Nasjonale normer for
professorkompetanse
Forskrift
§1-2 Kriterier for ansettelse som professor
1.Vitenskapelig nivå i samsvar med etablerte
internasjonale og nasjonale standarder
3. Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk
kompetanse på grunnlav av utdanning eller
undervisning og veiledning
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-02-09-129
Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings- og forskerstillinger
Regjeringen foreslår bl.a.:
• Opprykk til høyere stilling kan bare gis på
bakgrunn fra en bedømmingskomite
institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent
• Institusjonen/avdelingen kan fastsette
generelle stillingskrav til den enkelte
stillingstype utover minimumskravene i
forskriftens §1-2 til §1-7
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-02-09-129
Kalibrering professorkompetanse
En overordnet forskrift med nasjonale normer om kompetanse,
produksjon, veiledningskompetanse mv. er utarbeidet av
Universitets og høgskolerådet som veiledende for hele sektoren. Det
er pr. i dag ulike kvalifikasjonskrav i reglementet for
professorkompetanse innen medisin og odontologi og noen
universiteter har i tillegg laget egne utfyllende presiseringer til
hjelp for komiteene.
Oppfølging:
Prodekan forskning koordinerer arbeidet med å utarbeide revidert
regelverk for professorkompetanse. Studiedekanmøtet får saken til
uttalelse for pedagogisk kompetanse, der studentene også er
representert.
Saken tas opp på forsknings- og studiedekanmøtene og settes opp
som sak på minidekanmøtet til høsten.
Referat fra dekanmøtet Solstrand 2015
Bjerknes R. Forskningsdekanmøte h 2014
Bjerknes R. Forskningsdekanmøte h 2014
Bjerknes R. Forskningsdekanmøte h 2014
Pedagogiske kvalifikasjoner
• «Professorkompetanse forutsetter dokumentert
erfaring med veiledning av forskerrekrutter på
ulike nivå. Normalt vil det være et krav til
professorkompetanse at søker har vært
hovedveileder for minimum en kandidat frem til
avlagt doktorgrad (kandidaten har disputert).
Dette kravet kan bare fravikes dersom søker
oppfyller alle øvrige kriterier, og i tillegg
utmerker seg i betydelig grad utover det som
normalt forventes mht. vitenskapelige
kvalifikasjoner.»
Pedagogiske kvalifikasjoner
• Pedagogiske kvalifikasjoner er satt først for å
synliggjøre betydningen av
undervisningsdelen i professorat
Vitenskaplige kvalifikasjoner
• «Hovedvekt skal legges på vitenskapelige arbeider,
samt på forskningsledelse og deltakelse i
forskningsprosjekter. Forskningen skal være av
høy kvalitet og vise både bredde og dybde.
Produksjonen skal reflektere en selvstendig
forskningsprofil, og vise evne til å ta opp nye
problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet
er en forutsetning for tildeling av
professorkompetanse. Kvalitet, originalitet og
nyskaping i vitenskapelig produksjon vektlegges
foran totalt omfang, og nyere arbeider tillegges
større vekt enn eldre.
Vitenskaplige kvalifikasjoner
• I store vitenskapelige fellesarbeider, for
eksempel store multisenterstudier, bør
bidraget fra søker spesifiseres i søknaden og
dokumenteres ved skriftlig uttalelse fra leder
av studiene, eller ved henvisning til en
anerkjent kontaktperson som kjenner
arbeidene og søkeren.
Vitenskaplige kvalifikasjoner
• I store vitenskapelige fellesarbeider, for
eksempel store multisenterstudier, bør
bidraget fra søker spesifiseres i søknaden og
dokumenteres ved skriftlig uttalelse fra leder
av studiene, eller ved henvisning til en
anerkjent kontaktperson som kjenner
arbeidene og søkeren.
Kvalifikasjon for ledelse og administrasjon
• Dokumentert utdanning og praksis i
administrasjon og ledelse, samt erfaring fra
relevante verv skal tillegges vekt. Meritterende
er administrativ erfaring fra undervisnings- og
forskningsvirksomhet. Slike kvalifikasjoner
omfatter også etablering, ledelse og drift av
egen forskningsgruppe, etablering av et
vitenskapelig miljø og arbeid som sakkyndig
ved bedømmelse.
Vektlegging av de ulike kvalifikasjoner
• I den samlende vurdering skal hele bredden av
kvalifikasjoner vurderes. Pedagogiske og
vitenskapelige kvalifikasjoner tillegges vekt
foran øvrige ovennevnte kvalifikasjoner