Søknad om spillemidler for 2016
Søknad om spillemidler for 2016 Høringsversjon datert 20. juli 2015 NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITE Utkast Søknad om spillemidler for 2016 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er svært tilfreds med den vedtatte endringen av tippenøkkelen og at både Regjering og Storting har pekt på betydningen av et økt ressursgrunnlag for å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken. Idrettsstyret ser det som viktig at man anerkjenner den løpende virksomheten med over 2,2 millioner personlige medlemskap. Samspillet mellom forbund, kretser og klubber engasjerer hvert år tusener av nye frivillige, rekrutterer brorparten av barn og unge, og gjenskaper et brede og inkluderende aktivitetstilbud. Kvaliteten på dette arbeidet er avgjørende for at norsk idrett skal kunne yte sitt viktig bidrag til samfunnet på alle nivåer. Derfor vil Idrettsstyret innenfor tilskuddspostene synliggjøre hvilken betydning arbeidet som er finansiert over den aktuelle posten har for det samlede idrettstilbudet. Foran 2015 fikk NIF tilført 20 millioner til ekstra satsing på idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Disse ressursene er nå i ferd med å vitalisere sektoren på alle nivåer. I tillegg til arbeidet for mennesker med ulike former for nedsatt funksjonsevne, vedtok Idrettstinget i 2015 en rekke ambisiøse mål. Flere av disse har praktiske konsekvenser for det brede arbeidet i organisasjonen. NIF vil derfor i søknaden legge vekt på å synliggjøre hvilke viktige områder og mål som i dag mangler finansiering. Gjennom idrettspolitisk dokument og langtidsbudsjettet har NIF valgt å prioritere implementering av et systematisk FoU-arbeid på alle hovedområder, øke kvaliteten og mangfoldet i aktivitetsutviklingen, styrke bredden og det regionale tilbudet innenfor toppidretten, samt styrke grunnfinansiering av fellestjenester med relevans for klubbene og den lokale medlemsadministrasjonen. Regulering i forhold til lønns- og prisveksten har i flere år vært et krevende tema. Dette har særlig rammet rammetilskuddet til særforbundene og idrettskretsene. NIF vil foreslå en ekstra justering av post 2 med 2 millioner, samt anbefale at tilskuddet til idrettens nasjonale og regionale ledd i fremtiden konsekvent reguleres med hensyn til lønns- og prisveksten før man foretar særskilte satsinger. Opptrappingen av tippenøkkelen har imidlertid ikke gitt sentralleddene den økte kraften som var forventet. På det overordnede plan har Staten og NIF hatt svært sammenfallende mål og prioriteringer, og norsk idrett står bak en tydelig prioritering av lokale aktivitetsmidler og en kraftig satsing på idrettsanlegg. De sentrale og lokale organisasjonsleddene har kommet uheldig ut sammenliknet med andre poster innenfor hovedfordelingen, og vil anmode Staten om å gjenskape en mer balansert utvikling. Det skal bare moderate justeringer til innenfor hovedfordelingen. De overordnede prioriteringene vil fortsatt være godt ivaretatt. NIF søker på dette grunnlag om spillemidler for 2016, slik: Post Post 1: Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt Post 2: Grunnstøtte særforbundene Post 3: Barn, ungdom og bredde Post 4: Toppidrett Summert spillemidler til NIF Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Søknad 2016 140,0 241,0 154,0 140,0 Tildelt 2015 130,0 232,0 146,0 128,0 Søknad 2015 127,3 227,9 151,1 127,0 Søknad 2014 123,6 221,3 142,6 119,8 675,0 636,0 653,3 607,3 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 1 Utkast 1. Søknadensutforming Søknaden bygger på den tradisjonelle poststrukturen gitt av departementet. Fordelingen av midlene vil følge de vedtatte fordelingsmekanismene, og rammene for hver post fremgår av postinndelingen. Søknaden er bygget opp slik: Statens overordnede mål med tilskuddet til NIF Utviklingen i økonomiske rammevilkår Organisasjonens kjernevirksomhet Sentrale utfordringer og mål for 2016 Prioritert innsats på tvers av sektorene Formål med bruken av spillemidler innenfor postene Estimert søknadsbudsjett for 2016 2. StatensoverordnedemålmedtilskuddettilNIF Norsk idretts hovedutfordringer har direkte sammenheng med statens overordnede mål med tilskuddet til NIF. Disse kan bare løses gjennom felles innsats i norsk idrett. Søknaden tar derfor utgangspunkt i disse felles utfordringene. Statens overordnede mål for tilskuddet til NIF er å: ‐ Bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. ‐ Bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud i den organiserte idretten. ‐ Bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon og til at idrettslagene er arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap. Målene ligger til grunn for grunnstøtten til NIFs sentralledd, idrettskretsene og særforbundene (post 1 og 2). For tilskuddene til barn, ungdom og breddeaktivitet (post 3) og til toppidrett (post 4) er det utarbeidet egne mål i tillegg til de ovennevnte. Målet for basisfinansieringen av toppidretten er å: ‐ ‐ Sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing Sikre en bredde innenfor toppidretten 3. Utviklingeniøkonomiskerammevilkår 3.1 Utviklingen i de samlede rammene til idrett Etter en full implementering av den endrede tippenøkkelen at endringen i 2015, fikk idretten overført 2 263 millioner kroner fra Norsk Tipping. Idrettsstyret ønsker å signalisere at norsk idrett er svært opptatt av forutsigbarhet finansieringen. Det store spørsmålet blir hvordan Staten kan sikre verdien av den reviderte tippenøkkelen Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Figur 1: Utvikling i hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål Høringsversjon 20. juli 2015 Side 2 Utkast gjennom et tydelig og aktivt for svar av enerettsmodellen. 3.2 Utviklingen innenfor hovedfordelingen De årlige prioriteringene av de ulike postene innenfor fordelingen har gitt en svært ulik summert utvikling på idrettsområdet siden 2010, og spillemidler via NIF har vært den åpenbare taperen. Samtidig viser fordelingen med tydelighet at man har prioritert en tydelig vekst på idrettsanlegg og tilskudd til lokale lag og foreninger. Dette er det stor enighet om. Utfordringen er å få til en balansert utvikling, hvor en klarer å opprettholde profesjonalitet og kraft på alle nivåer i organisasjonen. 3.3 NIFs anbefalinger i forhold til hovedfordelingen NIF ønsker å stå bak en modell som opprettholder en tydelig prioritering av idrettsanlegg. Videre bør de lokale aktivitetsmidlene styrkes samtidig som bruken av disse kvalitetsikres. NIF vil imidlertid foreslå at det gjøres nødvendige justeringer i utviklingen mellom postene, slik at hele organisasjonen settes i bedre stand til å levere på Regjeringens og Stortingets mål. Stagnasjon i rammene vil virke begrensende på aktivitetsutviklingen og i særlig grad ramme mangfoldet og de mindre idrettene. Idrettsstyret har forventninger til at det satses på en folkebevegelse i fortsatt utvikling, og at idrettsbevegelsen gis nødvendig kraft til å fornye seg i de utfordringene som følger med en ny tidsalder. 3.4 NIFs egne prioriteringer innenfor postene Innenfor hovedfordelingens post 5, fordeles spillemidlene via NIF på fire poster. Disse postene har hatt svært ulik utvikling gjennom årene, men Idrettsstyret begrenser seg til å se på årene siden 2010. I denne perioden har oppgavefordelingen ikke forskjøvet seg vesentlig. Når NIF i denne søknaden vektlegger implementering av et systematisk FoU-arbeid på alle hovedområder, har vi i søknaden plassert dette samlet på en post. Det samme gjelder innsatsen for å øke kvaliteten og mangfoldet i aktivitetsutviklingen. Styrking av bredden og det regionale tilbudet innenfor toppidretten, er naturlig plassert under post 4. Fellesoppgaver som grunnfinansiering av fellestjenester er plassert under post 1. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 3 Utkast 4. Organisasjonenskjernevirksomhet 4.1 Medlemskap Med nær 2,2 millioner medlemskap, og et spenn i aktiviteter fra lokal barneidrett til internasjonal toppidrett, blir norsk idrett viktig for den enkelte, men også en viktig samfunnsaktør. Medlemsfordelingen ved inngangen til 2015 var: 4.2 Idrettens kjerneoppgaver Norsk barneidrett skal være tilpasset barnas fysiske utvikling og modningsnivå og foregå innenfor trygge miljøer. Konkurranseaspektet er nedtonet, og betydningen av menneskeverd og likeverd er styrende. Ved å inkludere nesten alle i barneidretten, og gi alle et mangfold av opplevelser, kunnskap og idrettslige ferdigheter, skapes grunnlaget for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse. Et løft innenfor ungdomsidretten skal gi ungdom større mulighet til å ta eierskap og utvikle egen aktivitet, herunder engasjere seg i styre- og lederoppgavene i idrettslagene. Det skal gi demokratisk trening og mulighet til å utvikle seg både som utøvere, ledere, trenere og dommere. Toppidretten har en helhetlig tilnærming til utøverne og legger stor vekt på tverridrettslig samarbeid og integrering av ny kunnskap og forskning i det praktiske arbeidet. Toppidrettsutøverne er viktige forbilder og inspirasjonskilder for hele norsk idrett. Norsk idrett arbeider for fair play, en ren idrett og sunne verdier. Mosjonsidretten har sin forankring i lokalmiljøet, både i idrettslagene og på arbeidsplassene. Det er sentralt å gi den voksne befolkningen anledning til å konkurrere og mosjonere i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov. Idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne er en særlig viktig målgruppe for idretten. Idrettslagene er viktige sosiale møteplasser og særforbundene skal inkludere tilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne i sitt ordinære idrettstilbud. Norsk idrett er en demokratisk folkebevegelse og er landets største frivillige og medlemsbaserte organisasjon. Det individuelle medlemskapet i idrettslagene er forutsetningen for deltakelse. Målet om å være en levende frivillig medlemsorganisasjon medfører krav til kontinuerlig rekruttering og fornyelse. 4.3 Organisasjonsleddenes selvstendige ansvar Innenfor hvert område i søknaden pekes det på hvilke organisasjonsledd som har et særlig ansvar for å bidra til måloppnåelsen, samt hvor man i hovedsak finansierer innsatsen. Det er i denne sammenheng lagt særlig vekt på å peke på hvilke poster i søknaden om spillemidler som er relevante, men det er viktig å understreke at mange områder er delfinansiert av andre pengestrømmer enn de statlige tildelingene, ofte vesentlig større enn de statlige. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 4 Utkast Ansvarsplasseringen er sammensatt, og Idrettsstyret vil understreke betydningen av at hvert organisasjonsledd, på selvstendig grunnlag, gjør sine egne prioriteringer og velger egnede virkemidler. Mangfoldet i norsk idrett er stort. Organisasjonsleddene har svært ulike forutsetninger, og vil derfor måtte prioritere forskjellig og vektlegge ulike innsatsområder. Det er viktig å respektere at disse prioriteringene og valgene bygger på hvert organisasjonsledds forståelse av sin egen situasjon og muligheter. For denne søknaden er det den samlede virkningen av organisasjonsleddenes bidrag som står i fokus. 5. Idrettstingetsprioritertesatsingsområder Av tilskuddsbrevet for 2015 fremgår det at det for staten er et mål å styrke de frivillige organisasjonene på deres egne premisser. Målene for tilskuddet blir formulert på et overordnet nivå, og det er NIF som formulerer konkrete mål og prioriteringer for bruken av spillemidler innenfor de fire tilskuddspostene. Målene og prioriteringene skal reflektere behovene blant medlemmer og medlemsorganisasjoner. Idrettstinget vedtok en programerklæring for fireårsperioden. Erklæringen er overordnet. Foran 2016 er det særlig punktene 1, 3, 4, 5 og 6 som vil være gjenstand for spesiell satsing, og som vil slå konkret ut i søknaden. Under punkt 6 blir ungdom prioritert i 2016, mens et kvinneløft på nytt settes på dagsorden fra 2017. Punktene 2, 7, 8 og 9 vil være gjenstand for generell oppmerksomhet gjennom hele tingperioden. 6. Overordnederesultatmål I NIFs rapport på bruken av spillemidler i 2014 fremgår det at brutto medlemstall fortsatt øker, samtidig som ungdomsgruppen og unge voksne har en svak nedgang, særlig om en ser dette i sammenheng med befolkningsutviklingen i de samme aldersklassene. Dette var også utgangspunktet for Idrettstingets debatter og mål for kommende tingperiode. Tinget var tilsvarende tydelig i sitt ønske om en reell satsing på en bredere toppidrett. For tingperioden 2015-2019 har norsk idrett satt seg følgende resultatmål på et overordnet nivå. Organisasjonsleddene bidrar på ulike områder. Den samlede innsatsen blir avgjørende for måloppnåelsen. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 5 Utkast Resultatmål 2019: Flere av disse målene representerer store utfordringer, både i forhold til dokumentasjon og det nivået som er satt. Det vil kreve betydelig innsats på mange områder før en kan forvente full måloppnåelse. 7. Søknadensdisposisjon 7.1 Samarbeid og rasjonell ressursbruk Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités søknad om spillemidler gjennom NIF begrenser seg til post 5 i hovedfordelingen, med underpostene 5.1 5.2 5.3 5.4 Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt (i fortsettelsen kalt post 1) Grunnstøtte særforbund (i fortsettelsen kalt post 2) Barn, ungdom og bredde (i fortsettelsen kalt post 3) Toppidrett (i fortsettelsen kalt post 4) Det er derfor flere innsatsområder som ikke omtales spesifikt i søknaden. Dette er ikke uttrykk for at disse områdene ikke er prioritert hos Idrettsstyret, men skyldes at disse formålene behandles som egne poster i hovedfordelingen; nemlig idrettsanlegg (post), nasjonalanlegg/spesielle anlegg (post 2), og tilskudd til lokale foreninger og lag (post 6). Folkehelsearbeid primært er finansiert over andre poster i statsbudsjettet. Idrettspolitisk dokument 2015-2019 er tydelig på at idrettsanlegg er en grunnleggende forutsetning for ønsket aktivitet. Det er behov for mange nye anlegg, og det er store ulikheter i tilgangen til anlegg. Dagens etterslep i spillemidler medfører store lokale utfordringer i frivillighetens evne til lokal utvikling og finansiering. Innenfor folkehelseområdet er idrettens viktigste bidrag til folkehelsen det aktivitetstilbudet som gis daglig gjennom idrettslagene. Norsk idrett har kompetanse som tilrettelegger av fysisk aktivitet for helse og trivsel, og vil være lokal partner med mange organisasjoner, blant annet Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 6 Utkast skolen, arbeidslivet og friluftslivet. Norsk idrett vil arbeide for offentlig finansiering av idrettens folkehelsetiltak nasjonalt, regionalt og lokalt. 7.2 Tverridrettslig samarbeid og rasjonell ressursbruk Av tilskuddsbrevet for 2015 fremgår det at NIF har et overordnet ansvar for at en størst mulig andel av ressursene går til aktivitet. Man viser til at norsk idrett selv sier at man ønsker å samarbeide om å få mer ut av tilgjengelige ressurser, tilrettelegge for kostnadsbesparende fellesfunksjoner og evaluere idrettsorganisasjonen med tanke på effektivisering og mer rasjonell bruk av ressurser. 7.3 Betydningen av kontinuitet Idrettsstyret vil understreke betydningen av å opprettholde kontinuitet i det langsiktige organisasjonsarbeidet og brede kjernevirksomheten. Søknaden presenterer derfor i kapitlene fra 8 til 11 det brede spekteret av oppgaver som løses kontinuerlig innenfor de fire områdene det søkes om spillemidler til. 7.4 Spesielt prioriterte innsatsområder Nedenfor presenteres kort noen prioriterte innsatsområder som Idrettstinget ønsket særlig kraft bak inn i 2016 og gjennom tingperioden. De representerer fornying og kraftsamling i tingperioden. Muligheten for nå disse målene forutsetter et betydelig engasjement og samordning av kompetanse og ressurser fra flere organisasjonsledd i tråd med deres ulike ansvar og roller. Disse innsatsområdene omtales mer utfyllende i Kapittel 12. Nedenfor gjengis de kort, siden de er viktige som bakgrunn for kapittel 8 til 11. a) En lærende organisasjon – FoU-arbeid i tråd med Idrettens forskningsplan, herunder også evalueringer og implementerer ny kunnskap. Det søkes en ekstra bevilgning på 2 millioner over post 3 til FoU. b) Løft for idrett for funksjonshemmede – Følge opp den styrkede satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne på 20 millioner fordelt på postene 1, 2 og 4. Arbeidet er igangsatt i.h.t plan, men vil kreve flere års kontinuerlig innsats for å nå de målene som er satt om lik mulighet for alle til å delta i idretten. c) Ungdomsløftet – Systematisk styrke den enkeltes valgfrihet og mulighet for deltakelse i idrett ved å gjøre det mulig å delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter, samt tilrettelegge for at ungdom får tilbud om utdanning og kan ta eierskap over egen aktivitet. Inngår som mål for arbeidet og den ordinære finansieringen innenfor alle relevante tilskuddsposter. d) Kostnadskontroll i barneidretten – Utrede og koordinere kostnadsbegrensende tiltak på tvers i idretten, både avgifter, utstyr, reisekostnader og samarbeid med det offentlige. Inngår i den ordinære finansieringen innenfor de relevante tilskuddspostene. e) Trenerløypa – Ferdigstille tilbud om grunnleggende trenerutdanning innenfor alle særforbund, felles basiskunnskap og felles topptrenerutdanning. Inngår i den ordinære finansieringen innenfor de relevante tilskuddspostene. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 7 Utkast f) Kvalitetsklubb – Omfatter 8.000 idrettslag og 17.000 særidrettsgrupper i samspill med sin overordnede ledd. Interaktiv veiviser og rapporteringsverktøy som gjør det mulig å få oversikt over status i organisasjonen, og kunne målrette innsatsen overfor klubbene. Prosjektdeltakerne må dekke sine kostnader gjennom den ordinære finansieringen over relevante tilskuddsposter. Det søkes imidlertid om en ekstrabevilgning på 2 millioner over post 3 for å dekke utviklingsressurser og prosjektledelse. g) Livslang idrettsglede – Sette oppfølging av medlemmene gjennom alle deres livsfaser på dagsorden. Gi den voksne befolkningen stor valgfrihet og anledning til å konkurrere eller mosjonere i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov. Åpne for at særforbundene kan benytte post 3-midler til rådgiving og konseptutvikling for voksne. h) Moderne organisasjon - Utrede endrede tilknytningsformer og eventuelt ta initiativ til å prøve ut disse. Nye medlemmer har lov å forvente ukompliserte tilknytningsformer uten at idrettsorganisasjonen går på akkord med sine grunnverdier. Et innledende arbeidet skal i første omgang lede fram til debatt på Ledermøte i 2016. Må dekkes av den ordinære finansieringen over relevante tilskuddsposter. i) Enklere klubbhverdag – Forenkle den administrative hverdagen. Standardisere støttesystemer som er direkte knyttet til idrettens nasjonale databaser. Integrerte regnskapssystemer og elektroniske betalingsløsninger. Lett tilgjengelig brukerstøtte. Samordning av alle frister og rapporteringer. Fjerne parallell rapportering av informasjon til staten og overordnede ledd. Enkle søknadsordninger for offentlige tilskudd. Moderne kommunikasjonsmidler for å effektivisere dialogen med medlemmene. Det søkes derfor om ett ekstra løft i den faste grunnfinansieringen over post 1 av felles IT-tjenester med 6 millioner. j) Større bredde i toppidretten – Økt regional tilstedeværelse med spisskompetanse innenfor områder som testing, ernæring, helsetjenester, mental trening og basistrening. Bidra til å sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder støtte særforbundenes kraftsentra og utviklingsmiljøer. Parallelt er det behov for at OLT kan støtte flere særidretters toppidrett faglig, med prosjektmidler, og med stipender til flere utøvere i lite kommersielle idretter. Det søkes derfor om totalt 8 millioner ekstra til dette formålet, fordelt likt mellom hensynet til økt regional tilstedeværelse og økte midler til å støtte flere særidretters toppidrett. 7.5 Estimert budsjett Kapittel 13 er et estimert budsjett for 2016, basert på Idrettsstyrets anbefalinger i forhold til disponering av spillemidlene, både hovedfordelingen og fordelingen innenfor postene til NIF. 8. Forslagtilrapportering 8.1 Resultatrapportering Med bakgrunn i samtalene rundt forrige tingperiodes relativt detaljerte oppdeling i mål og resultatindikatorer, vil NIF foreslå at rapporteringen legges på et noe mer overordnet nivå, og at behovet mer detaljert rapportering utløses av spesielle prioriteringer i den aktuelle perioden og/eller store avvik i forhold til det som for øvrig var forventet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 8 Utkast 8.2 Resultatrapportering NIF ser det som naturlig å rapportere på et helhetlig og overordnet nivå hvor det tas utgangspunkt i Idrettstingets resultatmål for tingperioden (Kapittel 6), samt statens overordnede mål for tildelingen av spillemidler gjennom NIF. 8.3 Prosjektrapportering Deretter fremstår som riktig å rapportere særskilt på programerklæringen (Kapittel 5), samt spesielt prioriterte innsatsområder (Kapittel 13 og pkt. 7.4). Under dette kommer også rapportering på spesielt prioriterte områder som er angitt fra departementet i tildelingsbrevet for 2016. 8.4 Ressursbruk Avslutningsvis vil det være naturlig å rapportere på disponeringen av tildelte spillemidler i 2016 på de ulike postene. Under dette vil det være naturlig å rapportere på omfanget av den sentrale virksomheten på alle hovedområder innenfor postene. 9. Post1–NIFsentraltogidrettskretsene 9.1 Søknad om tilskudd over post 1 Staten begrunner i hovedsak tilskuddet over post 1 med betydningen for aktiviteten i idrettslagene. Tilskuddet skal bidra til å utvikle lagenes aktivitetstilbud, primært for barn og ungdom. Det er viktig at NIF ivaretar sine medlemmer og medlemsorganisasjoner. Tilskuddet på post 1 skal benyttes til prioriterte arbeidsoppgaver og drift av NIF sentralt og regionalt. Det søkes om 140 millioner til post 1 for 2016. Det er først lagt inn 3 % kompensasjon for lønns- og prisvekst for å sikre en stabil videreføring av dagens drift. Deretter er det lagt inn 8 millioner til styrking av grunnfinansieringen av felles IT-tjenester. Tilskuddet til idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsettes videreført på samme nivå. 9.2 Idrettspolitisk ledelse I internasjonal sammenheng er norsk idrett unik ved at all idrett er samlet i en og samme organisasjon. Norsk idrett er en demokratisk folkebevegelse og er landets største frivillige og medlemsbaserte organisasjon. Som paraplyorganisasjon ivaretar NIF en rekke fellesfunksjoner, opptrer utad som fellesskapets talerør, og sørger for at idrettens felles verdier er under demokratisk kontroll. Dette ansvaret ivaretas under budsjettpostene for Idrettsstyret, Lovpålagte oppgaver, utvalg m. m, samt arrangementer i Idrettsstyrets regi. Organisasjonen ønsker å kjennetegnes av faglig og organisatorisk samarbeid. Å opprettholde en slik til nærming, også gjennom perioder med meningsbryting og ulike interesser, forutsetter et tydelig sentralledd med kompetanse og gjennomføringskraft. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 9 Utkast 9.3 Sentral stab Generalsekretæren leder sekretariatet, alle administrative funksjoner innen NIF, og iverksetter de vedtak som er truffet av Idrettsstyret. Stabsfunksjoner Til støtte i dette arbeidet har generalsekretæren en stab som ivaretar oppgaver innenfor administrasjon, personal, økonomi, markedsarbeid, arrangementstilrettelegging, informasjon og fellestjenester. Primærfunksjonene I tillegg har generalsekretæren tre store enheter som ivaretar NIFs primæroppgaver innenfor organisasjonsarbeid, idrettsutvikling og toppidrett. Fellestjenester og de tre store enhetene omtales for seg nedenfor og under post 4. Rådgiving NIFs stab er, parallelt med sin primære funksjon, også en viktig felleskompetanse. De leverer mye rådgiving til underliggende ledd innenfor sitt fagområde. Det avlaster særforbundene og idrettskretsene fra å måtte ha egen spisskompetanse på alle områder. 9.4 Internasjonalt organisasjonsarbeid Som en olympisk og paralympisk organisasjon er det forventninger om at NIF bidrar både administrativt og politisk i internasjonale fora. Dette arbeidet har økt de siste årene, og NIF jobber for at norske verdier og holdninger, ærlighet og fair play blir tatt opp i de internasjonale fora. Felles internasjonalt program Idrettstinget vedtok at norsk idretts representanter skal arbeide for en åpen, inkluderende, demokratisk og dopingfri idrett preget av fair play, og at menneskerettighetene respekteres fullt ut. Det skal utarbeides et internasjonalt program med konkrete målsettinger som skal ligge til grunn for idrettsorganisasjonens internasjonale engasjement i tingperioden. Programmet skal også vise hvordan NIF skal og kan understøtte særforbundenes internasjonale virksomhet. Kontakt med internasjonale organisasjoner Idrettstinget vedtok at NIF og særforbundene bør styrke sin innflytelse i internasjonale fora. NIF har kontinuerlig representasjon inn mot FN og EU, samt følger aktivt opp egne medlemstilknytninger til IOC, IPC, EOC, EPC og ENGSO. Det vil være omfattende kontakt med IOC som følge at arbeidet med det kommende Ungdoms-OL på Lillehammer. I tillegg kommer planmessige forberedelser til norsk deltakelse i internasjonale leker innenfor IOC og IPC. Dette er nå utvidet til også å omfatte Special Olympics. Fellesnordisk samarbeid Det fellesnordiske samarbeidet omfatter deltakelse i et årlig Nordisk møte og et felles møte i Nordisk Handicapidrettsforbund. Nå er samarbeidet utvidet med fellesnordisk internasjonal skolering. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 10 Utkast Barentssamarbeid Idrettstinget vedtok at Folk-til-folk-samarbeidet i Barentsområdet skal styrkes og videreutvikles. Barentssamarbeidet er et tydelig bevis på at idretten klarer å samarbeide på tross av politiske spenninger i verdenssamfunnet. 9.5 Organisasjon og samfunnskontakt Ledelse Den primære virksomheten foregår i idrettslagene, og det er idrettslagene som må være i sentrum for prioriteringene også i de overordnede leddene. I staben er derfor flere viktige oppgaver samlet under en paraply, nemlig oppfølging av den frivillige organisasjonen, koordineringen med idrettskretsene, klubb- og forbundsutviklingen, lovarbeid og formell organisasjonsoppfølging, samt idrettspolitisk arbeid og samfunnskontakt. Organisasjonsutvikling Som en direkte følge av Idrettstingets prioriteringer, vil organisasjonsutviklingen blir styrket, både rettet mot klubbene, idrettsrådene, idrettskretsene og særforbundene. Samarbeidet mellom NIF, idrettskretsene og særforbundene om klubbutviklingen er allerede nært, og NIF ønsker å videreutvikle dette som en av Organisasjonsavdelingens prioriterte områder. NIF har ansvar for utvikle og skolere veiledere til tverridrettslig kompetansetiltak i organisasjonen. Dette arbeidet står i å utvikle kurs på tvers i norsk idrett, og bidra til felles koordinering. Å få mer struktur i hele organisasjonen er et av hovedpunktene i IPD, samt utvikle kvalitetsklubber. Dette arbeidet må derfor styrkes ytterligere de kommende årene, med start fra 2016. Lov og organisasjon Det er tett samarbeid mellom NIF, særforbundene og idrettskretsene også rundt det formelle organisasjonsarbeidet. Det omfatter blant annet opptak, kontroll og oppfølging av idrettslagene. Det gjelder også oppfølging av idrettens regnskapsbestemmelser, rådgiving ved lokale konflikter, samt formell oppfølging av brudd på idrettens lovverk. Idrettspolitikk og samfunnskontakt Idretten er en stor aktør i det norske samfunnet og skal være tydelig og verdibasert. Idrettens verdigrunnlag og veivalg skal kommuniseres effektivt både internt og eksternt. Dette omfatter både strategisk og operativt arbeid. Idretten er også avhengig av offentlig aksept og rammevilkår som gjør det mulig å nå sine mål. En viktig oppgave for sentralleddet blir derfor å legge til rette for god dialog med det offentlige på både kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Frivilligheten Frivillig sektor har en rekke felles interesser og muligheter for samarbeid, herunder samarbeid gjennom Frivillighet Norge. Idretten må også forholde seg til en rekke statlige organer for å ivareta medlemmenes interesser og kunne drive effektivt, blant annet i forhold Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 11 Utkast til informasjonssikkerhet, personvern, moms- og skattelovgivning, spill- og lotterispørsmål, miljø- og naturvern, etisk handel, menneske- og arbeidstakerrettigheter, kampfiksing og antidopingarbeid. Budsjett Alle disse formålene dekkes under budsjettposten for organisasjonsutvikling, med underposter for organisasjon, juridisk seksjon, og idrettspolitikk og samfunnskontakt. 9.6 Idrettsutvikling Norsk idrett skal tilby alle barn et variert aktivitetstilbud tilpasset barnas fysiske utvikling innenfor trygge og stimulerende miljøer. Samtidig skal norsk idrett ta vare på alle sine medlemmer og legge til rette for idrett og fysisk utfoldelse for alle gjennom hele livet. Dette har fått overskriften «livslang idrettsglede», og inkluderer oppgaven med å være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. I et moderne samfunn er det naturlig å kreve at utviklingen skal være kunnskaps- og verdibasert. Ledelse Under paraplyen «Idrettsutvikling» har generalsekretæren samlet er en rekke sentrale idrettsfaglige og strategiske oppgaver, nemlig kompetansearbeidet, barne- og ungdomsarbeidet, voksenidretten, verdiarbeidet, idrett for funksjonshemmede, idrett for utviklingshemmede (Special Olympics), idrett i skolen, idrett og folkehelse. Idrettens internasjonale utviklingssamarbeid er også samlokalisert med disse fagenhetene. Verdiarbeid Idretten gjenspeiler samfunnet, og må derfor på flere områder være tydelige i sine verdivalg. Dette gjelder for tiden både et aktivt arbeid mot homohets, mot seksuell trakassering, og for inkludering av minoriteter. I vanskelige situasjonen søker både forbund og kretser til NIF for å få råd og bistand. Idrettstinget har både bedt om et løft innenfor verdiarbeidet, og bedt om at det iverksettes tiltak for å redusere økonomiske hindringer for at barn og ungdom skal ha råd til å delta. Dette krever god koordinering og samarbeid i organisasjonen. Idrettsfaglig samarbeid Idrettens idrettsfaglige samarbeid er koordinert gjennom faggrupper i NIF. Særforbundene, idrettskretsene og NIF samarbeider nært, og sentralt i dette arbeidet står felles rammeverk og kurstilbud innenfor leder- og trenerutviklingen, samt felles veilederskolering og utveksling av veilederressurser. Dette samarbeidet sikrer mangfoldet i idretten, og gir også de små særidrettene mulighet for et utdanningstilbud og bistand til klubbene. En viktig side ved kompetansearbeidet er å forvalte Idrettens studieforbunds ansvar, dvs. å godkjenne kurstilbud, rapportere VO-berettigede kursavholdelser på vegne av norsk idrett, samt beregne og fordele VO-midler til kursarrangørene. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 12 Utkast Barne- og ungdomsidrett Barne- og ungdomsseksjonens ansvar er å bistå og følge opp særforbundene gjennom fordeling og kvalitetssikring av midler, rådgivning og initiativ til samarbeid på tvers. I tillegg har NIF ansvar for å følge opp fellesidrettslige tilbud som idrettsskoler og allidrettstilbud. Særforbundene har ansvar for sin egen aktivitetsutvikling, og midler til å understøtte dette fordeles over post 3. Men med nesten alle barn innom norsk idrett, må det hver dag jobbes for å opprettholde kvaliteten og forbedre kvaliteten i idrettstilbudet til barn og unge. Seksjonen har en viktig oppgave i å følge opp praktiseringen av idrettens regelverk knyttet til barne- og ungdomsidretten og bistå med gode løsninger i barne- og ungdomsarbeidet. Norsk idrett har fortsatt en utfordring i at mange ungdommer velger bort den organiserte idrettsaktiviteten. Idrettstinget ønsker derfor å satse på et bredt ungdomsløft, hvor ungdom tar ansvar og gis handlingsrom til å forme sitt eget aktivitetstilbud og idrettslige fellesskap, som for eksempel å invitere og motivere ungdom til å ta ansvar som leder, trener, arrangør og dommer. Videreføring av det sentrale utdanningstilbudet til Yngre ledere er sentralt i arbeidet med å sikre ungdom større innflytelse i organisasjonen. Voksenidrett Idrettstinget ga et tydelig signal om å aktivisere flere voksne. Når staten også ber idretten gjøre en innsats overfor inaktive voksne, så betyr det i praksis at også disse må inkluderes og aktiviseres i idrettslagene. Programerklæringen om at norsk idrett skal bli det mest attraktive treningsfellesskapet for voksne betyr ikke at aktivitetene i seg selv skal være subsidiert, men det må utvikles konsepter som flere kjenner seg igjen i og velger å benytte, og fagavdelingene må vise frem de gode eksemplene som allerede finnes i organisasjonen. Det blir et nytt utviklingsområde som må finansieres både for NIF og særforbundene i 2016. Idrett for funksjonshemmede Området idrett for funksjonshemmede fikk et etterlengtet løft i 2015, og det regionale nettverket ble styrket for å nå ut til flere med informasjon og motivering til å benytte et tilrettelagt lokalt aktivitetstilbud. NIF har prioritert å styrke den regionale kompetansen som understøtter det lokale idrettstilbudet i idrettslagene. Det er nå rekruttert flere ansatte i NIF, også for å bistå særforbundene i deres arbeid med å skape kvalitet i aktivitetstilbudet. I tillegg overtok NIF ansvaret for et helhetlig idrettstilbud til utviklingshemmede, og NIF ble nasjonal komité for Special Olympics i Norge. NIF er i startfasen med å videreutvikle det brede tilbudet til utviklingshemmede innenfor norsk idrett. Dette vil kreve god koordinering og faglig samarbeid i organisasjonen. Idrettens samfunnsbidrag Norsk idrett har som en viktig oppgave å være en pådriver for idrett og fysisk aktivitet i samfunnet. Tillegg til det aktivitetstilbudet som gis daglig i hele landet gjennom idrettslagene, som er idrettens viktigste bidrag til folkehelsen, er NIF særlig opptatt av tilretteleggingen for en aktiv skolehverdag. Videre ønsker NIF å være en lokal partner med mange organisasjoner, blant annet skolen, arbeidslivet og friluftslivet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 13 Utkast 9.7 Idrettskretser Rammetilskudd til idrettskretsene Rammetilskuddet til idrettskretsene på post 1 har som formål å opprettholde og utvikle idrettskretsene, slik at de er i stand til å løse sine lovpålagte oppgaver og saker av felles interesse for idretten, og bedre idrettslagenes rammevilkår. Ved fordeling av spillemidler mellom idrettskretsene får alle et likt administrasjonstilskudd, et organisasjonstilskudd med utgangspunkt i medlemsgrunnlag og oppfølgingsansvar, og et reisetilskudd med utgangspunkt i geografiske hensyn og kostnadene ved oppfølging av underliggende ledd. Tilskudd til klubbutvikling Norsk idrett har vedtatt et idrettspolitisk dokument som sier at man skal stimulere til mangfold og ivaretakelse av alle i norsk idrett. Nye idretter skal slippes til og gis samme mulighet for vekst og utvikling som de tradisjonelle. Dette betyr økte krav til aktiv styre- og klubbutvikling, aktivitetslederutvikling, trenerutvikling og lederutvikling. Budsjettposten for tilskudd til klubbutvikling utgjør en viktig refusjonsordning for kostnader til faktisk gjennomførte utviklingstiltak i klubbene. Regions- og kompetanseutvikling Norsk idretts videre utvikling stiller store krav til kompetanse både nasjonalt, regionalt og lokalt. Gjennom samarbeid med vitenskapelige høgskole- og universitetsmiljøer utvikles ny kunnskap, idrettsfaglige miljøer og studier med stor betydning for norsk idretts fremtid. Innenfor denne rammen er det også rom for fremtidsrettede samarbeidsprosjekter som involverer ett eller flere særforbund. I tråd med Idrettens forskningsplan og rapportene om den norske toppidrettsmodellen, er det viktig at norsk idrett kan etablere og videreutvikle samarbeid med fylker, kommuner og høgskolene selv, og bidra i kryssfinansieringen av regionale kompetansesentra. Disse kan bidra med forskning og utviklingsarbeid, og bli sentra for faglig støtte til idrettens kjernevirksomhet. 9.8 Finansiering IT, Idrettens Hus, Bardufosstun og Bistandssamarbeid Grunnfinansiering IT Tildelingen av spillemidler til IT-området forutsetter at idretten utvikler kostnadseffektive løsninger som ivaretar brukernes behov. NIF har derfor organisert samarbeidsorganer og fellesfunksjoner som sørger for at idrettens ressursene utnyttes optimalt i relasjon til formålet. Samtidig vedtok Idrettstinget å evaluere disse funksjonene slik at de tilpasses organisasjonsleddenes uttrykte behov og bidrar til effektivisering og rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser. Idrettstinget vedtok at kostnadsbesparende fellesfunksjoner skal etableres og videreutvikles på områder hvor store deler av organisasjonen har sammenfallende behov. Siden 2009 har det vært overordnet enighet om at grunnfinansieringen av IT-området via spillemidler skal finansiere felles «idrettssystemer», dvs. systemene for administrasjon av medlemskap, organisasjon, funksjoner, kursvirksomhet osv., samt klubbløsningene som er knyttet opp til de nasjonale idrettsdatabasene. Idrettstinget vedtok at arbeidet med å sluttføre og sette i drift elektronisk medlemsregister skal forseres og gis høyeste prioritet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 14 Utkast Grunnfinansieringen omfatter ikke den generelle kontorstøtteplattformen, arkivløsningene, kommunikasjonsløsningene, eller de særidrettsspesifikke løsningene. Det brukerfinansieres på toppen av avtalte basiskostnader, som belastes relevante poster for brukerne. Full implementering av alle medlemsregistrene i den nasjonale databasen vil gjør det mulig å følge enkeltmedlemmenes historikk, herunder deres aktivitetsvalg, tidspunkt for spesialisering, alder ved bortvalg av organisert idrett, samt se kjønnsforskjeller og eventuelle regionale forskjeller i aktivitetsmønstrene. Dette er essensielt for fremtidig rapportering på norsk idretts overordnede resultatmål, samt sette organisasjonen i stand til å bygge systematisk kunnskap for å bli treffsikre i fremtidens aktivitetstilbud. Akkumulerte utviklings- og avskrivingskostnader representerer en utfordring for evnen til å realisere disse målene de nærmeste årene. Implementeringen av klubbløsningene skjer i godt tempo, og i løpet av 2015 vil over 3 000 klubber administrere nesten 1 million medlemskap i de nasjonale databasene. Det betyr at strategien med å ha fokus på vilkårene for det frivillige arbeidet lokalt er i ferd med å lykkes. Service, stabilitet og god brukerstøtte er vitalt for disse klubbrukerne, og allerede nå i 2015 utgjør de lokale henvendelsene mer enn 70 % av alle forespørsler om bistand fra NIFs IT-support. I tråd med NIFs langtidsbudsjett søker derfor NIF om økt grunnfinansiering til IT-området. Grunnfinansiering idrettens hus I et lite land betyr effektivisering og rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser mye. For å forsterke samarbeidet har Idrettsstyret videreført arbeidet med å videreutvikle Ullevål Stadion som nasjonalt administrasjonssentrum og tilrettelegge for kostnadsbesparende fellesfunksjoner på områder hvor store deler av organisasjonen har sammenfallende behov. Det har vært et økende behov for kontorarealer for å opprettholde Idrettens Hus som et samlende administrasjonssentrum. Utbyggingen av Ullevaal Stadion gjør at Idrettens Hus nå disponerer ca. 2 900 kvm selveide og 8 700 kvm leide lokaler, dvs. ca. 11 600 kvm totalt. Grunnfinansieringen bidrar til å gjøre tilbudet attraktivt og har bidratt vesentlig til dagens gode samhandling, både faglig, administrativt og politisk. Tilskudd ISF kursadministrasjon Idrettens Studieforbund (ISF) er et landsomfattende studieforbund med 19 regionale ledd. ISF drives etter egne vedtekter som er regulert av lov om voksenopplæring. Medlemmene er de samme som i Norges idrettsforbund (særforbundene og idrettslagene). Både sentralt og regionalt er styrene personidentiske med h.h.v. Idrettsstyret og Idrettskretsstyrene. Av hensyn til rasjonell saksbehandling og ressursbruk har Sentralstyret i ISF de siste årene samordnet sin virksomhet med NIF, herunder integrert alle administrative funksjoner i NIFs administrasjon under Idrettsutvikling og IT-support. ISF mottar årlig 8-9 millioner i voksenopplæringsmidler fra VOX. Beløpet er basert på rapportert studievirksomhet foregående år. Sammen med tilskuddene til kompetanseutvikling over post 3, gjør VO-midlene det mulig å holde kurskostnadene nede lokalt, samt drive en liten og effektiv sentral administrasjon. Hovedoppgavene er å godkjenne kurstilbud, gi brukerstøtte til kursarrangørene, rapportere VO-berettigede kursavholdelser på vegne av norsk idrett, samt beregne og fordele VO-midler til kursarrangørene. ISF-tinget har vedtatt at denne Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 15 Utkast virksomheten skal gå i balanse. Idrettsstyret bevilger årlig et begrenset beløp for å dekke potensiell differanse. Tilskudd Bardufosstun Bardufosstun Driftsselskap A/S eies 100 % av NIF etter utkjøp av Troms idrettskrets. Det samme gjør eiendommen som består av treningsfasiliteter, overnattingsrom i hovedbygg, hytter og anneks. Dette er et viktig senter for nord-norsk idrett. Driften går nå i balanse. Budsjettposten er øremerket tilskudd til vedlikehold og oppgradering av senteret. Egenandel utviklingssamarbeid Idrettens internasjonale utviklingssamarbeid er samlokalisert med fagenhetene i avdelingen for Idrettsutvikling. Idrettstinget vedtok at norsk idrett skal videreføre sitt internasjonale utviklingssamarbeid med idrettens egenverdi som bærebjelke, og med sosial utvikling, helse og demokrati som bidrag til samfunnet i de landene man samarbeider med. NIFs partnere i sør når ut til over 200.000 barn og unge med leik og idrett. NIFs hovedfokus er styrking av organisasjonene som leverer aktivitet lokalt. Ekstrabevilgninger til «arbeid mot kjønnsbasert vold og diskriminering», samt «barns sikkerhet ved idrettsdeltakelse i idretten» har gitt mulighet til ytterligere å styrke rettighetstilnærmingen i utviklingssamarbeidet. Idrettens fredskorps videreføres med norske ungdommer til NIFs Sør-partnere og afrikanske ungdommer til Sør-Nord utveksling. Det er fokus på idrettsutvikling ved nominering av de idrettsfrivillige. NIF mottar fortsatt støtte fra Utenriksdepartementet for å jobbe med «Idrett og Kjønn» knyttet til FNs kontor for idrett og utvikling i Genève. Virksomheten er i all hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet og NORAD, sammen med en begrenset egenandel over NIFs budsjett (ca. 8 %). Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 16 Utkast 10. Post2–Særforbundene 10.1 Søknad om tilskudd over post 2 Staten begrunner i hovedsak tilskuddet over post 2 med at det skal bidra til å styrke rammebetingelsene for et godt og variert idrettstilbud til barn og ungdom i idrettslagene. Det er viktig at særforbundene utvikler gode tiltak for å forebygge frafallet i idretten og at aktivitetstiltakene er differensierte for å favne bredest mulig. Det søkes om 241 millioner til post 2 for 2016. Det er først lagt inn 3 % kompensasjon for lønns- og prisvekst for å sikre en stabil videreføring av dagens drift. Deretter er det lagt inn 2 millioner for å kompensere for forholdsmessig etterslep etter reguleringen i 2014 og 2015. Tilskuddet til idrett for mennesker med nedsatt funksjonsevne forutsettes videreført på samme nivå. 10.2 Særforbundenes selvstendige ansvar Særforbundene er selv ansvarlige for å formulere mål og tiltak for bruken av midlene innenfor rammen av de overordnede målene for tilskuddet. Mangfoldet i norsk idrett er stort, og særforbundene har svært ulike forutsetninger. Deres egenart gjør at de naturlig henvender seg til ulike aldersgrupper i befolkningen. De vil derfor måtte prioritere forskjellig, vektlegge ulike innsatsområder, og velge egnede virkemidler i lys av dette. Idrettsstyret opplever det som viktig å respektere at disse prioriteringene og at valgene bygger på hvert organisasjonsledds forståelse av sin egen situasjon og egne mål. 10.3 Spillemidlenes andel av finansieringen For mange særforbund er spillemidlene en helt avgjørende inntektskilde. For andre særforbund utgjør de en mindre andel. Det er gjennomgående at virksomheten på viktige arbeidsområder er delfinansiert av andre pengestrømmer som ofte er vesentlig større enn de statlige tildelingene. Allikevel faller det naturlig å beskrive særforbundenes oppgaver og ressursbruk i en sammenheng. I den norske idrettsmodellen er topp og bredde uløselig knyttet sammen. For denne søknaden er det den samlede virkningen av særforbundenes bidrag som står i fokus. I forvaltningen av spillemidlene over post 2 vil Idrettsstyret vektlegge å opprettholde og utvikle særidrettenes frivillige og medlemsbasert organisasjon, opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten, bevare og sikre særforbundene som åpne og inkluderende organisasjoner, samt forestå nødvendig internasjonal representasjon innenfor sin idrett. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 17 Utkast 10.4 Særforbundenes oppgaver innenfor post-2-området Politisk ledelse Særforbundet er den høyeste faglige myndighet på sin idretts område. Særforbundet skal utvikle egen aktivitet, organisasjon, økonomi og ansatte slik at den imøtekommer de krav og utfordringer særidrettens medlemmer, norsk idrett og internasjonal idrett stiller. Særforbundet ivaretar sin(e) særidrett(er) internasjonalt og i forhold til NIF, opptrer utad som særidrettens offisielle talerør, og sørger for at særidrettens(enes) aktivitet og konkurransevirksomhet er under demokratisk kontroll. Fleridrettsforbund har en særlig utfordring ved å skulle ivareta felles ledelse og nødvendig koordinering mellom de godkjente særidrettene og idrettsgrenene forbundet består av. Dette omfatter også målet om å oppnå positive synergier gjennom utstrakt samarbeid. Administrasjon Generalsekretæren leder særforbundenes sekretariater, som er av svært ulik størrelse. De iverksetter de vedtak som er truffet av forbundsstyret. Til støtte i dette arbeidet har oftest generalsekretæren en stab. Sentrale funksjoner er administrasjon, personal, økonomi, markedsarbeid, informasjon, organisasjonsarbeid og fellestjenester. Lede konkurranseaktiviteten Særforbundene har nasjonalt ansvar for et samlet konkurransetilbud med tilhørende bestemmelser. Forbundet fastsetter nasjonale terminlister, ivaretar nødvendig kontroll med gjennomføringen, og håndterer sanksjonssaker knyttet til arrangementene. Særidretter med nasjonale serier og turneringer har oftest en nasjonal administrasjon av terminlister, kampoppsett, dommeroppsett etc. Omfanget av dette arbeidet er betydelig, og nesten like omfattende som særforbundenes kostnader til politisk ledelse og administrasjon. Store forbund har i tillegg ofte regionalisert dette ansvaret. På regionalt nivå er det en dominerende oppgave. Aktivitetstilbud for alle aldersgrupper innen sin idrett Det er innenfor særforbundenes ansvar å følge opp medlemmene og gi alle mulighet for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse i hele landet i tråd med egne ønsker, også de som ønsker å trene uten store konkurransemessige prestasjonsmål. Når Idrettstinget vedtok at norsk idrett skal styrke den enkeltes valgfrihet og mulighet for deltakelse i idrett ved å gjøre det mulig å delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom oppveksten, så medfører det store utfordringer for særforbundene. Disse oppgavene har en direkte sammenheng med målene om å hindre frafall og aktivisere flere av de som i dag er inaktive. Særforbundene må i større grad legge til rette for rekruttering på alle alderstrinn, også de som kommer fra andre idretter i ungdomsalderen og de som ønsker å starte opp som voksne. Hvert særforbund må utvikle gode konsepter for lokale treningsfellesskap og dele disse i organisasjonen. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 18 Utkast Trening og konkurransetilrettelegging for funksjonshemmede Hvert særforbund har ansvaret for å legge til rette for gode aktivitetstilbud for utøvere med nedsatt funksjonsevne i idrettslagene. Idrettsstyret vektlegger å støtte opp under de særforbundenes som prioriterer ressurser til dette formålet og som har utarbeidet konkrete planer og tiltak. Styrkingen over post 2 i 2015 har gjort det mulig å styrke disse særforbundenes fagkompetanse og evnen til å inkludere de funksjonshemmede i aktivitetstilbudet. Det gir mulighet for forutsigbarhet og langsiktig videreutvikling. Barneidretten Særforbundene har et helhetlig ansvar for å følge opp idrettens barnerettigheter og retningslinjene for barneidrett. Norsk idretts verdigrunnlag og vedtatte prinsipper utfordres i økende grad fra utsiden og fra ambisiøse foreldre og trenere. Ulik størrelse på medlemsmassen, samt geografiske hensyn, utfordrer de fleste særforbundene i forhold til klok praktisering av bestemmelsene. Respekt for disse idealene krever at alle særforbund driver et kontinuerlig kompetansearbeid og kommuniserer aktivt med organisasjonen. Ungdomsidrett Idrettstinget vedtok at særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. I tillegg sider ungdomsløftet at alle ungdommer skal gis idrettslige utviklingsmuligheter i tråd med sine egne ambisjoner. Da er rollene som utøver, trener, leder, dommer eller organisator er like viktige. Særforbundene må legge til rette for at ungdom kan ta eierskap over egen aktivitet, samt få tilbud om utdanning. Kontroll med kostnadsnivået Når Idrettstinget vedtok å redusere økonomiske hindringer for at barn og ungdom skal ha råd til å delta, blir det særforbundene som må avklare hvilke tiltak som vil kunne ha størst effekt, både isolert og i sammenheng med andre. For særforbundene blir det sentralt å se på muligheten for å forenkle og begrense kostnadsdrivende sider ved konkurransesystemer og idrettsutstyr for barn og unge. Særforbundene kan, gjennom sin talentutvikling, også motvirke utvikling av kulturer for omfattende reisevirksomhet og kostbare samlinger som forutsetning for at ungdom skal få utvikle sitt talent. Toppidrett og landslagsvirksomhet Det er særforbundene selv som har et helthetlig ansvar for eget toppidrettsarbeid, og organiserer landslagene. Særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Særforbundene har også ansvaret for å implementere ny kunnskap i særforbundenes treningsvirksomhet og formidle toppidrettens kunnskap til de som arbeider med talent- og trenerutvikling lokalt og regionalt. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 19 Utkast Kompetanseutvikling Hvert særforbund har ansvar for å ha et tilrettelagt utviklingstilbud for trenere, ledere og klubbstyrer innenfor sin idrett – eventuelt gjennom et tverridrettslig samarbeid. Målet er at alle treningstilbud ledes av personer med nødvendig idrettsfaglig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. Det fleste særforbundene har nå utviklet en godkjent Trener 1utdanning. De fleste gjenstår fortsatt med å ha en godkjent utdanning på høyere nivåer. Mange særforbund har begrenset kapasitet i sitt veilederkorps. Klubbutvikling På alle nivåer i organisasjonen må styrene ta et overordnet ansvar for virksomheten, ha kvalitet i både styre- og organisasjonsarbeidet. Det er norsk idretts ambisjon å gjøre dette til en felles satsing under overskriften «kvalitetsklubb». Utfordringen er stor, og omfatter tett oppunder 8.000 idrettslag og 17.000 særidrettsgrupper i samspill med sin overordnede ledd. Ved avdekking av åpenbare gap i forhold til en ønsket tilstand, skal klubbene veiledes til konkrete tiltak for egen utvikling. Det vil være behov for særidrettslige tilpasninger på toppen av en felles standard. Særforbundenes oppgave blir å motivere og følge opp klubbene, og levere et tilrettelagt et utviklingstilbud for trenere, ledere og klubbstyrer innenfor sin idrett. Når Idrettstinget vedtok at idretten vil utrede endrede tilknytningsformer og eventuelt ta initiativ til å prøve ut disse, blir det en utfordring for særforbundene som opplever dette som en mulig vei for økt tilslutning og ukompliserte tilknytningsformer. Internasjonalt arbeid innen sin idrett Alle særforbund har betydelig arbeid knyttet til å ivareta sin(e) særidrett(er) internasjonalt, og Idrettstinget vedtok at både NIF og særforbundene bør styrke sin innflytelse. Idrettstinget vedtok at norsk idretts representanter skal arbeide for en åpen, inkluderende, demokratisk og dopingfri idrett preget av fair play, og at menneskerettighetene respekteres fullt ut. I tillegg kommer særforbundenes ansvar for å delta i den internasjonale utviklingen av konkurransesystemer og regelverk. Det har direkte innflytelse på norsk idrett. Idrettstinget vedtok også at særforbundene skal arbeide for at Norge regelmessig blir en arrangør av internasjonale mesterskap, større konkurranser og stevner. Dette stiller store krav til forberedelser, tilstedeværelse og strategisk kommunikasjon. Anleggsutvikling innen sin idrett Særforbundene er normalt ikke selv utbygger eller anleggseier, men særforbundene vil være viktige rådgivere i forhold til idrettsspesifikke krav til anlegg i kraft av sin rolle som høyeste faglige myndighet på sin idretts område. Særforbundene har et særlig ansvar for å ha oversikt over anleggsbehovene innenfor egen idrett, og bidra aktivt i prosesser for å utjevne regionale forskjeller i anleggsdekning, bygge tilleggsarealer på eksisterende anlegg, og initiere utvikling av flere interkommunale anlegg. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 20 Utkast 11. Post3–Barn,ungdomogbredde 11.1 Søknad om tilskudd over post 3 Staten begrunner i hovedsak tilskuddet over post 3 med at det skal sikre at en andel av spillemidlene til NIF går direkte til aktivitetstiltak for barn, ungdom og breddeidrett slik at flere rekrutteres til aktivitet i idrettsbevegelsen. Tilskuddet skal styrke særforbundenes satsing for å bedre aktivitetstilbudet for barn og ungdom. Det er særlig behov for å styrke ungdomsidretten, tiltak rettet mot utøvere med nedsatt funksjonsevne, samt tiltak for å bedre kjønnsbalansen blant medlemmer og aktive. Det søkes om 154 millioner til post 3 for 2016. Det er først lagt inn 3 % kompensasjon for lønns- og prisvekst for å sikre en stabil videreføring av dagens drift. Deretter er det lagt inn øremerket vekst på 4 millioner, med 2 millioner til Kvalitetsklubbprosjektet og 2 millioner til felles FoU-arbeid for å starte arbeidet med å realisere de målene som inngår i norsk idretts forskningsplan. 11.2 Formål med tilskuddet Tilskuddet skal stimulere til tiltak for barn, ungdom og breddeidrett, slik at flere rekrutteres og ivaretas til aktivitet i idrettsbevegelsen. Målet er å bidra til et godt tilbud til barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) innenfor den frivillige, medlemsbaserte idretten. Tilskuddet skal bidra til gode rammebetingelser for de lokale idrettslagene, hvor sentrale innsatsområder vil være trener- og lederutvikling, aktivitetsutvikling, klubbutvikling og verdiarbeid. De konkrete tiltakene skal styrke den idrettslige aktiviteten og kompetansen i idrettslagene, bidra til økt rekruttering i idrettslagene, legge til rette for at flere fortsetter lengre i idrettslagene, og bidra til at grupper som ikke finner seg godt nok til rette i idrettslagene blir bedre inkludert, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan benyttes innenfor følgende tiltaksområder: Idrettstinget pekte på at norsk idrett skal styrke den enkeltes valgfrihet og mulighet for deltakelse. Det være mulig å delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom oppveksten. Dette utfordringer særidrettene. Selv om de primære målgruppene er barn og unge, vil det å tilrettelegge for livslang idrettsglede ha en direkte relevans for å hindre frafall og aktivisere flere av de som i dag er inaktive. Det må i større grad legge til rette for rekruttering på alle alderstrinn, også de som kommer fra andre idretter i ungdomsalderen og de som ønsker å starte opp som voksne. Hvert særforbund må derfor utvikle gode konsepter for lokale treningsfellesskap og dele disse i organisasjonen. 11.3 Særforbundenes ansvar Midlene skal fordeles til bruk gjennom særforbundene, og det enkelte særforbund er selv ansvarlig for å formulere mål og velge egnede tiltak innenfor rammen av de overordnede målene og retningslinjene for bruken av tilskuddet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 21 Utkast Mangfoldet i norsk idrett er imidlertid stort, og på dette området har særforbundene svært ulike forutsetninger. Deres egenart gjør at de naturlig henvender seg til ulike aldersgrupper i befolkningen. De vil derfor måtte prioritere forskjellig, vektlegge ulike innsatsområder, og velge egnede virkemidler i lys av dette. En dreining av tildelingspraksis i retning av dokumentert måloppnåelse, gjør det mulig å gi særforbundene stor grad av frihet til å velge hensiktsmessige virkemidler. Idrettsstyret opplever det som viktig å respektere at disse prioriteringene og at valgene bygger på hvert organisasjonsledds forståelse av sin egen situasjon og egne mål. 11.4 Bruk til lønn Det er et mål å bevare og utvikle NIF som en medlemsbasert, frivillig organisasjon. Tilskuddet skal ikke brukes til å bygge opp tunge sentrale administrasjoner eller lønne personell for å lede aktiviteten i idrettslagene. Når stimuleringstiltak og tidsbegrensede prosjekter avsluttes, skal de lokale tilbudene være bærekraftige og videreføres med kontinuitet for medlemmene. Idrettsstyret er derfor opptatt av at særforbundene er tilbakeholdne med å benytte disse midlene til lønnsutgifter, annet enn til prosjektledelse, rådgiving og direkte oppfølging av underliggende ledd og stimuleringstiltak. 11.5 Samarbeidsprosjekter En andel av midlene kan avsettes til fellesprosjekter og FoU-tiltak som utvikler og understøtter formålet med ordningen. Idrettsstyret vedtok 26. mars en forskningsplan for norsk idrett, og ba om at finansieringen gradvis ble innarbeidet i langtidsbudsjettet og i de årlige budsjettene. I søknaden foran 2016 legges det avgjørende vekt på å utvikle av et velfungerende samarbeid med landets forskningsinstitusjoner, samt initiere egne forskningsprosjekter med fokus på trenerutvikling og kvaliteten på det lokale barne- og ungdomsarbeidet i regi av idrettslagene. Idrettens idrettsfaglige samarbeid er koordinert gjennom faggrupper i NIF. Særforbundene, idrettskretsene og NIF samarbeider nært, og sentralt i dette arbeidet står felles rammeverk og kurstilbud innenfor leder- og trenerutviklingen, samt felles veilederskolering og utveksling av veilederressurser. Dette samarbeidet sikrer mangfoldet i idretten, og gir også de små særidrettene mulighet for et utdanningstilbud og bistand til klubbene. Prosjektene innenfor kompetanseområdet finansieres over post 3-budsjettet. 11.6 Spillemidlenes andel av finansieringen For mange særforbund er spillemidlene en helt avgjørende inntektskilde. For andre særforbund utgjør de en mindre andel. Også innenfor «barn, ungdom og bredde» er det gjennomgående at mye av virksomheten er finansiert av andre pengestrømmer. Disse er ofte vesentlig større enn de statlige tildelingene. Mange breddetiltak for barn, unge og voksne er uløselig knyttet sammen, og det vil skapes synergier ved å tenke langsiktig og helhetlig. Det er Idrettsstyrets oppfatning at struktur og Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 22 Utkast kompetanse er viktige forutsetninger for evne til å levere resultater. Når en ordning er rettet inn mot mål og målgrupper som krever langsiktig planlegging og bred organisasjonsmessig innsats, er det naturlig å se særforbundenes oppgaver og ressursbruk i en sammenheng. 11.7 Forvaltningen av midlene Fra 2013 ble forvaltningen bevisst dreiet fra søknad og rapportering på prosjektnivå, til en tydelig resultatbasert ordning. Samtidig ble det administrative arbeidet, både hos søker og forvalter, sterkt redusert. Den faglige dialogen ble i stedet styrket. NIF søker å forvalte tilskuddsordningen på en måte som søke å balansere forutsigbarhet og langsiktighet i utviklingsarbeidet med premiering av resultatutvikling og kompetansebidrag. De sentrale kriteriene er i dag: a) b) c) d) Aktivitetsomfang (antall aktive innenfor relevante målgrupper) Aktivitetsutvikling (utviklingstendens de siste fire årene) Kompetansetiltak (antall deltakertimer innenfor relevante kurstilbud) Implementering av kvalitet og verdigrunnlag (11 viktige kriterier) Implementeringen av en ny ordning har gitt til dels store utslag. Ordningen ble derfor innført stegvis over 3,5 år. Det sikrer tilskuddsmottakerne forutsigbarhet og mulighet for omstilling. Det er imidlertid avdekket enkelte skjevheter som tilsier at forvaltningsordningene evalueres i nært samarbeid med særforbundene. En rekke vedtak på Idrettstinget skaper forventning om bidrag fra organisasjonsleddene med relevans for «Implementering av kvalitet og verdigrunnlag». Eksempler på dette er kostnadskontroll, mangfold, ungt lederskap etc. Det vil være naturlig å vurdere om også disse skal inkluderes i det som konkret vektlegges ved beregning av tilskudd innenfor post 3. Idrettstinget vedtok et generelt kriterium samtidig med at Idrettsstyret ble gitt fullmakt til å fastsette forvaltningsordningene. Fordelingsmekanismene skal, så langt det er mulig, være organisasjonsmessig nøytrale, dvs. ikke motivere til sammenslåing eller oppsplitting. Dette blir et viktig og krevende oppfølgingspunkt. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 23 Utkast 12. Post4–Toppidrett 12.1 Søknad om tilskudd over post 4 Staten begrunner tilskuddet over post 4 med at målene for basisfinansieringen er å sikre grunnlaget for en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing, og sikre en bredde innenfor toppidretten. Det søkes om 140 millioner til post 4 for 2016. Det er først lagt inn 3 % kompensasjon for lønns- og prisvekst for å sikre en stabil videreføring av dagens drift. Deretter er det lagt inn øremerket vekst på 8 millioner, med 4 millioner til å øke Olympiatoppens evne til å støtte toppidretten i flere idretter, og 4 millioner til å utvikle Olympiatoppens regionale tilstedeværelse. 12.2 Formål med tilskuddet Toppidretten trekkes i Stortingsmelding nr. 26 (2011-2012) fram som ett av de viktige satsingsområdene for den statlige idrettspolitikken de kommende årene. Overskriften er Bidra til å opprettholde og videreutvikle toppidretten. Gjennom et eget rammetilskudd vil staten støtte opp om en toppidrett som utøves innenfor faglig og etisk forsvarlige rammer, og som bidrar til en positiv prestasjonskultur som kan ha overføringsverdi til andre samfunnsområder (pkt. 9.7). Dette følges opp med et mål om å styrke satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne, både innenfor topp- og breddeidretten, samt styrke rammene for utvikling av toppidretten (pkt. 11.3.2). Idrettstinget vedtok at Norges skal være en ledende toppidrettsnasjon som utvikler en prestasjonskultur innenfor alle særidretter og gir store opplevelser til det norske folk (virksomhetsidéen). I programerklæringen for tingperioden vedtok tinget å styrke Norge som toppidrettsnasjon, og fastsatte følgende overordnede resultatmål for tingperioden: a) Alle forbund har utviklet planer for sin talentutvikling b) Topp 3 i verden i vinteridrett (samlet for olympiske og ikke-olympiske idretter) c) Topp 25 i verden i sommeridrett (samlet for olympiske og ikke-olympiske idretter) Idrettspolitisk dokument gir noen føringer for arbeidet i tingperioden: Hver enkelt særidrett må utvikle resultatmål for egen idrett gjennom systematiske målprosesser. Særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Olympiatoppen må ha kapasitet og finansielle midler til å bistå vesentlig flere utøvere tilknyttet landslagene med tjenester på høyt faglig medisinsk og idrettsfaglig nivå. Norsk toppidrett må fortsette å være verdensledende på kunnskap og verdier. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 24 Utkast 12.3 Ledelse Rapporten fra det eksterne toppidrettsutvalget (Tvedt-utvalget, 2013) utfordret NIF på en tydelig styringsstruktur og at OLT skal være en tydelig utfordrer overfor særforbundene. Dette er fulgt opp gjennom en internt. Styringsmodellen bygger på styringsmessig uavhengighet mellom utfordrer og den som skal utfordres, samt en Toppidrettssjef med vide fullmakter som rapporterer til Generalsekretæren. Tvedt-utvalget anbefalte også et tydeligere resultathierarki og nye resultatenheter. Toppidrettssjefen støttes nå av en sommeridrettssjef og vinteridrettssjef med resultatansvar for sine respektive idretter, mens toppidrettssjefen kan arbeide overordnet og mer strategisk. Dette er løst innenfor den ordinære rammen til post 4. 12.4 OLTs faglige ressurser Olympiatoppen skal være en «lærende organisasjon» (adhockrati), hvor ideer og gode erfaringer flyter fritt mellom ulike disipliner og idrettsgrener slik at innsikt kan foredles og distribueres på et ubyråkratisk sett. Dette vil være Olympiatoppens grunnfilosofi. Særforbundene har et helthetlig ansvar for eget toppidrettsarbeid. OLT skal derfor ikke gå inn og overta løpende administrasjon og driftsoppgaver for landslag og særforbund, men skal i stedet innta en rendyrket rolle som utfordrer og spesialist. OLT leverer, innenfor rammen av tre overordnede «avdelinger» et sett av avtalte faglige tjenester. Særforbundene fremhever at OLTs sterke faglige ressurser er en viktig suksessfaktor ved den norske toppidrettsmodellen. I nært samråd med landslagstrenerne trekker OLT inn relevant kompetanse til støtte for trenerne og utøverne. Utviklingssjefen skal påvirke rammevilkårene for en bred og kraftfull ettervekst til norsk toppidrett, og har et spesielt ansvar for regionene, talentmiljøene, trenerutviklingen, samarbeidet med forskningsinstitusjonene og integreringen av paralympisk idrett. Fagsjef prestasjon leder «prestasjonsfagene» (kraft/styrke, motorikk/teknikk, utholdenhet, toppidrettscoaching, idrettspsykologi, ernæring, teknologi). Disse skal understøtte prestasjonsutviklingen blant utøverne på særforbundenes landslag. Fagsjef Helse (Sjefslegen) leder den samlede kompetansen innenfor helseområdet (legetjenester inkl. psykiatri, fysioterapi og klinisk psykologi) som understøtter utøverne på særforbundenes landslag. I dag er kapasiteten på disse fagressursene en begrensende faktor for hvor bredt OLT kan bistå innenfor norsk toppidrett. 12.5 Samarbeidet med særforbundene OLT bygger samarbeidet på en styringsdialog som er gjensidig forpliktende på et politisk og faglig nivå. OLT dedikerer en særforbundscoach som ansvarlig for OLTs oppfølging av samarbeidsavtalen som formelt forholder seg til én ansvarlig leder for toppidrettsarbeidet særforbundet. OLTs samarbeid med særforbundene bygger på landslagsmodellen. For å dra nytte av OLTs ressurser, må utøverne forplikte seg overfor landslaget i sin idrett. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 25 Utkast Dialogen vil i 2016 bli utvidet til et årlig seminar hvor Toppidrettssjefen, sammen med Idrettsstyret, inviterer særforbundenes politiske og toppidrettsfaglige ledelse til dialog rundt felles utfordringer, muligheter og overordnede prioriteringer. 12.6 Paralympisk arbeid Stat og idrett er enige om vektlegging av personer med nedsatt funksjonsevne. Men det økonomiske ressursgrunnlaget har begrenset både rekrutteringen og den faglige og idrettslige utviklingen. Resultatutviklingen har lenge vært negativ, noe som også er grundig dokumentert i rapporten fra det eksterne toppidrettsutvalget (2013). Målet er at den paralympiske idretten skal videreutvikles, slik at Norge igjen prestere på et nivå som passer en dedikert paralympisk idrettsnasjon. Det krever større ressurser, både til det felles toppidrettsorganet og til særforbundenes landslagsarbeid. Norsk toppidrett har gått foran i integreringsarbeidet og systematisk likestilt arbeidet med funksjonsfriske og funksjonshemmede utøvere. Satsingen er fullt integrert i Olympiatoppens arbeid, og en rekke særforbund har gjort det samme innenfor sine landslag. Det gir mange synergieffekter, både for de funksjonshemmede og de funksjonsfriske. Det representerer også effektiv ressursutnyttelse og gir mulighet for kompetanseoverføring. Det øremerkede tillegget over post 4 i 2015-tildelingen representerte et merkbart løft, og har gitt mulighet til å øke både den faglige kapasiteten og den direkte støtten til særforbundene og utøverne. Idrettsstyret tar som utgangspunkt at den øremerkede posten videreføres i 2016tildelingen, sik at alle medvirkende aktører kan gå helhjertet inn for en langsiktig satsing med forutsigbare rammevilkår og klare mål. 12.7 Verdiarbeid Etikk og holdningsskapende antidopingarbeid skal prioriteres som en integrert del av toppidrettssatsingen. Toppidrettsutøverne er viktige forbilder og inspirasjonskilder for hele norsk idrett. Norsk idrett arbeider for fair play, en ren idrett og sunne verdier. På dette punktet var Tvedt-utvalget svært tydelig. Olympiatoppen følger opp dette i den årlige dialogen med særforbundene som har en avtale med OLT. Det stilles krav om et aktivt verdiarbeid, herunder tydelige krav til anti-dopingarbeidet. Sentralt i dette arbeidet står landslagsmodellen, som bygger sterke fellesskap og prestasjonsmiljøer. Gjennom landslagene lever kultur og verdigrunnlag videre. De blir en viktig ramme for en systematisk skolering av utøverne og utvikling av et felles verdigrunnlag. Som en oppfølging av dette sier Idrettspolitisk dokument at antidopingarbeidet i toppidretten forankres i særforbundenes handlingsplaner mot doping, gjerne omtalt som «rent særforbund». 12.8 FoU-arbeid I beskrivelsen av den norske idrettsmodellen (bilag til IPD), fremgår det at norsk toppidrett skal ha en helhetlig tilnærming til utøverne og legge stor vekt på tverridrettslig samarbeid og integrering av ny kunnskap og forskning i det praktiske arbeidet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 26 Utkast OLT skal fortsette å være en «lærende organisasjon, hvor ideer og gode erfaringer flyter fritt og ubyråkratisk. Olympiatoppens fagavdelinger forutsettes å ta et selvstendig ansvar for FoU-virksomheten på sitt fagområde. Olympiatoppens utviklingssjef understøtter Forskningsutvalgets arbeid innenfor toppidrettsområdet og har dialog med de fagansatte og særforbundene. Utviklingssjefen følger også tett opp kontakten med aktuelle offentlige og vitenskapelige organer, og har en viktig oppgave i etableringen av et godt samarbeid mellom OLT og den nye forskningssenteret for toppidrett ved NTNU. Gjennom fokus på kunnskap og tverridrettslig samarbeid har Olympiatoppen en avgjørende funksjon når det gjelder utviklingen av toppidrettsarbeidet i særforbundene. Tilskuddsposten til FoU-arbeid, skal bidra til videreutvikling av en sterk og helhetlig norsk toppidrettssatsing. 12.9 Prioritering av særforbund og OLTs ressurser Som en del av den kombinerte rollen som utfordrer og støttespiller har OLT vide fullmakter i forhold til prioritering av tilgjengelige ressurser. OLT følger prinsippet om «resultater først – deretter støtte». Med dagens begrensede ressurser er det en bevisst prioritering å satse på idretter hvor Norge har spesielle klimatiske og kulturelle forutsetninger for å lykkes, samt idretter som har utviklet en toppidrettskultur på høyt internasjonalt nivå. Nettverksarbeid og læring på tvers mellom særidrettene er fortsatt en vesentlig del av OLTs grunnfilosofi. Det er derfor naturlig å forlange at særforbund som ønsker økonomisk og annen støtte, også forplikter seg til å bidra faglig inn i samarbeidet. I de store kommersielle idrettene, henter de beste utøverne sin inntekt fra eksterne kilder, og overskrider normalt OLTs grenser for rett til stipend. Budsjettposten med idrettsstipender er derfor av størst betydning for de idrettene som er små i det kommersielle markedet. Det er en bevisst policy å fordele utviklingsstipendene jevnt mellom kvinner og menn, så lenge det sportslige grunnlaget er tilstede. Denne posten vil måtte styrkes hvis man skal satse på større bredde i norsk toppidrett. Prinsippet om «resultater først – deretter støtte» gjelder også innenfor toppidrett for personer med funksjonsnedsettelse (TIF). Siden særforbundene vilje til å prioritere paralympisk idrett bare unntaksvis er god nok, vil OLT måtte prioritere de forbundene som i praksis viser egen evne og vilje til å utvikle TIF. 12.10 Forberedelse og deltakelse i OL, Paralympics m.m. Olympisk avdeling har ansvaret for å koordinere forberedelsene og gjennomføringen av de internasjonale mesterskapene innenfor IOC- og IPC-paraplyen, herunder også løpende kontakt med IOCs og IPCs organer internasjonalt og i Europa. Antallet slike arrangementer har vært sterkt økende som en følge av bl.a. paralympiske leker, ungdomsleker og europeiske leker. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 27 Utkast Forberedelsen til og deltakelsen i OL og Paralympics er prioritert innenfor samlet ramme til toppidrett, og det utvikles særskilte budsjetter, rapporter og regnskap for deltakelsen. Dette forutsetter tett samarbeid mellom generalsekretær, toppidrettssjef, sommeridrettssjef, vinteridrettssjef og NIFs arrangementssjef. Kostnadene er nå i ferd med å øke som følge av at antall internasjonale mesterskap innenfor IOC- og IPC-paraplyen har økt betraktelig. Det er grunn til å tro at de gjennomsnittlige kostnadene vil øke med 10 % i årene som kommer. Hvis dette sal sees i sammenheng med mål om større bredde i toppen og økt satsing på morgendagens utøvere, vil kostnadene for øke med ytterligere 10 %. En skal heller ikke se bort fra at forberedelse og deltakelse i flere mesterskap medfører økte administrative kostnader, samt økt press på mange personressurser. Idrettsstyret ser det derfor som riktig å starte et arbeid med å vurdere fremtidig deltakelse på et prinsipielt grunnlag, herunder troppenes størrelse og en eventuell nedprioritering av Norges deltakelse i enkelte arrangementer. Den budsjetterte avsetningen til OL og Paralympics framgår av søknaden. 12.11 Spesielle prioriteringer 2016 Kommersielle inntekter Departementet har tidligere påpekt at toppidrettssatsingen i regi av Olympiatoppen ikke bare kan basere seg på en økning i tilskuddet fra spillemidlene. Det er avgjørende at toppidrettens ressursgrunnlag også styrkes gjennom andre inntektskilder, i første rekke gjennom markedsinntekter. Idrettsstyret vil påpeke at norsk toppidrett, gjennom særforbundene, allerede er finansiert i betydelig grad fra markedet, og har brutto markedsinntekter rundt 850 millioner. Dette er imidlertid samlet rundt et lite antall kommersielt interessante særforbund. Olympiatoppen kan i begrenset grad gjøre det samme. Det henger nøye sammen med hvordan norsk idrett har fordelt ansvar og roller. Utøverne er primært knyttet til særforbundene – og ikke til NIF. Den olympiske komiteens kommersielle arbeid er i tillegg sterkt begrenset av IOC’s avtaler innenfor kommersielt interessante sektorer. Idrettsstyret kan ikke planlegge med vesentlig vekst i egne kommersielle inntekter. Løft for idrett for funksjonshemmede Stat og idrett er enige om vektlegging av personer med nedsatt funksjonsevne. Men det økonomiske ressursgrunnlaget har vært begrenset og resultatutviklingen negativ. Målet er at den paralympiske idretten skal videreutvikles, slik at Norge igjen prestere på et nivå som passer en dedikert paralympisk idrettsnasjon. Satsingen er fullt integrert i Olympiatoppens arbeid, og en rekke særforbund har gjort det samme innenfor sine landslag. Det gir mange synergieffekter. Idrettsstyret tar som utgangspunkt at den øremerkede posten over post 4 til idrett for personer med nedsatt funksjonsevne, videreføres uendret i 2016-tildelingen. Da kan alle medvirkende aktører gå helhjertet inn for en langsiktig satsing med forutsigbare rammevilkår og klare mål. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 28 Utkast Større bredde i toppidretten Både Tvedt-utvalget og møtene med de toppidrettsansvarlige i særforbundene avdekket et tydelig behov for OLTs tilstedeværelse flere steder enn i dag, særlig med spisskompetanse innenfor områder som testing, ernæring, helsetjenester, mental trening og basistrening. Idrettspolitisk dokument er tydelig på at særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Olympiatoppen må ha kapasitet og finansielle midler til å bistå vesentlig flere utøvere tilknyttet landslagene med tjenester på høyt faglig medisinsk og idrettsfaglig nivå. Idrettsstyret har som mål å etablere 8 regionale OLT-avdelinger med nærhet til vitenskapelige kompetansemiljøer og store befolkningskonsentrasjoner. Styringsmessig skal disse være en direkte forlengelse av OLTs fagmyndighet, slik at de opprettholder den frie evnen til å utfordre og opptre koordinert i tråd med nasjonale strategier og avtaler. Sentrene skal primært etableres med basis i regional finansiering. OLTs grunnfinansiering bør begrenses til den regionale lederfunksjonen. Det må ikke svekke finansieringen av den nasjonale toppidrettsfunksjonen. Med begrensede ressurser prioriteres idretter som har utviklet en toppidrettskultur på høyt internasjonalt nivå, og har spesielle klimatiske og kulturelle forutsetninger for å lykkes. Når både Staten og Idrettstinget ønsker å styrke bredden i norsk toppidrett, blir det et spørsmål om prioritering. Siden resultatambisjonene er opprettholdt og til og med styrket ved å inkludere både olympiske og ikke-olympiske idretter, må det tilføres med ressurser til formålet. Prinsippet om «resultater først – deretter støtte» skal fortsatt gjelde. Måloppnåelse skal vurderes på objektive kriterier, skal ikke alene være basert på olympiske og paralympiske medaljer, og skal gjøres sammenliknbart mellom olympiske og ikke-olympiske idretter. Behovet for økte midler er særlig knyttet til økt faglig kapasitet (stillinger), økte prosjektkostnader (samlinger etc.) og økte stipender til utøvere i lite kommersielle idretter. Det søkes derfor om totalt 8 millioner ekstra til dette formålet, fordelt likt mellom hensynet til økt regional tilstedeværelse og økte midler til å støtte flere særidretters toppidrett. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 29 Utkast 13. Spesieltprioriterteinnsatsområder Av tilskuddsbrevet for 2015 fremgår det at NIF har et overordnet ansvar for at en størst mulig andel av ressursene går til aktivitet. Man viser til at norsk idrett selv sier at man ønsker å samarbeide om å få mer ut av tilgjengelige ressurser, tilrettelegge for kostnadsbesparende fellesfunksjoner og evaluere idrettsorganisasjonen med tanke på effektivisering og mer rasjonell bruk av ressurser. De spesielt prioriterte innsatsområdene vil hente sine bevilgninger fra forskjellige tilskuddsposter, i tråd med deres ulike ansvar og roller. I søknaden er finansieringen forslått plassert der det vil være naturlig med tanke på styring, rapportering og kontroll. I all hovedsak inngår innsatsen som prioritering av arbeidet innenfor det som allerede er finansiert over de ordinære tilskuddene. På mange områder noen områder fordeles øremerkede ressurser på forhånd. På andre områder beholdes ressursene samlet under én ledelse. 13.1 En lærende organisasjon Idrettstinget vedtok at norsk idrett skal være en lærende organisasjon som vektlegger et bredt anlagt FoU-arbeid og implementerer ny kunnskap og løpende evaluerer nøkkelfunksjoner for å levere kvalitet til medlemmene. Ansvaret for å koordinere arbeidet plasseres hos NIF (avdeling for Idrettsutvikling), med et budsjett på 2 millioner over post-3. Idrettsstyret vedtok 26. mars en forskningsplan for norsk idrett, og ba om at finansieringen gradvis ble innarbeidet i langtidsbudsjettet og i de årlige budsjettene. Planen dekker et bredt spekter av problemstillinger, men i søknaden foran 2016 legges det avgjørende vekt på å utvikle av et velfungerende samarbeid med landets forskningsinstitusjoner, samt initiere egne forskningsprosjekter med fokus på trenerutvikling og kvaliteten på det lokale barne- og ungdomsarbeidet i regi av idrettslagene. 13.2 Løft for idrett for funksjonshemmede En hovedprioritering i tilskuddet for 2015 var å styrke satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet ble styrket med 20 mill. kroner, fordelt på post 1, 2 og 4. Over post 1 er avdeling for Idrettsutvikling i NIF styrket med 6 millioner som skal det regionale nettverket og evnen til å nå ut til flere med informasjon og motivering til å benytte et tilrettelagt lokalt aktivitetstilbud. Idretten må styrke den regionale kompetansen som understøtter det lokale idrettstilbudet i idrettslagene. Over post 2 er særforbundene tilført 8 millioner for å styrke særforbundenes fagkompetanse og evnen til å inkludere de funksjonshemmede i aktivitetstilbudet. De særforbundene som har et egnet aktivitetstilbud for målgruppen, og viser vilje til å videreutvikle dette, blir understøttet på en forutsigbar måte. Over post 4 er Olympiatoppen tilført 6 millioner for å styrke paralympisk idrett. Denne virksomheten er allerede fullverdig integrert i Olympiatoppen og flere av særforbundenes landslagsarbeid, men det økonomiske ressursgrunnlaget har begrenset rekrutteringen og kapasiteten til faglig- og idrettslig utvikling. Målet er at den paralympiske idretten skal videreutvikles for å kunne konkurrere i et internasjonalt miljø som en ledende idrettsnasjon. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 30 Utkast 13.3 Kostnadskontroll i barneidretten Norsk idrett vedtok på Idrettstinget å redusere økonomiske hindringer for at barn og ungdom skal ha råd til å delta. Dette skal følges opp ved å utrede og koordinere kostnadsbegrensende tiltak på tvers i idretten, både avgifter, utstyr, reisekostnader og samarbeid med det offentlige. Det må avklares hvilke tiltak som vil kunne ha størst effekt, både isolert og i sammenheng med andre. Det fremstår som viktig å forenkle og begrense kostnadsdrivende sider ved konkurransesystemer og idrettsutstyr for barn og unge, motvirke utvikling av kulturer for omfattende reisevirksomhet og kostbare samlinger som forutsetning for at ungdom skal få utvikle sitt talent, arbeide med å finne løsninger innenfor idrettslagene og sammen med det offentlige for barn og unge som har begrensede økonomiske ressurser, og oppfordre og tilrettelegge for lokalt gjenbruk og utlån av utstyr. 13.4 Ungdomsløftet Norsk idrett vedtok et ungdomsløft i 2012 og har siden arbeidet systematisk med utfordringene knyttet til å beholde flest mulig ungdommer. Arbeidet inngår som mål for arbeidet på alle fire tilskuddsposter og inngår i den ordinære finansieringen av disse. Idrettstinget vedtok at norsk idrett skal styrke den enkeltes valgfrihet og mulighet for deltakelse i idrett ved å gjøre det mulig å delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom oppveksten, legge til rette sesonger og konkurransetilbud på en måte som ikke står i veien for at utøverne kan være allsidige, gi tilbud til ungdom som ønsker å trene uten store konkurransemessige prestasjonsmål. I ungdomsløftet ligger det også å gi ungdom idrettslige utviklingsmuligheter i tråd med egne ambisjoner. Idrettstinget vedtok at særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Rollen som utøver, trener, leder, dommer eller organisator er like viktige. Innenfor ungdomsløftet ligger derfor også å tilrettelegge for at ungdom kan ta eierskap over egen aktivitet, samt få tilbud om utdanning. Ungdoms-OL er i 2016 en viktig milepæl i dette arbeidet. 13.5 Trenerløypa Prosjektet ble igangsatt som et samarbeidsprosjekt i 2008. Etter hvert sluttet samtlige 54 særforbund seg til prosjektet. Arbeidet inngår som mål for arbeidet på alle fire tilskuddsposter og inngår i den ordinære finansieringen av disse. I tillegg er det dedikerte veiledningsressurser over post 3. Et nytt felles rammeverk for trenerutdanning ble ferdigstilt i 2010. Det innebærer en effektiv standardisering av trenerutdanningen som både betyr utvikling av felles basiskunnskap og felles topptrenerutdanning. Status ved inngangen til prosjektet i 2008 var nedslående, og kun 20 særforbund hadde en utdanning i 2012. Ved utgangen av 2014 hadde 47 av 54 særforbund en godkjent Trener 1utdanning, mens 13 særforbund har godkjent utdanning på høyere nivåer. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 31 Utkast En viktig side ved den videre utviklingen er å nyttiggjøre seg tilgjengelig teknologi og moderne undervisningsformer. 13.6 Kvalitetsklubb Prosjektet er under oppstart som et samarbeidsprosjekt fra 2015. I prosjektet vil det inngå mål for arbeidet på alle tilskuddspostene den ordinære finansieringen av disse. Den ekstraordinære innsatsen det første året vil være utviklingsressurser og prosjektledelse. Dette vil være plassert på post 3 med en budsjettramme for 2016 på 2 millioner. På alle nivåer i organisasjonen må styrene kjenne sine formelle forpliktelser og ta et overordnet ansvar for virksomheten. Klubbene skal tilby alle et godt aktivitetstilbud innenfor et trygt og stimulerende fellesskap, og alle treningstilbud bør ledes av personer med nødvendig idrettsfaglig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. Da må det være kvalitet i styre- og organisasjonsarbeidet. Norsk idrett skal kjennetegnes ved ansvarlig økonomiforvaltning, respekt for demokratiske prinsipper, og evne til møte sine lokale utfordringer gjennom involvering av medlemmene og godt planarbeid. Det er i dag igangsatt prosjekter i enkelte større særforbund, hvor klubbene rapporterer på utvalgte parametere, og hvor særforbundene følger opp på ulik måte. Det er norsk idretts ambisjon å gjøre dette til en felles satsing. Utfordringen er stor, og det potensielle omfanget er tett oppunder 8.000 ordinære idrettslag, 3.500 bedriftsidrettslag og 17.000 særidrettsgrupper i samspill med sin overordnede ledd. Et sentralt virkemiddel er tilrettelegging av en interaktiv veiviser som gir hjelp til status og lokal selvhjelp. Klubbene skal bli organisasjonsmessig mer bevisste. Ved avdekking av åpenbare gap i forhold til en ønsket tilstand, skal klubbene veiledes til konkrete tiltak for egen utvikling. Det vil være behov for særidrettslige tilpasninger på toppen av en felles standard, og faren for uønsket byråkratisering skal motvirkes gjennom bedre samordning av all rapportering gjennom året. Arbeidet med å spesifisere en slik veiviser pågår, men gjenstår å finansiere. Det er et sentralt mål i Idrettspolitisk dokument at klubb- og gruppestyrer skal følges opp regelmessig av idrettskretsene og særforbundene i forhold til styrets ansvar, godt organisasjonsarbeid og strategisk ledelse. Kvalitetsklubbprosjektet skal gjøre det mulig for overordnete organisasjonsledd å få oversikt over status i organisasjonen, og kunne benytte informasjonen fra databasen til å prioritere sin innsats overfor klubbene. Dette vil også utfordre de ansvarlige regionale og sentrale organisasjonsleddene. Alle særforbund må ha tilrettelagt et utviklingstilbud for trenere, ledere og klubbstyrer innenfor sin idrett – eventuelt gjennom et tverridrettslig samarbeid. Det er derfor et tenkelig perspektiv at prosjektet vil gjøre det naturlig å utvikle et parallelt konsept for «Kvalitetsforbund». 13.7 Livslang idrettsglede Norsk idrett har som mål å bli størst på idrett og treningsfellesskap for voksne, og Idrettstinget fulgte opp med et mål om at bevilgningene til utviklingen av voksenidretten må økes i tråd med organisasjonens mål. Prosjektet er under oppstart som et samarbeidsprosjekt fra 2015. Det vil inngå mål for arbeidet på alle de tre første tilskuddspostene, og dette må i Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 32 Utkast utgangspunktet dekkes av den ordinære finansieringen av disse. Det spesielle vil være å åpne for at særforbundene kan benytte post 3-midler til rådgiving og konseptutvikling, men uten adgang til å finansiere driften av lokale enkeltprosjekter. Prosjektledelsen av fellesprosjektet vil være finansiert innenfor post 3, uten at det søkes om ekstra midler til dette i 2016. Det er en direkte sammenheng mellom dette prosjektet og målene om å hindre frafall og aktivisere flere av de som i dag er inaktive. Særforbundene må i større grad legge til rette for rekruttering på alle alderstrinn, også de som kommer fra andre idretter i ungdomsalderen og de som ønsker å starte opp som voksne. Det må utvikles egnede konkurransetilbud som kan fungere som gode treningsmål, også for med lavere prestasjonsevne og ambisjoner. Og det må utvikles gode konsepter for alle som ønsker tilhørighet til et lokalt treningsfellesskap gjennom idrettslaget eller bedriftsidrettslaget. Disse må deles i organisasjonen. Norsk idrett setter med dette oppfølging av medlemmene gjennom alle deres livsfaser på dagsorden. Organisasjonen vil legge til rette for at befolkningen gis mulighet for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse i hele landet i tråd med egne ønsker. Idretten vil utvikle sin rolle på en måte som gir den voksne befolkningen stor valgfrihet og anledning til å konkurrere eller mosjonere i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov. 13.8 Moderne og tilgjengelig organisasjon Idrettstinget vedtok å modernisere organisasjonen, slik at det skal bli enklere å delta. Dette kan realiseres gjennom flere strategier. Et innledende arbeidet skal i første omgang lede fram til debatt på Ledermøte i 2016. Langs den formelle veien vil Idrettsstyret utrede endrede tilknytningsformer og eventuelt ta initiativ til å prøve ut disse. Potensielt nye medlemmer har lov å forvente lett tilgjengelig informasjon og ukompliserte tilknytningsformer. Samtidig må idrettsorganisasjonen ta vare på sine grunnverdier som frivillig og medlemsbasert. Uansett er målet å gjøre både aktivitetstilbudet og medlemskapet lettere tilgjengelig. Det vil måtte inngå mål for arbeidet for både NIF, særforbundene og idrettskretsene, og må i utgangspunktet dekkes av den ordinære finansieringen av disse. NIF vil måtte ta kostnadene knyttet til de juridiske avklaringene. Hvis målet er å gi den voksne befolkningen stor valgfrihet og anledning til å konkurrere eller mosjonere i tråd med egne ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale behov, så må man evne å fornye ser i takt med samfunnet. Det medfører krav til strategisk bruk moderne teknologi og trender. Det er naturlig å ta aktivt i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsmidler for å effektivisere dialogen med medlemmene. Dette vil være en naturlig videreutvikling av en felles teknologiplattform, og bør eventuelt kunne finansieres fra en felles grunnfinansiering. Et landsomfattende nettverk av idrettslag og aktivitetstilbud burde kunne gjøres enkelt tilgjengelig for alle medlemmene i norsk idrett, uansett hvor man befinner seg. I dag er medlemskapet direkte knyttet til det enkelte lokale idrettslaget. Idretten må vurdere om det lokale medlemskapet også kan gi fordeler knyttet til trening og fellesaktiviteter utover grensene av idrettslaget og den enkelte særidrett. Dette innebærer både prinsipielle utfordringer og antakelig behov for god teknologistøtte. Idretten bør selv vurdere å sitte på Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 33 Utkast eierskapet til slike systemer, men finansieringen kan med fordel være kommersiell og/eller basert på bruken, så lenge dette primært må antas å være et tilbud til voksne. Samordning av alle frister og rapporteringer. Fjerne parallell rapportering av informasjon til staten og overordnede ledd. Enkle søknadsordninger for offentlige tilskudd. Moderne kommunikasjonsmidler for å effektivisere dialogen med medlemmene. Det søkes derfor om en ekstrabevilgning for å styrke grunnfinansieringen av felles IT-tjenester over post 1 med 6 millioner. 13.9 Enklere klubbhverdag Det er en utfordring for organisasjonen å involvere stadig nye generasjoner i det frivillige arbeidet og bli en del av kulturen med ansvar, dugnad og fellesskap. NIF arbeider derfor kontinuerlig med å forenkle den administrative hverdagen, slik at dette ikke skal være til hinder for å ta ansvar. Standardiserte støttesystemer Idrettsorganisasjoner som mottar offentlige tilskudd må opptre ryddig og kunne redegjøre for bruken av midlene. Vi må ha korrekte medlemsregistre og en ansvarlig økonomistyring. Vi har for tiden under implementering i organisasjonen et enkelt og skybasert system for klubbadministrasjon (Klubbadmin) som er direkte knyttet til idrettens nasjonale databaser. Sammen med dette lanseres muligheten for et integrert regnskapssystem og elektronisk betalingsløsning. Tilgjengelig brukerstøtte Med regelmessige utskiftinger i den frivillige organisasjonen lokalt, ser NIF det som avgjørende at man evner å ha en god og tilgjengelig brukerstøtte for de lokale tillitsvalgte. Av alle henvendelser til idrettens felles IT-support, utgjør nå over 70 % spørsmål fra medlemmer og lokale ledd. Samtidig er dette det sentrale leddet som i praksis bistår all medlemsrapportering, kursrapportering og nasjonale søknadsordninger. Etter hvert som man lykkes med fellesløsningene, vil behovet øke. Idrettsstyret vurderer dette som en klok og riktig kostnad å ta sentralt gjennom grunnfinansiering. Samordning av frister og rapporteringer Det er et faktum at mange underliggende ledd overser søknadsfrister og/eller ikke orker å holde orden på alle de fristene og regelverket som det offentlige og idrettens selv fastsetter. Derved oppfyller de ikke sine forpliktelser og går glipp av økonomisk støtte. Idrettstinget vedtok endringer i NIFs lov som gjør det mulig å samordne de årlige rapporteringene og faste søknadene som tilskudd og momskompensasjon. Idrettsstyret har som mål å samle mest mulig i en årlig rapportering, som både er tilstrekkelig for felles medlems- og aktivitetsstatistikker, oppdaterer formelle funksjoner i Organisasjonsregisteret, og fungerer som grunnlag for søknad og tildeling av kompensasjon for vare- og tjenestemoms, lokale aktivitetsmidler og alle lokale støtteordninger. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 34 Utkast Unngå parallell registrering Idrettsstyret ser det som naturlig at underordnede ledd i en frivillig organisasjon har sin primære rapportering til moderorganisasjonen. Medlemsorganisasjonene bør ikke påføres parallell rapporteringsplikt til det offentlige. Rapportering til Frivillighetsregisteret må kunne ivaretas av moderorganisasjonen, særlig disen det bare er moderorganisasjonen som, i henhold til NIFs Lov, kan godkjenne vedtekter, og innvilge medlemskap og eventuelt oppheve medlemskap. Det pågår arbeid for å utveksle informasjon med Frivillighetsregisteret, herunder løse både tekniske og juridiske sider ved samordnede og automatiserte rutiner. Internt i idretten bør vi på tilsvarende vis klare å samordne vår rapportering, slik at ikke underliggende ledd skal oppleve ukoordinerte sentralledd som etterspør samme informasjon. Enkle søknadsordninger På det prinsipielle plan arbeider Idrettsstyret konsekvent for enkle ordninger når det skal søkes om statlige midler. Enkelhet vil alltid gå på bekostning av millimeternøyaktighet. Idrettsstyret mener det er viktigere å sikre at flest mulig underledd - helst alle - får en rimelig andel av de offentlige tilskuddsordningene, enn at et mindre antall ressurssterke organisasjoner deler godene mellom seg. I tråd med dette vil derfor Idrettsstyret arbeide kontinuerlig for å forsvare en enkel ordring for momskompensasjon, selv om dette innebærer at ordningen blir mer å betrakte som en støtteordning enn en refusjonsordning krone for krone. Forsvare frivillighetens goder Idrettsstyret er bekymret over tendensen til å innta en defensiv forståelse av hvordan «økonomisk aktivitet» og «konkurransevridning» skal forstås i forhold til EØS-lovgivingen, og at dette i sin ytterste konsekvens vil kunne svekke alt frivillig arbeid som medfører «økonomisk aktivitet» hvis eksterne krefter finner en interessant nisje å etableres forretning innenfor. Problematikken vil lett kunne ramme alle de store statlige pengestrømmene til idretten hvis en uheldig fortolkning av subsidiering av konkurrerende virksomhet får lov å dominere. Det blir derfor viktig for NIF (og frivilligheten generelt) å forsvare retten til å motta kompensasjon basert på all medlemsrettet kjernevirksomhet i idrettslaget. Dette omfatter alle typer organisasjonsarbeid, trenings- og idrettsaktivitet, idretts- og medlemsarrangementer av alle slag, dugnadsarbeid, samt drift av idrettsanlegg med tilhørende fasiliteter. Samtidig må norsk idrett selv bidra til kriterier som viser at vi tar regelverket på alvor, og at vi skiller tydelig mellom en medlemsrettede virksomhet og det å tilby tjenester i et åpent marked. 13.10 Større bredde i toppidretten Idrettstinget peker på at særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Samtidig sier man at Olympiatoppen må ha kapasitet og finansielle midler til å bistå vesentlig flere utøvere tilknyttet landslagene med tjenester på høyt faglig medisinsk og idrettsfaglig nivå. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 35 Utkast Større regional tilstedeværelse Både Tvedt-utvalget og møtene med de toppidrettsansvarlige i særforbundene avdekket et tydelig behov for OLTs tilstedeværelse flere steder enn i dag, særlig med spisskompetanse innenfor områder som testing, ernæring, helsetjenester, mental trening og basistrening. Idrettspolitisk dokument er tydelig på at særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Olympiatoppen må ha kapasitet og finansielle midler til å bistå vesentlig flere utøvere tilknyttet landslagene med tjenester på høyt faglig medisinsk og idrettsfaglig nivå. Idrettsstyret har som mål å etablere 8 regionale OLT-avdelinger med nærhet til vitenskapelige kompetansemiljøer og store befolkningskonsentrasjoner. Styringsmessig skal disse være en direkte forlengelse av OLTs fagmyndighet, slik at de opprettholder den frie evnen til å utfordre og opptre koordinert i tråd med nasjonale strategier og avtaler. Sentrene skal primært etableres med basis i regional finansiering. OLTs grunnfinansiering bør begrenses til den regionale lederfunksjonen. Det må ikke svekke finansieringen av den nasjonale toppidrettsfunksjonen. Det søkes derfor om 4 millioner ekstra midler til dette formålet. Støtte toppidretten i flere idretter Med begrensede ressurser prioriteres idretter som har utviklet en toppidrettskultur på høyt internasjonalt nivå, og har spesielle klimatiske og kulturelle forutsetninger for å lykkes. Når både Staten og Idrettstinget ønsker å styrke bredden i norsk toppidrett, blir det et spørsmål om prioritering. Siden resultatambisjonene er opprettholdt og til og med styrket ved å inkludere både olympiske og ikke-olympiske idretter, må det tilføres med ressurser til formålet. Prinsippet om «resultater først – deretter støtte» skal fortsatt gjelde. Måloppnåelse skal vurderes på objektive kriterier, skal ikke alene være basert på olympiske og paralympiske medaljer, og skal gjøres sammenliknbart mellom olympiske og ikke-olympiske idretter. Behovet for økte midler er særlig knyttet til økt faglig kapasitet (stillinger), økte prosjektkostnader (samlinger etc.) og økte stipender til utøvere i lite kommersielle idretter. Det søkes derfor om 4 millioner ekstra midler til dette formålet. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 36 Utkast 14. Estimertbudsjettfor2016 Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler 2016 Høringsversjon 20. juli 2015 Side 37
© Copyright 2024