1. No category

Rapportarkivet
Bergvesenet
Postboks 30' I. N-741 1 -brondheim
r Bergvesenet
rapport nr
Intern Journal nr
Rapport lokalisering
Internt arkiv nr
Gradering
7168
Kommer fra ..arkiv
Ekstern rapport nr
Oversendt fra
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato:
Bergverkskontoret
Tittel
Kongsberg
Sølvverk:
Utredning
og forslag angående bergverkets
Forfatter
drift
Bedrift (Oppdragsgiver
Aamo, J.A
Ross, H
Dato
Bjørnstad Bjørn, Beck Ola,
Kongsberg
Fylke
Bergdistrikt
17142 17143
FagområdeDokument
Forekomster
type
Gruveteknisk
Økonomi
Råstoffgruppe
Råstofftype
Malm/metall
.—„----...--
1: 50 000 kartblad
Buskerud
Ag
-
og/eller oppdragstaker)
Stortingets skog-. vassdrag- og
industrikomite
24.05 1954
.
Kommune
År
1: 250 000 kartblad
Skien
(forekomst, gruvefelt. undersokelsesfelt)
Kongsbergfeltet
Underbergstollen, Kristian stoll
Kongens grube, Samuel grube
Gabe Gottes, Gottes Hilfe
Vinoren syd, Mildigkeit grube
Haus Sachsen grube
Norske Løve, Ringnesgangen,
Juliane Marie, Juliane Håp
----„---,
Utredning utarbeidet
av det midlertidige
styret for Kongsberg Sølvverk.
ISammendrag,
innholdsfortegnelse
eller innholdsbeskrivelse
Rapporten tar for seg driften i hovedsak fra 1900 og oppover. Flere av de tidligere dir. peker på at produksjonen i
gruvene har vært for høy på bekostning av undersøkelsesarbeidene. På 20-tallet vises det også til at malmen blir
fattigere fordi en har forsømt undersøkelsesarbeidene framfor forsert avbygning. Det har mao vært drevet en
1 rovdrift.
Etter krigen ble undersøkelsene forsert og i 1952 ble innkjøpt diamantboringsutstyr.
Det tekniske utvikling i gruvene blir gjennomgått, likeså i oppredningsprosessen.
Sølvpris, abeidslønninger og økonomi gjennomgås. I 1931 vurderes nedlegging.
Kjente malmreserver vurderes og behov for anskaffelser. en ser på fremtidsmulighetene. Rapporten konkludere
med at driften fortsettes ved at oppredningsverket ombygges og at det satess på undersøkerseriverste
fall gir
dette et minimalt underskudd på bergverksdriften.
Vedlagt tabeller kurver og kart med foreslåtte undersøkelser.
I
SØLVVERK
KONGSBERG
Utredning
angående
og forslag
bergverkets
drift.
og
vassdragskog-,
Til Stortingets
fra det midlertidige
industrikornite
Solvverk.
styre for Kongsberg
Mai
1954.
á
á
S319nreduksjanen
på
bakgrunn
av erutedriften.
Når man skal vurdere sblvproduksjonen
ved S'Alvverket,
gr det
ikke an å betrakteden uten i relasjontil og som eL :•unksj7
av - grubedrifteni sin helhet.Som ved all grubedt.t nå Iet
were harmonimellem de kdrtsiktigeog de langsiktigeplaner, 3g
man må alltid vmre klar dver at de Uyeblikkeligedispesdsjanee
Yukrutrolig langtrekkendevirkndnger..
Og mens:det sam regel fee
en kort tid vil were forholdsvislett å sette seg utenfnr de
langsiktigeplaner kan dette, hvis man ikke i tdde tar sine motforholdsregler„.megelett
t
få skadevirkninger:som
fdret melder
seg lenge baketter,og soM da viser seg vanskelig overvinne,
Derlor må blandt annet sölvproduksjonentil enhver tid ses nam
et ledt i en langtidsolan:hvuravvikelserfra den apptrukne
.normalkun'kan tillatesinnen snevre grenser,om man ikke vd1 nedkalle vanskeligheteneover seg,
Sblvproduksjonen,som i tdden 1850-1900hadde hldt seg
vis rolig,omkringoa, 5 tonn årlig, steg etter Arhuudreekifte'
gradvis og lå for tids=met 1900-1910på et gjennamsnitt ek,
7 tgnu årlig. På grunn av rike sUlvfunni Saime3_gruber
produksjonenså til 9 tonn/år.gen en så hUy prdukoj3n er were
enn hva man har lov til å vente fra grubene 3ver en lehere
og i 1912 uttaler direktörMUnster i slne komnwntår:er
1i1
budsjettet
" I lengdenvil ikke grubernekunne taale en p2aduktd3r.
s3m
" for iaar foreslaat,"(8,600
Ikke desto mindre bldr produksjonend de påfUgente år med stötte
i nye sU1vfunni Kongens og Gettes HUlfe gruber presset3pp i 10
tona/år,ja for et enko.t år (1914/15)-heltopp i over 15 tenn,
DirektUrLffinster
må i åwn:)eretningen
for dette åT konstatere,
n Den ferserteproduktion(i Kengensgrube) har gaat hardt " ut over anbruddene,mens undersökelses-og apfaringsarbei- " det i nogen grad har måttet fersUmMes,"
samme driftsberetninguttalesvidere am Samuel jnbm
" Ved strossedrifter den kjente, gode ertskolosneaswrepet" ganske hardt idet
Understikelseedrifte
er
n der" ved, som i Ki:mgens
grbe,forsbmt,"
ProdUksjonersenkes etter dette med til omkring8 tenn/år.og
holdes med normale variasjonerpå dette nivå fram til 3g med
3,
1922/23.Men selv denneproduksjonvar etterforholdenefor.htiy,
idet
og kunnekun holdes på bekostningav undersökelsesarbeidene,
det ikkevar mannskapernok til A drive disse i en skala som sto
i forholdtil den forserteavbygning,
tilnærmelsesvis
til budsjetti sine bemerkninger
I 1919 påpekerdirektbr.Mortenson
liggertilbake
forslagetat oppfarings-og undersdkelsesdriften
på grunn av mangel på arbeidere,Videre uttalerhan:
" For SUlvverketsfremtidkan det komme til at bli skjebne"svangert,om man skal bli nödt til at fortsettearbeidet
" medet redusertbeleggi gruberne.Anbruddeneer for tiden
" bra, men skal produksjonenholdes,må'mannskapetförst og
"fremåtbrukesi de sölvförendedrifter,og forberedende
kan ikke
" arbeiderfor avbygningog undersökelsesarbeide
an bli at
herav#
" fremmesmed tilbörligkraft,Resultatet
vil gå tilbakeog ikke frem,"
" produksjonen
Samtidigfremleggesnedenztåendetabell,oppsattav bergmester
..
avdelingog stilvvsd bergmesterens
Holter over arbeidsstyrken
Det skal bemerkesat berg- .
produksjoneni årene 1908/09-1917/18.
med skeidning,
mesterensavdelingpå den tid omfattetgrubedriften
pukkverketog den skkaltefellesdrift.
Driftsår
1908/09
1909/10
1910/11
1911/12
1912/13
1913/14
1914/15
1915/161916/17
1917/18
M a n nskape.r
samlet minerere
265
265
250
263
254
254
256 .
265
242
205
69
61
60
49
52
39
42
30
30
20
Stilvroduks onen
g8,281,7-,257
,
7124
8,101
8653
,
10,013
15,657
7,734
8,072
8405
kommentareri forbindelsemed tabellenhitsettes:
Av bergmesterens
for de siste 10 driftsår
" Av ovenståendesammenstilling
ved bergmesterens
sstyrke
earbeid
" fremgår.at den samled
d undtagelseav
jevnme
unde
" avdelinghar holdtseg nogenl
tstadig
derimo
rehar
minere
etav
" de to sisteår. Antall
" avtatt,
har kunnet
" Den vesentligstegrunn til at shlvproduksjonen
måttet
har
dene
sarbei
ökelse
unders
sat
" holdesoppo, skylde
il avt
e
sstyrk
arbeid
dige
nödven
den
" innskrenkesfor å få
mengde
ertsty
dige
nödven
den
skaffe
å
for
" bygningsarbeidet
en,
" til oppberedning
" Jeg vil ikke undlateå gjöreoppmerksompå farenved en
" sådandriftemåte.Skalden fortsettespå sammemåte, vil
" man snart risikere,at de kjenteertspartierer avbygget
4,
er funnet,og fblgen blir liten elle:
" uten at usrec,artier
ingen produksjcn,
"
"
"
"
"
"
"
Hvis det fortsettesmed så få minerere,må ikke alene
innstilles,men man risikererogså
undersökelsesarbeidet
at de forberedendearbeider£or avbyggingav de kjente
ertspartierikke kan holde skridtmed avbygningen,så.ma
en vakker dag til trods for kjente ertspartiermå innskrenkeproduksjonen,fordi de kjente ertspartierikke s.
ferdig til avbygning,
Bergmesterenanbefalerderpå å innförebedretekniske hjelpemid
ler i dagen, så arbeidsstyrkender kan innSkrenkes,og han fort
ter:
"
"
"
"
"
"
noget sikkerttall for den nu kjente sölvmengdei
gruberneer ikke godt; men med det kjeudskapjeg nu har
til gruberne,antar jeg uern sikkertkan regne med, at dd
:3tnrenokk til å dekke nrodukajonen
kjennes sUlvpartie'r
for de nærmeste10-12 år med en årsproduksfonav 10.000
sölv
"
"
"
"
Der et derfor enda tid til å bringe drifteni sikker gje
igjenz men skal der forteettesmed et innskxenketantall
stor
minerereog en spredt drift i dagen med uffidvendig
arbeidsstyrke,vil det ubUnhörligföre mot en katastrofe
Disse meget alvorligeord av bergmesterHolter tiltresi en slu
bemerkmingav direktUrMortenson.Og i et brev i annen forbinde
uttaler direktören>
av 16. april 1921 til Handelsdepartementet
" SUlvverketsdrift kan heller ikke godt reduserestil den
" rene rovdriftpå gjenståendesölvpartier,med mindre man
" med hensiktvil ddeleggefremtidenfor Sölvverket,"
Ikke desto mindre kan driftenunder direktdrMortensonvanskeli
karakteriseressom annet en rovdrift.Og tilsynelatendeuten no
påtaltegrove mangler,budåjetstiirreforsbk på å rette ovenl.)r
på 12 og opptil 15 tonn/årfor
terer man med sUlvproduksjoner
årene 1920/21og frem til og med 1925/26.Biktignoker det förs
i 1923/24at man rekker opp til budsjettertkvantum 12 tonn, et
at ethvertforsök på å kamuflereden åpenbarerovdriftöyensynl
er oppgitt.Men det er nek ikke viljen det har skortetpå da me
ik-keklarte den busjetterte produksjon,det er forholdene
som har gjort st man ikke uten videre har kunnet dke.produksjo
i en slik grad. Men i löpet av Mortensons2 siste år, 1923/24 c
1924/25,settes det malm på for oppberedningi en mengde av 75
tonn, eller like mye som i de 6 forutgåendeår tilsammen.Utbyt
av dette, 24 tonn sölv eller tilsvarendeea. 3 års produksjon
de foregåendeår, står ikke i noe rimelig forholdtil malmlevel
gen, selvom man tar hensyn til at sUlvinnholdeti malmen i disE
5,
år er lavere
enu ddligere.
Det viser at denne forserte
levering
også har fUrt til rovdrift
i det ombyggede oppberedningsverk
som
må ha gått.med
enorMe sblvtap
i disse år og det påfblgenle,,Alt
sammen kan% 9 bestyrke
inntrykket
av en hensynslds
rovdri2t,
Det er nu kommet så langt ned med Sblvverket"at
direktbr
Dalsetk.
i 1926 i forbindelse
med budejettforslaget
uttaler
at opp±e.ringsarbeidene
ikke er så langt foran avbygningen at man kan ha noen
mening om hvadan de etasjer
som må angripes
om ett år må komme
til å arte seg. Og.i en utredning
fra Stilvverket
samme år uttales
det at de kjente malmbeholdninger
i grubene för krigen 19i4/18
var tilatrekkelige
for 15-20 år fremover ved en gjennemsnittlig
produksjon
på 10 tonn årltg e Men så ble underabk01sesog oppfaringsarbeidene
forsUmt, og resultatet
var at de kjento ma1mbeho1dnileger
skrumpet faretruende
inn."
.
Samme år påPeker distrikta-bergmester
Riiber (tidl:
markskeider,
hyttemester
og kat. direktbr
ved SUlvverket)
at det forhC4
at
malmen er blitt
fattigere
-i de sisMår
skyldes ihke bar^e den
stendighet
at grubenes stilvfUring
med den forsbmte undersUkeisesdrift
agues å vmre blitt
mindre f men også står i fcrbinde:.ae
med
den driftsmåte
som i det siate desennium er innfört
ved SUlvverket?
S51vproduksjonen
er i dette tidsrum drevet Löyere -g höyere opp,
cg har tilsist
nådd.4en höyde som står i et absutt
misej.hold
til grubenes ydeevne, Dette har medfdrt en sterU
avbygnin,
men samt,idig er.det
ikke sörget for en tvarende
bknin.; av undexsdkelsesog.oppfaringsarbeidene,
scym tvert
betydeimob er
lig innskrenket
og forsUmt, Og etterat
de tidligere
rs oppfarte
malmbeholdninger
svant inù, ble det å leve mere og me2s fia hånd _
til munn. Man står like overfor den slags drift
som bersnenn karakteriserer
som rovdrift..
På tross av at det således åpenbart
er enighet om at det ved Sblvverket
har Vært og fremdeleS
blir drevet rovdrift,
og på tross av
man er blitt
gjort
oppmerkéom på de katastrofale
fUlger dette må _
få for Sölvverkets
fremtid f fortsetter_man
med en forsert
htty produksjon på gjennomsnittlig
ca. 10 tonn/år
like frem til og med
1932/35.
Det akal likeledes
nevnes at direktUr
Dalseth
ber 1931 i forbindelsp
med budsjettforslaget
i brev av 4. novemr
for 1932/33 ng en
6.
feeutsetter
ved Staveerket
av arbeidsstyrken
reduksjon
planlagt
kun
at denne produksjon
av 9 tonn t men till8yer
en produksjon
enn
sterkere
beskattes
Partier
ved at "rilere
kan opprettholdes
finner
Departementet
burde beskattes".
de driftsmessig
"
"
"
"
på grunnlag av en innskrenket
å burde oppfBre budsjettet
produksjon
dog hed bibehold av den inneværende
drift,
eå beom nUdvendig - sökes Opprettholdt
(9 tonn) som
malmbeholizinger.ti
rikere
av grubernes
kostning
På toppen av dette finner.Skoge.
ytterligere
produksjonen
fogeslå
av Stortinget.
aå b1ir vedtatt
neppe formulerea.
å en2.:tte
og Vassdragskomiteen
10 tonn:
6kt fra 9.til
enn dette kan needrie
Tydeligere
en konite for å granske S61vver1:ee. Y.Cemidaværende geelegieke
tnt Zoreleg fra 861vverkets
teen arbe2aler
i 3 av
undersUkelser
dr, Arne Bungeom ekstraordinære
sakkyndige
i tidsble gjenromfUrt
Underd5.elsene
gruber.
de ganle nedlagte
gruber,
for samtlige
resultat
rummet 1933/38, igen ga negativt
endel andre gruber eL Eblvundersökt
samme tidsrum ble net.også
lenet til gjenoppeking
Disse undersökelser
initiativ.
verkets
Gottes grube
og i Mildigkeit
i Bratteskjerpet
av drift
I 1932 ble det nadsatt
av ba,
holdt pL et gjennemsnitt
I denne tjd ble produksjonen
uneeneSkelEttereeem mgnnskapene fra de destraentlineeee
7 tonn/år,
igjen,tktes
innn i produkelLner
ser ble ledige og kunne settes
av ea, 8.5 tonn i de nådenne og holdt Geg på et gjennomsnitt
t cg eredneonen
fUlgende 5 år. Men krigen brakte vanskeligheter
på oa, 5,5 tenu for ITene 190f50,
sank ned til et gjennemsnitt
og sank ned til et lavled sterkt,
Men også undersökelsesdriften
ev dette var
må1 i 1Upet av krigen og frem til 19e7, Resultatat
av de kjente ma.lereserver,
slik
teskatning
en katastrofal
atter
neepe kunue anslås
på 5-6 tona/år
at disse selv med en produksjun
Da man så kenne
å rekke for mere enn neen ganske få års drift,
keigen,
etter
igjen i sti:rre målestokk
igang understikelser
sette
fersUmmelser'
mangeårige
måtte disse som fölge av de forutgående
forstike å ta
når man ville
bli unormalt omfattende,
ndelvendigvis
igjen
i det minste
noe av det forsUmte..
og nnelått effektivitet
av
På grunnlag av kjente malmreserver
Ross
direktör
fremholdt
og oppfaxingsarbeidene
understikelsese
at man for tiden
til Industridepartementet
brev av 16/12-1950
i
ikke
7,
neenn til en produkkunne stillestörre krav til grubenesydeev
tsiden dette har
sjon av 4 tonn shlv årlig,I de 3 år som er.gåt
kan neppe ventes
produksjonenogså liggetomkringdette talls og
.
å gå noe Te3entligover dettei de mermesteår
av stilvtilling
Nedenforer i store trekkgitt en grafiskfrems
vproduksjnn
produkajonenpr, år, For videredetaljerangåendeshl
tredning.Av samvises tiltabellen plansjeI bakersti denneu
og dennesfordeling,
me planflefremgårmannskapsstyrken
Tain
8
64
tadd•
taso
latso
Pao
Wro
iaso
SSlvrodukajonen 1900-1953,
Undersdkelsesdriften.
i landetmå ved
Mere enn ved noen annen form for grubedrifther
e taen bred og fast plass
ian
sdlvdriftenundersdkelsesarbeiden
og i de mere
s e i korttidsprogrammet
båd
i produksjonsprogrammet
på smale ganger
langsiktigeplaner.Sdlvetssporadiskeopptreden
store og omfattendeunders6kelser
.betinger
og spredt:ifeltetr,
å holdevedlikekjennskapettil nddvendige
for tii enhva
og
r dette område.vilnaturnddvendig
maIMrese~: Forstimmelsepå
kan meget lett
navVenag få de mest viCArekkendefölger,og
fdre til katastrofefor sUlvdriften,
skillemellom
Det vil alltid vmre vanskeligå trekkeet skarpt
, esomi mange tilog oppfaringsarbeiderlik
undersökelsesarboider
og avbygningsarbeiderI,
ouplaringsarbeider
fellerog.såuolloffl
rakte
det etternigende har man forenkelthetsskyld valgt å bet
8.,
alt av orter og tverrslagsom undersökelser,mens synk og taksynk kategoriseressom oppfaringsarbeider,
og atter for enkelt
hete skyld inkluderesi avbygningen.På denne måte får man i
etterfbigendek'unto produksjonsenheter
ved grubedriftenå reg
med, nemlig lbpendemeter undersökelsesdrift
(m1) og kubikkmeb
avbygning(m3).
Forholdetmellom undersbkelseedrift
og avbygningvil alltid va
et brukbartuttrykk for den intensitetunderdikelsenehar vært
vet med i et visst tidsavsnitt.Ökt ma1mproduksjen(ökt avbygn
betingeren tilsvarendebkning av undersökelsesarbeidene,
idet
man ellers tærer på reservene.Nevnte forhold,altså m1/M3, er
det etterfUlgendekallt undersökelseskoeffisienten,
forkortet
koeff.
I tiden fra 1900/01til og med 1913/14lå årsgjennomsnittetfo:
undersökelsenepå 1035 ml for avbygningenpå 3.700 m3, U-koef
for sanme tidsrumvar etter dette 0,279.Da det i denne period
fant sted en serk ökningaV ma1mreservene,thr man gå ut frai
dette taIl - i alle fall under forholdsom de dengang herskend
representereret solid overskuddav undersöke1sesarbeider
i fa
hold til avbygningen.
Men i nevnte perioderepresenterer1913/14alleredeensterk ne,
gang i undersUkelsesdriften,
som for året 1914/15er aunket he
ned til oa. 300 m1, For perioden1914/15til og Med 1924/25 er
gjennomsnittet520 m1/år. I lbpet av samme tidsrumöker avbyga
gen fra 5.700 m3 i 1914/15,og n11'sjeehdyesteverdi i 1923/24
med 18.800m3e Arsgjennomserittet
for.periodener 8.300 m3 Når
det gjelderu-koeff.må man imidlertidta hensyn til at av de
5.200 ml ort.og tverrslagsom ble drevet i denne periode repre
terex 1350 ml en forbindelsesstoll(transportstoll)
som i åren,
1918-22 b3e (1.1..c./et
mellom Underbergstollenog Eristiansstoll,
altså ingen undersökelsesdrift,emen
rett og slett en teknisk
investering,Etter dette blir le-koeff.
for perioden0.047,'
Det tbr være åpenbartat dette tall representererlangt under:
minimum av undersbkelsesdrift
som må til for å balansereavbyg
ningen.At man også dengangvar klar oVer dette og over konsekvenser dette kunne få for SUlvverketsfremtid,fremgårmed al
önakeligtydelighetav de uttalelsersom ble gitt fra forskil
9.
holdi dennetid,og som er referertbådei foregående
icompetent
kapitleri denneutredning,
kapitelog i etterfölgende
begynteman i 1925/26en intenSifi5ert.
For å rettppåforholdet
undersdkel;,
de ordinære
Ikkebaregjeldecdette
undersiikelsesdrift.
men ogog Underberget,
med feltenei Overberget
ser i forbindelse
ome
sdlvfdrende
i omkringliggend
undersökelser
så ekstraordinære
mensde fdrstråder.Dissesistega åtortsettnegativtresultat,
De skstraordinere
avbygningen.
nevntekmaptklarteå balansere
i 1938:Det var da
avsluttet
var i detvesentlige
underadkelser
drevetialt30.313ml
i denneperiode,1925/26til og med 1938/39,
2.020eȌr, Avbygningen
ellergjenhomsnittlig
ort og tverrslag,
g
9.100ri?/års
i sammetidarumvar gjenneMenittli
for denneperiodevar 0.222,hvilketundernorm4e forfrdlU--koeff,
Like
tilå ökemalmreservene,
burdeværemereenn tilatrekkelig
somvar.,
Eiesland,
slikat_odelstingspresident
vel er situasjonen
stortingsdebatvassdragskomite,.i
skoj7.og
formanni Stortingets
for 1936/37uttaler:
budsjett
-tenom Sdlvverkets
a
ettersylvet
so ag segja-leitar
m Stodaer no
" den daglegedrift,"
blespredtoveren
at undersUkelsene
Dettekan kun tilskrives
omkringog i formens'undersUkelsene
forkomster,
rekketvilsomme
ikkebledrevetsh
med de kjentestoreforekomster
bindelse
tenstsomde muligensburde,og oppgittfor lettutentilstrekDet siktesher i försterekke
e
keligomfattendundersdkelser,
tilforekomstenieUnderberget.
periodeer pregetav krigensog den nermeste
Den etterfölgende
usikreog ustabileforhold.I fdrsterekkegikk
etterkrigstids
tilgrubearbeide,
ved mangelpå stikring
detut overgrubedriften
værten stadigavgangav
Og etterkrigenhar det oVeni kjiipet
Resul
öveteminererefra grubeneog til de storekraftanlegg:
såtatetav dettehar værten nedgangialt mineringsarbeide,
somavbygning.
vel understikelsesarbeide
Det blei årene1939/40til og med 1946/47ialtdrevet6,711ml_
oa.840ml årljg Avbygellergjennomenittlig
ort og tverrslag,
littunder7,250m)/år:
ningeni semmetidsrumvar:gjennomenittlig
at det i denneperiodeogsåbledrevetunderDet ska1„bemerkes
ahkelser
på Eiker,
på gangforekomster
av kobberhold-ig
sinkblende
og blyglans.
Da disse understikelser
ikke rtr /
hel3t med stilvdriften
å gjbre er de utelatt
i ovens;;Li±LLE.
som gir en u-koeff.
på 0.116,
De kjente
maImreserver
svant i denne
ble ved slutten
av perioden
beregnet
vsd en produksjon
T -prioden
e-rt
1947/48
av ca.
til
5 tonn
periode
å rekke
sUlv pr. år,
og med 1952/53
ytte:7ligerE
til
foY
har unders5se7:
± forhold
til avbygningen,
mmrlig i de sist
å:
er ved dette atter
Bkt, og antaa i dag å rekke til
drift
ved en produksjon
på cae 4 tonn sdlv pr, år.
Det er i denne periode drevet_i
alt 6.178 ml ort Jg tsreller
gjennomenittlig
1030 m?,/år. Avbygningen har i
vært ca. 4.250 m3 gjeunomsnittlig
hzn
pr. år, og u-koeff
grunnlag vært 0.244.
Imidlertid
ble det i 1952 innkjUpt.diamantboringsututyr
ved sökningen etter
bånd og ganger, EVor gunstige
forh.C1,1 /..;BYfes ved boringen gås etter med ort eller tverrslag.
På
kau man eliminere
en hel del drift
på tvilsomme indilsji.ts
,11:
ellers
ville
måtte-undersi5kes
på vanlig måte ved ori; ell2
Besparelsene
ved dette er betydelige,
og ikke
det tid. De 700 m som ble boret i 1952/53. represente,'
besparelsse på ca., 650 m1 ort og tverrslag.
Og merm c'et'
og 4 måneder effektiv
tid å bore de 700 m,
tatt
2 mann i nærmere 2 år å drive de 650 m1 ort cg/r=lle
slag dette representerer,
Virkningen
av diamnatboringen
i undersBkelsesdriften
tre.r
tydelig
frem ved tallene
for sitnevnte
de2n.
driftsperiode.
650 m ort og tverrslag
som diamantboringen
representerer
den Uvrige unders6Xelsesdrift
for periodep.For
hele perioden
stiger på denne måte u-koeff.
fra foranstående
0.244 til 0,271_ MECL
for året 1952/53 heves den fra 0,255 til 0.414.
Med den geologiske
kartlegging
etter
dr. Feales metodikk til påvisning
av eventuelle
muligheter,
med diamantboring
til nærmere
á
12.
" Det vil alltidblivevanskeligttor dri±t med bere.makynt
" at kalikurrere
med hnandboriegved Sii1vvhrj:e,
feruj
" boringhe:.^
ved Verketstaarmeget hdyt,"
Ikke desto mirdreb1e maskinboring
med preseluftdefiutUvt iefart ved Sdlvverkebi 1907,ved an1eg av turbineb.evet
kompyeE,
stasjoui Kongeus,truLs;
Vanrtilfdrsel
til r.trbne tikk
trykkledningfra dagen ng nerlgj€1.no:a
Imen grube Der
tid å få innerbeidetmaskinboxicg, enda så.sentsû t 18
merkesdet;fremdeles
er ca, 15 $ håndberingav al:
SU1vverket,
Ny kraftsta2joni Kongersgrube ble.arlagtszsmtidig
FÆ:kk):T.:-PEs(!rstasjonen,
Den var ferdig 1909 I Samuel.
grut,e
sonen cg elektrisk
grubeleis
anlagtallerede
Stolltransporten
i grubeuepg vilere fra {:,rune”g ukLriL tfl
smeltehytteri
i Korgbberghaddetidligere,
UeT,
_rez.r4
ht?_J:eyru•
omkrinp .1915 bls det auskafit bensillioksmrkiver
enrten,
samtieig
8JITI man kjd2te sc lastebilror
Fra guneit av badde behandlingen
av de lattigesligerlesv
deu såkalterIstensmeltning,
en.nedsmeltning
av kiigere
kis til en sdivhuldigskjmgeberi,
hverav
1:111
kemplisertesmelteprosesser.
Svovikiaforderre SmeItDingt!ir
fet ira Stilvverkets
egue kisgrnbecd nærheter:
r
stik.ble
råstensmelbniuger,
s)m også .taxbehe±tetmec StC2*.'
ap eratatbetmed der 1.1.ngt
euklerpOL billigerek:s,ew:!:14re
e!!:trak
sjonsprosesssom fremdelesbenyttese
1906 ble~
etter vellyktprövedrft i
mLLestikkny _
ekstraksjonsbytte
byggeti Saggrenda,Sentidigble besluttnbbygget nytt sentralpukkverk
og vaskerisogså i Saggrenda.LetteNar
ful1fUrti 1911:Da vannforsyningen
ved renne fra Kebberbergselven (Ualtegraven)
ikke var tilfredsstillendeble det aniagt trykkvannsledningfra Gabe Gottesgrube til Saggrenda,I tilleggtil
pukkv-rketble det i 1912 byggetskeidebus.
Hermedvar denne rasjonalisering
gjennomfUrt,
og_SUlvverketsik,„
ret ökonomiskbalanseunderde herskende
forhold,selvomarbeids-
13.
lbnnen
i ldpet
av de siåte
10 år var steget
med oa. 50 %
Imidlertid
kom krigen 1914-18„ arbeideltinninger
og materialpriser
eteg vAidsomt,
og selvom siilvprisen
også steg, forlangte
situasjonen Iikeve1 alvorlige
forholderegler„
noe som ble enda mere
påtrengende
i årene etter
krigen,
da stilvprisen
ikke på noen måte
klarte
å holde fölge med de'stigende
driftsutgifter,
Gruhene ble
drevet på rov, som påvist annetste'ds
i denne utredning,
men heller-ikke
dette hjalp noe större.
Det ble'l
denne tid lagt 21an
for en ny og emfattende
rasjonalisering
av driften,
og stbre investeringer
ble gjort i iden 1918-23.
I zrubene ble en 1350'm lang forbindelsesstoll
drevet mellom Underbergetollen
Ved Samuel grube .og Kristian
sto11 ved Kongens
(Armen) grube, slik åt malmeu nu kunme kjdres direkte
fra Underbergetollen
og til skeidehusetHi
Saggrenda,
uten emlastnilog.og
biltransport
som tidligere.
Det ble anskaffet
flere
lokomotiver
fot dette.
Videre ble det installert
nytt maskineri
i. kraftstasjonen og kompressorstasjonen.
i Yongens grube, ngp sjakter.og
nytt
heismaskinere
bIe installert
ilongens
grute.
Samuel grube, Gabe,
Gottes grube og Tottes 2,11fe in der iloth grube. Separate
komprepi
soranlegg:ble.anlagt
ved.Gabe Gottes grube og Dergleichen
grube„
Det ble i denne tid også innledet
omfattende
geelogiske
undersökelser.
For bedre og mere tidsmessig
bobandling
av malmen ble det il. skeide‘huset installert
skeidei)elte
for håndskeiding
av mere
malm, likesom det i pukkverket
ble lagt om fra Vogntransporttil
tranportbelter,
Det ble bygget ny og veSentlig
st3rreeksteaksjonsnytte,
likesom det ble bygget sme1tehytte
i Saggrenia,
slik at
men kunne sliope
den forholdsvis
tungvinte.transporten.
av komeentratene
fra ompberedning
og,ekstrakajOushytte
til Kongsberg for
smeltning
der, Den gamle smeltdaytte
i Kongsberg ble ned1agt.
Dette er den siste
investering
i större
tekniske
forbedringer
som
har funnet sted ved SUlvverket,
idet fra nå åv lave sUlvpriser
t
hbye driftsutgifter
oe store driftsunderskudd
synes på forhånd å
ha.kvalt
ethvert
initiativ.i
sådan retning.
Det b/e riktignok
ofret stote summer På undersökelser
åv forskjellige
perifere
forekomster s men bortsett
fra et forslag
tkA SUlvverkskomiteen
av
14,
i tekniskmålestokk- et forslag
1932 om å.forsdkemed flotasjein
som dessverreikke ble fulgt- kan det ikke ses å vere foreslått
ellerforetattnoe vesentligi.retningav störretekrigkerasjosiste
naliseringerved SUlvverketi hele tidsrummetfrem til et.:;et
verdenskrig.Dog ble i denne tid ved forskjelligeforandringer
ekstraksjunog smeltendtte
prosesseneved pppberedning,
gradenfor sölvethevet ikke ubetydelig.Det må 'ogsånevnesat
det.i denne tid ble.byggetanleggfor knueningog sorteringav sten.
til pukk og veigrus,likesomdet under krigenble innredetanlegg,
bergav slipegranatav en spesiellgranatfdrande
for fremstilling
art, Samtidigble det på grunnaV sterk etterspUrselbegyntfremstillingav sdlvnitratved Sdlvverketslaboraturium,
r
•
Etter sistekrig er det med små midlergjenncmfdrtan rekke tek--;
hvorvoldet har 1ykkeså reduseremPlaff:ikay;
niske forbedringer,
ganskevesentlig,Pkgrunnlag av inngåendeanalyserog
Itatallet
vellykteforsdk er det videreutarbeidetet forslagtil om'ajgg:_n
samt til innfdringa7 flota-„
av det nåverendeoppberedningsVerk,
sjon til avldsniugav berdvaskingenog delvisden påfölgendekjeex nemligneget lite ra-„
miske ekstraksjon.Oppberedningsverkut
sjoneltetter tideusstandard,Planenkrever imidLertiden investeringpå.inntil mill, kroner,
rasjenaliStudererman de praktiskeresutater av de foriaL:jellige
opp gjenAomåranesvil man finne dinsestort sett'
seringstiltak
meget tilfredoetillende
Ved rubedriftentok det noe tid.fdrinnföringenav maskinburingi grubene,
en gjorde seg merkbartgjeldeude,og brytningseffekten
grubemannuttryktim3utbruttmasse i forholdtil samletanta:1.1
skaperholdt seg nokså konstantgjennomhele perioden1ra 1900
frem til og-med1911/121med relativtsmå svingningeromkringet
tå 40.5 m3/mana,på et grubebeleggav gjennomårsgjennomsnitp
anittlig182 mann,
•
.
Men så begynnervirkningenav den Ukte bore-effektå gjöre seg
gjeldendesammenmed virkniugenav de andre tekniskeforbedringer
dker jevntog sikkert
fra tiden omkring1910, og brytningseffekten
til ca. 71 m3/manni 1918/19.Gjennomsnittligvareffekteni årene
1912/13til og med 191811948,7 m3/mann.ogår. Grubebeleggetsank
stadigï denne tid, og var for tiden 1917/18helt nede i 106 maha,
Dat Var senrlig
minerere.detskortetpå, hvilketer
steds i denneutredning,Men detteer også grunnentil z,tLr».ningseffektenikke Uker sterkere-,
til trossfor de sto.
forbedringeri grubene. Bet gjennomsnittlige
grubeteleg,/,
dette tidsrumvar 136 manne
plfölgendeperiodefrem til 1925/26settessLdig s-rirre
kra
til 3kt malmbrytning,,og
antalletav minerereblir,attdr
Dtt
lykkespå dennemåte - men riktignokogså på beirstuing
etk43aarbeidene å heve grubeproduksjLnegawk
n
e vesen.jg
EffektenUoldtseg i denneperiode.utenstOreutslag.:rittc±g
gjeanumsnittpå 96.3 m3/mannog år, Beleggetble etterhv*n tikt
til 162 mann i 1924/22,og gjennomsnittet
for perioden39'kSf--3
ti!
eg med.1925/26var 137 mann,
lmidlertidvar lorholdeneblittslik at sölvprisen
z:v.de
siste par år var sunketfra'oa.150 kr/kg til uniE'r
xens arbetdslönningenfort
e
sattholdt seg meget
~14,
grunnav at bergverketsunderskuddi denne
fre
kroner årlig,måtte en radikalnedskjæringav all
kraft red Stilvverket
bli et absoluttkrav, ug mainskep3a,
grubedriftenble.ogsåredusertmed oa. 30 mann, BrytringJy:teItP
rr.
Ute ved detteganake betraktelig,og holdt'segtIltrflias
nudersöke1sesarbefdepå
r, et gjennemsnittev 12(,C
tann Og år i perioden1926/27til og med 1931/32_Ifaclus.w4Est
p..-ken y:tri sammeperbde gjennomsnittlig
131 menr,_
F. n4ibd.fa1ing
av Sdlvverkskomiteeav
n 1932 ble nå endelL5D-lber
utenforde sentrslefelteri Underbergetog Overbergettatt opp
til undersdke1seDen samledebrytningseffeks
tnnkved dette ned
til oeL 75 m3/manni 1932/33,men steg atter gradvisettersom
undersUkelsene
ble avsluttetog mannskapeneigjen kunne settes
inn i den ordinmredrift,inntilvirkningenay krigenbegynteå
gjöre seg merkbartgjeIdendefor grubedriften,I perioden1932/33
til og med 1940/41var den gjennomsnittlige
brytningseffekt
118,5
m3/mannog år, ved et gjennomanittlig
grubebeleggpå 131 mann, .
Under sistekrig sank mannskapastyrken
i grubenebetraktelig,og
da det var,ide yngre åreklasserat avgangengjorde seg,mest
gjeldende,der man hadde de flesteminerere,bevirketdette en
meget fdlelignedgangi brytningseffekten.
Samtidiggjordedet seg
gjeldendeat man ikke kunne forne sitt-utstyrav boremaskiner,
som alleredPp4 forhåndvar fore1det:Se1v etter krigen gikk :3et.
ikke så få år för mau kunne få innfdrtmoderne boreuts':y3.bo.ibele, med små, lette bornmaskiner,knematereog hår
kroner,
•
I perioden1941/42til og med 1947/46sank brytnitgaefe
.ned til 50 n3/5ann i 1944/45,mena.denfur bele perloOon
et gjenn-»?isnit
gjer,tioenite 79.5 c3/menn o3 år,
belegg på 88 mann,
Fra 1948/49og frem til nå.hår de' rt arbeidetach:kLjig
av
n, ved ferbedr71ng
dela
forLadlebrytu-'4_ngseffekte
mele
og
nye
ti
frem
seg
pröve
å
vd
us,f.e. dela
arbeidsmetoder.At dette iar vwrt veUykkt viser
tverrslagndrift:_n.
d
ortargåend,.3.tidsforbruket_ve
e.
stro.:sen
i
mtneriden
1948/49 •
1952/53
på
eC
Ort
tve/rsla
:.71,wer
21,5
11,7
Videre hadde det under eg lile ett:r krigen ved
dvede winererefra grubeneakjedd en ralativ
.
duktivemannakaperher. Ved redukajcnav arbeidestokken
tend.3forflytningera det gjemm•rne-belegg er (•.exrip
blitt rettet.Mannskapstyrken i grubene er på :lenue-måte da
L2P
trakt ned'til31 wmr, For-heleperiden 194t/49
aemme
La:c
seffekten
r:rytning
mann,
t52
itt14_vwr
den gjennomsn
tidsrunvært 139 M-inann og åray de fr=1.1e1lge re
har vj:?kningen
Ved 2pnbere1uiugsprososexue
fJrbedidet ,utke1te
,
komp1sert
mere
vwrt
tak
sjonal.iseringsti1
meus
gograd,
utv:ihnin
hdyere
til
ledet
nehar
dprosesse
ringer've
i siu
Degge-har
styrken,
mannskaps
edukejoni
bevitketr
har
andre
enkloste
det
g
greiesteo
Det,
ekt:
driftseff
6yere
tur bevirketh
er å betraktebegge tilfellerseparat
Stilvtapetil enhver tid,harvært meget vanskeligå fastslå hekt
eksakt.Men På grunnlagav foxsök og analyseresultateropp gjen,
á
.18,
seg på •unkring
produksjonseffekten
Fra 1925/26atstabiliserte
i 1933og utover
55 kg/mannog:år,inntilde storeundersökelser
ned i mellom35 og 40 kg/mannog tkr.Avslutningen
brakteeffekten
attereff ektenoppover,den
omkring1938.brakte
av nndersUkelsene
over50 kg/
steggradvistil henimot60 kg, og lå i gjennoman±tt
maanog år for tldenfra 1937/38og fremtil 1942/43.I de neste
3 år lå den heltnedeunder35 kg/maanog år, men stegså atterog
aog år for tidenfremtfl
.
segpå littunder.601%/maa
stabiliserte
år venteseffektenå gå godtover70 kg,'
For inneVeerende
1952/53.
mann
grafisk
ilt
t
fremet
owproduksjonseffek
Nedenforer brytningseffekt
i storetrekk;
i utred-.
visestil tabellane.bakerpet
oversikt
For meredeta1jert
vil finnesi plansjeI. Tallenefy2 gubningen.Beregnetsiilvtap
av sammefinnesi.
t en grafiskfremStil1ing
ug
enesbrytningseffek
.
fzeagå
på samnemåte
p2ansjeIII,mens produksjsseffekten
plausjeIL
rikanr,
tas
too
75
__
50
1
O
Km,
I
Igho
...aa,
~
""2—a....—.22—......S
Grubeeffekten1900-1953,
4»
iqw
Alto
43o
93. •
n
1900-1
Produks'onseffekte
1.9
S61v ris, årbeidsris o bekerkets bkonomi<
Sålengede flesteland ennu hadde dobbeltmyntfot,
holdt sölvprisen
seg hby og temmeligstU, og enda et godt stykkeinn i forrigeårhundreholdt den seg omkringverdiertilevarende160 kr/kg Men itidenlike etter den fransktyskekrig 1870/71forlutsamtligeeuropeiskeland bimetallismen
og gikk over til gullstandard,
med den
fblge at sblvprisenfalt katastrofalt,
og forbvrigheltmistet den
tryggestabilitetden hadde hatt tidligere,I 1890 var sblvprisen
kommetned i ca. 120 kr/kg,i 1895 var den oa< 76.50 kr/kg,og i
1900 ca, 75.50 kr/kg.Samtidighadde en stadigstigendetendens
gjort seg gjeldendefor arbeidsprieens
vedkommende,slik at den
gjennomsnittligårefo
e
rtjeneste
pr. mann ved Sblvverketvar steget
fra omkring300 krgnerved midtenav forrigeårhundretil ca.1000
kroneromkringårhundreskifte.
-
Dette samspillav uheldigeomstendigheteb
revirket_meget
alvorlige
forandringeri bergverketsbkonomi.Ennu i 1860/70-årene
kunne
bergverketgå med et overskuddpå omkring150.000kronarårlig ve4
en gjennomsnittlig
åreproduksjen
på ca. 3.5 tonn sblv, Men fra omkring 1890 viser bergVerksdrifteunder
n
skudd.tiltrossfor Eytsd1vproduksjonener blitt Ukt til omkring5 tonn/år,Riktigrnkmothalanseresdetteunderskuddmed en del av_renteneav et driftsfond
på oa. 4 mill, kroner,oppretteti 1860-65for å sikre bergverket
mot uheldigevirkningerav konunktin'svingningeL
rIn situasjonen
omkringårhundreskiftee
tr likevelden, at bergverketsunderskudd
kun med,vanskelighekan
t holdesinnenforrammenav driftefondets
renter,og man ser med bekymringfremtideni möte, Siden aidten,
det 19, århuo.dre
har siilvets
verdi i forholdtil arbeidsprisen
sunketfra over 500 årsverk/tonnsUlv til under 100 årsverk/tonn,
og tendeuseu r fortsattsynkende.
Pör det gås videremed den UkonomiskeoVersikti dette århundre,
tör det vmre på sin plase med eu kort redegjörelselor det som er
kalt Sölvverketsfellesutgifter,
Det har ved Sblvverketalltidvært endel utgiftersom i sin natur
har wert fellesfor såvel bergverketsom for skogen.Det gjelder
fUrsterekkn de offentligeforpliktelsersom SU1vverket_som
statsbedrifti Kongsberghar vært beheftetmed, slik som bre- og veivedlikehold,bidragtil politiog geist1ighet,o.s.vc.Dertilkommer
20,
Alle
endel indreutglfter,som f.ekseden fellesadministrasjon,
har fra gammeltav i sin helhetvært belastet
disse fellesutgifter
viser at disse jevn
En analyseav felleautgiftene
bergverksdriften..
og naturligburdevært
over med ca. 25 vedrörerskogsdriften,
belastetdenne.I nærværendeoversikterog tabellerer dette gjort,
slik.detfremgårav bl, a. tabellVI over Sölvverketsregnskapswr kg regnskapsgjdr, samt av tabellVIII over driftsresultatepr.
fbrt sUlvproduksjon‘
svingetsUlvprisenendel,men svingI tidenetterårhundreskiftet
ningenevar aldri særligstorei periodenopp til_försteverdensr:
lå på ca, 70.50kr/kg,Ar-,
e
krig, og den gjennomsnittligstilvpris
i sammeperiodesteg stadig,fra ca, 1.000kr/årsbeids1Bnningene
verk i 1900/01til oa, 1.500kr, i 1913/14,med et årsgjennomsnitt
for periodenav 1.185kroner,Den relativesUlvverdisank ved dette stadig,fra.oa,75 årsverk/tonni 1900/01til ca, 35 årsverk/
for denne periodeav
tonn i 1913/14,med en gjennomsnittsverdi
59.5 åraverk/tonnsUlv,
Når bergverketpå trossav dennenedgangi sölvverdienog på tross
i denne periodeklarteå drive på noe
av de store.investeringer
av innær balanse,viser dette bedreenn noe annet berettigelsen
1900/01ti1,
for peri,,den
vesteringene.Bergverketsdriftsbal;:nse
og med 1913/14viser et underskuddpå 639:000kroner,ellergjenrenterfor
nomsnittligca. 45.000kroner/år.Men driftsfondets
sammeperiodeutgjorde2,613,000kroner,slik at hergverketsammen
med driftsfondetkom ut med en vinningpå nær 2 mill, kroner,ellex
ca. 141,000kr/år,som gikk inn i statskassen.
gjennomsnittlig
i 1914 bevirketat sUlvprisensank til oa, 65.kr/kg
Krigsutbruddet
der den holdt seg i krigensfirste2 år, Sidensteg den rask, og
var i 1919/20oppe i nærhetenav 200 kr/kg,hvoretterden gradvis
sank til noe under 140 kr/kg i 1924/25.For hele perioden1914/15
av 124,50kr/4
til og med 1924/25holdt den seg på et gjennamsnitt
i gjennomsnittpr. mann og år
I samme tidarumsteg arbeidsprisen
i 1921722,og
fra ca, 1,700kroneri 1913/14til ca, 4,800.kroner
for_
falt så igjen til ca, 4,000kroneri 1924/25,Gjennumsnittet
periodenvar 3.490kr/årsverk,hvilketatter gir en gjennomsnittlig relativsdlvverdiav 36 årsverk/tonn
á
22,
"...ennomsnitt
ca, 217.000kr/år.
For 1925/26falt sUlvprisentil ca, 73,50 kr/kg, nesteelbre talvparten av hva den hadde vært årti forveien,-ogder
å_
falle helt frem til og med 1930/31,da den sogar ,rare.ilLde=7-O
kr/kg
en_tid,Derettersteg ptisen igjen, til_deni 1938/55vat ce- 55
kr/kg, Gjennomsnittetfor perioden1925/26 til os med i938/9 var
oa, 61 kr/kg, Den gjennomsnittligeårafortjenestoved Wlvuetket
sank i samme periode fra ca, 3,800 kroner i 1925/26til.ea, 2,500 "
kroner i 1934/35,og steg så langsomtigjen til ca. 10Q krouer
i.1938/39.I gjennomsnittholdt den seg omkring2,970 kr/årsvek
i denne periode.Sd1vverdienI forhold"tilarbeideptisenvar i gjennomsuitt for samme periode'cao20 årsverk/tuunsdlv,
Den dyeblikke1igereaksjonpå det voldsommeprisfalli 1925/26'74T'
å underadkemulighetenav midlertidigå nedlegge Sdivverket,Dir
ektdr Dålseth beregneri brev av 18: november 1925 til Sande1sdepartementetat bergverketsutgifter til pensjoner,vdllkoheld ceL
under forutsetningav hel driftstansvil'være440,00C
at .driftsfondets
renter er trukketfra, altså omtreut son C.etforutsatte underskuddved full drift. Tanken om drif,:s.etan
?1erlee;e=
foreldpig,men tas opp påny det påf51gendeår, da_drilten 25/26
viste et underskuddpå godt og vel 800,000kroner, selv etterat
driftsfondetsrenter var fratrukket.Departementetoverveier
nedleggelse av"driftenfra neste terminav, ogdirekUr Dalseth freme•
kommer med ny beregningav 12, november 1926, Denne viser semme ut,
gift som tidligere„nemlig 440,000kroner etter fratrekk.av
drifts• fondetsrenter, Mannakapsstyrkener beregnettil 34 manu, nemlig
stigere,formenn og nddvendigevedlikeholdsarbeidere.
På dette
grunnlag ble det atter .besluttet
å opprettholdedrifteneidet
man kok hensyn til at den arbeideldshetsom ville fdlge av deu
nedleggelsevil1e vmre ruinerendefor dem som var avLergge
Sölvverket,og ikke minst et mege'ttungt slag.for.Kongsberg
by og
de omliggendedistrikter,Til sammenligningkau n,:vue,e
at etter
innhentetoppgavefta rådmanneni.Kongsberg oorbyeneiegeifer til
nddsarbeidog fattigunderstöttelse
i disse år omkting 150,000
,kroner/år,
I 1931 er atter Sölvverketsnedleggelseunder overveiels, cg direktUrenfremleggeretter oppfordrIngfra departementetalternative forslagfor budsjettet1932/33,nemlig:_
á
24-
a1k at Uorgfer17.mec
et
underakuddpå n. 1,8 mill,
255»3CG
Det
må dog bemerkesat over ;%
til omfattendeunders 7jkelscr w
jeke bly.kobbersinkmelmforekometer anti
.2r i istiVtet, eamt ti::diamantboriagerI lasse..;..r ;..)
len .5-,rJbrek.
alt sammeu arbe5.der
sem
soi£ho'st
mod Stilv
verkets
Etter siste krig 3t
irsEr
r a
oppe i 260 kr/k,
ai
t:1ds.!
ca.
for perj...ode
1945:4:3
r_
til
Hva angår arbeidsprisen.se.6 1.sikne
4.100
kr,fårsve:^k
1. 1945/6
5:70O
kr
r
195/1!)1
;:jenmsnattet..
kr/kg.
06 ..e3e.tivt
fra
3ve.7k1 190,5.. j3 4en
av de
L,r
begynteå stig voldsowt :;1:Jr
et deU
steg med 3.400 krener
tll
10G
snittet for perioden iar
kr/&ovoi
Dely
verdi var den
dero
verk/tonn B81v Men for
vay.
verk/tonnsUlv,
De bar i pera1er.1945/g,6
med å sanere beigverkeff,rlfter.
iuge
heter på det
av YaLfVLter
en .:-L1fresstillenC.e
yi.!",X3OMIni,T9Juni
av mannskapsserker vec:.
J.RT
ti1tak fUrst
eff.)k.t.
net k-,)mme
til
tid nevnes at
ned fra 260 mann i
Bergverketsdriftsundersd
års-
arer-ijtsheck'4
frtmtidamulig
Tel t k.rJ frm til.
en reduksj.
at e Fie Lar kun_
Jat&lim1d.Urer brakt
va..A.rO9
030 kroner,
ellergjennnbanittlig
511.000kr/r
Drifsfondets yentor utgjorde 827,000 kroner, slik at bergveTketmed driftsfondetth.3.ansert
med et underakudp
då oa,3..2t
mill,krener,eller.ea,408.000kr/år
Iv underskuddeti denne perioderepreseiite.coa.
er 400,p00 kroner
utgifteri forbindelse
med 2ikerfeltet,'
SUlvetsrelative
verdii forholdtilarbeidsprisen,
samtbergve2,'
kets balansenårrenteneav driftsfondet
er tillagter i store
trekk fremstilt
grafisk
nedenfor.
Av detaljerte
tabel1er
i samner-:
heng med dette avsnitt
finnes beregningen
av den relativr
stilvverdi på# basis av oppnådd etilvpris
og gjennomanittlig
arbeidspris
i
plansje
V, mens Stilvverkets
regnskapsoppgjiir
fimnes i pinsje
VI,
med tilhUrende
detaljerte
grafiake
fremstilling
av bergverkets
balanae i plansje
VIL Tilelutt
finnes i'planaje
VIII en oppstilling av bergverkets
Ukonomiske tiftsrestatater,
beregnet
pr kg
regnskapafbrt
stilvprodukajene
•
R lativ
t
ehlvverdi
1900-1953.
kr:
tiOnan
0
•
ati;a0
txwoo
gko
tgito
Be
Igne
erkets
nbo
balanse
$4.
Meo
1900-1953-
fl
Ber
erksdriften
i de senere
år,
T
Det har i den senere tid vmrt arbeidet
intenst
for, å bringe 361vverkets
stilling
og fremtidsmuligbeter
på det rene. En komite for
statens
berginteresser
ble oppnevnt i januar 1948, med mandat bl,,
a, å underabike spörsmålet
om 881vverkets
grubedrift
burde opprett-
bi1des,
driften.
KOmiteen innstilte
i november
1950 på nec]igj
.e1•-
-
Bransjerådet
for bergverkene
fikk derpå saken til behning
g .
uttalelse.
Imidlertid
var det på S61vverkets
1±tt
itLtiati
kaldt en amerikanak ekspert,
geologen.dr,
Rodgers Pee,
5,.om
vmrt i arbeide ved SUlvverket
piden hösten 1950, La
uttalelse
fra dr. Peale forelå
pr. 15, januar 1951 SazyidLi;
vad brev av 16. desember 1950 fra direktUr
IndustriderarRoss
tementet
forslagUlcaomfattende
rasjonalisering
ved Sdvitket
med sikte
på å bringe bergverksdriften
Bransient
på balansefant på dette
grunnlag at man burde vente med å ta standl- tc
YI,T•
spbrsmålet
om nedleggelse
av grubedrften
til den end(51ige
fra dr. Peale forelå,
men at den foreslåtte
ra2jorPlise-dn;,.
under.alle
omstendighster
burde s6kes gjennomfUrt
så Lurtig 2:»1
mulig, For å aikre dette anbefalte
rådet at Industriderytemeutei
straks
aku1le oppnevne et rasjonaliseringsstyre,
I mare
31.
e_
så det midlertidige
styre for Stilvverket
oppnevnt.
med uindat
sammen med SUlvverkets
direkt6r
å foreta
en sanering
av driften,
Datte
arbeid har atort
sett falt i 4 oppgaver,
1, Underffikelser
angående malmreserver,
20 Redusering
av utgifter
som i sin natur
har rw?(
1
Ulvverkets
drift
å gjUre,
3. Teknisk'rasjonalisering
ved forbedring
av
til reduksjun
av utgiftene
og ;ikrtng
tene,
4, Reduksjon av arbeidastyrken
9g »en3:Haerved oppsigelse
ing av overfl6dige
mannskaper,
til reduksjcin av uLgiflaH
augår malmreseryene,
var disse ved begynnelsen .3v 3S51/52
pt
stUrre enn for 1-2 års drift<
Basert på dr, Peales
ble det satt igang en omfattende
ma1mleting i grubele
g mkring de forekomster
som enne var i drift,
Det 2,ykt,) L
måte positivt
å påvise en hel del mindre malmsoner, EV-J2 iku:'.ighetena
for aidanne ved den tidligere
drift
var enten mrstt
feilvurdert
på grunnlag av mangelfull
geologisk
kartlggifig,
• Rin
En stor
hjelp for den geologiske
kartlegging
har vært dialaisntboring,
som siden begynnelsen
av 1952/53 har vcart dre-iet hånd i
hånd med de vanlige
understikelsesarbeider
ved orter og tve?rslag.
Verdien av diamantboring
ved Sdlvverket
ligger
ikke i å
27
s6lv,
.
idet sjangsene
for å påtreffe
sUlv med et diamantbor er sA
amå at de praktiak
utelukker seg selv. Verdien ligger i påvisuinsz
av gunstige
betingelser
for opptreden av eSly, i hvilket fall man
vil gå inn med de ortodokse undersökeleer
ved ort og tverrsiag:
motsatt fall kan man slUyfe disse siste kostbare undersna3e2.
Besparelsen
både i tid og penger er gaaske Vesentlig,
meter'dianantboring
I gjennoasnitt
trenger ca. 1,6 direkte
retc
timer og koster 60-70 kroner, mens en meter ort eller tvet'3124
krever 11-12 direkte arbeidstimer,
og koster 250/300 krpne2Med det begrensede belegg som has til disposisjoil
ved grulh,drif
for tiden, kan slike omfattende undersUkelsesarbrider
3.ALde
ble utfUrt i årens 1951/52 og 1952/53 kun skje på bekestni.ig
avbygningsarbeidenee
Det ble i disse to år bortsett
-2y_aaadsrs:jkelsene
ved diamantboring drevet i alt oa, 2300 meteltverrslag,
hvilket
er oa. 29 meterårlig
sa)tpr, manu
ca. 15 meter årlig pr. mann i de store undersUkelseues
iii i 195Q.årene, Den brutte mala har en tendens til å bli oppwoodd to.2J.
cr,dset fra undereftelseedriften,
da dette i mange tilfeller
holdes adskilt
fra den gode malm i magasinene. Detta för-er
tur til at sUlvgehalten
i det gods som leveres til .Jiptberectiirer,
blir uforholdsmessig
lav. Forsert.undersUkelsesdrif,sli
c aoLl
det har wert drevet d de siste år, fUrer således med :seg. Lc1 !;;;;..•
re.ökte
utgifter
pr..enhet
brutt masse, men også senket
te. Dette er den priS'iom
maa har måttet betale i 1951P2
lig i 1952/53 for å få Ukt sine.malmreserver,
I innev1!re1112 af
har man derimot ikke presset
understikelsesarbeidene,
wer_lajt
tilredningsarbeider
for avbygning av de kjente IPU=eserver, Disse anslåa i dag som fUlgeret
Gottes milfe grube
..
2.500
ta
Mildigkeit
4.500
Haus Saohsen
a
cee...e-e0-. 26.000
Syd Vinoren
73.500
Tilsammen 108.500
Dette
drift:
beregnes
med nåværende
Produksjcn
ttnan
a
a
-
tonn
å være malm for
5 6 års
-
HVa angår redusering
av utgifter
som ikke har med Sinvverkets
drift
å gjöre,
kan nevnes at man ved makeskifte
med Kongsberg kommufle
har eliminert
enhver skatteutgift
på Hergseminar-bygningen,
På
forskjellig
annen måte er likeledes
de faste offentlige
forplik-
28,
teleea reaueee'. traktelig.Ved :•dr:aadljager
gjenram Ftits
departementeter den tialigerebyguirgsakattavrdst av era±ner bea
skatning.For Sdlvverkethar dette sista aleae betydd an besparela
se på omkrieg20.000 kroner Arlig. Et foredk på å overdraSUlvver•
kets dammer og vannledniager.
på f:!ellet
på visse tetingelsertil
Kungsbergkommume som et ledd.i byennvanniorsyming.
er im3.dlertid
forldpig blitt stilleti beruada Industridepartementet
har utsatt
saken, Besparelsenfor driften,som var ment å skulle blitt effektiv fra driftsåret1954/55av, var beregnetar en stdrrelreoma
kring 20,000 kroner pr. år,
.Hvor det gjeldertekniskrasjonansering til reduksjcaav utgifter ug dkuingav inntekterskal nw9mes flyttiugav SU3vverkets a
kontor,i Kongsbergtil taggrenda,og sammens2åingnne:
grubekontjr›:
et dera Sammen-medonleggingav regnekapesystemet
har dette redu- '
sert admiaintrasjas- oa atorstabenfra 17 mr-nni 1950 til 9 mann.
i dag.
Likeleaeser ved foraljelligemiadre anekaffe1aerkapasitetenutvidet ag boleggetinnskrenketved anegget far p-Ak.ogvaigrus,a
samt ved bergverketssagbruk.Dette
na ttnyiter
E;T ein kla
pasitet til skur oe hdvling også Zer salg aed aiden
det
alltid har vært akåret
og hiteletfor eget "..)/ak.
Ved mindre emleggingav prosesaeuei oppberedadeasveaa-et
har det
lykkes å reduserebeleggetvesentlig Ved å
.-:kstraksj
av sdlvaligene.latedenfer
GOM tidligereå sekiavaszele aisse, hat
sistnevntepreses .prlktisk
ecr;
saeltehyt.
ten med vesentligeb3sperelsor'fo dajatea.Lan fereeeder nu intar
mitterendeadriftev Smeltenitten,
ytterligererfl.bety.basparelaerav stbraelse4miag 20.00;)kronar er, år, Dat skal også
nevnes at.det.foatideu drives lovende foraik
på å behandleoverldpet fra opttee.3dnaaauverket
eg.ekstraksjornyttenved hydxoeykloner:lv et beregnetsWeetani overldpenspå 10C-150kg årlig beregnermau på denne måte å kuaue utvinne 50-6()preseat,
Tilslutt
skal det nevnes igjen at man har 1att utarbeideet foraLagtil oma
byggingi.oppberedningsverkeia
bl,a, med umleggingav driften
ti1, •
flotasjon,Forslagetianebærermuligheterjer.beepaaelsepå driften av störrelseomkring150,000kroner årlig, Da gjenreendrjngen-;
av ombyggingener betingetav en inveseeringpå rundt,
kruner, har man foreldpigmåttet la dette prosjekt
á
á
31,
undersdkelser
omkringgamlekjentefelter.Det akalda pekespå
at en rekkeav de storesUlvfunn
ved Sdlvverket
er blittgjort
etteratde flestefaktiskhaddeoppgitthåpetom noensinde
å finne sdlvpå vedkommende
sted.Samuelgrubeer et godteksempelpå
dette.Grubenvar blittZredlagt
i 1805$etteratde semereårs drift
ikkehaddegittsynderlig
sUlv.Driftenblegjenopptatt
i 1889,
og man drevframtilårhundreskiftet
utenå finnedet ringeste
nyttsiiiv.
I juni1900uttalerSUlvverkets
avtredende
bergmester
,
Hagenat de tidligere
undersdkelsesarbeider
haddevært så
muntrendeat driftenburdenedlegges
jo fbr.joheller.Man bestem-_
te seg imidlertid
forå.driveenaulitttil og fanti Idpetav
te driftsårnoenganger,aomsjdenvisteseg å fdretilde sværesydligesUlvpartier
som blefunnetd 1909/10.og som leverteen meget
stortredjedel
av Sölvverkets
totaleproauksjon
opp til 1934/35,
da brytningen
bleinnstiltfornedlegging
av dennegrube..
De aalmreserver
man kjenneridag vil ettervanligberegning
rekke for drifti 5-6år ved en produksjon
av omkring4 tonnsUlvpr,
år. Dettealeneskullekunnerettferdiggjdre
en investering
sm
nevntfor ombygging
av oppberedningsverket
etterde overslagsom
foreligger.
Besparelsen
er som tidligere
nevntberegnet
150,000kronerårligi
Hva angår.devidereundersdkeleer
i grubeneforutvidelse
av malmreservene,
skaldet herpekesS'fölgendepunkterder man.idag
må betegneutsiktene
forå finnebrukbarmalmsom lovende,
men
hvorman for tidenav forskjellige
grunneikkehar sikrekunnskaper om de foreliggeude
muligheter.
1. Mildi eit
be, (Sekartplansje
IK)
er
s an s o e nivåregnerman med vanligoppfaring
i kjente partier.Dettemedtasikkei denneoversikt,
I Kristians
stJllsnivåer detved diamantboring
konstatert
gunstigehåndoa. 50 m vestforMildigkeit
tverrslag,
Det gås ina med
ort på lovendegangertilnordfor Mildigkdtgangene
for å undersakegangenesskftering
med nevntebånd,
Pra Kristianstollsnivåer man gåttned med synk i vekslendesdlvfUringpå nordgangen,
Dennedriftmå fortsettes
på dypetså lenge
det er sUlv,25 m nededrivestverrslag
mot syd forWundersdka
hovedgangen
i detteniTå..
Det sammegjdres50 m understollnivå.
Samtidigdrifesfra GottesHillfe
grubepå etasje218 ltr'-oa. 100m understollnivå
- ort motvestfremtilMildigkeits
bånd,hvordet
lenkesut tverrslag
mot syd tilMildigkeitgangenel
samtorterpå disse,
32,.
2, Haus Sachsen rube, (Se kawtplansje);.5
Det har vist seg i Håus SachsengrubesnOrdligstepartierat sUlvet forekommeri soner,der alle gjennemskjærendgangerförer
e
sblv,Utenfordisse sonerfdrer gangeneikke sUlveEn og snamegang
viser'således
vekslendesölvfbringettersomden skjerergjenncm
vekslendesoner,Det er intetsem tyderpå at dettehar nådd noen
begrensningved nåværendedyn,
Dette forirold
gjör at man må jrtve 1jo under den nåværendehcved-forekomst det nordligehovedparte- for å undersökestrossegange
nes videreforlöp,Tverrslagetpå etasje263 ltr må derfgrdrives
lengeremot syd, likesomsjaktenmå synkesytterligere40-50m,
gg tverrslagdr2ves'motsjd på deneye etasje,til skjæringmed
strossegangene,
For undersökelseav gangtogetsjd for 4et nordligehovedpartiLa
stigortdrivespå dettegangtogfra etasje210 ltr og til :ristian.sto1lsnivå 180 ltr, ManHvilved dette skjæreganger sen E'r
sUlvfdrendei stollnivåeFor undersökelseav gangtugetnord for
hovedpartietdravestverrslag.lerdover
nå 250 ltr, Også over ste11nivå må gangenefdrst og fremst£ra hovedpartiet
undersökesuteneefor den kjentema1msene,På etasje137 ltr må derfordrivestverrslag mot nord til skjæringmed-dissegauger,
Tilsluttskal her nevnesat da man i sluttenav 1930-årenedrey
tverrslagmot syd på etasje225 ltr lor å underdikehovedgangene
fra gamleHaus Saohsengrube,ble tverrslagetinnstiltför gjenhomslagmed söndregang,idet man ikke lant sölv på nordregang?
Da det er all grund til-åanta at diasegangerfortsetterpa dypet, bör de også undersökespå et lavereniva, Man vi1 dersfor
undersUkedem på etasje250 ltr ved tverrslagfra den nåve:eende
drift.Samtidigvi1 man ved dette tverrslagLomme inn i et fe'lt
öst for den nordligehovedstrossesom man kjennertil er sdlvförendepå den ovenforligeendeetasje223 ltre
Vedisidenav disseundersökelser
kummeraå de vanlige upnfaringsarbeiderpå kjent siilvfdring
..som
jti medtasi denne opptiling.
3. S d Vinoren rubefelt,‘Se kartp1ansjeXI, XII, XIII, XIV og XV)
a. lors e ove. er woreslas£erelUpigingenekstraordinære
underStike1ser,
ktuflanligoppfaringay kjentemalmpartierover Elause
stållensnivå, som ikke medtasher,
be Rin es angen- Dronnin an'en - ChristianusSixtus Brennmpne
Cae 2 m over flaussol en er Ringnesgangen
overs re av en nordrfallenderåtasleppe.Geng og sd1vfbringstoppermot denne sleppe.
som dyensynligrepresenterer
•n forkastning,
Alle vanligetegn '
tyderpå at man vil kunne gee,fdnnegangeni ikke særligstor aYg
stand.forskjövetmppoverna 5verrideia
av slennen.Da forkastnine
gen etter alt å dömme,har skedd etterat sblvetvaw utfelt,er
det grunn til å vente at ganve fortsattvil være edel når den
gjenfinnes.Man vil dier2or
ga ;_jeincm
forkastningenO4
söke etter
gangenmed stigorte Videreer det på Ringnesgangen
öst for
sjaktdypetsUlvpartiersom må e)aderekes nedoverog oppovere
Et annet punkt for undersökelser
er den aetatteskjæringmellom
Ringnesgangenog Dronninggangene
Den sistehar vært fulgtmed grube
drift (SophieMagdalenegrube)til cae 100 m over Klausstollens
nivå, Kryssingspunktemellomsödvfören
t
degangerbar som regel
vist seg å före god malm.Det må her derfordrivesort - ua, 50 ma
33,
inn til kryssetmellomde to ganger,
Drift i Klausstollens
nivå på Brennoppgangen
og ChristianunSirtusble i sin tid stoppettil vest mot.enskiktningsgang,
hvor man dengang mente at sblvfdringenstoppeteSeneredrift i NorskeLbve har
vist meget gode sUlvpartier
vestenforsammeskiktningsgang,
Det mår
derforundersUkesom ikke det sammevil vmre tilfelleved BrennoppChristianusSixtus,Det er tgsåviktigå få undersUktBrennoppi
feltetUst for Klausstollen,
idet proiiletfra ChristianusSixtus
kan tyde på at shlvfbringen
har dradd seg så langttil bst at den
ikke er nådd med Klausstollene
F6r ort ellertverrslagpåsettespå
feltetdiamantbores,
o, JulianeMarie,Det er konstatertsdlv på JulianeMariessydligegang både i Yleusstollens
nivå og på etasjen70 m over dette,
i den gamle grubesbunn ode 110 m over stollnivå..
Når det erindresat dennegrubepå grunnav eine rike anbruddvar den eneste
av SUlvverketsgrubersom ikke ble nedlagti 1805,sigerdet seg
selv at sUlvfbringen
må undersbkesnUyeremellomde nevnteetasjer,
Det må derfori försteomgangundersökesmed stigortermellom
KlausstollenDg nesteetasjeoppovere
d, JulianeHåp. Avstandenfra skramav KlaussUllen til dennesanfaFte sR æring"medJulianeHåp gaagen er ca. 60 m. Denne gangen
bör undersdkes.likesomdet liggerfleregamle gruberOg skjerp svd for JulianeHåp som det vil være av stor interesseå få undersokt i Klausstollens
nivåeUnder alle omstendigheter
vil her fdrst
måtte diamantboresfor å påvisegangeni dette dype I fdrste omgang må man derforregnemed ikke å forlengestollenmere enn til
JultaneHåp,
De nddvendigeunderddkelser
på disse nevntepunktervil det med
nåværendegrubebeleggikkevære muligå gjennemlUreuten at det må
gå utovermalmprodukejunen.
Det vil derforpå den ene elleranneh,
måte være nddyendigmed ekstreordinære
bevilgninger
for å få gjqnnomfdrtdetteeDe direktecmkodhingerved disseundersökelser
vil
være av störrelseomkring3/4 mill, kroner,ag de vilitkhevea:filsorad
20-25 årsverkeUndersdkelsenaantaså kunne gjennumfdres
zom antydet ovenfori 1Upetav 3 år.
Når mulighetenefor bergverketdiskuteres,kan man ikke se bort fra
de muligheterStavverketsforekomsterav flusspatrepresenterer,
Man har ventilertmulighetenav et samarbeidmed A/S Årdal og
SunndalVerk om videreunderfflkelser
på de kjenteflusspatforekomsteri Kongsberg-feltet,
idetsletteselskapeier den for tiden
betydeligstedel av flusspatforekopsten
i Lassedallder ognå
Siilvverkets
høvedinteresser
ligger,Som tilgangenfor tiden er på
kryolithar A/S Årdel og SunndalVerk forelöpigstilletseg nega,„
tive til spUrsmåleteDette forhindrerimidlertidikke at forekomstene når som helst kan få aktualitet,da Norgeskjenteforekomster
Wår dettepotensieltmegetvikt5gsmineraler få i aatallog heller
små av stbrrelse.
34,
Konklusjon,
utredning
forsdktgitten så oversiktlig
Det er i det forutgående
ved Shlvverketi de siste50 år,
sommul1goverbergverkedriften
i dennetid viserat man var i god gjengemed en starUtviklingen
etterde storerasjonaliseringstiltak
bilisertbergverksdrift
utunderden fUrsteverdenskrig,og
da konjunkturene
1910-årens,
.
FUlgene
forledettilrovdriftpå sUlvforekomstene
over1920-årene
Da man kom til erkjen,vunnet.
t
av detteharSUlvverkea1driaver
ved Sblvverket
somvar oppatått
situaajon
nelseav den alvorlige
bledet sattigangen intenaog ompå grunnav dennerovdrift,
riftforsdkeå ta igjennoe av det
forå
fattende.understikelsesd
Dettefordyretdrifteni gangkevesentlig radutenå
forsömte.
ean
Samtidigfortsattm
utbytte.
tillevarende
gi tilnermelsesvis
,
sineforsökpå underdieseforholdå få driftentilå bereseg
å forsdkeved fortsattraajoistedenfor
ved en foreertprodukajon,
nedover,
å tvingeproduksjonsomkostningene
nalisering
På toppenav dethelekom så sistekrigmed sineseregne
er, man i sluttenav 1940-åreslikat
og anskaffelsesvanskelighet
ne sto med et anleggsom Xaktiski det storeog helevar uforandret
bar tydelig
Og driftsmetodene
av 1920-årene,
sidenbegynnelsen
ennuvar.billigere
pregav en tid da denmanuellearbeidskraft
På grundav dette,og somfdlgeav de
enn maskininstallasjoner.
rentuforholdsforholdunderkrigen,var arbeidsstokken
spesielle
Og hvaverrevar,det
med Produksjonen.
messigstorsammenlignet
var blittutdrevetuten
ejentemalmreserver
mesteav de tidligerk
nytti tilgang.
at detvar bragtnoe vesentlig
ved bergvistat situasjonen
De sisteåra drifthar imidlertid
verkettrossalt ikkeer så håpldssom detetterdettekumnesynes.
ned,
vie klartå reduseremannskapestyrken
Mån har på forskjellig
rimeligforholdtil produkH
somståri et noenlunde
til et.antall
sjonen,og har på dennemåte og på andeeklartå bringebergverket
et godtstykkepå vei mot balanse.
kunnetpekepå ytharman ved forsdkog driftsanalyser
Likeledes
ned og utbyttet
rorå bringedriftsutgifter
eulighetef
terligerm
forundervisse
muligheter
opp,slikat detfaktiskforeligger
balansei bergverksdrifte
å kunnebringetilnærmet
forutsetninger
ikkeer uttdmtefor ennu
På saametid harman vistat mulighetene
å finne
malm for,drift
v bergverketen tid fremover,selvom de
nddvendigeunderaikeiserfor dette nlik e forholdenehar utviklet seg ved SUlvverkÅ, for tiden.ikkeyil !!enneglennomfUresuten
særakilttilskuddfor denne drift..
Det midlertidigestyre for Wlvverket
seg niiyeinn,i disse
forhold,og finner et de erfaringerr.
g.;rt under
siste
års drift er så positiveat de nå berettiil
eu direkteinnsats
for verket Man vil derfor foreslå
Det foretas en omb:fggini oppberedningsverket,
i store
trekk På grunuleg i 2ct:;'.;;relag
som ble utarbeideti
zEnbea
1951, med modifikaajonersom utviklingensiden
må4te
2. Det settes.igangetvidetundershkelsesdrift
i grubene
Mtidigkeit,Haus Saeheen og Syd Vinoren alik som skissert
under fremtidsmuligheter
i foregåenda
kapitel,
ved ombyggingener anslått til ea,
mill..kroner,
må beregneså medføre driftsstansi.oppbered.ningr-.
veize
rsbçne
i non måneder I denne tid må aun produseretgirlager
Den skisserteunderebkelsesdrift
antas å yille koste
:?/4mill. 1.::rener,
og den vil strekkeseg ovex 3 år, Da de kjente
malmreserveri dag antas å strekke-fteg
ti1'5-6års drift,vil derfor
(1? fereelåtte
understikelser
kunne gjennomföresmens grubene ennu
ri
drift p kjente reserver
T;1
dekuir.g
av mkcstningeneved den fereslåtteombyggingi opp-[,eredoin?,_s,.,
må
erket
man regne med ekstraordimmxebevilgninger, sos mao ao,sr vil være amertisertved besparelseri drifteni 36v
amkostning.meved undersUkelsesdriften
vil likeledesmåtte dekkes
ved ekst..radinmrebavilguinger,men styret vil her samtidigpeke
en
til finansieringav denne drift som man under disse.
både nærliggendeog naturlig,
KongsbergSölvveike drnds
kapital:
blx opprettet1850/65 ned det frc.öye å
"-- :;:orhindre.
ut Verket nogensindebliver uedlagteller
" sol.gt
t-11Private,da.det
selv vil vtexe i Besiddelse
9 den fornddneKraft til at scdse.
ideues Tryk og Ueto
36.
" Skjebnsvil ikke afluenge
a2 SkonomiskeBeregningerover;
" hvervidtdet er gavnligat fortsættedrifteneller ikke.,
Ifblge fondetsstatutterhar renteneav fondtthittilvært benyt—,
tet til saideringay bergverketsregnskap,Styretfinnerdet imid—
lertid
at man nu ciac'tet
2jelderbergverketseksistens,må
være villig til om nödvandigå leggehple driftsfondets
kapital
i vektskflÆrtil fordelfyf 'ergverket..
Særligda det dreierseg
am positivemaligheterfor,bergyerksdriften,
sem ved dettevil få
en ahansetil å bli ordvet.Det foreliggernerligrusåvidt MPTI kan
se for bergyeAcetkun den mulighetat Ean ved denne innsatsklarer å öke SUlvverketsmalmreaervertilstrekkelig
til å sikre drift
for en tid utoverdet man i dag har kundskapcm. Forutsetningen
må da være at man opparbeiderfondetpåny um det Eis anledning
til dette,Dersompå den annen side disse undersökelser
mot for—
modningikke ekullegi positiveresultater;•
vil grubedrifteninn—
stilleseg selv i og med avbygningenav de kjentemalmreserver.I
begge.tilfelle
skulledriftsfendetsyneså ha fått den besteanven—
delse,i fundasenånd og til gavn for bergverket:
StyretforeslArderferat SUlvverketsdrift fertsetteretter de .
ovenforskisserte etnings±injer og at det av driftsfondeta
mid—
ler bev;1.1ge:s
kr: !,00000 tiJ.ombyggingav oppberednigsverket,
2, ler_"=-,0
000 til undersökelseri grubene.
I værstefall vd1 de:te etter styretsoppfatningbety et minimalt
underakuddpå erverksdri4'tenI beste fall vil det kunne bety Eck
lite overskudd Underalle oustendigheter
vil det bety en arbeids—
plassfor 90-100personer;hvliketstyretfinnerå måtte tillegge
ator betydning;ilet utgiftenefor stat og kommmmevud nedleggelse,
sikkertvil gå opp i adskilligstörrebelbp enn et eventueltunder,
akuddved fortaattdrift.
Dersomman på trossav ovennevntelikevelfinnerikke å ville tiX—
late noen invusteringi bergverksdriftenj
er dommenover Stilvverm
ket også falt Det vil da ikke gjenståannet ern å avviklegrube—
driftensnarestetteratde gjenståendemalmreserversom ennu kan
avbyggeser utdrevet,
KongsbergSiilvverk,
den 24, mai 1954,
j, A, Aamo,
Bjdrn Björnstad,
Styretsform,
rie Beek.
W, Roso
L_2 _ RIIODUKBJON, samt
1.111MSK.A.PS32C_WEL=2441,.Ig,..SUN
Mannskapsstyike
.,. u
1/4.4
0 cr, ':
..---1
el jr,
tn,r4
,m zi.4-,
1
Driftsår
m
51
o
.n
$4
Ø
1900/0
04.944m
11sjr? bn
2441
om o e3
-p
-1-1 ri] -i-)
. .Ç4
rcJ Li
1.-1.4-, • ri
0 G1 > ø
'n,54 •r i r)
Ø S
- 82-
01/02!179
02/03; 178
03/04 ; 188
04/05Ir 199
05/06 204
06/0721192
07/08h 184
08/09r 185
09/10!, 171
10/11), 162
11/1211163
12/13.'151
147
13/14 tri
14/15. 146
15/161 148
16/17:1139
17/18[104
18/19" 116
19/20 123
20/21. 123
21/22 ' 115
22/23 137
453
23/21
24/23 ,162
25/26 ,142
26/27 126
27/28 ;130
28/29 135
29/30 132
30/31 131
31/32 133
32/55 125
33/34 126
34/35 137
35/36 140
36/37 143
37/58 143
38/39 154
39/40 ,123
40/41 114
41/42 107
88
42/43
91
43/44
85
44/45
94
45/46
80
46/47
79
47/48
66
48/49
60
49/50
50./51 52
43
51/52
52/53 1 36
CD
Pi P4
A4
.
69 71
71 58
68 47
66 52
54 48
50 52
53 50
51 46
56 50
61 59
66 46
61 62
76 53
76 54
68 58
63 53
59 54
57 65
61 73
53 75
66 69
54 58
68 69
79 60
57 62
56 45
50 53
48 49
47 52
47 55
48 52
48 49
49 51
49 50
46 47
48 42
48 53
47 56
42 57
42 54
43 62
43 78
43 79
42 76
38 78
37 71
33 71
40 59
35 62
30 64
281 62
231 51
k
051
-4-.1-1
-.1-4
ø C l-41 ;-t
O rd >..)
a3 zn P4
-5-'1:
15 15
15 21
15 20
15 12
15 20
15 18
15 18
15 16
15 17
15 20
15 18
15 16
15 16
15 18
15 20
15 26
15 19
15 18
15 17
15 12
15 10
9
15
9
14
8
14
141 7
14
5
14
5
8
14
13 12
13 10
8
13
6
14
7
14
14 11
14 16
14 22
14 18
14 18
14 18
15 18
15 10
15 16
15 25
15 32
15 40
16, 34
16 27
16 25
15 19
15 10
10 12
6
9
i
Plansje 1
_ BEREGNETSUVTAP.
1
Levert
.,-.
J.r a
grubene
Behandlet
ved
oppberedning
Produ..
sert
sölv
Ill
Beregnet
sUlvtap
cl,
re)
Vanlig malm Sjeidet malm
c0
%
k
k
tonn
t
t
tonn
1T 1757 2 :o
5.r-)-tl
.---57
9.--59.700
onn
6.00 1.750 226
8:4 14;3 10.300 96111 2.500 2445
349
6.12 1.550 20,2
343 17,o 12,5 12.200 5211 4.000 1216
9,2 10.900 583' 4.950 1299
8.11 1.615 166
338 28,2
1 .2 0
,
1538
344 15,o
.
7.85 1.780 18,5
7.500 481/ 5.150 1239
9,6
6.99 1.550 18,1
341 11,8
4.250 1420
9.900 810
5,0
6.26 1.370 18,o
327 25,1
4.750 1494
9.000 1006
8,6
320 14;4
7.03 1.550 18,1
5.250 1623
11.900 941
54
8.28, 1.880 18,5
313 22,6
1967
4-200
4,6 11.900 1067
7,4
309
7.257 1.730 19;3
5.750 1800
4,3 10.100 1010
317 19,2
9.19 2.150 18,9
10.46 2.440 18;9
7,200 64.5 11.000 1007
4 3
308 25 9
1436
6.600
7.400 1070
8:o
8.65 2.020 18,9
305 11,6
10.01 2.360 19,1
9.150 1216
6.400 886
86
307 10;o
15.617 3.645 18,9
6,6 12.000 1192 10.800 1832
309 18,9
7.73- 1.675 17,8
/
971
9.200 811, 8.500
4,4
309 17,3
8.700 1003
7,1 13.100 718
8.095 1.925 19,2
296 10,o
8.300 1053
12.800 772
8.47 1.835 17,8
75
251 15;9
9.600 851
8.582 1.810 17.7
269 11,6 14,2 14.500 651
10.o14 1.855 15,7
8.200 942
289 52,8 11.0 13.700 627
8.300 833
8.0T1 1.580 16,5
278 16,3 13:9 11,700 587
9.200 393 11.200 561
3.5 125
265
7,9 14.300 542 11.100 771
8.70121
273 12,1
12.01 3.910 24,5 '
9;8 32.900 404 19.200 760
312 26,8
12.00 4.230 26,o
42.200 321 22,000 658
323 24;o 113
11.117 2.820 20;2
8,o 30.200 385 15.200 845
282 28,6
10.01 1.820 15,4
3;7 16;o 27.000 415 16.550 650
246
10,40 1.810 14;8
716
14.750
446
25.100
6,3 16,7
252
10.02 1.920 16;2
7,5 22.000 540 14.200 805
0,8
254
1.780 14,5
10.50
8,6 16;4 22,500 488 15.150 691
256
9.264 1.565 14,4
4:7 25,3 24.700 385 15.450 578
256
479
15,400
340
22.800
9.015 1.245 12,2
18;o
139
254
1.250 11,1
10.01
507
16.200
372
22.500
9
17
2
16
242
940 13,4
418
6.11
15.000
293
22,500
18;8
2,5
244
446
12,31
15.300
1.060
337
7.002
22.000
33,1
2;o
261
438
17.200
13;6
318
1.110
24,600
7.06
22,4
1»5
263
7.825 1.095 12,3
7-,6 18,7 26.100 278 18.250 393
269
965 13,1
357
6.394
18.050
258
26.300
15;o
5,9
276
520
12.9
17.200
1,330
383
9.00
24,000
5,3 21,5
269
10,8
935
448
8,173
17.400
4;6 27,o 23.200 341
255
8.675 1.130 11,5
^,,' 22,4 22.600 407 18.400 494
238
960 10,7
461
8.01
16.400
4,2 31,5 20.100 382
243
9;9
895
495
8.115
6,1 33,7 18.200 382 13.800
249
9;3
525
422
5.102
11.600
2;9 23;3 14.300 391
260
9;1
413
405
10.500
4.08
0,4 3517 11.500 378
258
8,7
587
490
8.800
5.19
9.800 528
1;2 41,3
260
630 8,2
6.945
8.300 806
9.200 729
2;o 43,3
231
610 8;8
856
6.302
7.600
8.600 759
1;2 31,8
214
605 9,o
656
6.143
9.850
0,8 33;6 11.100 584
209
5.62 . 535 im
9.450 608
1;1 35,6 10.900 530
189
500 9;1
4.99
39,1 13.900 390 12.300 438
02
168
410 9;1
4.115
0 ;1 25;6 13.400 343 11.500 397
155
305 8,1
3.50
0,1 33,2 14.000 270 12.600 297
125
g2
Rikerts
U.:?
11448
Plansje II
;-1
Q)
0 ri
Hc,
Driftsår
s
1
0
C,13
0
1-CE1'
3_
ri
; :0
c; co
m
t10
s•
,
0
P<
'179-U
01/02
02/03
03/04
04/05
05/06
06/07
07/08
08/09
09/10
10/11
11/12
12/13
13/14
14/15
15/16
16/17
17/18
18/19
19/20
20/21
21/22
22/23
23/24
24/25
25/26
26/27
27/28
28/29
29/30
30/31
31/32
32/33
33/34
34/35
35/36
36/37
37/38
38/39
39/40
40/41
41/42
42/43
43444
44/45
45/46
46/47
47/48
48/49
49/50
50/51
51/52
52/53
C.3
m
o
gl
M
3
m1 m3
V
:1121
---
1:082
1.104
1.529
1.510
1.442
668
998
968
855
794
677
1,269
508
308
585
340
396
426
711
609
588
580
879
1,345
1.692
1,634
1,988
2.373
1.942
2.099
2,051
1:325
1,821
1,520
2,245
5,350
2,804
2,126
1,645
1,571
904
436
501
484
683
487
971
769
1,099
1,042
1.258
1.689
3.402
3 998
3-363
3.888
4.587
4.773
2.924
4.005
2,961
3.907
2.517
4,451
3 195
5.730
5-491
5.849
5 426
7:335
9.456
8,680
7 311
10,040
18 824
11.312
8.084
7.970
7.762
8,466
11,366
10 205
10319
5.212
5,524
6 812
9,501
12 034
11 900
9.241
10.127
12.167
7.932
5,355
8:476
5 988
4 794
4 973
4 052
7 790
2.126
4.625
2 724
4 074
0,317
' 0,276
0,454
0,389
0,314
0,14o
0,340
0,242
0,288
0,201
0,269
I 0,287
0,159
0,o54
0,o7o
0;o58
0,o68
0,o58
0,075
0,o72
0,o8o
0,o58
0,047
0,119
0,209
0,2o5
0,256
: 0,28o
0,171
0,2o5
;40,198
' 0,254
0,33o
0,223
'0,236
' 0,278
0,235
. 0;230
0,162
0,129
0,114
0.o81
0o59
0121
0;142
0,098
0,239
0,099
0,517
0,226
0,462
(),414
•
BRIMWG$EF~-
BRYMIliG
F.,.
Pi
Drittså4
ca
',•
,ii,
,- ø
E-I
P:I
.i.
m3
ezD
'2 m
CD
mann
1
T§t357
01/02
7.693
7.661
02/03
8.561
03/04
8 717
04/05
9.216
05/06
7.027
06/07
6503
07/08
08/09
7-397
5.890
09/10
5
6
10/11
5 215
11/12
7.577
12/13
13/14 1 4.958
6 819
14/15
6 56
15/16
6.696
16/17
5.426
17/18
8 396
18/19
19/20 p11.!,63
20/21 i10 505
21/22 H 9.074
22/23 11826
23/24 t20 574
24/25 15.423
25/26 13 579
26/27 13 C72
27/28 13.974
28/29 16 091
2S/30 17 345
50/31 16.357
1/32 16.968
/33 9 295
246
551
16 246
/36
22.165
57/38 20.515
38/39 05 512
39/40 15.)61
2/'/4 1:%.101
16
,
42/43 :I 6 1.08
9..557
45/44
4.953
4b145
6 326
45/46
5 945
46/47
6 340
47/48
9 646
48/49
5.325
49/50
7.538
50/51
6.384
51/52
!'.2/53 6-856
179
178
188
199
204
192
184
185
171
162
163
151
147
146
148
134
106
118
125
125
115
137
153
162
142
126
130
135
132
131
133
125
126
137
140
143
145
134
125
114
107
88
91
85
94
80
79
66
60
52
43
36
428
43,0
43,5
43,7
45,2
36,5
33,5
32,o
34:3
431
31,9
50,c
33,8
46.7
443
50:c
512
711
92,5
84,0
78,9
86,3
134,5
92,2
94.5
104,5
107,5
119,o
131,o
128o
127,5
745
895
84,5
316,o
154.o
142,o
116,5
122.5
140;5
95,5
73;5
945
60c,
690
775
825
147,5
88,5
1465
144,5
174,5
VED StiIVPRO
SWTPRODUKS.j0N,
MIUNSKAPER
_ D
u. PRODUKSJONSEFFEKZ
I
esi11ji
g
1
g p?
-.. i m
fl
Driftsår
rot
t1
CO P4
.
0 4-1D
• 's$4-ti
`1"2''i it
0
c,..1.
41
t'i?
'
kg
mann
g/mann
_____
1900/01
5.149 251
20.5
6.009 248
24.2
6.127 249
24.6
03/04
8.119 256
31.7
7.852 265
04/05
29.705/06
6.997 258
27,2
06/07
6,268 242
25,9
07/08
74035 237
29.7
08/09
8 287 236
35.1
09/10
7.257 227
32.0
10/11
9.196 223
41.2
11/12
10.468 229
45 6
12/13
8 653 212
40 8
13/14
10,o13 223
44,9
14/15
15.617 222
70:9
15/16
7.733 216
35,8
16/17
8.095 202
40.o
fh //1.E93 8.473
163
51,9
8.382 173
48,4
19/20
10.o14 184
54-4
20/21
8:o19 176
45,5
21/22
5 .774 171
33,5
22/23
8,o12 191
41.9
23/24
'12,o19 221
54,3
24/25
V2,00l
241
49.8
25/26
11:117 201
55,3
26/27
(10.olo 182
55:o
27/28
I10.4o9 180
57,8
28/29
110Lo28 183
54,6
29/30
110-5o8 179
58.7
30/31
' 9264
178
52,0
31/32
9,015 181
49.8
32/33
10,olo 173
57,8
33/34
6.119 175
34,9
34/35
7.002 186
37.6
35/36
37.9
7.o6o 186
36/37
7.825 191
41.0
37/38
33.5
6.394 191
38/39
181 i 49.7
ZiA
39/40
49.5
165
55.6
40/41
8.675 156
41/42
8.011 150
53.4
8.115 131
42/43
61,9
43/44
5.102 134
38.1
44/45
4.o86 127
32.1
39.3
5.193 132
15607
6.945 117
59,3
47,48
56.3
6.3o2 112
5179
48/49
6.143 106
i 5.629
49/50
59,2
95
60,9
50/51
1 4.998
82
58.o
51/52
I 4.115
71
59.4
52/53
! 3.5o1
59
g'ii%
Plansje IV
.o
z
I.
• .......
SÖLVPRIS ARBEIDSPRIS
cg REF:TIVSUVVERDI.
$.1
Pcå
:a`iss
Driftsår
E:
g
0
i
ø
ø
S.
ø
.4 .0
01/02
02/03
03/04
04/05
05/06
06/07
07/08
08/09
09/10
10/11
11/12
12/13
13/14
14/15
15/16
16/17
17/18
18/19
19/20
20/21
21/22
22/23
23/24
24/25
25/26
26/27
27/28
28/29
29/30
30/31
31/32
32/33
33/34
34/35
35/36
36/37
37/38
38/39
39/40
40/41
41/42
42/43
43/44
44/45
4146
46/47
47/4C
48/49
49/50
50/51
51/52
52/53
6694
63,7o
70370
72;60
74;71
82;73
70;56
65;47
63;86
65;41
70,53
73;73
71,84
65,45
65,22
93,77
109,63
138,81
198,97
155,6o
134,86
122,79
152;34
137,50
73,43
75,o7
70,77
68,3o
51,76
3531
50,67
50;92
34,47
80;43
57,27
58,72
55,66
54,78
65,98
99;12
95;24
108;86
122,35
120,36
128,44
135,o9
150,25
151,13
210,14
254;91
233;71
229,44
:0
rn
Lrt
Uslferk
tonn
980
1.030
1.050
1.090
1.110
1.060
1.190
1.165
1.360
1.365
1,330
1-345
1.540
1.720r;
1.895 I
2 065
2.620
3,875
4.670
4.8101;
4.750m
4.110
3.9501
3.9551
3.830,
3.595
3,075
2.950
2.900
2.875
2.920
2.525
2.4851
2.485
2.830
2.950,
3.100
3.120,1
3.145,
3.3851
3.560
3,4451
3.980i
3.550
4,:?.20H
4.";201
5.(:)651
5.:L80
6J.85
6.'10.
8!40r
10,:.20
r
t>13
ø
Xrsverk/
kr1
kr
f-i
P1ansje V
68:2
618
675
66,7
67,2
78.o
59,3
56,1
46;9
47,9
53,0
54,8
46,6
38;o
3434
45,3
41,5
35,8
42,
31,9,
28,4
29,9
38,6
34,8
19;6
20 7
23;0
231
17;8
12,3
17,4
20*1
21;9
32.4
20.3
19;9
17,9
17,6
20.9
29;3
26;7
31,6
30,8
34,9
31,2
28,6
29,7
28;7
33;9
38,o
26;1
22,6
''›kr
t
r
x
V
s
x
M
1-12E
höLVVER-11.1
13.1,ENE
nr.".32IIPTEU
•
Driftar
Anre
SÖ v og
s.produkter innt.
0 kr
LMO
-
--
lb
01/02
02/03
03/04
04/05
05/06
06/07
07/08
08/09
09/10
10/11
11/12
12/13
13/14
14/15
15/16
16/17
17/18
18/19
19/20
20/21
21/22
22/25
23/24
24/25
25/26
26/27
27/28
28/29
29/30
30/31
31/32
32/33
33/34
34/35
35/36
36/37
37/38
38/39
39/40
40/41
41/42
42/43
43/44
44/45
45/46
46/47
47/48
48/49
49/50
50/51
51/52
52/53
.5
Arbeids
0
eUm
lönn
r
1
4.'
4121,4
7,6
3991,2
614
582;6
615
7,5
556,o
529,8
8.5
619
525;4
5051,5
911
496,4
550.1
715
542.6
46314 11;4- 47418
597:9
9.4
588:5
715
56818
576,3
690,8 12,1
,9
72013
702.o 18;3
8,81 78519
77011
845:3 15,41 8601.7
7561,9 27,9E 784;8
921;4- 40:01 9614
1.166:o 17,o 1.183,0
1.992:6 261.312.018;9
1.231:5 231ni 1.254.8
793o
774;6 18;4
999.4
983,9 15.5
1.829,5 15;4. 1,844-9
16.0 1.667,o
1.6510
783,4
768,2 15:2
768.7
753:0 15:7
75211
738:9 132
68611
"..) 70010
16,8
5611.7
544.9
349:6
3271,7 21.9
457,8 20;17 478;5
510,o 29,3
539.3
365:9
347.2 18,7
596o
570:3 2547
412,2
381',8 30,4
482.9
460.o 22,9
3881,5
3561,6 31,9
495,41 321,9 528,3
584,9
547,7; 37,2
865.3
799,8! 65,5
807,3! 87,1
894:4 '
916,91 20946 1.1261,5
643,91 577;4 1.221,3
812.8
505,71 307,1
8011,o
689,51 11115
959,81 12512 1.085:0
1.097,9;25617 1,3541,6
1,015,311874 1,202:4
1.265.011568 1.421:8
1.393,4 153,5 1546:9
1.0679 435,7 1.50316
3461{2 330;9 1.17711
1
404.8
392:8
5741,1
5483
521,3
518.5
,
k)um
fellesut'
An re Anden
!utg.
r
_r
1
44 .
48 4
50:2
456.o
50,0
462.3
51.1
45114
493.4
44.1
42;1
48615
42,7
445.5
450,o
45.8
432.3.205.2 49.5
396;9 24615 420
405A 18213 41:4
3813 2291,o 43:2
388.1 348.5 43.3
:BalRnse
,
Renter
100birja1000 kr
rit.0.3
4 7.5
..-5012
5062
512,3 I - 11311
+ 8011
502,5
+ 1815
537,5 h
+ 1:2
528.6 t
+ 372
488.2
1891.9
172;2
173,8
183.0
177,9
182,3
4951,8 . + 9.7 2705
686:8
136:7 214,o
-,.
--21016 177,0
685.4
62916 ' --311.7 180.6
653:5 f
77:2 17011
739,9 ! - 37;o 174.9
749.2 , - 28,9 179,3
448.2 258.o 4310
+ 3.3 176.8
782,6 '
42:o
499:9 2407
822,1 ; .•+3816 177:6
548;1 228,5 455
906.1fl .12.1-9 187;5
556. ' 30-to 48.9
61313 340.2 5612 1.009:7 ' ---48.3 191;6
-,407:2 194.1
93411 5861,o 73:1 1.59012
- 16219 192.4
1.271,4 844.4 66:o 2.181:8
20013
1.151,- 912,7 91,o 2,155Io, ' - 8602
1.39118 8756
671.3 2.334,7 '- 1.543,„7 211.7
900,9 205.7
1.084,2 720.7 101,4 1.906;3 ,-,
- 104,2 1952
L095,6 755,5 98:o 1,949,1
190,o
- 5816
1.214, 909,1 124-9 2,248.6
995.0 693,o 11715 1.8055 - 1.022;1 188;o
810:9 581.2 111'5 1.503,6 - 734.9 186;5
- 679y2 192,9
718.5, 618.8 94,o 1.431.3
69681 531:o 89.5 1.317:3 . - 617:3 193;6
677:4 186.o
692.11462,2 85:8 1.239.1 --x
-
678;2 4501,6 1063 1.235;1
69213 441,9 103:1 1.2371,3:
562:7 369.9 846 1.017,2 :
5469 396:4 77;8 1.021,1
600:9 41415 76,3 1.091:7:
687;7 437:11 82;7 1.2071,5
735.4 451,7 84.o 1.271,1'
805:1 463,7 852 1:394.o '
7641,74821,1 78:9 1.325;7
735,8 391.3 1091,41,236.5 .
901,4 1.228:8
737:5 4009
1.422:1
91,6
81017 4191,8
1.310:7 '
101.6
7721,0434.1
867,8 5141,2 1341,2 1.5162844,8 418,5 117,6 1.380;9
883,9 725:6 1401,7 1-750,2
1.001.2 43711 133,3 1.5716 '
-9871,454312 145,2 1.675;8 '
1,004,6 5211,3 188:4 1,714.3
1.059,1 502.8 1 74:o
1.141.2 4761,6 19613 1.814:1
1.253:2 670.4 1751,5 121702
'
1.111;3 512:5 210D 1.834:1.
Slutt-r:"f5nn jn
Andel
og
balanse Ifelles
a p
utgifter balanse
Balause
kr .
10 •kri 10
• 1000 kr- "_MOD r
8
+
+
,
+
,o
165.7
+
+ 26.o
139.7
16.5
+ 55,4
+ 97;5
+ 38.4
, 59,1
17,o
+ 52.4
286;3
+
+ 52:4
17,o
+ 43‘4
253,9
253,6
+
+ 524
14.7
+ 65.8
201,5
+ 203,5
+ 241.4
1411
+ 33.5
+ 179.1
+ 203,7
151,8
- _1.6 14.2
21915
+ 304.0
+ 391.1 151.5 + 23,8
2801,2
+ 77,3
+ 7_:1
132;o
+
16:4
+ 54,7
+ 52,1
+ 85,7
- 331.6 + 10)1.o 14,3
+ 236.3
+ 87,2
14,o
+ 10 _.2
148:9
+ 170;7
14.41 + 77.8
A 9.2
+ 92,9
+ 2365
981.6
+
+ 1131.1 14,5!
+ 137.9
+ 219:1
1413: + 6817
+ 85;o
150 4
266,3
+
861,2
+
14:1r
+ 10313
1,801
337;71
+
121,5
+
15.or
+ 1355
216.2
o
268
+
333,6
+
4 28'..3 161,3[
+ 65,6
451.5
+
30812
+
19,ol,
+ 327.2
- 14313
+ 203:9
2131.3 + 44_1,4 24.41 + 41710
•
+ 295;3
265,8
+
22:o
+ 245 8
-+ 2915
•
- 409,4
. - 6591.9 + 32).8
501.3 + 290;5
1.411,4
221.5 - 81.4
- 53,9
- 1 330,o
- 605.4
+ 971,8
3318
+ 13..6
701.2
+ 272;4
3216 + 183.3
-+ 891,1 + 21514
337.6
+ 951,6 411.6 + 54,o
391_6
W1:2
“2.
591,o + 22 9
+ 61,9
834,1
541;4
+ 7:o
15711
+ 411
548;4
460;2
+ 26.1
3613
+ 62:4
486 3
4010
291,9 + 22.7
+ 5!.6
423.7
4646
+.261,8
2816
+ 53.4
- 4914
702:5
.- 2:4
461.3
. + 45.9
700,1
-+633,3
531.3 - 50,9
$ : A
582.4
--,
315.2
- 6,8
33.4
+ 216
- 3081,4
- 475,0
+ 7,7
25:9
+ 33 6
482,7
280;6
+ 53.9 25.5 + 31.4
312.o
645,1
- 4,8
+ 2! 7 27.5
64013
-,.
610:8
6351,8 + 531,o 2810 + 25;2
756;2
+ 81:6 2833m + 53:3
809.5
- 618,4
26,3r + 11,5
+ 37 8
629.9
.
588,9
36;61 + 58.8
+ 93,3
544.7
1213
+
+ 981,3
30,2
2191.6 + 121 5
18913
30,6m + 100,9
+ 131 5
- 390.2
73;6
32.5" + 114,2
* - 431.6 + 146.7
+ 161 1.
44 16 + 116,7
3
5
- 158 1,
- 348.3
+ 84.9
39:3
+ 12t 2
433,2
--,
I + 175.9
, 64215
46;9111
+ 22 8
- 818;4
68.0
+ 3046
.
+ 349 e
372.6
165;3
+
48:5 + 183:9
+ 232 4
224:o
--204,6
621,7 + 210:6
4151,3 + 273 3
+.35,1
1-16210 1
207,1
58.2
+ 220 2
-,7
30,4
65,4 + ls,.0 1'
1671.3 + 202 A
1.9
+
5001,7 + 56. 1. 581.5 + 502,6 I
3145
1
3
+ 31i , 70..) 246
560.5
Britsfond.--;
medregnet
185,4
176,4
169,5
172.5
183.7
155o
152.4
156.0
16715
10319
14319
137;5
140,6
136,4
134,9
130,8
114;0
97,2
96.6
97:o
99:9
..267;2
:.3509451594:8
96:s
- 65713
- 88515
7588
,...
4779
,,.
- 655,2
- 495,7
- 795:3
- 7881,2
96.55
.--,
79714
.-:.
65116
::.
36315
,2.
- 52717
18C2
--‘
- 29419
,2.5684
,,949,2
486,6
..-,
3211,2
,-,
511,9
,-,
á
á
2oo
25o
GRUVE
MILDIGKEIT
3/Sinn. Stodelov'en
— - — 4/5
- Lemmen
2-
1/8/tr-G.Ilgr
M =1,1000
Kongsberg
Sålvverk
mai
1954
/
i
boo
11Sot
Nord
-- -
-
137 Itr.
1661tr.
Kristlao
stoll
180
hr.
210
vocmc27
DDE
225
250
263
283
HALIS SACHSEN
Profil
1 2000
t4.4.
Konqsberg
SOlvverk
mai
GR.
1954
dll
Nr.3
Nr
2
Nr.I
Ves,
253 IM
2713 m
305
in
333
m
40 0
111
NORSKE LØVE GR .
Profil
M =1:2500
Kongsberg
Seilvverk
mai
1954
50
L*12Pto
N.
ti
tr‘ki
150
N.
1oo
II
0
So
0
0
5o <6
SØNDRE
WNOREN
mt it 1000
Kongsberg
Sölvverk
mai
1954
Alunkeskjerp
ergorbeider
driffelfrn
' Q
Yes/
\G
ts.st
Nye Munke .Werp
s‘994
*Klaus
Ringnesgangen
stoll
SØNDRE
VINOREN
Profil
M=1:2500
Kongsberg
Sålvverk
mai 1954
Zr
MoninEu
ls
Zfronning
r
-
L
Sofie Alogdo/ene
Mellom
toll e n
ewske Ltiv e st o
rtr-
rla
[L2
rt
Drennopp pr
v Klaus
stoll
SØNDRE
VINOREN
Profil
maI: 2500
Kongsberg
EGIvverk
rnal
19 54
fr