1. No category

VENNESLA
KOMMUNE
Levekårsutvalget
Dato:
Sted:
Arkivsak:
Arkivkode:
12.03.2015 kl. 9:00
sal 2
15/00003
033
Mulige forfall meldes snarest til [email protected] eller til Hilde
Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00
Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere
beskjed.
Møtet starter med tema kommuneplanen.
SAKSKART
Side
Saker til behandling
11/15
14/02442-2
Lokal forskrift fag- og timefordeling for grunnskolen i
Vennesla kommune
2
12/15
15/00437-1
Skole/barnehagestruktur 2015
6
13/15
15/00159-1
Informasjonssak - veiledningsgruppe for unge foresatte
13
14/15
14/03076-5
Tilsyn fra Fylkesmannen - Kvalifiseringsprogrammet
19
Vennesla, 04.03.2015
Torhild Bransdal
ordfører
1
Saker til behandling
11/15 Lokal forskrift fag- og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/02442-2
--Harald Føreland
Saksgang
1 Levekårsutvalget
2 Kommunestyret
Møtedato
12.03.2015
26.03.2015
Saknr
11/15
SAMMENDRAG:
Oppvekstsjefen legger med dette fram forslag til fag- og timefordeling for grunnskolen i
Vennesla kommune. Utdanningsdirektoratet (Udir) forutsetter at kommunene
behandler saka dersom kommunen benytter seg av muligheten til å gjøre endring i
nasjonal norm for fag- og timefordeling. Oppvekstsjefen har med bakgrunn i innkomne
høringsuttalelser styrket engelsk og matematikk på barnetrinnet.
Rådmannens forslag til innstilling:
Forslag til fag- og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune godkjennes
som lokal forskrift
Vedlegg:
1. Høringsbrev fag- og timefordeling i Vennesla kommune.
2. Fag- og timefordeling i grunnskolen, nasjonal norm.
2
Bakgrunn for saken:
Bakgrunn for saka er at dersom den enkelte kommune gjør avvik fra nasjonale norm for
fag- og timefordeling, skal kommunen behandle saka som en lokal forskrift.
Det vises til vedlagte høringsbrev datert 11. september 2014. Høringsbrevet er sendt
skolene v/rektor, fagforeningene og KOMFUG. Det vises videre til vedlagte rundskriv
Udir-01-2014, kapittel 2.
Høringsfristen gikk ut 10. oktober, og skolene og Utdanningsforbundet Vennesla ga
uttalelse til saka. Fra skolene er prioritering av engelsk og matematikk på barnetrinnet
felles uttalelse. Utdanningsforbundet er opptatt av at forskriften ikke må bli en
byråkratisk ordning for skolene, samt at en i størst mulig grad må gi fagene hele timer
på alle årstrinn. Videre pekes det på behov for styrking av engelsk og matematikk på
barnetrinnet, samt styrke engelsk på 9. trinn.
Etter høringsfristen ble det valgt en gruppe til å arbeide videre med fag- og
timefordeling for barnetrinnet ut fra høringsuttalelsene. I denne gruppa var tre rektorer
og en rådgiver ifra oppvekstseksjonen. Videre har ei gruppe fra ungdomsskolene og en
rådgiver fra oppvekstseksjonen arbeidet videre med fag og timefordeling for
ungdomstrinnet ut fra høringsuttalelsene. For oppvekstseksjonen har det vært viktig at
Vennesla kommune avslutter de praktisk/estetiske fag på samme årstrinn som
Kristiansand kommune gjør. Dette fordi det årlig er en del flytting mellom disse
kommunene.
Utdanningsdirektoratet har satt opp nasjonal norm for fag- og timefordeling i
grunnskolen. Den oversikten er satt opp med samlet årstimetall for de ulike fag, angitt i
60 min timer. Den enkelte kommune er gitt fullmakt til endring av timetallet for det
enkelte fag med inntil 5 %. I forslaget til fag- og timefordeling i Vennesla kommune er
denne muligheten brukt for å prioritere fagene engelsk og matematikk på barnetrinnet.
Ordinær fag- og timefordeling for elever på 1.-10.trinn skoleåret 2014-2015.
Fag/trinn (timer)
RLE
Norsk
Matematikk
Naturfag
Engelsk
Fremmedspråk / språklig
fordypning
Samfunnsfag
Kunst og håndverk
Musikk
Mat og helse
Kroppsøving
Valgfag
60 min timer.
1.-4.
5.-7.
Sum 1.-7.
trinn
trinn
trinn
427
931
441
1372
560
328
888
328
138
228
366
8. -10.
trinn
153
398
313
249
222
Sum
grunnskole
580
1770
1201
577
588
-
-
0
222
222
-
-
385
477
285
114
478
0
249
146
83
83
223
171
634
623
368
197
701
171
3
Utdanningsvalg
Elevrådsarbeid
Fleksibel time
Fysisk aktivitet
Samlet minstetimetall
0
5 234
76
0
0
38
76
110
0
0
2 622
110
38
76
7 856
Med bakgrunn i høringsuttalelsene og de endringer som er gjort for å tilpasse
fordelingen til skolenes skyssbehov, fremmer oppvekstsjefen følgende forslag til fag- og
timefordeling for Vennesla kommune
Forslag til fag- og timefordeling for Vennesla kommune.
Fag- og timefordeling barnetrinnet. Timer 45 min.
Trinn
1
2
3
4
Sum 1-4
Diff 1-4
5
6
7
Sum 5-7
Sum 1-7
Diff 5-7
Di ff na s j. norm
RLE
2
2
2
2
8
2
2
2,5
6,5
14,5
-0,5
NO
MAT
8,5
5
8,5
5
8
5
7
5
32
20
-0,66
0,34
6
4
5
4
5,5
4
16,5
12
48,5
32
1,03
0,5
0,37
0,84
NAT
2
1,5
1
1
5,5
2
2
2
6
11,5
0
ENG
1
1
2
2
6
1,16
3
2
3
8
14
0
1,16
SAM
1
1
2
2
6
K/H
2
2
2
2
8
MUS
0,5
1
1
1
3,5
M/H
1
1
3
2
2
7
13
3
3
3
9
17
2
2
2
6
9,5
0
3
-0,5
0,26
-0,5
KRØ
3
3
2
2
10
FYAKT SUM
25
25
25
25
0
100
3
4
2
2
3
7
17
1
1
1
3
3
28
28
28
84
184
0
0,24
0,33
1,7
Diff: Er differansen mellom nasjonal norm og forslag til fag- og timefordeling, målt i 45
min timer. En samlet differanse for 1. til 7. trinn på 1,7 timer, betyr at Vennesla
kommune gir undervisning 77 min mer per uke enn nasjonalt minstekrav, altså 11 min
per uke per skoleår.
Endringer i forhold til utsendt høringsnotat, skyldes at høringssvarene peker på behov
for styrking av engelsk og matematikk, samt at det er gjort mindre endringer for å
tilpasse fordelingen til skolenes skyssbehov.
4
Fag og timefordeling ungdomstrinnet. Timer 45 min.
Fag
60. min årst. 45. min årst.
8. trinn
9. trinn
10. trinn Avvik sentral
8.-10.
8.-10.
t/u
t/u
t/u
norm
RLE
Norsk
Matematikk
Naturfag
Engelsk
Frsp/spr.fordyp.
Samfunnsfag
Kunst/håndv.
Musikk
Mat og helse
Kroppsøv.
Valgfag
Utdanningsvalg
153
398
313
249
222
222
249
146
83
83
223
171
110
204
530,7
417,3
332
296
296
332
194,7
110,7
110,7
297,3
228
146,6
2
5
4
3
3
3
3
3
1,5
4
3
3
2
2
2,5
2
2
3
3
2
1
2
5
4
3
3
3
3
2
2
3
5
1,33
0,67
10
8
8
-9
-4,67
3,33
3,33
6,67
0
5,43
SUM
2622
3496
31
31
31
38,09
3
2
1
Avvik fra nasjonal norm er 38 årstimer mer enn nasjonal norm over 3 år. Fordelt per uke gjennom disse tre årene
gir det 15 min per uke per år mer undervisning enn nasjonal norm.
Grunnen til det er at det er viktig å ha samme timetall på alle årstrinn, elevtransport kan da gjennomføres til
samme tidspunkt for alle klassetrinn i ungdomsskolen.
Ungdomsskolene kan gjennom en oppsatt plan avspasere timene som undervises mer enn nasjonal norm krever.
Planen må ta hensyn til at det blir en riktig fordeling av fag som faller bort ved avspasering.
Følgende punkt skal gjelde:
1. Forskriften gjøres gjeldene fra 01.08.15 for klassetrinn 1. - 8.
9. klasse fases inn 01.08.2016, og 10. klasse ved skolestart 2017.
2. Rektor har ansvar for at forskriften følges. Rektor skal påse at avvik fra normal timeplan i størst
mulig grad kompenseres. Dette vil gjelde ved arrangementer av ulik slag, prøver som går utover
antall timer i faget gjeldende dag, osv.
3. Med unntak av sentrale endring vil forskriften revideres hvert fjerde år, og første gang i 2018.
5
12/15 Skole/barnehagestruktur 2015
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00437-1
--Steinar Harbo
Saksgang
1 Administrasjonsutvalget
1 Levekårsutvalget
1 Plan- og økonomiutvalget
2 Kommunestyret
Møtedato
17.03.2015
12.03.2015
17.03.2015
26.03.2015
Saknr
12/15
SAMMENDRAG:
I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2014-2017 ble det gjort følgende
vedtak:
«Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i
Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.»
Vedlagt følger notat angående skolebehov og barnehagebehov de nærmeste årene.
Dette har vært styrende for de forslag som nå fremmes. I tillegg har en forsøkt å
oppfylle kommunestyrets tidligere vedtak om at andelen kommunale barnehageplasser
skal økes på bekostning av private.
Skole.
Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste 10 12 årene, vil elevtallet
øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn
prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca
50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent
den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag.
Med dette som bakgrunn foreslås det i denne omgang ingen endring av skolestrukturen
i kommunen.
Barnehage.
KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht
innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at % av antall som
søker barnehageplass vil øke.
Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt
130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling
tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag. For å
ta høyde for dette foreslås det i denne saken løsninger på både kort og lang sikt.
6
Rådmannens forslag til innstilling:
1.
Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av
for forventet elevtallsøkning de neste 10-12 årene.
2.
Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med
tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av
denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges
frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår 2015.
3.
Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til
barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges
fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning.
Vedlegg:
Notat angående barnehage- og skolebehov.
7
Bakgrunn for saken:
I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2014-2017 ble det gjort følgende
vedtak:
«Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i
Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.»
I rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden 2015-2018 er
sagt følgende om utbygging av skole/barnehage:
«Utfra befolkningsprognosene som foreligger vil kommunen ha behov for en ny
barnehage i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det i regjeringens forslag til
statsbudsjett signaler om at de vil arbeide for større fleksibilitet i
barnehageopptaket.
Det var budsjettert med kr. 500.000,- til gjennomføring av forprosjekt i 2014.
Dette er foreslått overført til 2015 i 2. tertialrapport. Rådmannen foreslår derfor
å legge inn til sammen 40,1 mill. kroner til prosjektet fordelt med 20,5 mill. kr. i
2015 og 19,6 mill. kr. i 2016. Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan. Det er
ikke tatt høyde for eventuelle utgifter til erverv av tomt. Det er lagt inn
driftsmidler til oppstart av 2 avdelinger fra høsten 2016.
I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014 vedtok kommunestyret at
det skulle settes i gang et arbeid med å se på fremtidig
skole./barnehagestruktur utover nåværende økonomiplanperiode. Dette
arbeidet må ses i sammenheng med de investeringsmidlene som er lagt inn i
økonomiplanen.
Dagens skolestruktur.
Følgende skolestruktur er situasjonen i Vennesla kommune nå:
Eikeland skole. Har elever fra 1. til 7. klasse. Fra 2012 er det bygd barnehage i
tilknytning til skolen. Navnet er nå Eikeland oppvekstsenter. Elever på ungdomstrinnet
går på Skarpengland skole. Skolen har inneværende skoleår 85 elever.
Skarpengland skole har elever fra 1. til 10. klasse. Samlet elevtall på barnetrinnet er
inneværende år 186, og 89 elever på ungdomstrinnet.
Samkom skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 88 elever.
Vennesla skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 319 elever.
Moseidmoen skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 244 elever.
Hunsfoss skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 203 elever.
Kvarstein skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 110 elever.
Vennesla ungdomsskole har elever fra 8. til 1o. klasse. Inneværende skoleår 464 elever.
Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste 10 12 årene, vil elevtallet
øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn
prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca
8
50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent
den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag.
Administrasjonen foreslår at dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for
elevøkningen som kommer.
En har vurdert å foreslå å omgjøre Kvarstein skole til oppvekstsenter og overføre
elevene på mellomtrinnet til Hunsfoss skole. Dette vil imidlertid være en kortsiktig
løsning. Dette fordi det i løpet av kort tid ikke er kapasitet på Hunsfoss skole, samt at
Kvarstein skole vil få en betydelig vekst fra 2019. I tillegg vil ombygging av Kvarstein
skole til barnehage bety en betydelig investering. På lang sikt kan ett alternativ være å
erstatte Hunsfoss skole og Kvarstein skole med en ny skole sentralt i Vennesla.
Barnehage
KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht
innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at antall barn i
barnehage vil øke.
Vi ser også en økning i oppholdene flere som har hatt deltidsplasser (2, 3 eller 4 dager
per uke), søker seg over til fulle plasser. Dette, sammen med befolkningsøkning, gjør at
det hele tiden kreves flere plasser.
Barnehagebehov er et vanskelig mål å definere, men erfaringen har til nå vist at
barnehagene fylles opp etter hvert som nye plasser åpner. Høsten 2014 er det over 900
barn i barnehagene våre, flere enn noen gang.
For å gi et bilde av framtidig befolkningsvekst/fødselstall, er det innhentet prognoser i
2014 fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er
satt opp i 3 variabler; lav, middels og høy. Uberg skriver at tallene er basert på «skoletall» og befolkningsstatistikk januar i basisåret. Forutsetninger er boligbygging og
trendflytting. Usikkerheten øker jo flere barn som ennå ikke er født. Prognosen må
derfor brukes med forsiktighet, men er det nærmeste vi nå har for å «se inn i
framtiden».
Vurdering av alternativer for full framtidig barnehagedekning.
Når kommunen nå skal lage en plan for full behovsdekning i kommunal regi er det 3
viktige barnehagefaglige hensyn å ta:
1. Tomt/plassering
Barnehagetomt er viktig i foreldres valg av barnehage. Kriterier for en bra
barnehagetomt er:
nær samleveier i begynnelsen av et boligområde, ikke nødvendigvis sentralt i
boområdet
lett tilgjengelig for barn og foreldre enten de kommer til fots, med bil eller
buss
9
nærhet til grøntareal / friområde/ skogsområde
nærhet til barneskole
I følge Lov om barnehager, § 2 med merknader til loven § 10, må en barnehages fysiske
rammer, dvs. lokaler og uteområder, være egnet for barnehagedrift. En barnehagetomt
som innbyr til spennende og allsidig utfoldelse året rundt har følgende kvaliteter:
trivelig og trygg
variert terreng med hauger, bakker, knauser, flate partier og ulike
høydenivåer, trær og busker et sted som gir utfordringer
gode klimatiske forhold som rikelig med sol, men også skygge, samt ly mot
vind
beskyttet mot farer som trafikk, støy og forurensning
egner seg for ulike driftsformer og pedagogiske muligheter
2. Barnehagen er god organisatorisk, bemanningsmessig og pedagogisk
Når det skal etableres flere plasser i kommunal regi, er det viktig å planlegge enheter
som gir både pedagogiske og økonomiske stordriftsfordeler. Barnehagene som er
bygget de siste årene, Smååsane, Solsletta og Klokkerstua mener vi har optimal
størrelse; 5 max-avdelinger, dvs ca 90 100 plasser. Da har de et robust pedagogisk
personale som kan drive pedagogisk utvikling av barnehagen, og barnetall som er bra
økonomisk og praktisk.
Ved full behovsdekning vil det bli konkurranse om søkere barnehagene i mellom. Da er
det avgjørende at de kommunale barnehagene er sentralt plasserte og har nok
kvalifisert og stabilt personale. Alt dette er viktig for å få optimalt med søkere. Foresatte
setter stadig større krav til barnehagens kvalitet.
3. Økonomi
Det er svært viktig at kommunale barnehager har optimal økonomisk drift spesielt med
tanke på offentlig tilskudd til private, siden den private andelen er stor. Det er viktig å se
til at alle kommunale barnehageenheter får stordriftsfordeler, så ikke kommunen sitter
igjen med en restetablering som blir liten og kostnadskrevende, samt kostnadsdrivende
vedr tilskudd til de private.
Uansett alternativ er det viktig at det blir flere plasser til barnehagestart i august 2016. I
notatet er det vist at ut fra barnetallsprognosene vil det være ca 130 flere barn enn i dag
i barnehagealder fram mot 2026.
Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt
130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling
tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag.
I notatet er behov for en 6-avdelings barnehage beskrevet, noe som vil gi ca 115 plasser.
Samtidig har tidligere nyetablering av plasser vist at det likevel stadig er behov for
ytterligere etablering, så det vil være fornuftig å ha mulighet til ytterligere
utvidelse/påbygg opp mot 130 nye plasser i den framtidige etableringen. Vi omtaler
derfor antall plasser videre, ikke antall nye avdelinger.
10
Det er vanskelig å si når vi når full reell behovsdekning. Regjerningen har tidligere vært
inne på tanken om 2 årlige opptak, og kommuneplanen har som målsetting alle skal få
plass når de selv ønsker i løpet av året, ikke bare barn med rett som er over 1 år. De to
siste punktene vil fort bety plasser ut over 130 stk.
Jmf økonomiplanen ligger det inne midler til ny kommunal barnehage.
Som notatet viser er det nå to mulige alternativ:
1. Gå i forhandlinger for en eventuell kommunal overtakelse av Barnestua
barnehage og bygge denne ut
2. Bygge ny barnehage på tomt i Holtet
For å nå en utbygging med ca 130 nye plasser, ser vi behov for at begge alternativene
over realiseres på sikt. Hvis kommunen overtar og bygger ut på Barnestua og i Holtet, vil
dette kunne bli 2 robuste driftsenheter både økonomisk og pedagogisk ca 90-100
plasser på hvert sted.
Utdyping av punkt 1 og 2 over:
1. Ved evt overtakelse av Barnestua, som i dag drifter 3 avdelinger/ ca 55 plasser, er
det flere vurderinger som må gjøres:
o Det bør vurderes kostnader ved overtakelse/kjøp av Barnestua. Barnehagen
har i dag en relativ nybygd avdeling (2005) for en 14- barns-gruppe 0-3 år. I
samme bygg er det styrerkontor og personalrom til nåværende personale.
De to andre avdelingene for barn 3-6 år er gamle og ikke oppdatert iht dagens
standard for en ny barnehage. I denne delen ligger også barnehagens kjøkken.
Ved en utvidelse vil det være behov for storkjøkken, personalfasiliteter som
arbeidsplasser og pauserom, garderober, toalett, dusj osv. Enhet for eiendom
må vurdere byggene og kostnader ved ombygging/opprusting.
o Barnestua har i dag utvidet formålsparagraf, noe som jmf barnehageloven
ikke kan videreføres i en evt kommunal regi. Dette utløser derfor en ny
godkjenning. Enhet for eiendom, kommunelegen, arbeidstilsynet og
mattilsynet må inn å vurdere bygget og komme med sine krav før ny
godkjennning.
o Før en evt overtakelse bør det gjennomføres en sol/skygge analyse. Barnestua
ligger i skyggen av Smååsane-heia, og mye av vinterhalvåret er utelekeplassen
uten sol. Resultatet må analyseres i forhold til om en slik tomt er ønskelig for
framtidens kommunale barnehage, jmf pkt 1. Tomt/plassering.
o Ved en evt overtakelse, må det sikres at arealet er stort nok til påbygg
m/utelekeplass, og at nybygg og utelekeplass får optimalt med sollys. Det kan
medføre at parkering til Menighetshuset må flyttes, noe som kan føre til at
folk som skal dit må gå en bit fra parkeringen. Menighetshuset må påberegne
at det blir inngjerdet utelekeplass for barn «på alle kanter» av huset.
11
2. Holtet
Jmf notatet og pkt 1 Tomt/plassering, er tomten i Holtet godt egnet til
barnehageformål.
12
13/15 Informasjonssak - veiledningsgruppe for unge foresatte
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
15/00159-1
--Rolf Velle
Saksgang
1 Levekårsutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
13/15
SAMMENDRAG:
NAV Vennesla og Enhet for barn og familie tok i januar 2011 et felles initiativ til å søke
om prosjektmidler fra Helsedirektoratet via Fylkesmannen i Vest-Agder, til
gjennomføring av et veiledningsprosjekt rettet mot unge mødre i risikosonen for rus.
Søknaden ble innvilget for inntil tre år, med første driftsår 2012. Det ble innvilget støtte
tilsvarende et årsverk, og dette ble besatt gjennom at tre kommunalt ansatte i Vennesla
kommune ble tildelt deltidsstillinger i prosjektet. Etter hvert gjorde omrokkeringer at
bemanningen ble to stillinger a 50%.
Underveis i prosjektperioden endret forutsetningene seg noe, gjennom at
Helsedirektoratet la om stønadsordningen, slik at prosjektstøtten bortfalt fra og med
2013. Som en erstatning for dette, ble kommunen tildelt et driftsbeløp i
rammefinansieringen som skulle dekke kommunens opptrapping i forhold til rus-feltet.
Fra og med 2013 var dermed det opprinnelige prosjektet finansiert ordinært i linjen,
samtidig som enhetene håndterte prosjektet som et prosjekt som skulle gjennomføres
og evalueres.
Fra og med 2014 ble forutsetningene igjen endret, i og med at ny regjering endret
innretningen på finansiering av kommunale rustjenester. Den opprinnelige
rammefinansieringen ble da redusert kraftig, slik at finansieringen av prosjektet bortfalt.
For 2014 er dermed veiledningsprosjektet igjen delvis prosjektfinansiert. Finansieringen
fremover er usikker.
Vi har gjennom 2014 hatt fokus på å dokumentere resultater i satsningen, gjennom at
de ansatte i prosjektet har hatt en løpende oversikt over deltakerne/ brukerne. Samtidig
har vi i 2014 hatt Masterstudent tilknyttet prosjektet, for å evaluere fra en mer ekstern
aktør. Tilbakemeldingene de ansatte kommer med, og som Masteroppgaven også sier er
at erfaringene med prosjektet er entydig positive. Prosjektet har svart på et behov som
tydelig har vært etterspurt av en gruppe som i utgangspunktet stiller få krav om
tjenester. Ut fra resultatene som legges frem, samt foreliggende Masteroppgave mener
vi det er svært gode grunner for videreføring av satsningen, som anbefales innlemmet i
kommunens faste tjenester. Det foreligger noe usikkerhet rundt finansieringen av
tiltaket, men inntil videre søkes det prosjektmidler fra Fylkesmannen / Helsedirektoratet
som fortsatt delfinansiering av tilbudet. Så lenge prosjektmidler tilstås, anses
finansiering å være på plass. I skrivende stund, er ikke prosjektsøknaden for 2015 enda
behandlet av fylkesmannen.
13
Rådmannens forslag til vedtak:
1
2
Tjenesten veiledning av unge foresatte anbefales videreført
Videreføring av tjenesten skal skje innenfor fastlagte budsjettrammer
Vedlegg:
Masteroppgave, Universitetet i Agder desember 2014
14
Bakgrunn for saken:
NAV Vennesla og Enhet for barn og familie har over tid samsnakket om behovet for et
tiltak som møter unge mødre / unge foreldre der de er i livet, og der tiltaket handler om
å styrke foreldre i foreldrerollen. Spesielt unge foreldre som selv har bakgrunn fra
«rusmiljø», har vokst opp i hjem med familiemedlemmer som har rusutfordringer eller
som står utenfor det ordinære arbeidslivet/ utdanningslivet har det vært bekymringer i
forhold til. Vennesla kommune har utfordringer som handler om at mange innbyggere
står utenfor arbeid eller utdannelse, og enhetene var samstemte på at et langsiktig
fokus for denne gruppen skulle handle om å møte unge foreldre slik at de gjorde kloke
valg for sine liv. Den langsiktige målsettingen har da vært at barna til disse unge
foreldrene på sikt gjør kloke valg for sine liv med foreldrene som gode rollemodeller.
I prosjektperioden som i praksis har vært fra og med starten på 2012 og frem til i dag,
har metodikken i tjenesten vært lik og bevisst. Tjenesten er bemannet med to
fagpersoner som har utdanningsbakgrunn som sosionomer, og som har solid faglig
bakgrunn fra NAV og fra Barnevernet. Tjenesten har handlet om å bruke eksisterende
kanaler for å rekruttere spesielt unge mødre til gruppesamlinger, og følge disse opp
over tid i gruppe. Eksisterende kanaler innebærer her helsestasjon, NAV, barnevern og i
noen grad via omdømme/ rykte.
Metodikk:
I gruppene har fokus vært tre delt.
Seg selv (selvfølelse)
Barnet (tilknytning)
Videre aktivitet (skole, praksis eller jobb).
De som har traumer fra barndommen blir veiledet for å finne best mulig måte å leve
med traumene på. Noen har behov for samtaler hos psykolog, andre har stort utbytte av
støtten i gruppen. Forståelse av egen barndom og refleksjoner rundt den ligger ofte til
grunn når en fokuserer på barnas tilknytning. Som foreldre gir vi videre den omsorgen vi
selv fikk, med mindre en tar et bevisst valg om å gjøre noe annet. Selv da er det
vanskelig å gjøre noe annet.
Veilederne er sertifiserte COS-P terapeuter, og bruker COS-P (trygghetssirkelen) i sin
helhet eller bruker deler av denne kombinert med teori. En av gruppelederne har også
videreutdanning i psykisk helsearbeid med barn og unge. Den andre gruppelederen
utdanner seg til Marte Meo terapeut, og bruker elementer av dette i veiledning av
relasjon og tilknytning til barna.
Videre veiledes det i forhold til traumetenkning og forståelse av tilknytning og hjernens
utvikling. Det benyttes også prinsipper fra kognitiv terapi. Dette brukes i arbeidet for å
løfte de unge foreldrene, og forsøke å gi dem større opplevd egenverd og
anerkjennelse. Gjennom å trene selvbilde utvikles oppfattelsen av egen betydning, og
hvor avgjørende viktige de (foreldrene) er for barnas helse og utvikling. Det er viktig at
foreldrene ser at deres rolle er å gi barna utviklingsstøttende omsorg og gi barna
15
trygghet. Forskning (gjennom mer enn 50 år) viser at jo tryggere barna er, jo mer vil de
være i stand til å oppleve glede med foreldrene, søke foreldrene ved behov, ha bedre og
langvarig relasjon til venner, søsken og andre. Videre utvikles bedre evne til
problemløsning, og å vite at problemer har en løsning. De evner i langt større grad å løse
problemer på egenhånd og har tillit til at gode ting vil skje dem.
Tverrfaglig samarbeid
Vennesla kommune har mange faglige ressurser som benyttes i veiledningen av de
foresatte. Det er utviklet et godt tverrfaglig samarbeid, og det samarbeides tett med
øvrige fagpersoner på NAV Vennesla og Enhet for barn og familie. Det er også
samarbeid med ABUP, Oppfølgingstjenesten, Vennesla videregående skole,
voksenopplæringen og Hjørnet. Disse ulike tjenestene har gjennom årene blitt invitert til
gruppesamlinger for å undervise, og prate sammen med gruppeveilederne om ulike
temaer. Eksempler på fagpersoner som har vært benyttet, er helsesøster, NAV
veiledere, jordmor, barnevernsterapeuter, psykologer, seksolog, psykiatriske
sykepleiere, fagpersoner innen habilitering, karriereveileder, fysioterapeut, ulike
eksterne foredragsholdere og barnehagelærer for å nevne noen. Temaer har hvert
svært variert men alt omhandler de tre hovedfokusområdene.
Relasjon
Uavhengig av metode viser forskning at det er relasjonen mellom bruker og hjelper som
er den viktigste faktoren til utvikling. Det tilstrebes å tilpasse innholdet i
gruppesamlingene etter behovene og ønskene til gruppemedlemmene. Når tro på egne
muligheter foreligger, er vår erfaring at mange er klare for videre aktivitet i livet sitt. I
denne prosessen har de ekstra behov for oppfølging ved å undersøke muligheter og
begrensninger, motivere til å søke barnehage eller andre tjenester. Hvordan en bør
opptre på offentlige arenaer prater vi om. Vi har også veiledning i jobbsøknad og
jobbintervju. Det tilstrebes å formidle tro på de unge voksne, og deres ferdigheter på
en sannferdig måte.
Risikofaktorer
De fleste av gruppedeltakerne har svært begrenset støtte og nettverk. Vi benytter oss av
Kvellos risikofaktorer og beskyttelses faktorer for å gjøre en estimering av
utfordringsbildet til den enkelte. Vi ser at majoriteten av barna til brukerne av gruppe
tilbudene har flere risikofaktorer tilstede. Vi er de unge foreldrenes heia gjeng og
utvidede familie.
Organisering av gruppesamlingene
Vi har valgt å definere unge foreldre opp til 25 år som målgruppen for tiltaket.
Vi har i dag tre ulike gruppetilbud: Åpen gruppe (alle blir invitert), Gravid gruppe og
Babygruppe.
16
I gruppesamlingene serveres det lunsj og gjennomføres gruppesamtaler. I samtalene
presenterer vi de ulike temaene, men ofte har også foreldrene egne temaer eller
utfordringer de ønsker å få belyst eller få råd ifht til. En viktig effekt av
gruppesamlingene er at unge foreldre med lite nettverk finner nye venner som også har
barn. De er i samme situasjon. Individuell veiledning gis også etter behov. Noen har også
behov for at vi følger dem til NAV, legekontor, barnevern og psykolog. Noen foreldre har
behov for at vi deltar på ansvarsgrupper rundt dem og/eller barnet.
Det er opprettet en egen lukket Facebook side hvor vi oppretter arrangementer og
inviterer deltakerne. Gjennom dette sosiale mediet kan vi også være mer aktive ifht å
forstå hva som skjer i livene deres.
Rekruttering
De unge foreldrene får høre om oss og blir satt i kontakt med oss gjennom
saksbehandler på NAV (oppfølgingsveileder eller Rubin), Jordmor, helsesøster,
barnevern m.fl. I tillegg opplever vi at mange kommer på gruppen første gang sammen
med andre som bruker tilbudet. Slik at jungeltelegrafen er en god rekrutteringskilde.
Til sammen har over 50 unge foresatte deltatt på gruppe samlinger. Rundt 30 har deltatt
på mer enn ti gruppe samlinger. De fleste av disse har deltatt mange flere ganger enn ti,
flere har deltatt på over 40 samlinger!
Hvordan har det gått med deltakerne?
Nedenfor følger et diagram som viser aktivitet situasjonen for brukerne høsten 14. Da
var situasjonen at 22 hadde deltatt aktivt i gruppe samlingene, og av disse hadde 2
begynt på universitetet. Ingen av deltakerne var passive mottakere av økonomisk
sosialhjelp.
17
Julianne Alvestad har skrevet sin Masteroppgave innen sosialt arbeid, ut fra en
evaluering av denne tjenesten. Hun benyttet kvalitativ metode i undersøkelsen. Hennes
funn sier at deltakerne beskriver deltakelsen som nyttig og meningsfull. Det vi kan se av
resultater så langt, er at brukerne i stor grad går ut i aktivitet når barna kan gå i
barnehage. Videre er et funn at deltakelse i gruppen fører til bedre selvfølelse og et mer
aktivt sosialt liv. Hvorvidt en klarer å forebygge negative generasjonsoverføringer og
trygge barn som blir trygge ungdommer og voksne vil tiden vise.
18
14/15 Tilsyn fra Fylkesmannen - Kvalifiseringsprogrammet
Arkivsak-dok.
Arkivkode.
Saksbehandler
14/03076-5
--Rolf Velle
Saksgang
1 Levekårsutvalget
Møtedato
12.03.2015
Saknr
14/15
SAMMENDRAG:
Fylkesmannen i Vest-Agder har gjennomført tilsyn av Kvalifiseringsprogrammet i NAV.
Tilsynet er gjennomført i perioden 040714 281114. Tilsynet innbefatter gjennomgang
av saker, gjennomgang av enhetens rutiner, samtaler med aktuelle saksbehandlere og
samtaler med ledelse (enhetsleder og kommunalsjef). Tilsynet avdekket flere avvik, og
disse ble formidlet til Vennesla kommune i rapport datert 281114.
NAV Vennesla responderte på rapporten i brev datert 141015, der avvikene ble forsøkt
lukket gjennom konkrete tiltak. I brev fra Fylkesmannen datert 050215, ble tilsynet
lukket og tiltakene fra kommunen ble dermed ansett for å være egnet til å lukke
avvikene. NAV Vennesla har fokus på å følge opp rapporten og egne forslag til tiltak,
gjennom 2015.
Rådmannens forslag til vedtak:
1
Levekårsutvalget tar tilsynsrapporten, tilsvaret fra Vennesla kommune
samt Fylkesmannens brev om lukking av tilsynet til orientering.
Vedlegg:
Varsel om tilsyn
Tilsynsrapport datert 281114
Tilsvar fra Vennesla kommune datert 140115
Lukking av tilsyn datert 050215
19
Bakgrunn for saken:
Kvalifiseringsprogrammet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV, og er et program
arbeid. Programmet skal være på full uke, og over et år med mulighet for forlengelse i et
år. Programmet skal inneholde aktiviteter hver dag, og en vesentlig del av programmet
skal være yrkesrettet. Deltakerne som deltar i Kvalifiseringsprogrammet skal kunne
gjennomføre arbeidsrettede tiltak finansiert gjennom NAV stat, mens stønaden de har
mens de gjennomfører programmet er Kvalifiseringsstønad utbetalt av Vennesla
kommune over lønns/personalsystemet. Stønaden tilsvarer 2 x grunnbeløpet i
folketrygden (2/3 av dette for deltakere under 25 år). Vennesla kommune hadde på
tilsynstidspunktet 7 personer i Kvalifiseringsprogrammet. På det meste har kommunen
hatt ca 35 personer i slikt program samtidig (2010).
Fylkesmannen har i 2014 hatt fokus på tilsyn på Kvalifiseringsprogrammet, og har
gjennomført dette i flere kommuner. I følge brev om tilsyn datert 050714, skriver
R
K
NAV
kommunens ansvar for å sikre forsvarlig tildeling og gjennomføring av
Kvalifiseringsprogrammet (jf lov om sosiale tjenester i NAV §§29Tilsynet ble gjennomført gjennom høsten 2014, og ble avsluttet gjennom rapport datert
281114, der konklusjonene var:
V
g styring, forsvarlig tildeling av
kvalifiseringsprogrammet.
2. Vennesla kommune sikrer ikke, gjennom tilstrekkelig styring, forsvarlig gjennomføring
Til punkt 1, var følgende underpunkter avdekket:
-
Det manglet informasjon om KVP på hjemmeside og i mottak
Det er ikke etablert rutiner / struktur for å identifisere mulige KVP deltakere
Delegasjon av fullmakter er uklar
Det er vanskelig å spore brukermedvirkning i sakene
Rutiner er ikke tilstrekkelig kjent for de ansatte
Det er manglende plan for opplæring av ansatte
Det er manglende samarbeid om avdelinger for å avdekke rett til KVP, og dermed mulig
underforbruk av stønaden / programmet
Til punkt 2, var følgende underpunkter avdekket:
-
Det var varierende oppfølging av saker, i noen av sakene manglet oppstartdato for tiltak
I to saker var det utbetalt stønad uten program
Det mangler fastlagte evalueringstidspunkter
Aktivitetsplanene var lite detaljerte, og det var vanskelig å fastslå om kravet om 37,5 timer var
oppfylt
Det mangler permisjonsvedtak og stansvedtak ved midlertidig stans av program
Skriftlige rutiner for trekk i stønad var ikke fulgt, og det var varierende praksis rundt bruk av
fremmøtelister
Det gis ikke deltakerbevis ved avslutning av program
20
Gjennomgang av rapport lukking av avvikene
Som vedlagte tilsvarsbrev / rapport fra NAV Vennesla til Fylkesmannen i Vest-Agder
viser, ble det som følge av tilsynet gjennomført / planlagt en rekke tiltak med tanke på å
lukke avvikene. De viktigste tiltakene har handlet om å begrense antallet personer som
er involvert i innvilgelsen og oppfølgingen av programmet, samt å arbeide mer målrettet
med kompetanseheving. NAV Vennesla hadde på tidspunktet for tilsynet 8 veiledere
som arbeidet med kvalifiseringsprogrammet, og i etterkant er dette endret til 2
veiledere. Dette gir økt mulighet til å utvikle spisskompetanse på området, og å sørge
for at internkontrollen etterleves bedre.
Selv om vi har begrenset antallet personer som har kvalifiseringsprogrammet som
fokus/ arbeidsoppgave, har det vært viktig å øke forståelsen av programmet som en
mulighet for flere brukere gjennom å arbeide bredere med kompetanseheving. Vi
gjennomførte derfor en fagdag i februar 2015, der 8 veiledere deltok. Vi inviterte også
veiledere fra nabokommunene for å få til et bredere faglig grunnlag. Vi har planer om å
gjennomføre halvårlige samlinger med fokus på kvalifiseringsprogrammet, og vi
arbeider konkret med gjennomgang av brukere som er passive mottakere av stønader
for å se om flere av disse kan være aktuelle for et kvalifiseringsprogram.
Det vises ellers til rapporten gitt til Fylkesmannen, samt Fylkesmannens brev der det
bekreftes at NAV Venneslas tiltak er egnet til å lukke avvikene.
21