1. No category

VIR
Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks3021, 7002 Trondheim
Bergvesenet
rapport nr
Internt arkiv nr
Intern Journal nr
Rapport lokalisering
BV 1898
Kommer fra ..arkiv
Gradering
Trondheim
Ekstern rapport nr
Fortrolig pga
Oversendt fra
Fortrolig fra dato:
Tittel
Div. skjerpundersøkelser
Rekognosering Mosbrynseter - Solemseter, Meklal
Rekognosering Rørdal - Lomundal, Rindal
Forfatter
Logn, Ø.
Snekken,
Bedrift
Dato
30.06
Orkla Industrier AJS
Geofysisk Malmleting A/S
1952
H.
Kommune
Fylke
Meldal
Rindal
Sør-Trøndelag
Trondheimske
Møre og Romsdal
Fagområde
Bergdistrikt
Dokument type
Geofysikk
Råstolftype
Malm/metall
Sammendrag
Emneord
1: 50 000 kartblad
Forekomster
Storholt skjerp
Ø. Snausen skjerp
V. Snausen skjerp
Gherum skjerp
Solemseter skjerp
Holum grube
1: 250 000 kartblad
ORKLA
GRUBE-AKTIEBOLAG
I
PhPPORT
GEOFYSISKE UNDERSOKELSER
1951.
DIV.SKJERPUNDERSÖKELSER
REKOGNOSERING
MOSBRYNSETER-SOLEMSETER
MEL DAL
REKOGNOSERING
RIC)RDAL- LOMMUNDAL
RINDRL
GeulysisZ
dijahnleiing
rrondheini
•
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHEIM
ORKLA GRUDEA/B.
Rapportover
GEOFYSISKEUNDERSöKELSEK
1951.
t ske k
de öke
STORBOLT skjerp Rindal
U.SNAUSEN
V.SUAUSEN
GLIMUM
Surna
SOLEMSETER
Meldel
HOLUMgrube
Elektromanetiskrekonoser
MOSBRYNSETER
- SOLEMSETER.
Heldal
Elektrom netiskrekonoserin
BÖRDAL- I/31,21UNDAL
Rindal
GEOFYSISKMALMLEMING
ved.
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHCIM
FORTEGN S
Oppgave
Arbeldsmåte
Arbeidsordning,
arbeidetsgang
STOREDLT skjerp
2.
6,SNAUSEN
V.SNAUSEN
GLARUM
SOLEMSETER
IDLUMgrube
Oppgave
Arbeidsmåte
Arbeidsordning,
arbeidetsgang
Milingenesanleggog utförelse
Resultater
Oppgave
Arbeidsmåte
Arbeidsordning,
arbeidetsgang
Målingenesanleggog utfbrelse
Resultater
3
5
6
7
I
43
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHEIM
5 201e
Tab. 1 s Indikasjoner
2 i Fastmerker
3 i Indikasjoner
s Fastmerker
P1.
1
2
3
Is.
aDSERINSETER- SOLEMSETER
RUBDAL- IDNMONDAL
/7
Oversiktskart
Kartskisss
STORHDLTskjerP
U,SNAUSEN V.SNAUSEN -
C
-
SNAUSEN
6
-
GIARIIM
IDLUMgrube
7
8/1,2
9
mgatri - souptarrER
Rtamia - IDMMUNDAL
GEOFYSISK
M ALMLET
I NG
TRONDHEIM
Trr
De geofysiskeundersökelser
for ORKLAGRUBE A/B sommeren
1951,ble - i henboldtil den geologiskekonsnlent's
forslaganlagtetterdetteprogram:
Rekognosering
av skjerpene- 1) STORIDLTSkj.v. TLåen,
2) ö. og V.SNAUSENSkj.,3) GLARUMSkj. v. Vabekkenpå Gartegd's
grunni Surna,4) SOLEMSETERSkj. mellomSOLEMSETEROG JUNGFJELLET,
5) IDLUMGr. v. MOSBRYNSKJERVA.
Rekognosering
av et ca. 6 x 3 km. stortområdemellom
MOSBRYNSKJERVA
OG JUNGFJELLET.
c)
Rekognosering
av et ca. 3,5 x 1 km. stortområdemellom
RdRDALog LOMIUNDAL,forutsattat værforholdene
senerepå hasten
villetillatedette.
Noen definStivavgrensning
av de nevntefelterellerav
undersökelsesområden
omkringskje
e
rpenevar ikke angittpå forhånd,idet det var forutsattat detteskulletilpassesde resultatersom måttevise seg å fremkomme.
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHEIM
rom netiskesk e undersökelser.
ODDRalte.
Formåletmed rekonosering
av skjerpenevar å få klarlagtde foreliggende
malmdannelser
1 tilknytning
til dem, samt
å få påvistmuligeandremalmdannelser
i skjerpenes
nærhet.
Ledningsevneav
n malmdannelsene
1 skjerpenevar
ikke
undersöktpå forhånd,men ut fra det som tidligereer kjentom
opptredende
kistyper1 traktene,antokman at de også her ville
ha forholdsvis
god ledningsevne
og at de kunnepåvisesved elektromagnetiakemålinger. Man valgteå foretaundersbkelsene
ved
kryssringmetoden,
som har vlst seg hensiktsmessig
ved andretilsvarendeoppgaver. Matodener beskrevet1 tidligererapporter.
Målelinjene
ble lagtnoenlundetverspå strakretningen.I de
anvendtekoordinatbetegnelser,
som korresponderer
med evstander
1 meter,er målelinjertversover et skjerp(ellernærmestetter)
gittbetegnelse0. Forövriger koordinatvalget
vilkårlig. Stikningerer ikke benyttet. Målelinjene
og deresforbindelseslinjer
er skrittetopp etterkompass.
Ved skjerpundersökelsene
ble arbeidetmed 4 mann hjelpemannskap,hvorav2 var medhjelpere
ved selvemålingeneog 1 utfbrteopptegning.Geofysikeren
foretokselvmålingene.Arbeidsordningenvar forövrigsom tidligere.Målingeneble utfart1
tiden30. juni - 15. juli.
Man begyntemålingenepå STORBOLTog SNAUSENskj.,idetman hadde
stasjonpå SkogheimPensjonat,Rindalsskogen.Derettermålte
man ved Glærum,med stasjonpå SurnaAbtell. Til sluttble målt
på SOLEMSETERskj.og ADLUMgr.,med stasjonpå Solemseter1
GEOFYSISK
-2-
MALMLETING
TRONDHEIM
nmasheten
av Jungfjellet.Målingeneforlp tilfredastillende,
til trossfor at været,seerlig
1 den förstetid,var dårligfor
åratiden,med sluddog haglbyger.
e
(p1.2)
Skjerpetligger1 en bratt
elveskrånIng
på nordsidenav Tlåenog er nestenutilgjengelig
for
målinger. Noen linjerlot seg dog måle omkringskjerpet.Målellnjenesorlentering
var m N 30g U. Deresinnbyrdesavstandvar
for det mesteca. 20 m og målepunktenes
avstand5 og 10 m.
Resultater.Da merkbareindikasjoner
lkke fremkom
over skjerpeteller1 fortsettelse
av det, trossden gode lednlngsevnepå atufferfra akjerpet,må en anta at der ikkeforellggermalmdannelser
av betydning1 tilknytning
til skjerpet.
På sydsidenav Tiåenble der observertnoen meget
svakeindikasjoner,
som kunnetydepå små malmdannelser
av llten
ledningsevne.Da der i et punktble funnetmagnetittmalm,
og da
der flere stederble observertforstyrrelser
på kompasset,er det
nmrliggende
å anta at Indikasjonene
skyldesmagnetIttdannelser.
(p1.3)
t
ö
Skjerpetsom liggerved
fotenav en mindrehaydenoe nord for Snausvatn,viseralminnelig
vasskls. Da striaretningen
ikkekunnebestemmesav det som her
var synlig,ble malmdannelsenes
orientering
bestemtved Innledende
målinger,og målelinjeneble anlagtderetter. Linjenesretnlng
var m N 35g V, deres1nnbyrdesavstandog malepunktenes
avstand
1 områdetved skjerpethenboldsvis
10 og 5 m$ men fordvrig1
feltethenholdsvis
20.40og 10 m. Målingeneble utatraktforholdsvislangtnordoverog sydoverfra skjerpet,delvisgrunnet
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHEIM
-3-
gode terrengforhold
for målingene.Da man i feltessydligedel
fikk kontaktmed utstrakte,godtledendesonerav sterktavvikende
forlöp,ble her lagt tilsvarende
orientertemålelinjerover an
strekningav ea. 800 m. Linjenesretningvar m b - 30$ S, med
innbyrdesavstandog punktavstand
ea. 50 og 10 m.
Besultater.(p1.314) Maladannelsene
1 skjerpet,som er godt
ledende,har gitt en kort og svåkindikasjon.Samtidiger påvist en lignendeindikasjonlike nord for skjerpet. Ber foreliggersåledesto adskiltemalmdannelser
av litenfeltutstrelming
tg antageliglltenmektighet.Da de sterkeindikasjoner
sydligat1 områdetble fulgtUstover,fantman på et par steder
godt ledendegrafittskifer
og avbrötda undersökelsene.Det
viste seg senereat indikasjonene
fortsatteinn 1 det elektromagnetiskkonduktivtmålteområdeunderoppgaveB.
o
; S •
a
s
(p1.4)
ti
Skjerpetliggeri en hbyte
likenord for et tjernea. 500 m nord-vestfor U.SNAUSENskj.
Strökretningen
som fremgårklarti skjerpet,er overenstemmende
med den freaherskende
strakretning
i traktene. Målelinjene
ble
lagtmed retningm N - 10g d,
innbyrdesavstand30 - 50 m, med
nålepunktavstand
10 m. Målingeneble utstrakt1 astligretn1ng
til man nådde sammenmed den östligedel av måleområdet
ved
U.SNAUSENskj.,og i vestligretninginntilindikasjonene
opphörte.
Terrengeti den vestligedel var ulendtog lite egnetfor målingene.
Besultater.I tilknytning
til skjerpeter observert
en 1ndikasjonev lltenstyrke,hvilketsynesvel forenligmed det
man kunne se 1 skjerpet,nemliguren vasskis. I områdetnord for
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHEIm
skjerpeter observertindikasjoner
på flerekorte,plateformede
ledereav bedreledningsevne.Fbr å sikrelokaliseringen
av
disseIndlkasljoner
med henblikkpå evt.videreundersakelser
er
der 1 et par egnedepunkternedsatt2" x 2" x 1 m trepluggerdom
fastmerker.
(p1.6)
ti
ti
Oppgavenvar å undersake
om foreliggende
kisstriper1 et bekkefarakullevære ledsaget
av betydeligere
malmdannelser
i det umiddelbare
naboskap,da
her var fUnnetblokkermed fin og godtledendekobberkis1 bekkefaret. Hålelinjene
b e lagtmed retningm N, omtrentlodrett
bekkefaret$
som her 1 1 gravdseg ned i en svekhetsone
langs
straket. L1njenes1n4byrdavstand
var ca. 20 m, målepunktenes
avstandca. 10 m. Mrålinger
ble foretattover en strekningav
ca. 600 m. Terrengetivamegetufremko
r
mmelig,
brattog med tett
t
skogog vanskeligfor målingene.
Resultater.Der ble ikke funnetindikasjoner
av betydning.
I fallklsblokkenestammerfra kisdannelser
av noen utstreknlng,
må en anta at disseer å sakeutenfordet undersakteområde.
T
R
ti
(p1.81 b1.1)
ti
Da skjerpetikkevar på-
truffetav geologender det var oppgittå ligge,ble orienterande
målingersatti gang 1 områdetfor om muligå lokalisereskjerpet.
Målelinjerav orientering
m V - 40g Nt tverspå antattstrUkretning,
ble lagt 1 innbyrdesavstand50 m, med målepunktavstand
20 m.
Det hervedrekognoserte
områdesom fallerinnenfordet senere
konduktivtmdateområdeunderoppgaveB, fremgårav kartsk1sse
p1. 8, b1.1.
GEOFYSISK
MALMLETI
TRONDH
NG
-5-
EIM
1 området. Ved de
Beaultater.Der fremkomikke indikasjoner
kondUktivemålingerunderoppg.B ble skjerpetpåtruffetadskillig
lengermot nordvestenn antatttog dets riktigeposisjoner inntegneti p1. 8, b1.1. Skjerpetgav ikkeindikasjoner
ved de konduktivemålinger. Skjerpetvisermegeturenmalm av dårligledningseline.
(p1.7)
a
I BOLUMgr., som ligger
en bratt skråningned mot MOSBRYNSKJERVAt
seesen kort stoll
og et par mindredagbruddmed rik vasakis. Strökretning
failer
omtrentlangsdalfaret. Målelinjerav retningm b 401gS ble
lagtmed innbyrdesavstand10-40m og målepunktavstand
10 mt
over en strdklengde
av ca. 550 m.
Resultater.Over dagbruddeneble observertkorte
indikasjoner
av litenstyrke. Da malmenhar god ledningsevnet
må en slutteat der ikkeforeliggermalmdannelser
av betydning
nmr dagen. I feltetssörligedel observerteman sterkeindikasjoner
på plateformede
lederetsom viste seg å være tidligerepåvistav
svenskemalmletereog ved boringvar konstatertå föremagnetkls.
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHEI
M
B.
ekt m n tiakreko
er
MOSBRYNSETER-SOLEMSETER.
p1.8,
b1.1,2.
QRANALIL
Et områdeav utstrekning
ea. 6
x 3
km. mellomMOSBRIN-
SKJERVAog JIINGFJELLET
Skullerekognoseres
med hensynpå mulig
foreliggende
kisdannelser.Feltetsutstrekning
1 de forskjellige
retningerskulle1 nödvendiggrad tilpassesde indikasjoner
man
måttefå. Dettemedförteen utvidelsesydoverslik at det nalte
områdeble ea. 6 2c • km.
Den sannsynalge
akseretninf
gor eventuellema1mdannelser
1 feltetvar av geologenanslåttomkringV-10gN. Et mindregabbropart1liggeromtrentmldt 1 feltet. (p1.1,oversiktskart)Fallet
er nordlig.
Feltetliggerfor overveiende
del over skoggrensen
og
byr godebetingelser
for stikningog målearbeider.Kun i feltets
nordligedelerer noe skoge Den östrehalvdeler dekketav en
stormyr, som er tildelsmegetblat.
Det ble valgtå brukeelektromagnetisk
konduktive
målinger,som ved oppgaverav denneart gir starstdybderekkevidde,og ved rekognosering
av störrevidderer like akonomlsk
som f.eks.kryssringmålinger.
Angåendemålingenesutfarelse
henvisestil tidligererapporter.
For nayerefastleggingav de opptredende
ledendesoners
forlöpmellomde kondukt1vtmåltelinjer,bie der foretatt
kryssringmålinger
langskortelinjer,utförtpå vanligmåte uten
stikning. I et område,der sonensutgåendelå undermektigere
GEOFYSISK
MALMLETING
-7-
TRONDHEIM
overdekke,ble der lagt imellomkonduktivemålingerlangskorte
linjeruten stikning,da åpentog flattterreng,muliggjordedette.
viste seg meget arbeidssparende.
Dennekombinertearbeidsmåte
unnStikningerble foretattmed kompass-vinkeltrommel,
hvor man benyttetteodolitt.Linjeneble
tattpå hoved1injene,
avmerketfor hver 25 m med plugger. De anvendtekoordinatbetegnelser,som referererseg til vilkårligvalgtutgangspunkt,
med avstanderi meter.
korresponderer
ble
På grunnav vanskeligeinnkvarteringsforhold,
til 9 mann, som fordelteseg på
innskrenket
hjelpemannskapet
fdlgendearbeidert1 målelag4 mann,1 stikkelag3 mann,motor1 mann. En mann ble avet opp til
pass 1 mann,beregningsarbeide
foretokalleviktigemålingerselv.
men geofysikeren
observatör,
var foravrigsom ved tidligeremålingerav denne
Arbeidsordningen
art.
foregikki tiden15. jull- 11. oktober
Undersökelsene
var for det mestegode,bortsettfra et par
1951. Værforholdene
uker i september,da det falt en del snU.
Man haddestasjonpå Solamsetersom liggeromtrent
midt i feltet. RestauratörBj. Lund sörget,som ved tidligere
utmerketfor gruppensforpleining.
anledninger,
t
Det ble valgtå foretade konduktivemålingerut fra
med innbyrdesavstand
parallellekabelanlegg,
3 staketessive,
1000m. Kabelenble på vanligmåte plaserti ligg av de respektive
og den ble orienterttilnærmetparallellden formåleområder,
som ikke avviker
for eventuellemalmdannelser,
modedeakseretning
GEOFYSISK
MALMLETING
-8-
TRONDHEIM
megetfra den gjennomgående
strdkretning.Kabellinjenes
orienteringvar m V-18gN og dereslengde6,4 - 7,9 km. Målelinjenes
avstandvar ialminnelighet
100 m og målepunktavstand
var 1a1Minnelighet25 m.,meni aktuellepartierned til få meter. Milelinjenes
avstandved de supplerende
kryssringmålingene
etc.,var 50 m.
Målingeneble begyntfra syd. Fdritekabellinjeble
plasertlangssydgrensenav det anvisteområde,på linjebetegnet
o N, og der ble målt et felt av bredde1 km nord for dennelinje.
De målingenevlste at ledendesonerpasserteinn underkabelen
og syd for denne,ble dex målt også syd for kabellinjen,
men her
med 200 m linjeavstand.Deretterble målt felterav bredde1 km.
nord for kabellinjer
plasertpå 1000 N og 2000N. I området
1000 - 2000N, 1000 - 2000V ble gjortv/sse supplerende
målInger
med henblikkpå en formodetdypindikaajon,
som omtales1 det etterfölgende. Forövrigforldpmålingeneut fra disseto kabelanlegg
rutinemessig,
da det ikkefremkomindikasjoner
av betydning.
De kompletterende
kryssringmålinger
ble skuttinn
suksessivtettersomresultatene
fra de elektromagnetisk
konduktivemålingerforelå.
Kabellinjer,
målelinjerog koordinatbetegnelser,
samt
de undersdkteområder,fremgårav kartskisser
p1. 8 b1.112.
Kartskissene,
hvismålestokker irregulmr(ca.1:4000)og Ikke
helt ansartet1 de forskjellige
avsnitt,e opptegnetetterriss,
utarbeidetav opdragsgiveren
på basisav flykartbilder.
Resultater.De fremkomneindikasjoner
på ledende
mineraldannelser
er inntegneti kartskissene
ved vanligetegn.
For et antallmere fremtrendeindikasjoner
betegnet1 - 4, er
tabellI angittde omtrentlige
dyp, tattut av de elektromagnetisk
konduktivemålinger. Til siktingav koordinatangivelsene
er
nedsattet antall2" x 2" x 1 m. fastmerker,
hvisposisjonter
GEOFYSISPC
MALMLETING
-9-
TRONDHEIM
1 tabell2.
sammenstilt
domineresav utstrekteog
Det samledeindikasjonsbilde
godt ledendesoneri områdetssydligeog vestligedeler. I partiet
sonerfulgt
er omtrentöst-vestgående
nord for MOSBRYNSKJERVA
over henved 5 km lengdesammenhengende.I områdetsvestligedel
fulgtover
sonerav god lednIngsevne
er omtrentnord-syd-gående
1,5 km lengde. Sonene,90111fölgersmaleformasjonerav skifre
områderbåde 1 öst
går videre,ut av de mralte
av BrovIndgruppen,
og i vest. Da det er funnetgrafitt1 området,må en aata at de
er godt
skifre,og indikasjonene
ledendesOnerer grafittholdige
forenligmed dette. Ved den kortereledendesone som er påvist
4200V - 500 S og 4600V - 700 S, er lekttatt
mellomkoordinatene
Det sammegjelderfor de godt
godt ledendegrafittdannelser.
ledendesonervestliget1 feltet. Dette er det sammegrafittsklferdragsom ble fulgtved SNAUSEN(p1.5). Ved indikasjonen
omkring5600V - OS er likeledesfunnetgodtlededendegrafitt.
syd for den langabst-vest-gående
I nærhetenav MOSBRYNSKJERVA
som ikkeble undersöktniermere.
sone er observertnoen indikasjoner,
å antaat det også her vil dreieseg
Det er kanskjenærliggende
om grafittskiferdannelser.
Ved målingenenord for kabel1000N, og likeledesvmd
målingersyd for kabel 2000N$ ble der i part1et
supplerende
1000 - 2000V observertvisse anomaliersom kunnetydepå dypere
ca. 1 km. og
av utstrekning
liggendeledendemineraldannelser
er denneind1retningomtrentsydbst-nordvest.I kartskissene
målingerover partiet
kasjonantydetved skraffur. Supplerende
fra kabel1000N, forlengetbstovervel 1 km., gav imidlertid
på at her foreliggeren reelldypind1ingentydeligbekreftelse
kan
kasjon. Den nmrmesteantagelsetil forklaringav anomaliene
har gitt anledningtil visse
være at spesiellelektrodeplaserIng
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHEIM
-10-
stramkonsentrasjoner
i den påvisteutstrakteplateformede
leder
som strekkerseg inn underdetteparti. Men forklaringen
synes TO
ikkeumiddelbaltaterbevisende.
I de undersakteområdersevrige
delerer ikkeobservertindikasjoner
av betydning.De tallrike
meget svateindikasjoner
t av vekslendeustrekningog også noe
vekslenderetning,som er inntegneti kartskissene,er
antagelig
å tilskrivestramkonsentrasjoner
i myrdrag
t hvls ledningsevne
kan vmre tilstrekkellg
til å gi svake1ndikasjoner.
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDHEIM
-11C. Elektrom net1 k reko
ser
RtiRDAL-LOMMUNDAL.
p1.9
ODDRaVe.
Et felt av störrelseea. 3$5 x 1 km., begrenset1 öst
av Langvatn1 Rördalog 1 vest av Lommundal,skullerekognoseres
med hensynpå muligopptredende
malmdannelser.Feltetgjenstod
mellomtldllgeremålteområder1 Rtirdalen
og Lommundalen.Et
gabbromass1v
strekkerseg fra vest inn i feltet(se oversiktskart
p1. 1). Falleter syd11g.
Det ble valgtå brUkeelektromagnetisk
konduktive
målinger,med sammearbeidsmåte
som underoppgaveB.
Undersdkelsen
ble utfart1 tiden12. - 27 oktober.
Så sentpå hUstenbegyntevairforboldene
å bli mlndregode,og det
falt mot sluttenav undersökelsen
en del ana og sludd. Arbeidet
ble utförtrasktog effektivt,da man haddesammemannSkapsom på
SOLENBETER,(supplertmed ytterligere
3 mann.)
KabelforstrBmtilfbring
ble utstrukketlangsfeltets
nords1de(kflordinat
0 S) over en lengdeav 4,7 km med retning
m V-6gN. På kabellinjens
sydsideble der lagt målellnjerav
1000 m lengde1 innbyrdesavstand100 m. Dessutenble det, etter
VerketstInske,
lagtnoen orienterende
målellnjerpå kabelensnordside. Avstandenmellommålepunktene
var gjennomgående
25 m og 1
områdermed indikasjoner
ned til 6$25m. Anvendtst1kningsnett,
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDEI
EIM
koordinatbetegnelser
og kabelanlegg
fremgårav kartskissep1.9.
Resultater.
De fremkomneindikasjoner
er inntegneti kartskissen
ved vanligetegn. Tabell3 gir omtrentlige
dyp for mere fremtredendeindikasjoner.Tabelltfgir posisjonene
for nedsattfastmerker.
I feltetssöröstligedel er der observertsterkeindikasjonerpå ledendesoner,som passererover i det tidligeremålte
felt ved LANGVATN. Grafittskifer
er her påvisti en veiskjæring,
og det er vel sannsynligat samtligeindikasjoner
skyldesgrafittskifre. Det ledendedrag fortsettervestoverog svekkesetter
hvert.
Ellerserdet ikkeobservertindikasjoner
av betydning
feltet. En rekkelangstrakte,
meget avakeindikasjoner
kan
skyldesstriimföring
i.smalemyrdragsom her er alminnelige.
På de orienterende
linjernord for kabelenfikkman
indikasjoner
på godeledereav platformmed storutstrekning.
Disse ledendesonerliggeri rörosskifer
og nir grensenmellom
skiferog grönsten,og syneså fblgedennegrense. Undermålinger
vest for Lommundalen,
utförti 1938,blevobservertliknendeindikssjonerav storutstrekning
nord for granstenenved Kveridden.
I falldisse maer hörertil forannevnteledendedrag,har dette
meget storutstrekning
både langs strökog fall,og det er nterliggende4 anta at det dreierseg om grafittholdige
skifreeller
vasskis. En fullstendig
undersdkelse
av det ledendedrag vil.evt. ,
fordreet nytt måleanleggmed kabellagtpå nordsidenav draget.
Da blotningerikke er kjent i området,tör det vmre riktigstå
avventegeologensundersökelser
i området,för der evt.gåes til
msre detaljertemålingerpå draget. Fastmerkerer utsatttil
orienteringfor geologen.
--
GEOFYSISK
MALMLETING
YRONDHEM
-
13
-
Konklus oner.
Ved de rekognoserteskjerp kan der ikke antas å foreligge malmdannelserav betydning, idet der kun er fremkommet svake
indikasjonereller ingen.
I feltet MOSBRYNSETE - SOMIWSETER har målingene ikke
gitt indikasjonersom - med større sannsynlighet- tyder på malm
dannelser. De påviste utstrakte ledere må antas å være grafittskifere idet grafitt er synlig i dagen i nærliggende punkter.
Det samme gjelder flertallet av de kortere ledere. Visse observerte
anomalier som peker i retning av en dypindikasjon,er mulLgens
mlndre fullstendiggranaket enn de kunne fortjene.
I feltet RØRDAL
LOMMUNDAL er der ikke innenfor det
målte område observert indikasjonersom tyder på malmdannelser.
De påviste ledende soner i feltets syd8stligedel vil sannsynligvls representeregrafittskifere. De utatrakte og godt ledende
dreg,påtruffetved rekognoseringennord for det egentligemålefelt, som vel kan tyde på vasakis, men som viastnok ikke er
tatt i blotninger,kan fortjene oppmerksomhet.
Trondhelm, 3o/6
0. Logn.
-
52.
R. Brakken.
GEOFYSISK
MALMLETING
—14—
TRONDHEIM
TabellI: Mer fremtredende
indikasjoner
feltetMosbryn— Solemseter.
Posisoner
St rke
D
Indikasjon1 1400 V 450 N m.st. gr.(us)
15ooV 345 N m.st.gr.(us)
1600 V 275 N
st.år.
395 N st,gr.
llooV 235 N m.st.gr.
1800V 2oo N m.st.gr.d.(us)
19ooV 14o N
sv.gr.d.
165 N st.
gr.d.
2000 V loo N m.st.gr.d.
21ooV 55 N m.st.gr.d.(us)
2800V 275 S m.st.gr.d.(us)
32oo V 53. Sst.gr.(us)
sv.gr,d,
655 S
3800V 875 S
st.gr.
Anmerkni er
2 soner?
Indikasjon2 43oo V 600 S sv.gr.
, 4400 V 65o Sst.
gr.
45ooV 67o S
st.
gr.
Indikaajon3 62oo V 58o S
6400V 440 S
6600V 38o S
415 S
6800 V 24o S
290 $
st.
m.st.
m.st.
st.
m.st.
st.
Indikasjon4
st.
st.
st.
st.
13ooV 46o S
790 S
1400V 47o S
1600V 5oo S
gr.(us)
gr.
gr.
gr.(us)
gllus)
gr. us)
gr.
gr.
gr.
gr.
m.gr.= o — 4m gr. = ca. 5 — 15m gr.d. = ca. 2o — 5om
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDH
—15—
EIM
TabellII: Nedsattefastmerker
feltet f.ospryn—Solemseter.
llooV —
llooV —
l000
2000
N
N
13ooV — l000 S
13ooV — 800 S
13oo V —
45o S
13ooV —
o
13ooV — 15o N
13oo V —
600 N
130oV — 15oo N
2000
1300 V
N
13oe V — 25oo
N
13oo V — 3000
N
1400V —
1400 V —
1600
V—
V—
V—
V—
1800
V—
2000
2000
V—
V—
V—
V—
V—
V—
22oo
V—
2400
2400
V—
V—
V—
2600
V—
2800
V—
V—
V—
1600
1600
1600
2000
2000
2000
2000
2400
2800
2800
45o
l000
N
N
300
S
S
S
N
2oo
N
l000
5oo
15o
l000
S
loo N
l000
N
N
2000
3000
N
V—
3000V —
3000V —
3000 V —
3000
32oo
32oo
V—
V—
3600
V—
V—
V—
V—
3800
V—
4000
V
V—
V—
V—
V—
3400
3600
3600
4000
4000
4000
4000
6000
2poo
N
6000
55o
S
N
3000
75e
l000
800
3000
s
S
S
N
9oo S
S
/000
5000
5000
V—
V—
V—
V—
S
5600
S
560o
V—
V—
S
57oo
V—
52oo
6000
,6000
'
3000
S
S
S
N
6600
V—
40o
S
6800
V — l000 S
V — 5oo S
V — 2oo S
V — 3000 N
.
6800
3000
l000
S
7000
Too 3
3000 N
7000
2000
6Boo
7000
l000
7000
7oo
S
•
l000
2000
l000
3000
l000
3000
N
N
S
N
S
N
loo N
S
3oo S
o
1000
N
2000
N
3000
N
l000
V—
6400 V —
'6400V —
'6400
V—
N
N
N
l000
V—
V—
V—
V—
V—
V—
'62oo
6800
V — 1opo S
V — 3000 N
55oo
3000
N
4800
52oo
3oo
1000
V—
V—
V—
l000
6000
4600
4800
6000
o
4400
4400
S
loo S
N
3000
2oo
S
V—
V—
V—
4400
5000
l000
400
T000
V—
V—
V—
V—
600
l000
400
o
l000
15oo
2000
— 25oo
V—
3000
N
N
N
N
N
GEOFYSISK
MALMLETING
TRONDH
—16--
EI M
Tabell III: Mer fremtredendeindikasjoner
1. feltet Rørdal Lommundal.
Posis oner
Indikaajon 1
St rke
D
l000 V
lloo V
12oo V
13oo V
84o
825
84o
835
S
5
S
S
st.
st.
st.
sv,
gr.
gr.
Indikasjon21800
V
19oo V
2000 V
2loo V
22oo V
23oo V
2400 V
67o
685
690
715
742
76o
775
$
S
S
S
S
S
S
sv.
sv.
st.
gr.d.
gr.
gr.
st.
gr.
st.
st.
sv.
gr.
m.gr.
gr.(us)
Indikasjon 3l000
V 495
53o
1400 V 435
475
1800 V 405
440
22oo V 350
2600 V 365
400
3800 V 445
495
gr.
gr.
Anmerkmi er
(mullgonsm.gr)
N
m.st.gr.
Nst.gr.(us)
N
Most. gr.
N
st.gr.(us)
N
st.gr.
N
st,
gr.
N
m.st.gr.(us)
N
sv.gr.(us)
N
sv.gr.(us)
N
sv.gr.
d.(us)
N
sv.gr.
d.(us)
effilffi
GEOFYSISK
MALMLETING
—17—
TRONDHEIM
Tabell
IV:
Nedeatte
feltet
1000 V —
o
1000 V —
1000 V —
1000 V —
300 N
5oo N
600 N
1400 V —
1400 V —
o
500
1800 V — 7oo S
1800 V —
o
1800 V — 400 N
1800 V — 5oo N
2000 V — 7oo S
22oo V — 75o S
22oo V —
•
22oo V — 400 N
2400 V — 8oe
S
2600 V — 800 S
2600 V — loo S
2600 V —
o
2600 V —
400
2800 V — 800 S
3000 V — 800 S
3000 V —
o
32oo V — 1000 S
32oo V — 8o• S
3400 V —
o
3600 V — 1000 S
3800 V —
42oo
V — 1000 S
42oo V —
4.
o
4600 V — l000
5
fastmerkor
Rørdal
i
— Lommundal.