1. No category

Bergvesenet
Rapportarkivet
Postboks 3021, 7002 Trondhcim
Bergvesenet rapport
nr
Intern Journal nr
Internt arkiv nr
Rapport lokalisering
BV 3752
Gradering
Trondheim
Kommer fra ..arkiv
Ekstern rapport nr
Oversendt
fra
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato:
Tittel
Sluttrapport
Sulfidmalm
over undersøkelser utført i Evje-Iveland
fra den norske stat.
Forfatter
Nixon,
på anvisninger
01.12
Kommune
Fylke
Evje og Hornnes
Iveland
Aust-Agder
Fagområde
Bergdistrikt
Geologi
Råstofftype
Samrnendrag
Ernneord
1975
Sulfidmalrn
1: 50 000 kartblad
Østlandske
Dokument type
til A/S
Bedrift
Dato
Frank
håndgitt
Forekomster
A/S
1: 250 000 kartblad
SLUTTRAPPORTOVER UNDERSØKELSERUTFØRT
I EVJE—IVELANDPÅ ANVISNINGERHANDGITT
TIL A/S SULFIDMALMFRA DEN NORSKE STAT
A/S Sulfidmalm
Kristi,ansand
Prosjektleder: F. Nixon
•
-1
-
Innledning
1. april 1969 inngikkDen norske stat v/Industridepartementet
og A/S Sulfidmalm
en avtale hvor Staten handga til Sulfidmalmfor et tidsrom av 5 år, regnet
fra 1. april 1969, 40 anvisningeri Evje og Hornnes og Ivelandherreder.
Handgivelsenga Sulfidmalmrett til å gjennomførede undersøkelsersom
Sulfidmalmanså som nødvendigefor å bringe på det rene om forekomstene
var drivverdige.
Ber rte anvisniner
Følgendeanvisningerinngikk i avtalen:
NUtet
23.12.1870
24.10.1874
•
13.2 1899
14.2 1599
15.10 19M.
20.10 1900
17.4.1901
19.2.1904
20.2.1904
27.3.1905
12.5.1906
.
råntalli
Herred
merke ell. betegnelse,
beilggenhet, gård- ell. grunneier.
Prøveåtufi
1f
Lultjern rruhe (anv. i Lomeheia Evje og
Hornnes
ifT7 veu 2 sma tjern kalt Lom(Evje)
stjernene) i.gården Avitslands
utm., gnr. 26, bnr. 1, 5, 6, 7,
8, 10.-
Magnetkis,
kobberkis
1. Eviesaren skjerp, beliggende
kant av Stemtjern, pt
gården Udeland, gnr. 34, bnr
1
flørri).sen
(Høgvidåsen) skjerp
belingende på øvre kant av
'Høgreåsen,gården Avitsland,
(:nr.26, bnr. 1, 4, 5, 6, 7,
8, 10.
r.;:ttjyirsm2renes
(Byttemyr)
:kjecp oellgueliacpå sydvest
knnten av samme nyr, Fården
Undeland, Gnr. 54, bnr-.I.
•
Kobberkis
li
•
Kaurii jernskjerp, gården Lands
gnr. 18, bnr. I.
lieri.,
1 /7 St:i.b!=tenbnkkene
kiGskjern pA
garuch usteraus, gnr 25, hnr.
5,6.
Evje og
1/7 Ul..rAttets (Ulvesprangets)
Hornnes
sk»)rp, gdrden Flåt, gnr. 25,
(Evje)
.
bnr. 4..
østerrike ertofunn på gården
i7
.D.I.åk, gnr. 25. bnr. 9, 10, 11;
1/ // ,12, 1':').
GifLdrernnikkelskjern, gr.
Il
Avdstands utm. gnr. 26, bnr. 1
4, 5, 7,8,10.
1. Yelik,mv,?nikke-isk-iern
på
2
r»iden Avitslana, (--,nr.
26,
..bnr. 1, 4, 5, 6, 7, 8, 10.
Jernmalm
Magnetkis,
svovelkis
Kobberkis,
telIurvismu
(?)
Magnetkis
/'
::obberkis
kobberkis
Pyovestul:i
beter.nelEe, .:Herred
Antall 1Anv. nere
grunn-belli-xenhet,Gård,..
eier
12.5.1906
2/
27.3.1907
lik12.10
2,
13.8.1912
14.8.1912
e Mvkiehsen kisskjern,
1. Nordr
Fvje
,
f og
garden Fiat, gnr'.25, bnr. 4. Hornn
es Div. kiser
Heståsen skjerp, gården kvits-Evje og,Magnetkis
•
lands utm., gnr. 26, bnr. 1, Hornnes
4, 5, 6, 7, 8, 10.
.Kvnnnebnr skjerp, Gården
utm. gnr. 26,
X-ViTslancia
bnr. 1, 4, 5, 6, 7, 8, 10.
ube, Gården
k
5. 1143ndsverkisgr
SvoVelkis i
eriTsutm„ gnr. 18,
Laildsv
s
kvart
hnr, 1.
n
rube, gårde
k
4 Lfl.ndsverjerng
Magnetjern
gnr. 18, bnr
=-Erkutua.,
27.5.1916
-22.6.f9TU
11
'
NyIpkierset, Flåt, Landsverk,
norotceiii, gnr. 25, bnr. 21.
17.4.1922
29 4.1922
51 3.1936
.2 4.1936
'Fvje og; Nagnotkis,..
i
nikkenli:kjerr)
2. 1-..n.nnet)r.-2
nnes Kobbc.rkis
.11or
Awit8Innds umark,
f.,-;irden
)
KEVje
rhr. 26, bnr. 1, 4, 5, 6, 7,
8, 10.
1. Pusåsen nikkelskjerp i.gården
Tb'li=db utm., gnr. 34, bn.r.;*
1.
"
II
ti
2. Wicrvannskjernet i gården
Undesands utm. gnr. 34, bnr.1.1.
Mvklesen kobberskjern,gården
tI
Kobberkis
Fiat, gnr. 25, bnr. 4.
1 Ll.ndsverottens kobberskjerp:
II
nordøst for treea. 150 :1)
i
eien,
verkv
brua over Lands
gården Flåts utmark. (M.nr.
258/1910).
Div. kiser
erpgrensen mellom
2. K..i,:;skjpå
den
,ViCstsi og Storødegår
under Gailteland,ca. 500 m
nordost for Vi.kstølvann.
(N.nr. 239/10).
'2
1. Anv. 415 m rst for leddr:jrlkte.).
treue, like ved g„rensevud
Linjen mellom .Raffineringsverkets elenddm og Skånevolden,
benevnt Skånevoiden I.
Magnetkis,
ikobberkis
.
il
•
Hutct
Antall
An:v.morke el.l.beternelse be-, 1 Nerred 1Prøvestuff
i _.,,mnhet, card- ell. grunnelcu.-
i
12
1
I
1
29.3.1937
24.5.1957
1
15.11.1906
3
8.9.1908
3
1
27.5.1916
22.6.1916
1
2.6.1918
/.6.1918
5
,
, •
Evje og, Magnetkis,
t loddsjak,.:,,,n
for
' - '35 n c-:ei
kobberkis
Hornnes
Skanc
nt
,:cdEIL.tgrube,benev
vokden II.
Il
iburenskjerpet ost for stien
Magnetkis
Risnaug og Flåtgruva,
ca. 1000 m fra denno, i
gfirdenHaugens utmark.
skjerp på gr. Meland, Iveland Magnetkis,
1. 1:Jcland
svovelkis
gyir.56, onten bnr. 1, 2, el.
3(M.nr. 606/06).
vien skiern nr. 1 på
2. (1';'cr
Klep unr. 47,
bnr. 1. (M.nr. 607/06).
3. eistreKlen skjerp nr. 2 på
ur. østro klep, gnr. 47,
bnr. 1. (M.nr. 608/06).
1
1: Mølland kisskjerp, gr. Mølland
•
Fur. 45, bnr. I, beliggende
nets
ndvan
Molla
odde
p(ion
m nord for
ostside, 2 1.--.500
.Magnetkis
319/08)
nr.
(1.1.
Mollands synk.
2.,Birkeland kisskjern, Er.
1,
BirLciand gnr.
ti
2, 5, beliggende på vostn
bekke
lands
Birke
av
siden
og i nærheten av Paaskeskjerp,
3. Molland kirmkjern, kalt
1
osubergot", pa østsiden av ,
Mallandvannet, 125 m.n.o. fori
Yiøllandgrubesvnk på gr.
Molland, gnr. 45, bnr. 1.
(14.nr.320/08).
1./0:ken skjern Då rr.KåbuV land, gnr. 51, nnr. 2 og
på gr. Birkeland, gnr. 52;
"bnr.I, 2, 3.
2/ Orreknnonen rrubo på gr.
birkelane, gnr. 52, bnr.
1, 2, ).
1-2. Mnlin.ndrrube nr. 1 or 2
pa en maim som
som
clnykerlangs ostsiden av
Kjetcvannet hvoretter den
ved dettes nordøstre ende
sLikker ned i en Eyr på
rr. Molland, gnr. 45, bnr.
1.
,
Mutet
Antall
, ---ift-rred.
nelso.
betc!/.
.‘Iy.merke oll.
fln)nnier
11.,
I1'eli,7genbetg(trd-e
••• •••
pri.
5. floilandnrube nr.
45,
gnr.
,
gr. Moliand
Iveland
bnr. 1.
30.12.1919
8.1.1920
25.7.1938
3
1
1. Yleptjern ffrubenr. 1
pa gr. k;streKiep, ftnr.
47, bnr. 1, beliggende
i-sandtaket ved Kleptjern
pC1ostsiden av veien fta
M011and til Birkeland.
c. K:Lortierngrube nr. 2,
urden 01;treKlen,flnr.
47, bnr. 1, beligende
ca. 50 m nordenom sandtaket ved Kleptjern.
)
Kleptjern nr. 1 og 2
vises til berglovens § 1
3. HgUand crube nr. 3 ca.
650 m norderubr stemmen
i Kjetevannet pftgrenser
mellom Theodor Haaverstads
og Thomas Knudsen
Hollands eiendommer.
Melland grube med funnpunKt i stuir av stoll
og ca. 50 m.n.v. for
synk.
11
11
agnetkis,
kobberkis
Impregnasjon
av magnetkir
Magnetkis
- 5 I praksis viste det seg å være umulig å finne alle anvisningenei felten.
N,/De som ble funnetog undersøkt,er plottet inn på kart (bilag 2..
Alle disse anvisningersom ble undersøktble sikret av Sulfidmalm,
enten ved hjelp av inngjerdingeller innfylling.
).
Unders kelsenes art
Undersøkelserav de berørte anvisningerbestod av alle de ledd som er
vanlig praksis i malmprospektering,
d.v.s. geologiskkartlegging,
geokjemiskeundersøkelser- (bekkesedimenter,
jordprøverog bergartsgeokjemi),
geofysiskeundersøkelser(magnetiskemålinger,slingram-målinger,
V.L.F.,
(Rone Shootbackog IP målinger)samt diamantboringved 4 områder.
Generelloversikt
Evje-Ivelandområdet ligger i den syd-norskeprekambriskesone ca. 30 - 60 km
nord for Kristiansand.
•
Nikkelforekomstene
i Evje-Ivelandhar spilt en sentralrolle i Norges
nikkelindustriog Raffineringsverketi Kristiansandble bygget i 1910 til
å foredlemalm fra disse forekomstene.
v
Bilag I viser et svært forenkletgeologiskkart over Evje-Ivelandområdet.
Området er dominertav en stor amfibolittkropp som er så og si omringet av
forskjelligeslags gneisser- hornblendegneisser- dioritiskegneisser granitiskegneisserog båndete gneisser.
Innenforamfibolittenopptrer en del gabbroerog ultrabasitterog øst for
Evje en kropp av hornblendedioritt - den såkaltemalmdioritten- mindre
kropper av samme type bergarterer også funnet lenger syd i de mer sentrale
deler av området.
Geologieni området er tildels meget komplisertog områdethar gjennomgått
flere faser av strukturellutvikling,og flere faser av magmatiskeintrusjoner
har funnet sted over en utstraktdeformeringsprosess.
Gabbroenehar gjennomgåttamfibolittfaciesmetamorfoseog viser forskjellige
stadierav overgangtil amfibolitt.
Ultrabasiskebergarterer funnet rundt omk.zingi områdetmed en konsentrasjon
i de sentraledeler, og de faller inn i Ie‘gruppermed en bred transisjon
mellom seg. Den ene enden består av en peridotitt- harzburgittgruppe karakterisertmed olivin-serpentinog olivine-hypersten.Den andre enden
er representertmed monomineralskhornblenditt,og imellom disse to ekstremer
har vi en dominansav anthofyllitt/cummingtonitt
og tremolitt/hornblende
typer.
Nikkelforekomstene
er knyttettil de dioritt-gabbro-ultrabasiske
bergarter.
Forekomstenekan grovt klassifiseresi to hovedgrupper:
Disseminasjonstype
med opptil 15% sulfider.
Massive typer hvor den dominerendesulfidmineral er magnetkis,og hvor
sulfidenesom oftest opptrer som ganger eller sprekkinnfyllinger,
og
er mest knyttettil de hornblenderikeultrabasittene.
Disseminasjonstypen
er vanligvisav større utbredelseog har mye lavere
S - Ni ratio enn de massive typer som uten unntak er av små dimensjoner.
Sulfidmineralerer svovelkis,magnetkis,pentlandittog kobberkis.
Pentlandittener ofte forvandlettil violeritt,og i mange tilfellerfinnes
sekundærmarcasitt.
Milleritter sett et par plasser,men bare som små sekundærekorn.
Ingen arsenmineralerer funnet.
KONKLUSJON
v/De fleste av de forekomstenesom er merket på bilag 2. var kjent fra før
avtalenble inngått,og vår prospekteringi første omgang var konsentrert
om en vurderingav disse forekomstersamt en regionalkartleggingfor å
kaxtleggede geologiskeforhold,og særligutbredelsenav gabbro-ultrabasitten.
•
•
En stadig økonomiskvurderingav forekomsteneble foretattetter hver fase
av prospekteringen,og de aller fleste områderble vraket som uøkonomiske
forholdsvistidlig. En del overlevdelenge nok til å være gjenstandfor
detaljerfleofysiskeundersøkelserog til slutt var vi igjen med 4
områder- Mølland,Klepptjern- Flåt og Birkeland,som ble boret.
Ingen av disse 4 områder innfriddeforventningenehelt ut, og ingen
drivverdigeforekomsterble klarlagtunder undersøkelserinnen avtalens utløp.
•
•
n:p
211..
-
9-
JordprØvetakingMykleåsen-området (engelsk) Rapportnr. 147.71.7.F. Nixon.
Rapport om prospekteringi Flåt-Mykleåsenområdet 1967 - 71 (engelsk)
Rapport nr. 148.71.7. F. Nixon.
Flåt nikkelgruvesom ligger ved Evje, var den størsteeom vi har hatt i
Norge og var også lenge den stØrste i Europa. Produksjonkom igang i
1872 og gruven ble stengt i 1944 etter å ha produsert2.6 m.t. av 0.75 Ni
og 0.47 Cu.
Malmen opptrer i den såkaltemalmdiorittsom petrografisker en kvartsdioritt.
Den varierer sterkt fra massive variantertil porfyroblastiskeog folierte
varianter malmen opptrer i den massive typen.
Våre undersØkelserrundt Flåt-malmenhar bestått i kartlegging,geokjemisk
dekningav mestepartenav diorittenog geofysiskdekningmed E.M., I.P. og
magnetiskemålinger. På grunnlagav resultatenefra disse arbeidervar det
boret en del hull, men uten noe positivtresultat. Ingen nye mineraliseringer
av betydningble funnet i malmdiorittenog de geofysiskeanomalier (I.P.)
som ble boret var forårsaketav mindre sulfidersamt magnetitt.
D. MØLLAND - KJETTEVANNOMRADET
OmfatterfØlgendeanvisninger:
MØllandkisskjer4
MØlland kisskjerp- Nordberg
MØlland grube nr. 1 og 2
M011and grube nr. 3
Rapporter
Rapport over diamantboringKjettevann1969 (engelsk)
Rapportnr. 80.69.7. F. Nixon. E. Overwien. E.G. Haldemann.
Katalogover skjerp i Evje-Ivelandområdet (engelsk)
Rapportnr. 81.69.7. F. Nixon
Rapportover diamantboring,Kjettevann1970 (engelsk)
Rapportnr. 100.70.7. F. Nixon
I.P. og magnetiskemåEnger. Kjettevann,vinteren1971 (engelsk)
Rapportnr. 141.71.7.
Strukturgeologiske
iakttagelser. Kjettevann. (engelsk)
Rapportnr. 181.72.7. B.A. Sturt
Beskrivelseav det geologiskekart over Kjettevann(engelsk)
Rapportnr. 183.72.7. H. Furness og F. Nixon.
I Kjettevann-området
har vi en stor gabbrokroppsom er omringetav et eldre
v/ tafibolittkompleks. I sydendenav området ligger gabbroeni en N-S synklinal
stuper mot nord, mens lenger mot nord er det dannet en antiklinalstruktur.
Hoveddelenav gabbrokompleksetbestår av en meta gabbromed en lys rød
plagioclaseog aggregaterav hornblende.
I sydendenav kompleksethar vi en meget basisk gabbrovariant- som
hovedsakeliger en pyroxen-gabbro.
Rundt og delvis inne i gabbroenhar vi en ultrabasiskbergart som er eldre enn
gabbroen.
Hovedgabbroenhar gjennomgåttanfibolittfaciesmetamorfoseog man har flere
stadierav overgangtil amfibolitt,men for en god del er den originalemineralogi
eller tekstur bevart.
Nikkelmineralisering
av noen betydningfinnes langs vestsidenav Kjettevann
over en ca. 250 m lang sone. Den er hovedsakeligknyttettil den mer basiske
gabbro og ultrabasitt.'fineraliseringener
svært variabelog ujevn, og er
vesentligav disseminasjonstypen,
men stringersog mindre massive partier opptrer.
Malmmineralerer magnetkis,svovelkis,pentlandittog kobberkis,mesteparten
av pentlandittenfinnes som violeritt,og dette er meget karakteristiskfor
denne malmen.
Prospekteringi dette området har bestått av de flestemetoder,men
først og fremst den geologiskekartlegginghar gjort mye til å avklare
situasjonen- delvis ihvertfall.
Av geofysiskemetoder har E.M. (slingram)ikke gitt noen særlig respons derimothar I.P. vist seg å være en egnet metode, og den har kartlagt
den mineralisertesonen.
Geokjemiske- både bergarts og jord, har også vært brukt - bergartsgeokjemi
viste seg å være til stor hjelp i kartleggingsarbeidet.
Disse forskjelligeundersøkelserførte da til at 12 hull ble boret.
Mineraliseringenviste seg å være sporadiskog vanskeligå følge fra hull
til hull. En del rikerepartier var til stede, som f.eks. 1.04 Ni og 0.27 Cu
over 7 m, og 0.48 Ni og 0.15 Cu over 10 m. Men i gjennomsnittvar verdiene
over større lengdernokså beskjedne,0.2 - 0.3 Ni.
Et lite oppredningsforsøk
ble også utført, og tabell 1 viser resultatene
fra det beste forsøket. Rågods hadde en gehalt på 0.42 Ni og 0.13 Cu.
TABELL 1
FlotasjonsforsøkKjettevannmalm
Produkt
VK %
C 1
11.07
C 2
3.00
85.93
Tails
100.0
Kobber
Analyse Distri% Cu
busjon
1.0
Nikkel
Analyse
Distri% Ni
busjon
82.1
2.05
54.0
0.23
5.1
1.57
11.2
0.02
12.8
0.17
34.8
(0.13)
100.0
(0.42)
100.0
Resultaterav våre undersøkelseri Kjettevannble avsluttetsom negative
på dette tidspunkt.
E. KLEPPTJERNOMRÅDET
Omfatterfølgendeanvisninger:
Klepptjerngrube nr. 1
Klepptjerngrube nr. 2
østre Klep skjerp nr. 1
østre Klep skjerp nr. 2
Rapporter
Katalogover skjerp i Evje-Iveland(engelsk)
Rapport nr. 81.69.7. F. Nixon
I.P. og magnetiskemålinger,Klepptjern,vinter 1971. tengelsk)
Rapport nr. 146.71.7. F. Nixon
DiamantboringKlepptjernvinteren 1971/72. (engelsk)
Rapport nr. 196.72.7. F. Nixon
Klepptjernligger ca. 2 km fra Mpillandog her finnes en ultrabasittav
forholdsvisstore dimensjonersom har vært gjenstandfor prospektering.
Ultrabasittenhar en stralengde på ca. 900 m (delvisunder Klepptjern)
og de omgivendebergarterer amfibolitterog gneisser.
Hele sonen har vært dekketmed geofysikk- både E.M., I.P. og magnetiskemålinger.
Mineraliseringsom ble truffet i de fleste hull var av impregnasjonstypen,
men av ubetydeligstørrelseog lav i nikkel.
Borhull 1 og 2 traff svovelkismineralisering
i amfibolitt,mens resten av
hullene traff disseminertesulfideri ultrabasittenmed en delvis anrikning
i liggen,men sulfidmengdenog Ni-gehaltenvar svært skuffende,og
prosjektetble nedlagt.
- 12 -
TILLEGG2
Vedla e karter
Geologiskeoversiktskart
Topografiskekart med anvisningerinnplottet.
, 3. Oversiktover diamantboringKjettevann.
j
4. Oversiktover diamantboringKlepptjern.
1/12-75
FN/hg
VRING ANN
1-1-4++
-1- +
+ ti- 1-+
++4tt
""1- I-
4
++1-1-1-1—frtttt
».;
+
1-1-+
VV
t,
EVJE
FLÅT
""
°39 " °
r‘i
V
VVVV
7v
sv
*9 v 611v v
GYV
V
+..VV
II
,e)
v VV
VVV
VV V
VV
VV
V
VVVVVV
V V V VV
V VV V v
VVVV`e
V V
V V
Granitic
and Dioritic
gnei
Amphibolite
foliated
and massive varieties.
I,771
Hornblende
gneiss
Gabbro
V N/V V
1+14Hornblende
Diorite
Ultrabasic
Granite
V V V‘i
V
V V V V
PROSPECr
St AAFLAU
2
.
V V
V V : ...-:• V V V
...0aV
0°
- VV;:a
VVV/VVVV & VV v V VVV
VV ....VVVV
•
0
VVVV
VV15-VVV
V VV V .
VV V
VV V 5 VVv
VVV V V vVVV
VV
V V VV VV
VV
VV V
V VV V V
‘-‘1
VVV
"V
VI
VVV V V ..."---'''
v
NiV V‘i VV9V V V V
1PVV v V
VVVVv
VVVV\
v‘i VVV
V V V V V :
VOS/V V V V
:- V VVV
./. /V VVVV
: VVVVV
....
VVVVV
-V VVVV..-:'.
VVVV
VV
,V V VV
VVV
& •• V VV
.
• •
,
V V V "
VV V
V V
3
FLAT
4
MYKLEÅSEN
5
STABBESTEN
PROSPECT
V
LANGTJERN
10
BYT TINGSMYR
11
VIKSTOL
N PAASCHE
S PAASCHE
BEKKEN
12
v
13
14
VV
V
c)
(s)
15
ORREKNAPPEN
16
17
LITJERN
KLEPPTJERN
113
EPTEVÅSSMYR
MØL LAND
BIRKETVEIT
Vv
20
HAA LA N D
21
21
LANC14.4S
SKRIPELAND
23
ELSHAUGEN
AIS SULFIDMALM,
BIRKELAND
V V:/
_A; V V
V V
V
V VV
II
LOMTJERN
GULREGN
V
•
MINE
HESTÅSEN
7
vy vezuv:
vvv Ilvv•
V V V VV V V
VV V V
VVVVVVV
VVV Vin VVVV
V V V.
V V V
V
V .
fl
FLATE3YGD
TEST
GRID.
Location map
SCALE
ma
1:10000
no.
7 72 100
DRAWN
F
TRACED
BL
te,
t)
--c
AotK — ni?1,
oill/Vt)
€11-1'
onsy
499,5k
erri
/
11-
17- 11
000
2,1 inz3f2
—
7994
89
451,
gr-3/4"
tr%
rao
31
a