PRODUKTKALKYLER
PRODUKTKALKYLER Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 Kompetansemål beregne pris på varer og tjenester til forbruker-, bedrifts- og institusjonsmarkedet, utarbeide tilbud og vurdere konsekvenser av prisendringer Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 INNTEKTER OG PRIS Inntektene må være større enn kostnadene Pris spiller viktig rolle Ikke for høy – da mister vi kunder Ikke for lav da taper vi penger HVA ER RIKTIG PRIS? HVORDAN BEREGNER VI DEN? Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 ULIKE begreper – REGEL 1 DEKNINGSBIDRAG Prisen vi får for varen må være høyere enn prisen vi kjøpte varen for – dette kaller vi dekningsbidrag (bruttofortjeneste eller avanse) Dekningsbidraget skal bidra til å dekke de faste kostnadene VARIABLE KOSTANDER Det beløpet vi kjøpte varen for kalles den variable kostanden. Denne kostanden varierer alt etter hvor mye vi selger UKURANT: Noen ganger må vi selge varen til en lavere pris enn vi kjøpte den for – da er varen blitt ukurant (skadet, umoderne og så videre) Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 ULIKE BEGREPER – REGEL 2 FASTE KOSTNADER: De kostnadene som påløper i en bedrift uavhengig av innkjøp salg av varer slik som husleie, strøm, forsikringspremier, avdrag på lån osv. OVERSKUDD: Det samlede dekningsbidraget må være større enn de faste kostnadene – da får vi et overskudd Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 Inntektene består av : Antall varer vi selger multiplisert med prisen vi får for varen Vare A Vare B Total omsetning Antall 150 350 Pris per stk. 50 30 Omsetning 7 500 10 500 18 000 - Variable kostnader 10 000 = Dekningsbidrag 8 000 - Faste kostnader 5 000 Resultat (overskudd) 3 000 Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 PRISING Vi ser at prisen er svært viktig faktor Den som selger varen vil ha så høy pris som mulig Den som kjøper varen vil ha så lav pris som mulig Men hva er det som egentlig bestemmer prisen ???? Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 prissetting HANDELSBEDRIFTER PRODUKSJONSBEDRIFTER TJENESTEYTENDE BEDRIFTER Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 PRISING HANDELSBEDRIFTER KJØPER INN VARER FOR Å SELGE DE VIDERE: SOM REGEL IKKE FOREDLET ELLER FORBEDRET KUNDENE KJØPER FOR HØYERE PRIS ENN DEN BUTIKKEN GAV: TILGJENGELIGHET – SERVICE – KUNNSKAP – VEILEDNING OSV MARKEDET BESTEMMER SOM OFTEST PRISEN FOR EN HANDELSBEDRIFT VIL DEKNINGSBIDRAGET VÆRE EN AV DE VIKTIGSTE FAKTORER: Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 DEKNINGSBIDRAGET FORSKEJLLEN MELLOM UT-PRISEN – SELGER FOR OG INN-PRISEN – DEN DE KJØPER DEN INN FOR SÆRLIG VIKTIG HVIS KONKURRANSEN ER HARD OG DET ER NØDVENDIG Å SETTE NED PRISENE FOR Å BLI KVITT VARENE EKS: UT-PRIS KR 170 INN-PRIS KR 120 DEKNINGSBIDRAG KR 50 DEKNINGSBIDRAGET = DB Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 DEKNINGSGRAD DEKNINGSBIDRAGET OMREGNET I PROSENT KALLES DEKNINGSGRAD = DG FORMEL: Dekningsbidraget x100 = dekningsgrad prisen I dette tilfelle : 50X100 = 29.4% 170 Bedriftene kan ha som mål å ha en bestemt dekningsgrad på alle varene sine – hvis målet er 40% blir varekostnaden 60% så hvis de kjøper for eksempel en jakke inn for 150 kr vil regnestykket bli slik: 150x100 = 250 jakken vil da koste 250 kr ut til kundene. 60 DETTE OMTALES SOM BIDRAGSMETODEN – FORDI VI SER PÅ DEKNINGSBIDRAGET Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 UTTRYKK OG FORMLER: Variabel kostnad: Innkjøpspris + direkte kostnader (frakt, toll og så videre) Dekningsbidrag per stk. (DB) = Pris - variable kostnader Dekningsbidrag for et antall = Inntekter - variable kostnader Dekningsgrad (DG) = Dekningsbidrag/inntekter × 100 Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 PRISING PRODUKSJONSBEDRIFTER RÅVARER TIL FOREDLING PRISEN MÅ VÆRE HØYERE ENN DET DET KOSTET Å PRODUSERE VAREN LITT MER KOMPLISERT ENN HANDELSBEDRIFTER OFTE GITT AV MARKEDET OGSÅ OPPTATT AV BIDRAGSMETODEN (HVILKET DEKNINGSBIDRAG MAN KAN FÅ) ANDRE TILEFELLER ER VAREN MER SÆREGEN OG PRISEN ER IKKE GITT AV MARKEDET – BRUKE SELVKOSTMETODEN – DA GJØR VI EN PRISKALKULASJON SIKRE AT BÅDE DIREKTE OG INDIREKTE KOSTNADER BLIR TATT MED Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 Fra <http://ndla.no/nb/node/102093?fag=102781> EKSEMPEL: SELVKOSTMETODEN Direkte materialer 100,00 De råvarene som er brukt for å produsere varen. + direkte Lønn 75,00 Kostnaden på de timene som er brukt for å produsere varen. = Tilvirkningskost 175,00 Hva det direkte har kostet å tilvirke (lage) produktet. + 65 % indirekte kostnader 113,75 De indirekte kostnadene fordeles på produktene ved hjelp av tilleggssatser. Disse er basert på erfaring og hentes fra regnskapet. = Selvkost 288,75 Det varen har kostet bedriften selv å lage. + 35 % fortjeneste 101,63 Den fortjeneste som er ønsket. = Salgspris uten merverdiavgift 389,81 DETTE VISER HVA BEDRIFTEN BØR TA FOR PRODUKTET – HVIS MARKEDET IKKE ER VILLIG TIL Å BETALE DETTE - LØNNER DET SEG IKKE Å PRODUSERE VAREN Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 HVIS KALKYLEN VISER EN LAVERE PRIS ENN MAN KAN OPPNÅ I MARKEDET KAN VI ENTEN ØKE PRISEN ELLER VELGE Å BEHOLDE KALKYLEPRISEN OG DERMED ØKE SALGET OG TA MARKEDSANDELER FRA KUNDEN OPPGAVE 2 10/26/2015 PRISING TJENESTEYTENDE BEDRIFTER SELGER TJENESTER- VEKTEROPPDRAG ELLER EN GUIDET TUR – FAKTURERER GJERNE DE ANTALL TIMER SOM ER BRUKT PÅ OPPDRAGET KUNNSKAP OG KOMPETANSE VIKTIG BLITT MANGE FLERE TJENESTEYTENDE BEDRIFTER REGNSKAPSBYRÅ – ADVOKATFIRMAER – RÅDGIVENDE INNENFOR ØKONOMI – TEKNOLOGI, SNEKKERE, SJÅFØRER, VEKTER OSV Noen av disse selger noen varer i sin bedrift for eksempel frisører – elektrikere – VVS – bilverksteder osv disse kalles ofte håndverksbedrifter Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 Prising tjenesteytende fortsetter For store bedrifter kan prising av store oppdrag være omfattende for eksempel konsulentoppdrag innen oljeindustri eller annen teknologi – kan gå over flere måneder eller år og involvere mange konsulenter For mindre håndverksbedrifter er det enklere – her er det den enkelte timekostnaden som blir lagt til grunn Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 Eksempel Det er heller ikke mulig å belaste kundene med 100 % av den disponible tiden. Det er vanlig – alt etter bransje – å regne utnyttelsesgraden til å være 70–80 %. Ved 80 % utnyttelse vil en arbeidsdag på 7,5 timer gi en salgbar tid på 6 timer per dag eller 1260 timer i året. (7,5 × 0,80 × 210). Dersom bedriften har fem håndverkere, vil antall timer bli 6300 (1260 × 5). De totale kostnadene for hele bedriften i året fordeles så på timene. Har bedriften kostnader på 2 500 000 kroner, vil kostprisen bli 397 kroner (avrundet). For å få et overskudd, må det legges til en fortjeneste på kostprisen. Et ønske om en fortjeneste på 15 % vil gi en timepris på 457 kroner (397 × 1,15). Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 EKSEMPEL TJENESTEYTENDE Eksempel Kommentar/utregning Totale kostnader 2 500 000 Effektive timer 6300 42 × 5 × 7,5 × 0,8 × 5 Kostpris 397 2 500 000/6300 + 15 % fortjeneste 60 397 × 15 % Timepris til kunde 457 Timepris eksklusiv merverdiavgift Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 Utarbeiding av tilbud og anbud Når en bedrift lager et anbud, gir bedriften et tilbud på sine varer eller tjenester til andre bedrifter. Det omtales gjerne som business to business (B2B). De som ønsker et tilbud, vil gi en nøye beskrivelse av hva de ønsker å få levert. Særlig når det gjelder større anbud, er det viktig med en konkret anbudsbeskrivelse – gis gjerne til flere tIlbydere Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 RABATTER VED KJØP AV STØRRE KVANTUM ELLER INNKJØP I HØY ØKONOMISK FORSTAND (FOR EKSEMPEL INNKJØP AV ET ) ER DET RIMELIG AT TILBYDER GIR RABATT PÅ ORDINÆR PRIS Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom gitt rabatt og produktets dekningsgrad. Gir vi for eksempel 10 % rabatt på et produkt med en kalkulert dekningsgrad på 30 %, fører det til at vi må selge 50 % flere enheter (det vil si 150 % i forhold til utgangspunktet) for å beholde samme dekningsbidrag. Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015 RABATT-TABELL Rabatt Dekningsgrad 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % –2% 125 111 107 105 105 103 103 103 –4% 167 125 115 111 109 107 10 105 –6% 250 143 120 118 114 111 109 108 –8% 500 167 136 125 119 115 113 111 – 10 % 200 150 133 125 120 117 114 – 15 % 400 200 160 143 133 127 123 – 20 % 300 Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 200 167 150 140 133 OPPGAVE 4 TEST NDLA 10/26/2015 kilder ndla http://ndla.no/nb/node/107351?fag=102781 Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2 10/26/2015
© Copyright 2024