Status for samhandlingsreformen
v/kommunalsjef Harald Landheim
Møte i Kontrollutvalget,
6. mai 2015
Innhold
• Kommunens egen oppfølging:
– Sykehjemsplasser
– Styrking av kompetanse
– Kommunal medfinansiering, betaling for utskrivningsklare pasienter og akutthjelp
• Interkommunalt samarbeid:
–
–
–
–
–
Intermediærplasser
KAD-plasser
Frisklivssentral
Samhandlings- og utviklingsenhet
m.m.
• Samarbeidsreformen og innebærer større oppgaver for kommunen.
Kommunene er ofte for små til å etablere bærekraftige løsninger på egen
kjøl, og har mye å hente på interkommunalt samarbeid/arbeidsdeling.
Sykehjemsplasser
RINGEBU
ØYER
GAUSDAL
LILLEHAMMER
SUM HELSEREGION
SØR-GUDBRANDSDAL
Sykehjemsplasser
Langtidsplasser – LTP
24
22
29
107
Korttidsplasser - KTP
12
7
16
18
Spesialavd. Demente - SD
8
8
27
40
Intermediær- og KAD-plasser
0
0
0
20
SUM Sykehjemsplasser
Antall innbyggere (pr. 01.01.15 SSB)
Sykehjemsplasser pr. 1000 innbyggere
44
4 459
9,9
37
5 065
7,3
72
6 210
11,6
185
27 300
6,8
182
53
83
20
338
43 034
7,9
Antall innbyggere > 80 år
Sykehjemsplasser pr. 1000 innbyggere
> 80 år
298
147,7
249
148,6
395
182,3
1 425
129,8
2 367
142,8
Kilde: Data innhentet fra kommunene i mars 2015.
Styrking av kompetanse
• Sykehjemslege:
– Økt fra 2x20% til 1x100%
• Fastleger:
– Økt fra 4 til 6 stillinger
Kommunal medfinansiering, betaling for
utskrivningsklare pasienter og akutthjelp 2012-2014
Tiltak
2012
2013
2014
Kommunal
medfinansiering
6.990
7.549
8.297
Utskrivningsklare
pasienter
192
164
522
Akutthjelp
754
779
745
Kilde: Agresso (avlagt regnskap, funksjon 2530, 2550 og 2560). Disse tallene avviker noe fra Helsedirektoratets
årsstatistikker, som er endelige først senhøsten etter regnskapsåret.
Vertskommuneavtalen i
Helseregion Sør-Gudbrandsdal
• Behandlet politisk i mars, og underskrevet i april 2013.
• Regulerer følgende fellestiltak:
– 12 intermediære døgnplasser
– 8 døgnplasser for øyeblikkelig hjelp
– Interkommunal Samhandlings- og utviklingsenhet
• Evaluering av samarbeidstiltakene innen 15. oktober hvert år.
• Revisjon av vertskommuneavtalen innen utgangen av 2015.
Hva får Gausdal igjen for å være en del
av Helseregion Sør-Gudbrandsdal
• Alle kommunene er presset på økonomi og foretar
harde prioriteringer.
• Befolkningsutviklingen fordrer at en tar grep som
demper/utsetter behov for tjenester.
• Ved å være med i et regionalt samarbeid fordeles
disse utviklingskostnadene på flere kommuner, i
stedet for at hver og en kommune skal prioritere å
gjøre dette selv i en presset økonomi.
• Kommunene får mye igjen for sin innsats (min
påstand). Dette utdypes i det etterfølgende.
STRUKTUR FOR ARBEID MED FELLESTILTAK I HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL
Eierskap
Øyer, Gausdal, Ringebu, Lillehammer
ved rådmennene
Styret i Helseregion Sør-Gudbrandsdal
Styring
Fire kommunalsjefer; en fra hver av kommunene
Vertskommune
+ representanter fra SIL og evt. andre kommuner ved fellesprosjekter
PA
Samhandlings- og utviklingsenhet
Samordning, utvikling, forvaltning
Fast ansatt basisbemanning
Suppleres med situasjons- og tidsbestemt innsats
Samordning
Referansegruppe(r) fag
Regionalt brukerråd
Representasjon fra hver av kommunene
Representasjon fra hver av kommunene
Fra relevante fagområder / sektorer
Fra Eldrerådene og Råd for funksjonshemmede
Fast møtestruktur med Felles samhandlingsenhet
Fast møtestruktur med Felles samhandlingsenhet
PL
Prosjektgruppe
PL
Prosjektgruppe
PL
Prosjektgruppe
Prosjekt
Arbeidsgruppe(r)
Arbeidsgruppe(r)
Arbeidsgruppe(r)
Interkommunal samhandling innen
helse- og omsorg
Styret for Helseregion
Sør-Gudbrandsdal
(kommunalsjefene)
Råd for digitalisering
innen helse og omsorg
Interkommunal
Samhandlingsenhet
Faglig referansegruppe
Interkommunal
satsing på
velferdsteknologi
Intermediær- og Øhjelpsplassene
Interkommunal
legevakt
Interkommunal
satsing psykisk
helse og rus
Interkommunal
satsing på rehab.
Miljørettet
helsevern
Interkommunal
satsing på demens
Interkommunal
frisklivssentral
Interkommunal Samhandlings- og Utviklingsenhet
(SU-enheten)
Haakon B.
Ludvigsen
Daglig leder
Irena
Svelle
Nils
Holand
Kreftkoordinator
Sykehjemsoverlege og
Medisinskfaglig
rådgiver
Staale
Stampeløkken
Systemkoordinator
Gerica
Nettverksgrupper / Fagteam / Prosjektgrupper
Fallgruppa
Ernæringsgruppa
Rehabgruppa
Demensgruppa
Fagteam
Lindrende
behandling
Medisinsk
fagteam
TRUST-IKT
...
SU-enheten:
Dimensjonering og budsjett for 2015
•
I budsjettet for 2015 er SU-enheten redusert til 4 årsverk:
•
•
•
•
•
Daglig leder (100%)
Sykehjemsoverlege/medisinskfaglig rådgiver inkl. støtte (100%)
Systemkoordinator Gerica (100%)
Kreftkoordinator (100%)
Følgende stillinger i SU-enheten er frosset inntil videre:
• Samhandlingslege
• Helsefaglig rådgiver
Finansieringskilde
Lillehammer kommune
Gausdal kommune
Øyer kommune
Ringebu kommune
Kreftforeningen
Totalbudsjett 2015 for SU-enheten
Budsjettforslag 2015
1 212 423
794 690
777 647
769 125
442 000
3 995 884
Plassering av driftsansvar/rydding –
Budsjett for 2015
• 3 funksjoner/stillinger flyttes ut fra SU-enheten:
• Interkommunal frisklivssentral
• Regionale sykehjemsleger i Øyer og Ringebu
Funksjon/stilling som flyttes ut
Interkommunal frisklivssentral 1)
Regional sykehjemslege Øyer
Regional sykehjemslege Ringebu
SUM stillinger flyttet ut fra SU-enheten
Budsjettforslag
2015
Finansiering
Lillehammer Gausdal
804 769 Lillehammer; 70,5%, Gausdal; 16,2%, Øyer; 13,3% 2)
1 000 915 100% på Øyer
971 111 100% på Ringebu
2 776 795
1) Daglig leder (100%)og assistent (9,85%). Det forutsettes lagt fram en evaluering våren/sommeren 2015.
2) Fordeling etter folketallsnøkkelen for Øyer, Gausdal og Lillehammer. Ringebu har egne lokaler og bemanning.
567 362
567 362
130 373
Øyer
107 034
1 000 915
130 373 1 107 950
Ringebu
0
971 111
971 111
Fordeling av regionalt ansvar
Regional ansvarlig
Område
Lillehammer
Legevakt
X
Intermediærplasser
X
KAD-plasser
X
Miljørettet helsevern
X
Øyer
Ringebu
Rehabilitering
(x)
X
Velferdsteknologi
X
(x)
Demens
Interkommunal frisklivssentral
Gausdal
X
X
Det er mange ulike typer plasser/senger
•
•
•
•
•
•
Intermediærplass
KAD- / Ø-hjelpsplass
KomUt-seng
Rehabiliteringsplass
Korttidsplass
Langtidsplass
Utnyttelsesgrad på Intermediær- og
KAD/Ø-hjelpsplassene
PLASSTYPE
Intermediærplasser
Kommune
Lillehammer
Ringebu
Øyer
Gausdal
Total IM
Øyeblikklig hjelp
Lillehammer
Ringebu
Øyer
Gausdal
Ringsaker
Total ØH
Senger
12
8
Lillehammer
Ringebu
Øyer
Gausdal
Kjøp av korttidsplasser m.v.
20
SUM kapasitetsutnyttelse 20 interkommunale senger:
•
•
SUM 2013
SUM 2014
Sengedøgn Liggedøgn Belegg % Belegg % (20 senger) Sengedøgn Liggedøgn Belegg % Belegg % (20 senger)
2 753
62,9
37,7
2570
58,7
34,8
108
2,5
1,5
138
3,2
1,9
256
5,8
3,5
214
4,9
2,9
305
7,0
4,2
483
11,0
6,5
4380
3 422
78,1
46,9
4380
3405
77,7
46,1
2920
385
10
50
32
15
492
13,2
0,3
1,7
1,1
0,5
16,8
5,3
0,1
0,7
0,4
0,2
6,7
7300
2038
0
0
0
2038
-
27,9
0,0
0,0
0,0
27,9
81,5
2920
403
16
24
73
10
526
13,8
0,5
0,8
2,5
0,3
18,0
5,5
0,2
0,3
1,0
0,1
7,1
7392
2632
0
0
5
2637
-
35,6
0,0
0,0
0,1
35,7
88,9
Evaluering av intermediærenheten gjennomført våren 2015.
Antall KAD / Ø-hjelpsplasser reduseres fra 8 til 5, og samlokaliseres med den interkommunale
legevakta i nytt bygg v/SIL i løpet av 2016 (jfr. kommunestyrets vedtak i august 2014).
Kompetanseheving er en nøkkel
•
Det ble etablert 2 fagnettverk og 2 fagteam TRUST-prosjektet:
– Nettverk: Ernæringsnettverket og Fallnettverket
– Fagteam: Medisinsk fagteam og Fagteam Lindrende behandling
•
Nettverkene driver Generell kompetanseheving for bredden av ansatte i tjenestene:
– Målsetting er tidlig intervensjon: Tidlig avdekking av problemer kan forhindre eller utsette
progresjon av sykdom/funksjonssvikt.
•
Fagteamene driver Spesiell kompetanseheving for utvalgte personer på nøkkelområder:
– Målsettingen er å utjevne kompetansen mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene: Når
pasienten er i sykehus har pasienten tilgang på spesialisert kompetanse døgnet rundt. Når
pasienten utskrives til kommunen endres ikke behovet for kompetanse seg plutselig, og
kommunene må prøve å utligne kompetanseforskjellene i utskrivningsøyeblikket.
Formål med alle tiltakene
• Ta lærdom av hva som kjennetegner
dagens brukere, og utvikle tiltak som har
forebygging/tidlig intervensjon som basis.
• Forhindre eller utsette progresjon av
sykdom.
• Med andre ord; ta folk på alvor, og ikke si
at du ikke er syk nok/strever nok til å få
hjelp.
Rådmannsgruppas prioriteringer for
SU-enheten for 2014 og 2015
• Rådmannsgruppa har prioritert følgende større
utviklingstiltak for SU-enheten for 2014 og 2015:
1)
2)
3)
4)
5)
Interkommunal frisklivssentral
Interkommunal satsing på rehabilitering
Felles system for trygghetsalarmer inkl. velferdsteknologi
Interkommunal satsing på psykisk helse og rus
Interkommunal satsing på demens
• SU-enheten har for øvrig ansvar for videreføring av en rekke
aktiviteter fra TRUST-prosjektet.
Status
Interkommunal frisklivssentral
•
I drift siden mars 2014 på Jorekstad med Lillehammer, Øyer og
Gausdal kommuner
– 2014: Daglig leder 75% stilling.
– 2015: Daglig leder i 100% og prosjektmedarbeider i 50% fra 1. mai.
•
•
•
Egen avdeling med lokaler og en ansatt i 50 % stilling på Fåvang
Avtaler inngått med en rekke aktører (bl.a. Friskis & Svettis,
Actic, Håkonshall, Øyer-Tretten Idrettsforening,
Feiringklinikken, Skogli, Hernes Institutt, Lillehammer
rehab.senter, Revmatismesykehuset, Lipro, DPS-Lhmr., NAV).
Kurstilbud:
–
–
–
–
•
Bra mat (kjørt i Gausdal i november/desember)
Kurs i Depresjonsmestring (KID)
Kurs i mestring av Belastning (KIB)
Røykfri sammen (tilbudt, men avlyst p.g.a. for få påmeldte).
Tilbudet er svært etterspurt:
– Ca. 250 henvisninger i 2014 fra Lillehammer, Gausdal og Øyer; 219
helsesamtaler gjennomført.
•
Målet for 2014 var 100 henvisninger
– Fra Gausdal i 2014: 58 henvisninger og 52 helsesamtaler.
•
Så langt i 2015: 40 henvisninger og 38 helsesamtaler.
Status - Interkommunal satsing innen
rehabilitering
• Utredningsarbeid over om lag 1 ½ år. Rapport forelå til HSGstyrets møte 12.09.14:
1.
2.
3.
4.
Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal tar rapporten fra arbeidsgruppe
for interkommunal satsing på rehabilitering til etterretning.
Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal vedtar å stille videre planlegging
av en felles regional rehabiliteringsavdeling i bero.
Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal vedtar å opprette et forsterket
fagnettverk innen rehabilitering med 2 deltagere fra hver kommune, en
representant for intermediærenheten og en lege.
Styret for Helseregion Sør-Gudbrandsdal vedtar å avsette en 20% ressurs til
å drive dette nettverket. I tillegg utpekes en av legene i
Sykehjemslegeforum til å ha et spesielt ansvar for feltet.
• Ringebu kommune er utpekt som hovedansvarlig for
fagutvikling innen rehabilitering i Helseregion SørGudbrandsdal.
Status
Velferdsteknologi
• Tett dialog gjennom 2014 mellom Styret for Helseregion SørGudbrandsdal og Regional Rådmannsgruppe vedr. styring og
organisering av det regionale arbeidet med velferdsteknologi (VFT)
• Uttesting av noe teknologi i pilot i Lillehammer og Øyer, som
evalueres innen sommeren 2015.
• Anskaffelsesprosess for overgang fra analog til digital plattform for
trygghetsalarm, samt løsning for alarmmottak, avventes i tråd med
Helsedirektoratets styringssignaler i mars 2015.
Status
Psykisk helse og rus
•
Interkommunal arbeidsgruppe oppnevnt med min. 2 representanter fra hver
kommune.

Intern kartlegging i de fire kommunene:
•
•
•
•

•
Organisering
Tjenestetilbud
Kapasitet
Kompetanse
En vurdering av utfordringene framover, med fokus på hva som kan/bør løses i fellesskap
(interkommunalt).
HSG-styret ba i sitt møte 12.06.14 om at det arbeides videre med følgende tiltak:
 Utvikling av samhandlingen med DPS og etablering av ambulante team.
 Felles kompetanseløft.
 Intermediærplasser for psykisk syke som er utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, men som er
for syke til å dra hjem.
 Midlertidige boliger.
•
Desember 2014: Tilskudd 1.025.000 kroner fra Helsedirektoratet til styrking av
samarbeidet mellom kommunene og institusjoner innen tverrfaglig spesialisert
rusbehandling (TSB). Ansettelsesprosess for prosjektleder pågår.
Status
Demens
•
•
Kommunestyrene vedtok i august 2011 at Gausdal kommune skal være regional
hovedaktør innen demens i Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Utredningsarbeidet
stoppet opp i 2012, og SU-enheten tok over ansvaret i mars 2013.
Utredningsarbeidet ble ferdigstilt i januar 2014.
Anbefalinger fra utredningsarbeidet:
– Få til en endring fra systemorientert/ytelsesbasert tilbud til en personsentrert/personorientert
behandling, for på den måten å ivareta de ulike behov enkeltmennesker har.
– Kompetanseløft innen demensområdet for ledere og ansatte i sykehjem og hjemmetjenester
•
Bygge opp kompetanse på å diagnostisere somatisk sykdom hos personer med ulik grad av kognitiv svikt.
– Etablere demensteam i alle kommunene og etablere et forsterket fagnettverk for demens.
•
Videre arbeid / framdrift:
– Kompetanseheving (Demensomsorgens ABC) innen demensområdet igangsatt, med om lag 50
deltakere. Tilskuddsmidler mottatt fra Fylkesmannen i Oppland.
– Arbeidsgruppe: Forslag til endringer i tjenestene, slik at de blir mer personorienterte.
– Det er avsatt en 20% stilling som sykepleier i Gausdal, samt at en av legene i
sykehjemslegeforum utpekes til å ta et spesielt ansvar for feltet. Disse ressursene drifter et
forsterket fagnettverk for demensomsorgen i Helseregion Sør-Gudbrandsdal, der
demenskoordinatorene fra de fire kommunene inngår.
Status
Kreftomsorg
• Felles stilling som kreftkoordinator for kommunene Lillehammer,
Gausdal, Øyer og Ringebu (75% av lønnskostnader finansiert av
Kreftforeningen ut 2015):
– Skal være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende
– Er ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasienten, og
skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene
– Kreftkoordinator brukes en god del i Lillehammer, mens bruken er lav i
de tre øvrige kommunene.
• Kreftforeningen har gjennomført møter med administrativ og politisk ledelse i
kommunene våren/sommeren 2014.
• Fagteam Lindrende Behandling: Et formalisert samarbeid mellom
kreftkoordinator, kreftkontaktene i kommunene og
intermediæravdelingen ved Lillehammer Helsehus.
• Faste samarbeidsmøter med kreftenheten ved Sykehuset Innlandet
HF Lillehammer.
Status
Sykehjemsmedisin
•
Bakgrunn for satsingen:
–
–
•
Sykehjemsoverlegen i SU-enheten (40% stilling) forvalter en forsterket legetjeneste med 8 årsverk:
–
–
•
–
Faste ukentlige møter; nyttig arena for faglig fellesskap og fagutvikling.
Med totalt 8 leger i regionen er det mulig å fordele fagområder på legene, slik at de får økt kompetanse innen hvert
sitt område.
Tett samhandling med geriatrisk seksjon ved Sykehuset Innlandet HF Lillehammer, der regionens sykehjemsleger
hospiterer fast hver 8. uke.
Vaktordning for sykehjemslegene:
–
–
•
5 årsverk på Lillehammer Helsehus,
Ett årsverk på sykehjemmene i hver av kommunene Gausdal, Ringebu og Øyer.
Sykehjemslegeforum:
–
–
•
Stadig dårligere/mer komplekse pasienter i sykehjem.
Raskere utskriving fra sykehus av pasienter som trenger sterk faglig oppfølging.
Alle dager kl. 16:00-22:00 / 08:00-22:00.
Tar hånd om de aller fleste akuttproblemstillinger.
Sykehjemsmedisinen i regionen har allerede fått et løfte både med hensyn til kvantitet, men også kvalitet.
Utvikling av fagområdet må imidlertid fortsatt karakteriseres å være i startgropa, det er sårbart for
endringer (nedbemanning i.f.t. dagens nivå kan velte alt), og det trenges derfor kontinuerlig oppfølging for
å videreutvikle faget.