1. No category

Aktivitetsskolen i Finnmark
Erfaringer og resultater
Ane Kokkvoll overlege
Barneavdelingen Finnmarkssykehuset
Svanhovd miljøsenter februar 2015
Innhold
Bakgrunn
 Aktivitetsskolen i Finnmark
 Resultater
 Erfaringer

WHO
“65% of the worlds population live
in countries where overweight and
obesity kills more people than
underweight.”
Barnefedme definisjon i flg Cole et
al 2000



Kroppsmasse indeks KMI =
Vekt (kg)/ Høyde2 (m)
Aldersavhengige grenser for
barn som tilsvarer KMI 25
kg/m2 (overvekt), og KMI 30
kg/m2 (fedme) hos voksne
Lise 6 år
Vekt 28 kg, høyde 1,18 m
KMI= 28 :1,39 = 20,1
Forekomst av overvekt og fedme
(OWOB) blant barn og unge i Norge

Forekomst av OWOB blant
8 åringer i norsk nasjonal
utvalgs undersøkelse er 16
% i 2012
Hovengen RH 2014

Forekomst av OWOB blant
ungdom i Tromsø
20 % i 2011
Evensen E 2013

Overvekt hos barn er
assosiert med
sosioøkonomiske faktorer
Knai C 2012 Groholt EK 2008
Forekomst av overvekt og fedme
blant 6-åringer i Finnmark
• Forekomst av OWOB blant 6-åringer i Finnmark i 2007 var 19 %, som var noe
høyere enn undersøkelser i andre deler av landet i samme periode, ved bruk av
samme kriterier.
• Forekomsten av OWOB var høyere blant jenter( 22 %) enn gutter (16 %)
Kokkvoll A et al Acta Pædiatrica 2012
Årsaker til barnefedme

Individnivå: 60 -78 % av
variasjonen i BMI hos barn kan
forklares av genetiske faktorer
Wardle J 08 Segal NL 09

Befolkning: Økningen av fedme i
befolkningen skyldes at vi inntar
mer energi enn vi forbruker
WHO 2014

Forskning: Kost faktorer som
ulike fettsyrer, fruktose og sukker
holdige drikker, adenovirus-36,
tarmflora, søvn, ernæring i
svangerskap og første leveår,
epigenetikk og forurensende
stoffer…
Konsekvenser av barnefedme
Små barn med fedme vil sannsynlig ha fedme i resten av sin
barndom, ungdom og voksen alder Klish WJ 2014
 Økt hjerte-/kar-risiko gjennom forhøyet blodtrykk, ugunstig
lipid sammensetning, økt nivå av betennelses markører og
redusert insulin følsomhet Juonala M 2011
 Reduksjon i grad av fedme mellom barndom og voksenliv kan
reversere denne økte risiko Juanola M 2011
 Økt risiko for ortopediske problem (hofter, knær), ikkealkoholisk fettleversykdom, hodepine, polycystisk ovarie
sykdom, søvn-apne og pusteproblemer

Reilly JJ 2005
Barnefedme og konsekvens for
psykologi og trivsel

Psykologiske symptomer i
form av angst, depresjon og
adferds problemer
Russel-Mayhew S 2012
Redusert selvfølelse og
livskvalitet Griffiths LJ 2010
 Fordommer, bekymring på
grunn av vekt og mobbing
er mediatorer for hvordan
fedme påvirker psykisk
helse Harriger JA 2012

Aktivitetsskolen i Hammerfest
Forprosjekt 2005-2006



Økende antall henvisninger pga overvekt og fedme
Standard poliklinisk behandling ble ansett som lite
tilfredsstillende, også bekreftet i studier Quattrin T 2005
Et gruppebasert tilbud for 12 familier gjennomført i
samarbeid med Hammerfest kommune ga oppmuntrende
resultater i endring grad av overvekt, fysisk aktivitet og trivsel
Har vi behandling som virker?



Helhetlige behandlings
opplegg som kombinerer
kost, fysisk aktivitet og
adferd som involverer hele
familien synes å være
effektiv. (64 RCT Cochrane
2009)
De fleste studier har kort
varighet (< 1 år) og er
utført i spesialist
helsetjenesten alene.
Psykisk helse er sjelden
målt
Childhood obesity treatment

Pediatric weight management
guidelines exist in many countries to
promote best practice
 Many recommendations are based on low
grade scientific evidence
Luttikhuis 09 Cochrane review
Hovedprosjektet Målsetting


Evaluere om et nytt
tilbud for barn med
overvekt og fedme i
familiegrupper var mer
effektivt med hensyn til å
oppnå livsstilsendring
enn vanlig individuell
oppfølging i
barnepoliklinikk
Overordnet mål: Øke
kunnskapen om faktorer
som fremmer
livsstilsendring
Aktivitetsskolen i Finnmarkrandomisert studie (RCT)
Flerfamilie
 Veiledning av et flerfaglig
team om kost og
aktivitet i grupper av
familier
Enkeltfamilie
 Veiledning av sykepleier,
barnelege og helsesøster
hver familie individuelt
Sammensatt intervensjon
Flerfamilie






Dagpasienter v start
Flerfaglig team sykehus
Møter andre foreldre og
barn i grupper
Helsesøster, fysioterapeut/
trener i kommunen
Organisert fysisk aktivitet
ukentlig
Friluftskole etter 6-8 mnd
Enkeltfamilie
Sykepleier, barnelege, klinisk
ernæringsfysiolog i
poliklinikk
 Helsesøster i kommunen

Aktivitetsskolen i Finnmark
Klinisk forsøk med to parallelle behandlings
grupper
Primært endepunkt
 BMI , BMI SD score (grad av overvekt i forhold til alder
og kjønn) etter 2 år
Sekundære endepunkt
 Midjemål
 Hudfold
 Kroppsammensetning målt ved bioelektrisk impedansanalyse (BIA)
 Psykisk helse, livskvalitet, selvfølelse (SDQ, KINDL,
SPPC)
 Fysisk aktivitet målt ved accellerometer, Kondisjon
 Metabolske endringer (BT, insulin nivå, lipider)
Inklusjons- og eksklusjonskriterier
Inklusjon
 Alder 6- 12 år
 BMI svarende til voksen
BMI ≥ 27,5 i henhold til
Cole 2000
Eksklusjon
 a)Tilleggssykdom som vil
medføre begrensninger i
forhold til fysisk aktivitet,
b)sosiale tilpasnings
vansker som ikke er
forenlig med
gruppebehandling
Protokoll: www.Clinicaltrials.gov
Mye likt i begge behandlingsgrupper





Samme oppfølgings intervall
Ble fulgt opp av helsepersonell i
kommune og på sykehus som
deltok på felles kurs om
barnefedme
Personell hadde jevnlig kontakt
og samarbeid for best mulig hjelp
til familiene
Intervensjon i 2 år, siste
oppfølging etter 3 år
Løsningsfokusert veiledning med
fokus på det man mestrer
Kommunene trår til for barn med overvekt
F.v.:Kommunelege i Kautokeino, Siri Ann Gulsrud, helsesøster i Alta, Tone Dervo, helsesøster i Vadsø, Vigdis
Harila, sykepleier på helsestasjonen i Kautokeino, Mikkel Johan Grønmo, pedagog på BUP-Hammerfest,
Nanne Heggelund.
Planlegging av intervensjonsstudien
Kommunesamarbeidet
Gjensidig forpliktende avtaler med: Kautokeino,
Alta, Sør-Varanger, Lebesby, Vadsø,
Hammerfest og Tromsø.
 Samarbeid med Finnmark Fylkeskommune og
Fylkesmannen i Finnmark
 Samarbeidet med Finnmark Idrettskrets

Flyt skjema for deltagere gjennom 2 års behandling
Karakteristika ved de ulike grupper ved oppstart
Kokkvoll et al Arch Dis Child 2014; 99: 225-231
BMI og BMI SD score til 2 år
Gjennomsnittlig endring ( 95% KI) i BMI og BMI SDS fra oppstart til 24 mnd for
hver behandlingsgruppe
Kokkvoll et al Arch Dis Child Online First 20 nov 2014
Midjemål utvikling til 2 år
Gjennomsnittlig endring ( 95% KI) i midjemål fra oppstart til 24 mnd for hver
behandlingsgruppe
Kokkvoll et al Arch Dis Child Online First 20 nov 2014
Psykisk helse målt ved SDQ
Strength and difficulty questionnaire
Foreldre og selv-rapportert total problemscore fra oppstart til 24 måneder for
hver behandlingsgruppe
Kokkvoll et al Arch Dis Child Online First 20 nov 2014
Psykisk helse målt ved SDQ,
samlede resultater
Selvfølelse- atletisk kompetanse
SPPC Athletic competence
4
3.5
3
2.5
2
Single-family
1.5
Multiple-family
1
0.5
0
0
3
6
9
12 15 18
Months
21
24
27
30
Livskvalitet målt ved KINDL
KINDL Child Total score
Both treatment groups pooled ( 95% CI)
P value -change from baseline
6 months
0.53 (-3.21 to 4.27 )
0.781
12 months
3.39 (0.34 to 6.43)
0.029
24 months
-1.16 (-4.22 to 1.90)
0.457
Both treatment groups pooled ( 95% CI)
P value -change from baseline
6 months
0.92 (-1.96 to 3.81)
0.531
12 months
1.67 (-0.67 to 4.02 )
0.161
24 months
1.90 (-0.45 to 4.25 )
0.113
KINDL Parents Total score
Konklusjon

Ingen statistisk forskjell i endring
av BMI mellom
behandlingsgruppene etter 2 år

En beskjeden forskjell mht
endring i grad av overvekt BMI
SDS ( p= 0,046) og endring
midjemål (p= 0,038) i favør av
Flerfamilie behandling

Begge intervensjoner samlet:
signifikant nedgang i grad av
overvekt (BMI SDS -0,14)

En signifikant bedring i foreldreog selvrapportert psykisk helse
målt ved SDQ
Aktivitetsskolen 2011
Forskjeller mellom gruppene, noen
spørsmål

Kan den beskjedne forskjellen
mellom gruppene forsvare den
økte ressursbruken i Flerfamilie
behandlingen?

Har noen familier/barn mer nytte
av Flerfamilie tilbudet?

Er forskjellen i endring av midjemål
av klinisk betydning og hva bidro til
denne forskjellen?

Var noen elementer i Flerfamilie
tilbudet mer effektive enn andre?
Aktivitetsskolen 2009
Den samlede effekt, flere spørsmål
Statistisk signifikant men
hvilken betydning klinisk
har reduksjon i BMI SDS
med 0,14 enheter ?
 Reduksjon i total
problemscore målt ved
SDQ med 1,9 enheter
 Hvilken utvikling hadde vi
sett om barna ikke hadde
vært med på dette
opplegget?
 Dersom begge opplegg
totalt sett har medvirket til
bedre psykisk helse for
barna, hvilke elementer
medvirket til dette ?

Aktivitetsskolen 2010
Intervju av foreldre i Aktivitetsskolen




Foreldre i flerfamilie
intervensjon:
Mindre skyld/ skam
Blir tatt på alvor
Håper andre barn får
oppleve det samme.
Hermansen A 2010 masteroppgave
helsefag
”Jeg vet ikke hvor vi har trødd feil»
Å være foreldre til et overvektig barn
Foreldre fremmer
egen historie
omkring barnas
vektproblem
”..et opprør mot den
dominante diskursen som
beskriver overvekt som
selvforskyldt, gjennom
manglende vilje og selv
disiplin”.
Strige C 2012 masteroppgave
sosiologi
Om fordommer knyttet til personer med
overvekt og fedme





Ulike mekanismer er involvert i
vektregulering og utvikling av
fedme hos barn, inkludert
genetikk, epigenetikk og
miljøfaktorer
Kun miljøfaktorene er
modifiserbare
Holdning om at fedme er resultat
av karakterbrist er utbredt i
samfunnet, også i det medisinske
miljø
Helsepersonell bør forstå og
anerkjenne genetikk og
epigenetikk i utviklingen av fedme
Dette vil bedre den terapeutiske
alliansen
Joseph A Skelton UptoDate 2014
Management of childhood obesity in the primary care
setting
Fellesfaktorer hos de som hadde oppnådd
BMI stabilisering ett år etter oppstart




Foreldre må være ledere, ha
eierskap til prosjektet
Oppfølging utenifra viktig
Motivasjon og egen tro på å
lykkes
Manglende håndfaste resultat
eller ønsket resultat gir
følelse av å ikke lykkes til
tross for livsstilsendring
Trondsen S 2011 masteroppgave
helsefag
Hvordan vite om man er på rett vei?
Tiltak for å redusere frafall i
Aktivitetsskolen

Felles faglig plattform og
samhandling

Oppringning i forkant

Fleksible timer

Samtale oppturer og nedturer,
oppmøte ved nedtur !!

Forståelse for at dette er
utfordrende og langvarig arbeid

Trekke fram det som går bra

Støtte hjelpere i kommunen slik
at de også beholder
motivasjonen

Familier vurderte å trekke seg
men kom likevel tilbake etter 1
år
Det nytter 
Når gode hjelpere
 har kunnskap om
barnefedme
 samarbeider godt
med hverandre
 har forståelse for at
dette er hardt arbeid
 kan motivere andre
og hverandre
Veiledere
 Professor Inger Njølstad Faculty of Health Sciences
UiT
 Associate Professor Sameline Grimsgaard Faculty
of Health Sciences UiT
 Professor Trond Flægstad Faculty of Health
Sciences UiT and Paediatric consultant at
University Hospital North Norway
Samarbeid
Helsesøstrene i Finnmark
Helsesøstrene i Tromsø
Fylkesmannen i Finnmark
Finnmark fylkeskommune
Klinisk forskningssenter UNN
Landsforeningen for overvektige (LFO)
Fagpersoner ved Norges Idrettshøgskole/ Syd
Dansk Universitet
 Representanter for brukerfamilier
 Finnmark idrettskrets







https://www.youtube.com/watch?v=bxFDoEWWR1I