MGES
GEOLOGISKE
r ::crcez OCOkr:fske
tiersTrilt.J
UNOERSOKELSE
3 ergarkivet
R.:pport
nr.:
Opphavet til de alluviale guIllorekomater i rinArnarit
CIV
Jens Ilysingjord
Innledning.
Det følgende er en litteraturstudie over guileta forekornst
Pinnmark og i finek Lappland. Per noreke forbuld ar mater
ialet
vesentlig hentet fra li. 13»rlykkes publikazjoner og dagbpker
og
fra publikasjoner av Tellef tahi, Reuech og Weanerv'
• . Por
fineke gultforekometer er kildene Firckeioz Sttgreliu0 publik
as;oner.
Det henvIers også til egne mineraloglake underapkelser av Tijnly
kkes
materiale.
Det er foretatt en sammenlikning mellom noreke o‘; f1nake loreku
meter.
IndiaLenefor at Finnnarkezullet
etartrner
fra aamme type ciangforekorneter 30111detfInske gullet er meget eterke.
Xrartecr
Over hale Karasjokitområdet finner en at overiiiten for rorate
delsn
er dekket av glacifluviale aveetninzer i renr. av torraeste, lactar
tnelser
os andre glacifluviale arsetninger (Bjprlykke 1966).
do etprrs
elvene finner en elveterrasser som ligger oppttl 20
meter over
elvenes
På den sydlige del av fjeIlviddene itnner en ikite
morener, men
et tynt dekke av glacifluvtale avsetnin;nr. Over store omrlder
i den.
sydlige del av vIdda nord for Skieccanjekka fln:zer man at oppst
ikkende
fjell er dekket ay forvitringeblokker somllger
inartu.
Man finner
retningen
ejelden
er fra
større
flyttblokker inne på vtdda.
lebevegelews-
SV mot Ny).
petre del ar feltet mot Tana har en granulitter. 31obicar aw dIsse
bergarter
er ikke funnet veet for feltets
Landskapet syd for Karasjokk baner lite preg LAr iceruajen.
Skjeeringer i morenen viser at de ofce ez underleiret av faulia
le
avestainger (eks. ved Sargejukka).
drliprar
beirer preg av
vsere utformet i preglaetal tid, og til tross for at
dalsidene mange eteder består av fast fje, vtaer dette vanlig
rts ikke
spor av Isakuring.
Området har under
en evak ned üa med, llten ereejon av
I den
ES GCOLOG'SKE
UNOCRSØKELSE
fast IJefl usj liten
Cullets
ietranspurt
av lpernateriale.
on treden.
Alle typer
murene
av Inrnasser
er relativt
inneho.der
anrileninser
geolugtske
dannelse
Den usurtorte
på gull os det
r
alluviale
forekomater
av gull.
Dinte forekomster
kan etter aln
Inndeles
i tre C.Bjørlykite 1940):
som er dannet
7-es som ttlhprer
1 nåvrerende
garnle
elveleier.
elveleler
nvor
det t nåtlden
nuen olv.
som Esser
anne,
De• fieste
I elveterrassel
av disse
gulltura
cull.
fattis
en finnn
fe
1 ornrLdet
under
vet, nåværende
et tidligere
Ikke går
elver
og som
er
høyere
homster
tilbprer
cruppe
3. Til cruppe
2 hprer
ved Hel .gekogen
og Baltofelict
vet: Skieccanjokka.
Den ellcsta forekurnot
sum er drevet på grue
Ira nåveerende
elveleie
er 1- llfeltet ved Sargejokk
.
PL grunn av ainhyo
op. vokt vil gullst
vinke tll buniss i elvegruse
t
inntil det stuper
vcd et uzjennonttr
enzelig
;. Her vil ea
en forboldsvis
sterk
Dette ugieneurn•
trarselige
lag kan vaere fast fjell
eller ocaft leirholdice
las eller las
som er snmmenkittet
av jornukayder.
(i3j>rlykke
1966).
Slike ruate
holdige grusbs
tr ofte anriket
pIt sull.
13j-,srlykke antyder
at slike lag
kan vb21"0 dannet veci forv
itring
av jernsulfidmineraler.
forekoinster
•41.
Ing.
Theeon
mente
at gullet
(I3jørIyle:.ce,
Iljnlykke
mins.
som arbeidet
dagbok
sterkest.
i de øvre
sier
1.3jØrlykke
nevnes
ialt
lem
syd for Karasjokk.
blokk
or sterkt
famer
av elvezo
(1940) at cullet
forvitret.
en de groveste
hvor
Dahl (1e67) nsvner
ved Jesok.
EjØrlykke
funn av gullforende
st funn av culiblader
refererer
er grovers
i onartIolet
stenor
I ornradet
i to Ipti kvarts.
et funn cjort ty flcuac::
vedi3elvososledde.
altal sull vcore funnet 1
en
.
Pra Hollisekocieltet
har
irlyizto
.1`31:unnet
ot otykko
kvartsitt
(7x4 mm) med ima?reztza
jon
Her
01••••••• • lipleff
an•!..••• •...
og
strømmen er
stener.
I littoraturen
Tellef
fjellsrunnen
deler
for Karasjokk.
Ct-Ilf 'rende
I.
hvor
ved Helligskocfjellet
at i Karaejokkornrtidet
korn
Videre
finnes
1938).
(1r?.26) sier
vannslitte
sydover
særlig
med forsøkedriIt
GCOLOGISKE
3
UNOWS01XLSE
urege1mea
4.
aig form.
Et llte bcrgartskorn
fra
Baltos
1 mm bred Are av gull.
fprende
S.
gullfolt
i fs:cleccanjokka
Bergertskornet
haddo ers
var av et feltspats
sandsten.
Et annet bergartskorn
fra samme sted viser oza
t. gull som fylto
i en feltspatfprende
sanCatert.
Disse bergartskornene
er tillagt betydntnz
for tolkningen
av gullets
opphav og det er derfor
vikt1g
legge merke til hvorledes
gullet
opptrer
i disse atenene.
en sprekk
Gullets
Gullet
mineralo
1.
fra Karasj‘kkdistriktet
er megat rent.
3;prlykke
pi cibt;".Au og l
Ag. Ee storate r„ullklumpe
r
SargeJokfeltet.
Klumper
pA bonholdevie
17 oz 11 gr. er
(19(6)
en analyse
Viktig
for tolkningen
sammensetning
Ved siden
Ismeholder
rnineraler.
utg»res
upprianelse
disae
fra
konsentrater
Hovedrnengden
zulliprende
pseudomorfoser
etter
avovelkta.
i gullkonsontratene.
noen få proaent
krystaller
Gedigent
f2nner
I meget
rperrylitt
cr funnet i Icc.nsentrater
platina
er det lunnet
Fra. Daltos
gullfelt
Pd, Au og Sh.
iss,s1vi forrn
er funnet
cooperitt
fra
fra
som korona
araiI zneazdar
Storfossen
i velutviklede,
mer
enn
altnpkaatodo
oz Karasjokka.
et aperrylittkorn.
ble dot funnet
oz r.argejokka
av tynne
i
er sperry11tt
utz,-jr,;: ueppe
Sargejokka
rundt
s
av gptitt-
V/dore
Stortjasen.
• Xaraajokka
Fra
un terninzer
?perrylittmenzdert
av gullmengden.
omr.Idet.
bergartas
tungrnineralkoneentrat
av et allitt
konsentrater
at mincral
bezdende
er det Zunnet zedIgent
591v ccr u.t til
ledsage
flak.
At sm.:1 rnenzder
kan ha lnteresse
i forbindelse
med den zoohjemiske
prospek•
tering som er utfort i omr
f.det.
Tellef Dahl (1691) nevner
funn av tel1w.J1
i Itc..n.c,johltornrfletet.
Ileusch
(1?03) nevner fuon av
zull eammenvokat
med plaaaa.
a
gullet.
Guillorehornste.
i flnek
viktlgets data 1 dot:c kapittel
or boritet fra Fircha
Gullforekomatene
I Dask
Lappland
ligger
1
ca rekke
av magnetitt.
I de fleste
er funnet
funnet her.
er dca mlneralogisks
av tungminerslkonsontratene
av gullet
dannende
funnet
av gulleta
oppzir
sydvcct
(19C5).
:or Z.nareojyton
o1vone. Ivalojokl, Sotajoki, Pa
lsinoja, Tolosjothi
6uttu$'41.
voct
cv
ORGES OCOLOGISK
E
LJNOCHnONCLSC
Ps gul1førende
1.
Z.
3.
•
I grus
4
alluvialene
sum dekker
strrene
Sammon
lag 1 morenene
med gullet
gullforekumster.
gullfprende
ganger.
kommer.
funnet
Cullkorn
i pvre
gulltprende
deler
ganger
Cullet
kjenners
atprre
platina
platina
blir
finnes
av fjellet
p
mer
i de lapplandske
funzet
gruvkornet
Cedigent
under gneiscn.
trin ruatfarge.
er br.:e
enr. 13 gram
av elvene.
me.tet
p:. elvodalene.
overZiate
cr det funnct
Alluvialt
pfa;•plgendo
og bunnen
I sprekker
o p den ujevne
PA bankene i elvene.
De gullfprende
te
landeles
har
alluviale
neer opp til de
jo nrrnere
etuansyrallgvis
gancene
bare
viamut er bare fun
eet
in
blitt
på
i den sydlige
zrenaesone -til de
lappIske
å st& i generick
cam
me
nheng
kurnet ortoklasporfy
med en Lite
r
i området.
De gulliprende
gangene er vanZigv
40-50 cm brede,
ls
men her en variaejo
nsbredde
ira
5
til
150 cm,
etryker vanligvir NDe
S.
granulitter.
C..ngene
an:as
Gansinasscn I dasen
cr kvArts og lintonitt.
Znkelte
ganger
av limonitt 1 overflaten
.
Siderktt forekomme
r
egaLatkelte
for
vitret
ned til 4G-50 m dy
p.
Zren triakc
ganzbergart
(magnesitt)
bemata.,
Fidebergarten
bergartcn
består
av kvarts,
magnetitt,
pyrlit
aideritt,
calcitt,
us litt kobberkle.
i zwerheten av gangen
e er impregnert
er aterk :zavitret og
svovelkisen
cr cr.tt
Gullet opptrer t evre
rt vatierentle
bestr‘r bare
ganger 54
med svovelkle.
uver til
Side
mengde p dlase
gangene. Gehalter tra
0,5 ttl 290 ppm op
pgis.
Ved siden av gull
opptrer
platina.
Det kjenaea
ikhe i hvilken l'orm
platinaen
opptrer,
men enkelte
smelter
innoholdt
mer platina enn
En av furekomstene
sies å inneholde
gulhellurider.
Trildselv er funnet
på en av forekomste
ne.
Can
formi
e ber
arter
i omrt.det.
det aktuelle området
finnes dat et stort an
t4.1:ennsforralce berearte
r.
Eij
nlykke
(dagbok
1937) skriver
at analyse 23. en kvart
sgang
.werdStore
Z g Au pr. tonn.
Tellef Dahl (1 CU7)
p3
poker at det er en
mengde ruatlargede
kvartsganger
i de pvre doler av K
grasjokka cr;
nedre deler av Jesjokka
og antar at dissa
ke
n v=n gullfprende.
Sjprlykke
nevner i airodagbalker
(1937. 1938 og 193s)
en rekke
lokaliteter
for kvartsganger
langs Xaraajokke
(2.1u.allan jarz, Stortozzen
Assebakce).
,
Ved Sargejokk
finnes det kvartage.r
.zer
med endel hobber minerali sering. Vide
re finnes det kvartscanger
ved StIrkojokka,
tossen
viate
tS
uten.chiu
utvocusuNite
Bautujokka
og ved Aggesjavre.
Ingvaldeen
(iiagbuk
1938) nevner
og nv for Skietamautio
(1969) har
gangor
sprekkefyllinger
enkelte
steder
I gabbrobernarteno
av hematatt.
om plagioklas-karbunat-bergarter
forfatter
av ganzkvarts
vest
pde stuo.
Idennervirta
eller
funn av blukker
V:dere
funnot
akrivor
enaal•
samme
ved Za*nkelvarto
og ved
Gteimevarre.
Hvis
det opptrer
Fisaresjpen,
dekket
kvartskarbunatganger
vil diase
på. grunn
av lissmasser,
fur å iinne
type som SV for
fortrinnavis
vosre
av forvitringen
ug det vil antagelig
at en har mulighet
Curets
av sammo
bare
vtre
i elveskjatringer
dom.
cipphav.
F$4:gende turhuld
leder
til den arbeidshypesecc
forekomster
Zarasjokkdistriktet
sotra de finske
forekumstor.
er litedri
rosJon
Spe. rylittkarn
De sjeldne
valre
i området
raed liten
er praktiek
fprende
ganger
etter
transpartert
mineraler
og splv)
stammer
stammer
og psendomorfaser
ag kan neppe
langt
som ledsa;er
fra liknende
samme
gull-
type furekomoter
ty moreneznasae.
svovelkia
er skarpkanteds
med elvcr.
Calatinaminoraler,
som en flaner
sterkt
indisium
tellurgull
i de flneke
p
gull
at Zianmarkagullet
forekornster.
Ut 1ra en slik arbeidshypotese,
konklusjoner
`ra
transport
gullet
talt deZ samme
og er et meget
at dc alluvialo
pi samme
rrs:, en npdvandigvle
observasjunsmateriale
komme
til andre
enn det Sora tidliger.
or
zjurt.
Tulking
Obnerverte
Funn
Funn
•entratene.
Gullet
stort
av krumjernsten
mine-
sandsten
or funnet
og kvartsitt
over
et meget
Gullet
oz-, pintinaen
i kon-
Furtn av zull i feltspat-
område.
argumentasjon;
data
av geci. gull ug platina
raler.
fprende
av Bjprlykkes
atarnmer
fra
stammer
mulig-
to
forekomster.
I'latinatnin.:ratene
ena fra platizarike.
malmer.
:Wjullasområdet
forndeloo.
tarrate
Gullet
elior
sulZidiske
Nevaer
fra ea kvartsitt
ezndotcasbergart
CallnitynalZyla
arosjon.
c r ijetnet
soITI
vod
i
GEOLOGISICC
ts
UNDCRSLUELS::
c^.
dma
Observerte
etter
av brun-jerneten
mQrfuser
eltlfer.
.ten umglvande
itlminncic
ps:ttilur
Funn av terningformede
avuvelkia.
vannalitte
minat
o
greveat
de pvre deler
av elvene
ret
kurn
mea er ctcrkest
fellea
strpm-
der
d..r atrsm
sull anrikes
grovento
det
finnes
I Karaejokk-untridet
• det ftnere
hvor elven
btatta-
langeorat.
flyter
men cr •terkest.
av jernaultider
artri:utincer
vitrede
av jernakevder.
menktttet
fra for-
stammer
Jernoksytiene
er sarn-
grualag
gullrike
Enkelte
t elves•oetrtinsentt.
.Gull finnea
Ingen relasjun
rekka
frt
forvltringamaterlali.
preglactalt
cil berggrunnen.
i fnate
stammor
Gullet
arealer.
Liver sture
Egne vurderinger:
gull,
Funn av gedigent
teiltirgull.
materialer,
• gull-platina
vokening
atammer
samman-
komattypo,
ct.tzformede
og ge-
komster
ganger
av satame
I lapplandake
er praktisk
talt den aamme.
tv
avoven.is.
brunjernaten
etter
ncarpkantede
kryataller
av aperry-
Fplger
aldelperzbarten
analog•
met: Zurhuldene
Zisse
fast fjell
Funn av gull i kvarta,
kvartaittatcner.
finnea
Tilsynalatende
berggrunn.
•
••••••
••
sandatena
over
ature omrtsder.
ingen relasjon
til
mS fl
rnItatraler
sin furm
litt.
Gullet
type •Ctal å
gull-
paeulumorfuser
iterniagformede
eller
fore
Finland.
rligent aplv.
Mineralcglen
fra en furee
Mtneralene
plattna.
kort
eller
Gulint
etarnmer
eller
aidcerzart
Gartz,ens
:ir-ttes
atort ontr:.cle.
til r,ullgansen:
i Finland.
sruna
av
elvetranspoet
merans.
tra ganzbergarter
tll casse.
spredt
over et
tra
'1
GEOLOGIfl:E
7
UNDERWKFLSE
Ohaervet•te dnta
KonkIlln
I Karasjokkområdut
finnea det
ret
groveste gull ug det minst vannslitte i de t.tyre deler
bvn
strpmmen
Zruvr
tiit
cidlet
av a:vene
nxrmeet
ligcr
primserforekornotone,
canser
1 laat
fjell.
er sterkest.
Enkelte gullrike lag er sammen
ki:tet av jernu!.syder.
Sidebergartene
Lii de finske gullfprencle genger er impregnert
med
svovelkie sQrn er furvitret til bru
njernscen.
rn ser meget sjelden nue gan
gmasse
på gullkornene.
re finske gull•
gangene er karbonatfnence.
Cruset i disse gullrike lag atam
mor
fra den fc:rvitrede bergazt
solt ligger
opp til gullgangene.
Finnnarkagullet
kan ogsa stamme
fra karbonatInende
ganger.
Karbonatene er viaret vekk i
over•
flaten.
nat
er liten isercajon
i området.
trysitu.-
Kort
ing. Thesen (Helltga:cugleitet)
mente at gullet acnrlig fantes der
Dissa
Porvitringablakker
Ijellgrunnen
er forvitret.
inurenetnnsport.
gull.:urekemater
vet1 de avillneado
ligger like
ganger.
Side-
bergarten
til de finske gullgangene
er sterk forvitret.
Cull er funnet i kvartsgang
Storfussen, Karaajokka.
ved
Analyse 2 ppm Au..
Arbridso
At gullet
En av en rekko
tUffl.nde
ganger 1
området.
. ava.
stammer
en arbeidahyp.)tese.
er
re eventuelle
rike pi zull.
fra et system
av gullfnende
ganger i omrIdet, er barla
Bare underapkelasz i falt kan avg
jqrs una hypotesen
gullførende ganger hehSver n;:p
dvendigvie !,:cke vterr
Anrikningen kan ha skjedd 1 de
alluvi?le :drekometer.
Pur å underspke arbeidahyp..tcsene
eskelser 1 området:
holdharhet forertao
følgende undere
1
8
11,
GEOLOGISKE
UNDERSØKFI.SE
ra
systenuttisk
un,:ersøkelse
Nvarzsgangene
Spesiell
1an1s ICaranjukkvassdraget
interesse
Av intereste
3a1tos
gullfelt
skulle
vrere
moreno
av iserosjon.
1.,-evene
er bl. a. analyaert
funnet i gullgangene
Gullet
akriver
beatir
av
lag.
ved flelligukugen
transe
Berggrunnen
med genkjemisk
erosjonsdaler
er her
.neget
prospekteringI
sply.
Gedigcn:
som
forvitret.
ornrådet.
zpiv or funnet 1
03 fra Sarzejokka.
Trådaelv
er
i Finland.
kan derfor
I området
er funnet
for.rzet:Jellzundersekelse.
elvedaler,
.fra Sturfossen
lier
Denne
og glaciGuvtale
eeg
gamle
har drevet
La.
og gull2eltene
som egner
Belviken
•elvanumalier
Brpggere
ved rkieecanjokka
ornråder
gullkonaentnter
av en kvarto:rzeoluz.
surn er kalt
representerer
setvanornallene
ha.
og
og sperrylittIzrystaller.
lag med u.aorten
er lize påvirket
Heye
kvartazaager
er også abittkarbonaroorgarter
(upp til 17 gr.)
seg fra en grusrygg
Områdene
i området.
bpr underepkes.
gptittlpreade
bar underspkes
gull.
veksiende
bergarter
breksjer.
rargejokkfeltet
gruvt
vil eventuelle
å undsraøke
eventut.11e
av ganz:ormet.t
bety hpye
byar dextur
zull;chalter
undereikea
oz enkelte
av
neyere.
/9
o
Litteratur:
Bjerlykke,
H.
Lagbok
Bjerlykke.
H. :
Papport
om gullfeltene
•NGU's arktv.
Bjerlykke.
li.:
Lagb•k
Belviken,
3.:
rahl,
T. :
Dahl,
•:
Fircks•
1938.
NGU's
NGU's
"Geokjerniske
NOU rapport
arkiv
i etrpket
s. f. Karasjokk.
ark1v.
underspkeleer,
nr.
"Om Finnmatka
geologi".
Karaajok
1967.
Forb.
Vid. aelak. 1067.
Fjellbyzningen
i F1r.nmarken
og rdlet•
forekomat samme
steds.
NOU nr. 4 1891.
"On the ocourrence
of Guld in
FinnisE.
Lappland"..,
3u11. Comm.
Geel. Finlcad n:. 17 19C6.
Dagboh 1938.
NGU's ar•kiv.
Om
C.
Ingvaltisen,
Reusch,
1937.
H.
"laktagelser
NO1) nr.
Stigzelitte,
Wennervirta,
H.
fra en reise
4 1891.
Gold occurrencec
Tutkimuslaitoo.
H.
Karasjokkområdeta
Finnmarken
1690".
tn North Lappland"
Genl.
Geotekn.
ar. 53 1954.
geolozi,
NGU nr.
253.
196.
,