del innenfor avsatt næringsområde i kommuneplanen. Det kan være utfordringer i forhold til natur- og friluftslivverdier. Særlig området Fuglmyra kan være viktig i denne sammenheng, og verdiene må kartlegges nærmere med tanke på avbøtende tiltak. Geir Magne Sund plansjef SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkivsaksnr-dok.nr: 12/821-24 Arkiv: M13 Spillvanns- og reservevannsløsning for Klæbu kommune og Trondheim sørøst - valg av trase Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar: 1. Framtidig reservevanns- og avløpstrase legges i sin helhet langs fv 885, med tilknytning av avløpsledning ved Ostangen via Rydland nord for avløp og tilknytning for reservevann via vannledning i Tine Bugges veg til høydebasseng på Lauvåsen. 2. Avtale med Trondheim kommune om kostnadsfordeling for prosjektet legges fram som egen sak i kommunestyret for godkjenning. 3. Utbygging av hovedanlegg og sideanlegg skal ses i sammenheng og delvis finansieres ved hjelp av anleggsbidrag. Det kan pålegges tilknytning i henhold til vedtatte retningslinjer. 4. Det skal arbeides for å legge til rette for gang- og sykkeltrafikk langs traseen. 5. Forvaltningsplan for vannforekomster revideres med nye tiltaksdeler i henhold til valgt hovedalternativ. SAKSUTREDNING Saken har vært oppe tidligere (sak 97/12), ved behandling av forstudien til dette prosjektet. Vedtaket av 13.12.2012 sier: “Kommunestyrets vedtak 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å innlede forhandlinger med Trondheim kommune for å avklare betingelsene vedrørende avløpsoverføring og felles reservedrikkevannsløsning. Avtalen forelegges kommunestyret når avtaleutkastet foreligger.” Denne avtalen er ennå ikke inngått grunnet traseavklaringer og tilhørende kostnadsvurderinger. Vedlegg 1. Forstudie – desember 2012. 2. Foreløpig rapport fra forprosjekt – Multiconsult februar 2015. 3. Kart som viser utredede trasealternativer. 4. Rapport fra usikkerhetsanalyse for trase Ostangen-Hallset-Lysklett-Tiller. 5. Rapport fra Safetec vedrørende risiko- og sårbarhetsanalyse av reservevannsforsyning mellom Trondheim og Klæbu. 6. Kart som viser forslag til vann- og avløpsutbygging i perioden 2015-2021, inklusiv sideområder til hovedprosjektet avløp-reservevann. Saksopplysninger Kort om bakgrunn for saken, tidligere behandlet i sak 97/12,ref 12/821-7/9: Ostangen Renseanlegg (ORA) er i ferd med å nå kapasitetsgrensen. Ostangen RA er underlagt Fylkesmannens forurensningsmyndighet, og har utslippstillatelse for 3 800 PE (personekvivalenter). Per i dag er ca 4600 PE tilknyttet. Grensen passeres ved 4750 PE. Dette medfører at Klæbu kommune må gjøre tiltak innen 2018, grunnet forurensningsforskriften § 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. I praksis vil kravet til sekundærrensing inntreffe ved planlagt tilknytning som overstiger 25 % av nåværende tillatelse. Etter kommunestyrets vedtak ble det i 2013 innledet et arbeid med Trondheim kommune. Multiconsult fikk forprosjektoppdraget med: 1. Kvalitetssikring av forstudien. 2. Alternativsvurderinger 3. Detaljprosjektering av felles ledningstrase i Amundsdalen. I alternativsbeskrivelsene vises det til forprosjektets kart, se eget vedlegg nr 3, som viser alternative bortføringsalternativer for avløp. I karthenvisningen er belastning i PE (personekvivalenter) på hver pumpestasjon vist for 2018 og 2040. I forprosjektet er alternativene fra forstudien benevnt “0” og A. De nye alternativene er døpt B og C, og vil bli benevnt med denne forkortingen videre i saksframlegget. Under følger en beskrivelse av de ulike alternativene. For utdypning av alternativene A, B og C vises det til foreløpig rapport (vedlegg 2). Alternativ “0”- lokal løsning med nytt renseanlegg på Ostangen og nytt reservevannsanlegg på Mosve, samt lokale løsninger for rensing av avløpsvann for nordre del av Klæbu, ref. strategi 1 i forstudien. Alternativ A – bortføring av avløpsvann fra Ostangen langs Nidelva til sammenkobling med avløpstunnel Tiller i Trondheim kommune, samt reservevannsforsyning fra Trondheim i samme trase (fra Eklesbakken), ref. strategi 3 i forstudien. Avløpet pumpes fra Ostangen til Kambrua og deretter pumpes avløpet til Kvetabekken på Tillersiden, se vedlegg 3. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering i selvfallsledning fra Rønningen og Bratsberg via felles avløpsledning i Amundsdalen ned til pumpestasjon ved Kambrua. Avkloakkering av Nordset kan gjøres ved etablering av pumpestasjon på Nordset. Bostad/Storugla kan avkloakkeres i forbindelse med en noe lengre ledning ned til Amundsdalen. Dette gjøres ved hjelp av etablering av pumpestasjon ved Solem som pumper avløpet til slippunkt ved Storugla og deretter selvfallsledning til påkoblingspunkt ved kommunegrensa i Amundsdalen. Lysklett kan avkloakkeres med selvfallsledning i separat ledning ned Osbekken til Ostangen. Alternativ B – bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Osbekken til Lysklett og nordover langs fv 885 gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Lysklett. En utvidelse av prosjektalternativ B, med vannledning videreført til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru er inntatt i sammenligningsgrunnlaget. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla, som beskrevet i alternativ A. Lysklett avkloakkeres ved hjelp av selvfallsledningen langs fv 885 ned til Amundsdalen. Alternativ C - bortføring av avløpsvann fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland nord til fv 885 ved Hallset, der etter via Lysklett gjennom Amundsdalen og til påkobling Tiller, samt reservevannsforsyning i samme trase fra Eklesbakken til Ostangen, og med forlengelse til hovedledninger ved Tanem bru. Alternativet åpner opp for: Avkloakkering av områdene Nordset, Rønningen, Bratsberg, Bostad/Storugla og Lysklett som beskrevet i alternativ A. Avkloakkering av Lysklettgårdene/Holtvegen og Gjellan Trøåsen kan gjøres ved påkobling til selvfallsledning langs fv 885 som starter ved Aunet. Denne traseen legger til rette for eventuell pumping direkte fra Haugdalen uten å gå via høybrekk på Ulstadvegen til Ostangen. Utfasing av sårbar hovedvannforsyning av vannrør av eternitt på strekningen Lysklett til Hallset, og eventuelt videre gjennom Tine Bugges veg, gjøres. Medvirkningsprosesser: Alternativene A, B og C har i løpet av forprosjektet blitt avstemt mot sektormyndigheter, i første rekke Statens vegvesen (SVV) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektet er presentert for Miljøpakken for å se på mulighetene for koordinerte tiltak. Det er avholdt grunneiermøter for deler av traseene, samt at det er avholdt møter med oppsittere for nordre del av Klæbu. Prosjektet har i alle henseender vært møtt med positivitet. Forutsetning for sammenligning av alternativene: I sammenstillingen av resultatene er det lagt vekt på å få til en så korrekt framstilling av de ulike alternativnene som mulig. Produktene er i utgangspunktet forskjellige og det er løsningene på lang sikt som er tillagt størst vekt. Tilknytningskostnader til Høvringen Renseanlegg (HØRA) er ikke medtatt. De vil være det samme for alle traseer og vil ikke skille det ene bortføringsalternativet fra det andre. Det ligger også en usikkerhet rundt dette med hensyn til om det vil bli innbakt i leveringskostnadene for avløp til Trondheim eller ikke. Legger en Melhus sin modell til grunn vil en engangstilknytning utgjøre mellom 5-9 millioner kroner i dagens verdi. Reservevannsforsyningen er en viktig del av dette prosjektet. For at det beste tilknytningspunktet for hver aktuell trase skal være inntatt i sammenligningsgrunnlaget er Tanemsbrua vurdert som et godt tilknytningspunkt for alternativ A og B, mens en direktetilknytning til høydebassenget på Lauvåsen er vurdert som det beste for alle alternativer, og er hovedvalget for alternativ C. I reservevannsledningen er det vurdert at det bør gå en vekselvis, eller tilnærmet permanent vannmengde på ca 10 l/s for at vannet i ledningen ikke skal bli gammelt. Dette tilsvarer ca 30-40 % av forbruket i Klæbu per i dag. Hvilken veg vannet skal gå er ikke bestemt. Det vil muligens bli avklart i avtalen med Trondheim kommune. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til strømningsretningen. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Det er i saksframleggets vurdering av alternativene tatt inn en nødvendig utskifting av eternitt på strekningen Sentrum-Lysklett tilsvarende det som er satt av i langtidsprogrammet for dette, en sum av 3,2 millioner i inneværende handlingsprogram for perioden 2015-2018. Det gjøres av hensyn til at det i det ene alternativet, alternativ C, delvis er innbakt en slik såbarhetsreduksjon på grunn av trasevalget. I tillegg til eternittsaneringsbetraktningene, er det i saksframleggets vurdering av alternativene sett på det som ligger i handlingsprogrammet for 2015 vedrørende prioriterte avkloakkeringsområder. Det er vist til hvilken effekt de ulike alternativene vil ha for kostnadene for avkloakkering av ulike områder. I saksframlegget er det sett på hvordan en skal plassere det valgte alternativet i en større sammenheng med hensyn til de utfordringene som skal løses i Klæbu kommune. Forslag til tiltaksprogram for vann- og avløpsutbygging i Klæbu kommune i perioden 2015-2021 sees i vedleggene 7 (kart) og 8. Det er også sett på hvilken effekt utbyggingsplanene forventes å få på vann- og avløpsgebyrene for perioden 2015-2021. I de kommende vurderinger er det forutsatt en boligvekst som vist i tabell under. Boligvekst fra 2015-2040 Boligvekst i Område Inndeling antall boliger Tanem- GranmoHaugamyra/Torvmarka Vest 840 Hallset-Haugdalen-Sentrum Sentrum 446 Gjellan-Trøåsen Øst 1 200 Øvrig vekst 22 Sum *2 508 *Det presiseres at dette er potensialet per i dag. Andelsøkning [i %] Justert andel for 2040 [i %] 33,5 % 17,8 % 47,8 % 0,9 % 100 % 40 % 20 % 40 % Fordelt over 100 % Det antas at det vil være en noe sterkere vekst på Tanemsiden enn tidligere antatt og for å få et mest mulig riktig anslag er tallet justert noe ned for Gjellan-Trøåsen og oppjustert noe fra Tanemsiden og for sentrum. Boligvekst i perioden 2015-2018: For perioden 2015-2018 forutsettes det en vekst på 40 boliger per år. Det forutsettes anleggsbidrag for 130 nye tilknytninger for avløp fra avkloakkeringsområdene. Under prosessen er det sett på hvilke positive effekter dette tiltaket kan ha på andre måter. I forbindelse med alternativ A langs elva ble det sett på en mulig tursti som følge av tiltaket. I forbindelse med alternativene B og C langs fylkesveg 885, er det sett på mulige forbedringspotensial for gående og syklende av tiltaket. I vurderingene av de ulike alternativene er det ikke tatt med ekstrakostnader for å oppnå forbedringer, kun som resultat av gjenopprettingsarbeider langs fylkesveg 885, eller oppretting for tiltak langs elva. Det vil si at det i prosjektet ikke brukes mer enn hva prosjektet strengt tatt må bruke for å få ledet bort kloakken og sørge for reservevann. Vurdering Kostnadsvurderinger: Det er en del usikkerhet i kostnadsanslaget for alle alternativ. Det er lagt inn 20 % uforutsette utgifter for hovedstrekningene, som utgjør hovedinvesteringene i kommende økonomiplanperiode for både vann og kloakk. Det er konkludert med følgende totalkostnader for minimumsløsning for prosjektalternativene. Det er på dette tidspunktet ikke beregnet noen nøyaktig fordeling mellom vann- og avløpskostnader. Utslaget på gebyrene vil totalt bli det samme. Investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Forstudie Forprosjekt Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva "0" 85 300 106 625 *93 033 *116 291 A 62 800 78 500 87 220 109 025 B 90 132 112 665 C 94 411 118 014 * Tall fra 2012 er justert med byggekostnadsindeks 5,3 %. I ovennevnte tabell er produktet noe forskjellig. Man får ikke med en vannledning til et tilfredstillende tilknytningspunkt (ved Tanemsbrua) for alternativ A og B. I A og B vil det også være større behov for eternittutskifting enn for C, en får faset delvis ut den gamle hovedvannforyningen fra Damtjønna. I C tilkommer noen ekstrakostnader med føring av vannledning gjennom sentrum og retur av avløp gjennom sentrum fra Haugdalen og videre langs fv. Forprosjektet har satt opp verst-case scenario for Klæbu med hensyn på fordelingsnøkkelen mellom Klæbu og Trondheim kommuner. I tabellen under beskrives sannsynlig resultat etter forhandlinger, gitt de foreløpige signaler fra Trondheim kommune. Trondheim kommune ser helst at alternativ C gjennom Tine Bugges veg med tilknytning til Lauvåsen høydebasseng blir valgt, grunnet større reservevannstrygghet. I tabellen under er kostnadsbildet justert i henhold til ovennevnte betraktninger. Justerte investeringskostnader for hovedanlegg, totale kostnader [i 1 000 kroner]: Alt Justerte kostnader Andel Klæbu inkl.mva** Antatt andel Klæbu [i %] Snitt lav-høy Eks.mva Inkl.mva Lav Høy Eks.mva Inkl.mva "0" 93 033 116 291 100,0 % 100,0 % 93 033 116 291 A 91 620 114 525 72,5 % 82,5 % 74 206 92 757 B 98 332 122 915 70,0 % 80,0 % 76 949 96 186 C 99 911 124 889 65,0 % 77,5 % 71 187 88 983 ** Usikkert før endelig avtale er på plass. Alternativ “0” er det dyreste alternativet, uavhengig om en regner inn eventuelt tilknytningsgebyr (5-9 mill.kr) til Høvringen RA eller ikke. Alt “0” vil også medføre ca 2 millioner kroner mer i årlige driftskostnader enn de andre alternativene. Alternativ A, B, og C vurderes videre. For å konkludere med valg av trase er avkloakkeringskostnadene for grendene tatt inn. Tabellen nedenfor viser brutto utbyggingskostnader for områder i spredt bebyggelse som kan avkloakkeres i forbindelse med hovedprosjektet. Se kart i vedlegg 3 og vedlegg 6. Sideanlegg, brutto utbyggingskostnad (UB) før anleggsbidrag[ i 1000 kroner] Bostad/ Lysklettgårdene/ Sum Alt Nordset Rønningen Storugla Lysklett Holtvegen utbygging A 4 250 625 11 250 6 000 3 750 25 875 B 4 250 625 9 500 500 3 750 17 625 C 4 250 625 9 500 500 1 250 15 125 I ovenstående tabell ser en at alternativ A gir mye dyrere avkloakkering av Bostad og Lysklett. Alternativ B og C vurderes derfor videre. Totale utbyggingskostnader for hovedanlegg og sideanlegg [ i 1000 kroner] Alt Justerte kostnader Kostnader sideanlegg Sum utbyggingskostnader hovedanlegg inklusive sideanlegg Antatt andel Klæbu Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva Eks.mva Inkl.mva B 76 949 96 186 14 100 91 049 113 811 17 625 C 71 187 88 983 12 100 83 287 104 109 15 125 Ovenstående tabell viser utbyggingskostnader. I forbindelse med tilknytning av husstander vil vedtatte retningslinjer (sak 35/14 arkivreferanse 14/286) gi et tilskudd til prosjektet i størrelsesorden 12 millioner kroner for både B og C i form av anleggsbidrag., og det er dette som ligger til grunn i gebyrberegningene, sammen med generell abonnementsvekst som følge av nybygging. Anleggsbidraget forutsetter ca 130 tilknytninger for avløp. I den foreløpige rapporten for forprosjektet er det også konkludert med at alternativ C vil gi noe lavere driftskostnader med hensyn på pumping enn B, se vedlegg 2 for nærmere detaljer rundt dette. Pumpeutgiftene vil være noe lavere for C fra anlegget står ferdig i 2018, og en god del mindre i 2040. Dette grunngis i at avløp fra Haugdalen kan pumpes gjennom sentrum og rett nordover til slippunkt ved Aunet mot Lysklett i stedet for, som i B, å pumpes til Ostangen og så pumpes opp til Lysklett derfra. Konklusjon kostnadsvurderinger: Gitt antatt fordelingsnøkkel vil alternativ C være det rimeligste alternativet, med noe margin å gå på med hensyn på fordeling. Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse for alternativ C, se vedlegg 4, som konkluderer med en forventet kostnad på noe over kostnadskalkylene. Dette er en anslagsmetode som Statens vegvesen også bruker. At den konkluderer med en sluttkostnad på ca 5 % over sannsynlig kostnad vil gjelde for de andre alternativene også. Dette rokker ikke ved konklusjonen. Hensyn til andre prosjekter, og delvise avhengigheter: I kommende busjettperiode er det satt av midler til omlegging av vann- og avløpsledninger (VA) i Haugdalen grunnet de sikringsarbeider som skal gjøres der. I tillegg skal den eksisterende pumpestasjonen der avvikles og en ny skal bygges opp på ervervet tomt ved Haugdalsbekken. Det skal videre sikres oppover i Flåttådalen til Prestegårdskrysset med omlegging av VA-ledninger også der. Det er derfor mulig å gjøre et grep nå som vil sikre at framtidig pumping fra Haugdalsbekken, det vil si avløpsvann som tidligere har blitt pumpet opp til Ulstadvegen og ned til Ostangen RA, i stedet nå kan pumpes fra Haugdalen gjennom Tine Bugges veg og videre inn i hovedalternativ C uten å gå vegen gjennom ekstra pumping opp fra Ostangen igjen. Dette betinger en satsning på avløp gjennom Tine Bugges veg. En nødvendig sanering av eternittledningen gjennom Tine Bugges veg kan skje samtidig. Traseen videre opp til høydebassenget på Lauvåsen vil skje i samband med kvikkleiresikringstiltaket i Flåttådalen og derfor være kostnadsbesparende. Planene for Tine Bugges veg med framtidige VA-ledninger der er klare, og det vil være formålstjenlig å ta dette grepet nå i neste budsjettbehandling for å gjøre saneringen av eternittledningen rimeligere enn om en venter noen år. Venter en kan ytre påkjenninger føre til at det blir mye dyrere å skifte både ledninger og berørt veg ved eventuell lekkasje. I forprosjektet er kalkinnholdet i drikkevannet diskutert i forhold til hvilken strømningsretning vannledningen skal ha. Klæbu kommune har noen driftsproblemer knyttet til kalkinnholdet som muligens kan dra nytte av en konstant vannstrøm fra Jonsvatnet. Diskusjonen er ennå ikke avsluttet med hensyn til dette punktet. Altenativ C, med direkteføring til høydebassenget, vil i så måte være det beste alternativet for å gi en blandeeffekt. Risiko- og sårbarhetsanalyse er kun gjennomført for det anbefalte alternativet, alternativ C. Den er gjennomført av Safetec, se vedlegg 5. Den gir prosjekt C godkjent. Andre vurderinger, trafikksikkerhet (TS) og utbyggerhensyn: Det har under hele prosjektperioden vært jobbet godt med hvordan en kan integrere TS i dette prosjektet, da fv 885 er en prioritert veg for Klæbu kommune, både framkommelighetsmessig, men også trafikksikkerhetsmessig, med gang- og sykkelvegforbindelse fra sentrum til Lysklett som det største hovedfokuset, et fokus som ble forsterket via avsatte midler i næværende handlingsprogram for 2015-2018. Prosjektet vil med den måten VA-ledningene legges være til hjelp for senere tilrettelegging av bedre forhold for gående og syklende. Mye av ledningstraseen vil da gå i fylling ved siden av vegen hvor det da med enkle grep kan legges asfalt. Dette gjelder alternativene B fra Lysklett og til Kambrua, samt for C med tillegg fra Lysklett til sentrum. Alternativ A vil kunne bruke denne metoden kun i Amundsdalen. Det finnes midler på langtidsprogrammet på vegbudsjettet til å løse asfaltering fra sentrum til Lysklett for gang- og sykkelveg. Dette berører kun alternativ C. Miljøpakken er i utgangspunktet positiv til å bidra på Trondheim kommune sin side. Alt i alt vil alternativ C være det beste tiltaket for å løse ønsket om mulig gang- og sykkelveg til Lysklett og videre langs fv 885 til gang- og sykkelvegen starter på toppen på Eklesbakken. I forholdet til utbyggere langs Tine Bugges veg vil midler kunne utløses for både midtre og nordlige deler av veien som fratrekk for eventuelle kostnader med den. Dette gjelder tilskudd til både veg, vann og avløp. For Gjellan-Trøåsen vil prosjektalternativ C framstå noe billigere tilknytningsmessig, samt at større hovedvanledning enn tidligere tenkt anlagt vil kunne sørge for en bedre forsyningssikkerhet. Endelig konklusjon og anbefalinger: Alternativ C anbefales valgt. Det vil være formålstjenlig om Tine Bugges veg blir vurdert i denne sammenhengen, da Statens vegvesen vil kreve noe oppbygging av vegen i forbindelse med saneringsprosjektet for eternittledningen. Det anbefales også at avsatte midler i handlingsprogrammet til gang- og sykkelveg fra sentrum til Lysklett tas inn som et ferdigstillelsesprosjekt for deler av Tine Bugges veg, samt som asfalteringsbidrag for den fyllingen som blir laget ved siden av fylkesveg 885 i forbindelse med VA-prosjektet. Det anbefales videre at det valgte alternativet blir lagt inn i en revidert forvaltningsplan for vannforekomster, med tilhørende reviderte tiltaksdeler for blant annet vann og avløp. Avtalen med Trondheim om fordeling av kostnader for valgt prosjekt blir forelagt kommunestyret når denne foreligger. Økonomiske og administrative konsekvenser Gitt vedtak om alternativ C, og gitt at forslag til vann- og avløpsutbygging blir gjennomført, vil dette få følgende konsekvenser med hensyn på gebyrutviklingen i perioden 2015-2021, se henholdsvis tabeller for avløp og vann nedenfor. Der dette ikke er avklart er det p.t. antatt en omtrentlig fordeling av utgiftene på 65 % for avløp og 35 % for vann. Forslag til investeringer for avløp og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Avløpsposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer[i mill.kr] 10,18 30,665 29,29 19,998 8,05 8,5 7,5 114,183 Gebyrutvikling [i kr] 4 935 +416 +340 +458 +409 +124 +126 +1 873 +37,9 Gebyrutvikling [i %] * +8,4 +5,57 +7,11 +5,93 +1,69 +1,70 Forslag til investeringer for vann og forventet gebyrutvikling i perioden 2015-2021: Vannposter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum Investeringer [i mill.kr] 6,72 16,435 18,26 10,553 2,95 2 4 60,918 4 599 Gebyrutvikling [i kr] +276 +263 +403 +205 +5 +25 +1 177 +25,6 Gebyrutvikling [i %] * +6,0 +5,10 +7,44 +3,53 +0,09 +0,42 *gebyr fastsatt Av tabellene kan en lese at gebyrutviklingen vil få en topp i 2018 og 2019, og deretter trappes den noe ned for avløp og stabiliseres for vann. Tiltaket vil ikke medføre større organisatoriske endringer, men uavhengig av traseavklaring vil prosjektet binde opp betydelige administrative ressurser. RAPPORT Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune og Klæbu kommune EMNE Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu DATO / REVISJON: 12. mars 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 416647-RIVA-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 2 av 50 RAPPORT 416647-RIVA-RAP-001 OPPDRAG Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA DOKUMENTKODE EMNE Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune OPPDRAGSLEDER Lars Petter Risholt KONTAKTPERSON Hilde Bellingmo UTARBEIDET AV Lars Petter Risholt KOORDINATER SONE:UTM32 ØST: 573050 NORD: 7021250 ANSVARLIG ENHET 3034 Midt VA-teknikk GNR./BNR./SNR. 4 / 1 / 1 / Klæbu Åpen SAMMENDRAG I en forstudie fra 20XX ble det konkludert med at en tilknytting til VA-nettet i Trondheim er beste løsning for spillvann og reservevann for Klæbu kommune. Forstudien anbefalte hovedtrase fra Ostangen langs Nidelva til ledningsnett nedenfor Tillerbrua i Trondheim. I dette forprosjektet er det i tillegg vurdert to alternative løsninger for hovedtrase langs FV885 Amunddalsvegen. Alternativene langs FV885 koster mer enn alternativet langs Nidelva, men ved å legge hovedtraseen langs FV885 oppnår en å føre reservevannsledningen nærmere sentrum med mulighet for direkte tilknytting til høydebassenget på Lauvåsen, en sikrere hydraulisk løsning for spillvannsavløpet og tilknyttingsmulighet for nordre deler av Klæbu der det ellers på sikt hadde vært nødvendig med nye lokale anlegg på den samme strekningen. Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Overføringsledning ned til den nye Amunddalsledningen løser spillvannsutfordringene på Bratsberg. Det legges samtidig vannledning mellom Amunddalen og Bratsberg, Det pågår et parallelt arbeid for styring av vannforsyningen i området fra Eklesbakken til Bratsberg. Ledningen til Amunddalen gir flere muligheter for sammenkobling i framtida. Den nye hovedvannledningen mellom Trondheim og Klæbu får en kapasitet på ca 50 l/s. Det bygges trykkøkningsstasjon ved kommunegrensa i Amunddalen for å utjevne trykkforskjellen mellom nettet i Trondheim og høydebassenget i Klæbu sentrum. Det skal bygges trykkreduksjonsventil i stasjonen for å kunne overføre vann fra Klæbu til Trondheim. Spillvannet fra sentrale deler av Klæbu samles til renseanlegget på Ostangen ved Nidelva. I den nye avløpsløsningen pumpes spillvannet opp Sunndalen til sentrum og høybrekket ved Aunet. Videre blir det selvfall langs FV885 til Kambrua i Trondheim der en ny pumpestasjon pumper til Eklestrøa og dykkerledning over Nidelva til eksisterende hovedledningsnett i Trondheim. Samlet anleggskostnad er etter en usikkerhetsanalyse beregnet til 71 mill kr og en prosjektkostnad på 98 mill kr inkludert alle påslag for byggherrekostnader og grunnerverv. I forprosjektet er det laget et forslag til fordeling av kostandene med 78 % på Klæbu (77 mill kr) og 22 % (21 mill kr) på Trondheim ut fra nytten av de ulike delstrekningene i prosjektet. Dette kan endre i forhandlinger mellom kommunene, særlig om Trondheim finner å ville ha mulighet til å bruke grunnvann fra Klæbu som krisevann om hovedkilden Jonsvatnet og reservevannkilden Benna settes ut av drift samtidig. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV MULTICONSULT | Sluppenveien 15 | Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim | Tlf 73 10 62 00 | multiconsult.no GODKJENT AV NO 910 253 158 MVA Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ............................................................................................................................................................................ 7 1.1 VA i Klæbu ............................................................................................................................................................................. 7 1.1.1 Spillvann ................................................................................................................................................................... 7 1.1.2 Vannforsyning .......................................................................................................................................................... 7 1.2 VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet .......................................................................................................................... 7 1.2.1 Spillvann ................................................................................................................................................................... 7 1.2.2 Vannforsyning .......................................................................................................................................................... 7 1.3 Gjennomføring av forprosjektarbeidet ................................................................................................................................. 8 1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune .............................................................................. 8 1.3.2 Prosjektgruppe ......................................................................................................................................................... 8 1.3.3 Møter og befaringer................................................................................................................................................. 8 2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider .................................................................................................................. 9 2.1 Forstudie ............................................................................................................................................................................... 9 2.2 Kartgrunnlag ......................................................................................................................................................................... 9 2.2.1 Grunnkart ................................................................................................................................................................. 9 2.2.2 Ledningskart............................................................................................................................................................. 9 2.2.3 Kabelkart .................................................................................................................................................................. 9 2.3 Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer .................................................................................................................. 9 2.4 Bunnkartlegging i Nidelva ..................................................................................................................................................... 9 2.5 Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen....................................................................................... 10 2.6 Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken ............................................................... 10 2.7 Gjennomførte grunnundersøkelser .................................................................................................................................... 10 3 Dimensjoneringsgrunnlag ................................................................................................................................................... 10 4 Alternativsvurderinger ........................................................................................................................................................ 11 4.1 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken ............................................................................ 13 4.1.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 13 4.1.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 15 4.1.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 17 4.2 Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken ...................................... 18 4.2.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 18 4.2.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 19 4.2.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 20 4.3 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken –Kambrua – Kvetabekken ................................. 21 4.3.1 Topografi og grunnforhold ..................................................................................................................................... 21 4.3.2 Ledningsframføring ................................................................................................................................................ 21 4.3.3 Sideanlegg .............................................................................................................................................................. 23 4.4 Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ .................................................................. 23 4.4.1 Kostnadsberegning ................................................................................................................................................ 23 4.4.2 Utbyggingskostnader ............................................................................................................................................. 23 4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader .............................................................................................. 27 4.4.4 Valg av alternativ ................................................................................................................................................... 28 5 Forprosjekt anbefalt alternativ ........................................................................................................................................... 29 5.1 Dimensjonering ................................................................................................................................................................... 29 5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse .................................................................................................................................. 29 5.1.2 Spillvann – modellberegning .................................................................................................................................. 30 5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken .................................................................................................................... 30 5.1.4 Frostsikring............................................................................................................................................................. 30 5.2 Pumpestasjoner .................................................................................................................................................................. 32 5.2.1 Pumpestasjon Ostangen ........................................................................................................................................ 32 5.2.2 Pumpestasjon Kambrua ......................................................................................................................................... 35 5.2.3 Trykkøkningsstasjon ............................................................................................................................................... 39 6 Kostnader valgt alternativ................................................................................................................................................... 39 6.1 Kostnadsoverslag ................................................................................................................................................................ 39 6.2 Usikkerhetsanalyse Anslag .................................................................................................................................................. 39 6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen ................................................................................................................. 39 6.2.2 Resultat av analysen .............................................................................................................................................. 40 6.3 Årskostnader ....................................................................................................................................................................... 41 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 4 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 6.3.1 6.3.2 6.3.3 6.3.4 6.3.5 6.3.6 multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Varianter av alternativ C ........................................................................................................................................ 41 Rente og nedskrivingstid ........................................................................................................................................ 41 Årskostnader alternativ C1 .................................................................................................................................... 41 Årskostnader alternativ C2 .................................................................................................................................... 43 Årskostnader alternativ C3 .................................................................................................................................... 44 Årskostnader sideanlegg i Klæbu ........................................................................................................................... 46 7 ROS-analyse vannforsyning ................................................................................................................................................. 47 7.1 Gjennomføring av ROS-analysen ........................................................................................................................................ 47 7.2 Resultat av analysen ........................................................................................................................................................... 47 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging .................................................................................................................... 48 8.1 Faseinndeling ...................................................................................................................................................................... 48 8.2 Framdriftsplan .................................................................................................................................................................... 48 9 Referanser .......................................................................................................................................................................... 49 FIGURLISTE Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann. ................................................................................................................................................ 12 Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV, 1976). ... 31 Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976). ....................................................................................... 31 Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976). ................... 32 Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager under herrene til venstre. ........................................................................................................................................................... 33 Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1. ........................................................ 34 Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen. ..................................................................................... 34 Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua. ....................................................................................................... 35 Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning. ............................................................ 36 Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller. ..................................................................................................... 37 Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua. .................................................................................................................... 38 Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen, 2014b). ... 40 Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging. ............................................................................................................................ 48 TABELLISTE Tabell 4.1 Hovedalternativer ............................................................................................................................................ 13 Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua ........................................................................ 15 Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken .............................................................................. 16 Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen ............................................................................. 16 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ A. ...................................................... 17 Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B ................................................. 19 Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B ......................................................... 19 Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ B. ...................................................... 20 Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset ....................................................................................... 22 Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett ........................................................................................ 22 Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C ....................................................... 22 Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. ................................... 24 Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. ...... 25 Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. .................................................................................................................................................................................. 26 Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva. ................................................................................................ 27 Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene. .......................................................................... 27 Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med anleggsbidrag fra boligeiere fratrukket), kr eks mva. .................................................................................................................................... 28 Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader................................................................................ 41 Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 42 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 5 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 42 Tabell 6.4 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 43 Tabell 6.5 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 44 Tabell 6.6 Alternativ C3, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. ..................................................... 45 Tabell 6.7 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................. 45 Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu. .................................................................... 46 Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim. ............................................................ 46 Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet............................................................. 47 Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader............................................................................................................ 48 Vedlegg 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. Grunnundersøkelser, oversiktstegning Innmålte kummer Hydrauliske beregninger fra DHI Kostnadsoverslag Dimensjonering av loddbelastning for kryssing over Nidelva Ostangen renseanlegg, tegninger grunnplan og bassenger Pumpeberegning Ostangen Masseoppsett for RIV, RIE og konstruksjon for Kambrua pumpestasjon Usikkerhetsanalyse kostnadsoverslag, Anslag ROS-analyse vannforsyning Tegningshefte med egen tegningsliste 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 6 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 1 multiconsult.no 1 Innledning Innledning Klæbu kommune har krav om etablering av reservevannforsyning og oppdragering av spillvannsrenseanlegget. I en forstudie fra 2013 ble det anbefalt å overføre spillvannet til ledningsnettet i Trondheim i stedet for å bygge nytt høygradig renseanlegg og samtidig etablere reservevannforsyning fra Trondheim. I dette forprosjektet er anbefalt hovedtrase fra forstudien langs Nidelva forprosjektert og kostnadsberegnet i tillegg til alternative løsninger langs FV885 Amunddalsvegen. 1.1 VA i Klæbu 1.1.1 Spillvann Spillvann fra sentrale deler av Klæbu samles i Ostangen renseanlegg ved Nidelva. Fra vestsida av Nidelva kommer spillvannet i 200 mm dykkerledning fra Tanem. Fra sørlige deler av sentrum pumpes spillvannet fra Haugdalen til Ostangen. Resten av sentrum kloakkeres med gravitasjon ned Sunndalen og langs nedre del av Osbekken til Ostangen. Innløpene fra Tanem og sentrum måles kontinuerlig på renseanlegget. Det er bare noen få fellesledninger i avløpsnettet, men målingene på renseanlegget viser at nettet fører mye fremmedvann i våte perioder. Utenom de sentrale områdene har bebyggelsen separate avløpsløsninger. Klæbu kommune forventer en fordobling av folketallet til 12000 innbyggere fram mot 2040 i tillegg til nyetablering av næringsvirksomhet og ny travbane. 1.1.2 Vannforsyning Klæbu forsynes med grunnvann fra Fremokilden i Melhus kommune vi en xx km overføringsledning høydebassenget som ligger i sentrum. Vestsiden av Nidelva forsynes i dag via en egen avgreining fra overføringsledningen. Høydebassenget i sentrum har vannspeil på kote 205. Det er mulig å forsyne Tanem-området fra høydebassenget ved sette i drift en trykkøkningsstasjon på vestsida av elva. 1.2 VA i Trondheim sør-øst, Bratsbergområdet 1.2.1 Spillvann Bratsberg sør-øst i Trondheim hat et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. De siste årene har det vært en del boligbygging i området, og det forventes en økning fra 350 til 600 pe i perioden fram til 2040. I områdene Vestre Bratsberg og Eklestrøa har bebyggelsen separate avløpsanlegg. 1.2.2 Vannforsyning Eklestrøa er tilknyttet Steinan høydebasseng med vannspeil på kote 193. Overføringsledningen fra Steinan til Kolstad går over Bjørkmyr, knapt tre kilometer fra Eklestrøa. På strekningen fra Bjørkmyr er det noen kumstrekk med 150 mm ledninger som begrenser kapasiteten. Bratsbergområdet forsynes fra Reinås høydebasseng gjennom en xx km overføringsledning. Kapasiteten på overføringssystemet er begrenset, og Trondheim kommune planlegger og gjennomfører oppgradering av vannforsyningen i Bratsbergområdet i et eget prosjekt. Det planlegges 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 7 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 1 Innledning et nytt høydebasseng på ca kote 230 og ny trykkøkningsstasjon Rannli for tilknytting ved Eklestrøa. Det vil gi tosidig forsyning til Bratsberg. 1.3 Gjennomføring av forprosjektarbeidet 1.3.1 Samarbeid mellom Klæbu kommune og Trondheim kommune Begge kommunene har behov for nye avløpsløsninger, og kommunene vil tjene på å samarbeide om en felles løsning. På grunnlag av forstudien besluttet kommunene å gå videre med et felles forprosjekt. Oppstartsmøtet ble avholdt 1. april 2014. 1.3.2 Prosjektgruppe Forprosjektarbeidet er utarbeidet av en prosjektgruppe ledet av Trondheim kommune med Multiconsult engasjert som konsulent. Prosjektgruppen har bestått av: Hilde Bellingmo, Trondheim kommune, prosjektleder Roald Klausen, Klæbu kommune, VA Andreas Ellingsson, Trondheim kommune, VA Konstantinos Kalomoires, Trondheim kommune, geoteknikk Kristin Langset, Trondheim kommune, prosjektsekretær Lisbeth Jamtli, Multiconsult, VA Lars Petter Risholt, Multiconsult, VA Ytterligere personell fra Trondheim kommune, Klæbu kommune og Multiconsult har deltatt i arbeidet. Trondheim kommune har utført grunnundersøkelser for flere av traseene. DHI (hydraulisk dimensjonering og analyser), Safetec (ROS-analyse vannforsyning) og Trondheim oppmåling har deltatt som underleverandører for Multiconsult. 1.3.3 Møter og befaringer I forprosektarbeidet har det vært 19 prosjektmøter og fem fagmøter for geoteknikk/ingeniørgeologi, samt ett grunneiermøte og ett særmøte om Amunddalen med Statens vegvesen og NVE. Det er utført ROS-analyse i form av en gruppesamling ledet av Safetec, samt en Anslag usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget. Trondheim bydrift og Dovre entreprenør bidro i Anslaget i tillegg til prosjektgruppens medlemmer. Det er gjennomført flere fellesbefaringer: Amunddalen sammen med Statens vegvesen og NVE Strekningen Krokan - Nordset Strekningen Ostangen – Osbekken – Lysklett Sjøskogbekken pumpestasjon Ostangen renseanlegg I tillegg har Multiconsult befart store deler av de resterende traseene. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 8 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 2 multiconsult.no 2 Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider Grunnlagsmateriale og andre parallelle arbeider Her presenteres grunnlagsmaterialet fra tidligere arbeider og grunnlag som er opparbeidet i løpet av forprosjektperioden. 2.1 Forstudie Forprosjektet bygger på forstudien utarbeidet av Rambøll i 2013. Her ble det konkludert med at det er en bedre løsning å overføre spillvannet til Trondheim enn å bygge nytt avløpsrenseanlegg i Klæbu. Samtidig ga det mulighet til å føre fram ledning for reservevannforsyning. Forstudien ga også anbefaling om trasévalg med hovedtrase fra Ostangen og nedover langs Nidelva til Kambrua og videre til tilknytting av vannledningen ved Eklestrøa og spillvannsledningen til avløpsledningen fra Tiller vest for Nidelva ved Kvetabekkens utløp. Dette valget var utgangspunktet for forprosjekteringen og benevnes alternativ A i alternativsvurderingene. 2.2 Kartgrunnlag 2.2.1 Grunnkart Det er innhentet og tilrettelagt grunnkart i flere deler fra Trondheim og Klæbu ettersom prosjektet har utvidet seg til å omfatte større områder. Trondheim kommune gikk over til høydereferansen NN2000 i 2011, mens Klæbu kom etter i mai 2014 etter prosjektets oppstart. Trondheim kommune konverterte kartgrunnlaget i Klæbu slik at vi fikk et sammenhengende kartgrunnlag. 2.2.2 Ledningskart Trondheim Bydrift framskaffet digitalt VA ledningskart og kumkort for aktuelle områder i Trondheim. For Klæbu har prosjektgruppen fått tilgang til ledningsplaner fra det aktuelle området. 2.2.3 Kabelkart Digitalt kartgrunnlag for telekabler og strømforsyning er innhentet fra Telenor og Trønder-Energi. 2.3 Terrengoppmåling og innmåling av VA-kummer Amundbekken ligger på grensa mellom Klæbu og Trondheim. Kartgrunnlaget i de to kommunene viste noe ulikt forløp på bekken, og Trondheim kommune fikk utført innmåling av bekkekantene for å få et enhetlig grunnlag der ledningsanlegget skal plasseres mellom bekk og veg eller i vegen der det ellers ikke er plass. Det er utført innmåling av aktuelle VA-kummer på Bratsberg og ved Kvetabekken, samt stikkrenner. Kumkort for innmålte VA-kummer finnes i vedlegg 2. 2.4 Bunnkartlegging i Nidelva Trondheim og Klæbu kommuner har kartlagt bunntopografien fra Ostangen på tre strekninger: 1. Fra Ostangen nedover Nidelva til Krokan med tanke på muligheter for å legge ledninger i fylling langs elvebredden eller på elvebunnen. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 9 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 3 Dimensjoneringsgrunnlag 2. Fra Nordset ned forbi Amundbekkens utløp med tanke på å legge ledning i elva fra Nordset forbi Kambrua. 3. For elvekryssingen fra Eklestrøa over til vestsida av Nidelva. 2.5 Sikring av Amunddalen, Rapporter fra NVE og Statens vegvesen Det har skjedd flere utglidninger langs bekken i Amunddalen de senere årene. Statens vegvesen har fått utført geotekniske undersøkelser og sikringstiltak i etterkant av utglidningene (Rambøll, 2010a og b). Alle grunnboringer og rapporter fra SVVs arbeid er gjort tilgjengelig for forprosjektet. NVE har utarbeidet detaljplan for sikring av bekken fra Kambrua opp til Solemsbekken (NVE, 2012). Sikringen skal utføres ved å fjerne 800 mm av eksisterende bekkebunn og erstatte massen med sprengstein i bunn og sider opp til 2 m over bunnen. Det er intensjonen at VA-ledningene på strekningen skal utføres samtidig med sikringen i bekken. Det er gjennomført felles befaring og møte med SVV og NVE for å avklare rammene for VAprosjekteringen i forhold til sikringsprosjektet. Koordinering med sikringsprosjektet blir en viktig premiss for detaljprosjekteringen av VA-ledningene på strekningen. 2.6 Saneringsplan avløp og rammeplan vannforsyning for Bratsberg - Eklesbakken Trondheim kommune arbeider med oppgradering av VA-nettet i Bratsbergområdet. Det gjelder særlig forsyningssikkerheten for vann og Rambøll er engasjert for å planlegge ny løsning med styrket forsyning og høydebasseng i området (Rambøll, 2014). 2.7 Gjennomførte grunnundersøkelser Trondheim kommunes geotekniske seksjon har planlagt og gjennomført grunnundersøkelser. Det er utført grunnboringer på følgende strekninger: • Kambrua – Tillerbrua, både i skråningen øst for fylkesvegen og i driftsvegen langs Nidelva. • Tillerbrua – Eklestrøa – Nidelva • Nidelva – Kvetabekken • Solemsbekken – Kambrua • Bratsberg - Amunddalen • Kambrua – Nordset - Fjæremsplassen Det må gjennomføres grunnboringer til grunnlag for detaljprosjektering av strekninger der det så langt ikke foreligger. 3 Dimensjoneringsgrunnlag Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur. Vanntrykket i tilknyttingspunktet i Trondheim er på kote 193 (Steinan høydebasseng). Høydebassenget i klæbu ligger med vannspeil på kote 205. Det må bygges en trykkøkningsstasjon for å kunne overføre vann fra Trondheim til Klæbu og stasjonen må ha trykkreduksjonsventil for overføring av vann fra Klæbu til Trondheim. Klæbu kommune har i dag ca 6000 innbyggere, og det forventes en fordobling av innbyggertallet fram mot 2040. Geografisk fordeling av PE-belastningen finnes i Figur 4.1. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 10 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Klæbu kommune opplyser at vannforbruket er på 20 - 25 l/s (Myhr, 2015). Det tilsvarer et spesifikt vannforbruk på ca 325 l/pe·d. Det tyder på stor grad av lekkasjer i vannledningsnettet. Med fordobling av befolkningen kan det forventes et vannbehov på opp mot 40 l/s i maksimaldøgn i 2040, avhengig av hvor stor lekkasjeandelen er på det tidspunktet. Reservevannledningen må være i permanent bruk for å unngå forringelse av vannkvaliteten i ledningen. Ved lang oppholdstid er det fare for oppvekst av bakterier. Ledningsdimensjonen må være stor nok til å kunne forsyne hele befolkningen i 2040, samtidig bør den ikke være for stor med tanke på oppholdstiden. Klæbu har omtrent bare separatsystem på avløp. Måling av tilrenningen på renseanlegget viser imidlertid stor økning i tilrenningen ved regn og snøsmelting. Det forutsettes at fremmedvannsandelen reduseres fram mot 2040 og dimensjonerende spillvannsavløp settes til det dobbelte av forventet vannforbruk, 100 l/s. 4 Alternativsvurderinger Drikkevann overføres i trykksystemer mer eller mindre uavhengig av topografien så lenge en holder seg innom minimumstrykk og for høyt trykk i forhold til ledninger og armatur. Det er spillvannsoverføringen som i stor grad er førende for trasévalg. Det etterstrebes at vannet skal gå mest mulig med selvfall. I tillegg til pumping er det mulig å bruke dykkerledninger der vannføringen i trykksatte avløpsledninger drives av høyere vannstand på oppstrømssida enn på utløpssida. Avløpsledninger må ha stor nok kapasitet i tillegg til at de skal være selvrensende. Det vil si at vannføringen må være så stor at vannet kan dra med seg partiklene som kommer inn i ledningssystemet og «renser» ledningene minst en gang per døgn. Tre hovedalternativer A, B og C er vurdert i forprosjektet. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 11 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Figur 4.1 Alternative traseer og fordeling av pe-belastning i 2015/2040, AP-avløpspumpestasjon, VPtrykkøkningsstasjon vann. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 12 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.1 Hovedalternativer Alternativ Beskrivelse A Hovedtrasé langs Nidelva fra Ostangen til Nordset og videre via Kambrua til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. Sidetrasé for avløp fra Kambrua opp Amunddalen langs FV885 til FV924 Bostadvegen. Avgreining opp til Bratsberg i området ved Leiråkervegen der kommunegrensa/Amundbekken krysser fylkesveg 885. B Hovedtrasé fra Ostangen opp langs Osbekken til Lysklett og ned langs FV885 til Kambrua. Videre til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. I Klæbu avsluttes vannledningen ved Lysklett det den kan tilknyttes eksisterende ledning i Rønningsvegen/Bostadvegen. C Hovedtrasé fra Ostangen opp Sunndalen og Rydland til Hallset og lang sfv885 til høybrekk ved Aunet, så ned langs FV885 til Kambrua. Videre til Eklestrøa der vannledning tilknyttes, kryssing av Nidelva med spillvannsledningen og tilknytting til Trondheim kommunes ledningsnett. I forprosjektet er det utført flere modellberegninger for å vurdere de ulike alternativene. Gitt de topografiske og geotekniske forholdene viser beregningene at det må etableres to større pumpestasjoner, en i området Ostangen/Osbekken og en ved Kambrua. I alternativ A samles alt spillvann fra sentrale Klæbu og Tanem på Ostangen og pumpes derfra. Alternativene B og C gir flere muligheter for spillvannstransporten bort fra sentrum. Hvert av hovedalternativene B og C har flere underalternativer for ulike pumpeløsninger fra Klæbu sentrum. Det må i alle tilfeller etablere pumpestasjon i området Ostangen/Osbekken, men det er mulig å redusere pumpingen ved å bygge ledningsgrøft langs fv885 helt fram til Klæbu sentrum og pumpe spillvannet fra sørdelen av sentrum direkte til høybrekket ved Aunet og la spillvannet fra det planlagte boligområdet Gjellan-Trøåsen gå med selvfall (eventuelt i dykkerledning) til Aunet og så videre nedover langs fv885 til Kambrua. 4.1 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken 4.1.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Kambrua Ostangen ligger på kote 101. Ved Fjæremsfossen er terrenget på kote 117 og terrenget stiger på videre i traseen. I forstudien er det her foreslått borhull gjennom fjellet på to strekninger. Videre er det foreslått borhull under Fjæremsplassen og dykkerledning forbi Nordset til Kambrua, og så selvfallsledning og ny dykkerledning over Nidelva til Kvetabekken. Fra Ostangen til Krokan kan ledningene legges i elva eller i sprengsteinfylling langs elvekanten. Fyllinga vil da kunne brukes som en tursti langs den ellers utilgjengelige elvebredden. En modellering 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 13 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger av steinfyllinga på strekning viser at det er behov for ca 17 000 m³ stein, dvs en kostnad på ca 3 mill kr, og det er da atskillig rimeligere å legge ledningene i elva på strekningen. Fjellforløpet ved Fjæremsfossen er ikke kartlagt, men det antas ut fra terrengformasjonene at det her er mulig med borhull i fjell. Ved Fjæremsplassen viser grunnundersøkelsene imidlertid at det er langt til fjell og et borhull vil kunne komme i overgangen mellom løsmasser og fjell. Bruk av borhull er da ikke mulig. Kambrua - Kvetabekken For å få nok trykkhøyde til å ha dykkerledning fra Kambrua til Kvetabekken må ledningen opp i skråningen øst for fylkesveg 885 ved Kambrua. Her er det utført grunnundersøkelser som viser at det ikke er tilrådelig å anlegge ledningsgrøft langsetter skråningen. Den geoteknisk beste løsningen er å legge ledningsgrøfta i driftsvegen langs forbygningen til Nidelva nedover mot Tillerbrua. Det betyr at det må bygges en avløpspumpestasjon ved Kambrua som pumper spillvannet forbi Tillerbrua og opp til nødvendig høyde ved Eklestrøa for at spillvannet skal kunne gå i dykkerledning fra Eklestrøa over Nidelva og til tilknyttingspunktet for spillvann ved utløpet av Kvetabekken. Bratsberg - Amunddalen På Bratsberg er det i dag et dårlig fungerende infiltrasjonsanlegg for spillvann. Ny spillvannstrase starter ved infiltrasjonsanlegget der spillvannet samles i dag. Traseen legges vestover i skrånende terreng på nedsiden av Bratsbergvegen. Traseen trekkes nedenfor gården Østre Sætran og så nedover mot dalen i grensa mellom Østre og Vestre Sætran. Det er utført grunnundersøkelser i traseen og det forventes noe fjellgrøft på strekningen. Fra en samlekum nedenfor Vestre Sætran legges en trasé vestover og krysser grusvegen oppe ved Bratsbergvegen og går videre langs sørsida av Bratsbergvegen til Vestre Bratsberg. Traseen vestover kan ikke gå i grusvegen på grunn av siltholdig grunn med poreovertrykk. Fra samlekummen og ned til Amunddalen legges ledningene i grusvegen. Solemsbekken - Kambrua Statens vegvesen og NVE skal erosjonssikre bekken med sprengstein på denne strekningen. Ledningen legges mellom bekken og vegen der det er plass. Som andre alternativ legges ledningene i sprengsteinsfylling i forbindelse med sikringsarbeidene. Det tilstrebes å få en toppbredde på tre meter på fyllinga i høyde med kjørebanen slik at fyllinga senere kan utgjøre fundamentet for gang/sykkelveg på strekningen. Bekkens tverrsnitt skal ikke bli mindre etter sikring og utlegging av sprengsteinsfylling for ledningene enn minste tverrsnitt i dag. Tredje alternativ er å legge ledningene i vegskulderen. De første 1150 m av strekningen fra Solemsbekken er i Klæbu og traseen krysser kommunegrensa der Amundbekken krysser fylkesvegen i stikkrenne nedenfor Leiråkervegen. I dette området tilknyttes spillvannsledningen fra Bratsberg. Videre nedover til Kambrua går følger kommunegrensa bekken, og ledningen blir liggende på Trondheimssida. Grunnundersøkelsene på strekningene viser at det er nødvendig med spunting på en 30 m strekning mellom Solemsbekken og kommunegrensa (TK, referanse). Bekken heves mellom Leiråkervegen og kommunegrensa for å unngå spunting. Det medfører at stikkrenna under Leiråkervegen må graves opp og legges høyere og vegfylling bygges opp på nytt. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 14 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 4.1.2 Ledningsframføring Ostangen - Kambrua I forstudien er spillvannssystemet nedover langs Nidelva foreslått bygget som dykkersystem hele vegen fra Klæbu til tilknyttingen i Trondheim. I vedlegg 3 er det vist hydrauliske modellberegninger av ny ledning langs elva fra Ostangen til Kambrua. Lengdeprofilet fra Ostangen til Kambrua viser at det må etableres spylemagasiner på kote 120 for å få nok fart på vannet for selvrensing av ledningen på grunn av høybrekket ved Fjæremsfossen. Strukturen på ledningsnettet med flere grener opp til sentrum ville ført til behov for flere magasiner og komplisert styring, også med tanke på avløpet i dykkerledning fra Tanem som må inn på samme system. Det tilrådes ikke å gå videre med en slik løsning. En mulig løsning er ombygging av Ostangen til pumpestasjon. Med en pumpekapasitet på 68 l/s i 355 mm PE-ledning og en pumpesump på 33 m³ vil det være mulig å oppnå selvrensende vannføring fra Ostangen til Kambrua. Fra Ostangen legges ledningen i elva og videre som pumpeledning til et høybrekk ved Fjæremsfossen. Videre som selvfallsledning i borhull til Fjæremsplassen der ledningen må gå i åpen grøft over høyden, det vil si en ny dykkerledning. Fra Fjæremsplassen over Nordset til Kambrua blir det en 1,7 km lang dykkerledning. Videre fører vi ledningen i vegen og over Kambrua. Her er det en alternativ løsning å legge ledningene i elva fra Nordset. Vannledningen legges langs spillvannsledningen. Trykkøkningsstasjon kan bygges ved Ostangen. Med alternativ A må vannledningen bygges ca 350 m videre til østenden av Tanemsbrua der det ligger en større vannledning med forbindelse opp til høydebassenget. Tabell 4.2 Oppsummering av ledningstrase Ostangen-Fjærem-Kambrua Fra Til 0 25 975 1000 1550 1930 2050 2370 3070 3350 3840 25 975 1000 1550 1930 2050 2370 3070 3350 3840 4040 Lengde 25 950 25 550 380 120 320 700 280 490 200 Fra Ostangen ut i elva Elveledning Opp fra elva Trykkledning til høybrekk over åker Borhull, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft dykkerledning, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft i skog, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft over åker dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft i veg, dykkerledning avløp, SP 355 PE og V 280 PE Åpen grøft i veg, SP PVC315 og V 280 PE Kambrua - Kvetabekken Det bygges pumpestasjon med kapasitet på 100 l/s ved Kambrua. Høydeforskjellen til utløpet av pumpeledningen ved Eklestrøa ligger ca 6 m høyere enn pumpesumpen. Fra pumpestasjonen legges ledningen i driftsvegen langs Nidelva. Det blir et lavpunkt der det anlegges en kum med armatur på pumpeledningen for eventuell uttapping. Sør for Tillerbrua går traseen over et område tilrettelagt for fisking for bevegelseshemmede. Krysses Tillerbruvegen med åpen grøft og videre langs fylkesvegen opp til Eklestrøa der pumpeledningen avsluttes i en kum. Her ligger det i dag en felles slamavskiller 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 15 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger for bebyggelsen i området. Denne kan nå kuttes ut og avløpet føres til den samme kummen som pumpeledningen. Ved Eklestrøa knyttes vannledningen til eksisterende vannledning i ny kum. Fra Eklestrøa til Kvetabekken anlegges spillvannsledningen som dykkerledning. Elvekryssingen forankres med kummer i begge ender og belastningslodd ute i elva. Ledningen spyles ned i bunnen. De hydrauliske beregningene viser at det ikke er nødvendig med spylemagasin for å få selvrensende vannføring i dykkerledningen når en legger inn 14 m³ vannvolum i pumpestasjonen ved Kambrua. Tabell 4.3 Oppsummering av ledningstrase Kambrua - Kvetabekken Fra Til 0 0 1100 1275 1285 1600 1780 2070 2235 2230 2480 2490 2520 1600 1100 1275 1285 1600 2520 2060 2240 2470 2470 2490 2520 Lengde 1600 1100 175 10 315 920 280 170 235 240 10 30 PSP PE100 355 og V PE100 280 I driftsveg/traktorveg Fiskeplass Kryssing Tillerbruvegen Langs Bratsbergvegen Gravitasjon/dykkerledning 355 PE100 SDR17 I sti I elv I og langs veg Reetablering gjerde Kryssing Kvetabekken I terreng Tilknytting eksisterende kum Bratsberg - Amunddalen Fra Bratsberg og ned til Amunddalen blir det et enkelt gravitasjonssystem på avløp. Det legges minimumsdimensjon for spillvann. Det blir lite fall på lange deler av strekningen fra infiltrasjonsanlegget og maksimalhastigheten er under 0,5 m/s i flere ledningsstrekk. Det er da fare for at ledningene ikke blir selvrensende og at de må driftes med regelmessig spyling. Som del av styrkingen av vannforsyningen i Bratsbergområdet legges det med 160 mm vannledning. Denne tas også med ned til Amunddalen, selv om tilknytting der ikke er med i dagens plan for vannforsyningen i Bratsbergområdet. Men det gir muligheter for framtidig å kunne knytte Bratsberg til Vannforsyningsnettet i nordlige Klæbu med tanke på gjensidig leveringssikkerhet. Tabell 4.4 Oppsummering av ledningstrase Bratsberg - Amunddalen Fra Til 0 335 432 1540 Bratsberg vest 0 420 416647-RIVA-RAP-001 335 435 1540 1570 420 450 Lengde 335 100 1108 30 VL160 SP200 i grusveg VL160 SP200 i åker VL160 SP200 i terreng/beitemark/åker, noe fjellgrøft VL160 Kryssing Bratsbergv 420 VL160 SP200 over beitemark 30 VL160 SP200 i grusveg 12. mars 2015 / 00 Side 16 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 450 680 multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 230 VL160 SP200 i åker langs Bratsbergv Solemsbekken - Kambrua I alternativ A legges det spillvannsledning for avløp fra nordre deler av Klæbu (Rønningen, Storugla og Bostad) og Bratsberg i Trondheim nedover langs Amundbekken i 2,5 km lengde. Det er lite fall på strekningen og med den beskjedne tilknyttingen viser modellberegningen at ledningen ikke blir selvrensende. Det er derfor nødvendig å bygge et spylemagasin i enden på ledningen fra Bratsberg ved kommunegrensa. Spylemagasinet må ha et volum på 14 m³ for å gi selvrensing helt ned til Kambrua. Magasinet foreslås bygget som 14 m 1000 mm betongrør med en reguleringskum i utløpet Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ A. Fra Til 0 0 30 200 440 480 540 850 1150 1150 1150 1980 2030 1980 2030 2070 2120 2170 2200 1150 30 200 440 480 540 1150 1130 2470 Lengde 1150 30 170 240 40 60 610 280 1320 1980 2030 2070 2030 2070 2120 2170 2200 2320 830 50 40 50 40 50 50 30 120 SP 250 PVC og V 160 PVC I vegkant I fylling mellom bekk og veg I vegkant Kryssing av FV over/ved kulvert I eksisterende sikringsmasser I fylling mellom bekk og veg Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv. SP 250 PE Spylemagasin av 1000 betongrør Qmax-V og reguleringskum I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg 4.1.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ A er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene: • Nordset • Rønningen • Bostad/Storugla 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 17 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 4.2 Alternativ B: Ostangen - langs Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken 4.2.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Lysklett Det er ca 2 km fra Ostangen langs Osbekken til høybrekket på Lysklett. De første drøyt 400 meter fra Ostangen innover dalen langs bekken er det relativt flatt. Spillvann fra sentrum samles i Sunndalen ca 350 m oppstrøms samløpet mellom Sunndalsbekken og Osbekken. Det er da mulig å bygge pumpestasjonen 400 m inn i dalen der Osbekken vinkler av i retning Lysklett og få en kortere pumpeledning med mindre trykktap og energiforbruk. I så fall må dykkerledningen fra Tanem til Ostangen forlenges innover dalen og det må bygges og opprettholdes permanent veg inn til pumpestasjonen. Klæbu kommunes driftsavdeling opplyser at dykkerledning fra Tanem må spyles rutinemessig for å opprettholde kapasiteten. Det er mulig at selvrensingen blir bedre etter hvert som utbygging gir større belastning på ledningen, men det vil bli en periode med større behov for spyling og den forlenges med 400 meter. Klæbu kommune ønsker å beholde bygningsmassen på Ostangen og ser helst at Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. NVE har sikret Osbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og ca 650 meter oppover. Det er mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede etablert anleggsveg på strekningen. Videre oppover mot Lysklett er det ikke gjort grunnundersøkelser. Osbekken ligger i en ravinedal og det er sannsynlig at det vil være områder med geotekniske utfordringer for framføring av anleggsveg og VA-grøft. Behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av strekningen. Ved Vangsmoen krysser traseen Rønningsvegen ved stikkrenna for Vangsmobekken og fortsetter langs bekken fram mot Amunddalsvegen ca 350 m fra krysset med Rønningsvegen. Lysklett - Solemsbekken Fra Lysklett kan avløpsvannet gå med selvfall ned til Kambrua. Fra Lysklett til Solemsbekken legges ledningene langs fylkesvegen. Ledningene legges i størst mulig grad i sprengsteinsfylling langs vegen for å redusere gravekostnadene, unngå kostnader for gjenoppbygging av veg og samtidig bygge fundament for framtidig gang-/sykkelveg. På noen strekninger må ledningene likevel legges i vegskulderen fordi vegen ligger på toppen av høy skråning eller nærføring til bekk eller skjæring. Ved Ulset har vegen et lite høybrekk. Det medfører at ledningsgrøfta blir 4,5 m dyp gjennom bakketoppen. De siste 240 m ned mot Solemsbekken må ledningene føres langs en gjenlagt bekk. Traseen til den gjenlagte bekken er ikke kartlagt i detalj. VA-ledningene må sannsynligvis legges inn i vegen på strekningen. Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det behov for spunting på 10 % av strekningen. Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 18 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 4.2.2 Ledningsframføring Ostangen - Lysklett Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs bekken. Fra stedet der sikringsarbeidene er avsluttet bygges anleggsveg langs traseen og VA-grøft langs bekken. Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen til bekkeskillet Osbekken/Sunndalsbekken. Tabell 4.6 Tabell 4.5 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Lysklett, alternativ B Fra Til 0 0 10 100 625 1630 1630 2000 10 100 625 1630 2000 Lengde 2000 10 90 525 1005 PSP 355 PE100 SDR11 Fra Ostangen ut i elva I Nidelva/Osbekken I sikringsmasser Langs Osbekken/Vangsmobekken Kryssing vegfylling 370 Langs/over åker til fylkesvegen Lysklett - Solemsbekken Det brukes 315 PVC for spillvann og vannledning 280 PE100 på strekningen. Vannledningsgrøfta starter i krysset med Rønningsvegen mens spillvannsledningen starter 360 m lengre ned der pumpeledningen fra Ostangen kommer opp. Fra krysset med Rønningsvegen går grøftetraseen i gangveg i 120 meter. Tabell 4.7 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ B Fra Til -360 -225 -240 0 50 200 740 1000 1525 Lengde -240 120 V 280 PE100 i fylling langs vegen Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen 0 240 V 280 PE100 i gangveg 50 50 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg 200 150 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg 740 540 SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg 1000 260 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg 1525 525 SP PVC315 og V 280 PE100 i veg Rørbru over Solemsbekken Solemsbekken - Kambrua I alternativ B legges hovedledningene på denne strekningen. Med avløpet fra sentrum unngår en problemer med selvrensing og det er ikke nødvendig med spylemagasin som for alternativ A. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 19 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Traseen går i mange kurver langs bekken det foreslås derfor å bruke 355 mm PE100 SDR17 som kan legges i kurve som spillvannsledning. PE-ledningen må ha lys innside. PE-ledning og kummer på PEledning koster noe mer enn ved bruk av PVC, og materialvalget kan vurderes på nytt i detaljprosjekteringen. Tabell 4.8 Oppsummering av ledningstrase Solemsbekken –Kambrua, alternativ B. Fra Til 0 0 30 200 440 480 540 850 1150 1980 2030 1980 2030 2070 2120 2170 2200 2470 30 200 440 480 540 1150 1130 1980 2030 2070 2030 2070 2120 2170 2200 2320 Lengde 2470 30 170 240 40 60 610 280 830 50 40 50 40 50 50 30 120 SP 355 PE100 SDR17 og V 280 PE100 SDR11 I vegkant I fylling mellom bekk og veg I vegkant Kryssing av FV over/ved kulvert I eksisterende sikringsmasser I fylling mellom bekk og veg Heving av bekken og utskifting av stikkrenne under Leiråkerv. I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg I terreng mellom bekk og veg I fylling mellom bekk og veg Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. 4.2.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ B er det i tillegg mulig å legge opp til tilknytting av områdene: • Nordset • Rønningen • Bostad/Storugla • Ulset • Lysklett Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 20 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 4.3 multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken –Kambrua – Kvetabekken 4.3.1 Topografi og grunnforhold Ostangen - Hallset Det er 1920 m fra Ostangen langs Osbekken til fylkesvegen ved Hallset. I avsnitt 4.2.1 er tilrenningen til renseanlegget på Ostangen beskrevet. Ombygging av renseanlegget til pumpestasjon vurderes som foretrukket løsning også for alternativ C. NVE har sikret Osbekken og Sunndalsbekken med sprengtein fra utløpet til Nidelva og 1600 meter oppover i bekkesystemet. Det er mulig å grave ny VA-grøft i sikringsmassene og det er allerede etablert anleggsveg på strekningen. De siste 300 meter oppover til fylkesvegen går over åker. Det er ikke utført grunnundersøkelser, og behovet for spuntgrøft er vurdert til å være 10 % av strekningen der det ikke er utført sikring. Hallset - Lysklett Delstrekningen er 1570 m og ender 360 m nedenfor krysset med Rønningsvegen. Ledningsgrøfta skal ligge langs vegen i eksisterende gang-/sykkelveg, fylling langs vegen eller i vegkanten der det vil koste mindre å grave i vegen enn å etablere fylling. Fra der pumpeledningen kommer opp fra Ostangen ved Hallset stiger vegen i 250 meter til høybrekk ved Aunet. Videre er det mulighet for selvfallsledning helt ned til Kambrua. Det er ikke utført grunnundersøkelser på strekningen i forprosjektet. Trondheim kommunes geotekniske seksjon har vurdert tverrprofiler med grøft, fylling for ledninger langs vegen, vegen og sideterrenget. Ut fra dette grunnlaget og enkelte eldre grunnboringer vurderes det slik at det ikke er behov for spesielle tiltak ved graving av grøft på strekningen. Lysklett - Solemsbekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.1 for beskrivelse av topografi og grunnforhold. 4.3.2 Ledningsframføring Ostangen – Hallset Ostangen renseanlegg bygges om til pumpestasjon. Pumpeledningen legges i Nidelva og i Osbekken under brua. Videre graves grøft i sikringsmassene langs Osbekken og Sunndalsbekken. Det må opparbeides anleggsveg på strekningen som ikke er erosjonssikret. Eksisterende spillvannsledning til Ostangen må hensyntas fra Ostangen og langs Osbekken og Sunndalsbekken og opp forbi Rydland. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 21 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.9 Oppsummering av ledningstrase Ostangen - Hallset Fra Til 0 10 100 1620 10 100 1620 1920 Lengde 10 90 1520 300 PSP 355 PE100 SDR11, fra Ostangen ut i elva PSP 355 PE100 SDR11, i Nidelva/Osbekken PSP 355 PE100 SDR11, i sikringsmasser PSP 355 PE100 SDR11, over åker til fylkesvegen Hallset - Lysklett Reservevannsledningen avsluttes i endepunktet ved Hallset. Videreføring av ledningen inn til sentrum er ikke del av forprosjektet. Pumpeledningen fra Ostangen fortsetter opp til høybrekket. Der går det over til selvfall i 315 PVC. Det er vist ledning fra ny pumpestasjon i Haugdalen gjennom sentrum til Hallset på oversiktstegninga for alternativene i Figur 4.1. Pumpingen fra Haugdalen er ikke inkludert i forprosjektet. Det er mulig både å koble sammen pumpingen fra Haugdalen og Ostangen i felles trykkledning fra Hallset til Aunet eller å føre ledningen fra Haugdalen helt fram til høybrekket. Dette avkjøres ved detaljprosjekteringen. Tabell 4.10 Oppsummering av ledningstrase Hallset - Lysklett Fra Til 0 130 280 380 880 1100 1350 1340 130 280 380 880 1100 1340 Lengde 130 150 100 500 220 240 SP PE355 og V 280 PE100, i fylling SP PE355 og V 280 PE100, langs veg/i busslomme SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling SP PVC315 og V 280 PE100, i vegkant SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling SP PVC315 og V 280 PE100, i g/s-veg, veg og busslomme Forlenging av stikkrenne under fylkesvegen 230 SP PVC315 og V 280 PE100, i fylling 1570 Lysklett - Solemsbekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. Det er likt som for alternativ B foruten vannledningen som er tatt med opp til krysset med Rønningsvegen i alternativ B. Tabell 4.11 Oppsummering av ledningstrase Lysklett - Solemsbekken, alternativ C Fra Til 0 50 200 740 1000 1525 416647-RIVA-RAP-001 50 200 740 1000 1525 Lengde 50 150 540 260 525 SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg SP PVC315 og V 280 PE100 i veg SP 400 betong og V280 PE100 i fylling langs veg SP PVC315 og V 280 PE100 i fylling langs veg SP PVC315 og V 280 PE100 i veg Rørbru over Solemsbekken 12. mars 2015 / 00 Side 22 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Solemsbekken - Kambrua Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. Kambrua - Kvetabekken Se strekningen under avsnitt 4.1.2 for beskrivelse av ledningsframføring. 4.3.3 Sideanlegg Byggingen av nye hovedledninger gir muligheter for tilknytting av bebyggelse langs strekningen. For Alternativ C er det mulig å legge opp til tilknytting av områdene: • Nordset • Rønningen • Bostad/Storugla • Lysklett • Lysklettgårdene/Holtvegen • Gjellan-Trøåsen uten å gå via Ostangen med pumping, samt vannforsyning • Haugdalen (sentrum sør-øst) uten å pumpe via Ostangen • Reservevannsledning helt fram til Lauvåsen høydebasseng • Utfasing av eternitt hovedvannledning fra nord til sentrum Klæbu kommune har gjort vurderinger av sideanleggene parallelt med prosjektgruppens arbeid. 4.4 Kostnadsberegning for sammenligning av alternativene og valg av alternativ 4.4.1 Kostnadsberegning Det tre alternativene er kostnadsberegnet for anleggskostnader, og overslagene vurderes å ha en usikkerhet på 20 %. Det er gitt påslag for byggherrekostnader som omfatter pris- og lønnsstigning i anleggsperioden, finansieringskostnader, honorar for prosjektering og kommunenes egen administrasjon og prosjektledelse, byggeledelse, gebyrer med mer. For anbefalt alternativ er det gjennomført en usikkerhetsanalyse etter ANSLAGS-metoden. Usikkerhetsanalysen er rapportert i kapittel 6. 4.4.2 Utbyggingskostnader Kostnadsberegningen er basert på forprosjekterte mengder og enhetspriser for Trondheimsregionen på 2015-nivå. Enhetsprisene ble gjennomgått i forbindelse med usikkerhetsanalysen. Under presenteres tabeller med oppsummerte kostnadstall for de tre alternativene. Detaljene for hver delstrekning finnes i vedlegg 4. I forprosjektarbeidet er det gått ut fra en prosentvis fordeling av kostnadene mellom kommunene ut fra nytten de to kommunene har av de ulike delstrekningene og installasjonene. For de nedre felles delene er det brukt fordeling 60/40 mellom Klæbu og Trondheim, mens det er brukt fordeling30/70 fro den lokale avløpsledningen i Amunddalen fra kommunegrensa ned til Kambrua. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 23 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.12 Alternativ A: Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. Post SUM SUM Beskrivelse Bratsberg –Amunddalsvegen Kambrua Eklestrøa Eklestrøa – Kvetabekken Tot. kostnad alt. A langs Nidelva Graving m/oppstøtting/borhull 10 520 025 1 033 000 311 250 1 410 065 502 223 488 040 14 264 603 Pumpestasjon/ spylemagasin 7 256 217 0 222 000 0 5 319 062 0 12 797 279 Tilførte masser i ledningssonen 1 171 398 334 110 273 240 729 000 441 269 195 464 3 144 481 Rør og kummer 7 438 705 1 485 000 399 000 2 585 900 3 564 750 1 201 387 16 674 742 Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser 2 357 495 1 850 458 1 222 800 1 352 148 1 180 000 601 885 8 564 785 Forsikring, sikkerhetsstillelse, rigg og drift, 10 % 2 874 000 470 000 243 000 608 000 1 101 000 249 000 5 545 000 Anleggskostnad eks. påslag 31 617 839 5 172 568 2 671 290 6 685 113 12 108 303 2 735 776 60 990 888 Pris- og lønnsstigning, 5 % 1 581 000 259 000 134 000 334 000 605 000 137 000 3 050 000 Uforutsett, 20 % 6 324 000 1 035 000 534 000 1 337 000 2 422 000 547 000 12 199 000 Anleggskostnad 39 522 839 6 466 568 3 339 290 8 356 113 15 135 303 3 419 776 76 239 888 949 000 155 000 80 000 201 000 363 000 82 000 1 830 000 Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 3 162 000 517 000 267 000 669 000 1 211 000 274 000 6 100 000 Byggeledelse, 5 % 1 581 000 259 000 134 000 334 000 605 000 137 000 3 050 000 Prosjektkostnad 45 214 839 7 397 568 3 820 290 9 560 113 17 314 303 3 912 776 87 219 888 100 % 30 % 0% 60 % 60 % Klæbu Kambrua Eklestrøa Eklestrøa – Kvetabekken Tot. Kostnad alt. A langs Nidelva Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % SUM SolemsKommune bekken -grensa kommunegr Kambrua, lokal SP og V lokal SP Ostangen Fjærem Kambrua Klæbuandelandel av strekninger: 100 % SolemsKommuneBratsberg bekken grensa –Amundkommunegr Kambrua, dalsvegen lokal SP og V lokal SP Post Beskrivelse Ostangen Fjærem Kambrua SUM Anleggskostnad 39 522 839 6 466 568 1 001 487 0 9 080 382 2 051 066 58 122 341 SUM Prosjektkostnad 45 214 839 7 397 568 1 145 487 0 10 387 382 2 346 066 66 491 341 0% 0% 70 % 100 % 40 % 40 % Trondheim Kambrua Eklestrøa Eklestrøa – Kvetabekken Tot. Kostnad alt. A langs Nidelva Trondheimandel av strekninger: Ostangen Fjærem Kambrua SolemsKommuneBratsberg bekken grensa –Amundkommunegr Kambrua, dalsvegen lokal SP og V lokal SP Post Beskrivelse SUM Anleggskostnad 0 0 2 337 803 8 356 113 6 054 921 1 368 710 18 117 547 SUM Prosjektkostnad 0 0 2 674 803 9 560 113 6 926 921 1 566 710 20 728 547 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 24 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.13 Alternativ B: Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. Post Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Osbekken Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett 1 410 065 2 936 500 4 470 893 1 397 205 432 310 502 223 488 040 11 637 235 Pumpestasjon/ spylemagasin 0 4 656 217 2 600 000 0 0 5 319 062 0 12 575 279 Tilførte masser i ledningssonen 729 000 1 077 300 879 395 614 503 579 215 441 269 195 464 4 516 146 Rør og kummer 2 585 900 1 956 522 3 398 000 2 675 000 2 824 000 3 564 750 1 201 387 18 205 559 Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser 1 352 148 30 000 3 374 667 1 731 822 2 092 830 1 180 000 601 885 10 363 351 Forsikring, sikkerhetsst., rigg og drift, 10 % 608 000 1 066 000 1 472 000 642 000 593 000 1 101 000 249 000 5 731 000 6 685 113 11 722 539 16 194 954 7 060 530 6 521 355 12 108 303 2 735 776 63 028 569 334 000 586 000 810 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 151 000 Uforutsett, 20 % 1 337 000 2 345 000 3 239 000 1 412 000 1 304 000 2 422 000 547 000 12 606 000 Anleggskostnad 8 356 113 14 653 539 20 243 954 8 825 530 8 151 355 15 135 303 3 419 776 78 785 569 Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % 201 000 352 000 486 000 212 000 196 000 363 000 82 000 1 892 000 Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 669 000 1 172 000 1 619 000 706 000 652 000 1 211 000 274 000 6 303 000 Byggeledelse, 5 % 334 000 586 000 810 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 151 000 Prosjektkostnad 9 560 113 16 763 539 23 158 954 10 096 530 9 325 355 17 314 303 3 912 776 90 131 569 0% 100 % 100 % 100 % 60 % 60 % 60 % Klæbu Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Osbekken Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett Beskrivelse Graving m/oppstøtting/borhull SUM Anleggskostnad eks. påslag Pris- og lønnsstigning, 5 % SUM SUM Klæbuandelandel av strekninger: Post Beskrivelse SUM Anleggskostnad 0 14 653 539 20 243 954 8 825 530 4 892 013 9 080 382 2 051 066 59 746 483 SUM Prosjektkostnad 0 16 763 539 23 158 954 10 096 530 5 596 013 10 387 382 2 346 066 66 002 417 100 % 0% 0% 0% 40 % 40 % 40 % Trondheim Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Osbekken Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa Tiller Tot. Kostnad alt. B Osbekken Lysklett Trondheimandel av strekninger: Post Beskrivelse SUM Anleggskostnad 8 356 113 0 0 0 3 259 342 6 054 921 1 368 710 19 039 086 SUM Prosjektkostnad 9 560 113 0 0 0 3 729 342 6 926 921 1 566 710 24 129 152 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 25 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger Tabell 4.14 Alternativ C: Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken, kr eks mva. Kambrua Eklestrøa Eklestrøa Tiller Tot. Kostnad alt. C Ostangen Sunndalen Hallset 432 310 502 223 488 040 9 784 895 0 0 5 319 062 0 12 575 279 661 055 614 503 579 215 441 269 195 464 5 010 248 2 792 000 2 974 000 2 675 000 2 824 000 3 564 750 1 201 387 20 593 559 0 1 856 500 3 239 349 1 731 822 2 092 830 1 180 000 601 885 12 054 533 608 000 887 000 552 000 1 371 000 642 000 593 000 1 101 000 249 000 6 003 000 6 685 113 9 752 749 6 075 483 15 082 206 7 060 530 6 521 355 12 108 303 2 735 776 66 021 513 334 000 488 000 304 000 754 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 301 000 Uforutsett, 20 % 1 337 000 1 951 000 1 215 000 3 016 000 1 412 000 1 304 000 2 422 000 547 000 13 204 000 SUM Anleggskostnad 8 356 113 12 191 749 7 594 483 18 852 206 8 825 530 8 151 355 15 135 303 3 419 776 82 526 513 Finansieringskostnader (byggelånsrenter), 3 % 201 000 293 000 182 000 452 000 212 000 196 000 363 000 82 000 1 981 000 Honorar, administrasjon, gebyrer med mer, 10 % 669 000 975 000 608 000 1 508 000 706 000 652 000 1 211 000 274 000 6 603 000 Byggeledelse, 5 % 334 000 488 000 304 000 754 000 353 000 326 000 605 000 137 000 3 301 000 9 560 113 13 947 749 8 688 483 21 566 206 10 096 530 9 325 355 17 314 303 3 912 776 94 411 513 0% 100 % 100 % 100 % 100 % 60 % 60 % 60 % Klæbu Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Sunndalen Hallset Hallset Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. C Sunndalen Lysklett SUM Anleggskostnad 0 12 191 749 7 594 483 18 852 206 8 825 530 4 892 013 9 080 382 2 051 066 63 487 427 SUM Prosjektkostnad 0 13 947 749 8 688 483 21 566 206 10 096 530 5 596 013 10 387 382 2 346 066 72 628 427 100 % 0% 0% 0% 0% 40 % 40 % 40 % Trondheim Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Sunndalen Hallset Hallset Lysklett Lysklett Solemsbekken Solemsbekk - kommunegrensa Kommunegrensa Kambrua Kambrua Eklestrøa Eklestrøa - Tiller Tot. Kostnad alt. C Sunndalen Lysklett SUM Anleggskostnad 8 356 113 0 0 0 0 3 259 342 6 054 921 1 368 710 19 039 086 SUM Prosjektkostnad 9 560 113 0 0 0 0 3 729 342 6 926 921 1 566 710 21 783 086 Post Bratsberg Amunddalsvegen Ostangen Sunndalen Hallset Hallset Lysklett Lysklett Solemsbekken 1 410 065 1 121 900 196 350 4 236 803 1 397 205 0 4 656 217 0 2 600 000 Tilførte masser i ledningssonen 729 000 1 111 110 678 633 Rør og kummer 2 585 900 1 976 522 Gjenfylling, vegoppb. og overskuddsmasser 1 352 148 Forsikring, sikkerhetsst., rigg og drift, 10 % Beskrivelse Graving m/oppstøtting/borhull Pumpestasjon SUM Anleggskostnad eks. påslag Pris- og lønnsstigning, 5 % SUM Prosjektkostnad Klæbuandel av strekninger: Post Beskrivelse Trondheimandel av strekninger: Post Beskrivelse 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Solemsbekk Kommune- kommunegrensa grensa Kambrua Side 26 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 4.4.3 Sammenligning av innhold og utbyggingskostnader Kostnaden for alternativene oppsummeres som følger: Tabell 4.15 Hovedalternativer og kostnader, kr eks mva. Totalt Alternativ A Alternativ B Alternativ C Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Anleggskostnad 78 785 569 78 785 569 82 526 513 Prosjektkostnad 87 219 888 90 131 569 94 411 513 Alternativ A har lavest utbyggingskostnad. Det er ikke utført komplette grunnundersøkelser for noen av alternativene, så det hefter usikkerhet med alle tre. Hydraulisk sett er B og C bedre enn A. A har flere og lengre dykkerledninger. Modellberegningen av alternativ A viser at systemet skal fungere, men A kan medføre mer behov for driftsinnsats i form av spyling og eventuell pluggkjøring av dykkerledningene. Trase A, som kan kreve mer drift, går gjennom mer utilgjengelig terreng enn B og C som i større grad følger fylkesvegen. I alle tre alternativene må avløpsvannet pumpes fra Ostangen. Løftehøydene er større for alternativ B og C. Ved alternativ B og C må det installeres særlig kraftige pumper, mens A ligger i området som er vanlig for avløpspumping. Løftehøyde, nødvendig installert effekt på pumpene og energiforbruk er vist i tabellen under. Ved alternativ C trenger ikke avløpsvannet fra Haugdalen og spillvannet fra Gjellan-Trøåsen gå via Ostangen. Tabell 4.16 Pumping fra Ostangen, nøkkeltall for de tre alternativene. Alternativ A Alternativ B Alternativ C Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Antall pe 2018 6000 6000 4000 Antall pe 2040 12000 12000 6400 Total løftehøyde 29 m 56 m 51 m Installert effekt 40 kW 80 kW 60 kW 61 000 kWh 137 000 kWh 112 000 kWh Energiforbruk 2018* 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 27 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu Energiforbruk 2040* * 123 000 kWh multiconsult.no 4 Alternativsvurderinger 275 000 kWh 179 000 kWh Ved tilrenning på 300 l/pe·d For alternativ C er det forutsatt at Haugdalen pumpestasjon pumper til Hallset/Aunet i stedet for Ostangen som i dag. Haugdalen løfter i dag vannet 31 meter, og det blir ganske likt om det pumpes til Hallset/Aunet. Med alternativ C får en lagt reservevannledningen nærmere sentrum. Ledningen må være i permanent drift. Den beste løsning er å føre ledningen helt fram til høydebassenget på Lauvåsen. Da kan Jonsvatnet fra Trondheim blandes med det hardere vannet fra Fremo og gi gunstigere bruksegenskaper for abonnentene. Alternativ B og C gir mye større muligheter for å tilknytte sideanlegg til hovedledningene. Klæbu kommune har gjort kostnadsvurderinger av mulige sideanlegg Samlet kostnadsoppsett for hovedanlegg og sideanlegg er som følger: Tabell 4.17 Prosjektkostnader for hovedanlegg og sideanlegg (nettokostnad, utbyggingskostnad med anleggsbidrag fra boligeiere fratrukket), kr eks mva. Alternativ A Alternativ B Alternativ C Ostangen – Fjærem – Nordset – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Osbekken – Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Ostangen - Sunndalen – Hallset - Lysklett – Solemsbekken – Kambrua – Kvetabekken Prosjektkostnad hovedanlegg 87 219 888 90 131 569 94 411 513 Nordset 2 043 000 2 043 000 2 043 000 Rønningen -258 000 -258 000 -258 000 Bostad/Storugla 5 511 000 2 761 000 2 761 000 Lysklett 2 616 000 -1 884 000 -1 884 000 Lysklettgårdene/Holtvegen 2 602 000 2 602 000 102 000 Sum 99 733 888 95 395 569 97 175 513 4.4.4 Valg av alternativ Når en tar med sideanleggene i betraktningen er utbyggingskostnaden for de tre alternativene relativt like med alternativ B som lavest, 1,8 mill kr lavere enn alternativ C. Alternativ B og C er gunstige med tanke på strømningstekniske forhold, mens alternativ C har best tilgjengelighet for drift av anlegget. I tillegg har alternativ C fordeler med tanke på VA-tilknytting for utbyggingsområdet Gjellan-Trøåsen, samt at eternittledningen på vannforsyningen kan fases ut. Om 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 28 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ overføringsledningen forlenges til høydebassenget gir det muligheter for at Trondheim kan bruke overføring av grunnvann fra Klæbu vannverk som reservevann for sør-østlige deler av kommunen eller som krisevann for større deler av byen om Trondheims hovedvannkilde Jonsvatnet og reservevannkilden Benna, som begge er overflatevann, må tas ut av drift samtidig. Alternativ C anbefales. 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Trasé og systemelementer for alternativ C er beskrevet i kapittel 4. 5.1 Dimensjonering 5.1.1 Vannforsyning - Nettanalyse DHI har utført nettanalyse for valgt alternative med modellen MIKE URBAN med utgangspunkt i Trondheim vannmodell som ble rekalibrert i 2014. Se vedlegg 3 for presentasjon av modellresultatene. Modellen er utvidet for nye ledninger mot Bratsberg og Klæbu, samt fra Fremo vannverk til Klæbu. Det er utført analyser for plassering og dimensjonering av trykkøkningsstasjon, trykktap/kapasitet på overføringssystemet og for oppholdstid/vannalder for reservevannsledningen. Trykkøkningsstasjon Tilknyttingspunktet i Trondheim har vann fra Steinan høydebasseng på kote 193. Ved Nidelva ligger traseen ned mot kote 70. Vanntrykket kan da komme opp i 120 mvs i dette området, og framtidig avgreining til Nordset må ha trykkreduksjonsventil. Høydebassenget på Lauvåsen i Klæbu ligger på kote 205. Trykkøkningsstasjonen bør da ligge i området fra kote 125 til kote 130. En plassering i bakken nord for Lysklett, sør for golfanlegget, er mulig. Trykktap og kapasitet på overføringen Det er tatt utgangspunkt i en overføringsledning av 280 PE100 SDR11 med innvendig diameter på 229 mm. Mellom Bjørkmyr og Eklestrøa er det to strekninger på til sammen 750 meter med dimensjon på 150 mm som er svært begrensende for kapasiteten. Modelleringen viser at ved en vannføring på 27 l/s 150-ledningene et trykktap på over 60 mvs. Det forutsettes at Trondheim kommune skifter ut disse to ledningene før idriftsettelse av reservevannsledningen. Med 50 m løftehøyde i pumpestasjonen kan overføringen gi forsyning på 40 l/s til Klæbu. Om lekkasjene holdes på samme nivå som i dag, og det unngås lekkasjer i nye områder, vil trykkøkningsstasjon med kapasitet på 40 l/s for 50 mvs gi nok kapasitet for 12000 PE i 2040. Oppholdstid Simuleringen viser at ved overføring av 16 l/s blir oppholdstiden oppunder 70 timer. Tilsvarende ved overføring av 8 l/s er maksimalt 90 timer, dvs over tre og et halvt døgn, Det er ikke noen absolutt grense for oppholdstid i ledningsnettet, men med 8 l/s begynner oppholdstiden å bli lang. Det anbefales å ha en permanent overføring på 10 l/s.. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 29 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ 5.1.2 Spillvann – modellberegning I modellberegningen i vedlegg 3 er det vist beregninger både for dagens og framtidig tilrenning. Noen resultater fra modellberegningen: • Selvrensing av ledningene oppnås uten hjelp av spylemagasiner. • Valgte dimensjoner fungerer både med dagens belastning og i framtidig situasjon. • I modellen er det lagt inn pumping fra Ostangen og Haugdalen til høybrekket ved Aunet. Det må brukes 400 mm selvfallsledning de første 350 m fra høybrekket før 315 mm PVC får nok kapasitet. • Selvrensing oppnås i dykkerledningen over Nidelva ned å pumpe et sumpvolum på 14 m³ med 65 l/s opp til utløpskum ved Eklestrøa på kote 80. 5.1.3 Elvekryssing Eklestrøa - Kvetabekken Elvekryssingen utføres med rørledning av helsveiset 355 PE100 SDR 17. Ledningen senkes til bunnen med bolteløse betong belastningslodd og spyles ned i løsmassene på bunnen. Senteravstanden blir 2,3 m for lodd med vekt på 210 kg i luft. Dimensjonering av loddbelastning finnes i vedlegg 5. Ledningen graves ned i elvebreddene. Begge breddene er erosjonssikret med stein. Sikringsmassene reetableres etter gravingen. Det kontrolleres at eksisterende sikringsmasser har d50 over 400 mm og at sikringen blir over 520 mm tykk. På hver side støpes bendene fast i kummer som gir tilgang til ledningen. 5.1.4 Frostsikring Frostfri dybde beregnes normalt med utgangspunkt frostnedtrenging i masser av sand, grus og stein for 100-års frostmengde. Vannledninger i Trondheim skal ligge med 1,8 m overdekking (Trondheim kommunes VA-norm). Det er kaldere i Klæbu enn i Trondheim med en 100-års frostmengde på 24000 frosttimer og årsmiddeltemperatur på 4,5 °C mot Trondheims 19000 og 5,3 °C (Statens vegvesen, 2014a). Med Klæbus frostmengde er 100-års frostnedtrenging 2,1 m (Statens vegvesen, 2011). Det tilstrebes å holde overdekkingen stor nok som frostsikring. Vannledningen skal ha en permanent vannføring på 10 l/s og spillvannsledningen over dobbelt så står vannføring. Vannet avgir varme og reduserer frostdybden. Hovedledningene er ca 10 km lange. Et tillatt temperaturfall på 1 °C på strekningen tilsvarer en varmeavgivelse fra vannledningen på 4 W/m og 8 W/m for spillvannsledningen, se Figur 5.1. Det tåles da noe mindre enn 2,1 m overdekking. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 30 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.1 Varmeavgivelse fra ledning med 10 l/s, 20 W/m for 2 km tilsvarer 4 W/m for 10 km (NTNF og SVV, 1976). Punkt og strekninger med liten overdekking må isoleres. Figur 5.2 viser at om en regner varmeavgivelse på 8 W/m, kan en bruke 10 cm isopor som isolasjon ved 0,5 m overdekking. Ved kryssing over stikkrenner i Amunddalsvegen må det isoleres med 10 cm isopor i kasse rundt ledningene i ca 8 m lengde. Figur 5.2 Isolering ved liten overdekking (NTNF og SVV, 1976). Ut fra Figur 5.2 framgår det at en varmeavgivelse på 4 w/m kompenserer for frostmengden i Klæbu på 24000 frosttimer til å tilsvare ca 15000 frosttimer. Det reduserer frostdybden med ca 25 %, se figur for frostnedtrenging i sand og grus, og overdekking på 1,8 m kan brukes for hovedledningene i Klæbu. Frostnedtrenging i sprengstein kan regnes som 30 % større enn i sand og grus (NTNF og SVV, 1976). 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 31 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.3 Frostnedtrenging som funksjon av frostmengde og årsmiddeltemperatur (NTNF og SVV, 1976). 5.2 Pumpestasjoner Det er tre pumpestasjoner i alternativ C, to avløpspumpestasjoner og en trykkøkningsstasjon vann. 5.2.1 Pumpestasjon Ostangen For pumping fra Klæbu ble det først sett på mulighet for å bygge pumpestasjonen ved Osbekken, ca 400 m opp i dalen. Dette med tanke på mindre løftehøyde og friksjonstap i pumpeledningen. Det ble utarbeidet kostnadsoverslag for dette alternativet. Med en slik løsning måtte dykkerledningen fra Tanem forlenges. Driftsavdelingen i klæbu spyler denne ledningen jevnlig for å opprettholde kapasiteten. Behovet for spyling vil trolig reduseres når tilknyttingen til ledningen økes og den oftere vil få selvrensende vannføring. En forlenging av ledningen kunne ha gitt mer problemer med ledningen, selv om utløpsnivået hadde blitt senket. I tillegg er det fra Klæbu kommunes side ønske om å beholde anlegget på Ostangen som en av to baser for VA-driften. I tillegg unngår en å etablere strømforsyning innover dalen og å holde adkomstveg til pumpestasjonen åpen vinterstid. Ombygging av Ostangen renseanlegg Det er gjennomført en befaring til Ostangen renseanlegg for å se på mulighetene for ombygging av renseanlegget til pumpestasjon, men det er ikke utarbeidet forprosjekt for ombygging. Det er god plass i anlegget. Tegning av bassengplassering og branntegning av grunnplanet finnes i vedlegg 6. I dag har renseanlegget mottak av septikslam. Det synes mulig å bygge om septikbassenget og slamlager I og II til kjeller med tørroppstilte pumper og bruke forsedimenteringsbassenget som pumpesump. Da må slamlagrene og septikmottaket tas ut av drift i byggeperioden. Deler av avvanningsrommet på grunnplanet bygges om til pumperom. VVS og elinstallasjoner må bygges om til formålet. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 32 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.4 Avvanningsrommet ved Ostangen RA med septikbasseng under lukene sentralt på bildet og slamlager under herrene til venstre. Det er lite sannsynlig at en slik ombygging vil bli rimeligere enn å bygge en ny pumpestasjon. Beregnede byggekostnader på 4,7 mill kr for å bygge stasjonen ved Osbekken er brukt i de videre beregningene. Pumpedimensjonering Pumpeledningen fra Ostangen til Aunet blir 2180 m lang og høydeforskjellen er 46 meter. I dag er tilrenningen fra ca 6000 pe. I 2040 vil nedslagsfeltet ha fra 6400, 9600 eller 12000 pe, avhengig av hvilken løsning som velges for pumping fra Haugdalen og for spillvannsavløp fra GjellanTrøåsen, se avsnitt 6.3.1 for de ulike alternativene. Videre forutsettes at spillvann fra Gjellan-Trøåsen ikke føres ned til Ostangen, og at dimensjonerende tilrenning blir for 6400 pe eller 9600 pe, blir 55 l/s eller 80 l/s. Løftehøyde er stor og i grenseland for vanlige avløpspumper med turtall på 1485 omdreininger per minutt. Et eksempel på en mulig pumpeløsning er vist i figuren under for 315 og 355 mm PE100 SDR11 pumpeledninger og Flygt NZ3301 pumper. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på 55 kW. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 33 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Trykktap Hg + Hf [m] for Q 80.00 70.00 60.00 50.00 315 m 40.00 355 30.00 P-NZ 3301 20.00 2 stk P-NZ 3301 10.00 0.00 15 30 45 l/s 60 75 Figur 5.5 Pumpedrift Ostangen, ledningskarakteristikk beregnet for ruhet k = 0,1. Friksjon Tau [N/m²] for Q 10.00 9.00 8.00 7.00 N/m² 6.00 5.00 315 4.00 355 3.00 2.00 1.00 0.00 15 30 45 l/s 60 75 Figur 5.6 Friksjon for selvrensing i pumpeledning fra Ostangen. Diameter på pumpeledningen må holdes så stor som mulig for å minimere friksjonstapet samtidig som en må oppnå stor nok hastighet for selvrensing. Figur 5.5 og Figur 5.6 viser at nødvendig det er mulig å oppnå nok kapasitet for 6400 pe med løsningen med 355 mm pumpeledning. Oppholdstid i ledningen blir under 4 timer med dagens tilrenning. Pumpeberegningen for Ostangen finnes i vedlegg 7. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 34 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Beregningen er konservativ med ruhet på k = 1,0 i pumpeledningen. Med eventuell jevnlig pluggkjøring kan pumpeledningen holdes glattere, og med k = 0,2 vil kapasiteten med 2 pumper i drift være 75 l/s. Da vil det også være mulig å bruke denne pumpeinstallasjonen for 9600 pe, om nødvendig kan en ta i bruk noen av bassengene på Ostangen til utjevningsvolum. 5.2.2 Pumpestasjon Kambrua Avløpsvannet må pumpes fra Kambrua til Eklestrøa. Et areal i skrånende terreng ved bussholdeplassen ved Kambrua er valgt som tomt for pumpestasjonen, se Figur 5.7. Pumpestasjonstomta er oppmålt til grunnlag for prosjekteringen. Figur 5.7 Plassering av pumpestasjon ved Kambrua. Følgende tegninger beskriver pumpestasjonen: • GH200 Pumpestasjon Kambrua – Planskisse • O001 Utomhus pumpestasjon Kambrua • K001 Pumpestasjon Kambrua – Plan • K002 Pumpestasjon Kambrua – Snitt • I01 VVS–tekniske anlegg, Plan 1 • I02 VVS–tekniske anlegg, Kjeller • I10 Plantegning elektriske installasjoner, Plan 1 • I11 Plantegning elektriske installasjoner, Plan kjeller 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 35 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Pumpeinstallasjon Pumpeledningen fra Kambrua til Eklestrøa 1720 m lang og høydeforskjellen er 9 meter. Pumpesystemet dimensjoneres for 12700 pe i 2040 og en pumpekapasitet på 100 l/s. I Figur 5.8 er det vist en mulig løsning med ledningskarakteristikker for 355 PE100 SDR11 pumpeledning med ruhet på 0,2 og 1,0 og ei og to pumper i parallell. Eksempelet her er vist med karakteristikken til pumpa Flygt NZ3171 MT. Dette er pumper med motor med merkeeffekt på 22 kW. Grafen viser at to pumper i parallell har kapasitet på 100 l/s når ruheten i pumpeledningen holdes på 0,2. Det oppnås en skjærspenning på 2 N/m² ved en vannføring på ca 35 l/s. Fra oppstart er det mulig å kjøre en slik pumpeinstallasjon på redusert turtall for lavere friksjonstap og likevel oppnå selvrensing i pumpeledningen. k=1,0 k=0,2 1P 2P Friksjon tau 40.0 20 18 35.0 16 30.0 25.0 12 Løftehøyde (m) 20.0 10 8 15.0 Friksjon, (N/m²) 14 6 10.0 4 5.0 2 0.0 0.0 20.0 40.0 60.0 80.0 100.0 0 120.0 Vannmengde (l/s) Figur 5.8 Pumpesystem Kambrua pumpestasjon, 355 PE SDR11 pumpeledning. Pumpestasjon layout Pumpestasjonen bygges som plassbygd konstruksjon med tørroppstilte pumper i pumpekjeller ved siden av pumpesumpen. Pumpesumpen skal ha et volum mellom start og stopp på 14 m³ for at 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 36 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ pumpestasjonen skal kunne gi selvrensing i nedstrøms dykkerledning. Det bygges sand- og steinfang på innløpet. Sand-/steinfanget skal ha stål sugerør med hurtigkobling på utsiden av bygget. Plan og snitt av pumpestasjonen finnes på tegning GH200, plan for pumpekjeller er vist på Figur 5.9. Pumpeledningen vil få et lavbrekk og det monteres derfor en lufteventil på pumpestokken. Figur 5.9 Kambrua pumpestasjon, plan pumpekjeller. Arkitektur/landskap Det er utarbeidet situasjonsplan og forslag til utforming av stasjonen. Situasjonsplanen finnes på tegning O001. Adkomst blir fra fylkesvegen med oppstillingsplass på stasjonens plan 1 mellom pumpestasjonen og fylkesvegen. Stasjonen blir liggende i skrånende terreng og driftsvegen som går ned fra bussholdeplassen må legges om. Snitt med fasader mot sør-øst og nord-vest finnes i Figur 5.10. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 37 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 5 Forprosjekt anbefalt alternativ Figur 5.10 Fasader pumpestasjon Kambrua. Konstruksjon Stasjonen bygges i plassbygd betong. Se tegninger K001 og K002. Masseoppsett og kostnadsoverslag finnes i vedlegg 8. Elektroinstallasjon Stasjonen vil få strømforsyning fra ny nettstasjon på motsatt side av fylkesvegen. Et luftstrekk over tomta må sannsynligvis legges om. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 38 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Elektroinstallasjon finnes på tegninger I10 og I11 og beskrivelse av elektro og tele-anlegg finnes i vedlegg 8. Ventilasjon, varme og sanitær VVS-tekniske anlegg er vist på tegning I01 og I02 og beskrevet i kostnadsoppsett i vedlegg 8. 5.2.3 Trykkøkningsstasjon Trykkøkningsstasjonen må dimensjoneres for full forsyning til Klæbu ved utfall av forsyningen fra Fremo i framtidig situasjon med 12000 innbyggere, dvs et vannbehov på 40 l/s. Ved vannføring på 40 l/s må trykkøkningsstasjonen løfte vannet tilsvarende friksjonstapet i ledningen fra Bjørkmyr til Klæbu, ca 50 m, i tillegg til forskjellen i trykknivå mellom Trondheim og Klæbu på 12 m. Det gir et effektbehov til pumping på ca 30 kW i framtidig situasjon. I permanent drift skal stasjonen overføre 10 l/s. Ved 10 l/s er effektbehovet langt lavere, ca 3 kW. Trykkøkningsstasjonen er ikke forprosjektert med tegninger og mengdeoppstilling. Trondheim kommune har bygd noen tilsvarende stasjoner, og basert på anbudspriser fra disse stasjonene anslås byggekostnader for trykkøkningsstasjonen å komme på 2,6 mill kr. Modellberegningene i vedlegg 3 viser at stasjonen bør ligge i området mellom kote 125 og 130. Det betyr at trykkøkningsstasjonen må ligge i området sør for golfanlegget før bakken opp mot Lysklett. 6 Kostnader valgt alternativ 6.1 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag for utbygging av alternativ C finnes i avsnitt 4.4.2. I kostnadsoverslaget er det lagt på 20 % for uforutsette kostnader. 6.2 Usikkerhetsanalyse Anslag 6.2.1 Gjennomføring av usikkerhetsanalysen Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse av kostnadsoverslaget basert på Statens vegvesens metodikk Anslag (Statens vegvesen, 2014b ). Usikkerhetsanalysen er rapportert i vedlegg 9. Usikkerhetsanalysen ble gjennomført som et forberedt gruppearbeid med en prosessleder og medhjelper (datastøtte). Deltakere var representanter fra Klæbu kommune, Trondheim kommune, Dovre entreprenør og Multiconsult. I Anslagsarbeidet vurderes anleggskostnadene for hver del av anlegget med utgangspunkt i kostnadsoverslaget uten påslag for rigg og drift og uforutsett. Kostnadsoverslaget er basert på mengder og enhetspriser. Som første del av gruppearbeidet ble enhetsprisene gjennomgått og kostnadsoverslaget for hver delstrekning oppdatert. Så ble kostnadsoverslaget for delstrekningen vurdert av gruppen i forhold til innholdet, og mest sannsynlig kostnad for delstrekningen bestemt, i de fleste tilfellene likt med kostnadsoverslaget. Det er en kjensgjerning at de fleste byggeprosjekter blir dyrere enn beregnet, og overskridelser kan bli store mens besparelser som oftest er av mindre art. Neste steg av Anslaget er for gruppen å angi hvor lav kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller en gjennomfører et slikt prosjekt, og tilsvarende angi hvor høy kostnaden kan bli i ett av ti tilfeller. En sitter da igjen med tre verdier for hver delstrekning, 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 39 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ en som er den mest sannsynlige kostnaden, toppunktet på grafen i Figur 6.1, en lav og en høy i hver ende av grafen. Det brukes en høyreskjev gammafordeling for å beskrive sannsynligheten for å ende på verdiene i intervallet mellom høy og lav verdi. Figur 6.1 Sannsynlighet for anleggskostnad, x-aksen kostnad og y-aksen sannsynlighet, (Statens vegvesen, 2014b). Programmet beregner så en forventningsverdi for hver delstrekning ved å vekte kostnader med sannsynlighet. Forventningsverdien tar da høyde for at byggeprosjekter oftere får høyere enn lavere kostnader. Medianverdien, P50, er det punktet i sannsynlighetsfordelingen der halvparten av arealet under kurven ligger til venstre og den andre halvparten til høyre, dvs. 50-prosentkvartilet, P50. Resultatet fra Anslaget presenteres som P50 og forventet verdi. Etter gjennomgang av kostnadene for hver delstrekning, gjøres en vurdering av byggherrekostnader som prosentvise påslag for planlegging og prosjektering, byggeledelse og prosjektledelse og byggelånsrente, grunnerverv i form av faktiske kostnader og usikkerhetsfaktorer i forhold til planlegging og prosjektering, kompleksitet, markedssituasjon, plunder og heft og uforutsett. Alle disse forholdene gis også sannsynlig, høy og lav verdi. Til slutt kjøres en Monte Carlo simulering av utførelsen av alle delstrekningene. Utfallet av kostnaden til delstrekningene regnes som uavhengige av hverandre, dvs at det ikke er noe mønster i overskridelser eller innsparinger mellom delstrekningene. Det blir satt sammen kostnader for hver delstrekning der det velges tilfeldige verdier for kostnaden ut fra sannsynlighetsfordelingen. Dette kjøres typisk 1000 ganger og gir et statistisk grunnlag for å utarbeide en sannsynlighetsfordeling for sluttsummen for hele prosjektet (Statens vegvesen, 2014b). 6.2.2 Resultat av analysen Det er brukt år 2015 som prisnivå. P50-kostnad er beregnet til 98,08 mill kr, mens forventet kostnad er 98,46 mill kr. Standardavviket et 10,36 mill kr, og det er 94 % sannsynlighet for at den totale prosjektkostnaden vil ligge mellom 78,46 mill kr og 117,69 mill kr. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 40 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ For detaljer fra usikkerhetsanalysen henvises det til vedlagte rapport i vedlegg 9. Etter gjennomføringen av usikkerhetsanalysen er det gjort noen mindre endringer i ledningstraseer og pumpestasjoner slik at den totale prosjektkostnaden i overslaget for sannsynlig kostnad er redusert fra 94,7 mill kr til 94,3 mill kr. Differansen er liten og det er valgt å ikke revidere Anslagrapporten i forhold til dette. 6.3 Årskostnader 6.3.1 Varianter av alternativ C Ved beregning av årskostnader er det tatt utgangspunkt i kostnadsoverslaget med de mest sannsynlige kostnadene for hver delstrekning. Pumping i trykkøkningsstasjonen er ikke tatt med i årskostnadene. Pumping Kambrua-Eklestrøa er likt for alle tre alternativene. Det er tre mulige løsninger for pumping fra Klæbu, og det gir følgende alternativer: C1) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Gjellan-Trøåsen føres ned til Ostangen. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet. C2) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet i to trinn med en ekstra pumpestasjon i Sunndalen med adkomst fra Hjelmvegen, Ostangen-Hjelmvegen og Hjelmvegen-Aunet. Gjellan-Trøåsen pumpes fra Hjelmvegen. C3) Kambrua-Eklestrøa. Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet. Gjellan-Trøåsen går med selvfall til Aunet. Ostangen pumpes direkte til Aunet. 6.3.2 Rente og nedskrivingstid Klæbu kommune og Trondheim kommune bruker forskjellig rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader, som vist i Tabell 6.1. Tabell 6.1 Rente og nedskrivingstid ved beregning av årskostnader Klæbu Trondheim 2,52 % 5,0 % Pumper 20 år 25 år Bygninger (pumpestasjoner) 20 år 40 år Ledningsanlegg 40 år 100 år Rente Klæbu kommune baserer renten på 3-årig rente fra Norges bank og legger på 1 %. Videre er årskostnad for alternativene C1, C2 og C3 beregnet for begge kommunenes kombinasjon av rente og nedskrivingstid. 6.3.3 Årskostnader alternativ C1 Alternativ C1: • Pumping Kambrua-Eklestrøa. • Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 41 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu • Gjellan-Trøåsen føres ned til Ostangen. • Fra Ostangen pumpes det opp til Aunet. multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.2 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Kapitalkostnad Total 0.0252 1 kr/kWh Klæbu Klæbu Trondheim Trondheim kr 72 897 320 Årskostnad kr 21 439 348 Årskostnad kr 94 336 668 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 76 354 012 kr 3 051 910 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 20 kr 8 359 313 kr 537 240 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 718 002 kr 238 950 kr 3 718 002 kr 216 678 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 42 469 kr 1 057 464 kr 53 278 Strøm Ostangen 40 år kr 4 768 750 kr 190 609 kr 2 578 198 kr 129 898 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 78 458 Drift Avløpspumpest kr 300 000 Sum kr 5 335 669 kr 89 751 kr 5 231 kr 240 000 kr 60 000 kr 4 732 758 kr 1 294 778 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.3 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris Nedskrivingstid 100 0.0275 Total Kapitalkostnad Total Klæbu 0.050 1 kr/kWh Klæbu Trondheim Trondheim kr 94 336 668 Årskostnad kr 72 897 320 Årskostnad kr 21 439 348 Årskostnad 100 kr 76 354 012 kr 3 846 955 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 40 kr 8 359 313 kr 487 165 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 40 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 25 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Ledningsanlegg 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 42 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu Trykkøkningsstasjon 40 kr 3 718 002 kr 216 678 multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ kr 3 718 002 kr 216 678 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 61 921 kr 1 062 500 kr 61 921 Strøm Ostangen 40 år kr 4 768 750 kr 277 914 kr 4 768 750 kr 277 914 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 5 231 kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 kr 6 184 194 kr 4 889 417 kr 1 294 778 6.3.4 Årskostnader alternativ C2 Alternativ C2: • Pumping Kambrua-Eklestrøa. • Haugdalen pumpes til Ostangen som i dag. • Fra Ostangen pumpes det opp til Hjelmvegen. • Gjellan-Trøåsen pumpes fra Hjelmvegen. • Fra Hjelmvegen pumpes det opp til Aunet. Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.4 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Kapitalkostnad Total Klæbu 101 086 668 Årskostnad 0.0252 1 kr/kWh Klæbu 72 897 320 Årskostnad Trondheim Trondheim 21 439 348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 81 817 312 kr 3 270 281 kr 57 957 519 kr 2 316 593 kr 23 859 793 kr 953 688 Bygg avløpspumpest 20 kr 9 379 981 kr 602 836 kr 6 231 495 kr 400 488 kr 3 148 486 kr 202 348 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 189 412 kr 736 800 kr 47 353 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 114 210 kr 444 268 kr 28 552 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 984 033 kr 256 047 kr 3 984 033 kr 256 047 Pumpebygg Hjelmv. 20 kr 6 000 000 kr 385 610.28 kr 6 000 000 kr 385 610 Pumper Hjelmvegen 20 kr 1 050 000 kr 67 481.80 kr 1 050 000 kr 67 482 Driftskostnader Ledningsanlegg 416647-RIVA-RAP-001 0.50 % kr 409 087 12. mars 2015 / 00 kr 289 788 kr 119 299 Side 43 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Bygg 0.50 % kr 46 900 kr 31 157 kr 15 742 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 42 469 kr 1 062 500 kr 42 469 Strøm Ostangen 40 år kr 1 379 235 kr 55 129 kr 1 379 235 kr 55 129 Strøm Hjelmvegen 40 år kr 2 825 926 kr 112 954 kr 2 825 926 kr 112 954 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 53 810.88 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 3 587 kr 360 000 kr 300 000 kr 60 000 kr 6 159 719 kr 4 710 729 kr 1 448 991 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.5 Alternativ C2, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. År Alt C1 Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris Nedskrivingstid 100 0.0275 Total Kapitalkostnad Total Klæbu kr 101 086 668 Årskostnad 0.050 1 kr/kWh Klæbu Trondheim Trondheim kr 72 897 320 Årskostnad kr 21 439 348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 81 817 312 kr 4 122 213 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 23 859 793 kr 1 202 131 Bygg avløpspumpest 20 kr 9 379 981 kr 546 648 kr 6 231 495 kr 363 160 kr 3 148 486 kr 183 488 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 kr 444 268 kr 31 522 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 984 033 kr 232 182 kr 3 984 033 kr 232 182 Pumpebygg Hjelmv. 20 kr 6 000 000 kr 349 669 kr 6 000 000 kr 349 669 Pumper Hjelmvegen 20 kr 1 050 000 kr 74 500 kr 1 050 000 kr 74 500 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 409 087 kr 289 788 kr 119 299 Bygg 0.50 % kr 46 900 kr 31 157 kr 15 742 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 062 500 kr 61 921 kr 1 062 500 kr 61 921 Strøm Ostangen 40 år kr 1 379 235 kr 80 379 kr 1 379 235 kr 80 379 Strøm Hjelmvegen 40 år kr 2 825 926 kr 164 690 kr 2 825 926 kr 164 690 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 5 231 kr 360 000 kr 300 000 kr 60 000 kr 7 018 183 kr 5 339 410 kr 1 678 772 6.3.5 Årskostnader alternativ C3 Alternativ C3: • Pumping Kambrua-Eklestrøa. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 44 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ • Haugdalen pumpes gjennom miljøgata direkte til Aunet. • Fra Ostangen pumpes det direkte til Aunet • Gjellan-Trøåsen går med selvfall til Aunet. Nedskrivningsregler Klæbu Tabell 6.6 Alternativ C3, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Klæbu. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 20 0.0643 Rente Nedskrivingstid 20 0.0643 Strømpris Nedskrivingstid 40 0.0400 Total Kapitalkostnad Total Klæbu 0.0252 1 kr/kWh Klæbu Trondheim Trondheim kr 94 336 668 Årskostnad kr 72 897 320 Årskostnad kr 21 439 348 Årskostnad Ledningsanlegg 40 kr 76 354 012 kr 3 051 910 kr 57 957 519 kr 2 316 593 kr 18 396 493 kr 735 317 Bygg avløpspumpest 20 kr 8 359 313 kr 537 240 kr 6 497 526 kr 417 585 kr 1 861 787 kr 119 654 Tekniske anlegg 20 kr 3 684 000 kr 236 765 kr 2 947 200 kr 189 412 kr 736 800 kr 47 353 Pumper, avløp 20 kr 2 221 341 kr 142 762 kr 1 777 073 kr 114 210 kr 444 268 kr 28 552 Trykkøkningsstasjon 20 kr 3 718 002 kr 238 950 kr 3 718 002 kr 238 950 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 Strøm vannpumpest kr 21 900 kr 21 900 Strøm Haugdalen 40 år kr 1 057 464 kr 42 267 kr 1 057 464 kr 42 267 Strøm Ostangen 40 år kr 2 578 198 kr 103 052 kr 2 578 198 kr 103 052 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 57 398 kr 1 346 264 kr 53 810.88 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 3 587 kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 kr 5 247 910 kr 4 133 735 kr 1 114 176 Nedskrivningsregler Trondheim Tabell 6.7 Alternativ C1, årskostnader for hovedanlegg, nedskrivningsregler Trondheim. Alt C1 År Annuitet Nedskrivingstid 25 0.0544 Rente Nedskrivingstid 40 0.0400 Strømpris Nedskrivingstid 100 0.0275 Kapitalkostnad Ledningsanlegg 0.050 1 kr/kWh Total Total Klæbu Klæbu kr 94 336 668 Årskostnad kr 72 897 320 Årskostnad Trondheim Trondheim kr 21 439 348 Årskostnad 100 kr 76 354 012 kr 3 846 955 kr 57 957 519 kr 2 920 082 kr 18 396 493 kr 926 873 Bygg avløpspumpest 40 kr 8 359 313 kr 487 165 kr 6 497 526 kr 378 664 kr 1 861 787 kr 108 502 Tekniske anlegg 40 kr 3 684 000 kr 214 697 kr 2 947 200 kr 171 757 kr 736 800 kr 42 939 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 45 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 6 Kostnader valgt alternativ Pumper, avløp 25 kr 2 221 341 kr 157 610 kr 1 777 073 kr 126 088 Trykkøkningsstasjon 40 kr 3 718 002 kr 216 678 kr 3 718 002 kr 216 678 kr 444 268 kr 31 522 Driftskostnader Ledningsanlegg 0.50 % kr 381 770 kr 289 788 kr 91 982 Bygg 0.50 % kr 41 797 kr 32 488 kr 9 309 Tekniske anlegg 2.50 % kr 92 100 kr 73 680 kr 18 420 kr 21 900 kr 21 900 Strøm vannpumpest Strøm Haugdalen 40 år kr 1 057 464 kr 61 627 kr 1 057 464 kr 53 278 Strøm Ostangen 40 år kr 2 578 198 kr 150 253 kr 2 578 198 kr 129 898 Strøm Kambrua 40 år kr 1 436 015 kr 83 688 kr 1 346 264 kr 78 458 Drift Avløpspumpest Sum kr 89 751 kr 5 231 kr 300 000 kr 240 000 kr 60 000 kr 6 056 239 kr 4 732 758 kr 1 294 778 6.3.6 Årskostnader sideanlegg i Klæbu Sideanleggene i Klæbu omfatter områdene: • Nordset • Rønningen • Bostad/Storugla • Lysklett • Lysklettgårdene/Holtvegen Kapitalkostnadene regnes med utgangspunkt utbyggingskostnad med fradrag for anleggsbidrag, mens driftskostnadene regnes med utgangspunkt i utbyggingskostnaden. Tabell 6.8 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Klæbu. Sideanlegg Klæbu Kapitalkostnad Ledningsanlegg Driftskostnader Ledningsanlegg Sum sideanlegg Levetid 40 kr 2 764 000 0.50 % kr 15 125 000 Årskostnad kr 110 479 kr 75 625 kr 186 104 Tabell 6.9 Årskostnader for sideanlegg Klæbu, nedskrivningsregler Trondheim. Sideanlegg Klæbu Kapitalkostnad Ledningsanlegg Driftskostnader Ledningsanlegg Sum sideanlegg 416647-RIVA-RAP-001 Levetid 100 Årskostnad kr 2 764 000 kr 139 259 0.50 % kr 15 125 000 12. mars 2015 / 00 kr 75 625 kr 214 884 Side 46 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu 7 ROS-analyse vannforsyning 7.1 Gjennomføring av ROS-analysen multiconsult.no 7 ROS-analyse vannforsyning Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) brukes av de viktigste samfunnssektorene som et beslutningsverktøy for iverksetting av forebyggende tiltak innenfor gitte økonomiske rammer, og å kartlegge beredskapsbehovet (Mattilsynet. 2006). I forprosjektet er det gjennomført ROS-analyse for reservevannsledningen fra Trondheim til Klæbu. ROS-analysen ble ledet av Safetec gjennomført med en gruppesamling med representanter fra Klæbu kommune, Trondheim kommune, Multiconsult og Safetec. Safetec har utarbeidet rapport fra ROSanalysen. Rapporten finnes i vedlegg 10. 7.2 Resultat av analysen Analysen avdekket en del hendelser med liten risiko og en del hendelser med middels risiko. Det er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen ble det heller ikke avdekket sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt. Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim. Det ble identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet: Tabell 7.1 Identifiserte forhold som anbefales vurdert nærmere i planarbeidet. Kommentar Identifiserte forhold 1 2 3 4 Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt sårbare områder. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring. Man må også forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastigheten i eksisterende 416647-RIVA-RAP-001 Reservevannsledningen skal gi permanent forsyning fra Trondheim til nordlige deler av Klæbu. Ledningen kan også brukes for forsyning fra Klæbu i retning Trondheim. Det gir økt sikkerhet for alle abonnenter i nordlige Klæbu. Ved bygging av sideanlegg fra hovedledningen vurderes etablering av ringsystem. Se frostvurdering i avsnitt 5.1.4. 12. mars 2015 / 00 Side 47 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. 8 Faseinndeling og framdriftsplan for utbygging 8.1 Faseinndeling Det er naturlig å starte nederst for å kunne ta I bruk anleggene etter hvert som de bygges. NVE og SVV ønsker å utføre sikringen av bekken i Amunddalen så snart som mulig, og VA-anlegget på strekningen planlegges utført samtidig som sikringen. Prosjektgruppen hatt møter med NVE og SVV omkring dette. Trafikkavvikling og sammenhengende utlegging av sprengstein til sikring av bekken og fylling for VA/gs-veg gjør at felles gjennomføring er hensiktsmessig. Men det er ikke avtalt noe med tanke på felles entreprise for VA-anlegg og sikring. Avklaringer omkring dette må startes etter kommunenes vedtak om utbygging. Videre tas delstrekning for delstrekning oppover mot Klæbu. Det er forventet større trykk i anleggsbransjen i distriktet når bygging av E6 sørover fra Trondheim kommer i gang. Da kan det være hensiktsmessig å dele opp prosjektet i flere entrepriser slik at det blir overkommelig for de mindre entreprenørene. Et annet moment er å få fordelt utbyggingskostnadene noenlunde jevnt utover anleggsperioden. 8.2 Framdriftsplan Det tas sikte på oppstart av anleggsarbeider høsten 2015 og ferdigstilling sommeren 2018. Figur 8.1 viser et forslag til framdriftsplan. Figur 8.1 Framdriftsplan for utbygging. Framdriftsplanen gir fordeling utbyggingskostnader som vist i Tabell 8.1 Tabell 8.1 Årlig fordeling av utbyggingskostnader. Klæbu Kambrua-Kvetabekken Kambrua pumpest 416647-RIVA-RAP-001 60 % 60 % 2015 kr 0 kr 0 12. mars 2015 / 00 2016 kr 7 326 555 kr 4 803 936 2017 kr 0 kr 0 2018 kr 0 kr 0 Side 48 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu Solemsb-kommunegr Kommunegr- Kambrua Bratsberg- Amunddalen Trykkøkningsstasjon Hallset- Solemsb Ostangen- Hallset Ostangen pumpest Sum Inkl mva 100 % 60 % 0% 100 % 100 % 100 % 100 % kr 0 kr 3 516 746 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 3 516 746 kr 4 395 933 multiconsult.no 9 Referanser kr 10 959 900 kr 2 344 498 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 0 kr 25 434 889 kr 31 793 611 kr 0 kr 0 kr 0 kr 2 826 447 kr 28 176 460 kr 0 kr 0 kr 31 002 907 kr 38 753 633 kr 0 kr 0 kr 0 kr 1 413 223 kr 0 kr 7 589 040 kr 7 834 640 kr 16 836 903 kr 21 046 129 Trondheim 2015 2016 2017 2018 Kambrua-Kvetabekken 40 % 0 4 884 370 0 0 Kambrua pumpest 40 % 0 3 202 624 0 0 Solemsb-kommunegr 0% 0 0 0 0 Kommunegr- Kambrua 40 % 2 344 498 1 562 998 0 0 Bratsberg- Amunddalen 100 % 0 9 676 640 0 0 Trykkøkningsstasjon 0% 0 0 0 0 Hallset- Solemsb 0% 0 0 0 0 Ostangen- Hallset 0% 0 0 0 0 Ostangen pumpest 0% 0 0 0 0 Sum 2 344 498 19 326 632 0 0 Inkl mva 2 930 622 24 158 291 0 Kostnadstallene i Tabell 8.1 er fra usikkerhetsananlysen og er fordelt innenfor anleggsperioden fra framdriftsplanen. Disse kostnadene inkluderer planlegging og prosjektering og grunnundersøkelser som vil komme i forkant av utførelsen. 9 Referanser Rambøll 2010a NVE Midt-Norge, Utglidning i Amundsdalen, Klæbu, Rapport nr 01, 7.1.2010. NVE 2012 Tiltak i vassdrag, Sikringstiltak mot kvikkleireskred i Amundbekken i Amunddalen, Detaljplan, 3.9.2012. Rambøll 2010b NVE Region Midt, Utglidning i Amundsdalen, Geoteknisk vurdering av stabilitet og sikringstiltak, oppdrag nr 6090687, Rapport nr 02, 18.2.2010. Rambøll 2014 Nettsimulering Bruråk – Eklesbakken, 4.4.2014. Myhr 2015 Personlig meddelelse fra Nils Børje Myhr, Klæbu kommune. Mattilsynet 2006 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen – Veiledning, mai 2006. Trondheim kommune Trondheim kommune VA-norm, http://www.va-norm.no/VA-norm/Kommuner/Trondheim Statens vegvesen 2014a Statens vegvesen håndbok N200 Vegbygging, juni 2014. Statens vegvesen 2014b Statens vegvesen håndbok R764 Anslagsmetoden, juni 2014. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 49 av 50 Tiller - Bratsberg - Klæbu, forprosjekt VA Forprosjekt overføring av spillvann fra Klæbu til Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu multiconsult.no 9 Referanser Statens vegvesen 2011 Statens vegvesen håndbok 018, Vegbygging, januar 2011. NTNF og SVV 1976 Frost i jord, sikring mot teleskader, Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd og statens vegvesens utvalg for Frost i jord, november 1976. 416647-RIVA-RAP-001 12. mars 2015 / 00 Side 50 av 50 MULTICONSULT/TRONDHEIM KOMMUNE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE AV NY RESERVEVANNFORSYNING MELLOM TRONDHEIM OG KLÆBU HOVEDRAPPORT ST-10195-3 www.safetec.no www.safetec-group.com www.abs-group.com Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Type dokument: Hovedrapport Rapporttittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Kunde: Multiconsult/Trondheim kommune OPPSUMMERING: Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene Klæbu–Bratsberg–Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Safetec er engasjert for å gjøre en enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen fra Trondheim til Klæbu, som en del av prosjekteringsarbeidet som Multiconsult utfører for Trondheim kommune. Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt. Den nye reservevannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning. Ingen tiltak er påkrevet, men det er likevel identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet, fordi de både kan gi redusert risiko, og gi andre gevinster for prosjektet. Dokument nr. ST-10195-3 Forfattere S. Anda, Ø. Skogvang Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. Dato 1.0 2.0 Grunn for rev. Kontrollert Godkjent 28.01.2015 Utkast G. Aa. Dahle E. M. Rokstad 11.02.2015 Endelig rapport G. Aa. Dahle E. M. Rokstad ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side i Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Innhold 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 1 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 1 1.2 Formål...................................................................................................................................... 1 1.3 Omfang og avgrensninger ....................................................................................................... 1 1.4 Forutsetninger og antakelser .................................................................................................. 2 1.5 Terminologi ............................................................................................................................. 2 1.6 Analysegruppens sammensetning .......................................................................................... 3 2 METODIKK ....................................................................................................................................... 4 3 SYSTEMBESKRIVELSE ....................................................................................................................... 7 3.1 Krav .......................................................................................................................................... 7 3.2 Kort beskrivelse av prosjektet ................................................................................................. 9 4 FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING ....................................................... 12 5 RISIKOHÅNDTERING/TILTAK .......................................................................................................... 14 6 USIKKERHET ................................................................................................................................... 15 7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER ................................................................................................. 16 8 REFERANSER .................................................................................................................................. 17 ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side ii Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene Klæbu–Bratsberg–Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Multiconsult skal gjøre prosjektering for prosjektet, der Trondheim kommune er oppdragsgiver. Som en del av prosjekteringsoppdraget er Safetec engasjert for å gjøre enkel ROS-analyse av den planlagte reservevannløsningen fra Trondheim til Klæbu. 1.2 Formål ROS-analysen har følgende formål: 1.3 - kartlegge potensielle farlige forhold og sårbarheter - beskrive og stedfeste risikoen (sannsynlighet og konsekvens) - avdekke behov og foreslå tiltak knyttet til identifiserte risikoer - oppsummere og rangere risikoer i risikomatrise - være en beslutningsstøtte for implementering av tiltak - grunnlag for nærmere vurdering i beredskapsanalyse Omfang og avgrensninger Prosjektet gjelder «Forprosjekt VA. Tiller–Bratsberg–Klæbu, spillvanns- og reservevannløsning». Spillvann er ikke dekket av denne ROS-analysen, denne gjelder kun for reservevannløsningen. Analysen avgrenses i utgangspunktet til det geografiske planområdet i dette forprosjektet. Analysen dekker bare reservevannforsyningen, det vil si at spillvannledningen dekkes ikke av denne ROSanalysen. Den delen av vannledningen som ligger utenfor planområdet er ikke omfattet av analysen. Analysen omhandler risiko for abonnenter (3. person) og samfunn, ikke personrisiko for vannverkets ansatte eller risiko for akutt forurensning som ikke berører vannforsyningen. Analysen avgrenses i utgangspunktet til den nye vannledningen for drikkevann (med det som følger med av kummer, grøfter, fyllinger etc. i dens nære omgivelser). I risikoanalysen kan vi foreslå, begrunne og anbefale tiltak som bør gjennomføres. Om et tiltak blir gjennomført er en beslutning som kan avhenge også av andre forhold som ikke er behandlet i risikoanalysen. Beslutningen om tiltaket skal gjennomføres eller ikke er utenfor omfanget av analysen. Beredskap og systemer for å levere tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig, det vil si ved et langvarig bortfall av både hovedvannkilden og reservevannfor- ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport syning, er ikke dekket av denne analysen. (Vannverkseier gjennomfører nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeider beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid.) 1.4 Forutsetninger og antakelser Det forutsettes at: - 1.5 drikkevannsforskriften er kjent reservevannledning og spillvannledning legges ved siden av hverandre og følger samme trasé høydebassenget i Klæbu (kote 205 moh) ligger høyere enn Steinan høydebasseng (kote 190 moh), slik at det må etableres en pumpestasjon for å få frem vannet opp til Klæbu drikkevannet kan ledes i begge retninger, slik at pumpestasjonen også vil måtte ha trykkreduksjonsutsyr NVE gjør erosjonssikring langs Amundbekken anleggsarbeidet i Amundsdalen oppover fra Kambrua utføres samtidig med NVEs planlagte ras- og flomsikringsarbeider langs Amundsbekken vannledningen følger fylkesveg 885 videre mot Klæbu, stort sett i fylling (som kan bli en fremtidig gang- og sykkelveg) vannet som tilføres avgrenset system ikke er forurenset trykket i planlagt reservevannledningen vil være høyere enn i omgivelsene under normal drift en del abonnenter i området mellom Tillerbrua og Klæbu vil få vann fra reservevannledningen som sin primære vannkilde Terminologi1 Beredskap planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte (NOU 2000:24 og NOU 2006:6, Ref. 1 og 2). Risiko En kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens ved en (uønsket) hendelse. Risikoanalyse Systematisk framgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til samt konsekvenser av disse. Sårbarhet Et utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet (NOU 2000:24) Sårbarhetsanalyse En systematisk gjennomgang av et system med den hensikt å vurdere systemets evne til å motstå trusler og overleve uønskede hendelser, ved å identifisere trusler og risiko og evaluere evne til stabilisering av systemet. Helhetlig ROS-analyse En vurdering av 1 Terminologi i henhold til retningsgivende standarder og veiledninger for ROS-analyser og risikovurderinger (Ref. 3, 4, 5, 6 og 7). ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 1.6 1) hvilke uønskede hendelser som kan komme til å skje, 2) sannsynlighet for at en uønsket hendelse vil inntreffe, 3) sårbarhet ved systemer som påvirker sannsynligheten og konsekvensene, 4) hvilke konsekvenser hendelsen eventuelt vil få, og 5) usikkerheten knyttet til vurderingene, det vil si hvor god kunnskap vi har om fenomenene som skal vurderes. Analysegruppens sammensetning Deltakerne i analysen er vist i Tabell 1.1. Oppstartsmøtet ble gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 12.01.2015. Arbeidsmøtet ble gjennomført hos Multiconsult i Trondheim 14.01.2015. Tabell 1.1 Deltakere i møtene Navn Stilling Firma Lars Petter Risholt Oppdragsleder Multiconsult Hilde Bellingmo Prosjektleder Trondheim kommune X Andreas Ellingsson Kommunalteknikk Trondheim kommune X Kristin Langset Prosjektsekretær Trondheim kommune X Roald Klausen Vann- og avløp Klæbu kommune X Lisbeth Jamtli Oppdragsmedarbeider, vann og avløp Multiconsult X Bjørn Bjerkli Arbeidsleder, vann og avløp Trondheim kommune X Shaima Ali Alnajim Geotekniker Trondheim kommune X Konstantinos Kalomoiris Geotekniker Trondheim kommune Sigbjørn Anda Sikkerhetsingeniør Safetec X X Øystein Skogvang Senior sikkerhetsingeniør Safetec X X ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Oppstartsmøte Arbeidsmøte X X X Side 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 2 METODIKK Metodikken som er benyttet for denne risiko- og sårbarhetsanalysen baserer seg på NS 5814 (Ref. 3). I tillegg er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen og direktoratets temaveileder samfunnssikkerhet i arealplanlegging – kartlegging av risiko og sårbarhet også benyttet i arbeidet (Ref. 4 og 5). Kravene (anbefalinger, «børkrav») til hvordan en ROS-analyse innen vannforsyning gjennomføres er beskrevet i Mattilsynets veiledning Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen (Ref. 6). Hovedkilden til informasjon om risikoer, sårbarheter og tiltak er det gjennomførte arbeidsmøtet. Den overordnede prosessen er illustrert i Figur 2.1. 1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier 2. Identifisere sikkerhetsproblemer 3. Vurdere risiko 4. Foreslå tiltak 5. Dokumentere 1. Oppstart, definere omfang og forventninger, innhente datagrunnlag, avklare akseptkriterier, avklare skala for sannsynlighet og konsekvens. 2. Arbeidsmøte, sjekklister. 3. Årsaksbeskrivelse, konsekvensbeskrivelse, fastsettelse av sannsynlighet og konsekvens, risikomatrise. 4. Utforming av anlegg, tekniske tiltak, tiltak rettet mot personell, vedlikeholdsmessige tiltak, beredskap. 5. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater, rapportutkast, høringsrunde, endelig rapport. Figur 2.1 Trinn i grovanalyse For de mest kritiske sikkerhetsproblemene skal risikoen vurderes. De viktigste resultatene oppsummeres i en risikomatrise som angitt i Tabell 2.1: ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Tabell 2.1 Risikomatrise med sannsynlighets- og konsekvensbeskrivelser Konsekvens Sannsynlighet K1 Liten K2 Middels K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor S3 Stor S2 Middels S1 Liten Beskrivelser av sannsynlighetsklasser og konsekvensklasser er vist i Tabell 2.2: Tabell 2.2 Beskrivelse av sannsynlighetsklasser Sannsynlighetsklasse Kriterier S1: Liten sannsynlighet a: Hendelsen er ukjent i bransjen b: Faglig skjønn tilsier at hendelsen ikke helt kan utelukkes c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er lite sannsynlig S2: Middels sannsynlighet a: Bransjen kjenner til at hendelsen har inntruffet de siste 5 år b: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at det er riktig å ta høyde for at hendelsen kan oppstå i vannverket de neste 10-50 år c: Trusselvurdering tilsier at hendelsen er middels sannsynlig S3: Stor sannsynlighet a: Det er kjent i bransjen at hendelsen forekommer årlig b: Vannverket har selv opplevd enkeltstående tilfeller, eller hendelsen har nesten inntruffet c: Faglig skjønn og føre-var hensyn tilsier at hendelsen kan oppstå i vannverket i løpet av de neste 1-10 år d: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har stor sannsynlighet S4: Svært stor sannsynlighet a: Hendelsen forekommer fra tid til annen i vannverket b: Trusselvurdering tilsier at hendelsen har svært stor sannsynlighet ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 5 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport Tabell 2.3 Beskrivelse av konsekvensklasser Konsekvensklasse Kriterier K1: Liten konsekvens a: Kvalitet: Kvalitet påvirkes ubetydelig, gjeldende krav overholdes b: Leveranse: Ubetydelig påvirkning c: Omdømme & økonomi: Omdømme ikke truet, eller økonomisk tap mindre enn 5% av årlig kostnader K2: Middels konsekvens a: Kvalitet: Kortvarig, mindre brudd på gjeldende krav b: Leveranse: Kortvarig (timer) svikt i forsyning til enkelte områder c: Omdømme & økonomi: Omdømme truet, eller økonomisk tap 510 % av årlig kostnader K3: Stor konsekvens a: Kvalitet: Brudd på gjeldende krav, ulempe for helse b: Leveranse: Langvarig svikt (dager) i forsyning til enkelte områder c: Omdømme & økonomi: Omdømme kortvarig tapt, eller økonomisk tap 10-20 % av årlig kostnader K4: Svært stor konsekvens a: Kvalitet: Alvorlig brudd på gjeldende krav, fare for liv og helse, drikkevannsforskriftens §18 trer i kraft b: Leveranse: Langvarig svikt som rammer flertallet av abonnentene c: Omdømme & økonomi: Omdømme langvarig tapt, eller økonomisk tap større enn 20 % av årlig kostnader Det er valgt å benytte identiske beskrivelser av konsekvens- og sannsynlighetsklasser som i Mattilsynets veileder. Selv om man benytter like konsekvens- og sannsynlighetsklasser skal man uansett likevel være svært varsom med å sammenligne risikoer som er identifisert og vurdert i forskjellige analyser, fordi formål, omfang, forutsetninger med mer kan være svært forskjellige, og vurderingene av risikoer og sårbarheter vil da kunne være gjort på ulike grunnlag. Mattilsynets veileder angir følgende akseptkriterier, direkte knyttet til fargene i matrisen: - Rød: Risiko må reduseres – gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak er nødvendig. Gul: Aktiv risikohåndtering – gjennomføring av forebyggende tiltak og beredskapstiltak vurderes, samvirke med andre aktører utredes. Grønn: Forenklet risikohåndtering – opprettholdelse av forebyggende tiltak, dvs. drift av barrierer (daglig internkontroll og avviksbehandling). I tillegg angis det for denne analysen at løsninger som ikke er i henhold til de foreslåtte minimumskravene som er angitt i veilederen og gjengitt i kapittel 3.1, kan medføre en uakseptabel risiko, enten det gjelder eksisterende løsninger eller den nye vannledningen med tilhørende ny infrastruktur. Vedlegg A, analyseskjema, beskriver nærmere de ulike risikoene og sårbarhetene som er vurdert, mens hovedfunnene er oppsummert i kapittel 4 og 5 i denne rapporten. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 6 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 3 SYSTEMBESKRIVELSE Systembeskrivelsen består av to deler. Først blir de overordnede kravene til drikkevannet og vannforsyningen gjennomgått, deretter går vi inn i beskrivelser og kart for å vise den planlagte løsningen for vannforsyningen fra Trondheim til Klæbu. 3.1 Krav § 11 i drikkevannsforskriften (Ref. 7) beskriver krav til leveringssikkerhet og beredskap for normale forhold: «Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig.» Dette er krav til helheten i forsyningen av drikkevann. Den nye vannledningen representerer bare en av flere komponenter i den helheten som skal sikre drikkevann av god kvalitet under normale forhold, og i avvikssituasjoner hvor en eller flere kilder er ute av drift, i kortere eller lengre tid. § 13 i drikkevannsforskriften beskriver krav til materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg «Materialer i transportsystem, internt fordelingsnett og vannbehandlingsanlegg med videre som direkte eller indirekte kommer i kontakt med vann i vannforsyningssystem, må ikke kunne avgi stoffer til vannet som kan medføre fare for helseskade eller som kan føre til en uakseptabel endring i vannets sammensetning, herunder en forringelse av vannets sensoriske egenskaper. Transportsystem og vannbehandlingsanlegg skal være tilstrekkelig dimensjonert og tilrettelagt slik at: 1. vannbehandlingen fungerer tilfredsstillende og kravene til drikkevannskvalitet overholdes også ved maksimalt vannforbruk og under perioder med ugunstigst råvannskvalitet, 2. kravene til tilfredsstillende vannkvalitet og -mengde kan opprettholdes under reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, filterspyling, renhold med mer.» Dette innebærer at transportsystemet og tilhørende anlegg er bygget med tilstrekkelig redundans og kapasitet, slik at det er mulig å gjøre vedlikehold (korrigerende og forebyggende), og samtidig opprettholde tilstrekkelig vannforsyning og vannkvalitet til abonnentene. Mattilsynets veiledning, Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, del B, ROS-analyse (Ref. 6), anbefaler et ambisjonsnivå for grunnleggende sikkerhetstiltak, med konkrete krav til: ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport - Nødvann Kraftforsyning Brannvann Sikring av informasjon og eiendom Tilbakestrømningsvern Dette gjelder for helheten i vannforsyningen, og for de berørte abonnentene i Klæbu må disse kravene sees i sammenheng med følgende forhold: - eksisterende beredskap for forsyning av nødvann eksisterende vannforsyning fra høydebassenget med grunnvann fra Fremo den kvaliteten vannet i den nye ledningen vil få, først og fremst fra Trondheim, men også fra Klæbu når strømretningen for vannet går fra Klæbu til Trondheim Alle disse tre punktene er utenfor omfanget av analysen. Krav til kraftforsyning, sikring av informasjon og eiendom samt krav til tilbakestrømningsvern er relevant for prosjekteringen av den nye vannledningen. Følgende anbefalinger gis i veiledningen: «Kraftforsyning • Vannforsyningen bør tilrettelegges slik at bortfall av ordinær strømforsyning i inntil tre døgn ikke påvirker leveransen nevneverdig Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefaler at strømbrudd med varighet på inntil en uke bør vurderes. Aktuelle tiltak kan være egne eller avtalefestede nødstrømaggregater, utnyttelse av høydebasseng, batteristrøm (UPS) for styringssystemer mv. For vannverk som er avhengig av høydebasseng for å opprettholde normal forsyning i et definert tidsrom, skal det etableres rutiner som til enhver tid sikrer nødvendig fyllingsnivå i basseng.» «Brannvann • • Vannverket bør kunne forsyne brannvann til ordinær brannslokking, dvs. 20 l/sek i boligbebyggelse, og 50 l/sek i annen bebyggelse med mindre kommunal ROS avdekker ytterligere behov. Eier av sårbart objekt har ansvaret for vannbehovet til brannslukking og sprinkleranlegg utover vannverkets ordinære forsyning, for eksempel ved at det etableres lokalt basseng med pumpeanlegg.» «Sikring av informasjon og eiendom • • Detaljert geografisk informasjon om vannforsyningssystemer og beredskapsplaner bør som hovedregel ikke være fritt tilgjengelig på internett. Kritiske installasjoner som vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner og høydebasseng bør sikres mot uønsket inntrengning. Sikkerhetstiltakene bestemmes ut fra en lokal vurdering.» ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport «Tilbakestrømningsvern Det er forbudt å forurense vannforsyningen, og brudd på bestemmelsen kan medføre bøtlegging og erstatningsansvar. Vannverkeier har i dag ingen hjemmel til å pålegge tilbakestrømningsvern. • • • 3.2 Overtrykk i ledningssystemene bør i størst mulig grad opprettholdes, også ved redusert vannkvalitet og når kokeanbefaling er gitt. Vannverket bør informere abonnenter som håndterer farlige eller forurensende stoffer om risiko for tilbakestrømning til offentlig ledningsnett. Abonnenter som medfører en risiko for forurensning, bør ha tilstrekkelig tilbakestrømningsvern.» Kort beskrivelse av prosjektet Beskrivelsene er basert på informasjon fra konkurransegrunnlaget, og informasjon fremkommet på oppstartsmøtet og arbeidsmøtet. Trondheim og Klæbu kommuner samarbeider om et forprosjekt for spillvannløsning for områdene Klæbu – Bratsberg- Tiller, samt reservevannforsyning fra Trondheim til Klæbu. Forprosjektet skal omhandle overføring/tilknytting av avløp fra Bratsberg (Eklesbakken og Bratsberg sentrum) og Klæbu kommune til Tiller i Trondheim kommune. Tilknytningspunkt vil være eksisterende avløpsledning ved Kvetabekkens utløp i Nidelva. Videre skal forprosjektet omfatte vannledninger som i hovedsak legges i samme grøft som avløpsledningen. På bakgrunn av tidligere utført forstudie har Klæbu kommune vedtatt at de vil gå videre med en løsning som medfører at avløpsvannet fra Klæbu kommune føres til Trondheim (Høvringen renseanlegg), slik at blant annet Ostangen renseanlegg kan nedlegges. Videre kan da Klæbu kommune få reservevann fra Trondheim. Trondheim og Klæbu kommuner vil gå videre i samarbeidet ved å få utarbeidet et forprosjekt som bygger på dette. Forprosjektet skal gi grunnlag for endelig beslutning i de to kommuner om realisering av prosjektet. Området som berøres omfatter en strekning på ca. 7,5 km, og har utfordringer knyttet til bl.a. grunnforhold og topografi. Ledningene for spillvann og drikkevann vil legges i samme grøft og fylling langs hele strekningen. Fra Kambrua vil vannledningen følge Amundbekken og fylkesveg 885 som går tett ved hverandre oppover i den trange Amundsdalen. Her planlegger NVE et større erosjonssikringsarbeid, for å sikre dalsidene, vegen og elva mot alvorlige konsekvenser ved ekstremvær, flom og ras. Ledningene for spillvann og drikkevann legges i deres plastrede fyllinger på deler av strekningen. Dermed utføres nødvendig sikring av vannledningene i samme vending. Dette stiller imidlertid krav til koordinering i planlegging og gjennomføring, noe både kommunene, Multiconsult og NVE allerede har igangsatt. Videre mot Klæbu legges de nye ledningene i hovedsak i en ny fylling langs fylkesvegen, en fylling som legges til rette for at det en gang i fremtiden skal kunne anlegges gang- og sykkelveg på den. Ellers legges ledningene i vegskulderen. Det er kvikkleire i området, som vist i Figur 3.1. Vegen, bekken og området i Amundsdalen er utsatt for ras, steinsprang og jordskred, spesielt ved store nedbørsmengder, og en har erfart rashendelser som ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 9 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport har ført til at vegen må stenges, men en har ikke erfart rashendelser som har vært så omfattende at vegen har fått skader. Ved flom vil vannstanden kunne gå opp til vegdekket i enkelte punkt. Figur 3.1 Kart fra skrednett.no, viser at vannledningene planlegges lagt gjennom aktsomhetsområder med kvikkleire i grunnen. Rødskravering angir høy faregrad, oransje angir middels faregrad, omtrentlig plassering av vannledningene. Amundsdalen er den trange dalen mellom Bratsbergåsen og Nordsetrønningen. Det meste av Klæbu får i dag drikkevann fra grunnvannskilde på Fremo, via høydebassenget, som vist på Figur 3.2. Høydebassenget ligger på kote 205 moh. Det er planlagt en sammenkobling mellom den nye reservevannledningen og dette høydebassenget, og siden Trondheimsvannet forsynes via Steinan ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 10 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport høydebasseng på kote 193, er det behov for både pumpeutstyr (for å få Trondheimsvannet opp til Klæbu når vannets strømretning er mot Klæbu) og trykkreduksjonsutstyr (for å få Klæbuvannet ned mot Trondheim når vannets strømretning er fra Klæbu) et sted underveis. Dette er planlagt installert i en pumpestasjon som vil bli plassert i Amundsdalen vest for kvikkleiresonen Storugla, (Figur 3.1 og Figur 3.3). Figur 3.2 Klæbu sentrum, med høydebassenget litt til venstre i kartutsnittet. Reservevannledningen kommer inn nordfra ved Hallset. Figur 3.3 Pumpestasjon med pumpeutstyr og trykkreduksjonsutstyr plasseres ved den blå trekanten til høyre på figuren. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 11 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 4 FAREIDENTIFISERING, RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING En mer detaljert beskrivelse av identifiserte uønskede hendelser, risiko- og sårbarhetsvurderinger er vist i vedlegg A. De identifiserte uønskede hendelsene med ID er vist i Tabell 4.1. Det er disse numrene som er brukt i risikomatrisen i Tabell 4.2 Tabell 4.1 Uønskede hendelser med ID. ID Uønsket hendelse 1 Skader pga. lokalt lynnedslag 2 Strømutfall 3 Utfall av telefonsignal 4 Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet) 5 Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for vannforsyningen 6 Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for vannforsyningen 7 Feil på kum 8 Ras med konsekvens for vannledningen 9 Ras med konsekvens for pumpestasjon eller andre installasjoner langs traséen 10 Flom 11 Frost (det kan være 10 grader kaldere i Klæbu enn i Trondheim) 12 Isgang i elv/bekk med konsekvens for vannforsyning. Tabell 4.2 Risikomatrise Konsekvens Sannsynlighet K1 Liten K2 Middels S2 Middels 3, 5 11 S1 Liten 7 1, 2, 6, 12 K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor S3 Stor 4, 8, 9, 10 Risikomatrisen viser at det ikke er noen risikoer i det røde området (stor risiko), noen i det gule området og en god del risikoer i det grønne området med liten og akseptert risiko. De fleste uønskede hendelsene vil bli håndtert på en tilfredsstillende måte med eksisterende beredskap, uten at det merkes hos sluttbruker. Et eksempel på en sårbarhet som kan gi en utfordringer i håndteringen av uønskede hendelser er den planlagte kommunikasjonen mellom de tekniske systemene i pumpestasjonen og ved høydebassenget ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 12 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport i Klæbu. I dag er det planlagt at disse systemene skal kommunisere via GSM-nettet. Ved et langvarig strømbrudd vil GSM-nettet kunne falle ut, og da vil det ikke være mulig å styre pumper og trykkreduksjonsanlegg i pumpestasjonen ved Amundsdalen fra høydebassenget i Klæbu, og omvendt. Da vil heller ikke anleggene kunne fjernstyres, men de kan opereres manuelt ved at en operatør kjører de to anleggene manuelt, og kjører bil i mellom. Alternativt kan de opereres manuelt av en person på hvert sted som kommuniserer på radio. Den alternative løsningen for fjernstyring og kommunikasjon mellom anleggene er med kabel som ligger langs vannledningen, i samme grøfter og fyllinger. Denne løsningen har andre svakheter, slik som at det ved et ras eller mindre utglidninger i grunnen er stor sannsynlighet for brudd i kabelen, og man er likevel tilbake til alternativet med manuell styring på de to lokasjonene. Selv om det vil ta noe tid å komme seg til de to stedene ved en eventuell uønsket hendelse som krever det, vil situasjonen kunne komme under kontroll raskt nok til at det bare vil medføre mindre konsekvenser for abonnentene, og i de fleste tilfeller bare for en liten gruppe av abonnenter. Flere uønskede hendelser vil bli fanget opp av redundansen i de tekniske systemene, eller kunne håndteres av en operatør innen rimelig tid, før det får så store konsekvenser at tilstrekkelig vannforsyning og vannkvalitet til abonnentene ikke kan opprettholdes (Tabell 4.3): Tabell 4.3 Kort om håndtering av en del av hendelsene Hendelser fanget opp av redundans Hendelser som håndteres av operatør Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for vannforsyningen Utfall av telefonsignal Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for vannforsyningen Frost Feil på kum Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet) Strømutfall Ras med konsekvens for vannledningen ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Skader pga. lokalt lynnedslag Side 13 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 5 RISIKOHÅNDTERING/TILTAK For en del av hendelsene med liten risiko er det foreslått risikoreduserende tiltak som vil kunne gi ytterligere risikoreduksjon og andre gevinster hvis de blir gjennomført. Tiltak for disse risikoene er ikke påkrevet, men kan gi gevinster for prosjektet som det er verdt å vurdere i forprosjektet og/eller i den videre planleggingen. For alle hendelsene med middels risiko (gult område) vil risikoen i hovedsak håndteres av forebyggende tiltak og barrierer som allerede er planlagt og ligger inne som en del av de planlagte løsningene, mens det for noen av disse er foreslått tiltak utover det som allerede er planlagt. Følgende forslag til tiltak er fremkommet gjennom analysen: 1. Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). 2. Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. 3. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt sårbare områder. 4. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring. Man må også forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastigheten i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. Detaljer om tiltakene og hvilke risikoer og sårbarheter de er rettet mot er beskrevet i vedlegg A. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 14 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 6 USIKKERHET Når analysen i hovedsak baserer seg på arbeidsmøtet som er gjennomført, blir en sårbar med tanke på deltakere og kompetansen som er dekket. Usikkerhet knyttet til dekkende kompetanse vil det alltid være i kvalitative analyser som baserer seg på arbeidsmøter, men i dette tilfellet er usikkerheten knyttet til dette vurdert til ikke å være større enn det en må regne med i denne typen analyse. Deltakerne i arbeidsmøtet representerer kompetanse fra ulike berørte fagfelt, og det ansees som lite sannsynlig at vesentlige forhold og/eller tiltak ikke er medtatt. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 15 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 7 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Analysen har avdekket en del hendelser med liten risiko, og en del hendelser med middels risiko. Det er ikke identifisert noen hendelser med uakseptabel risiko. I ROS-analysen er det heller ikke avdekket sårbarheter hvor det er påkrevet tiltak utover det som allerede er planlagt. Den nye vannledningen vil gi en betydelig mer robust vannforsyning til de aller fleste abonnentene i Klæbu, og gi en svak forbedring for en del av abonnentene i Trondheim. Det er identifisert noen tiltak som anbefales vurdert nærmere i det videre planarbeidet: 1. Kontakte netteier angående sårbarhet ved lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). 2. Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. 3. Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere som bor i spesielt sårbare områder. 4. Vurdere frost mer nøye i dette prosjektet enn det som normalt er behovet i tilsvarende prosjekter. Det må gjøres tilstrekkelige og gode nok vurderinger av frostsikring Man må også forsikre seg om at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet i vannledningen og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastigheten i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 16 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Hovedrapport 8 REFERANSER 1 NOU 2000:24; Et sårbart samfunn. 2 NOU 2006:6; Når sikkerheten er viktigst. 3 Standard Norge; Norsk standard NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. 4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen; 2014. 5 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap; Temaveileder, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet; 2011. 6 Mattilsynet; Veiledning; Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen; 2006. 7 Helse- og omsorgsdepartementet; Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften); FOR-2001-12-04-1372, ikrafttredelse 01.01.2002. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 17 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema Type dokument: Vedlegg A - Analyseskjema Rapporttittel: Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Kunde: Trondheim Kommune Dokument nr. ST-10195-3 Forfattere S. Anda, Ø. Skogvang Referanse til deler/utdrag av dette dokumentet som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. Dato 1.0 2.0 Grunn for rev. Utført Kontrollert 28.01.2015 Utkast S. Anda G. Aa. Dahle 11.02.2015 Endelig rapport S. Anda E. M. Rokstad ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema Innhold 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 3 2 ANALYSESKJEMA ............................................................................................................................. 4 ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 2 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema 1 INNLEDNING I forbindelse med forprosjekt for reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu har Safetec utarbeidet en enkel ROS-analyse. Dette vedlegget viser funnene i ROS-analysen, og dokumenterer identifiserte farer/uønskede hendelser, risikovurdering og forslag til tiltak. ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Side 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema 2 ANALYSESKJEMA ID Uønsket hendelse Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer) 1 Lokalt lynnedslag Kan føre til strømbrudd, men kan også skade andre elektriske installasjoner, for eksempel styringssystemet. 2 3 4 5 6 7 S-nivå K-nivå Risiko Forslag til tiltak S1 K2 grønn Kontakte netteier angående sårbarhet til lynnedslag (skade på elanlegg i pumpestasjon ved lynnedslag). S1 K2 grønn Kontakte netteier angående redundans i kraftforsyning til ny og eksisterende pumpestasjon. Den planlagte pumpestasjonens styringssystem er normalt avhengig av GSM. Mulig at GSM dekning faller bort, men driftssentral vil få alarm på at det ikke mottas signal fra pumpestasjon. S2 K1 grønn Forurensning av vannforsyning (innenfor planområdet) Vann vil renne ut av ledning ved brudd pga. høyere trykk i vannforsyningsledning (uansett strømningsretning). Gårdsbruk i området kan ha pumpe på tankbil som potensielt kan medføre forurensning (ved å pumpe vann tilbake), men flere hendelser må inntreffe, og det skal uansett være tilbakeslagsventiler i slike systemer slik at dette unngås (selv om disse naturligvis kan svikte). S1 K3 gul Teknisk feil i pumpestasjonen uten konsekvens for vannforsyningen Ny pumpestasjon vil få et redundant pumpesystem med to eller tre pumper. Disse vil ikke gå på full kapasitet. S2 K1 grønn Teknisk feil i pumpestasjonen med konsekvens for vannforsyningen Se punkt 5. Dersom den nye pumpestasjonen totalsvikter, vil man kunne opprettholde vannforsyningen slik den er i dagens situasjon. Skulle begge pumpestasjoner svikte samtidig vil det være nok vann i høydebassenget til ca. to døgns forbruk. S1 K2 grønn Feil på kum Kan bli feil ved sabotasje (Kambrua/Nordset mest sårbart) S1 K1 grønn Strømutfall Utfall av telefonsignal ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Et strømutfall kan blant annet skyldes lynnedslag. Side 4 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema ID Uønsket hendelse Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer) 8 Ras med konsekvens for vannledningen Størst fare risiko forbundet med erosjonsras. Sannsynligheten for erosjonsras begrenses, fordi NVE gjør utbedringer langs Amundsdalbekken. Overflateras vil sannsynligvis ikke påvirke vannledningen. Ledningen vil ligge i vegskulder og vil derfor være beskyttet, men hvis først vegen «sklir», så vil det også bli brudd på vannledningen. Jordskjelv kan også forårsake ras. En lekkasje fra vannforsyningsledningen vil gå ned i Amundsdalbekken, og derfor sannsynligvis ikke medføre ras. S1 K3 gul Ras med konsekvens for pumpestasjon eller andre installasjoner langs traséen Se punkt 8. Et ras som tar med seg pumpestasjonen vil ha størst konsekvens. Et ras som tar en kum vil ha større konsekvens enn et ras som fører til brudd på vannforsyningsledningen, fordi avstanden mellom nærmeste isolerende kummer vil være større når det er en kum som er tatt ut enn om det er brudd i ledningen. S1 K3 gul Skader pga. flom Gir kun konsekvenser i kombinasjon med andre uønskede hendelser. I normalsituasjon ligger kummer over bekken. Vann over vannledning medfører ikke forurensning, fordi det må være brudd samtidig. Trykket vil sannsynligvis være høyere i vannledningen. S1 K3 gul 9 10 11 Skader pga. streng kulde og frost (det kan være 10 grader kaldere i Klæbu enn i Trondheim) ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 Det dimensjoneres for 100-års returperiode. Frostproblematikk kan håndteres med å gi høyere strømningshastighet på vannet når det ev. trengs. (Lokalt i Amunddalen er det ofte betydelig lavere temperaturer enn andre steder i Trondheim og Klæbu. Dette må sees i sammenheng med NVE-tiltakene her. Rassikringstiltakene kan føre til at frost trenger lett ned i grunnen). Type masse i grunnen er avgjørende for hvor isolerende den er. Reservevannledningen skal legges frostfritt mesteparten av strekket. Ellers skal reservevannledning isoleres. S-nivå K-nivå Risiko Forslag til tiltak Vurdere å legge dobbel ledning fra kummer for å forsyne enkelte forbrukere. S2 K2 grønn Man må se litt nærmere på frost i dette prosjektet enn tilsvarende prosjekt. Frostsikring må gjøres nøye nok. Man må også passe på at man gjør gode nok vurderinger rundt strømningshastighet og frost. Dersom ny reservevannforsyning også skal fungere som hovedvannforsyning, så vil strømningshastighet i eksisterende vannforsyningsledning fra Fremo reduseres. Hvilke konsekvenser det eventuelt kan få må vurderes nærmere. Side 5 Risiko- og sårbarhetsanalyse av ny reservevannforsyning mellom Trondheim og Klæbu Vedlegg A - Analyseskjema ID Uønsket hendelse Beskrivelse (årsaker, hendelsesforløp og barrierer) 12 Isgang i elv/bekk med konsekvens for vannforsyning. Lite sannsynlig at isgang vil ha konsekvens for vannforsyningen, fordi det de aller fleste stedene er en betydelig høydeforskjell mellom normal vannstand i bekken og vannledningen. S-nivå K-nivå Risiko S1 K2 grønn Forslag til tiltak En oppsummering er vist i risikomatrisen under: Konsekvens Sannsynlighet K1 Liten K2 Middels S2 Middels 3, 5 11 S1 Liten 7 1, 2, 6, 12 K3 Stor K4 Svært stor S4 Svært stor S3 Stor ST-10195-3 / Rev. 2.0 - 11.02.2015 4, 8, 9, 10 Side 6 Vann- og avløpsplan Klæbu 2015-2021 1:50000 © Norkart AS 04.03.2015
© Copyright 2024