Fra forrige samling, hjemmeleksen,
skal sendes oss innen 18.8
I tillegg til fremdriftsplanen bør det være egne avsnitt/dokumenter der
følgende er avklart:
•
•
•
•
•
Valg av brukergrupper (inkludering og ekskludering)
Valg av organisasjonsmodell
Finansiering av prosjekt/rehabiliteringsteam
Hovedinnhold i opplæring; hvem, når, hva og omfang
Prosessen for å få forankret arbeidet politisk og administrativt
• Dere fikk tilsendt eksempler fra forrige nettverk, vi
så på ett eksempel på samlingen
10.00-11.30 Vi ser på fremdrifts- og prosjektplanene hva dere tenker å gjøre fremover?
• Hvor langt er dere kommet?
• Hva gjenstår?
• Hvilke modeller og brukergrupper har dere
valgt m.v.
• Vi deler noen gode eksempler fra dere
• Kort vurdering/tilbakemelding til kommunene
som har sendt inn forslag
• Deretter litt kommunevis refleksjon/hvis tid +
avsatt tid til sparring to og to i morgen
Fått fra nesten alle og alle holdt
nesten fristen/flott
• Varierende grad av;
– Oppgavebesvarelse/ferdig prosjektplan
– Presisjonsnivå og detaljer
– Noen av dere på vei til å få egen prosjektplan, flott
– Til inspirasjon og ev. endring egen plan
Tar forbehold at jeg har forstått innsendte dok.
riktig, suppler meg gjerne her
Som vanlig; størrelsen ikke
avgjørende
Fremdrift
Brukergrupper
Org.modell
Finansiering
Oppl.
Prosess
Innvol.
Etne
Ja, brukere 1.10? Ja
Ja
Delvis, søke
016
Noe,
tydeligere?
Skal, når?
Halden
Ja, brukere i
høst, detaljere
mer?
Ja
Nei, søkt
fylkesm.
Budsjett 016,
egne ressurser
Nei, skal
Lage plan
Skal
Ja
Har egen pres. Ikke vurdert av meg
Horten
Lørenskog
Ja, brukere 1.1
016, sent?
Ja
Ja
Ja, alt avklart,
flott
Skal lage
Ja, ferdig?
Meland
Ja, brukere okt?
Ja
Ja
Nei, forslag
budsj. 016,
bruke egne
ressurser
Nei
Folkevalgte,
utvalg,
ansatte?
Rindal
Ja, detaljere
mer? Oppstart
brukere?
Ja
Ja
Nei, har søkt
Ja, flott
Ja, ferdig?
Flesberg,
Rollag
Ja, brukere
Rollag 1.6 015,
Flesberg;
aug/sept
Ja
Ja
Nei
Nei
Skal
folkevalgte,
Ferdig
ansatte
Fremdrift
Brukergrupper
Org.modell
Finansiering
Oppl.
Prosess
Innvol.
Sauda
Ja, brukere okt.
Ja
Ja
Nei
Ja, utdype?
Skal, lagd
plan
Suldal
Ja, brukere høst
015, 1 sone
Ja
Ja
Nei, vedtatt i
015
Ja, utdype?
Ja, i gang+
Vedtatt, +
etter valget
Sunndal Ja, brukere nov.
Ja
Ja
Nei, avklart
likevel
Noe, tid
Skal
m.v. avklart
Sveio
Ja, brukere nov
Ja
Ja
Ja
Ja, + i høst
Sømna
Nei, brukere
når?
Ja
Ja
Ja, egne midler, Ja, ikke
søkt mer
fremdr.
Nei
SørOdal
Ja, brukere sept? Nei, skal
Nei,
skal
Nei
Nei
Nei
Time
Nei, lagd før ?
Nei, lagd
før?
Ja
Ja
Ja,
supplere,
fremdrift?
Gjort før
Vindafjord
Ja, brukere høst
015
Ja
Ja
Nei, beregnet
Ja, utdype?
Nei, skal
Skal
Kommune
Valg av organisasjonsmodell
Etne
Spesialist i starten
Halden
«Mellom-modell», tverrfaglig team + involvere hjemmetj.
Horten
Lørenskog
Spesialistmodell
Meland
Integrert
Rindal
Integrert
Rollag
Flesberg
Integrert
Sauda
Spesialist i starten, deretter integrert? (Flott diskusjon)
Suldal
Spesialist (Flott diskusjon)
Sunndal
Integrert
Sveio
Integrert
Sømna
Integrert
Sør-Odal
??
Time
Integrert
Vindafjord
Integrert
Alle; beskrive hva dette betyr for
egen tjeneste?
9.0 Framdriftsplan
April 2015
KS-nettverk om kvardagsrehabilitering, Vindafjord kommune
er representert med 5 medlemmer.
April – August
Prosjektgruppa utarbeidar prosjektplan.
Sommaren/haust 2015
Tilsetting eller intern disponering av ressursar til
kvardagsrehabilitering.
September 2015
Informasjon ut til tilsette, legar/Helseføretak, innbyggjarar
Haust 2015
Oppstart av kvardagsrehabilitering i Vindafjord kommune.
Hausten 2015
Informasjon til politikarar (etter valet)
Haust/vinter 2015/2016
Praktiske erfaringar med kandidatar til kvardagsrehabilitering.
Januar 2016
KS seminar med erfaringsutveksling.
Januar – mars 2016
Systematisere data frå dei første brukarane.
Mars 2016
KS seminar med resultat og forbetringar.
Mars – Juni 2016
Fortsette å gjere erfaringar med kvardagsrehabilitering.
Juni 2016
KS seminar med erfaringar av prosjektet og vegen vidare.
Hvor detaljert bør en fremdriftsplan være?, Vindafjord
Hendingar
Oppgåver
Tid
Likelydande Kommunestyrevedtak om
oppstart av kvardagsrehabilitering i alle
samarbeidskommunar (VESS).
Våren 2014.
Arbeidsgruppe beståande av
ressurspersonar har hatt planleggingsmøter
Vinter
2014/Vår
2015
KS-nettverk om kvardagsrehabilitering, alle
kommunane i VESS er representert
April 2015
Helsesamarbeidet i VESS kommunane blir
lagt ned. Det blir difor ingenting av
interkommunalt rehabiliteringssenter med
leiaren som koordinator for
kvardagsrehabilitering i VESS
April 2015
Informasjon ut til tilsette
Frå juni 2015
Kompetanseheving heimetenesta
Framdriftsplan ferdig
Fast sak på alle
avdelingsmøte
Ansvarleg
Hausten
2015
Representant
frå teamet og
kommunalleiar
Vera ferdige med 2 brukarar, og evaluering
Des 2015
Teamet
Kick off
Slutten av
jan 2016
Teamet
Søka midlar om kompetanseheving hjå
fylkesmannen
Jan 2016
PLO leirar og
avd.leiar 1
Informasjon i form av brosjyrar ut til
innbyggjarar
Slutten av
jan 2016
Koordinator
Kvardagsrehabilitering for alle innbyggjarar
(som følger kriterier)
Jan 2016
Knytta kontaktsj.pl til teamet
Jan 2016
3.samling KS-nettverk om
kvardagsrehabilitering
19.-20. jan
2016
4. samling KS-nettverk om
kvardagsrehabilitering
16.-17.mars
2016
Evaluering av kvardagsrehabilitering
Mai 2016
5. samling KS-nettverk om
kvardagsrehabilitering
07.-08.juni
2016
Evaluering
Nov 2016
Integrering i heile heimetenesta
Okt 2017
Informasjon til politikarar ( etter valet)
Etne
Avd.leiar 1 og
heimetr
Frå juni 2015
Avd.leiar 1 og
heimetr
Juni 2015:
Koordinator
Avklaring arb.tidsordning heimetrenarar
17. aug 2015
Avd.leiar 1
Etablering av og 1.møte med fullstendig
kvardagsrehab.team
Aug 2015
Koordinator
Detaljert kompetanseplan
Aug 2015
Koordinator
2.samling KS-nettverk om
kvardagsrehabilitering
25.-26.aug
2015
Opplæring/kurs heimetrenarar i teamet; 2
halve kursdagar
Sept 2015
ET/FT
Informasjon ut til legar/Helseføretak
Sept 2015
ET/FT
Avd.leiar 1
Hospitering
Sept 2015
Teamet
Oppstart kvardags-rehabilitering (med
brukarar)
1. okt 2015.
Inviterer oss inn på
temamøte
Koordinator
Koordinator
Kom.
Inkluderingskriterier
Ekskludering
Etne
Eks Hjemmeboende, nye søkere, søker
mer, kunne skjønne og gjøre nytte
Ikke motivert, kognitiv svikt,
rus/psyk, progredierende,
terminal, heldøgn pleie, rehab
inst.
Halden
Hjemmeboende, 18 år+
Søker tj. Første gang, ferske brukere, Søker
flere tjenester, rehabpotensiale
Kognitiv svikt, rus/psyk,
progredierende, palliative
Horten
Lørenskog
Alle; Endelige kriterier?
Søkee tj. Første gang, økt behov,
rehabpotensiale, motivert, uttrykke egne
mål
Meland Søkee tj. Første gang, henvist fra
sykehus/utskrevet korttid, søker mer
Rindal
Flesberg,
Rollag
Søkee tj. Første gang, søker mer, bor
hjemme, rehab.potensiale, motiverte/kan
motiveres, fra korttid, sykehus, Alle aldre
Motivert, Har red. funksjonsnivå
Søkere tj. Første gang, søker mer, bor
hjemme, fra sykehus
Kognitiv svikt/demens, rus/psyk,
palliativ behandling
Ikke rehabpotensiale, alvorlig
kognitiv svikt
Kognitiv svikt, demens, psyk/rus,
progredierende
Kognitiv svikt, psyk/rus,
progredierende
Kom.
Inkluderingskriterier
Ekskludering
Sauda
Søkere tj. Første gang, søker mer, har funksjonsfall,
fra sykehus/rehab, søker hjelpemidler
rahab.potensiale, motivert, skjønne instruksjon
Terminal, lagt utviklet sykdom,
mental/kognitiv svikt, lite
motivert, heldøgns pleie/rehab.
Suldal
Søkere tj. Første gang, søker mer, har funksjonsfall,
fra sykehus/rehab, søker hjelpemidler
rahab.potensiale, motivert, skjønne instruksjon,
Terminal, lagt utviklet sykdom,
mental/kognitiv svikt, lite
motivert, heldøgns pleie/rehab.
Sunndal
Hjemmeb. Søkere tj. Første gang, søker mer
Rehab.potensiale, motivert, behov tverrfaglig oppf.
Demens, psyk, palliasjon,
langtkommen progresiv sykdom
Sveio
Søekre tj. Første gang 18 år+, søker mer, henvist
sykehus/korttid, motivert
Ikke rehab.pot, progredierende,
palliative, kognitiv svikt
Sømna
Søkere tj. Første gang, søker mer
Uten rehabpot., progre-dierende,
kognitiv svikt, psyk/rus,
Alle; likhet/forskjell, presisjon?
Sør-O
Skal avklare
Skal avklare
Time
Søkere tj. Første gang inkl fysio, hatt funksjonsf.,
rehab.pot.
Kognitiv svikt, psyk, vurderes
individuelt
Vindafjord
Søkere tj. Første gang, søker mer,
rehab.pot.,motivert, hjemmeb. Forstå norsk
Langt utv. Ikke-reversibel sykd.
Terminal, mental/kognitiv svikt,
rus/psyk
Kom.
Når skal dere komme i gang med brukere?
Etna
Oktober?
Halden
Okt 015-jan 016
Horten
Lørenskog
1.1 016
Meland
Oktober?
Rindal
?
Flesberg
Aug. sept
Rollag
1.6
Sauda
Okt
Suldal
Høst 015, 1 sone
Sunndal
Ooktober
Sveio
Nov
Sømna
??
Sør-Odal
Brukere sept?
Time
Er i gang
Vindafjord
Ja, brukere høst 015
Alle;
Bør tilpasses når vi skal ha resultater
Bør noen korrigere fremdrift?
Kom.
Hva bør arbeide videre med (min velmenende tilrådning)
Etne
Detaljert opplæringsplan, finansiering, fremdriftsprosedyrer
Halden
Detaljert opplæringsplan, finansiering, prosjektdokument
Horten
Lørenskog
Detaljert opplæringsplan, prosjektdokument
Meland
Detaljert fremdriftsplan, opplæringsplan, finansiering m.v.
Rindal
Oppstart brukere, finansiering, GODT GRUNNLAG
Rollag
Flesberg
Finansiering, opplæringsplan, m.v.
Sauda
Litt kladd, gjøre ferdig?
Suldal
Godt grunnlag
Sunndal
Godt grunnlag
Sveio
Godt grunnlag, supplere her og der
Sømna
Fremdriftsplan, brukere når? supplere her og der, brukergrupper m.v.
Sør-Odal
Mange huller, gjøre ferdig, fremdrift utredningsbehov m.v.
Time
Utdype, lage endelig prosjektdok?
Vindafjord
Godt grunnlag, finansiering og involvering
Ikke fullstendig, ta kontakt, bruk i
sparringen i morgen
Noen smakebiter fra prosjektplanene
17.07.2015
Framdriftsplan
for
Kvardagsrehabilitering
i Etne kommune
Flott
Intensjonane og måla for
kvardagsrehabilitering er tredelt:
For brukaren:
Brukarar skal klara å utføra aktivitetar
som er viktige for dei sjølve, utan å
måtta bli passive hjelpemottakarar;
brukaren skal meistra kvardagen betre,
og få auka livskvalitet
For kommuneøkonomien:
Auka meistringsevne skal innbera
redusert vedtakstimar frå
heimetenesta, og at behovet for
sjukeheimsplass/heildøgns pleie og
omsorg blir utsatt
For ansatte:
Å bidra til at brukar meistrar
kvardagen betre, blir opplevd som
meinigsfullt og tilfredsstilliande.
Meistring hjå brukar, gir
meistringskjensle også hjå ansatte.
Hovudmål
Kvardagsmeistring skal vera den
grunnleggande ideologien i heimetenesta
Delmål:
Fra 2016, skal ein kvart år kunnna
dokumentara positiv effekt på alle 3 måla for
kvardagsrehabilitering
Kvardagsrehabilitering skal frå 2018 ha klare
prosedyrar, og vera eit kjent , innarbeidd tiltak
for alle i heimetenesta/pleie-og omsorg, i
Etne kommune
Så sent?
Er dette et mål ,
eller?
Flott, rappet fra andre
kommuner?
Lørenskog informerer
– noe for dere andre?
Aktiviteter eller ønskete effekter?
På senere samling i nettverket;
• Planlegging hverdagsrehabilitering i Pleie- og
omsorg, herunder;
– Prognosemetoder/valg av variable
– Målbare mål
– Osv, osv
Kvardagsrehabilitering
Høse bru, Suldal
Vedlegg 2. Informasjonsplan
Det skal informerast om/sendast ut informasjon om kvardagsrehabilitering
til/om:
Tilsette:
-
Kva er kvardagsrehabilitering.
-
Kven jobbar med kvardagsrehabilitering/ stillingstyper, avsett tid.
-
Kva er rehabiliteringsteam, kven er i teamet, kva skal dei utføre.
-
Kven får tilbod om kvardagsrehabilitering/ og kor lenge.
Innbyggjarane:
-
Kva er kvardagsrehabilitering.
-
Kor søkjer ein, kven får tilbod, kor ofte.
Politikarar:
Detaljert infoplan, noe for andre?
-
Kva er kvardagsrehabilitering.
-
Kven jobbar med det, korleis jobbar dei.
-
Reaksjonar frå brukarar som ikkje får / får tilbod.
Legar / Helseføretak:
-
Kva er kvardagsrehabilitering.
-
Kva tilbod har kommunen.
-
Kven er sakshandsamarar.
Det skal leggast ut informasjon på nettsida til kommunen. Media skal få
informasjon om kva kvardagsrehabilitering er, og ein skal vise til «solskins
historier»
Eget prosjektplanleggingsverktøy, titte litt?
Hjemmelekser\Sunndal\Kopi av
Prosjektplan hverdagsrehbilitering.xlsm
HVERDAGSREHABILITERING
Hva er viktig for deg?
HVERDAGSREHABILITERING ER EN NY MÅTE Å
JOBBE MED FOREBYGGING OG
REHABILITERING PÅ. DETTE ER
PROSJEKTGRUPPENS FORSLAG TIL
IMPLIMENTERING AV TJENESTEN I SUNNDAL
KOMMUNE.
Mer Sunndal
Folketall fordelt på aldersgrupper i %
Sunndal/Norge
2014
2020
0-17 år
20,1
22,0
18,8
21,3
18,0
20,8
17,9
20,3
18-49 år
38,7
44,7
36,5
42,9
34,8
41,2
34,0
40,3
56-66 år
23,7
20,3
25,4
20,6
22,4
20,4
19,7
19,5
67-79 år
11,0
9,3
13,0
10,9
12,9
11,6
17,1
12,7
80-89 år
5,0Hva slags
3,5
90+ år
1,2
0,8
2030
2040
fremskriving
4,9
3,3 skulle
6,4 Sunndal
4,9 brukt?
9,0
1,3
0,8
1,44
0,8
2,1
5,72
1,47
Antall mottakere av hjemmetjenester herunder hjemmesykepleie og hjemmehjelp pr. juli 2015
Ant tjenester
1 tjeneste
2-3 tjenester
4 eller flere
Sum
tjenester
281
0-17 år
4
2
6
18- 49 år
10
4
14
50-66 år
17
12
29
67-79 år
41
18
59
80-89-år
74
50
1
125
90 + år
22
26
48
Flott, noe for andre. Hvor mange tror dere har potensiale?
Befolkningsutviklinga 80 år og over, for Rindal og 6 nabokommuner
1400
Faktisk antall
1200
1000
Rindal
Meldal
800
Agdenes
Skaun
600
Ork dal
Surnadal
Halsa
400
200
0
2015
2020
2025
2030
2035
2040
Framskrevet utgiftsbildet i pleie - og omsorgstjenesten med videreføring av dagens drift
(2013) for Rindal og 6 nabokommuner (ut fra fremskrevet antall 80 +).
400000
350000
300000
Rindal
Millioner til po
250000
Meldal
Agdenes
200000
Skaun
Ork dal
150000
Surnadal
Halsa
100000
Kostnadsfremskriving, flott, noe for andre?
50000
0
2015
2020
2025
2030
2035
2040
Mye gjenstår, men det vet
dere om
FREMDRIFTSPLAN FOR HOVEDPROSJEKT ......................................................................................... 10
5.2
5.3
HOVEDAKTIVITETER I HOVEDPROSJEKTET ................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
HOVEDMILEPÆLER OG LEVERANSER ........................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
6
KONSEKVENSER FOR BUDSJETT ....................................FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
7
KVALITETSSIKRING............................................................FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
8
Nyttevurderinger
Feil! Bokmerke er ikke definert.
Rapport
forbedringsarbeid
hverdagsrehabilitering/
Utredningsbehov:
1. Implementering av hverdagsmestring som tankegang i hele kommunen
2. Mangler strategi for implementering av hverdagsmestring.
Må lage fremdriftsplan – mål – tiltak for å legge strategi for implementering
Bør lage fremdriftsplan+
ansvar på dette
3. Skape motivasjon på arbeidsplassen. Viktig med «ildsjeler» i alle tjenester.
4. Samarbeid på tvers av enheter/ unngå silotenkning. – implementere målmøter i alle enheter – tverrfaglig med saksbehandler, fysio/ergo og
avd. personell?
5. Organisering av tjenesten. Hverdagsmestringstanken innføres i hele organisasjonen. Bruk av modell – benytte teamet som har jobbet med
hverdagsrehabilitering som ressurs i alle enhetene. Opprette egne ressurspersoner i hver enhet som har som formål « å dra tankegangen innad
i sin avdeling» (litt lik tankegang som i profil med egne superbrukere og fagstøtter i de ulike avdelingene). Ledere - Teamet – Ildsjeler
6. Inklusjon og eksklusjonskriterier. Alle i helse og omsorg skal inkluderes i hverdagsmestring tankegangen. Kriteriene for
hverdagsrehabilitering tas opp i prosjektorganiseringen i kommunen.
7. Jobbe etter BEON prinsipp (beste effektive omsorgsnivå), ikke etter LEON prinsipp (laveste effektive omsorgsnivå) som nå. Det vil « legitimere»
tankegangen rundt hverdagsrehabilitering.
8. Kartleggingsverktøy – Fortsette med COPM hos de aktuelle i hverdagsrehabiliterings/innsats teamet.
«Hva er viktig for deg?» i alle kartlegginger.
MI som verktøy for å sette bruker i fokus og gi mulighet til at den skal komme med forslag/ tiltak ønsker om hvordan hverdag skal være
Målsamtale til alle brukere
9. Opplæring og informasjon til ansatte og brukere i Sør Odal.
Undervisning – innhold i opplæring til øvrig personell, for å jobbe mest mulig likt.
Hospitering hos innsatsteam, for å veilede og informere om hvordan de jobber. Internt viktig med daglige rutiner, for eksempel notat i
dagbok hver dag for å minne på hvordan vi bør jobbe.
Avis oppslag – suksesshistorie i avis/Odalstidene
Nettsiden til kommunen
Brosjyre
Fokus på hverdagsmestringstanken gjennom at Ildsjelene deltar på møter og har et ekstra ansvar for informasjon om
hverdagsmestringstanken. Hverdagsmestring som tema og uformelle samtaler i lunsjpausen, for å dele erfaring og kunnskap om
hverdagsmestringstanken.
Vi ser på opplæringsbehov
som Sømna har tatt med,
Til inspirasjon
Hverdagsrehabilitering
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker
Sømna kommune | Hverdagsrehabilitering | 1. august 2015
5.3.1.1 Prosjektledelse trenger økt
kompetanse på:
Erfaringer, resultat/innsats, muligheter og
utfordringer på strategisk nivå fra kommuner
Sømna naturlig kan sammenligne seg med.
1.
Gjennom Pilotnettverket til KS vil
nettverksgruppa knytte til seg erfaringer fra
andre kommuner, og man vil få
referansekommuner å innhente informasjon
fra.
5.3.1.2 Enhetsledere og politikere trenger økt
kompetanse på
Hverdagsmestring som tankesett. Hvordan
implementere det i daglig drift i alle enheter,
til alle ansatte? Enhetsledere må ha
kompetanseheving på hva hverdagsmestring
er, og hva man kan forvente og kreve av
ansatte. Invitere politikere til fagdag i
tjenesteområdet i høsten 2015
5.3.1.3 Ressursteamet trenger økt kompetanse
på:
I det tverrfaglige ressursteamet vil det
naturligvis være godt og bredt sammensatt
kompetanse, nettopp på grunn av at teamet
består av flere ulike fagbakgrunner, og personer
med ulik erfaring. I stor grad vil teamet kunne
bygge på hverandres ulike kompetanse i
teamarbeidet.
 Et nytt ressursteam vil uansett bakgrunn og
tidligere erfaring og kompetanse ha behov
for tiltak som skaper felles forståelse av
rehabilitering og hverdagsrehabilitering
generelt. Det vil være behov for
kompetansetiltak på: rehabilitering som
prosess og arbeidsmetode, hvordan lage
rehabiliteringsplan.
 Skape et godt arbeidsklima for teamet
 Vurdering- og kartleggingsinstrument, og
bruk av det (IPLOS, COMP, SPPB, kosthold)
Spesifikk aktuell kunnskap for øvrig vil være å bygge opp hele teamets forståelse av:




Pedagogikk; motiverende intervju, egen rolle i et tverrfaglig team,egen rolle som hjelper.
Kommunikasjon og tilnærming
Geriatri; fallforebygning, kosthold, polyfarmasi
Treningslære
Vurder og suppler i egen
Hjelpemidler og velferdsteknologi
prosjektplan?
Det vil være behov for:
 Fagspesifikke kurs
 Hospitering?
 Søke kunnskap i regionen: rehabiliteringsinstitusjonen i Sømna
5.3.1.4 Ansatte i etaten, befolkningen, allmenheten
 Hverdagsmestring – opptrening/rehabiliteringspotensiale
 Pedagogikk – tilnærmingsmåter
 Geriatri
Det bør arbeides systematisk på dette nivået, for å sikre bredde i kunnskapsdelingen, og ikke minst for
å implementere hverdagsmestring som tankesett på enhetene. Allmenn kompetanseheving.
Kick off
Presentasjon i kommunestyret samtidig som endelig plan vedtas politisk
Bruka av media/ kommunens nettsider til å informere om prosjektet.
Frem til kl. 11.00
• Diskuter om det er noen
suppleringer/korrigeringer som bør foretas;
– Fullføre – få endelig prosjektplan?
– Beskrivelse av hva dette er
– Fremdrift, når er dere i gang/foreløpige
resultat
– Ev. presisering av valg av brukergrupper
(inkludering og ekskludering)
– Hovedinnhold i opplæring; hvem, når, hva og
omfang
– For noen som er igang; hva bør gjøres bedre?