Ppt sikringskurs 1 trampett
Plassering i NGTFs trenerutdannelse Dette kurset – sikringskurs 1 trampett, inngår i trener 1 utdannelsen i troppsgymnastikk. Kurset har 12 skoletimers varighet består av 3 moduler a 4 skoletimer. Målgruppe Alle som bruker trampett på trening, i konkurranse og/eller i undervisning på skole e.a. Krav til deltakerne Alder Man kan delta på sikringskurs 1 det året man fyller 16 år. Man må være fylt 16 år for å kunne praktisere/instruere. Obligatorisk litteratur * Heftet trener 1 og trener 2 i troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) * Reglement troppsgymnastikk (utgitt av NGTF) * Elementer til reglement troppsgymnastikk (utgitt av UEG/NGTF) For å få godkjent kurs må deltakerne være aktivt med på alle modulene, det er ikke anledning til å bare sitte og observere. Mål med kurset Deltakerne skal: • kunne drive forsvarlig instruksjon på trampett når det gjelder grunnsprang og salto til og med 360° skru • vite hvilke sikkerhetsregler som gjelder for bruk av trampett • kunne de viktigste reglene som gjelder under konkurranser • vite om sprangets 5 faser og hvilke krav som stilles i forbindelse med disse • kunne arbeide analytisk med øvelser ved å tenke forutsetninger, krav, arbeidsoppgaver, vanlige feil og konsekvenser Grener og klasser i troppsgymnastikk Nasjonale klasser o Kvinner Frittstående o Tumbling o Trampett Menn Miks TeamGym o Kvinner o Menn o Miks Frittstående Tumbling Trampett Aldersinndeling Gjelder fra og med – til og med det året man fyller: Alder Rekrutt Junior Senior 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år Og eldre NGTFs bestemmelser for bruk av trampett A. Ved bruk av trampett skal det alltid være minst en ansvarlig og sertifisert trener, som skal stå ved trampetten (på tjukkasen). Trenere som bruker trampett hvor utøverne gjennomfører hopp med rotasjoner om tverrakse og sagitalakse, skal ha bestått trampettsikringskurs. B. Trenere som bruker trampett, men hvor utøverne kun gjennomfører hopp uten tilløp og med duken horisontalt eller i skrått hellende stilling mot landingsmatten, trenger ikke å ha bestått trampettsikringskurs. C. De som har godkjent trinn 2 i kurset Trampett i skolen – kurs for lærere får godkjent dette som sikringskurs 1 trampett. D. Trenere som har gjennomført kurs i Idrettens Grunnstige kan undervise alle trinnene i trampett som kurset dekker. NGTFs bestemmelser for bruk av trampett E. Ansvarlig og sertifisert trener skal kontrollere at utstyret som skal benyttes er i orden før bruk: a) Trampetten skal være i forsvarlig stand. b) Landingsområdet skal være sikret for gjennomslag og være stort nok. F. Klokker og smykker skal tas av før man hopper. Det gjelder både utøvere og trenere. G. I forbindelse med triple saltoer vises det til dokumentet Bestemmelser for dispensasjon triple saltoer i tumbling og trampett. Reglement Musikk Musikk skal benyttes, og skal være instrumental. Den skal spilles inn på cd og det brukes én cd pr. gjennomkjøring. Programmets varighet Maksimalt 2 minutter og 45 sekunder, regnet fra musikkens start til markert avslutning på programmet. Reglement Sikring og mottak • Det er påkrevd med sikring av alle øvelsene som utføres i trampett • To mottagere, med aktuell kompetanse, skal stå på landingsmatten på en slik måte at man kan reagere raskt om farlige situasjoner skulle oppstå • Det er tillatt å forlate matten et lite øyeblikk av sikkerhetsgrunner Krav til innhold 1. serie: • Frivalgt hopp fra tabell • Hele troppen utfører samme hopp 2. og 3. serie: • Frivalgt hopp fra tabell • Hele troppen utfører samme hopp, evt. med stigning Krav til innhold • Med samme hopp menes at hoppene skal utføres identisk, for eksempel med skru plassert på samme fase av hoppet • Det er imidlertid ikke krav til at skruen går samme vei Krav til innhold • Med stigning menes at troppen utfører samme grunnelement, men øker vanskegraden ved å endre kroppsposisjon (pikering eller strak) og/eller legge på dreininger om tverr- eller lengdeaksen (skru eller dobbel salto) Krav til innhold (Nasjonal) • Minst en omgang bør utføres på hoppredskapet (ellers trekk 1.0) • Hoppredskapet må berøres med begge hendene • Det er ikke tillatt å berøre hoppredskapet med føttene • Minst en omgang må utføres uten hoppredskapet Krav til innhold Elementenes rotasjonsretning: Rotasjon om lengdeaksen (skru) • Troppen må utføre minst en omgang med 360° skru om tverraksen i enkel salto eller 180° skru i dobbel salto Rotasjon om tverraksen (salto) • Troppen må utføre minst en omgang med dobbel rotasjon fra trampett til landing. Tsukahara og overslag salto er godkjent. (ikke krav for rekrutt) Trampett-tabell • Basiselementer Uten hoppredskap Verdi • Salto • Dobbel salto 0.30 0.65 • Trippel salto Ikke tillatt • Med hoppredskap • • • • • • Overslag Overslag salto forover Overslag dobbel salto forover Overslag 90° på - 90° av Tsukahara Double Tsukahara 0.40 0.75 Ikke tillatt 0.35 0.70 Ikke tillatt Tilleggsverdier Form/Skruer Enkel salto Dobbel salto 0.05 per salto Pikert 0.10 per salto Strak 180° skru (½ - 2) 0.05 0.15 180° skru (2½ <) 0.10 0.25 Poengberegning Frittstående Komposisjon 4.0 Vanskelighet Åpen Utførelse 10.0 Tumbling/Trampett 2.0 Åpen 10.0 Reglement Redskap • Se ”Directives for equipment” For mer om reglement • Se reglementene på www.gymogturn.no /konkurranse/troppsgymnastikk/reglement Ledelse og instruksjon 1. Vær alltid beredt og konsentrert a) Planlegg treningen nøye b) Varm godt opp c) Bygg opp de fysiske forutsetningene d) Bygg opp de tekniske forutsetningene gjennom riktig teknikk 2. Aldri flyverulle på lav dynematte 3. Hopp aldri med sko 4. Førstehjelpsutstyr skal være lett tilgjengelig Ledelse og instruksjon Mottak: • Stå oppå dynematta/landingsmatta og nærme inntil da får du kortere arm å jobbe på og du kan bruke mer kraft Ledelse og instruksjon Mottak: • Søk mot utøveren og ikke rygg unna når øvelsen utføres vær tøff, du må ofre deg litt for at du skal ha mulighet til å gi en reell hjelp i mottaket Ledelse og instruksjon Mottak: • Bruk armene aktivt – de skal ikke ”henge ned” la armene søke mot den delen av kroppen der støtten / hjelpen skal foregå Ledelse og instruksjon Mottak: • Se på det punktet som du skal bruke armene på da søker armene etter blikket • • Du er avgjørende for utfallet av et trampetthopp Det er et stort ansvar å lede en trampetttrening og som mottaker er dine viktigste oppgaver: Ledelse og instruksjon • å sørge for at utøveren lander på dynematta • å hjelpe utøveren med balanse i landingen • å sørge for tilstrekkelig rotasjon, evt. hindre overrotasjon • å stabilisere utøveren i landingen • å bygge opp trygghet og tillit til utøverne slik at de stoler på deg Sprangets 5 faser Landing Svev Sats Innhopp Tilløp I satsen må utøveren ha godt buktrykk og rett rygg. Med elastisk Utstrekkingen Endring av kroppsstilling må vil skje for tidlig at man volter rekker skjeråover rett møte før dynematta duk og stålfjærer enså sats i enkle trampetten virke tid, og det er Innhoppet bør være langt og forholdsvis lavt. Dersom innhoppet blir Tilløpet bør være og langt tilvære åi et gi utøveren med toppunktet. fullt utstrekt kropp, detnok skal god balanse i landingen. tidsfaktoren som bringer utøveren inn høyt svev.en hastighet for høyt,som bremses farten og man fart mulig og dermed kraft i satsen. er tilstrekkelig for å mister få en best kraftutnyttelse i Unntak man kan utfører være trampettsprang strak salto med i strøm mer en skal 540° landingen skru, da markeres trenger et INår innhoppet skal man presse beina fram og føre armene opp slik at utøveren har presset duk og fjærer så langt tyngde og satsen. kort man øyeblikk. mye av svevfasen Utøveren må forutøverens å deretter gjennomføre løpe av skruen. dynematten og menes gjøre når man treffer trampetten er kroppen i posisjon. I posisjon hastighet tillater, kommer egen muskelkraft i tillegg og plass til nestemann liten i hoften og armene pekersom oppdoble og littvolter fram endrer man spenner duk og fjærer ytterligere. Vedvinkel rotasjonskrevende momenter kroppsstilling rett etter sats Salto Når du er sikker på at utøverne behersker de mest grunnleggende hoppene kan de starte med saltotrening på oppbygget dynematte. Kroppert salto Forutsetninger: • Beherske kroppert stilling • Beherske forlengs rulle • • Sats fra trampett og høy forlengs rulle på oppbygget dynematte Riktig timing i hoppets ulike faser (tilløp/innhopp – sats – kroppering – strekk – landing). Kroppert salto Arbeidsoppgaver: • Fiksert rygg og buk i satsen • Riktig vinkel i beina under sats • • • • Bruk armene frem og opp i innhoppet Hodet i forlengelse av kroppen Kropper raskt rett før passering av toppunktet, strekk ankelleddet Strekk helt ut før landing Kroppert salto Vanlige feil: • Fører ikke armene opp og frem i innhoppet/satsen • Dette gir liten kraftutnyttelse og for mye bevegelse fremover Armene er rett opp eller litt bak ørene, mister lett spenning i buk Dette gir liten kraftutnyttelse Kroppert salto Vanlige feil: • • Søker inn i kroppert stilling før satsavviklingen er ferdig Blikket føres ned og ”inn i magen” før satsen • For åpen kroppering • For tidlig eller sen utstrekning (dårlig balanse i landingen) Kroppert salto Mottak: • En hånd i ryggen i svevfasen • Brems rotasjon i landingen med en hånd på magen og den andre hånda i ryggen Pikert salto Utøveren kan forsøke pikert salto når han/hun står støtt etter en kroppert salto. Pikert salto • • • Prøv pikert salto på oppbygget dynematte først Forutsetningene for pikert salto er de samme som for kroppert salto Arbeidsoppgavene er like, men utøveren må strekke i kneleddet og beina skal være helt samlet Strak salto Utøveren kan forsøke strak salto når han/hun behersker pikert salto. Strak salto • • Strak salto medfører tre ganger så stort treghetsmoment som kroppert salto Et større treghetsmoment krever en spissere vinkel i hofta og armene rett fram i satsen Strak salto • • God rotasjon oppnås best ved å kombinere god fart i tilløpet med gunstig teknikk og kroppsstilling i satsen Strak salto er viktig å beherske, fordi det er denne saltoen som egner seg best ved skru over 360° Hopp med hoppredskap Det finnes to ulike teknikker for hopp der man gjør anslag med hendene: Teknikk 1 Dersom man ønsker å arbeide kun med overslag eller overslag med skru, er det greit å bruke en teknikk som skaper mindre rotasjonsimpuls i fraskyvet. Dette kalles her for ”teknikk 1”. Hopp med hoppredskap Det finnes to ulike teknikker for hopp der man gjør anslag med hendene: Teknikk 2 Hvis man ønsker et anslag med salto i 2. svevfase plasseres hendene tidlig inn på hoppredskapet og man møter det med vinkel i skuldra, utfører en fiksert svai i kroppen ved fraskyvet. Dette skaper nok rotasjon i 2. svevfase til en salto. Hopp med hoppredskap Forutsetning for å klare overslag: • Håndstående • Rette albuer og fraskyv i skuldre • God nok bevegelighet i skulderleddet slik at armene strekkes i forlengelse av kroppen Hopp med hoppredskap Hjelpeøvelser før overslag: • Håndstående mot vegg • Håndstående fall til ryggliggende på dynematte • Fraskyv i skuldrene med hendene mot vegg • Håndstående mot vegg – strekk og senk skuldrene (skyv fra og senk) • Lite tilløp, spark til flyktig håndstående, land med strak kropp på rygg oppå dynematte Hopp med hoppredskap Hjelpeøvelser før overslag: • spark til håndstående – lite fraskyv med armene – land i håndstående og forlengs rulle • steg ned fra høy kasse til lavere kasse og fraskyv fra laveste kasse • ned fra horisontal kasse, fraskyv til stående • fra lav kasse, fraskyv til stående på dynematte Hopp med hoppredskap Arbeidsoppgaver: • Lavt og langt innhopp på trampetten • Lav 1. svevfase • Søk langt frem på hoppredskapet (teknikk 1) • Søk tidlig inn på hoppredskapet med vinkel i skuldrene (teknikk 2) • Strekk ut i skuldrene og gjør en fiksert svai med kroppen ”sett fart på hælene” (teknikk 2) Hopp med hoppredskap Arbeidsoppgaver: • • • • Blikket på hendene under fraskyvet Fraskyv før kroppen står i 90 mot hoppredskapet Strake albuer i fraskyv Høy 2. svevfase og strak kropp gjennom hele svevet (teknikk 1) Hopp med hoppredskap Vanlige feil: • For kort 1.svevfase • Venter for lenge med fraskyv • Skuldrene siger frem før fraskyvet • Bøy i albuene ved fraskyv • For høy i 1.svevfase • Trekker for mye med hælene (mister spenning i hofta) Salto med skru Tegningen viser en ren delskru-teknikk Salto med skru • • • Pikeringen skal markeres før skru initieres Det er vanlig å bruke en blanding av flere skruteknikker dersom man ønsker å skru 360° eller mer For å skape nok rotasjon om lengdeaksen kan man skape litt skru fra satsen samtidig som man lager asymmetri på kroppen i svevet Salto med skru Hjelpeøvelser: • forlengs rulle og snu 180° til mage • strakt hopp med ¾ rotasjon til ryggliggende og rull til siden etter landing • strak salto til ryggliggende på oppbygd dynematte • strak salto med 360° skru til ryggliggende på oppbygd dynematte Salto med skru Utøveren bør beherske hopp med 360° skru til ryggliggende med oppbygget dynematte før salto med 360°skru prøves. Salto med skru Merk: Assymetriskru brukes ofte ved 360° skru eller mer. Mottak: Stå oppå dynematta og ta i mot med en hånd på mage og den andre hånda i ryggen slik at landingen bremses kontrollert. Salto med skru Forøvelser: • Strak salto Arbeidsoppgaver: • armene føres ned og inn foran kroppen (fører til mer rotasjon om tverraksen pga mindre treghetsmoment) • Denne teknikken er gunstig ved mer enn 360° skru • Liten hodevridning i skruretning Salto med skru Vanlige feil: • For tidlig skru • For lav salto • Feil rotasjon i saltoen • Utøveren mister spenning i kroppen • Utøveren ser tilbake igjen • Hodets stilling faller for mye bakover Hva er idrettsskader? Idrettsskader • Akutte skader Belastnings skader Omfang • Førstehjelp Etterbehandling • • Når man driver idrett er det alltid risiko for å bli utsatt for skader, og noen idretter er mer utsatt enn andre Håndball, fotball, ishockey, enkelte alpindisipliner og turn har høy skadehyppighet Enkelte utøvere er mer utsatt enn andre De vanligste skadene er bløtdelsskader Hva er idrettsskader? Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling Vi deler bløtdelsskadene inn i to kategorier: • Akutte skader Lett å behandle, vanskelig å forebygge • Belastningsskader Vanskelig å behandle, lett å forebygge Akutte skader Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling Skader som oppstår når muskler, sener eller leddbånd utsettes for en plutselig belastning som vevet ikke tåler • De kan være direkte (støtskader), eller indirekte (strekkskader). • En ”lårhøne” er et eksempel på en støtskade • ”Overtråkk” i ankelleddet går under kategorien strekkskade • Belastningsskader Idrettsskader • Akutte skader Belastnings skader • Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Denne type skader oppstår når vevet utsettes for gjentatte belastninger over lengre tid Det er snakk om belastninger som kan oppstå ved gal teknikk eller feilstillinger De mest vanlige belastningsskadene rammer overgangen mellom sene og muskel, overgangen mellom sene og knokkel eller et leddbånd Vet du hva en korsbåndskade koster samfunnet? Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Hvis en regner sammen utgiftene ved • akutt behandling • legevakt • undersøkelse og behandling ved sykehus • opptrening med fysioterapeut • forsikringer og fravær fra arbeid etc. Førstehjelp Etterbehandling Vil summen raskt komme opp i 1 million kroner • Det ble operert nesten 2000 korsbånd i 2002 Førstehjelpsutstyr Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang • • • • • • Førstehjelp Etterbehandling • • • • • Isposer Kompresjonsbandasje Kompressbind Sportsteip Plaster Sårlukkingsteip Gassbind Sårrens Saks Massasjeolje HLR-utstyr Førstehjelp Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling P R I C E Protection Rest Ice Compression Elevation Protection Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Det er viktig å beskytte skadestedet og den skadede for å unngå ytterligere skade Rest Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Å holde skadestedet i ro er svært viktig, spesielt de første 24 timene etter at skaden er skjedd • Fortsatt aktivitet vil forverre skaden • Ved mindre skader er det mange som fortsetter treningen eller konkurransen etter å ha behandlet skaden med litt is Rest Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Dette vil føre til et lengre treningsopphold fordi skaden vil forverre seg etterpå • Større skader vil føre til så stor smerte og funksjonsnedsettelse at fortsatt aktivitet vil være umulig • Men det blir syndet mye både ved mindre og større skader når det gjelder å holde skadestedet i ro det første døgnet Ice Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Is demper inflammasjon fordi nedkjølingen gjør at blodårene trekker seg sammen og hevelsen blir mindre • Inflammasjonsprosessen er temperaturavhengig og foregår raskere ved varme • Man får også en smertestillende effekt fordi nervene i huden bedøves Ice Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling Nedkjølingen kan foregå ved bruk av: • isposer (engangs eller flergangs) • kaldt vann • isbiter • snø • frysevarer Ice Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Effekten av nedkjølingen minsker i løpet av 30 minutter • Skadestedet bør kjøles ned kontinuerlig de første 2-3 timene • Helst bør nedkjølingen fortsette i 30 minutter hver tredje time, hele det første døgnet Ice Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Ved all nedkjøling er det fare for frostskader • Forsiktig med å legge kuldepakninger direkte på huden over lang tid • Faren for frostskader er trolig enda større ved bruk av isspray/kjølespray • Sprayen har en smertelindrende effekt, men ingen innvirkning på inflammasjonen Compression Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Kompresjon på skadestedet utføres ved å legge på en elastisk bandasje eller elastisk teip • Det er svært viktig med kompresjon i forbindelse med nedkjøling • Undersøkelser har vist at elastisk bandasje er det viktigste hjelpemiddelet, særlig ved store skader i dypereliggende vev og i muskulatur Compression Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Kompresjonen gjør at blodårene på skadestedet blir presset sammen • Blødningen og hevelsen reduseres. • Inflammasjonen blir mindre, og skadetiden reduseres • Bandasjen skal ligge fast på, men ikke for stramt Compression Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Kompresjonen bør vare lenger enn nedkjølingen • Når vi avslutter nedkjølingen skal den elastiske bandasjen fortsatt ligge på • Sportsteip skal ikke brukes som kompresjon ved akutte skader Elevation Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Elevasjon av skadestedet, betyr å heve det skadede området over hjertehøyde, trykket til skadestedet reduseres • Elevasjon bidrar også til at skadestedet holdes i ro • Ved større skader bør elevasjonen holdes i 1-2 døgn Forebygging Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Varm godt opp • Pass på at du ikke blir nedkjølt • Viktig med et godt treningsgrunnlag • Bygg opp de fysiske forutsetningene • Riktig progresjon • Sørg for hensiktsmessig bevegelighet til den aktiviteten du driver Forebygging Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Planlegg treningen nøye, og sørg for god allsidighet og variasjon • Sørg for hensiktsmessig utstyr, spesielt riktig fottøy • Høyere alder – mer utsatt Etterbehandling av akutte skader Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Vi har sett at PRICE-prinsippet demper inflammasjonen og begrenser skadetiden. • Ved mindre skader kan utøveren være tilbake på trening etter kort tid. • Ved større skader må det grundig etterbehandling til Etterbehandling av akutte skader Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Arrvevet bruker flere uker til å bygge opp igjen det skadede vevet til opprinnelig styrke. • Det kan ta hele 3-4 måneder før man har oppnådd full styrke. • Tidligere oppfordret man til å holde skadestedet i ro i flere uker. Etterbehandling av akutte skader Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Arrvevet øker raskere i styrke ved lett bevegelse under rehabiliteringen • Viktig at muskler og ledd raskest mulig får tilbake sine normale bevegelsesutslag. • Det er heller ikke ønskelig at utøveren mister for mye utholdenhet og styrke i skadetiden. Etterbehandling av akutte skader Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Førstehjelp Etterbehandling • Bevegelse er det viktigste prinsippet for etterbehandling av akutte bløtdelsskader. • Denne fasen starter allerede etter 2-3 dager. • Nå er det viktig å øke blodtilførselen til skadestedet. • Det er viktig å velge en form for aktivitet som avlaster skadestedet. • Da må man ofte velge en alternativ treningsform Etterbehandling av akutte skader Idrettsskader Akutte skader Belastnings skader Omfang Slik aktivitet kan for eksempel være: • svømming • sykling Førstehjelp • lett jogging Etterbehandling • lett styrketrening (f.eks. vippebrett og balansematte) • bevegelighetstrening
© Copyright 2024