VELKOMMEN TIL
FORELDREMØTE I
ASKELADDEN BARNEHAGE
27.8.15
Plan for kvelden
•
•
•
•
Foreldrerådsmøte V/ Kristin Hvideberg Tobiassen, lederen av
samarbeidsutvalget.
Presentasjon av personalet.
Barnehagens visjon, mål og satsningsområder v/ Einat.
Tema: Mobbing i barnehagen. v/ Åse Berit Hoffart
Vi avslutter kl. 21.00
Einat Larsen 4.9.14 foreldremøte
Barnehagens hjemmeside
•
•
http://www.minbarnehage.no/askeladdenbhg
Mndsplan, Askeladdenposten, annet info.
Einat Larsen 4.9.14 foreldremøte
Barnehagens visjon:
Et godt sted å være et godt sted å lære!
Et godt sted å være:
• Et trygt og omsorgsfullt miljø gir bedre forutsetning for læring.
Et godt sted å lære:
• Vi sammen med hjemmet skal gi barna et best mulig
utgangspunkt for resten av livet.
Einat Larsen 4.9.14 foreldremøte
Barnehagens mål :
Barn som kan omgås og ta kontakt med andre
mennesker på en positiv måte.
•
Spesielt fokus på sosial kompetanse:
Sosialisering begynner ofte i barnehagen og varer livet ut. Siden vi er så heldige
og får deres barn så små, har vi mulighet til å være med å forme de til å bli et godt
menneske. Det er lettere å forme enn å reparere!!
– Selvfølelse: ha en positiv holdning til seg selv. ( jeg kan, jeg klarer..)
– Empati: kunne leve seg i andres situasjoner, vise medfølelse, tolke og forstå
følelsesuttrykk. ( hvis jeg slår så gjør det vondt for den andre)
– Prososial atferd: vise positiv atferd mot andre, bry seg, vise omsorg, hjelpe.
– Selvhevdelse: hevde seg selv og egne meninger på en god måte, ta initiativ
og bli med på lek.
– Selvkontroll: takle konflikter, lære å utsette egne behov og ønsker i
situasjoner som krever kompromisser og felles avgjørelse.
Sosialferdigheter er ikke noe en er født med, men tilegne seg.
Einat Larsen 4.9.14 foreldremøte
Hva skal barna lærer i barnehagen:
1. FOKUS Barnet er født i 360 grader oppmerksomhet og er
derfor oppmerksom på alt rundt seg. Hvis man hjelper barnet å
fokusere, fra de er små= så klarer de å konsertere seg om en
ting om gangen når det blir 3 år. Når det skjer, utskilles
signaler i hjernen som hemmer 360 graders oppmerksomhet.
Vår jobb er:
 Å lære barnet å bli ferdig med en aktivitet før en begynner med
neste
 Å lage gode rutiner til måltid, legging..
 Å strukturere hverdagen, minst mulig endringer
 Lage små grupper.
Einat Larsen 4.9.14 foreldremøte
2. SPRÅK OG LEK- språk er viktig for å kommunisere.
Barn som ikke har godt utviklet språk er ofte utenfor leken,
er ofte i konflikt med andre barn og voksne, er ofte
frustrert og kan medføre til uønsket atferd.
Vår jobb er:
• å lese for barna
• tilrettelegge, delta og utvikle leken
• bruke sang, rim og regler
• ha samtale med barnet hvor vi stiller åpne spørsmål som krever mer enn
bare ja/ nei svar
• Vi anbefaler dere å lese for barnet hver kveld for å utvide ordforråd.
• Barn fra 1-6 år lærer gjennom lek: Barnet begynner ofte med det er min
lek- så over til mor-far-barn lek til det avanserte leken hvor de fordeler
roller4.9.14 foreldremøte
Einat Larsen
3. BEHERSKE KROPPEN- Fra barnet er 0-6 år tilegner de seg det
grunnleggende motoriske ferdigheter.
Grovmotorikk: Rulle-krabbe-gå-løpe…
Finn motorikk: pinset grep, tegne perle, koordinasjon øye-hånd
De må gjennom alle ferdigheter før skolestart.
Vår jobb er å tilrettelegge for fysisk aktiviteter, gå turer i skog og mark, lære
barnet å kle seg selv, hygiene, tilrettelegge for finn motorisk akt. som
tegning, perling m.m
4. SOSIAL KOMPETANSE- å være en del av gruppen
Læring er en prosess som bygger på erfaringer som fører til lyst til å lære
mer.
Einat Larsen 4.9.14 foreldremøte
Satsningsområder 2015-2016
 De 7 fagområdene: Vi implementerer de 7
fagområdene(Rammeplan for barnehagen) i hverdagen
gjennom prosjekter. Hvert prosjekt har et eller to
fagområder som hovedfokus, men også de andre
fagområdene vil kunne trekkes inn underveis i prosjektet.
 FLIK ( Forskningsbasert Læringsmiljø I Kristiansand
kommune)
Einat Larsen 25.8.15 foreldremøte
7 FAGOMRÅDER
Einat Larsen 4.9.14 foreldremøte
FLIK- Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i
Kristiansand
•
•
•
•
•
Alle skoler og barnehager skal jobbe målrettet for
å gi barn mellom 0-16 år et så godt læringsmiljø
som mulig.
Målet er at alle skal oppleve at de trives bedre,
lærer mer og at det blir mindre mobbing.
Prosjektet startet i 2013 og varer ut 2017.
Vi skal ha fokus på læringsmiljø: skal analysereog finne gode løsninger til det bedre. Løsningene
skal være forsknings basert.
Våren 2014 hadde forskere fra UIA en
undersøkelse hvor 4 barnehager i kommunen var
deltakende, tema var mobbing/erting i
barnehagen.
Einat Larsen 4.9.14 foreldremøte
Hva er mobbing?
”Mobbing er når en person gjentatte ganger over
en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra
en eller flere personer.
Det er en viss ubalanse i styrkeforholdet. Den
som blir utsatt for de negative handlingene har
problemer med å forsvare seg og er ofte
hjelpeløs ovenfor den eller dem som plager
han eller henne” Dan Olweus.
12
1. Fysisk mobbing:
– Denne formen for mobbing er vanligst blant de
yngste barna (barnehagen/ barneskolen), og
utøves først og fremst av gutter. Man kan angripe
et annet barn på ulike måter ved å slå, dytte,
sparke, klype osv. Ofte skjer den fysiske
mobbingen på den måten at den som utfører den
”tilfeldigvis” kommer borti offeret.
13
2. Psykisk mobbing:
Den vanligste formen for mobbing er den stille
mobbingen. Ofte er det også denne type
mobbing som er vanskeligst å oppdage fordi den
skjer i det skjulte.
Men denne type mobbing kan også skje åpent
med for eksempel oppgitt sukking, hvisking,
grimaser, ekskludering, taushet eller at man blir
betraktet som luft.
14
3. Verbal mobbing:
Denne type mobbing kan være lettere å
oppdage enn den psykiske, men ikke alltid. Ekle
ting kan sies i det stille, og gjerne bak de
voksnes rygg.
Jenter kan ofte bruke denne formen for mobbing.
De hvisker om vedkommende, si ekle ting, True
og får andre med på sitt parti.
15
Hva kjennetegner de som blir mobbet?
1.Passive mobbeofferet
Forskningen gir et relativ entydig bilde av det typiske mobbeofferet. Stort
sett synes dette bildet å gjelde for både gutter og jenter. De typiske
mobbeofrene er mer engstelig og usikre enn andre barn. De er ofte
forsiktige, følsomme og stille.
Når de blir angrepet av andre barn reagerer de vanligvis med gråt og
tilbaketrekning. De har en negativ selvfølelse og en negativ vurdering av
situasjonen. De kjenner seg ofte dumme og mislykkede, skamfulle og lite
attraktive.
2. Provoserende mobbeofferet
Er betydelig mindre vanlig enn det passive. Slike barn er ofte ukonsentrerte
og generelt urolige, og det oppstår lett irritasjon og spenning rundt dem.
Deres eget oppfarende temperament bidrar til at de kommer i konflikt med
andre barn. (Olweus, 1992)
16
Hva kjennetegner de som mobber?
Et framtredende kjennetegn for mobberne er deres aggressivitet mot
kamerater - noe som nærmest er innebygget i definisjonen av en
mobber.
Men de er også aggressive mot voksne og foreldre. De kjennetegnes
ofte av impulsivitet og sterke behov for å dominere andre.
Mobberne synes å ha lite medfølelse med ofrene for mobbing.
Mange mobbere er flinke til å få noen av sine medløpere til å utføre
selve ”grovarbeidet” mens de selv holder seg i
bakgrunnen.
Gutter mobber oftere enn jenter, men den mobbingen som blir utført
av jenter er vanskeligere å oppdage. (Olweus, 1992)
17
Forebyggende tiltak på avdeling:
♥
♥
♥
♥
♥
♥
♥
♥
Gi barna mulighet til samtaler om trivsel i hverdagen –
barnesamtaler.
Observasjon av barnas samspill- lek skjema
lek i små grupper sammen med en ansatt.
Barna skal kunne si positive ting om hverandre. Ros
Lage samspill regler og ordens regler med positive fortegn,
sammen med barna.
Være konsekvent i forhold til uakseptabel atferd, 0 toleranse!
Sette tydelige og forståelige grenser.
Inkludere alle barn!!
18
Tiltak i hjemmet:
• Ta signaler på alvor hvis barna endrer adferd over lang tid, ta
kontakt med pedagogisk lederen.
• Møt opp på foreldremøter og foreldresamtaler.
• Lytt til barna, prat med barna om hverdagen deres.
• Barnet er delaktig på sosiale arenaer.
• Snakk positivt om alle barn
• Hvis barnet forteller om en konflikt de hadde i barnehagen, prat
med de ansatte om det.
• Inviter andre barn hjem til dere
• Husk bursdagsregler
19
Tiltak hvis mobbing oppdages:
▪
▪
Tas opp på avdelingsmøte snarest innen en uke
Samtale med foreldre til den som blir mobbet (kartlegge
situasjonen).
▪
Samtale med foreldre til den som mobber.
▪
Samtale med foreldrene sammen?
▪
Skrive en tiltaksplan.
▪
Oppfølgings samtaler med foreldrene (innen en hvis tid, en
måned?)
▪
Samtale med den som føler seg mobbet.
▪
Samtale med den/de som mobber hver for seg.
▪
Samtale med barna sammen.
20
Tiltaksplan hvis mobbing skjer
Det skal skrives referat fra alle møter.
Tiltak
pi4
Ansvar
Gjennomført
Sign. og dato
1. Den som observerer mobbing
informerer de andre ansatte. Tas opp på
avdelingsmøte.
Beskriv så konkret som mulig hva som
har skjedd. Hva har barnet/barna gjort?
Hvordan har de voksne forholdt seg? Bli
enig om tiltak videre.
2. Snakk med barna om det som har
skjedd. Be barna komme med forslag til
hva vi kan gjøre videre. Sammenfatt
barnas forslag med det personalet har
kommet fram til.
3. Foreldrene til den/de som blir mobbet
og den/de som mobber blir informert og
tatt med på råd.
4. Evaluering av hvordan det går etter
1-2 måneder. Samtale med barna.
5. Informasjon eller samtale med foreldre
etter behov.
6. Eventuelt videre tiltak
7. Ny evaluering etter et halvt år
eventuelt videre tiltak
21
Samarbeidspartner
•
•
•
•
Si ifra til personalet om ting som skjer hjemme, som kan ha betydning for
barnets hverdag i barnehagen.
Vi har et godt samarbeid med Familiesenteret. Familiesenteret gir gratis
veiledning og råd til foreldre om tema som soving, grensesetting, bedre
samspill foreldre-barn m.m.
Har barnet andre vansker kan vi råde oss med PPT, barnevern,
familienshus- alt er i samarbeid med dere.
Foreldrene har hoved ansvaret for sine barns utvikling, mens
barnehagen skal støtte og hjelpe til.
Einat Larsen 25.8.15 foreldremøte
Samarbeid prosjekt ang mobbing
Vår barnehage sammen med 3 andre kommunale barnehager i
Kristiansand, ble med i et forskningsprosjekt om mobbing.
•
Åse Berit Hoffart- Foreldreutvalg for barnehage og skole i Oslo
•
Anne Helgeland- Sørlandsykehus avd for barn og unges psykisk helse
•
Ingrid Lund- Universitet i Agder
•
Marianne Godtfredsen- Kristiansand kommune
Einat Larsen 25.8.15 foreldremøte