1. No category

utv
Bergvesenet
Postboks
Bergvesenet rapport nr
Rapportarkivet
3021, 7002 Trondheim
Intern Journal nr
Internt arkiv nr
Rapport lokalisering
BV 3913
Kommer fra ..arkiv
Gradering
Trondhcim
Ekstern rapport nr
Oversendt fra
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato:
Tittel
Rapport fra malmgeologiskeundersøkelser i Rennebu sommeren 1976.
Foriatter
Dato
Nilsen, Odd
Rohr-Torp, Erik
13.10 1976
Kommune
Fylke
Rennebu
Sør-Trøndelag
Fagområde
Bergdistrikt
Malm/metall
Samrnendrag
Trondheimske
Dokument type
Geologi
Råstofftype
Bedrift
Emneord
Inst. for Geologi, Blindern
NGU
1: 50 000 kartblad
15201
1: 250 000 kartblad
Forekomster
Vora skjerp
Nertjønna skjerp
Nylykkja skjerp
Bjørkås skjerp
Hestvatnet skjerp
Brennfjellet skjerp
Ilbogen gruve
Ilbogen skjerp
Vasli gruve
Aunerøa skjerp
Hakefjellet skjerp
KakIdalen skjerp I - VIII
Hammersæter skjerp
RAPPORT FRA NALMGEOLOGISKEUNDERSØKELSERI RENNEBU
SONMEREN 1976
VED
OLD NILSEN
Institutt for geologi
Universiteteti Oslo
GG ERIK ROBR-TORP
Norges geologiskeundersøkelse
Innledning.
Som ledd i de malmgeologiskeundersøkelsersom foretas i
Sør-Trøndelagi regi av "Røros-prosjektet"ved Institutt
for geologi, Universiteteti Oslo ble det ved siden av en
generell berggrunnskartlegging(for kartets vestlige deler i
NGU's regi) som vil danne grunnlag for det geologiskekartblad Rennebu 1:50 000, foretatt befaring av en rekke gamle
kisforekomsteri Rennebu-områdeti perioden 1/8-30/8- 1976.
Befaringeneble foretatt etter de anvisninGersom bl.a.
foreliggeri rapnorter fra Bergarkiver (NGU), (rapo. 205,
248 & 1550), fra NGU's publikasjoner(nr. 56 og 126) og
fra P.A. Lindbergs hovedfagsoppgaveover geologien i BerkåkSoknedal-området(Universiteteti Oslo, 1971).
Vedlagt følger kartblad Rennebu 1:50 000 der forekomstene
er inntegnet samt et detaljkart (1:5 000) over Ilbogens
kisfelt.
Generell •G.;eolocd.
Genlogisk sett ligger Rennebu-feltetskisforekomste2innen
Trondhjemsfeltetsvestlige bergartsformasjonersom omfattes
av Gula-gruppensglimmerskifreog fyllitter og Støren gruppens
vulkanske bergarter. I Hovin-gruppensbergarter som dekker
de nordvestligstedeler av kartbladet er det ikke kjente
kisforekomster. Gula-gruppensom dekker de østlige områder
innen kartblad Rennebu kan her deles inn i to hovedformasjonerSingsås-formasjonenog Undal formasjonen. Singsås-formasjonens
bergarter er begrenset til de østlige områder og utgjøres
hovedsakeligav metamorfe kalkholdige og kalksilikatholdige
sandstens-skifre,hovedsakeligutviklet som biotitt-kvartsskifre. De grenser mot vest til Undalformasjonensom består
- 2
av mørke, dels gralittholdige -11ittermed tallrike soner'
over høyde,
av båndkvartsittog grafittkvartE;ittspesielt
dragene fra Vagnillhøgdamot Skaumsjøen og fra Mjuken over
Aunerøa mot Ilbogen.
Innen Undalformasjonenfinner vi soner med grønnsten og
amfibolitt- det mektigste strekker seg:fraDøvatnet i
syd via Undal gruve der det har sin størstemektighet og
nordover til Ilbogen. Flere tynne, raskt utkilende grønnstenshorisonteropptrer i Røstvoll- og Dragset-områdetsamt
nord for Ilbogen og over Aunerga. Grønnstensoneneer utviklet som finkornige hornblendegabbroer,putelavaer,grønne
tuffitiske skifer og mer ultrabasiskekloritt-talk-bergarter.
Støren gruppen består i de nordlige områder omkring IlfjeLlet
av rassive putelavaer med jaspis-lagsom mot sør,og vest for
Orkladalen får innslag av grønne, tuffittiskeskifre og
gråvakker. De er i mer høymetamorfe områder som i Storlia
vest for Rennebu utviklet som grønngrå garbenskifreder
putelavaenedpptrer som mørke amfibolitter. Båndede kvartsitter ledsager som oftest de tynnere grønnstensnivåer.
Hovingruppensbergarter, de yngste innen kartbladet, finnes
lengst mot nordvest, nord og vest for Størengruppensvulkanitter.
Undre del av Hovingruppen er utviklet som polymikte, grovklastiske konglomerater,vekslende med sandige og siltige
horisonter. Bergartene er å betrakte som nedbrytningsprodukter av Størengruppen.
Høyere oop i Hovingruppen opptrer lokalt outelava og
keratofyr av samme type som i Størengruppen. Videre følger
grå til svart skifer og kalkstein. Hovingruppensbergarter
er i lav metamorf drakt, og mange primærstrukturerer oppbevart..-.
En større pluton av oppdalitt (hornblende-biotitt dioritt)
opptar Ea's dalføre sør for Berkåk.
En stor N-S-gående forkastningssoneløper gjennom Størengruppens bergarter fra Digerhø-områdeti sør til Svorka i nord.
3
I øst liggerGula-gruppens kifremed et N-s'ligtil NNESSW'liGstrøk og et midlerefall mot øst. Lagene er intenst
foldetom NW-SE- gåendeakser- i Undal-området
i nwr E-Wlige og med en midlerestupningmot øst. Aksene dreiermot
Ilfjelleti NE-SW-ligretningog får her et tilnærmet
horisontaltleie.
Størengruppens
bergarterblir i Rennebuområdet
gjennomsatt
av trondhjemitt
i storemassiverog som lagergangeri de
sørligeområderi både Størenog Gula gruppen.
KISFOREKOMSTENE
Kisforekomstene
innenkartbladRennebuopptrersom stratabundnesulfidmineraliseringer
som stratigrafisk
er tilknyttet
Undalformasjonens
bituminøseskifreog kvartsitter
Størengruppens
lavabergarter
Størengruppens
vulkanskesedimenter
En fortegnelseover de befarteskjerpfølgernedenforog
er gruppertetterdenne tilordning.
Lokalitetsangivelsen
er
e gitt ved kartreferanser
i UTMsystemetpå kartbladetog som punkterpå vedlagtekartblad Rennebu.
A Vora skjerp (526 605)
Nertjønnaskjerp (567618)
Nylykkjaskjerp (535 674)
Bjørkåsskjerp (553705)
Hestvatnetskjern (511775)
Brennfjelletskjerp (516782)
Ilbogengruve (516 775)
IlbogenskjerpI & II (515 778)
Vasli gruve (509725)
Aunerøsskjerp (508723)
B Hakefjelletskjern (506794)
KalddalenskjerpI
(513 799)
ti
II
(514 799)
III
IV
V
VI
VII
VIII
(516800)
(516800)
(518801)
(518802)
(522 804)
(523804)
-5-
Ramfjell gruve (441 621)
St. Olaf gruve (478 680)
Sliper skjerp (473 696)
Jorfjell gruve (419 806)
Skamfjell skjerp (373 805)
C
Rammersæter skjerp (488 661)
Vora sk'ero.
Vora lisger nord for Vorhaugen på tregrenseni lia ned mot
Ea. En liten synk drevet ned i en ca. 4 m mektig kissone
i en båndet grafittkvartsittstrykende etter N16gE og
med fall 54E. Kissonen er fulgt ca. 150 m nordover der
tre røskegroper er skutt på tvers av den. Kissonen er i
hengan begrenset av en tynn horisont finkornet amfibolitt.
I liggen en tynn trondhjemitt.
Kisen opptrer dels som finbåndedepyrittlag-3-4 cm tykke
i en grafittrikmatrix alternerendemed like tykke lag
av ren kvartsitt. I hengen sees en dm-tykk sone av middelskornig,homogen pyrittimpregnertkvartsitt.Magnetkisrike breksierte partier opptrer nærmere liggen i sonen.
Köbberkis eller sinkblendeikke sett.
Kis-mineraliseringensynes å være lokal - kun en svak
impregnasjoner tilstede i grafittkvartsitteni den
nordligsterøsk. Terrengetnord og sør for forekomsten
overdekket.
Vel 150 m nordvest for synken er blottet en srov hornblende-gabbrosom kan følges som en ca. 50-100 m tykk gang
nordover og ned en liten bekkedal mot Ea. Her sees en svak
kobberkis og magnetkisimpregnasjon.
Nert'ønna sk:er .
Ligger i brattlia rett est for nordenden av Nertjørna i
kraftgaten.En liten reskegrop skutt ut i en ca. 2 m
mektig sone, magnetkisimpregnert,breksiertgrafittfyllitt.
Utstrekningenpå den mineraliserte sonen vanskeligå fastslå p.g.a. overdekning.Kobber-og sinkmineraliseringikke
sett.
-6—
Nul kkia sksern.
Ligger i et N-S-gående søkk ca. 300 m nE for Nylykkja gård
i grafittfyllittnær grensen til-grønnstensdragetover
Rødås. En skjæring 2 x 3 m er skutt inn på tvers av en
breksiert sone av pyritt- og masnetkisbAndetgrafittfyllitt. Breksierte kvartsittiskelag fører grovere årer
og slirer av pyritt og magnetkis. Kobber- og sinkmineraliseringer ikke sett.
B'ørkås sk'er .
Ligger i liten bekkedal sør for Bjerkåsgrendaved Nylykkja
En liten utsprengningforetatt i en kisførende grafittkvartsitt sterkt foldet etter akser med trend N154gE og
stupning 46gE• Xisen opptrer som breksierte,meget finkornige aggregater av pyritt og magnetkis, sementertav
grovere slirer og band av samme. Sonen er kun 2-3 m
mektig og har svakt magnetkis-impregnerterandsoner.
Ilborren-feltet.
I traktene nord for Ilbogen finner vi en rekke småforekomster tilknyttetgrensesonen mellom sterkt sammenfoldede grå, kalkholdige fyllitter og båndede kvartsitter
i området. Forekomstene er alle kobber- os sinkfattige
pyrittmineraliseringermed underordnetmagnetkis.
Kislegemene er fra 0,5- 10 m mektige og opptrer som steiltstående linser som forkastes etter en flattliggende
sekundærskifrigheti nesten alle forekomstene.Kislegemene
er foldet etter N-S'lige foldingsaksermed tilnærmet
horisontaltleie (T?ig.1)
Pyrittmalmeneer middels-til finkornige, svakt båndede, som oftest
med breksjefragmenterav sva±t fyllitt
eller kvartsitt.
51 (sekundersk;1r itek)
\
Fig. 1.
Magnetkisen dominerer i de sterkest breksiertemalmtyper,
kobber- eller sinkmineraliseringerikke funnet, bortsett
fra enkelte spredte korn av kobberkis i tynne sekundære
kvartsårer i kiser fra nordligsterøsk i Ilbogen gruve.
Ilbor.enp-ruve.
Ligger i.lite dalsøkk ca. 600 m N2 Hestvatnet.De største
undersøkelsesarbeiderer foretatt her. En ca. 20 m lang dagskjæring er drevet nå tvers av en ca. 12 m mektig kis-sone
som løper i NNE'lig retning parallelt den dominerende
foldeakseretning.Ietpåhugg 100 m U."N3
for dagskjæringen
er kissonen smalnet av til ca. 2 m og utgjøres her av
finkornet,breksiert magnetkis med kvartsittfragmenter.
Ca. 40 m syd for dagskjæringenog 10 m under dennes nivå er
inndrevet en 30 m lang grunnstoll i WNW'lig retning hvor
en i et lite tverrslaghar påtruffet kisen (Fig. 2).
Pig. 2.
ilbogentrUYt
1:MØ
Kis
Ilborren
sker
I & II.
Ligger200 m opp mot NW for Ilbosengruve.To små påhusg
i NPlig retninger gjort inn i en steiltstående
kissone
som er ca. 2 m mektis - også her på grensenmellomgrå
fyllittoz båndkvartsitt.
Kissonenløperher i NE-SWlig
retningog henger sannsynligvis
sammenmed soneni
Brennfjelletskjerp.Kisen fra det nordligsteskjerpet(I)
er en båndetfinkornigpyrittmalmmed underordnetmagnetkis i en året og båndetsrafittskifermatrix.
I det sydlige skjerp(II)finnervi kun magnetkissom dm-tykke
bånd i fyllitten.
Hestvatnetsk'er .
Liggeri lite dalsøkk500 m rett nord for Hestvatnet.En
ca. 10 m lang dagstrosseer her drevetinn parallelten
1,5-2m mektigkis-sonei USW'ligretning.Kis-gangen
strykeretterN156gEog faller30g mot HE og blir forkastetinnersti strossa(Fig.3).
i
' - -....
"VA
:
t
1
L.
Elgjet
1:20
ss
Fig. 3.
1,11
Sonenhar ligg en svaktkisimpresnert
grafittfyllitt.
Sammekistypesom ved Ilbosensruve.
-9—
Brennfielletsk'erp.
En 30 m lang dagstrosse er drevet i
retning på
tvers av to kisganger som løper 11-S'ligretning med et
steilt østlig fall. Den estlige kisgang er 4 m mektig
og den vestligste ca. 8 m og de er adskilt av lys, kalkholdig fyllitt. Den østlige kisgang fører kun magnetkis.
Hengpartiet av den mektigste vestlige kissang er en massiv
pyrittrik grafittkvartsittskilt via en m tykk sone med
sericitt-fyllittfra en breksiert magnetkismalmmed
svartskiferfragmenter.
mafneWs
marn,
ESE
Fig. 4. (Lensdesnitt)v200
Vasli rfruve.
Ligger vel 6 km syd for Ilbogen-feltet.To steiltstående
kissoner løper her parallelt i NW-SErlisretning (ca.
N16033 og med loddrett fall) i en vekslende serie av gråbrune, finkornisekvartsfyllitterog båndkvartsitt.Den
sydvestligesonen er den mektigste (ca. 12 m) og består
hovedsakeligav en m2snetkisimpregnertamfibolholdigbiotittfyllitt med dm-tykke pyritt-las og båndkvartsittmed sVak
magnetkisimpregnasjon.
fl
ø synk
Ro 5
Y851; gr0Ye
it 1000
-1 0—
Fig. 5. Vasli gruve (1:1 000)
En grunn skjæring går på tvers av sonen og en kort synk
drevet ned sør for denne (Fig. 5).
Den nordøstligekissonen er ca. 2 m mektis og er oppfart
med en 20 m lang røsk i gangens retning. En 16 m lang
dagstrosse som fortsetter i en 6 m lang stoll er drevet
retning. Kissonen har
inn 4-5 m under utgående i
her et strøk på N160gE og fall på 60-70g mot NE. Kisen er
av samme type som i den sydvestlige sonen, en tett magnetkisimpregnertfinkornet amfibol biotittskifer.Den fører
også en ca. 2 dm tykk sone med middelskornigpyTitt i en
kvartsittmatrix.
Kissonene er oppsprukket og forkastet etter et sprekkelangs
system med strøk N40-N7032 og fall 50-60g mot N,!T
hvilke også metertykke trondhjemittEangerløper.
Aunerøa skierp.
En kort skjæring (5-6 m) som fortsetteri 50-60 m røsk er
drevet i østliz retning over en kolle på myrparti sør for
Vasli gruve og skjærer på tvers av en kismineralisert
sone, vel 4 m mektig, som loper i NE-SW'lig retning
(strøk N6283, fall 545 S2) med båndkvartsitti heng, samme
kistype som Vasli gruve - en fin - til middelskornig,svakt
båndet magnetkismineraliseringmed noe pyritt.*
-11—
B Kalddalen kisfelt
Kalddalen kefelt nord for Ilbogen danner et vel 2
km langt
sammenhensendesmalt kisbelte.somstrekker seg i ENEWSW'lig
retnins gjennom Kalddalen.Det er her skjerpet på 9
steder der Hakefjellet skjerp er det vestligst befa
rte skjern
og Kalddalen skjerp VIII det østligste.Kismineral
iseringene
er lik langs hele draget - meget finkornige,tette
rene
pyrittlag 0,2-2 m mektige i veksel og gjerne avgrense
t
mot massiv grønnstenslavavia like tykke soner med
tette,
sorte magnetitt/klorittlag(svartsfels).Kisen er en
typisk
vasskis" kjent fra Løkkenfeltet.De enkelte kislag
kan
følges over 100 m men gafler ut i grønnsten og svar
tfels.
Hakef'ellet sk'ero.
Et lite påhugg langs to steiltståendekisganger.25
og
60 cm tykke adskilt av 2 m grønnsten.Kisgangene stry
ker
etter N800E og er adskilt av 2 m grønnsten.Den sydl
igste
og mektigste kisgang grenser mot syd til ca, 80 cm
tykk
svartfels.Kisen er tett, ren pyritt med mm-tynne ureg
elmesSige årer av grovere pyritt.
Kalddalen sk'ern I-VITI.
Kissonene i Kalddalen ligger samlet innen et belte
på ca.
150 m bredde og har en noenlunde likeartetoppbygg
ing
son Hakefjellet skjerp. Skjerpene er mindre skjæring
er
som krysser en eller flere tette kislas. Finbåndedesv
ovelkistyper er vanlig, ofte med underordnetinnslag av
masnetkis. Kislagene har alle et loddrett fall, men strø
ket dreier
til øst-vest nordever. Foldingsakseri Kalddalen har
akseretninger øst-vest og svakt plunge mot vest.
Den mektigste kissone opptrer i skjerp VII med 1,7
m's
mektighet på kissonen. Ingen av forekomstenefører
synlig
kobberkis eller sinkblende.
Ramf'ell r'ruve.
under
Ligger i bekkedal 100 m sør for Gunnes.Lsæter
Ramshøpiken.KiS-mineraliseringener her av samme type
som i Kalddalen-feltetmed den forskjell at kisbåndene
opptrer underordnet i svartfels-lagene.(Prøvedriftenher
leverte svartfels som jernmalm til Flå jernverk i
Rennebu i 1850-årene).
Vasskis-drageneer her påvist over en lengde av ca. 400 m
i NW-SSE'lig retning på østsiden av bekkedalen over en
bredde,på ca, 50 m. Driften har foregått i tre mindre
skjæringer (Fig. 6)
Sarbu
Grønnal
at
e
113910tnrat
4110n1—>
/%,:y
tk
Fig. 6
Vattfeis
rs.vasskis
Skisse over Ramfjell vasskis-felt.
g
Den nordligste skjæring (I) er drevet inn i en 10 m mekti
steiltståendesvartfels-sone,utviklet som en finkornig
gråsort magnetittkvartsittsom grenser til klorittisert
grønnsten i vest via et 70 cm tykt bånd med finkornet
pyritt i cm-skala med kvartsitt o5 svartfels.
Skjæring(II)er drevet i de østlige partier av magnetittkvartsitten (uten kis) og grenser her til grønnstenenvia
et 0,5 m tykt agglomeratlag.
-1 3--
I skjæring III er som skjæring II drevet etter strøket av
svartfelsen- her bare 2 m mektig og i et eget, østlig
nivå. Pyrittimpresnertesvartfelserkan følges i strøkretningen for dette nivå sørover 100 m.
St.Olaf crruve.
Ligger i brattskrent opp for Flå gård i Rennebu og ble
drevet i helhet på jernmalm i 1850-årene.En dagstrosseav
totalt ca. 250 m lengde er drevet i avsatser oppover lia
mot NUE i ca. 3 m's bredde. Malmen danner her en plate
med strøk ca. N30gE og fall ca. 50gE og består av amfibolførende middelskornigmagnetitt-hematittkvartsitter
stedvis utviklet som grove hematitt-kvartsskifreog båndede
middelskornigemagnetitt-felser.Fragmenteravrekrystallisert rød chert er vanlig i malmen. Malmen avgrenses i heng
og ligg airepidotrikputelava via et tynt tufflag (2-3 m)
i ligg og mørk hematitt-magnetitt-sericitt
fyllitt i heng.
Maimplaten kiler ut mot nord og syd (krysserikke veien).
Sulfider ikke tilstede i.malmsonen.
Sliner sk'erp.
Ligger ca. 500 m sør for Vardberghausenpå åskam i en smal
N-S-gåendebåndkvartsittsonesom avgrensergrønnsteneni
øst fra grønne tuffittiskeskifre. Her finner vi innleiret
en ca. 2-3 m mektig sone med grå magnetittimpregnert,
siltig kvarts-fyllitt,lokalt med partier av hematittførende kvartsitt (rekrystallisertjaspis).
En 9 m lans og 3-5 m dyp dagstrosse er drevet i N-S'lis
retning ned i fyllittene son kuttes av en ca, 2 m tykk
trondhjemittgangløpende i ESE-WNW'ligretning.
Skamfiell sk'ern.
Ligger på toppen av Skanfjelletvest for Orkla. Røskingsarbeider foretatt i en vel 500 m lang os 50 m bred rustsone vestove2 mot Lertjørna i en mørk, finkornigamfibolittisk grønnsten på kontakten til det store trondhjemittmassivet som j vel 2,5 km bredde går i øst-vestligretning
over Orkladalen fra Jorfjell.
I rustsonenfinner
Vikorte, finkornigesvovelkis-linser
m tykkeog 3-10 m lange etterN80gE og ned sidesten
av sterktmagnetkisimpregnerte
magnetittførende
mørk grønnsten.Kobber-og sinkmineraliseringer
ikke sett.
Jorf'ellrruve.
• Liggersom Skamfjellskjerpi mørke,amfibolittiske
grønnsteneri kontakttil trondhjemittnord for Jorfjellpå
østsidenav dalen.Her'eren 10 m lang stolldrevetinn
i en ca. 1 m tykk,finkornigsvovelkislinse
med magnetkisimpregnerte
amfibolittiske
sidestenersom ved Skamfjellet.
Hammersætersk'ern.
-k- En
Liggeri
i brattskrenten
opp for
grunn bekkeleie
synk drevet.ned
etter falletav
enHammersæter.
vel 2 m tykk
kissoneinnleireti grønne tuffittiske,
dels kvartsittisk
båndedefyllittersom har strøkNO4g3 og fall 20gE.Kissonenoverleiresav et tynt grønnstenslag,
derpå av en
mektigerebåndkvartsittsone
som angittpå det geologiske
kart og kan følgesnordoverca. 200 m i strokretningen
som en sterktrustendesone.Grønnstenslaget
i heng påvist kan finnesi skjæringi tømmerveinoen hundremeter
sør for skjernetsom liggeri et brattlendtog tilgrodd
terreng.
Malmen er en homogen,fin- til middelskornig
kobberfattig
pyrittmalmmed noe underordnetmagnetkis.Sulfideneopptrer som tette impregnasjoner
og i grovereaggregateri.en
kvartsittisk
grunnmasseog liknermegetpå kisenei
Heimtjørnhøi-feltet
nord for Hjerkinn.
Aktuelle oros,ekteringsområder.
Innen kartblad RENNEBU vil det være aktuelt med en geofysisk
og geokjemisk prospekteringsinnsatsi følgende områder:
Undal-grønnstenensfelt fra Nertjønna til Nylykkja-området,
spesielt det vestre parti av grønnstenen. Mektige grafittskifer-horisonterpå begge sider av grønnstenenvil komplisere
tolking av EM-målingene her. Området er lett tilgjengelig.
Ilbogen-feltet. Spesielt vil området mellom Gynnelvann
og Hovsætra være av interesse men grafittskifrevil også her
virke forstyrrende.
Aunerøa området fra ørvasskjølen til Mjuken. En geofysisk
oppmålingav grønnstensdragether er av interesse. Deler
av det er ultrabasisk og en geokjemiskundersøkelse av
bekkesedimenteromkring Jønnåa vil bringe på det rene muligheter for Ni og Cu- forekomster i området.
Kalddalen.
Her vil EM-målinger være gunstige da vi mangler grafittskifre
i feltet. Generelt vil det være enskelig med geofysikk lahgs
grensesonenmellom Støren gruppens lavaer og tilgrensende
sedimenterfra Hestdalen til Burufjellet. Spesielt vil
Kalddalen områdets vasskiser fra pkt. (500 790) og til pkt.
(530 810) være av interesse.
Grønnsten-tuffitt-dragetfra Vorhaugen over Brattset og
Nonhaugen til Finnvasspiken. Skjerp og rustsoner i det
østlige del av draget er verd å følge opp. Ultrabasiske
lag nord for Vorhaugen og ved Brattset bør kunne undersøkes
nærmere.
.6) Ryphe-området.
Vasskis-dragetved Gunnessætra vil kunne være av interesse
og kan enklest følses opp ved EM-målinserda en ikke har
grafitt i området.
-16--
7) Skamf'ell-Jorf'ell
området.
Grensesonenmellomgrønnstenog trondhjemitt
er sterkt
sulfidanriket
og geofysikkfra Skamijelletover dalentil Jorvatnet
vil være av interesse.
Forøvrigfinnesrustsonerog sylfidmineraliseringer
av
Jorfjell-og Skamfjelltypeni amfibolitt-innesIutninger
i trondhjem-.
itt syd for Lauvåsen,f.eks.ved lok. pkt. (369 704).Amfibolittdragenevest for Rennebuer genereltmer sulfidimnregnerte
enn de
øvrigegrønnsteneri områdetog gamleauvisningerved Mærk,Is og
Selifosseni Granaer knyttettil disse,Iflg.C.Bugge(NGU56,1910)
skal det ha vært utførtskjerpningsarbeider
i Mærk-området.
Genereltvil det være av interesseå få geofysiskkartlagt grønnstens-ag tuffitformasjonene
på kartbladRENNEBU.Singsåsformasjonen i øst og Hovingruppens
bergarteri vest og i de sentrale
områderer malmgenetisksett sterileformasjoner.
Bergarterav økonomiskinteresse:
innenHovingruppener
enkeltesiltigefyllitterder det har vært driftpå takskifer(f.eks.
lok.pkt.(508851)),yeipukk(f.eks.lok.pkt0(369
849)) og kalk (f.eks.
lok.pkt.(377859)).Klebertil husbruker tatt ved Brattset(lok.pkt.
(499,631).Partier.avgrønnsten,trondhjemittog Hovin-sandsten
vil
kunne egne seg til veipukk.
Blindern13,oktober1976