SKOLEUTVIKLING - RSK Vest
SKOLEUTVIKLING - ovenfra og ned? - nedenfra og opp? - eller kombinasjon? rsk ledersamling april 14 Skole i endring – påvirkning og strategi Læreplanverk 1996 Hernes: ”Vi får ikke nok ut av befolkningens talent.” OECD rapport om norsk skole PISA (1999) Clemet: ”Kultur for læring” Læreplanverket for kunnskapsløftet Nasjonale prøver Tilstandsrapportering rsk ledersamling april 14 rsk ledersamling april 14 Haarek rsk ledersamling april 14 Baloo Det første du må lære er å være der du er, og ikke være der hvor du i grunnen ikke er. rsk ledersamling april 14 rsk ledersamling april 14 Oppsummering av funn: (Roald) Krevende å gjøre resultat fra kvalitetsundersøkelser om til handlingsrelevant kunnskap Kvalitetsarbeidet og det daglige læringsarbeidet kan dermed fungere i to uavhengige sfærer Økt tilgang på resultatinformasjon kan fungere produktivt, uproduktivt, reproduktivt, og kontraproduktivt Produktivt kvalitetsarbeid synes å ha en annen natur enn forvaltningslogikken (juridisk) og den økonomiske logikken (numerisk) Vi bør diskutere dreining av styringslogikken fra kvalitetssystem til kvalitetsarbeid rsk ledersamling april 14 Linking research & practise and building capacity with focus on results Hvis Ontarios/Albertas utvikling på skoleområdet skulle vært oppsummert i én setning, kunne det vært: «varig forbedring av elevresultater krever et varig engasjement i å forandre skoleog klasseromspraksis». rsk ledersamling april 14 Building capacity Fokuset på praksis som nøkkel til bedre resultater er sentralt i Ontarios/Albertas suksesshistorie. Det samme er det varige engasjementet der ikke minst sterk ledelse og kollektiv profesjonsutvikling står sentralt. Klare og få mål, mål som har fått stå fast over år, og som skolestyrer og skoler dermed har rukket å realisere, er andre sentrale faktorer i en historie som utgjør en av de mest spektakulære suksesshistorier innen utdanningsfeltet de senere årene. Tillit rsk ledersamling april 14 The educated Albertan of 2030 The three E’s rsk ledersamling april 14 AISI Concept Trust from teachers and students Asks of schools: “ What would you do to improve your own schools?” Projects planned by schools-submitted to Alberta Education and if funded receive 3 years of funding. Risky- does not call in experts Lot of accountability Story of teacher empowerment to improve the education system Clear evidence of school improvement, improvement in student achievement and teacher motivation. rsk ledersamling april 14 Research Finding : Talk About YOUR Practice rsk ledersamling april 14 Research Finding : Culture is ‘made’ and ‘maker’ The Most Sustainable Changes are Changes in culture (1) isolation to collaboration; (2) hierarchy to shared leadership; and (3) expert-based to inquiry-based. rsk ledersamling april 14 Research Finding : Non-Negotiables for Professional Learning (1) Link teacher and student learning. (2) Keep goals specific and focused. (3) Build strategies around student learning. (4) Give change time. (5) Engage in Dialogue - constantly. (6) Build everyone’s knowledge and skills. rsk ledersamling april 14 Teacher Engagement Student Learning Learning Engagement Increased teacher learning greatly impacted student learning. Teacher quality and improved teacher expertise promoted student learning. rsk ledersamling april 14 Sustainability Connection Context Students Professional Learning School-based professional learning was highly effective and had lasting impact when it became connected to innovation and problem-solving. rsk ledersamling april 14 Create the Vision Student Needs Context Culture Professional learning worked best when it was timely, targeted to needs and interests, jobembedded, and when it became a habit that changed culture. Teacher Leaders rsk ledersamling april 14 OECD-undersøkelsen TALIS hevder: Norske skoleledere engasjerer seg for lite i utviklingen av god klasseromspraksis og at det i Norge ser ut til å være en svak kultur for evaluering og tilbakemelding på lærerarbeid. De fleste spor etter skoleledelsen ser ut til å stoppe ved klasseromsdøra. Teaching And Learning International Survey (TALIS) rsk ledersamling april 14 Å lære av egen praksis ”Forskning på tillit innenfor skoler er tydelig på at økende relasjonell tillit mellom individene, øker sannsynligheten for gode elevprestasjoner.” ”For mange ansatte i skolen, er det å eksponere praksisen sin overfor andre det mest risikable man kan utsette seg for.” Lee Teitel, Harvard University 12.01.2017 rsk ledersamling april 14 Klasserommet Engelsk forskning indikerer at forskjellene mellom klasser er 4 ganger større enn forskjellene mellom skoler Det er ikke avgjørende hvilken skole du går på Det er avgjørende hvilket klasserom du er i …. Det er ikke klassestørrelsen Det er ikke klimaet på skolen alene utenom klasserommet Det er ikke klassemiljøet alene rsk ledersamling april 14 ……..alt kommer an på læreren… rsk ledersamling april 14 Evnen til å lede seg selv rsk ledersamling april 14 Søren Kierkegård Om jeg skal lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først møte dette menneske der det er, og begynne der. Den som ikke gjør det lurer seg selv når han tror at han kan hjelpe andre. rsk ledersamling april 14 Grunnlaget Eleven Elevens liv Elevens læring Eleven som samfunnsborger rsk ledersamling april 14 Den nye fattigdomsfella Arbeidslivets krav til kompetanse har endret seg Ikke fullført videregående opplæring øker sannsynligheten for marginalisering og utstøting til trygd Det er ikke et mål at alle skal ha høyere utdanning, men alle må kunne lese, skrive og regne for å kunne fungere i arbeids- og samfunnslivet Andel 20-24-åringer utenfor jobb og utdanning (prosent), etter vgo-bakgrunn 30 27,7 23,9 25 20 15 8,2 7,1 10 5 0 rsk ledersamling april 14 Ikke fullført vgo Menn Fullført vgo Kvinner Å lykkes i grunnopplæringa Grunnleggende ferdigheter = verktøykassa Lesing Skriving Regning Læringsstrategier Elevfokusert Læringsorientert Motivasjonsorientert rsk ledersamling april 14 Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter Økt motivasjon og økt læringsutbytte Vurdering for læring Relasjonsbygging rsk ledersamling april 14 Fra Stortingsmelding nr 30 ”Kultur for læring” ”I lærende organisasjoner legges det til rette for fleksibilitet i arbeidsmåter og organisasjonsformer og for kompetanseutvikling og kunnskapsspredning gjennom læring i det daglige arbeidet. Utstrakt bruk av samarbeid er et viktig virkemiddel for at kompetanse og kompetanseutvikling ikke skal privatiseres, men kan deles og videreutvikles i fellesskapet” rsk ledersamling april 14 Irgens: rsk ledersamling april 14 rsk ledersamling april 14 rsk ledersamling april 14 Sentrale kjennetegn for en lærende organisasjon Struktur og kultur for kunnskaps- og erfaringsdeling og samhandling God innsikt i og felles forståelse av: Samfunnsoppgave og krav / forventninger fra omgivelsene Drevet av verdi syn som går utover ensidig inntjening Jevnlig evaluering fulgt av nye hoved- og delmål Refleksjon for kontinuerlig forbedring Medarbeidere som er motiverte for å øke sin formelle kompetanse og realkompetanse ”Hverdagslæring” Deltakende og verdibasert ledelse Fungerende ”partnerskap” (beriking) rsk ledersamling april 14 Suksessfaktorer for å lykkes med helhetlig skoleutvikling Pedagogisk og organisatorisk utvikling må skje i sammenheng Nødvendig for å jobbe systematisk med utvikling av skolen som lærende organisasjon Skoleledelse Nøkkelrolle i utviklingsarbeide. Rektor særlig viktig som endringsagent krever aktivt engasjement (ikke bare ord) Bred involvering Utvikling krever bred involvering/medvirkning. Felles grep og god forankring. Tid er alltid en knapp ressurs, også i skolen Tid til refleksjon og kollegiet – fellestid og tid til oppfølging av den enkelte medarbeider. rsk ledersamling april 14 Når en fugl slår med vingene sine, skapes det en oppdrift for den neste fuglen. Ved å fly i v-formasjon får hele flokken 71% større flykapasitet, enn om en fugl flyr alene. Folk som deler felles retning og har følelse av fellesskap, kommer raskere og lettere dit de ønsker, fordi de hviler på hverandres tillit. rsk ledersamling april 14 Forståelse av læringsmiljø rsk ledersamling april 14 Forståelse av læringsmiljø Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen som: Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Relasjoner mellom elev og lærer Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp Normer og regler Elevsyn og forventninger til læring Det fysiske miljøet i skolen Samarbeid mellom hjem og skole rsk ledersamling april 14 Betydningen av læringsmiljøet for elevenes læring (Hattie 2009) Faktorer med sterk effekt på læring: Positive relasjoner mellom elev og lærer Tilbakemelding og forventinger til elevene Lærerens evne til å lede klasser Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring Forebygging og reduksjon av atferdsproblemer Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre som støtter barnas skolegang rsk ledersamling april 14 Lærerkompetanse og læringsutbytte (Nordenbo m.fl. 2008) Metaanalyse utført av Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet 1) 2) 3) Hvilken kompetanse hos lærere kan gjennom effektstudier påvise å bidra til læring hos barn og unge? Utgangspunkt 6130 publikasjoner. 70 studier holdt god nok kvalitet til å være med i analysen, både innen grunnskole og videregående opplæring. Hovedkonklusjonen på hva som gir effekt på læring er: Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren skal ha kompetanse i å lede klasser og undervisningsforløp Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper rsk ledersamling april 14 Klasseledelse Hva er god klasseledelse? Strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring Legge til rette for et rolig og godt arbeidsmiljø. Strategisk klasseledelse vektlegger at læreren må bygge sin praksis på mest mulig sikker viten. Den viktigste kilden til slik kunnskap er resultater av forskning om viktige forhold knyttet til læring og atferd i klasserommet. Situasjonsbestemt klasseledelse viser til lærerens direkte møte med elevene i undervisningssituasjonen. I denne situasjonen må læreren som voksen og profesjonell leder hele tiden foreta valg som vil ha betydning for elevenes læring. Klasseledelse som en del av skolekulturen Klasseledelse blir ofte betraktet som, og er først og fremst avhengig av lærernes individuelle kompetanse. Men det er samtidig viktig å understreke at skolekulturen også legger viktige føringer for lærernes muligheter til å utvikle seg som kompetente ledere i opplæringen. rsk ledersamling april 14 Kjennetegn ved god klasseledelse Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev, og læreren tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen. Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner. Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro. Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende. Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier. Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning rsk ledersamling april 14 Organisasjonslæring = ? Cyert § March (1963): Organisasjonen opprettholder stabilitet gjennom fortløpende tilpasning av mål og rutiner, ut fra erfaringer Peter Senge (1990): Organisasjon der deltakerne jevnlig utvikler evnen til å skape ønskede resultat, der nye og ekspansive tankesett blir framelsket, der kollektive ambisjoner får spillerom, og der menneskene kontinuerlig lærer mer om hvordan en lærer sammen. (… framover og utover … ikke bakover og innover…) rsk ledersamling april 14
© Copyright 2024