1. family and parenting
2. motherhood
3. pregnancy

Frie foredrag
De 28. Norske Perinataldager
Bergen
4.- 6. november 2015
Neonatal outcome following Cord Clamping (CC) After Onset of Spontaneous
Respirations (SR)
Hege Ersdal1,2, Jørgen Linde1,2, Estomih Mduma1,2,3, Bjørn Auestad2, Jeffrey
Perlman4
1
4
Stavanger University Hospital, 2University of Stavanger, 3Haydom Lutheran Hospital, Tanzania,
Weill Cornell Medical College
Background
Evolving data indicate that CC beyond 30-60 seconds (s) after birth is of benefit for
all infants. Recent experimental data demonstrated that ventilation implemented prior
to CC markedly improved cardiovascular stability by in part increasing pulmonary
blood flow.
Objectives
The aim of this observational study was 1) to describe the relationship between time
to CC and onset of SR and 2) the relationship to 24-hour neonatal outcome.
Methods
At a rural hospital in Tanzania, trained research assistants (n=14), working in shifts,
have observed every delivery since August 2009, using a stop watch and recorded
data including time interval from birth to SR and to CC; fetal heart rate (FHR),
pregnancy and labor complications; perinatal characteristics and 24-hour outcome;
normal, admission (morbidity) and death.
Results
Between Nov 2009–Feb 2013, 15155 babies were born alive. Of these, 12780
(84.3%) initiated SR at 11±17s after birth. CC occurred at 63±45s. Adverse
outcomes included 19 admissions and 31 deaths. CC occurred earlier among deaths
(41±38s) vs normals (63±45s) (p=0.006). If CC occurred prior to SR the risk of
death/admission increased versus CC after SR (OR=4.53;CI:1.92-9.58,p=0.0005).
11967 (93.6%) were of BW ≥2500g (3186±390g) and 813 (6.4%) <2500g
(2135±324g). By logistic modeling (adjusting for BW, GA, FHR, and pregnancy
complications) the risk of death/admission was consistently higher if CC occurred
before SR, and infants of BW <2500g were more likely to be dead/admitted versus
infants of BW ≥2500g (OR=5.6;CI:2.3-13.7,p=0.0001). The risk of death/admission
decreased by 20% for every 10s delay in CC after SR (OR=0.798,CI:0.700.91,p=0.0007); this risk declined at the same rate in both BW groups.
Conclusion
Apparently strong and healthy neonates were more likely to die or be admitted if CC
was performed before or immediately after onset of SR. The increased risk was not
related to duration of time between CC and SR, but rather that CC preceded SR.
Conversely the risk decreased by 20% for every 10s delay in CC following onset of
SR. These cumulative observations support the experimental observations of a
smoother cardiovascular transition when CC is performed after SR in apparently
healthy neonates.
Reference: Ersdal'HL,'Linde'J,'Mduma'ER,'Auestad'BH,'Perlman'J.'Neonatal'Outcome'Following'Cord'
Clamping'After'Onset'of'Spontaneous'Respiration.'Pediatrics'2014;'134:265L72''
Hvordan er sammenhengen mellom maternell BMI, endringer i glukose- og
lipidmetabolismen og barnets fødselsvekt?
Roland MCP1,2, Friis C2, Godang K3, Bollerslev J3,4, Henriksen T2,4
1
Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF, 2Fødeavdelingen,
Oslo Universitetssykehus, 3Seksjon for spesialisert endokrinologi, Avd for endokrinologi,
sykelig overvekt og forebyggende medisin, Oslo Universitetssykehus, 4 Universitetet i Oslo. !
1. Innledning
BMI er økende blant kvinner i fertil alder og er en kjent determinant for barnets fødselsvekt.
Glukose- og lipidmetabolismen endres betydelig i løpet av et normalt svangerskap for å
ivareta økte behov hos mor og barn. Hvordan metabolske tilpasninger i svangerskapet
påvirkes av økende BMI og effekter av disse på barnets fødselsvekt er delvis ukjent.
2. Mål
Målet med studien var å studere longitudinelle endringer i glukose- og lipidmetabolisme hos
friske gravide med ulik BMI og teste hvilke av disse faktorene som er assosiert med barnets
fødselsvekt.
3. Materiale og metode
1031 friske gravide kvinner ble fulgt opp prospektivt og kategorisert i tre grupper etter BMI;
BMI < 25 (n= 628), BMI 25-30 (n= 286) og BMI > 30 (n= 89). Fastende glukose (FPG) og
insulin ble målt ved 14-16 uker (V1) og 30-32 uker (V3) og lipider ble målt ved V1 og 36-38
uker (V4). Analyser ble gjort ved paret t-test og enveis ANOVA. Sammenhenger mellom
mors metabolske faktorer og barnets fødselsvekt ble gjort vha lineære regresjonsmodeller.
4. Resultater (oppgitt som gjennomsnitt (SD) i mmol/l for hver gruppe)
Ved første visitt steg konsentrasjonen med høyere BMI for glukose og insulin og alle lipider
unntatt HDL; FPG 3.92 (0.4), 4.07 (0.4), 4.24 (0.4), insulin (pmol/l, median) 23.0, 33.0, 49.5,
total kolesterol 4.85 (0.9), 4.99 (0.8), 5.14 (1.0), LDL 2.49 (0.8), 2.66 (0.7), 2.88 (0.8) og
triglyserider 1.10 (0.4), 1.28 (0.5), 1.57 (0.5). HDL sank med høyere BMI; 1.86 (0.4), 1.75
(0.4), 1.55 (0.4).
Alle konsentrasjoner (unntatt HDL) økte signifikant fra V1 to V3/V4; FPG 0.09 (0.4), 0.17
(0.5), 0.23 (0.5), insulin 10.0, 19.0, 20.5, total cholesterol 1.95 (1.0), 1.66 (1.0), 1.28(1.0),
LDL 1.44(0.9), 1.13(0.9), 0.73(0.8) og triglycerider 1.29(0.6), 1.35(0.7), 1.23(0.8). HDL
sank; -0.07(0.3), -0.08(0.4) ns.
Longitudinelle endringer var ulike mellom gruppene for glukose og insulin (større endringer,
p<0.05), total cholesterol og LDL (mindre endringer, p<0.05), men ikke for HDL og
triglyserider (ns).
Maternelle metabolske faktorer assosiert med fødselsvekt; BMI (B 21.8, 95 % CI 14.3-29.5,
p<0.001), vektøkning (B27.5, 15.6-31.4, p<0.001), FPG v1 (B179.2, 95.6-262.7, p<0.001),
∆FPG (B148.5, 75.2-221.8, p<0.001), ∆HDL(B -284.5, -369.6--199.5, p<0.001).
5. Konklusjon
Økt BMI er assosiert med en uheldig metabolsk status tidlig i svangerskapet. I løpet av
svangerskapet har overvektige gravide større endringer i glukosemetabolismen, men mindre
uttalte endringer i lipidmetabolismen enn normalvektige gravide. Metabolske faktorer til stede
allerede tidlig i svangerskapet, og spesielt endringer i glukosemetabolismen, påvirker
fødselsvekten og derfor bør normal BMI tilstrebes før svangerskapet.
Possible common aetiology behind maternal preeclampsia and congenital heart
defects in the child - A CVDNOR study
Kristoffer Brodwall!a, b, Elisabeth Leirgul a, c, Gottfried Greve b, d, Stein Emil Vollset!a, e, Henrik Holmstrøm
f
, Grethe S. Tell!a, g, Nina Øyen!a, h
a
b
c
d
e
f
g
h
Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, Bergen, Norway
Department of Paediatrics, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway
Department of Heart Disease, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway
Department of Medical Science, University of Bergen, Bergen, Norway
Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway
Department of Paediatrics, Oslo University Hospital, Oslo, Norway
Department of Health Registries, Norwegian Institute of Public Health, Bergen, Norway
Center for Medical Genetics and Molecular Medicine, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway
Background: The aetiology of congenital heart defects (CHD) is mostly unknown, but maternal
factors may modify the infant risk of CHD.
Aim: To investigate the association between maternal preeclampsia and offspring risk of severe
CHD in a nation-wide cohort study, with special attention on subtypes of preeclampsia and
specific types of CHD.
Material and methods: Information on all births registered in the Medical Birth Registry of
Norway (MBRN), 1994-2009 was completed with information on CHD diagnoses from national
health registries and the Cardiovascular Diseases in Norway Project (CVDNOR). Information
about preeclampsia was found in MBRN, and binomial log-linear regression was used to
investigate associations.
Results: Among 914,703 singleton births without chromosomal abnormalities, 32,864 (3.6 %)
was born after a pregnancy with preeclampsia. The preeclampsia was diagnosed before the 34th
week of pregnancy (early-onset preeclampsia) in 2,618 (8.0% of preeclamptic pregnancies). CHD
was diagnosed in 10,691 infants; of these, 2,473 had severe CHD.! The risk ratio (RR) for severe
CHD in offspring of mothers with any preeclampsia was 1.28 [95% confidence interval (CI) 1.05,
1.54], and in pregnancies with early-onset preeclampsia the RR was 2.91 [95% CI 1.87, 4.52].
The association between early-onset preeclampsia and specific types of severe CHD was stronger
for atrioventricular septal defects (AVSD), with adjusted OR 14.5 [95% CI 7.32, 28.5].
Conclusions: Early-onset preeclampsia was strongly associated with infant risk of severe CHD,
specifically; the risk of AVSD was 15-fold higher if the mother was diagnosed with early-onset
preeclampsia, suggesting common etiological factors for early-onset preeclampsia and erroneous
foetal heart development.
Pulsoksymetri screening av nyfødte – ikke bare for hjerter
Alf Meberg, Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold HF Tønsberg
Bakgrunn: Pulsoksymetri screening (POS) av nyfødte er nyttig for å oppdage kritiske hjertefeil tidlig og redusere antall slike feil som oversees og reinnlegges i et potensielt livstruende
sirkulasjonskollaps (1,2). POS har først og fremst vært en hjertescreening. Høy sensitivitet og
lavt antall falske positive er viktig for å optimalisere screeningprogrammer. POS etter første
levedøgn reduserer antall falske positive og har vært anbefalt fra USA (3) og av det norske
Helsedirektoratet (4).
Materiale og metoder: Data fra sentrale publiserte arbeider om POS av nyfødte.
Resultater: POS etter første levedøgn gir en betydelig reduksjon (90%) av falske positive
(andre tilstander enn kritiske hjertefeil) sammenlignet med screening første levedøgn (5). En
vesentlig andel av falske positive (27-41%) er imidlertid potensielt alvorlige ekstracardiale
tilstander (spesielt lungesykdommer og infeksjoner) som er viktig å oppdage tidlig (1,6,7). I
tillegg oppdages en del ikke-kritiske hjertefeil. POS første levedag oppdager langt flere slike
tilstander enn kritiske hjertefeil (1). ”Ekte falske positive” representerer normale hjerter i en
prolongert fase med ”transitional circulation.” Denne tilstanden fanges opp ved screening
første levedøgn men er oftest over når POS utføres senere. Behovet for ”unødvendige” undersøkelser med ekkocardiografi ved POS første levedøgn er moderat (8).
Konklusjoner: POS må redefineres som et screeningprogram ikke bare for hjertefeil men for
alle typer tilstander med hypoxemi hos nyfødte. Screening første levedøgn gir mulighet for
tidlig diagnostikk av slike tilstander.
Referanser
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Meberg A, Brügmann-Pieper S, Due Jr R, Eskedal L, Fagerli I, Farstad T, et al. First day of life pulse oximetry screening to detect congenital heart defects. J Pediatr 2008; 152: 761-5.
Meberg A, Andreassen A, Brunvand L, Markestad T, Moster D, Nietsch L, et al. Pulse oximetry screening as
a complementary strategy to detect critical congenital heart defects. Acta Paediatr 2009; 98: 682-6.
Mahle WT, Newburger JW, Matherne GP, Smith FC, Hoke TR, Koppel R, et al. Role of pulse oximetry in
examining newborns for congenital heart disease: a scientific statement from the AHA and AAP. Pediatrics
2009; 124: 823-36.
Helsedirektoratet. Barselomsorgen. Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. IS-2057. Oslo 2014.
Thangaratinam S, Brown K, Zamora J, Khan KS, Ewer AK. Pulse oximetry screening for critical congenital
heart defects in asymptomatic newborn babies: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2012; 379:
2459-64.
Zhao QM, Ma XJ, Ge XL, Liu F, Yan WL, Wu L, et al. Pulse oximetry with clinical assessment to screen for
congenital heart disease in neonates in China: a prospective study. Lancet 2014; 384:747-54.
Ewer AK, Middleton LJ, Furmston AT, Bhoyar A, Thangaratinam S, Deeks JJ, et al. Pulse oximetry screening for congenital heart defects in newborn infants (PulseOx): a test accuracy study. Lancet 2011; 378: 78594.
Singh A, Rasiah SV, Ewer AK. The impact of routine predischarge pulse oximetry screening in a regional
neonatal unit. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2014; 99: F297-302.
Perinatal død ved navlesnorsknute, en populasjonsbasert studie
Lorentz E Linde1, Svein Rasmussen1,2, Cathrine Ebbing1
Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus1, Klinisk institutt 2, Universitetet i
Bergen2!!
Innledning
Navlesnoren som forbinder fosteret og morkaken er et sentralt element for
utviklingen av et normalt svangerskap. Patologiske forandringer i navlesnoren kan
føre til alvorlige komplikasjoner for fosterutviklingen, i verste fall fosterdød. Studier
estimerer at navlesnorskomplikasjoner er medvirkende årsak i 1-2 dødfødsler per
1000 fødsler. Forekomsten av navlesnorsknute er 1,2 % i sykehusstudier og er
assosiert med små barn for svangerskapsalder, lav Apgar poengsum, overflytting til
nyfødt intensivavdeling og perinatal død. Populasjonsbaserte studier mangler.
Mål
Denne studien har som mål å kartlegge forekomst av navlesnorsknute og assosiert
risiko for perinatal død i Norge.
Materiale og metode
Alle fødsler i Norge registreres i Medisinsk fødselsregister (MFR). Studien bruker
data fra MFR til å kartlegge forekomst og ved hjelp av logistisk regresjon kalkulere
odds ratio (OR) (med 95 % konfidensintervall) for perinatal død assosiert med
navlesnorsknute. Studien inkluderer alle enkeltfødsler med gestasjonslengde >16
uker og <45 uker i perioden 1999-2013 (n=860 465). Registrering til MFR inkluderer
data som beskriver navlesnor og placenta. Registreringen utføres av jordmor eller
lege kort tid etter fødselen, lengden av navlesnor blir målt i centimeter og
tilstedeværelse av knute blir registrert (ja/nei). Fødsel før uke 37 ble definert som
preterm.
Resultat
Forekomsten av navlesnorknute i Norge var 1,3 % og varierte noe med
gestasjonsalder. Navlesnorsknute forekom hyppigere hos guttefostre enn jentefostre
(1,57 % vs 1,05 %), (og jentefostre hadde kortere navlesnor enn guttefostre.)
Navlesnorknute doblet risikoen for perinatal død i fødselspopulasjonen, OR 2,1
(95 % CI 1,8-2,5). Risiko for død ved knute var avhengig av gestasjonsalder; vi fant
firedoblet risiko for perinatal død ved termin (OR!4,3!(95!%!CI!3,5-5,35)), men kun
30 % økt risiko for død ved preterm fødsel (OR!1,3!(95!%!CI!1,05-1,7)).!Ved!
navlesnorsknute!og!fødsel!i!svangerskapsuke!41!var!risiko!for!død!nesten!seks!
ganger!økt!OR!5,7!(95!%!CI!3,4-!9,5).!!
Konklusjon)
Tilstedeværelse av navlesnorknute gir økt risiko for perinatal død og risikoen øker
med svangerskapslengde.
!
Klinisk betydningsfulle forskjeller i verktøy for estimering av fostervekt – fire
kasuistikker
Kessler J1,2, Johnsen SL1,2, Kiserud T1,2
1
Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen, 2Universitetet i Bergen,
Klinisk institutt 2
Innledning: Bedømmelse av fosterets vekt og vekst ved hjelp av biometriske
målinger med ultralyd står sentralt i overvåkningen av alle risikosvangerskap og har
stor betydning for håndtering og utfall av svangerskapet. I Norge brukes to metoder
til dette: et populasjonsbasert verktøy (eSnurra vekst) og longitudinelle
utvalgsbaserte referansekurver (Bergensstudien). Det er ukjent i hvilken grad disse
metodene resulterer i likeverdige resultater.
Materiale og metode: Sammenlikning av estimert fostervekt (EFV) og vekt
percentile (perc.) basert på to metoder hos fire pasienter henvist fra lokalsykehus til
Haukeland Universitetssykehus. Vektestimering på lokalsykehuset ble gjort ved hjelp
eSnurra vekst verktøy på lokalsykehuset, mens Bergensstudiens referansekurver ble
brukt på Haukeland Universitetssykehus.
Resultater:
Kasus 1: Para 1, tidligere alvorlig veksthemning og preeklampsi med sectio uke 28.
eSnurra:
uke 27+1, vekstavvik -11%, EFV 898 g, 15 perc.
Bergensstudien: uke 27+1,
EFV 843 g, < 1 perc.
Forløsning uke 27+6, fødselsvekt 675 g
Kasus 2: Para 0, hypertensjon behandlet med Trandate
eSnurra:
uke 27+2, vekstavvik -12%, EFV 906 g, 13 perc.
Bergensstudien: uke 27+2,
EFV 898 g, < 1 perc.
Forløsning uke 27+3, fødselsvekt 740 g
Kasus 3: Para 3, tidligere alvorlig veksthemning med fosterdød i uke 23.
eSnurra:
uke 29+0, vekstavvik -13%, EFV 1102 g, 11 perc.
Bergensstudien: uke 29+0,
EFV 1192 g, 2 perc.
Forløsning uke 30+6, fødselsvekt 1070 g
Kasus 4: Para 0, monochoriale, diamnionale tvillinger, preeklampsi
eSnurra:
uke 29+0, vekstavvik -2%, EFV 1356 g, 42 perc.
Bergensstudien: uke 29+6,
EFV 1352 g, 9 perc.
Forløsning uke 30+2, fødselsvekt 1330 g
I fire kompliserte svangerskap estimerte det populasjonsbaserte verktøyet en vekt
percentile innenfor normalvariasjonen, mens det utvalgsbaserte indikerte patologi.
Konklusjon: Bruk av vekt på fødte barn som referanse i det populasjonsbaserte
verktøyet (eSnurra) medfører en normalisering av biometrisk små fostre, fordi
populasjonen av prematurt fødte barn inneholder en overvekt av sykelighet. Dette
unngås ved bruk av det utvalgsbaserte verktøyet (Bergensstudien) som baserer seg på
friske gravide og estimert intrauterin vekt.
Fødselstermin,og,fosteralder,–,to,sider,av,samme,sak,
Sturla'H.'Eik-Nes*,'Per'Grøttum**,'Håkon'K.'Gjessing***'
*Nasjonalt'senter'for'fostermedisin,'Kvinne-barn-senteret,'St.'Olavs'Hospital,'Norges'
Teknisk-naturvitenskaplige'universitet,'Trondheim,'**Nasjonalt'folkehelseinstitutt,'Oslo,'
Institutt'for'global'helse'og'samfunnsmedisin,'Universitetet'i'Bergen''
***Institutt'for'informatikk,'Universitetet'i'Oslo'
'
Innledning'De'siste'ti'år'har'det'i'norske'fagmiljø'vært'kontinuerlig'diskusjon'om'hvilken'
ultralydmetode'som'predikerer'fødselstermin'og'fosteralder'best.'Utviklingen'av'
Terminhjulet'var'primært'rettet'mot'prediksjon'av'termin,'men'etter'som'det'ble'akseptert'
at'eSnurra'predikerer'bedre'termin'enn'Terminhjulet,'dreide'debatten'i'retning'av'hvilken'
metode'som'predikerer'fosteralder'best.'''
Mål,Hensikten'med'de'fremlagte'data'er'å'vise'sammenheng'mellom'fosteralder'estimert'rundt'
uke'18'og'den'faktiske'fødselsdag,'sammenlikne'fosteralder'estimert'med'forskjellige'aktuelle'
metoder,'og'sammenlikne'ultralyd-estimater'med'datering'basert'på'siste'menstruasjon'(LMP).'
Materiale,og,metode,Prediksjonsmetodene'er'vurdert'på,data'fra'73409'gravide'i'byene'
Trondheim,'Stavanger,'Lillehammer'og'Gjøvik.'Detaljer'vedrørende'data'fra'de'tre'
populasjonene'er'beskrevet'(1,2,3).'En'har'vurdert'tre'metoder,'den'gamle'Snurra','
Terminhjulet'og'eSnurra.'
Resultater,Ultralyd-'og'LMP-basert'alder'ble'sammenliknet'ved'å'se'på'fordelingen'av'
differansen'mellom'de'to.'Gamle'Snurra'og'Terminhjulet'viste'liknende,'relativt'brede'
fordelingskurver'for'differansen.'eSnurra'viste'derimot'en'markant'smalere'fordelingskurve.'
Det'var'altså'bedre'samsvar'mellom'LMP-alder'og'ultralydalder'for'eSnurra'enn'for'de'to'andre'
metodene.'
Metodene'eSnurra'og'Terminhjulet'er'videre'sammenliknet'i'en'grafisk'fremstilling'av'
termin'eSnurra'minus'termin'Terminhjulet,'samt'alder'Terminhjulet'minus'alder'eSnurra,'
fremvist'over'hele'inklusjonsområdet'for'de'to'aktuelle'ultralydparametrene'(BPD'og'FL).'
Kurvene'for'termin-'og'aldersdifferanse'løper'parallelt'med'et'offset'på'1'dag.'Videre'viser'
kurveforløpet'det'samme'mønster'av'bias'som'man'tidligere'har'observert'i'Terminhjulet'for'
de'to'ultralydparmetrene'BPD'og'FL.'Konsekvensene'av'de'beskrevne'funn'blir'illustrert'ved'
eksempler'fra'truende'premature'fødsler.'
Konklusjon,Terminhjulets'aldersberegning'tar,utgangspunkt'i'LMP,'men'paradoksalt'nok'
har'eSnurra'et'klart'bedre'samsvar'med'LMP-alder'i'populasjonene.'Gamle'Snurra'og'
Terminhjulet'fungerer'forholdsvis'likt,'begge'med'dårligere'samsvar'mellom'ultralydalder'og'
LMP-alder'enn'eSnurra.'Det'er'en'direkte'relasjon'mellom'alder'og'termin'slik'metodene'
estimerer.'For'Terminhjulet'og'gamle'Snurra'fører'seleksjonen'i'de'valgte'inklusjonsdata'og'
den'valgte'matematiske'metode'til'at'et'bias'oppstår'i'aldersprediksjon.'Dette'bias'fører'
videre'til'det'tidligere'omtalte'bias'i'termin.'Den'feilestimeringen'av'termin'som'allerede'er'
kjent'for'gamle'Snurra'og'Terminhjulet'oppstår'følgelig'fra'en'feil'i'aldersestimeringen.'
'
1.'Økland'I,'Gjessing'HK,'Grøttum'P,'Eik-Nes'SH.'Biases'of'traditional'term'prediction'models:'results'
from'different'sample-based'models'evaluated'on'41'343'ultrasound'examinations.'Ultrasound'Obstet'
Gynecol'2010;36:728-34.'
2.'Økland'I,'Gjessing'HK,'Grøttum'P,'Eggebø'TM,Eik-Nes'SH.'A'new'population-based'term'prediction'
model'vs.'two'traditional'sample-based'models:'validation'on'9046'ultrasound'examinations.'
Ultrasound'Obstet'Gynecol'2011;37:207-13.'
3.'Økland'I,'Nakling'J,'Gjessing'HK,'Grøttum'P,'Eik-Nes'SH.'Advantages'of'the'population-based'
approach'to'pregnancy'dating:'results'from'23,020'ultrasound'examinations.'Ultrasound'Obstet'
Gynecol'2012;39:563-8.,
'
Immigrants from conflict-zone countries: an observational comparison study of
obstetric outcomes in a low-risk maternity ward in Norway.
BMC Pregnancy and Childbirth; 2015; 15: 163
Kjersti S. Bakken1,3, Ola H. Skjeldal2, Babill Stray-Pedersen3,4
1
Vestre Viken HF, Bærum sykehus, Avdeling for gynekologi og fødselshjelp.
Göteborgs Universitet, Sahlgrenska Akademin, Gillbergcentrum, Sverige.
3
Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin.
4
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Kvinne og barneklinikken og Nasjonalt
kompetansesenter for kvinnehelse.
2
Innledning: Innvandrere har vist høyere risiko for enkelte uønskede obstetriske
utfall og flyktninger er rapportert som en ekstra sårbar gruppe. Bærum sykehus har
ikke barneavdeling og fødeavdelingen tar derfor imot kvinner som forventer friske
barn og som er over svangerskapsuke 35.
Mål: For å identifisere sårbare grupper ville vi sammenlikne obstetriske utfall hos
innvandrerkvinner fra krigsherjede land med etnisk norske som fødte på vår
fødeavdeling.
Materiale og metode: Det var en populasjonsbasert studie hvor vi koblet sammen
opplysninger fra Medisinsk Fødselsregister og Statistisk Sentralbyrå. Studien
inkluderte den første registrerte fødselen på Bærum Sykehus under studieperioden
for kvinner som kom fra Somalia (n = 278), Irak (n = 166), Afghanistan (n = 71),
Kosovo (n = 67) og etnisk norske (n = 6826) i perioden 2006-2010. Vi sammenliknet
bakgrunns karakteristika og obstetriske utfall for hver gruppe innvandrerkvinner med
norske i andel og vi estimerte odds ratio (OR) ved bruk av logistisk regresjons
analyser.
Resultater: Totalt 7,408 kvinner og deres fødsler ble analysert. Kvinnene fra
Somalia hadde høyest risiko for uønskede obstetriske utfall. Sammenliknet med de
norske kvinnene hadde de økt OR for akutt keisersnitt (OR 1.81, 95% CI 1.17-2.80),
postterm fødsel (OR 1.93, 95% CI 1.29–2.90), misfarget fostervann (OR 2.39, 95%
CI 1.76–3.25) og for å føde et barn som veide lite i forhold til sin gestasjonsalder
(SGA) (OR 3.97, 95% CI 2.73–5.77). De hadde redusert OR å få epidural bedøvelse
(OR 0.40, 95% CI 0.28-0.56) og for å føde et barn som veide mye i forhold til sin
gestasjonsalder (LGA) (OR 0.32, CI 0.16–0.64). Kvinnene fra Irak og Afghanistan
hadde også økt risiko for å føde et barn som veide lite i forhold til gestasjonsalderen
med OR på 2.21 (95% CI 1.36–3.60) for kvinner fra Irak and OR på 2.77 (95% CI
1.42–5.39) for kvinnene fra Afghanistan. Kvinnene fra Irak hadde i tillegg en
redusert risiko for å føde barn som veide mye i forhold til gestasjonsalderen (OR
0.35, 95% CI 0.15–0.83). Kvinnene fra Kosovo var like de norske i de utfall vi testet.
Konklusjon: Selv på vår fødeavdeling fant vi at Somaliske kvinner hadde høy risiko
for enkelte uønskede obstetriske utfall. Vi fant ikke den samme økte risikoen hos de
andre kvinnene, som også kom fra krigsherjede land. Flere ulike faktorer kan påvirke
disse resultatene og denne studien viser at innvandrerkvinner fra Somalia trenger mer
målrettet omsorg under svangerskap og fødsel.
Twin Anemia-Polycythemia Sequence (TAPS)
Monika Prossliner, Birgitte Kahrs, Aurora Røset, Ilka Clemens
Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim
!
Kasuistikk!
En#førstegangsfødende#kvinne#var#spontant#gravid#med#monochoriot#diamniot#
(MCDA)#tvillingsvangerskap#diagnostisert#i#uke#12.#Ved#rutine#undersøkelsen#i#
andre#trimester#var#det#mistanke#om#begynnende#tvilling#transfusjon#syndrom#
(TTS)#pga.#moderat#diskrepans#i#fostervannsmengde.#Ukentlige#kontroller#viste#
stabil#forskjell#i#fostervannsmengde#med#normalisering#i#uke#28.#Derimot#
oppdaget#man#økt#forskjell#i#hastigheter#i#arteria#cerebri#media#(MCA)#hos#
tvillingene,#samt#suspekt#utseende#av#placenta#med#ulik#ekkogenisitet#(Figur#1).#
Donor#tvillingen#ble#vektestimert#til#J#23%#og#hadde#høye#hastigheter#(60cm/s)#i#
MCA,#mens#mottaker#tvilling#ble#vektestimert#til#+2%#med#relativ#lave#hastigheter#
(27cm/s)i#MCA.#Videre#kontroller#viste#stabile#forhold#og#man#planla#forløsning#i#
uke#32.#Pasienten#fikk#vannavgang#i#uke#31+4#og#ble#da#forløst#med#sectio.#
Donortvilling#fikk#Apgar#score#9/9/9,#veide#1290#gram;#Hb#6,1g/dl.#
Resipienten#fikk#Apgar#score#8/9/9,#veide#1685#gram;#Hb#25,6#g/dl.#
#
Figur&1:&Placenta&med&ulik&ekkogenisitet&&
#
#
Diskusjon!
TAPS#står#for#Tvin#Anemia#Polycytemia#Sequence#og#er#en#kronisk#form#av#
fetofetal#transfusjonssyndrom#gjennom#små#anastomoser.#Denne#er#kjennetegnet#
av#stor#hemoglobinforskjell#mellom#tvillingene#(>#8,0#gram/dl).#TAPS#oppstår#
vanligvis#i#tredje#trimester,#mens#TTS#opptrer#vanligvis#tidlig#i#andre#trimester.#
Ved#TTS#er#hemoglobinnivået#tilnærmet#likt,#mens#det#er#en#forskyving#av#væske#
volum#mellom#tvillingene.#Dette#gir#stor#forskjell#i#fostervannsmengde.#
TAPS#kan#oppstå#spontant#i#monochoritiske#tvillinger#eller#som#komplikasjon#
etter#laserbehandling#pga#TTS.#
De#prenatale#diagnostiske#kriteria#er#forskjellen#av#hastigheter#i#arteria#cerebri#
media,#med#høye#hastigheter#hos#donor#som#tyder#på#anemi#og#lave#hastigheter#
hos#mottaker#tydende#på#polycytemi.#Videre#ser#man#et#typisk#bilde#av#placenta#
med#ulik#ekkogenisitet.#
Veileder#i#fødselshjelp#anbefaler#kontroll#av#MCDA#tvillinger#hver#annen#uke#fra#
16#uker,#hver#uke#fra#30#uker#med#hastighetsmåling#i#uke#32.##
Det#er#vikte#å#være#tenke#på#denne#tilstanden#ved#MCA#tvillingsvangerskap#for#å#
kunne#detektere#disse#tilfellene#og#gi#dem#en#adekvat#oppfølgning#og#behandling.#
Trygg Fødsel- et kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest.
Innføring av sjekklistebasert protokoll for å sikre trygge fødsler.
Anne Tandberg. Overlege PhD, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus
Innledning
I Norge fødes det 60 000 barn årlig. Noen fødsler har et uheldig resultat med varig
nevrologisk og annen fysisk skade for barnet. Gjennomgang av slike fødsler viser at det er en
avstand mellom anbefalt praksis og det som faktisk gjøres. Ved$å$innføre$sjekkpunkter$i$
bestemte$situasjoner$under$en$fødsel$kan$man$kvalitetssikre$at$alle$fødekvinner$får$den$
behandlingen$som$retningslinjer$sier$er$den$beste.$Kvinneklinikken, Haukeland
Universitetssjukehus startet med sjekklister under fødsler høsten 2014, som en del av et
regionalt Helse Vest prosjekt. $
Mål
Å redusere antall fødsler på med metabolsk acidose og/eller Apgar < 7 etter 5 minutter hos
den nyfødte på grunn av feil bruk av ristimulerende medikament (oxytocin) eller feil
forutsetning for å utføre operativ vaginal forløsning.
Metode
Vi innførte sjekklister som risikostyring ved fødsler som ble stimulert av oxytocin. Dessuten
ble det utarbeidet en sjekkliste til bruk ved operativ vaginal forløsning. Aktiv fødselsstart ble
definert etter WHO’s kriterier. Vi brukte Natus fødeprogram til registrering. Resultatene ble
bearbeidet ved statistisk prosesskontroll i dataprogrammet: «EpiDataAnalysis»
Vi har dokumentert antall fødsler med utfylt sjekkliste dividert på antall fødsler hvor
sjekkliste skulle vært brukt. (Figur 1)
Antall dager mellom nyfødt med metabolsk acidose og/ eller Apgar < 7 etter 5 minutter har
blitt registrert og framstilt i statistisk prosesskontrolldiagram fra 1.juli 2014 til dags dato
(Figur 2).
Resultater
Fra høsten 2015 har tidspunktet hvor fødekvinnen går i aktiv fødsel blitt definert ved 95% av
fødslene. Det har vært jevn oppgang i bruk av sjekklistene fra 48% i november 2014 til 85% i
august 2015. Det har også vært en økning av antall dager mellom nyfødt med Apgar <7 etter 5
minutter fra 5.4 dager før til 7.3 dager etter innføring av sjekklistene, mens det er født like
mange barn med metabolsk acidose i 2015 sammenlignet med 2014.
Innføring av sjekklister har ikke påvirket andel oxytocinstimulerte fødsler eller
keisersnittfrekvens.
Konklusjon
Det er mulig å redusere andel nyfødte med Apgar<7 etter 5 minutter ved å innføre sjekklister
ved risikofylte stadier under en fødsel.
Siden metabolsk acidose er et såpass sjeldent utfall, er det for tidlig å si om
forbedringsarbeidet har ført til at færre barn blir født med en slik tilstand.
Figur 1
Andel fødsler hvor sjekkliste for ristimulering er brukt
november 2014 - august 2015
prosent
95
90
85
80
75
70
65
60
55
50
45
40
35
30
01.11.2014
01.12.2014
01.01.2015
01.02.2015
dato
01.03.2015
01.04.2015
01.06.2015
Mean: 69.21 LCL: 42.41 UCL: 96.02
EpiData Analysis Graph
Figur 2
Dager mellom nyfødte med Apgar < 7 etter 5 minutter
1.juli 2014 - 14.september 2015
35
30
Antall dager
25
20
15
10
5
0
29.06.2014 24.07.2014
02.10.2014
11.12.2014
29.03.2015
Dato
01.06.2015
05.07.2015
11.08.2015
Mean: 5.42 UCL: 18.60 | Mean: 7.29 UCL: 24.67
EpiData Analysis Graph
Sjekklister
innført
1.nov.2014
Trygg%i%fødsel%med%jordmor%tilstede%1%kontinuerlig%tilstedeværelse%av%
jordmor%i%aktiv%fødsel”.%Prosjekt%på%fødeavdelingen%ved%St.%Olavs%Hospital,%
Trondheim%%
Britt%Sissel%Vedvik,%Lene%Aas,%Marit%Martinussen,%Christian%Tappert%og%Tone%
Selmer<Olsen.%
Innledning:%Vi%valgte%vårt%emne%som%del%av%Forbedringsprosjektet%i%obstetrikk%
2014<15,%der%hensikten%var%å%redusere%variasjonen%i%keisersnittfrekvens%i%Norge%
i%samme%Robsongrupper.%Det%er%god%dokumentasjon%for%at%en<til<en<oppfølging%
av%jordmor%i%aktiv%fase%bl.a.%fører%til%økt%antall%normale%fødsler%og%færre%
keisersnitt.%Dette%er%også%faglige%anbefalinger%nasjonalt%og%internasjonalt.%
Mål:%«100%%%en<til<en<oppfølging%av%alle%fødende%i%aktiv%fødsel».%%
%
Gjennomførte%tiltak/metode:%Vi%kartla%hvor%mye%jordmødrene%var%hos%
fødekvinnene%i%aktiv%fødsel,%og%hvorfor%de%ikke%var%tilstede%ved%hjelp%av%et%
registreringsskjema%og%en%tidslinje%i%fødeprogrammet%Natus.%Vi%holdt%info<%og%
fagmøter,%med%fokus%på%viktigheten%av%kontinuerlig%tilstedeværelse.%Vi%skjermet%
jordmødre%med%kvinner%i%aktiv%fødsel%mot%poliklinikk%på%vakttid.%Vi%delte%ut%
spørreskjema%til%barselkvinner%om%tilfredshet%og%jordmors%tilstedeværelse.%Vi%
oppfordret%jordmødrene%til%å%avløse%hverandre.%Vi%informerte%fødekvinnene%om%
prosjektet%via%oppslag.%%
%
Resultater:%Tilstedeværelsen%under%aktiv%fødsel%økte%fra%79%%i%baseline%(uke%40,%
2014)%til%92%%ved%avslutning%(uke%16,%2015).%Andel%fødsler%der%jordmor%var%over%
90%%tilstede%økte%med%64%%(fra%42%%til%69%).%Variasjonen%i%tilstedeværelse%
under%fødslene%ble%betydelig%redusert.%Resultatene%viste%et%sprik%mellom%
tilstedeværelsen%og%om%jordmødrene%hadde%andre%oppgaver%i%tillegg.%Vi%fikk%
også%diskusjoner%om%hvor%mye%jordmor%burde%være%på%fødestua.%Vi%hadde%%
derfor%stort%fokus%på%holdningsendring.%På%slutten%av%prosjektet%økte%
tilstedeværelsen%også%på%travle%vakter.%Spørreskjemaet%viste%at%kvinnene%var%
godt%fornøyde%med%oppfølgingen,%og%ikke%syntes%jordmor%var%for%mye%tilstede.%%
%
Konklusjon:%Tilstedeværelsen%av%jordmor%økte%i%prosjektperioden,%og%spriket%
mellom%hvor%mye%jordmødrene%hadde%anledning%til%å%være%tilstede%og%hvor%mye%
de%faktisk%var%tilstede%ble%redusert.%Vi%oppnådde%en%klar%forbedring,%selv%om%
målet%med%100%%tilstedeværelse%ikke%ble%nådd.%%
%
Registrering%fra%spredte%uker%i%sommer%viser%lavere%tilstedeværelse%på%grunn%av%
mange%andre%oppgaver,%men%jordmødrene%var%i%større%grad%en%tidligere%tilstede%
når%de%hadde%anledning.%Uke%40,%2015%viser%høy%tilstedeværelse,%noe%som%kan%
tyde%på%at%en%mer%varig%endring%har%funnet%sted.%
%
Placenta,)navlesnor)og)hinner1)En)kvalitetssikringsstudie)av)jordmødres)
rapporteringer)til)Medisinsk)Fødselsregister)
Ingvild(Dahl(Sunde1,(Christina(Vekseth1,(Svein(Rasmussen2,(Karin(Collett3,(Cathrine(
Ebbing4(
Stud.med.(Universitetet(i(Bergen1,(Klinisk(institutt(2,(Universitetet(i(Bergen2,((
Avdeling(for(Patologi,(Haukeland(Universitetssykehus3,(Kvinneklinikken,(
Haukeland(Universitetssykehus4(((
(
Innledning))
Medisinsk(fødselsregister((MFR)(er(et(helseregister(hvor(alle(fødsler(i(Norge(rapporteres.(
Ved(hjelp(av(MFR(overvåkes(befolkningens(helse(ved(svangerskap(og(fødsel,(og(registeret(
er(en(viktig(kilde(til(epidemiologisk(forskning.(En(rekke(variabler(i(registeret(er(validert,(
men(dette(mangler(for(data(vedrørende(placenta,(navlesnor(og(hinner.((
Mål))
Formålet(med(studien(er(å(undersøke(interR(og(intraobserver(variabilitet(for(mål(og(
beskrivelser(av(placenta,(navlesnor(og(hinner(til(MFR(fra(vår(institusjon.((
Materiale)og)metoder)
Studiepopulasjonen(besto(av(to(serier(placentae,(hinner(og(navlesnor(fra(enlingfødsler(
(n=100(og(60)(ved(Kvinneklinikken,(Haukeland(universitetssykehus.(Et(
registreringsskjema(som(tok(utgangspunkt(i(meldeskjemaet(til(MFR(ble(utfylt(av(ansvarlig(
jordmor(og(en(kollega(som(var(blindet(for(hverandres(registreringer(i(100(fødsler.(
Interobserver(variabilitet(ble(vurdert(ved(å(sammenligne(de(to(jordmødrenes(
registreringer.(Intraobserver(variabilitet(ble(vurdert(ved(å(sammenligne(registreringer(
gjort(av(ansvarlig(jordmor(med(tilhørende(meldeskjema(til(MFR.(Videre(utførte(vi(en(
interobserver(studie(mellom(60(placentarapporter(fra(Avdeling(for(patologi(og(tilhørende(
meldeskjema(til(MFR.(For(å(vurdere(interR(og(intraobserver(variabilitet(for(kategoriske(
variabler(brukte(vi(kappaverdier(justert(for(bias(og(prevalens.(Kontinuerlige(variabler(ble(
vurdert(ved(paret(tRtest.((
Resultater))
Tre(fødsler(ble(ekskludert(fra(primærstudien;(to(på(grunn(av(manglende(
registreringsskjema(og(én(på(grunn(av(manglende(informasjon(i(det(elektroniske(
journalsystemet.(Ni(placentarapporter(fra(Avdeling(for(patologi(som(ikke(møtte(
inklusjonskriteriene(ble(også(forkastet.(Dermed(var(henholdsvis(97(og(51(rapporteringer(
tilgjengelig(for(analyser.(Interobservervariabilitet(mellom(jordmødrene(for(normal,(
marginal(og(velamentøst(navlesnorsfeste(hadde(henholdsvis(kappaverdier(0,79,(0,79(og(
0,96.(Kappaverdier(for(biplacenta,(navlesnorsknute(og(karanomalier(var(henholdsvis(0,96,(
1,0(og(1,0.(Det(var(ingen(signifikant(forskjell(mellom(de(to(jordmødrenes(registreringer(av(
placentavekt(og(snorlengde((pRverdi(hhv.(0,8(og(0,2).(Intraobserverstudien(viste(ingen(
signifikant(forskjell(mellom(disse(variablene((pRverdi(hhv.(0,5(og(0,09).(Det(var(godt(
samsvar(mellom(meldeskjema(til(MRF(og(tilhørende(patologirapporter(når(det(gjaldt(
placentaR(og(snorvariabler((kappa(0,73R(1,0),(men(det(var((som(forventet),((signifikante(
forskjeller(i(placentavekt(og(snorlengde((pRverdi(<0,0001(og(<0,0001).((
(
Konklusjon))
Studien(viser(god(interobserver(og(intraobserver(enighet(mellom(jordmødre(og(mellom(
jordmødre(og(patologer(når(det(gjelder(data(rapportert(til(MFR(fra(vår(institusjon(
vedrørende(placenta,(navlesnor(og(hinner.(((
(
(
Short rib polydactyly syndrome (SRPS)
Ilka Clemens 1, Aurora Røset 1 , Liv Lorås 1 , Christina Vogt 2 , Marte
Haug 2 , Svenne Naumann 3
1
Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim.
2
Patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital Trondheim
3
Barne og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital Trondheim
Kasuistikk
25 år gammel tidligere frisk førstegangsgravid fra Sudan kom til sin første
ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 28. Hennes far og svigerfar var eneggede
tvillinger og mora hennes og svigermor var kusiner. Det ble påvist en letal form for
skjelettdysplasi og polyhydramnion. Detaljert ultralydundersøkelse viste ekstremt
korte ribben og trang thorax (Figur 1), korte rørknokkler, postaksial polydaktyli og
brachydaktyli begge hender (Figur 2), vitium cordis (VSD, overridende aorta,
pulmonalatresi og major aortopulmonary collateral arteries) og ekkorike nyrer. Det
ble gjort amniodrenasje av til sammen 5l fostervann på klinisk indikasjon i uke 31 og
34. Kromosomanalysen viste normalt funn 46, XY. I uke 35+2 ble fødselen indusert
pga. besvær og psykisk belastning. Hun fødte en gutt på 2020g, 40cm lengde, Apgar
score 2/3/3. Han døde etter en halv time på mors bryst. Postmortem røntgen av
totalskjelett (Figur 3 og 4) og obduksjon bekreftet prenatale funn.
Diskusjon
SRPS er en heterogen gruppe av sjeldne alvorlige former for osteochondrodysplasier
med trang thoraks og polydaktyli. Syndromet består av 4 typer som er klassifisert
etter klinisk-radiologiske funn. Alle syndromer er arvelige med autosomal recessiv
arvegang og slektskap øker risikoen. Prevalensen er ukjent og letalitet er 100%.
Den hyppigste typen er type 1, Saldino-Noonan. Karakteristisk for SPRS type
Saldino-Noonan er ekstrem korte ribbein, hypoplastiske lunger og korte, dysplastiske
rørknokler i tillegg til polydaktyli. Det er varierende forekomst av viscerale avvik
som hjertefeil og anomalier i urogenitalsystemet, gastrointestinaltraktus og epiglottis.
Typiske røntgenfunn ved SPRS type 1 omfatter korte, horisontale ribbein, svak
ossifiserte rørknokler med epi- eller metafysære sporer, små hoftebein og ekstrem
korte ekstremiteter. Virvelanomalier er også beskrevet hos pasienter med dette
syndromet. Pasienter med SRPS er enten dødfødt eller dør kort tid etter fødselen pga.
kardiorespiratorisk svikt.
Repeatability*of*volume*calculations*of*the*fetal*urinary*bladder*
*Trude&Sætherhaug1,&Marit&Hølmo&Fasting1,&Maria&Aurora&H.&Røset2,&Mike&Naylor3,&HarmA
Gerd&Blaas1,2,&Torbjørn&M.&Eggebø&1,2*
1
Norwegian+University+of+Science+and+Technology,+Trondheim,+2National+Centre+for+Foetal+
Medicine,+St.+Olavs+Hospital,+Trondheim+University+Hospital,+3Norwegian+Centre+for+
Mathematics+Education,+Trondheim+
INTRODUCTION*Evaluation&of&the&fetal&bladder&is&part&of&the&routine&fetal&anatomy&
examination&and&measurement&of&bladder&size&is&of&importance&when&a&urethral&obstruction&
is&suspected.&ThreeAdimensional&ultrasound&techniques&for&volume&calculations&are&available.&&
OBJECTIVES*To&assess&interobserver&agreement&using&virtual&computer&aided&analysis&
(VOCAL,&Figure&1),&and&to&compare&volume&measurements&based&on&VOCAL,&sonography&
based&automated&volume&count&(SonoAVC,&Figure&2)&and&volume&calculation&based&on&three&
radiuses&(Figure&3).&&
METHODS*FortyAfive&women&attending&the&second&trimester&routine&scan&at&St.&Olavs&
Hospital&were&included&in&the&study.&3D&acquisitions&of&the&urinary&bladder&were&performed&
using&Voluson&E8&(GE).&Mean&difference&with&95%&CI&intervals,&intraAclass&correlation&
coefficient&(ICC)&and&limits&of&agreement&were&used&in&statistical&analyses.&
RESULTS*We&observed&a&significant&mean&difference&of&20&mm3&(95%&CI&9A32)&between&the&
two&observers&using&VOCAL.&ICC&was&0.96&(95%&CI&0.93&–&0.98)&and&limits&of&agreement&were&
A54&to&94&mm3.&&
The&mean&volume&based&on&radiuses&was&148&mm3&(SD&14)&vs.&145&mm3&(SD&14)&based&on&
VOCAL&and&161&mm3&(SD&16)&based&on&SonoAVC.&&Volume&calculations&based&on&SonoAVC&
were&significant&larger&than&calculations&based&on&radiuses&or&VOCAL.&ICC&based&on&radiuses&
and&VOCAL&was&0.89&(95%&CI&0.81&–&0.94)&and&limits&of&agreement&were&A89&to&83&mm3.&ICC&
based&on&radiuses&and&SonoAVC&was&0.82&(95%&CI&0.69&–&0.90)&and&limits&of&agreement&were&
A104&to&130&mm3.&ICC&based&on&SonoAVC&and&VOCAL&was&0.93&(95%&CI&0.88&–&0.96)&and&limits&
of&agreement&were&A89&to&57&mm3.&Calculations&based&on&radiuses&were&easiest&to&perform.&
CONCLUSIONS*We&found&a&significant&interobserver&variation&in&volume&calculations&based&
on&VOCAL.&The&intermethod&agreement&was&good&even&though&calculations&based&on&
SonoAVC&were&slightly&larger&than&calculation&based&on&the&other&methods.&We&recommend&
calculations&based&on&three&radiuses&in&oval&shaped&structures.&ThreeAdimensional&methods&
are&needed&calculating&volumes&of&irregular&structures.&
*
*
*
*
*
Figure*1+VOCAL+271+mm3+
Figure2*SonoAVC+280mm3+
*
+
*
+
*
Figure*3*Radiuses+270+mm3+
The Labour Progression study (LAPS) Kan frekvensen av akutte
keisersnitt reduseres ved bruk av en dynamisk retningslinje for
progresjon i fødsel hos førstegangsfødende? – En multisenter klusterrandomisert studie
Stine Bernitz1,2, Ellen Blix2, Rebecka Dalbye1, Pål Øian3,4, Torbjørn Moe Eggebø5,6, Katrine Sjøborg1, Jim Zhang7.
1
Kvinneklinikken, Sykehuset Østfold, Norge, 2Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus,
Norge, 3Kvinneklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge, 4Institutt for klinisk medisin, fakultet for helsefag, Norges Arktiske
Universitet, Norge, 5Nasjonalt senter for fostermedisin, kvinneklinikken, St. Olavs Sykehus Trondheim, Norge, 6Institutt for
laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, Norge, 7Shanghai
Key Laboratory of Children's Environmental Health Shanghai Jiaotong University School of Medicine Shanghai, China
Innledning
Andelen akutte keisersnitt er stigende både nasjonalt og internasjonalt og ses som en utfordring
i dagens fødselsomsorg da keisersnitt er assosiert med komplikasjoner både hos mor og barn.
Utfordringene forsterkes ytterligere ved at et gjennomført keisersnitt i halvparten av tilfellene
fører til nytt keisersnitt ved neste graviditet. Langsom fremgang i fødsel er den hyppigste
årsaken til akutte keisersnitt, på tross av manglende konsensus om definisjon på normal
progresjon og langsom fremgang i fødsel, både nasjonalt og internasjonalt. For å visualisere
fødselsprogresjonen dokumenteres kvinnens mormunns-åpning i et partogram. Tradisjonelt sett
følger fødselsprogresjonen en lineær kurve basert på prinsipper om mormunnens dilatasjon i
centimeter i henhold til Emanuel Friedmans forskning på 1950-tallet. I 2010 presenterte Jim
Zhang en ny progresjonskurve med tilhørende dynamiske retningslinjer basert på en kohort på
nesten 27.000 førstegangsfødende kvinner. Den nye retningslinjen avviker markant fra
Friedmans kurve, ved at mormunnen dilateres saktere før seks centimeter, for så å akselerere fra
seks centimeter (i Zhang sitt materiale sammenlignet med Friedmans kurve).
Mål
Hovedformålet med studien er å undersøke kliniske konsekvenser ved bruk av to ulike
retningslinjer for forventet progresjon i fødsel (progresjonskurver). Hypotesen er at keisersnitts
frekvensen kan reduseres dersom man forholder seg til Zhangs dynamiske progresjonskurve i
fødsel uten at det påvirker mors eller barns helse i en negativ retning.
Materiale og metode
Studien gjennomføres med et multisenter klusterrandomisert design som inkluderer 14
fødesteder i Norge. Syv fødesteder (klustere) er randomisert til å følge en fødselsprogresjon
med forventet dilatasjon av mormunnen på 1 cm/time vurdert etter fire timer (fire-timers
aksjonslinje) og syv fødesteder er randomisert til å følge Zhangs sine retningslinjer for
progresjon i fødsel med gitte tidsintervaller fra cm til cm. Alle førstegangsfødende kvinner med
et barn i hodeleie som går spontant i fødsel til termin følger den retningslinjen som fødestedet er
randomisert til.
Resultater
Kliniske konsekvenser ved å bruke en dynamisk fødselsprogresjonskurve er ikke undersøkt
tidligere. Det primære endepunktet i studien er akutt keisersnitt, sekundære endepunkter er;
bruk av oxytocin, andelen langsom fremgang, amniotomi, episiotomi, operativ vaginal
forløsning, perinealrupturer, post partum blødning, fosterovervåking, smertelindring, Apgar
score, navlesnors pH, overflytting av barn til nyfødtintensiv avdeling og kvinners opplevelse av
fødselen.
Konklusjon
Studien inkluderer deltagere ved alle de 14 fødestedene og per i dag er mer enn 2200 kvinner
registrert. Resultatene av denne studien gir oss kunnskap om fødselsprogresjon for
førstegangsfødende kvinner som føder i norske sykehus som igjen vil kunne danne et solid
grunnlag for en ny dynamisk retningslinje for progresjon i fødsel.
Duration of the active stage of labour in spontaneous and induced labours: A
prospective cohort study.
TB Østborg, a PR Romundstad, b TM Eggebø, a,c
a
Department of Obstetrics and Gynecology, Stavanger University Hospital, Norway
Department of Public Health, NTNU, Trondheim, Norway
c
National Center for Fetal Medicine, Trondheim University Hospital, Norway
b
Introduction: Induction of labour is controversial due to a possible increase in interventions such
as caesarean sections and operative vaginal deliveries. Labour dystocia or failure to progress is one
of the main indications for unplanned caesarean section. There are no previous studies comparing
the duration of labour in these groups.
Main outcome: In this context, we wanted to examine whether labour duration differed in induced
and spontaneously labouring nulliparous and parous women.
Materials and methods: We conducted a prospective cohort study in a Norwegian secondary level
hospital, Stavanger University Hospital. Our study population was 19 524 births between January
2010 and december 2013. Women with a single fetus at term, cephalic presentation and no previous
cesarean section were included (Ten Group Classification System 1-4) Duration of labour was
compared in women with induced labour vs. women with spontaneous start of labour by the use of
survival analyses.
Results: Active phase of labour was longer in induced labours compared to labours with
spontaneous onset in nulliparous women (unadjusted HR 0.76 (95% CI 0.71 – 0.82), adjusted HR
0.86 (95% CI 0.82-0.95). The estimated median duration was 108 minutes longer in the induced
group. In parous women induced labours had higher probability of short duration before six hours
in active labour, but after six hours induced labours had a higher probability of long duration. The
overall difference in parous women was small and probably without clinical importance.
Conclusions: Active labour duration is longer in induced than spontaneous labours in nulliparous
women. This study does not imply causality, but warrants caution when diagnosing labour dystocia
or arrest in induced nulliparous women.
Føtomaternell+blødning+ved+lite+liv+i+uke+32+6,+ein+kasuistikk!
Liva!Helleland,!Alexander!Vietheer,!Jørg!Kessler,!Cathrine!Ebbing!
Kvinneklinikken!Haukeland!Universitetssykehus!
!
Ei!!frisk!tredjegongs!fødande!kvinne!med!normale!svangerskap!og!fødslar!vart!i!det!!aktuelle!
svangerskapet!undersøkt!i!veke!14!p.g.a.!tre!episodar!med!vaginalblødning.!Vidare!var!det!
normalt!forløpande!svangerskap!fram!til!ho!kjem!til!undersøkjing!ved!veke!32+4!på!bakgrunn!
av!mindre!fosterbevegelsar!siste!2!døgn.!Undersøkjing!med!CTG!og!ultralyd!vart!vurdert!som!
normal.!Kvinna!meldte!seg!for!andre!gong!2!dagar!seinare!grunna!vedvarande!lite!
fosterbevegelsar.!CTG!viste!korttidsvariabilitet!på!3,8,det!var!ikkje!akselerasjonar,!men!ingen!
deselerasjonar.!Ved!ultralydundersøkjing!såg!ein!sparsamt!med!fosteraktivitet!og!ingen!
respirasjonsbevegelsar.!Doppler!!undersøkjing!(på!bakgrunn!av!2.gongs!kontakt!med!mindre!
liv)!viste!patologisk!for!høg!blodstraumsfart!i!a.cerebri!media.!Funnet!ga!mistanke!om!
alvorleg!fosterpatologi.!Kvinna!vart!straks!etter!undersøkt!vidare!av!spesialist!med!
fostermedisinsk!kompetanse!som!stadfester!høge!blodstraums!hastigheitar!i!a.cerebri!
media,!samt!i!ductus!venosus.!Ein!beslutta!å!forløyse!kvinna!med!akutt!sectio!på!indikasjon!
mistanke!om!fosteranemi.!Barnet,!ei!jente!på!2280g,!43!cm!fekk!Apgar!skår!7U8U8.!Ho!var!
vart,!men!skreik!etter!kort!tid.!Barnet!vart!overflytta!barneavdelinga.!Ho!hadde!Hb!på!4,8!og!
fekk!blodtransfusjon!til!Hb!på!10!same!kveld.!Barnet!utskriven!til!heimen!15!dagar!etter!
fødsel.!Litt!sakte!vektoppgang,!elles!ukomplisert.!Ved!ettersamtale!etter!2!mnd!viste!barnet!
iflg!foreldra!normal!utvikling.!
Diskusjon+
Dersom!ei!(3.gongsfødande)!kvinne!tek!kontakt!for!andre!gang!på!kort!tid!grunna!lite!
fosterbevegelsar!bør!ein!vurdere!supplerande!undersøkjingar!med!Doppler!ultralyd.!Ein!bør!
vurdere!blodstraums!hastigheiter!i!tillegg!til!bølgeform.!Ved!høge!blodstaumshastigheiter!i!
fleire!blodkar!hjå!fosteret!er!sirkulasjonen!hyperkinetisk,!og!dette!gir!mistanke!om!alvorleg!
fosteranemi.!I!dette!tilfellet!var!det!ikkje!mistanke!om!immunisering!(kvinna!er!rhesus!
positiv,!ingen!kjente!erytrocyttantistoff),!infeksjon,!traume!eller!vaginalblødning.!Ein!må!
difor!mistenkje!føtal!blødning.!For!å!stadfeste!at!det!har!vore!ei!føtoUmaternell!blødning!er!
det!naudsynt!å!ta!blodprøve!av!mor!før$keisersnittet.!I!dette!tilfellet!viste!flowUcytometri!
føtalt!blod!i!mor!si!sirkulasjon,!og!berekna!mengde!134!mL,!som!tilsvarar!omkring!halve!
blodvolumet!til!eit!foster!på!2280!gram.!Mistanken!om!anemi!vart!formidla!til!barneleger!
som!difor!raskt!kunne!gjøre!diagnostikk,!stadfeste!diagnosen!og!gi!transfusjon.!!!
Konklusjon:+Kasuistikken!demonstrerar!korleis!Dopplerundersøkjing!av!a.!cerebri!media!
utført!ved!indikasjon!raskt!kan!avdekke!alvorleg!fosteranemi.!!
Bruk av gruppeundervisning med PowerPoint og film til kvalitetssikring og
effektivisering av informasjon som gis av jordmor og fysioterapeut ved
forberedelse til planlagt keisersnitt.
Cathrine Alvheim, Christina Holler, Elham Baghestan og Lene Alfstad Haugen
Kvinneklinikken i Bergen
1. Innledning: Det er viktig at informasjonen som blir gitt i forkant av et inngrep, og
som er en del av forberedelse til en operasjon, blir lik fra gang til gang. Den må ikke
være personavhengig. Det er også viktig at man ser på muligheter til hvordan gjøre
informasjonsformidlingen mer effektiv. I mai 2015 startet Kvinneklinikken et pilot
prosjekt for de gravide som skal til planlagt keisersnitt. Før pilotprosjektet kom
pasientene til individuell samtale og informasjon dagen før keisersnittet. I
pilotprosjektet kommer de en til to uker før keisersnittet til informasjon og
undervisning av jordmor og fysioterapeut i gruppe, og deretter individuell samtale
med gynekolog og anestesilege. Alle får dessuten et tilbud om individuell samtale med
jordmor. Undervisningsmaterialet er PowerPoint presentasjon og film. Jordmor starter
undervisningen i ca 15 minutter, deretter viser hun film i 5 min. før fysioterapeuten
kommer og har sin undervisning. I forkant av journalopptaket, også før
pilotprosjektet, får alle tilsendt informasjon om forhold rundt keisersnittet. I
forbindelse med pilotprosjektet ble pasientinformasjonen revidert og utvidet til også å
gjelde barselinformasjon. Før oppstart av pilotprosjektet var hverken pasienter eller
personalet tilfredse med hvordan journalopptaket fungerte. For pasientene ble det mye
venting og for personalet var det svært ineffektivt. Ved å samle pasienter har
ventetiden for pasientene gått ned. Dette skyldes også en effektivisering av selve
journalopptaket, ikke kun måten å gi informasjonen på. Når flere pasienter kommer
planlagt på samme dag må det lages en tidsplan for dagen. Faggruppene jordmor,
fysioterapeut, gynekolog og anestesilege har laget en fast dagsplan for at
gjennomføringen av journalopptaket skal være mulig. Alle faggrupper må holder seg
til den tidsplan de har vært med til å lage.
2. Materiale og metode: PowerPoint presentasjon og film.
3. Resultater: Kvalitetssikret informasjon og effektivisering av tidsbruk.
4. Konklusjon: Ved å samle pasienter i en gruppe får man en mer effektiv undervisning.
I tillegg får man ved bruk av PowerPoint og film kvalitetssikret informasjon som blir
gitt av ulike personer. Pasientene møter andre som er i samme situasjon, noe som de
gir positivt tilbakemelding på. Personalet opplever arbeidet som mer effektivt og er
tilfredse med å samle pasientene i gruppe. Undervisningsmaterialet er også godt
evaluert av faggruppene jordmor og fysioterapeut. Totalt sett er alle faggrupper
tilfredse.
Tittel Bedre lungehelse for ekstremt for tidlig fødte barn
Forfattere Dr. Maria Vollsæter ([email protected])1,2, Dr. Hege Clemm,
([email protected])1,2, Ola Røksund, ([email protected])2,3, Dr. Knut Øymar
([email protected])1,4, Dr. Trond Markestad ([email protected])1,2,
og Dr. Thomas Halvorsen ([email protected]) 1,2.
Arbeidssteder 1Institutt for Klinisk Medisin K2, Universitetet I Bergen; 2 Barneklinikken,
Haukeland Universitetssykehus, Bergen; 3 Institutt for Ergoterapi, Fysioterapi og Radiografi,
Høgskolen i Bergen; og 4Barneavdelingen, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger.
Introduksjon Nedsatt lunge funksjon er rapportert etter ekstremt for tidlig fødsel.
Bedre behandling før, under og etter fødsel bidrar til at mer umodne barn overlever.
Dette kan potensielt påvirke langtids utfall.
Mål Sammenligne lungefunksjon i to kohorter av ekstremt for tidlig fødte barn.
Materiale og Metoder To populasjonsbaserte kohorter av ekstremt for tidlig fødte og
terminfødte i Helse Vest i 1991-92 (35 premature, 35 terminfødte) og 1999-2000 (57
premature, 54 terminfødte) ble sammenlignet. Inklusjonskriterier var gestasjonsalder
(GA) ˂ 29 uker vs. GA ˂ 28 uker, og fødselsvekt (FV) ˂ 1001 gram vs. FV ˂ 1000
gram, for premature født i 1991-92 og 1999-2000, respektivt. Premature barn var
inndelt i forhold til bronkopulmonal dysplasi (BPD), definert som oksygentilskudd
administrert ved GA 36 uker. Lungefunksjon var undersøkt ved 10-11 års alder.
Resultater Mean overlevelse etter innleggelse ved nyfødtavdeling var 81 % i 1991-92
vs. 76 % i 1999-2000 (p=0.57). Mean forskjell i lungefunksjon mellom terminfødte vs.
prematurt fødte med BPD var lavere i 1999-2000 vs. 1991-92, z-score for forsert
ekspirasjon i første sekund FEV1 (0.43 vs. 1.46; p=0.02), z-score for forsert
vitalkapasitet FVC (0.01 vs. 0.51; p˂0.001), z-score for FEV1/FVC (0.62 vs.
1.51;p=0.03), z-score for forsert ekspirasjon mellom 75% og 25% av vitalkapasitet
FEF25-75% (0.72 vs. 1.72;p=0.04), z-score for residual volum RV (0.31 vs. -0.79;
p=0.02) og z-score for RV/total lunge kapasitet TLC (1.0 vs. -5.8;p=0.03). Forskjellen
i FEV1 mellom termin og prematurt født i de to kohortene forsvant ved korrigering for
antenatale steroider og administrering av surfactant, begge gitt oftere i 1999-2000. I
1999-2000 kohorten var z-score for FV den eneste prediktoren for FEV1 ved 11 års
alder (B=0.24;p=0.04;R2=0.10), i 1991-92 kohorten predikerte også z-FV
(B=0.35;p=0.02) z-FEV1 sammen med antall dager med oksygen tilskudd (B=0.011;p˂0.001) og antenatale steroider (B=0.59;p=0.03) (R2=0.48).
Konklusjon Lungefunksjon var bedre for prematurt fødte i 1999-2000 sammenlignet
med tilsvarende prematurt fødte i 1991-92, spesielt for dem med BPD. Funnene
antyder at bedre håndtering og behandling neonatalt kan gi bedre lungehelse, på tross
av økt overlevelse av mer umodne barn.
Nevrologisk+langtidsutfall+i+forhold+til+metode+for+fosteroveråkning+i+
fødsel+–+en+observasjonsstudie+
Martine(Fyksen(Øyo1,(Dag(Moster1,2,(Susanne(Albrechtsen1,3,(Jørg(Kessler1,3(
1Universitetet(i(Bergen,(2Barneklinikken(og(3Kvinneklinikken,(Haukeland(
Universitetssykehus,(Bergen(
Innledning:(Tidligere(forskning(på(utfall(av(risikofødsler(overvåket(med(
kardiotokografi((CTG)(og(ST(analyse((STAN)(har(vært(fokusert(på(
kortidsmorbiditet((metabolsk(acidose,(neonatal(encefalopati((NE)).(Videre(
finnes(ingen(norske(data(om(langtidsutfallet(av(lavRrisiko(fødsler(overvåket(med(
intermitterende(auskultasjon((IA).(
Mål:(Finne(prevalensen(av(cerebral(parese((CP)(i(forhold(til(brukt(metode(for(
fosterovervåkning(i(fødsel.(Karakterisere(klinisk(bakgrunn(og(funn(ved(
overvåkning(i(kasus(med(cerebral(parese.((
Materiale+og+metode:(Studiepopulasjonen(bestod(av(barn(født(på(Haukeland(
Universitetssykehus(mellom(01.01.2004(og(31.12.2008(etter(enkeltsvangerskap(
med(en(svangerskapsalder(>(35+6(uker.(I(september(2013(ble(alle(pasienter(
med(diagnosen(CP((ICD(10(kode(G80RG83)(som(var(født(i(studieperioden(
registrert(fra(sykehusets(pasientadministrative(system.(Diagnose(og(type(av(CP(
ble(koblet(til(en(eksisterende(database(om(fosterovervåkning,(maternelt(og(
føtalt(utfall(i(studiepopulasjonen.(Fosterovervåkning(i(fødsel(ble(kategorisert(i(
IA(eller(CTG(eller(STAN.(Ved(bruk(av(flere(metoder(ble(den(mest(avanserte(
metoden(brukt(i(analysen.((
Resultater:+Blant(23203(barn(var(det(34(kasus(med(CP((0.15%,(95%(
konfidensintervall((KI)(0.10%R0.20%).(Fire(barn(med(CP(var(forløst(med(enten(
planlagt(keisersnitt(eller(akutt(keisersnitt(før(start(av(fødsel.((Forekomst(av(CP(
var(9/10197((0.09%,(95%(KI(0.04%R0.16%)(etter(overvåkning(med(
intermitterende(auskultasjon,(10/5977((0.17%,(95%KI(0.09%R0.31%)(etter(
overvåkning(med(CTG(og(11/6010((0.18%,(95%KI(0.10%R0.33%)(etter(
overvåkning(med(STAN.((Ingen(av(barna(med(CP(etter(overvåkning(med(IA(
hadde(moderat(eller(alvorlig(NE,(mens(tilsvarende(andel(lå(på(henholdsvis(30%(
og(36%(hos(dem(med(CTG(og(STAN(overvåkning.((
Det(var(ingen(tilfeller(av(dyskinetisk(CP(etter(overvåkning(med(IA.((
CP(etter(overvåkning(med(STAN(var(av(spastisk(kvadriplegisk((N=2),(
dyskinetisk((N=3),(spastisk(diplegisk((N=3)(og(spastisk(hemiplegisk((N=3)(type.((
Blant(disse(var(fire(barn(med(NE,(som(hadde(følgende(funn(ved(overvåkning(og(
fødsel:((1)(patologisk(CTG,(ingen(ST(signal(siste(2.5(timer(før(fødsel,(metabolsk(
acidose,((2)(intrapartum(feber,(signifikant(ST(event(og(preterminal(CTG,(normal(
venøs(syre/base,((3)(alvorlig(skulderdystoci,(normal(CTG,(ingen(syre/base,((4)(
avvikende(CTG,(normal(ST(analyse,(moderat(respiratorisk(acidose.((Kliniske(
retningslinjer(for(STAN(indikerte(intrapartal(hypoksi(hos(fem(barn((45%)(med(
CP(og(intervensjonen(var(>(20(min(forsinket(i(tre(tilfeller.((
Konklusjon:+Prevalens(av(CP(var(ikke(signifikant(forskjellig(i(forhold(til(
overvåkningsmetode(i(fødsel(og(dermed(antatt(risiko(for(hypoksi.(Brudd(på(
kliniske(retningslinjer(for(STAN(ble(konstatert(hos(flertallet(av(kasus(med(CP(og(
indikasjon(for(intervensjon.((
Tittel&&
Babies'Born'Better'studien'(B30survey):'de'første'norske'resultater'
'
Forfattere&og&arbeidssteder&&
Tine'S.'Eri,'Høgskolen'i'Oslo'og'Akershus'
Carina'Vedeler'Lian,'Nesodden'kommune'
Ellen'Blix,'Høgskolen'i'Oslo'og'Akershus'
Anne'Britt'Vika'Nilsen,'Høgskolen'i'Bergen&
Innledning&'
Studien'springer'ut'av'COST'Aksjon'IS0907'“Iresearch4birth”,'og'videreføres'i'COST'Aksjon'
IS1405.'Surveyen'er'oversatt'til'22'språk'og'data'er'foreløpig'samlet'inn'i'30'land.'37608'
kvinner'har'respondert,'over'8000'i'Norge.'Dette'er'resultater'fra'de'første'350'norske'
respondenter'og'er'en'pilotstudie'for'å'teste'et'utarbeidet'rammeverk'for'to'spørsmål'med'
åpne'svaralternativer.'
Mål''
Hensikten'med'B30surveyen'er'å'undersøke'kvinners'erfaringer'med'omsorg'og'behandling'
i'fødselsomsorgen'i'Europa.'Hensikten'med'denne'presentasjoner'er'å'vise'resultatene'fra'
to'åpne'spørsmål'i'surveyen.'
Materiale&og&metode'
Til'sammen'343'kvinner'som'har'født'barn'i'løpet'av'de'siste'fem'år'har'svart'på'et'survey'
på'nettet'om'erfaringer'og'meninger'knyttet'til'omsorg'og'behandling'på'stedet'de'fødte'
sitt'siste'barn.'Utvalget'er'selvrekruttert'via'sosiale'medier'og'fagblader'på'nett'og'papir.''
Surveyen'har'både'faste'og'åpne'svaralternativer.'Kvantitative'data'er'bearbeidet'med'
SPSS,'kvalitative'data'er'analysert'ved'hjelp'av'et'rammeverk'som'er'utarbeidet'spesielt'for'
B30surveyens'åpne'spørsmål.'Her'rapporter'vi'resultater'fra'to'av'de'åpne'svaralternativene'
i'tillegg'til'demografiske'data.''
Resultater''
Av'de'343'inkluderte'kvinnene'var'51%'førstegangsfødende'og'49%'flergangsfødende.'
Gjennomsnittlig'alder'for'førstegangsfødendes'var'29.6'år,'for'flergangsfødende'33.4'år.'To'
tredeler'av'kvinnene'fødte'i'fødeavdeling,'9%'i'jordmorledet'enhet'i'sykehus'eller'fødestue'
og'vel'4%'fødte'hjemme.'Til'sammen'64%'av'fødslene'var'assistert'av'bare'jordmor,'mens'
18%'av'både'jordmor'og'lege.'6%'svarte'ikke'på'dette'spørsmålet.'
Kategoriene'som'fikk'flest'positive'responser'er'kvinnenes'erfaringer'knyttet'til'
jordmorhjelp'under'fødselen,'kompetanse'hos'personalet,'tilstedeværelse'av'
helsepersonell,'trygghet,'autonomi,'ro'og'føderommets'utforming.'Kategoriene'som'fikk'
flest'negative'responser'er'ammehjelp'og'oppfølging'etter'fødsel,'føderommets'utforming,'
mangel'på'tilstedeværelse,'jordmorhjelp'under'fødsel,'autonomi'og'kompetanse'hos'
jordmødre'og'leger.''
Konklusjon''
Kategorier'som'omhandler'relasjoner,'holdninger,'følelser'og'føderommets'utforming'ser'
ut'til'å'være'viktigst'for'kvinnene'i'dette'utvalget.'
'
Sykepleieres erfaringer og opplevelser med fiberoptiske lysmatter
kontra konvensjonelt overlys ved lysbehandling til nyfødte.
Føreland, Anne Marit, Nyfødtintensiv v/ Sørlandet Sykehus, Rosenberg,
Lene, Intensiv v/ Sørlandet sykehus, Johannessen, Berit, Fakultet for helseog idrettsvitenskap v/ Universitetet i Agder.
Innledning. Fiberoptiske lysmatter har de siste årene blitt mer vanlig ved
norske nyfødtintensivavdelinger, som et supplement eller erstatning for
konvensjonelt overlys. Noen bruker fortsatt kun overlys, andre kun lysmatter
eller en kombinasjon. Det mangler forskning på hva som ligger til grunn for
sykepleiernes valg mellom de to lyskildene.
Mål. Hensikten med studien var å få innsikt i opplevelser og erfaringer som
ligger bak sykepleieres valg av lysmatter kontra overlys.
Materiale og metode. Det ble brukt en kvalitativ metode med
semistrukturerte dybdeintervju. Et strategisk utvalg av tre sykehus ble gjort,
og seks sykepleiere med erfaring fra både overlys og lysmatter ble intervjuet.
To sykepleiere brukte nå kun lysmatter, mens fire brukte konvensjonelt
overlys og/ eller lysmatter. Systematisk tekstkondensering, utviklet av
Malterud, ble anvendt som analysestrategi.
Resultater. Dataanalysen resulterte i fire kategorier som beskriver
sykepleiernes erfaringer og opplevelser med lysmatter kontra overlys:
i) Usikkerhet vedrørende effekt av lysmatter. Fire sykepleiere formidlet tvil
om lysmattene ga like god bilirubinreduksjon som overlys, spesielt ved
fullbårne barn. To sykepleiere var ikke i tvil om at lysmattene ga
tilfredstillende effekt, og brukte to lysmatter ved behov for økt effekt.
ii) Erfarte ulik pasienttilfredshet. Sykepleierne erfart at lysbehandling var
ubehagelig og stressende for barnet. Barna var roligere og mer tilfreds ved
lysmatter, spesielt på foreldrenes fang eller bryst (”kenguru”).
Temperaturregulering var utfordrende ved begge behandlinger.
iii) Erfarte ulik foreldretilfredshet. Sykepleierne hadde opplevd store
følelsesmessige reaksjoner hos foreldre til barn som lå i lys. Lysmattene
bidrog til mer tilfredse foreldre siden mattene fremmet muligheten for kontakt,
tilknytning, ”kenguru”, amming og pasienttilfredhet. Enkelte av sykepleiere
hadde ikke tenkt på at lysmattene ga mulighet for ”kenguru”.
iv) Fare for skade og ubehag av lysbehandling. Sykepleierne var
bekymret for hud og øyeskader av lyset. Lyset fra mattene var mindre
ubehagelig, og barna mistet brillene sjeldnere i lysmattene fordi de da lå
roligere.
Den enkelte sykepleier valgte vanligvis lyskilde influert av personlige
erfaringer samt rutiner og tilgjengelig utstyr ved posten. Ved høye
bilirubinverdier kunne det være styrt av legeforordning.
Konklusjon. Dersom lysmatter ga tilfredsstillende bilirubinreduksjon, ble
mattene foretrukket fremfor konvensjonelt overlys fordi barna var roligere,
lyset var mindre ubehagelig samt at mattene fremmet foreldre-barn-kontakt,
amming og foreldretilfredshet.
Psykologisk distress i graviditeten og tiden rett etter fødsel
Merethe Dalholt Björkͣ, Hans Skari,ᵇ Are H. Pripp,ͨ Anne Kaasen,ͩ Anne Faugli,ͤ Ulrik F. Malt,ᶠ
Ragnhild Emblem,ᵇ Marianne Skredenᵍ
a
Føde-barselavdelingen, Sørlandet Hospital, Arendal, bBarnekirurgisk seksjon, OUS, cOslo
senter for Biostatistikk og Epidemiologi, OUS, ͩ HiOA, jordmorutdanningen, ͤVestre Viken,
Klinikk for psykisk helse og rus/BUPA f Institutt for klinisk medisin, UiO, gUiA, Institutt for
folkehelse, idrett og ernæring, Kristiansand
Innledning Psykologisk distress som symptomer på depresjon og angst rammer ofte kvinner i fertil
alder. I graviditet kan dette gi økt risiko for nedsatt egenomsorg og uheldig livsstil. Videre påvirkes
mors psykiske helse barnets psykiske og kognitive utvikling. Identifisering og behandling av
psykologisk distress har vist god effekt på barns helse og utvikling.
Mål Beskrive trenden av symptomer på depresjon og angst hos gravide fra svangerskapsuke 17-19 til
0-10 dager etter fødsel, samt identifisere risikofaktorer for depresjon og angst i graviditeten og i tiden
rett etter fødsel.
Materiale og metode 448 kvinner ble fortløpende rekruttert i uke 17-19 ved
svangerskapspoliklinikken ved Sørlandet Sykehus, Arendal. Ved inklusjon, besvarte alle spørsmålet
”Har du selv opplevd depresjon eller angst i løpet av de siste 5 årene?”. Psykologisk distress ble
kartlagt ved hjelp av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), State-Trait Anxiety Inventory
(STAI-X1/X2), General Health Questionnaire-28 (GHQ-28) ble besvart i uke 17-19, uke 30 og 1-10
dager etter fødsel. Data ble analysert med linear mixed model og logistisk regresjonsanalyse.
Resultater Svarprosenten var 78 % i uke 30 og 83 % rett etter fødsel, og 69 % svarte alle tre gangene.
Gjennomsnittsalder var 29,4 år (range 16-41), 186 (42 %) var førstegangsfødende, 22 (5 %) var
enslige og 118 (26 %) hadde < 12 års utdanning. Femti kvinner (11 %) rapporterte tidligere depresjon
og angst, mens kun 19 (4 %) oppga dette på ”Helsekort for gravide”. Depresjons (EPDS) - og angst
(STAI) skår var høyest i uke 17-19 og avtok gradvis fram til rett etter fødsel. En av fire kvinner
rapporterte angst av klinisk betydning i uke 17-19 mens dette sank gradvis fram til rett etter fødsel. I
uke 17-19 predikerte det å være enslig depresjon (OR 3,42; 95 % KI 1.16-10.13), mens selvrapportert
tidligere depresjon og angst predikerte depresjon (OR 5.84; 95 % KI 2.76-12.36) og angst (OR 4.66;
95 % KI 2.49-8.74). EPDS skår ≥12 ved inklusjon predikerte depresjon (OR 6.65; 95 % KI 2.8315.63) og angst (OR 2.41; 95 % KI 1.01-5.77) samt alvorlig depresjon (OR 2.99; 95 % KI 1.01-8.82).
Selvrapportert depresjon og angst predikerte alvorlig depresjon 0-10 dager etter fødsel (OR 3.16; 95 %
KI 1.14-8.79)
Konklusjon Høyest skår på depresjon og angst ble funnet tidlig andre trimester. Et enkelt spørsmål
om tidligere depresjon og angst kan være en god måte å kartlegge risiko for perinatal depresjon.
!
Oppfølging i tidlig barseltid: En evaluering av to ulike modeller for oppfølging av friske
mødre med friske nyfødte.
Bente Langeland & Kristine Krogvik
Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus
P.boks 1400, 5021 Bergen
Innledning: I mai 2014 åpnet Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus, et
hjemmebasert oppfølgingstilbud, for familier som reiser hjem 8 - 24 timer etter fødsel.
Jordmor fra Kvinneklinikken kommer deretter på hjemmebesøk de neste dagene. Vanlig
praksis er ellers at mor og barn reiser hjem innen 2 – 2 ½ døgn, med avtale om en
oppfølgingskonsultasjon ved Kvinneklinikkens barselpoliklinikk innen 5. dag.
Mål: Undersøkelsen tok sikte på å avdekke brukernes opplevelser mht. organisering og
innhold, i de to oppfølgingstilbudene.
Materiale og metode: Høsten 2014 delte jordmor, som var i kontakt med barselkvinner på
henholdsvis hjemmebesøk eller barselpoliklinikk, fortløpende ut 150 semi-strukturerte
spørreskjema i hver gruppe. Svarprosent var 55 % i gruppe 1, med hjemmebasert oppfølging,
og 49 % i gruppe 2, som fulgte vanlig oppfølgingsregime.
Data ble plottet i Helse-Vest-programmet Corporator Surveyor. Undersøkelsen ble godkjent
av personvernombudet, Haukeland Universitetssjukehus.
Resultater: Gruppe 1 rekrutterte en større andel flergangsfødende kvinner; kun 20 % var
førstegangsfødende. I gruppe 2 var 55 % førstegangsfødende.
I gruppe 1 var to hjemmebesøk tilstrekkelig for 81 %, mens 19 % hadde hatt behov for flere
besøk. I gruppe 2 hadde 48 % behov for en ekstra poliklinisk time. I alt var det 19 % som
hadde kontaktet annet helsepersonell i løpet av de første fem dagene, fortrinnsvis
Kvinneklinikkens døgnåpne barseltelefon.
I begge grupper oppga 50 % at de hadde problemer med amming, til tross for at en majoritet
på henholdsvis 95 % og 79 % mente at de «hadde fått den ammeveiledningen de hadde behov
for».
Flere kvinner i gruppe 1 oppga å ha fått tilstrekkelig veiledning om fysiske endringer og
samtaler om fødselsopplevelse og ny familiesituasjon, enn i gruppe 2.
Ved en eventuell senere anledning ville 98 % i gruppe 1 velge samme tilbud igjen. I gruppe 2
kunne 18 % tenke seg hjemmebasert oppfølging, 16 % ønsket flere dager på sykehus, mens 62
% ville velge det samme.
Mulighet for å være sammen med partner virket inn på valg av hjemreisetidspunkt og
opplevelse av sykehusoppholdet. Kommentarer fremhevet at uforstyrret tid ved hjemmebesøk
var positivt.
Konklusjon: Oppfølgingen ble opplevd som trygg og godt organisert i begge grupper.
Behovet for ekstra oppfølgingskonsultasjoner var mindre, og opplevelse av innhold var noe
bedre i gruppen med hjemmebasert oppfølging.
1!
!
Måling'av'hjertefunksjon'etter'perinatal'asfyksi'–'speckle'tracking'ekkokardiografi'
er'mer'sensitiv'enn'vevs'Doppler'ekkokardiografi'og'forkortningsfraksjon'
!
Eirik!Nestaas!1,2,3;!Asbjørn!Støylen!4,5;!Drude!Fugelseth!1,!6!!
1!Det!medisinske!fakultet,!Universitetet!i!Oslo;!2!Hjerteavdelingen!og!Center!for!
Cardiological!Innovation,!Oslo!universitetssykehus,!Rikshospitalet;!3!
Pediatriseksjonen,!Sykehuset!i!Vestfold;!4!Det!medisinske!fakultet,!Norges!tekniskO
naturvitenskapelige!universitet;!5!Hjerteavdelingen,!St.Olavs!Hospital;!6!
Nyfødtintensiv!avdeling,!Oslo!universitetssykehus,!Ullevål!
Innledning:!Hjertefunksjonen!hos!nyfødte!kan!måles!som!strain!og!strain!rate!med!
de!nye!ekkokardiografiske!modalitetene!speckle!tracking!og!vevs!Doppler!og!ved!
konvensjonell!ekkokardiografi!som!forkortningsfraksjon.!Det!er!enklere!og!raskere!å!
måle!hjertefunksjonen!med!speckle!tracking!enn!med!vevs!Doppler,!men!speckle!
tracking!er!lite!brukt!hos!nyfødte.!Forkortningsfraksjon!er!et!lite!sensitivt!mål!for!
hjertefunksjon!ved!asfyksi.!
Mål:!Hensikten!med!studien!var!å!sammenlikne!ekkokardiografiske!målinger!av!
hjertefunksjon!med!speckle!tracking,!vevs!Doppler!og!forkortningsfraksjon!hos!
nyfødte!med!og!uten!perinatal!asfyksi.!
Materiale'og'metode:!Vi!målte!hjertefunksjonen!serielt!med!ekkokardiografi!på!
første!og!tredje!levedag!hos!48!friske!nyfødte!og!20!nyfødte!med!perinatal!asfyksi!
som!maksimal!(peak)!systolisk!strain!(PSS)!og!strain!rate!(PSSR),!tidlig!(early)!
diastolisk!strain!rate!(ESR)!og!strain!rate!i!atrieOsystole!(ASR)!med!speckle!tracking,!
vevs!Doppler!og!som!forkortningsfraksjon.!Vi!brukte!apikal!firekammerOprojeksjon!
for!speckle!tracking!og!vevs!Doppler!og!parasternal!projeksjon!med!MOmode!for!
forkortningsfraksjon.!Ved!hver!undersøkelse!målte!vi!verdiene!med!speckle!tracking!
som!gjennomsnittet!av!venstre!ventrikkel!(septum!og!venstre!laterale!vegg)!og!
høyre!ventrikkel!(høyre!laterale!vegg)!og!med!vevs!Doppler!som!gjennomsnittet!av!
venstre!laterale!vegg,!septum!og!høyre!laterale!vegg.!Vi!beregnet!deretter!
hjertefunksjonen!ved!hver!modalitet!som!gjennomsnittet!av!dag!1!og!dag!3.!
Resultater:!Median!(range)!Apgar!score!ved!5!minutter!var!5!(4,!6)!i!gruppen!med!
perinatal!asfyksi!og!9!(8,!10)!i!gruppen!uten.!Med!speckle!tracking!var!alle!målinger!
unntatt!PSSR!signifikant!redusert!i!asfyksigruppen!(p<0.05).!Med!vevs!Doppler!var!
PSS!og!ASR!redusert!i!asfyksigruppen!(p<0.05)!mens!det!ikke!var!forskjell!i!PSSR!og!
ESR.!Det!var!heller!ikke!forskjell!i!forkortningsfraksjon.!!
Konklusjon:!Speckle!tracking!var!mer!sensitiv!enn!vevs!Doppler!ekkokardiografi!og!
forkortningsfraksjon!for!å!påvise!redusert!hjertefunksjon!etter!perinatal!asfyksi.!
Vevs!Doppler!var!mindre!sensitiv!enn!speckle!tracking!ekkokardiografi!og!mer!
sensitiv!enn!forkortningsfraksjon!for!å!påvise!forskjellene.!!
!
Ventilation)volumes)and)changes)in)newborn)heart)rate)
during)resuscitation)
)
Authors:!Linde!JE!1,!Schulz!J2,!Blacy!L3,!Perlman!J4,!Ersdal!HL1,!5!
1.!Stavanger!University!Hospital,!Norway!2.!Department!of!statistics,!University!of!Stavanger,!Norway!3.!Haydom!Lutheran!Hospital,!Tanzania!4.!
Department!of!Pediatrics,!Weil!Cornell!NY,!USA!5.!University!of!Stavanger,!Norway!!
)
BACKGROUND
Establishment of functional residual capacity (FRC) and delivery of appropriate inflation volumes
are essential for a good outcome during positive pressure ventilation (PPV). Rapid increase in heart
rate (HR) is considered indicative of effective PPV and is recommended as feedback during
resuscitation. However limited knowledge exist regarding the relationship between volume
provided and HR response.
OBJECTIVES
To evaluate, in infants needing resuscitation whether the amount of delivered volume provided
influences the HR response.
METHODS
In a rural hospital in Tanzania, ventilation and HR signals from neonatal resuscitations during a
period of 14 months were recorded and stored in Laerdal Neonatal Resuscitation monitors (Laerdal
Global Health), and further analyzed using Matlab and SPSS. Resuscitations was performed using
bag and mask without positive end-expiratory pressure (PEEP). HR was the only feedback available
to the providers. The mean HR over the first five sequences of PPV was examined using general
estimated equations (GEE). A sequence was defined as an uninterrupted use of PPV, and the mean
duration of a sequence was 23 seconds. Newborns were categorized in groups after how much
volume they received: <4ml/kg, 4-6ml/kg, and >6ml/kg. Volume groups were based on previous
studies, and the current recommendation of providing 4-6ml/kg during ventilation.
RESULTS
The population comprised 346 infants of gestational age 37.3±1.9 weeks and birth weight
3115±579 grams. Twenty four outcomes included healthy (n=230), admitted to neonatal area
(n=48), and death (n=16).
Overall, delivered tidal volumes (TV) to inflate the lungs correlated with an increase in HR
(p=0.001). Newborns receiving <4ml/kg TV had a slower increase in HR (-0.466 beats per minute)
vs. newborns receiving 4-6ml/kg, (p=0.182). Newborns receiving >6ml/kg TV had a significant
steeper increase in HR (5.9 bpm) vs those receiving 4-6ml/kg (p=0.023) (Graph 1).
CONCLUSIONS
There is a relationship between delivered TV and HR changes. The steepest increase in HR was
observed with TV above 6ml/kg. These findings suggest that when establishing FRC using a
resuscitator without PEEP, higher volumes then current recommendations are necessary. Volume
feedback in resuscitation might help improving outcome in the clinical setting.
Graph 1: Heart rate increase during resuscitation in the first 5 sequences of bag and mask ventilation for
349 newborns. Each sequence had a mean duration of 23 seconds.
Utvikling og validering av «Neonatal Satisfaction Survey NSS-13, Pilotstudie.
Forfattere og arbeidssted:
Inger Hilde Hagen, Høgskolen i Ålesund (HiÅ), Tove B. Vadset, HiÅ, Johan Barstad, Helse Møre og
Romsdal og Marit Svindseth, Høgskolen i Ålesund.
Innledning
I følge Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn (2007) anbefales kartlegging av
barnets og familiens behov når de er innlagt ved en nyfødtintensiv avdeling. Foreldrenes grad av
trygghetsfølelse i forhold til å gi omsorg for barnet sitt, påvirker utviklingsmulighetene for barnet.
Studier viser at større grad av tilfredshet med helsetjenesten resulterer i økt samarbeid om behandling
og foreldrenes evner til å ta vare på barnet. Vi har pr i dag ikke funnet et skandinavisk validert
instument/spørreskjema til dette formålet.
Mål:
Å utvikle og validere et spørreskjema som avdekker pårørendes grad av tilfredshet med
helsetjenestene de mottar ved nyfødt intensiv avdelingen.
Materiale og metode
I denne prosessen har forskerne benyttet seg av metodetriangulering.
1. Litteratursøk og –gjennomgang, for å finne tilsvarende studier. 1.utkast av spørreskjema som
inneholdt 42 spørsmål
2. Uttalelser fra ulike aktører som representerer viktig kompetanse på nyfødtmedisinsk område.
2.utkast inneholdt 72 spørsmål
3. Fokusgruppeintervju med foreldre som har hatt barna sine innlagt i en nyfødtintensiv avdeling.
Her ble skjemaet testet på innhold, struktur og utforming. Utarbeiding av 3.utkast inneholdt 87
spørmål
4. Foukusgruppeintervju med en ny, tverrfaglig gruppe av fagpersonalet. 4.utkast inneholdt 93
spørsmål .
5. Pilotstudie der spørreskjemaets datakvalitet, reliabilitet og validitet ble vurdert med innholdsog statistisk validering av spørreskjemaet. 5.utkast.
Inklusjonskriterier: alle foreldre over 18 år som har barnet sitt innlagt i innsamlingsperioden med en
oppholdsvarighet over 2 døgn, og som behersket norsk. Studien ble utført i en 13 sengers NICU i
Norge som tar imot barn fra GA ≥ 24 og opp til 3 måneder etter termin. Faktoranalyse ble utført for å
finne kategorier med tilfredstillende Cronbach`s alpha.
Resultater
161 pasienter var innlagt i pilotperioden. 73 var utenom inklusjonskriteriene og 29 falt ut på grunn av
administrative årsaker. Totalt 59 pasienter ble inkludert og 105 foreldre svarte. Av dette var det 59
mødre og 46 fedre. 13 kategorier ble identifisert med totalt 69 spørsmål der chonbach`s alpha viste fra
0.60 til 0.89. Høyeste verdi fikk kategoriene Personale, Leger, Pleiepersonell, Informasjon og
Besøkende (alpha verdi ≥0.80 - ≤ 0.90).
Konklusjon
NSS-13 kan benyttes for å måle foreldres fornøydhet med oppholdet i NICU. Spørreskjemaet kan
brukes i sin helhet, men kan også brukes kategori for kategori. Pilotstudien er den første i en serie av
å validere NSS-13. Vi er nå i gang med en multisenterstudie som har til hensikt å få nok besvarte
spørreskjema til å gjøre en god statistisk validering.
1
Timing of Cord Clamping (CC) in relation to start of breathing or ventilation
among depressed neonates
Hege Ersdal1,2, Jørgen Linde1,2, Bjørn Auestad2, Estomih Mduma1,3, Sara Lyanga3,
Erling Svensen4, Jeffrey Perlman5
1
4
Stavanger University Hospital, 2University of Stavanger, 3Haydom Lutheran Hospital, Tanzania,
University of Bergen, 5Weill Cornell Medical College
!
Background The optimal timing of CC in non-breathing neonates needing
stabilization or resuscitation remains unclear.
Objective was to describe, in depressed non-breathing newborns, the relationship
between time to CC, initiation of breathing or positive pressure ventilation (PPV)
after stimulation/suction and 24-hour neonatal mortality/morbidity.
Methods This is a descriptive study from a rural Tanzanian referral hospital. Trained
research assistants have observed every delivery (November 2009 through January
2014) using stop-watches and recorded data including fetal heart rate; time-intervals
from birth to CC and start of breathing or PPV; perinatal characteristics; and 24-hour
outcomes (death, admission to a low-resourced neonatal area, and normal) on data
collection forms.
Results There were 19863 liveborn infants; 16770 (84.4%) initiated spontaneous
respirations and 3093 (15.6%) received stimulation/suctioning to initiate breathing.
Of these, 1824 infants of BW 3137±534 grams and GA 36.5±1.5 weeks initiated
breathing at 96±75 seconds, and mean time to CC was 66±50 seconds after birth.
Adverse outcome included 11 (0.6%) deaths and 24 (1.3%) admissions. In 1068
neonates, CC occurred before breathing and was associated with 25 (2.3%)
deaths/admissions. In 716 neonates, CC followed onset of breathing with 10 (1.3%)
deaths/admissions (p=0.159). By logistic modelling, onset of breathing before versus
after CC was not associated with death/admission.
1269 neonates failed to respond by breathing and received PPV at 98±66 and CC at
39±35 seconds after birth. Adverse outcome in neonates receiving PPV included 126
(9.9%) deaths and 100 (7.8%) neonatal admissions. In 1146 neonates, CC occurred
before PPV and was associated with 209 (18%) deaths/admissions. In 98 neonates,
CC followed initiation of PPV with 14 (14%) deaths/admissions (p=0.328). By
logistic modelling, initiation of PPV before versus after CC was not associated with
death/admission when adjusted for time to PPV. The risk for death/admission
increased by 12% for every 30-second delay in PPV (p=0.001).
Conclusions This observational study failed to demonstrate any relationship between
time to CC and onset of breathing or initiation of PPV following stimulation/suction,
and 24-hour outcome. Delay in initiation of PPV was significantly associated with
death/admission.!
!
Reference:!Ersdal!H,!Linde!J,!Auestad!B,!Mduma!E,!Lyanga!S,!Svensen!E,!Perlamn!J.!Cord!Clamping!in!Relation!
to!Breathing!or!Ventilation!among!Depressed!Infants!and!24Hhour!Outcome.!Accepted!BJOG,!in!press!!!
!