retriever nytt - Norsk Retrieverklubb
t v i t k a iv l e d hun retriever nytt nummer 5- 2015 ! l u J d Go ISSN:1501-3790 • •• • medlemsblad for norsk retrieverklubb retriever nytt •• •• Leder Norsk Retrieverklubb/ ansvarlig redaktør Retrievernytt: Hans Ole Stenbro Nøtteholveien 22, 1890 Rakkestad, telefon 99 43 71 06 [email protected] Styret: Nestleder: Erik Bostad, Hunnsveien 50, 2819 Gjøvik telefon 61 10 98 67/90 83 80 70 [email protected] Kasserer: Karin Fagerås Gamle Vernevei 32, 3534 Sokna telefon 93 21 36 78 [email protected] medlemsblad for telefon/faks e-mail kontorleder hjemmeside ekspedisjonstid: bankgiro: Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal 72 58 07 43 [email protected] Bente Fjeldsæter www.retrieverklubben.no mandag - onsd kl. 08.30-15.30 torsdag kl. 12.00 - 19.30 7874.05.74867 Retrievernytt: Lise Gro Andersen Brunsbyåsen 9 1735 Varteig Mob: 482 00 990 [email protected] Stoff til Retrievernytt Styremedlemmer: Sendes som e-post til [email protected]. Artikler og annen tekst må tilkjennegis ved navn, da det skal stå i bladet med fullt navn. Bilder sendes via e-post som bildefiler, husk også å sende med fotografens navn, samt bildetekst. Mona Skyrudshaugen Lund, 2123 Bruvoll telefon: 91 12 77 58 [email protected] Redaksjonen tar fortsatt i mot håndskrevne manus med samme krav til identifisering som elektronisk. Bilder scannes. Både bilder og tekst mottas gjerne også på CD. Bilder innsendt til Retrievernytt er å anse som en aksept for at de kan benyttes i bladet slik redaksjonen finner det hensiktsmessig. Anne Mjelde Myhr, Trollia 16D, 5101 Eidsvågneset telefon 55 25 84 21/92 22 09 98 [email protected] Tormod Ruud Moltke Moes vei 10, 0851 Oslo Tel: 93438035 E-post: [email protected] Stein Feragen Elvestadveien 73, 1827 Hobøl tlf: 928 49 170 E-post: [email protected] Varamedlemmer: Inger Elden Myrvollveien 32, 8009 Bodø, Tlf.: 90937501, [email protected] Kate Iren Tangnes, Trolldalsveien 3 0672 Oslo Tlf: 93616880 E-post: [email protected] 2 Det er viktig at den som sender inn bilder, er tydelig på hvem som er fotograf. Retrievernytt er avhengig av det stoffet som kommer inn,- det er dette som danner grunnlag for bladet. Retrievernytt deltar ikke på Retrieverklubbens arrangement, med mindre noe annet er bestemt av klubben for enkelte arrangement. Reportasjer fra slike arrangement sendes inn av klubbens organer eller privatpersoner. Retrievernytt følger prinsippene i redaktørforeningens sett av frivillige etiske retningslinjer for arbeidsmetoder og publisering. (Redaktørplakaten etc). Utgivelsesplan for Retrievernytt 2016 Nr 1 2 3 4 5 Deadline 7/1 20/2 5/5 20/8 28/10 Utgivelse ca 15/2 31/3 20/6 3/10 12/12 FORSIDEFOTO: Curly i solnedgang (FOTO:Birgit Engelsen) innhold leder 3 Leder 4 Redaktørens side I skrivende stund har vi kommet lang ut i november og vi er midt inne i mørketiden, uten snø på bakken blir det ekstra mørkt. Husk reflex om dere er ute på tur med hunden i mørket. Vi får trøste oss med at om en måned snur det. 5 Årsmøter i avdelingene 6 Eliteprøven 2015 8 Norske dommere på dommerkonferanse i Sverige 10 Nye champions 12 Å leve med en epileptiker 16 Toller i fokus 21 Labrador i fokus 22 Flat i fokus 24 Ches i fokus 26 Golden i fokus 27 Kala-trofeet til toller 28 Curly i fokus 29 Nytt fra medlemmene 30 Coupe de’Europe 34 Nordisk viltspormesterskap for lag 36 Retrievernorge Rundt Undertegnede var dessverre forhindret fra å delta på årets NKK’s representantskapsmøte. Derfor overlater jeg til våre representanter til å redegjøre for det som skjedde der. Dette blir lagt ut på vår hjemmeside. Vil også gratulere alle Norsk Retrieverklubb sine representanter som ble valgt på årets RS. Hovedstyret har flere saker vi jobber med for tiden. Et viktig møte for klubben er Kontaktmøtet som avholdes 23.-24 januar 2016. Dette er et viktig møte for alle avdelinger, råd og komiteer. Her er det mulighet for å komme sammen og diskutere viktige saker både når det gjelder våre herlige raser og organisasjonen vår. Og ikke minst det sosiale hvor en kan knytte kontakter over det ganske land. Vi jobber også med to viktige saker som skal skje det neste året. Vi har planer om å arrangere oppdretterseminar høsten 2016 og dommerkonferanse januar 2017. Vi er inne i en litt roligere tid når det gjelder hundeaktiviteter. Disse tider går vel mest til julebord og forberedelser til jul, men når vi vipper over i et nytt år så er vi i gang igjen. Så da vil jeg ønske alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år. Kos dere med hundene i julehøytiden, så får vi håpe det blir en hvit jul i år også. Hans Ole Stenbro 3 redaktør Året 2015 er i ferd med å ebbe ut, og mens verdens klimatopper møtes i Paris tenker jeg at klimaendringene har nådd mitt hundeliv også. For hvilken annen forklaring har vi på at en golden mister all sin pels idet vi går inn i det som skal være årets kaldeste måneder og som gjør at det ikke er noe poeng å begynne julevasken før et kvarter før gjestene kommer på julaften? sen l i H ro G e Lis Og så tenker jeg tilbake på året som har gått og slår fast at 2015 ble året da jeg måtte slutte å drikke kaffe etter kl.16 på ettermiddagen. Og det er faktisk ingen liten filleting. Ikke når man er medlem av en hundeklubb. Jeg kom nettopp hjem fra nok et møte på klubbhytta som varte ut i de sene kveldstimer. Mens kaffekanna ble sendt rundt, måtte jeg holde meg fast til bordkanten med begge hendene for å klare å motstå fristelsen. For jeg ELSKER jo kaffe, som de fleste andre hundefolk, men jeg kan altså ikke ofre nattesøvnen for en kopp kaffe. Ikke nå lenger. Så derfor tenker jeg med vedmod på alle kaffekoppene som har blitt drukket i klubbhytta de siste ti årene, på den gamle kaffetrakteren som trofast trakter og går på miljøtreninger, styremøter, jakttreninger og lydighetsarrangement. Kaffe’n smaker aldri så godt som på klubbhytta, selv om den må drikkes fra tannglass. Vi hundefolk er jo et kaffedrikkende folk. Jeg skal vedde på det gikk med noen liter kaffe da eliteprøven ble arrangert for første gang i Norge - og fikk nok fart på både magen og nervene til deltagerne. På bildene fra dommerkonferansen i Sverige skimtes kaffekoppene side om side med rasedokumentene. I klubbens 19 avdelinger syder det av aktivitet. Det er nesten så man kjenner lukta av nytrakta kaffe mens man leser. Så mens du nyter kaffen, benytter jeg sjansen for å takke for alle som har sendt inn bilder og historier til medlemsbladet i året som har gått. Kjenner jeg dere rett har dere allerede lagt planer for neste år, og min oppfordring er som alltid: fortell Retrievernytt om det! Ønsker alle en fredelig jul - med eller uten pelshår i ribbesausen - og et godt nytt år! Lise Gro Andersen Redaktør, Retrievernytt Har du et tips til Retrievernytt? Eller vil du være med å bidra med stoff til bladet? Skriv en mail til meg: [email protected] Eller ring meg : 482 00 990 4 Avdelingenes årsmøter 2016 Årsmøteinnkallingen blir lagt ut på hver enkelt avdelings hjemmeside. Ønskes innkallingen i papirform eller per e-post, ta direkte kontakt med avdelingens kontaktperson. Agder Sørlandets Dyreklinikk 16.mars, kl. 18.30 Geir-Olav Andresen, tlf: 911 51 108 [email protected] Bergen Borghilds Minne, Fyllingsdalen 10.mars, kl. 19.00 Anette Raa, tlf: 909 76 277 [email protected] Fosen Gjøvik/Lillehammer Sava Bakericafeen Brekstad 16.mars, kl. 19. 00 Anne H. W. Koteng, tlf: 913 06 793 [email protected] Vertshuset v/E6 på Biri 10.mars, kl. 19.00 Anne-Lise Kaspersen, tlf: 997 35 364 [email protected] Kongsvinger og omegn Slobrua Gjestegård 2.mars, kl.18.00 Vera S. Dahl Verlo, tlf: 414 59 292 [email protected] Midt-Hedmark Myklegaard, Løten 9.mars, kl.19.00 Hege Nordeng, tlf: 990 02 660 [email protected] Nord-Trøndelag Treningsbanen, Eide, Levanger 10. mars, kl. 19.00 Jon Idar Eidem, tlf: 918 05 115 [email protected] Oslo og omegn Røa Samfunnshus, Oslo 15.mars, kl. 19.00 Steinar Sværen, tlf: 909 85 118 [email protected] Ringerike og omegn Tony’s i Hønefoss 15.mars, kl. 18.30 Eli Nyhus, tlf. 995 36 197 [email protected] Rogaland Gandal Bydelshus, Sandnes 6.april, kl. 19.00 Torun Larsen, tlf. 928 69 117 [email protected] Sogn og Fjordane Haugen skule, 6770 Nordfjordeid 17 mars, kl. 19.00 Nicolas Denton,tlf: 950 35 619 [email protected] Sunnmøre Lerstad Grendahus 6.april, kl. 19.00 Stig Brathaug, tlf: 920 462 54 [email protected] Telemark Menstad Bydelshus, Skien 9.mars, kl. 19.00 Berith Langbach, tlf. 415 64 450 [email protected] Tromsø og omegn Pioneer trafikkskole 15.mars kl 19.00 Trine Nilsen, tlf. 400 11 472 [email protected] Vadsø og omegn Frivilligsentralen, Vadsø 27.februar, kl. 16.00 Annbjørg Ballo, tlf: 480 30 345 [email protected] Vest-Finnmark Skaidi 20. februar, kl. 1800 på Rita Rasmussen, tlf: 917 63621 [email protected] Trondheim og omegn Freidighuset 16. mars, kl. 18.30 Nina Vik, tlf: 916 76 389 [email protected] Vestfold Jobbfrukt, Fokserød, Sandefjord 16.mars, kl. 19.00 Anne Mette Sletthaug, tlf: 928 27 497 [email protected] Østfold Klubbhytta på Stikkaåsen, Sarpsborg 16.mars, kl.19.00 Stein Feragen, tlf: 928 49 170 [email protected] 5 ELITEPRØVEN 2015 Norsk Retrieverklubb skrev historie denne siste, vakre helgen i oktober 2015. På Helgaker gård på Gran var kremen av kremen samlet til dyst, Norges beste hund skulle kåres i løpet av to intense dager med utfordrende oppgaver. Utfordrende, krevende og ulidelig spennende skulle det bli. Og på toppen av pallen? En gjenganger fra tidligere i høst... TEKST: Heidi Kvan FOTO: Tormod Ruud og Kari Lier Hansen I løpet av sesongen har et stort antall eliteklasse ekvipasjer forsøkt å kvalifisere seg til årets store høydepunkt, nyervervelsen Eliteprøven. Tanken bak det nye konseptet har vært å få etablerte EK-hunder til å vise seg fram på B-prøvene hos de ulike avdelingene gjennom sesongen for å klare å kvale inn. Gulroten; stambokført tittel, må vite! Og ære og berømmelse, selvfølgelig. Jaktrealistisk prøve Til tidenes første prøve var det invitert et knippe erfarne dommere fra nabolandene Sverige (Sören Swärdh) og Danmark (Lars Mertz), i tillegg til vår egen Øyvind Veel. Det skal både litt pondus og rak rygg å dømme så erfarne og kunnskapssterke ekvipasjer, og det viste dommerpanelet at de hadde til fulle. Med glimt i øyet og lave skuldre loset de alle de 21 ekvipasjene gjennom Steen Dalsagers prøveopplegg på lørdagen, som bestod av 3 såter. Ganske ulike oppgaver som hundene skulle gjennom, tre og tre av gangen. Først en walk-up, så en såt som bestod av flere markeringer og et lite søksområde, og til slutt ”killer-såten” med en walk-up, en drive og en laaaaang dirigering. Steen sier at tanken bak prøveopplegget var å lage en prøve som var så jaktrealistisk som det lar seg gjøre på en B-prøve. Steen trekker fram viktigheten av å utprøve hundene på de egenskapene som nettopp kjennetegner en retriever, 6 det vil si både de mentale og fysiske egenskapene. Steen mener at en prøve bør få fram at hundene både kan arbeide selvstendig og effektivt, i tillegg skal de la seg styre og kontrolleres på lange avstander og sist men ikke minst, bevare ro og konsentrasjon gjennom en hel dag på jakt, eller i denne sammenhengen, prøve. Prøvelederen synes prøven fikk fram alle disse elementene, noe undertegnede kan skrive under på! Ti til finalen Dommerne fikk se mange gode prestasjoner gjennom dagen, nivået var så høyt som man kunne forvente, spenningen rimelig stor over hvor lista ble lagt og hva som skulle holde til finaleplass. Alle levde litt i det uvisse, siden vi ikke fikk se noe særlig av hva de andre gruppene gjorde, og ikke minst fordi vi var spredt rundt på Helgakers store områder. Ettersom premieutdelingen ble avholdt på kvelden under middagen på Helgaker gård, fikk man leve i spenning enn så lenge. Noen reiste hjem, men de fleste ble over og fikk med seg en hyggelig middag, og til sist også fasiten; hvem gikk videre? Dommerne leste opp sju hunder som hadde fått 1. premie etter første dag og som automatisk var kvalifisert til finalen, i tillegg tre underdogs med 2. premie som dommerne gjerne ville ha med videre. Middagen ble avsluttet i god stemning, flere av finaledeltagerne var tilstede og det satte vel et visst preg på det hele! Finalefeltet bestod av Labdom Roe, Searover Kits Poker, Waternuts High and Mighty, Carmal’s Kitas Prince, Streamlight’s Choice Lady Molly, Meadowlark Ballyrush, Vasegaard Pip’s Penny, Fak’s Vanja, Meadowlark Ballyboy og Masterkey’s Ice Climber. Finaledagen Søndagen ble en uforglemmelig dag. Strålende sol over Hadeland laget en fantastisk ramme rundt arrangementet. Alle finalehundene startet med blanke ark siden søndagen ble gjennomført som en ny prøve, spenningen var til å ta og føle på. Den første runden var lagt opp med ulike oppgaver, både markeringer, dirigeringer og et områdesøk. Hver oppgave skulle løses av hver hund, med fem hunder i hver gruppe. Som medhjelper hadde man prima oversikt , og jeg må si det var prestasjoner på høyt nivå gjennom de to omgangene i første runde. Etter tilbakemeldingene fra dommerne etter første runde virket det som om Searover Kits Poker og Morten Egeberg, og Waternuts High and Mighty og Bjarne Holm lå best an, tett fulgt av Meadowlark Ballyrush og Per Lier og Vasegaard Pip’s Penny og Martin Jakobsen. Jevnt over var det høyt nivå på alle sammen, kun en hund ble kastet ut før andre runde, de andre var med, med små eller større belastninger. DE PLASSERTE f.v: Elitevinner 2015 Meadowlark Ballyrush og Per Lier, 2. vinner Searover Kits Poker og Morten Egeberg, 3. vinner Waternuts High and Mighty og Bjarne Holm, 4. vinner Vasegaard Pip’s Penny og Martin Jakobsen. Avslutningen, et søk og en walk up skulle vise seg å bli utslagsgivende for to av hundene som lå helt i topp. Waternuts High and Mighty viste lite effektivitet på søket, og Searover Kits Poker markerte dårlig på walk up’en. Meadowlark Ballyrush hadde gått gjennom dagen uten å feile, men uten å direkte blende, Vasegaard Pip’s Penny hadde noen anmerkninger under den første runden. Hvordan tenkte dommerne til slutt? Og vinneren er... Premieutdelingen utløste spenningen som jeg tror de fleste deltagerne hadde båret med seg hele helgen. Meadowlark Ballyrush og Per Lier ble historiske og vant tidenes første Eliteprøve, ikke nok med en historisk seier denne helgen, de gjentok også topplasseringen fra årets Mesterskap som de også gikk hen å vant. Kanskje ikke så rart at Per Lier mest bare ristet på hodet der han stod og mottok hyllesten fra de andre deltagerne og dommere. Å være i finalen på de største prøvene i løpet av en sesong, er få forunt, å vinne dem begge, er bare knusende overlegent! Eliteprøven og fremtiden Så, hva sier prøvelederen etter at den første Eliteprøven er vel gjennomført, og noen uker har gått; Veien videre er det jo Sentral Jaktkomité sitt ansvar å styre, men jeg har jo gjort meg noen tanker etter dette året. For å få med flere deltagere fra de Nordiske landene, så er både tidspunkt på året, prisen for å delta og type prøve avgjørende. I slutten av oktober er de danske og svenske deltagerne fullt opptatt med de store fasanjaktene, og det er mye som skal til for å trekke dem til en helg i Norge. SJK på sin side er skjønt enige om at for å få en Eliteprøve som skal forbli, må vi være innovative og fleksible. Regelverket er i hvertfall åpnet helt opp i forhold til at vi kan arrangere både A, B- eller Working Tester i finalen. Det skal være muligheter og ikke begrensninger for den tekniske arrangøren. Det håper vi at vi allerede i 2016, når avd. Østfold er verter, skal se resultater av. Som en liten notabene, kan vi tilføye at det var over 50 flere starter i EK i 2015 enn året før. Tilfeldighet? Neppe! En stor takk etter årets Eliteprøve rettes til våre eminente dommere, Norsk Retrieverklubb, vår hovedsponsor Royal Canin, alle de flotte medhjelperne, deltagerne og alle andre som bidro til en helg med stil i vakre Hadeland. 7 Norske dommere på dommerkonferanse i Sverige Svenska Spaniel- och Retrieverklubben arrangerer hvert tiende år en dommerkonferanse for retrieverrasene, og i år var tiden inne igjen. Gleden var stor da det kom en henvendelse fra Retrieverklubben med forespørsel om Finn Arild Thorsen og jeg kunne tenke oss å reise på denne konferansen. TEKST OG FOTO: Nina Skjelbred Vi behøvde ikke lang betenkningstid, og vi satte snuten mot Stockholm den 19. september. Det ble altså litt sånn at den nyutdannede novisen var på tur med den mer erfarne, og vi delte mange nyttige refleksjoner gjennom helgen. Svenskene er profesjonelle på arrangementer – og dette var nok ikke noe unntak. Vi ble velkommen av blant annet Gudrun Brunnström og Christina Drottsgård og andre representanter for SSRK. Vi var strålende fornøyd med både opplegg og innhold. Vi startet lørdag 19. september klokken 11.30, og deretter gikk det som et velsmurt maskineri. Dyktige foredragsholdere presenterte rasene, og litt til, i denne rekkefølgen: Hans Rosenberg (Curly Coated Retriever), Filip Johnsson (først Nova Scotia Duck Tolling 8 Retriever, deretter Golden Retriever), Monika Andersson (Retrieveren som jakthund), Filip Johnsson (Chesapeake Bay Retriever), Anna Geschwind Hartwig og Jan-Erik Ek (Labrador Retriever), Lena Hägglund og Hans Rosenberg (Flatcoated Retriever). Det ble delt ut flotte rasekompendier på hver rase, og det er lovet at disse etter hvert skal kunne finnes på SSRKs hjemmesider. Presentasjonene foregikk på den måten at vi fikk en veldig kort gjennomgang av historisk bakgrunn, fulgt av et mer mer inngående fokus på rasetype og viktige punkter i standarden med kommentarer. Så gikk vi ut i en tilstøtende hall hvor raseklubbene hadde samlet sammen flere gode individer som vi fikk anledning til å gå over. Disse hundene ble også kommentert av foredragsholderne, og ble sendt rundt i bevegelse i tur og orden. Disse håndspåleggelsene var ekstremt nyttige. Vi kunne kjenne på pelser av ulik kvalitet og struktur, og stille spørsmål til andre med erfaring på de ulike rasene. Det var spesielt nyttig å se flere veldig gode chesapeakes og curlies samlet på et sted, et syn vi ikke er så bortskjemt med hos oss ettersom rasen er tallmessig liten. Da presentasjoner og fysisk gjennomgang var over, så returnerte vi til konferanserommet hvor det var satt av en halv time til diskusjon etter hver rase. Dette er nok generelt for lite. Mange har mye på hjertet, og andre har mye å spørre om. Det er viktig at man føler at man har hatt anledning til å komme til bunns i ulike problemstillinger – og noen aspekter trenger mer tid. Det er likevel noe med logistikken – ettersom man har seks raser å behandle så blir tiden begrenset. Alle som er der er jo i utgangspunktet interessert i alle rasene, så å kjøre dem parallelt er jo ikke et alternativ heller. Vi skulle så absolutt hatt tid til å fokusere mer bl.a. på problemstillingene rundt typedeling, og andre utfordringer de seks ulike rasene har. For flattens del ble det ikke så mye snakk om størrelse (kanskje vi har gjort en jobb her?), som det ble om at den skal ha stil, eleganse og kraft uten at hunden skal være grov og tung. Raseklubbene hadde gjort en kjempejobb med å samle materiale, lagt ned mye tid og arbeid i bildene osv. Denne konferansen er jo omtrent raseklubbenes eneste måte å få formidlet sine tanker og ideer om eksteriør og funksjonalitet på, og det gjelder å utnytte denne muligheten. Vi merker dette spesielt godt når vi skal sitte og se på presentasjon av en rase som for eksempel toller, hvor vi som dommere er i startgropa. Det samme gjelder i tilfeller der det er vanskelig å få sett mange hunder på en gang fordi rasen er tallmessig liten, som for eksempel curly. Det er av uvurderlig betydning å bli presentert for bilder og levende modeller av gode hunder. Norsk Retrieverklubb skal snart arrangere dommerkonferanse, og jeg er sikker på at det lønner seg å skjele til andre klubber som f.eks. Norsk Terrierklubb (kjent for sine konferanser) og nå altså SSRK for planlegging av denne konferansen. Det er ingen tvil om at dette er særs viktige samlingspunkter og læringsarenaer. En stor takk til NRK/ Duk som gjorde det mulig for oss å være med i Stockholm 2015. Konsentrerte konferansedeltagere får se golden retriever i bevegelse. BILDE OVER: De flotte rasekompendiene som hver deltager fikk utdelt under konferansen. BILDE UNDER: Presentasjon av rasene. 9 1 2 Nye Champions 1.NVCH SVCH Allizto Love A Lot (C.I.E SE (u) N UCH Almanza Face The Fact - Almanza Truly Madly Deeply) Eier: Tone Nordhagen Oppdretter: Monica Nilsen og Henriette Paus 2. NUCH BH Lauvstuas Raja Tif’N Tumble (CDN CH Brandywine Ruff N’Tumble - NUCH EUW-15 Sunlit Tifa Emmastars) Eier: Monika Vinje og Ole-Martin Jakobsen Oppdretter: Anne-Lise og Eivind Holte 3. NVCH Vinterlys Av Vervik (C.I.E. N DK SEU(U)ch EE LV Majik Zero To Hero NV-11 NUCH Isprinsessen Av Vervik) Oppdretter : Anne Margrethe Bjørvik Eier: Lill - Ann Pedersen 4. NVCH Steinkjelens Bruno. Oppdretter: Eva Røneid, Gaupne Eier : Gunn Pleym 5. NUCH Rastigaissas Lama Sisko Oppdretter Anne Margrete Krohg Eier Anny Gerd Marki/ Anne Margrete Krohg. 3 4 5 1 2 Nye Champions 1. NVCH SVCH Jako’s Simply The Best (N S UCH S VCH NV-07-09 NVV-12-13-14 Jako’s Nordic Charm - NORDJV-10 N UCH Jako’s Hope For The Future) Oppdretter: Jarle Koldal Eier og Foto: Vibeke Brath 2. NORD UCH Chrilikas Chataratas Del Iguazo Nino Oppdretter: Kate Iren Tangnes Eier: Perly Berge og Tom Hjemsæteren Fører: Tom Hjemsæteren 3. NORDJCH Djurbergas Dikes Flycatcher. Oppdretter: Inga Lena Djurberga, Eier og fører: Trond Pettersen 4. N SE VCH LPI Black-Flat`s Moods Of Norway. (Black-Flat`s Madonna - N UCH S U(U)CH Napada`s Escapade Of Sorrow) Eier: Guri Eggen Oppdretter: Elin Kipperberg 5. NVCH Zednoras Forest Green Eier: Mari Geisnes Oppdretter: Gert Ove Grande Foto: Ola Zetlitz 3 4 5 Å leve med en epileptiker For sjette gang er det den femtende. 15.november er det et halvt år siden Petras siste anfall. Jeg holder pusten litt ekstra når 15. nærmer seg. Kommer vi til å bestå testen denne gangen også? Vil vi passere datoen uten et nytt anfall? Og jammen klarte vi det! Og kan altså skrive seks anfallsfrie måneder. TEKST: Sarita Winsevik FOTO: Privat Jeg lurer på om jeg kommer til å glemme noen gang at Petra har epilepsi, - hvis nye måneder kommer og går uten at hun får noen flere anfall...? Men, jeg tror ikke det. Jeg får de daglige påminnelsene, hver eneste morgen og kveld når hun får tabletten sin. Og når jeg må pakke ned en tablett og ta med på trening. Alarmen på mobilen ringer 07.30 og 19.30. Hver dag. Jeg kan aldri sove lenger enn til 07.30. Viktig at det går 12 timer mellom tablettene, enten det er hverdag eller helg. Enten vi er hjemme eller borte. Enten hun er hos meg eller noen passer henne. Jeg tenker på diagnosen hennes hver gang jeg ser henne spise, siden de fleste anfall har vært i forbindelse med måltid. Jeg skvetter til hver gang hun drømmer og det rykker i bena hennes. Jeg liker ikke at hun ligger sånn og fekter med bena. Det minner meg om noe. Noe uhyggelig. 12 Når jeg går på jobb stenger jeg henne inne på hunderommet, mens min andre hund, Carmen, er i stua. Det hadde vært hyggelig om de kunne være på samme rom. Men, jeg tør ikke. I tilfelle. Av hensyn til Carmen. Bildet jeg så på webkameraet, den gangen Petra hadde anfall mens jeg var på jobben, er fortsatt på netthinna. En skremmende tanke at Carmen skulle være innesperret sammen med noe sånt. Når jeg må gå fra hundene i bilen vurderer jeg hver gang om jeg synes det er trygt å la de ligge i samme bur. Korte turer inn i butikken og handle - greit nok. Men, skal de ligge der noe lengre tid har jeg alltid med hundesengen til Carmen. Så får Carmen ligge utenfor og Petra inni buret. I tilfelle. Hundene sover i hundesengene sine på soverommet mitt. Så hender det en sjelden gang at Carmen får sove i sengen min. Aldri Petra. Det siste anfallet fikk hun om natten - mens hun sov i sengen min. Jeg er overtroisk. Jeg tenker at det bringer ulykke å la henne sove i sengen min. At det kan føre til at hun får anfall om natten. Snart skal Petra være hos hundevakt. Flere ganger i løpet av tiden fram til jul må jeg plassere henne bort. Da tenker jeg veldig på sykdommen hennes. Hvem kan jeg spørre om å passe henne? Naturlig nok er noen litt skeptiske. Synes det er et stort ansvar å passe en hund med en så alvorlig diagnose... Ofte spør folk meg om hvordan det går med Petra, og det synes jeg er veldig hyggelig. At folk bryr seg. Og det er hyggelig å kunne fortelle at det går så bra med henne, nå som hun får medisin. Men, jeg skjønner at flere, både ut fra det som blir sagt og det som ikke blir sagt, hadde gitt opp for lenge siden. Hadde ikke beholdt en jakthund med epilepsi. Hadde avlivet en sånn hund. Ikke orket å holde på med medisinering, trening og konkurranse. Hadde begynt på nytt, med en ny hund. Men for meg er jo Petra unik. Det finnes bare én av henne. Det finnes ingen ny Petra. Ingen annen hund kan erstatte akkurat henne. Jeg holder meg til avtalen jeg har med Petra. At så lenge denne drittsykdommen er under kontroll, og både hun og jeg kan bevare helsa, så står jeg last og brast med Petra. Så tar jeg vare på henne etter beste evne. Så gir jeg henne et godt liv. Og ser fram til den neste 15. Til neste nye rekord. Det første krampeanfallet Når en skaffer seg hund, er en riktignok forberedt på episoder med sykdom og at hunden lever kortere enn en selv. Men hva når unghunden viser seg å ha en kronisk sykdom, en alvorlig, arvelig lidelse...? Unghunden plukket ut med tanke på nettopp sunnhet, både mentalt og fysisk. Unghunden som det er knyttet så mye håp og planer til, trening, konkurranser, meritter.... Unghunden med fine hofter, albuer og øyne. Jeg var bortreist i september 2014. Høyløpske Petra var 1,5 år gammel og hos hundevakt. Der fikk hun sitt første epilepsianfall. Like etter kveldsmaten hadde hun falt om på kjøkkengulvet i kramper, vært bevisstløs et par minutter og tisset på seg. Hos veterinær ble det tatt blodprøver og gjort klinisk undersøkelse. Det ble ikke funnet noen betennelse, forgiftning, organsykdom eller stoffskiftefeil. Det var heller ingen historikk på hodeskade eller tegn på svulst på hjernen, og dermed ble diagnosen idiopatisk epilepsi. Jeg stod fattig tilbake. Med en tilsynelatende frisk og livsglad unghund som under fasaden skjulte en alvorlig virkelighet. Ingen kunne fortelle meg hvordan dette ville utvikle seg. Det kunne bli med dette ene anfallet - en slags kortvarig ungdomsepilepsi. Eller anfallet kunne være det første av mange, og sykdommen kunne utvikle seg så dramatisk at det på tross av en eventuell medisinering ville måtte ende med avlivning. Og alle varianter mellom disse ytterpunktene. Ikke noe annet å gjøre enn å vente og se. Det andre krampeanfallet Og jeg behøvde ikke vente lenge. Tre uker etterpå kunne jeg observere Krampemonsteret med egne øyne. Som tidligere praktiserende veterinær har jeg opplevd pasienter i epileptiske kramper, men å se sin egen hund bevisstløs, frådende og sparkende på kjøkkengulvet, - det var en grusom opplevelse. Petra var akkurat i ferd med å spise de siste bitene av kveldsmaten sin, da hun med ett ble helt stiv i kroppen og strakte hodet oppover. Jeg rakk akkurat å tenke, at Å, nei, nå skjer det igjen! Så datt hun overende på kjøkkengulvet med voldsomme sparkebevegelser med bena, veldig anstrengt respirasjon og en enorm mengde med sikling. Spyttet rant i strie strømmer fra munnen hennes. Hun var bevisstløs i kanskje et minutt og deretter veldig forvirret, men etter et par minutter kom hun seg opp på bena, sjanglet rundt og ville ut. Anbefalingen jeg fikk fra behandlende veterinær var å vente med medisinering. Grunnet bivirkninger ville de ikke anbefale å starte med epilepsi-medisiner før hunden fikk anfall med en viss frekvens/alvorlighetsgrad i løpet av et år. Igjen vente og se, altså. Dessuten anbefalte de kastrering - fjerne en mulig kilde til ubalanse og stress i hundens liv. Dermed ble Petra kastrert. Ukene og månedene gikk uten anfall, og jeg var begynt å slappe av litt. Tenke at dette nok bare var et “to-gangs-tilfelle”. Eller at kastreringen hjalp. Flere anfall Jeg hadde begynt å venne meg til tanken. Tanken om at unghunden min for så vidt hadde epilepsi, men hun hadde ikke anfall. Bare de to i september/oktober. Så ble hun kastrert, og nå kom hun sikkert til å være krampefri framover. Men, så kom januar 2015 og noen fryktelige måneder fulgte. Fra begynnelsen av januar til begynnelsen av mars hadde Petra tre anfall. På samme måte som de to anfallene før jul, kom de alle rett etter foring, og altså i et kontrollert miljø. Ikke ute på trening eller tur, heldigvis. I motsetning til det som er å lese om epilepsi, at anfallene som regel kommer når hunden sover, slapper av, så fikk altså Petra sine fem første anfall mens hun var i ferd med å spise. Jeg lurte veldig på hva slags andre ”episoder” hun eventuelt opplevde… Skjedde det noe mer i hodet og kroppen VED MATSKÅLA: Det var her Petra hadde sine første krampeanfall. hennes enn krampeanfallene jeg observerte? På mennesker med epilepsi er det jo kjent andre symptomer utover krampeanfallene. For eksempel såkalte ”bortfallsepisoder” hvor pasienten bare blir litt fjern og ukonsentrert. Med en hund som er under trening og skal brukes i konkurranse har selvsagt konsentrasjonsevne betydning. Mat som trigger av anfall Etter at Petra hadde fått det fjerde anfallet eksakt på samme tidspunkt, - nemlig i det hun var i ferd med å spise den siste biten med mat i skåla, måtte jeg konkludere med at jeg hadde å gjøre med et anfallsmønster som ikke var tilfeldig. Noe trigget Petras hjerne til å ha anfall nettopp i forbindelse med avslutningen av et måltid, men, hva? Kunne det ha med svingninger i blodsukker og fordøyelseshormoner å gjøre? Som eier blir en ganske desperat av å leve med en sånn tidsinnstilt bombe som epilepsi er. Bestemte triggere som utløser anfall. En ønsker så inderlig å kunne fjerne det som trigger anfallene. Dermed bestemte jeg meg for at Petra skulle skifte fór. Hun ble satt på lavkarbo - dsv råforing uten alle de lettfordøyelige karbohydratene som finnes i det vanlige kommersielle tørrforet. Faktisk er lavkarbo kjent for å virke positivt på mennesker med epilepsi. På tross av for-skiftet kom det femte anfallet også i forbindelse med foring, og nå begynte jeg å reflektere over Petras sinnsstemning like før anfallet. Hun 13 endret sinnsstemning i løpet av måltidet. I begynnelsen av måltidet spiste hun uten å stresse, men mot slutten, - når hun måtte streve for å få tak i de siste bitene, - steg stressnivået. Og dette var, når jeg tenkte meg om, slik hun også hadde spist tidligere. Stress. Kunne det være så enkelt som at stresset med å få tak i maten nede i en dyp matskål var det som trigget anfall? Selv for en labrador har hun jo et helt ekstremt intenst forhold til mat. En ny og flat matskål ble anskaffet. Jeg begynte med å stå parat for å kunne hjelpe til med en skje hvis hun skulle streve med å få tak i maten. Og i begynnelsen trodde jeg faktisk at tiltaket virket. For jammen gikk det nå over seks uker uten anfall. Men, det viste seg at Krampemonsteret bare flyttet seg til en annen arena. Anfall alene hjemme I slutten av april skjedde det jeg hadde vært redd for hele tiden, - Petra fikk anfall mens jeg var på jobben. Og jeg fikk det hele med meg på webkameraet. Det var lyden som tiltrakk oppmerksomheten min, der jeg satt på kontoret og leste i noen papirer. Den «hvesende» lyden Petra lager med munnen når hun trekker pusten under anfall, og bena som sparket. Da jeg løftet blikket til webkameraet på skjermen så jeg den lille gule hunden, i hundesengen sin – i krampe. Heldigvis lå hun mykt og godt der i sengen si, og kunne ikke skade seg fysisk på noe vis. Én ting er å føle seg hjelpeløs når en står like ved, sånn jeg inntil da hadde gjort. Da kan jeg i hvert fall snakke med henne, stryke henne. Men, å sitte noen kilometer unna, - DET var fælt, det! Selvsagt reiste jeg hjem i full fart. Synet som møtte meg hjemme var en forvirret og våt hund. Hun var full av spytt, og det var gulvet også. Dessuten hadde hun både tisset og bæsjet i sengen sin. Var «anfallslogikken» som et «indre trykk» som bare MÅTTE ut med jevne mellomrom? Sånn at når jeg stengte «stress-ved-foring» - kanalen ble anfallet «tvunget» ut på et annet tidspunkt? Rare spekulasjoner, kanskje. Men, hva mer kunne jeg få gjort enn å spekulere…. Kan jeg få velge, så vil jeg heller ha anfall i forbindelse med måltid enn når jeg ikke er hjemme – selvsagt. Jeg får ikke alltid fulgt med på webkamera. Er ikke alltid bare noen kilometer unna. Det er grusomt å tenke på at Petra etter et anfall skal måtte vente i timevis på at jeg skal komme hjem Vente i sin egen dritt og urin. Forvirret, 14 WEBKAMERA: Slik følger jeg med på Petra mens jeg er på jobb. redd, varm, tørst og tissetrengt. Beslutning om medisinering Jeg hadde vurdert det lenge, og etter dette sjette anfallet bestemte jeg meg for å begynne med medisinering. På tross av egne motforestillinger. Time hos nevrolog ble bestilt. 3 ukers ventetid og jeg var spent på om vi kom til å rekke å komme under behandling før Petras hjerne «hadde tid for» et nytt anfall. Mange hundevenner anbefalte meg medisinering og viste til hunder de kjente som fungerte fint på medisin, uten noen bivirkninger. Mange eksperter anbefaler å starte medisinering tidlig fordi det øker sannsynligheten for å få stabilisert pasienten på lav dose. Venter en lenge med medisinering og pasienten fortsetter å ha regelmessige anfall, så kan det bli vanskeligere å stabilisere pasienten, og man må ofte gi høyere dose og får dermed flere bivirkninger. I forbindelse med epilepsi diskuteres fenomenet ”kindling” - at hjernen ”lærer seg” å ha anfall og fortsetter med det, gjerne oftere og oftere. Dette betyr altså at en hund som har mange anfall får enda flere anfall, hjernen repeterer mønsteret. Og det gjelder å bryte det mønsteret. Hvorfor var jeg så skeptisk til medisinering når så mange viste til positive resultater? Jeg fryktet bivirkningene. I følge Felleskatalogen kan Pexion gi: Økt appetitt, hyperaktivitet, økt drikkelyst, økt urinering, sløvhet, sikling, kvalme, sjangling, apati, diaré, redusert syn og økt lydfølsomhet. Riktignok står det at det er milde og generelt forbigående bivirkninger. Og bivirkninger er jo listet opp på de fleste preparater. Likevel.. Men, kanskje enda mer Felleskatalogen, tenkte jeg på enn alle virkelighetsbeskrivelsene jeg hadde lest på FB-siden for epi-hunder. Alt eierne der beskriver om hunder som sjangler seg gjennom hverdagen, ikke ”er seg selv”. Noen får til og med økt anfallshyppighet av medisin. Muligens er ikke beskrivelsene der representative for en hver hund med epilepsi, men det gjør jo inntrykk å lese sånt. I tillegg til bivirkningene, var noe av det som ”gnagde” meg perspektivet på å få en pasient i hus. Uten medisin var Petra en syk hund bare ca én gang i måneden. Med medisinering blir hun på en måte syk hele tiden. Det kjentes fryktelig feil å sette en ung hund på livslang medisin med potensielle bivirkninger. Og ikke minst engstet jeg meg for et scenario der Petra både ble pasient og fikk bivirkninger, men ikke fikk færre anfall. Det opplevdes enklere for meg å takle de etter hvert ”kjente” anfallene enn tanken på en hverdag med ukjente bivirkninger. Dessuten var det skummelt at det å gi medisiner jo var siste utvei. Tenk hvis medisiner ikke hjalp? Da hadde jeg ikke flere muligheter igjen… Anfall om natten Jeg rakk ikke å få Petra til nevrolog. En uke før timen fikk Petra anfall om natten, akkurat denne natten hadde hun for én gangs skyld fått lov å sove i sengen mi. Jeg våknet av at hun sparket borti meg med bena og regnet i halvsøvne med at hun drømte. Så, jeg dyttet borti henne for å vekke henne og kjente at jeg tok i noe vått. Hun hadde tisset på seg, og jeg skjønte at hun hadde et krampeanfall. Nå kjentes det som disse krampene hadde ”invadert” hverdagen min. I begynnelsen var de bare knyttet til måltider. Da kunne jeg ”spare” min uro til de to gangene om dagen jeg foret henne, Så fikk hun anfall mens jeg var på jobb, og dermed ble også arbeidsdagen en utrygg tid av døgnet. Og nå også natta, skulle jeg heller ikke få sove trygt? Dette var virkelig en dårlig utvikling. Bekymringer store deler av døgnet. Time hos nevrolog Når jeg først hadde bestemt meg for å prøve medisinering, ville jeg gjøre det så grundig som mulig. Å starte opp medisinering kan være en krevende periode, med diverse justeringer av dosen. I en sånn periode trengte jeg tett kontakt med en ekspert, - en som kunne spørres til råds underveis. Derfor fikk jeg henvisning fra den klinikken jeg pleier å gå på til veterinærhøyskolen og en nevrolog der. Jeg ønsket en så god faglig veiledning som mulig på det å komme i gang med medisinering. Doser. Bivirkninger. Valg av preparat. Selv om Petra var undersøkt og tatt blodprøve av tidligere, ønsket nevrologen å gjøre egne undersøkelser, siden Petra nå skulle bli hennes pasient. Petra gjennomgikk en klinisk-nevrologisk undersøkelse og det ble tatt blodprøver. Alt normalt. Hva sa så nevrologen? Kanskje ikke så mye mer enn det jeg allerede selv hadde funnet ut. Noen hunder er ”regelmessige” og forutsigbare i sine anfall. Andre ikke. Noen opplever at hunden i etterkant av en ekstra stressende dag kan få anfall om natten. Hvordan medisinering virker er individuelt, men det er helt normalt med en fase i starten hvor en må endre dosering én eller flere ganger. Det er forskjellige epilepsi-medisiner å velge mellom. Petra var en egnet kandidat for det forholdsvis nye middelet Pexion. Ikke skadelig for lever, ikke behov for jevnlige blodprøver, men altså ikke så velprøvd. Og nok ikke like stor sannsynlighet for at det faktisk funker, som det mer velprøvde Fenemal. I gang med medisinering Det var spennende å begynne med medisin. Ville medisinen virke? Hvor bra ville den virke? Statistikken er bedre for de på to ben enn de på fire. Et stort flertall av humane epileptikere som får behandling blir anfallsfrie. Hunder som medisineres har bare 15-20% sjanse for anfallsfrihet (ifølge nyere rapporter jeg fikk av nevrologen). Vi kan altså ikke regne med anfallsfrihet. Men, det ser ut som vi kan regne med en vesentlig redusert frekvens. Etter åtte måneder med syv anfall har Petra nå hatt over seks måneder uten anfall. Når det gjaldt bivirkninger var jeg forberedt på og fryktet det verste. Petra ble ustø på bena en ukes tid. Dessuten virket hun ekstremt sulten. Alle de andre mulige bivirkningen har jeg ikke sett noe til. Ustøheten gikk altså over, men hun viser fortsatt tegn på økt sult. Nå er ikke en sulten hund akkurat ukjent for en labrador-eier, så det lever jeg fint med. Epilepsi - en “eier-sykdom” Epilepsi blir med rette kalt en «eiersykdom». Med en hund med den type anfall Petra har hatt, er det jeg som lider mest. Petra er lykkelig uvitende om hva som har skjedd. Det eneste hun eventuelt kan ha et minne om er mild forvirring. Ikke er hun bekymret for om hun skal få nye anfall heller. JEG, derimot.... Jeg vet at for mange epilepsi-hundeeiere er stresset med denne sykdommen uutholdelig. Bekymringene for hunden er ikke til å bære. Så, av hensyn til selv å ha et greit liv, lar en hunden slippe. Det handler ikke bare om hva slags symptomer det er forsvarlig å la hunden leve med. Det handler også i høy grad om hva eieren skal måtte leve med. Tross alt er jo eierens helse viktigere enn hundens. Dispensasjon fra dopingregelverket Epilepsi-medisin står selvsagt på dopinglister både i Norge, Sverige og Danmark. Noe som betyr at kennelklubbene, og også det svenske Jordbruksverket må søkes om dispensasjon til å være med på f eks jaktprøver. Når Petra fungerte stabilt på medisin, sendte jeg søknader. Og vi har fått tre dispensasjoner fra dopingregelverket. Fra NKK har vi fått dispensasjon med ett års varighet, mens vi fra SKK og det Svenske Jordbruksverket har fått dispensasjon inntil videre. Dermed kan vi nå stille på WT, jaktprøver og utstillinger både i Sverige, Norge og Danmark (Danmark baserer seg på norsk dispensasjon). Her er det ikke snakk om (sammenligningsvis) enkel diagnostikk som røntgen eller øyelysing, - som legges ut på dogweb og rasdata. Ikke noe blodprøvesvar som kan slå fast at hunden ikke er bærer av gener vi ikke ønsker. Vi har ikke noe register for epilepsi. Ikke noe sted oppdrettere kan søke informasjon for å se hvilke linjer som absolutt ikke bør krysses. Ikke noe sted valpekjøpere kan lete for å vite hva en skal unngå. Det kan være krevende å lete seg fram til informasjon en ikke har. Men, hva med den informasjonen en har? Hva betyr det egentlig for de videre avlsplanene at en hund har gitt avkom med epilepsi? At en hund har søsken/halvsøsken med epilepsi? At en hund har nevøer eller nieser med epilepsi? Skal alle utelukkes fra avl eller er det en god nok strategi å være nøye når en velger partner? Jeg har ikke svarene og jeg har stor respekt for at det er «tusen ting» å ta hensyn til når en driver oppdrett, i tillegg til epilepsi. Likevel, - etter å ha opplevd denne diagnosen på nært hold, er jeg naturlig nok litt spesielt oppmerksom. Undersøker litt ekstra når jeg får høre om en hund med epilepsi. Blir litt mer opptatt av dette enn av de tusen andre tingene. Jeg håper og ønsker med denne artikkelen å kunne bidra til å åpne opp for den informasjonen vi sitter inne med. Fjerne noe av hemmelighetskremmeriet. Alle ønsker seg jo friske hunder. Til slutt er det viktig for meg å formidle at jeg ikke ville vært Petra foruten. Maken til hennes gemytt og personlighet skal en lete lenge etter. Jeg ønsket meg en trygg, tillitsfull og sosialt ukomplisert hund, og det har jeg fått. Jeg ville ikke vært uten Petra. Men, jeg håper at jeg aldri får en ny hund med epilepsi. Noen hjertesukk til slutt.. Idiopatisk epilepsi er en tabubelagt diagnose, men jeg har valgt å være åpen. Jeg forstår at åpenhet om epilepsi kan være ubehagelig både for oppdrettere som har solgt hunder med epilepsi og for de som har hunder som er i slekt med den syke hunden. En arvelig sykdom med alvorlige konsekvenser og ukjent arvegang. Og i tillegg et behov for å utelukke andre årsaker før en kan konkludere med at epilepsien faktisk ER idiopatisk (arvelig). 15 toller i fokus Ronny Lillebakken, Mikkel, Indi , Wilmer og Guro Nordhagen Norske tollere klare for eliten I løpet av jaktprøvesesongen 2015 har for første gang norskeide tollere kvalifisert seg til eliteklasse i tollingjakt. Hele 5 tollere var kvalifisert etter sesongens slutt og kan nå starte på eliteprøver. TEKST: Nina W. Nilsen, Johanna Järnegren & Guro Nordhagen 2015 er året hvor det løsnet for flere, opprykkene til eliten kom plutselig som perler på en snor. Da sesongen var over hadde 5 ekvipasjer virkelig fått lønn for strevet, treningen og all reisingen. For en del reising blir det, når man må til Sverige eller Danmark for å delta på prøver. Noen av hundene har konkurrert i flere år i åpen klasse, noen startet i fjor og en debuterte i år. Hundene varierer også godt i alder fra 3 år og til 8 år. Johanna Järnegren og Inlicios 7th Heaven ”Virpi”, Ronny Lillebakken med både Thicha`s Beautiful Niko Mikkel ”Mikkel” og Tollerparken`s Aktive Indi ”Indi” fikk de siste 1. premiene de trengte i åpen klasse på Tollarspecialen i Sälen i august, etterpå kom Guro 16 FOTO: Håkan Linde Nordhagen og Tollarbos Uniqa Wilmer as Gun ”Wilmer” i Örebro i oktober og til slutt Nina W. Nilsen & Shaggy Toller`s Keehnu Dancing Zeta ”Kaisa” i oktober i Danmark. Kaisa har allerede rukket å få en 3. premie i Eliteklasse (EK), og er dermed første norske hund med en premiering i EK. Bakgrunn Jaktprøver for retrievere er i Norge felles for og åpne for alle retrieverrasene. Tolleren er den eneste av retrieverrasene som tradisjonelt også har en funksjon før skuddet, ved å lokke andefugl inn på skuddhold. På ordinære jaktprøver for retrievere testes hundene utelukkende på arbeid etter skudd. I Danmark og Sverige er det fra henholdsvis 2006 og 2007 arrangert offisielle tollingjaktprøver, med fokus på bedømmelse av tollerens særegne egenskaper og arbeidsområde. En del norskeide hunder har også deltatt og tatt premiering på disse prøvene. I hovedsak er dette hunder som også er startet og premiert på ordinære retrieverjaktprøver her i Norge. De årene raserådet arrangerte egen Tollerfestival i pinsen, ble det arrangert uoffisielle tollingjaktprøver i Norge med ca. 15 startende hunder pr. prøve. I Sverige er det Tollerklubben som sammen med Svenske spaniel og retriever klubben (SSRK) har laget regelverk og en egen offisiell jaktprøve for tollerne – Tollingjaktprøve. Tollingjaktprøvens formål er å kunne bedømme under jaktmessige forhold deltagende hunders jaktegenskaper som en veiledning mot avelsarbeidet. Prøven er inndelt i tre klasser, samt en praktisk prøve: Nybegynnerklasse (Bk) For hunder som er 9 måneder eller eldre Åpenklasse (Ak) For hunder som har oppnådd en 1. premie i en offisiell Bk i Sverige eller Danmark Eliteklasse (Ek) For hunder som har oppnådd to 1. premier i Ak på offisiell tollingjaktprøve i Sverige eller Danmark Praktisk jaktprøve For hunder som har oppnådd minst to 1. premier i Ek Det gjennomføres pr d.d kun offisielle tollingjaktprøver i Sverige og Danmark. På den svenske Tollarspecialen som arrangeres i begynnelsen av august hvert år, startet i 2015 ca. 130 ekvipasjer i tollingjakt, fordelt på Bk, Ak og Ek og fra 8 nasjoner. Tollarspecialen i Sverige har nå blitt verdens største arrangement for rasen. Utover dette arrangeres det også tollingjaktprøver i store deler av Sverige gjennom hele jaktprøvesesongen, samt noen i Danmark. Sverige har arrangert offisielle tollingjaktprøver siden 2007, de første årene kun med nybegynner og åpen klasse. Men fra sommeren 2012 ble også eliteklassen og praktisk prøve tatt med og muligheten for jaktchampionat ble åpnet. I 2013 ble verdens første svenske tollingjaktchampiontittel SE J(T)CH delt ut til Agrosofens Calypso og Mariett Näslund. Etter denne har det tilkommet 4 tollingjaktchampions; 3 fra Sverige og 1 fra Tyskland. For å oppnå tittelen tollingjaktschampion må hunden ha tre 1. premier i eliteklasse og godkjent på praktisk tollingjaktprøve. Samt minst ”good” på utstilling etter fylte 15 måneder. Vi krysser fingrene for at vi også snart har minst en norsk hund med i denne eksklusive klubben. Historikk Nova Scotia Duck Tolling Retrieveren stammer fra den Canadiske halvøya Nova Scotia. Nova Scotia var opprinnelig bosted for MicMac indianerne, og på 1700-tallet kom de første franskmennene og bosatte seg på øya. Både de og indianerne livnærte seg av fiske og jakt på sjøfugl. I følge historien var det deres observasjoner av revens måte å jakte (tolle/lokke) ender på som inspirerte til å skape tolleren. Disse hundene ble brukt både til tolling/lokking og apportering. Tollerens spesialitet er som rasenavnet tilsier såkalt tollingjakt/lokkejakt på ender og gjess, der den med sitt lekfulle vesen og bevegelsesmønster lokker viltet inn på skuddhold, for så å apportere det fra vann eller land. Tolleren er kjent som gode apportører og svømmere. Overordnet mål for rasen Nova Scotia Duck Tolling Retriever skal være en hund som har helse, mentalitet, bruksegenskaper og eksteriør som gjør den egnet til å utføre sin opprinnelige funksjon som tollende og apporterende jakthund, samtidig som den har forutsetninger for å leve et langt og lykkelig liv, til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Tollingen Med jegeren i skjul leker tolleren langs vannkanten innenfor synsvidden for fuglene. Jegeren kaster en leke til hunden mot vannkanten slik at hunden løper/ hopper frem fra gjemselet for å hente leken, blir borte i sivet for så og dukke opp igjen, halen er ofte den eneste som synes. Hunden løper inn igjen til fører for avlevering av leken. Dette gjentas mange ganger, ofte til hver side av gjemselet. Denne leken vekker nysgjerrigheten hos endene og det vil drive dem nærmere land og dermed på skuddhold for jegeren. En god tollinghund er en som har god lekelyst og hurtighet samt stor samarbeidsvilje og evnen til å raskt kunne overføre aktivitet til passivitet. (Vil du lese mer om tolling? I Retrievernytt nr. 2-2015 finner du en detaljert beskrivelse av alle momentene). Hva er forskjellen på en tollingjaktprøve og en vanlig retrieverprøve? En tollingjaktprøve ligner mye på en vanlig retrieverprøve, den største forskjellen er selvsagt tollingdelen. Tollingen er første del av prøven for hver ekvipasje(i Ek tolles det ofte flere ganger i løpet av prøven, gjerne i forskjellige gjemsler). Hund og fører skal forsiktig bevege seg ned til et gjemsel ved vannet. Tollingen er delt i to oppgaver; Passivitet og aktivitet. Øverste bilde: Johanna Järnegren og Virpi Bilde til høyre: Nina W. Nilsen og Kaisa 17 Hunden skal sammen med fører rolig og stille vente bak gjemselet til fører får beskjed om å sette i gang tollingen. Antall tollinger avhenger av klasse, 2 x 5 i Bk, 2x 10 i Ak f.eks. Mellom tollingene skal hunden også minst ha en pause med ro, hvor den kun skal ligge passiv over flere minutter bak skjulestedet. I alle klassene brukes det vilt, særlig i Sverige er man nøye på at det skal være viltslag som kan la seg tolle. I BK er det kun ender, i AK er det ender og evt. gås og i eliteklasse ender og gås. Gåsen (Grågås/ Canadagås) er jo ikke så lett og få kastet og er derfor ofte lagt på feltet eller på en dirigering. 3-4 uoffisielle tollingjaktprøver pr.år, fordelt over hele landet.” få på plass de offisielle tollingjaktprøvene innen få år. I 2015 satte klubben Sentral jaktkomitè (SJK) på saken med å starte opp arbeidet med å få tollingjaktprøver i Norge også. Ronny Lillebakken ble valgt inn i Sentral jaktkomitè og er satt som ansvarlig for å utarbeide forslag til oppstart og gjennomføring av dette i samarbeid med RR. Foreløpig plan er å arrangere et par uoffisielle prøver i 2016, samt at målet er å Håpet er at tollingjaktprøver i Norge vil øke interessen for tollingjakt enda mer og at vi vil se mange ekvipasjer fra både utog innland i årene fremover. 2016 blir et spennende tollingjakt år! En annen forskjell mot en retrieverprøve er at en tollingjaktprøve har større fokus på vannarbeid. Overveiende antall markeringer skal være på vann og feltsøket skal foregå delvis i vann. På tollingjaktprøve i Sverige går ekvipasjene alene i samtlige klasser, mens i Danmark går ekvipasjer i par i Ak og Ek. Prøver i Norge I årevis har mange i rasemiljøet i Norge jobbet for å øke interessen for å trene og drive med jakt og jaktprøver med tollerne, og hatt som langsiktig mål at man skal få tollingjaktprøver til Norge. Samtidig som man har jobbet med å rekruttere flere til miljøene, har man jobbet for å få klubben vår, NRK, til å se behovet for egne tollingjaktprøver. I mange år var rasen liten og ny i Norge, og raseentusiastene følte nok at det stanget litt i mot i det tradisjonelle retrievermiljøet. Men gradvis fikk flere og flere forståelse for hvilken spesiell juvel denne lille røde retrieveren er, og forståelsen for at man ønsket en prøveform som også kunne beskrive, måle og ivareta tollerens særegne jaktlige egenskaper ble økende. Norsk Retrieverklubb’s styre valgte i 2012 å utsette arbeidet med å innføre TJP, fordi man var midt i arbeidet med å få WT som offisiell prøveform. Høsten 2013 derimot vedtok styre, etter forslag fra Raserådet (RR) toller, at klubben ønsker at det skal jobbes for å få tollingjaktprøver som offisiell prøveform. I forslaget fra RR ba man om styret v/ SJK skulle være ansvarlige for å lede an arbeidet, men styret valgte og oppmuntre RR toller til å jobbe det fram. I 2014 fikk man med i RAS (Rasespesifikke avlstrategier) at det var et langsiktig mål ”å få tollingjaktprøver godkjent som offisiell prøveform”, og blant de kortsiktige målene at man skal ”arrangere 18 Raseråd Toller gratulerer Henrik Jensen og NORD VCH DK VCH N UCH SE (u)CH NMB-13 Vildandens Humle af Tingcha «Remus» til delt beste ekvipasje på Nordisk Viltspormesterskap for retrievere (NVM) i august! Dette er den høyeste utmerkelsen en retriever kan oppnå innen viltspor. Remus blir 12 år i desember og er eneste hund som har deltatt på alle sju NVM som er arrangert. Henrik og Remus har en lang og fremgangsrik karriere, de ble Norgesmester i blodspor 2013, var på laget da Norge vant NVM 2013 og er eneste toller som innehar viltsporchampionat i fire nordiske land. Han skrev historie gjennom å bli den første toller med dansk viltsporchampionat. Han har startet 44 ganger i Åpen klasse, har 40 stk. 1:e premier og 24 HP, og har vært prøvevinner en rekke ganger, både i Norge, Sverige og Finland. Hvis helsen fortsatt er bra blir Henrik og Remus å se på viltsporprøver også i 2016! Raserådet ønsker dem lykke til! DNA-testing for Degenerativ Encefalopati (DE) Raseråd Toller ønsker at så mange hunder som mulig testes for DE for å få en oversikt over utbredelsen i rasen i dag. Alle hunder som skal brukes i avl anbefales testet. TEKST: Johanna Järnegren, raserådet for toller FOTO: Henrik Jensen Det er gjort et betydelig forskningsarbeid for å påvise genmutasjonen som forårsaker Degenerativ Encefalopati (DE / DEN*) og en forskningsgruppe ved Universitetet i Missouri i USA har etablert en DNAtest for påvisning av genmutasjonen for DE hos Tollere (NSDR). Raserådet Toller har laget en bruksanvisning for å forklare hvordan man kan bestille testen, utføre prøvetakning, sende inn prøvemateriale og tolke svar fra laboratoriet som utfører testen. Du finner denne oppskrift på raserådets hjemmeside (www. retrieverklubben.no). Må alle hunder testes? Sentral registrering Det er ønskelig at så mange hunder som mulig testes for å få en oversikt over utbredelsen av DE i rasen i dag. Det er påvist bærere i norske linjer og Raseråd Toller anbefaler sterkt at alle hunder som skal brukes i avl testes, og gjerne de som allerede har vært brukt i avl. Dersom en hunds begge foreldre er testet Clear, vil det ikke være nødvendig å teste avkommet. Raserådet arbeider med å få registrert resultater av DE-testen sentralt hos NKK. Dog er dette er en prosess som tar tid. Dersom du ønsker å kunne etterregistrere resultat fra din/dine hunder må prøvetakingen utføres av en veterinær som fyller ut et skjema som du finner på Raserådets hjemmeside under «Helse» (www.retrieverklubben.no). Hvilke hensyn bør du som hundeeier ta ved avl? Resultatet av testen Raserådet Toller anbefaler at syke hunder (Affected) ikke brukes i avl. Bærere (Carrier) av gen -mutasjonen kan brukes i avl, men skal parres med en hund som testes Fri (Clear) enten gjennom DNAtest eller att begge foreldre er testet som Fri (hereditært fri). Når/hvis NKK har godkjent at resultatet avDE-testen kan registreres i DogWeb,vil eiere som ønsker etterregistrering kunne få dette med utfylt standardskjema. For at Raseråd Toller skal få en oversikt over utbredelsen av DE i Norge opprettes en offentlig liste over resultat på raserådets hjemmeside. Når du har fått resultat av testen på din hund, er det ønskelig att du sender sertifikatet per e-post til toller@ retrieverklubben.no så legges det ut på denne listen. Det er viktig at alle resultater fra norske tollere samles her. Raserådet registrerer alle testresultater uansett om prøvetakningen er gjort hos veterinær eller av eier selv. Kun testresultat som sendes inn med dokumentasjon på bekreftet prøvetakning av veterinær (dvs utfylt standardskjema) etterregistreres i DogWeb av NKK. SKKs remiss vil og være gyldig for etterregistrering for de som brukt denne. 19 Skadedyrhunden ”Vår” Det er alltid moro å høre om hunder som gjør praktisk arbeid og er til nytte i samfunnet. Tollergrendas Welcome Vår – til daglig bare Vår – jobber som søkshund sammen med sin eier, Dag H Bekkelund i Skadedyrkontrollen Øst. TEKST: Astrid B. Willersrud, raserrådet for toller Vår er bare 15 måneder gammel, og foreløpig trent opp til å søke etter veggdyr. Veggdyr er en liten blodsuger som blir ca 5 mm stor. De holder gjerne til i hus, leiligheter og hoteller. Veggdyrene etablerer kolonier der det er ubehandlet treverk, gjerne under sengebunner, i sengehjørner, sprekker ved gulv- og taklister, bak bilder og vegglamper. Veggdyrene er ikke farlige, men biter og suger blod på mennesker, noe som kan føre til allergiske reaksjoner i form av kløe. Så det er ikke vanskelig å forestille seg at det er en svært ubehagelig gjest å få besøk av! FOTO: Dag H Bekkelund til våren. Vår jobber også sammen med schäferen Frost, og sammen er de 2 av til sammen 6 hunder som er i praktisk arbeid innen skadedyrkontroll i Norge. GULVBANE: Søk etter veggdyr Hunden er til uvurderlig hjelp i arbeidet med å identifisere angrepne steder, da de kan søke seg frem til ett enkelt dyr. Blir det påvist veggdyr på hoteller eller andre overnattingssteder så må alle rom undersøkes grundig. Dette forenkler selvfølgelig skadedyrbekjempernes arbeid enormt. Vår er under trening til også å finne stokkmaur, og vil være klare for dette 20 INNLÆRING: Søk etter stokkmaur labrador i fokus NKKs oppdretterpris til Torunn Sørbye Under NKKs representantskapsmøte den 7. november ble NKKs oppdretterpris 2015 utdelt. Dette er den største utmerkelsen en oppdretter kan motta i Norge. Vi gratulerer Torunn Sørbye, kennel Mementos, med prisen! Hun har drevet oppdrett av labrador siden 70-tallet, og er godt kjent i retrievermiljøet som en entusiastisk og kunnskapsrik person. Hun er alltid tilgjengelig til å svare på spørsmål og er en viktig person i labradormiljøet i Norge. Hundene hennes gjør det bra på utstilling, jaktprøver og på sporprøver. Hun har også en fantastisk HD og AD statistikk på hundene sine. Torunn jobber hardt, både på hjemmebane med sine egne hunder, jobben sin som veterinær for Orion Pharma, instruktør på kurs og som dommer på utstillinger verden rundt. NKKs opdretterpris har kommet til en verdig vinner! Gratulerer fra hele LabradorNorge! Agility og lydighetskomiteen minner om: •Retrievercupen •Retrievermesterskapet •Dual purpose 2015 Statutter og skjema finnes på www.retrieverklubben.no Frist 31.12.2015 21 flat i fokus Nordisk flatmesterskap 2015 Nordisk flatmesterskap går på rundgang mellom våre naboland, og i år var Norge vertskap. En flott helg på Stange med lagkonkurranse lørdag og en offisiell working test søndag, skulle det bli. TEKST: Heidi Kvan FOTO: Tormod Ruud og Peter Flinck Det norske laget bestod av Tone Høyland med NJCH Polar Circus Rolando, Nacho, Idar Reinås med NJCH Waternuts Highland Cream, Carmen, Tone Andersen med Red Mountain’s I Petters Spår, Reitan og Bjarne Holm med NORD JCH Waternuts High and Mighty, Pete. dirigeringsoppgaver. På slutten av dagen en walk up i et annet terreng. Dommerne Frank Hermansen og Pål Bådsvik loset de 16 deltagerne trygt gjennom dagen, diskuterte lenge og vel, ingen apport ble klassifisert tilfeldig, alle deltagerne var under lupen. Hadde det norske laget et mål før mesterskapet? Ja, å slå svenskene! Sier Tone Høyland. Hun fortsetter med at det er forsåvidt målet hvert år siden svenskene alltid vinner. Skulle det slå til i år? Vi spurte Tone Høyland på Norges lag hvordan hun opplevde årets mesterskap? - Alt i alt var det en fantastisk fin helg, sier Tone. Det er en flott anledning å samle de beste flattene en helg i året, inspirerende å se hvordan de andre landene jobber med sine hunder for å komme til toppen. Men, det som er det beste, er det sosiale fellesskapet vi har bygget opp. Det er årets happening, alltid med en topp stemning helgen igjennom. Et viktig arrangement for å ta vare på rasen som jakthund. Lagkonkurransen Lørdagens lagkonkurranse var lagt opp som en krevende andejakt, med realistiske oppgaver som fikk vist fram egenskapene i hundene. Prøven var en drive hvor hundene jobbet både under og i etterkant av jakten. Tøffe oppgaver i og rundt en elv med ulike markerings- og 22 De uslåelige svenskene.. Hvordan gikk det da med det norske laget? Pete viste fortsatt solid form og fikk med seg en 1. premie, førstereisgutt Reitan gjorde mye bra rent arbeidsmessig under hele prøven, en liten misforståelse hos mesterskapsdebutant Tone gjorde at han havnet på en 3. premie. Carmen fikk på kvelden en premie for mest selvstendige arbeid under dagen, vi kan ane at den modne damen hadde en flott dag, og fikk en 3. premie. Nacho ble for ulydig gjennom prøven, og gikk dessverre ikke til premie, Norge havnet til slutt på delt tredje plass. Sverige på sin side var totalt overlegne også dette året med 3 * 1. premie, selv med et lag som bestod av fire tisper på hendholdsvis 9, 8, 8 og 7 år. Som ”grädde på moset” ble også Helena Närlings Waternuts Sweet Science NJCH! Tone Høyland ler når jeg konfronterer blant de som gjorde det best også på lørdag. Fantastiske Coatfloats Marimekko, mulitjaktchampion fra Sverige som har vunnet omtrent alt en retriever kan vinne, ble individuell Nordisk mester. En hund utenom det vanlige, 9 år, still going strong, man får klump i halsen over den erfaringen og forståelsen Mekko viser i alle sammenhenger. Stolt kan Ingela være av sin fantastiske hund! Nr. 2 ble Waternuts High and Mighty og nr. 3 ble Waternuts Caleigh. Sterk familiedominans gjennom hele helgen av Waternuts-hundene. Flott samarbeid Dommer Pål Bådsvik forklarer danske Vagn Christiansen og finske Janne Järvinen hva som venter. henne med målet om å slå svenskene. Neste år, da tar vi dem! sier hun. Det er riktig innstilling, tenker undertegnede. Working Test på Farmen-gården Søndagen var en offisiell working test, hvor den individuelle nordiske mesteren skulle kåres. I tillegg var prøven åpen for alle klasser og raser, tanken var å samle flere hunder og mennesker og skape en fin ramme rundt arrangementet. Det klarte vi! Farmen fra 2014 var lokaliteten for søndagens prøve, og finere plass skal man lete lenge etter. Perfekt terreng for en working test; åpne marker, vann, skog, gjengrodde beitemarker; enkelt å være prøveleder, variasjonsmulighetene er uendelige. Til sammen seks poster, tre poster i hver omgang. Vi hadde i tillegg til Frank og Pål fått med oss Ola Thunberg fra Sverige som dommer. Påls første post skulle vise seg å bli utslagsgivende, en dobbeltmarkering med skjulte nedslag på en åpen mark, hvor vanskelig kan det være? Veldig, skulle det vise seg, mange hunder fikk med seg en 0 på denne posten, og da er jo som kjent anledningen til å vinne borte. Helgen på Stange ble omtrent akkurat som vi hadde håpet. Anne Lise Smebold, undertegnede med god hjelp av raserådets Kjersti Jensen og Nina Skjelbred dro det hele i havn. Jeg må si det er noe eget med flat-folket, de stiller opp i tykt og tynt, Jostein kjører fra Arendal, Nils fra Sverige. På lørdagens lagkonkurranse var alle medhjelperne aktive prøvedeltagere, alle flateiere. Jeg håper det inspirerte dem til å trene på videre, de er nemlig neste generasjons landslag! En stor takk til alle våre medhjelpere, dommere, deltagere, sponsorer, spesielt Norsk Retrieverklubb og Royal Canin. En ekstra klem til Tone Høyland som har svart belte i tigging av gavepremier. Neste år drar vi til Danmark, og da...! Topp 3 i eliteklasse skulle vise seg å være FARMENGÅRDEN (bilde under): Working testen ble avholdt idylliske omgivelser BLE NJCH (bilde til høyre): Waternuts Sweet Science og Helena Närling oppnådde 1. EK på lørdagen 23 ches i fokus I skrivende stund er vi i slutten av november og snøen og kulde preger nærmiljøet. Selv om de tåler kulde aldri så godt liker iallefall mine hunder å ligge så nærme varmeovnen at det lukter brent ull om gnistene hopper ut av ovnen. TEKST: Margunn Tvedten, raserrådet for ches FOTO: Siv Marita Bakkenget, Helene Gelmuyden og Margunn Tvedten Hyggelige meldinger kommer på løpende bånd. i dag har det vært stor aktivitet på redningshundfronten. Aller først gratulasjoner til Gro Røkholt og Aquamanda’s Ronja Røverdatter som etter flere års jobbing nå er sommergodkjent redningshundekvipasje i Norske Redningshunder. Se bilde på neste side. En annen redningshund, Ronja’s fillleonkel Pluto var i går i øvelse med redningstjenesten, nedfiring fra helikopter er ikke så enkelt å trene på aleine.. Han hadde med seg Merete Nerhagen som også turte å henge under en sånn diger hjulvisp! Barskinger, sier jeg fra peisområdet. Norsk Vinnerutstillingen var NKK’s siste utstilling og ble avholdt i velkjente Vikingskipet på Hamar. Der ble Bodaway Bamse til Kim Juliussen beste hannhund og BIR og han har i løpet av 2015 altså blitt både Norsk Juniorvinner, Norsk vinner og Europavinner! Både hann og søsteren Bena Suxa til Jon Petter Blixt fikk cert, men Cacib i hannhundklassen gikk til Aquamanda’s Tic Tac som ble 2. beste hannhund. Beste tispe, BIM og Norsk Vinner ble NUCH Aquamanda’s Really Blonde. Bena Suxa ble 2. beste tispe og også Norsk Juniorvinner. 24 Vicky Vera spiser kirsebær med de store Gro Røkholt og Aquamanda’s Ronja Røverdatter er nå sommergodkjent redningshundekvipasje. Jakt på duer, skarv og gjess og ender har det vært i år også, mange brune apportører har fått prøvd seg. Noen har vært innenlands og andre har jakta i utlandet. Send bilder og noen ord, vi vil se og lese! Det er i år født bare ett kull valper av rasen vår. Det er litt lite, men forståelig når en vet hvor mye jobb det er å ha valpekull og hvor aktive dere cheseiere er med hundene deres. På nyåret blir det fart i sakene - følg med på valpelisten framover så får dere se hva som skjer. Det er også noen som planlegger å importere valp fra USA, spennende! Importer er helt nødvendig for å opprettholde ”stammen” vår her i landet, for i omtrent hvert eneste fødte kull går det noen valper til våre naboland eller lengre ut i verden. Er det sånn at du får en telefon eller henvendelse fra noen som er nysgjerrig på din hund og hvorfor du har valgt en slik rase, håper jeg at du er imøtekommende og forklarende - det kan være at vi i raserådet har gitt vedkommende et hint om nettopp deg og din hund! Tida raser avgårde - vi sees og høres i 2016. og kanskje møtes vi også! God jul til dere alle! Sekken var pakket og Vicky Vera sjekket at pølsene var med. Vanlig trening? Lite visste Vicky Vera at dette var dagen hun skulle spise kirsebær med de store. Kursen gikk til Lillestrøm og Oslo Pet show. Sammen med hester, kaniner, katter, minigriser,lamaer og julemesse skulle NKK’s valpeshow gå av stabelen. På Lillestrøm ble vi møtt av bjelleklang fra hester i kanefart på parkeringsplassen og duften av smultringer. Ingen vanlig trening altså.... men nesten som hjemme i byen bortsett fra myriaden av potensielle lekekamerater av alle raser. Vi banet oss vei til riktig hall og riktig ring, riktignok med noen ”hallo-skal-vi leke-invitasjoner” og ”denne-bodenskulle-jeg-gjerne-vært- innnom-og-smakt på godbitene de har ”underveis. Sekken ble dandert og teppe plassert og vi følte oss klare for debut i utstillingsringen. Som ved alle debuter har man som eier mange tanker i hodet om hva som kan gå galt: Kommer hun til å tisse inne i hallen....? Hvordan vil det bli å løpe i ringen med så mange andre? Kenguruhopp og stramt bånd? Hva når dommeren skal se på tenner og kjenne på kroppsdelene? Blir det suss og hopp eller vri seg unne? Vil Vicky Vera klare å holde fokuset når hun sto oppstilt? Første runde i ringen for dommer Torunn Sørby gikk veldig bra. Vicky Vera var helt eksemplarisk i alt vi gjorde. Løp flott, sto helt stille når hun skulle bli tatt på og når vi sto oppstilt foran dommerbordet. BIR og videre til gruppefinalen! Men mange valper skulle gjennom bedømmelse: Flat, cocker, golden, labrador, lagotto, spansk vannhund, koiker, - ikke rart at Vicky Vera sovnet som en dupp mellom sine to store forbilder. Så var det endelig klart for gruppefinalen. Etter at hver enkelt hadde løpt sammen, løpt hver for seg og til sist stått pent atter en gang, var dommeren klar med avgjørelsen: En etter en ble ekvipasjene ropt opp og plassert på pallen. Cocker, Golden - og - og VICKY VERA. Jammen vant ikke den håpefulle hele gruppen. Ble BIG, fikk diger sløyfe, bag med godbiter og en diger blomsterbukett. Det ble ingen plassering i Best in Show ringen, men det gjør ingenting når man har vunnet gruppe 8:-) Dagen på Lillestrøm var over. De fleste av ”eier-gruer seg-til-alt- som- kangå galt” tanker ble gjort til skamme. Bortsett fra tisse inne i hallen (bare en gang), gjorde Vicky Vera en strålende debut. Sliten valp, sliten eier, men en flott dag hadde det vært. Iris Idland, raserådet 25 golden i fokus Ichtyose hos golden retriever Raserådet har i den siste tiden fått flere spørsmål om golden retrievere som flasser. Dette kalles Ichtyose. Vi har skrevet om dette for noen år siden, men føler vel at etter såpass mange spørsmål også fra nye medlemmer kan det tas opp igjen. TEKST: Brit Hoseth, raserådet for golden retriever I Europa er dette et større tema enn hos oss, vi ser at de der ute tester sine avlsdyr i større grad enn det gjøres hos oss. Det kan også se ut som det følger enkelte linjer i større grad enn andre. det er et defekt gen som forårsaker dette. Genet er lokalisert og det utføres pr. i dag DNA tester som avdekker dette og de foretas hos veterinær. Per i dag har Nork Kennel Klub ingen sentral registrering av denne tilstanden. Er en slik sentralisering av denne testen noe som også bør sette i system på lik linje med de utenlandske klubbene? Har du en testet hund så send gjerne resultatet inn til raserådet. Hvordan får vi eventuelt testet flest mulig i løpet av kort tid? Kan avdelingene innen NRK bidra med å tilby et medlemsmøte med veterinær, som tar prøver, kanskje også til rabattert pris? For å unngå at vi viderefører affiserte dyr i avl er dette en oppfordring til oppdrettere om å teste sine avlsdyr, så vi ikke kombinerer bærere med bærere. En bærer kan fint kombineres med en som er testet fri for dette genet. Da unngår vi videreføring av dette genet. Dette genet har arvegang lik PRA. Det vil si at begge foreldre må være bærere for å kunne få affiserte valper. En bærer vil ikke ha noen synlig flassing, det vil kun være synlig på en affisert hund. Noen affiserte kan også vise veldig lite tegn på tilstanden. Selv om hunden har Ichtyose er det viktig å huske på at dette er funksjonsfriske hunder. De er IKKE syke. Dette er mest kosmetisk og sjelden en stor plage for hunden. Eieren kan nok bli mer plaget. En oppdretter/hundeeier som vet sin hunds genetiske status kan tilpasse paringer og dermed begrense ytterlig spredning i rasen. Vanlig stressflassing har ingenting med Ichtyose å gjøre så det må ikke forveksles med denne tilstanden. Ichtyose hos golden retriever Dette er forårsaket av et gen hos bl.a. golden retrievere. Dette kan kontrolleres, men ikke behandles. En fransk studie har vist (juni 2010) at 26 Hva er så Ichtyose? Flass kommer til overflaten ved en feil når hudlagene blir dannet og fornyet. Gjennom en prosess, som er kalt keratinisering, vil det tilslutt føre til at horncellene blir avstøtt fra det øvrige hudlaget. Normalt tar denne prosessen 21 dg. Men i disse tilfeller er det en defekt i avstøtningen av horncellene som gjør at de enkelte hudcellene fortsatt henger sammen i store flak når de løsner fra huden. Det en da ser er store grå/sorte hudpartikler som henger på hårene hos hunden. Tilstanden gir ikke kløe. Er hunden veldig hardt angrepet kan sprekkdannelsen i hunden være grobunn for sekundære infeksjoner. Hva gjør man når man har en hund som flasser? Ikke børst hunden for ofte, det øker flassingen. Bruk kam! Tilskudd av Omega 3 kan ha en viss effekt. Bading med mild shampo som løser opp hudcellene vil også fjerne endel flass. Kan kjøpes hos veterinær. Enkelte spesialtyper tørrfor vil også være gunstig. KILDE: Babette Taugbøl Raserådet for golden gjør oppmerksom på følgende spesifiseringer i NKKs etiske regler: Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. Det pålegges enhver oppdretter som velger ut hunder til bruk i avl å avgjøre hvorvidt den aktuelle hunden er mentalt og fysisk skikket for avl. Resultater fra DNAtester for arvelige sykdommer skal først og fremst brukes for å unngå å avle syke hunder. Ved autosomal recessiv nedarving kan derfor en bærer kun brukes dersom den pares med en hund som er fri for det sykdomsfremkallende genet. Funksjonelt friske hunder som er homozygote for den aktuelle sykdommen (DNA-testresultat affisert) kan bare brukes i avl etter søknad til NKK om dispensasjon; hunden må i tilfelle pares med en hund som er fri, slik at det ikke går utover velferden til avkommene Årets beste agilityhund er en toller Norsk Retrieverklubb gratulerer BH NRLch AG3 AGH3 NAGch Tollerstemmen’s Jessie, hennes fører Hans-Kristian Halmrast og eier Elin Henriksen Halmrast. med et fantastisk år på agilitybanen. Hans-Kristian og Enya har i løpet av året blitt både norsk rallylydighetschampion og norsk agilitychampion. De kom også på en 6.plass (av 129 deltakerne) i finalen i Agilityuken 2015. Kronen på sesongen var å vinne Kala-trofeet for stor hund på NKK Hamar. Kala-trofeet er NKKs pris til årets mestvinnende agilityhund og deles ut i tre klasser. VI GRATULERER! Kilde: NKK Etiske grunnregler for avl og oppdrett. Punkt 5.Juni 2015. 27 curly i fokus Året er snart omme og det er på tide med en oppsummering og en avskjed. Året 2015 ble året med et flott curlytreff, nye importer, noen triste helseresultater, og enda ett år uten et curlykull født innenfor landegrensene. Det er ikke til å stikke under en stol at ikke alle helseresultater i år vært som vi hadde håpet på. Det kan virke som en umulighet å ha en god avlsbase av norskeide hunder, og vi kan bare håpe at 2016 bringer med seg godt nytt, med nye hunder, planlagte kull, og med det også nye norskfødte curlyer. Når det er sagt vil vi i raserådet takke dere alle for den fantastiske jobben dere gjør med å fremsnakke rasen vår, reklamere for den, og vise frem gode resultater både når det kommer til utstilling, jakt og agility. Vi har alle et slags ansvar for å vise hvilke gode egenskaper curlyen egentlig har, og vi kan bare håpe at omgivelsene vil få øynene opp for rasen i fremtiden slik at vi har mulighet til å ekspandere, skaffe mer genmateriale, og bli en større familie. Årets familietreff på Biri ble en hyggelig opplevelse, og vi er allerede i gang med å planlegge neste års treff. Mer info og detaljer regner vi med å kunne komme med i neste nummer av Retrievernytt. Så må vi ta med en gratulasjon til Laila Engelsen og hennes Emira som ble Osloavdelingens mest allsidige retriever da resultatene fra alle årets klubbmesterskap ble lagt sammen. Søstrene Engelsen har vært svært aktive i å fremme curlyen blant annet i agility. Mer om dette i spalten til høyre. Når det kommer til oss i raserådet vil det bli endringer neste år. Bjørg Andersen og Guro Brunsby takker for seg for denne gang. Ellisiv Hovig fortsetter og har DU et brennende ønske om å bidra for rasen vår i et raseråd, er du mer enn hjertlig velkommen til å ta kontakt! Vi ønsker dere alle en riktig god jul og alt godt for det nye året. Vi håper på å se mye av dere i 2016! Varme juleklemmer fra Guro, Bjørg og Ellisiv i raserådet 28 Curly coated retriever og agility TEKST: Birgit Engelsen FOTO: Per Ivar Jaksland I utgangspunket så var agility en hundesport som egnet seg for alle hunderaser. Som lek og moro er det fortsatt egnet for alle raser. Men sant nok er det stor dominans av border collier i denne sporten. De som har gjort det best av retrieverne er tollerne, her sågar med en Norgesmester. Curly coated retrievere er sjelden å observere i agilitykonkurranser. I fjor startet vi med å konkurrere i klasse 1 og der vil vi nok fortsatt være. En curly er stort sett lett å oppdra og meget lojal overfor sin eier. Så selve lydighetsdelen i agility, dvs å gjøre det som eieren sier, går etter endel trening meget bra. Mange ganger har vi opplevd å få null feil i konkurranser. Missi har aldri revet et hinder..... Men det som nok curlier flest vil slite med er å være raske i løypa. De er store hunder og er rolige av gemytt. Curlier kan bli fort lei av trening, så å trene for mye er heller ikke bra. Det kan også gi skader, spesielt ryggen er utsatt. Å utføre en rolig slalom er ok mht. å unngå skade. Det viktigste med agility er å ha det gøy sammen med hunden sin. Om en blir disket eller ikke gjør det så bra så gjør det ingen ting. Vi har flere ganger kommet på en av de siste plassene, men er fornøyd allikevel. Min opplevelse av agilitymiljøet er at det er meget bra. Jeg overhørte nylig følgende samtale: ” Gikk det bra? Å JA!!, hun var så flink på hinderne, ..osv.. men det ble jo disk da”. Det er mye disk i agility, ca 30-60% av deltagerne i en konkurranse blir disket. Selv om det er få Curlier som deltar, kun Missi og Emira, (min søsters hund) som er med litt , er det sjelden at noen har spørsmål til oss om hunderasen. De tror nok det er en puddelblanding. Og det er det vel også fra gammelt av. Vi føler oss velkommne i dette miljøet. Her er det ingen som dummer seg ut. Da vi nylig konkurrerte på Lillehammer fikk, vi til min store overraskelse en 2 plass. Da ropte en av Norges fremste eksperter på agility: ”Så flinke dere er!”. ” Vel vel, poenget er at han klarte å se hva ulike raser makter å gjennomføre. Om en Border Collie hadde gått som en curly på banen, da hadde det nok ikke vært så bra... .. Folk er snille og hyggelige i dette miljøet. Her gjelder ennå prinsippet: ” Det viktigste er ikke å vinne, men å delta”. Under forrige konkurranse husker jeg en hund som etter ca halve banen løp ut blant publikum og eieren fikk ikke tak i den. Til slutt kom den bort til meg. Jeg holdt den forsiktig fast. Eieren kom og jeg sa: ” Så dyktig hund du har, den var jo så rask og flink før den løp ut” Tusen takk” sa eieren. Bare å se hennes smil gjorde meg så glad. Vi må gjerne rose hverandres hunder! For oss alle har vi selv den curlien vi er mest glad i. Så neste gang på utstilling gå bort til en som har fått gul eller blå sløyfe og si: ” Så fin hund du har...” nytt fra medlemmene QQ-treff 2015 Årlig har QQ-kullet til Kennel Respons truffet hverandre, og da helst i forbindelse med Golden Specialen i Sverige. I år var det på tide og møtes i Norge. Vi var så heldige å få arrangere det årlige treffet en langhelg på hytta vår i Nord-Aurdal i Valdres. 6 av de 7 kullsøskene møttes første helgen i september. Av de 6 søskene bor gutta Betley og Robin i Oslo området, mens tispene bor; hos Kennel Blågul i Halmstad, Kennel Dåmigs i Rättvik, Kennel Vattenbrynets i Umeå, og i Stockholms området. Kennel Respons ved Maud Törnblom har også en av tispene; Kryddan, som forøvrig ble Dual Purpose vinner på Goldenspecialen i 2014. I tillegg til de 6 søskene i QQ-treffet var det med 12 andre hunder slik at det ble 17 golden retrievere og en labrador retriever som koste seg sammen denne helgen. Innsendt av Per-Harald Hansen 29 Coupe D`Europe 2015: - I`m so sorry, number eight. You`re out! Coupe D`Europe, Sverige 2015. Helt klart en ære å få representere Norge. Definitivt store ambisjoner!... ikke så rart det, med to garvede gutter på laget ; Morten med Poker og Bjarne med Pete. De siste fire årene har lært meg følgende; norske retrievere er like gode jakthunder som retrievere fra øvrige land i Norden og Europa. Og; på noen prøver går det knallbra, på andre prøver går det ikke fullt så bra. Det kan faktisk gå veldig dårlig. Har du kjent på den følelsen? Alle som stiller på jaktprøver kjenner følelsen…. TEKST: Helen Gram Debuse Alle hundene og førerne, på vei i kjerra bak traktoren, lav sol og ikke så kaldt. 15 hundeførere, 15 hunder og stemningen er ladet i det vi blir transportert langs kjerreveiene på Âleby gods. Jeg repeterer for meg selv: husk alle fuglene, husk på vind, husk å ha is i magen. Jeg ser bort på Bjarne, han ser konsentrert ut. Vi stiller opp på linje, 8 ekvipasjer i vår gruppe. Terrenget er vakkert, enorme grønne jorder, vann, siv rundt .. mye siv. Mye grønt. Skytterne har stilt opp. Bjarne er fokusert, skal ut som en av de første , han vet at han må huske så mange fugler som mulig. Drevet går. Det faller mye fugl. Jeg memorerer som en gal, selv om jeg skal sist ut i min gruppe. Man vet jo aldri… plutselig ryker kanskje alle .. absolutt alt kan skje. Hundene blir satt i arbeid. Pete henter sikkert, først en, så en til. Bjarne bruker minimalt med støtte. Husker nøyaktig hvor hans fugler ligger. Heldiggris… tidlig arbeid, han kan senke skuldrene og gliser. Mellom drevene får vi koble hundene. 30 Falcon har stått gjennom to drev. Den hollandske jenta blir som den eneste sendt på en fugl som går ned bak oss. Skrekk og gru.. hun glemte å følge med og hunden hennes har ikke markert. Fortvilt ansiktsuttrykk i det dommeren ber henne sende. Hun prøver å spørre om retningen.. « please, send your dog»…jeg priser meg lykkelig for at det ikke er meg.. stakkars jente. Hun har en god hund, jeg så den i England. Men hun glemte å følge med, glemte å konsentrere seg! Dommeren ber henne kalle hjem.. og hunden kommer med fugl i munnen. Jenta ser overlykkelig ut. Vi smiler til hverandre. Tommel opp! Lange samtaler mellom dommerne; finske Pauliina Ahola og svenske Lars Hedman diskuterer seg i mellom, mellom hvert drev. Nesten alle apporteringer blir utført som dirigeringer, det blir ikke sendt mens det blir skutt. Alle hundene har fått sine fugler, de fleste handler veldig tydelig, tar ingen sjanser. En hund ryker ut for å ha tatt feil fugl. Synes det var greit dømt.. den hunden ble vel litt for ivrig og litt ulydig. Vi balanserer uansett alle på en knivsegg, mellom at hunden skal jobbe selvstendig samtidig som den skal være helt lydig og samarbeidsvillig. Siste drev går, Falcon har stått konsentrert i snart tre timer. Jeg synes jeg har hatt uflaks med det høye nummeret jeg trakk. Jeg vet at de neste fuglene blir hans. Må tenke positivt nå! Noen faller skjult ut på venstre kant, skjult nedfall, noen faller ute i sivet ca 80 meter ute, noe faller på jordet foran oss. Etter å ha memorert, går jeg i surr… for mye å huske, men jeg vet ca områdene.. Endelig;. Jeg kjenner at pulsen er høy og at knærne er skjelvne. Det er nå det gjelder! Du har gjort det før Falcon; hentet hundrevis av ender, fasaner, gått hundrevis av rette linjer. Jeg vet at du kan! Falcon skal hente i området til venstre, over en fjellknaus, inni en skog. Kjære Falcon, gå på en rett linje nå. Jeg er helt tørr i munnen når jeg sender ham. Han går som på en linjal, jeg blåser et stopp like før han forsvinner, nå må du greie resten selv my darling... har allerede fått vitring. Han kommer hjem med fugl. Det er som om hele jordet lyser, fy søren! Jeg har lyst til å slå dobbel flikkflakk! Veeeldig happy! Det er et sykt adrenalinkick å se hunden din med en and etter å stått i tre timer på Europacup!! Innvendig jubel de luxe! Dommeren tar i mot, peker utover svenske grønne «marker». Vær så god! din neste fugl ligger et sted utpå jordet.. ca i den retning. Åh, herremin! Helen, husk nå på vinden, uff, ingen referansepunkter. Dette er litt tøffere, ikke Falcon sin sterkeste side. Han begynner fint, rett ut, så må jeg handle. Jeg hører at jeg blåser innmari hardt i fløyta, åh, bra rett side av vinden. Oj, der har han plutselig en fugl!! Shit, det var jo ikke den han skulle ha?! Dommerne diskuterer. Pulsen er skyhøy. Det føles som en evighet. Fuglen blir godkjent, den lå på linja. Svarte … flaks! Så henter han den han skal. Helt klart en pakke leverpostei på den kanonhunden i kveld. Neste fugl; den blir anvist til å ligge laaangt ute i sivet et sted. Jeg spør om hvor langt ut? Dommeren trekker på skuldrene.. Kjære, flinke Falcon; dette må du greie selv, altså.. jeg sender ham ned i sivet, bare bruk nesa di og du elsker jo siv, ikke sant?! Falcon dundrer avgårde. Jeg skjønner at han husker i hvilket område det har gått ned ender. Good boy! Jeg tenker at nå blåser jeg et stopp signal og ber ham søke. Han er helt ut av syne.. og jeg er helt ute av comfortsonen. Det går et hav av tid..endelig kommer han ut av sivet: med fugl! Halleluja!! Innvendig kolossal jubel! Jubelen stilner, Falcon legger ned fuglen, bytter grep. Åh nei, det må du ikke gjøre Falcon! Han gjør det to ganger til. Pokker! Total solformørkelse. Dommerne diskuterer. Den finske dommeren kommer mot meg, ser helt ulykkelig ut.. det hjelper bittelitt «I`m so sorry number eight. You`re out» Prolog Heidi Kvan «Jeg vet at det ikke hjelper akkurat nå Helen, men det er bare en jaktprøve, altså». Joda, Heidi ordene dine hjalp og ordene til den italienske jenta også; på sånn syngende engelsk-italiensk «What a fantastic dog you have!» og ja, det hjalp å se så mange fantastiske hunder, at Bjarne kom langt og at Morten leverte. Og at danske Jan Lorenzen med sin fantastiske Stenhøigårds Brit vant Coupe D`Europe…han treffer vi nok igjen ved en annen anledning. Its all about Sportmanship. Dommerkommentar fra Frank Hermansen FOTO: Kirsten Lynge Jeg må ærlig si at jeg sjeldent har vært så nervøs for et dommeroppdrag som før Coupe d’Europe 2015 i Sverige. Å få mulighet til å dømme noen av de beste ekvipasjene i Europa er ikke akkurat en hverdagslig opplevelse, og man må naturlig nok være topp skjerpet og klar på regelverk og bedømmelse til enhver tid. Jeg har selv deltatt på to Coupe d’Europe med egen hund og vet derfor veldig godt hvor stort trykk det kan være på dommerne i et slikt selskap. Ved ankomst til Hotel Plevnagården i Malmköping ledet Lasse Johnsson fra Sverige alle dommerne gjennom planleggingen av jaktene og opplegg for prøvene, samt åpnet opp for diskusjoner rundt tolkninger av FCI sitt regelverk. Det ble enighet om at vi etter beste evne skulle forsøke å sende hundene på skadeskutt vilt umiddelbart. Dette er en god regel på all jakt, men ikke alltid like gjennomførbart på en andejakt hvor det ofte blir felt mange vilt i samme område. Ellers ble vi enige om å belønne de hundene som med små midler lot seg raskt og effektivt sende til aktuelt område, og uten overdreven ”handling” apporterte fuglene mest mulig selvstendig. Sammen med Anja Möller fra Tyskland, Ulf Göranzon fra Sverige og danske Keld Jørgensen, var jeg tatt ut til å dømme den ene av to semifinaler på årets mesterskap. Den andre semifinalen ble dømt av Lasse Hedman fra Sverige, Gordon Hodgson fra England, Stefano Martinoli fra Italia og Pauliina Ahola fra Finland. Halvpartene av de 30 deltagende hunder på mesterskapet hadde trukket ut vår semifinale på Revsnäs gods. Det vil si at hvert land hadde en eller to hunder i hver semifinale. Av de norske hundene var det Morten Egeberg med Poker som startet for oss. Keld og jeg startet med å plassere alle hundene ukoblet på linje, alle med god utsikt mot sivområdet hvor skytterne var plassert. Etter første drevet var ferdig fikk alle utenom de to første hundene koble og vente på tur, og vi startet å sende hundene. Fordelen med å dømme i par er at den ene dommeren kan ta ansvar for å sende hundene og dømme fra denne posisjonen, mens den andre kan stå ute i terrenget for å se detaljer i hundens arbeid som ikke alltid er mulig fra standplass. Dette samarbeidet med Keld fungerte utmerket hele dagen, og sammen vurderte vi alle situasjoner med de samme plusser og minuser. Fortsetter på neste side... 31 Stort sett alle vilt ble felt i sivområdet og dette ga oss en flott anledning til å bedømme hundenes balanse mellom samarbeidsvilje og selvstendig arbeid. Flere av hundene måtte virkelig trykkes på for å få inn i sivet og kom dessverre litt for raskt frem for å be om hjelp fra fører. Dette førte til en del anmerkninger i bøkene til oss dommere. Spesielt merket vi oss at noen førere ble veldig stresset når de ikke kunne styre hunden i sivet, men måtte stole på hundens viltfinnerevner. Gjerne noe å tenke på i treningen for flere av oss Etter at alle 15 hundene hadde fått gjennomført runde en og to var det tid for lunch. Morten Egeberg hang ennå godt med, kun med noen små anmerkninger fra Keld og meg, men ennå med god mulighet for å oppnå ”Excellent”. Etter lunch gjorde vi klar for runde tre, denne gang i et nytt område. Under transporten ut til området hadde vi en pussig episode som alle kan lære noe av. En av førerne hadde skiftet jakke og glemt igjen sin helt unike fløyte. Tenk dere den følelsen! Heldigvis fikk han ordnet seg transport tilbake for å hente fløyten og nådde akkurat tidsnok til start på neste drev. Terrenget i denne runden var mer åpent og med flere lange dirigeringer, både på land og vann. Det var relativt enkelt å dømme, men vi hadde en situasjon som er grei å nevne. Keld stod ved vannet ca. 100 meter fra standplass for hundene og peker mot to vilt som ligger åpent på vann. Fra standplass ser det ut som det er lang avstand mellom viltene, men avstanden når man stod tett på var kun noen få meter. Noen lurte derfor på om feil vilt var apportert, men vi vurderte klart at hunden hadde hentet vilt i rett området, og den fikk derfor en A apport for arbeidet. Til siste runde var det kun hunder som ennå kunne oppnå Excellent som fikk være med, og denne runden ble samlet dømt av alle fire dommerne. Dessverre var ikke Morten og Poker blant disse etter en A- apport for det andre dommerparet på siste vilt. Alle gjenværende hunder ble satt på en lang vanndirigering over vann som ble løst med varierende effektivitet, og vi stod til slutt igjen med fem hunder med Excellent. På grunn av den siste vanndirigeringen ble det kun delt ut CACIT til beste hund og ingen reserve CACIT. Med dette var dommeroppgaven ferdig for min del, og jeg kunne begynne å puste normalt igjen. Jeg satt igjen med et klart bilde av at den beste hunden for dagen, Rob Schmidt’s Cerbel Ambassador (Nederland), var en høyst verdig vinner. Den fikk gjennom hele dagen vist seg frem som en effektiv viltfinner. At fører ikke overdriver ”handlingen”, men heller fremhever hundens egenskaper, ga også et stort fortrinn foran de neste på listen. Hvordan gikk det så med han som hadde glemt fløyten sin? Jo, han fikk en fortjent Excellent og ble 4.vinner. Frank Hermansen FCI Dommer 32 Vi ønsker alle våre hundevenner og valpefamilier en fredfull jul og et godt nytt og aktivt hundeår! Hilsen Christel og Kate Iren Tangnes Kontakt: [email protected] Treningsutstyr til apportøren Best på hundegårder STORT VARELAGER tid www.flakkefossenkennel.com - Kort leverings www.retreq.com • [email protected] • Tlf. 950 87 045 33 Nordisk lagmesterskap i viltspor for retrievere Fem norske sporekvipasjer skulle i år forsvare de norske fargene i de villsvinrike skogene i Navekvarn litt syd for Stockholm. TEKST: Mona Asbjørnsen, sentral sporkomité Den 20.august bar det avgårde til de svenske skoger. Det norske laget til Nordisk viltspormesterskap bestod i år av følgende ekvipasjer: Henrik Jensen med NORD DK VCH N UCH SE(u)CH NMB-13 Vildandens Humle af Tingcha «Remus» (toller) Ingfrid Slåtto Næss med NVCH SVCH Covenstead Choctaw «Doffen» (flat) Linda Lynum med NVCH Lysholtunets Maggie «Era» (flat) Kjersti Erica Hatlestad med NVCH Fosliskrenten’s Joy and Pride «Molly» (flat) Mona Asbjørnsen med NORD DK VCH Mylabs Spring Flower «Wilma» (labrador). Spenningen var stor før det forestående mesterskapet som skulle gå av stabelen i svært villsvinrike skoger. Ingen av våre hunder har gått i skog der det er villsvin i tidligere, så vi var spent på om dette ville innvirke på sporingen til hundene. Etter hvert som tiden for mesterskapet nærmet seg fikk vi mer informasjon fra arrangøren. Konkurransen skulle gå over to dager. Dag 1 skulle ekvipasjene gå et vanlig svensk åpen klasse spor og dag 2 var oppgaven å bistå med et ettersøk. Vi hadde gode drøftinger om hva vi kunne vente oss, og vi trente spesielt på sporoppsøk og ettersøk langs grusvei, noe som skulle vise seg å være svært riktig i 34 forhold til den ettersøksoppaven vi fikk i selve konkurransen. Vi ankom Sverige to dager før første konkurranse dag slik at vi fikk sondert litt hvordan terrenget var og lagt noen motivasjonsspor. Det var tydelige tegn i skogen på at det var mye villsvin der. De hadde gravd opp jorda mange steder slik at en skulle tro det var en jordfreser som hadde pløyd marken. Hundene viste ingen tegn til å reagere på lukten av villsvin når vi gikk treningssporene, noe som var en stor lettelse. Det ble en varm helg. Sola stekte og det var 22 grader i skyggen. Dette skulle bli en utfordring for flere av hundene. Underlaget var svært tørt. Fire av de fem norske hundene kom rundt første dag. En hund slet ekstra på det tørre underlaget og i varmen, og ble brutt fordi den brukte for lang tid. Dag to ble en større utfordring med lengre og mer krevende spor (se skisse). Her var makstiden 1 time og de fleste av hundene brukte tett opp til timen for å komme rundt. Fire av fem norske hunder kom rundt her også, men en hund ble brutt på grunn av for lang tidsbruk. Det som er fint med Sveriges sporopplegg er at alle hundene får poeng for momenter de klarer underveis i sporet. Dette gjelder selv om man altså ikke går til en topp premiering eller kommer helt rundt på riktig tid. Man kan sanke mange poeng underveis så det var viktig for oss å aldri gi opp. Det var et flott arrangement fra svenskenes side. Dommere, sporleggere og øvrige deltakere fra arrangøren gjorde sitt ytterste for at det skulle bli en fin opplevelse for alle. Festmiddagen bestod selvfølgelig av helgrillet villsvin! Vi gratulerer Sverige som vant. Norge kom på tredje plass, en plassering bedre enn forrige gang Norge deltok i Sverige. Vi får håpe vi rykker stadig nærmere toppen etter hvert. Resultatene ble som følger: Nr. 1 Sverige Nr. 2 Danmark Nr. 3 Norge Nr. 4 Finland 1054poeng 1042 poeng 1004 poeng 870 poeng Tittelen beste hund ble delt mellom to hunder som hadde lik poengsum hvorav Henrik Jensen med Remus fra Norge var den ene ekvipasjen og Knud Erik Christensens med Ejsdalens Zepp (labrador) fra Danmark var den andre ekvipasjen. Vi er utrolig stolt av Henrik og Remus som gjorde en kjempejobb for det norske laget. Remus er 11 ½ år gammel og har deltatt i alle NVM som har blitt arrangert. Som lagleder for det norske laget må jeg berømme alle deltakerne for godt samarbeid og god trening. Det har hele tiden vært en god kommunikasjon mellom oss og alle har bidratt med sitt. Vi har hjulpet hverandre, ledd sammen og støttet hverandre når det har trengtes. Takk for denne gang. Vil du være med på sporlandslaget? Sentral sporkomité søker etter ekvipasjer som kan være med på det norske landslaget og konkurrere i Nordisk Viltspormesterskap i Finland i 2016 Nordisk Viltspormesterskap for lag (NVM) 2016 vil bli arrangert i Finland i begynnelsen av juli måned. Under mesterskapet vil ekvipasjene gå spor etter det finske spor-reglementet. Vi søker etter ekvipasjer som er villige til og har kapasitet til å trene seriøst, og som kan investere tid og ressurser i å delta på treningssamlinger sammen med landslaget. Hunden må være i god kondisjon og topptrent på sporarbeid. Hunden må klare å sitte rolig på skudd da de i Finland tester hundene på skudd før de får starte. I Finland kan ikke tisper med løpetid stille til start. Hvem kan søke? Å delta på landslaget gir en fin mulighet til å trene sammen med og lære av noen av Norges beste viltsporhunder og deres førere. Vi legger opp til et godt sosialt og treningsfaglig miljø, og håper du er interessert i å delta på det norske landslaget! Dersom du ønsker å søke om plass på det norske landslaget gjelder følgende: Søknadsfrist er 31. desember 2015. Krav til søknad: • Oppgi alle resultater på norske blodsporkonkurranser i løpet av de to siste åra (dvs 2014 og 2015). Dersom du med din hund har vært forhindret i å stille på prøver i løpet av disse to årene på grunn av skade eller valpekull, oppgi da resultater fra 2013. • Det vil bli lagt vekt på stabilt gode resultater. • Oppgi resultater på viltsporprøver i utlandet. Søknad som inneholder all nødvendig informasjon skrives på søknadsskjema som sendes på epost til NRKs sentrale Sporkomité: [email protected] 35 Retrievernorge Rundt Norsk Retrieverklubb har 19 lokalavdelinger over hele landet, fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord! Avdelingene tilbyr kurs, treninger, sosiale samlinger og arrangerer utstillinger, jakt- og sporprøver og mye mer. Her får du en liten smakebit av hva som skjer rundt i retrievernorge! AVD. RINGERIKE OG OMEGN Lørdag 24.oktober avhold vi klubbmesterskap i jakt som en WT. Fem ekvipasjer stilte i BK og tre ekvipasjer i AK. Vinner i BK; Cecilie Abell med Clara og vinner i AK, Thrine-Lise Tryterud med Fenrik. 2015 er snart historie, men tirsdag 12.januar starter vi opp igjen med treninger på Kartverket i Hønefoss. Vi er i gang med planlegging av våre offisielle arrangement for 2016, utstilling 27.august og enkel jaktprøve alle klasser 17.-18.september. Har du forslag til styrerepresentanter, ta kontakt med Thrine-Lise senest 31.12.15 på epost; thrine-lise@ online.no.Styret ønsker alle en god jul og ett god nytt år. AVD. MIDT HEDMARK Med tema «hund til nytte og glede» hadde vi klubbkveld for medlemmer og andre interesserte. Vi fikk møte redningshunden Rasmus og politihunden Qross, henholdsvis toller og flat, og deres eiere (og førere). Gjennom et engasjerende og lærerikt foredrag fikk vi innsikt i både opp- og nedturer på deres vei til å bli godkjent som tjenestehunder. Og faktisk er det de samme prinsippene som gjelder for oss alle som vil ha utbytte av treningen, enten den skal være til nytte eller til glede. Til slutt fikk vi se begge hundene i «aksjon». Noe lagerhallen på Stange var som skapt for! AVD. KONGSVINGER OG OMEGN Avdeling Kongsvinger planlegger en aktiv vinter og vår for medlemmene. Vi starter i februar med agilitykurs og valpekurs, så følger fortløpende Andecup og introduksjonskurs i retrieverjakt før MH (Mentalbeskrivelse Hund) i april. Treningskveldene starter i mars. Vi skulle gjerne hatt en mulighet til å trene innendørs om vinteren. Er det noen som har tips til oss om ledige lokaler i område Kongsvinger/Skarnes tar vi gjerne i mot! Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god jul, og sender en spesiell hilsen til Torunn Sørbye som nylig mottaker av NKK sin oppdretterpris. 36 AVD. ØSTFOLD Klubbmesterskapet i jakt ble arrangert den vinterlige lørdagen 21.november. Totalt 13 ekvipasjer stilte til start. Klubbmesterskapet ble arrangert som en Working Test med fire poster. Årets dommere var Øyvind Veel, Trond Pettersen, Alf Roger Skjelfoss og Kari Anne Lier Hansen. Vi gratulerer vinnerne: Vinner bk: Kari Bakos med Gaia Vinner AK: Line Hovde med Amba Vinner elite: Amund Lorentsen med Uno AVD. NORD TRØNDELAG Labradoren Aqua og flatcoated Lexi er to lovende retrievere som har startet vinterens valpekurs. Klubben fikk for to år siden nytt treningsområde i Levanger. Her har vi også fått ryddet og tatt i bruk en låve, noe disse to synes er helt greit når trønderværet herjer Vi vil ønske alle en riktig God Jul, og ett strålende og aktivt 2016!! AVD. OSLO Laila Engelsen og Emira ble avdelingens mest allsidige retriever da resultatene fra alle årets klubbmesterskap ble lagt sammen. Den fire år gamle curlyen deltok i tre øvelser og tok en knepen seier foran Tone Høyland og Nacho, Karin Hansen og Robin, Marianne Søgaard og Cari (to øvelser) og Jorunn Thorsen og Mira (fire øvelser). Sammenlagtvinneren fikk et utstillingstelt i premie. Klubbmesterskapene viser at mange er i aktivitet med hundene sine, og et høyt nivå. Det viser at mange har det gøy sammen med hunden sin, og at det er moro å gjøre noe sammen med andre hundefolk i klubben. AVD. VESTFOLD Dette året har vært et aktivt år for avdelingen. Vi har arrangert utstilling, jaktprøver, jaktkurs, klubbmesterskap, retrieverdag, medlemsmøte og medlemstreninger både med jakt, lydighet og utstilling. Vi er nå i gang med våre flotte innendørstreninger på søndagene. Her møtes nye og gamle medlemmer til utstillingstrening, sosial trening og sosialt samvær- Vi skal arrangere vår offisielle utstilling i begynnelsen av februar. Vi håper denne treningen kan inspirere enda flere til å delta på denne utstillingen. Du finner mere informasjon om hva vi holder på med på vår hjemmeside og på vår åpne Facebook-side. 37 AVD. VADSØ Vi ser tilbake på et år fylt med mange aktiviteter. I år har vi for første gang på lenge arrangert lydighetsprøve i Vadsø. Vi ser også at jaktinteressen i klubben er økende. Nå er mørketida her og aktivitetsnivået er lavere. Men tid til noen sosiale treff blir det. Fellesturer med hundene er alltid hyggelig, og vi deltar med fellestrening på torget og stand under byens årlige kulturuke. Vi takker for et fint år og ønsker alle våre venner en riktig god jul! AVD. TELEMARK Avdelingen markerte 40 år som klubb i september og i november hadde vi vår sesongavslutning der mange medlemmer møtte opp. Det ble arrangert felles gåtur med hundene og en hyggelig sosial samling med kaffe/ te, kaker, levende lys og loddtrekning med mange fine premier i etterkant av turen. Telemark ønsker god jul og takker alle medlemmer som har deltatt på kurs og samlinger i året som har gått og alle frivillige som har hjulpet til gjennom året. Vi ønsker gamle og nye medlemmer velkommen i det nye året. AVD. SUNNMØRE Tiden har nå kommet der vi begynner å sette fokus på gjennomføring av årsmøte for 2016. Det skal gjennomføres på Lerstad Grendahus 6 april. Møt opp og gi din stemme. Kom gjerne med forslag til kandidater til de rollene som skal besettes. Fristen for innsending av kandidater og saker er 31/12-2015. Ellers er det flott for hundene våre å få boltre seg i terreng som nå ikke er underlagt båndtvang. Ut i skogen opp i trærne, men husk at selv om det ikke er båndtvang så skal hunden alltid være under kontroll. Til slutt: Ta vare på hundene i juletiden, spesielt gjelder dette nyttårsaften. Ha en god jul og en flott vinter. AVD. VEST-FINNMARK Avdelingen avsluttet jakttreningsesongen med samling i Lakselv 16.-18. oktober. Der var det ni deltakere fra hele fylket. Tidligere i 2015 har vi hatt et rikholdig tilbud til de med interesse for apportering og jakttrening: Mai: Nybegynnerkurs WT Alta. Juni: Uoffisiell WT Alta med 21 deltakere, videregående kurs WT Lakselv og offisiell WT Lakselv med 18 deltakere. Juli: Langhelg med jakttrening og “prøve-prøve” i Lakselv. August: Offisielle jaktprøver Lakselv med til sammen 25 påmeldte. 38 AVD. ROGALAND I Rogaland er vi ca. 10 aktive i bruksgjengen. Hver lørdag formiddag treffes vi for trening, og alle hjelper alle. Sist lørdag var vi sju stk i Sælandsskogen ute på Jæren. Halvparten la spor og halvparten trente rundering. Hvis flere vil være med å er det bare å henge seg på. Styret ønsker alle medlemmer en riktig god jul og ett godt nytt år. AVD. AGDER Det ble holdt et medlemsmøte for ca. 15 medlemmer på Sørlandets dyreklinikk 19. november hvor styret informerte om arbeidet i avdelingen. Vidar Hoel, Helge Hovland og Jostein Siring holdt innlegg om rallylydighet, lydighet og blodspor og jaktprøver. Det planlegges en medlemsfest 16. januar 2016 på Horisonten i Lillesand. Det er lagt opp til fellestreninger i både Arendal og Kristiansand. Vi planlegger et nytt medlemsmøte i april. Følge med i nyhetsbrev, på hjemmeside og Facebook for mer informasjon. Styret ønsker alle medlemmer en riktig god jul og et godt nytt år. 39 40 Kennel Curlygames ønsker alle riktig god jul! Vi hilser alle valpekjøpere og gratuler spesielt Curlygames Singing Winds med viltsporchampionat, Curlygames Black Magic Woman med Sveitsisk juniorchampionat og mor Curly Cottage Lara med Nordisk utstillingschampionat. WWW.Curlygames.com 41 UTSTILLING Norsk Retrieverklubb, avd. Bergen og Omegn inviterer til nasjonal utstilling og valpeshow for retrievere i Frøya-hallen i Bergen, lørdag 13. februar 2016 Dommer: Alle raser: Kjell Svensson (SE) Påmeldings- og betalingsfrist: 18. januar 2016 Påmeldings- og betalingsadresse: Edgar Waag, Postboks 6 Sandsli, 5861 Bergen Du bør melde deg på og betale elektronisk på: NB ! Konto: 0539 13 64445. http://www.nkk.no ”Min side” Påmeldingsavgifter til utstilling: JK/AUK/AK/CHK/VET: kr. 375-, valper: kr. 250.- pr. valp, ved påmelding og betaling via http://www.nkk.no /Min side Manuell påmelding voksne kr. 440.- og valper kr. 315.-. Påmelding med utsatt frist innen 25. januar 2016 via http://www.nkk.no /Min side voksne kr. 475- og valper kr. 350.-. Påmeldingen er økonomisk bindende. Utstillingen arrangeres etter NKKs regler. Ved påmelding av 3 hunder (ikke valper) eller flere med samme registrerte eier, betales halv avgift f.o.m. 3. hund. Innbetaling med betalingsdato senere enn 18. januar, gir et tillegg tilsvarende 50% av påmeldingsavgiften. Kontakttelefoner: 922 44 500 / 922 20 998. NRK avd. Bergen og Omegn’s hovedsponsor for alle offisielle arrangementer i 2016 42 Norsk Retrieverklubb avd. Vestfold inviterer til utstilling og valpeshow for retrievere Messehall B, Tønsberg, søndag 7. februar 2016 Dommere: Flatcoated retriever: Golden retriever: Labrador og øvrige retrievere: Nina Skjelbred, Norge Margareth Woods, England Frank W. Bjerklund, Norge Valper dømmes av rasedommer. Det tas forbehold om dommerendring Påmelding: Kun elektronisk! Påmelding på nett: www.nkk.no ”Min side” Elektronisk innen 05.01.16: Elektronisk innen 12.01.16: kr 375,- / 200,kr 475,- / 290,- Dobbel avgift dersom eier ikke er medlem av NKK eller samarbeidende klubb. Halv avgift fra og med 3. hund med samme eier (gjelder ikke valp). Spørsmål om utstillingen: Husk vaksinasjonsattest! Morten Sørby, 905 78 822 [email protected] Velkommen til en hyggelig utstillingsdag i Tønsberg! Norsk Retrieverklubb avd. Trondheim og omegn inviterer til utstilling m/valpeshow 2.april 2016 på Melhus (samme sted som Villmarksmessa) Dommere: Flatcoated og golden retriever: Øvrige retrievere: Anne Tove Strande Jari Partanen Påmeldings – og betalingsfrister: Kr.: 350.- (elektronisk innen 2.mars) Kr.: 440.- (elektronisk innen 10.mars) Kr.: 410.- (manuelt innen 2.mars) Kr.: 200.-Valp (elektronisk innen 10.mars) Ved manuell påmelding må innbetalingen merkes med hundens navn, registreringsnr. og eier. Kontonr.: 7874.05.73941 Ved påmelding av 3 hunder eller flere, med samme eier, betales halv avgift f.o.m. den tredje hunden. Gjelder ikke valper. Påmeldingsadresse: Elektronisk: www.nkk.no, (terminliste) Manuell: Bente Fjeldsæter, [email protected] Opplysninger: Siv Sandø(93 42 44 35) , Bente Fjeldsæter (46 62 91 21) Det tas forbehold om dommerendring. Påmeldingen er økonomisk bindende. 43 Norsk Retrieverklubb søker redaktør og webmaster Norsk retrieverklubb har ledig engasjement som redaktør for medlemsbladet Retrievernytt og webmaster for våre hjemmesider Arbeidsoppgaver: • • • • • • Redaktøransvar iht. styrets instruks . Nyhetsformidling på hjemmesidene og videreutvikling av Retrievernytt Delta i klubbens medie- og profileringsarbeid Samarbeid med klubbadministrasjonen og oppfølging mot avdelingenes web-ansvarlige Tegne annonser til Retrievernytt og til hjemmesiden Vedlikeholde godt samarbeid med trykkeri og distribusjon Trygge god kostnadsstyring mot leverandører av trykk- og distribusjonstjenester i samarbeid med administrasjonen Kvalifikasjoner: • • • • • Erfaring med webpublisering Webmaster behersker nødvendig teknologi for drift og utvikling av hjemmesidene Redaktør behersker nyeste publiseringsverktøy og programvare som stilles til rådighet av klubben God norsk framstillingsevne muntlig og skriftlig Kjennskap til og kontakter i retrievermiljøet er en forutsetning Personlige egenskaper: • • • • • Initiativrik, entusiastisk og nøyaktig Jobbe tidvis med korte tidsfrister Blikk for nyheter God samarbeidsevne med landets 19 avdelinger Utvikle og knytte relasjoner til ulike fora i hundenorge Søknadsfrist: 10.januar, 2016 Nærmere opplysninger får du ved å henvende deg til: Norsk Retrieverklubb v/ Bente Fjeldsæter Mail: [email protected] Tel: 72 58 07 43 44 raseråd komiteer Raseråd Komite for eksteriørdommere: Eva Mjelde, Tyrivn. 40, 5104 Eidsvåg, [email protected] Raseråd chesapeake bay retriever: Margunn Tvedten, Åsmarkvn. 721, 2364 Næroset [email protected] 93 43 96 69 Vidar Grundtjern, Asheimveien 136, 4312 Sandnes [email protected] Iris Idland, Herman Foss’ gate 21, 0171 Oslo [email protected] 975 63 053 Børge Espeland, 4330 Ålgård E-post: [email protected] 55 95 15 04 905 80 844 979 64 471 Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr Styrets kontaktperson: Inger Elden Jaktkomite: Andrè Alfredsen, Smiekroken 14, 3470 Slemmestad, [email protected] Raseråd curly coated retriever: Guro Brunsby [email protected] 952 84 979 Ellisiv Hovig [email protected] 90 79 01 28 Bjørg Helene Krogh Andersen [email protected] 908 91 714 Kari Anne Lier Hansen, [email protected] Hedvig Ihlen, Skinnerheia 5 B, 4634 Kristiansand, [email protected] 907 59 467 Heidi Kvan Styrets kontaktperson: Erik Bostad Styrets kontaktperson: Tormod Ruud Sporkomite: Roger Aure, Haugsetvg 37, 6230 Sykkylven, [email protected] Raseråd flatcoated retriever: Hilde Bryhn, Fagerheimgata 9 B, 0567 Oslo [email protected] Nina Skjelbred [email protected] 905 74 835 Kjersti Jensen Øverlid, 770 Nordfjordeid [email protected] 970 82 471 Kristine Hansen Brennhaugvegen 2, 2822 Bybrua [email protected] 41 33 66 79 415 76 728 / 70255305 Mona Asbjørnsen, Valhallveien 6, 1445 Drøbak, [email protected] 915 54 261 97 18 92 62 Hege Nordeng Styrets kontaktperson: Karin Fagerås 957 25 960 Styrets kontaktperson: Kate Iren Tangnes Raseråd golden retriever: Utstillingskomite: Eirin Stenbro, 1890 Rakkestad, [email protected] 900 21 392 Berit Lund, Fiolveien 13, 2100 Skarnes, [email protected] 62 96 18 88 Yngve Andersen, 1798 Aremark 1798 Aremark 92 69 54 59 Brit Hoseth [email protected] 412 45 699 Wigdis Nordlien [email protected] 950 63 873 Styrets kontaktperson: Stein Feragen Gøril Rogne [email protected] 971 23 131 Agility- og lydighetskomite: Rita Rasmussen, P.b. 122, 9711 Lakselv, [email protected] 78 46 17 82 Ann Sissel Paulsen, Åsveien 6, 9020 Tromsdalen, [email protected] 77 68 54 36 Styrets kontaktperson: Karin Fagerås Berit Langdal Andresen Styrets kontaktperson: Inger Elden Raseråd labrador retriever: Torunn Sørbye, Stubberudhellinga 6, 2055 Nordkisa, [email protected] 63 97 52 56 Lov- og organisasjonskomite: Jan Eyolf Brustad, Høgåsveien 43, 1383 Asker, [email protected] 66 78 98 70 Silje Hveding, Vålaugsvegen 37, 2032 Maura [email protected] 46 62 39 96 Eivind Mjærum, Høgda Gård, 1827 Hobøl, 95 78 20 85 Ole K. Skodde, Nygårdsvn. 22, 3214 Sandefjord, Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr 33 47 59 84 / 91 72 87 74 Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr Raseråd nova scotia duck tolling retriever: Johanna Järnegren 918 97 148, Valgkomite Berit Lund, Fiolveien 13, 2100 Skarnes, [email protected] 62 96 18 88 Astrid Willersrud 472 85 086 Berit Langdahl Andresen, pb. 44, 7129 Brekstad, [email protected] 97 05 70 97 Bjarne Holm. Jernsætervangen, 2335 Stange. [email protected] 62 57 92 56 Profilerings- og mediekomite Tormod Ruud, Moltke Moes vei 10, 0851 Oslo, [email protected] 93 43 80 35 Allan Tingstveit, Lund, 2123 Bruvold [email protected] 90 17 77 88 Åseline Hudson, Øvre Kråkenes 91, 5152 Bønes, [email protected] 99 00 56 46 Lise Gro Andersen, Brunsbyåsen 9, 1735 Varteig [email protected] 482 00 990 Ann Kristin Lindgaard E-post: [email protected] Styrets kontaktperson: Mona Skyrudshaugen Husk! Frist for å melde inn saker til generalforsamlingen er 31.desember 2015. Forslag til saker sendes til kontoret. [email protected] Forslag til valg sendes til valgkomiteen v/ Berit Lund. Hanne Stenbeck Styrets kontaktperson: Stein Feragen Dommer og Utdanningskomité for jaktprøvedommere (DUK) Morten Kjelland, Sandakerveien 423, 3519 Hønefoss, [email protected] 91 17 95 50 Hans Petter Grongstad, Nordhagenvn. 16, 3520 Jevnaker, [email protected] 40 49 22 95 Øyvind Veel, Sørpå Dillingøy, 1591 Sperrebotn, [email protected] 92 28 53 43 Styrets kontaktperson: Inger Elden 45 avdelinger Agder, Geir-Olav Andresen, Sletteheia 92, 4842 Arendal Tlf: 911 51 108 Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr Bergen og omegn, Åseline Hudson, Øvre Kråkenes 91, 5152 Bønes Tlf: 99 00 56 46 Styrets kontaktperson: Erik Bostad Fosen, Anne H W Koteng 91 30 67 93 Styrets kontaktperson: Mona Skyrudshaugen Gjøvik/ Lillehammer, Rolf Arne Kaspersen, Haugenveien 18, 2827 Hunndalen Tlf: 922 32 478 / 611 76 722 Styrets kontaktperson: Karin Fagerås Kongsvinger & omegn, Vera S Dahl Verlo, Torkildsveg 28, 2100 Skarnes Tlf: 41 45 92 92 Styrets kontaktperson: Erik Bostad Midt-Hedmark, Hege Nordeng, Løkenvegen 19, 2344 ILSENG Tlf: 990 02 660 Styrets kontaktperson: Stein Feragen Nord-Trøndelag Jon Idar Eidem, Fridheimsgate 3, 7650 Verdal Tlf: 918 05 115 Styrets kontaktperson: Mona Skyrudshaugen Oslo og omegn Steinar Sværen, Tappen 12, 1337 Sandvika Tlf: 909 85 118 e-post: [email protected] Styrets kontaktperson: Karin Fagerås Ringerike og omegn Eli Nyhus, Roakrokveien 18, 3534 Sokna Tlf: 32144264 / 99536197 Styrets kontaktperson: Stein Feragen Rogaland, Torun Larsen Tlf: 928 69 117, e-post: [email protected] Styrets kontaktperson: Anne Mjelde Myhr Sogn og Fjordane Nicholas Denton, Åsen, 6770 Nordfjordeid 95035619 E-post: [email protected] Styrets kontaktperson: Tormod Ruud Sunnmøre, Stig Brathaug, Blindeimsvegen 62, 6012 Ålesund Tlf: 920 46 254 Styrets kontaktperson: Stein Feragen Telemark, Berith Langbach Tlf: 415 64 450 Styrets kontaktperson: Tormod Ruud Tromsø og omegn, Trine Nilsen E-post: [email protected] Styrets kontaktperson: Inger Elden Trondheim og omg, Nina I. Vik, Tlf: 928 14 054, e-post: [email protected] Styrets kontaktperson: Mona Skyrudshaugen Vadsø og omegn, Annbjørg Ballo, adr Havnegata 45 9800 Vadsø Tlf: 78 95 29 17 Styrets kontaktperson: Inger Elden Vest Finnmark, Rita Rasmussen, pb 122, 9711 Lakselv, Tlf. 78 46 17 82 Styrets kontaktperson: Inger Elden Vestfold, Hanne Aarsten-Dornish, Strandveien 4F, 3186 Horten Tlf: 901 07 664 Styrets kontaktperson: Kate Iren Tangnes Østfold, Stein Feragen, Elvestadveien 73, 1827 Hobøl e-post: [email protected] Styrets kontaktperson: Kate Iren Tangnes 46 Foto: Lise Gro Andersen Norsk Retrieverklubb ønsker våre medlemmer en riktig GOD JUL og ET GODT NYTT ÅR! annonser Medlemmer/avdelinger/hundeklubber 1/4 side Kr. 700 1/2 side Kr. 1.000 1 side Kr. 1.800 Annonser forhåndsbetalt for ett år gir 10% rabatt. Kommersielle: For priser, ta kontakt med kontoret: [email protected] Annonsene må være ferdig utarbeidet fra byrå. Hvis ikke kun tekstannonse. nrk-butikken Varene kan også bestilles på klubbens hjemmeside. Retrieverhåndboken - Et ”must” for alle retrievereiere Utstillingsnål/klype 20% rabatt ved kjøp av ti stk.eller fler. Bestillingsskjema: Produkt S M L XL xxl Jubileumsvest (kun str. S) Caps, sort T-skjorte Retrieverhåndboken Utstillingsnål/klype med jubileumslogo (20% rabatt ved kjøp av 10 stk eller fler) The Curly Coated Retriever Jakkemerke i tøy med logo Dame/ Herre Pris Salg! 250,95,99.200.25.- 300,15,- Navn Adresse Bestilling på: Tlf.: 72 58 07 43, E-post: [email protected] Norsk Retrieverklubb, Heimdalsveien 52, 7080 Heimdal Telefon 47 Returadresse: Norsk Retrieverklubb Heimdalsveien 52 7080 Heimdal De to skreddersydde ernæringsprogrammene for Labrador Retriever Golden Retriever Labrador Retriever 33 JUNIOR Golden Retriever 29 JUNIOR Labrador Retriever 30 ADULT Golden Retriever 25 ADULT Formel for idealvekt Vakker pels En kombinasjon av økt proteinandel (30 %), lavt fettinntak (13 %) og L-karnitin øker forbrenningen av fett og bidrar derved til opprettholdelse av Labradorens idealvekt. Den unike, spesialformede kroketten som bl.a. inneholder bygg og psyllium gir økt metthetsfølelse. Innholdet av boragoolje og biotin intensiverer mykheten og glansen til Golden Retrieverens pels. Et optimalt nivå av tioaminosyrer, uunnværlige for keratin-syntesen (produksjonen av pels), fremmer pelsveksten. Fremmer sterk beinbygning Vektkontroll Gir styrke til hundens kraftige beinstruktur. Opprettholder Golden Retrieverens idealvekt gjennom en unik sammensetning av næringsstoffer og spesiell form på krokett. Vakker og sunn vanntett pels Får fram skjønnheten i Labradorens unike vanntette pels og bidrar til å opprettholde hudens «barriere-funksjon». Styrker synet Antioksidantene lutein og zeaxantin og vitamin E og C opprettholder rasens gode syn. Styrking av hjertemuskelen Bidrar til optimal funksjon av hjertemuskelen. Økt celleforsvar Bidrar til å bekjempe cellealdring, takket være en effektiv kombinasjon av antioksidanter. Lær mer på www.labrador-retriever-rc.com 48 Royal Canin selges i faghandel over hele Norge. Besøk vår hjemmeside www.royalcanin.no for å finne en forhandler nær deg! Lær mer på www.golden-retriever-rc.com
© Copyright 2024