1. No category

Kap. 3 Energi og krefter
- se hva som skjer!
Mål for timen:
Skal kunne forklare hva vi mener med energi, og
gi eksempler på ulike energiformer
Skal vite forskjellen på bevegelses- og
stillingsenergi
Skal kunne måleenheten for energi
Energi i forskjellige former
 Mat
 Muskler
 Lyd
 Strikk
 Fjær
 Elektrisitet
 Stråling
Bevegelse og stillingsenergi
 All energi finnes i disse to formene
 Bevegelsesenergi kalles også
kinetisk energi
 Stillingsenergi kalles potensiell
energi
 Alt som beveger seg, har
bevegelsesenergi.
 All energi som kommer av at noe
har en bestemt posisjon eller stilling,
er stillingsenergi
 Stillingsenergi lagres mye bedre enn
bevegelsesenergi. (fjær, vann i
demning, vedkubbe)
Energi i mat
 Alle matvarer har info hvor mye
energi den inneholder
 Måleenheten for energi er joule
(uttales jul)
 Siden denne er såpass liten pleier
vi heller å bruke kJ (kilojoule) som
måleenhet
 1 kJ = 1000 J
Mål for timen:
Kunne forklare hva en energikjede er
Skal kunne forklare hva energi er
Skal kunne energiloven
Energiovergang og energikjede
 Energi kan overføres fra en energi
til en annen.
 Når du sykler brukes energien i
musklene dine til å få sykkelen til å
bevege seg.
 Musklene er energikilde og
sykkelen energimottaker.
 En energikjede forteller ikke hva
som skjer med all energien.
 Nesten alle energikjeder starter
med sola.
Energi og Energiloven
 Energi er enkelt og greit det som
får ting til å skje
 Energiloven: Energi er noe som
verken skapes eller blir borte, men
som bare skifter energiform hele
tiden.
 Energien i de fleste energikjeder
ender opp som varme til
omgivelsene. Denne energien
kan vi ikke bruke til noe nyttig og
kalles en lavverdig energiform.
 Elektrisk energi er lett å utnytte,
og kalles for høyverdig energi.
Mål for timen:
 Vet hva kraft er for noe
 Vet måleenheten for kraft
 Skal kunne vite hva friksjon er
 Kunne vite forskjellen på kraft/tyngde og masse
Kraft
 For å bruke energien i musklene
våre til noe nyttig, må vi overføre
den til en annen gjenstand. Når vi
gjør det, bruker vi krefter.
 Kraft er altså det som dytter eller
drar i en gjenstand.
 Måleenheten for kraft er newton
(N).
 Vi kan måle krefter med f.eks en
fjærvekt.
 Når vi trekker en gjenstand bortover
vil også friksjonen spille inn. Denne
hindrer bevegelse mellom
gjenstanden og underlaget
Forskjellen på masse og tyngde
 Gjenstander faller mot bakken pga
jorda trekker på dem med en kraft,
tyngdekraften.
 Tyngden er en kraft som trekker en
gjenstand mot jorda.
 Tyngden av en gjenstand vil variere,
men massen er den samme overalt.
 Masse er det vi tenker på som kg.
 På jorda er tyngden 9,8 ganger så
stor som massen (vi runder av til 10
for å gjøre det enkelt).
 På månen derimot er tyngden bare
1,7 ganger så stor.