Saksnr. 14‐2574 Uttalelse fra Oppegård Venstre 14.1.15 Vedr. områderegulering for Myrvoll Ekornrud: Når hovedstrukturen for planområdet skal fastsettes er det nødvendig å ivareta det behovet som er åpenbart og eksisterende, nemlig tilstrekkelig innfartsparkering på Myrvoll stasjon. Det er nå 45 p‐
plasser, og kapasiteten var sprengt for flere år siden. P‐plassen benyttes av folk som bor på Greverud, Myrvolltoppen og Sofiemyr. Oppegård Venstre ønsker økt bruk av tog som miljøvennlige framkomstmiddel og mener at tilrettelegging for god innfartsparkering er den eneste fornuftige bruken av gnr.43, bnr. 312. Oppegård kommune eier denne tomten som ligger nord for dagens p‐plass, og tomten er i planforslaget omtalt som S2 og S3, begge avsatt til «sentrumsformål». Nordre del av Bakkeveien er foreslått lagt totalt om slik at den krysser en dyp kløft i landskapet. Dermed skilles kommunens tomt i to deler og Bakkeveiens nye plassering forhindrer framtidig utvidelse av innfartsparkeringen. Dersom det ønskes en bedre dialog med JBV må kommunen vise vilje til tilrettelegging rundt alle stasjoner, ikke bare Rosenholm. Oppegård Venstre mener at økt innfartsparkering på Myrvoll stasjon bør prioriteres framfor sentrumsformål og kostnadskrevende veiomlegging. For Oppegård Venstre: Kari Due Ulla Inger Johanne Bjørnstad Johan Kristian Meyer Utsnitt plankart, søndre del NATURVERNFORBUNDET
I OPPEGÅRD (NiO)
Postboks 291, 1411 Kolbotn
Oppegård kommune Samfunnsutvikling
Saksnr 14-2574
15 januar 2015
Merknader til områderegulering Myrvoll Ekornrud
Naturvernforbundet i Oppegård (NiO) vil med dette komme med merknader til
områderegulering Myrvoll Ekornrud.
Vi viser til merknad til detaljregulering av Trelasttomta, saksnr 14-2156. Merknader vi har
kommet med her gjelder også for områdereguleringen.
Utover dette har vi følgende merknad når det gjelder aktiviteter som er tenkt i tilknytning til
områdene rundt Lille Kolbotnvann:
Lille Kolbotnvann er registrert som nasjonalt viktig naturlokalitet (A-område) omkranset av rik
sumpskog. Vannet med kantvegetasjon ble av Fylkesmannens miljøvernavdeling foreslått til
spesialområde naturvern i mai 2008. Naturvernforbundet i Oppegård har i innspillene til forrige
kommuneplan foreslått at Lille Kolbotnvann med kantvegetasjon får status som naturreservat.
Verneforslaget må vurderes som en del av områdeplanen etter naturmangfoldsloven.
Med hilsen
naturvernforbundet i Oppegård
v/Kjersti Haukaas
Beboere i Blåbærskogen grendelag
v/lvar Markussen
Bjørnebærsvingen 11
1412 Sofiemyr
Oppegård kommune
Seksjon for samfunnsutvikling
Pb 510
L4L1 Kolbotn
JM Norge AS
v/ Ellen Fagerslett
Postboks 453
1327 Lysaker
t2.oL.20L5
Høri ngsutta lelse
til
om råderegu leri ng av Skogsåsen, sa ksnum m er L4/257 4.
Denne høringsuttalelsen tar utgangspunkt i områdereguleringsplanene for Skogsåsen på Myrvoll, slik
den er presentert på Oppegård kommunes hjemmeside og slik den ble redegjort for på møtet på
rådhuset 6. januar 2015. Fokuset for høringsuttalelsen er de konsekvensene en utbygging vil kunne
ha for beboerne i Blåbærskogen grendelag og for friområdet mellom grendelaget og området som
skal bygges ut.
Vi forutsetter at kommunen og JM Norge AS legger
til rette for at en utbygging skal påføre naboer og
naturmiljø minst mulig sjenanse og belastning. Vi mener dette hensynet ikke er tilstrekkelig ivaretatt
i planen for områderegulering. Vi har følgende bemerkninger til den presenterte planen:
Bebvggelse av Skogsåsen
På det åpne møtet på rådhuset ble det bekreftet at området, som er planlagt utbygd, er utvidet både
øst- og nordøstover. I de opprinnelige planene fra2004 (opplysning om årstall ble gitt av kommunen
på møtet), strakte området seg lenger mot nord. Østsiden av åsen skulle bevares som friområde.
Vi mener dette var en plan som ville ivareta vegetasjon og fauna bedre og være til mindre sjenanse
for eksisterende nabolag mot Øst.
Vi vil be om at det opprinnelige utbyggingsområdet vurderes på nytt.
Bevaring av ås-profil
Vi er av den oppfatning at de byggeplanene som foreslås i områdereguleringen for Skogsåsen, strider
mot kommunens egne retningslinjer for utbygging. I kommunens estetiske retningslinjer for
bebyggelse punkt 2, kulepunkt 2 står å lese:
<Det skal legges vekt på bevaring av ås-profiler og landskapssilhuetter. Der byggverk vilfå en
fjernvirkning eller lokaliseres som landemerke, skal det utarbeides særskilt estetisk analyse.>
Vi mener at 4 etasjes blokker på Skogsåsen ikke er forenelig med kommunens estetiske
retningslinjer, og at disse blokkene derfor bør reduseres i høyde og st6rrelse og være av et begrenset
antall.
møtet bekreftet også representanten fra JM Norge AS at bebyggelsen på Skogsåsen, slik
den er presentert i den forliggende planen, vil bryte med disse retningslinjene sett fra øst.
På det åpne
Hensvnet
til eksisterende vegetasion
er offentliggjort i forbindelse med denne høringsrunden, er det også lagt opp til
at man skal ta hensyn til nettopp åsens gr6nne profil. I Planbeskrivelsen side 34 skriver man om
Skogsåsen: <For å sikre bevaring av åsens grønne profil, skal terreng og vegetasjon i åssidene
I sakspapirene som
bevares, og maks høyde på bebyggelsen skal ikke overgå trekronene.>
Vi mener at dette ikke vilvære mulig å gjennomføre med 4 etasjes blokker.
Slik den foreløpige modellen for Skogsåsen ser ut, planlegges flere blokker langs kanten av
Skogsåsen, mot Tømtetjern (Lille Kolbotnvann). I kommunens estetiske retningslinjer for bebyggelse
punkt 2, kulepunkt 3 står det:
<Det skal legges vekt på tilpassing til terreng og vegetasjon slik at inngrep i og omforming av naturlig
terreng og vegetasjon blir minst mulig.>
Derfor mener vi, at dersom det skal bygges boliger, må disse være lavere og trekkes lenger mot vest.
Vi forutsetter at eksisterende vegetasjon i stØrst mulig grad bevares.
Hensvnet til faunaen på friområdet
Det er i dag et rikt dyre og fugleliv i området rundt Tømtetjern (Lille Kolbotnvann). Tjernet blir også
brukt som hvileplass for fugletrekket hver vår og høst. For mest mulig å bevare dette, vil det være
avgjørende at bebyggelsen ikke kommer for tett på vannet, at vegetasjonen bevares og at det lages
en plan for hvordan utbyggingsstøy kan begrenses i byggeperioden.
For beboere i Blåbærskogen grendelag
For beboere i Blåbærskogen grendelag
lvar Markussen