fremdriftsplanene
Fra forrige samling, hjemmeleksen, skal sendes oss innen 18.8 I tillegg til fremdriftsplanen bør det være egne avsnitt/dokumenter der følgende er avklart: • • • • • Valg av brukergrupper (inkludering og ekskludering) Valg av organisasjonsmodell Finansiering av prosjekt/rehabiliteringsteam Hovedinnhold i opplæring; hvem, når, hva og omfang Prosessen for å få forankret arbeidet politisk og administrativt • Dere fikk tilsendt eksempler fra forrige nettverk, vi så på ett eksempel på samlingen 10.00-11.30 Vi ser på fremdrifts- og prosjektplanene hva dere tenker å gjøre fremover? • Hvor langt er dere kommet? • Hva gjenstår? • Hvilke modeller og brukergrupper har dere valgt m.v. • Vi deler noen gode eksempler fra dere • Kort vurdering/tilbakemelding til kommunene som har sendt inn forslag • Deretter litt kommunevis refleksjon/hvis tid + avsatt tid til sparring to og to i morgen Fått fra nesten alle og alle holdt nesten fristen/flott • Varierende grad av; – Oppgavebesvarelse/ferdig prosjektplan – Presisjonsnivå og detaljer – Noen av dere på vei til å få egen prosjektplan, flott – Til inspirasjon og ev. endring egen plan Tar forbehold at jeg har forstått innsendte dok. riktig, suppler meg gjerne her Som vanlig; størrelsen ikke avgjørende Fremdrift Brukergrupper Org.modell Finansiering Oppl. Prosess Innvol. Etne Ja, brukere 1.10? Ja Ja Delvis, søke 016 Noe, tydeligere? Skal, når? Halden Ja, brukere i høst, detaljere mer? Ja Nei, søkt fylkesm. Budsjett 016, egne ressurser Nei, skal Lage plan Skal Ja Har egen pres. Ikke vurdert av meg Horten Lørenskog Ja, brukere 1.1 016, sent? Ja Ja Ja, alt avklart, flott Skal lage Ja, ferdig? Meland Ja, brukere okt? Ja Ja Nei, forslag budsj. 016, bruke egne ressurser Nei Folkevalgte, utvalg, ansatte? Rindal Ja, detaljere mer? Oppstart brukere? Ja Ja Nei, har søkt Ja, flott Ja, ferdig? Flesberg, Rollag Ja, brukere Rollag 1.6 015, Flesberg; aug/sept Ja Ja Nei Nei Skal folkevalgte, Ferdig ansatte Fremdrift Brukergrupper Org.modell Finansiering Oppl. Prosess Innvol. Sauda Ja, brukere okt. Ja Ja Nei Ja, utdype? Skal, lagd plan Suldal Ja, brukere høst 015, 1 sone Ja Ja Nei, vedtatt i 015 Ja, utdype? Ja, i gang+ Vedtatt, + etter valget Sunndal Ja, brukere nov. Ja Ja Nei, avklart likevel Noe, tid Skal m.v. avklart Sveio Ja, brukere nov Ja Ja Ja Ja, + i høst Sømna Nei, brukere når? Ja Ja Ja, egne midler, Ja, ikke søkt mer fremdr. Nei SørOdal Ja, brukere sept? Nei, skal Nei, skal Nei Nei Nei Time Nei, lagd før ? Nei, lagd før? Ja Ja Ja, supplere, fremdrift? Gjort før Vindafjord Ja, brukere høst 015 Ja Ja Nei, beregnet Ja, utdype? Nei, skal Skal Kommune Valg av organisasjonsmodell Etne Spesialist i starten Halden «Mellom-modell», tverrfaglig team + involvere hjemmetj. Horten Lørenskog Spesialistmodell Meland Integrert Rindal Integrert Rollag Flesberg Integrert Sauda Spesialist i starten, deretter integrert? (Flott diskusjon) Suldal Spesialist (Flott diskusjon) Sunndal Integrert Sveio Integrert Sømna Integrert Sør-Odal ?? Time Integrert Vindafjord Integrert Alle; beskrive hva dette betyr for egen tjeneste? 9.0 Framdriftsplan April 2015 KS-nettverk om kvardagsrehabilitering, Vindafjord kommune er representert med 5 medlemmer. April – August Prosjektgruppa utarbeidar prosjektplan. Sommaren/haust 2015 Tilsetting eller intern disponering av ressursar til kvardagsrehabilitering. September 2015 Informasjon ut til tilsette, legar/Helseføretak, innbyggjarar Haust 2015 Oppstart av kvardagsrehabilitering i Vindafjord kommune. Hausten 2015 Informasjon til politikarar (etter valet) Haust/vinter 2015/2016 Praktiske erfaringar med kandidatar til kvardagsrehabilitering. Januar 2016 KS seminar med erfaringsutveksling. Januar – mars 2016 Systematisere data frå dei første brukarane. Mars 2016 KS seminar med resultat og forbetringar. Mars – Juni 2016 Fortsette å gjere erfaringar med kvardagsrehabilitering. Juni 2016 KS seminar med erfaringar av prosjektet og vegen vidare. Hvor detaljert bør en fremdriftsplan være?, Vindafjord Hendingar Oppgåver Tid Likelydande Kommunestyrevedtak om oppstart av kvardagsrehabilitering i alle samarbeidskommunar (VESS). Våren 2014. Arbeidsgruppe beståande av ressurspersonar har hatt planleggingsmøter Vinter 2014/Vår 2015 KS-nettverk om kvardagsrehabilitering, alle kommunane i VESS er representert April 2015 Helsesamarbeidet i VESS kommunane blir lagt ned. Det blir difor ingenting av interkommunalt rehabiliteringssenter med leiaren som koordinator for kvardagsrehabilitering i VESS April 2015 Informasjon ut til tilsette Frå juni 2015 Kompetanseheving heimetenesta Framdriftsplan ferdig Fast sak på alle avdelingsmøte Ansvarleg Hausten 2015 Representant frå teamet og kommunalleiar Vera ferdige med 2 brukarar, og evaluering Des 2015 Teamet Kick off Slutten av jan 2016 Teamet Søka midlar om kompetanseheving hjå fylkesmannen Jan 2016 PLO leirar og avd.leiar 1 Informasjon i form av brosjyrar ut til innbyggjarar Slutten av jan 2016 Koordinator Kvardagsrehabilitering for alle innbyggjarar (som følger kriterier) Jan 2016 Knytta kontaktsj.pl til teamet Jan 2016 3.samling KS-nettverk om kvardagsrehabilitering 19.-20. jan 2016 4. samling KS-nettverk om kvardagsrehabilitering 16.-17.mars 2016 Evaluering av kvardagsrehabilitering Mai 2016 5. samling KS-nettverk om kvardagsrehabilitering 07.-08.juni 2016 Evaluering Nov 2016 Integrering i heile heimetenesta Okt 2017 Informasjon til politikarar ( etter valet) Etne Avd.leiar 1 og heimetr Frå juni 2015 Avd.leiar 1 og heimetr Juni 2015: Koordinator Avklaring arb.tidsordning heimetrenarar 17. aug 2015 Avd.leiar 1 Etablering av og 1.møte med fullstendig kvardagsrehab.team Aug 2015 Koordinator Detaljert kompetanseplan Aug 2015 Koordinator 2.samling KS-nettverk om kvardagsrehabilitering 25.-26.aug 2015 Opplæring/kurs heimetrenarar i teamet; 2 halve kursdagar Sept 2015 ET/FT Informasjon ut til legar/Helseføretak Sept 2015 ET/FT Avd.leiar 1 Hospitering Sept 2015 Teamet Oppstart kvardags-rehabilitering (med brukarar) 1. okt 2015. Inviterer oss inn på temamøte Koordinator Koordinator Kom. Inkluderingskriterier Ekskludering Etne Eks Hjemmeboende, nye søkere, søker mer, kunne skjønne og gjøre nytte Ikke motivert, kognitiv svikt, rus/psyk, progredierende, terminal, heldøgn pleie, rehab inst. Halden Hjemmeboende, 18 år+ Søker tj. Første gang, ferske brukere, Søker flere tjenester, rehabpotensiale Kognitiv svikt, rus/psyk, progredierende, palliative Horten Lørenskog Alle; Endelige kriterier? Søkee tj. Første gang, økt behov, rehabpotensiale, motivert, uttrykke egne mål Meland Søkee tj. Første gang, henvist fra sykehus/utskrevet korttid, søker mer Rindal Flesberg, Rollag Søkee tj. Første gang, søker mer, bor hjemme, rehab.potensiale, motiverte/kan motiveres, fra korttid, sykehus, Alle aldre Motivert, Har red. funksjonsnivå Søkere tj. Første gang, søker mer, bor hjemme, fra sykehus Kognitiv svikt/demens, rus/psyk, palliativ behandling Ikke rehabpotensiale, alvorlig kognitiv svikt Kognitiv svikt, demens, psyk/rus, progredierende Kognitiv svikt, psyk/rus, progredierende Kom. Inkluderingskriterier Ekskludering Sauda Søkere tj. Første gang, søker mer, har funksjonsfall, fra sykehus/rehab, søker hjelpemidler rahab.potensiale, motivert, skjønne instruksjon Terminal, lagt utviklet sykdom, mental/kognitiv svikt, lite motivert, heldøgns pleie/rehab. Suldal Søkere tj. Første gang, søker mer, har funksjonsfall, fra sykehus/rehab, søker hjelpemidler rahab.potensiale, motivert, skjønne instruksjon, Terminal, lagt utviklet sykdom, mental/kognitiv svikt, lite motivert, heldøgns pleie/rehab. Sunndal Hjemmeb. Søkere tj. Første gang, søker mer Rehab.potensiale, motivert, behov tverrfaglig oppf. Demens, psyk, palliasjon, langtkommen progresiv sykdom Sveio Søekre tj. Første gang 18 år+, søker mer, henvist sykehus/korttid, motivert Ikke rehab.pot, progredierende, palliative, kognitiv svikt Sømna Søkere tj. Første gang, søker mer Uten rehabpot., progre-dierende, kognitiv svikt, psyk/rus, Alle; likhet/forskjell, presisjon? Sør-O Skal avklare Skal avklare Time Søkere tj. Første gang inkl fysio, hatt funksjonsf., rehab.pot. Kognitiv svikt, psyk, vurderes individuelt Vindafjord Søkere tj. Første gang, søker mer, rehab.pot.,motivert, hjemmeb. Forstå norsk Langt utv. Ikke-reversibel sykd. Terminal, mental/kognitiv svikt, rus/psyk Kom. Når skal dere komme i gang med brukere? Etna Oktober? Halden Okt 015-jan 016 Horten Lørenskog 1.1 016 Meland Oktober? Rindal ? Flesberg Aug. sept Rollag 1.6 Sauda Okt Suldal Høst 015, 1 sone Sunndal Ooktober Sveio Nov Sømna ?? Sør-Odal Brukere sept? Time Er i gang Vindafjord Ja, brukere høst 015 Alle; Bør tilpasses når vi skal ha resultater Bør noen korrigere fremdrift? Kom. Hva bør arbeide videre med (min velmenende tilrådning) Etne Detaljert opplæringsplan, finansiering, fremdriftsprosedyrer Halden Detaljert opplæringsplan, finansiering, prosjektdokument Horten Lørenskog Detaljert opplæringsplan, prosjektdokument Meland Detaljert fremdriftsplan, opplæringsplan, finansiering m.v. Rindal Oppstart brukere, finansiering, GODT GRUNNLAG Rollag Flesberg Finansiering, opplæringsplan, m.v. Sauda Litt kladd, gjøre ferdig? Suldal Godt grunnlag Sunndal Godt grunnlag Sveio Godt grunnlag, supplere her og der Sømna Fremdriftsplan, brukere når? supplere her og der, brukergrupper m.v. Sør-Odal Mange huller, gjøre ferdig, fremdrift utredningsbehov m.v. Time Utdype, lage endelig prosjektdok? Vindafjord Godt grunnlag, finansiering og involvering Ikke fullstendig, ta kontakt, bruk i sparringen i morgen Noen smakebiter fra prosjektplanene 17.07.2015 Framdriftsplan for Kvardagsrehabilitering i Etne kommune Flott Intensjonane og måla for kvardagsrehabilitering er tredelt: For brukaren: Brukarar skal klara å utføra aktivitetar som er viktige for dei sjølve, utan å måtta bli passive hjelpemottakarar; brukaren skal meistra kvardagen betre, og få auka livskvalitet For kommuneøkonomien: Auka meistringsevne skal innbera redusert vedtakstimar frå heimetenesta, og at behovet for sjukeheimsplass/heildøgns pleie og omsorg blir utsatt For ansatte: Å bidra til at brukar meistrar kvardagen betre, blir opplevd som meinigsfullt og tilfredsstilliande. Meistring hjå brukar, gir meistringskjensle også hjå ansatte. Hovudmål Kvardagsmeistring skal vera den grunnleggande ideologien i heimetenesta Delmål: Fra 2016, skal ein kvart år kunnna dokumentara positiv effekt på alle 3 måla for kvardagsrehabilitering Kvardagsrehabilitering skal frå 2018 ha klare prosedyrar, og vera eit kjent , innarbeidd tiltak for alle i heimetenesta/pleie-og omsorg, i Etne kommune Så sent? Er dette et mål , eller? Flott, rappet fra andre kommuner? Lørenskog informerer – noe for dere andre? Aktiviteter eller ønskete effekter? På senere samling i nettverket; • Planlegging hverdagsrehabilitering i Pleie- og omsorg, herunder; – Prognosemetoder/valg av variable – Målbare mål – Osv, osv Kvardagsrehabilitering Høse bru, Suldal Vedlegg 2. Informasjonsplan Det skal informerast om/sendast ut informasjon om kvardagsrehabilitering til/om: Tilsette: - Kva er kvardagsrehabilitering. - Kven jobbar med kvardagsrehabilitering/ stillingstyper, avsett tid. - Kva er rehabiliteringsteam, kven er i teamet, kva skal dei utføre. - Kven får tilbod om kvardagsrehabilitering/ og kor lenge. Innbyggjarane: - Kva er kvardagsrehabilitering. - Kor søkjer ein, kven får tilbod, kor ofte. Politikarar: Detaljert infoplan, noe for andre? - Kva er kvardagsrehabilitering. - Kven jobbar med det, korleis jobbar dei. - Reaksjonar frå brukarar som ikkje får / får tilbod. Legar / Helseføretak: - Kva er kvardagsrehabilitering. - Kva tilbod har kommunen. - Kven er sakshandsamarar. Det skal leggast ut informasjon på nettsida til kommunen. Media skal få informasjon om kva kvardagsrehabilitering er, og ein skal vise til «solskins historier» Eget prosjektplanleggingsverktøy, titte litt? Hjemmelekser\Sunndal\Kopi av Prosjektplan hverdagsrehbilitering.xlsm HVERDAGSREHABILITERING Hva er viktig for deg? HVERDAGSREHABILITERING ER EN NY MÅTE Å JOBBE MED FOREBYGGING OG REHABILITERING PÅ. DETTE ER PROSJEKTGRUPPENS FORSLAG TIL IMPLIMENTERING AV TJENESTEN I SUNNDAL KOMMUNE. Mer Sunndal Folketall fordelt på aldersgrupper i % Sunndal/Norge 2014 2020 0-17 år 20,1 22,0 18,8 21,3 18,0 20,8 17,9 20,3 18-49 år 38,7 44,7 36,5 42,9 34,8 41,2 34,0 40,3 56-66 år 23,7 20,3 25,4 20,6 22,4 20,4 19,7 19,5 67-79 år 11,0 9,3 13,0 10,9 12,9 11,6 17,1 12,7 80-89 år 5,0Hva slags 3,5 90+ år 1,2 0,8 2030 2040 fremskriving 4,9 3,3 skulle 6,4 Sunndal 4,9 brukt? 9,0 1,3 0,8 1,44 0,8 2,1 5,72 1,47 Antall mottakere av hjemmetjenester herunder hjemmesykepleie og hjemmehjelp pr. juli 2015 Ant tjenester 1 tjeneste 2-3 tjenester 4 eller flere Sum tjenester 281 0-17 år 4 2 6 18- 49 år 10 4 14 50-66 år 17 12 29 67-79 år 41 18 59 80-89-år 74 50 1 125 90 + år 22 26 48 Flott, noe for andre. Hvor mange tror dere har potensiale? Befolkningsutviklinga 80 år og over, for Rindal og 6 nabokommuner 1400 Faktisk antall 1200 1000 Rindal Meldal 800 Agdenes Skaun 600 Ork dal Surnadal Halsa 400 200 0 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Framskrevet utgiftsbildet i pleie - og omsorgstjenesten med videreføring av dagens drift (2013) for Rindal og 6 nabokommuner (ut fra fremskrevet antall 80 +). 400000 350000 300000 Rindal Millioner til po 250000 Meldal Agdenes 200000 Skaun Ork dal 150000 Surnadal Halsa 100000 Kostnadsfremskriving, flott, noe for andre? 50000 0 2015 2020 2025 2030 2035 2040 Mye gjenstår, men det vet dere om FREMDRIFTSPLAN FOR HOVEDPROSJEKT ......................................................................................... 10 5.2 5.3 HOVEDAKTIVITETER I HOVEDPROSJEKTET ................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. HOVEDMILEPÆLER OG LEVERANSER ........................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 6 KONSEKVENSER FOR BUDSJETT ....................................FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 7 KVALITETSSIKRING............................................................FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 8 Nyttevurderinger Feil! Bokmerke er ikke definert. Rapport forbedringsarbeid hverdagsrehabilitering/ Utredningsbehov: 1. Implementering av hverdagsmestring som tankegang i hele kommunen 2. Mangler strategi for implementering av hverdagsmestring. Må lage fremdriftsplan – mål – tiltak for å legge strategi for implementering Bør lage fremdriftsplan+ ansvar på dette 3. Skape motivasjon på arbeidsplassen. Viktig med «ildsjeler» i alle tjenester. 4. Samarbeid på tvers av enheter/ unngå silotenkning. – implementere målmøter i alle enheter – tverrfaglig med saksbehandler, fysio/ergo og avd. personell? 5. Organisering av tjenesten. Hverdagsmestringstanken innføres i hele organisasjonen. Bruk av modell – benytte teamet som har jobbet med hverdagsrehabilitering som ressurs i alle enhetene. Opprette egne ressurspersoner i hver enhet som har som formål « å dra tankegangen innad i sin avdeling» (litt lik tankegang som i profil med egne superbrukere og fagstøtter i de ulike avdelingene). Ledere - Teamet – Ildsjeler 6. Inklusjon og eksklusjonskriterier. Alle i helse og omsorg skal inkluderes i hverdagsmestring tankegangen. Kriteriene for hverdagsrehabilitering tas opp i prosjektorganiseringen i kommunen. 7. Jobbe etter BEON prinsipp (beste effektive omsorgsnivå), ikke etter LEON prinsipp (laveste effektive omsorgsnivå) som nå. Det vil « legitimere» tankegangen rundt hverdagsrehabilitering. 8. Kartleggingsverktøy – Fortsette med COPM hos de aktuelle i hverdagsrehabiliterings/innsats teamet. «Hva er viktig for deg?» i alle kartlegginger. MI som verktøy for å sette bruker i fokus og gi mulighet til at den skal komme med forslag/ tiltak ønsker om hvordan hverdag skal være Målsamtale til alle brukere 9. Opplæring og informasjon til ansatte og brukere i Sør Odal. Undervisning – innhold i opplæring til øvrig personell, for å jobbe mest mulig likt. Hospitering hos innsatsteam, for å veilede og informere om hvordan de jobber. Internt viktig med daglige rutiner, for eksempel notat i dagbok hver dag for å minne på hvordan vi bør jobbe. Avis oppslag – suksesshistorie i avis/Odalstidene Nettsiden til kommunen Brosjyre Fokus på hverdagsmestringstanken gjennom at Ildsjelene deltar på møter og har et ekstra ansvar for informasjon om hverdagsmestringstanken. Hverdagsmestring som tema og uformelle samtaler i lunsjpausen, for å dele erfaring og kunnskap om hverdagsmestringstanken. Vi ser på opplæringsbehov som Sømna har tatt med, Til inspirasjon Hverdagsrehabilitering Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Sømna kommune | Hverdagsrehabilitering | 1. august 2015 5.3.1.1 Prosjektledelse trenger økt kompetanse på: Erfaringer, resultat/innsats, muligheter og utfordringer på strategisk nivå fra kommuner Sømna naturlig kan sammenligne seg med. 1. Gjennom Pilotnettverket til KS vil nettverksgruppa knytte til seg erfaringer fra andre kommuner, og man vil få referansekommuner å innhente informasjon fra. 5.3.1.2 Enhetsledere og politikere trenger økt kompetanse på Hverdagsmestring som tankesett. Hvordan implementere det i daglig drift i alle enheter, til alle ansatte? Enhetsledere må ha kompetanseheving på hva hverdagsmestring er, og hva man kan forvente og kreve av ansatte. Invitere politikere til fagdag i tjenesteområdet i høsten 2015 5.3.1.3 Ressursteamet trenger økt kompetanse på: I det tverrfaglige ressursteamet vil det naturligvis være godt og bredt sammensatt kompetanse, nettopp på grunn av at teamet består av flere ulike fagbakgrunner, og personer med ulik erfaring. I stor grad vil teamet kunne bygge på hverandres ulike kompetanse i teamarbeidet. Et nytt ressursteam vil uansett bakgrunn og tidligere erfaring og kompetanse ha behov for tiltak som skaper felles forståelse av rehabilitering og hverdagsrehabilitering generelt. Det vil være behov for kompetansetiltak på: rehabilitering som prosess og arbeidsmetode, hvordan lage rehabiliteringsplan. Skape et godt arbeidsklima for teamet Vurdering- og kartleggingsinstrument, og bruk av det (IPLOS, COMP, SPPB, kosthold) Spesifikk aktuell kunnskap for øvrig vil være å bygge opp hele teamets forståelse av: Pedagogikk; motiverende intervju, egen rolle i et tverrfaglig team,egen rolle som hjelper. Kommunikasjon og tilnærming Geriatri; fallforebygning, kosthold, polyfarmasi Treningslære Vurder og suppler i egen Hjelpemidler og velferdsteknologi prosjektplan? Det vil være behov for: Fagspesifikke kurs Hospitering? Søke kunnskap i regionen: rehabiliteringsinstitusjonen i Sømna 5.3.1.4 Ansatte i etaten, befolkningen, allmenheten Hverdagsmestring – opptrening/rehabiliteringspotensiale Pedagogikk – tilnærmingsmåter Geriatri Det bør arbeides systematisk på dette nivået, for å sikre bredde i kunnskapsdelingen, og ikke minst for å implementere hverdagsmestring som tankesett på enhetene. Allmenn kompetanseheving. Kick off Presentasjon i kommunestyret samtidig som endelig plan vedtas politisk Bruka av media/ kommunens nettsider til å informere om prosjektet. Frem til kl. 11.00 • Diskuter om det er noen suppleringer/korrigeringer som bør foretas; – Fullføre – få endelig prosjektplan? – Beskrivelse av hva dette er – Fremdrift, når er dere i gang/foreløpige resultat – Ev. presisering av valg av brukergrupper (inkludering og ekskludering) – Hovedinnhold i opplæring; hvem, når, hva og omfang – For noen som er igang; hva bør gjøres bedre?
© Copyright 2024