GRUNNLEGGENDE ØKONOMISK RÅDGIVNING

Faglig innledning/orientering om kursinnholdet
Grunnleggende om økonomisk rådgivning
Kort faglig oppdatering
Hvorfor dette kurset?
 Omfanget av psykiske problemer
 Nær sammenheng mellom psykiske problemer og
økonomiske problemer
 En av fire med økonomiske vansker har også psykiske
vansker
 To av fire med psykiske vansker har økonomiske vansker
 Noen blir syke av økonomiske problemer, men det
motsatte er langt mer vanlig – pasienten vil likevel oftest
hevde at økonomien har skylda
 Hvordan kan vi forbygge og avhjelpe økonomiske
problemer blant psykisk syke ? Særlige virkemidler
UTVIKLINGSTENDENSER ALVORLIGE
GJELDSPROBLEMER
(årsaksbakgrunn gjeldsordningssaker i Oslo)
Rus
Helse
Konkurs/næring
Forbruk
Spill
1999
7
32
43
10
-
2004
18
50
37
19
-
2011
15
46
35
32
5
(enkelte har oppgitt mer enn èn hovedårsak)
Kort om temaene på kurset
 Litt faglig oppdatering, sentralt regelverk og statistikk mv.
 Hovedregler om gjeldsinnfordring
 Psykiske lidelser og rettslig handleevne
 Frivillig og tvungen økonomiforvaltning
 Økonomi og psykologi (Dobbeltime)
 Spesialisert rådgivning, noen særlige virkemidler ved
rådgivning overfor personer med psykiske utfordringer
 Vergemål, vergemålsreformen
 Refleksjon og diskusjon?
 Kompendiet
Økonomisk rådgivning, historikk og
utviklingslinjer
 Hvem er vi og hvor kommer vi fra?
 Forbrukernes Økonomiske Rådgivningstjeneste 1991
 Overføringen til kommunene /Fylkesmannen 1993
 Departementene. BLD 1993-2006, AD 2006 Gjeldsordningsloven 1993 NAV
 Rettsgrunnlag: Før 1993 sosialomsorgsloven/Fra 1993 sosialtjenesteloven § 4-1/
Fra 2010 lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17 m/
tilhørende rundskriv. Fra 2003 gjeldsordningsloven § 1-5. Veileder i økonomisk
rådgivning
Økonomisk rådgivning ved NAV-kontor
Sentrale arbeidsområder
 Økonomisk rådgivning, nivå I-II-III
 Egenforsøk iht. gjeldsordningsloven
 Frivillig endring av gjeldsordning
 Samarbeid med namsmennene/gjeldsordning
 Rådgivning ved problemer under gjeldsordning
 Forebygging (allment og individuelt)
Rådgivningsnivå I/II/III
Hvorfor kategorisere sakene?
Nivå I:
Betalingsvansker – tiltak på brukersiden
Nivå II:
Midlertidig betalingsudyktighet – lette
tiltak på brukersiden og kreditorsiden
Nivå III:
Varig betalingsudyktighet – tunge tiltak på
brukersiden og kreditorsiden, egenforsøk
Egenforsøk etter gjeldsordningsloven
 Tidligere regler
Gjeldsordningsloven § 1-3, 2
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling etter loven her før skyldneren etter evne har
forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd
Gjeldsordningsloven § 1-5
Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme
frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 18.
desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17
 Gjeldende regler (fra 1. juli 2014)
Gjeldsforhandling kan åpnes uhindret av annet ledd dersom det er grunn til å anta
at skyldnerens forhandlinger med fordringshaverne ikke vil føre frem. Ved vurderingen skal
det særlig legges vekt på skyldnerens personlige ressurser, sakens omfang og karakter,
samt kreditorenes holdning. Det skal også legges vekt på kommunens muligheter til å yte
bistand i saken, jf. § 1-5. Dersom kommunen har opplyst at den ikke kommer til å behandle
saken, skal vilkåret i annet ledd anses oppfylt med mindre det er klart at skyldneren selv
ikke har gjort det denne evner for å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd
 Namsmannens ansvar
 NAV-kontorets ansvar
Rådgivning under gjeldsordning
Frivillig endring, gjeldsordningsloven § 6-1
Reforhandling av utenrettslig gjeldsordning
Vanlige problemer under rettslig og utenrettslig
gjeldsordning:








Mislighold, disponeringsproblemer
Forstår ikke ordningen
Sykdom, arbeidsledighet, samlivsbrudd
Psykiske kriser
Varsling, arv, gevinst, erstatning
Flytting, endrede boligbehov
Samlivsetablering/samlivsbrudd/familieforøkelse
Se SIFO-rapport 3-2005
SIFO-rapport 3/2005
Gjeldsordninger under press
En gjennomgang av 78 endringssaker ved
Oslo Byfogdembete
 Den største kategorien underliggende problemprosesser er
helsemessige forhold. I alt 50 av de 78 sakene er preget av
helsebegivenheter. Dette omfatter fysisk sykdom hos skyldner
(29 saker), psykiske problemer hos skylder (20 saker) og sykdom
som rammer nære familiemedlemmer (10 saker)
 Generelt tar gjeldsordningsloven høyde for at det underveis kan
inntreffe begivenheter som gjør det nødvendig å justere eller
endre inngåtte avtaler. Men mens det er akseptabelt at slike ting
skjer, er det åpenbart at det både fins akseptable og uakseptable
måter å håndtere disse situasjonene på.
Gjeldsordninger under press
 Dessuten mangler mange avskyldnerne tilstrekkelig innsikt i
hvordan man skal håndtere vanskeligheter som oppstår
underveis i et gjeldsordningsforløp. Analysen avdekker et behov
for både nødhjelp og systemer som tidlig kan fange opp
problemer som oppstår i løpet av gjeldsordningen.
 Videre har vi i 31 saker registrert det vi kan kalle ’andre
livsbegivenheter som har hatt betydning for håndteringen av
gjeldsordningen. I alt 13 skyldnere flytter. Videre preges 5 av
sakene av samlivsbrudd. Av de 36 sakene som oppheves er det
faktisk til sammen hele 20 tilfeller hvor skyldneren etter hvert
blir utilgjengelig for de øvrige partene i forhandlingene. Alle
disse ordningene unntatt én blir opphevet.
Gjeldsordninger under press
 Den viktigste enkeltstående årsaken til at gjeldsordninger oppheves er at
skyldneren dropper ut av forhandlingene og blir utilgjengelig for
namsmannsapparatet og kreditorene
 Delta i forhandlingsprosessen. Ellers er det så godt som 100 % sikkert at
gjeldsordningen går tapt.
 I tillegg fremsetter ikke alltid skyldnere et formelt endringsforslag.
 Misligholdet kan være for stort til at det er mulig å redde ordningen. Et generelt
trekk ved endringssakene, nemlig at det kan ta ganske lang tid før problemer
med gjennomføringen identifiseres og reageres på.
 Meld alltid ifra så tidlig som overhodet mulig hvis det oppstår problemer
underveis i ordningen.
 Dokumenter den økonomiske situasjonen så godt det lar seg gjøre — selv der
hvor fakta i utgangspunktet er ubehagelige.
Frivillig endring av rettslig gjeldsordning
§ 6-1.Endring av gjeldsordning på begjæring av skyldneren
På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til
endring av en gjeldsordning dersom det i
gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som
skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige
omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å
oppfylle gjeldsordningen.
 Uteglemt krav
 Forsøk på frivillig endring – etter evne – stilltiende samtykke –
namsmannsstadfesting
 Tvungen endring fremsettes for retten. Med begjæringen skal
følge et forslag til tvungen endring som ikke er i strid med loven.
•Låneadferd 1997-2012 (Gulbrandsen 2013)
•Utviklingen i forbrukskreditter – utlånsvekst – tap
•Forbrukslån fordelt på aldersgruppe
•Misligholdte forbrukslån fordelt på aldergrupper
•Et lønnsomt eksempel
•Vilkår SMS-lån
•Nye inkassosaker
•Inkassosaker fordelt på kravstype
•Tvangssalgsbegjæringer fast eiendom
Utleggsbegjæringer
•Gjeldsordningssaker
Låneadferd 1997-2012
Type lån/kreditt i pst.
1997
2004
2006
2008
2012
Boliglån
64
76
78
74
76
Studielån
27
28
28
30
39
Billån
16
30
29
26
23
Lønnskontokreditt
2
23
27
24
15
Kredittkortgjeld
3
27
29
29
22
Forbrukslån
8
13
12
13
7
Gjennomsnittsgjeld for normalhushold og
problemhushold 2012/2013
1200000
1000000
Kroner
800000
600000
400000
200000
0
Normalbefolkningen
Boliggjeld
1022548
Studielån
24804
Billån
26608
Forbrukslån
8059
Kredittkort
5827
Hushold m/bet.prob
919702
37348
48008
41352
33867
Gjennomsnittsgjeld for normalhushold og
privathushold 201272013
50000
45000
40000
35000
Kroner
30000
25000
20000
15000
10000
5000
0
Normalbefolkningen
Studielån
24804
Billån
26608
Forbrukslån
8059
Kredittkort
5827
Hushold m/bet.prob
37348
48008
41352
33867
Utvikling/status omkring forbrukskreditter,
utlånsvolum/tap, mrd. kr
80
70
60
50
40
30
20
10
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Forbrukslån fordelt på aldersgruppe
35
30
25
20
Serie 2
15
Serie 1
10
5
0
18-29 30-39 40-49 50-59 60+
Misligholdte forbrukslån fordelt på aldersgruppe
14
12
10
8
Serie 2
6
Serie 1
4
2
0
18-29 30-39 40-49 50-59 60+
Et eksempel: Bank Norwegian
 En ren ”forbrukslånsbank” med under 50 ansatte
 Leverer innskuddsprodukter, forbrukslån og





kredittkorttjenester
Innskuddsrente 3,05 % (okt 2014) Utlån, ca 17 %
Kredittkort 23,1 %
Resultat før skatt 2013: 332,4 millioner – en økning på
46 % fra 2012
Renteinntekter 698,7 millioner i 2013, – en økning på
200 millioner (40%) fra 2012
Er skyhøy rente nødvendig for å dekke inn tap?
Vilkår SMS-lån – Folkia finans
Beløp Avgift
Fakt.avg
Renter
Rentefot
Effektiv rente
Totalt
1000
350,-
45,-
57,-
69,0%
9 245,0%
452,-
2000
350,-
45,-
113,-
69,0%
1 470,0%
508,-
3000
350,-
45,-
170,-
69,0%
716,0%
565,-
4000
350,-
45,-
227,-
69,0%
480,0%
622,-
5000
350,-
45,-
284,-
69,0%
371,0%
679,-
På tross av små lånebeløp har SMS-lån i Sverige skapt vanskeligheter for mange. I 2011
kom det inn over 33 000 misligholdte SMS-lån til kronofogdene (tilsvarende
namsmannen). I 2012 hadde tallet økt til 53 709. Siden introduksjonen av denne
låneformen i 2006 har over 220 000 misligholdte SMS-lån lån blitt oversendt
kronofogden for innkreving.
Hvor blir det av overskudd/underskudd?
KLIPPET FRA FINANSAVISEN
 En rekke finans- og idrettskjendiser har vært med på oppturen.
 Aller øverst troner Arne Fredly. Han har ifølge avisen vært med hele
veien, og sitter gjennom Apollo Asset på en papirgevinst på 223
millioner kroner.
 Bjørn Kjos sine tre barn, Lars Ola, Guri og Anna, er ca. 200 millioner
kroner i pluss gjennom selskapet Laguan, mens Arne Blystads Spencer
Trading har «tjent» 142 millioner kroner så langt.
 Vi tar også med at Torstein Tvenge sitter med rundt 75 millioner kroner
i gevinst.
 Blant idrettskjendisene kommer Aksel Lund Svindal best ut. Han har
«tjent» 18 millioner, mens pappaen Bjørn Olaf har en gevinst på rundt
syv millioner kroner.
 Petter Solberg og Thor Hushovd kan ifølge Finansavisen notere seg for
hhv. 16 og 11 millioner kroner.
Bjørn Kjos´ kjempesuksess med Bank Norwegian - med utspring i
flyselskapet Norwegian - har inspirert milliardær Stein Erik Hagen til å
lage en blåkopi, skriver Finansavisen i dag.
Komplett Bank er navnet på Hagens nye eventyr
Take-off for kjendisfest i Bank Norwegian - kan aksjen doble seg
igjen?
Dæven, her er det lett å regne hjem en ny dobling, sier
stjerneanalytiker Aasulv Tveitereid
Antall nye inkassosaker pr år
8
7
6
5
4
3
2
1
0
2006
2008
2010
2014
Inkassossaker/kravstype 2013
Serie 1
Forbrukslån
Boliglån
Telecom
Strøm
Forskr./helse
Småkrav
Øvrige krav
Tvangssalgsbegjæringer fast eiendom
20000
18000
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
2006
2010
2011
2013
Utleggsbegjæringer
50000
45000
40000
35000
30000
25000
20000
15000
10000
5000
0
2007
2009
2011
2013
Gjeldsordningssaker
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
1997
2001
2006
2009
2011
2013
2014
Hvorfor går det galt?
Noen årsakssammenhenger i dag










Selvbetjeningsordning for skatt og mva. for firmaer
Ingen rentebegrensninger i Norge – ågerrenter?
Omfattende/spekulativmarkedsføring av forbrukskreditt
Sterkt kommersielt press kombinert med tilbud om
”gunstig finansiering”
Kredittvurdering kun basert på kredittopplysning
Ingen kredittvurdering ved mindre kreditter og kredittkort
Svært mange tilbydere som ikke vet om hverandre
Frarådingsplikt som ikke fungerer
Ingen reell avslagsplikt for lån og kreditt
Ressurssvake grupper rammes
Nye livsoppholdssatser for
utleggstrekk og
gjeldsordning gjeldende
fra 1. juli 2014
§ 3 Satser for underhold av skyldneren og dennes
ektefelle/samboer
Satsene utgjør per måned:
kr 7 890 for enslig skyldner,
kr 6 680 for skyldner som er gift eller samboer,
kr 13 360 for skyldner som forsørger ektefelle eller samboer.
Satsene skal dekke alminnelige forbruksutgifter, herunder
utgifter til kollektivtransport. Boligutgifter er ikke inkludert.
Som boligutgifter regnes husleie, betjening av
boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter,
festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i
boligsammenslutninger og andre nødvendige utgifter som
gjelder boligen. Utgifter til elektrisitet, oppvarming og
innboforsikring anses ikke som boligutgifter.
Effekt av nye livsoppholdssatser?
1200
1000
800
600
400
200
0
Mai
Juni
Juli
August
§ 1 Formål og virkeområde
Forskriften skal sikre et felles utgangspunkt ved vurderingen av
hvor mye som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren
og skyldnerens husstand etter dekningsloven § 2-7, og hvor mye
som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og
personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i
ekteskapsliknende forhold med, etter gjeldsordningsloven § 4-3.
Forskriften skal også legge til rette for en virkelighetsnær
vurdering av om en skyldner oppfyller lovens økonomiske vilkår
for gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 1-3 første ledd.
§ 2 Anvendelse av satsene
Satsene i §§ 3 til 5 skal anvendes ved den
skjønnsmessige vurderingen av hvor mye som skal
settes av til livsopphold etter gjeldsordningsloven § 4-3
og dekningsloven § 2-7. Satsene kan fravikes opp eller
ned etter en konkret vurdering av hva som med
rimelighet trengs til underhold. Fravikelse av satsene
skal begrunnes.
§ 4 Tillegg for underhold av barn
For hvert barn som skyldneren har underholdsplikt for etter barneloven
§ 68, gjøres det et tillegg i satsen per måned på:
kr 2 365 for barn som ikke har fylt 6 år,
kr 3 135 for barn mellom 6 og 10 år,
kr 3 960 for barn fra 11 år og mer.
Tillegget inkluderer alminnelige forbruksutgifter. Barnets andel av
boligutgifter og utgifter til barnepass, herunder utgifter til barnehage og
skolefritidsordning, er ikke inkludert.
Det gjøres et fradrag i tillegget på 20 prosent fra og med person nummer
fire i husstanden. Fradraget skal gjøres i tillegget for de yngste barna.
Indeksregulering og
overgangsregler
§6
Justering av satsene
Satsene i §§ 3 til 5 justeres årlig i samsvar med til utviklingen i
konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå. Beløpet avrundes til nærmeste
krone. Justeringen gis virkning fra 1. juli hvert år.
§8
Overgangsregler
Forskriften gjelder for utleggstrekk som besluttes etter at forskriften har
trådt i kraft. Satsene gjelder ikke ved endring av utleggstrekk etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 og § 7-23, hvor utleggstrekket ble besluttet før
forskriften trådte i kraft.
Forskriften gjelder for saker om gjeldsordning der gjeldsforhandling
åpnes etter at forskriften har trådt i kraft. Forskriften gjelder ikke ved endring
av gjeldsordning etter gjeldsordningsloven kap. 6, hvor gjeldsforhandlingen ble
åpnet før forskriften trådte i kraft.
Råd og veiledningsarbeid overfor brukere med særlige
utfordringer
OVERSIKT
 Utvidet kartlegging av brukergrupper med særlige utfordringer
 Råd og tiltak ved disponeringsproblemer
 Vanskelige saker - realitetsorientering og informasjonspakke
 Spilleavhengighet – avdekking, behandling, rådgivning
 Gjeldsordning ved psykiske problemer
 Gjeldsordnings nr 2?
 Styrt mislighold, dekningsloven § 2-7, 4
 Opprydding i utleggstrekk
 Privat beslagsforbud
 Ektefelle/samboers stilling
Utvidet kartlegging
Ved psykiske problemer - kartlegging også av
medisinsk/sosial situasjon (etter samtykke)
 Kjente
psykiske problemer
 Rus, spilleproblemer
 Nettverk, bolig, familiesituasjon osv.
 Rådgivning/bistand
– ektefelle/samboer, familie?
 Historikk,
kriser
 Somatisk helsesituasjon
 Ugyldige kredittavtaler/pengespill på kreditt?
Råd og tiltak ved
disponeringsproblemer
1. Manglende ferdighet og kunnskap – rådgivningsnivå I
2. Manglende oversikt – husholdsbudsjett og
likviditetsbudsjett, type ”Luksusfellen”
3. Manglende disiplin – ”Tvinge” frem adferdsendringer






Økonomisk ”overstyring” – trekkordninger, avtalegiro,
budsjett- og sparekonto
Frivillig lånesperre, se ”oppskrift” i kompendiet
Frivillig/tvungen forvaltning
Vergemål, ulike grader
Privat beslagsforbud, også mot fremtidig gjeld, også ved pliktarv
Overføring til ektefelle/samboer
Tiltak i vanskelige saker
Realitetsorientering (informasjonspakke)










Inkassosystemet, inkassoloven
”Kan ikke tjene noe – kan ikke eie noe?” Er det sant?
Bank- og forsikring, mobilabonnement, strøm
Bolig, bil, andre eiendeler
Gjeldsordningsloven/utenrettslig ordning (ukjent for 60 %)
Arv av gjeld (overtakelse av gjeld fra avdød?)
Betalingsanmerkninger er ikke evige
Privat beslagsforbud
Ektefelle/samboers gjeldsansvar /felleseie-særeie-sameie
Fremtidsplan , delmål
Spilleavhengighet
Pengespill på kreditt – ugyldig
låneavtale ?
 Spillegjeld gir som utgangspunkt ingen betalingsplikt. I straffelovens ikrafttredelseslov
heter det i § 12:
 ”Af Spil og Væddemaal opstaar ingen Forpligtelse, og en Anerkjendelse af derved stiftet
Gjæld er uforbindende.
 Det samme gjælder Laan eller Forskud, som nogen vidende om Øiemedet har ydet til Brug
ved Spil eller Væddemaal.”
 I Rt-2003-1210 slår Høyesterett fast at straffelovens ikrafttredelseslov § 12 annet ledd også
omfatter lovlig spilleaktivitet, for eksempel som spill hos Norsk Tipping. Saken gjaldt en
spiller som mottok kreditt til spilleinnsats fra en tippekommisjonær. Høyesterett kom til
at spilleren ikke pliktet å betale tilbake gjelden på over seks millioner kroner. Årsaken var
at tippekommisjonæren visste at kreditten ble brukt til spill.
 Også i Bankklagenemndas sak 039 i 2006 ble resultatet at banken ikke kunne kreve inn
utestående saldo på en kredittkortkonto. Beløpet var brukt til å betale pengespill, og
banken måtte vite det på bakgrunn av brukerstedskoden til betalingsmottakeren.
Gjeldsordning pga psykiske
problemer
LG-2007-133710
Gjeldsforhandling åpnet for person med bipolar lidelse. Retten
uttalte: ”Med utgangspunkt i uttalelsen fra Allmennmedisinsk
Senter … legger lagmannsretten til grunn at As økonomi nå og
fremover ikke gir et inntektsmessig fundament til å kunne
betjene en gjeld på ca. 1,3 millioner kroner. Lagmannsretten kan
på denne bakgrunn vanskelig slutte seg til tingrettens
konklusjon når det gjelder utsiktene til at A «med en vellykket
sykdomsbehandling» skal komme tilbake i arbeid og derved
kunne betjene sine forpliktelser.” Det ble også anført manglende
egenaktivitet, men lagmannsretten viste forståelse for at dette
kunne ha sammenheng med skyldnerens lidelse: ”På den annen
side må hans manglende initiativ etter lagmannsrettens
vurdering sees i lys av hans helsesituasjon…”
Gjeldsordning nr 2 ?
 § 1-4.Forhold som er til hinder for åpning av
gjelsforhandling
(4) Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom
skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter
loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom
særegne forhold tilsier det.
Gjeldsordning nr 2 pga
spilleavhengighet
LB-2009-114887. I denne saken godtok lagmannsretten at
gjeldsforhandling kunne åpnes for annen gang . 71
behandlingstimer siden 1999. ”Resultatet er at pasienten
har hatt en gradvis framgang som en følge av
behandlingen, og så langt psykologen kjenner til og har
mulighet for å kontrollere, er pasienten nå helt symptomfri.
Det betyr at hun ikke lenger er spilleavhengig, men hun må
bevisst avstå fra å spille resten av livet.” Lagmannsretten
godtok denne argumentasjonen, og konkluderte:
”Etter lagmannsrettens mening må saken anses for å ligge
slik an at det er grunnlag for å bruke unntaksbestemmelsen
i gol. § 4-1 tredje ledd om at det foreligger særegne forhold
som gir adgang til å åpne ny gjeldsordning.”
Gjeldsordning nr 2 pga psykiske
problemer
LE-2010-137061
Skyldner med store psykiske problemer fikk åpnet gjeldsforhandling
for annen gang. Han hadde gjeld til 11 fordringshavere på til sammen kr
1,1 mill., var ufør og mottok årlig kr 187.688 i uførepensjon.
Lagmannsretten uttalte at ” A har lagt fram en uttalelse fra Sykehuset
Innlandet datert 16. juni 2010. Her fremgår det at han har hatt en
alvorlig psykisk lidelse siden barnealder uten at han ble fanget opp av
hjelpeapparatet. Han har hatt problemer i arbeidslivet og ble erklært
varig ufør våren 2010. Han har nå gått i psykiatrisk behandling mer
eller mindre sammenhengende siden 1995 og er diagnostisert med
personlighetsproblematikk som blant annet medfører at han
distanserer seg fra problemer som oppleves vanskelig, er lite
selvhevdende og er lett å utnytte. Han har konsentrasjonsproblemer,
stor psykisk sårbarhet, opplevelse av å være fremmedgjort og har mye
angst og tilbakevendende depresjoner. Hans væremåte og
reaksjonsmønster har vist seg uhensiktsmessig både i arbeid og
privatliv.
Skyldnerbeskyttelse gjennom
dekningsl. § 2-7, 4
Bortsett fra ved innfordring av krav som nevnt i § 2-8 første
ledd bokstav a-d, kan utlegg i lønnskrav mv. ikke tas
dersom skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine
fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen
av dem.
Rt-1993-212
Rt-1996-303
Rt-1993-423
RG-1991-930
Betydningen av nye livsoppholdssatser
Spørsmålet om betalingen må starte før utlegg er begjært
Kort om opprydding i utleggstrekk




Lovens system: Kun et trekk om gangen
Prioritetssystem
Livsoppholdssatser
Kontrollansvar
 Tvfbl. § 7-21 Beslutning og underretning om utleggstrekk
 Namsmannen sørger omgående for at utleggstrekket blir registrert i
Løsøreregisteret. Får trekket bedre prioritet enn et trekk som allerede løper og
som er besluttet av en annen namsmyndighet, skal denne namsmyndigheten
underrettes. Før utleggstrekk nedlegges, skal namsmannen undersøke om det
allerede løper trekk mot skyldneren.
 § 7-24.Endring av utleggstrekk som følge av senere trekkpålegg
 Dersom det i en ytelse blir besluttet et nytt trekk med bedre prioritet, skal den
namsmyndighet som har besluttet det første trekket, av eget tiltak ta opp
spørsmålet om regulering av trekket når den blir oppmerksom på forholdet.
Skyldnerbeskyttelse gjennom privat beslagsforbud
§ 3-1. Private beslagsforbud – eldre gjeld.
Den som ved testament eller på annen måte treffer bestemmelse om overdragelse av
et formuesgode uten vederlag, kan senest ved overdragelsen ta forbehold om at det ikke
ved utlegg eller konkurs skal kunne søkes dekning i formuesgodet for gjeld som
erververen har pådratt seg før overdragelsen blir gjennomført
§ 3-2. Privat beslagsforbud – fremtidig gjeld.
Forbehold som nevnt i § 3-1 kan tas også med hensyn til gjeld som erververen pådrar
seg etter at overdragelsen er blitt gjennomført, såfremt det i forbindelse med forbeholdet
bestemmes at erververen ikke skal ha adgang til å gjøre seg nytte av formuesgodet ved
salg eller pantsettelse eller på lignende måte.
§ 3-3. Rettsvern.
Ved beslagsforbud i fast eiendom eller andre registrerbare formuesgoder må
beslagsforbudet og i tilfelle som nevnt i § 3-2 også rådighetsinnskrenkingen tinglyses i
grunnboken eller registreres i tilsvarende register.
Ved beslagsforbud i andre
formuesgoder må en spesifisert liste over disse tinglyses i Løsøreregisteret.
§ 3-9. Sperring av erstatningsbeløp ol.
Etter anmodning fra skyldneren kan Stiftelsestilsynet beslutte at beløp som nevnt i §
2-7 annet ledd bokstavene d til h skal være beslagsfrie også etter at de er utbetalt til
skyldneren. Slik anmodning kan fremsettes også etter at utbetaling har funnet sted.
Forholdet til ektefelle/samboer
 Beslagsretten overfor ektefeller/samboere, gjeldsansvaret
Dekningsloven § 2-2. Hovedregel om beslagsretten.
Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har
fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører
skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte
omgjøres i penger.







Gjeldsansvaret for/mellom ektefeller og samboere
Eierforholdene under samlivet, eneeie og sameie
Formuesordningen, særeie og felleseie
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13, presumert eierforhold
Gaver og andre overføringer mellom ektefeller, ektepakter (kan hindre gjordn.)
Kreditorenes tilbakesøknings- om omstøtelsesrett
Ektefelle/samboers stilling ved trekk i lønn mv.