1. No category

LISTER 5
Kommunereformen:
Flekkefjord
Kvinesdal
Hægebostad
Lyngdal
Farsund
Innhold
Innledning ............................................................................................................................................................... 4
Tematikk ................................................................................................................................................................. 5
Data og metode ................................................................................................................................................... 5
Organisering ....................................................................................................................................................... 6
1
.............................................................................................................................................................................. 7
Historikk og status kommunestruktur ..................................................................................................................... 7
Innledning ........................................................................................................................................................... 7
Sentrale utviklingstrekk .................................................................................................................................. 7
Christiansen-utvalget ...................................................................................................................................... 7
Frivillighetslinja ............................................................................................................................................. 8
Framtidens kommunestruktur ......................................................................................................................... 9
Dagens situasjon ........................................................................................................................................... 10
Generalistkommuner eller ulik oppgavefordeling? ........................................................................................... 11
Generalistkommuneprinsippet ...................................................................................................................... 11
Differensiert oppgavefordeling .................................................................................................................... 12
2
............................................................................................................................................................................ 13
LISTER 5 .............................................................................................................................................................. 13
Utviklingstrekk i interkommunal tjenesteproduksjon for «Lister 5» ............................................................... 13
Befolkningsutvikling .................................................................................................................................... 13
Befolkningssammensetning .......................................................................................................................... 14
Framtidig utfordring ..................................................................................................................................... 14
Anslått tjenestebehov i ulike sektorer ........................................................................................................... 15
Formaliserte interkommunale samarbeid .......................................................................................................... 18
Lister PPT..................................................................................................................................................... 18
Lister Barnevern ........................................................................................................................................... 18
Lister Nyskaping AS .................................................................................................................................... 19
Lister kompetanse AS .................................................................................................................................. 19
Lister Friluftsråd ........................................................................................................................................... 20
Listerrådet..................................................................................................................................................... 20
Listerfondet .................................................................................................................................................. 21
Lister pedagogiske senter ............................................................................................................................. 21
Lister byggesakstilsyn .................................................................................................................................. 21
Nullvisjonen i Lister ..................................................................................................................................... 22
Interkommunalt samarbeid om skatt og arbeidsgiverkontroll ...................................................................... 22
DDV ............................................................................................................................................................. 22
Interkommunale fagnettverk/fagsamarbeid ...................................................................................................... 22
1
3
............................................................................................................................................................................ 23
Hva tenker fagnettverkene og ungdommen om en ny kommune .......................................................................... 23
Hva mener fagnettverkene om «Lister5» .......................................................................................................... 23
Deltakere ...................................................................................................................................................... 23
Kort om oppsummeringen ............................................................................................................................ 24
Oppsummering tjenesteproduksjon – utdrag ................................................................................................ 24
Oppsummering interkommunalt samarbeid – utdrag ................................................................................... 25
Utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon ............................................................................................. 25
Hva må vi vite mer om i en utredningsprosess? ........................................................................................... 26
Hvordan involvere de ansatte i en utredningsprosess? ................................................................................. 26
Hva mener ungdommen om en ny storkommune? ........................................................................................... 27
Referat fra møtet med ungdomsrådene ......................................................................................................... 27
Oppsummering ............................................................................................................................................. 28
4
............................................................................................................................................................................ 29
Samfunns- og næringsutvikling i Lister5 .............................................................................................................. 29
Sterkt fokus på regional utvikling i Lister ........................................................................................................ 29
Regionen fikk sin første fylkesdelsplan i 1998, og Regionråd Vest ble til Listerrådet. ............................... 29
Scenarie 2020 ............................................................................................................................................... 30
Listerplanen 2006 ......................................................................................................................................... 31
Felles Strategisk Næringsplan for Listerregionen ........................................................................................ 32
Energi- og klimaplan Lister 2009 ................................................................................................................. 33
Arbeid-og levekår i Lister 2011 ................................................................................................................... 33
Lister – Europas grønne batteri 2012 ........................................................................................................... 34
Regional analyse Lister 2014 ....................................................................................................................... 34
Strategisk Næringsplan for Lister 2015-19 .................................................................................................. 36
Listerkonferansen 2015 og innspill til strategisk næringsplan ..................................................................... 37
Merkevarebygging: ...................................................................................................................................... 37
Felles areal- og transportplan ....................................................................................................................... 38
Kompetansearbeidsplasser ........................................................................................................................... 38
Dybdestudier av mekanisk industri på Agder ............................................................................................... 39
5
............................................................................................................................................................................ 40
Økonomi ............................................................................................................................................................... 40
Økonomiske virkemiddel i kommunereformen ................................................................................................ 40
Engangsstøttet/reformtilskudd ...................................................................................................................... 40
Engangskostnader ......................................................................................................................................... 40
Inndelingstilskudd ........................................................................................................................................ 41
Økonomisk status LISTER5 ............................................................................................................................. 41
2
Eiendomsskatt og andre kraftinntekter ......................................................................................................... 41
Egen pensjonskasse ...................................................................................................................................... 43
Konsekvenser for inntekter fra konsesjonskraft ........................................................................................... 43
Inntekter ....................................................................................................................................................... 43
Vesentlige elementer i dagens inntektssystem ............................................................................................. 44
Aksjer i Agder Energi ................................................................................................................................... 45
6
............................................................................................................................................................................ 46
Antall kommunalt tilsatte i Lister 5....................................................................................................................... 46
7
............................................................................................................................................................................ 48
Oppsummering/vurdering ..................................................................................................................................... 48
Litteraturliste/henvisninger ................................................................................................................................... 51
3
Innledning
Begrepet Lister er brukt i mange sammenhenger og bruken er økende. Ordet er gammelt og brukt
siden det første Lister len i 1308. Lister len lå inntil 1600-tallet under Bergenhus hovedlen.
Lister og Mandals Amt ble etablert som et forvaltningsorgan etter at eneveldet ble innført i Danmark
Norge. Fra 7. februar 1685 besto amtet av to fogderier: Lister og Mandal.
Amtsordningen opphørte i 1919, da Øst- og Vest-Agder fylker erstattet Lister og Mandals Amt,
Råbyggelaget og Nedenes Amt. Begrepet gikk av bruk som betegnelse på et administrativt eller
geografisk område.
Begrepet er noe diffust både geografisk og historisk. Det har sannsynligvis omfattet forskjellige
geografiske områder til forskjellige tider. Lister amt er ikke sammenfallende geografisk med Lister
fogderi, og Lister len har helt andre grenser. Hvilke administrative oppgaver det opprinnelige Lister
hadde, og når området ble definert og hvorfor Lister ble avgrenset slik, må man eventuelt komme
tilbake til i en annen sammenheng.
Det som imidlertid er klart er at Lister i dag brukes som en geografisk betegnelse for de seks
kommunene Farsund, Lyngdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad og Sirdal. Navnet blir i stadig
økende grad benyttet både i skriftlig og muntlig omtale, og antallet bedrifter/organisasjoner som har
«Lister» som en del av navnet har vært sterkt økende de siste årene. Et søk i Brønnøysundregisteret
viser at det pr. januar 2015 er registrert rundt 120 organisasjoner som har Lister i navnet. Tyngden av
disse finner man i Farsund, men ellers er de jevnt fordelt mellom Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord.
60
50
40
30
20
10
0
Flekkefjord
Kvinesdal
Lyngdal
Farsund
Hægebostad
Andre
Figuren viser antall organisasjoner som bruker «Lister» som en del av navnet
«Listerpakken» er et veiprosjekt som har resultert i at man nå kan kjøre mellom kommunesentrene i
de fire største kommunene på rundt 30 minutter. Dette har resultert i at regionen i sterkere grad er blitt
integrert både med hensyn til offentlige og private tjenestetilbud. Trolig kan dette også være
forklaringen på at flere og flere organisasjoner/bedrifter bruker denne benevnelsen. Kommunene har
ett tett politisk og administrativt samarbeid, og innen privat sektor registreres de samme tendenser.
4
Lister er i ferd med å bli en stadig mer integrert arbeids, bo- og serviceregion. Regionen har sågar fått
sin egen «Sørlandsporten Lister», navnet på den første tunellen på E-39 fra Rogaland.
Spørsmålet mange nå stiller seg er om Lister på nytt kan bli betegnelsen på en administrativ og
politisk enhet? I april 2014 ble det gjort noenlunde likelydende vedtak i kommunestyrene i Farsund
og Lyngdal. Flertallets ønske i begge kommunene var å utrede mulighetene for å få til en
kommunesammenslåing mellom disse to kommunene. Samtidig var budskapet at man ikke måtte
utelukke at flere nærliggende kommuner kunne bli med i et slikt lokalt utredningsarbeid. Dette
resulterte i at de andre Listerkommunene, med unntak av Sirdal, koblet seg på utredningsarbeidet.
Prosjektet har fått betegnelsen «Lister5».
Tematikk
Formålet med utredningen er å gjøre greie for viktige sider ved en eventuell kommunesammenslåing.
Det er ønskelig å identifisere utfordringer som er viktige å ta hensyn til, dersom det blir aktuelt å
etablere en ny kommune. Et like viktig siktemål er å kartlegge fellestrekk som vil være gode
byggesteiner i et videre arbeid. Oppsummert kan man si at siktemålet er å foreta utredninger som
tydeliggjør fordeler og ulemper knyttet til sammenslåing før kommunene avgjør om de skal fremme
søknad om så slå seg sammen.
Utredningsarbeidet konsentrerer seg om tre hovedfokusområder:
 Erfaringer fra samarbeid i Listerregionen
 Kommunenes komplementære funksjoner
 Lokal identitet i kommunene
Data og metode
Utredningen omfatter flere problemstillinger, og det er derfor benyttet ulike metodiske innfallsvinkler.
Som grunnlag for å beskrive en del sentrale utviklingstrekk for kommunene knyttet til
befolkningsutvikling, næringsutvikling, pendling og tjenesteproduksjon, er det brukt eksisterende
statistikk og analysearbeid. Videre har man hatt en fellessamling med ledere i fagnettverkene og
tillitsvalgte, samt et møte med ungdomsrådene.
I forbindelse med at Listerregionen deltar i et nasjonalt program for by- og regional utvikling, er det
nylig gjennomført en regional analyse for Lister, denne er også sentral i utredningsarbeidet.
5
Organisering
Styringsgruppen for prosjektet er satt sammen av tre politikere fra hver kommune, prosjektgruppen er
satt sammen av rådmennene. Prosjektleder har vært daglig leder i Listerrådet, Svein Vangen.
Styringsgruppe:
Farsund
Richard Ivar Buch (H)
Arnt Abrahamsen (A)
Alf Konradsen (FrP)
Lyngdal
Jan Kristensen (H)
Turid T. Håland (KrF)
Johan Ekeland (AP
Flekkefjord
Jan Sigbjørnsen (H)
Sigmund Kroslid (KrF)
Ingeborg Haugom (V)
Hægebostad
Ånen Werdal (H)
Tor Arild Bakke (tverrp)
Lars Terje Grostøl (FrP)
Kvinesdal
Svein Arne Jerstad (A)
Per Sverre Kvinlaug (KrF)
Lena Rannestad Kloster (H)
Prosjektgruppe:
Farsund
August Salvesen/
Vidar Torsøe
Lyngdal
Norman Udland
Flekkefjord
Bernhard Nilsen
Hægebostad
Ivan Sagbakken
Kvinesdal
Camilla Dunsæd
På møtene i styringsgruppen har også prosjektgruppen møtt. Tillitsvalgte har vært involvert på en
dagssamling i desember 2014 sammen med fagnettverkene, og på et møte i styringsgruppen den
09.03.15.
6
1
Historikk og status kommunestruktur
Innledning
Som grunnlag for å vurdere hvorvidt det skal gjennomføres en kommunesammenslåing eller ikke,
kan det også være fornuftig å se på kommunesammenslåing i et historisk perspektiv, og hvilke
nasjonale føringer som gjør seg gjeldene i dag. Gjennomgangen baserer seg i stor grad på en utredning
om kommune- og forvaltningsgrenser foretatt av Brandtzæg (2013).
Sentrale utviklingstrekk
Utviklingstrekk knyttet til dagens kommunestruktur er beskrevet i ulike offentlige dokumenter,
bl.a. i NOU 1992:15 Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forvandring og i St.meld. nr. 32
(1994-95) Kommune og fylkesinndelingen.
Dagens kommunestruktur har røtter tilbake til innføringen av formannskapsloven i 1837. I 1838
var det 392 by- og herredskommuner i Norge. Dette er det laveste antallet kommuner Norge har
hatt. Inndelingen ble den gangen basert på en kirkelig inndeling, med prestegjeldet som en
grunnleggende enhet. Dette medførte store kommuner etter datidens kommunikasjoner og bosetting,
og det har i ettertid foregått både kommunedelinger, -sammenslåinger og grensejusteringer (Jukvam
1999).
Fram til 1930 forgikk det en omfattende oppdeling av herredskommuner som ble etablert i 1838,
og kommunetallet ble nesten fordoblet fra 392 til 747 kommuner. Fra 1930 til 1957 var antallet
kommuner relativt stabilt. Perioden 1958 til 1967 er preget av kommuneinndelingsreformen i
kjølvannet av Scheikomitéens arbeid. Denne reformen resulterte i at landet fikk 290 færre kommuner.
I henhold til NOU 1989:16 var målet å skape kommuner som "som kunne legge forholdene
til rette for den best mulige utvikling av næringslivet, som skaper stabilitet i den kommunale
økonomi, gir en geografisk naturlig skatteutjevning, kvalitetsbygging av forvaltningsapparatet og
den best mulige rasjonalisering av forvaltningen". Man ønsket bl.a. kommuner som var store nok
til å drive planleggings- og utviklingsarbeid og som kunne være et redskap i arbeidet med å bygge
velferdsstaten, bl.a. knyttet til innføringen av ungdomsskolen.
Perioden 1968-1974 kjennetegnes av etterdønninger etter Scheikomitéen ved at det ble foretatt
enkelte byutvidelser som ikke ble avklart gjennom komitéens arbeid. Kommunetallet ble redusert
med 11 kommuner, og 10 av disse var omegnskommuner til byer. Følgende byer fikk byutvidelse:
Sandefjord, Ålesund og Bodø i 1968, Grimstad i 1971, Bergen i 1972 og Narvik i 1974.
Perioden 1974-1977 er den eneste etter 1930 som domineres av kommunedelinger. Delingssakene
var en motreaksjon i kommuner som var berørt av sammenslutninger som følge av Scheikomitéen.
Tallaksenutvalget (NOU 1974:14) vurderte 21 delingssaker, hvorav 10 saker fikk medhold til deling.
I 1976 og 1977 ble det skilt ut 11 nye enheter.
Perioden 1978-1994 preges av byutvidelser for de såkalte «inneklemte» byer. Disse ble behandlet
av Buvikutvalget i to omganger (NOU 1986:7 og NOU 1989:16). Resultatet av Stortingets vurdering
ble byutvidelser i alle de åtte vurderte byområdene. Samlet fikk vi 19 færre kommuner. I
1988 fikk byene Larvik, Tønsberg og Horten byutvidelser. I 1992 kom byene Sarpsborg, Hamar,
Arendal og Hammerfest. Fra 1.1.94 ble kommunesammenslåingen rundt Fredrikstad gjennomført.
Etter denne prosessen hadde vi da 435 kommuner i Norge.
Christiansen-utvalget
Christiansen-utvalget ble oppnevnt i 1989 med mandat til å evaluere kommune- og fylkesinndelingen,
og vurdere nye inndelingsprinsipper. Utvalget avga sin utredning (NOU 1992:15) våren
1992 og konkluderte med at det var behov for en gjennomgang av kommune- og fylkesinndelingen
på mer generelt grunnlag. Utvalget la i sine begrunnelser stor vekt på de store endringene som
hadde skjedd i oppgaver og geografiske forutsetninger siden forrige sammenslåingsreform. Det ble
bl.a. vist til at befolkningsutviklingen og endringene i arbeidsmarked, sysselsetting, kommunikasjoner
og bosettingsmønster hadde medført store variasjoner i kommunenes befolkningsgrunnlag
internt i fylker og mellom landsdeler.
Bykommuner og omegnskommuner hadde opplevd økning i folketallet, mens de minste kommunene
7
hadde opplevd nedgang. Utvalget pekte på at de minste kommunene hadde problemer med å
innfri alle kravene som stilles til kommunene, bl.a. som følge av manglede kapasitet og kompetanse
knyttet til små og sårbare fagmiljøer. På den annen side ble det vist til at man hadde fått en
rekke flerkommunale byområder der kommunegrensene deler opp større tettsteder og
sammenhengende utbyggingsområder. Videre ble det pekt på at kommunikasjonsutbyggingen og
endringer i bosettingsmønsteret hadde medført et stort antall uhensiktsmessige avgrensninger av de
eksisterende kommuner. Utviklingen hadde medført at en stadig større andel av landets befolkning
bodde i byer og tettsteder. Bolig-, tjeneste- og arbeidsmarkedsområder hadde vokst i antall innbyggere
og i utstrekning. Utvalget konkluderte med at dette var en utfordring som berørte et flertall av
kommunene. Det ble også konkludert med at de framtidige endringene i befolknings- og
bosettingsmønstrene de fleste steder ville komme til å forsterke ubalansen mellom små og store
kommuner.
Oppgavefordelingen og dagens kommune- og fylkesinndeling bygger på det såkalte
generalistkommunesystemet. Dette innebærer at alle kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for
det samme brede spekter av oppgaver, og det forventes at disse oppgavene ivaretas på en forsvarlig
måte. Uavhengig av innbyggertall, bosettingsstruktur eller andre kjennetegn, skal kommuner og
fylkeskommuner fylle de samme funksjonene knyttet til dimensjonene demokrati, tjenesteproduksjon,
rettsikkerhet og lokale utviklingsoppgaver. Oppgavefordelingen og inndelingen kan betraktes
som rammebetingelser for generalistkommunesystemet og kommunenes og fylkeskommunenes
evne til å oppfylle det såkalte generalistkommunekravet. Christiansenutvalget viste til at de store
samfunnsmessige endringene som hadde skjedd siden forrige inndelingsreform, hadde bidratt til å
sette generalistkommunesystemet under press.
Frivillighetslinja
Våren 1995 la daværende regjering frem St.meld. nr. 32 (1994-95) Kommune- og fylkesinndelingen
med forslag til reformer i kommune- og fylkesinndelingen. Før behandlingen av ovennevnte
stortingsmelding fattet imidlertid Stortinget i juni 1995 følgende vedtak: ”Stortinget ber Regjeringen
legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner
hvor kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemning har gått imot kommunesammenslåinger.”
Dette er bakgrunnen for den såkalte frivillighetslinja som har ligget til grunn for eventuelle
strukturendringer helt fram til i dag. Siden frivillighetslinja ble vedtatt, har det fram til i dag bare
vært gjennomført sju kommunesammenslåinger: Våle og Ramnes i 2001, Bodø og Skjerstad i
2005, Ølen og Vindafjord i 2006, Aure og Tustna i 2006, Kristiansund og Frei i 2008, Mosvik og
Inderøy i 2012 og Harstad og Bjarkøy i 2013.
Sammenslåingene mellom Våle og Ramnes, Ølen og Vindafjord, Aure og Tustna kan karakteriseres
som likeverdige sammenslåinger der målet var å gå sammen for å skape en sterkere og mer
slagkraftig enhet. Sammenslåingene mellom Bodø og Skjærstad, Mosvik og Inderøy og Harstad og
Bjarkøy var i større grad en innlemmelse av en liten kommune i en «stor», og motivasjonen har
gjerne vært at den minste kommunen har hatt utfordringer knyttet til befolkningsnedgang, små og
sårbare fagmiljøer og svak økonomi.
Sammenslåingen av Kristiansund og Frei er den sammenslåingen som i størst grad er motivert ut
fra voksesmerter og utviklingsutfordringer i byområder. Kristiansund og Frei utgjorde en sentral
del av et felles bo- og arbeidsmarked som ble delt av en kommunegrense. For Kristiansund var det
et stort problem at man manglet ledige arealer for utvidelse av nærings- og boligområdene. Dette
resulterte i at boligarealer ble regulert til industriformål og friarealer til boligformål. Arealsituasjonen
var såpass krevende at næringsaktører truet med å flytte dersom man ikke fant løsninger
på situasjon. Etter hvert ble utviklingen slik at folk som ønsket å flytte til Kristiansund bosatte seg
i Frei, noe som førte til at innbyggertallet gikk ned i Kristiansund, mens det økte i Frei.
Sammenslåingen ble således sett som viktig for å kunne opprettholde og videreutvikle Kristiansund
som regionsenter.
De fleste frivillige sammenslåingene etter at frivillighetslinjen ble innført, har blitt avgjort ved
folkeavstemminger, i noen tilfeller bare i den minste kommunen. I de fleste tilfeller har det vært
jaflertall med knappest mulig margin. I Ramnes var det f.eks. et ja-flertall med ti stemmers overvekt
og i Skjerstad var den kun to stemmers overvekt. Dette viser at frivillighetslinja er krevende dersom
8
man ønsker større og raskere endringer av kommunestrukturen over hele landet.
Framtidens kommunestruktur
I perioden der frivillighetslinja har preget nasjonal politikk, har det også vært gjennomført et større
nasjonalt prosjekt for å få vurdert en hensiktsmessig framtidig kommunestruktur. Høsten 2003
inngikk Kommunenes Sentralforbund (KS) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) et
samarbeid hvor kommunene ble utfordret til å debattere kommunestruktur og rammebetingelser
knyttet til struktur som virkemiddel for kommuneutvikling. På bakgrunn av dette skulle de peke
på eventuelle behov for nødvendige endringer. I henhold til sluttrapporten fra den sentrale
koordineringsgruppa for prosjektet (KS og KRD 2005), var utgangspunktet for prosjektet at
kommunene skulle vurdere betydningen av egen kommuneinndeling og rammebetingelser knyttet til
kommunestrukturen i forhold til mål om å:
 utvikle funksjonelle og levedyktige lokalsamfunn
 yte gode og effektive tjenester til innbyggerne
 gi innbyggerne gode muligheter for demokratisk deltakelse
 sikre innbyggernes rettssikkerhet
I oppsummeringen av prosjektet viser koordineringsgruppa til at kommunene selv skisserte et
omfattende behov for endringer dersom de på sikt skulle kunne levere gode tjenester, utvikle
livskraftige og gode lokalsamfunn, samhandle aktivt med næringslivet og frivillig sektor, og slik sett
ha legitimitet overfor innbyggerne. Samtidig uttrykte kommunene et udelt ønske om større grad av
kommunalt selvstyre og handlingsrom for å kunne gi innbyggerne gode tjenester tilpasset lokale
forhold og utfordringer.
Samlet sett var det 25 % av kommunene som anså gjeldende kommunestruktur som tilfredsstillende,
mens 53 % ønsket forpliktende samarbeidsløsninger. 21 % ønsket å utrede sammenslåingsalternativet.
Dette innebar at ca. 75 % av kommunene så for seg andre inndelingsalternativer eller
samarbeidsmønstre i framtiden. I etterkant av prosjektet var det nærmere 40 kommuner som i
løpet av våren og sommeren 2005 søkte om utredningsmidler for å vurdere konkrete
sammenslåingsalternativer. Ingen av disse utredningene resulterte i kommunesammenslåinger. De
sammenslåingene som er gjennomført under frivillighetslinja er gjennomført uavhengig av
samarbeidsprosjektet til KS og KRD.
Som grunnlag for koordineringsgruppas diskusjon om mulige framtidige modeller for
kommunestrukturen, ble følgende modeller lagt til grunn:
 etablering av færre og større kommuner
 videreføring av status quo
 ytterligere og mer forpliktende interkommunalt samarbeid
 oppgavedifferensiering mellom kommunene
Her er det viktig å være oppmerksom på at modellen med oppgavedifferensiering innebærer et
brudd på generalistkommuneprinsippet. Dette kan også være tilfellet ved tilrettelegging av
samarbeidsmodeller som innebærer omfattende overføring av makt og myndighet til
samarbeidskommuner.
På bakgrunn av diskusjonene i kommunene og vurderingen av aktuelle utviklingscenarier
konkluderte koordineringsgruppa med følgende oppsummering:
1. "Dagens kommunestruktur vil kunne svekke prinsippet om at kommunene skal være
likeverdige(generalistkommuner), dersom kommunene skal ha et større ansvar for
velferdspolitikken.
2. Et utstrakt og omfattende interkommunalt samarbeid kan løse mange utfordringer, men vil
samtidig kunne bidra til å svekke lokaldemokrati og kommunenes handlekraft.
3. Frivillighetslinja krever sterke insentiver dersom endring i kommunestrukturen er
ønskelig."
9
Dagens situasjon
I ettertid kan man si at alternativet med status quo er det som har blitt videreført samtidig som
kommunene har fått nye oppgaver og økte krav til sine tjenester. I den forbindelse er det lagt
bedre til rette for at kommunene skal kunne etablere interkommunale samarbeid. Fra 1.1.2007
kom en ny bestemmelse i kommuneloven (§ 28) som gir anledning til etablering av
vertskommunesamarbeid med overføring av myndighet fra en annen kommune. Dette har bl.a. åpnet
for etablering av interkommunale barnevern, og det er nå registrert rundt 50 slike samarbeid. I tillegg
har også den såkalte samkommunemodellen blitt lovfestet som en mer forpliktende samarbeidsform,
men denne modellen er det bare et fåtall kommuner som har tatt i bruk.
Det økte omfanget av kommunal selskapsorganisering og etablering av ulike former for
interkommunalt samarbeid, har ytterlige bidratt til å synliggjøre de demokratiske utfordringene knyttet
til slike løsninger. I den forbindelse har det vært økt fokus på utarbeidelse av eierskapsmeldinger i
kommunene som grunnlag for bedre styring av selskaper og interkommunale samarbeid
(Brandtzæg et al. 2009).
Det har vært gjennomført et stort antall utredninger av fordeler og ulemper med konkrete
kommunesammenslåinger de senere årene, men den lokale motstanden har vært stor. Spesielt er
motstanden stor i mindre kommuner og kommuner som ikke vil få kommunesenteret ved en
kommunesammenslåing. Årsaker som i større eller mindre grad synes å bli trukket fram for å
begrunne at det ikke blir noen sammenslåing, er:
 usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære
 kulturelle forskjeller og historiske motsetninger
 forskjeller i forhold til økonomi og tjenestetilbud
 forskjeller i politiske prioriteringer
 forskjeller i størrelse og dermed mindre demokratisk påvirkningskraft i en større
kommune
 svekkelse av kommunegrensens betydning som ramme for felleskap og identitet
 redusert nærhet til innbyggerne og mindre muligheter for å utnytte smådriftsfordeler
 frykt for sentralisering
 usikkerhet om gevinster og hvem som stikker av med disse
Det er klart at mange av vurderingene knyttet til en eventuell kommunesammenslåing kan være
vanskelige, og disse dreier seg bl.a. om forskjeller mellom kommunene, usikkerhet for hva en
sammenslåing vil innebære og frykt for å miste noe. For de kommunene som har lykkes med frivillige
sammenslåinger, viser undersøkelser at man har hatt gode og involverende prosesser som
tydeliggjør utfordringene som kommunene står overfor. Samtidig har man vært tydelig på hva
man ønsker å oppnå. Innbyggerdialogen er av avgjørende betydning i slike prosesser (Bolkesjø og
Brandtzæg 2005).
Det er faktum at frivillighetslinja har resultert i få sammenslåinger. Det interkommunale samarbeidet
har økt, men det er grenser for hvor langt det er hensiktsmessig å utvikle dette før
samarbeidsulempene blir for store. Flere politiske partier har gitt klart uttrykk for at det er behov for
større og mer robuste kommuner, og Solberg-regjeringen har som mål å gjennomføre en
kommunereform hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Regjeringen vil
invitere partiene i Stortinget til drøftelser om prosessen. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av
oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet
til mer robuste kommuner. Siktemålet er at en mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse
og større faglighet i den enkelte kommune. Et ekspertutvalg er satt ned for å levere to rapporter: Den
første delrapporten kom 31. mars 2014, og en sluttrapport er kom i desember 2014. Som et generelt
prinsipp skal det legges til grunn at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv.
10
Generalistkommuner eller ulik oppgavefordeling?
Generalistkommuneprinsippet
Et av de bærende prinsippene i kommunereformene i Norge, har vært generalistkommuneprinsippet.
Prinsippet innebærer i korthet at de lovpålagte oppgavene er like i alle kommuner,
finansieringssystemet er det samme og kommuneloven angir de samme rammene for organisering og
styring. Innenfor disse rammebetingelsene skal kommunene gjennom lokale prioriteringer finne fram
til lokalt tilpassede løsninger av et bredt spekter av oppgaver, basert på demokratiske
beslutningsprosesser. Kommunene er med andre ord ”generalister” og ikke ”spesialister”.
Generalistkommuneprinsippet hviler også på at lokal oppgaveløsning i hovedsak skjer i regi av
kommunene selv, med mulighet til supplerende løsninger gjennom interkommunalt samarbeid.
Generalistkommuneprinsippet – kjennetegn (Kilde: NOU 2005:6 Samspill og tillit)
-
-
-
-
-
-
Demokrati gjennom direkte valg. Kommuneloven er felles og angir de samme rammene
for styringsprinsipper og organisering som skal følges i alle kommuner. Demokratisk
styring gjennom direkte valg til det øverste folkevalgte organet, er et sentralt kjennetegn
på dette.
Bredt oppgaveansvar. Kommunene har ansvar for flere tjenesteytende oppgaver og for
utviklingsoppgaver, dvs. de har et helhetlig ansvar for lokal oppgaveløsning.
Oppgavebredden anses som en viktig forutsetning for kommunens politiske rolle, gjennom
den muligheten det gir til å avveie oppgaver mot hverandre, noe som også forutsetter
handlefrihet til å avgjøre omfang og standard innenfor og mellom oppgaver.
Detaljeringsgraden i de statlige påleggene har betydning for kommunenes mulighet til å
gjøre lokale tilpasninger innenfor og på tvers av sektorer.
Enhetlig oppgavefordeling. Kommunene pålegges oppgaver i hovedsak gjennom
særlovgivningen, der det i lovene ikke skilles mellom kommuner av ulik type. Alle
kommunene har de samme lovpålagte oppgavene og det tas for gitt at kommunene har
forutsetninger for å løse oppgavene i tråd med nasjonale mål, enten i egen kommunal regi
eller gjennom samarbeid med andre. Kommunene har også frihet til å påta seg oppgaver,
dersom disse ikke ved lov er lagt til andre organer. Prinsippet om enhetlig
oppgavefordeling har viktige konsekvenser for hvordan nasjonale reformer i
oppgavefordelingen gjennomføres.
Enhetlig finansieringssystem. Finansieringssystemet er det samme for alle kommuner.
Gjennom betydelig utjevning av ressursene mellom landets kommuner, skal de i prinsippet
ha likeverdige muligheter til å løse sine oppgaver. Hovedformen for finansiering skal være
rammefinansiering som legger til rette for lokal frihet til å prioritere ressursbruken.
Likebehandling gjennom statlig styring. Utover en enhetlig oppgavefordeling og et
enhetlig finansieringssystem er kommunene også likestilte i forhold til staten gjennom den
øvrige statlige styringen.
Generalistkommunesystemet hviler også på at lokal oppgaveløsning i hovedsak skjer i regi
av kommunene selv, med mulighet til supplerende løsninger gjennom interkommunalt
samarbeid. Hvis store deler av kommunens oppgaveløsning forutsetter at kommunenes
lovpålagte ansvar overføres til interkommunale organer, kan det stilles spørsmål ved om
generalistkommunerollen oppfylles.
11
Differensiert oppgavefordeling
Et alternativ til generalistkommunesystemet kan være et differensiert kommunesystem, der
kommunenes og det regionale folkevalgte nivåets lovpålagte oppgaveportefølje varierer ut fra
forskjeller i kommunenes ressursmessige forutsetninger, som folketall, geografiske kjennetegn,
inntektsmuligheter mv. Differensiert oppgavefordeling kan for eksempel innebære at store
bykommuner overtar nåværende fylkeskommunale og statlige oppgaver, mens små kommuner fratas
lovpålagte oppgaver som da vil måtte ivaretas gjennom interkommunalt samarbeid, av mellomnivået
eller av statlig forvaltning.
I Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015 heter det at regjeringen legger til grunn
generalistkommuneprinsippet ved reformen. Samtidig åpner regjeringen opp for å vurdere prinsippet
på nytt dersom resultatet av de lokale strukturprosessene blir en fortsatt svært heterogen
kommunestruktur. Det heter følgende: ”Det er en forutsetning for overføring av nye oppgaver til
kommunene at kommunene har blitt større og mer robuste. Dersom resultatet av de lokale
strukturprosessene blir en svært heterogen kommunestruktur med kommuner av svært varierende
størrelse, vil spørsmål om pålagt interkommunalt samarbeid og oppgavedifferensiering hvor de største
kommunene kan få nye oppgaver bli aktualisert. Dette er tema som vil inngå i stortingsmeldingen om
nye oppgaver til større og mer robuste kommuner».
I Sundvolden-erklæringen står det at: ”Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til
fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste
kommuner”. Det er besluttet at aktuelle departementer skal starte et arbeid med å kartlegge og
vurdere nye oppgaver til mer robuste kommuner. Det tas sikte på at KMD fremmer en melding til
Stortinget om arbeidet i vårsesjonen 2015. Departementet legger til grunn at arbeidet skal ta
utgangspunkt i retningslinjene for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene som ble lagt fram av
Oppgavefordelingsutvalget i NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune.
I tillegg legger departementet til grunn at endringer i oppgavefordelingen bør bidra til redusert
byråkrati og økt effektivitet. Rammestyring (juridisk og økonomisk) av kommunene bør legges til
grunn ved overføring av nye oppgaver til mer robuste kommuner.
12
2
LISTER 5
Utviklingstrekk i interkommunal tjenesteproduksjon for «Lister 5»
I dette kapitlet vil det i korte trekk bli gjort rede for det interkommunale tjenestesamarbeidet i Lister.
Vi starter med å gi et bilde på de demografiske utviklingstrekkene og det utfordringsbildet som blir
skap på det grunnlaget.
Befolkningsutvikling
Befolkningsgrunnlag og sammensetning har stor innvirkning på kommunens inntekter. Som vi ser har
«Lister 5» et samlet innbyggertall på 34 212 per 1. januar 2014. Dette er forventet å stige til 39 423 i
2040. Denne forventningen er basert på SSB sitt «mellomalternativ» for befolkningsframskrivninger.
Dersom vi ser på historiske tall, har veksten i samlet befolkning steget med 4-5 prosent i «Lister 5»
siden 2000. Tilsvarende vekst på landsbasis har vært omtrent 14 prosent.
Forventet folketall i Lister frem til 2040
Når kommune vokser mindre enn landsgjennomsnittet over tid, så vil en «tape» relativt sett i forhold
til andre kommuner. Det gjør at en kan forvente at kommunene i «Lister 5» får en mindre andel av
kaka som utgjør inntektene til kommunene.
Om vi ser på endring i folketallet frem til 2040 i prosent vil tallene i «Lister 5» se slik ut:
 Lyngdal 31 prosent
 Hægebostad 23 prosent
 Kvinesdal 17 prosent
 Farsund 11 prosent
 Flekkefjord 3 prosent
Dersom SSB sine beregninger slår til passerer Farsund 10.000 innbyggere i 2024 og Lyngdal 10.000
innbyggere i 2032, og er dermed den nest største kommunen i Lister.
Om man legger den historiske utviklingen til grunn, mener Knut Vareide (Telemarksforskning),
imidlertid at tallene til SSB er for optimistiske.
13
Befolkningssammensetning
Det er interessant å se på hvordan befolkningssammensetningen vil være i kommunene framover, for å
vurdere hvordan framtidens tjenesteproduksjon må innrettes. Figuren under viser at det er forventet en
svak vekst i aldergruppen 0-5 år (barnehage) og 6-19 år (skole) fram mot 2040. Veksten i
aldersgruppen 20-66 år (arbeidsfør alder) vil være noe høyere, og den høyeste veksten ser vi i
aldersgruppene 67-79 år og 80+.
Figuren viser befolkningssammensetning frem mot 2040
Framtidig utfordring
Figuren under viser antall innbyggere i arbeidsfør alder (20-66 år) per innbygger 80 år og over i 2014,
2020 og 2040 samlet for de fem kommunene. Som vi ser er disse like i 2014 og 2020 på 12,0, men
synker til 6,7 i 2040. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre
innbyggere i yrkesaktiv alder for hver innbygger 80 år og over. Flere eldre som har behov for pleie- og
omsorgstjenester, kombinert med mindre tilgang på arbeidskraft, er en av utfordringene i
kommunesektoren fremover. Dette gjelder spesielt fra 2020
Figuren viser antall innbyggere i arbeidsfør alder per innbygger 80 år og over
Det er verdt å merke seg at kommunene i Lister, gjennom Helsenettverk Lister, har vedtatt en felles
handlingsplan som i særlig grad retter seg mot dette utfordringsbildet gjennom fyrtårnsatsingen
psykisk helse og rus og velferdsteknologi og telemedisin. Helsenettverk Lister handler om økt
samarbeid mellom kommuner og nivå. Helsenettverk Lister er et fagnettverk hvor kommunalsjefene
14
for helse- og omsorgstjenestene i de seks kommunene, ledelsen ved Sørlandet sykehus HF
Flekkefjord, leder av Lister brukerutvalg og representanter fra arbeidstakerorganisasjonene møter.
Representanter for Lund og Sokndal kommune, Sørlandets rehabiliteringssenter og Fylkesmannen i
Vest-Agder deltar i nettverket som observatører. Universitetet i Agder og
Hovedundervisningssykehjemmet (HSH) for Region Sør er representert gjennom oppnevnte
kontaktpersoner.
Anslått tjenestebehov i ulike sektorer
Figuren nedenfor viser anslått fremtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere 20-66 år for
barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Tallene er samlet for de fem kommunene.
Innenfor barnehage, er det anslått at behovet vil være omtrent uendret i 2040 sammenlignet med i dag.
Det samme gjelder grunnskole. Innenfor pleie og omsorg vil derimot behovet være betydelig høyere i
2040 enn på nåværende tidspunkt. Dette gjenspeiler utviklingen i framtidig befolkningsvekst og
befolkningssammensetning, den største veksten vil komme i gruppene 67-79 år og 80+.
Hvis velferdsteknologi skal være en del av omsorgstjenestene må dette fremkomme i de kommunale
planene. De kommunale planene er av varierende dato (fra 2010 til 2014). Utviklingen av
velferdsteknologi har gått raskt de siste årene, dette er også synlig i planene. Noen kommuner har i
tillegg egne underplaner til helse- og omsorgsplanene som også omtaler temaet på mer spesifikke
områder, for eksempel i demensplaner.
Her følger noen utdrag fra helse- og omsorgsplanene:
Farsund kommune:
Farsund har en plan som er fra 2012. I planen finner vi kommunale mål om at omsorgsteknologi og
velferdsteknologi er tatt i bruk og er med på å øke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene og bidrar til
trygghet for brukere og pårørende.
Planen trekker frem følgende områder for satsning de første årene:



Teknologiske løsninger i tjenesteytingen
Innføring av PDA eller mobileløsninger i hjemmesykepleien
Telemedisinske tiltak som digital sårjournal

Nøkkelfri løsning
15
Flekkefjord kommune:
Flekkefjord har en plan fra 2014. I planen kan finne lese at kommunen har som mål at kommunen:



Skal legge til rette for å bistå innbyggerne i kommunen som ønsker installere
teknologi i egne hjem
skal ta i bruk løsninger i sykehjem og i omsorgsboliger
Skal ha kompetanse på velferdsteknologi blant sine ansatte

Kommunen trekker frem følgende områder for satsning de første årene:
o
Video konferanse utstyr
o
o
o
o
o
o
Telemedisinske tiltak som digital sårjournal
Oppfordre innbyggerne til bruk av teknologi
Tråløst gjeste nettverk innen helse
Nye sykehjems-alarm anlegg
Utprøving av trygghetspakker
Tilskuddsordninger til innbyggerne
Hægebostad kommune:
Jobber med planen nå, og den vil være klar innen 2015
Kvinesdal kommune:
Kommunen har som mål at velferdsteknologi er i bruk i hele helse ‐ og omsorgsektoren innen 2015.
Kommunen trekker frem følgende områder for satsning de første årene:

Brosjyre er utarbeidet med informasjon om kontaktpersoner i kommunen og generelt
om velferdsteknologi.


Hilseminister gir informasjon til alle personer over 75 år ved hjemmebesøk.
Helsepersonell har økt kompetanse om bruk av velferdsteknologiske løsninger.

Brukere er selvstendige, og bor lengre hjemme med hjelp av teknologiske
hjelpemidler.
Teknologi brukes som forebyggende tiltak i folke-helsearbeid i kommunen.
Bolig 2015 brukes som en kort-tidsplass, og det forskes på faktiske erfaringer ved


bruk av velferds-teknologi.
Lyngdal kommune:
Lyngdal sin plan ble skrevet i 2010. Kommunen har også en demensplan med tiltak innen
velferdsteknologi. I helse og omsorgsplanen står det at Lyngdal burde nå rette seg mer inn mot
utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene i kommune og herunder:

Igangsetting av prosjekt for utvikling av velferdsteknologi i samarbeid med de
andre Lister kommunene
16

Smarthusteknologi skal legges inn i kommunale utbyggingsavtaler, samt at det
skal jobbes for å legge smarthusteknologi inn i private utbygningsavtaler

Kommunen trekker frem følgende områder for satsning de første årene:







Velferdsteknologi generelt
Roboter
Telemedisin og kroppsensorer
Trygghetspakke
Trygghestalarm
GPS-sporing
Medisinautomat


Smarthus
Administrative verktøy
I tillegg til de kommunale planene, så har Helsenettverket som sagt laget en interkommunalplan som
beskriver bruk av velferdsteknologi som en ordinær del av omsorgstjenestene i kommunene. Samlet
sett har helse- og omsorgssektoren i regionen et godt utgangspunkt for å bli i stand til å mestre de
kommende oppgavene på en forsvarlig måte.
17
Formaliserte interkommunale samarbeid
Regionen har over tid også utviklet andre komplementere samarbeidsstrategier. Av de formaliserte
samarbeidene kan en her nevnes:
Lister PPT
Samarbeidet ble etablert 1. oktober 2009 og er organisert etter «vertskommunemodellen» med Farsund
kommune som vertskommune. Fire av kommunene i Lister 5 deltar, Hægebostad har innenfor dette
ansvarsområdet en samarbeidsavtale med Lindesnes. Formålet med etablering av Lister PPT er ifølge
samarbeidsavtalen å skape en god PP-tjeneste som gir samme gode kvalitet til samtlige innbyggere i
alle deltakerkommuner. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til å styrke den totale kompetansen,
sikre at habilitet og rettssikkerhet ivaretas, og at tjenesten er åpen og stabil for brukerne.
Arbeidet kan gjerne deles inn i fire deler:




Utredning: skjer etter henvisning. Samtale med foresatte og barnehage/skole,
observasjoner og/eller testing.
Sakkyndig vurdering: i forbindelse med rett til spesialundervisning, rett til
spesialpedagogisk hjelp før skolealder, i forbindelse med utsatt eller framskutt
skolestart, for inntak på særskilte vilkår i videregående skole eller ved søknader om
ulike hjelpemidler og utstyr i pedagogiske sammenhenger.
Oppfølging: råd og veiledning til foresatte og ansatte i barnehage/skole.
Systemarbeid: kompetanseheving i barnehage og skole. I form av ulike kurs og
prosjekter
Kontorsted Farsund/enkeltkommune: 17 ansatte
Lister Barnevern
Samarbeidet ble etablert 1. januar 2010 og er organisert etter "vertskommunemodellen" med Farsund
kommune som vertskommune, og kontorer på rådhuset i Farsund. Tjenesten har også tilgjengelige
kontorer i samarbeidskommunene.
Lister barnevern omfatter fire av kommunene i Lister 5, Hægebostad har også i denne sammenhengen
et samarbeid med Lindesnes. Formålet med barneverntjenesten er å:



skape en best mulig barneverntjeneste for kommunenes innbyggere
sikre en god kvalitet på tjenesten
skape større fagmiljø, styrke kompetansen, sikre rettsikkerhet og gjøre tjenesten mer åpen og
tilgjengelig for brukerne
Generelt skal alle kommuner ha en barnevernstjeneste som utfører det daglige arbeidet etter
barnevernloven. Barneverntjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hjelpen kan
gis i form av råd og veiledning. Eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak
er for eksempel barnehageplass, støttekontakt, råd og veiledning og avlastningstiltak i hjemmet.
Kontorsted Farsund: 30 ansatte
18
Lister Nyskaping AS
Lister Nyskaping skal bidra til vekst og utvikling i regionens næringsliv, og dekke næringslivets behov
for en profesjonell tilrettelegger/støttespiller i forbindelse med nyskaping, knoppskyting og
omstillinger gjennom å være: nyskapende, åpne, samarbeidsorienterte og tolerante.
Hovedsatsningsområder:



Industri
Energi
Forretningsmessig tjenesteyting
Hovedaktiviteter:
Drifte næringshager med inkubatoraktivitet, nettverksbygging, tilrettelegge veiledning og rådgivning
sammen med kommunene, Innovasjon Norge, EVA, Forskningsrådet, Sørlandet Kompetansefond,
Siva. Synliggjøre virkemiddelapparatet, kompetansemiljø og risikokapital og utnytte dette til beste for
regionen. Talerør for næringslivet Vest-Agder fylkeskommune har en uttalt strategi der de to
næringshagene inngår som viktige instrument for gjennomføring av utviklingsaktiviteter i sine
respektive regioner. I tillegg til næringshageaktiviteter arbeides det også med andre nærliggende
aktiviteter og prosjekter der de ansattes kompetanse er viktig.
Kontorsted: Flekkefjord og Lyngdal, 4 ansatte
Lister kompetanse AS
Lister Kompetanse AS ble etablert i desember 2003, og er et redskap for å realisere
kompetansemessige mål for regionen, slik disse er formulert i Listerplanen og i Strategisk
Næringsplan. I vedtektene er det presisert at selskapets formål skal være knyttet til samfunnsbygging
og regionutvikling.
Lister Kompetanse er et verktøy for å fremme kompetanse i kommunene i Lister. Selskapets
prioriteringer skal bygge på regionens egne forutsetninger, utfordringer og behov.
Selskapet skal både arbeide prosjektrettet med enkelttiltak og etablere varige strukturer som kan bidra
til flere og bedre kompetanseaktiviteter på sikt.
Pr. januar 2015 hadde selskapet noe i overkant av 100 studenter på ulike kompetanseløp.
Kontorsted Lyngdal, 1 ansatt
19
Lister Friluftsråd
Lister Friluftsråd ble stiftet 23. august 2006 og er et interkommunalt samarbeid hvor alle kommunene i
Lister5 deltar.
Lister Friluftsråd skal i samarbeid med medlemskommunene og fylkeskommunale og statlige organer
arbeide for å ivareta og øke interesse, forståelse og muligheter for friluftsliv i Listerregionen. Dette nås
gjennom fokus på følgende arbeidsområder:






Lister Friluftsråd skal utvikle seg til å fungere som et kompetansesenter for friluftsliv i
regionen.
Lister Friluftsråd skal ha oversikt over viktige friluftsområder i regionen, og uttale seg
i plan- og bygningssaker som berører disse.
Lister Friluftsråd skal bidra til forvaltningsplaner for statlige sikrede områder der bl.a.
hensynet til tilgjengelighet og universell utforming blir ivaretatt.
Lister Friluftsråd skal ha konkrete planer for sikring av nye friluftsområder.
Lister Friluftsråd skal bidra til at det er et godt tilbud av skilta og merka turveier,
turstier og skiløyper i regionen.
Lister Friluftsråd skal tilby skolene i regionen hjelp til tilrettelegging for "Læring i
friluft".
Lister Friluftsråd skal arbeide med friluftsliv i et folkehelseperspektiv og sørge for at flest mulig har et
friluftstilbud.
Lister Friluftsråd skal bidra til at informasjon om friluftsområder og friluftstilbud i regionen er lett
tilgjengelig for allmennheten.
Kontorsted Farsund, 1 ansatt
Listerrådet
Listerrådet skal være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene. Rådet skal
ivareta regionens og kommunens interesser overfor fylke, stat og andre organer på region-, fylkesog/eller riksplan. Vedtektene til rådet ble første gang vedtatt i november 2000.
Listerrådet skal:








Fremme regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng
Ta opp saker av felles interesse for regionen
Ta initiativ til å samordne og/eller gjennomføre utvikling/planlegging og organisering
som har regional karakter
Fremme god markedsføring av regionen for å stimulere til næringsetablering og
bosetting
Arbeide for at innbyggerne, næringslivet og kulturlivet får en felles regionidentitet
Stimulere til økt samarbeid mellom etater og institusjoner i regionen.
Kontorsted Lyngdal, 1 ansatt.
20
Listerfondet
Listerfondet er opprettet i et samarbeid mellom Vest-Agder fylkeskommune og de 6
Listerkommunene; Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund. Vedtak ble gjort
i Listerrådet 16.03.07
Listerfondet er opprettet som et regionalt fond med bakgrunn i Kommunal- og regionaldepartementets
retningslinjer for regional utvikling. Tildelingskriterier skal ha lokal/regional tilpasning og bidra til
utvikling på bredt grunnlag med prioritet i forhold til gjeldende tildelingskriterier. Listerfondet er et
lavterskeltilbud for næringsutvikling i regionen. Tilskudd til nyskapning har prioritet.
Tilskudd blir utbetalt i to terminer. Første halvpart ved oppstart og andre halvpart ved tilsendt
sluttrapport eller bekreftelse på gjennomført tiltak inkl. godkjent regnskap.
Listerfondet blir administrert gjennom Listerrådet.
Lister pedagogiske senter
Lister pedagogiske senter (LPS) er en medhjelper for skoleeier til å styrke kompetansen hos de som
arbeider i skolen. Hovedfokus er å øke kompetansen til lærere og ledere i grunnskolen i Lister.
Representanter fra barnehage og videregående skole blir inviter med når det er aktuelt.
I fra 2014 ble LPS organisert som et formalisert interkommunalt samarbeid.
Kontorsted Lyngdal - 2 ansatte
Lister byggesakstilsyn
Interkommunalt byggesakstilsyn starta i november 2011. Alle kommunene i Lsiter5 samarbeider om
en 100 % stilling som skal drive byggesakstilsyn i hele Lister. Det ble utarbeidet årlige tilsynsplaner.
I henhold til Plan- og bygningsloven § 25-1 er kommuner pliktet til å gjennomføre tilsyn i
byggesaker: “Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i
samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen
skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved
allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige
forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra
departementet. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn.”
Målsettingen for tilsynsvirksomheten er: Preventiv virkning for byggbransjen (ulovlig bygging). Økt
byggkvalitet, grunnet økt bruk av kvalitetssystemer.
Kontorsted Sirdal: 1 ansatt
21
Nullvisjonen i Lister
Alle kommunene i Lister5 deltar i dette samarbeidet.
Nullvisjonen gir et etisk grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet, og et grunnlag for prioritering av
tiltak. Målsettingen er, gjennom holdningsskapende arbeid, å redusere antall trafikkulykker, men det
vil bli lagt størst vekt på å redusere ulykker med alvorlige personskader. Nullvisjonen betyr at man
skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de trafikkulykkene vi ikke klarer å
forhindre. Derfor blir trafikantenes ansvar satt i fokus når det gjelder:





fart
bruk av rusmidler
bilbelte
sikring av barn i bil
sykkelhjelm
Kontorsted Lyngdal: 1 ansatt
Interkommunalt samarbeid om skatt og arbeidsgiverkontroll
Det er etablert et interkommunalt samarbeid om skatt og arbeidsgiverkontroll med Kvinesdal
kommune som vertskommune. Kontoret er under etablering.
DDV
Det Digitale Vestre Agder er et interkommunalt IKT-samarbeid som har pågått i mer enn 10 år. Som
et resultat av en omfattende strategiprosess er nå Nye DDV (DDV) med et eget driftsselskap – DDV
Drift, og et selskap med strategi- og bestillerfunksjon – DDV Strategi, etablert fra og med 2015.
Realiseringen av Nye DDV innebærer en samordning av kommunenes IKT-ressurser. Følgelig sikres
en funksjonell og effektiv organisering av et moderne og slagkraftig IKT-samarbeid mellom DDVkommunene. Samarbeidet vil bidra til en mer effektiv tjenesteproduksjon og bedret offentlig service i
kommunene.
Alle kommunene i Lister 5 er med i dette samarbeidet, med unntak av Lyngdal.
Interkommunale fagnettverk/fagsamarbeid
De faglige lederne i kommunene har over tid utviklet et tett interkommunalt samarbeid. De fleste av
disse nettverkene har faste møter gjennom året, men er ikke formalisert på samme måte som de som er
beskrevet ovenfor. Hensikten med disse nettverkene er gjensidig læring, informasjonsutveksling, arena
for fagsamarbeid og prosjektsamarbeid. Fagnettverkene har i svært mange sammenhenger vært
initiativtakere til de mer formaliserte regionsamarbeidene, eks. Lister PPT og Lister Barnevern.
Fagnettverkene fungerer ofte som rådgivende organ for rådmannsutvalget i Lister og tar i mange
sammenhenger også på seg utredningsoppdrag, eks. felles høringssaker.
22
3
Hva tenker fagnettverkene og ungdommen om en ny
kommune
Fagnettverkene og ungdomsrådene i regionen er spurt om hva de mener om en ny felles kommune i
Lister. I det følgende blir det gitt en orientering fra disse møtene.
Hva mener fagnettverkene om «Lister5»
Et ønske fra styringsgruppen i Lister 5, var å få en tilbakemelding fra disse fagnettverkene på hvordan
de stilte seg til en eventuell storkommune. På den bakgrunnen ble det derfor arrangert en samling den
17 desember 2014 på Utsikten hotell.
Foruten fagnettverkene i regionen, deltok prosjektgruppa (rådmennene) og tillitsvalgte. Innspillene
kommer derfor fra et utvalg ansatte fra ulike fagområder, og er ikke ment som noe fullstendig innspill
fra alle ansatte i de fem kommunene.
Dagen ble organisert med en innledning fra Telemarksforsking, gruppediskusjoner og oppsummering.
Deltagerne fikk utdelt forhåndsdefinerte problemstillinger om blant annet tjenesteproduksjon,
interkommunalt samarbeid og kommunesammenslåing som nettverkene arbeidet med.
Forsker Anja Hjelseth fra Telemarksforsking deltok på nettverkssamlingen, og det følgende er basert
på hennes oppsummeringer.
Deltakere
I tillegg til fagnettverkene var NAV og tillitsvalgte invitert til samlingen. NAV hadde ikke anledning
til å delta. Tabellen under viser hvilke kommuner som var representert i de ulike nettverkene.
Fagnettverkene er i hovedsak satt sammen av de administrative lederne innen hvert fagområde.
Nettverk
Prosjektgruppen (rådmenn)
Antall
Lyngdal
Farsund
x
Kvinesdal
Hægebostad
Flekkefjord
4
x
Tillitsvalgte
3
x
Plannettverket
4
x
x
x
Personalnettverket
5
x
x
x
x
x
Skoleledernettverket
5
x
x
x
x
x
Velferdsnettverket
6
x
x
x
x
x
Barnehagenettverket
4
x
x
x
x
Kulturnettverket
3
x
Næringssjefnettverket
5
x
Økonomisjefnettverket
3
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Figuren gir en oversikt over de regionale fagnettverkene
23
Kort om oppsummeringen
Nedenfor viser vi innspillene knyttet til tjenesteproduksjon og interkommunalt samarbeid i en
forenklet SWOT-analyse. En mer detaljert oppsummering av alle innspillene følger senere i
presentasjonen.
•
«SWOT» står for styrker, svakheter, muligheter og trusler. Det er et analyseverktøy for å
kartlegge organisasjons sterke og svake sider, og identifisere eventuelle problemer og
muligheter.
•
Normalt i en SWOT-analyse skiller en mellom indre og ytre styrker og svakheter, men det er
ikke gjort i det følgende. Vi sier derfor at oppsummeringen er en forenklet SWOT-analyse.
•
Vi har her valgt å oppsummere tjenesteproduksjonen og interkommunalt samarbeid i et
SWOT-diagram. Fordeler og ulemper viser til hvordan situasjonen er i dag, mens muligheter
og trusler sier noe om hva som kan skje ved etablering av en «Lister 5»-kommune for
henholdsvis tjenesteproduksjon og det interkommunale samarbeidet. Det områdene som er
trukket mest fram av de ulike nettverkene er tatt med.
Oppsummering tjenesteproduksjon – utdrag
Styrker (dagens tjenester):
- God økonomi. Usikkerhet rundt
fremtidige inntekter etter en
kommunereform.
- Nærhet. Både mellom den som leverer
og den som mottar tjenesten, og mellom
ledere og ansatte.
- God tilgjengelighet for innbyggeren, kort
reisevei til tjenestetilbud.
- Ansatte er generalister. Kan mye og har
god kompetanse innenfor
breddeoppgavene. Gir
interessante/attraktive jobber.
Svakheter (dagens tjenester):
- Sårbarhet knyttet til små fagmiljøer.
Mange små enheter.
- Habilitet, både hos folkevalgte og
ansatte. Blir nære relasjoner til dem det
skal fattes vedtak om.
- Kompetanse. Er behov for økt
spisskompetanse på spesialiserte
oppgaver. «Generalistene» får ikke nok
øvelse i enkelte oppgaver.
- Rekruttering til spesialstillinger, små
fagmiljø og små brøkstillinger.
Muligheter (etablering av «Lister 5»):
- Større fagmiljø på en del områder. Rom
for spesialisering.
- Bedre kvalitet og kompetanse i
tjenestene. Bedre samordning og
muligheter for differensiering av
tjenestetilbudet.
- Mer effektiv tjenesteproduksjon.
- Mer strategisk kommune som ser
framover og har fokus på innovasjon.
Trusler (etablering av «Lister 5»):
- Mindre nærhet til brukerne, og mindre
fysisk tilgjengelighet. Større
reiseavstander.
- Større organisasjon, og lengre vei for å ta
beslutninger.
- Geografiske dragkamper om lokalisering
av tjenester og arbeidsplasser.
- Kulturkonflikter i en ny kommune, og en
mislykkes med å skape en ny identitet.
24
Oppsummering interkommunalt samarbeid – utdrag
Styrker (dagens samarbeid):
- Mange fagnettverk fungerer bra. Står
sterkere faglig sammen. Kjenner
hverandre godt, og utveksler
informasjon.
- Bedre kvalitet og kompetanse på
tjenestene. Mer harmonisering av
praksis.
- Spesialisering. Kan samarbeide på tvers
av kommunene for å få fulle stillinger,
blant annet i kulturskolen.
- Mer strategisk fokus.
Svakheter (dagens samarbeid):
- Redusert nærhet til brukerne og større
avstander.
- Styring kan være krevende med uklare
ansvarslinjer og svak koordinering.
- Økonomi. Kan være vanskelig med
spleiselag og en har flere uformelle
samarbeid som ikke har felles økonomi.
- Det er etablert flere uformelle samarbeid
som ikke reduserer sårbarheten for den
enkelte kommune.
Muligheter (etablering av «Lister 5»):
- Det vil være mindre behov for
interkommunalt samarbeid, og en del
samarbeid kan oppløses. Man får ryddet
opp i selskapsstrukturen. Samtidig kan
det etableres nye samarbeid på områder
som fortsatt vil kreve større
befolkningsgrunnlag, som IKT.
- Det blir bedre styring når det er en
organisasjon, istedenfor flere. Dette
gjelder på flere områder, blant annet
økonomisk og politisk.
Trusler (etablering av «Lister 5»):
- En del interkommunale samarbeid, noen
av dem velfungerende, oppløses.
- Flere av dagens samarbeid har andre
grenser enn «Lister 5». En kan miste
gode samarbeidspartnere.
Utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon
Som vi har sett ovenfor pekes det på flere utfordringer for framtidig tjenesteproduksjon. Et forhold
er rekruttering og framtidig kamp om arbeidskraften. Spesielt innenfor pleie og omsorg vil
arbeidskraftbehovet øke i Lister-regionen, samtidig som det blir færre yrkesaktive per innbygger
over 80 år. Det pekes og på at en må hente ut arbeidskraftreserven en har i egne rekker ved at
færre jobber deltid og flere får tilbud om 100%-stillinger.
En annen problemstilling er at kommunene får stadig ny oppgaver som krever ytterligere
spesialisering. Rettighetsfesting av tjenester gir også kommunene større ansvar, og kan være
krevende både økonomisk og personellmessig. Man opplever at nye oppgaver ikke fullfinansieres
fra staten, og det pekes spesielt på folkehelsearbeidet.
Dersom «Lister 5» realiseres er de største styrkene slik deltagerne ser det at en får mer driv i
utviklings- og innovasjonsarbeidet, og at en kan se større sammenhenger. I tillegg vil en få større
fagmiljø som gir mindre sårbarhet, større mulighet for spesialisering og høyere kompetanse.
Trusler for framtidig tjenesteproduksjon ved en etablering av «Lister 5» er spesielt at det er ulike
kulturer i kommunene i dag, og en vil være avhengig av å bygge en felles kultur i en ny kommune.
Det kan ta lang tid, og større avstander, kamp om lokalisering og spredt lokalisering er faktorer
som kan påvirke dette.
25
Hva må vi vite mer om i en utredningsprosess?
Mange av beslutningene som følger en kommunesammenslåing kan ha en betydelig innvirkning på
arbeidsforholdene til både ledere og ansatte i kommunene. Samtlige ansatte får i praksis en ny
arbeidsgiver ved en virksomhetsoverdragelse, men erfaring viser at de største endringene kan
forventes å berøre ledere og administrativt ansatte i kommunene. Det var derfor naturlig å få en
tilbakemelding fra nettverkene om hva de mente var viktig å få mer kunnskap om. Nedenfor følger en
oppsummering:
•
Hvilke oppgaver skal kommunene ha? Hvilke statlige føringer kommer? Hva skal det
regionale nivået (fylkeskommunen) ha av oppgaver?
•
De økonomiske konsekvensene ved en sammenslåing. Hvordan vil inntektssystemet se ut?
•
Hvilke bindende forutsetninger må vi forholde oss til?
•
Beskrivelse av hva vi har i dag (styrker og svakheter ved de ulike kommunene), og hva vi vil
og hvor vi vil. Innenfor ulike tjenester kan kommunene ha samme mål, men har ikke kommet
like langt eller løser oppgaver på ulike måter. Dette må harmonisert, utnytte det som er bra.
Kan vi lage en felles Listerfortelling som er troverdig?
•
Tydeliggjøre beslutningsprosessen, fordeling av arbeidsoppgaver og lokalisering. Lokalisering
må enten avklares med en gang eller vente til etter vedtak.
•
Lage en liste over punkter; «veien til en vellykket ny kommune» og «veien til en mislykket ny
kommune». Synliggjøre gevinster og omkostninger.
•
Hvilke konsekvenser får en sammenslåing for ansatte og innbyggere?
•
Hva skjer om vi ikke ønsker sammenslåing? Blir det tvang eller frivillighet?
•
Blir det mer privatisering av offentlige tjenester?
•
Hva med pensjon?
•
Ressursbehov i en omstillingsfase/gjennomføringsfase.
•
Hvordan skal en organisere organisasjonen og det politiske nivået?
•
Flere kommuner har mange alternativer – må avklare hva vi skal mene noe om.
Hvordan involvere de ansatte i en utredningsprosess?
Prosessen frem til ny kommune etableres er nærmere regulert i inndelingslova. Det fremgår av
inndelingslova § 26 at det ved kommunesammenslåinger skal opprettes en fellesnemnd som skal
samordne og forberede sammenslåingen. Det er viktig at fellesnemnda får de nødvendige fullmakter til
å håndtere de arbeidsrettslige spørsmål som må eller bør avklares i forkant av selve sammenslåingen.
Informasjon og drøfting på ulikt nivå er sentralt gjennom hele prosessen. Dette gjelder både før
beslutning om sammenslåing og hvordan sammenslåingsprosessen skal gjennomføres.
26
På nettverkssamlingen ble dette diskutert, og nedenfor er det gjengitt hva de ansatte mente om
involvering.
•
Tidlig og tydelig informasjon, viktig at ansatte informeres og at alle får samme informasjon.
Kan gjøres gjennom tillitsvalgte, infomøter, spørreskjemaer og intranett. Rådmannsnivået blir
et sentralt samlingspunkt for informasjon.
•
Flere vurderte den nåværende prosessen som politisk styrt. De ansatte må involveres. Graden
av involvering vil avhenge av hva som ligger i utredningen.
•
Saksframlegg våren 2015 blir sendt på høring til arbeidstakerorganisasjonene. Tema på møter
mellom rådmann og hovedtillitsvalgt.
•
Gitt at det blir vedtak om sammenslåing:
–
Ansatte må involveres i henhold til hovedavtalen ved utredning av ny
organisasjonsstruktur og etablering av en ny kommuneorganisasjon.
–
Viktig at alle organisasjoner involveres, ansatte må oppleve at de blir hørt og at de har
reell påvirkningskraft.
–
Etablere «konserntillitsvalgt»
Hva mener ungdommen om en ny storkommune?
Et mål i dette forprosjektet var også å få en tilbakemelding fra ungdommen. Det var derfor naturlig å
henvende seg til ungdomsrådene i de involverte kommunene. Prosjektleder hadde først et formøte
med kontaktpersonene for ungdomsrådene for å forberede et møte, og den 21.01.15 ble det arrangert et
møte med 2 deltakere fra hvert av ungdomsrådene i Farsund, Lyngdal, Kvinesdal og Flekkefjord på
Lyngdal rådhus. Hægebostad har p.t. ikke eget ungdomsråd. I tillegg til ungdommene møtte også de
kommunale kontaktpersonene.
Et ungdomsråd er først og fremst etablert for at ungdom skal få uttale seg om alt som er viktig for barn
og unge, og at de skal få si sin mening om politikken i kommunen.
På møtet ga prosjektleder først en orientering om bakgrunnen for kommunereformen. Med dette som
bakteppe, ble de utfordret til å komme med sine synspunkter på saken. Det følgende er kort referert
som de innspill/spørsmål som de unge kom med i samtalen. Referent var Per Stordrange, Flekkefjord
kommune.
Referat fra møtet med ungdomsrådene
Det er for få arbeidsplasser i hver kommune. Hvor vil nye arbeidsplasser i en ny kommune bli
plassert? Dette blir et viktig spørsmål for det kommunestyret i den nye kommunen. Vil
kollektivtilbudet bli bedre i en ny kommune? Og hvordan skal vår region/en ny kommune forholde seg
til den store veksten som nå finner sted rundt Stavanger og Kristiansand? Avstandene mellom de ulike
stedene som i dag er kommunesentre, vil jo ikke bli kortere med en ny kommune? Det er i dag for få
arbeidsplasser for personer med høyere utdannelse. En stor fordel med en ny kommune er at det vil bli
en kommuneadministrasjon. I dag er det jo fem større eller mindre administrasjoner som stort sett
holder på med det samme arbeidet. En ny og større kommune må føre til flere attraktive
arbeidsplasser. Og vil sjansene øke for utdanning på høyskole- og universitetsnivå i vår region? Vil
27
utviklingen medføre en befolkningsøkning rundt det nye kommunesenteret? De fleste har i dag stor
nærhet til kulturtilbud som for eksempel idrettslag. Vil folk kunne ha den samme nærhet til et
kulturtilbud også i framtida? Ett av de viktigste spørsmålene var nok: Hva må til for å få unge fra
regionen til å flytte tilbake etter endt høyere utdanning? Og hvilke garantier har vi for flere
arbeidsplasser med en større kommune? Hvis det skal være noen vits, må det merkes på mange
områder at vi får et bedre tilbud. Og hva vil en større kommune føre til når det gjelder ulike
studietilbud innen den videregående opplæringa? Der er en fare at det vil bli større avstand mellom
administrasjonen og innbyggerne. Vil det også kunne bli ett stort og felles ungdomsråd?
Blant de unge var der nok en allmenn oppfatning at man ønsket ungdomsråd i hver kommune som nå,
men at det ble lagt til rette for en del felles møtepunkter. Videre ble det gitt uttrykk for at det som
ungdom ikke var helt lett å tenke veldig langt framover. Mange unge er nåtidsfokusert. De unge i
ungdomsrådene er derfor mest opptatt av å legge forholdene best mulig til rette i sine nærmiljø. De
var veldig tydelige på at et viktig kulturtilbud som kulturskolen må bli bedre ved en større kommune.
Man vil da få anledning til å ansette kulturskolelærere i hele stillinger, og dermed klare å rekruttere
gode faglærere. Ungdommen var også svært tydelige på at et kulturskoletilbud ikke måtte
sentraliseres, for også i en ny og større kommune vil det finnes utkantsteder.
Oppsummering
Som en slags oppsummering av samtalen kan følgende punkter nevnes:











kommunikasjonen/kollektivtilbudet må styrkes betraktelig
de unge må merke en stor og positiv forskjell
det må bli lettere å finne et kulturtilbud
de små og ofte smale tilbudene må ikke forsvinne, heller styrkes
det må bli flere og bedre fritidshus/klubber
ikke bare ett ungdomsråd i en ny kommune, men flere omtrent som nå, men med flere
møtepunkter
ny og moderne teknologi må utnyttes mye bedre enn i dag
politikere i en ny kommune må ha god peiling på spørsmål som angår hele den nye
kommunen. Dette kan bli en utfordring siden det må bli færre politikere fra hver av de
nåværende kommunene.
og hvordan skal vi unngå at små steder også i en ny kommune blir glemt?
og ville de politiske ungdomspartiene blitt mer aktive hvis kommunen ble større?
uansett størrelsen på en ny og framtidig kommune, handler det om engasjement, ikke
minst blant de unge.
28
4
Samfunns- og næringsutvikling i Lister5
Sterkt fokus på regional utvikling i Lister
Samfunnsutvikling handler om å få til en helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser
tilpasset klima- og miljøhensyn. Samtidig skal man tilrettelegge for en positiv utvikling i
lokalsamfunnet og storsamfunnet.
I det følgende vil det bli gjort rede for hvilke interkommunale plan- og utredningsprosesser
kommunene i fellesskap har iverksatt de siste årene. Som man vil se har aktiviteten vært stor, og da
særlig ut fra erkjennelse av at kommunene har et felles utfordringsbilde, både innen næringsutvikling,
demografi, kommunikasjon og planlegging.
Regionen fikk sin første fylkesdelsplan i 1998, og Regionråd Vest ble til Listerrådet.
Fylkeskommunen tok i 1996 i samarbeid med
Regionråd Vest initiativ til å utarbeide en
fylkesdelsplan for regionen. Fylkeskommunen
og kommunene i regionen hadde ansvaret for
utarbeidelse av planen, i nært samarbeid med
fylkesmannen og lokalt næringsliv. Arbeidet
hadde fokus på tema:



•
Senterstruktur
Arbeidskraft, kompetanseutvikling og
næringsliv
Kommunikasjon
Viktige fokusområder: Styrke stedsidentiteten – fremstå mer enhetlig, videreutvikle
eksisterende sentra, delplan for regionalt kulturarbeid, regionalt samarbeid innen
avfallshåndtering, mer samarbeid for å få bedre tjenester til befolkningen, høgskoletilbudet i
regionen bør styrkes, etablere prosjekt for motivering til yrkesvalg ut fra regionens næringsliv,
Listerpakken var under utforming, fokus på tog og bussforbindelse, fokus på havnesamarbeid,
etablere et forpliktende regionalt samarbeid innen reiseliv.
Det regionale samarbeidet var på den tiden relativt dårlig utviklet, og man hadde få strukturer å
forankre fokusområdene i, men visjonene var etablert.
29
Scenarie 2020
I juni 2006 ble Scenariet for Dalane og Lister presentert i Kvinesdal. Scenariet begynte med en
beskrivelse/analyse av nåsituasjonen for regionene og grunnlaget for utviklingen i de to scenariene
som ble presentert. (se http://scenarier2020.no/ )
«Scenarier er historier om framtida. De er et hjelpemiddel for
å tenke langsiktig i en verden full av usikkerhet. Scenariene er
fortellinger om hvordan verden og regionen vår kan utvikle
seg, i vår sammenheng i et femten års perspektiv, dvs. fram
mot år 2020».
Det første scenariet, Korridoren 2020 er en fortelling om hva som kan skje når gode tider forfører
oppmerksomheten og undergraver evnen til å mestre de dårlige.
Hva hadde skjedd? Norsk økonomi hadde da utviklet seg positivt og fornyet seg fram mot
2020. Men ikke Dalane og Lister. På sett og vis hadde de sentrale beslutningsaktørene i
Dalane og Lister regionen stått på stasjonen. Der hadde hver holdt på med sitt, og ikke fulgt
med da toget gikk.
Det andre Scenariet om Attraksjonen 2020 handlet om hva som kan skje når gode tider forvaltes med
kløkt og omtanke for hva som skal følge.
Vi skriver 2020. Mye har skjedd på 15 år. Dalane og Lister har forandra seg fra en
fragmentert industrivarebasert bygde og småbyregion til en relativt helhetlig region med mye
komptanse- og utviklingsintensiv produksjon og opplevelsesindustri. Det varierte
arbeidsplasstilbudet hadde skapt et annerledes arbeidsmarked med jobbmuligheter både for
praktikere og folk med høyere utdanning. Befolkningen hadde økt til 65.000. Veksten bestod
delvis av tilbakeflytta Dalane- og Listerfolk, delvis av langt flere med utenlands bakgrunn
En gjennomgang av dette scenariet gir grunnlag for refleksjon på mange felt, ikke minst i forhold til
hvor avhengig den regionale utviklingen er av utenforliggende faktorer. Interne forhold spiller
imidlertid også en viktig rolle, jeg anbefaler derfor at man leser Scenario 2020 på nytt. Notatet er å
finne på www.lister.no.
30
Listerplanen 2006
Arbeidet med dette Scenarie 2020 skjedde parallelt med en revisjon av Listerplanen. Som en
oppsummering av Listerplanen 1998 ble det sagt følgende:
Gjennom planen har en fått etablert regionnavnet Lister, og en rekke viktige utfordringer og
tiltak har blitt fulgt opp, aktualisert og realisert. Noen hovedpunkter er:
Utvikle sentra, god arealbruk



Mål for arealbruk og senterutvikling er fulgt opp i plan- og utviklingsarbeid.
Arbeid i forhold til statlig omstilling og regionale tilbud.
Arbeid med kulturbygg, knutepunktmuseer, regionalt friluftsråd.
Arbeidskraft og næringsliv


Kompetanse: Lister Kompetanse AS, vgs-ressurssenter
Næring: Næringshager, bredbånd, næringssamarbeid, Listerportalen
Kommunikasjon


Listerpakken
Innspill til fylkesdelsplan for samferdsel og transport
Planen presenterer mål, strategier og tiltak innenfor følgende
tema:



Næring og konkurranseevne
Kultur og stedskvalitet
Kommunikasjon og transport
Utfordringer: Å få alle aktører til å dra i samme retning for å
skape et sterkt Lister med felles prioriteringer. Å frigjøre seg
fra tanken om trusler og heller se muligheter. Å skape en
region med høy grad av toleranse og likestilling. Å gjøre felles
satsning på kunnskap til kjernen i all fremtidig utvikling. Å
gjøre rivalisering til et fy-ord.
31
Felles Strategisk Næringsplan for Listerregionen
For å bygge en region og for å løse regionale utfordringer
trengs regionale institusjoner. Sentralt i strategisk
næringsplan for Listerregionen er forslag om å bygge og
styrke institusjoner som kan arbeide med utvikling av
Lister som sin sentrale målsetting. Figuren under,
”Listerdiamanten”, sammenfatter hovedtrekkene i
strategisk næringsplan.
Næringsplanen ble vedtatt i februar 2009. Om regionens ståsted kan man da lese følgende:
Gjennom et sterkere fokus på regional utvikling og et tettere interkommunalt samarbeid har
Lister blitt et etablert begrep i regionaliseringen på Agder. Listerrådets arbeid har bidratt til
at regionen framstår som sterkere og tettere integrert enn noen gang. Realiseringen av
veiforbindelsene i Listerpakken var ett av flere viktige skritt i denne prosessen.
32
Energi- og klimaplan Lister 2009
Samme året, i 2009, ble Energi- og klimaplanen for Lister vedtatt.
Lister er en region med mange energiressurser innen
fornybar energi både når det gjelder vann, vind og
biobrensel. Listerregionen har både stor kraftproduksjon,
mye kraftforedlende industri samt eksport av kraft til Europa
ved overføringslinjen fra Lister til Nederland som ble åpnet i
2008. Lister er en region som er netto eksportør av elektrisk
kraft.
Målsetting med planarbeidet var ikke bare å komme fram til
forslag på tiltak som kan redusere energiforbruk og
klimagassutslipp. Man ønsket også å innarbeide en ny
holdning til fremtidig utvikling og utbygging som tar de
nødvendige klima-, miljø- og energihensyn i fremtiden.
I tilknytning til denne planen ble det etablert et treårig prosjekt som skulle arbeide med realisering av
foreslåtte tiltak. Svært mange av de tiltakene som er skissert er nå gjennomført, eller er i ferd med å
gjennomføres. Se mer om dette prosjektet på http://lister.no/samarbeid/prosjekter/lister-klima-ogmiljo
Arbeid-og levekår i Lister 2011
Denne rapporten oppsummerer Agderforskning sitt
arbeid med levekår og arbeid i Listerregionen.
Prosjektet ble innledet ved utgangen av 2010 og
Agderforskning presenterte sine data og analyser på
en konferanse i Listerrådets regi i februar 2011.
På grunnlag av diskusjoner under den konferansen
arbeidet Agderforskning videre med en strategi for
videre utvikling av regionen.
33
Lister – Europas grønne batteri 2012
Dette posisjonsnotatet er utarbeidet av Agderforskning i et nært
samarbeid med Listerrådet. Posisjonsdokumentet beskriver de
trusler og muligheter som åpner seg for Listerregionen i
forbindelse med den store energiutbyggingen som er planlagt i
regionen. Listerregionen vil kunne få en rolle som et nasjonalt
og internasjonalt energiknutepunkt.
Det er særlig planene om kraftutveksling mellom Norge og
Europa og utbygging av pumpekraft i regionen som gjør dette
aktuelt.
Dette dokumentet og prosessene rundt det, var startskuddet for en tydeligere strategisk jobbing i
retning av å påvirke ulike aktører til å få et større fokus på sysselsettingsvekst i regionen. Et konkret
resultat er arbeidet med å synliggjøre behovet for materiell og tjenester til vestre korridor, se
http://lister.no/naering/554-materiell-og-tjenester-til-vestre-korridor
Regional analyse Lister 2014
Som en av 33 regioner deltar Lister i Kommunal- og
moderniseringsdepartementets (KMD) by- og
regionalutviklingsprogram (ByR-programmet). Formålet med
programmet er å avdekke flaskehalser for regional vekst.
I Lister har vi valgt å bruke rullering av strategisk næringsplan
som en arbeidsmetode i programmet. En målsetning med
denne rulleringen er å få fram et knippe regionale prosjekt som
kan bidra til å videreutvikle regionens potensial og positive
kjennetegn.
Samfunnsanalysen
Analysen ligger her: www.lister.no/samarbeid/listerradet/planer-og-dokument/
Telemarksforskning belyser regionens potensial for vekst ut fra tre former for attraktivitet, nemlig
besøksattraktivitet, bostedsattraktivitet og bedriftsattraktivitet. Se figuren på neste side.
34
Hvordan skapes regional vekst? Figur fra rapporten Regional analyse Lister skrevet av Knut Vareide og Marit
Nygård. Telemarksforskning (2014)
Noen viktige funn fra analysen:






Arbeidsplassveksten i Lister har vært svakere enn ellers i landet. I dag er det færre
arbeidsplasser i Lister enn det var på slutten av 2008.
o Det er store forskjeller i fra kommune til kommune på grunn av ulik bransjestruktur
og historisk næringslivssammensetning.
o I Lister er 66 % av arbeidsplassene i privat sektor. Nasjonalt snitt er 70 %.
Siden 2000 er mer enn 15 % av arbeidsplasser innen konkurranseutsatt basisnæring
(industri, naturbaserte næringer, og teknologisk tjenesteyting) forsvunnet fra Lister.
o Sterk nedgang i industri og naturbaserte næringer. Store omstillingskrav i prosess- og
mekanisk industri.
o Lister har en uheldig bransjesammensetning med overvekt av næringer som generelt
har svak utvikling.
o Teknologiske tjenester, som er en vekstbransje i Norge, bidrar med relativt få
arbeidsplasser i Lister.
Besøksnæringene i Lister har hatt en vekst på 15,7 % siden 2000. Denne veksten er større
enn landsgjennomsnittet (14,6 %). Dette tyder på at regionen har styrket sin
besøksattraktivitet.
Besøksnæringen kjennetegnes av at kundene må være personlig tilstede, og omfatter bransjer
som butikkhandel, overnatting, servering, opplevelsesnæringer og aktiviteter.
Regionale næringer kan vise til litt høyere vekst i antall arbeidsplasser i Lister enn i
landet generelt. Regionale næringer omfatter bygg og anlegg, transport, engroshandel og
diverse forretningsmessig tjenester.
I Lister er andelen statlig og fylkeskommunal arbeidsplasser kun 6 % mot 12 % i landet
forøvrig. Med andre ord har regionen ikke lykkes med å tiltrekke seg flere statlig
arbeidsplasser.
Folketallet i Lister har økt hvert år siden 2006. Veksten er lavere enn ellers i landet. Fra
2000 til 2014 har veksten vært 4,6 %, mens i Norge generelt har den vært på 14,1 %.
35


o Befolkningsveksten i Lister skyldes hovedsakelig innvandring.
o Netto utflytting fra Lister til andre norske regioner.
o Store forskjeller internt i Lister.
Lister skårer under middels i NæringsNM og er rangert som nr. 57 av 83 regioner.
o Middels andel med lønnsomme bedrifter. Få nyetableringer.
 Innovasjonsevnen i Lister er under middels. Dette kan skyldes at en stor andel
av næringslivet er konsentrert i bransjer med generelt lite innovasjon.
Utdanningsnivå og kompetanse er av stor betydning for næringslivet. Lister skårer lavere
enn resten av landet på formell kompetanse.
o 34,5 % av de sysselsatte i Norge har høyere utdanning. Tilsvarende tall for Lister er
23,2. Dette rangerer Lister som nummer 68 blant landets 83 regioner.
o I 2012 hadde 24,3 % av de som jobbet i Lister høyere utdanning. Med andre ord
pendler en del kompetanse inn til arbeidsplasser i regionen.
o Næringslivet i Lister har en lav andel (14,1 %) av ansatte med høyskole- og
universitetsutdanning. Andelene har økt de siste årene, men økningen har vært større i
de fleste andre regioner.
Strategisk Næringsplan for Lister 2015-19
I 2013 havnet Listerregionen på plass 53 av totalt 83 regioner i NHOs nærings-NM. Rangeringen
bygger på en vurdering av antall nyetableringer, vekst og lønnsomhet i bedrifter og verdiskaping totalt
i regionen.
En evaluering av SNP fra 2009 viser blant annet:








Befolkningsveksten har vært svakere enn målsetning som SNP legger til grunn.
SWOT-analysen er relativt lik i dag som i 2009. Regionen har ikke lykkes med å styrke sin
bostedsattraktivitet i perioden.
Regionale institusjoner og samarbeidsarena er etablert.
o Det regionale næringsselskapet Lister Nyskaping er etablert. De fleste kommunene
satser samtidig på egne næringsselskap. Det er behov for tydeligere skille mellom
regionale og lokale næringsprosjekter og oppgaver.
o Lister Kompetanse er videreutviklet som regional aktør for kompetanse. Bidrar i stor
grad til å dekke kompetansebehov i offentlig sektor, og i mindre grad innen
satsingsområdene industri, energi, primærnæring og opplevelsesnæring.
o Lister Reiseliv ble etablert og seinere lagt ned. Ønske om å knytte reiselivsarbeid til
Visit Sørlandet.
Vedtatt Klima og energiplan for Lister i 2009. Økt produksjon av fornybar energi i regionen.
Utvikling av biovarme som ny næring.
Styrket samhandling i Lister gjennom flere interkommunalt samarbeid og nettverk og
strukturering av disse. Eksempel: Helsenettverk Lister, Lister byggesakstilsyn, Lister
Barnevern, Lister PPT, Lister friluftsråd og prosjektet Sørnorsk kystnatur.
Regional oversikt over næringsareal gjennom etablering av www.arealguiden.no.
Etablering av bedriftsnettverk som Lister Alliance innen mekanisk industri og Treklynga
innen treforedling.
Svak forankring av SNP i kommunene. Den anvendes i liten grad i kommuneplanen.
Regionalt næringsliv har lite kunnskap og lav bevissthet om planen.
36
Listerkonferansen 2015 og innspill til strategisk næringsplan
Utkast til plan ble presentert på Listerkonferansen i Flekkefjord den 02 februar 2015.
Samfunnsanalysen som er utarbeidet av Telemarksforskning, gir et godt bilde av regionens
utfordringer knyttet både til samfunnsplanlegging og næringsutvikling. Dette er problemstillinger som
vil være helt sentrale å ta hensyn til når man skal ta stilling til om en ny kommune skal etableres.
Prosjektgruppen og styringsgruppen for den strategiske næringsplanen har lagt frem følgende forslag
til hovedsatsingsområder i den kommende planperioden:
Merkevarebygging
Felles identitet og markedsføring av Lister internt og eksternt.
Felles areal- og transportplan
 Ta i bruk tilrettelagt næringsareal
 Ny E39: planlegging av 4-felts vei med tilførselsveier og trasévalg
 Tog og kollektivtilbud
 Bredbåndsutbygging
 Interkommunalt havnesamarbeid
Kompetansearbeidsplasser
Med utgangspunkt i regionens ressurser og egenart:


Kompetanse knyttet til velferdsteknologi og muligheter for å utvikle Flekkefjord sykehus.
Unik kombinasjon av produksjon og foredling av fornybar energi samt knutepunkt for ulik
infrastruktur (sentralnett, utvekslingskabler, fiberkabler), gir mange muligheter for bærekraftig
verdiskaping og et bredt spekter av kompetansearbeidsplasser.
Organisering og struktur av regional næringsutvikling
 Organisering av regional næringsutviklingsapparatet – hvordan få mest mulig ut av ressursene
gjennom smartere samarbeid og oppgavefordeling ved bruk av LEAN.
 Stimulere til flere bedriftsnettverk og klynger
Økt besøksattraktivitet, særlig for barnefamilier
 Knytte hytteinnbyggere, turister og besøksnæringen tettere sammen (workation).
 Legge til rette for at Knertenland blir sekundærattraksjon på Sørlandet etter Dyreparken.
Disse hovedpunktene var utgangspunktet for de tema som foredragsholderne på konferansen snakket
om, og de var også hovedfokuset i paneldebatten. I det følgende gjengis noen innspill som ble særlig
fokusert under innleggene og debatten:
Merkevarebygging:
 Lister som navn på et geografisk område i Norge, er relativt lite kjent utenfor Agder
 Det er viktig at Lister tar en posisjon mellom Stavanger og Kristiansand
37


Man må tørre å spisse konsepter mot gitte utvalgte målgrupper som er av stor lønnsom
betydning for regionen.
«Sørlandet, barnas landsdel» ble nevnt av Atle Homme fra Sørlandsbadet. Det er viktig at
vi står sammen om å skape felles attraksjoner på hele Sørlandet, og henviste her til Visit
Sørlandet sitt profileringsarbeid.
Felles areal- og transportplan
 Kommunene må snarest mulig ta fatt i dette arbeidet, det er avgjørende viktig for å skape
fremgang og utvikling. At man hele tiden bare snakker om viktigheten av dette, skyldes at
kommunepolitikerne har en tendens til å sub-optimaliserer. Den enkelte kommune blir for
opptatt av å optimalisere sine egne mål, fremfor regionens. Hallvard Ween , NHOdirektør i Rogaland uttalte seg slik: «Det nytter ikke å vinne et kretsmesterskap, når det er
et norgesmesterskap eller verdensmesterskap man er deltaker i. Dette er den verste
driveren når det er snakk om kommunegrenser. Man må ikke glemme at Lister nå etter
hvert utgjør et felles bo- og arbeidsmarked.».
 Det er viktig at regionen samler seg bak utbyggingen av E-39, og utøver et felles påtrykk.
Uten det lykkes vi ikke med fremdriftsplanen for dette prosjektet, her står det mange
regioner i kø. Finn Åsmund Hobbesland, tidligere leder for E-18 prosjektet Kristiansand –
Grimstad sa det slik: «Jeg er sikker på at dersom Lister hadde hatt en ordfører ville han
klare å promotere dette på en helt annen måte, enn når dette først skal koordineres seks
ordførere imellom. Det siste anslaget for dette vegprosjektet er 60 milliarder, og disse
pengene kommer ikke uten at vi kjemper».
Kompetansearbeidsplasser
 Det påpekes fra industrien at det er vanskelig å rekruttere personer med høyere
utdanning. Alcoa viste til et eksempel hvor de hadde over 100 søkere til to
forskerstillinger, men at de var vanskelig å få de til å flytte ned. Det ble anmodet om
at regionen i større grad burde fremstå som samlet og synliggjøre sitt potensiale for
folk som søker jobb. Industrien står for 40% av verdiskapingen på Agder.
 Lærlinger må bli et viktig satsingsområde. I Vest-Agder var det over 200 elever fra
videregående skole som hadde søkt på lærlingplass og som ikke fikk det i 2014.
Arbeidslivet, både det offentlige og det private burde doble antall lærlingplasser.
Regionen trenger fagarbeidere, og blir de utdannet lokalt og har de også en tendens til
å bli boende lokalt.
 Et rekrutteringsfirma understreket viktigheten av at Lister som region må bli flinkere
til å si hvorfor folk skal flytte hit. Hva er det unike med denne regionen. Er det jobb
for to med høgere utdanning? Hva finnes av fellesgoder? Summen av tilbud er god,
men alene er kommunene ikke attraktive nok. Det er også viktig å avklare hvilke type
kompetanse man trenger i regionen.
 Velferdsteknologi er et område hvor Lister etter hvert har høy kompetanse. Vi trenger
derfor brobyggere mellom det offentlige og private for å få til gode løsninger. Skal vi
få til næringsutvikling innen dette feltet må man gå i en tydeligere dialog med
næringslivet. Her må det ligge en tydelig felleskommunal tenkning til grunn,
kommunene må koordinere sine behov.
38
Dybdestudier av mekanisk industri på Agder
En annen rapport som er publisert i disse dager av Agderforskning, og som må sies å være svært
relevant i denne sammenhengen, er en dybdestudie av mekanisk industri på Agder
( FoU-rapport nr. 12/2014)
Bakgrunnen for at denne studien ble gjennomført er fordi mekanisk industri er svært viktig både av
hensyn til verdiskaping, skatteinngang, arbeidsplasser, bosetting i hele regionen og levekår. En sentral
del av prosjektet var også å komme med forslag til hvordan bedriftene selv, klyngene og regionen
kunne sikre fremtiden til denne viktige næringen.
Tilbakemeldingene, både fra Listerkonferansen, og fra de dokument og rapporter som er utarbeidet for
regionen, tilsier at man over tid har ervervet seg svært god kunnskap om de regionale
fellesutfordringene. Regionen har gjennom disse årene og gjennom disse samarbeidsprosessene
utviklet sterke nettverk som er synlige innenfor flere tjeneste- og arbeidsområder, både innen offentlig
og privat sektor. Forutsetningene og grunnlaget for et enda tettere samarbeid må derfor sies å være
relativt godt fundamentert.
39
5
Økonomi
Økonomiske virkemiddel i kommunereformen
Engangsstøttet/reformtilskudd
I Kommuneproposisjonen 2015 står det følgende om økonomisk støtte i reformperioden:
Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert
modell, kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til en ny
kommune, og dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Virkemidlene gjøres gjeldende for
kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale
vedtak innen 1.1.2018.
Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte
kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing.
Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike
sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på
tidspunktet for sammenslåingen.
Modell for reformstøtte i reformperioden:
Antall innbyggere i sammenslåingen
0-14999 innbyggere
15 000-29 999 innbyggere
30 000-49 999 innbyggere
Over 50 000 innbyggere
Reformstøtte
5 mill
20 mill
25 mill
30 mill
Det legges ikke opp til en modell der støtte til infrastrukturtiltak knyttes opp til
kommunesammenslåingen, men at den nye kommunen får en reformstøtte som kan benyttes til det
kommunen selv anser som mest hensiktsmessig.
Engangskostnader
Kommunal- og Moderniseringsdepartementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved
sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis slik:
Antall kommuner
og innbyggere i
sammenslåingen
2 kommuner
3 kommuner
4 kommuner
5 eller flere
kommuner
0-19 999
innbyggere
20 mill
30 mill
40 mill
20 000-49 999
innbyggere
25 mill
35 mill
45 mill
50 000-99 999
innbyggere
30 mill
40 mill
50 mill
Over 100 000
innbygger
35 mill
45 mill
55 mill
50 mill
55 mill
60 mill
65 mill
40
Kommuner som slår seg sammen vil kunne få reformstøtte for å lette overgangen til ny kommune, og
dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres.
Engangstilskuddet vil utgjøre kr 55 mill for de 5 kommunene
Reformstøtten vil sannsynligvis være en engangsutbetaling på kr 25 mill.
Inndelingstilskudd
For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, er det innført et særskilt inndelingstilskudd
som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte
rammeoverføringer som følge av en sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av
basistilskuddet (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd (for oss:
småkommunestilskuddet og Distriktstilskudd Sør‐Norge).
Dagens inndelingstilskudd videreføres, det vil si at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd
som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før
inndelingstilskuddet trappes ned over fem år.
Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Hvordan omfanget og innretningen på ordningen,
herunder perioden for inndelingstilskuddet, skal være vil bli vurdert.
Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige
konsekvenser derfor er høyst usikre.
Når det gjelder beregning av inndelingstilskuddet, var praksis inntil høsten 2014 at det var
inntektssystemet på sammenslåingstidspunktet som skulle legges til grunn.
Regjeringen har nå endret på dette, og sendte i november 2014 ut en pressemelding der de bekreftet at
regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen skal ta
utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016.
Økonomisk status LISTER5
Eiendomsskatt og andre kraftinntekter
Eiendomsskatten er en frivillig ordning, men andre kraftinntekter følger av konsesjoner for utbygging
av elektrisk kraft.
Eiendomsskatt
Når kommunestyret beslutter å innføre eiendomsskatt i kommunen, må kommunestyret samtidig ta
stilling til en rekke andre spørsmål. Nedenfor følger en kort oppsummering av hvilke oppgaver som
ligger til kommunestyret.
Kommunestyrets viktigste oppgave er å fatte det årlige vedtaket om utskriving av eiendomsskatt. Det
skjer i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten før skatteåret (kalenderåret), jf.
Eiendomsskatteloven (eskl.) § 10. Det er ikke etter dagens eiendomsskattelov anledning til å skrive ut
eiendomsskatt i bare deler av kommunen. Hele kommunen må behandles likt.
Som et ledd i vedtaket om utskriving av eiendomsskatt, må kommunestyret også ta stilling til
eiendomsskattens virkeområde, jf. § 3. Kommunestyret må videre ta stilling til skattesats, jf. eskl § 10,
jf. §§ 11 og 12. Satsene kan innenfor visse rammer differensieres.
41
For øvrig tar kommunestyret stilling om det skal være bunnfradrag. Kommunestyret bestemmer
terminene for eiendomsskatt og kommunestyret vedtar takstvedtekter. Dersom kommunen ønsker å
benytte reduksjonsfaktor, bør dette være besluttet av kommunestyret. Verken takstnemnda eller
eiendomsskattekontoret vil ha myndighet til å beslutte at det skal være slike fradrag på egen hånd. Fra
og med 1. januar 2012 har kommunen syv ulike alternativer å skrive ut eiendomsskatt i henhold til.
Det vanligste er å ha eiendomsskatt i hele kommunen eller bare på verk og bruk.
Eiendomsskatt i de fem kommunene i dag
Kommunene i denne utredningen har skrevet ut eiendomsskatt etter noe ulike alternativer.
Hægebostad og Lyngdal har ikke eiendomsskatt.
For skatteåret 2014 har man hatt følgende inntekter på eiendomsskatt
Oversikt over eiendomsskatten i dag
Næring, verk
og bruk (7‰)
61,5
Kvinesdal
Hægebostad Flekkefjord 8,4
Lyngdal
20,3
Farsund
90,2
Sum
Boliger
Ubebygd
mv*(4 ‰-2‰) eiend. (2‰)
11,2
10,5
21,7
-
Sum
61,5
19,6
30,8
111,9
Mulig potensiale for eiendomsskatt
Det vil være umulig å beregne det nøyaktige potensialet som ligger ved innføring av eiendomsskatt i
alle kommuner uten å gjøre en taksering.
Et mulig anslag på inntektspotensialet kan baseres på følgende kriterier:


å ta en snitt‐takst pr. innbygger basert på de tallene kommunene har oppgitt for bolig‐ og
fritidseiendommer.
et anslag på eiendomsskatt på verker og bruk og næring.
Potensialet for eiendomsskatt i Lister 5
Lister5
Næring, verk
og bruk (7‰)
92,4
Boliger
mv*(2‰)
35,6
Ubebygd
eiend. (2‰)
Sum
128
Eiendomsskatt vil ved etablering av en ny kommune bli et tema man må ta stilling til. Det er ikke
etter dagens eiendomsskattelov anledning til å skrive ut eiendomsskatt i bare deler av kommunen. Et
mulig potensiale for eiendomsskatt i Lister vil være rundt 128 millioner pr. år. Den største andelen av
dette vil være innen næring, verk og bruk. Dette er ca kr.16 mill. mer enn det de kommunene som har
innført eiendomsskatt hver for seg samlet tar inn. En antar dette er et forsiktig anslag. Prosjektgruppen
anser at et totalt bortfall av eiendomsskatt i den nye kommunen vil bli tungt å hente inn. Å
42
effektivisere driften med over 110 millioner på kort sikt, er å anse som en for krevende oppgave for en
ny organisasjon. Det er imidlertid flere modeller som kan være aktuelle. Den største inntekten er å
finne på næring, verk og bruk. Det vil være mulig å differensiere slik at eiendomsskatt bare gjelder
denne gruppen. Alternativt at man begynner med 7‰ på verker og bruk samt næring og 2‰ på
boliger‐ og fritidseiendommer.
Egen pensjonskasse
Flekkefjord Kommunale Pensjonskasse (FKP) ble opprettet av Flekkefjord kommune 1. juli 1951.
Pensjonskassens formål er å yte pensjoner til kommunens ansatte og deres etterlatte.
Pensjonskassen er en selvstendig juridisk enhet med pensjonskassens styre som besluttende organ.
Styret er ansvarlig for alle disposisjoner som gjøres på pensjonskassens vegne, herunder en god
forvaltning av kassens kapital. Styret har sluttet seg til at pensjonskassen skal søke samarbeid med
nærliggende kommuner. Pensjonskassen har konsesjon etter gjeldende regelverk for å drive
pensjonskassevirksomhet.
Ved en eventuell ny kommune er dette et tema som også må vurderes opp mot andre ordninger.
Konsekvenser for inntekter fra konsesjonskraft
Konsesjonskraftordningen innebærer at konsesjonæren må avgi inntil 10% av innvunnet kraftøkning
fra utbyggingen til vertskommunen til selvkost. Selv om NVE i sine vedtak regelmessig tildeler
kommunen inntil 10%, er kommunens rett til konsesjonskraft ytterligere begrenset til forbruket til
alminnelig elektrisitetsforsyning innenfor kommunens grenser til enhver tid. Dersom forbruket er
lavere enn 10% av innvunnet kraft fra utbyggingen, tilfaller den overskytende kraftmengde, dvs.
differansen mellom mengden av kommunens forbruk av 10%, midlertidig til vedkommende
fylkeskommune. Verdien av konsesjonskraftordningen vil variere med kraftprisene.
Ved en kommunesammenslåing vil, som for konsesjonsavgiftene, den nye storkommunen tre inn i
stedet for dagens vertskommune som mottaker av konsesjonskraften. Avhengig av den den konkrete
rettighets- og forbrukersituasjonen for den nye kommunen, vil en sammenslåing kunne utløse rett til
større mengde konsesjonskraft enn tidligere.
Dersom man velger å opprette en ny Lister-kommune, vil forbruket til alminnelig
elektrisitetsforsyning øke i takt med innbyggertall og økt næringsaktivitet i den nye kommunen.
Dersom Kvinesdals forbruk til alminnelig forsyning er lavere enn 10% av innvunnet kraft fra
utbyggingen, vil en kommunesammenslåing kunne medføre at den nye kommunen får krav på en
større andel av konsesjonskraften, opp til 10% eller storkommunens forbruk til alminnelig forsyning
dersom det er lavere.
I 2014 var Kvinesdal kommune tildelt 125 GWh (10%) konsesjonskraft, og kommunens alminnelige
forbruk var på 91 GWh. Det betyr at Vest Agder Fylkeskommune pr definisjon er mottaker av de
resterende konsesjonskraftinntektene. Dersom Kvinesdal blir en del av en ny Lister-kommune, vil det
alminnelige forbruket stige, og fylkeskommunen vil således ikke bli mottaker av overskytende, noe
som tilsvarer ca 6 millioner pr. år.
Samlet verdi av denne konsesjonskraften vil variere etter kraftprisen, men om man forutsetter en
spotpris på 28 øre, minus selvkost på 10 øre, er verdien av 125 GWh kr. 22 500 000,Inntekter
Økonomisk soliditet er et sentralt kriterium i ekspertutvalgets anbefaling til dannelse av nye robuste
kommuner. Kommunenes økonomi styres i stor grad gjennom det såkalte inntektssystemet som
43
omfatter skatt og rammeoverføringer fra staten. Dagens situasjon er at den samlede
kommuneøkonomien er svært ulikt fordelt mellom landets kommuner. Det er stort spenn i de midlene
som er til rådighet for å produsere tjenester også mellom våre 5 kommuner.
Vesentlige elementer i dagens inntektssystem
Innbyggertilskuddet: Dette er basert på innbyggertall 01.01 gjeldende år, og er et likt beløp per
innbygger for alle landets innbyggere. I 2014 er dette beregnet til ca. kr 22.800 per innbygger.
Utgiftsutjevningen: Dette er en omfordeling av innbyggertilskuddet da det kan bli noe urettferdig å
fordele midlene med et likt beløp per innbygger. Utgiftsutjevningen tar utgangspunkt i en indeks for
utgiftsbehov for hver kommune. Denne skal vise hvor dyr eller billig kommunene er å drive, basert på
en rekke indikatorer (eks. befolkningssammensetning, antall uføre, antall skilte, utdanningsnivå etc.)
Tabell for kostnadsindeks
2014
Kostnadsindeks
Kvinesdal
1,1327
Hægebostad
1,242
Flekkefjord
1,0971
Lyngdal
1,102
Farsund
1,0308
En indeks på 1,0 viser at kommunen er gjennomsnittlig dyr å drive. Kommunene i samarbeidet er
dyrere enn snittet av kommuner å drive. Vi får derfor tilført midler gjennom utgiftsutjevningen.
Tabellen viser at Farsund ligger nærmest landsgjennomsnittet i denne sammenhengen.
En vesentlig komponent i kostnadsindeksen er basiskriteriet: Smådriftsulemper knyttet til
kommunestørrelse fanges i dag opp av basiskriteriet. Basiskriteriet er lik for alle kommuner, og
gjennom dette kriteriet får alle kommuner et likt beløp per kommune gjennom utgiftsutjevningen.
Basistilskuddet som følge av dette kriteriet utgjør 12.837 mill. per kommune i 2014.
Småkommunestilskuddet: Gis til kommuner med under 3.200 innbyggere, og utgjorde for 2014 kr
5.316.000 per kommune. Bare Hægebostad er mottar av dette tilskuddet.
Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig
utvikling. Tilskuddet blir tildelt kommuner i Sør-Norge som ikke mottar andre regionalpolitiske
tilskudd i inntektssystemet, og som har skatteinntekter under 120 pst. av landsgjennomsnittet. Farsund
mottar dette tilskuddet fra 2015 og beløper seg til 7 452 000.
Oppsummert fordeler disse tilskuddene seg slik:
Tilskudd 2014
Kvinesdal
Basistilskudd
12.837.000
Småkommunestilskudd
Distriktstilskudd Sør-N.
4.116.000
16.953.000
SUM
Hægebostad Flekkefjord
12.837.000
12.837.000
5.475.000
0
0
3.512.000
18.312.000
16.349.000
Lyngdal
12.837.000
0
0
12.837.000
Farsund
12.837.000
0
7.452.000
20.289.000
I praksis vil man motta et inndelingstilskudd som om man fremdeles var 5 kommuner i 15 + 5 år.
Etter den tid vil man kun motta inndelingstilskudd for en kommune. Regnet i dagen kroner, og om
man skal forutsette at man skal innstille seg på å klare seg med ett inndelingstilskudd fra dag en,
tilsvarer dette et «overskudd» på godt over en milliard. Det er ikke realistisk å anta at man klarer å
hente inn disse midlene fra første dag, men en ny organisasjon må ha som mål å tilpasse seg et
driftsnivå som tilsier at man kun har ett driftstilskudd å forholde seg til på sikt. Det vil derfor være
grunn til å forvente at man i denne perioden kan opparbeide seg «overskudd», som da kan avsettes til
44
andre formål. Her vil prosjektgruppen særlig peke på Listers behov for å stimulere til sterkere vekst
innen nærings- og innovasjonsarbeid.
Ordinært skjønn: Fordeles av fylkesmannen i hvert fylke. Det har inntil 2014 blitt kompensert
endring av arbeidsgiveravgiftssone. Dette er under endring. Det er usikkert hvor mye kommunene får
kompensert av dette tapet ved tildeling av skjønnsmidler i årene fremover. For 2014 varierer dette fra
1,5 mill. til 2,3 mill.
Oversikt over ordinært skjønn i 2014:
Tilskudd 2014
Kvinesdal
Ordinært skjønn
- herav komp AGA
Farsund
Hægebostad Flekkefjord Lyngdal
1.500.000
1 700 000
2 300 000
2 100 000
0
0
0
2 000 000
Inntektsutjevning: Kommuner som har skatteinntekter under et gitt nivå i forhold til
landsgjennomsnittet ("referansenivået") mottar en bestemt andel ("kompensasjonsgraden") av
differansen mellom eget nivå og referansenivået gjennom inntektsutjevningen. Samtidig trekkes
kommuner som har skatteinntekt over et gitt nivå i forhold til landsgjennomsnittet (”trekknivå”) en
viss andel ("trekkgraden") av skatteinntektene som overstiger dette nivået.
Andel skatteinntekter av landssnittet:
Prognose 2014
Andel
skatteinntekter av
landssnitt
Kvinesdal
Hægebostad
Flekkefjord
Lyngdal
Farsund
96%
80,5%
91,3%
78,0%
85,6%
Skatteinntekter:
2014
Anslag
skatteinntekter
Naturressursskatt
Kvinesdal
Hægebostad
Flekkefjord
Lyngdal
Farsund
119,2 mill.
23,3 mill.
34,7 mill.
207,6 mill.
157,5 mill.
230,6 mill.
Aksjer i Agder Energi
Alle kommunene har eierandeler i Agder energi. De balanseførte verdiene på aksjene ble beregna i
forbindelse med salget i 2002, og kommunene vurderte da selskapet til å være verd ca. 8 milliarder kr.
Hvor mye selskapet er verd i dag, er avhengig av etterspørsel i markedet.
Eierandel, bokført verdi og utbytte
Kvinesdal
Hægebostad
Flekkefjord
Lyngdal
Farsund
Sum
Eierandel Bokført verdi Utbytte 2013
2,323%
186 mill.
16,4 mill.
1,359%
2,519%
2,349%
1,299%
9,849 %
109 mill.
221 mill
188 mill.
104 mill.
808 mill
9,6 mill.
17,7 mill
16,6 mill.
9,4 mill.
69,7 mill.
45
Samlet utbytte for de fem kommunene var i 2013 på nær 70 millioner kroner. Det er interessant å
merke seg at eierandelen i Agder Energi ved etablering av en ny kommune kan bli relativt tung,
nærmere 10%.
6
Antall kommunalt tilsatte i Lister 5
Tabellen nedenfor er en oversikt over antall ansatte i de fem kommunene. Tallene er sammenlignbare
når det gjelder antall ansatte og antall årsverk, men ikke direkte sammenlignbare på stillingsstørrelse
fordi kommunene opererer med litt ulike kriterier. De gir likevel en god pekepinn på fordelingen.
Kommunalt ansatte fordelt på antall, årsverk og stillingsstørrelse
Kommuner
Farsund
Flekkefjord
Kvinesdal
Lyngdal
Hægebostad
Innbyggere
9596
9069
5948
8335
1693
Antall
Kommunalt tilsatte:
Stillingstørrelser:
< 25 %
(Kv.dal: < 35%)
25 - 49,9 %
(Kv.dal: 36-60%)
50 - 99,9 %
(Kv.dal: 61-80%)
(Kv.dal: 81-99%)
100 %
Årsverk Antall
Årsverk Antall
Årsverk Antall
Årsverk Antall
Årsverk
770
589
919
699
599
455
693
514
236
209
41
7
71
11
38
18
33
8
49
7
61
22
84
30
106
78
35
15
34
12
347
239
421
315
109
119
79
53
392
258
99
66
321
321
343
343
227
227
233
233
54
54
Når det gjelder hvor de ansatte jobber, har vi i tabellen nedenfor gjort et forsøk på å anskueliggjøre
hvordan de kommunalt ansatte er fordelt på ulike tjenester. På grunn av at kommunene har bygd opp
sine organisasjoner noe ulikt, vil tallene ikke være direkte sammenlignbare. Man får likevel frem et
tallmateriale som indikerer hvor mange som jobber i sentraladministrasjonen og hvor mange som
jobber ute på enhetene (skoler, barnehager, institusjoner m.m).
Kommunalt ansatte fordelt på ulike tjenester:
Farsund
Flekkefjord
Kvinesdal
Lyngdal
Hægebostad
Antall Årsv. Antall Årsv. Antall Årsv. Antall Årsv. Antall Årsv.
Administrasjon
Helse /
Omsorg
Skole /
Oppvekst
51
47
52
40
34
28
46
35
13
349
239
468
307
276
202
311
220
93
253
206
293
250
232
184
269
219
74
Innbefatter
sentraladministrasjonen
og stillinger som
utfører oppgaver for
10,6 sektorene
Ansatte innen
institusjon,
hjemmesykepleie,
44 psykisk helse og PU
Ansatte innen skole og
37 barnehage
46
Teknisk / Plan
45
40
107
83
39
30
35
24
23
Kultur
22
12
13
10
13
8
31
15
2
Havn
3
2,8
1
1
1
0,8
10
7
Annet
5
3
20
Innbefatter teknisk
drift, landbruk,
14,5 byggesak og plan.
Innbefatter kulturskole,
idrett, bibliotek og
0,9 kulturadministrasjon
Flekkefjord:
10,6 Helsestasjon
I den grad det ved etablering av en ny kommune vil være snakk om å sentralisere noen av disse
tjenestene, vil det i hovedsak dreie seg om administrativt ansatte, samt deler av teknisk/plan. Graden
av sentralisering vil selvsagt være avhengig av hvilke modell man ender opp med. Her kan man tenke
seg flere alternativ, alt fra «alle i et hus» , som er rundt 240 ansatte, til en desentralisert modell hvor
kun rådmannens stab sitter samlet. Ansatte på de øvrige ansvarsområdene, som til sammen utgjør
rundt 2950 ansatte, vil i mindre grad bli berørt av en omorganisering. De vil jevnt over fortsette å
arbeide på de samme stedene med de samme oppgavene.
Kommunalt ansatte for alle fem kommunene fordelt på tjenestested og antall
Årsverk
Ansatte
Adm.
161
196
Helse/oms.
1012
1497
Skole/oppv.
896
1121
Tekn/plan
191
249
Kultur
46
81
Havn
3
5
Annet
21
35
SUM
2330
3184
47
7
Oppsummering/vurdering
Prosjektgruppen legger til grunn et samlet regionsperspektiv for sine vurderinger.
Befolkningsgrunnlag og sammensetning har stor innvirkning på kommunens inntekter. Som det er vist
til tidligere har «Lister 5» et samlet innbyggertall på 34 212 per 1. januar 2014. Dette er forventet å
stige til 39 423 i 2040. Denne forventningen er basert på SSB sitt «mellomalternativ» for befolkningsframskrivninger. Dersom vi ser på historiske tall, har veksten i samlet befolkning steget med 4-5
prosent i «Lister 5» siden 2000. Tilsvarende vekst på landsbasis har vært omtrent 14 prosent. Om vi
ser på forventet endring i folketallet for hver av dagens Lister-kommuner frem til 2040, har Lyngdal
en vekst på 31 prosent, Hægebostad på 23 prosent, Kvinesdal på 17 prosent, Farsund på 11 prosent og
Flekkefjord på 3 prosent.
En av de største demografiske utfordringene er eldrebølgen. Fra 2020 og utover mot 2040 vil man få
en dramatisk nedgang i forholdstallet mellom antall innbyggere i arbeidsfør alder per innbygger over
80 år. En forutsetning for å opprettholde et godt tjenestetilbud til denne gruppen vil kreve en
innovativ og endringsvillig kommuneorganisasjon. Prosjektgruppen vil understreke at på dette
området har regionen klart å utvikle gode og svært spennende samarbeidsrelasjoner, da særlig innen
psykisk helse, rus og velferdsteknologi hvor det er laget en egen regional handlingsplan.
De faglige lederne i kommunene har over tid utviklet et tett interkommunalt samarbeid. De fleste av
disse nettverkene har faste jevnlige møter gjennom året. Hensikten med disse nettverkene er gjensidig
læring, informasjonsutveksling, arena for fagsamarbeid og prosjektsamarbeid. Fagnettverkene har i
svært mange sammenhenger vært initiativtakere til de mer formaliserte regionsamarbeidene, eks.
Lister PPT og Lister Barnevern. Fagnettverkene fungerer ofte som rådgivende organ for
rådmannsutvalget i Lister og tar i mange sammenhenger også på seg utredningsoppdrag, eks. felles
høringssaker.
Det mer formaliserte samarbeidene i regionen er relativt omfattende, og har særlig de siste årene
grepet om seg. Bakgrunnen for dette ligger i en erkjennelse av at samarbeid er nødvendig for å få
etablert et godt nok tjenestetilbud. De tjenester som innbefatter flest ansatte er Lister-PPT og ListerBarnevern, som til sammen har 47 tilsatte.
Fagnettverkene har også vært deltakende i utformingen av denne rapporten. Deres tilbakemelding er
at dersom «Lister 5» realiseres er de største styrkene at en får mer driv i utviklings- og
innovasjonsarbeidet, og at en kan se større sammenhenger. I tillegg vil en få større fagmiljø som gir
mindre sårbarhet, større mulighet for spesialisering og høyere kompetanse. Trusler for framtidig
tjenesteproduksjon ved en etablering av «Lister 5» er spesielt at det er ulike kulturer i kommunene i
dag, og en vil være avhengig av å bygge en felles kultur i en ny kommune, noe de mener kan ta lang
tid.
I tillegg til fagnettverkene, har man også hatt et eget møte med ungdomsrådene. Disse kom med gode
konstruktive innspill, og ikke minst stilte de mange viktige spørsmål. Ett av de viktigste spørsmålene
var nok: Hva må til for å få unge fra regionen til å flytte tilbake etter endt høyere utdanning? Og
hvilke garantier har vi for flere arbeidsplasser med en større kommune? Hvis det skal være noen vits,
må det merkes på mange områder at vi vil få et bedre tilbud. Og hva vil en større kommune føre til når
det gjelder ulike studietilbud innen den videregående opplæringa?
48
Samfunnsutvikling handler om å få til en helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser
tilpasset klima- og miljøhensyn. Samtidig skal man tilrettelegge for en positiv utvikling i
lokalsamfunnet og storsamfunnet. I rapporten er det gjort rede for hvilke interkommunale plan- og
utredningsprosesser kommunene i fellesskap har iverksatt de siste årene. Aktiviteten har vært stor, og
da særlig ut fra en erkjennelse av at kommunene har et felles utfordringsbilde, både innen
næringsutvikling, demografi, kommunikasjon og planlegging. Tilbakemeldingene, både fra
Listerkonferansen nå i februar, og fra de dokument og rapporter som er utarbeidet for regionen, tilsier
at man over tid har ervervet seg svært god kunnskap om de regionale fellesutfordringene. Regionen
har gjennom disse årene og gjennom disse samarbeidsprosessene utviklet sterke nettverk som er
synlige innenfor flere tjeneste- og arbeidsområder, både innen offentlig og privat sektor.
Forutsetningene og grunnlaget for et enda tettere samarbeid må derfor sies å være relativt godt
fundamentert.
Økonomisk soliditet er et sentralt kriterium i ekspertutvalgets anbefaling til dannelse av nye robuste
kommuner. Kommunenes økonomi styres i stor grad gjennom det såkalte inntektssystemet som
omfatter skatt og rammeoverføringer fra staten. Dagens situasjon er at den samlede
kommuneøkonomien er svært ulikt fordelt mellom landets kommuner. Det er stort spenn i de midlene
som er til rådighet for å produsere tjenester også mellom våre 5 kommuner.
Eiendomsskatt vil ved etablering av en ny kommune bli et tema man må ta stilling til. Det er ikke
etter dagens eiendomsskattelov anledning til å skrive ut eiendomsskatt i bare deler av kommunen. Et
mulig potensiale for eiendomsskatt i Lister vil være rundt 128 millioner pr. år. Den største andelen av
dette vil være innen næring, verk og bruk. Dette er ca kr.16 mill. mer enn det de kommunene som har
innført eiendomsskatt hver for seg samlet tar inn. En antar dette er et forsiktig anslag. Prosjektgruppen
anser at et totalt bortfall av eiendomsskatt i den nye kommunen vil bli tungt å hente inn. Å
effektivisere driften med over 110 millioner på kort sikt, er å anse som en krevende oppgave for en ny
organisasjon. Det er imidlertid flere modeller som kan være aktuelle. Den største inntekten er å finne
på næring, verk og bruk. Det vil være mulig å differensiere slik at eiendomsskatt bare gjelder denne
gruppen. Alternativt at man begynner med 7‰ på verker og bruk samt næring og 2‰ på boliger‐ og
fritidseiendommer.
Når det gjelder konsesjonskraft er det verdt å merke seg at en ved å etablere en ny kommune, med et
betydelig større antall innbyggere og næringsliv, vil øke det alminnelige forbruket vesentlig. Dette
betyr at man alene vil benytte de 125 GWh som Kvinesdal pr. i dag er tildelt, og fylket vil miste sin
andel som i dag er på 34 GWh. I kroner kan dette tilsvare ca 6 millioner pr. år.
Når det gjelder inndelingstilskuddet vil prosjektgruppen anbefale at man tar stilling til hvordan denne
avviklingen skal håndteres ved oppbygging av en ny kommuneorganisasjon. I praksis vil man motta
et inndelingstilskudd som om man fremdeles var 5 kommuner i 15 + 5 år. Etter den tid vil man kun
motta inndelingstilskudd for en kommune. Regnet i dagen kroner, og om man skal forutsette at man
skal innstille seg på å klare seg med ett inndelingstilskudd fra dag en, tilsvarer dette et «overskudd» på
godt over en milliard. Det er ikke realistisk å anta at man klarer å hente inn disse midlene fra første
dag, men en ny organisasjon må ha som mål å tilpasse seg et driftsnivå som tilsier at man på sikt kun
har ett driftstilskudd å forholde seg til. Det vil derfor være grunn til å forvente at man i denne
perioden kan opparbeide seg «overskudd», som da kan avsettes til andre formål. Her vil
prosjektgruppen særlig peke på Listers behov for å stimulere til sterke vekst innen nærings- og
innovasjonsarbeid.
Agder Energi er en viktig inntektskilde for alle de fem kommunene, og ved etablering av en ny
kommune, vil man kunne fremstå som en relativt tung aktør på eiersiden.
49
Utgangspunktet for å foreslå en ny kommune er troen på at vi får større vekst og et bedre tjenestetilbud
i den nye kommunen enn med dagens struktur.
Rådhusets plassering vil ha en symboleffekt.
På dette området ønsker styringsgruppen en nærmere vurdering av hvilke kriterier som skal legges til
grunn, før man fremmer et forslag til lokalisering. I prinsippet ser man det som viktig å få en felles
administrasjon for de fem kommunene, men dette er nødvendigvis ikke en beslutning man trenger å
avgjøre på dette tidspunktet. Med kommuneadministrasjon menes her administrativ- og politisk
ledelse. Det bør være et mål at eksisterende kommunehus/rådhus fremdeles skal kunne benyttes til
kommuneadministrative tjenester. Det blir derfor viktig å se nærmere på hvordan en ny moderne
kommune rent administrativt kan utformes, både med hensyn til bruk av teknologi, mobilitet og
lokaldemokrati.
50
Litteraturliste/henvisninger
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget en egen hjemmeside for kommunereformen,
denne inneholder litteraturhenvisninger og forslag til strategier og metoder i utredningsarbeidet. Se
http://goo.gl/5tSY5f
«Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing»Telemarksforskning 2014:
http://goo.gl/1jxdIW
«Kommunesammenslåing og regional utvikling»: Telemarksforskning 2014 http://goo.gl/9Lg9s3
Fylkesmannen i Vest-Agder har en egen hjemmeside for kommunereformen: http://goo.gl/hefZYL
Fylkesmannen i Østfold har laget et eget arbeidshefte: http://goo.gl/ac3OIV
NIVI ANALYSE har mange interessante artikler: http://www.nivianalyse.no/
« Arbeidsgiverpolitikk i kommunesammenslåinger»: KS - http://goo.gl/G6K10V
«Arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger - Et juridisk verktøy for
de kommuner som omfattes av en sammenslåing» KS http://goo.gl/K0lFKF
«Mekanisk industri i Agder», Agderforskning 2014: Jørgensen og Wallevik
PLANER/UTREDNINGER OM LISTER
Listerplanen 1998, fylkesdelplan.
Listerplanen 2006, fylkesdelplan http://goo.gl/GnliC0
Scenariet 2020 om Dalane/Lister: http://scenarier2020.no/
Strategisk Næringsplan for Lister 2009: http://goo.gl/ESbnpu
Energi- og klimaplan for Lister 2009: http://goo.gl/K8pvfd
Lister – Europas «grønne batteri» Trusler og muligheter for regionen. Agderforskning 2011:
http://goo.gl/dedFY4
Arbeid og levekår i Lister. Agderforskning 2012. http://goo.gl/dedFY4
Evaluering av Lister PPT, Telemarksforskning 2013: http://goo.gl/ISVmhv
Evaluering av Lister barnevern, Telemarksforskning 2013: http://goo.gl/ksqdr3
Regional analyse Lister, Telemarksforskning2014: http://goo.gl/VQWpGI
Den kulturelle Listerpakken, Oxford Research 2013 http://goo.gl/49J4o8
Oppsummering nettverkssamling «Lister 5», Telemarksforsking 2015 http://goo.gl/WzKm8E
51