Coctaileffekten – blir stoffer mer giftige i
blanding?
Lene S. Heier
[email protected]
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
2
www.umb.no
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Lene S. Heier
«Straw That Broke the Camel’s Back»
3
www.umb.no
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Utfordring
 Vi eksponeres for mange kjemikalier samtidig – hvilken
effekt kan dette ha?
– Additiv 1+1 = 2
– Antagonistisk 2 + 2 = 3
– Synergistisk 1 + 1 = 4
 Tradisjonelt testet en og en
 Samvirkende effekter kan under/over estimere risiko
– Antar additiv effekt
www.umb.no
4
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
«Synergieffekt i praksis»
 - Bakgrunnen for det er at vi ikke ansetter noen som røyker
er at vi produserer nikkel, som er et kreftfremkallende stoff,
og i vår prosess blir det en del støving. Sammen med
kreftregisteret har vi gjort en rekke studier av dem som
begynte for mange år siden der vi registrerte hvem som fikk
lunge- eller nesekreft etter 1953. Studiene har vist at det
er har vært en økt risiko for kreft, og at det oppstår
en synergieffekt dersom man i tillegg røyker, sier
bedriftslege ved Xstrata, Steinar Berger.
www.dinside.no
www.umb.no
5
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
6
www.umb.no
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Lene S. Heier
Isotoplaboratoriet/Miljøkjemi/IPM/
UMB
7
www.umb.no
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
CERAD – Senter for fremragende forskning (2013-)
 Centre of Excellence in Environmental Radioactivity
(CERAD) is established by the Norwegian University of
Life Sciences (UMB) in partnership with the Norwegian
Radiation Protection Authority (NRPA), and in
collaboration with NVH, NMI, NIVA, NIPH
 CERAD’s core objective is to provide the scientific basis
for impact and risk assessments which underpin
management of radiation risks in combination with
interacting stressors.
 The scope includes man-made and naturally occurring
radionuclides in the environment that were released in
the past (i.e., accidental and operational legacies), those
presently released as well as those that potentially can
be released in the future from the nuclear fuel cycle and
non-nuclear industries.
www.umb.no
8
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Alunskifer
 Svartskifer som inneholder mye av
grunnstoffet uran. Uran brytes ned til nye
radioaktive stoffer, blant annet radium og
radon
 Utgravd alunskifer inneholder ofte så mye
radioaktive stoffer at den må forvaltes som
radioaktivt avfall og kan føre til radioaktiv
forurensning.
 I tillegg til uran inneholder også alunskifer
f.eks mange tungmetaller og As
 Hvordan samvirker metaller, stråling og andre
kjemikalier?
www.umb.no
9
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Case : Ny RV4 Hadeland
 Tunnelmasse – alunskifer
 Deponering av masser?
 Utfordringer
www.vegvesen.no
www.umb.no
10
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Miljøgifter
 Kjemiske forbindelser som er
lite nedbrytbare (persistente),
kan hope seg opp i levende
organismer/næringskjeden
(bioakkumulere) og er giftige
 Effekt avhengig av bl.a:
– Dose/konsentrasjon
– Eksponeringstid –
akutt/kronisk
– Livsstadie
 Opptrer sjelden alene…
www.umb.no
Alle Ding' sind Gift, und nichts ohn'
Gift; allein die Dosis macht, daß ein
Ding kein Gift ist
1493-1541
11
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Byggavfall og miljøgifter
 Bygningsplater - oktyl- og nonylfenoler, bromerte flammehemmere, ftalater
(DEHP) samt pigmenter og tilsetningsstoffer basert på arsen, bly, krom.
 Sparkel, fugemasse og fugeskum - bisfenol A, ftalater (DEHP),
klorparafiner, krom, oktyl- og nonylfenoler og siloksaner (D4 og D5)
 Takbelegg - ftalater, PAH og blyforbindelser
 Gulvbelegg og tapeter - arsen, bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere,
ftalateter (DEHP) og klorparafiner
 Isolasjon som for eksempel grunnmurselementer og våtromselementer av
ekstrudert polystyren - bromerte flammehemmere
 Vinduer og dører - bisfenol A, bly, bromerte flammehemmere, ftalater
(DEHP), oktyl-og nonylfenoler, klorparafiner og PFOS/PFOA
www.umb.no
www.miljostatus.no
12
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Miljøgifter - Prioritetslista
Mål: stanse utslipp innen 2020
 Uorganiske:
 Organiske:
– PAH
– Arsen
– bisfenol A
– bly
– bromerte flammehemmere,
– PCB, PFOA, PFOS,
– 1,2-dikloretan (EDC)
– triklorbenzen (TCB)
– krom
– kvikksølv
– kadmium
– dekametylsyklopentasiloksan( – tensider, tetrakloreten
(PER)
D5)
– TBT og TFT
– Dietylheksylftalat (DEHP)
– dioksiner
– trikloreten (TRI)
– triklosan, tris(2kloretyl)fosfat (TCEP) og
– heksaklorbenzen
2,4,6 Tri-tert-butylfenol
– klorerte alkylbenzener (KAB)
(TTB-fenol)
– klorparafiner (kortkjedete),
klorparafiner (mellomkjedete)
– dodecylfenol med isomere
– muskxylen
– nonyl- og oktylfenol
– oktametylsyklotetrasiloksan
(D4) pentaklorfenol,
www.umb.no
13
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Multiple stressors such as metals and organics can simultaneously
affect the same sensitive biological endpoints as radionuclides,
resulting in additive, synergetic or antagonistic effects.
Umbrella endpoints: Reproduction failure, immune
system failure, mutation, morbidity, mortality
www.umb.no
14
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Hvordan kan vi teste effekt av blandinger?
 Noen utfordringer og usikkerheter
– Modell organisme/system
– «Level of biological organization» – ekstrapolering av
resultater
– Endepunkt
– Reproduserbarhet
– Akutt/kronisk
– Tilstandsformen av miljøgiften
– Epidemiology
– Safety factors
www.umb.no
15
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Hvordan kan vi teste effekt av blandinger?
 Flere fremgangsmåter for testing
– Hele blandingen
– Et og et stoff og deretter blande de sammen
 Modeller for prediksjon av samvirkende effekt, eks:
– Concentration addition (antar samme MoA)
– Independent action (forskjellig MoA)
www.umb.no
16
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Something from «Nothing» (Silva et al. 2002)
 Testet hormonforstyrrende effekt av blanding av 8
kjemikaler (PCB, parabener, bisfenol A m.fl) som hver for
seg var <NOEC
 Blandingen ga signifikant effekt, selv om stoffene
enkeltvis hadde lav konsentrasjon
 Additiv effekt
www.umb.no
17
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Kjemikalieforskriften
Eksponering for flere kjemikalier samtidig og andre faktorer
 Det er mange hensyn som må tas i risikovurderingen. Det er for eksempel
svært sjelden at det bare forekommer ett kjemikalie i arbeidsatmosfæren.
Dessuten kan andre faktorer også påvirke opptak og effekt av kjemikalier –
for eksempel varme i arbeidslokalet og arbeidets tyngde.
 Når flere forskjellige kjemikalier forekommer i blanding, må en
være oppmerksom på at de kan ha en sterkere virkning sammen
enn «summen» av virkningene de har hver for seg.
 Ved fastsettelse av administrative normer (bestillingsnummer 361) er det
ikke tatt hensyn til at arbeidstakerne som regel eksponeres for
mange kjemikalier på en gang.
 Trinn 4 skal munne ut i en beskrivelse av risiko i virksomheten, med
anbefaling om tiltak.
www.umb.no
18
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Risikovurderinger
 Identifisere blandinger av kjemikalier som foregår
hyppigst og som kan gi en eksponering
 Eksponeringsveier
 Identifisere «komponent» grupper basert på skjebne
 Samle relevante data for hver gruppe
 Vurdering av eksponering
– Konsentrasjon
– Type eksponering (støv, væske etc)
 Personal behviour and practice
www.umb.no
19
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
20
www.umb.no
Lene S. Heier
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Blir stoffer mer giftige i blanding?
 Store kunnskapshull
www.umb.no
21
NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES
Lene S. Heier
Takk for oppmerksomheten!
22
www.umb.no