1. No category

ARMÈKURS – DEL 1I
a) Frelsesarmeens historie
b) Frelsesarmeen i dag
c) Frelsesarmeens særtrekk
Grunnleggeren
10.04.1829 - 20.08.1912
Armémoderen
17.01.1829 - 04.10.1890
Den teologiske arven
John Wesley
28.06.1703-02.03.1791
The Third Great Awakening
En hellighetsbevegelse i Amerika
mellom ca. 1850-1900.
Phoebe Palmer
17.12.1807-02.11.1874
Arven fra Wesley
• Helt fra begynnelsen av
sin tjeneste forkynte
William Booth i tråd
med de mest sentrale
doktriner hos Wesley;
• Frelse for alle
• Helliggjørelse
• Nestekjærlighet
Tidens evangeliske bevegelse
• Booth så på seg selv som en del
av en bred evangelisk tradisjon på
denne tiden. En tradisjon med
røtter tilbake til John Wesley.
• Det hevdes at denne brede
bevegelsen nådde sitt klimaks ved
opprettelsen av The Salvation
Army.
• Denne tradisjonen var preget av
en sterk nød for sjelers frelse, en
”pietistisk” moral og en sterk
sosial samvittighet. Noe som
appellerte til arbeiderklassen.
William Booth vokste
ikke opp i en spesielt
kristelig familie. Det
var et ektepar i
nabolaget ved navn
Dent som tok William
med seg til
metodistkirken.
William Booth blir
omvendt som 15 -åring
i Nottingham. «God
shall have all there is of
William Booth!»,
erklærte han.
Etter at faren gikk
konkurs var
William nødt til å
ta seg en jobb.
Faren skaffet ham
jobb som
pantelåner.
Men mest av alt
ville William være
evangelist. Han
hadde stadig
friluftsmøter i
Nottingham.
Etter farens død i
1843 får William et
ekstra ansvar i
forhold til å
forsørge sin mor
og sine søsken.
I 1848 blir han
arbeidsledig, og ser
ingen annen utvei
enn å flytte til
London hvor han i
1849 får jobb som
pantelåner.
William Booth sine løfter, satt opp i en god metodistisk ånd (06.12.1849)
•
•
•
•
•
•
Jeg lover med Guds hjelp:
1) hver morgen stå opp tidlig nok (for eksempel 20 min før 7) for å rekke å vaske
og kle meg og få noen minutter, i hvert fall fem, til privat bønn.
2) å så mye som mulig unngå all unødig prat, hvilket jeg i den siste tiden alt for
ofte har syndet og gitt etter for.
3) å strebe etter, i min oppførsel overfor verden, spesielt overfor mine
kamerater, å oppføre meg som en ydmyk og iherdig etterfølger av det blødende
Lammet og gjennom alvorlige samtaler og advarsler forsøke å få dem til å tenke
på sine udødelige sjeler.
4) å ikke lese mindre enn 4 kapitler i Guds Ord hver dag.
5) å forsøke å leve nærmere Gud, streve etter et hellig hjerte, og overlate alle
bekymringer til Gud.
6) å lese igjennom dette hver dag, eller i hvert fall to ganger i uken.
Gud hjelpe meg å utvikle en ånd av selvfornektelse og å overgi meg
som en kjærlighetens fange til verdens Forløser. Amen & Amen
Jeg kjenner min egen svakhet og uten Guds hjelp kan jeg ikke holde
disse løfter én dag. Må Gud se i nåde til min syndige sjel. Jeg påkaller
blodet, ja o ja, Jesus døde for meg.
Møtet med Cathrine Mumford
I London blir William
Booth introdusert for en
ung dame ved navn
Cathrine Mumford.
Paret forlover seg i 1852,
og blir enig om at
William skal begynne på
metodistenes
prestestudium. Paret får
lov å gifte seg i 1855, før
prøvetiden hans som
prest er over.
William Booth som nyuteksaminert metodistprest 1858
”Elskede jeg har
funnet min skjebne”
Williams ord til
Catherine, søndag 2.juli
1865, etter å ha holdt en
appell utenfor puben The
Blind Beggar i White
Chapel Road i østLondon.
Teltmøtene på kvekerkirkegården i øst-London, hvor
William Booth startet arbeidet sitt.
’No! ’ cried William Booth, ’poor people feel the cold quite as much, if not
more, than do rich people. We shall have a wooden floor and the place
shall be heated by hot water apparatus. No one gets a blessing if they
have cold feet and nobody ever got saved while they had toothache!’
Det kristne vekkelsesforbundet (1865)
Det kristne vekkelsesforbundet for Øst-London (1866)
Øst-London Kristne Misjon (1867)
Den kristne misjon (1869)
1. De som ble frelst ville ikke gå til de etablerte
kirkene.
2. De som allikevel gikk til kirkene, ble ikke
tatt godt imot, de fikk bl.a. følelsen av
at «søndagsklærne» ikke var fine nok.
3. Man så at man kunne bruke de nyomvendte til
effektivt å evangelisere for andre.
”How to reach the masses
with the gospel; a sketch of
the origin, history and
present position of the
Christian mission.”
William Booth, 1870
Elijah Cadman
Årsrapporten 1878
Fra en misjon til en hær!
Militær struktur
•
•
•
•
•
•
Språk
Organisering
Uniformer
Hornorkester
Flagg
Titler
William Booth var
pragmatiker:
Metodene underlagt målet
– sjelers frelse.
Musikk et effektivt middel.
Et helt evangelium - Soup,
soap and salvation.
«Mine beste menn er
kvinner.»
Familien Fry, det første
hornorkesteret i FA
Penzance Band, tidlig
på 1880 tallet
Årsaker til armeens vekst den første tiden:
•
Navnet «The Salvation Army», ble til enorm inspirasjon og førte til en rekke
endringer i metoder, stil, lederstruktur og innstilling.
•
Booth hadde en visjon som han delte med noen som sto ham nær.
Mennesker ble grepet av visjonen og startet opp arbeid der de var,
uten at det var noen strategisk tenking bak det. Vekstprosessen var
hurtig og ukontrollert.(Etter hvert ble bevegelsen så stor at man
opprettet et hovedkvarter og den strategiske tenkingen ble utviklet og
det ble sendt ut mennesker som skulle åpne ild der hvor ledelsen så
et behov).
•
Arbeidet ble utviklet og formet, av samfunnsbehovene. De så
urettferdigheten og de gjorde noe med det. FA hadde sitt utspring fra folket,
arbeidet for folket og gjennom folket.
•
Pågangsmot, dristighet, djervhet, utholdenhet og en stahet preget alt arbeid
– enkelt sagt; de hadde en sterk tro på at Gud var med dem OG DERFOR
VAR DE USTOPPELIGE! Selv om de møtte motstand. Pionèerene var ofte
unge kvinner i tenårene. Dette viste seg ofte å være en fordel…
Skjelettarmeen,
motstandere til FA
Frelsesarmeens utbredelse:
Guernsey, Jersey(1879)
Irland, USA(1880)
Australia, Frankrike(1881)
India, Sverige, Sveits, Canada(1882)
New Zeeland, Sri Lanka, Sør Afrika, Pakistan,
Isle of Man(1883)
St. Helena(1884)
Tyskland(1886)
Nederland, Danmark, Jamaica, Italia(1887)
Norge(1888)
Finland, Belgia(1889)
Island(1895)
Færøyene(1924)
Catherine døde 4.10.1890,
61 år gammel
Kampen for sosial rettferdighet
«Det er bedre å tenne et lys,
enn å forbanne mørket!»
(Konfucius)
1885:Kampanjen mot prostitusjon
William T. Stead, avisredaktør i The Pall Mall Gazette.
20. Oktober 1890: I mørkeste England og veien ut
Frelsesarmeens fyrstikkfabrikk, åpnet 1891, som
et ledd i planen ”I mørkeste England og veien ut”
Karikaturtegning av William Booth
Sitater fra grunnleggeren:
Some men's ambition is art.
Some men's ambition is fame.
Some men's ambition is gold.
My ambition is the souls of men.
Med disse ord oppsummerte William Booth sitt livsverk, i
forbindelse med at han traff kong Edvard VII, 24 juni 1904.
Jeg dømmer dere alle sammen til livsvarig hardt
arbeid.
William Booth til kadetter rundt 1880
Go Straight For Souls, And Go For The Worst
Sagt av William i forbindelse med en 6 måneders møtekampanje
nov.1889-april 1890, hvor målet var å vinne 100.000 mennesker.
(Vet ikke hvor mange som ble vunnet...)
Sitater fra grunnleggeren:
Suppe, såpe, frelse.
Arbeidet overstiger kanskje våre krefter,
men så lenge dette ikke er bevist, bør
det ikke hindre oss i å prøve.
Religion er noe meget enkelt, det betyr
bare at du skal elske Gud av hele ditt
hjerte og din neste som deg selv.
William døde 20.8.1912, 83 år gammel
William og Catherine Booths gravsted, Abney
Park Cemetery, i Stoke Newington, London
1888:Armeen kommer til Norge
Dører åpnes i Norge
• 1741: Konventikkelplakaten
• 1842: Konventikkelplakaten
faller.
• 1845: Dissenterloven
• 1856: Metodistkirke i
Sarpsborg.
• 1860: Baptistene til
Porsgrunn.
• 1877: Frikirken i Moss.
• 1884: Det norske
misjonsforbund.
Dører åpnes…
• 1887: Stabsoffiser A.G.
Segersteen sendes til
Kristiania.
• Den Kristne Allianse, med
bl.a. fabrikkeier P. Th.
Halvorsen, ble sentrale
pådrivere.
• Halvorsen bygget armeens
første lokale i Grønland 9.
• 25 oktober 1887: Booth
taler i «Bethlehem». Og
Jeanna Corneliussen og
Amalie Olsen taler i
Stavanger!
Store behov også i Norge
• Norge var i løpet av 1800tallet i ferd med å bli et
industrisamfunn.
• I Christiania og andre store
byer var nøden stor.
• ”Forstæderne kaldes et forlagt
Vrag, en pøle uden Belysning
og Oplysning, uden
brolægning, uden Politi, et
Usædelighedens, Vanartens og
Fordærvelighedens Rede”
(Oslo Formannskap ca 1890).
Fotfeste i Norge
22. Januar 1888:
Frelsesarmeen holder
sine første møter på
Grønland 9 i Oslo.
Fra Sverige kom
Ouchterlony, Segersteen
og Railton. Dessuten ble
Amalie Olsen beordret fra
ferie i Moss.
Fra England kom Albert
Osborn og frue, Ludvig
Dybing og Jeanna
Corneliussen.
Norge for Kristus
Allerede i april
åpner Oslo II korps, mens
Oslo III korps åpner i juli!
22 desember 1888 talte William
Booth i anledning åpningen
av det nye HK og Templet i
Pilestredet 22.
Norges nest eldste korps er
Arendal – åpnet 11 mars 1888,
og 23 mars fulgte Kongsberg
etter.
Til sammen ble 10 korps åpnet
det første året.
”Ilden åpnes” i Stavanger
• Allerede høsten1887 holdt
Jeanna Corneliussen møter i
Stavanger. (Hun ble senere
med på den offisielle
åpningen i Oslo.)
• Etter mye motstand (blant
annet fra redaktøren i
Stavanger Avis, Alexander
Kielland) ble korpset offisielt
åpnet12 april 1890 i
Bjergelandsgate 49.
Ilden åpnes i nord
• 20 november 1891
ble korpset i Tromsø
åpnet.
• Hammerfest ble
inntatt i april 1892.
Norge for Kristus
• Ved 5–årsjubileet var
det 66 korps med til
sammen 3000 soldater,
og en rekke slumstasjoner.
• Man hadde hovedkvarter og krigsskole i
Pilestredet 22
• Krigsropet hadde et
opplag på 15 000.
To celebre røster…
Bjørnstjerne Bjørnson
blir en ivrig forsvarer
av armeens
virksomhet i
Gudbrandsdalen.
Mens Alexander
Kielland blir, som
redaktør i Stavanger
Avis, en meget
kritisk røst når
armeen forsøker å
etablere seg i byen.
«Bedre å tenne et lys, enn å forbanne
mørket».
I februar 1891, bare
noen måneder
etter at ”I mørkeste
England” blir gitt ut,
åpner slumstasjonen i
Vognmannsgate 19 på
Vaterland.
”Skurekostens evangelium” sprer
seg..
• 1. januar 1892 åpner
slumstasjonen i
Trondheim.
• 22. april 1892 åpner
slumstasjonen i Bergen.
• 8. november 1893
åpner slumstasjonen i
Stavanger.
En kvinne tar kommandoen
• I februar 1894 tar
Hanna Oucterlony
over som landsleder.
• Under hennes
ledelse skjer det en
betydelig utvikling og
etablering av
armeen.
1894: Menns sosiale arbeid
• I julen 1894 åpner
Norges første
herberge i Urtegata
16 på Grønland med
150 senger.
• 13 februar 1898
åpner herberget i
Bergen med 100
senger.
1895: Frelsesarmeen etablerer seg på
Island
• 12.05.1895. Korpset i
Reykjavik åpner.
• April 1898 åpner
gjestehjemmet i Reykjavik.
• Korpset i Isafjord ble også
åpnet i 1898.
• 01.11.1904. Korpset i
Akureyri åpner.
• I 1914 ble Siglufjord korps
åpnet.
1896: Kvinners sosiale arbeid
• 13 mars 1896 åpner
redningshjemmet
Catherine Booth i St.
Halvardsgate 2
• Før århundreskiftet
fulgte seks nye
slumstasjoner.
1905: Industrihjemmet Elevator
Landets første barneherberge
• 11 august 1907 åpnet
slumsøstrene landets
første
”barneherberge” i
Stavanger.
• Fra 1915 til 1960
holdt dette til i
Kongsteinsgate 48, og
etter dette (som
barnehjem) i
Vidarsgate 4.
”Slumsøstergeneralen” – Othilie Tonning
• Frigjort kvinne fra
Stavanger som kom
med i FA i 1890.
• Var sosialsjef i FA fra
1898 til 1931.
• Frelsesarmeens
sosialarbeid hadde en
rivende utvikling i denne
tiden.
1910:Tonning mottok kongens
fortjeneste medalje i gull!
1924: Frelsesarmeen kommer til
Færøyene
• 23 oktober 1924 ble
Færøyene «invadert» fra
Island.
• Sommeren 1932 var
hornorkesteret fra Rekjavik
på besøk, og orkesteret i
Torshavn etableres.
• 1934: Island og Færøyene
blir del av det norske
territorium.
Etableringen av Fretex
• I 1971 starter major Peder
Werner Johansen Fretex
(«Frelsesarmeens tekstiler»)
i Bergen.
• Fretex etablerer seg i
Stavanger i 1976.
• Fretex var en fortsettelse
og utvidelse av Elevatorkonseptet.
Grunnleggerens arv:
Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe
Så lenge barn må gå sultne som de gjør nå, vil jeg kjempe
Så lenge mennesker går inn og ut av fengsler, som de gjør nå,
vil jeg kjempe
Så lenge noen sliter med avhengighet,
så lenge det finnes en misbrukt kvinne,
så lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys,
vil jeg kjempe
Jeg vil kjempe til siste slutt.
William Booth, general
Kilder:










Roger J. Green: The Life and Ministry of William Booth, 2005.
Robert Sandall: The History of The Salvation Army, Bind I og II, 1947/50.
William Booth: I mørkeste England og veien ut, norsk oversettelse, 2009.
Richard Collier: Generalen, 1965.
Charles Norum: Med kjærlighetens våpen, 1988.
Charles Norum: Omsorg for hele mennesket, 1991.
Rebecca Solevåg: Suppe, såpe, frelse, 2013.
IHK: The Salvation Army Year Book 2013.
www.frelsesarmeen.no
http://fahistoriskselskap.bloggnorge.com/