1. No category

Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Et av mange alternativ kommunestyret har bedt om utredning av.
Utredningsfasen har vært gjennomført administrativt som et
prosjekt ledet av rådmennene i de 4 kommunene.
Ferdigstillelsen er noe forsinket pga. en del sene
tilbakemeldinger.
Prosessen skal nå videreføres i regi av politikerne.
Kommer midt opp i valget
Programfesting av fortsatt egen kommune
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Utredningen er gjennomført ved:
• innhenting av informasjon om politiske føringer og vedtak
• å undersøke forskningsresultater fra tidligere sammenslåinger
og forsøk på sammenslåinger
• å undersøke forskning på lokalsamfunnsutvikling
• å undersøke trender og idégrunnlag bak reformen – bl.a.
«New Public Management» (NPM)
• gjennomgå andre relevante utredninger
• gjennomføre en egenevaluering hos kommunene i to trinn:
1)dagens status og 2) oppgaveløsningen i langt fram i tid
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Noen funn/ observasjoner:
• Rangeringen på kommunebarometeret viser ingen sammenheng med
kommunestørrelsen (20 første)
1634
1445
1743
1420
1002
220
214
216
811
1432
217
619
706
211
1449
1119
104
512
438
441
Oppdal
Gloppen
Høylandet
Sogndal
Mandal
Asker
Ås
Nesodden
Siljan
Førde
Oppegård
Ål
Sandefjord
Vestby
Stryn
Hå
Moss
Lesja
Alvdal
Os (Hedm.)
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Vest-Agder
Akershus og Oslo
Akershus og Oslo
Akershus og Oslo
Telemark
Sogn og Fjordane
Akershus og Oslo
Buskerud
Vestfold
Akershus og Oslo
Sogn og Fjordane
Rogaland
Østfold
Oppland
Hedmark
Hedmark
G11
G11
G05
G08
G08
G13
G07
G07
G01
G08
G13
G03
G13
G07
G10
G07
G13
G05
G02
G05
101
98
105
100
93
102
94
94
96
99
97
103
91
93
95
94
96
115
102
101
3
13
4
11
24
10
31
38
33
25
32
19
67
61
52
59
53
8
30
36
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
6 794
5 676
1 263
7 477
15 237
57 418
17 568
17 998
2 440
12 559
25 963
4 761
44 629
15 605
7 105
17 635
30 988
2 145
2 449
2 035
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
• Størrelse ingen garanti for godt barnevern
•
NTB [email protected] | Publisert: 03.07.15 07:57 | Oppdatert: 03.07.15 09:18
• Over 200 kommuner her i landet samarbeider om barnevern over
kommunegrensene. Nå viser forskning at større barneverntjeneste ikke
automatisk betyr et bedre barnevern.
•
I alt finnes det 63 interkommunale samarbeid om barnevernstjenester, av ulikt
omfang. Et hovedmotiv for samarbeid er at størrelse skal gi bedre fagmiljø
•
– I hovedsak finner vi at samarbeidene fungerer godt, sier prosjektleder
Therese Andrews fra Nordlandsforskning, som sammen med forskerne Bjarne
Lindeløv og Annelin Gustavsen har studert samarbeidene.
•
Studien er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet.
Forts….
•
Ledelse viktigst
•
Forskerne har intervjuet ansatte ved Fylkesmannsembetene som har ansvar
for barnevernet, og alle lederne for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker. De har også sendt spørreskjemaer til alle rådmennene og
barnevernslederne i de samarbeidende kommunene. Det er bred enighet om at
et større barnevern ikke alltid betyr at barnevernet blir bedre:
•
– Det stemmer ikke helt med bildet flere politikere gir, når de hevder at større
er bedre. Som når de ofte bruker en større barnevernstjeneste som argument
for kommunesammenslåing. Det er vanskelig å skjære alle over en kam, også
flere av de små miljøene fungerer, sier Andrews til NTB.
•
Av undersøkelsen kommer det fram at god ledelse kan være vel så viktig som
størrelse. Mange er også bekymret for at barneverntjenesten kan bli for stor.
GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE,
BARNEVERN OG SYKEHJEM
GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG,
HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING
GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK,
KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN
REKRUTTERING OG KOMPETANSE
• KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA.40 PST.
UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ
• INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE
• KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN
LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER
OG KOMPETANSE
• MANGEL PÅ INGENIØRER (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE
(1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4
DEL AV KOMMUNENE)
• STØRST MANGEL PÅ INGENIØRER, BARNEHAGEPEDAGOGER OG
SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER.
KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport
2013
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Tilbakemeldinger fra våre egne kommuner:
• Ingen av kommunene melder om lang saksbehandlingstid eller
restanser av betydning.
• Faglig godt kvalifiserte medarbeidere
• Det har for noen vært utfordringer med å finne nok kvalifiserte
søkere innenfor yrkesgruppene ingeniører, sykepleiere og leger.
• Ingen av de mindre kommunene har egen juridisk kompetanse.
• Fagmiljøene er sårbare ved at det er få personer som behersker det
enkelte fagfelt fullt ut
• Det er få klager fra brukerne
• Inhabilitet oppleves ikke som noe problem selv i små kommuner
• Rettssikkerheten vurderes som god, og det er åpenhet i
forvaltningen
• Brukernes valgfrihet er begrenset
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Samfunnsutvikling, befolkning:
Kommune
Samlet
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
1972
1980
21808
1624
1749
5097
13338
2000
21707
1724
1800
4957
13226
2015
21528
1652
1634
4689
13553
20871
1458
1533
4528
13352
% 2015
100,0 %
7,0 %
7,3 %
21,7 %
64,0 %
Fremskrivinger
2020
Kommune
Samlet
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
2040
Kommune
Samlet
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
LAVT
MIDDELS
20581
1423
1562
4483
13113
LAVT
HØYT
20976
1456
1593
4561
13366
MIDDELS
19146
1259
1643
4165
12079
21407
1483
1624
4651
13649
HØYT
21184
1406
1815
4609
13354
24152
1608
2067
5236
15241
% 2040 - middels
100,0 %
6,6 %
8,6 %
21,8 %
63,0 %
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Aldersgrupper
Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ.
2015
Kommune
Samlet
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
2020
Kommune
Samlet
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
2040
Kommune
Samlet
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
0 - 5 år
6 - 15 år
1290
76
84
276
854
0 - 5 år
16 - 19 år
2416
185
174
533
1524
6 - 15 år
1365
94
103
294
874
0 - 5 år
1106
61
85
248
712
16 - 19 år
2211
146
166
488
1411
6 - 15 år
1273
87
112
287
787
20 - 66 år
12223
818
866
2585
7954
20 - 66 år
998
81
66
218
633
16 - 19 år
2315
159
206
516
1434
67 - 79 år
2638
223
227
601
1587
67 - 79 år
12214
807
919
2617
7871
20 - 66 år
981
64
84
215
618
80 år og eldre
80 år og eldre
2948
228
242
670
1808
67 - 79 år
11227
712
1040
2460
7015
1198
95
97
285
721
1240
100
97
274
769
80 år og eldre
3397
235
232
705
2225
1991
149
141
426
1275
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Innbyggere 20-66 år i forhold til eldre innbyggere
67 år og over
Kommune
Samlet
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
80 år og over
Kommune
Samlet
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
2015
2020
3,2
2,6
2,7
2,9
3,4
2015
2040
2,9
2,5
2,7
2,8
3,1
2020
10,2
8,6
8,9
9,1
11
2,1
1,9
2,8
2,2
2
2040
9,8
8,1
9,5
9,6
10,2
5,6
4,8
7,4
5,8
5,5
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Skatt+rammetilskudd pr. innbygger
Sum skatt+rammetilskudd 2014
Ny ramme etter 20 år
Reduksjon
3.3.4 Eiendomsskatt
Nøkkeltall
Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter
Eiendomsskatt
Eiendomsskatt pr innbygger
3.3.5 Konsesjonskraft
Nøkkeltall
Konsesjonskraftinntekter
Konsesjonskraftinntekter pr innbygger
Konsesjonsavgifter
Konsesjonsavgifter pr. innbygger
Aksjeutbytte*
Aksjeutbytte pr innbygger
Sum inntekter
Sum inntekter pr. innbygger
66 309
97 076 212
Grane
61 284
57 225
93 947 903 259 112 909
Hattfjelldal Hemnes
50 700
53 989
676 182 939 1 126 319 963
Vefsn
50 825
-66 000 000
1 060 319 963
6,2 %
Sum
5,0 %
6 964 439
4 757
2,8 %
5 400 931
3 523
0,1 %
56 910 309
12 569
5,0 %
53 268 095
3 994
122 543 774
5 874
1 288 000
880
869 000
594
1 567 104
1 070
5 782 000
3 772
8 542 000
5 572
1 567 104
1 022
11 984 000
2 647
9 327 000
2 060
4 452 000
983
3 934 000
295
2 292 510
172
11 646 432
873
37 716 000
1 808
21 030 510
1 008
19 232 640
922
107 764 755 115 239 938 341 786 218
73 610
75 173
75 483
747 323 976
56 034
14 728 000
NFK
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
3.3.6 Kommunale gebyrer
Nøkkeltall
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
Snitt
Årsgebyr for vannforsyning (rapp.år +1)
3734
3100
3337
2931
3 276
Årsgebyr for avløpstjenesten (rapp.år +1)
4931
2000
4504
4843
4 070
Årsgebyr for avfallstjenesten (rapp.år+1)
3117
3187
2483
3117
2 976
Sum årsgebyr
11782
8287
10324
10891
10 321
Saksbeh.geb. privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1.
12923
6457
19280
19780
14 610
Saksbeh.geb. for oppf. av eneb. jf. PBL-08 §20-1 a
7403
5146
7712
17010
9 318
Standardgeb. for oppm.for. for areal tilsv. en boligtomt 750 m2.
6462
19314
4820
20460
12 764
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
3.3.7 Investeringsplaner 2015-2018
1000 kr
Skoler og barnehager
Omsorg, institusjoner og boliger
Veier, maskiner, trafikksikkerhet og gatelys
Øvrige investeringer
Sum investeringer
Nettogjeld
Nettogjeld + investering
Pr. innbygger
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Vefsn
Sum
1 300
230
4 288
130 675
136 493
129 650
11 200
11 140
90 366
242 356
4 000
940
12 600
48 650
66 190
10 150
11 524
51 111
22 132
94 917
145 100
23 894
79 139
291 823
539 956
47 789
54 011
404 545
1 087 446
1 593 791
192 889
132
77 905
51
483 684
107
1 379 269
103
2 133 747
102
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Usikre rammebetingelser
Framtidig inntektssystem – vilkårene for små kommuner
Eiendomsskatten – vil den overleve som i dag?
Tilgang på fagfolk – utviklingen i arbeidsmarkedet
Demografisk utvikling – felles nasjonal utfordring, men
størst i distriktene.
En nedre grense for folketallet i en funksjonell
kommune
Sammenslåingsprosessen
•
•
•
•
Ulike erfaringer.
7 frivillige sammenslåinger siden 1995
Flere forsøk strandet
Både jevnbyrdighet og ulik størrelse skaper hver sine
utfordringer
• Fellesnevnere for suksess:
Felles kultur, identitet og verdier
Modningsprosess, tilstrekkelig med tid
Gode erfaringer fra samarbeid
Raushet og respekt
Åpen og ærlig
Pålitelig
Intensjonsavtaler
• Ikke juridiske avtaler
• Basert på tillit
• Flertallet i det nye kommunestyret bestemmer politikken
• Strukturer har lettere for å bestå enn økonomiplanvedtak
• Mest mulig konkrete og detaljerte avtaler
• Realistiske avtaler i forhold til framtidige økonomiske
rammer
•
Aftenposten Pål Andreas Mæland Oppdatert: 11.jul. 2015 10:19
• Overveldende flertall for sammenslåing
•
Kun blant Sp- og SV- politikere er det flertall imot kommunesammenslåing.
•
To av tre norske lokalpolitikere er positive til at deres hjemkommune skal slå seg
sammen med en eller flere nabokommuner.
•
Det viser en undersøkelse utført av Respons analyse. Et tilfeldig utvalg av 400
lokalpolitikere fra alle partier er trukket og stilt spørsmål om blant annet
kommunesammenslåing.
•
65 prosent svarer at de er positive til at deres kommune slår seg sammen med
en eller flere andre kommuner. 28 prosent er negative, mens åtte prosent ikke
vet.
•
- Det er klart flertall for kommunesammenslåinger innenfor de fleste av partiene.
Det er kun i SV og Senterpartiet at det er et flertall som stiller seg negativ til
kommunesammenslåing, sier Thore Gaard Olaussen i Respons.
•
Mest positiv til sammenslåinger er Høyre-politikere (86 prosent), fulgt av
Venstre (76 prosent), Frp (71 prosent) og KrF (70 prosent).
forts….
• Vaksdal-ordfører Eirik Haga (Ap) er blant dem som lenge har vært positiv
til større kommuner, i likhet med 64 prosent av sine partifeller.
• - Men i den siste tiden er jeg blitt stadig med skeptisk. Det skyldes at
regjeringen holder kortene tett til brystet. Vi vet ikke hvilke
rammebetingelser en ny kommune vil få, og hva de store kommunene
egentlig skal være godt for, sier han.
• Haga har derfor gått fra å være for sammenslåing, til bli avventende.
• Undersøkelsen viser at det er klarest flertall for kommunesammenslåing
blant politikerne i de største kommunene. I kommuner med mer enn 50.000
innbyggere, er over 80 prosent positive, og kun fire prosent negative. I
kommuner med under 10.000 innbyggere er 59 prosent positive og 34
prosent negative.
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Oppsummering:
Alle fire kommunene klarer seg godt under dagens
rammebetingelser, selv inntektene varierer mye
Det er ikke påvist klare kvalitetsforskjeller mellom små og store
kommuner når større oppgaver løses interkommunalt
Interkommunalt samarbeid anses i liten grad som et demokratisk
problem
Habilitet og rettssikkerhet er ivaretatt
Tilgang på fagfolk er bra, selv om det er mangel innen noen
yrkesgrupper (felles for landet)
Store og små enheter har hver sine fordeler og ulemper
Kommunereformen
Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn
Oppsummering forts…
Usikkerheten for framtida dominerer vurderingene
- både økonomisk, demografisk og politisk (ivaretakelse)
Kommunestruktur vil dukke opp som tema med jevne mellomrom
Fellesskap bygd på frykt for noe verre
er et dårlig utgangspunkt for sameksistens.