1. No category

Vedlegg SAK 08/15
EVO STRATEGI VED INSTITUTT FOR SOSIALFAG
EVO-strategien som her legges fram bygger på en rapport skrevet av EVO-koordinator for
sosialt arbeid Anne Høiby og Marianne Ranger.
Det eksisterer allerede en solid EVO-virksomhet ved Institutt for sosialfag. Den virksomheten
ønsker vi å videreføre. Dette dokumentet er derfor dels en beskrivelse av eksisterende EVO,
samt forslag til nysatsning.
Om rammevilkår og føringer
I følge lov om universiteter og høyskoler skal institusjonene tilby etter- og videreutdanning
innen sitt virkeområde. HIOA legger stor vekt på prinsippet om livslang læring og ser etterog videreutdanning i sammenheng med dette. I høgskolen sin strategi for 2020 vektlegges
samfunnsrettet virksomhet og formidling som et hovedsatsingsområde. Visjonen «Ny praksisny viten» og visjonen om et profesjonsuniversitet forutsetter et godt samspill med
praksisfeltet. Begge legger føringer for et tettere samarbeid mellom utdanning, forskning og
praksisfelt. I strategien uttales det videre at «Bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet gir en
indikasjon på hvor attraktiv HiOA er som samarbeidspartner. Konkurransen på området tilsier
at høgskolen må være i forkant av utviklingen og på tilbudssiden overfor offentlig sektor,
næringslivet og samfunnet for øvrig.»
EVO-strategien for Institutt for sosialfag følger de allmenne retningslinjer, føringer og
strategiske planer som gjelder for HIOA og Fakultet for samfunnsfag. I Fakultet for
samfunnsfag sin strategi er det nedfelt at instituttene skal bidra til faglig utvikling i
yrkesfeltene gjennom etter- og videreutdanning og oppdragsundervisning. EVO er derfor et
viktig satsingsområde for instituttet. Etter- og videreutdanning og oppdrag retter seg mot
varierende målgrupper og ivaretar ulike formål som stiller store krav til faglig og pedagogisk
kompetanse. Stortingsmelding 13 angir en tydelig retning for hva sentrale myndigheter ønsker
å satse på innen den sosialfaglige EVO-virksomheten. Her kan nevnes arbeidslivskunnskap og
arbeidsinkludering, forvaltning og fortolkning av regelverk, motivasjonsarbeid og
brukeroppfølging, og veiledning.
Det har utviklet seg et betydelig marked for etter- og videreutdanning i regionen. Institutt for
sosialfag har mye erfaring med EVO og vil kunne bidra med sin kompetanse til fakultetets
EVO-satsing. Instituttets EVO er allerede en ettertraktet samarbeidspartner og
kunnskapsleverandør som det er viktig å bevare videre. Vi tilbyr populære kurs og studier, og
mottar flere henvendelser enn vi har kapasitet til å gjennomføre.
Institutt for sosialfag har på bakgrunn av dette vedtatt å styrke og utvide sin EVO. Instituttet
ønsker å satse på en søyle av frie og fleksible emner som ligger utenfor gradsutdanningene og
kan imøtekomme en økende etterspørsel fra fagfeltet i form av «oppdrag og
anbudsutdanning». Noen av emnene vil også tilbys som fordypningsemner i bachelor- og
masterløpene.
Satsningen skal bestå av profilerte sosialfaglige emner og oppdrag hvor det vektlegges å
koble praksis og forskning til utdanning og fremme internasjonalt samarbeid. De utvalgte
satsingsområdene er 1) veiledning og annen kommunikasjonsmetodikk 2) storby og livsløp 3)
arbeidslivskunnskap og sosialfaglig ledelse.
Side 1 av 11
Vedlegg SAK 08/15
Endringene krever ny organisering av EVO. Ledelsen av EVO skal organiseres i en
matrisemodell med koordinatorer som har ansvar for hver sitt satsingsområde. Det skal
rapporteres til instituttleder. Det skal engasjeres en prosjektleder i en periode på tre år som
vil få ansvar for en helhetlig styring og iverksetting av de strategiske målsettingene.
Instituttets EVO skal:
•
Være samfunnsnyttig, dvs. å imøtekomme de sosialfaglige behovene som
velferdsstaten til enhver tid står overfor
•
Bidra til tettere kobling mellom forskning, praksis og utdanning
•
Fungere som et internasjonalt vindu og føre til internasjonale partnerskap
•
Skape faglige synergieffekt ved at undervisningen blir praksisrelatert og oppdatert
•
Være faglig utfordrende og utviklende for medarbeidere ved instituttet
•
Virke instituttintegrerende ved at medarbeidere samarbeider på tvers av instituttets
enheter
Bidra til gode koblinger og samarbeid mellom relevante fagmiljøer i høgskolen
(eksempelvis AFI, NOVA, SPS og det planlagte NAV-senteret)
•
•
Organisatorisk lønnsomt og gjennomførbart
Kursporteføljen, slik den er i dag og planlegges videre
Instituttet har allerede en forholdsvis omfattende kursportefølje som består av:
Kombinasjonsemner: EVO har god erfaring med å tilby studiepoenggivende
kombinasjonsemner. Det vil si at valgfrie emner/fordypningsemner for bachelorstudentene i
tredje studieår og masteremner tilbys som videreutdanningskurs. Dette gjør at vi kan tilby et
bredt spekter av fordypningsemner for egne studenter og for eksterne søkere.
Enkeltstående påmeldingskurs som tilbys eksterne søkere. Noen av disse er påbygging av
kombinasjonsemnene på 10 sp, for eksempel Barnevern i minoritetsperspektiv trinn II (15sp)
og Coaching og livslæring (20 sp). Andre er lengre og sammenhengende studieløp:
Oppsøkende sosialt arbeid (30sp), Familieterapi og Miljøterapi (60sp). Noen emner er så
etterspurt at de kjøres både som kombinasjonsemner om våren og frittstående påmeldingskurs
om høsten. Vi har også et kurs på 15 sp for Instituttets praksisveiledere.
Oppdragsundervisning: Siden veiledning er et kjerneområde og har vært en strategisk satsning
i mange år har vi per i dag to oppdrag for BLD, Barnevern i et minoritetsperspektiv, trinn II
og Videreutdanning i barnevernfaglig veiledning (30sp). Våren 2015 iverksettes også et
oppdragskurs for gruppeveiledere i NAV, Videreutdanning i gruppeveiledningspedagogikk og
egen rolle som gruppeveileder (15sp).
Side 2 av 11
Vedlegg SAK 08/15
Kurs/emne
Emneansvarlig
Det må utredes nærmere hvilke emner som tilbys videre, og
om noen eventuelt skal legges ned. Emner markert rødt/fete
typer er under planlegging i tilfelle større satsning på EVO
1) veiledning og annen kommunikasjonsmetodikk
1) Anerkjennende kommunikasjon
Jannicke H-L
2) Motiverende samtale
Anne H
3) Motiverende samtale (kurs/oppdrag)
Anne H
4) Traumer hjelp og forståelse
Anbjørg O./Berit B.
5) Veilederutdanning – barnevern, sosialt arbeid 15 sp
Åse B., Gunilla J.
6) Videreutdanning i barnevernfaglig veiledning, 30 sp
Åse B.
7) Coaching og kommunikasjon
Anne H.
8) Coaching og livslæring Trinn II, 20 sp
Anne H.
10) Miljøterapeutisk og ambulant arbeid, 60 sp
Anders B.
11)) Traumer, trinn II
Anbjørg, Berit (Gun Astrid?)
12)) Critical reflection (søkes Erasmus + midler)
Jannike H-L og Ragnhild H.
2) storby og livsløp
13) Barnevern i et minoritetsperspektiv, trinn I
Marianne R./Signe Y.
14) Barnevern i et minoritetsperspektiv trinn II
Marianne R./Signe Y.
15) Housing in the City
Oddrun S.+ NOVA + AFI
16) Rus og avhengighet
Jorunn Vindegg (OUS og NAV-Grünerløkka)
17) Sosialt arbeid i skolen
Ulrica Gustavsson/ Nina Tømmerås + SVA
18) Oppsøkende sosialt arbeid, rusmiddeletaten 30 sp
Henning Pedersen
19) Familieterapi, RBuP, 60 sp
May-Britt S.
20) Familiearbeid med Barn og foreldre
Elsa Nybø
21) Barn i Risiko
Tove S.N.
22) Nattergalen (oppdrag)
Mie Mørner
23) Urban aging (planlegges?)
Oddrun S. + SVA?
24) Vold i nære relasjoner
Julia og Sigrun? + NOVA
3) arbeidslivskunnskap og sosialfaglig ledelse
25) Ledelse for arbeids- og velferdsforvaltningen (15sp)
Monica K.
26)) Arbeidslivskunnskap (ikke aktivt)
Anita R.
Grete Wangen + SVA?
Side 3 av 11
Vedlegg SAK 08/15
27) Supported employment
Sidsel Natland (tidlig planlegging)
28) The research-minded practitioner
Erika Gubrium
29) Beyond Incomes (summer school)
Bachelor Barnevern, Adele Moen
(timelærer)
30) Konsulent Kommunerevisjonen (oppdrag: gir tilbud?)
Masteremner som er åpnet for enkeltemneopptak
SFF400 Samfunnsvitenskapelig teori
Monica Kjørstad
SSA4000 Teorier i sosialt arbeid og sosialpedagogikk
Ingeborg Helgeland
SFB4000 Teoretiske perspektiver på familier
Nicole Hennum
SBV4000 Barnevern og kunnskap
Liv Mette Gulbrandsen
SSA4100 Sosial og velferdspolitikk
Kjetil van der Weel
SFB5100 Psykiske tilstandsbilder barn og unge
May-Britt Solem
SFF5000 Vitenskapsteori
Sissel Seim
SFF4100 Forskningsmetode
Oddbjørg Skjær Ulvik
SFV4500 Velferd som tekst
Marit Haldar
SFV4300 Interseksjonalitet
Liv Mette Gulbrandsen
Hva med emner på MIS?
Nivå på emnene og plassering i gradsstrukturen
Alle høgskoler har en lang tradisjon for å tilby etter- og videreutdanning etter fullført 3-årig
studieløp av lavere grad. Ved innføring i den nye gradsstrukturen (bachelor, master og PhD)
falt dagens rammeplanstyrte videreutdanninger utenfor gradsstrukturen. På sikt er dette
uheldig både i forhold til rekruttering og karrieremuligheter for ansatte innen helse- og
velferdstjenestene. «For å unngå at videreutdanningene blir blindveier i utdanningssystemet
bør det legges til rette for at de kan integreres i eller bygges på til en mastergrad forutsatt at
innholdet reelt sett er på masternivå» (Stortingsmelding 13). Samtidig understrekes
betydningen av å ta vare på den profesjonsorienterte profilen i dagens videreutdanninger og at
den nødvendige fordypningen skal skje på masternivå.
Per i dag er EVO kursene en egen kategori. All vår kursvirksomhet krever fullført
bachelorutdanning med unntak av Kurs for verneassistenter og Oppsøkende sosialt arbeid. På
EVO-kursene om våren har vi gitt bachelorstudenter i tredje år, siste semester, dispensasjon
fra kravet om fullført bachelorgrad.
Det er viktig å få opp EVO-studiene på masternivå da det ofte foreligger en forventning både
fra søkere, arbeidsgivere og oppdragsgivere at EVO skal kunne inngå i en mastergrad.
Samtidig ønsker ikke feltet/oppdragsgivere at opptak ved videreutdanninger skal begrenses av
et C-krav. Samtidig må de som ønsker å søke opptak på et masterprogram tilfredsstille Ckravet.
Side 4 av 11
Vedlegg SAK 08/15
To av våre studier er allerede på masternivå og prosessen med å heve andre er så smått
påbegynt. På sikt blir det viktig å få til en bro mellom EVO og master slik at EVO ikke forblir
en blindvei. EVO må ses i et livslangt læringsperspektiv. Fleksibilitet og
kombinasjonsmuligheter er viktige prinsipper for å bygge formell kompetanse. Praktikere
tenker ofte at de trenger et kurs for å styrke og videreutvikle sin faglige kompetanse uten at de
ser for seg et helt masterløp. Når de ser at de mestrer å lære nytt, at det er moro og
overkommelig å ta videreutdanning, ønsker de kanskje å ta en master. Her er det viktig at de
kan bygge en videreutdanning inn i en master fremfor å gå tilbake til start og begynne på et
helt nytt masterløp. Å tilby videreutdanningskurs som ikke kan innpasses i en master kan lett
oppfattes som å «lure folk».
To veier for å oppjustere EVO til masternivå.
1. Emnet opprettes som en del av et masterprogram. Det er formelle krav for å kunne
markedsføre et emne som masteremne. Opptak må skje etter forskrift om opptak for
masterprogram med blant annet C-krav. Med tanke på mobilitet mellom ulike masterprogram
i landet, kan det være en god strategi å innlemme noen emner som i dag tilbys ved
videreutdanningen som en del av vårt masterprogram. Dette åpner for at studenter som er
tilknyttet andre mastere tar fordypningsemnene sine her. Flere masteremner er dessuten nå
åpnet for enkeltemneopptak.
2. Emnet er et frittstående kurs på masternivå. Det betyr at de formelle krav knyttet til
læringsutbytte, pensum, forelesere og sensorers kompetanse tilfredsstiller kravene for
undervisning på masternivå. Disse emnene kan ikke markedsføres som masteremner, og det
er opp til hver enkelt høgskole og universitet å vurdere om emne kan innpasses i en master.
EVO-kursene kan kategoriseres i følgende typer:
1) Enkeltemner på masterprogrammet som tilbys som videreutdanning, eller frie
fordypningsemner for andre mastergrader.
Opptakskrav: Bachelor med C-krav
Alle emner utenom emnet masterklinikk ble åpnet for enkeltemneopptak våren 2014.
2) Studiepoenggivende videreutdanning med læringsutbytter på masternivå
De som underviser skal ha førstekompetanse
Det stilles samme krav til faglig nivå som på ordinære masterkurs
Opptakskrav: Bachelor
Her har vi to studier.
3) Studiepoenggivende videreutdanning/fordypningsemne som ligger på et høyere nivå
enn bachelor.
De som underviser på emnet, må minst ha utdanning på masternivå.
Opptakskrav: Bachelor. Studenter fra siste semester Bachelor i sosialt arbeid og
Bachelor i velferdsfag har dispensasjon. Velferdsstudiets studenter har noen
begrensinger når det gjelder valg av kurs.
Her ligger de fleste studier vi tilbyr på EVO.
Side 5 av 11
Vedlegg SAK 08/15
4) Etterutdanning og oppdrag (som er studiepoeng givende).
Opptakskrav: Studiekompetanse.
Spesialkurs for spesielle målgrupper som verneassistenter og oppsøkende virksomhet.
Forslag til satsningsområder
1. Kobling praksisfelt – utdanning – forskning
I tråd med HIOAs strategi om tettere samarbeid mellom utdanning, forskning og praksisfelt
har EVO (sosionomutdanningen) allerede etablert NAV Sagene høgskoleklinikk. I tillegg er
flere av dagens EVO-kurs inne i en prosess hvor disse koblingene tydeliggjøres. Eksempelvis
kan nevnes kurset «Rus og avhengighet» som er et samarbeid mellom OUS, NAV
Grünerløkka og sosionomutdanningen, «Supported employmnet» som er et samarbeid mellom
AFI, Arbeids- og velferdsdirektoratet og sosionomutdanningen. Kobling praksisfelt, forskning
og utdanning tenkes på tre måter:
A) Utdanningen møter praktikere. At faglærerne i EVO virksomheten møter helse- og
sosialarbeidere fra praksisfeltet og blir kjent med deres utfordringer og
kompetansebehov gir en faglig gevinst. Dette gir en faglige synergieffekt ved at
undervisningen ved instituttet blir mer praksisrelatert og oppdatert. Samtidig får
lærerne en unik mulighet til å fordype seg i emner som de er spesielt interessert i og
det skaper motivasjon for jobben. EVO bidrar således til å akkumulere kompetanse
hos lærerne.
B) Praksisfeltet knyttes tettere til utdanningen. Dette er kun på planleggingsstadiet:
Utvikle et undervisningsemne innen brukermedvirkning. Emnet skal bidra til å utvikle
samarbeid mellom utdanning, praksis og forskning; HiOAs målsetninger om å
produsere kunnskap for og om profesjonene. Arbeidstittel: «Brukermedvirkning:
Inkludering, samarbeid og kommunikasjon».
C) Forskning som utdanningslaboratorium: Ungdataverksted. Et metodeemne utviklet i
samarbeid med NOVA/v Mira Sletten. Emnet har fått Fremragende
Profesjonskvalifiseringsmidler. Utvikle dette emnet og andre forskningsrelaterte
emner som f.eks. Vitenskapelig-assistent-emne; et følgeforskningsemne etter modell
av hva de allerede har på Institutt for Journalistikk.
2. Tematisk profilering
Forslag til tre områder:1) veiledning og annen kommunikasjonsmetodikk 2) storby og livsløp
3) Arbeidslivskunnskap og sosialfaglig ledelse.
Veiledning og kommunikasjonsmetodikk
Et av de hittil mest profilerte satsningsområdene for EVO ved instituttet har vært veiledning.
Begrepet veiledning har de senere årene fått en utvidet betydning til også å betegne arbeidet
med klienter. Det sosialfaglige miljøet har mye kompetanse og lang erfaring i å tilby
veiledning/samtalemetodikk overfor praksisveiledere og veiledere i arbeidslivet.
Side 6 av 11
Vedlegg SAK 08/15
EVO tilbyr i dag en rekke studier der samtalen er virkemiddel for læring og utvikling, enten
målgruppen er kollegaer, studenter, klienter/brukere eller medarbeidere. Fokus er på
medvirkning, mestring, alliansebygging og det å skape klima for endring i samsvar med
sentrale føringer om brukeres aktive deltakelse og medbestemmelse i egen utvikling.
For å opprettholde kompetansen og øke omfanget av EVO-tilbud på feltet, er det nødvendig å
tilføre flere faglige ressurser innen veiledning og kommunikasjon. Det skyldes dels at det er
behov for å være i takt med, eller helst i forkant av naturlig avgang, og dels at det er ønskelig
å bli mindre avhengig av innleide fagpersoner. Økt bemanning forutsetter en tilsvarende
økning i inntjening gjennom oppdrag og kurs med studieavgifter.
Vi har mottatt en forespørsel fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om å tilby et nasjonalt
veilederkurs for NAV. Dette kurset iverksettes som en pilot våren 2015. Vi har tanker om å
utvikle et påbygging innen motiverende samtale, traumer og rus. Arbeids- og
velferdsdirektoratet er interessert i å koble motiverende samtale opp mot Supported
employment. Det er også under utvikling et kurstilbud "Retten til et liv uten vold".
Brukermedvirkningsemne. Det planlegges et emne tilknyttet forskningsprosjektet PraksisVel
under ledelse av HOV og SPS
Storby og livsløpet
Livsløp har alltid vært en del av sosionomutdanningens fundament. I de senere årene har mye
av fokus vært på barnevern. Et satsningsområde innen livsløp som nå må prioriteres høyere er
arbeid med eldre. De store barnekullene født etter annen verdenskrig, er i ferd med å nå en
alder der mange av dem vil trenge stor innsats fra velferdsstaten og vi står foran en såkalt
eldrebølge. De eldre vil få problemer med fysisk og psykisk helse, rusmisbruk, fattigdom,
ensomhet, boligproblemer o.a. Ved fusjonen med NOVA har vi fått et godt tilfang av
forskningsbasert kompetanse på eldre. Denne kompetansen bør benyttes inn i utdanningene.
HIOAs storbyprogram fases ut i årsskiftet 2015/2016. Kompetanse innen storbyforskning bør
likevel ivaretas og implementeres i utdanningen. Sosiale problemer i storby har en egen
kompleksitet som det er viktig å videreutvikle kompetanse på. Rus, vold, prostitusjon og
fattigdom finnes over alt, men problemets karakter farges likevel av konteksten.
Boligsosialt arbeid har vært en viktig kunnskapsgren innen sosialt arbeid som det ikke er blitt
undervist i de siste par årene. Det er igangsatt et samarbeidsprosjekter med praksisfeltet ved
hjelp av praksispottmidler som kan danne et viktig kompetansegrunnlag for et nytt
videreutdanningskurs. Ved å kople sammen spisskompetansen vi har og vil få fra storby- og
eldreforskning ved SVA, kan vi på sikt etablere og bygge opp et nytt forsknings- og
utdanningsfelt.
Videre har vi fått flere henvendelser fra utenlandske læresteder som ønsker å samarbeide med
oss, blant annet Amsterdam, København og London. Å etablere «Minors» i samarbeid med
andre universiteter innen f.eks «Urban studies and aging» og Kritisk refleksjon kan bli et
spennende internasjonalt tilfang.
Side 7 av 11
Vedlegg SAK 08/15
Arbeidslivskunnskap og sosialfaglig ledelse
Målene for arbeids- og velferdsforvaltningen er blant annet å redusere langvarig ledighet og
sykefravær og å få flere i arbeid. Kunnskap om arbeidsliv og arbeidsmarked er derfor et
sentralt tema politisk og inne velferdsforvaltningen.
Nedleggelsen av Bachelor i velferdsfag har medført et større ansvar for blant annet å ivareta
arbeidslivskunnskap som tema ved sosionomutdanningen. Det er utviklet et studium i
«Arbeidslivskunnskap» som skal bidra til å styrke praksisfeltets ferdigheter i inkluderings-,
avklarings- og oppfølgingsarbeid i forhold til arbeid og arbeidsrettet aktivitet. Studiet gir blant
annet kunnskap om arbeidsrett, rettigheter /plikter i arbeidslivet, arbeidsmarkedstiltak og
oppfølging av sykemeldte. Kurset må kvalitetssikres og markedsføre både overfor feltet og
studentene. Grunnet sykdom mangler vi interne lærerkrefter.
I tillegg er det utviklet et studium i «Supported employment». Dette er et samarbeidsprosjekt
mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, AFI og sosionomutdanningen. Dette er et eksempel
på strategien om tettere samarbeid mellom praksisfelt, utdanning og forskning.
Supported employment er jobbstøtte tilpasset personer med omfattende og sammensatte
støttebehov for å kunne få og beholde jobb. Supported employment bygger på prinsipper om
raskt i jobb og «place-train» i ordinært arbeidsliv. Metodikken i supported employment
omfatter interessekartlegging, karriereplanlegging, jobbsøk, jobbutvikling, samarbeid med
arbeidsgivere, samt oppfølgingsstøtte til arbeidstaker, arbeidsgiver og kolleger. Metodikken
omfatter også fremgangsmåter for å bygge varige og gode relasjoner med arbeidsgivere.
Emnet bygger på internasjonal forskning, kvalitetskriterier og European Union of Supported
Employments «femtrinnsprosess for supported employment». Det er etablert en
samarbeidsavtale med AFI om bruk av 30 % stilling til undervisning i Supported
Employment.
Vi har i mange år tilbudt kurset «Ledelse i arbeids- og velferdsforvaltning». Studiet
representerer et sentralt tema innen området sosial administrasjon og planlegging i
sosionomutdanningen. Ledelse er et stort satsningsområde innen fakultetet og Institutt for
administrasjon og ledelse har etablert en egen videreutdanningsenhet innen School of
managment. For instituttets del er det viktig å opprettholde vårt ledelsestilbud og koble det
opp mot School of managment. Det har tatt litt tid å få studietilbudet etablert og synlig for
praksisfeltet. Gode evalueringer og profilen, ledelse i NAV har medført betraktelig økt
etterspørsel. Kurset har hatt stor søkning fra studenter ved både sosionom- og velferdsstudiet.
3. Ny organisering
EVO skal være økonomisk bærekraftig og underlagt instituttledelsen. Organisatorisk skal den
videreutvikles som en matrisemodell og på den måten være et samarbeidsprosjekt mellom
studieledere. Slik skal EVO fungere instituttintegrerende. De faglige ressursene skal kjøpes
inn fra de ulike utdanningsenhetene (og fra SVA). Enkelte faglige tilsatte kan i perioder være
100 % tilknyttet EVO. Overskuddet fra virksomheten føres tilbake til studielederområdene
som har avgitt ressursene til det enkelte emnet.
Side 8 av 11
Vedlegg SAK 08/15
EVO skal ha faglige koordinatorer i nærmere angitt % alt etter hvor stort satsingsområdet blir.
Det må utarbeides en budsjett-fordelingsnøkkel fra studielederområdene. Grunnbemanningen
må eventuelt etter hvert justeres opp i forhold til satsningsområder. I tillegg skal det være et
administrativt team. Det må utredes nærmere om dagens administrative team er tilstrekkelig.
For å videreutvikle det eksisterende EVO og forankre nysatsningen mot forskningsfeltet og
det internasjonale markedet, skal det engasjeres en 50% prosjektleder i tre år. Prosjektleder
skal rapportere til instituttledelsen og ha det operative strategiske ansvaret som til nå har
ligget hos studieleder ved SA, prosjektleder skal ha det overordnede ansvaret for EVO sin
fagprofil og sørge for at EVO svarer til og knyttes opp til de nysatsningene som finner sted
ved HIOA; det nye NAV-senteret.
Prosjektleder skal rekrutteres fra instituttets egen stab. Ressurser til prosjektlederstillingen tas
fra eksisterende interne midler ved instituttet.
Hverken koordinatorer eller prosjektleder skal ha økonomi- og personalansvar, alle de EVOtilknyttede rapporterer til studieleder og instituttleder. Det er nødvendig med en tett kobling
mellom EVO og studieledere. Studieledere kan disponere både personale og økonomi på en
smidig måte og må være tett på dette feltet for å skape utvikling. Forutsetningen for at dette
skal fungere er at studielederne er villig til å finne nye løsninger når det gjelder disponering
av de faglige resursene. I tillegg må ideene ha sitt utspring fra lærerstaben. All utvikling
krever motivasjon og ekstra arbeidsinnsats. I en oppbyggingsfase kan det bli nødvendig at
noen tilsatte får B-tillegg for å svare an til et større omfang av kurs og oppdrag.
Fordelen med en slik modell er at EVO vil bli mer synlig utad og virke integrerende innad ved
instituttet. Det ville også gjøre det lettere å få til et parallell løp med andre nysatsninger ved
HIOA som f.eks. School of Managment og NAV-senteret.
Forslag til tiltak
1. Kobling praksisfelt – utdanning – forskning
Tiltak:
• Gjennomføre påbegynte og nye samarbeidstiltak (Supported Employment og
Rus og avhengighet)
• Kartlegge nye områder for å koble praksisfelt og forskning nærmere
undervisningen
2. Tematisk profilering
Tiltak:
•
•
•
Gjennomgå kursporteføljen med tanke på eventuell avvikling, påbygging og
nyetablering. Dette må vurderes utfra kriteriene etterspørsel, relevans,
kompetanse, kapasitet, lønnsomhet og samfunnsoppdrag
Det utarbeides retningslinjer for faglig og administrativ oppfølging av studier
med lav tilknytning
Det tas særlig hensyn til relevante initiativ fra faglærerne (jfr. Vold i nære
relasjoner)
Side 9 av 11
Vedlegg SAK 08/15
3. Organisering av nysatsningen
Tiltak:
• Engasjere en prosjektleder for tre år for å bygge opp nysatsningen og å gjøre
EVO om til en matrisemodell
• Den nye organiseringen skal evalueres om 3 år.
4. Økonomi og administrasjon
Tiltak:
• Tilby overtid til nyutvikling av kurstilbud som ikke er planlagte og innlemmet
i arbeidsplaner.
• Utarbeide tydeligere rutiner vedrørende oppfølging av oppdrag som klargjør
ansvarslinjene mellom fag, administrasjon og økonomi
• Vurdere om prissetting er riktig og gjenspeiler en eventuelt økt arbeidsinnsats
• Tettere «kundeoppfølging» og mer markedsføring (Spesielt ansvarlig:
Administrativt team)
• Utrede behov for administrativ støtte
5. Profilering
•
•
•
Lage egen synlig nettside som oppdateres og utvikles i samsvar med
aktiviteten ved EVO
Intern markedsføring av EVO overfor eksisterende og potensielle
samarbeidsenheter
Spesielt ansvarlig: Administrativt team?
Økonomiske modell
EVO har til nå ikke vært en økonomisk selvstendig enhet. Overskudd (og eventuelt
underskudd) innen EVO har tilfalt den enheten som har emneansvar eller oppdraget og tilbyr
lærerressurser.
Når det gjelder prissetting av kurs og oppdrag er det utarbeidet en mal for 10, 15 og 20
studiepoeng. Malen tar hensyn til reelle utgifter og et visst overskudd. Når det gjelder
budsjettering av oppdrag kan prissettingen variere noe avhengig av viktighet i forhold til
samfunnsoppdrag, konkurransefortrinn og oppdragsgivers betalingsevne. På alle oppdrag
beregnes 40% overhead og minimum 10% overskudd.
Hva gjelder faglig oppfølging og administrativ bistand for den delen av kursporteføljen som
er minst forankret hos oss har det vært vanskeligere å fastsette pris for instituttets oppgaver.
Vi har foretatt en skjønnsmessig vurdering og justert satsene for vårt bidrag med jevne
mellomrom. Samtidig mener vi det er behov for å vurdere om oppfølgingen av disse studiene
er tilstrekkelig og om prissetting gjenspeiler en eventuelt økt arbeidsinnsats.
Side 10 av 11
Vedlegg SAK 08/15
For den ordinære kursvirksomheten fungerer regnskap og budsjettoppfølging rimelig bra
grunnet de kvartalvise budsjettmøtene. Det som fremdeles er en utfordring knytter seg til
oppdragsvirksomheten; rutiner når det gjelder opprettelse av prosjekt, sikre at faktura blir
sendt og at inntekter og utgifter føres på riktig prosjekt.
EVO-prosjektleder 50% koblet til instituttnivået
EVO-prosjektleder skal utføre oppgaver for hele instituttet. Som følge av det kan kostnadene
for denne funksjonen bli lagt til instituttnivået. Det opprettes et regnskapsprosjekt på
budsjettenhet 15500 Instituttledelse som kalles for EVU-prosjektleder. Der kan vi budsjettere
med lønnskostnadene for EVO-prosjektleder og eventuelle driftskostnader knyttet til
funksjonen. Budsjettet fastsetter instituttleder. Kostnadene vil da bli dekket på samme måte
som for øvrige kostnader på budsjettenheten: en forholdsvis dekning av kostnadene fra
studielederområdene ut fra deres budsjettrammer. I denne modellen blir EVU-prosjektene
værende i budsjettenhetene for sine studielederområdet enten på ordinær drift eller på
eksternfinansiert drift.
Side 11 av 11