1. No category

Regionsamling våren 2015
24.april i Kristiansand
Oppfølging av Meld.St.20 På rett
vei
Fra Utdanningsdirektoratet:
Hilde Austad
Ellen Marie Bech
Frode Midtgård
Unni Teien
Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei,
• Dagens regelverk
• Skoleeiers
handlingsrom
Hvilket regelverk har vi?
Opplæringsloven med forskrifter
• Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa
(opplæringslova) vedtatt 17.07.1998.
• Forskrift til opplæringsloven ble fastsatt av
Kunnskapsdepartementet 23.06.2006 med hjemmel i
opplæringsloven.
• Forskriften har vært endret mange ganger siden den ble fastsatt.
Opplæringslovens formål § 1-1
Det viktigste fra bestemmelsen er:
• Formålsbestemmelsen omtaler skolenes og lærebedriftenes
samfunnsmandat.
• Bestemmelsen understreker opplæringens rolle som både
kulturbærer og kulturskaper
• Den presiserer hvilke verdier som skal ligge til grunn for
opplæringen i skole og lærebedrift
• Skolen skal forberede elevene, lærlingene og lærekandidatene
på å møte og skape et mer likestilt samfunn
• Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal utvikle kunnskap,
ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å
kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.
• Skolen skal samarbeide med hjemmet.
Forts. opplæringslovens formål §1-1
• Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal få utfolde
skaperglede, engasjement og utforskertrang. De skal lære å
tenke kritisk, handle etisk og miljøbevisst.
• Bestemmelsen slår fast at elevene, lærlingene og
lærekandidatene både skal ha medansvar og rett til
medvirkning.
• Skolen og lærebedriften har ansvar for at alle elever, lærlingene
og lærekandidater blir møtt med tillit, respekt og krav, og de skal
gis utfordringer som fremmer danning og lærelyst.
• Alle former for diskriminering skal motarbeides.
Forholdet til forvaltningsloven
• Forvaltningsloven har regler om saksbehandling,
f. eks vedtak, begrunnelse, klage, taushetsplikt,
forskrifter mv.
Innhold og omfang av opplæringen
I opplæringsloven er det gitt bestemmelser om:
• omfanget av opplæringen og departementet er gitt
hjemmel til å gi forskrifter om samlet tid til opplæring i
grunnopplæringen, jf. § 3-2
• innholdet i opplæringen og departementet er gitt
hjemmel til å gi forskrifter om fag, om mål for
opplæringen, om omfanget av opplæringen i fagene, jf.
§ 3-4
Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06
• LK06 har status som forskrift.
• LK06 omfatter:
• den generelle delen av læreplanen
• prinsipper og retningslinjer for opplæringen
• læreplanene i fag
• fag- og timefordeling
Tilbudsstrukturen i videregående opplæring
• Tilbudsstrukturen er ikke en del av
Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
• Tilbudsstrukturen er forskrift, jf. § 1-3.
Rundskriv Udir -1-20XX
• Rundskriv Udir-1-20XX inneholder både
informasjon om forskriftsbestemmelser og
veiledning.
• Vedlegg 1 om fag- og timefordelingen og vedlegg 2
gir informasjon om tilbudsstrukturen som er
forskrifter.
• Oppdateres hvert år.
• Bestemmelser som bare er «hjemlet» i rundskriv:
- mulig å omdisponere inntil 25 % av timene fra
fag for enkeltelever
Retningslinjer for føring av dokumentasjon
• Utdanningsdirektoratet utarbeider retningslinjer for
å vise hvordan vitnemål og kompetansebevis i
videregående opplæring skal føres.
• Retningslinjene oppdateres hvert år.
Rådgivning
Rådgivning
• Elever har rett til nødvendig rådgivning om:
- utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg
- sosiale spørsmål
Handlingsrommet
Tilpasset opplæring
• Alle elever skal få tilpasset opplæring.
• Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære
opplæringen og er ikke en individuell rettighet for den
enkelte elev.
• Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele
grunnopplæringen og skal gjennomsyre all opplæring.
• Tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen
og spesialundervisning.
Skoleårets lengde
• Fylkeskommunen står fritt til å fastsette antall
skoledager så lenge de er fordelt på minst 38 uker
som er plassert innenfor en ramme på 45
sammenhengende uker.
• Skoleruta skal fastsettes som forskrift.
Periodisering innenfor et år
• Skolen kan velge å periodisere opplæringen i et
fag.
• Da er det viktig at læreren tenker gjennom hvordan
hovedområder som blir avsluttet på et tidlig
tidspunkt, skal vurderes ved fastsettelse av
standpunktkarakteren. Når læreren vurderer
elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen,
vil eleven ha kompetanse og ulik grad av
måloppnåelse innenfor ulike deler av faget.
Omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag
for enkeltelever
• Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene
som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever.
• Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i
fagene samlet sett for eleven.
• Den enkelte elev eller forelder må samtykke til
omdisponeringen.
• Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får
opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag.
Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle
kompetansenemålene, må regelverket for
spesialundervisning følges.
Omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag
for enkeltelever forts.
•
•
•
Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele
grupper av elever eller skoler.
Omdisponeringen er ikke en rettighet , men
forutsetter en administrativ beslutning, ikke et
enkeltvedtak.
Skoleeier avtaler omdisponering av timer skriftlig med
eleven eller foreldrene . Avtalen skal vanligvis ikke
vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med
utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn.
Oppsummering:
Innenfor dagens
regelverk, er det
et handlingsrom
for skoleeier og
skoler.
Bruker dere
handlingsrommet?
Opplæring i samisk
1.-10.trinn: Elever som følger Kunnskapsløftet Samisk
• Egen fag- og timefordeling for elever som følger
Kunnskapsløftet - Samisk.
• Fleksibel pott på 108 timer som kan brukes til
fremmedspråk eller til å styrke opplæringen i
første- og/eller andrespråket.
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter
•
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt
språkopplæring til de har tilstrekkelige kompetanse i norsk til å følge den
vanlige opplæringen i skolen.
•
Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter
læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller særskilt
opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene har tilstrekkelig
ferdigheter i norsk, skal de følge den ordinære læreplanen i norsk.
•
Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til
morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to
språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige
minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på
norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål.
Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og
gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme.
• http://www.udir.no/Spesielt-for/Minoritetssprakligeelever/Ressurser/Skole/Sangen-om-sarskilt-sprakopplaring/
•
Bruk av læreplan i grunnleggende norsk for
språklige minoriteter
• Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige
minoriteter.
• Elever med et annet morsmål enn samisk og norsk, som har
enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven
§ 3-12 kan få opplæring etter denne læreplanen hvis de ikke har
tilstrekkelige kompetanse til å følge opplæringen etter den
ordinære læreplanen i norsk.
•
Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal
de ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.
• Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i
grunnleggende norsk for språklige minoriteter.
Midlertidig fastsatt læreplan for elever kort botid
•
Elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram som
følger opplæring etter midlertidig fastsatt læreplan for
elever med kort botid i Norge, skal ha
standpunktvurdering i samsvar med denne
læreplanen.
•
«Det er imidlertid allerede fastsatt at de elevene som
kommende skoleår får opplæring etter den midlertidig
fastsatte læreplanen, også vil kunne få opplæring og
ev. sluttvurdering etter denne læreplanen ut resten av
videregående skole, dvs. som elev på Vg2 og Vg3.»
Innføringstilbud
• Fylkeskommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud/
innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller
skoler.
• Ordningen med innføringstilbud er frivillig for skoleeier og gjelder bare
for nyankomne elever.
• Opplæring i et innføringstilbud må fremgå av den enkelte elevs
enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 312.
• I enkeltvedtaket om innføringstilbud kan det gjøres avvik fra
læreplanverket for den aktuelle eleven. Dette innebærer at det kan
gjøres avvik fra læreplanene, fag- og timefordelingen og
halvårsvurdering, ikke sluttvurdering. Dette kan bare gjøres på
bakgrunn av den enkelte elevens behov og kun i den utstrekning det er
nødvendig for å ivareta elevens behov.
• Skolen/skoleeier må informere om eventuelle konsekvenser ved avvik
fra læreplanverket.
Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige
minoriteter
• Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil
280 timer til styrking av den ordinære opplæringen
i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet
for 280 timer som i den ordinære fag- og
timefordelingen skal brukes til valg av programfag i
de studieforberedende utdanningsprogrammene.
Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk
kan fordeles over tre år.
Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige
minoriteter forts.
•
Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer
til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for
inntak til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1, og at vedkommende i
tillegg har:
- mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet
- en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører
behov for særlig tilrettelegging ut fra dette
- forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå
studiekompetanse på
- tre år ut fra denne tilretteleggingen
• I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt:
- nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget
fremmedspråk
- om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for
språklige minoriteter
Fremmedspråk som privatist
• Elever som ønsker det kan i stedet for å følge
opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om
fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett
av språkene som eleven ikke får tilbud om
opplæring i. Det er bare privatisteksamen for de
språkene Utdanningsdirektoratet har fastsatt at
det kan gis opplæring i.
Fag- og yrkesopplæring
Bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen
• Noen bestemmelser i opplæringsloven med
forskrifter gjelder bare for fag- og
yrkesopplæringen:
- videregående opplæring i bedrift
- egne regler for vurdering
- særskilte bestemmelser for fag- og svenneprøven
og kompetanseprøven
- formidling til læreplass
- godskrivningsregler
Ulike veier til fag- /svennebrev og
yrkeskompetanse
5
Eksamen
4
Praksiskandidater
3
Læretid i
bedrift
Vg3
2
Vg2
Vg2
Vg1
Vg1
F
e
l
l
e
s
f
a
g
Læretid i
bedrift
1
Vg1
F
e
l
l
e
s
f
a
g
Læretid i
bedrift
Ansvar
Ansvar for opplæringen
• Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående
opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen.
• Fylkeskommunen er også ansvarlig for
grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og
videregående opplæring i barnevern- og helseinstitusjoner.
Forsvarlig system
• Fylkeskommunen, har ansvaret for at
opplæringsloven med forskrifter blir fulgt, og må
ha et system som sikrer dette.
• Systemet må være i stand til å avdekke lovbrudd
og sørge for at tiltak blir satt i verk slik at feil
rettes opp.
• For at systemet skal være forsvarlig, må det sikre
en jevnlig vurdering av virksomhetenes forhold til
lov og forskrifter.
Tilsynsmyndighet og klageinstans
• Fylkesmannen fører tilsyn med at
fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er
pålagt etter opplæringsloven med forskrifter.
• Fylkesmannen er klageinstans for noen
enkeltvedtak i videregående opplæring.
Lokale eksempler
Nytt regelverk fra 1.8.2015
Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående
opplæring
I Meld. ST. 20 (2012-2013)
foreslår departementet at
fag- og timefordelingen i
videregående opplæring
blir veiledende på trinn
innenfor rammen av det
totale timetallet.
Ordningen skal gjelde fra
1.8.2015.
Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i
videregående opplæring
• Bakgrunn.
• Hva innebærer fleksibiliteten:
• Forskrift til OPL § 1-3
• Lokal forskrift
• Veiledning til fleksibiliteten:
• Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten
• Yrkesfaglige utdanningsprogram
• Studieforberedende utdanningsprogram
Fleksibilitet i fag og timefordelingen – hvorfor?
• Skoleeier får økt handlingsrom
• Skoleeier kan tilby alternative løp for grupper av elever
• Søkbare
• Flere elever gjennomfører og består videregående
opplæring
Frafall Vg3
påbygging
Frafall i
videregående
opplæring
Eksempel fra Troms
fylkeskommune
Bakgrunn for å åpne for mer fleksibilitet i
videregående opplæring
Dagens ordning
• Kan ikke fravike nasjonal fag- og timefordeling,
fagene er lagt til bestemte trinn; Vg1, Vg2 og Vg3.
•
•
Skoleeier må søke om forsøk eller delta i
utprøving dersom de ønsker å tilby alternative løp
for grupper av elever.
Mange fylkeskommuner har tilbud som avviker
fra nasjonal fag- og timefordeling: for eksempel
TAF, vekslingsmodell og tilbud om alternative
veier til generell studiekompetanse for elever på
yrkesfaglige utdanningsprogram,
Hensikten med å innføre fleksibilitet i fag- og
timefordelingen
• Skoleeier får et større handlingsrom.
• Skoleeier må ikke søke om forsøk eller delta
i utprøving dersom de ønsker en annen
fordeling av fag og timer enn i den nasjonale
fag- og timefordelingen.
• Skoleeier kan tilby alternative løp for
opplæring i skole og i bedrift som legger til
rette for mer tilpassede tilbud for grupper av
elever.
Nytt tredje ledd i §1-3 i Forskrift til opplæringsloven
Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående
opplæring
I prosess
• «Skoleeigaren
kan leggje fag på andre trinn enn det
som er fastsett i fag- og timefordelinga. Skoleeigaren
pliktar å ta omsyn til progresjonen i faga og må også tilby
ordinære løp. Elevar som ønskjer eit ordinært løp, skal ha
rett til det innafor fylket. Dette gjeld ikkje dersom
skoleeigaren berre gjer ei mindre endring i timefordelinga
for enkelte av fellesfaga. Skoleeigaren gir forskrifter om
fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 der det kjem
fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. Kravet i § 38
første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i
Norsk Lovtidend gjeld ikkje.»
Hva innebærer fleksibilitet i fag- og
timefordelingen?
• Fagene kan tas i en annen rekkefølge og på andre
trinn enn det som er beskrevet i dagens fag- og
timefordeling, gjelder både yrkesfaglige og
studieforberedende utdanningsprogram.
• Skoleeier må vedta en lokal forskrift, bl.a. for å
ivareta elevenes rettigheter.
• Opplæringens lengde er 3 år, åpner ikke for kortere
løp.
Fagene kan tas på andre trinn enn i tabellene i
forskrift om fag- og timefordelingen
• Når fag flyttes mellom trinn, skal progresjonen i faget
sikres. Fag må tas i den rekkefølgen som framgår av
læreplanen.
• Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn.
• Det er ikke anledning til å dele et fag opp i mindre deler
enn det som fremgår av læreplanen.
• Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram kan for eksempel
følge modellen for studieforberedende utdanningsprogram i
norskfaget, dvs. at de har 4+4+6 timer i stedet for 2+2+10
timer.
• Elever på studiespesialiserende utdanningsprogram kan
starte med programfag på Vg1.
Alternative løp og ordinære løp
• Det er et vilkår for å ta i bruk fleksibiliteten at
skoleeier, innenfor fylket, også tilbyr det ordinære
løpet som en del av sin tilbudsstruktur.
• Skoleeier må tilby ordinær 2+2-modell med
læretid og fag- eller svennebrev, ikke bare lokale
varianter som gir en yrkesfaglig vei til
studiekompetanse, uten mulighet for læretid og
fag- eller svennebrev.
Mindre endringer i fag- og timefordelingen – regnes
som ordinært løp
• Elever som ønsker et ordinært løp (innenfor
et av tre valgte utdanningsprogram) skal ha
rett til det innenfor fylket.
• Mindre endringer i fag- og timefordelingen
regnes som ordinære løp. For eksempel:
engelsk og norsk over ett år på yrkesfaglige
utdanningsprogram og programfag på Vg1
på studiespesialisering.
Oppsummering:
Fleksibilitet skal gi et
økt handlingsrom.
Hvilke utfordringer
ser dere med å gjøre
bruk av
fleksibiliteten?
Utfordringer ved å tilby alternative løp
Elevene må være klar over at alternative løp kan føre til færre
valgmuligheter på Vg2 og Vg3.
Fylkeskommunene har pekt på at det er utfordrende å ivareta
elever på alternative løp når de:
• «Hopper av» etter Vg1 eller Vg2
•
Mangler fag
• Ønsker å ta fagbrev/svennebrev i stedet for treårig løp til
studiekompetanse
•
Mangler fag
• Mottakerskolen/fylket må tilrettelegge for disse elevene.
Lokal forskrift
Lokal forskrift
• I forskriften § 1-3 siste ledd er det fastsatt at den
alternative fag- og timefordelingen skal fastsettes
som forskrift.
• «Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og
timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 der det kjem
fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. «
Hvordan? Krav til prosess
• Det er fylkeskommunen som fastsetter forskriften. Dette betyr
fylkestinget, med mindre det er delegert.
• Saksbehandlingskravene finnes i forvaltningsloven §§ 37 flg.
• Forskrift er regulert i fvl. § 2.
• Bestemmelsene i fvl. §§ 37 flg. gjelder
• Gjelder for vedtakelse, endring og oppheving
• Konsekvenser
• Utredningsplikt, jf. fvl. § 37
• Formkrav til forskriften, jf. § 38
• Forskriften må kunngjøres, jf. § 39
Lokal forskrift forts.
• Elevenes rettigheter må ikke innskrenkes i de
lokale forskriftene.
• Elever som ønsker et ordinært løp har rett på det
(innenfor et av tre valgte utdanningsprogram).
• Elevene har ikke rett på et ordinært tilbud ved en
bestemt skole, men innenfor fylket.
• Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av
læreplanen.
• Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom
trinn.
Lokal forskrift forts.
•
Den lokale forskriften skal inneholde en oversikt over:
- den «lokale fag- og timefordelingen; dvs på hvilke trinn de
ulike fagene ligger
- en tabell som viser den alternative fag- og timefordelingen
- hvor den alternative fag- og timefordelingen tilbys
- hvor i fylket det blir tilbudt ordinære løp
•
Hvordan inntaket gjennomføres må ses i sammenheng med
reglene om inntak i forskriften kapittel 6 og 6A og den lokale
forskriften om inntak som fylkeskommunen også må utarbeide.
Lokal forskrift forts.
• Det er skoleeiers ansvar å sørge for at den lokale forskriften er
samsvar med regelverket.
• Beslutninger truffet med hjemmel i en forskrift som er i strid med
regelverket vil kunne bli ugyldige.
•
Det er fylkesmennene som etter opplæringsloven har veiledningsansvar på regionalt nivå i forhold til regelverket og det vil være
mulig å be om veiledning i utarbeidelsen av den lokale forskriften.
• Fylkesmannen er også tilsynsmyndighet og vil derfor kunne
underkjenne forskriften dersom det viser seg at fylkeskommunene
har gått for langt eller lagt feil regelverksforståelse til grunn.
Lokal forskrift forts.
• Endringer i lokale forskrifter må følge den ordinære
saksgangen for endring av forskrift, dvs. at alt som
utgangspunkt skal ut på høring.
• Skrivefeil eller åpenbare inkurier vil kunne rettes uten
høring.
Hensikten med lokal forskrift:
• tydelige rettslig status/bedre rettssikkerhet
• forutsigbart
• transparent
• handlefrihet for fylkeskommunene
Kunngjøring Må oppdateres etter tilbakemelding fra Kd
Veiledning til fleksibilitet i fag- og
timefordelingen
Veiledning til bestemmelsen om fleksibilitet,
eksempler på bruk av fleksibiliteten
• Innledning:
I prosess
• Hva innebærer fleksibiliteten
• Lokal forskrift
• Utfordringer
• Eksempler:
Yrkesfaglige utdanningsprogram:
• Alternative veier til studiekompetanse
• Vekslingsmodell
• TAF/YSK
• Alternativ 2+2-modell
Studieforberedende utdanningsprogram:
• Alternative løp
VEILEDNING
Yrkes og studiekompetanse
YSK – TAF
• Eksempler:
• Svennebrev som tømrer og fordypning i
matematikk og fysikk
• Fagbrev som elektriker med fordypning i
matematikk og fysikk
• Fagbrev som helsefagarbeider og fordypning i
matematikk, kjemi og fysikk
• Fagbrev i TIP og fordypning i realfag
Dobbelkompetanse
Helsearbeider+realfag
VEILEDNING
3-årig løp til studiekompetanse på
yrkesfaglige utdanningsprogram
• Eksempler:
•
•
•
•
Design og håndverk
TIP-Kjøretøy
Helsearbeiderfaget
Naturbruk
Design og håndverk, studiekompetanse med fordypning i design og tekstil
Flytting av fag:
Norsk, matematikk, engelsk og naturfag er flyttet og følger studieforberedende modell. Prosjekt til fordypning er
flyttet fra Vg2 til Vg3.
Vurdering: praktisk tverrfaglig eksamen gjennomføres midt i tredje opplæringsår (uke 4).
Må oppfylle kravet til uttrekke på Vg3 påbygging
År
Fag
Produksjon
Kvalitet og
dokumentasjon
Produksjon og
materialer
Design og
produktutvikling
Programfag ST
Entreprenørskap
Prosjekt til fordyping*
Matematikk*
Norsk
Engelsk
Naturfag*
Samfunnsfag
Historie
Kroppsøving
SUM
ÅR 1
ÅR 2
ÅR 3
337 (DHV1001)
140 (DHV1002)
337
140
140 (SAM3028)
168
140 (MAT1011)
113 (NOR1201)
253
84 (MAT1015)
112 (NOR1208)
168 (NOR1211)
140
140 (NAT1002)
84 (SAF1001)
56 (KRO1004)
954
56 (KRO1005)
953
140 (HIS1003)
56 (KRO1006)
897
3-årig løp til
studiekompetanse
VEILEDNING
Vekslingsmodeller yrkesfaglige utdanningsprogram
Eksempler:
•
•
•
•
Helsearbeiderfaget
Frisør
Kjøretøy
Tømrer
Tømrer vekslingsmodell
Fag som er flyttet: engelsk, naturfag, samfunnsfag, noen av
programfagene er lagt til skole på Vg3 og Vg4
VEILEDNING - Alternative modeller i
studieforberedende utdanningsprogram
Eksempler:
• «Europalinjen»
• «Forskerlinjen»
• «Sciencelinjen»
• Forsering av fag –matematikk
Design og håndverk, generell studiekompetanse med
fordypning i design og tekstil
Eksempel
lokal
forskrift
Hordaland fylkeskommune
Navn videregående skole
Skoleåret 2015/2016 Vg1, 2016/2017 Vg2, 2017/2018 Vg3
Fag- og timefordeling for Vg1, Vg2 og Vg3
Sluttvurdering: tidspunkt for standpunkt og eksamen må framgå
År
Fag
Produksjon
Kvalitet og
dokumentasjon
Produksjon og
materialer
Design og
produktutvikling
Programfag ST
Entreprenørskap
Prosjekt til fordyping*
Matematikk*
Norsk
Engelsk
Naturfag*
Samfunnsfag
Historie
Kroppsøving
SUM
ÅR 1
ÅR 2
ÅR 3
337 (DHV1001)
140 (DHV1002)
337
140
140 (SAM3028)
168
140 (MAT1011)
113 (NOR1201)
253
84 (MAT1015)
112 (NOR1208)
168 (NOR1211)
140
140 (NAT1002)
84 (SAF1001)
56 (KRO1004)
954
56 (KRO1005)
953
140 (HIS1003)
56 (KRO1006)
897
Har dere innspill eller
spørsmål?
Elever i videregående opplæring
gVg3+
Vg4
Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei
Endringer i tilbudsstrukturen i videregående opplæring
• Programområde for
formgivingsfag
• Utdanningsprogram
for medier og
kommunikasjon
• Rett til Vg4 påbygging
• Gjennomgang av
tilbudsstrukturen på
yrkesfaglige
utdanningsprogram
Programområde for
formgivingsfag
Programområde for formgivingsfag  Nytt
utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Bakgrunn:
• Skoleåret 2012-13 var elevtallet på formgivingsfag
halvert sammenliknet med R 94.
• Evalueringen av Kunnskapsløftet pekte på at
mange mente at formgivingsfaget var blitt «gjemt»
på utdanningsprogram for studiespesialisering.
• Formgivingsfag hadde en annen fag- og
timefordeling enn de øvrige programområdene i
Utdanningsprogram for studiespesialisering.
Nytt utdanningsprogram for kunst, design og
arkitektur - Status
• Programområde for formgivingsfag skal etableres
som et eget studieforberedende utdanningsprogram: Utdanningsprogram for kunst, design
og arkitektur
• Innføres på Vg1 fra 1.8.2016.
• Fag- og timefordelingen opprettholdes, men
utdanningsprogrammet får 2 felles programfag
over tre år og 6 valgfrie programfag på Vg2 og
Vg3 nivå.
• Læreplangrupper er nedsatt:
• Revisjon av læreplaner
• Noen nye valgfrie programfag
Endringer i Utdanningsprogram for medier og
kommunikasjon
Bakgrunn:
• Omgjøre utdanningsprogram for medier og
kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et
studieforberedende program.
• Ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for
medier og kommunikasjon innenfor strukturen for
yrkesfaglige utdanningsprogrammer:
• Fotograffaget (svennebrev)
• Mediedesign (yrkeskompetanse)
• Mediegrafikerfaget (svennebrev)
Status - Utdanningsprogram for medier og
kommunikasjon
Utdanningsdirektoratet anbefaler på grunnlag av høringen:
• Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon gjøres om fra et
yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram.
• Yrkesfagene fotograf, mediegrafiker og mediedesigner inngår i
gjennomgangen av tilbudsstrukturen for yrkesfaglige
utdanningsprogram .
• Fag- og timefordelingen i det studieforberedende
utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon blir som for
idrettsfag og musikk, dans og drama, men får to felles programfag i
hvert av de tre årene og et valgfritt programfag på Vg2 og to valgfrie
programfag på Vg3.
• Det vil bli utviklet nye læreplaner når beslutningen fra departementet
foreligger.
• Det er ikke bestemt når endringene trer i kraft.
Rett til Vg4 påbygging fra og med skoleåret 2014/2015
• De som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen
utgangen av det året de fyller 24 år, har etter søknad rett til ett
års påbygging til generell studiekompetanse (Vg4).
• Retten gjelder de som har fullført og bestått fag- og
yrkesopplæring i 2014 eller senere.
• Praksiskandidater og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf.
forskrift til opplæringsloven § 3-67 tredje ledd, er ikke omfattet
av retten til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse.
• Fag- og timefordelingen omfatter fellesfagene: matematikk,
naturfag, norsk og historie (23/30).
Diskuter….
Fordeler og
ulemper
• Rett til Vg4 påbygging
• Flytte programområde for
formgivingsfag
• 826 elever Vg2 2014/15
• Flytte utdanningsprogram
for medier og
kommunikasjon
• 2923 elever Vg2 2014/15
Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei
Gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfaglige
utdanningsprogram
Departementet vil:
• styrke kvaliteten på
og relevansen av fagog yrkesopplæringen
ved å gjennomgå
tilbudsstrukturen i
samarbeid med
partene i arbeidslivet
Yrkesfaglige utdanningsprogram - Utfordringer
•
•
•
•
•
•
Lærefag som i for liten grad brukes av arbeidslivet
Mange tar studiekompetanse
Små fag
Verneverdige fag
Innovasjon – fremtidens fagarbeider
System for å få en relevant fagutdanning
Mål for gjennomgangen av tilbudsstrukturen
En tilbudsstruktur som i større grad reflekterer
kompetansebehovene i arbeidslivet.
Mer relevante opplæringstilbud basert på kriterier som:
• Verdsetting i arbeidslivet
• Rekruttering
• Gjennomføring med fag-/svennebrev
Arbeid med tilbudsstrukturen – samarbeid med partene
9 faglige råd som:
• følger utviklingen i det
enkelte
utdanningsprogram
• gir råd i fagspesifikke
saker
• gir Innspill og råd
knyttet til
tilbudsstruktur,
læreplaner osv.
Bred involvering: Forslag fra Kunnskapsdepartementet og
Utdanningsdirektoratet om å oppnevne arbeidsgrupper
Mandat - Arbeidsgrupper
Mandat – faglige råd
Gjennomgang av de verneverdige fagene
Hva skjer fremover?
• Mars 2015: Faglige råd får tilsendt sitt oppdrag.
• April 2015: Etablere arbeidsgrupper.
• Vår 2016:
• Utredningsarbeidet avsluttes, behandling av innspill
og forslag pågår i Udir og KD.
• Høringsprosesser og beslutning.
• Fylkeskommunene vil bli involvert:
- delta i arbeidsgrupper
- orienteringer og saker i forum for
fylkesutdanningssjefer
- viktig særlig i implementeringsfasen
Oppsummering:
UDIR skal i samarbeid med partene
i arbeidslivet gjennomgå de
yrkesfaglige utdanningsprogram.
Målet er relevante
opplæringstilbud for ungdommen
som er verdsatt i arbeidslivet.
Når har dere sist snakket med en
lokal lærebedrift og spurt om de
får dekket den kompetansen som
de har brukt for?
Tiltak som skal bedre elevenes
gjennomføring
Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei
Tiltak som skal bedre elevenes gjennomføring
• Program for bedre
gjennomføring
• Utdanningsvalg
• Arbeidslivsfag
• Utprøving av
kvalifiseringstiltak for
læreplass og Vg3
påbygging
• Prosjekt til
fordypning
Program for bedre gjennomføring
• Rammeverket har fokus på:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Overgang grunnskole til videregående opplæring
Identifisere og forbedre overgangen
Oppstart på Vg1
Tilpasning av opplæringsløp
Oppfølging Vg1 og Vg2
Motiverende læringsmiljø, skape identitet og retning
Overgang vg2 til Vg3
Kvalifisere for videre læring
Sluttvurdering
Ingen overraskelser
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rammeverk.pdf
Aktuelle tiltak vi arbeider med i direktoratet
• Skape en bedre rådgiving
• Kvalifisering til Vg3 påbygg eller til
læreplass
•
•
•
•
Modell 1 – kort læreplasskurs
Modell 2 – læreplasskurs (3 mnd.)
Modell 4 – forsterket Vg3 påbygg
Modell 5 – forsterket Vg2 yrkesfag
• Prosjekt til fordypning
Skape en bedre rådgiving på ungdomstrinnet
Ungdomstrinnet
• Styrke rådgivingen
• Utdanningsvalg
• Arbeidslivsfag
• Skape bedre overgang til
videregående opplæring
Skape en bedre rådgiving på videregående opplæring
• Styrke rådgivingen og bruk av
karrieresentre
• Elever, lærlinger og de voksnes rett til
rådgiving
• Revidere prosjekt til fordypning og
legge til rette for mer opplæring i
bedrift
• http://www.ntfk.no/Nyheter/Documen
ts/Rapport%20Skolens%20r%C3%A5d
giving.pdf
Endringer i Utdanningsvalg
En oppsummering fra evalueringene viser:
• Lærere både fra ungdomstrinnet og videregående
opplæring er usikre på om faget gjør elevene bedre
forberedt på videregående opplæring.
• Elevene er usikre på om faget er nyttig, og de er usikre
på innholdet i faget.
• Sammenhengen mellom individuell rådgivning og
faget utdanningsvalg bør utnyttes bedre. Det er store
variasjoner mellom kommuner og skoler i hvordan
denne sammenhengen praktiseres.
• Faget har store differensieringsutfordringer.
Hva må vurderes i Utdanningsvalg
• Omlegging av innholdet med mer
fokus på veiledning for valg og
individuell rådgiving
• Vurderingsordninger
• Ta fag på videregående nivå innenfor
60% av timetallet
• %-vis fordeling av hovedområder
• Behovet for kompetanseheving av
lærere
Arbeidslivsfag
Arbeidslivsfaget skal bli et permanent fag på
ungdomstrinnet fra skoleåret 2015/2016.
Faget skal være et frivillig tilbud for skolene,
som et alternativ til fremmedspråk eller til
språklig fordypning i engelsk, norsk eller
samisk.
Endringer i læreplan
• Tydeliggjort sammenhengen mellom formål
og kompetansemål
• Knyttet faget tettere opp mot fag- og
yrkesopplæring
• Gjort språklige presiseringer i læreplanen,
spesielt i kompetansemålene
• Tilpasset teksten om grunnleggende
ferdigheter bedre til fagets egenart
Kvalifisering til Vg3 påbygg eller til læreplass
Modell 1 – kort læreplasskurs
Formål
Gi deltagere økt kompetansen om det å søke
læreplass. Gi innsikt i hva bedriftene forventer
og hvordan møte disse kravene.
Målgruppe
Alle elever som per. 1. juni har søkt læreplass
og ikke fått og som etter skoleeiers vurdering
har behov for søkekurs for læreplass.
Modell 2 – læreplasskurs (3 mnd.)
Formål
Kvalifisere ungdommer til å få læreplass, øke
gjennomføring og systematisere arbeidet med
formidlingen. Koordinere tiltak med andre
aktører.
Målgruppe
Elever som har søkt læreplass og som ikke er
formidlet per 15. august og som har behov for
kvalifiseringskurs.
Kvalifisering til Vg3 påbygg eller til læreplass forts
Modell 4 – forsterket Vg3 påbygg
Formål
Gi elever som skal gå på Vg3
påbygg et utvidet og forsterket
pedagogisk tilbud med sikte på
bedre gjennomføring.
Målgruppe
Elever som har søkt Vg3 påbygg og
har stryk i inntil to fag, enten
fellesfag eller programfag kan tilbys
plass på kurset under forutsetning
at de har avtalt en forpliktende plan
for å ta igjen manglende fag.
Tiltaket kan også gi
fylkeskommunene rom for å følge
opp elever med et svakt
karaktergrunnlag.
Modell 5 – forsterket Vg2 yrkesfag
Formål
Gi elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer et forsterket tilbud med
sikte på bedre gjennomføring. Styrke
elevenes muligheter til å oppnå
yrkeskompetanse eller
studiekompetanse
Målgruppe
Elever som har startet på Vg2 yrkesfag
og har stryk i fag fra Vg1 eller har et
svakt karaktergrunnlag eller har lav
skolemotivasjon og som etter skolens
vurdering er i risikosonen for «drop-out».
Tiltaket omfatter ikke elever som har
vedtak om spesialundervisning eller går
mot grunnkompetanse.
Overgang fra studieforberedende til yrkesfag
Bakgrunn
• Departementet ønsker en mer fleksibel tilbudsstruktur og vil
prøve ut ulike modeller, Meld. St nr. 20
• Ingen formell ordning uten å tape tid, slik elever fra yrkesfag kan
gjøre gjennom Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
• En kartlegging av NIFU viser lite omfang på denne type overgang
• To kryssløp i dag , laboratoriefaget og IKT-driftsfaget
Oppdraget til direktoratet
Del 1
Utrede ulike modeller for overganger fra studieforberedende
til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og konsekvensene av
dem i samarbeid med relevante parter, for eksempel
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), faglige råd for
yrkesfaglige utdanningsprogrammer og fylkeskommuner.
Innen 1. oktober 2015
Del 2
I dialog med departementet vurdere å sette i gang en
avgrenset modellutprøving i et utvalg fylkeskommuner og til
ulike yrkesfaglige utdannings-programmer. Utprøvingen må
evalueres.
Avhengig av del 1.
Hvorfor prosjekt til fordypning?
Prosjekt til fordypning ble
innført med Kunnskapsløftet
for at elevene på yrkesfag
skulle få arbeide med det
lærefaget de ønsket så tidlig i
opplæringen som mulig.
109
Forskningsresultater
110
Meld. St.20 «på rett vei» om PTF
• Mer faglig fordypning
• Bedre vurderingsrutiner
• Bedre forankring hos skoleeier og
skoleleder
• Ny fagbetegnelse
Oppdraget :
«Endre forskrift til
opplæringsloven slik at det
legges opp til at mer av
opplæringen i prosjekt til
fordypning bør foregå i bedrift»
Forankring
Fag
Vurdering
Yrkesfaglig fordypning
111
Valg av innhold i yrkesfaglig fordypning
• Kompetansemål fra læreplaner
for opplæring i bedrift
• Studiespesialiserende
utdanningsprogram
• Idrettsfag
• TAF/YSK
112
Endringer i valg av innhold i PTF
• Prosjekt til fordypning skal normalt brukes til opplæring i
kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift.
• Det skal utarbeides lokale læreplaner basert på de
nasjonale kompetansemålene.
http://www.udir.no/Utvikling/Etterutdanningsmateriell_FY/Tri
ggerfilmer/Triggerfilm-2-test/
• Lærer skal ta initiativ til å samarbeide med bedrift om å
utarbeide lokale læreplaner.
113
Programfag fra realfag
• Dersom elever velger
programfag i realfag
fra studie-spesialiserende
utdanningsprogram, kan de
velge fellesfagene
matematikk og naturfag på
Vg1 som grunnlag for
programfagene på Vg2.
114
Fra PTF til YFF (yrkesfaglig fordypning)
• Læring i arbeid
• Relevans for fremtidige yrker
• Samarbeid om lokale
læreplaner
• Vurdere læringsutbytte
• Tilrettelegge for samarbeid om
vurdering
115
Tusen takk for oss!