1. No category

KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2014-2030
INNHOLD
FORORD ........................................................................................................................ 1
1 Ullensaker .................................................................................................................... 1
2 Befolkningstall .............................................................................................................. 1
2.1 Nåværende befolkning ........................................................................................... 1
2.2 Historisk befolkningsutvikling ................................................................................. 3
Ullensaker .............................................................................................................. 3
Øvre Romerike ....................................................................................................... 3
2.3 Endringer i befolkningen ........................................................................................ 4
2.4 Befolkningsframskrivinger ...................................................................................... 4
2.5 Aldersfordelt befolkningsframskriving .................................................................... 5
2.6 Innvandring til Ullensaker – landbakgrunn og utvikling over tid .............................. 6
3 Folkehelse og levekår .................................................................................................. 8
3.1 Folkehelseprofiler .................................................................................................. 8
3.2 Levealder............................................................................................................. 10
3.3 Dødsårsaker ........................................................................................................ 11
Psykisk helse ....................................................................................................... 14
3.4 Aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisient for Ullensaker .............................. 15
3.5 Utdanningsnivået i kommunene i Akershus 2013 ................................................ 16
3.6 Utviklingen i utdanningsnivået i Ullensaker 1970 – 2013 ..................................... 17
3.7 Inntektsutvikling og fattigdom............................................................................... 17
3.8 Arbeidsledighet .................................................................................................... 18
3.9 Uføretrygdede ..................................................................................................... 22
4 Arealbruk ................................................................................................................... 23
4.1 Faktisk arealbruk ................................................................................................. 23
4.2 Vernet areal i Ullensaker ..................................................................................... 23
4.3 Omdisponering av jordressurser 2005 – 2013 ..................................................... 24
5 Boligutvikling .............................................................................................................. 25
5.1 Utvikling av boligmassen i kommunen ................................................................. 25
5.2 Planlagt boligbygging – boligbyggeprogrammet, planavklarte områder ............... 25
5.3 Oversikt over igangsatte og ferdigstilte boliger 2003 – 2013 ................................ 25
5.4 Prisutvikling på boliger 2003 – 2013 .................................................................... 26
6 Næring ....................................................................................................................... 27
6.1 Sysselsetting og arbeidsplasser .......................................................................... 27
6.2 Pendling .............................................................................................................. 28
6.3 Arbeidsplassutvikling på og i tilknytning til flyplassen ........................................... 29
7 Transport og samferdsel ............................................................................................ 30
7.1 Oslo lufthavn Gardermoen ................................................................................... 30
7.2 Vegtrafikk ............................................................................................................ 30
VEDLEGG .................................................................................................................... 32
Forklaring til de ulike indikatorene i folkehelsebarometrene kap. 3.1 ........................ 32
Kommuneplan for Ullensaker 2015-2030
Statistikk, sist korrigert 13.08.15
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
FORORD
Statistikkhefte som vedlegg til kommuneplanen er et grunnlagsdokument i forhold til de
utfordringer kommunen som tjenesteyter skal håndtere i årene framover. Dokumentet
omhandler temaer som gir oversikt over befolkningen, dens sammensetning, forventet
vekst og kommunens utfordringer innenfor ulike sektorer.
Dokumentet er også et utgangspunkt for kommunens oversiktsarbeid i forhold til
folkehelse. Et mer fullstendig dokument som viser dette vil bli utarbeidet som grunnlag
for ny planstrategi i løpet av høsten 2015.
1 Ullensaker
Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km2, og hadde pr.01.07.14 - 32 970
innbyggere. Kommunen ligger ca. 25 km nordøst for Oslo, på Øvre Romerike. Jessheim
fikk bystatus i 2012, og har i dag ca. 17 000 innbyggere. Andre tettsteder i kommunen er
Kløfta, Borgen, Nordkisa, Mogreina, Algarheim og Sand.
Kommunen er vertskap for Oslo lufthavn Gardermoen. Flyplassen er porten til Norge og
samtidig vår port ut til verden. Etableringen av hovedflyplassen har medført en rivende
utvikling av både boligbygging og næringsetableringer i kommunen.
Tidligere var forsvaret og landbruket de viktigste arbeidsplassene. Nå er det flyplassen,
handel, hoteller og transport/logistikk som dominerer i næringslivet. Kultur og
tjenesteyting øker, blant annet som følge av Jessheims rolle som regionsenter.
2 Befolkningstall
2.1 Nåværende befolkning
Det bor omtrent like mange menn og kvinner i Ullensaker. Det varierer litt mellom de
ulike aldersgruppene, men forskjellene er små, se Tabell 1. Ikke overraskende er det
flere kvinner enn menn blant kommunens eldste, slik det også er i befolkningen for øvrig,
landet sett under ett.
Tabell 1. Befolkningens sammensetning 1. januar 2014 (Kilde: SSB)
Alder
0-4 år
5-9 år
10-14 år
15-19 år
20-24 år
25-29 år
30-34 år
35-39 år
40-44 år
45-49 år
Menn
1 173
1 210
1 103
1 029
1 000
1 057
1 126
1 336
1 430
1 379
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
Kvinner
1 153
1 168
1 144
945
945
1 013
1 163
1 247
1 433
1 147
1
50-54 år
55-59 år
60-64 år
65-69 år
70-74 år
75-79 år
80-84 år
85-89 år
90-95 år
96-99 år
100 år og eldre
SUM
Totalt pr.
01.01.14
1 016
835
744
736
484
328
231
105
28
3
0
16 353
921
780
773
813
539
384
286
162
57
12
0
16 085
32 438
Figur 1 viser alders- og kjønnsfordelingen på kommunens innbyggere ved årsskiftet
2013/2014. Ullensaker har en relativt ung befolkning med mange innbyggere i yrkesaktiv
alder, og mange barn i barnehage- og skolealder. Antallet eldre er relativt lavt, men vil
sannsynligvis stige i løpet av de neste tiårene. Den store innflyttingen til kommunen
utgjøres stort sett av barnefamilier, og i mindre grad av eldre mennesker.
100 år eller eldre
90-94 år
80-84 år
70-74 år
60-64 år
50-54 år
Kvinner
40-44 år
Menn
30-34 år
20-24 år
10-14 år
0-4 år
2000 1500 1000
500
0
500
1000 1500 2000
Figur 1. Befolkningspyramide pr. 01.01.14 (Kilde: SSB)
2
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
2.2 Historisk befolkningsutvikling
Ullensaker
Befolkningen i Ullensaker er mer enn tredoblet siden slutten av 50-tallet. 10 000
innbyggere ble passert i 1954/55. Kommunen opplevde sterk befolkningsvekt på slutten
av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Kommunen hadde vokst til 15 000 innbyggere i
1970/71, og hadde en jevn vekst fram mot år 2000 da kommunens innbyggertall nådde
20 000. Fra 2000 og fram til i dag har kommunen hatt en historisk sterk vekst med ca. 13
000 nye innbyggere på 14 år. Veksten skjøt fart etter åpningen av Oslo lufthavn i 1998.
Befolkningsutvikling 1951-2014
Tall pr. 1. januar
35000
30000
25000
20000
15000
10000
5000
2014
2011
2008
2005
2002
1999
1996
1993
1990
1987
1984
1981
1978
1975
1972
1969
1966
1963
1960
1957
1954
1951
0
Figur 2. Befolkningsutviklingen i Ullensaker 1951 -2014 (Kilde: SSB)
Øvre Romerike
Ved årsskiftet 2013/2014 bodde det ca. 96 000 mennesker på Øvre Romerike
(kommunene: Eidsvoll, Hurdal, Nannestad, Gjerdrum, Nes og Ullensaker). Det
innebærer en befolkningsøkning i regionen på drøyt 18 000 nye innbyggere de 10 siste
årene, og der Ullensaker alene har tatt i mot omtrent halvparten av disse, ca. 9 000.
Tabell 2. Innbyggertall pr. 01.01 i kommunene på Øvre Romerike (kilde: SSB)
Kommune
Gjerdrum
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
Nannestad
Hurdal
Totalt
1998
4304
19120
15873
16979
8451
2611
67338
2004
4964
23784
17931
18338
9943
2679
77639
2014
6292
32438
20164
22689
11707
2695
95985
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
3
Den viktigste faktoren som påvirker befolkningsutviklingen i kommunen og regionen er
tilflytting. I de seks siste årene har tilflyttingen til Øvre Romerike vært på ca. 2000
personer årlig. Samtidig har kommunen og regionen et stabilt og høyt fødselsoverskudd.
Veksten er ikke jevnt fordelt. Hurdal skiller seg ut med svak vekst og tilbakegang enkelte
år. Det ser imidlertid ut som denne trenden er i ferd med å snu.
Det ventes fortsatt sterk vekst i hele Osloregionen, og Ullensaker forventes å få sin del
av denne. Mer om forventet vekst under kapittelet om befolkningsframskrivinger.
2.3
Endringer i befolkningen
Tabell 3 viser endringer i befolkningen. Det er stor grad av mobilitet og et relativt stort og
stabilt fødselsoverskudd. Befolkningsveksten, som antall nye innbyggere, nådde en
foreløpig topp i 2008 med 1204 nye innbyggere. Det ser ut til at veksten i 2014 vil bli
høyere enn de foregående årene ettersom befolkningsveksten første halvår har vært på
532 nye innbyggere. Veksten har vært høy over tid, men vi ser at det varierer litt fra år til
år.
Tabell 3. Årlige endringer i Ullensakers befolkning i perioden 2004 - 2013 (Kilde: SSB)
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2378
4
2455
6
2526
9
2596
6
2693
4
2813
8
2908
8
3008
1
3104
4
3174
3
Fødde
373
336
395
367
401
418
420
419
421
413
Døde
174
168
157
189
176
180
186
188
194
193
Fødselsoverskudd
199
168
238
178
225
238
234
231
227
220
Innvandring
150
183
197
275
334
397
474
604
540
505
Utvandring
156
127
111
92
124
181
201
181
231
269
Innflytting (innenlandsk)
2125
2012
1918
2327
2343
2157
2411
2246
2168
2466
Utflytting (innenlandsk)
1506
1522
1546
1720
1575
1662
1913
1940
2016
2229
Nettoflytting inkl. inn- og
utvandring
613
546
458
790
978
711
771
729
461
473
Folkevekst
812
713
697
968
1204
950
993
963
699
695
2459
6
2526
9
2596
6
2693
4
2813
8
2908
8
3008
1
3104
4
3174
3
3243
8
Folketallet 1. januar
Folketallet 31. desember
2.4
Befolkningsframskrivinger
I figur 3 nedenfor fremkommer fire ulike befolkningsprognoser basert på litt ulike
forutsetninger. MMMM er Statistisk sentralbyrås middelalternativ, der det er lagt til grunn
middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands flytting og middels
innvandring. I alternativ 1 legges boligbyggeprogrammet til grunn, i dette alternativet vil
folkemengden øke til 53 600 innbyggere ved utgangen av 2030. I alternativ 2, der
boligbyggeprogrammet er jevnt fordelt i perioden, vil folkemengden øke til 51 400 i 2030.
I alternativ 3, Fylkeskommunens middelalternativ (hovedalternativ), vil folkemengden øke
til 48 600 innbyggere i 2030, her har man lagt en årlig boligbygging på 460 nye boliger
årlig til grunn for prognosen.
4
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
Figur 3. Framskrivning av folkemengde i Ullensaker til 2030, Kompas (kommunens egen prognose) og
SSBs med utgangspunkt i befolkningstall pr. 01.01.2013. (Kilde: SSB).
Prognosene for folkemengden i Ullensaker viser at i 2030 vil det være omtrent 50 000
innbyggere i kommunen. Dersom befolkningsveksten utvikler seg i henhold til prognosen
vil den prosentvise veksten i Ullensaker falle fra 3,2 % til 2,2 % i slutten av perioden fram
til 2030. Det er usikkerhet knyttet til denne utviklingen. Blant annet vil den framtidige
utviklingen i arbeids- og boligmarkedet lokalt og regionalt påvirke dette.
Befolkningsframskrivingen (SSB) tilsier en årlig vekst på i overkant av 1000 personer i
Ullensaker i perioden.
2.5
Aldersfordelt befolkningsframskriving
I figur 4 er befolkningsprognosen splittet opp i ulike funksjonelle aldersgrupper, men med
et kortere tidsperspektiv (fram til 2020). De funksjonelle aldersgruppene innebærer at
inndelingen er gjort i forhold til behovet for tjenester som barnehageplass, ulike
elevgrupper osv. Befolkningsprognosen, figur 3, viser at Ullensaker vil ha en befolkning
på ca. 40 000 innbyggere i 2020. I følge prognosen vil andelen barn og unge øke, men
relativt beskjedent i perioden fra 2013 til 2020. Antall eldre over 67 år øker mer.
Den prosentvise fordelingen mellom de ulike befolkningsgruppene, de funksjonelle
aldersgruppene, endrer seg lite fram mot 2020, men antall innbyggere i de ulike
gruppene øker likevel kraftig pga. befolkningsveksten.
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
5
100,00%
42000
40000
80,00%
70,00%
38000
60,00%
50,00%
36000
40,00%
34000
30,00%
20,00%
Eldre
Antall innbyggere
%-fordeling aldersgrupper
90,00%
Yrkesaktive
Videregående
Ungdomsskole
Barneskole
Barnehage
32000
10,00%
0 år
Folketall
30000
0,00%
Aksetittel
Figur 4. Aldersfordelt befolkningsframskriving 2014 – 2020 (Kilde: SSB)
2.6
Innvandring til Ullensaker – landbakgrunn og utvikling over
tid
Statistisk sentralbyrå definerer en innvandrer som en som selv har innvandret fra
utlandet eller som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre. Andelen innvandrere i
Ullensakers befolkning har økt de siste årene, se tabell 4. Pr. 01.01.14 hadde 19,2 % av
kommunens innbyggere innvandrerbakgrunn.
Tabell 4. Innvandrerbefolkningen i Ullensaker pr. 01.01 i årene 2004 – 2014, absolutte tall. Statistikken er
ikke uttømmende, innbyggere med ikke oppgitt statsborgerskap og statsløse kommer i tillegg. (Kilde: SSB)
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Europa unntatt Tyrkia
Afrika
909
929 1004 1109 1273 1497 1715 1997 2373 2658 2961
73
77
81
95
547
616
698
781
Nord-Amerika
19
21
25
33
34
36
43
44
41
42
39
Sør- og Mellom-Amerika
59
56
73
77
100
108
111
124
138
137
145
6
3
3
3
6
6
7
8
7
9
9
Asia med Tyrkia
Oseania
Totalt
110
115
126
143
174
183
220
871 1077 1200 1333 1467 1535 1629
1613 1702 1884 2098 2394 2839 3202 3649 4200 4564 5003
Over halvpartene av innvandrerbefolkningen i Ullensaker har europeisk bakgrunn. De
fleste av disse kommer fra Polen, Baltikum og Sverige. Den andre dominerende gruppen
er asiater. I tillegg oppholder det seg til enhver tid utenlandske statsborgere i kommunen
som ikke er folkeregisterført. Dette er for det meste ukependlere og sesongarbeidere.
Dette kan ha betydning for kommunens tjenestetilbud som f.eks. legevakttjenesten da
disse ikke har fått tildelt fastlege, og etterspørsel etter NAV sine tjenester og
støtteordninger. Vi har pr. dags dato ikke statistikk eller annet tallmateriale som sier noe
om disse utfordringene. Alle tall fra Statistisk sentralbyrå omfatter folkeregistrerte
personer.
6
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
100 %
90 %
80 %
70 %
Oseania
60 %
Sør- og Mellom-Amerika
50 %
Nord-Amerika
40 %
Asia med Tyrkia
30 %
Afrika
20 %
Europa unntatt Tyrkia
10 %
0%
Figur 5. Sammensetningen av innvandrerbefolkningen i Ullensaker, prosent (Kilde: SSB)
Tabell 5 viser antallet innvandrere fordelt på landgrupper. I tabellen er det tatt med de 20
største opprinnelseslandene. Den største landgruppen i Ullensaker i 2014 har bakgrunn
fra Polen og utgjør 732 personer. Antall innvandrere fra Polen og Litauen har økt med
mer enn 50 % de siste to årene.
Tabell 5. Innvandrerbefolkningen på Øvre Romerike pr. 01.01 2012 i 2013 og 2014, samt endringen i
prosent fra 2012 til 2014 (Kilde: SSB).
Antall
Endring i %
Fra 2012-2014
Land
2012
2013
2014
Polen
484
608
732
51,2
Pakistan
523
530
543
3,8
Sverige
418
451
445
6,5
Litauen
231
323
376
62,8
Irak
319
325
335
5,0
Vietnam
254
264
294
15,7
Kosovo
181
203
227
25,4
Danmark
189
187
201
6,3
Bosnia-Hercegovina
155
164
183
18,1
Sri Lanka
152
178
183
20,4
Filippinene
147
168
182
23,8
Russland
140
159
174
24,3
Thailand
159
163
171
7,5
Afghanistan
138
162
169
22,5
Tyskland
128
128
143
11,7
Iran
128
139
143
11,7
India
106
109
132
24,5
Island
93
93
94
1,1
Finland
70
68
85
21,4
Storbritannia
80
75
81
1,3
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
7
3 Folkehelse og levekår
3.1
Folkehelseprofiler
Folkehelseprofilene for Akershus viser forskjellene i de ulike regionene. Øvre Romerike
har de absolutt dårligste resultatene i forhold til både levekår og helsestatistikk, se tabell
6. En mer detaljert forklaring til de ulike indikatorene i de to folkehelsebarometrene
(tabell 6 og 7) følger dokumentet som vedlegg.
Tabell 6. Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus 2010 (kilde: Folkehelseinstituttet, FHI)
Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus – forholdstall Norge = 100
Delregioner**
Skole
Miljø
Levekår
Om befolkningen
Tema
Leve
vaner
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
Helse og sykdom
27
28
29
30
31
32
33
34
Indikator
Fødte
Befolkningsvekst i prosent
Befolkning i yrkesaktiv alder
Befolkning over 80 år
Befolkning over 80 år framskrevet
Andel(%) av bef. over 80 år pr.
1/1-11
Andel(%) av bef. over 80 år pr.
2020
Forventet levealder, menn
Forventet levealder, kvinner
Grunnskole som høyeste
utdanning
Lavinntekt
Inntektsulikhet, Gini
Arbeidsledige
Uføretrygdede
Barn av enslige forsørgere
Forskriftsmessig drikkevann mht.
Ecoli
Vannverk(%) med tilfredsstillende
res.
Personskader, behandles i sykehus
Trives på skolen, 10. klasse
Mobbes på skolen, 10. klasse
Laveste mestringsnivå i lesing
Frafall i videregående skole
Røyking, kvinner i prosent
Overvekt
Sosial ulikhet i dødelighet
Behandlet i sykehus
Psykisk lidelse, behandlet i
sykehus
Psykisk lidelse, legemiddelbrukere
Hjerte-karsykdom, behandlet i
sykehus
Hjerte- karsykdom, dødelighet
KOLS, behandlet i sykehus
KOLS og astma,
legemiddelbrukere
Kreft, dødelighet
Type-2 diabetes,
legemiddelbrukere
Hoftebrudd, behandlet i sykehus
Lav fødselsvekt
Høy fødselsvekt
Fylke
Follo
90
1,47
98
65
86
3,2
Asker/Bærum
90,5
1,33
97,5
100
101,5
4,5
N Romerike
102
1,88
100
72
86
3,3
Ø Romerike
89,8
2,25
99,8
84
90,7
3,8
Akershus***
95
1,7
99
83
90
3,7
Norge
100
1,3
100
100
100
4,5
3,5
4,15
3,5
3,7
3,7
4,1
101
101
96
103
102
65
101
100
115
100
100
126,2
101
101
97
100
100
100
77
96
82
71
93
115
76,5
120,5
69
62,5
78
116
74
90
88
72
91
112
86,3
86,3
91,7
82,2
102,8
67
75
104
83
69
90
109
100
100
100
100
100
100
100
100
96
57,7
94
86
95
103
95
78
102
*
*
*
89
78
91
106
96,5
59
68
*
*
*
88
88
98
102
101
95
105
*
*
*
89
78
98,8
92,5
110,8
87,5
112,7
*
*
*
92,3
67,2
95
103
95
80
92
*
*
*
89
79
100
100
100
100
100
20
0
0
100
100
92
102
92
90,5
96
94
102,3
94
95
95
100
100
89
105
101
64,5
59,5
93
90
115
110
101
113,5
110,5
84
94
103
100
100
100
92
97
83
68,5
97
103
102,7
107,5
93
92
100
100
98
93
109
95,5
90,5
113
107
103
94
108,3
109,3
110,7
103
98
105
100
100
100
Anmerket av FHI, kommunen ligger bedre ann enn landet for øvrig dette året/perioden
Anmerket av FHI, kommunen ligger dårligere ann enn landet for øvrig dette året/perioden
8
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
Anmerket av FHI eller AFK, usikker verdi eller verdi av interesse som bør observeres
*
**
***
Data mangler
Tallene for delregionene er gjennomsnittet for kommunene i delregionen, og ikke befolkningstall for hele
delregionen. Fargekoden for delregionen er basert på en skjønnsmessig vurdering av snittet for kommunene
samlet.
Tallene for Akershus er basert på befolkningstall for hele fylket, og ikke snittet for de fire delregionene.
På Øvre Romerike skiller Gjerdrum kommune seg ut, med bedre resultater på de fleste
områdene sammenlignet med de andre kommunene. Ullensaker er imidlertid i endring,
profilen er i ferd med å endre seg i positiv retning. På flere indikatorer ligger Ullensaker
bedre enn gjennomsnittet for Øvre Romerike, se tabell 7.
Tabell 7: Folkehelsebarometer for delregionene i Akershus 2010 (kilde: Folkehelseinstituttet, FHI)
Folkehelsebarometer for Øvre Romerike – forholdstall Norge = 100 (unntak rad 2 og 20 som er andeler år 2010)
Delregion
Fylke
Kommuner
Skole
Miljø
Levekår
Om befolkningen
Tema
Helse og sykdom
Leve
vaner
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
Indikator
Fødte
Befolkningsvekst i prosent
Befolkning i yrkesaktiv alder
Befolkning over 80 år
Befolkning over 80 år framskrevet
Andel(%) av bef. over 80 år pr. 1/1-11
Andel(%) av bef. over 80 år pr. 2020
Forventet levealder, menn
Forventet levealder, kvinner
Grunnskole som høyeste utdanning
Lavinntekt
Inntektsulikhet, Gini
Arbeidsledige
Uføretrygdede
Barn av enslige forsørgere
Forskriftsmessig drikkevann mht. Ecoli
Vannverk(%) med tilfredsstillende res.
Personskader, behandles i sykehus
Trives på skolen, 10. klasse
Mobbes på skolen, 10. klasse
Laveste mestringsnivå i lesing
Frafall i videregående skole
Røyking, kvinner i prosent
Overvekt
Sosial ulikhet i dødelighet
Behandlet i sykehus
Psykisk lidelse, behandlet i sykehus
Psykisk lidelse, legemiddelbrukere
Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus
Hjerte- karsykdom, dødelighet
KOLS, behandlet i sykehus
KOLS og astma, legemiddelbrukere
Kreft, dødelighet
Type-2 diabetes, legemiddelbrukere
Hoftebrudd, behandlet i sykehus
Lav fødselsvekt
Høy fødselsvekt
Gje
74
2,9
99
59
73
2,7
3
102
100
83
74
94
72
65
90
0
0
88
100
64
91
105
*
*
*
87
67
91
90
74
82
99
103
92
92
128
117
Ull
113
3,4
100
58
69
2,6
2,8
100
99
119
75
92
103
57
105
116
100
101
98
116
116
115
*
*
*
93
69
102
95
99
114
115
111
89
125
101
103
Nes
83
1,2
101
90
98
4
4
99
99
139
71
83
90
90
103
46
40
89
101
114
102
128
*
*
*
87
66
107
88
130
129
121
101
118
96
103
139
Eid
100
2,1
101
86
84
3,9
3,4
100
98
151
81
83
103
105
111
116
100
102
97
100
121
123
*
*
*
99
78
110
101
117
153
122
109
132
108
113
112
Nan
96
1,8
101
68
74
3
3,1
100
99
126
71
83
103
72
101
38
32
105
92
124
95
126
*
*
*
94
65
105
99
112
109
119
104
117
130
99
112
Hur
73
0,08
97
143
146
6,4
6
101
102
139
106
83
79
104
107
86
74
108
97
147
*
79
*
*
*
94
58
99
91
74
94
87
88
97
99
112
81
Ø Rom.**
89,8
2,3
99,8
84
90,7
3,8
3,7
100
100
126,2
86,3
86,3
91,7
82,2
102,8
67
57,7
98,8
97,5
110,8
87,5
112,7
*
*
*
92,3
67,2
102,3
94
101
113,5
110,5
102,7
107,5
108,3
109,3
110,7
Akershus
95
1,7
99
83
90
3,7
3,7
101
101
97
75
104
83
69
90
109
94
95
103
95
80
92
*
*
*
89
79
95
95
84
94
103
93
92
103
98
105
Anmerket av FHI, kommunen ligger bedre an enn landet for øvrig dette året/perioden
Anmerket av FHI, kommunen ligger dårligere an enn landet for øvrig dette året/perioden
Anmerket av FHI eller AFK, usikker verdi eller verdi av interesse som bør observeres
*
**
Data mangler
Tallene for delregionene er gjennomsnittet for kommunene i delregionen, og ikke befolkningstall for hele
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
9
***
3.2
delregionen. Fargekoden for delregionen er basert på en skjønnsmessig vurdering av snittet for kommunene
samlet.
Tallene for Akershus er basert på befolkningstall for hele fylket, og ikke snittet for de fire delregionene.
Levealder
Levealderen har steget for både menn og kvinner i perioden fra 1970 og fram til i dag.
Kvinners levealder er høyere enn menns. Figur 6 viser at forskjellen i levealder mellom
kvinner og menn har blitt mindre.
I Ullensaker har forventet levealder for menn økt fra 74 år til 77 år, og for kvinner fra 80
år til 82 år. Ullensaker ligger likt med landsgjennomsnittet, mens forventet levealder i
Akershus er noe høyere.
86
84
82
80
78
76
74
72
1986-2000 menn
1986-2000 kvinner
1997-2011 menn
1997-2011 kvinner
70
68
66
Figur 6. Gjennomsnittlig levealder i Akershus fra 1971 – 2010 for kvinner og menn (kilde: Akershus
fylkeskommunes tabellbank)
10
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
3.3
Dødsårsaker
Av dødsårsaker som er spesifisert er kreft mest vanlig, se figur 7. Forekomsten av kreft i
Ullensaker er høyere enn gjennomsnittet for både Akershus og hele landet.
Dødeligheten er spesielt høy når det gjelder lungekreft, lymfekreft og leukemier.
350
300
250
200
150
Alle dødsårsaker
Voldsomme dødsfall (V01Y89)
Kreft (C00-C97)
100
50
0
KOLS (J44)
Hjerte-og karsykdommer
(I00-I99)
Figur 7. Figuren viser dødsfall pr. 100 000 innbyggere fra perioden 2002 – 2011 for utvalgte kommuner i
Akershus (kilde: Akershus fylkeskommunes tabellbank)
Figur 8 viser dødeligheten for kreft for ulike kommuner, Akershus og hele landet.
Dødeligheten er høy i Ullensaker sammenliknet med andre kommuner og
landsgjennomsnittet. Dødeligheten har gått litt ned i perioden 2003-2012.
Figur 8. Dødelighet (0-74 år) − per 100 000, standardisert, glidende gjennomsnitt (Kilde: Folkehelseprofilene
Folkehelseinstituttet)
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
11
Figur 9 viser dødeligheten for lungekreft for ulike kommuner, Akershus og hele landet.
Dødeligheten er høy i Ullensaker sammenliknet med landsgjennomsnittet. Dødeligheten
har derimot gått ned i perioden 2003-2012.
Figur 9. Figuren viser dødsfall pga. lungekreft pr. 100 000 innbyggere fra perioden 1998 – 2012 for utvalgte
kommuner i Akershus, glidende gjennomsnitt. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet)
Ullensaker har høy andel med KOLS. Det vet vi har stor sammenheng med røykevaner.
Legemiddelbruk mot KOLS og astma er stigende, og Ullensaker er det relativt lavt antall
dødsfall på grunn av KOLS, men flere hos kvinner enn menn sammenlignet med de
andre kommunene på Øvre Romerike.
Figur 10. Figuren viser dødsfall pga. KOLS pr. 100 000 innbyggere fra perioden 1998 – 2012 for utvalgte
kommuner i Akershus, glidende gjennomsnitt. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet)
12
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
Figur 11. Brukere av legemidler mot KOLS og astma utlevert på resept til personer 45-74 år. Kjønn samlet.
(Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank)
Antallet dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer er i Ullensaker likt med
landsgjennomsnittet, men høyere for menn enn for kvinner.
Figur 12. Figuren viser dødsfall pga. Hjerte- og kar sykdommer pr. 100 000 innbyggere fra perioden 1998 –
2012 for utvalgte kommuner i Akershus. (kilde: Folkehelseprofilene Folkehelseinstituttet)
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
13
Psykisk helse
Mange går til fastlege pga. psykiske lidelser i Ullensaker, og mange bruker legemidler i
form av sovemidler, beroligende midler og smertestillende. Vi vet at blant ungdom, og
særlig hos jentene er det en økende utvikling av depressive tilstander og bruk av
legemidler.
Figur 13. Legemiddelbrukere − kvinner, 45-74 år, per 1000, standardisert (kilde: Folkehelseprofilene
Folkehelseinstituttet)
Figur 14. Legemiddelbrukere − kvinner, 45-74 år, per 1000, standardisert (Kilde: Folkehelseprofilene
Folkehelseinstituttet)
14
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
3.4
Aldersbæreevne og familieomsorgskoeffisient for Ullensaker
8,0
7,0
Ullensaker
6,0
Akershus
5,0
Eidsvoll
4,0
Nannestad
Hurdal
3,0
Nes
2,0
Gjerdrum
1,0
Landet
0,0
19861988199019921994199619982000200220042006200820102012
Figur 15. Koeffisient for aldersbæreevne 1986 – 2013 (Kilde: SSB)
Figur 15 viser koeffisient for aldersbæreevne. Det er et uttrykk for forholdet mellom
antallet personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) og pensjonister (67 år og eldre). Høy
koeffisient er et uttrykk for at befolkningen er relativt ung. Aldersbæreevnen for
Ullensaker er god. Kommunen har mange innbyggere i yrkesaktiv alder noe som gjør at
det er ca. 6 personer i arbeid for hver pensjonist, i Hurdal som har en eldre befolkning er
det bare ca. 3,5 yrkesaktive pr. pensjonist. Ullensaker ligger her over både fylkes- og
landsgjennomsnittet.
12,0
10,0
8,0
Landet
6,0
Akershus
Ullensaker
4,0
2,0
0,0
19861988199019921994199619982000200220042006200820102012
Figur 16. Familieomsorgskoeffisient 1986 – 2013 (Kilde: SSB)
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
15
Figur 16 viser familieomsorgskoeffisienten. Tallet uttrykker antallet eldre over 85 år pr.
100 personer i aldersgruppen 50-66 år. Aldersgruppen 50-66 år er den gruppen som yter
størst omsorg til de aller eldste. Den er et uttrykk for potensialet for familiebasert omsorg.
Endringene i befolkningens alderssammensetning har betydning for hvor mange
familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på. Det vil kunne påvirke framtidige
familieomsorgsmønstre. Ullensaker kommune kommer på grunn av sin unge befolkning
godt ut også ved en slik måling, figuren viser at i 2012 var det litt over 6 eldre pr. hundre
personer i aldersgruppa 50-66 år. Noe som er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for
Akershus og for Norge.
3.5
Utdanningsnivået i kommunene i Akershus 2013
Det generelle utdanningsnivået i Akershus kommunene er høyere enn
landsgjennomsnittet. Det er imidlertid stor variasjon i utdanningsnivået mellom de ulike
regionene i fylket. I dag har ca. 24 % av befolkningen i Ullensaker høyere utdanning,
tabell 8. Dette er en lavere andel enn både for Akershus og Norge, men en høyere andel
enn de andre kommunene på Øvre Romerike unntatt Gjerdrum.
Asker og Bærum er den regionen i Norge med høyest utdanningsnivå. Også i Follo er
det gjennomsnittlige utdanningsnivået høyere enn landsgjennomsnittet. I vår region og
på Nedre Romerike ligger utdanningsnivået fortsatt godt under landsgjennomsnittet.
Tabell 8. Befolkningen (16 år og eldre) etter høyeste utdanningsnivå 2013, prosent (Kilde: SSB)
Kommune/region
ASKER/BÆRUM
Ski
16
Universitet/høyskole
48,3
33,4
Videregående skole
34,1
41,7
Grunnskole
17,6
24,9
FOLLO
36,7
40,0
23,3
Lørenskog
30,7
41,0
28,3
Skedsmo
28,8
42,1
29,1
NEDRE ROMERIKE
26,3
43,1
30,6
Gjerdrum
27,6
44,0
28,4
Ullensaker
24,4
44,5
31,2
Eidsvoll
21,2
43,8
35,0
Nannestad
19,5
45,2
35,4
Hurdal
17,9
43,7
38,4
Nes
18,6
45,6
35,7
ØVRE ROMERIKE
21,5
44,5
34,0
AKERSHUS
35,1
39,7
25,2
OSLO
47,5
31,3
21,2
NORGE
30,4
41,7
27,9
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
3.6
Utviklingen i utdanningsnivået i Ullensaker 1970 – 2013
Utdanningsnivået i Ullensaker har endret seg noe i løpet av tidsperioden fra 1970 –
2013. Andelen personer med videregående utdanning som høyeste utdanningsnivå har
holdt seg relativt stabilt på rundt 45 % i hele perioden fra 1970 til 2013, mens andelen
med grunnskole som høyeste utdanningsnivå har gått betydelig ned. Betydelig høyere
andel i 2013 enn i 1970 har en kort (3-årig) universitets- og høyskoleutdanning, andelen
har økt med ca. 15 %. Andelen personer med lang universitets- og høyskoleutdannelse
(5 år eller mer) er derimot fortsatt lav i Ullensaker, med ca. 5 %.
60
50
Grunnskole
40
Videregående skole-nivå
30
Universitets- og høgskolenivå
kort
20
Universitets- og høgskolenivå
lang
10
0
1970
1980
1990
2000
2010
2013
Figur 17. Oversikt over utdanningsnivået i Ullensaker, prosent (Kilde: Akershus fylkeskommune tabellbank)
3.7
Inntektsutvikling og fattigdom
Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Stor inntektsulikhet i
en kommune kan være en indikasjon på sosiale helseforskjeller i kommunen.
Tabell 9 under viser ulike personinntektsmål for husholdningene etter skatt i 2011.
Medianinntekten er den midterste inntekten, ikke gjennomsnittsinntekten. Inntektene til
alle husholdninger settes ved siden av hverandre i stigende rekkefølge. Deretter velger
man ut den midterste, som altså er medianinntekten. Det siste tallet i tabellen gir et
uttrykk for hvor stor andel av barn under 18 år som lever i familier med inntekt under
fattigdomsgrensen. EU regner at de som lever i familier med en inntekt under 60 % av
landets medianinntekt er fattige, mens OECD har satt grensen for fattigdom til inntekt 50
% under medianinntekten. I Akershus statistikk 1/2013 er EUs definisjon lagt til grunn.
I Akershus viser tabellen at Oppegård kommune i 2011 hadde den høyeste
medianinntekten i fylket, de ligger også høyt på medianinntekt for enslige forsørgere
med barn under 18 år, og har den laveste andelen barn som lever under
fattigdomsgrensa.
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
17
På Øvre Romerike utpeker Gjerdrum seg med den høyeste medianinntekten både for
husholdningene totalt og for husholdninger med enslig forsørger med barn. Gjerdrum har
også færrest fattige barn i vår region. Ullensaker, Nes og Nannestad kommer ganske likt
ut inntektsmessig, men vesentlig lavere enn Gjerdrum. Ullensaker har likevel flere barn
som vokser opp i lavinntektsfamilier enn Nes og Nannestad. Alle kommunene på Øvre
Romerike, bortsett fra Gjerdrum, ligger under fylkesgjennomsnittet for medianinntekt,
men over landsgjennomsnittet (bortsett fra Hurdal).
Tabell 9. Ulike personinntektsmål for husholdninger etter skatt, samt inntektsfordeling, 2011. Hentet fra
Akershus statistikk 1/2013, del av tabell s. 29 (Kilde: SSB).
Region
Follo
Vestby
Ski
Ås
Frogn
Nesodden
Oppegård
Enebakk
Asker og Bærum
Bærum
Asker
Nedre Romerike
Aurskog-Høland
Sørum
Fet
Rælingen
Lørenskog
Skedsmo
Nittedal
Øvre Romerike
Gjerdrum
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
Nannestad
Hurdal
Akershus
Oslo
Norge
3.8
Medianinntekt for
alle husholdninger
Medianinntekt-enslig
med barn 0-17 år
Andel personer under
18 år i husholdninger
med inntekt under
60 % av
medianinntekt, jf. EUskalaen
518 000
525 000
467 000
516 000
507 000
551 000
513 000
362 000
386 000
384 000
376 000
376 000
405 000
360 000
7,7
6,1
8,2
5,9
7,0
4,9
7,6
526 000
547 000
408 000
404 000
6,3
6,9
435 000
517 000
529 000
492 000
483 000
462 000
531 000
347 000
373 000
383 000
383 000
389 000
378 000
387 000
10,1
8,0
5,6
6,8
8,1
8,6
5,8
539 000
477 000
480 000
450 000
481 000
412 000
387 000
366 000
358 000
363 000
363 000
339 000
5,1
8,4
7,1
8,3
6,9
11,1
502 000
377 000
431 000
383 000
359 000
360 000
7,1
16,7
9,5
Arbeidsledighet
Arbeidsledigheten på Øvre Romerike varierer mellom kommunene. Ullensaker har den
høyeste registrerte ledigheten, mens Gjerdrum har den laveste. I Ullensaker var 3,6 %
av arbeidsstyrken registrert som ledige i september 2014, mens tilsvarende tall for
Gjerdrum var 1,9 %. Ledigheten i Ullensaker har variert mellom 2,9 og 3,9 % i perioden
januar 2010 til september 2014, med en registrert topp i januar 2014. Arbeidsledigheten i
Ullensaker er nå høyere en gjennomsnittet for Akershus, 2,6 %, og landsgjennomsnittet
som i september var på 2,7 %.
18
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
Arbeidsledige på Øvre Romerike
4,5
4
3,5
Gjerdrum
Prosent
3
Ullensaker
2,5
Nes
2
Eidsvoll
1,5
Nannestad
1
Hurdal
0,5
0
Jan 2010 Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Sep 2014
Figur 18. Oversikt over alle ledige i prosent i perioden januar 2010 til september 2014 (Kilde: SSB)
I Ullensaker som i de andre kommunene på Øvre Romerike, i Akershus og landet for
øvrig er ledigheten blant arbeidstakere under 30 år vesentlig høyere enn for
arbeidstakere over 30 år. I Ullensaker er det pr. september 2014 registrert en
arbeidsledighet på 4,7 % for de under 30 år. I januar var ledigheten enda høyere, 5,3 %.
Arbeidsledige i Norge etter alder
5
4,5
4
Prosent
3,5
3
15-74 år
2,5
15-29 år
2
30-74 år
1,5
1
0,5
0
Jan 2010
Jan 2011
Jan 2012
Jan 2013
Jan 2014
Sep 2014
Figur 19. Arbeidsledige i Norge etter alder (Kilde: SSB)
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
19
Tabell 10. Arbeidsledige over og under 30 år i kommunene på Øvre Romerike i prosent (Kilde: SSB)
Kommune
Gjerdrum
Ullensaker
Nes
Eidsvoll
Nannestad
Hurdal
Akershus
Oslo
Norge
Alder
15-74 år
15-29 år
30-74 år
15-74 år
15-29 år
30-74 år
15-74 år
15-29 år
30-74 år
15-74 år
15-29 år
30-74 år
15-74 år
15-29 år
30-74 år
15-74 år
15-29 år
30-74 år
15-74 år
15-29 år
30-74 år
15-74 år
15-29 år
30-74 år
15-74 år
15-29 år
30-74 år
Jan2010
2,3
3,0
2,2
2,9
4,5
2,4
3,0
5,9
2,3
3,1
4,7
2,7
3,1
4,8
2,6
2,6
5,7
1,8
2,6
3,7
2,3
3,9
4,3
3,7
3,2
4,6
2,7
Jan2011
2,4
4,3
1,9
3,3
5,0
2,9
3,1
5,3
2,5
3,3
5,7
2,6
2,9
3,8
2,6
2,7
4,3
2,3
2,5
3,7
2,2
3,8
4,1
3,7
3,1
4,5
2,7
Jan2012
1,8
3,4
1,5
3,0
4,8
2,5
2,7
4,3
2,3
3,1
4,4
2,7
2,6
4,3
2,1
2,1
5,3
1,3
2,3
3,5
2,0
3,2
3,4
3,1
2,7
4,0
2,3
Jan2013
1,3
2,9
0,9
3,3
5,1
2,8
2,9
5,4
2,2
3,1
4,8
2,6
2,6
4,0
2,1
2,5
5,6
1,7
2,3
3,4
2,0
3,3
3,6
3,2
2,7
3,9
2,3
Jan2014
1,5
2,2
1,4
3,9
5,3
3,5
3,2
4,8
2,7
3,2
4,6
2,8
3,1
4,8
2,6
2,7
4,6
2,2
2,6
3,7
2,3
3,8
3,9
3,7
3,0
4,1
2,6
Sep2014
1,9
2,7
1,6
3,6
4,7
3,3
2,8
4,2
2,4
3,4
4,7
3,0
3,1
4,4
2,6
2,0
3,2
1,7
2,6
3,5
2,3
3,5
3,6
3,5
2,7
3,7
2,4
I figur 20 er ledighetstall for Ullensaker sammenlignet med tilsvarende tall for hele Norge,
Oslo og Akershus. I 2010 var ledighetstallene for Ullensaker vesentlig lavere enn for
landet som helhet, mens vi nå i 2014 har høyere ledighet enn landsgjennomsnittet.
Ledigheten i Ullensaker har økt de siste årene, men var enda høyere tidlig på året enn
nå.
20
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
Arbeidsledige -jan 2010 til sep 2014
4,5
4
3,5
Prosent
3
Hele landet 15-74 år
2,5
Akershus 15-74 år
2
Oslo 15-74 år
Ullensaker 15-74 år
1,5
1
0,5
0
Jan 2010 Jan 2011 Jan 2012 Jan 2013 Jan 2014 Sep 2014
Figur 20. Arbeidsledige i prosent. Sammenligning mellom hele landet, Oslo, Akershus og Ullensaker (Kilde:
SSB)
Figur 21 viser utviklingen i antall ledige utenlandske statsborgere i kommunen.
Utenlandske statsborgere omfatter alle som ikke er norske statsborgere. Gruppen
utenlandske statsborgere utgjorde ca. 40 % av gruppen helt ledige i august 2014.
Figur 21. Antall arbeidsledige utenlandske statsborgere i kommunen fra januar 2013 til august 2014.
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
21
3.9
Uføretrygdede
Figuren under viser utviklingen i antall uføretrygdede i aldersgruppen 45 til 66 år i
perioden 2003 til 2010 for kommunene på Øvre Romerike samt gjennomsnittet for
Akershus og for landet. Andelen med uføretrygd i denne aldersgruppen viser en fallende
tendens i alle kommuner. I Ullensaker er om lag 17 % av innbyggerne i aldersgruppen
45-66 år uføretrygdet. Kommunen har flere trygdede i denne aldersgruppen enn
gjennomsnittet for Akershus, andelen er likevel lavere enn landsgjennomsnittet. Blant
kommunene på Øvre Romerike kommer Gjerdrum best ut med ca. 14 %, og Eidsvoll
dårligst med ca. 21 %.
Figur 22. Uføretrygdede, begge kjønn i alderen 45-66 år, prosent (Kilde: SSB)
Bildet er noe annerledes for aldersgruppen 18-44 år. I denne aldersgruppen faller også
andelen med uføretrygd i alle kommuner. Ullensaker har lavest andel uføretrygdede i
denne aldersgruppen på Øvre Romerike, kommunen ligger også under gjennomsnittet
for Akershus. Det er få som lever på uføretrygd i denne aldersgruppen slik at forskjellene
kommunene i mellom uansett blir marginale.
Figur 23. Uføretrygdede, begge kjønn i alderen 18-44 år, prosent (Kilde: SSB)
22
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
4 Arealbruk
4.1
Faktisk arealbruk
Tabell 10 viser den faktiske arealbruken i Ullensaker (ikke planstatus). Størst andel av
byggeområdene blir brukt til transport og annen infrastruktur. Årsaken til dette er at
størstedelen av hovedflyplassen ligger i kommunen, samt hovedvegene E6 og E16, og
to jernbanetraseer, Hovedbanen og Gardermobanen/Dovrebanen. Boligbebyggelse
utgjør til sammen 7,09 km2. Næringsarealene utgjør 3,35 km2. De største arealene nyttes
til jord- og skogbruk.
Tabell 11. Faktisk arealbruk i Ullensaker kommune i 2013 (Kilde: SSB)
Boligbebyggelse
Fritidsbebyggelse
Bebygd område for landbruk og fiske
Næring, offentlig og privat tjenesteyting
Undervisning, barnehage, helse- og sosialinstitusjoner,
kultur og religiøse aktiviteter
Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur
Beredskapstjenester og Forsvaret
Grønne områder, idretts- og sportsområder
Uklassifisert bebyggelse og anlegg
Sum byggeområder
Jordbruksareal
Skog
Åpen fastmark
Våtmark
Ferskvann
Sum LNF
4.2
2013
Areal (km2)
7,09
0,11
2,78
3,35
0,6
19,92
0,76
1,68
0,96
37,25
88,07
116,9
6,02
1,64
2,57
215,2
Vernet areal i Ullensaker
I alt sju større og mindre områder er vernet i Ullensaker, fire landskapsvernområder og
tre naturreservater. Landskapsvernområdene utgjør til sammen 13,98 km², mens
naturreservatene til sammen utgjør 0,35 km².
De fire landskapsvernområdene er: Elstad, Romerike (ravinelandskapet rett sør for
flyplassen), Nordbytjern og Aurmoen. Elstad og Nordbytjern ligger i sin helhet innenfor
kommunen, mens Romerike og Aurmoen også ligger i Nannestad.
De tre naturreservatene i Ullensaker er: Ljøgottjern, Sandtjern og Svenskestutjernet. I
tillegg grenser kommunen inntil et naturreservat i Nes, Grenimåsan, ved Jødahl.
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
23
4.3
Omdisponering av jordressurser 2005 – 2013
Omdisponering av dyrkbar jord er sterkt varierende fra år til år, se Tabell 11. Arealene
registreres som omdisponert når det foreligger en vedtatt reguleringsplan som gir LNFområder (landbruk, natur, friluftsliv) nye formål. Arealer som er planavklart i
kommuneplanen eller kommunedelplaner regnes ikke som omdisponert før det er
utarbeidet reguleringsplan for området.
Tabell 12. Antall dekar dyrka og dyrkbar jord omdisponert (Kilde: SSB, KOSTRA)
200
2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
5
Omdisponering av dyrka jord
152
100
137
18
4
1
0
0
24
Omdisponering av dyrkbar jord
234
0
455
12
28
3
1
286
118
18
7
5
126
7
2
1
0
0
1
145
2
1
10
1
0
1
11
1
0
95
11
11
2
0
0
0
23
453
11
18
2
1
285
107
18
555
149
46
7
2
286
118
42
Omdisponering av dyrka jord etter jordloven
Omdisponering av dyrkbar jord etter jordloven
Omdisponering av dyrka jord etter plan- og
bygningsloven
Omdisponering av dyrkbar jord etter plan- og
bygningsloven
Omdisponering i alt
24
201
3
234
0
249
2
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
5 Boligutvikling
5.1
Utvikling av boligmassen i kommunen
Over halvparten av alle boligene i Ullensaker er eneboliger, se tabell 13. Imidlertid er
denne andelen synkende. Siden 2006 har andelen blokkleiligheter økt med 10 %-poeng
fra 11 til 21 % av den totale boligmassen. Andelen rekkehus synker, mens andelen
tomannsboliger er konstant.
Tabell 13. Utvikling av boligmassen fordelt på typer, prosent (Kilde: SSB)
2006 2007 2008 2009 2010 2011
Enebolig
2012 2013
57
56
54
52
52
51
52
9
9
9
9
9
9
9
9
Rekkehus, kjedehus og andre småhus
20
20
19
18
18
16
16
15
Boligblokk
Tomannsbolig
51
11
12
15
18
18
21
20
21
Bygning for bofellesskap
1
1
1
1
1
1
1
1
Andre bygningstyper
2
3
3
2
2
2
2
3
5.2
Planlagt boligbygging – boligbyggeprogrammet, planavklarte
områder
Det foreslås å øke måltallet for antall boliger som skal bygges årlig i Ullensaker fra 350 til
500. Boligbygge-programmet har en betydelig overkapasitet årlig sett i forhold til
målsettingen. I gjeldende boligbyggeprogram, vedtatt høsten 2014, legges det til rette for
bygging av ca. 11 000 nye boliger fram til 2030. Grunnen til dette er at erfaringsmessig
vil ikke alle innmeldte prosjekter realiseres innenfor de tidsrammer som planlagt. Det er
et betydelig etterslep av tidligere kvoter som ikke har blitt realisert i henhold til
boligbyggeprogrammet.
5.3
Oversikt over igangsatte og ferdigstilte boliger 2003 – 2013
Årlig boligbygging har i statistikkperioden til dels vært høyere enn kommuneplanens
målsetting. Toppåret var 2007 med 620 fullførte boliger. Det lavest antallet var i 2011
med bare 132 fullførte boliger, noe som er en ettervirkning etter finanskrisen.
De senere årene har boligbyggingen i Ullensaker igjen tatt seg opp. I løpet av 2013 ble
det igangsatt 392 boliger og 433 ble fullført. I første halvdel av 2014 ble det igangsatt
161 boliger, og ferdigstilt 143.
Tabell 13. Årlig boligbygging fordelt på typer. IG: igangsatt, FF: fullført (Kilde: SSB)
År
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Status
IG
FF
IG
FF
IG
FF
IG
FF
IG
FF
IG
FF
IG
FF
IG
FF
IG
FF
IG
FF
IG
FF
Enebolig
70
125
71
70
100
91
129
78
140
119
89
102
48
73
40
46
50
37
42
53
50
41
Tomannsbolig
40
58
33
42
44
49
45
34
51
36
40
40
43
32
27
55
36
31
44
31
41
40
Rekkehus, kjedehus og
andre småhus
51
23
60
56
10
22
24
14
9
20
32
21
0
11
18
1
29
16
3
12
9
7
153
143
161
146
328
371
378
96
283
445
457
377
126
221
16
135
173
48
123
67
290
342
8
0
12
8
48
60
2
0
0
2
21
0
0
21
0
0
0
0
3
0
2
3
322
349
337
322
530
593
578
222
483
622
639
540
217
358
101
237
288
132
215
163
392
433
Boligblokk
Andre
Sum
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
25
5.4
Prisutvikling på boliger 2003 – 2013
Figur 23 viser utviklingen i kvadratmeterprisen for ulike boligtyper i perioden 2003 til
2013. Prisene er omtrent doblet for alle boligtypene. Prisveksten er lavest for
eneboliger. Det må tas forbehold om at kronebeløpene ikke er prisjustert.
40000
35000
30000
25000
Eneboliger
20000
Småhus
15000
Blokkleiligheter
10000
5000
0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 23. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for boliger i Ullensaker perioden 2003-2013 (Kilde SSB).
I den samme perioden viser utviklingen at omsetningen av boliger har vært høy. Tall for
dette fremkommer av figur 24. Fram til 2006 var det størst omsetning av eneboliger,
mens det de senere årene har vært lik omsetning av antall eneboliger og leiligheter, eller
det har vært omsatt flest leiligheter.
300
250
200
Eneboliger
150
Småhus
Blokkleiligheter
100
50
0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 24. Antall boliger som ble omsatt i Ullensaker i tidsperioden 2002-2013. Kilde: SSB
26
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
6 Næring
6.1
Sysselsetting og arbeidsplasser
Tabell 16 viser at i underkant av 24 000 personer hadde sitt arbeid i Ullensaker i 2013,
og at det er ca. 17 000 sysselsatte personer bosatt i Ullensaker. Flest ansatte var det
innenfor logistikk (transport og lagring). Drøyt 7 000 personer var sysselsatt i denne
bransjen. Næringstypen varehandel og motorvognreparasjoner sysselsetter over 4000
personer. I tillegg sysselsetter næringstypen helse- og sosialtjenester, overnattings- og
serveringsvirksomhet samt offentlig administrasjon, herunder forsvaret, mange i
Ullensaker. Tallene i tabellen er basert på bedriftenes selvrapportering, og bedriftene
kan ha ulik oppfatning av hvilken næringstype/kategori de regner seg innenfor. Det kan
derfor være feilføringer i datagrunnlaget.
Tabell 16. Sysselsatte bosatt i Ullensaker, og sysselsatte i kommunen (Kilde: SSB)
2013
Ullensaker
Sysselsatte personer etter
bosted (Ullensaker)
Sysselsatte personer etter
arbeidssted (Ullensaker)
Jordbruk, skogbruk og fiske
173
315
Bergverksdrift og utvinning
48
0
Industri
813
966
Elektrisitet, vann og renovasjon
163
103
Bygge- og anleggsvirksomhet
1 284
1 283
Varehandel, motorvognreparasjoner
3 226
4 417
Transport og lagring - logistikk
2 080
7 156
Overnattings- og serveringsvirksomhet
969
1 885
Informasjon og kommunikasjon
544
127
Finansiering og forsikring
306
149
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
750
566
Forretningsmessig tjenesteyting
1 102
1 552
Off.adm., forsvar, sosialforsikring
1 497
1 552
Undervisning
890
969
Helse- og sosialtjenester
2 449
2 256
Personlig tjenesteyting
479
390
Uoppgitt
Til sammen
94
16 867
84
23 770
De viktigste næringene i Ullensaker når det gjelder omsetning og antall arbeidsplasser
kan i all hovedsak knyttes til tre hovednæringsområder, jf. Næringsplanen: varehandel,
reiseliv/hotell og transport/logistikk. Innenfor varehandelen er det omsetning av
landbruksmaskiner, biler og handel knyttet til de to store kjøpesentrene på Jessheim og
Kløfta som er de store bærebjelkene.
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
27
I 2009 utgjorde salget av landbruksmaskiner omtrent 63 % av omsetningen i
varehandelen i Ullensaker, noe som tilsier en omsetning på ca. 9 milliarder kroner. I
området rundt flyplassen er det etablert mange store hoteller og konferansesentre (9 i
2007) med en samlet omsetning på 700 millioner kroner og ca. 670 ansatte (2007-2008).
Innenfor transport og logistikk sektoren har mange bedrifter etablert seg i Ullensaker i
kjølevannet av flyplassen. I 2007 var det 9 bedrifter i denne bransjen i kommunen som
omsatte for mer enn 100 millioner kroner. De hadde en samlet omsetning på 6 milliarder
kroner i 2007, inkludert OSLs omsetning med i overkant av 3,3 milliarder i omsetning.
Tall og datagrunnlaget er hentet fra Næringsplan for Ullensaker 2009 – 2011.
6.2
Pendling
Tabell 17 viser at totalt antall arbeidsplasser i Ullensaker i 2011 var i underkant av
23 000. Videre viser tabellen at av 16257 sysselsatte Ullsokninger hadde om lag
halvparten sitt arbeid i kommunen. De fleste som har sitt arbeid utenfor kommunen
pendler til Oslo. 4096 personer hadde sitt arbeid i hovedstaden. Omtrent 3000 personer
bosatt i Oslo arbeider i Ullensaker. Ellers er det verdt å merke seg at samtlige fylker er
representert blant de som har sitt arbeid i kommunen.
Tabell 17. Tabell over inn- og utpendling (Kilde: SSB)
2011
Sysselsatte
Sysselsatte
personer i
Ullsokninger
Ullensaker
etter
etter
arbeidssted
bosted
Follo
308
92
Vestregionen
778
298
Nedre Romerike
2 204
2 192
Øvre Romerike unntatt Ullensaker
5 671
955
Ullensaker
8 059
8 059
17 020
11 596
Oslo
2 974
4 096
Østlandet for øvrig
2271
306
90
26
Vestlandet
268
123
Trøndelag
125
61
Nord-Norge
114
49
22 862
16 257
Sum Akershus
Agder
I ALT
28
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
6.3
Arbeidsplassutvikling på og i tilknytning til flyplassen
Tabell 18 viser prognosen for sysselsetting ved Oslo lufthavn. Oslo lufthavn AS
sysselsetter i 2014 ca. 500 personer. I tillegg jobber ca. 15 000 på OSL i over 100 andre
selskaper. Transportøkonomisk institutt regner med at sekundær sysselsetting er 2,5
ganger større enn antallet direkte tilsatte på lufthavna. Passasjerveksten har vært
sterkere enn det tabellen viser.
Tabell 18. Framskrevet flytrafikk og sysselsetting ved Oslo lufthavn (Kilde: AsplanViak/OSL)
År
2013
2016
2019
2021
2024
2026
2028
2030
2031
Antall
Sysselsatte
Direkte
Sekundært
passasjerer
pr mill.
sysselsatte
sysselsatte
(mill.)
passasjerer
20
15200
760
38000
22
16300
741
40750
24
17500
729
43750
26
18400
708
46000
28
19700
704
49250
30
20700
690
51750
32
21700
678
54250
34
22800
671
57000
36
23300
647
58250
Trafikken i 2013 var på nesten 23 mill. passasjer, over nivået som var beregnet for 2016.
Det indikerer at antall sysselsatte ved lufthavna er ca. 16-17 000, noe som er ganske
nært de totalt 15 500 som OSL oppgir i 2014. Sekundært sysselsatte vil være i
størrelsesorden 40-43 000. Trafikktall for 2014 indikerer en fortsatt sterk vekst, spesielt
for utlandstrafikken. I årets ni første måneder har over 18,5 mill. passasjerer reist over
Oslo lufthavn.
Kapittel 6.3 må sees i sammenheng med kapittel 7.1 om Oslo lufthavn Gardermoen.
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
29
7 Transport og samferdsel
7.1
Oslo lufthavn Gardermoen
Det har vært en nesten uavbrutt økning av antallet passasjerer over Oslo lufthavn siden
2004. I 2013 hadde lufthavnen nesten 23 millioner passasjerer. Dette er ca. 1,1 mill.
færre en Kastrup i København, men ca. 2,3 mill. flere enn Arlanda (Stockholm).
Prognosen (Figur 25) for passasjerveksten indikerer at det vil være ca. 37 millioner
passasjerer i 2030. På dette nivået anser OSL at vil være behov for en tredje rullebane.
Tabell 19. Utviklingen i antall passasjerer over Oslo lufthavn Gardermoen (Kilde: OSL)
Innland
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
7 415 224
7 716 556
8 379 738
8 916 521
8 991 678
8 627 881
8 964 169
9 990 102
10 283 786
10 484 645
Utland
7 450 236
8 179 592
9 292 441
10 127 279
10 352 781
9 459 841
10 126 944
11 113 271
11 796 647
12 471 895
Totalt
14 865 460
15 896 148
17 672 179
19 043 800
19 344 459
18 087 722
19 091 113
21 103 373
22 080 433
22 956 540
Millioner passasjerer
70,0
60,0
50,0
40,0
Millioner passasjerer
30,0
20,0
10,0
2070
2065
2060
2055
2050
2045
2040
2035
2030
2025
2020
2015
2010
2005
2000
0,0
Figur 25. Prognose for antall passasjerer (Kilde OSL)
Kapittel 7.1 må sees i sammenheng med kapittel 6.3 Arbeidsplassutvikling på og i
tilknytning til flyplassen.
7.2
Vegtrafikk
Trafikktall for de viktigste vegene i kommune er økende, se figur 27. Trafikk på E6 ved
Hovinmoen gikk ned da det ble innført bompenger. For Hovinmoen mangler tall for
perioden 2008 – 2009. Trolig forsvant mye av lokaltrafikken fra E6. Det er grunn til å anta
at resterende trafikk representerer gjennomgangstrafikk på E6, altså en ÅDT på 19 606
kjøretøy.
Legger en trafikktallene ved Ulvesund bru (øst for Vormsund i Nes kommune) til grunn
viser de at det aller meste av trafikken på E16 (RV2) er gjennomgangstrafikk. ÅDT ved
30
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
Borgen i 2012 var på 11042 kjøretøy noe som er 2156 flere enn ved Ulvesund bru. For
Borgen mangler tall for perioden 2002 – 2006.
Ellers er det verdt å merke seg at trafikken på E6 (Kløfta) og E16 (RV35) gikk ned i 2008
og 2009. Dette har trolig sammenheng med en nedgang i flytrafikken i samme periode.
Trafikken på E16 (RV2) viser ikke samme sensitivitet i forhold til flytrafikken.
60000
50000
40000
E6 Kløfta
E6 Hovinmoen
30000
E16 Borgen
E16 Ulvesund bru
20000
E16 Gardermoen
10000
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Figur 27. Trafikktall (ÅDT) for de viktigste vegene i kommunen (Kilde: Statens vegvesen)
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
31
VEDLEGG
Forklaring til de ulike indikatorene i folkehelsebarometrene kap. 3.1
Indikator
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
Forklaring
Per 1000, 2010
Prosent, 2010
Prosent, 16-66 år, 2011
Prosent, 2011
Prosent i 2020
Beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt, 2009
Prosent, 30-39 år, IAS, IKS, 2010
Prosent personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av
medianinntekt (EU), 2009
Mål på inntektsforskjeller. Skala 0-1 der høyere verdi indikerer større ulikhet, 2009
Prosent av personer i arbeidsstyrken, 2010
Prosent, 18-44 år, IAS, IKS, 2010
Prosent av alle barn det betales barnetrygd for, 2010
Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig, tilfredsstillende
analyseresultater mhp. E.coli i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig
vannkilde, 2009
Per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010
Prosent, 5-årig gjennomsnitt, IKS, 2011
Prosent, 5-årig gjennomsnitt, IKS, 2011
Prosent av 5. klassinger, 2-årig gjennomsnitt, IKS, 2010
Prosent, 2-årig gjennomsnitt, 2010
Prosent av kvinner på første svangerskapskontroll, 10-årig gjennomsnitt, IAS, 2010
Data mangler
Data mangler
Per 1000, ekskl. psykiatrisk sykehus, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010
Inkludert polikliniske konsultasjoner, per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010
Per 1000, 0-74 år, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010
Per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010
Per 100 000, 0-74 år, 10-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2009
Per 1000, >45 år, 3-årig gjennomsnitt, IAS,IKS, 2010
Per 1000, 45-74 år, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010
Per 100 000, 0-74 år, 10-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2009
Per 1000, 30-74 år, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010
Per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS,IKS, 2010
Prosent, 10-årig gjennomsnitt, 2010
Prosent, 10-årig gjennomsnitt, 2010
IAS: Indirekte aldersstandardisering
IKS: Indirekte kjønnsstandardisering
32
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK
2
KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, STATISTIKK