1. No category

Lærerveiledning til Faktafyk 2015
Med Faktafyk vil vi øke interessen for sakprosa blant ungdom.
Målet er ikke at alle skal like alt, men at alle skal finne noe de liker, og bli inspirert til å lese
mer. Vi vil at elevene skal oppdage at sakprosa er et vidt begrep som rommer ulike typer
tekster og kan handle om helt forskjellige ting. Faktafyk inneholder derfor tekster som
spenner vidt både når det gjelder tema og form.
Den didaktiske rammen rundt oppleggene i lærerveiledningen er prosessorientert lesing.
Oppgavene er delt inn i fasene: før, under og etter lesingen. Målet er at teksten åpnes for
elevene, samtidig som du som lærer får muligheten til å fungere som modell i de delene av
lesingen der du mener at elevene dine trenger støtte.
Vi mener den beste måten å vekke elevenes interesse for litteratur på, er gjennom å la
elevene lese med en personlig tilnærming. Lærerveiledningen legger opp til at det skal
samtales om tekstene på en måte som oppleves som relevant for elevene. Derfor vil du finne
få spørsmål med fasitsvar i denne lærerveiledningen. For å skape interesse og engasjement
blant elevene, mener vi det er bedre å spørre dem hva de mener om litteraturen og om de
tema som litteraturen tar opp.
Gjennom oppleggene i denne lærerveiledningen får elevene mulighet til å sette ord på sin
personlige leseopplevelse, relatere litteraturen til sin egen hverdag og diskutere tema som
tas opp i tekstene. I flere av oppleggene legges det også opp til at elevene skal reflektere
rundt og utforske grensene for sakprosasjangeren og hvor skillet går mellom fakta og fiksjon.
Til alle undervisningsoppleggene er det også forslag til skriveoppgaver der elevene skal
skrive egne tekster med Faktafyk-tekster og andre sakprosatekster som inspirasjon og
modell, formulere debattinnlegg og argumentere for sine meninger om det de har lest.
Alle undervisningsoppleggene bygger opp under kompetansemål fra læreplanen i norsk.
Flere av oppleggene dekker også kompetansemål fra læreplanen i samfunnsfag, naturfag og
RLE, og Faktafyk egner seg godt som utgangspunkt for tverrfaglig arbeid med fagene.
Lærerveiledningen er delt opp i to deler. I den første delen legges det opp til at elevene
arbeider med Faktafyk i sin helhet. I den andre delen finner du opplegg som tar
utgangspunkt i en eller flere av Faktafyk-tekstene.
E-magasinet faktafyk.no er en forlengelse av papirmagasinet. I tillegg til alt innhold i
papirmagasinet finner du her både bonusstoff, lydspor og egne artikler. Her er det også
mulighet for at elevene selv kan publisere bokmeldinger og kommentarer. Flere av
skriveoppgavene i lærerveiledningen legger opp til at elevene selv skal publisere
bokmeldinger og kommentarer på faktafyk.no. På denne måten kan både lesingen og
samtalen om litteraturen fortsette på nett.
1
Bli kjent med Faktafyk
Før lesingen:
A) Hvilke saker har du lyst til å lese?
1. Bla i Faktafyk, se på overskrifter og bilder og les ingressene til de ulike tekstene.
2. Velg noen tekster du har lyst til å lese, og noen du ikke tror du vil like.
3. Begrunn valgene dine.
Tekster jeg har lyst til å lese:
Fordi:
Tekster jeg ikke tror jeg vil like:
Fordi:
B) Del med klassen eller gruppa, hvilke tekster du har valgt.
2
Underveis:
A) Leselogg
1. Les en av tekstene du valgte i Faktafyk.
Noter i denne leseloggen mens du leser.
Setter teksten i gang bestemte følelser?
Er det noe som gjør deg
irritert?
Jeg ble …..da jeg leste denne teksten
fordi……………….
glad?
sint?
trist?
skuffet?
tankefull?
overrasket?
engasjert?
Hva handler teksten om?
Noter stikkord.
3
Fikk du vite noe som du ikke visste fra før?
Noter stikkord
Noter spørsmål til det du ikke forstår i
teksten:
Er det noe du lurer på, noe som gjør deg
nysgjerrig?
Er teksten skrevet på en spesiell måte?
Hva slags type tekst er dette (sjanger)?
Hvordan er språket? Er det vanskelig/lett å
lese?
Noter ned vanskelige ord:
Noe du bare kom til å tenke på:
Etter lesingen:
A) Tenk på en av tekstene du likte å lese eller en du ikke likte så godt.
Prøv å beskrive hvordan du opplevde å lese denne teksten.
Når du beskriver leseopplevelsen din kan du for eksempel bruke noen av disse
igangsetterne:
4
Da jeg leste, la jeg merke til…
Jeg synes at…
Jeg likte godt da…
Jeg ble irritert over…
Det gjorde inntrykk på meg at…
Hvis jeg var…
Jeg ble skuffet over…
Jeg ble overrasket over…
Slutten var…
Jeg likte teksten fordi…
Jeg likte ikke teksten fordi..
B) Etter at du har lest tekster i Faktafyk, kan du dele leseopplevelsen din med klassen
eller gruppa. Ta utgangspunkt i notatene dine og setningene med igangsettere. Si
også noe om hvordan forventningene dine ble møtt. Stemmer opplevelsen din av
tekstene overens med det du først tenkte da du så tittel, ingress og bilder?
5
Tema: Fiksjon eller fakta?
Faktafyk er et sakprosamagasin. Betyr det at alt som står der er sant?
I lærebøker i norskfaget er det vanlig å dele litteraturen inn i to hovedkategorier. Med
skjønnlitteratur forbindes da gjerne det som er oppdiktet, det som ikke er sant, mens
sakprosasjangeren forbindes med faktaopplysninger og sannhet. Et slikt skille har ikke alltid
vært relevant. Avisene som ble gitt ut i Danmark-Norge på 1700-tallet, kunne inneholde
både beskrivelser av hvordan man på best mulig måte kunne plante poteter,
utenriksnyheter, dikt og lange utdrag fra romaner, uten at leserne synes det var merkelig.
Selv om vi i dag er vant til å skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur, mellom fiksjon og
fakta, er det ikke lett å trekk opp snorrette skiller mellom disse to. Det finnes skjønnlitterære
forfattere som skriver om virkelige liv og virkelige hendelser. Og sakprosaforfattere benytter
seg ofte av skjønnlitterære grep. Kan hende bruker han eller hun språklige uttrykk og bilder,
dramatiserer og foreslår utsagn, tanker og hendelser der det ikke finnes sikre kilder.
En sakprosaforfatter står også overfor en del valg når det gjelder hva som skal være med i
teksten og hva som skal utelates, og hvordan teksten skal bygges opp. En sakprosaforfatter
benytter seg med andre ord av en del av de samme virkemidlene som en skjønnlitterær
forfatter. Også sakprosateksten er en konstruksjon.
Den skjønnlitterære forfatteren dikter. Men en som skriver sakprosa er heller ikke alltid en
pålitelig forteller. Eksempelvis kan man spørre seg om dagboka beskriver virkeligheten og
om en selvbiografisk forfatter alltid klarer å beskrive hendelsene objektivt, eller om ikke
både synsvinkel, hukommelse og litterær form er med på å prege teksten.
Før lesingen:
Ha en samtale med elevene om begrepene skjønnlitteratur, sakprosa, fiksjon og fakta. Be
elevene komme med eksempler på tekster/filmer/TV-programmer som befinner seg i
skjæringspunktet mellom fiksjon og fakta? (Stikkord: dagbøker, selvbiografier, historiske
romaner/filmer, realiy-TV)
-Hvorfor er boka eller filmen både fakta og fiksjon?
-Hva i denne boka/filmen er fakta? Hva er fiksjon?
-I hvilken grad mener du at såkalt reality-TV både er virkelighet?
-I hvilken grad er det som vises valgt ut eller planlagt, og i hvilken grad er det fiksjon?
6
Underveis:
Finner du fiksjon i Faktafyk?
Bla og les i Faktafyk. Finner du noe som er fiksjon?
Noter eller sett strek under setninger eller avsnitt i Faktafyk som ikke er sanne.
Det kan være steder du mener forfatteren har tatt seg friheter, brukt skjønnlitterære
virkemidler, eller andre ting som ikke er virkelig.
Etter:
Klassediskusjon/samtale:
Hva fant elevene? La elevene presentere for sidemannen eller en liten gruppe hva de fant.
Har de funnet det samme? Be dem sammenlikne og begrunne for hverandre hvorfor de
mener dette er fiksjon. –Er du og sidemannen/gruppa enige?
Avslutt med oppsummering i full klasse.
Skriveoppgaver:
Les artikkelen om ulv i Store norske leksikon: https://snl.no/ulv
1. Skriv ulvens selvbiografi.
Bruk opplysninger om ulven fra leksikonartikkelen og skriv en sakprosatekst der ulven
forteller om sitt liv.
2. Skriv en leksikonartikkel.
Skriv en leksikonartikkel om et fiktivt dyr. Du bestemmer selv hva dyret heter, hva
det spiser, hvor det lever, hvordan det ser ut osv.
Bruk leksikonartikkelen om ulven som modelltekst.
Kompetansemål
Norsk:
-delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
-skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
-skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Samfunnsfag:
7
-vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege
synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
Tema: Hjernen
Tekster: «Du kommer ikke til å huske alt som står i denne artikkelen»
«Bløff»
(Bonusstoff ti l disse artiklene finner du på nettmagasinet faktafyk.no)
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-Gjennom at elevene diskuterer grensene for sjangeren.
-Gjennom at elevene diskuterer tema som tas opp i tekstene.
-Gjennom at elevene bruker sakprosatekster som inspirasjon og modell for egne tekster.
1. Før lesingen
Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene. (For eksempel: hukommelse,
langtidshukommelse, memorere, «å tenke eksperimentelt», brannhydrant, bløff, bløffmaker,
bedrag, sosietet, medsammensvorne, kunstforfalsker, manerer, aristokrater,
samfunnsklassene).
Snakk med elevene om tekstene. Det er to tekster. Hva slags type tekster er det? (To
artikler)
Hvilke forventninger har elevene til en artikkel?
Be elevene se på titler og bilder. Hva tror elevene tekstene handler om?
2. Underveis
Be gjerne elevene notere stikkord, eller strek under ord eller setninger underveis.
Det kan for eksempel være noe de synes er rart, lurer på, noe de irriterer seg over/synes er
morsomt/interessant
3. Etter lesingen
Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstenes innhold for å sikre seg
at klassen har en felles forståelse av hva teksten handler om. I den videre samtalen/diskusjonen kan
det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som:
-Hvor går grensen mellom fiksjon og sakprosa?
8
-Har forfatteren tatt seg noen friheter?
- I så fall: Er den da sann?
-Er det viktig at ting er ekte og ikke juks? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Når er det viktig at noe er «ekte»? Når er det ikke så viktig?
-Hvorfor ble maleriene til Beltracchi mindre verdt da det ble klart at han hadde malt dem selv?
-Synes du det var riktig? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Er det bra å kunne bløffe? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Er det greit å bløffe? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Når er det eventuelt greit å bløffe? Når er det ikke greit? Hvorfor?
-Begge tekstene handler om hjernen. Hva kan være grunnene til at hjernen er innrettet slik at de
færreste av oss husker alt?
-Hvorfor er hjernen innrettet slik at vi ikke liker å bli lurt?
-Hender det likevel at vi vil la oss lure? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Hvorfor er hjernen innrettet slik at de fleste tror de er smartere enn de egentlig er?
-Husker vi det som faktisk er sant? Husker vi ting slik de virkelig var? Hvorfor/hvorfor ikke?
Skriveoppgaver
1) «Jeg ble lurt» (Debattinnlegg)
Skriv et debattinnlegg med tittelen «jeg ble lurt».
Har du noen gang blitt utsatt for bløff? Hvordan opplevdes det?
Når er det greit å bløffe? Når må det være ekte?
Skriv et debattinnlegg hvor du argumenterer for ditt syn. Bruk gjerne eksempler fra kjente
bløff-historier du vet om når du drøfter problemstillingen. (Les om kjente bløffmakere i emagasinet: http://faktafyk.no/bloff/.
Publiser debattinnlegget ditt på faktafyk.no.
2) Er du en dyktig forfalsker? (Intervju)
I artikkelen «Bløff» omtales Wolfgang Beltracchi, en av historiens dyktigste og mest
vellykkede kunstforfalskere. Kan du lure Faktafyk-redaksjonen til å tro at du har fått en
intervjuavtale med Wolfgang Beltracchi i fengselet? Forbered spørsmål, og skriv intervjuet
slik at det framstår så troverdig som mulig.
(Sender du intervjuet til foreningen les, kan du vinne en premie. Forfatterne bak de fem
beste intervjuene får en bokpakke i posten. Det intervjuet vi tror mest på, publiseres på
faktafyk.no)
Finnes det noen dagsaktuelle eksempler fra media om kjente bløffmakere? Bruk dem!
Hvis ikke – les mer om kjente bløffmakere her:
9
Syklisten Lance Armstrong lurte en hel verden til å tro at han var verdens beste syklist, samtidig som
han var talsmann for kreftsaken. Les mer om Lance Armstrong her:
http://www.dagbladet.no/tag/lance_armstrong
Sangstjerna Beyonce Knowles skulle hylle president Barack Obama gjennom å synge nasjonalsangen
under gjeninnsettelsesseremonien i januar 2013. Etterpå viste det seg at hun ikke hadde sunget i det
hele tatt, men brukt playback. Hun ble kritisert for å ha jukset. Les mer her:
http://www.kjendis.no/2013/01/22/kjendis/musikk/beyonce/barack_obama/25390357/
Den tyske journalisten Robert Macher publiserte i 2003 et langt intervju med Rolling stones-vokalist
Mick Jagger. Det viste seg at journalisten aldri hadde møtt rockestjerna. Intervjuet var en bløff. Les
om saken her: http://journalisten.no/story/28531
Filmer om bløff:
Filmen Big Eyes, regissert av Tim Burton (2014) baserer seg på en sann historie om maleren Margaret
Keane, og ektemennen Christoph Waltz som tok æren for arbeidet hennes på 1960-tallet. Se trailer
her: https://www.youtube.com/watch?v=2xD9uTlh5hI
The Informant med Matt Damon, av Stephen Soderbergh. Om en skikkeleg bløffmaker. Artig og god
film: https://www.youtube.com/watch?v=0hxi-z3ZZBI
Og denne dokumentaren skapte Peter Jackson mye oppstyr med. Og så viste det seg at alt bare var
tull. Forgotten silver: https://www.youtube.com/watch?v=ZNnZR6X1rWE
Kompetansemål:
Norsk:
-delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
-skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
-skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Samfunnsfag:
-vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege
synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning
10
Tema: Reise, engasjement og eventyrlyst
Tekster: Samuel Massie: «Hold fast» (bokutdrag) og intervju
Anne Louie Hübert: Papayaene i Gombolo (bokutdrag) og intervju
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-Gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse.
-Gjennom at elevene skriver egne tekster med sakprosatekster som inspirasjon og
modell.
-Gjennom at elevene argumenterer skriftlig for sine meninger om litteraturen.
1. Før lesingen
Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene. (For eksempel: backpackertur, Primary
School, FN, skrog, styrbord, babord, ripa på en båt, fender, morild, dysleksi, folkehøgskole,
ekspedisjon).
Det er fire tekster. Hva slags type tekster er det? (To utdrag fra selvbiografiske reiseskildringer, og
påfølgende intervju med forfatterne.)
Hold fast! av Samuel Massie handler om den unge skoleleie Samuel som i løpet av et år på
folkehøgskolen oppdager at han blir motivert av tøffe, fysiske utfordringer. På folkehøgskolen møter
han Jarle Andhøy og får tilbud om å være mannskap på Andhøys skute Berserk. Målet er å seile til
Arktis og nå polpunktet hundre år etter Roald Amundsen. Samuel takker ja til tilbudet. I boka
beskriver Massie opplevelser på reisen mot Arktis, og hvordan han blir motivert av tøffe utfordringer.
Turen med Berserk ender i tragedie. Skuta går ned, og tre av et mannskap på fem omkommer.
Massie og Andhøy er de eneste overlevende. I boka forteller Samuel også om hvordan det var å
komme hjem, og oppleve medieoppmerksomheten saken fikk.
Kjenner elevene til Berserk-saken? (Elevene kan evt. lese medieomtale av saken her.)
I NRK-programmet Brenner og bøkene snakker Samuel Massie med Hans Olav Brenner om
skriveprosessen og sitt forhold til lesing og skriving. Lenke til programmet finner du på faktafyk.no.
(HER)
Papayaene i Gombolo av Anne LouieHübert handler om den 19 år gamle Anne Louise som på en
backpackertur kommer til den lille landsbyen Gombolo i Kenya. Dette skulle egentlig bare være et
stopp på reisen, men fattigdommen hun møter i den lille landsbyen gjør så stort inntrykk på henne at
hun ikke greier å la være å gjøre noe. I boka forteller Hübert om hvordan hun startet en
innsamlingsaksjon som skulle føre til flere prosjekter i landsbyen og etter hvert en egen
bistandsorganisasjon, Aid in Action.
Hva vet elevene om bistand? På faktafyk.no (LENKE) kan elevene også lese et intervju med Wenche
Fone, leder for utenrikspolitisk avdeling i Kirkens nødhjelp. Her kommer hun med noen generelle
betraktninger rundt temaet bistand.
Hvilke forventninger har elevene til et bokutdrag fra en selvbiografisk sakprosabok? Hvilke
forventninger har de til et intervju?
11
Be elevene se på titler og bilder. Hva tror elevene tekstene handler om?
2. Underveis:
Be elevene notere stikkord til teksten, f.eks.:
- Inntrykk av hovedpersonene
- Noe som vekker følelser, gjør elevene glade, triste, sinte, overraskete, flaue osv.
- Noe de kjenner seg igjen i.
- Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk.
- Noe de lurer på, noe som gjør dem nysgjerrige.
3. Etter lesingen:
Klassediskusjon/samtale:
Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstens innhold for å sikre seg at
klassen har en felles forståelse av hva teksten handler om. Her kan det være fint å ta utgangspunkt i
spørsmål som:
-Forstår dere hvorfor Anne Louise og Samuel har gjort som de har gjort?
-Liker dere de to personene?
-Er dere enige med dem?
-Forstår dere dem?
-Har Anne Louise og Samuel noe felles? Likner historiene deres på hverandre?
-På hvilke måter er historiene like?
-På hvilke måter er de ulike?
-Liker du noen av tekstene?
-Hvilke av historiene liker du best/minst? Hvorfor?
-Er det noen her i klassen som driver med frivillig arbeid?
-Er det noe frivillig arbeid du kunne tenke deg å gjøre?
-Hvorfor tror du Samuel ble med på Berserk-turen til Arktis? Hva kan ha vært motivasjonen hans?
-Ville du vært med på en liknende tur? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Både Anne Louise og Samuel har skrevet bok om opplevelsene sine.
Hvorfor tror du de har gjort det? Hva kan være motivasjonen deres?
-Er det likheter/forskjeller her?
Skriveoppgaver:
1. Skriv en selvbiografisk tekst
I bokutdragene du har lest i Faktafyk forteller Anne Louise Hübert og Samuel Massie om en
opplevelse som har gjort inntrykk på dem. Les bokutdragene om igjen og legg merke til
hvilke grep forfatterne bruker når de forteller. Bruk bokutdragene som inspirasjon og
12
skriv en selvbiografisk tekst om en opplevelse som har gjort inntrykk på deg.
2. Anmeld Papayaene i Gombolo
Lån Papayaene i Gombolo av Anne Louise Hübert på biblioteket. Les boka og skriv en
bokanmeldelse.
(Tips til hvordan man kan skrive bokanmeldelse her.)
Elevene kan publisere bokanmeldelsen sin på faktafyk.no
3. Anmeld Hold fast!
Lån Hold fast! av Samuel Massie på biblioteket. Les boka og skriv en bokanmeldelse.
(Les tips til hvordan man kan skrive bokanmeldelse her.)
Elevene kan publisere bokanmeldelsen sin på faktafyk.no. (lenke)
Kompetansemål:
Norsk:
-samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og
dramatisering
-delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
-skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
-skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Geografi:
-kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige
og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling
Tema: Helter i litteratur og TV-serier
Tekster: «Den nye helten»
«Blant seriemordarar og heltar»
«Internett gjør det lett å elske TV»
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
13
-Gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse
-Gjennom at elevene bruker tekstene som inspirasjon til å lage en tegneserie.
Før elevene leser:
Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene. (For eksempel: Manipulere,
presidentembete, usympatisk, lyte, manøvrere, psykopat, populærkultur, seriemordar, psykisk og
emosjonell vald, rebell, strømmetjenester).
Det er tre tekster. Hva slags type tekster er det? (Artikkel, Intervju med ungdomsbokforfatter og
forbrukertest av strømmetjenester.)
Hvilke forventninger har elevene til en artikkel? Hvilke forventninger har de til et intervju? Hvilke
forventninger har de til en forbrukertest? Be elevene nevne noen eksempler på de tre teksttypene,
som de har lest.
Be elevene se på titler og bilder. Hva tror elevene tekstene handler om?
Underveis:
-Noter stikkord mens du leser.
-Er det noe du er enig/ uenig i?
Etter lesingen:
Klassesamtale med utgangspunkt i spørsmål som:
-Hva er en helt?
-Hva er en antihelt?
-Hva er en usympatisk helt?
-Forfatterne av teksten «Den nye helten» mener at den nådeløse, egoistiske personen er blitt den
nye helten. Stemmer det? Er dere enige? Har dere andre eksempler?
-Hvorfor blir serier med usympatiske helter, som i Sopranos, House of Cards osv. så populære?
-Er den nye helten et forbilde? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Forfatteren Barry Lyga skriver om seriemordere. Det finnes mange bøker og TV-serier som handler
om nettopp seriemordere.
-Hva er det med seriemordere som fenger så mange?
-Liker du å lese om eller se filmer og TV-serier om seriemordere? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Produksjonsselskapet vil gjøre Lygas hovedkarakter Jazz om til en jente? Hva synes du om det? Går
det an?
-Hvorfor tror du de vil gjøre det?
Tegne/skriveoppgaver:
1. Lag en tegneserie med en gjennomført usympatisk helt.
14
Se oppskrift på hvordan du kan lage din egen tegneserie her:
http://foreningenles.no/ungdom/skrivetips/tegneserie
2. Skriv en novelle med en gjennomført usympatisk helt.
Les mer om barn av seriemordere:
Barry Lygas hovedkarakter Jazz er barn av en seriemorder. Lyga skriver fiksjon, Jazz er en oppdiktet
person. Men hvordan er det å være barn til en seriemorder i virkeligheten?
Les om Melissa Moore, datter av seriemorderen «The Happy Face Killer», som har startet en forening
for barn av seriemordere på BBC News Magazine. http://www.bbc.com/news/magazine-29835159
(Artikkelen er på engelsk. Kanskje går det an å jobbe videre med temaet i engelskundervisningen?
Tips gjerne engelsklæreren om saken!)
Kompetansemål i norsk:
-beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi
påvirkes av lyd, språk og bilder
-skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Tema: TV-revolusjonen
Tekst: Internett gjør det lett å elske TV:
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-gjennom å argumentere for sine meninger rundt de temaene som tas opp.
- gjennom å skrive egne tekster etter inspirasjon fra sakprosatekster.
Klassesamtale etter lesing av teksten:
Vi anbefaler at dere alltid samtaler litt om teksten etter lesingen, for å sikre at alle har fått med seg
poenger, og har en felles forståelse av teksten.
Til teksten «Internett gjør det lett å elske TV», går det for eksempel an å diskutere dette:
15
-Før var det en (etter hvert flere) TV-kanaler som bestemte hva folk skulle se – og når. TV-serier ble
sendt til samme tid en gang i uka. Folk måtte holde av det tidspunktet om de skulle få med seg hva
som skjedde i neste episode. Nå kan man se «alt» når som helst og hvor som helst, og gjerne flere
episoder etter hverandre.
Hva mener elevene om dette?
-I hvilken grad er det bra eller dårlig? Hvilke fordeler og ulemper er det ved denne endringen.
Skriveoppgave:
1. Lag en reportasje der du intervjuer forskjellige mennesker om hva de mener om den nye TVsituasjonen. Spør dem også hvorfor de mener det de gjør.
Du kan for eksempel intervjue noen som er over 60, noen som er over 30 og noen som er
rundt 15 år. (Les reportasjen «Fotball 24 timer i døgnet» i e-magasinet og bruk denne som
inspirasjon til hvordan du kan skrive en reportasje med intervjuer.
http://faktafyk.no/fotball-24-timer-i-dognet/
Kompetansemål i norsk:
-skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
-skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Tema: Utdanningsvalg
Tekst: «Valgets kvaler» i Faktafyk på papir, og i utvidet versjon i nettmagasinet.
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-Gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse
-Gjennom at elevene relaterer teksten til sin egen hverdag.
1. Før lesingen
Før elevene leser kan det være fint å informere om at denne teksten handler om utdanningsvalg, og
ha en samtale rundt dette.
-Hvor mange av dere vet hva dere skal bli?
-Hva lurer dere på?
16
2. Underveis
-Noter eller sett strek under gode og dårlige råd.
-Noter noe du synes er interessant/rart/overraskende
3. Etter lesingen:
Be elevene svare skriftlig på spørsmålene:
-Var det noe som overrasket deg i teksten?
-Var det noe som gjorde deg glad/sint/irritert/nysgjerrig? Hvorfor?
-Synes du noen av rådene var gode? Hvorfor?
-Synes du noen av rådene var dårlige? Hvorfor?
-Hvilket råd synes du er best/ dårligst? Hvorfor?
-Vet du hva slags utdanning vil du velge?
-I så fall, hvilken? Hvorfor?
Elevene presenterer svarene sine muntlig for sidemannen.
Avslutt med samtale i full klasse.
Videre lesing om utdanningsvalg:
På faktafyk.no, kan elevene lese flere intervjuer om hvilke utdanninger folk har valgt.
http://faktafyk.no/kva-skal-ein-velje/
På unginfo.no kan elevene lese mer om utdanningsvalg og få svar på spørsmål de lurer på med
hensyn til utdanning. http://www.unginfo.oslo.no/
Kompetansemål:
Norsk:
-orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant
informasjon i arbeid med faget
Utdanningsvalg:
-reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger
Tema: Å satse alt
Tekster: «Når proffdrømmen brister»
«I edderkoppens nett»
17
«Fotball 24 timer i døgnet» i nettmagasinet.
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-Gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse
-Gjennom at elevene sier sin mening om, og diskuterer tema som teksten tar opp.
1. Før lesingen:
Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene. (For eksempel: profesjonell,
proffspiller, machokultur, målbevisst, ambisjoner, selvdisiplin, talent).
Det er tre tekster. Hva slags type tekster er det? (Intervju med en tidligere fotballspiller, et
selvbiografisk essay, en reportasje).
Hvilke forventninger har elevene til et intervju? Hvilke forventninger har de til et selvbiografisk
essay? Hvilke forventninger har de til en reportasje?
Be elevene se på titler og bilder. Hva tror de tekstene handler om?
2. Underveis
Be gjerne elevene notere underveis i lesingen.
For eksempel:
Noter eller sett strek under noe som gjør inntrykk på deg.
Noe som gjør deg irritert, sint, glad, redd, trist osv.?
3. Etter lesingen
Klassesamtale:
Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstenes innhold for å sikre seg
at klassen har en felles forståelse av hva tekstene handler om. I den videre samtalen/diskusjonen kan
det være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som:
-Hva gjør at noen er villige til å ofre så mye for å oppnå en drøm?
-Hva er din drøm?
-Er det sånn det er å være proff?
-Er Martin Bengtson representativ?
-Tror dere det koster noe å være så ærlig?
-Hvor går grensen? Er det viktigere å ha det bra enn å få til det du brenner for?
Oppgaver: (Individuelt eller sammen i klassen)
1. Gå inn på faktafyk.no og les boktips fra fotballspillere og se filmer om lesende fotballspillere.
18
2. Kan du lese på svensk?
Martin Bengtsson er svensk, og «I edderkoppens nett» som du har lest i Faktafyk er oversatt
til norsk.
Gå inn på Faktafyk.no og se om du klarer å lese Bengtsons tekst på originalspråket.
(Teksten i Faktafyk er merket med QR-kode, og viss du skanner en, kan du lese teksten på
mobilen.)
Les teksten på svensk nederst på siden: http://faktafyk.no/i-edderkoppers-nett/
Kompetansemål:
Norsk:
-gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk
-delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
Tema: Sammenbrudd
Tekst: Martin Bengtsson: «I edderkoppens nett»
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-Gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse
-Gjennom at elevene sier sin mening om, og diskuterer tema som teksten tar opp.
Før elevene leser:
Bengtsons tekst kan leses i forbindelse med at man tar opp tema som psykisk helse,
sammenbrudd og selvmord. I Faktafyk er Bengtsons tekst plassert etter intervjuet med ham.
Før klassen arbeider med «I edderkoppens nett» anbefaler vi at læreren har lest begge
tekstene. «I edderkoppens nett» er en krevende tekst. Det er viktig at man lar elevene få ha
sin egen lesning av teksten.
Bengtson har skrevet teksten ti år etter at han forsøkte å ta sitt eget liv mens han var
fotballproff i Italia. I teksten beskriver han dagene og timene før selvmordsforsøket, uten å
nevne selve sammenbruddet med et ord. Han omtaler selv teksten som «de tomme
dagboksnotatene fra den gangen, som han nå fyller ut».
19
Det kan være fint å ha en samtale med elevene om dagboksnotater. Hva kjennetegner
dagboksnotater? Er det dagboksnotater når det er skrevet ti år etter?
Underveis:
Be gjerne elevene notere stikkord eller streke under ord og setninger underveis.
-Er det noe i teksten som gir deg følelsen av at han snart skal kollapse?
Etter lesingen:
I en klassesamtale etter at elevene har lest teksten går det an å ta utgangspunkt i spørsmål som:
-Hvem er fortelleren her?
-Hvordan er han?
-Hvordan har han det?
-Hva synes dere om måten teksten er skrevet på?
-Bengtson skriver om tiden rett før han kollapset. Er det noe i teksten som gjør at dere får følelsen av
at han snart skal kollapse?
-Bengtson skriver om dem han bor sammen med: «De breier seg ut på leopardtrekket i bare
underbukser. Sofaen som en L framfor TV-en. Dempet belysning. Iblant har de en hånd innenfor
underbuksa. Krafser, retter på pungen eller kuken. Fiser og kaster fisen på den ved siden av»
-Hvorfor beskriver han de andre på denne måten?
-Bengtson skriver: «Hver gang jeg våkner, våkner jeg i panikk. Jeg tenker at jeg er for seint ute til en
bussavgang. Jeg tenker for mye på Mussolini. På vei til treningen. Det er trening hele tida.»
-Hvorfor skriver han dette?
-Hvorfor skriver han at han «er en fange i alt man kan ønske seg»?
-Bengtson forsøkte å ta sitt eget liv på rommet sitt i Italia. Hvordan kan en ung gutt som er i er i ferd
med å få oppfylt drømmen sin, ønske å ta sitt eget liv?
Kompetansemål i norsk:
20
-lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og
formidle mulige tolkninger
-delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
Tema: Krig/Flukt
Tekster: Helga Weiss, Helgas Dagbok (bokutdrag)
Edgar Fuchtwagner, Hitler -min nabo (bokutdrag)
Alene på flukt: Intervju med Ann Magritt Austenå, generalsekretær i NOAS
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-Gjennom at elevene setter ord på sin personlige leseopplevelse.
-Gjennom at elevene diskuterer tema som tas opp i tekstene.
-Gjennom at elevene argumenterer skriftlig for sine meninger om litteraturen.
1. Før lesingen
I arbeidet med disse tekstene kan det være lurt å sette av litt tid til samtale i klassen på forhånd. De
to bokutdragene Helgas Dagbok og Hitler –min nabo, er skildringer av to jødiske barns opplevelser
under 2. verdenskrig. Begge opplevde å måtte flykte fra hjemmene sine, og begge måtte leve med
frykten for å bli skilt fra foreldrene sine. Den tredje teksten er et intervju med Ann Magritt Austenå,
generalsekretær i NOAS, som forteller om barn og ungdom som må flykte alene i dag.
Det kan være lurt å ha en samtale med elevene om 2. verdenskrig, og om områder i verden som
opplever krig og konflikt i dag. Kanskje er det noen av elevene som selv har opplevd å måtte flykte,
eller som kjenner noen som har gjort det? Her må man trå varsomt, noen synes kanskje det er greit å
dele erfaringer med klassen, andre ikke.
Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene. (For eksempel: konsentrasjonsleir,
ghetto, Auschwitz, SS-soldat, arisk, Føreren, Mein Kampf, den store depresjonen, forlegger,
visumsøknad, Foreign Office, asyl, asylsøker, FN, menneskesmugler, tvangsarbeid, menneskehandel,
oppholdstillatelse)
Samtale om sjanger. -Hva kjennetegner sjangrene dagbok, memoarer og intervju?
-Hvilke forventninger har elevene til et utdrag fra en dagbok? Hvilke forventninger har de til et utdrag
fra en memoarbok? Hvilke forventninger har de til et intervju?
21
Om Helgas dagbok og Hitler –min nabo:
Helgas Dagbok starter i 1939. Helga bor i Praha og opplever at jødenes rettigheter innskrenker seg.
Helga må etter hvert slutte på skolen, og ha på seg «jødestjerne som alle andre jødiske personer. En
natt, den 4. desember 1941 ringer det på døra til familiens hjem. Familien skal transporteres til
Theresienstadt.
Året før hadde Gestapo gjort om den lille byen Theresienstadt, seks mil nord for Praha til en
inngjerdet ghetto for jøder. I tysk propaganda ble ghettoen framstilt som et godt sted å bo.
Virkeligheten var annerledes. Omtrent 144000 jøder ble sendt til Theresienstadt under andre
verdenskrig. 88000 av disse ble sendt videre til Auschwitz og andre utryddelsesleirer. Ved krigens
slutt var det 19000 overlevende igjen i Theresienstadt. Resten, altså 56000 hadde dødd av sult eller
av sykdom.
I Theresienstadt blir Helga og moren skilt fra faren. Han deporteres etter hvert til utryddelsesleiren
Auschwitz. Etter en stund blir Helge og moren også sendt dit. Der håper Helga å se igjen faren.
Samtidig er hun livredd for å skilles fra moren.
Helga Weiss skrev deler av dagboken under krigen. Resten skrev hun etter minnet, etter at krigen var
over. Hun sier også at hun har redigert den flere ganger, før den endelig ble utgitt i 2014. I Helgas
dagbok beskriver hun livet i Theresienstadt og Auschwitz, kampen for å hele tiden holde seg sammen
med moren, og hvordan hun til slutt klarte å flykte de siste dagene av krigen.
Hitler –min nabo er skrevet av Edgar Fuchtwagner. Fuchtwagners bok er ikke en dagbok, men en
gammel manns minner skrevet ned slik han husker dem.
Boka behandler de ti siste årene før andre verdenskrig brøt ut. I likhet med Helga er Edgar jødisk. Han
og familien bor i et fint villastrøk i den tyske byen München. Hjemme hos Edgar er det mye av både
bøker og aviser. Det snakkes mye om politikk. Gjennom å lytte til samtalene med de voksne får Edgar
med seg at Hitler kommer til makten. Gjennom soveromsvinduet sitt kan han også følge med på
mannen. Hitler er nemlig naboen hans.
Edgar opplever at livet i forandrer seg. Tidligere var huset ofte fullt av foreldrenes venner på
kveldene. Det var ofte selskaper og kjente personligheter fra byens kulturliv kom stadig på besøk til
faren som var forlegger.
Etter hvert blir det stillere. Folk slutter å komme på besøk. Edgars bestevenn vil ikke lenger være
sammen med ham. Foreldrene hans stemmer på Hitler.
Flere familiemedlemmer flytter fra Tyskland. Noen flytter til Frankrike. Noen til Jerusalem. Familien
venter. De vil ikke flytte, de er tyskere, slekten har bodd i Tyskland i flere hundreår. Men til slutt er
det nærmest umulig for dem å bli boende. Faren sender søknad om å få visum i flere europeiske
land, men de får avslag. Så, tilslutt får de ja fra England. Men Edgar må reise først, og han må reise
helt alene.
22
2. Underveis
- Inntrykk av hovedpersonene
- Noe som vekker følelser, gjør elevene glade, triste, sinte, overraskete, flaue osv.
- Noe de kjenner seg igjen i.
- Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk.
- Noe de lurer på, noe som gjør dem nysgjerrige.
3. Etter lesingen
Klassesamtale/diskusjon
Etter at elevene har lest, anbefaler vi at klassen har en samtale om tekstens innhold for å sikre seg at
klassen har en felles forståelse av hva teksten handler om. I den videre samtalen/diskusjonen kan det
være fint å ta utgangspunkt i spørsmål som:
-Hvordan tror du det var å ha Hitler som nabo?
-Både Helga og Edgar i bokutdragene er 15 år. Hvordan tror dere det går med dem?
-Møter Helga faren sin igjen? Greier hun å holde sammen med moren? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Blir Edgar gjenforent med foreldrene? Hvorfor/hvorfor ikke?
-På hvilke måter er temaet i de tre tekstene like?
-På hvilke måter er de ulike?
----Hvorfor tror dere det er slik i Norge at man behandler enslige asylsøkere over 15 år på en annen
måte enn dem som er under 15?
-Er man voksen når man er 15 år? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Kan man klare seg alene når man er 15 år? Hvorfor/hvorfor ikke?
-FNs konvensjon om barns rettigheter skal ivareta rettighetene til alle som er under 18 år. Samtidig
finnes det en egen menneskerettighetserklæring som skal omhandle alle mennesker uansett alder.
Trenger barn og ungdom egne rettigheter? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Har du lest artikkelen Bløff? Hvorfor er det slik at man lover noe, og så holder man det ikke?
----Likte dere tekstene?
-Hvilken likte dere best? Hvorfor?
-Hvilken likte dere minst? Hvorfor?
Nettmagasinet:
Gå inn på faktafyk.no og les faktaboksene til Alene på flukt.
Skriveoppgaver:
23
Bokanmeldelse:
1. Anmeld Helgas dagbok
Lån Helgas dagbok av Helga Weiss på biblioteket. Les boka og skriv en bokanmeldelse.
(Les tips til hvordan man kan skrive bokanmeldelse på faktafyk.no.)
Elevene kan publisere bokanmeldelsen sin på faktafyk.no.
2. Anmeld Hitler – Min nabo
Lån Hitler –Min nabo av Edgar Fuchtwagner på biblioteket. Les boka og skriv en
bokanmeldelse. (Les tips til hvordan man kan skrive bokanmeldelse på faktafyk.no.)
Elevene kan publisere bokanmeldelsen sin på faktafyk.no.
3. Enslige mindreårige asylsøkere (Debattinnlegg)
Les artikkelen frå Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kontrollkomiteenskal-drofte-Anundsen-og-asylbarna-7811071.html
Hva mener du?
Skriv et debattinnlegg og publiser det på si-D. http://www.aftenposten.no/meninger/sid/
Kompetansemål:
Norsk:
-delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
-skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
-skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Historie:
-drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på 1900- og 2000-talet
-drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig
perspektiv
RLE: Filosofi og etikk
-drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder
Tema: Nobels fredspris
Tekster: «Eg er ikkje redd for å dø» (intervju)
«Ei framtid i fridom» (artikkel)
24
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-Gjennom at elevene setter ord på sin leseropplevelse
-Gjennom at elevene diskuterer tema som tekstene tar opp.
-Gjennom at elevene skriver egne tekster etter inspirasjon fra og modell av sakprosatekster.
1. Før lesingen
Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene. (For eksempel: «Taliban»,
propaganda, dokumentarfilm, konservativ, liberal, demokratisk valg, «Apartheid».)
Det er to tekster. Hva slags type tekster er det?
Hvilke forventninger har elevene til et intervju? Hvilke forventninger har de til en artikkel? Be
elevene se på titler og bilder. Hva tror elevene tekstene handler om? Har elevene hørt om Malala?
Hva vet de om Taliban?
Har de hørt om Nelson Mandela? Kjenner de til Apartheid-politikken? Hva vet de om Nobels
fredspris?
2. Underveis
Be gjerne elevene notere stikkord eller sett strek under:
- Noe som vekker følelser, gjør elevene glade, triste, sinte, overraskete, flaue osv.
- Noe de kjenner seg igjen i.
- Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk.
- Noe de lurer på, noe som gjør dem nysgjerrige.
3. Etter lesingen
Klassesamtale/ diskusjon.
Etter at elevene har lest tekstene, anbefaler vi å ha en felles samtale om tekstenes innhold, for å at
klassen har en felles forståelse av hva de handler om. I den videre samtalen kan det være fint å ta
utgangspunkt i spørsmål som:
-Var det noe som gjorde spesielt inntrykk på deg i intervjuet med Malala? Eller var det noe du synes
var rart/ulogisk? -Noe som irriterte deg/gjorde deg sint/trist/overrasket/glad/flau? Hva?
-Var det noe som gjorde spesielt inntrykk på deg i teksten «Ei framtid i fridom»? Hva?
-Var det noe dusynes var rart? –Noe som irriterte deg osv? Hva?
-I teksten «Ei Framtid i fridom» stiller artikkelforfatteren spørsmål om Ntombi og moren hennes er
frie. Er de det? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Er Malala fri? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Er Malala og Nelson Mandela like? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Er sakene de har kjempet for like? Hvorfor/hvorfor ikke?
-Hvilken av tekstene likte du best? Hvorfor?
-Hvilken likte du minst? Hvorfor?
25
Skriveoppgave:
Skriv en sakprosatekst om Nobels fredspris
Hva er egentlig Nobels fredspris? Hvorfor begynte man å dele ut en fredspris? Hva var tanken bak?
Hvem bestemmer hvem prisen skal gå til? Skriv en artikkel om Nobels Fredspris. (Bruk gjerne
artikkelen «Frøhvelvet på Svalbard» som modelltekst»)
http://faktafyk.no/frohvelvet-pa-svalbard/
Kompetansemål:
Norsk:
-delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
-skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
-skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Historie:
-drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig
perspektiv
-drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn
opnar for nye omveltingar
RLE: Filosofi og etikk:
-drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder
Tema:
Tekst: «Frøhvelvet på Svalbard»
(Bonusstoff til disse tekstene finner du på nettmagasinet faktafyk.no)
26
Mål med opplegget: Å vekke elevenes interesse for sakprosa.
-Gjennom at elevene diskuterer tema som tas opp i teksten.
-Gjennom at elevene bruker sakprosatekster som inspirasjon og modell for egne tekster.
Før lesingen:
Forklar ord og begreper som kan være vanskelige for elevene. (For eksempel: hvelv, snøskavler,
genetisk variasjon, genetisk mangfold, arter, sorter, klimaforhold, hungersnød, motstandsdyktighet,
ekspedisjoner, tidskapsel, iboende verdi)
Hva slags type tekst er dette? (En artikkel) Be elevene komme med eksempler på andre artikler de
har lest. Be elevene se på titler og bilder. Hvilke forventninger har elevene til en artikkel med tittelen
«Frøhvelvet på Svalbard»? Er det noen som har hørt om frøhvelvet? Hvis ikke, hva tror de et frøhvelv
kan være?
Underveis:
Be gjerne elevene notere stikkord underveis i lesingen.
Er det noe som gjør inntrykk?
Noe som virker rart?
Noe de ikke forstår eller som de lurer på?
Etter lesingen:
Avslutt med en samtale i klassen om tekstens innhold, for å sikre at klassen har en felles
forståelse av hva teksten handler om.
-Er det noe som har gjort inntrykk på elevene?
-Er det noe de synes var rart?
-De ansatte i Vavilovs frøbank voktet frøene under beleiringen av Leningrad. Flere av dem
døde av sult mens de passet på frø av ris og hvete og andre kornslag som de kunne ha spist.
-Hvorfor spiste de ikke frøene?
-Forstår dere dem?
-Hva ville dere ha gjort i en liknende situasjon?
-I dag er det mennesker som risikerer livet for å vokte frøbanken i Aleppo i Syria.
-Hva synes dere om det?
-Er det rett å risikere livet for å redde et frølager?
-Hvorfor/hvorfor ikke?
Skriveoppgaver:
1. Skriv en biografisk artikkel
Finn ut mer om Nicolaj Vavilov. Skriv en biografisk artikkel om Vavilov.
2. Skriv et dagboksnotat
27
Les utdraget fra Helgas dagbok i Faktafyk. Skriv et utdrag fra dagboken til en av dem
som voktet frøbanken under Beleiringen av Leningrad.
3. Skriv en novelle
Les novellen «Skyggerfra fortiden» i Faktafyk. Legg merke til hvordan forfatteren har
brukt faktakunnskaper når hun har tenkt seg et framtidsscenario.
Skriv en novelle der handlingen er lagt til år 2214. Tittel: «Frøhvelvet på Svalbard».
Kompetansemål:
Norsk:
-delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
-skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
-skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med
begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium
Naturfag:
-observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde,
undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for
framtidige generasjoner
28