GRUNNLEGGENDE ØKONOMISK RÅDGIVNING
Faglig innledning/orientering om kursinnholdet Grunnleggende om økonomisk rådgivning Kort faglig oppdatering Hvorfor dette kurset? Omfanget av psykiske problemer Nær sammenheng mellom psykiske problemer og økonomiske problemer En av fire med økonomiske vansker har også psykiske vansker To av fire med psykiske vansker har økonomiske vansker Noen blir syke av økonomiske problemer, men det motsatte er langt mer vanlig – pasienten vil likevel oftest hevde at økonomien har skylda Hvordan kan vi forbygge og avhjelpe økonomiske problemer blant psykisk syke ? Særlige virkemidler UTVIKLINGSTENDENSER ALVORLIGE GJELDSPROBLEMER (årsaksbakgrunn gjeldsordningssaker i Oslo) Rus Helse Konkurs/næring Forbruk Spill 1999 7 32 43 10 - 2004 18 50 37 19 - 2011 15 46 35 32 5 (enkelte har oppgitt mer enn èn hovedårsak) Kort om temaene på kurset Litt faglig oppdatering, sentralt regelverk og statistikk mv. Hovedregler om gjeldsinnfordring Psykiske lidelser og rettslig handleevne Frivillig og tvungen økonomiforvaltning Økonomi og psykologi (Dobbeltime) Spesialisert rådgivning, noen særlige virkemidler ved rådgivning overfor personer med psykiske utfordringer Vergemål, vergemålsreformen Refleksjon og diskusjon? Kompendiet Økonomisk rådgivning, historikk og utviklingslinjer Hvem er vi og hvor kommer vi fra? Forbrukernes Økonomiske Rådgivningstjeneste 1991 Overføringen til kommunene /Fylkesmannen 1993 Departementene. BLD 1993-2006, AD 2006 Gjeldsordningsloven 1993 NAV Rettsgrunnlag: Før 1993 sosialomsorgsloven/Fra 1993 sosialtjenesteloven § 4-1/ Fra 2010 lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17 m/ tilhørende rundskriv. Fra 2003 gjeldsordningsloven § 1-5. Veileder i økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning ved NAV-kontor Sentrale arbeidsområder Økonomisk rådgivning, nivå I-II-III Egenforsøk iht. gjeldsordningsloven Frivillig endring av gjeldsordning Samarbeid med namsmennene/gjeldsordning Rådgivning ved problemer under gjeldsordning Forebygging (allment og individuelt) Rådgivningsnivå I/II/III Hvorfor kategorisere sakene? Nivå I: Betalingsvansker – tiltak på brukersiden Nivå II: Midlertidig betalingsudyktighet – lette tiltak på brukersiden og kreditorsiden Nivå III: Varig betalingsudyktighet – tunge tiltak på brukersiden og kreditorsiden, egenforsøk Egenforsøk etter gjeldsordningsloven Tidligere regler Gjeldsordningsloven § 1-3, 2 Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd Gjeldsordningsloven § 1-5 Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17 Gjeldende regler (fra 1. juli 2014) Gjeldsforhandling kan åpnes uhindret av annet ledd dersom det er grunn til å anta at skyldnerens forhandlinger med fordringshaverne ikke vil føre frem. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på skyldnerens personlige ressurser, sakens omfang og karakter, samt kreditorenes holdning. Det skal også legges vekt på kommunens muligheter til å yte bistand i saken, jf. § 1-5. Dersom kommunen har opplyst at den ikke kommer til å behandle saken, skal vilkåret i annet ledd anses oppfylt med mindre det er klart at skyldneren selv ikke har gjort det denne evner for å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd Namsmannens ansvar NAV-kontorets ansvar Rådgivning under gjeldsordning Frivillig endring, gjeldsordningsloven § 6-1 Reforhandling av utenrettslig gjeldsordning Vanlige problemer under rettslig og utenrettslig gjeldsordning: Mislighold, disponeringsproblemer Forstår ikke ordningen Sykdom, arbeidsledighet, samlivsbrudd Psykiske kriser Varsling, arv, gevinst, erstatning Flytting, endrede boligbehov Samlivsetablering/samlivsbrudd/familieforøkelse Se SIFO-rapport 3-2005 SIFO-rapport 3/2005 Gjeldsordninger under press En gjennomgang av 78 endringssaker ved Oslo Byfogdembete Den største kategorien underliggende problemprosesser er helsemessige forhold. I alt 50 av de 78 sakene er preget av helsebegivenheter. Dette omfatter fysisk sykdom hos skyldner (29 saker), psykiske problemer hos skylder (20 saker) og sykdom som rammer nære familiemedlemmer (10 saker) Generelt tar gjeldsordningsloven høyde for at det underveis kan inntreffe begivenheter som gjør det nødvendig å justere eller endre inngåtte avtaler. Men mens det er akseptabelt at slike ting skjer, er det åpenbart at det både fins akseptable og uakseptable måter å håndtere disse situasjonene på. Gjeldsordninger under press Dessuten mangler mange avskyldnerne tilstrekkelig innsikt i hvordan man skal håndtere vanskeligheter som oppstår underveis i et gjeldsordningsforløp. Analysen avdekker et behov for både nødhjelp og systemer som tidlig kan fange opp problemer som oppstår i løpet av gjeldsordningen. Videre har vi i 31 saker registrert det vi kan kalle ’andre livsbegivenheter som har hatt betydning for håndteringen av gjeldsordningen. I alt 13 skyldnere flytter. Videre preges 5 av sakene av samlivsbrudd. Av de 36 sakene som oppheves er det faktisk til sammen hele 20 tilfeller hvor skyldneren etter hvert blir utilgjengelig for de øvrige partene i forhandlingene. Alle disse ordningene unntatt én blir opphevet. Gjeldsordninger under press Den viktigste enkeltstående årsaken til at gjeldsordninger oppheves er at skyldneren dropper ut av forhandlingene og blir utilgjengelig for namsmannsapparatet og kreditorene Delta i forhandlingsprosessen. Ellers er det så godt som 100 % sikkert at gjeldsordningen går tapt. I tillegg fremsetter ikke alltid skyldnere et formelt endringsforslag. Misligholdet kan være for stort til at det er mulig å redde ordningen. Et generelt trekk ved endringssakene, nemlig at det kan ta ganske lang tid før problemer med gjennomføringen identifiseres og reageres på. Meld alltid ifra så tidlig som overhodet mulig hvis det oppstår problemer underveis i ordningen. Dokumenter den økonomiske situasjonen så godt det lar seg gjøre — selv der hvor fakta i utgangspunktet er ubehagelige. Frivillig endring av rettslig gjeldsordning § 6-1.Endring av gjeldsordning på begjæring av skyldneren På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen. Uteglemt krav Forsøk på frivillig endring – etter evne – stilltiende samtykke – namsmannsstadfesting Tvungen endring fremsettes for retten. Med begjæringen skal følge et forslag til tvungen endring som ikke er i strid med loven. •Låneadferd 1997-2012 (Gulbrandsen 2013) •Utviklingen i forbrukskreditter – utlånsvekst – tap •Forbrukslån fordelt på aldersgruppe •Misligholdte forbrukslån fordelt på aldergrupper •Et lønnsomt eksempel •Vilkår SMS-lån •Nye inkassosaker •Inkassosaker fordelt på kravstype •Tvangssalgsbegjæringer fast eiendom Utleggsbegjæringer •Gjeldsordningssaker Låneadferd 1997-2012 Type lån/kreditt i pst. 1997 2004 2006 2008 2012 Boliglån 64 76 78 74 76 Studielån 27 28 28 30 39 Billån 16 30 29 26 23 Lønnskontokreditt 2 23 27 24 15 Kredittkortgjeld 3 27 29 29 22 Forbrukslån 8 13 12 13 7 Gjennomsnittsgjeld for normalhushold og problemhushold 2012/2013 1200000 1000000 Kroner 800000 600000 400000 200000 0 Normalbefolkningen Boliggjeld 1022548 Studielån 24804 Billån 26608 Forbrukslån 8059 Kredittkort 5827 Hushold m/bet.prob 919702 37348 48008 41352 33867 Gjennomsnittsgjeld for normalhushold og privathushold 201272013 50000 45000 40000 35000 Kroner 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Normalbefolkningen Studielån 24804 Billån 26608 Forbrukslån 8059 Kredittkort 5827 Hushold m/bet.prob 37348 48008 41352 33867 Utvikling/status omkring forbrukskreditter, utlånsvolum/tap, mrd. kr 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Forbrukslån fordelt på aldersgruppe 35 30 25 20 Serie 2 15 Serie 1 10 5 0 18-29 30-39 40-49 50-59 60+ Misligholdte forbrukslån fordelt på aldersgruppe 14 12 10 8 Serie 2 6 Serie 1 4 2 0 18-29 30-39 40-49 50-59 60+ Et eksempel: Bank Norwegian En ren ”forbrukslånsbank” med under 50 ansatte Leverer innskuddsprodukter, forbrukslån og kredittkorttjenester Innskuddsrente 3,05 % (okt 2014) Utlån, ca 17 % Kredittkort 23,1 % Resultat før skatt 2013: 332,4 millioner – en økning på 46 % fra 2012 Renteinntekter 698,7 millioner i 2013, – en økning på 200 millioner (40%) fra 2012 Er skyhøy rente nødvendig for å dekke inn tap? Vilkår SMS-lån – Folkia finans Beløp Avgift Fakt.avg Renter Rentefot Effektiv rente Totalt 1000 350,- 45,- 57,- 69,0% 9 245,0% 452,- 2000 350,- 45,- 113,- 69,0% 1 470,0% 508,- 3000 350,- 45,- 170,- 69,0% 716,0% 565,- 4000 350,- 45,- 227,- 69,0% 480,0% 622,- 5000 350,- 45,- 284,- 69,0% 371,0% 679,- På tross av små lånebeløp har SMS-lån i Sverige skapt vanskeligheter for mange. I 2011 kom det inn over 33 000 misligholdte SMS-lån til kronofogdene (tilsvarende namsmannen). I 2012 hadde tallet økt til 53 709. Siden introduksjonen av denne låneformen i 2006 har over 220 000 misligholdte SMS-lån lån blitt oversendt kronofogden for innkreving. Hvor blir det av overskudd/underskudd? KLIPPET FRA FINANSAVISEN En rekke finans- og idrettskjendiser har vært med på oppturen. Aller øverst troner Arne Fredly. Han har ifølge avisen vært med hele veien, og sitter gjennom Apollo Asset på en papirgevinst på 223 millioner kroner. Bjørn Kjos sine tre barn, Lars Ola, Guri og Anna, er ca. 200 millioner kroner i pluss gjennom selskapet Laguan, mens Arne Blystads Spencer Trading har «tjent» 142 millioner kroner så langt. Vi tar også med at Torstein Tvenge sitter med rundt 75 millioner kroner i gevinst. Blant idrettskjendisene kommer Aksel Lund Svindal best ut. Han har «tjent» 18 millioner, mens pappaen Bjørn Olaf har en gevinst på rundt syv millioner kroner. Petter Solberg og Thor Hushovd kan ifølge Finansavisen notere seg for hhv. 16 og 11 millioner kroner. Bjørn Kjos´ kjempesuksess med Bank Norwegian - med utspring i flyselskapet Norwegian - har inspirert milliardær Stein Erik Hagen til å lage en blåkopi, skriver Finansavisen i dag. Komplett Bank er navnet på Hagens nye eventyr Take-off for kjendisfest i Bank Norwegian - kan aksjen doble seg igjen? Dæven, her er det lett å regne hjem en ny dobling, sier stjerneanalytiker Aasulv Tveitereid Antall nye inkassosaker pr år 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2006 2008 2010 2014 Inkassossaker/kravstype 2013 Serie 1 Forbrukslån Boliglån Telecom Strøm Forskr./helse Småkrav Øvrige krav Tvangssalgsbegjæringer fast eiendom 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2006 2010 2011 2013 Utleggsbegjæringer 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2007 2009 2011 2013 Gjeldsordningssaker 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1997 2001 2006 2009 2011 2013 2014 Hvorfor går det galt? Noen årsakssammenhenger i dag Selvbetjeningsordning for skatt og mva. for firmaer Ingen rentebegrensninger i Norge – ågerrenter? Omfattende/spekulativmarkedsføring av forbrukskreditt Sterkt kommersielt press kombinert med tilbud om ”gunstig finansiering” Kredittvurdering kun basert på kredittopplysning Ingen kredittvurdering ved mindre kreditter og kredittkort Svært mange tilbydere som ikke vet om hverandre Frarådingsplikt som ikke fungerer Ingen reell avslagsplikt for lån og kreditt Ressurssvake grupper rammes Nye livsoppholdssatser for utleggstrekk og gjeldsordning gjeldende fra 1. juli 2014 § 3 Satser for underhold av skyldneren og dennes ektefelle/samboer Satsene utgjør per måned: kr 7 890 for enslig skyldner, kr 6 680 for skyldner som er gift eller samboer, kr 13 360 for skyldner som forsørger ektefelle eller samboer. Satsene skal dekke alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport. Boligutgifter er ikke inkludert. Som boligutgifter regnes husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i boligsammenslutninger og andre nødvendige utgifter som gjelder boligen. Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter. Effekt av nye livsoppholdssatser? 1200 1000 800 600 400 200 0 Mai Juni Juli August § 1 Formål og virkeområde Forskriften skal sikre et felles utgangspunkt ved vurderingen av hvor mye som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand etter dekningsloven § 2-7, og hvor mye som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med, etter gjeldsordningsloven § 4-3. Forskriften skal også legge til rette for en virkelighetsnær vurdering av om en skyldner oppfyller lovens økonomiske vilkår for gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 1-3 første ledd. § 2 Anvendelse av satsene Satsene i §§ 3 til 5 skal anvendes ved den skjønnsmessige vurderingen av hvor mye som skal settes av til livsopphold etter gjeldsordningsloven § 4-3 og dekningsloven § 2-7. Satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold. Fravikelse av satsene skal begrunnes. § 4 Tillegg for underhold av barn For hvert barn som skyldneren har underholdsplikt for etter barneloven § 68, gjøres det et tillegg i satsen per måned på: kr 2 365 for barn som ikke har fylt 6 år, kr 3 135 for barn mellom 6 og 10 år, kr 3 960 for barn fra 11 år og mer. Tillegget inkluderer alminnelige forbruksutgifter. Barnets andel av boligutgifter og utgifter til barnepass, herunder utgifter til barnehage og skolefritidsordning, er ikke inkludert. Det gjøres et fradrag i tillegget på 20 prosent fra og med person nummer fire i husstanden. Fradraget skal gjøres i tillegget for de yngste barna. Indeksregulering og overgangsregler §6 Justering av satsene Satsene i §§ 3 til 5 justeres årlig i samsvar med til utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk Sentralbyrå. Beløpet avrundes til nærmeste krone. Justeringen gis virkning fra 1. juli hvert år. §8 Overgangsregler Forskriften gjelder for utleggstrekk som besluttes etter at forskriften har trådt i kraft. Satsene gjelder ikke ved endring av utleggstrekk etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 og § 7-23, hvor utleggstrekket ble besluttet før forskriften trådte i kraft. Forskriften gjelder for saker om gjeldsordning der gjeldsforhandling åpnes etter at forskriften har trådt i kraft. Forskriften gjelder ikke ved endring av gjeldsordning etter gjeldsordningsloven kap. 6, hvor gjeldsforhandlingen ble åpnet før forskriften trådte i kraft. Råd og veiledningsarbeid overfor brukere med særlige utfordringer OVERSIKT Utvidet kartlegging av brukergrupper med særlige utfordringer Råd og tiltak ved disponeringsproblemer Vanskelige saker - realitetsorientering og informasjonspakke Spilleavhengighet – avdekking, behandling, rådgivning Gjeldsordning ved psykiske problemer Gjeldsordnings nr 2? Styrt mislighold, dekningsloven § 2-7, 4 Opprydding i utleggstrekk Privat beslagsforbud Ektefelle/samboers stilling Utvidet kartlegging Ved psykiske problemer - kartlegging også av medisinsk/sosial situasjon (etter samtykke) Kjente psykiske problemer Rus, spilleproblemer Nettverk, bolig, familiesituasjon osv. Rådgivning/bistand – ektefelle/samboer, familie? Historikk, kriser Somatisk helsesituasjon Ugyldige kredittavtaler/pengespill på kreditt? Råd og tiltak ved disponeringsproblemer 1. Manglende ferdighet og kunnskap – rådgivningsnivå I 2. Manglende oversikt – husholdsbudsjett og likviditetsbudsjett, type ”Luksusfellen” 3. Manglende disiplin – ”Tvinge” frem adferdsendringer Økonomisk ”overstyring” – trekkordninger, avtalegiro, budsjett- og sparekonto Frivillig lånesperre, se ”oppskrift” i kompendiet Frivillig/tvungen forvaltning Vergemål, ulike grader Privat beslagsforbud, også mot fremtidig gjeld, også ved pliktarv Overføring til ektefelle/samboer Tiltak i vanskelige saker Realitetsorientering (informasjonspakke) Inkassosystemet, inkassoloven ”Kan ikke tjene noe – kan ikke eie noe?” Er det sant? Bank- og forsikring, mobilabonnement, strøm Bolig, bil, andre eiendeler Gjeldsordningsloven/utenrettslig ordning (ukjent for 60 %) Arv av gjeld (overtakelse av gjeld fra avdød?) Betalingsanmerkninger er ikke evige Privat beslagsforbud Ektefelle/samboers gjeldsansvar /felleseie-særeie-sameie Fremtidsplan , delmål Spilleavhengighet Pengespill på kreditt – ugyldig låneavtale ? Spillegjeld gir som utgangspunkt ingen betalingsplikt. I straffelovens ikrafttredelseslov heter det i § 12: ”Af Spil og Væddemaal opstaar ingen Forpligtelse, og en Anerkjendelse af derved stiftet Gjæld er uforbindende. Det samme gjælder Laan eller Forskud, som nogen vidende om Øiemedet har ydet til Brug ved Spil eller Væddemaal.” I Rt-2003-1210 slår Høyesterett fast at straffelovens ikrafttredelseslov § 12 annet ledd også omfatter lovlig spilleaktivitet, for eksempel som spill hos Norsk Tipping. Saken gjaldt en spiller som mottok kreditt til spilleinnsats fra en tippekommisjonær. Høyesterett kom til at spilleren ikke pliktet å betale tilbake gjelden på over seks millioner kroner. Årsaken var at tippekommisjonæren visste at kreditten ble brukt til spill. Også i Bankklagenemndas sak 039 i 2006 ble resultatet at banken ikke kunne kreve inn utestående saldo på en kredittkortkonto. Beløpet var brukt til å betale pengespill, og banken måtte vite det på bakgrunn av brukerstedskoden til betalingsmottakeren. Gjeldsordning pga psykiske problemer LG-2007-133710 Gjeldsforhandling åpnet for person med bipolar lidelse. Retten uttalte: ”Med utgangspunkt i uttalelsen fra Allmennmedisinsk Senter … legger lagmannsretten til grunn at As økonomi nå og fremover ikke gir et inntektsmessig fundament til å kunne betjene en gjeld på ca. 1,3 millioner kroner. Lagmannsretten kan på denne bakgrunn vanskelig slutte seg til tingrettens konklusjon når det gjelder utsiktene til at A «med en vellykket sykdomsbehandling» skal komme tilbake i arbeid og derved kunne betjene sine forpliktelser.” Det ble også anført manglende egenaktivitet, men lagmannsretten viste forståelse for at dette kunne ha sammenheng med skyldnerens lidelse: ”På den annen side må hans manglende initiativ etter lagmannsrettens vurdering sees i lys av hans helsesituasjon…” Gjeldsordning nr 2 ? § 1-4.Forhold som er til hinder for åpning av gjelsforhandling (4) Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det. Gjeldsordning nr 2 pga spilleavhengighet LB-2009-114887. I denne saken godtok lagmannsretten at gjeldsforhandling kunne åpnes for annen gang . 71 behandlingstimer siden 1999. ”Resultatet er at pasienten har hatt en gradvis framgang som en følge av behandlingen, og så langt psykologen kjenner til og har mulighet for å kontrollere, er pasienten nå helt symptomfri. Det betyr at hun ikke lenger er spilleavhengig, men hun må bevisst avstå fra å spille resten av livet.” Lagmannsretten godtok denne argumentasjonen, og konkluderte: ”Etter lagmannsrettens mening må saken anses for å ligge slik an at det er grunnlag for å bruke unntaksbestemmelsen i gol. § 4-1 tredje ledd om at det foreligger særegne forhold som gir adgang til å åpne ny gjeldsordning.” Gjeldsordning nr 2 pga psykiske problemer LE-2010-137061 Skyldner med store psykiske problemer fikk åpnet gjeldsforhandling for annen gang. Han hadde gjeld til 11 fordringshavere på til sammen kr 1,1 mill., var ufør og mottok årlig kr 187.688 i uførepensjon. Lagmannsretten uttalte at ” A har lagt fram en uttalelse fra Sykehuset Innlandet datert 16. juni 2010. Her fremgår det at han har hatt en alvorlig psykisk lidelse siden barnealder uten at han ble fanget opp av hjelpeapparatet. Han har hatt problemer i arbeidslivet og ble erklært varig ufør våren 2010. Han har nå gått i psykiatrisk behandling mer eller mindre sammenhengende siden 1995 og er diagnostisert med personlighetsproblematikk som blant annet medfører at han distanserer seg fra problemer som oppleves vanskelig, er lite selvhevdende og er lett å utnytte. Han har konsentrasjonsproblemer, stor psykisk sårbarhet, opplevelse av å være fremmedgjort og har mye angst og tilbakevendende depresjoner. Hans væremåte og reaksjonsmønster har vist seg uhensiktsmessig både i arbeid og privatliv. Skyldnerbeskyttelse gjennom dekningsl. § 2-7, 4 Bortsett fra ved innfordring av krav som nevnt i § 2-8 første ledd bokstav a-d, kan utlegg i lønnskrav mv. ikke tas dersom skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem. Rt-1993-212 Rt-1996-303 Rt-1993-423 RG-1991-930 Betydningen av nye livsoppholdssatser Spørsmålet om betalingen må starte før utlegg er begjært Kort om opprydding i utleggstrekk Lovens system: Kun et trekk om gangen Prioritetssystem Livsoppholdssatser Kontrollansvar Tvfbl. § 7-21 Beslutning og underretning om utleggstrekk Namsmannen sørger omgående for at utleggstrekket blir registrert i Løsøreregisteret. Får trekket bedre prioritet enn et trekk som allerede løper og som er besluttet av en annen namsmyndighet, skal denne namsmyndigheten underrettes. Før utleggstrekk nedlegges, skal namsmannen undersøke om det allerede løper trekk mot skyldneren. § 7-24.Endring av utleggstrekk som følge av senere trekkpålegg Dersom det i en ytelse blir besluttet et nytt trekk med bedre prioritet, skal den namsmyndighet som har besluttet det første trekket, av eget tiltak ta opp spørsmålet om regulering av trekket når den blir oppmerksom på forholdet. Skyldnerbeskyttelse gjennom privat beslagsforbud § 3-1. Private beslagsforbud – eldre gjeld. Den som ved testament eller på annen måte treffer bestemmelse om overdragelse av et formuesgode uten vederlag, kan senest ved overdragelsen ta forbehold om at det ikke ved utlegg eller konkurs skal kunne søkes dekning i formuesgodet for gjeld som erververen har pådratt seg før overdragelsen blir gjennomført § 3-2. Privat beslagsforbud – fremtidig gjeld. Forbehold som nevnt i § 3-1 kan tas også med hensyn til gjeld som erververen pådrar seg etter at overdragelsen er blitt gjennomført, såfremt det i forbindelse med forbeholdet bestemmes at erververen ikke skal ha adgang til å gjøre seg nytte av formuesgodet ved salg eller pantsettelse eller på lignende måte. § 3-3. Rettsvern. Ved beslagsforbud i fast eiendom eller andre registrerbare formuesgoder må beslagsforbudet og i tilfelle som nevnt i § 3-2 også rådighetsinnskrenkingen tinglyses i grunnboken eller registreres i tilsvarende register. Ved beslagsforbud i andre formuesgoder må en spesifisert liste over disse tinglyses i Løsøreregisteret. § 3-9. Sperring av erstatningsbeløp ol. Etter anmodning fra skyldneren kan Stiftelsestilsynet beslutte at beløp som nevnt i § 2-7 annet ledd bokstavene d til h skal være beslagsfrie også etter at de er utbetalt til skyldneren. Slik anmodning kan fremsettes også etter at utbetaling har funnet sted. Forholdet til ektefelle/samboer Beslagsretten overfor ektefeller/samboere, gjeldsansvaret Dekningsloven § 2-2. Hovedregel om beslagsretten. Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Gjeldsansvaret for/mellom ektefeller og samboere Eierforholdene under samlivet, eneeie og sameie Formuesordningen, særeie og felleseie Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13, presumert eierforhold Gaver og andre overføringer mellom ektefeller, ektepakter (kan hindre gjordn.) Kreditorenes tilbakesøknings- om omstøtelsesrett Ektefelle/samboers stilling ved trekk i lønn mv.
© Copyright 2024