1. No category

GLAVA®
TROLLVEGGEN
MONTERINGSANVISNING
JANUAR 2015
PÅ INNSIDEN AV NORGE
Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er
alltid nær kundene våre. Våre produkter sørger for økt komfort og lavt energiforbruk i
norske bygg. Det har ikke kommet helt av seg selv:
Helt siden 1935 har vi i GLAVA® bygget opp vår kompetanse om norske forhold.
2
1
Ø M E R KE
T
ILJ
24
GLAVA AS har ikke prosjekteringsansvar og tar forbehold om
eventuelle trykkfeil.
M
8
Trykksak 6
1
Det til enhver tid oppdaterte
sortiment finnes på glava.no.
GLAVA® TROLLVEGGEN
Trollveggen består av isolerte elementer laget av formstøpt EPS fra GLAVA®. Elementene er satt sammen
av stålbindere i og mellom vangene, noe som gjør systemet svært robust. Stålbinderne er hengslet slik at
elementene kan flatpakkes under transport.
Det er ingen ut- eller innvendige hjørner å forholde seg til, kun rette elementer som tilpasses på byggeplass. Elementene veier ca. 15 kg, og kan enkelt løftes av én person.
Betingelser for bruk:
Denne anvisningen gjelder for montering av GLAVA® Trollveggen med tilhørende produkter. GLAVA® tar
ikke ansvar for montering som ikke følger denne anvisningen og teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk,
TG nr. 20404.
Det er den utførende og ansvarshavende som er ansvarlig for at montering er tilfredsstillende og forskriftsmessig utført. Tegningene i denne anvisningen er ikke byggetegninger, men illustrasjoner som viser prinsippet for utførelsen.
Det stilles krav til 3. parts, uavhengig kontroll av prosjekteringen under punktene “Konstruksjonssikkerhet”
og “Geoteknikk” i tiltaksklasse 2 og 3.
3
Trollveggen kan benyttes til bærende vegger over og under terreng i bolighus med inntil to fulle etasjer over
terreng.
Produktet er klassifisert som brennbart, Euroklasse F, og bruk av Trollveggen er generelt begrenset til
risikoklasse 1, 2 og 4, og brannklasse 1.
Bearbeiding:
Elementet må kappes med egnet verktøy for stål, f.eks. sirkelsag med blad som kan kappe stål.
Elementene må pusses med min. 8 mm fiberpuss eller annen tilsvarende kledning over bakken.
Under bakken må elementet beskyttes mot fukt. - se side 26.
Maksimal oppfyllingshøyde er 2,7 meter. Over 2,7 meter må det fylles tilbake med masser som ikke gir jordtrykk mot veggen. Se forøvrig sidene 27 - 29 om armering.
INNHOLD
Betingelser for bruk 3
Glidesjikt21
Produktdata
4–5
Kombinasjon med trevegg i front
Før montering
5
Etasjeskillere23
Fundament5
Utkraget bjelkelag
22
24
Innvendig behandling
Radonsperre6
25
Montering av fundamentskinne
7
Utvendig behandling
26
Montering Trollveggen 8 – 18
Armering av Trollveggen
27 – 29
Utsparinger for åpninger
17
U-verdier Trollveggen
30 – 31
Støping av Trollveggen
19
Markisolering og telesikring
32 – 37
Avstivende vegger
20
U-verdier gulv
38
Kontaktpunkter21
PRODUKTDATA
4
GLAVA® EPS S 150. Isolasjonsklasse 35. λD 0,035 (W/mK)
Kortidslast: 150 kN/m2 etter NS-EN 826
Langtidslast: 45 kN/m2 etter NS-EN 1606 2 % def. 50 år
Fuktopptak: 2-3 vol.%
Betongbredde: 155 mm. NB! Endres til 151 mm i løpet av første halvår 2015.
Betongforbruk: ca. 150 liter pr. m2
Betongkvalitet: B20 til B30. Maks kornstørrelse 16 mm med 25 % reduksjon.
Synkmål (slump) 18 cm
Armering: Se sidene 27 - 29
Format fundamentskinne: Totalbredde 210 mm. Lengde 2000 mm.
Bredden på delen som stikker opp i elementet er 150 mm.
Format element:
Høyde: 620 mm (byggemål 600 mm)
Bredde: 380 mm
340 mm
305 mm
Lengde: 1985 mm byggemål.
Brutto lengde: 2005 mm
Indre vange er alltid 75 mm. Ytre vange er enten 75 mm, 110 mm eller 150 mm.
Vertikalsnitt
Horisontalsnitt
5
c/c75 c/c75
272
300
28
c/c210
I hver vange er det 2 stk. horisontale spikerslag. Disse er merket med horisontale striper på utsiden av
vangene. Spikerslagene ligger i midten av vangens tykkelse. Senteravstanden mellom spikerslagene er
300 mm. Høyden på spikerslagene er 32 mm. Fra bunnen av elementet og til senter spikerlag er det 272
mm. Deretter c/c 300 mm til spikerslaget i toppen av elementet. Fra topp element og ned til senter spikerslag er det 28 mm, målt fra laveste del av vangen.
Før montering
Det er viktig å få avklart grunnforholdene, slik at rett fundamenteringsmåte velges.
Enkle grunnundersøkelser kan spare en for mange penger. Det er viktig å få god oversikt over forekomsten
av fjell og dybder til fjellgrunnen, fordi dette i stor grad påvirker fundamentering. Hus bør bare plasseres
dels på fjell og dels på løsmasser (jordmasser) når løsmassene er meget faste. Er massene løsere og
dybden til fjell liten bør massene fjernes slik at man kommer ned på fjell. Bløte, løse jordlag med stor dybde
øker faren for setninger. Masser med organisk innslag, for eksempel myr eller leire, er spesielt vanskelige.
Skrått terreng med løsmasser må vurderes særskilt. Fare for sig og stabilitet i skråningen må vurderes fordi
ensidig oppfylling kan gi setningsforskjeller på huset hvis grunnen er setningsømfintlig, spesielt hvis det er
ulike dybder til fjell.
Er massene telefarlige er det av betydning for frostsikring av fundament og rørledninger.
Gå ut i fra at grunnen er telefarlig med mindre dette er avklart ved en jordanalyse.
Fundament
Trollveggen skal alltid settes på et støpt fundament som er dimensjonert for byggets totale belastning.
Til fundamentet kan det f.eks. benyttes GLAVA® Såleforskaling eller Trollveggen såleblokk (kommer siste
halvdel av 2015).
Alle vegger skal forankres til fundament med oppstikkende armering, se armeringstabeller på sidene
27 -29. Denne armeringen skal ligge på veggens ytterside og være forankret 500 mm i fundament.
Armeringen må bøyes, og skal stikke 1 meter over ferdig gulv.
Radonsperre
GLAVA® leverer radonsperrer med tilbehør for montering i bruksgruppe A og B.
I tillegg leveres radonbrønner. Les mer og se egen monteringsanvisning på glava.no.
6
Montering av Fundamentskinne
Fundamentskinnen sikrer riktig plassering av elementene, og sørger for at elementene står støtt under
støping. Start monteringen av fundamentskinnen i et hjørne. Skinnen skal plasseres slik at senter av
elementets betongkjerne havner i senter av fundamentet.
Fundamentskinnen kappes med blekksaks eller vinkelsliper.
Skinnen festes til fundamentet med spikerplugger eller med boltepistol.
Benyttes plugger må det borres hull i skinnen.
Bolter/plugger monteres med avstand c/c 400 mm (på begge sider av skinnen).
Lag eventuelt åpninger i fundamentskinnen til dører.
Benyttes boltepistol så pass på at hodet på bolten kommer langt nok ned.
7
Kontroller mål og diagonaler underveis. Det letter jobben senere.
Montering Trollveggen
Start monteringen i et hjørne. Dette må tilpasses – se egen tegning på side 9.
I hjørner skal elementenes lengde ikke være mindre enn 60 cm, målt fra innvendig hjørne. Se illustrasjon på
side 9. Det er viktig at verktøyet har sagblad egnet til stål. Sirkelsag med stålblad er et godt alternativ, og
gir rette og pene kutt.
Unngå bruk av vinkelsliper(fare for at EPS-vangene smelter).
I hjørner bør elementene monteres i forbandt for hvert skift. Deler av den oppstikkende vangen må fjernes,
slik at neste skift kommer i riktig posisjon. Den avskårede biten på tegningen under, viser prinsippet.
8
Når elementene skal kappes, kappes en vange av gangen.
De medfølgende klossene tres gjennom elementet slik at man sikrer at det ikke rører på seg når man
kapper. Elementet legges ned, gjerne på et bord eller et annet element, for å få god arbeidshøyde.
Tilpassing av hjørneelementer
- Skjær av falsene merket a) på ytter vangene med en håndsag.
a)
Falsene bygger 2 cm.
- Kapp deretter innervangene merket b) og c).
- For 15 cm yttervange kappes b) 30,5 cm.
(vange 15 + betong 15,5 = 30,5 cm)
- For 11 cm yttervange kappes b) 26,5 cm.
- For 7,5 cm yttervange kappes b) 23 cm
- Indre vange c) kappes 25 cm.
NB! Betongbredden endres til 15,1 cm første
halvår 2015.
b)
a)
c)
Klipp av binderne med tang eller kapp de av
med en vinkelsliper.
c) 25 cm
b) 30,5 cm
M
3 in. 60 cm
4
3
Min. 3
0 cm
4
Huskeregler
• Minimumsavstand til hjørner: 60 cm
• Minimum overlapp: 30 cm
• Låsebøyler i alle skjøter
• Monter hjørnebeslag og skråavstiving
etter at første skift er montert
• Monter elementer rundt forskalinger til
dører/vinduer så tidlig som mulig
• Fest øverste skift med låsestag
• Ved oppfylling > 1 meter må det støpes
kontaktpunkter
9
I skjøter der elementene er kappet i den ene enden, skjæres falsen av med en håndsag slik at det blir en rett
skjøt mellom elementene.
10
I alle originale skjøter skal det brukes låsebøyle. Disse skal monteres i topp og bunn av elementet, og mot
begge vangene (4 stk. pr. skjøt). Ved uoriginale skjøter der avstanden mellom binderne er 10 cm, kan låsebøyler benyttes. Se forøvrig side 11.
Hvis avstanden mellom binderne blir større, inntil 20 cm, må skjøten(e) sikres.
Det gjøres med plank av 36 x 148 mm på begge sider av elementet. Planken festes til de horisontale stålspikerslagene i elementets vanger. I tillegg skal det festes til elementet under og over hvis det er mulig.
11
Alle utsparinger plasseres så tidlig som mulig. Utsparingene lages av 36 x 148 mm. Les mer på side 17.
Når første skift er på plass, monteres hjørnebeslag med skråavstivere.
Kontroller deretter igjen diagonaler og retninger.
12
Hjørnebeslaget skrus fast til stålspikerslagene i elementet. Spikerslaget er alltid plassert i midten av
vangetykkelsen, så skruelengden må tilpasses yttervangens tykkelse. Som skråavstivning kan det brukes
forskalingsbord.
I stedenfor hjørnebeslag kan det benyttes tykke plater av kryssfinèr eller OSB, eller 36x198 mm. Dette
må skrus godt sammen slik at hjørnet blir stivt, og tåler betongtrykket hjørnet utsettes for ved støping av
muren.
13
Når armeringsjernene skal skjøtes er det viktig at armeringen legges på hverandre, ikke ved siden av, og
med 50 cm overlapp. Armeringsjernene skal bindes til annenhver binder.
Det samme gjelder for hjørnearmeringen. Hjørnearmeringen lages av 2 stk. jern som bøyes og går
kontinuerlig i hjørnet. Tykkelse og lengde på hjørnearmeringen leses ut fra armeringstabellene på sidene
27 - 29, i forhold til om det er horisontal eller vertikal bæring, og oppfyllingshøyden.
Når man starter på neste skift, kan f.eks ett element kappes i to. Vi anbefaler at monteringen planlegges på
forhånd for å redusere kapp og svinn.
14
Det skal være min. 30 cm overlapp mellom elementskjøter i hvert skift, se forøvrig side 9.
Det skal benyttes hjørnebeslag i alle hjørner, og hvert skift skal festes i hjørnebeslagene.
Når hele skiftet er montert legges armeringen. Se armeringstabell, det kan hende at jernene skal ligge på
c/c 300 mm.
Veggen kontrolleres for lodd-avvik. Husk låsebøyle i alle skjøter.
Nå er det klart for montering av tredje skift.
15
Når det tredje skiftet er montert så skal stillaset på plass. Stillaset har flere funksjoner i denne sammenheng, bl.a. stiver det av veggen og sørger for riktig arbeidshøyde ved montering av de resterende skiftene,
og når muren skal fylles med betong.
Skinnene/U-profilene skrues først fast i alle stålspikerslagene i veggen. Støttesystemet skal monteres med
maks. 40 cm avstand til hjørnene. Senteravstanden skal være c/c 1,5 m. Deretter monteres støttebena.
Foten forankres med plugger i bakken, eller i gulvstøpen om den er klar.
Pass på at radonsperre, rør etc. ikke blir skadet. Vinkel på skråstøttene skal stå i 450 ut fra veggen.
Skråstøttene skal stå så høyt som mulig på veggen uten å komme i konflikt med gangbanen.
16
GLAVA AS leverer ikke støtteben eller stillassystemer. Kontakt ditt lokale utleiefirma
Alternativt kan det benyttes avstivning av f.eks. 48 x 98 mm som settes på kant.
Avstanden mellom avstivningen skal være maks. 1,4 meter.
Planken skrues først fast i alle stålspikerslagene i veggen, og skal monteres med maks. 40 cm avstand til
hjørnene. Pass på slik at radonsperre, rør etc. ikke blir skadet. Vinkel på skråstøttene skal stå i 450 ut fra
veggen. Skråstøttene skal stå så høyt som mulig på veggen.
Utsparing for dører og vinduer
17
Lag utsparingen og sett den inn før man tilpasser elementene rundt. Utsparingen, klosser og skråavstivning
lages av 36 x 148 mm. Dette gir et godt feste for innfesting av dør/vindu. Skal dør eller vindu plasseres i
flukt med ytterkant vegg, så må utsparingen lages av brede bord eller plater.
Det er viktig at det borres ett eller to hull i bunnen på utsparingen for å sikre evakuering av luft, og visuell
kontroll av betongflyten.
På ut- og innsiden av åpningen/utsparingen festes forskalingsbord. Disse skal skrues gjennom stålspikerslagene i vangene, der det er mulig, og inn i utsparingen slik at denne låses fast. Skruelengde må tilpasses
vangetykkelsene.
For å sikre god forankring av utsparingen til betongen kan det med fordel festes skruer eller spiker fra baksiden av utsparingen og inn mot betong.
For armering av åpninger, se armeringsforutsetninger på side 27.
Siste skift med elementer skal festes til nest siste skift ved hjelp av låsestagene. Det gjøres for å hindre at
elementene eventuelt flyter opp ved støp. Det skal brukes 3 stk låsestag pr. element, og disse monteres i
hver ende og på midten.
18
Siste horisontalarmering monteres og bindes til annenher binder. Deretter monteres vertikalarmeringen
som skal bindes til horisontalarmeringen.
Se forøvrig armeringstabellene fra side 27.
Deretter er det klart for støping.
Støping
Maks. vertikale støpehastighet er 1 meter per time. Sørg for at betongblandingen har riktig slump (synkmål)
slik at betongen flyter lett rundt utsparinger o.l. Stak nedi med en lekt e.l. Det skal ikke brukes vibrator.
I første runde støpes det opptil 75 cm slik at betongen dekker første element og litt opp i det andre skiftet.
Fyll støp i runder til muren er fylt opp. Det er en fordel om pumpebil kan benyttes for størst fleksibilitet.
Unngå å avslutte fyllingen nær et hjørne. Etter støping sjekkes linje og lodd på veggene. Juster eventuelt
ved hjelp av støttebena før betongen herder. Det er viktig at betongen har riktig synkmål.
19
Stillaser og støttesystemer skal ikke fjernes før betongen har herdet. Herdetid er avhengig av flere faktorer.
Konsulter betongleverandøren. Det skal ikke fylles tilbake mot veggen(e) før tidligst 14 dager etter støping.
20
Avstivende vegger
Avstivende vegger skal benyttes der det er horisontal bæring og tilbakefylling.
Til avstivende vegger kan 75 x 75 mm element benyttes, og veggen skal stå på et støpt fundament som
veggene forøvrig, og med oppstikkende vertikalarmering.
Støtteveggene skal gå minst like langt inn i rommet som tilbakefyllingshøyden utvendig. Døråpninger og/
eller utsparinger skal ikke forekomme innenfor den påkrevde støtteveggslengden. Fundamentet og
støttevegger monteres samtidig med elementene i omkretsen. Da kan alt støpes samtidig. Armering av
hjørner og vegg(er) gjøres i henhold til armeringstabellene på sidene 27 - 29. Vi anbefaler at støtteveggen
armeres som veggen det tilbakefylles mot.
Andre løsninger må prosjekteres i hvert enkelt tilfelle.
På baksiden av veggen, som støtteveggen kommer mot, må det monteres avstivning fra utsiden som vist på
bildet. Avstivningen kan lages av f.eks. 36x 148 mm, og festes i stålspikerslagene i elementene.
Kontaktpunkter
Ved oppfyllingshøyder over 1 meter må betonggulvet støpes i kontakt med veggens betongkjerne, her vist
med kontaktpunkter på c/c 1 meter. Kontaktpunktene skal være like høye som gulvstøp og ha en bredde på
10 cm. Bildet viser også radonsperre i bruksgruppe B.
21
Glidesjikt
Husk at det alltid skal være et glidesjikt mellom EPS-isolasjonen i gulvet og betonggulvet. Her vist i form av
alkalieresistent, aldringsbestandig plastfolie.
Kombinasjonsløsning med trevegg i front.
Trollveggen kan kombineres med trevegg i front, men armeringen av kortveggene må dimensjoneres i hvert
enkelt tilfelle. Vi anbefaler at det benyttes et 300 mm halv-element av Trollveggen som ringmur, og som
settes på samme støpte fundament som veggene forøvrig. Det må benyttes et kapillærbrytende sjikt av
f.eks. grunnmurspapp der hjørneløsningen av tre går mot eksponert betong i Trollveggen.
Husk svillemembran mellom mur og bunnsvill.
22
Figuren under viser forslag til endeforskaling der det skal være trevegg i front. Forskalingen lages av 36 x
148 mm. Forskalingen på sidene skal skrus til stålspikerslagene i elementene. Bruk plater e.l. nederst for å
sikre mot betongtrykk.
Etasjeskillere
Tilslutning til etasjeskiller er avhengig av type etasjeskiller og retning på bæring. Ved bruk av massivt betongdekke eller betonghulldekke mellom etasjene skal dekke støpes eller løftes på plass med et opplegg på
minst 100 mm inn på betongkjernen i Trollveggen. Eksempel på armering er vist i TG nr. 20404.
Forøvrig må armeringen prosjekteres.
23
Ved bruk av trebjelkelag kan tilslutningen utføres som vist på figuren under. Vi anbefaler at laster føres
mest mulig sentrisk ned på betongkjernen i elementene.
Der ytre vange ikke blir dekket av utvendig kledning kan det benyttes vannbrett eller beslag.
Utkraget bjelkelag
Der det er ønskelig at utvendig kledning går utenpå pusset mur, og det ikke skal brukes beslag eller vannbrett, så kan utkraget bjelkelag være en løsning.
Små utkraginger, maks. 0,5 x bjelkens høyde målt fra ytterkant betong til senter av bærende stenderverk,
kan gjøres for en- og toetasjes småhus av tre uten videre beregninger av bæreevne. Lastkapasitet ved
punktlaster fra større utvekslinger o.l. i veggen skal kontrolleres spesielt. Utkraginger over dette må
beregnes i hvert enkelt tilfelle.
24
Figuren viser snitt av løsning med
utkraget bjelkelag. Vær nøye med
tettingen mellom murkrone og svill,
og vindsperren på vegg.
Utkraging maks. 0,5 x bjelkens høyde
Innvendig overflatebehandling og/eller isolert påforing
Innvendig må elementene pusses med min. 8 mm fiberpuss eller kles med 12,5 mm gipsplater(GN). Alle
gipsplateskjøter skal dekkes med skjøteremse og sparkel.
Kledningen må ikke gjennomhulles slik at EPS-vangen blir eksponert, med tanke på brann. Det gjelder også
el.gjennomføringer. Vi anbefaler at el.føringer legges åpent. Alternativt må veggene kles med gips før utforing monteres slik at skjult elektrisk anlegg kan monteres.
Annen kledning kan benyttes, men det krever en isolert utforing. Her henviser vi til SINTEF Byggforsk
byggdetaljblad 520.339 – Bruk av brennbar isolasjon i bygninger.
Vår anbefaling er at innvendig isolasjonstykkelse ikke blir tykkere enn isolasjonstykkelsen i ytre vange.
Ved montering av isolert utforing, og det benyttes trestendere, må bunnsvill og andre deler som kommer i
kontakt med betong settes på et kapillærbrytende sjikt.
Bruk av dampsperre.
Såfremt halvparten av den totale isolasjonsmengden,
inkl. vangen til Trollveggen, ligger på utvendig side er
det ikke nødvendig å montere dampsperre på innvendig side i tørre rom, uavhengig av oppfyllingshøyde.
For våtrom anbefaler vi GLAVA® våtromsplater for
en fuktsikker løsning. Alternativt pusses veggen og
påføres smøremembran og fliser.
Yttervegger i våtrom skal damptettes uavhengig av
oppfyllingshøyde.
25
26
Utvendig overflatebehandling og/eller påforing:
Under terrengnivå må muren fuktsikres. Vi anbefaler at muren påføres en dampåpen vanntettende primer
eller membran fra bunnen og en halv meter opp først.
Deretter kan det monteres Styrofoam™ eller Perimate™, eller det kan benyttes grunnmursplater av plast
med knaster. Tilbakefylling mot veggene skal gjøres med et trykkbrytende og drenerende lag av finpukk, grus eller sand som hindrer at det oppstår vanntrykk mot veggen, og som leder vannet uhindret til
drensledningen.
Alternativt benyttes lett fylling. Lett fylling vil si masser som ikke gir trykk mot veggen, tyngdetetthet
< 3,5 kN/m3. Det kan være EPS, skumglass, eller annet som ikke har større romvekt/densitet enn de
ovennevnte.
Over terreng må muren pusses med min. 8 mm fiberpuss, eller kles med 9 mm GU gips. Det samme gjelder
hvis muren er tilleggsisolert med Styrofoam™ eller
Perimate™. Benyttes gips så skal skjøtene dekkes med
lekter som skrus inn i stålspikerslagene i elementet.
Pusses muren så bør pussjiktet ikke føres ned under
terreng. I overgangen mellom terreng og friluft kan det
benyttes et beslag eller fuktbestandig slemming.
EPS blir påvirket av sollys/ UV- stråler. Dette, i tillegg
til at EPS er brennbar isolasjon, gjør at Trollveggens
eksponerte flater bør pusses/kles inn, kort tid etter
støping.
Det er også mulig å montere en isolert utforing som påføres vindsperre og lekter for lufteskikt før kledning.
Utforingslektene skal festes i stålspikerslagene i elementene.
For pussystemer henviser vi til Weber, Hey’Di, Mapei og STO.
Armering av Trollveggen
Trollveggen armeres i henhold til tabellene under. Tabellene forutsetter en snølast på mark lik 4,5 kN/m2. Se
forøvrig byggdetaljblad 471.041. Ved større snølaster må armeringen prosjekteres.
Veggene er ikke beregnet for store laster, og det skal ikke parkeres tunge kjøretøy inntil yttervegg mot terreng.
I armeringsberegningene er det forutsatt at fundament går minst 500 mm under senter betonggulv, oppfyllingshøyde på inntil 2,0 og 2,7 m (fra underkant fundament) og terrengfall 1:50 minst 3,0 m ut fra veggen. Ved oppfyllingshøyder større enn dette må det gjøres spesielle beregninger av bæreevnen. Hvis Trollveggen blir brukt
i mer enn en etasje må alle vegger ha minimum vertikalarmering på Ø10, c/c 250 mm plassert sentrisk, i tillegg
til forankringsarmeringen til fundamentet. Ved jordtrykk kan det være større krav til vertikalarmering. Ved andre
bruksområder må veggens bæreevne dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle.
Der det benyttes avstivende vegger så skal de gå minst like langt inn i rommet som tilbakefyllingshøyden ut-
vendig. Døråpninger og/eller utsparinger skal ikke forekomme innenfor den påkrevde støtteveggslengden.
Disse veggene lages av 75 + 75 mm elementer. Vi anbefaler at det støpes fundament til avstivende vegger slik
at de enkelt kan støpes sammen med veggene forøvrig. Alternativt må avstivende vegger ha støtte mot betonggulvet. Veggene armeres etter den tabellen som den avstivende veggen går mot. I hjørner kan hjørnebeslaget
med fordel benyttes for god avstivning.
Åpninger
Over, under og på sidene av åpninger (vinduer og dører) legges 2 stk. Ø12 mm, med forankringslengde min.
500 mm til hver side. For åpninger med bredde > 1,2 meter eller ved konsentrerte laster, må armeringen
prosjekteres av rådgivende ingeniør.
Armering av Trollveggen ved horisontal bæring
Tabell 1. Gjelder for vegger uten oppfylling
Gjelder for vegger uten oppfylling, og som er avstivet fra tverrvegg til tverrvegg, og som armeres iht. tabell 1.
Det forutsettes etasjeskiller av tre, hulldekke e.l.
Forankring til fundament
mot utv. side
Horisontalarmering 2 stk.
som legges på stålbinderne
Vertikalarmering
Armering i hjørner og ved
støttemur. Jern legges mot
utvendig side.
Ø10 c/c 250 mm
Ø10 c/c 300 mm i første
skift. Deretter Ø10
c/c 600 mm
-
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 500x500 mm
Tabell 2. Gjelder for vegger med oppfylling maks. 2,0 meter
Gjelder for vegger med oppfylling av finpukk, sand eller grus, og som er avstivet fra tverrvegg til tverrvegg, og
som armeres iht. tabell 2. Det forutsettes etasjeskiller av tre, hulldekke e.l.
Avstand mellom
avstivende vegger
Forankring til
fundament
mot utv. side
Horisontalarmering
2 stk. som legges på
stålbinderne.
Vertikalarmering
Sentrisk plassert
Armering i hjørner og ved
støttemur. Jern legges mot
utvendig side.
< 6,0 meter
Ø10
c/c 250 mm
Ø10 c/c 300 mm i
første skift. Deretter
Ø10 c/c 600 mm
-
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 1000 x 1000 mm
< 10,0 meter
Ø10
c/c 250 mm
Ø10
c/c 300 mm
Ø10
c/c 250 mm
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 1000 x 1000 mm
27
Tabell 3. Gjelder for vegger med oppfylling inntil 2,7 meter
Gjelder for vegger med oppfylling av finpukk, sand eller grus, og som er avstivet fra tverrvegg til
tverrvegg, og som armeres iht. tabell 3. Det forutsettes etasjeskiller av tre, hulldekke e.l.
Avstand mellom
avstivende vegger
Forankring til
fundament
mot utv. side
Horisontalarmering
2 stk. som legges på
stålbinderne.
Vertikalarmering
Sentrisk plassert
Armering i hjørner og ved
støttemur. Jern legges mot
utvendig side.
< 6,0 meter
Ø12
c/c 250 mm
Ø10 c/c
300 mm
Ø12
c/c 250 mm
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 1000 x 1000 mm
< 8,0 meter
Ø12
c/c 250 mm
Ø12
c/c 300 mm
Ø12
c/c 250 mm
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 1000 x 1000 mm
< 10,0 meter
Ø12
c/c 250 mm
Ø12
c/c 300 mm
Ø12
c/c 250 mm
Vinkel 2 stk. Ø12 c/c 600 mm
L= 1000 x 1000 mm
28
Tabell 4. Gjelder for vegger med oppfylling av lette masser. Maks. oppfylling 2,7 meter
Gjelder for vegger med oppfylling av lette masser, og som er avstivet fra tverrvegg til tverrvegg, og armeres
iht. tabell. Det forutsettes etasjeskiller av tre, hulldekke e.l. Lett fylling vil si masser som ikke gir trykk mot
veggen, tyngdetetthet < 3,5 kN/m3. Det kan være EPS, skumglass eller annet som ikke har større romvekt/
densitet.
Avstand mellom
avstivende vegger
Forankring til
fundament
mot utv. side
Horisontalarmering
2 stk. som legges på
stålbinderne.
Vertikalarmering
Sentrisk plassert
Armering i hjørner og ved
støttemur. Jern legges mot
utvendig side.
< 7,0 meter
Ø10
c/c 250 mm
Ø10 c/c 300 mm i
første skift. Deretter
Ø10 c/c 600 mm
-
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 500 x 500 mm
< 10,0 meter
Ø10
c/c 250 mm
Ø10
c/c 300 mm
Ø10
c/c 250 mm
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 500 x 500 mm
Armering av Trollveggen ved vertikal bæring
Tabell 5. Gjelder for vegger uten oppfylling
Gjelder for vegger uten tilbakefylling, og som er avstivet med overliggende dekke i betong(plasstøpt betong)
til gulv på grunn, og som armeres iht. tabell 5. Vegghøyde inntil 3 meter.
Forankring til fundament
mot utv. side
Horisontalarmering 2 stk.
som legges på stålbinderne
Vertikalarmering
Armering i hjørner og ved
støttemur. Jern legges mot
utvendig side.
Ø10 c/c 250 mm
Ø10 c/c 300 mm
Ø10 c/c 250 mm
mot innv. side
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 500x500 mm
Tabell 6. Gjelder for vegger med oppfylling av finpukk, grus eller sand
Gjelder for vegger med tilbakefylling, og som er avstivet med overliggende dekke i betong(plasstøpt betong)
til gulv på grunn, og som armeres iht. tabell 6.
Det forutsettes tilbakefylling med masser av finpukk, grus, eller sand.
Ved denne løsningen må horisontale krefter fra jordtrykket mot vegg tas med i totalvurderingen av byggets
stabilitet. Vegghøyde inntil 3 meter.
Forankring til
fundament
mot utv. side
Horisontalarmering
2 stk. som legges på
stålbinderne
Vertikalarmering
plassert mot
innvendig side
Armering i hjørner og ved
støttemur. Jern legges mot
utvendig side.
< 2 meter
Ø10
c/c 250 mm
Ø10 c/c
300 mm
Ø10
c/c 250 mm
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 500 x 500 mm
< 2,7 meter
Ø10
c/c 250 mm
Ø10
c/c 300 mm
Ø12
c/c 300 mm
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 500 x 500 mm
Oppfyllingshøyde
Tabell 7. Gjelder for vegger med oppfylling med lette masser
Gjelder for vegger med tilbakefylling, og som er avstivet med overliggende dekke i betong(plasstøpt betong)
til gulv på grunn, og som armeres iht. tabell 7.
Maks. oppfylling med lett fylling er 2,7 meter, Lett fylling vil si masser som ikke gir trykk mot veggen,
tyngdetetthet < 3,5 kN/m3. Det kan være EPS, skumglass eller annet som ikke har større romvekt/densitet.
Vegghøyde inntil 3 meter.
Oppfyllingshøyde
Forankring til
fundament
mot utv. side
Horisontalarmering
2 stk. som legges på
stålbinderne
Vertikalarmering
plassert mot
innvendig side
Armering i hjørner og ved
støttemur. Jern legges mot
utvendig side.
< 2,7 meter
Ø10
c/c 250 mm
Ø10
c/c 300 mm
Ø10
c/c 300 mm
Vinkel 2 stk. Ø10 c/c 600 mm
L= 500 x 500 mm
29
U-verdier
Figurene viser forskjellige løsninger med
Trollveggen. Enten elementene alene, med
utvendig isolering med StyrofoamTM/
PerimateTM, innvendig isolering med
GLAVA® Extrem 33 og GLAVA® Proff 35
eller en kombinasjon. I tabellene finnes
U-verdier for de nevnte kombinasjoner,
alene eller med oppfylling utvendig.
30
Vi har ikkeGLAVA
beregnet
U-verdier der innvendig
Bare element.
Med utvendig isolering av
TROLLVEGGEN
Styrofoam/Perimate
isolasjonstykkelse overstiger tykkelsen
Trollveggen
består av isolerte elementer laget av EPS fra GLAVA®. Elementene har stålbindere i
på yttervange,
i.h.t. nye
og
mellom
vangene,
noe som gjør mursystemet svært robust. Når elementene er stablet, kan de
retningslinjer fra
fylles med betong i én operasjon. Stålbinderne er dessuten hengslet, slik at elementene enkelt
SINTEF Byggforsk.
kan "flatpakkes" under transport.
Enkelt og robust
Det er ingen innvendige eller utvendige hjørner å forholde seg til, kun standardelementer som tilpasses på
byggeplass. Elementene veier cirka 15 kilo, og er dermed egnet for enmannsløft.
Bruksområder
GLAVA® Trollveggen mursystem kan benyttes til bærende vegger over og under terreng i bolighus med inntil to fulle
etasjer over terreng. Mursystemet kan også brukes i andre typer bygninger med tilsvarende bealstninger.
Bruksområdet er generelt begrenset til brannklasse 1.
Utvendig og innvendig isolering
Utvendig- og innvendig isolering
Dimensjoner Med innvendig isolering
med kontinuerlig isolasjon bak.
Elementet består av to deler: Innervangen har standard tykkelse på 75 mm. Yttervangen kan
leveres i 75 mm, 110
mm eller 150 mm tykkelse, avhengig av konstruksjon og ønsket U- verdi.
U- verdi uten oppfylling [W/ m²K]
Variant
Tilleggsisolering:
XPS utv.
Glassull innv.
75 + 75
110 + 75
150 +75
-
-
0,258
0,216
0,183
-
48 mm (λ33)¹
-
-
0,149
-
48 mm (λ35)¹
-
-
0,150
-
75 mm (λ33)²
-
-
0,133
-
70 mm (λ35)³
-
-
0,138
50 mm (λ34)
48 mm (λ33)¹
0,151
0,135
0,122
50 mm (λ34)
48 mm (λ35)¹
0,153
0,136
0,123
80 mm (λ36)
48 mm (λ33)¹
0,136
0,123
0,112
80 mm (λ36)
48 mm (λ35)¹
0,137
0,124
0,113
100 mm (λ36)
48 mm (λ33)¹
0,126
0,115
0,105
100 mm (λ36)
48 mm (λ35)¹
0,127
0,116
0,106
50 mm (λ34)
75 mm (λ33)²
-
0,122
0,111
50 mm (λ34)
70 mm (λ35)³
-
0,126
0,115
100 mm (λ36)
75 mm (λ33)²
0,115
0,106
0,097
100 mm (λ36)
48 mm (λ35)³
0,119
0,108
0,100
50 mm (λ34)
-
0,188
0,163
0,144
100 mm (λ36)
-
0,151
0,135
0,121
U- verdi med 1,0 m oppfylling [W/ m²K]
Variant
Tilleggsisolering:
Uverdi med
Glassull
innv.1,0 m oppfylling
75 +[W/
75 m²K]
XPS utv.
-
110 + 75
150 +75
-
0,244
0,206
Variant
0,175
XPS -utv.
48 mm (λ33)¹
Glassull
innv.
75 +- 75
110 +- 75
0,143
150
+75
--
48 mm- (λ35)¹
0,244
0,206
0,144
0,175
--
75mm
mm(λ33)¹
(λ33)²
48
--
--
0,128
0,143
--
70mm
mm(λ35)¹
(λ35)³
48
--
--
0,133
0,144
50 mm
- (λ34)
48mm
mm(λ33)²
(λ33)¹
75
0,145
-
0,130
-
0,118
0,128
50 mm
- (λ34)
48mm
mm(λ35)³
(λ35)¹
70
0,147
-
0,131
-
0,119
0,133
80mm
mm(λ34)
(λ36)
50
48mm
mm(λ33)¹
(λ33)¹
48
0,131
0,145
0,119
0,130
0,108
0,118
80mm
mm(λ34)
(λ36)
50
48mm
mm(λ35)¹
(λ35)¹
48
0,132
0,147
0,120
0,131
0,109
0,119
100
mm(λ36)
(λ36)
80 mm
48mm
mm(λ33)¹
(λ33)¹
48
0,121
0,131
0,111
0,119
0,101
0,108
100
mm(λ36)
(λ36)
80 mm
48mm
mm(λ35)¹
(λ35)¹
48
0,122
0,132
0,112
0,120
0,102
0,109
50 mm
100
mm (λ34)
(λ36)
75mm
mm(λ33)¹
(λ33)²
48
0,121
0,118
0,111
0,107
0,101
50 mm
100
mm (λ34)
(λ36)
70mm
mm(λ35)¹
(λ35)³
48
0,122
0,121
0,112
0,111
0,102
100
mm(λ34)
(λ36)
50 mm
75mm
mm(λ33)²
(λ33)²
75
0,111
-
0,102
0,118
0,094
0,107
100
mm(λ34)
(λ36)
50 mm
48mm
mm(λ35)³
(λ35)³
70
0,115
-
0,104
0,121
0,097
0,111
50 mm
100
mm (λ34)
(λ36)
75 mm-(λ33)²
0,180
0,111
0,156
0,102
0,138
0,094
100mm
mm(λ36)
(λ36)
100
48 mm-(λ35)³
0,145
0,115
0,130
0,104
0,117
0,097
50 mm (λ34)
-
0,180
0,156
0,138
0,130
0,117
Tilleggsisolering:
100 mm (λ36)
0,145
U- verdi med 2,0 m oppfylling [W/ m²K]
Tilleggsisolering:
Uverdi med
XPS utv.
Glassull
innv2,0 m oppfylling
75 +[W/
75 m²K]
-
Variant
110 + 75
150 +75
-
0,215
0,183
Variant
0,158
XPS -utv.
48 mm (λ33)¹
Glassull
innv
75 +- 75
110 +- 75
0,131
150
+75
--
48 mm- (λ35)¹
0,215
0,183
0,132
0,158
--
75mm
mm(λ33)¹
(λ33)²
48
--
--
0,118
0,131
--
70mm
mm(λ35)¹
(λ35)³
48
--
--
0,122
0,132
50 mm
- (λ34)
48mm
mm(λ33)²
(λ33)¹
75
0,133
-
0,120
-
0,109
0,118
50 mm
- (λ34)
48mm
mm(λ35)³
(λ35)¹
70
0,135
-
0,121
-
0,109
0,122
80 mm
mm(λ34)
(λ36)
50
48mm
mm(λ33)¹
(λ33)¹
48
0,121
0,133
0,109
0,120
0,101
0,109
80 mm
mm (λ34)
(λ36)
50
48mm
mm(λ35)¹
(λ35)¹
48
0,122
0,135
0,110
0,121
0,101
0,109
100
mm(λ36)
(λ36)
80 mm
48mm
mm(λ33)¹
(λ33)¹
48
0,112
0,121
0,103
0,109
0,095
0,101
100
mm(λ36)
(λ36)
80 mm
48 mm
mm(λ35)¹
(λ35)¹
48
0,113
0,122
0,104
0,110
0,096
0,101
50 mm
100
mm (λ34)
(λ36)
75 mm
mm (λ33)¹
(λ33)²
48
0,112
0,109
0,103
0,100
0,095
50 mm
100
mm (λ34)
(λ36)
70 mm
mm (λ35)¹
(λ35)³
48
0,113
0,112
0,104
0,103
0,096
100
mm(λ34)
(λ36)
50 mm
75 mm
mm (λ33)²
(λ33)²
75
0,103
-
0,096
0,109
0,089
0,100
100
mm(λ34)
(λ36)
50 mm
48 mm
mm (λ35)³
(λ35)³
70
0,106
-
0,097
0,112
0,090
0,103
50 mm
100
mm (λ34)
(λ36)
75 mm-(λ33)²
0,162
0,103
0,142
0,096
0,127
0,089
100 mm
mm (λ36)
(λ36)
100
48 mm-(λ35)³
0,133
0,106
0,120
0,097
0,108
0,090
50 mm (λ34)
-
0,162
0,142
0,127
100 mm (λ36)
-
0,133
0,120
0,108
Tilleggsisolering:
31
32
Markisolering og telesikring
Frost i telefarlig grunn kan føre til telehiv, som igjen kan medføre skader på bygningen. Gå ut i fra at grunnen er telefarlig med mindre annet er påvist ved jordanalyse. Hvis grunnen ikke er telefarlig, f.eks. ved
sprengsteinsfylling på fjell, kreves ingen spesielle tiltak. Fundamenterer man med telesikre masser ned til
frostfri dybde er det heller ikke behov for telesikring. Ei heller hvis tilbakefyllingshøyden overstiger frostfri
dybde. Til telesikring og markisolering brukes Styrofoam™ 250 SL-A-N. Styrofoamplatene hindrer frost i
den telefarlige grunnen under konstruksjonen. Plater av Styrofoam™ XPS har et meget lavt fuktopptak som
følge av lukket cellestruktur. Dette gjør at platene bevarer sin isolasjonsevne i år etter år, selv i fuktige omgivelser. Platene låses sammen med Foamlock. Telesikringen/markisolasjonen skal legges med fall slik at
vann ikke renner inn mot bygget. Markisolering er kun påkrevet der man har en åpen vegg(er) uten tilbakefylling, ved skrånende terreng eller hvis oppfyllingshøyden er mindre enn frostfri dybde.
Ved skrånende terreng legges markisoleringen helt ut til der planlagt oppfyllingshøyde tilsvarer frostfri
dybde. Frostfri dybde (h0) kan leses ut av tabellene for markisolering på side 34 og 35.
Der F100 er > 35 000 timer må det i tillegg isoleres under fundament, med mindre det benyttes eget isolert
sålefundament.
På fjellgrunn anbefales det at det markisoleres der F100 er > 30 000 timer for å redusere varmetapet.
Markisolasjonstykkelsen i tabellene forutsetter at bygget er under tak og oppvarmet før frosten kommer.
I tillegg må tilbakefyllingen være på plass.
Hvis bygget oppføres når det er frost må markisoleringen dimensjoneres spesielt.
Markisolering av oppvarmede konstruksjoner
På side 34 og 35 vises kommunetabeller med klimadata. Klimadataene er hentet fra byggdetaljblad
451.021 av Mai 2012. Tabellene gjelder kommunens administrasjonssenter. Det kan være variasjoner
innenfor samme kommune. Markisolering i kommuner med spesielt kaldt klima må vurderes av rådgivende ingeniør. Nødvendig isolasjonstykkelse og utstikk leses ut fra tabellene. Utstikket varierer i forhold til
hjørner m.m. Se figuren under.
Figuren viser prinsippet for markisolering.
33
Markisoleringens utstikk
Ustikkets lengde bestemmes slik:
Maksimal
Tykkelse
frostmengde
F100
1. Finn frostmengden for aktuell kommune i
tabellene på side 34 eller 35.
2. Utstikkets lengde, B og b, bestemmes ut fra
tabellen.
Utstikkets bredde
[mm]
Inntil
mm
langs hele
bygget
b
15 000
50
300
v/hjørnene/
kalde rom
B
600
20000 50400 600
25 000
50
500
900
30 000
50
800
1200
35 000
50
900
1500
40 000
70
1000
1500
45 000
70
1200
1800
50 000
100
1300
1800
55 000
100
1700
2400
60 000
100
1900
2400
Tabellen viser utstikkets bredde for at markisolasjonen skal gi
nødvendig frostsikring
Tabell for dimensjonering av markisolering
34
Østfold ho F100
Halden 1,6
23 000
Moss 1,4
19 000
Sarpsborg 1,6
23 000
Fredrikstad 1,5 20 000
Hvaler 1,3 16 000
Aremark 1,8 29 000
Marker 1,9 32 000
Rømskog 2,0 36 000
Trøgstad 1,8 31 000
Spydeberg 1,8 29 000
Askim 1,8 29 000
Eidsberg 1,8 30 000
Skiptvet
1,7 28 000
Rakkestad 1,7 28 000
Råde 1,6 25 000
Rygge 1,5 21 000
Våler 1,7 25 000
Hobøl 1,7 27 000
F100
Akershus ho Vestby 1,7 26 000
Ski 1,7 27 000
Ås 1,7 27 000
Frogn 1,7 26 000
Nesodden 1,6 25 000
Oppegård 1,7 26 000
Bærum 1,7 26 000
Asker 1,7 26 000
Aurskog-Høland 1,9 35 000
Sørum 1,8 30 000
Fet 1,8 30 000
Rælingen 1,7 26 000
Enebakk 1,8 31 000
Lørenskog 1,7 26 000
Skedsmo
1,7 26 000
Nittedal 1,7 27 000
Gjerdrum 1,8
30 000
Ullensaker
1,9 33 000
Nes 2,0 36 000
Eidsvoll 2,1 39 000
Nannestad 2,0 37 000
Hurdal 2,1 41 000
Oslo Oslo ho 1,6 F100
23 000
Hedmark Kongsvinger
Hamar Ringsaker Løten
Stange
Nord-Odal
Sør-Odal Eidskog Grue
Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os ho 2,1 2,1 2,2 2,2 2,1 2,2 2,0 2,0 2,1 2,2
2,2 2,3 2,6 2,4 2,3 2,2 2,6 2,7 2,6 2,4 2,4 2,6 F100
39 000
40 000
44 000
44 000
41 000
41 000
38 000
35 000
41 000
43 000
45 000
46 000
57 000
51 000
47 000
44 000
58 000
60 000
59 000
51 000
48 000
55 000
OpplandhoF10
Lillehammer 2,1 41 000
Gjøvik 2,1
38 000
Dovre 2,1 38 000
Lesja 2,3 46 000
Skjåk 2,4 49 000
Lom 2,3 48 000
Vågå 2,2 41 000
Nord-Fron 2,2 43 000
Sel 2,2 42 000
Sør-Fron 2,2 44 000
Ringebu 2,2 41 000
Øyer 2,2 42 000
Gausdal 2,2 41 000
Østre Toten 2,1 39 000
Vestre Toten 2,1 40 000
Jevnaker 1,9 34 000
Lunner 2,1 40 000
Gran 2,1 40 000
Søndre Land 2,1 40 000
Nordre Land 2,1 39 000
Sør-Aurdal 2,2 42 000
Etnedal 2,2 43 000
Nord-Aurdal 2,2 47 000
Vestre Slidre 2,3 45 000
Øystre Slidre 2,3 48 000
Vang 2,3 47 000
Buskerudho Drammen 1,8 Kongsberg 1,9 Ringerike
1,9 Hole 1,8 Flå 2,3 Nes 2,2 Gol
2,1 Hemsedal 2,4 Ål 2,1 Hol 2,2 Sigdal 1,9 Krødsherad
2,1 Modum 1,9 Øvre Eiker
1,8 Nedre Eiker 1,9 Lier
1,8 Røyken
1,7 Hurum 1,7 Flesberg 2,0 Rollag
2,1 Nore og Uvdal
2,2 F100
29 000
32 000
32 000
31 000
46 000
45 000
39 000
50 000
40 000
43 000
34 000
38 000
32 000
30 000
30 000
29 000
27 000
26 000
35 000
38 000
45 000
Vestfold Horten Holmestrand
Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu tokke Nøtterøy
Tjøme Lardal ho 1,4 1,6 1,5 1,4 1,3 1,6 1,7 1,7 1,6 1,6 1,6 1,5 1,3 1,8 F100
19 000
23 000
21 000
19 000
17 000
24 000
27 000
28 000
24 000
25 000
23 000
21 000
17 000
29 000
Telemark Porsgrunn
Skien Notodden
Siljan
Bamble Kragerø ho 1,5 1,6 1,8 1,8 1,3 1,3 F100
22 000
25 000
31 000
29 000
16 000
16 000
Telemark Drangedal Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord
Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke
Vinje
ho 1,6 1,8 1,9 1,9 2,2 1,8 1,9 1,9 1,7 2,0 1,8 1,8 F100
25 000
29 000
32 000
32 000
43 000
31 000
32 000
32 000
28 000
36 000
29 000
29 000
Aust-Agder Risør
Grimstad
Arendal Gjerstad Vegårdshei Tvedestrand Froland Lillesand
Birkenes
Åmli
Iveland
Evje og Hornnes
Bygland Valle
Bykle
ho 1,2 1,2 1,1 1,4 1,5 1,3 1,3 1,2 1,4 1,7 1,4 1,5 1,6 2,0 2,1 F100
13 000
13 000
11 000
19 000
20 000
15 000
16 000
14 000
18 000
26 000
19 000
21 000
25 000
36 000
39 000
Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord
Vennesla Songdalen Søgne Marnardal
Åseral Audnedal
Lindesnes Lyngdal Hægebostad
Kvinesdal Sirdal ho 1,1 0,9 0,9 0,9 1,4 1,2 1,0 1,3 1,5 1,4 1,0 0,9 1,3 1,1 1,3 F100
12 000
8 000
8 000
8 000
18 000
13 000
10 000
15 000
22 000
17 000
9 000
8 000
16 000
12 000
16 000
Rogalandho Eigersund 0,7 Sandnes
0,8 Stavanger 0,6 Haugesund 0,6 Sokndal 0,8 Lund 1,0 Bjerkreim
0,9 Hå 0,7 Klepp 0,8 Time 0,8 Gjesdal
0,9 Sola 0,8 Randaberg 0,6 Forsand 0,8 Strand 0,8 Hjelmeland 0,8 Suldal 1,1 Sauda 1,3 Finnøy 0,6 Rennesøy 0,6 Kvitsøy 0,6 Bokn
0,6 Tysvær
0,6 Karmøy 0,6 Utsira
0,5 Vindafjord 0,9 F100
5 000
6 000
4 000
3 000
6 000
10 000
8 000
5 000
6 000
6 000
8 000
6 000
4 000
6 000
6 000
6 000
12 000
15 000
3 000
3 000
3 000
3 000
4 000
3 000
2 000
8 000
Hordalandho Bergen 0,6
Etne 0,9 Sveio 0,6 Bømlo 0,5 Stord 0,6 Fitjar 0,6 Tysnes 0,6 Kvinnherad 0,9 Jondal 1,0
Odda 1,3 Ullensvang 1,2 Eidfjord 1,3 Ulvik 1,3 Granvin 1,2 Voss 1,7 Kvam 1,1 Fusa 0,9 Samnanger 0,7 Os 0,8 Austevoll 0,6 Sund 0,6 Fjell 0,6 Askøy 0,6 Vaksdal 1,4 Modalen 1,2 Osterøy -
0,7 Meland 0,6 Øygarden 0,5 Radøy 0,5 Lindås 0,6 Austrheim 0,5 Fedje 0,5 Masfjorden 0,5 F100
4 000
8 000
4 000
2 000
3 000
3 000
4 000
8 000
9 000
16 000
13 000
15 000
16 000
14 000
26 000
11 000
7 000
5 000
6 000
3 000
4 000
3 000
3 000
17 000
13 000
5 000
3 000
2 000
2 000
3 000
2 000
2 000
2 000
Sogn og Fjordane
ho Flora 1,0 Gulen 0,7 Solund 0,3 Hyllestad 0,7 Høyanger -
1,2
Vik 1,4 Balestrand 1,4 Leikanger 1,3
Sogndal 1,2 Aurland 1,8 Lærdal 1,8 Årdal 1,8 Luster 1,9 Askvoll 0,8 Fjaler 1,0 Gaular 1,4 Jølster 1,7 Førde 1,5 Naustdal 1,3 Bremanger 1,0 Vågsøy 0,6 Selje 0,6 Eid
1,1 Hornindal 1,3 Gloppen 1,5 Stryn 1,4
F100
2 000
2 000
1 000
4 000
17 000
15 000
15 000
15 000
13 000
18 000
15 000
26 000
29 000
2 000
2 000
13 000
22 000
14 000
13 000
2 000
2 000
2 000
7 000
11 000
12 000
10 000
Tabell for dimensjonering av markisolering
Møre og Romsdal
ho Molde 0,6 Kristiansund 1,0 Ålesund 0,6 Vanylven 0,7 Sande
0,6 Herøy 0,5
Ulstein 0,7 Hareid 0,7 Volda 1,0 Ørsta 1,1 Ørskog
0,7 Norddal 0,8 Stranda 0,7 Stordal 0,7 Sykkylven 0,9 Skodje 0,6 Sula 0,6 Giske 0,6 Haram 0,5 Vestnes
0,7 Rauma 1,0 Nesset 1,1 Midsund 0,6 Sandøy 0,6 Aukra 0,6 Fræna 0,9 Eide 1,1 Averøy 1,0 Gjemnes 1,1 Tingvoll 1,2 Sunndal 1,3 Surnadal 1,2 Rindal 1,5 Aure 1,0 Halsa 1,0
Smøla 0,7 F100
4 000
9 000
4 000
5 000
4 000
2 000
5 000
5 000
10 000
11 000
5 000
5 000
5 000
5 000
7 000
4 000
4 000
3 000
2 000
4 000
9 000
12 000
3 000
3 000
3 000
7 000
11 000
10 000
11 000
13 000
17 000
14 000
20 000
10 000
10 000
5 000
Sør-Trøndelagho Trondheim
1,5 Hemne 1,3 Snillfjord 1,5 Hitra
0,9 Frøya 0,7 Ørland 1,0 Agdenes 1,5 Rissa 1,4 Bjugn 1,1 Åfjord 1,3 Roan
1,1 Osen 1,2 Oppdal 1,8 Rennebu 1,8 Meldal 1,8 Orkdal 1,7 Røros 2,5 Holtålen 2,1 Midtre Gauldal 1,8 Melhus 1,7 Skaun 1,6 Klæbu 1,7 Malvik 1,5 Selbu 1,7 Tydal 2,1 F100
20 000
15 000
22 000
7 000
4 000
10 000
19 000
17 000
11 000
16 000
12 000
13 000
30 000
30 000
30 000
27 000
54 000
40 000
28 000
25 000
25 000
25 000
20 000
26 000
37 000
Nord-Trøndelag
ho Steinkjer
1,7 Namsos 1,7 Meråker 1,9 Stjørdal 1,4 Frosta 1,4 Leksvik 1,5 Levanger 1,5 Verdal 1,6 Verran 1,8 Namdalseid 1,9 Inderøy 1,6
Snåsa 2,0 Lierne 2,4 Røyrvik
2,4 Namskogan 2,2 Grong 2,0
Høylandet 2,0 Overhalla 1,9
Fosnes 1,5 Flatanger 1,5
Vikna 1,2
Nærøy 1,4 Leka 1,2 F100
26 000
27 000
31 000
19 000
19 000
20 000
21 000
23 000
28 000
31 000
22 000
34 000
48 000
48 000
41 000
36 000
36 000
32 000
20 000
20 000
13 000
19 000
14 000
Nordland
ho Bodø 1,0 Narvik 1,5 Bindal 1,8 Sømna 1,5 Brønnøy 1,5
Vega 1,2 Vevelstad 1,6 Herøy 1,2 Alstahaug 1,4 Leirfjord 1,5 Vefsn 1,9 Grane 2,3 Hattfjelldal 2,4 Dønna 1,2 Nesna 1,2 Hemnes 1,9 Rana 1,9 Lurøy 0,9 Træna 0,9 Rødøy 0,9 Meløy 1,0 Gildeskål
1,0 Beiarn 1,7 Saltdal 2,0 Fauske 1,7 Sørfold 1,7 Steigen 1,3 Hamarøy 1,3
Tysfjord 1,4 Lødingen 1,3 Tjeldsund 1,5 Evenes 1,5
Ballangen
1,4
Røst 0,7 Værøy
0,7 Flakstad
0,9 Vestvågøy 0,9 Vågan 0,9 Hadsel 1,1
Bø 1,1 Øksnes 1,2
Sortland 1,2 Andøy 1,2 Moskenes 0,8
F100
10 000
21 000
28 000
21 000
20 000
14 000
23 000
13 000
17 000
21 000
34 000
46 000
48 000
13 000
13 000
33 000
31 000
8 000
8 000
7 000
9 000
10 000
26 000
35 000
25 000
27 000
16 000
16 000
17 000
15 000
20 000
21 000
17 000
4 000
4 000
8 000
7 000
7 000
12 000
12 000
13 000
14 000
14 000
6 000
Troms
ho F100
Harstad
1,4 17 000
Tromsø
1,6 22 000
Kvæfjord 1,4
17 000
Skånland 1,5
20 000
Bjarkøy 1,4 17 000
Ibestad 1,6 23 000
Gratangen
1,9 33 000
Lavangen 2,0
34 000
Bardu 2,3 45 000
Salangen
2,0
37 000
Målselv 2,4
48 000
Sørreisa
2,1 38 000
Dyrøy
1,9
31 000
Tranøy 1,8
29 000
Torsken 1,3 14 000
Berg 1,3 14 000
Lenvik 1,9 31 000
Balsfjord 2,1 40 000
Karlsøy 1,4 18 000
Lyngen
1,9
33 000
Storfjord 2,1 38 000
Kåfjord 2,0 37 000
Skjervøy 1,4
18 000
Nordreisa 2,1
39 000
Kvænangen 1,9 31 000
Finnmarkho Vardø 2,0
Vadsø 2,4
Hammerfest 2,0
Kautokeino
3,1
Alta 2,2
Loppa 1,9 Hasvik 1,5
Kvalsund 2,0
Måsøy 1,7
Nordkapp 1,7
Porsanger 2,4 Karasjok 3,2
Lebesby 1,9
Gamvik 1,7
Berlevåg
1,8
Tana 2,8
Nesseby 2,8
Båtsfjord 2,0
Sør-Varanger 2,8
F100
34 000
50 000
34 000
77 000
43 000
31 000
19 000
34 000
25 000
25 000
50 000
83 000
32 000
25 000
29 000
65 000
65 000
34 000
65 000
35
36
Telesikring
Telesikring skiller seg fra markisolering siden telesikring dreier seg om uoppvarmede konstruksjoner, f.eks.
en frittstående garasje, eller uoppvarmede deler av et bygg. Skal det f.eks. være en uoppvarmet garasje i
den ene enden så må det telesikres inni og utenfor den aktuelle bygningsdelen.
I tillegg må det telesikres under fundament, med mindre det benyttes eget isolert sålefundament.
Er det skrånende terreng legges telesikringen ut helt til der planlagt oppfyllingshøyde tilsvarer frostfri
dybde. Tykkelsen på isolasjonen, og utstikket, økes ved kalde konstruksjoner kontra markisoleringen for
oppvarmede.
I tabellen på side 37 vises nødvendig isolasjonstykkelse for uoppvarmede konstruksjoner. Tykkelsene i
tabellen gjelder ved grunn fundamentering; fundamenteringsdybde på 450 mm. Telesikringen skal alltid
legges på et lag av minst 100 mm telesikre masser. Isolasjonstykkelsene er beregnet etter byggdetaljblad
521.811, og tykkelsene gjelder kun bruk av StyrofoamTM 250 SL-A-N. Frostdataene som ligger til grunn
for tykkelsesberegningen gjelder kommunens administrasjonssenter. Det kan være variasjoner innenfor
samme kommune. Telesikring i kommuner med spesielt kaldt klima må vurderes av rådgivende ingeniør i
hvert tilfelle. Kommuner med midlere årstemperatur under 1,5 grader C og/eller har frostmengde(hoC),
der F100 er større enn 50000, er bevisst ikke beregnet.
Hvis ønskelig så kan man redusere isolasjonstykkelsen med 10 mm for hvert lag med 100 mm telesikre
masser som legges i tillegg til de opprinnelige 100 mm. Isolasjonstykkelsen må allikevel ikke være mindre
enn 50 mm, og utstikket skal beholdes. Gulvisolasjonstykkelsen skal minimum være identisk med telesikringens tykkelse.
Telesikringens utstikk
Telesikringen må legges slik at den stikker et stykke utenfor det som skal telesikres.
Ustikkets lengde bestemmes slik:
1. Finn isolasjonstykkelsen for aktuell kommune i tabellen på side 37.
2. Utstikkets lengde bestemmes ut fra tabellen under sammen med frostdataene på side 34 eller 35, for den aktuelle kommunen.
Dimensjonerende frostmengde (h0C) F100
Utstikk i meter
< 10 000
0,50
< 20 000
0,75
< 30 000
< 40 000
1,00
1,25
< 50 000
1,5
Tabell Telesikring
Nødvendig isolasjonstykkelse
ØSTFOLD
Nord-Fron140
Aremark80
Nordre Land 150
Askim80
Ringebu140
Eidsberg80
Sel140
Fredrikstad50
Skjåk190
Halden60
Søndre Land 120
Hobøl60
Sør-Aurdal140
Hvaler50
Sør-Fron150
Marker90
Vang160
Moss50
Vestre Slidre 170
Rakkestad80
Vestre Toten 110
Rygge50
Vågå140
Rømskog100
Østre Toten
110
Råde60
Øyer140
Sarpsborg60
Øystre Slidre 190
Skiptvet80
Spydeberg80
BUSKERUD
Trøgstad90
Drammen80
Våler60
Flesberg100
Flå150
AKERSHUS
Gol130
Asker60
Hemsedal190
Aursk.Høland100
Hol 180
Bærum70
Hole90
Eidsvoll110
Hurum60
Enebakk80
Kongsberg90
Fet90
Krødsherad110
Frogn60
Lier70
Gjerdrum90
Modum90
Hurdal120
Nedre Eiker
80
Lørenskog70
Nes120
Nannestad110
Nore og Uvdal 150
Nes 110
Ringerike90
Nesodden60
Rollag110
Nittedal80
Røyken60
Oppegård60
Sigdal100
Rælingen70
Øvre Eiker
80
Skedsmo70
Ål130
Ski60
Sørum90
VESTFOLD
Ullensaker100
Andebu60
Vestby60
Hof70
Ås60
Holmestrand60
Horten50
OSLO
Lardal70
Oslo60
Larvik50
Nøtterøy50
HEDMARK
Re60
Eidskog100
Sande 60
Elverum150
Sandefjord50
Grue120
Stokke60
Hamar120
Svelvik60
Kongsvinger110
Tjøme50
Løten140
Tønsberg50
Nord-Odal140
Rendalen150
TELEMARK
Ringsaker130
Bamble50
Stange120
Bø90
Stor-Elvdal180
Drangedal60
Sør-Odal110
Fyresdal100
Våler130
Hjartdal80
Åsnes120
Kragerø50
Kviteseid90
OPPLAND
Nissedal70
Dovre150
Nome70
Etnedal130
Notodden80
Gausdal140
Porsgrunn50
Gjøvik110
Sauherad80
Gran120
Seljord90
Jevnaker100
Siljan70
Lesja180
Skien60
Lillehammer140
Tinn120
Lom160
Tokke70
Lunner120
Vinje80
Nord-Aurdal200
AUST-AGDER
Jondal50
Arendal50
Kvam50
Birkenes50
Kvinnherad50
Bygland60
Lindås50
Bykle150
Masfjorden50
Evje og Hornnes50
Meland50
Froland50
Modalen50
Gjerstad50
Odda50
Grimstad50
Os50
Iveland50
Osterøy50
Lillesand50
Radøy50
Risør50
Samnanger50
Tvedestrand50
Stord50
Valle100
Sund50
Vegårshei50
Sveio50
Åmli60
Tysnes50
Ullensvang50
VEST-AGDER
Ulvik50
Audnedal50
Vaksdal50
Farsund50
Voss70
Flekkefjord50
Øygarden50
Hægebostad50
Kristiansand50
SOGN OG
Kvinesdal50
FJORDANE
Lindesnes50
Askvoll50
Lyngdal50
Aurland50
Mandal50
Balestrand50
Marnardal50
Bremanger50
Sirdal50
Eid50
Songdalen50
Fjaler50
Søgne50
Flora50
Vennesla50
Førde50
Åseral60
Gaular50
Gloppen50
ROGALAND
Gulen50
Bjerkreim50
Hornindal50
Bokn50
Hyllestad50
Eigersund50
Høyanger50
Finnøy50
Jølster60
Forsand50
Leikanger50
Gjesdal50
Luster80
Haugesund50
Lærdal50
Hjelmeland50
Naustdal50
Hå50
Selje50
Karmøy50
Sogndal50
Klepp50
Solund50
Kvitsøy50
Stryn50
Lund50
Vik50
Randaberg50
Vågsøy50
Rennesøy50
Årdal60
Sandnes50
Sauda50
MØRE OG ROMSSokndal50
DAL
Sola50
Aukra50
Stavanger50
Aure50
Strand50
Averøy50
Suldal50
Eide50
Time50
Fræna50
Tysvær50
Giske50
Utsira50
Gjemnes50
Vindafjord50
Halsa50
Haram50
HORDALAND
Hareid50
Askøy50
Herøy50
Austevoll50
Kristiansund50
Austrheim50
Midsund50
Bergen50
Molde50
Bømlo50
Nesset50
Eidfjord50
Norddal50
Etne50
Rauma50
Fedje50
Rindal60
Fitjar50
Sande50
Fjell50
Sandøy50
Fusa50
Skodje50
Granvin50
Smøla50
Stordal50
Stranda50
Sula50
Sunndal50
Surnadal50
Sykkylven50
Tingvoll50
Ulstein50
Vanylven50
Vestnes50
Volda50
Ørskog50
Ørsta50
Ålesund50
SØRTRØNDELAG
Agdenes50
Bjugn50
Frøya50
Hemne50
Hitra50
Holtålen150
Klæbu60
Malvik50
Meldal90
Melhus70
Midtre Gauldal 90
Oppdal100
Orkdal80
Osen50
Rennebu100
Rissa50
Roan50
Selbu60
Skaun60
Snillfjord60
Trondheim50
Tydal140
Ørland50
Åfjord50
NORDTRØNDELAG
Flatanger50
Fosnes60
Frosta50
Grong120
Høylandet110
Inderøy60
Leka50
Leksvik60
Levanger60
Meråker90
Namdalseid100
Namskogen150
Namsos70
Nærøy50
Overhalla110
Snåsa110
Steinkjer70
Stjørdal50
Verdal60
Verran80
Vikna50
NORDLAND
Alstahaug50
Andøy50
Ballangen50
Beiarn70
Bindal80
Bodø50
Brønnøy50
Bø50
Dønna50
Evenes60
Fauske70
Flakstad50
Gildeskål50
Grane180
Hadsel50
Hamarøy50
Hemnes110
Herøy50
Leirfjord60
Lurøy50
Lødingen50
Meløy50
Moskenes50
Narvik60
Nesna50
Rana110
Rødøy50
Røst50
Saltdal110
Sortland50
Steigen50
Sømna50
Sørfold90
Tjeldsund60
Træna50
Tysfjord50
Vefsn100
Vega50
Vestvågøy50
Vevelstad60
Værøy50
Vågan50
Øksnes50
TROMS
Balsfjord150
Berg50
Bjarkøy50
Dyrøy110
Gratangen110
Harstad50
Ibestad60
Karlsøy60
Kvæfjord50
Kvænangen120
Kåfjord120
Lavangen110
Lenvik100
Lyngen110
Nordreisa160
Salangen120
Skjervøy60
Skånland60
Storfjord160
Sørreisa120
Torsken50
Tranøy90
Tromsø80
FINNMARK
Alta180
Berlevåg110
Båtsfjord140
Gamvik100
Hammerfest130
Hasvik70
Kvalsund130
Lebesby120
Loppa110
Måsøy90
Nordkapp70
Vardø140
37
U-verdi gulv
Tabellen forutsetter grunnforhold av sand/grus, og bygning med bredde 8 meter og lengde-/
breddeforhold = 1,5.
Isolasjonstykkelse
i mm
150
38
200
250
300
350
400
Lambda-verdi
mW/mK
U-verdi (W/m2K) ved oppfyllingshøyde
0 meter
1 meter
2 meter
35
0,18
0,17
0,16
38
0,19
0,18
0,17
35
0,14
0,14
0,14
38
0,15
0,15
0,14
35
0,12
0,12
0,12
38
0,13
0,13
0,12
35
0,11
0,10
0,10
38
0,11
0,11
0,11
35
0,09
0,09
0,09
38
0,10
0,10
0,10
35
0,09
0,08
0,08
38
0,09
0,09
0,09
NOTATER:
39
Ekspert på norske forhold
siden 1935
GLAVA AS
Nybråtveien 2
Postboks F
1801 Askim
Tlf.: 69 81 84 00
Faks: 69 81 84 78