PRODUKTKALKYLER
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
Kompetansemål
beregne pris på varer og tjenester til forbruker-,
bedrifts- og institusjonsmarkedet, utarbeide tilbud
og vurdere konsekvenser av prisendringer
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
INNTEKTER OG PRIS
 Inntektene må være større enn kostnadene
 Pris spiller viktig rolle
 Ikke for høy – da mister vi kunder
 Ikke for lav da taper vi penger
 HVA ER RIKTIG PRIS?
 HVORDAN BEREGNER VI DEN?
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
ULIKE begreper – REGEL 1
 DEKNINGSBIDRAG
 Prisen vi får for varen må være høyere enn prisen vi kjøpte varen for – dette kaller
vi dekningsbidrag (bruttofortjeneste eller avanse)
 Dekningsbidraget skal bidra til å dekke de faste kostnadene
 VARIABLE KOSTANDER
 Det beløpet vi kjøpte varen for kalles den variable kostanden. Denne kostanden
varierer alt etter hvor mye vi selger
 UKURANT:
 Noen ganger må vi selge varen til en lavere pris enn vi kjøpte den for – da er
varen blitt ukurant (skadet, umoderne og så videre)
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
ULIKE BEGREPER – REGEL 2
 FASTE KOSTNADER:
 De kostnadene som påløper i en bedrift uavhengig av innkjøp salg av varer slik
som husleie, strøm, forsikringspremier, avdrag på lån osv.
 OVERSKUDD:
 Det samlede dekningsbidraget må være større enn de faste kostnadene – da får
vi et overskudd
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
Inntektene består av :
 Antall varer vi selger multiplisert med prisen vi får for varen
Vare A
Vare B
Total omsetning
Antall
150
350
Pris per stk.
50
30
Omsetning
7 500
10 500
18 000
- Variable kostnader
10 000
= Dekningsbidrag
8 000
- Faste kostnader
5 000
Resultat (overskudd)
3 000
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
PRISING
 Vi ser at prisen er svært viktig faktor
 Den som selger varen vil ha så høy pris
som mulig
 Den som kjøper varen vil ha så lav pris
som mulig
 Men hva er det som egentlig bestemmer
prisen ????
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
prissetting
HANDELSBEDRIFTER
PRODUKSJONSBEDRIFTER
TJENESTEYTENDE BEDRIFTER
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
PRISING HANDELSBEDRIFTER
 KJØPER INN VARER FOR Å SELGE DE VIDERE:
 SOM REGEL IKKE FOREDLET ELLER FORBEDRET
 KUNDENE KJØPER FOR HØYERE PRIS ENN DEN BUTIKKEN GAV:
 TILGJENGELIGHET – SERVICE – KUNNSKAP – VEILEDNING OSV
 MARKEDET BESTEMMER SOM OFTEST PRISEN
 FOR EN HANDELSBEDRIFT VIL DEKNINGSBIDRAGET VÆRE EN AV DE VIKTIGSTE
FAKTORER:
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
DEKNINGSBIDRAGET
 FORSKEJLLEN MELLOM UT-PRISEN – SELGER FOR
 OG INN-PRISEN – DEN DE KJØPER DEN INN FOR
 SÆRLIG VIKTIG HVIS KONKURRANSEN ER HARD OG DET ER NØDVENDIG Å
SETTE NED PRISENE FOR Å BLI KVITT VARENE
 EKS:
 UT-PRIS
KR 170
 INN-PRIS
KR 120
 DEKNINGSBIDRAG
KR 50
 DEKNINGSBIDRAGET = DB
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
DEKNINGSGRAD
 DEKNINGSBIDRAGET OMREGNET I PROSENT KALLES DEKNINGSGRAD = DG
 FORMEL:
Dekningsbidraget x100
= dekningsgrad
prisen
I dette tilfelle : 50X100 = 29.4%
170
 Bedriftene kan ha som mål å ha en bestemt dekningsgrad på alle varene sine – hvis
målet er 40% blir varekostnaden 60% så hvis de kjøper for eksempel en jakke inn for 150
kr vil regnestykket bli slik:
 150x100 = 250

jakken vil da koste 250 kr ut til kundene.
60
 DETTE OMTALES SOM BIDRAGSMETODEN – FORDI VI SER PÅ DEKNINGSBIDRAGET
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
UTTRYKK OG FORMLER:
 Variabel kostnad: Innkjøpspris + direkte kostnader
(frakt, toll og så videre)
 Dekningsbidrag per stk.
 (DB) = Pris - variable kostnader
 Dekningsbidrag for et antall = Inntekter - variable
kostnader
 Dekningsgrad (DG) = Dekningsbidrag/inntekter ×
100
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
PRISING PRODUKSJONSBEDRIFTER
 RÅVARER TIL FOREDLING
 PRISEN MÅ VÆRE HØYERE ENN DET DET KOSTET Å PRODUSERE VAREN
 LITT MER KOMPLISERT ENN HANDELSBEDRIFTER
 OFTE GITT AV MARKEDET
 OGSÅ OPPTATT AV BIDRAGSMETODEN (HVILKET DEKNINGSBIDRAG MAN KAN
FÅ)
 ANDRE TILEFELLER ER VAREN MER SÆREGEN OG PRISEN ER IKKE GITT AV
MARKEDET – BRUKE SELVKOSTMETODEN – DA GJØR VI EN PRISKALKULASJON SIKRE AT BÅDE DIREKTE OG INDIREKTE KOSTNADER BLIR TATT MED
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
Fra <http://ndla.no/nb/node/102093?fag=102781>
EKSEMPEL: SELVKOSTMETODEN
Direkte materialer
100,00
De råvarene som er brukt for å produsere varen.
+ direkte Lønn
75,00
Kostnaden på de timene som er brukt for å produsere varen.
= Tilvirkningskost
175,00
Hva det direkte har kostet å tilvirke (lage) produktet.
+ 65 % indirekte kostnader
113,75
De indirekte kostnadene fordeles på produktene ved hjelp av tilleggssatser. Disse er basert
på erfaring og hentes fra regnskapet.
= Selvkost
288,75
Det varen har kostet bedriften selv å lage.
+ 35 % fortjeneste
101,63
Den fortjeneste som er ønsket.
= Salgspris uten
merverdiavgift
389,81
DETTE VISER HVA BEDRIFTEN BØR TA FOR
PRODUKTET – HVIS MARKEDET IKKE ER
VILLIG TIL Å BETALE DETTE - LØNNER DET
SEG IKKE Å PRODUSERE VAREN
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
HVIS KALKYLEN VISER EN LAVERE
PRIS ENN MAN KAN OPPNÅ I
MARKEDET KAN VI ENTEN ØKE
PRISEN ELLER VELGE Å BEHOLDE
KALKYLEPRISEN OG DERMED ØKE
SALGET OG TA MARKEDSANDELER
FRA KUNDEN
OPPGAVE 2
10/26/2015
PRISING TJENESTEYTENDE BEDRIFTER
SELGER TJENESTER- VEKTEROPPDRAG ELLER EN GUIDET TUR – FAKTURERER
GJERNE DE ANTALL TIMER SOM ER BRUKT PÅ OPPDRAGET
KUNNSKAP OG KOMPETANSE VIKTIG BLITT MANGE FLERE TJENESTEYTENDE
BEDRIFTER
REGNSKAPSBYRÅ – ADVOKATFIRMAER – RÅDGIVENDE INNENFOR ØKONOMI –
TEKNOLOGI, SNEKKERE, SJÅFØRER, VEKTER OSV
Noen av disse selger noen varer i sin bedrift for eksempel frisører – elektrikere –
VVS – bilverksteder osv disse kalles ofte håndverksbedrifter
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
Prising tjenesteytende fortsetter
For store bedrifter kan prising av store oppdrag være omfattende for eksempel
konsulentoppdrag innen oljeindustri eller annen teknologi – kan gå over flere
måneder eller år og involvere mange konsulenter
For mindre håndverksbedrifter er det enklere – her er det den enkelte
timekostnaden som blir lagt til grunn
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
Eksempel
Det er heller ikke mulig å belaste kundene med 100 % av den disponible tiden.
Det er vanlig – alt etter bransje – å regne utnyttelsesgraden til å være 70–80 %.
Ved 80 % utnyttelse vil en arbeidsdag på 7,5 timer gi en salgbar tid på 6 timer
per dag eller 1260 timer i året. (7,5 × 0,80 × 210).
Dersom bedriften har fem håndverkere, vil antall timer bli 6300 (1260 × 5).
De totale kostnadene for hele bedriften i året fordeles så på timene. Har
bedriften kostnader på 2 500 000 kroner, vil kostprisen bli 397 kroner (avrundet).
For å få et overskudd, må det legges til en fortjeneste på kostprisen. Et ønske
om en fortjeneste på 15 % vil gi en timepris på 457 kroner (397 × 1,15).
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
EKSEMPEL TJENESTEYTENDE
Eksempel
Kommentar/utregning
Totale kostnader
2 500 000
Effektive timer
6300
42 × 5 × 7,5 × 0,8 × 5
Kostpris
397
2 500 000/6300
+ 15 % fortjeneste
60
397 × 15 %
Timepris til kunde
457
Timepris eksklusiv merverdiavgift
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
Utarbeiding av tilbud og anbud
Når en bedrift lager et anbud, gir bedriften et tilbud på sine varer eller tjenester til andre
bedrifter. Det omtales gjerne som business to business (B2B).
De som ønsker et tilbud, vil gi en nøye beskrivelse av hva de ønsker å få levert. Særlig når
det gjelder større anbud, er det viktig med en konkret anbudsbeskrivelse – gis gjerne til
flere tIlbydere
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
RABATTER
 VED KJØP AV STØRRE KVANTUM ELLER INNKJØP I HØY ØKONOMISK
FORSTAND (FOR EKSEMPEL INNKJØP AV ET ) ER DET RIMELIG AT TILBYDER GIR
RABATT PÅ ORDINÆR PRIS
 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom gitt rabatt og produktets
dekningsgrad. Gir vi for eksempel 10 % rabatt på et produkt med en
kalkulert dekningsgrad på 30 %, fører det til at vi må selge 50 % flere
enheter (det vil si 150 % i forhold til utgangspunktet) for å beholde samme
dekningsbidrag.
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015
RABATT-TABELL
Rabatt Dekningsgrad
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
–2%
125
111
107
105
105
103
103
103
–4%
167
125
115
111
109
107
10
105
–6%
250
143
120
118
114
111
109
108
–8%
500
167
136
125
119
115
113
111
– 10 %
200
150
133
125
120
117
114
– 15 %
400
200
160
143
133
127
123
– 20 %
300
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
200
167
150
140
133
OPPGAVE
4
TEST NDLA
10/26/2015
kilder
 ndla
 http://ndla.no/nb/node/107351?fag=102781
Turid V Tveiten - Økonomi og administrasjon VG2
10/26/2015