1. No category

Eliassen | Engelien | Eriksen | Ertresvaag | Grimnes | Hellerud | Skovholt | Sprauten | Wiig | Øhren
Tidslinjer 1 + 2
Verden og Norge | Historie Vg2/Vg3
Bokmål
2
Forord
Å bruke Tidslinjer 1+2
Nærbilde > > >
> > > Perspektiver
56
204
Norge
Verden
>>> H istorieforståelse
og metoder
www.lokus.no
3
I n n h o ld
Tidslinjer 1+2 dekker læreplanen i historie – fellesfag for studieforberedende
utdanningsprogram som gjelder for Vg2 og Vg3. Tidslinjer 1+2 er skrevet med
tanke på å hjelpe leseren til å nå den kompetansen læreplanen legger til grunn,
men siktemålet er også å gi en sammenhengende oversikt over historien fram til
vår egen tid. Tidslinjer 1+2 er basert på lærebøkene Tidslinjer 1 og Tidslinjer 2.
Tredelingen av kapitlene i «Nærbilde», hovedtekst og «Perspektiver» er ført
videre og utformet slik at de kan leses separat.
Det nye i Tidslinjer 1+2 er at innholdet er redusert, omdisponert og delvis
bundet sammen på nye måter. I tillegg er noen deler nyskrevet. En slik samlet
framstilling av historie for Vg2 og Vg3, som er tematisk orientert, kan åpne for
nye tilnærminger til undervisning og læring i et fag hvor eksamen skal kunne
omfatte emner fra begge årstrinn.
Det har vært et mål å framstille historien bredt og i sammenheng, og å
tydeliggjøre sentrale utviklingstrekk gjennom hele historien både når det gjelder
politisk, økonomisk, sosial og kulturell historie. For å få til det har det vært
nødvendig å begrense mengden av detaljer i framstillingen.
Tidslinjer 1+2 er delt inn i seks perioder som hver tar for seg norges­historie,
europeisk historie og den øvrige verdenshistorie i separate kapitler. Kapitlene
som tar for seg norgeshistorie har fått en blå grunnfarge til forskjell fra den
grønne grunnfargen som markerer kapitlene med verdenshistorie.
Hovedtanken bak strukturen i Tidslinjer 1+2 er å tilby tematiske lengdesnitt
innenfor hver periode, og at historien om Norge med fordel kan leses med
verden som bakteppe. Hver av de seks periodene kartlegger først utviklingen i
Europa og verden, dernest følger framstillingen av utviklingen i Norge innenfor
samme tematiske og kronologiske avgrensning. Dette åpner for tematiske
tilnærmingsmåter og mer fleksibel bruk av boka. Den kan leses fra perm til
perm, men det er også mulig å følge et enkelt tema sammenhengende over tid
eller å behandle norgeshistorien eller verdenshistorien hver for seg.
Innsikt i historien vinnes gjennom samspill mellom oversikts- og dybde­
studier. Mens læreboka gir den nødvendige oversikten, kan lærerens undervisning inspirere til dypdykk som vekker elevenes nysgjerrighet og gir dem lyst til
å forske videre i historien. Tidslinjer 1+2 inneholder tekster som hjelper elever
og lærere i dette arbeidet.
Målene i læreplanens hovedområde, historieforståelse og metoder, er dekket
i 7 deler av boka som er markert med en brun grunnfarge. Tekstene gir en
innføring i læreplanens mål, og følges opp med oppgaver som har en progresjon gjennom boka. Samtidig fungerer oppgavene som små dybde­undersøkelser
og støtter opp om viktige temaer som er behandlet i hovedteksten.
Som supplement til læreboka finnes det også et nettsted som inneholder
blant annet interaktive oppgaver, kartanimasjoner, videoklipp og en søkbar
kildebase. Med de ulike komponentene håper vi at Tidslinjer sørger for et
samspill der oversiktskunnskap, dybdekunnskap og historieforståelse og
ferdigheter støtter opp om hverandre.
Forfatterne
Innhold
Historieforståelse
og metoder
7
Historieforståelse
og metoder – del 1 . . . . . . . . . . . 8
Å dele historien inn i perioder . . . . . . 8
Del 1:
Fram til ca. 500 e.Kr.
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Pesten kommer til Europa . . . . . . . . . . . . 93
Alle ble rammet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
«En katastrofal velgjører»?. . . . . . . . . . . . 94
3: Norsk forhistorie . . . . . . . . . . 52
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
Nærbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
De første menneskene i Norge. . . . . 54
Innvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Det nye landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Steinalderen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
11
1: Fra de første ­mennesker
til de første ­sivilisasjoner . . . 12
Nærbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
De første menneskene . . . . . . . . . . . . 14
Ut av Afrika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Jegere og sankere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Jordbruksrevolusjonen . . . . . . . . . . . 17
Åkerbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Husdyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
De første sivilisasjonene . . . . . . . . . . 20
Elvekulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Organisering og spesialisering . . . . . . . .
Skriftspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Metaller og handel . . . . . . . . . . . . . . . . .
Oppløsning og nye samfunn . . . . . . . . . .
21
22
23
24
25
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
2: Den greske og
romerske ­antikken . . . . . . . . . . 28
Nærbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Hellas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Den greske bystaten . . . . . . . . . . . . . . . .
Athen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sparta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Gresk kunst og kultur. . . . . . . . . . . . . . . .
Filosofi og vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . .
Krig mot perserne og indre strid . . . . . . .
Aleksander den store og hellenismen. . .
31
33
34
35
36
36
38
Romerriket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Republikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Romersk ekspansjon . . . . . . . . . . . . . . . .
Fra republikk til keiserdømme . . . . . . . . .
Pax Romana . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kultur, vitenskap og teknologi. . . . . . . . .
Den romerske familien . . . . . . . . . . . . . .
Kristendommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Romerrikets fall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
39
40
42
42
44
45
46
48
Bronsealder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Bronsealdersamfunnet . . . . . . . . . . . . . . 58
Bronsealdergården . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Kulturkontakt i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Jernalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
Nyrydding og gårdsdrift i jernalderen . . .
Høvdingsamfunnet. . . . . . . . . . . . . . . . . .
Handel og kulturutveksling . . . . . . . . . . .
Samfunnsendringer . . . . . . . . . . . . . . . . .
62
62
64
67
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67
Perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
Historieforståelse
og metoder – del 2 . . . . . . . . . . 70
Å finne, vurdere og bruke
historiske kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Del 2: Ca. 500–1400
77
4: Middelalderen i Europa . . 78
Nærbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
Føydalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Landsbyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
Vasaller og len. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
Stats- og kirkemakt. . . . . . . . . . . . . . . 83
Det bysantinske riket. . . . . . . . . . . . . . . . 83
Pavekirken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
Frankerriket – et kortvarig keiserrike
i vest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86
Frankrike og det tysk-romerske keiserriket. 86
Keisermakt mot pavemakt. . . . . . . . . . . . 87
Kongemakten styrkes i Frankrike og
England . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
Korstogene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
Kampen om Jerusalem . . . . . . . . . . . . . . 90
Korstog i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
Korstogenes virkninger . . . . . . . . . . . . . . 92
Den store katastrofen. . . . . . . . . . . . . 92
5: Asia og Midtøsten
i middelalderen . . . . . . . . . . . . . . 98
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98
Det kinesiske keiserdømmet . . . . . . 100
«Verdens midtpunkt» . . . . . . . . . . . . . . .
Nye oppfinnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Befolkningsvekst og økonomisk
framgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Handel og byvekst . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kina under mongolsk styre . . . . . . . . . .
Ny storhetstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stormakt på havet . . . . . . . . . . . . . . . . .
Slutt på flåteferdene . . . . . . . . . . . . . . .
101
102
102
103
104
105
105
106
Det mongolske imperiet . . . . . . . . . . 107
En brutal krigsmaskin. . . . . . . . . . . . . . . 107
Fra verdensrike til sammenbrudd . . . . . 108
Den islamske verden. . . . . . . . . . . . . 109
En ny religion blir til. . . . . . . . . . . . . . . .
Fra småsamfunn til en samlet
arabisk stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nye erobringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Strid om liv og lære . . . . . . . . . . . . . . . .
Vitenskap og tenkning . . . . . . . . . . . . . .
Indre strid og angrep utenfra. . . . . . . . .
Islam i Asia og Afrika. . . . . . . . . . . . . . .
Indiahavet som møteplass. . . . . . . . . . .
109
110
111
113
114
115
116
117
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120
6: Vikingtid og m
­ iddelalder i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . 122
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122
Plyndring, handel og bosetting . . . . 124
Fire faser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125
Hvorfor dro vikingene ut?. . . . . . . . . . . . 126
Virkninger av vikingferdene . . . . . . . . . . 127
Rikssamling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128
Arven fra Harald Hårfagre . . . . . . . . . . . 129
Rikssamlingen fullføres . . . . . . . . . . . . . 130
Norge blir et kristent land . . . . . . . . 132
Håkon den gode og Olav Tryggvason . . . 132
Olav den hellige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133
Tro og dagligliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
4
Innhold
Fred og aktiv utenrikspolitikk. . . . . . . . . 135
Borgerkrigene (1130–1228) . . . . . . . 135
Den engelske revolusjonen . . . . . . . 182
Deling av makten . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184
Mangesysleri, handel og bedre ­
levestandard. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230
Perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272
12: Demokrati og nasjon . . 274
Februarrevolusjon på norsk . . . . . . . . . . 314
Politiske følger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372
Nærbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274
Demokratiske revolusjoner . . . . . . . 276
Den amerikanske revolusjonen . . . 276
315
315
317
317
Tyskland og Øst-Europa . . . . . . . . . . . . . 372
På ruinene av det osmanske riket . . . . . 373
Et mislykket fredsoppgjør?. . . . . . . . . . . 374
De ustabile 1920-årene . . . . . . . . . . . . . 375
Den store depresjonen. . . . . . . . . . . . . . 376
New Deal i USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232
Storhetstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
8: Oppdagelser, ­kolonier
og slavehandel . . . . . . . . . . . . . 188
Historieforståelse
og metoder – del 4 . . . . . . . . . 234
Amerikas forente stater. . . . . . . . . . . . . 277
Nasjonsbygging. . . . . . . . . . . . . . . . . 318
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
Portugal som sjømakt . . . . . . . . . . . . 190
Å studere en historisk person. . . . . 234
Den franske revolusjonen . . . . . . . . 279
Del 4: Ca. 1750–1914
Eneveldet og standssamfunnet
avskaffes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279
Menneskerettighetserklæring og ny
grunnlov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281
Krig og terrorvelde. . . . . . . . . . . . . . . . . 281
Kampen for et norsk skriftspråk. . . . . . . 319
Nasjonalromantikken. . . . . . . . . . . . . . . 319
En nasjon for alle? . . . . . . . . . . . . . . . . . 321
Norgesveldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140
Storhetstid for hvem? . . . . . . . . . . . . . . 141
Samfunnet på 1200-tallet . . . . . . . . . 142
142
143
144
144
145
Svartedauden . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146
Union . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
Margrete . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
Årsaker til Kalmarunionen . . . . . . . . . . . 148
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
Historieforståelse
og metoder – del 3 . . . . . . . . . 152
Å forklare et historisk fenomen . . . 152
Del 3: Ca. 1400–1750
159
7: Det nye Europa tar form.160
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160
Handel og byvekst. . . . . . . . . . . . . . . 162
Den europeiske handelsrevolusjonen . . 162
Livet i byene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163
Handelskapitalisme . . . . . . . . . . . . . . . . 164
Kunst og kultur i renessansen . . . . 165
Greske og romerske forbilder . . . . . . . . 166
Bøker og kunnskap. . . . . . . . . . . . . . . . . 167
Den vitenskapelige revolusjonen . . 168
Reformasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . 169
Luther og Calvin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
Religionskriger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172
Endrede maktforhold. . . . . . . . . . . . . 173
Nye sjø- og kolonialmakter . . . . . . . . . .
Osmanene og det bysantinske rikets
sammenbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Det osmanske riket blir en verdensmakt.
Russland blir stormakt . . . . . . . . . . . . . .
174
174
175
176
Den moderne staten . . . . . . . . . . . . . 177
Eneveldige stater . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178
En krigersk statsform . . . . . . . . . . . . . . . 179
Merkantilisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180
Opplysningstida. . . . . . . . . . . . . . . . . 180
Opplysningsfilosofer . . . . . . . . . . . . . . . 181
Det opplyste eneveldet . . . . . . . . . . . . . 182
Vasco da Gamas ekspedisjoner. . . . . . . 190
Makt med begrensninger. . . . . . . . . . . . 192
Koloniseringen av Latin-Amerika . . 192
Kristoffer Columbus . . . . . . . . . . . . . . . .
Erobring av azteker- og inkariket . . . . . .
Hvordan gikk det til? . . . . . . . . . . . . . . .
Storgods og sølvgruver . . . . . . . . . . . . .
Det nye kolonisamfunnet. . . . . . . . . . . .
Brasil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sukker og slaver i Karibia . . . . . . . . . . .
192
193
194
195
196
197..
198
Nybyggerkolonier i Nord-Amerika. 199
Europeiske bønder og afrikanske slaver. 200
Afrika i slavehandelens tid . . . . . . . 202
En svekket verdensdel . . . . . . . . . . . . . . 202
Verden veves tettere sammen . . . . 203
Trekanthandelen over Atlanterhavet. . . 205
Vinnere og tapere. . . . . . . . . . . . . . . . . . 206
Et økologisk verdenssystem . . . . . . . . . 206
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208
9: Norge fra nedgang
til vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210
Reformasjonen blir innført i Norge. . 212
Erkebiskopen kjemper mot reformasjonen.212
Det norske riksrådet blir oppløst . . . . . . 213
Politikk mer enn tro . . . . . . . . . . . . . . . . 214
Dansk kulturell innflytelse . . . . . . . . . . . 214
Kampen om Norden . . . . . . . . . . . . . 215
Eneveldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216
Sentralmakt og statlig styring . . . . . . . . 217
Befolkningen i Norge . . . . . . . . . . . . 219
239
10: Den industrielle
­revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . 240
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240
Maskiner og effektivisering. . . . . . . 242
Fra hjemmeproduksjon til fabrikkdrift . . 242
Kull, damp og jernbaner. . . . . . . . . . . . . 243
Hvorfor Storbritannia? . . . . . . . . . . . 244
Beskyttelse og kamp om markeder . . . . 245
Slaveriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246
Den andre industrielle revolusjonen.246
Ny teknologi og ny energi . . . . . . . . . . . 246
Ny organisering og finansiering . . . . . . 248
Transport og kommunikasjon . . . . . . . . 248
USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250
Kapitalisme og økonomisk
liberalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250
Verdensøkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252
Befolkningsvekst og utvandring . . . . . . 252
Industrialiseringens sosiale
virkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253
Miljøproblemer og forurensning . . . . . . 254
Et tydeligere klassesamfunn . . . . . . . . . 255
Lovgivning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258
11: Industrialisering og
­modernisering i Norge. . . . . 260
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260
Industrialisering i Norge . . . . . . . . . 262
Manntall og folketellinger . . . . . . . . . . . 219
Den samiske befolkningen. . . . . . . . . . . 220
Storindustri fra århundreskiftet. . . . . . . 263
Jordbrukssamfunnet . . . . . . . . . . . . 221
Jernbane og dampskip . . . . . . . . . . . . . 264
Skipsfart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265
Post og telegraf . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266
Selveiere og husmenn . . . . . . . . . . . . . .
Fiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Husstanden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Ekteskap og seksualmoral . . . . . . . . . . .
222
223
224
225
Kommunikasjonsutbygging . . . . . . . 264
Napoleons Europa . . . . . . . . . . . . . . 282
Nasjonen samles . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282
Europa i krig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283
Uavhengighet i Latin-Amerika . . . . 284
Reaksjon i Europa . . . . . . . . . . . . . . . 285
Ideologier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287
Politisk liberalisme . . . . . . . . . . . . . . . .
Radikalisme og sosialisme . . . . . . . . . .
Konservatisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Nasjonalisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
287
288
288
289
Opprør og revolusjoner . . . . . . . . . . 290
Februarrevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . 291
Italiensk og tysk samling . . . . . . . . . 292
Samlingsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . 292
Imperiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294
Det osmanske riket . . . . . . . . . . . . . . . . 294
Østerrike-Ungarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295
Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296
Politisk utvikling mot slutten av
­århundret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297
Arbeiderbevegelsen. . . . . . . . . . . . . . . . 298
Kvinnebevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 299
Demokratiet før første verdenskrig. 300
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301
Perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302
13: Demokratisering og
­nasjonsbygging i Norge . . . 304
Nærbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 304
Danmark-Norge i krig. . . . . . . . . . . . 306
Krig, blokade og nød . . . . . . . . . . . . . . . 306
Karl Johan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308
Mot norsk selvstendighet . . . . . . . . 308
Nye næringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226
Tydeligere klasseskiller . . . . . . . . . . . . . 268
Bergverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sagbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Trelasthandel og skipsfart . . . . . . . . . . .
Profesjonell handel og byvekst . . . . . . .
Befolkningsvekst og flytting . . . . . . 269
Det unge demokratiet. . . . . . . . . . . . 312
Til byen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269
Til Amerika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270
Kampen om Grunnloven. . . . . . . . . . . . . 312
Bøndene kommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . 313
Lokalt selvstyre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313
226
227
228
228
Det store hamskiftet . . . . . . . . . . . . . 266
Gamle og nye klasser . . . . . . . . . . . . 267
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271
Industri og våpenmakt . . . . . . . . . . . . . . 371
Kampen om parlamentarismen. . . . 314
Hvorfor kom borgerkrigene? . . . . . . . . . 135
Allianse med kirken og tronfølgelov . . . 136
Borgerkrigene tar slutt. . . . . . . . . . . . . . 137
Kongedømmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kirken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Aristokrati og bønder . . . . . . . . . . . . . . .
Føydalisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Byer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
I n n h o ld
Kristian Fredrik. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Riksforsamlingen på Eidsvoll. . . . . . . . .
Grunnloven av 17. mai. . . . . . . . . . . . . .
I union med Sverige. . . . . . . . . . . . . . . .
309
309
310
311
Utvidet skolegang . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bøndene organiserer seg. . . . . . . . . . . .
Opposisjonen seirer. . . . . . . . . . . . . . . .
En politisk revolusjon. . . . . . . . . . . . . . .
Unionsoppløsning . . . . . . . . . . . . . . . 322
1905 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325
Perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326
14: Imperialismens
tidsalder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 328
Nærbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 328
Europeisk ekspansjon . . . . . . . . . . . 330
Imperialisme i mange former. . . . . . . . . 330
Afrika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332
Delingen av kontinentet . . . . . . . . . . . . 333
Både samarbeid og motstand . . . . . . . . 333
Kolonistyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334
Asia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335
India. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335
Imperiets juvel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337
Andre erobringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339
Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340
Imperiet utvides. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340
En svekket stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341
Opprør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342
Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Latin-Amerika. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
343
345
347
348
Historieforståelse
og metoder – del 5 . . . . . . . . 350
Å foreta en problemorientert
­undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350
Økonomisk nedgangstid. . . . . . . . . . 375
Europeernes maktposisjon
utfordres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 378
Nasjonalisme i den arabiske verden . . .
Gandhi og kampen mot det britiske
kolonistyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Splittelse og enhet i Kina . . . . . . . . . . .
Militarisme i Japan . . . . . . . . . . . . . . . .
379
380
381
382
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 383
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384
16: Kommunisme og
fascisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 386
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 386
Kommunismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 388
Oktoberrevolusjonen . . . . . . . . . . . . . . .
Verdensrevolusjonen som ikke kom . . .
Hvilken vei? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Stalinisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
388
389
391
391
Fascismen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393
Ideologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393
Maktovertakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394
Fascistisk diktatur . . . . . . . . . . . . . . . . . 396
Demokrati, kommunisme og
fascisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 399
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400
17: De vanskelige
­mellom­krigsårene. . . . . . . . . . 402
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 402
Norge under den første verdenskrig. 404
Det nøytrale Norge . . . . . . . . . . . . . . . . 404
Knapphet, dyrtid og regulering . . . . . . . 404
Økonomisk krise . . . . . . . . . . . . . . . . 406
Del 5: 1914–1945
361
Forbudssaken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 407
15: Krig og krisetid . . . . . . . . . 362
Den revolusjonære arbeiderbevegelsen. 408
Fedrelandslaget og Nasjonal Samling. . . 408
Nærbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 362
Fra maktbalanse til todeling . . . . . . 364
Første storkrig på hundre år . . . . . . 365
Verdenskrig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 366
Krigens gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367
Krigens mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 368
Demokratiet utfordres. . . . . . . . . . . . 407
Bedre tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 409
Nygaardsvold danner regjering . . . . . . . 409
Økonomisk oppsving. . . . . . . . . . . . . 410
Hverdagsliv og fritid . . . . . . . . . . . . . . . 410
Husmødrene organiserer seg . . . . . . . . 411
Krigsøkonomien. . . . . . . . . . . . . . . . . 369
Utenriks- og forsvarspolitikk . . . . . . 412
Kvinner i krig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 370
Tyskland går til angrep på Norge . . . . . 413
6
Innhold
I n n h o ld
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414
Perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414
Avslutningen på den kalde krigen . . . . . 464
Den vestlige verden . . . . . . . . . . . . . 465
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416
Verdensomspennende politisk krise.418
Økonomisk vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Forbruk og nye problemer . . . . . . . . . . .
Protestbevegelser . . . . . . . . . . . . . . . . .
Høyrebølge og nyliberalisme . . . . . . . . .
Aggressive makter på frammarsj. . . . . . 418
Forsoningspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . 419
Krigsutbruddet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421
Lederposisjonen svekkes . . . . . . . . . . . . 471
En vellykket smeltedigel? . . . . . . . . . . . 471
18: Den annen v
­ erdenskrig.416
Krigens gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421
Aksemaktene rykker fram . . . . . . . . . . . 422
De allierte på offensiven . . . . . . . . . . . . 423
Moderne krigføring. . . . . . . . . . . . . . 424
Nazistenes rasekrig . . . . . . . . . . . . . 425
Følger av krigen. . . . . . . . . . . . . . . . . 426
Sovjetunionen og vestmaktene . . . . . . . 426
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 427
Perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 428
19: Det okkuperte Norge . . 430
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 430
Tyskland angriper Norge . . . . . . . . . 433
Kapitulasjon eller motstand?. . . . . . . . . 433
Okkupasjonsstyret . . . . . . . . . . . . . . 434
Demokratiet avskaffes. . . . . . . . . . . . . . 435
Nasjonal Samling (NS) . . . . . . . . . . . . . 436
Jødeaksjonen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 437
Økonomi og dagligliv . . . . . . . . . . . . 438
Motstandskampen . . . . . . . . . . . . . . 438
Sivil motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 438
Militær motstand. . . . . . . . . . . . . . . . . . 440
Utefronten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 440
Frigjøring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Krigens fasit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
441
442
443
444
Historieforståelse
og metoder – del 6 . . . . . . . . . 446
Bruk og misbruk av historie. . . . . . . 446
Del 6: Etter 1945
453
20: Øst og Vest . . . . . . . . . . . . . 454
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 454
Fra fredsslutning til kald krig. . . . . . 456
To supermakter i konflikt . . . . . . . . . . . . 458
Frontene fryser til i Europa . . . . . . . . . . 459
Den kalde krigen blir global. . . . . . . 460
Koreakrigen og Cubakrisen . . . . . . . . . .
Krigsfrykt og terrorbalanse . . . . . . . . . .
Vietnamkrigen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Sovjetisk invasjon i Afghanistan . . . . . .
461
462
462
464
466
467
468
469
Supermakten USA. . . . . . . . . . . . . . . 470
Vest-Europa: velferdsstat og
­samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 472
Velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 473
Økonomisk samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 474
Den europeiske union (EU) . . . . . . . . . . 475
Japan – fra ruin til økonomisk
stormakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476
Øst-Europa: kommunismens
vekst og fall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 478
Opprør og reformforsøk . . . . . . . . . . . . .
Sovjetunionens sammenbrudd. . . . . . . .
Frigjøringsbølge . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Krigene på Balkan . . . . . . . . . . . . . . . . .
Det vanskelige demokratiet. . . . . . . . . .
479
480
481
482
483
Oppgaver. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 486
21: Frigjøring og utvikling
i den tredje v
­ erden . . . . . . . . . 488
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 488
Avkolonisering og nye nasjoner . . . 490
Afrika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 491
Kamp for frigjøring. . . . . . . . . . . . . . . . . 491
Den vanskelige selvstendigheten . . . . . 492
Kriser og kriger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 494
Sør-Asia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 495
Frigjøring og splittelse . . . . . . . . . . . . . . 496
Stormakten India . . . . . . . . . . . . . . . . . . 496
Kina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 497
Kommunistpartiet ved makten . . . . . . . 498
Hungersnød og kulturrevolusjon . . . . . . 498
Kapitalisme under kommunistpartiets
ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 499
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 510
22: Velferd og m
­ angfold. . . 512
Nærbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 512
Gjenreisning og økonomisk vekst. . 514
Rasjonering, boligbygging, og
industrireisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 514
«Historieforståelse og metoder» i læreplanen vil du lære mer om dette. Kompetansemålene er dekket i sju deler i denne boka:
Oljeeventyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518
Historieforståelse og metoder del 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 7. Metodekurset integrerer arbeidet med de to hovedområdene i læreplanen:
Fra industrisamfunn til tjenestesamfunn. 520
Historieforståelse og metoder og Samfunn og mennesker i tid. Samtidig som du tilegner deg ferdigheter i metoder, utvider du historie-
Samfunnet endrer seg . . . . . . . . . . . 520
kunnskapene. Temaene periodisering og kildearbeid kommer først i kurset, fordi disse er de viktigste redskapene til historikeren.
Velferdsstat og kunnskapssamfunn. . . . 520
Mot slutten av boka tar vi opp spørsmål knyttet til historie og identitet. Dette er emner som krever en større oversikt over historien.
Mot et mangfoldig mediesamfunn . . . . 521
Til målene har vi lagd korte introduksjonstekster, som blir etterfulgt av oppgaver. Introduksjonstekstene forklarer sentrale begreper og
Mot et flerkulturelt samfunn . . . . . . . . . 523
arbeidsmetoder knyttet til faget, og følges opp med oppgaver hvor du får arbeidet praktisk med begrepene og arbeidsmetodene.
Kjønnsroller og familiemønstre . . . . . . . 525
Det politiske Norge . . . . . . . . . . . . . . 526
Gerhardsen-epoken . . . . . . . . . . . . . . . . 526..
Nye politiske bevegelser . . . . . . . . . . . . 528
Samene organiserer seg . . . . . . . . . . . . 530
Høyrebølgen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 531
I den vestlige leir . . . . . . . . . . . . . . . . . . 533
Norges forhold til Europa og verden . . . 534
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 537
Perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 538
23: Inn i et nytt ­årtusen. . . . 540
En truet planet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 540
Befolkningsøkning og forbruksvekst . . . 540
Byene vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 541
Mat og vann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 542
Den globale miljøtrusselen . . . . . . . . . . 543
Klimatrusselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 543
Globaliseringens tidsalder. . . . . . . . 544
Økonomiske drivkrefter . . . . . . . . . . . . . 545
Teknologi og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . 546
Global vekst – større ulikheter . . . . . . . 546
En usikker verden . . . . . . . . . . . . . . . 548
Internasjonal terrorisme . . . . . . . . . . . . 548
Krig mot Afghanistan og Irak. . . . . . . . . 548
Militærdiktaturer og revolusjoner . . . . . 500
Krise og radikalisering . . . . . . . . . . . . . . 501
«Det asiatiske århundret»? . . . . . . . . . . 550
Religion og politikk. . . . . . . . . . . . . . . . .
Kampen om oljen . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Israel og Palestina . . . . . . . . . . . . . . . . .
Forhandlinger og nye konflikter . . . . . . .
503
503
504
506
Kamp for en ny økonomisk
­verdensordning . . . . . . . . . . . . . . . . . 507
Tilbakegang og vekst . . . . . . . . . . . . . . . 507
Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 509
Hvordan blir historien til? Hvordan arbeider historikerne? Gjennom å arbeide med kompetansemålene til hovedområdet
Modernisering og urbanisering . . . . . . . 516
Latin-Amerika. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 500
Midtøsten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 502
Historieforståelse
og metoder
Risikosamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 550
Historieforståelse
og metoder – del 7 . . . . . . . . . 552
Forestillinger om fortida . . . . . . . . . .
Tidslinjer 1+2 og læreplanen. . . . . .
Register. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Bilder og illustrasjoner . . . . . . . . . . .
552
559
563
570
575
7
8
> > > > Historieforståelse og metoder – del 1
Å dele historien inn i perioder
> > > > Historieforståelse og metoder – del 1
Fra læreplanen:
«Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp
inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som
ligger til grunn for dette.»
Forandringer skjer gradvis. Derfor vil det alltid
innebære en overforenkling av historien å dele
den inn i perioder. Likevel gjør historikerne det.
Hvorfor? En grunn kan være at selv om forandringer skjer gradvis, skjer de ofte ikke i et jevnt
tempo. Mange og raske forandringer, det historikerne gjerne kaller brudd, markerer skillene
mellom historiske perioder som er preget av stabilitet eller kontinuitet. Når historikerne skiller ut
vendepunkter der det skjedde mange og viktige
forandringer og tidsperioder preget av stabilitet,
kan det hjelpe dem til å kunne forklare forandringer og til å se ulike samfunnsforhold i en større
sammenheng. Ved å konstruere perioder skaper
historikerne en oversikt som gjør det lettere å se
de lange linjene i historien.
Innholdsfortegnelsen til denne boka er også en
periodisering av historien. Hver del er avgrenset
med årstall og hvert kapittel tar for seg et avgrenset emne innenfor perioden. For å få en oversikt
over historien og hvordan den er delt inn i denne
boka kan innholdsfortegnelsen studeres. Er delene
og periodene avgrenset slik du trodde? Finner du
de ulike emnene i det tidsrommet du forventet?
Tradisjonell europeisk inndeling
Når historien deles inn i perioder, må det alltid
gis en begrunnelse for hva som markerer begynnelsen og slutten på perioden – og hva som er
periodens særpreg. Begynnelser og avslutninger
vil markere historiens vendepunkter. Vendepunktene vil være forskjellige avhengig av hvilket
perspektiv historikeren legger til grunn. Alt
ettersom historikeren velger å ta utgangspunkt i
økonomiske forhold, menneskenes levekår eller i
kulturelle eller politiske forhold, vil dette valget
føre til helt forskjellige periodeinndelinger.
Men et skille ligger fast, og det er skillet mellom
forhistorie og historie. Vendepunktet, eller det
som markerer overgangen fra forhistorie til
historie er at skrift blir tatt i bruk og vi får
skriftlige kilder. Denne overgangen kan du lese
mer om på side 24, og inndelingen av forhistorien
blir forklart på side 58.
Historien fortoner seg helt forskjellig ut fra
forskjellige ståsteder i verden. I Europa var andre
verdenskrig en tid preget av kamp mot nazismen;
i koloniene i Afrika og Asia kunne den samme
perioden være preget av at kolonier frigjorde seg
fra kolonimakten. Tradisjonelt er det europeiske
historikere som har bestemt inndelingen i perioder. Det ser vi tydelig av tidsregningen, der Kristi
fødsel vanligvis brukes som det avgjørende
vendepunktet.
Den tradisjonelle europeiske inndelingen av
historien i perioder er en tredeling:
Antikken
500 f.Kr.–500 e.Kr.
Middelalderen500–1500
Den nye tid
1500–
>>>>
9
Middelalderen500–1500
Tidlig middelalder 500–1050
Høymiddelalder 1050–1300
Seinmiddelalder 1300–1500
Den nye tid
1500–
Tidlig nytid
1500–1750
Moderne tid
1750–
Samtid
Tida med levende fortellere
For en ikke-europeer vil en slik periodeinndeling
virke meningsløs, fordi mange ikke-europeiske
kulturer hadde sine storhetstider nettopp i
middelalderen. Likevel er den tradisjonelle
periodeinndelingen seiglivet, ettersom den har
blitt benyttet over lang tid, og fordi det er historikere fra Europa og Nord-Amerika som har
dominert historiefaget. (Se side 141 for norsk
middelalder.)
Alternative inndelinger
Mange historikere har forsøkt å introdusere
alternative periodeinndelinger som skal unngå å
sette Europa i sentrum. Utgangspunktet for slike
inndelinger har for eksempel vært geografiske
områder med sterk kulturblomstring, noe som
kommer til uttrykk i form av store riker, vitenskap, kunst og byggverk:
Nomadenes tidsalder? Mongolenes erobringer fikk virkninger for
Denne inndelingen setter Europa i sentrum, og vi
sier derfor at den er eurosentrisk. Antikken ble
regnet som storhetstida for den greske og romerske sivilisasjonen i middelhavsområdet. Vest­
romerrikets undergang på 400-tallet innebærer
starten på middelalderen, som av europeiske
historikere i ettertida har blitt sett på som en
mindreverdig forfallstid mellom antikken og den
nye tid (se side 96). Den nye tid blir regnet som
en europeisk storhetstid, der de viktigste startpunktene var Columbus’ oppdagelse av Amerika i
1492 og Kopernicus’ verdensbilde fra 1543 med
solen som sentrum.
En mer detaljert utgave av den tradisjonelle
periodeinndelingen kan se slik ut:
Førantikken fram til 500 f.Kr.
Antikken 500 f.Kr.–500 e.Kr.
Middelhavsområdets tid
Indias tid
Midtøstens tid
Kinas tid
Vest-Europas tid
Nord-Amerikas tid
500 f.Kr.–200 e.Kr.
200–600
600–1000
1000–1500
1500–1945
1945–
I denne periodeinndelingen blir den perioden som
tradisjonelt blir kalt for middelalderen, en tid da
andre enn europeerne dominerte.
Det har også blitt foretatt periodiseringer etter
hvilke typer av sivilisasjoner som har vært
dominerende:
Jordbrukssivilisasjonenes
tidsalder
3000 f.Kr.–400 e.Kr.
Nomadenes tidsalder
400–1500
Sjøfarernes tidsalder
1500–
store deler av verden.
Nomadenes tidsalder kan kanskje høres over­
raskende ut som en periode, men den viser til at
nomadiske sivilisasjoner i denne tida både erobret
store riker og grunnla nye. Statene var ennå ikke
sterkt nok bygd opp til å kunne stå imot angrep
fra nomadiske rytterfolk. Folkevandringer i
Europa utløste Vestromerrikets fall, og både
araberne, mongolene og tyrkerne var opprinnelig
nomadefolk som grunnla storriker i denne
perioden. Vi legger merke til at i alle de tre
periodeinndelingene ovenfor ligger et vendepunkt
rundt 1500, da Vest-Europa utviklet seg til å bli
en verdensmakt.
10
> > > > Historieforståelse og metoder – del 1
>>>>
11
Del 1:
Oppgaver
> > > > Historieforståelse og metoder – del 1
1 Periodeinndeling i Tidslinjer 1+2
a Studer innholdsfortegnelsen i denne boka
og undersøk i hvilken grad periodeinndel­
ingen passer til noen av inndelingene
ovenfor. Hvorfor tror du år 1500 ikke er
brukt som et vendepunkt i Tidslinjer 1+2?
Ingressen til kapitlene kan være til hjelp.
b Sett opp en periodisering for norsk middelalder ved hjelp av innholdsfortegnelsen og
kapittel 3 og 6. Sammenlign din inndeling
av norgeshistorien med inndelingen av
europeisk middelalder slik den er satt opp
på forrige side. Hvilke likheter og forskjeller finner du?
2 Inndelingen av historien i tidsperioder
Denne oppgaven gir både oversiktskunnskap
og danner et utgangspunkt for å reflektere
over hvordan historiske perioder blir konstruert. Oppgaven egner seg best for samarbeid i
grupper på 2–4 elever, men kan også løses
individuelt. Ta kopi av denne siden og klipp ut
kort av firkantene.
a Legg kortene kronologisk (i tidsrekkefølge).
b Diskuter hvilke av kortene som viser til
historiske hendelser og fenomener, og
hvilke av kortene som viser til historiske
perioder. Hvilke av hendelsene markerer
begynnelsen eller slutten på en periode?
c Diskuter hva som særpreget de ulike
historiske periodene.
Jordbruksrevolusjonen
Islam blir grunnlagt
Opplysningstida
Perserkrigene
Fram til ca. 500 e.Kr.
For ca. 5500 år siden vokste verdens første sivilisasjon fram på elveslettene ved Eufrat og Tigris i dagens Irak. Det er vanlig å bruke
ordet «sivilisasjon» om tidlige samfunn som hadde oppnådd et visst nivå av spesialisering og en viss størrelse. Når menneskelige sam-
Sivilisasjoner
Eneveldet
funn når en viss størrelse, oppstår det et behov for regulering og lover. På bildet under ser vi den babylonske kongen Hammurabi som
mottar loven fra solguden Shamash. Loven er risset inn på denne steinstøtten som franske arkeologer fant i oldtidsbyen Susa i 1902.
Den kalde krigen
Det romerske keiserriket
Antikken
Den industrielle revolusjon
1. verdenskrig
Germanske folkevandringer
2. verdenskrig
Middelalderen
Renessansen
Den nye tid
Imperialismen
Vikingtida
Columbus oppdager Amerika
Føydalisme
Vestromerrikets fall
Trekanthandelen
12
D e l 1 : F r am t il ca. 5 0 0 e .K r .
Kapittel 1:
Fra de første
­mennesker til de
første sivilisasjoner
Nærbilde > > >
Vi befinner oss et sted i Europa for ca. 30 000 år siden. En veldig isbre
dekker det meste av Nord-Europa. Klimaet er kjølig, men sør for de
enorme ismassene strekker sletter med næringsrikt gras seg så langt øyet
kan se. Hit vandrer store flokker med mammuter hver sommer, og her
samles også jegerne for å sikre seg kjøtt, huder og støttenner.
I en iskløft ved kanten av den store breen kjemper en mammutflokk for
livet. Det samme gjør mammutjegerne som har drevet dem dit ved å tenne på
graset og vifte med fakler. Med enkle spyd forsøker de å ta livet av de verdifulle dyrene, uten selv å bli drept eller skadet. Nedenfor følger et utsnitt fra en
fortelling om jakten. Vi går inn i fortellingen idet høvdingkvinnen Brecie tar
livet av matriarken – mammutenes gamle lederhunn. Et stykke unna står
Brecies venninne Ayla og ser på. Hun har aldri vært med på noe slikt før:
Den gamle hunnmammuten sank i kne, prøvde én gang å reise seg, men
falt over på siden. Snabelen løftet seg enda en gang med en kraftanstrengelse for å blåse en advarsel, og så sank den langsomt, nesten yndefullt ned
på bakken igjen. Brecie holdt et spyd mot hodet på det modige gamle
hunndyret, roste henne for den tapre kampen og takket Store mor for
offeret som gjorde at Jordens Barn kunne overleve.
Brecie var ikke den eneste om sto ved siden av en tapper mammut og
takket Moren. Små improviserte jaktlag hadde gruppert seg til samlet
angrep på hvert dyr. Spydene de kastet, tillot dem å holde seg utenfor
rekkevidden av støttennene, snablene og de tunge føttene på mammutene
de hadde valgt seg ut. Men de måtte også passe seg for dyr som var offer
for andre jegere i den trange fellen. Blodet som fosset fra sårede og døende
dyr, smeltet isen i den halvfrosne grunnen, men frøs igjen i høyrøde sklier,
så det var lett å miste fotfestet. Det var et rabalder uten like i iskløften,
med jegernes skrik og mammutenes hyl, og de glitrende veggene forsterket
og kastet tilbake hver eneste lyd.
Da hun hadde sett på en liten stund, gikk Ayla løs på en ung hann med
tunge støttenner som var lange og krumme, men fortsatt brukbare våpen.
Hun satte det tunge spydet inn i den nye spydkasteren og prøvde å få den
rette følelsen for våpenet. Spydet fløy fort og treffsikkert og traff bukhulen.
Men med kraften i våpenet og styrken bak kastet, og uten andre som stod
klar til å hjelpe, skulle hun heller ha siktet på et mer dødbringende punkt.
Et spyd i magen drepte ikke med én gang. Han blødde kraftig og var
dødelig såret, men smerten gjorde ham rasende og ga ham styrke til å gå løs
på angriperen. Mammuthannen lot et truende trompetstøt skingre, senket
hodet og dundret mot den unge kvinnen.
Det lange skuddholdet hun brukte med spydkasteren, ga Ayla den
eneste fordelen hun hadde. Hun kastet spydene fra seg og stormløp mot en
isblokk. Men foten gled da hun prøvde å klatre opp. Hun slengte seg bak
blokken akkurat idet den svære mammuten drønnet inn i den med all sin
kraft. De massive støttennene kløvde den gigantiske blokken med frosset
vann i to og smelte den bakover, så Ayla mistet pusten av slaget. Så skrek
han frustrert og døende, og rev og slet i blokken i forsøket på å få tak i
skapningen bakom. Med ett kom to spyd jagende rett etter hverandre og
traff den olme mammuthannen. Det ene satte seg i halsen hans, og det
andre knekte et ribben med slik voldsom kraft at det nådde fram til hjertet.
Mammuten falt sammen i en haug ved siden av den kløvde isblokken.
Blodet fløt ut av sårene og ble til dype, røde dammer som dampet, ble
avkjølt og frøs på den kalde breisen. Ayla skalv fortsatt da hun krabbet
fram fra blokken.
Ayla og de andre mammutjegerne risikerer livet, men belønningen er
tilsvarende stor. Nå har de mat for lange tider framover, og huder og knokler
som blant annet kan brukes til å lage varme telt. Mammutjegerne har spesialisert seg på storviltjakt, men for å overleve må de utnytte alt de kan finne i
naturen. For Brecie og Ayla finnes det ikke noe alternativ til denne livsstilen.
Alle menneskene i deres verden utnytter naturen som jegere og sankere.
Jaktscenen er hentet fra boka
Mammutjegerne (Oslo 1987) av Jean
M. Auel. Handlingen skal ha foregått
i Europa for ca. 30 000 år siden.
Forfatteren har bygd på teoriene til
arkeologer og andre forskere, og
studert funn av våpen og boplasser fra
denne tida. I tillegg har hun selvsagt
brukt sin egen innlevelsesevne og
fantasi for å skape personene og
handlingen i boka.
14
D e l 1 : F r am t il ca. 5 0 0 e .K r .
Utviklingen av mennesket
År før
nåtid
2 mill.
Homo erectus ut fra Afrika
1,5 mill.
170 000
Det moderne menneske
(homo sapiens)
150 000
70 000
60 000
12 000
Utviklingen av sivilisasjoner
10 000
Homo sapiens ut fra Afrika
og befolker verden
Jordbruksrevolusjonen
begynner i Midtøsten
Sauer og geiter
temmes
8 000
Kveg temmes
5 500
Første sivilisasjoner
i Mesopotamia
5 000
• E
gypt
4 300
Mesopotamia samles
under én leder
4 000
• N
ordkinesiske
samles under
én leder
• S
ivilisasjon med storbyer
ved Indus
• T
idlige skriftsystemer
med bilder og tegn i
Egypt og Mesopotamia
• B
ronseproduksjon
i Midtøsten
I
dette kapitlet skal vi først se hvordan mennesket som biologisk art har
blitt til gjennom millioner av år, og hvordan det moderne mennesket
– Homo sapiens – for rundt 60 000–70 000 år siden begynte å spre seg
fra Afrika til alle deler av kloden. I mesteparten av menneskehetens
historie har vi vært jegere og sankere, men etter den siste istida begynte
en overgang til korndyrking og husdyrhold. Dette regnes som et av de
viktigste vendepunktene i historien, og fant sted for 10 000–12 000 år siden.
Deretter skal vi se hvordan jordbruksrevolusjonen la grunnlaget for de
første byer og første statsdannelser – eller sivilisasjoner – der konger,
prester, soldater og håndverkere kunne leve av matoverskuddet som
fastboende bønder produserte. Dette var en utvikling som først fant sted
utenfor Europa, og vi skal derfor hente eksemplene fra Midtøsten, India og
Kina. Et fellestrekk var at det ble større forskjeller mellom vanlige folk og
deres politiske, religiøse og militære ledere – og mellom menn og kvinner.
Om dette var en utvikling mot noe bedre for menneskeheten og for naturen,
kommer an på øynene som ser. Dette spørsmålet vender vi tilbake til i siste
del av kapitlet.
De første menneskene
Selv om Ayla og de andre mammutjegerne er oppdiktede personer, kan
fortellingen om dem si noe om livsvilkårene for menneskene som levde på
jorden for 30 000 år siden: De måtte kjempe hardt for å skaffe seg mat og for
å overleve i et ofte kaldt og ugjestmildt miljø. Men de var i stand til å lage
gode våpen og varme klær. De kunne også gjøre opp ild og bygge seg lune
bosteder. Vi kan derfor si at de behersket det miljøet de levde i. På denne tida
hadde de også utviklet språk, abstrakt tenkning, selvbevissthet og evne til
problemløsing, slik at ferdigheter og kunnskaper kunne bringes videre til
neste generasjon. Dette er egenskaper som er typiske for moderne mennesker,
og som er resultat av en langvarig utvikling eller evolusjon. Denne utviklingen
kan forskere følge ved å undersøke funn av forskjellige redskaper som ble
brukt av de tidlige menneskeartene. Større ferdigheter i å lage og bruke
avanserte redskaper vitner om økende kunnskapsformidling, kommunikasjon
og kultur. Ettersom språkutvikling og evnen til å løse problemer ofte knyttes
til hjernens størrelse, har også utviklingen av hjernehulrommet i gamle
hodeskaller blitt brukt til å kartlegge menneskets utvikling.
konge­
dømmer
• K
inesisk skrift
3 500
Ka pi ttel 1: Fra de førs te m ennes k e r t il d e f ø r s t e s iv ilis a s jo n e r
• B
okstavskrift
i Midtøsten
i Lilleasia
• B
yene ved Indus forlates
• J
ernproduksjon
Ut av Afrika
Fra 2,5 millioner år tilbake har vi funn fra Afrika etter skapninger som har
brukt enkle steinredskaper. De var kortvokste og hadde et hjernevolum
15
ALASKA
15 000
SENTRALASIA
40 000
EUROPA
45 000
100 000
Sahara
AFRIKA
KINA
60 000
MIDTØSTEN
100 000
Opprinnelsen
til det moderne
mennesket
170 000–150 000
NORD-AMERIKA
13 000
JAPAN
20 000
ØYENE I
STILLEHAVET
1500
SØRASIA
70 000
SØR-AMERIKA
12 000
AUSTRALIA
40 000
Det moderne menneskets vandringer
NEW ZEALAND
1000
som
var mer enn halvparten av det vi er utstyrt med. Da disse
01.02neppe
Utvandringen
skapningene begynte å gå på to bein, ble det mulig for dem å bruke
armene til noe annet, som for eksempel å bære hjem jaktbyttet. Det var
medlemmer av denne arten – Homo erectus – som for 1,5 til 2,0 millioner
år siden utvandret fra Afrika til Europa og Asia. Her utviklet de seg videre
til nye arter i møte med forskjellige omgivelser.
Men etter hvert døde alle disse artene ut. Den av våre nærmeste slektninger som holdt ut lengst, var trolig neandertalerne, som levde i deler av
Europa fram til for 25 000–20 000 år siden. Neandertalerne, som hadde
spesialisert seg på storviltjakt, ble utkonkurrert av en ny art: Homo
sapiens – våre direkte formødre og forfedre. Sannsynligvis var de mer
allsidige enn sine forgjengere, lagde flere redskaper og skaffet seg et mer
variert kosthold.
Hvor kom så de menneskene fra som utkonkurrerte neandertalerne i
Europa? Igjen må vi tilbake til Afrika, der forskere kan følge evolusjonen
gjennom hundretusener av år i retning av større hjernevolum, bedre
redskaper og evne til å tilpasse seg skiftende klima. Et viktig steg på denne
veien var bruken av ild, som blant annet gjorde det lettere å tilberede
næringsrik mat. Selv om en god del fortsatt er uklart, har forskerne blitt
stadig mer overbevist om at vi alle stammer direkte fra de menneskene som
hadde utviklet seg i det nordøstlige Afrika for ca. 150 000–170 000 år
siden. Da hadde de nådd så langt at det seinere ikke har skjedd vesentlige
forandringer med hensyn til utseende og hjernevolum. Hvis vi hadde
kunnet se en av dem med moderne klær og frisyre, ville vi neppe ha stusset
noe særlig. Derimot hadde de nok ikke utviklet sine språkferdigheter fullt
Kartet viser det moderne menneskets vandringer. Kartet tar utgangspunkt i teorien
om at det moderne mennesket hadde sin
opprinnelse i Afrika, og derfra vandret ut
til alle verdensdeler. Tallene viser antall år
før nåtid. Mange av tidfestingene er svært
usikre. Særlig er forskerne usikre på når det
moderne mennesket nådde det amerikanske
kontinentet.
16
D e l 1 : F r am t il ca. 5 0 0 e .K r .
Jaktscene slik den er framstilt på et for­
historisk hulemaleri i Cavalls, Spania.
Ka pi ttel 1: Fra de førs te m ennes k e r t il d e f ø r s t e s iv ilis a s jo n e r
ut, heller ikke evnen til å skape musikk, kunst og andre kulturelle uttrykk.
Dessuten var deres kommunikasjon med andre mennesker og deres måte å
oppfatte verden på fortsatt et godt stykke fra det vi vil kalle «moderne».
I mesteparten av sin levetid har Homo sapiens bare bodd og utviklet seg
i Afrika. Den store endringen fant sted for 60 000–70 000 år siden, da
enkelte grupper begynte å utvandre til andre verdensdeler. Kanskje hadde
det sammenheng med at klimaet forandret seg, slik at det ikke ble like lett
å jakte på storvilt og leve på savannene. Når denne utvandringen etter
hvert medførte at alle deler av verden ble befolket med mennesker, var det
også fordi istida gjorde at flere av dagens havområder var frosset igjen.
Slik var det for eksempel mulig å følge mammuter, moskuser og annet
storvilt over fra den sibirske tundraen til Alaska på det amerikanske
kontinentet, der Beringstredet går i dag.
Ved hjelp av overlegen intelligens og teknologisk dyktighet trengte det
moderne mennesket alle andre arter til side. Ofte skjedde det i kamp om
det samme territoriet og det samme storviltet. Når den ene etter den andre
av menneskelignende arter ble borte, kan det også ha sammenheng med at
de ble hardt rammet av et katastrofalt vulkanutbrudd på Sumatra for ca.
75 000 år siden. Det la store områder i Asia under aske, og en «vulkansk
vinter» senket temperaturen med mange grader over hele verden.
Mennesker på vandring til nye områder viste stor evne til å tilpasse seg
klima og nye muligheter til å skaffe seg mat. Tilpasningen har satt spor
etter seg i hudfargen, der behovet for å beskytte seg mot ultrafiolett stråling
fra solen avgjorde hvor mørk huden ble. Ulikheter i hudfarge, språk og
kultur førte imidlertid ikke til endringer av betydning i det genetiske
materialet som menneskene har felles. Ut fra et slikt grunnlag er det derfor
umulig å dele Homo sapiens inn i forskjellige raser.
Jegere og sankere
I flere titalls tusen år levde alle mennesker som jegere og sankere. De
jaktet, fisket, samlet bær, nøtter, frø og spiselige planter. Redskapene de
brukte, var av stein, tre og bein, klærne ble lagd av skinn. De levde på
forskjellige måter, alt etter klima og naturressurser. Derfor var det store
variasjoner i levemåte mellom inuitter i Alaska, urfolk i det tropiske
Afrika, kanofiskere på stillehavsøyene og de europeiske mammutjegerne vi
møtte i innledningen til kapitlet. Disse folkene har ofte vært undervurdert
fordi de ikke hadde noe skriftspråk, men de viste ofte en imponerende
kunnskap om sitt nærmiljø. For å overleve var det nødvendig å kjenne til
hvordan dyr, fugler og fisk forflyttet seg, hvilke planter som var spiselige
og hvordan været endret seg. Selv om jegerne og sankerne var nomader,
betydde det ikke at de streifet rundt på måfå. Nærmere vår egen tid
forteller også funn fra boplasser om stadig mer effektive våpen, slik som
pil og bue og kastespyd. I funnmaterialet fra slike boplasser finnes tegn på
religiøse forestillinger i form av gravlegginger. Pyntegjenstander, musikk­
instrumenter og hulemalerier tyder på at de også var drevne kunstnere,
blant annet finnes 15 000–30 000 år gamle hulemalerier i Nord-Spania og
Sør-Frankrike.
Et fellestrekk for jegere og sankere var at de ikke hadde så mange barn.
Under vandringene var det vanskelig å bære med seg mer enn ett lite barn
om gangen, og det var nødvendig å bevege seg over store avstander for å
skaffe mat. Fordi det ikke fantes melk eller korn til å lage grøt av, var
småbarna også avhengige av morsmelk i flere år. Vi vet at så lenge en mor
dier, er hun mindre fruktbar enn ellers, også av den grunn ble det født
færre barn. I de små jeger- og sankergruppene var det vanlig å dele på
maten. Og siden det ikke var så lett å frakte med seg eiendeler, var det
bare små sosiale forskjeller mellom folk.
Ettersom det ikke bodde så mange mennesker på samme sted, og fordi
de levde spredt og høstet av det naturen ga, var inngrepene i miljøet
beskjedne. Med et moderne uttrykk kan vi si at jegerne og sankerne satte
et lett økologisk fotavtrykk etter seg. Men det hendte at jakten kunne gå
hardt ut over enkelte dyrearter. Det er for eksempel grunn til å tro at
utryddelsen av storvokste arter som det ullhårede nesehornet og mam­
muten, skyldtes hardt jaktpress fra menneskene. Men disse artene forsvant
omtrent samtidig med at isen smeltet etter siste istid, så det varmere
klimaet kan også ha spilt inn.
Jordbruksrevolusjonen
I mesteparten av menneskenes levetid har folk levd av det de kunne fange,
fiske og sanke. Dette er en livsform som har vist seg svært levedyktig, og
fortsatt finnes det mindre grupper av mennesker som lever på denne
måten. Opp gjennom tidene har det skjedd store klimaforandringer, der
kaldere og varmere perioder har vekslet. Da det for om lag 10 000–12 000
år siden var slutt på den siste istida, tørket enkelte plantevekster ut på
grunn av at det ble varmere i været, og det ble mangel på storvilt. De som
bodde i områder der det skjedde, var derfor nødt til å ta naturen i bruk på
nye måter for å kunne livnære seg.
Vi har sett at mange forskjellige plantevekster utgjorde en viktig del av
kostholdet for jegere og sankere. Der det var god tilgang på mat, kunne de
bli boende på samme sted i lengre tid om gangen. Men dette kunne også
føre til mer press på naturressursene, og det må ha oppstått et behov for å
dyrke og videreutvikle nye planter, for eksempel kornplanter.
Det var i områder med god jord, tilgang på vann og stadig lengre
vekstsesonger at overgangen til jordbruk først fant sted. Aller først ute var
det området som er kalt «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten, og herfra
bredte jordbruket seg videre til Europa. Men også i andre deler av verden
oppsto ulike former for jordbruk, uavhengig av utviklingen i Midtøsten.
Det skjedde flere steder i Asia, Afrika, Sør- og Nord-Amerika og i høy­
landet på Ny Guinea for mellom 10 000 til 5000 år siden.
17
Utviklingslære
og ­evolusjon
Før den britiske naturviteren
Charles Darwin presenterte sin
utviklingslære i boka Om artenes
opprinnelse i 1859, trodde mange
at dyr og mennesker ble skapt
ferdig utviklet. Ifølge enkelte
tolkninger av Bibelen skal det ha
skjedd en gang for bare om lag
6000 år siden. Darwins vitenskapelige studier sannsynliggjorde
derimot at det hadde foregått en
langvarig utvikling over millioner
av år, som var styrt etter et
bestemt prinsipp – den naturlige
utvelgelse. Ifølge en slik evolusjon
ville de skapningene som var best
tilpasset miljøet, overleve og føre
sine gener videre. De som ikke
fungerte så godt, ville dø ut.
Egenskaper som gjorde det lettere
å overleve, ville dermed forsterkes.
Over lang tid kunne en slik
utvikling føre til at nye arter
oppsto, slik som vi har sett at
til­fellet var med Homo sapiens.
Det finnes fortsatt dem som
trekker utviklingslæren i tvil, mest
på religiøst grunnlag. Men innenfor
vitenskapen er den allment
akseptert. Undersøkelser viser at
det også er tilfellet for de fleste
nordmenn.
18
D e l 1 : F r am t il ca. 5 0 0 e .K r .
Ka pi ttel 1: Fra de førs te m ennes k e r t il d e f ø r s t e s iv ilis a s jo n e r
flere steder uavhengig av hverandre.
ved ildstedene, er det grunn til å tro at det også var de som oppdaget
hvordan brent leire kunne bli til keramikk. Det sier mye om deres dyktighet at det er disse matplantene fra jordbruksrevolusjonens første tusenår
som utgjør hovedtyngden av kostholdet i verden i dag.
Det første åkerbruket foregikk på lettdyrket, fruktbar jord i skråninger.
Det ble gjerne drevet som svibruk, det vil si at åkerbrukerne brente ned
busker og trær i et område og sådde frøene i asken. Trolig var det befolkningspresset i disse åssidene som førte til at åkerbruket spredte seg til
elveslettene. Her var jorda tyngre, men siden elvene med jevne mellomrom
flommet over sine bredder, ble det avsatt næringsrikt slam som kunne gi
gode avlinger. Slik ble det mulig å dyrke den samme jorda år etter år uten
at den ble utpint. De som dyrket opp elveslettene, trengte derfor ikke å
flytte, men kunne bli bofaste.
For å dra nytte av flomvannet og unngå flomskader var det viktig å
bygge diker og kanaler. Det krevde både samarbeid og organisering. Det
var mer strev og lengre arbeidsdager for bønder enn for jegere og sankere,
men til gjengjeld kunne avlingene bli så store at det ble overskudd på mat.
Avlingene økte også etter hvert ved hjelp av mer effektive redskaper, slik
som plog og sigd.
Mer mat kunne holde liv i flere mennesker, som kunne bygge nye
kanaler og dyrke opp nye områder. Folketallet økte også raskere enn før:
Flere barn ga mer arbeidskraft. Behovet for å passe på egne dyr og åkrer
førte dessuten til at menneskene begynte å gjerde inn eiendommene sine,
og det var starten på utviklingen mot den privat eiendomsretten. Etter
hvert som familiemønstret i stadig sterkere grad utviklet seg mot par­
forhold, med mor, far og barn, spilte også arveretten til eiendommer en
viktig rolle i denne utviklingen.
Åkerbruk
Figuren viser sannsynlig befolkningsutvikling
Ved å velge ut og så frø fra planter som ga stor avling, bidro menneskene
de siste 20 000 årene.
til at plantene forandret seg. Slik oppsto kulturplanter, det vil si planter
som utviklet seg ved menneskelige
inngrep i stedet for ved vanlig
Befolkning i millioner
10 000
evolusjon. Ofte ligner de ikke så
mye på sitt «ville» opphav. For
Jordbruksrevolusjonen
eksempel var de naturlige mais1000
kolbene ikke større enn en tommelfinger. Trolig var det i første
rekke kvinner som hadde kunn100
skap om matplanter, og som nå la
vekt på å dyrke fram, vanne og
10
beskytte planteslag som var lette
å tilberede eller lagre. Korn ble
blant annet lagret i krukker av
0
-20 000 -18 000 -16 000 -14 000 -12 000 -10 000
-8 000
-6 000
-4 000
-2 000
I dag
keramikk. Fordi det i første rekke
År før nåtid
var kvinnene som oppholdt seg
Husdyr
På den tida åkerbruket vant fram, begynte menneskene også å temme dyr
som sau og geit. Disse dyrene levde vilt i Midtøsten og ble trolig lokket til
bosettingene av planter på de nye åkrene. Beinrester viser at sauer og geiter
ble holdt som tamdyr så tidlig som for 10 000 år siden, og snart fulgte
grisene etter. De eldste sporene etter tamkveg er rundt 8000 år gamle og
finnes i Tyrkia, Sahara, Hellas og India. Et par tusenår seinere ble ville
hester temmet til ridedyr, det skjedde først på steppene i Ukraina. I andre
verdensdeler ble andre arter temmet, for eksempel vannbøffel i Kina og
lama i Sør-Amerika. Husdyrhold på ett fast bosted førte til at det ikke var
like nødvendig som før å gå på jakt for å få tak i kjøtt.
Mange dyr var mer verdt levende enn døde, ettersom de kunne gi både
melk og ull. I tillegg var noen arter også nyttige som trekkdyr eller til
vakt- og jaktformål. Med flere dyr ble det også bedre tilgang på natur­
gjødsel, og det var en fordel at husdyrene mest spiste gras og andre planter
som menneskene ikke selv utnyttet til mat. Likevel var det bare noen
ytterst få dyrearter som egnet seg til å bli temmet. De som overlevde i
Kina
«Den fruktbare
halvmåne»
Midtøsten
(For ca. 12 000 år siden)
Bygg, hvete
Geit, sau, kveg, gris, esel, kamel, hest
Nord- og MellomAmerika
(For ca. 4000 år siden)
Tomat, mais, skvåsj, avokado, bønner
Kalkun
Sør-Amerika
(For ca. 5000 år siden)
Potet, søtpotet, bomull, pepper, ananas
Lama, marsvin
(For ca. 9000 år siden)
Ris, soyabønner
Gris, høns, vannbøffel
Sørøst-Asia
(Datering uviss)
Sukkerrør, appelsin, sitron, ris
Gris, høns
Afrika
(For ca. 5000 år siden)
Hirse, durra, vannmelon
Kveg
Kilde: Crosby 2006
01.03 Jordbruket
Kartet viser opphavssted for noen viktige
kulturplanter og tamdyr, og ca. når jordbruket
oppsto i de ulike regionene. Enkelte planter
og dyr er nevnt flere steder. Dette viser at
disse sannsynligvis ble dyrket/temmet på
01.04 Befolkningsutvikling
I Midtøsten var det mest forskjellige bygg- og hvetesorter som ble «temmet»,
mens mais var viktigst i Mexicodalen, ris mest utbredt i det sørlige Kina og
hirse og jams vanligst i Afrika. Forandringene i folketall og levemåte var så
store at historikerne snakker om en jordbruksrevolusjon, selv om det var en
prosess som pågikk over flere tusen år, og ikke en brå omveltning.
19
Menneskets beste venn
Hunden var det aller første av
husdyrene. Ny forskning viser at
mennesker som holdt seg med
tamhund, kan ha levd så tidlig som
for 15 000 år siden, og at utgangspunktet kanskje var en ulvestamme
som holdt til i det nordlige Kina.
Enda hunder kan være svært
forskjellige, ikke minst i størrelse
og utseende, kan alle føre sine
røtter tilbake til ulvene.
Når hundehold spredte seg så
raskt til mange steder i verden, var
det fordi hundene tilbød menneskene så mange goder. De var
lydige overfor sin herre, voktet
gård og grunn, jagde bort uvedkommende, hadde mye bedre
luktesans enn sine eiere og var bra
å ha med på jakt. I tillegg spiste de
mest rester eller avfall. Dessuten
var de gode å ligge ved siden av i
kalde vinternetter, og de var
morsomme for barn å leke med.
Etter hvert passet de også på
andre husdyr. I nødstilfeller kunne
hunden også bli en god middag.
Det var vanskeligere å temme
villkatter. Kanskje skjedde det i
Egypt for rundt 5000 år siden, da
de gjorde nytte for seg ved å fange
mus og rotter i kornlagrene.
20
D e l 1 : F r am t il ca. 5 0 0 e .K r .
Sivilisasjon
Ordet «sivilisasjon» kommer fra det
latinske ordet for samfunn eller by.
Men det er kanskje mer dekkende
å tale om «jordbrukssivilisasjoner»,
fordi grunnlaget egentlig ble lagt
gjennom bøndenes arbeid. For å
unngå å skape et inntrykk av at
andre samfunn er mer «usiviliserte» enn andre, foretrekker
mange historikere i dag å bruke
begreper som «mer sammensatte»
eller «komplekse» samfunn.
Ka pi ttel 1: Fra de førs te m ennes k e r t il d e f ø r s t e s iv ilis a s jo n e r
fangenskap, var flokkdyr som godtok nye ledere og som sjelden angrep
mennesker. Derfor er det ikke flodhestene som gir oss melk eller sebraer
som brukes av ridende politi.
Enkelte grupper spesialiserte seg på husdyrhold og vandret som
­nomader eller kvegfolk sammen med dyreflokkene sine til stadig nye
beite­­­­om­råder. Ridedyrene gjorde dem i stand til å bevege seg raskt, og
nomadefolk og mer bofaste grupper kom ofte i strid med hverandre om
de samme land- og beiteområdene.
Den nye måten å leve og produsere på var ikke uten skyggesider.
Etter at folk var blitt avhengige av noen få kornplanter, var det risiko for
hungersnød i år med tørke, for mye regn, plantesykdommer eller invasjon
av grashopper og andre insekter. Med nærheten mellom husdyr og mennesker fulgte også sykdommer som før hadde vært ukjent. Influensa
smittet over fra fugl og svin, vanlig forkjølelse kom fra hest, og kuer førte
med seg meslinger og kopper. Skjelettundersøkelser viser at folk i den
første tida etter overgangen til jordbruk både var mindre av vekst, hadde
dårligere tenner og levde kortere enn før.
De første sivilisasjonene
Tidlige sivilisasjoner. I motsetning til sivilisa­
sjonene i Midtøsten, Kina og Indusdalen,
var ikke de tidlige sivilisasjonene i Amerika
­knyttet til store elveløp.
For ca. 5500 år siden vokste det vi kaller verdens første sivilisasjoner fram.
Det ser ut til å ha startet i Mesopotamia, dagens Irak. Noen hundre år
seinere skjedde det samme ved Nilen i dagens Egypt og i Indusdalen i det
nåværende Pakistan og India. For rundt 4000 år siden finner vi de første
Mesopotamia
(For ca. 5500 år siden)
Kina
Egypt
(For ca. 4000 år siden)
(For ca. 5000 år siden)
Indusdalen
Mellom-Amerika
(For ca. 4500 år siden)
(For ca. 3500 år siden)
Peru
(For ca. 3500 år siden)
01.05 Sivilisasjoner
21
byer og kongedømmer nord i Kina, og ikke lenge etter utviklet noen
samfunn i Mellom-Amerika og Peru seg på samme måte (se kart).
Det er vanlig å bruke ordet «sivilisasjon» om tidlige samfunn som
hadde oppnådd et visst nivå av spesialisering og en viss størrelse. Det vil si
at ikke alle var jordbrukere lenger, men at en del av befolkningen hadde
gått over i andre yrker, som håndverkere, handelsfolk, prester, kunstnere,
offentlige tjenestemenn osv. Forutsetningen var at bøndene produserte et
overskudd av mat, slik at det ble mulig å holde liv i dem som ikke selv
arbeidet i jordbruket. Dette førte igjen til lagdeling, det vil si større ulik­
heter med hensyn til makt og leveforhold mellom høy og lav i samfunnet.
En slik utvikling la også grunnlaget for utvikling av byer og en sentralmakt
som sto for innkreving av korn og skatter.
Elvekulturer
Felles for nesten alle de tidligste sivilisasjonene er at de oppsto som elvekulturer. For eksempel er Mesopotamia et gresk ord for landet mellom de
to elvene, det vil si Eufrat og Tigris. I utgangspunktet lå ikke forholdene
her så godt til rette for korndyrking og husdyrhold. Jorda var tung og tørr,
og det var fare for oversvømmelser. Men kanaler og diker førte til høy
avkastning, og det ble utviklet stadig bedre redskaper. Det er også her vi
regner med at hjulet for første gang ble tatt i bruk.
I Nildalen gjennomgikk samfunnene en tilsvarende utvikling med
organisert jordbruk, sentralisering av makt og spesialisering i ulike yrker.
Her ble grunnlaget lagt ved at Nilen hvert år flommet over sine bredder og
førte fruktbart slam ut på åkrene.
Også i områder rundt den brede Indusdalen vokste det fram en sivilisasjon med byer som kunne måle seg med byene i Mesopotamia og Egypt.
Også her var grunnlaget korndyrking og
god tilgang på vann. I dagens Pakistan har
arkeologene funnet rester etter velorganiserte bysamfunn med rette gater, offentlige
bad og underjordiske rørsystemer for vann
og kloakk.
De tidligste tilløpene til statsdannelser i
Kina finner vi langs Huang He (eller «Den
gule elva») i nord. Huang He har sitt
utspring i de tibetanske høyfjellene og
strekker seg nesten 5000 kilometer gjennom Nord-Kina på vei mot havet. Jordsmonnet rundt elva er fruktbart, og det
tørre klimaet egner seg godt til dyrking av
hvete og hirse. Den næringsrike jorda ga
gode avlinger uten at det var nødvendig
med kunstig vanning, naturgjødsel eller
bruk av plog med trekkdyr. I mer sentrale
Dette bildet er en del av dekorasjonen i
et gravkammer i Egypt. Bildet ble malt på
1300-tallet f.Kr. og viser scener fra innhøst­
ingen, og er en kilde til kunnskap om redskap
og plantesorter i Egypt på dette tidspunktet.
22
D e l 1 : F r am t il ca. 5 0 0 e .K r .
Ka pi ttel 1: Fra de førs te m ennes k e r t il d e f ø r s t e s iv ilis a s jo n e r
deler av dagens Kina var klimaet varmere og fuktigere, og langs Chang
Jiang («den lange elva») ble det dyrket ris. Mens det var forbindelser
mellom de tre andre sivilisasjonene vi har nevnt, skiller elvekulturen i Kina
seg ut ved å ha vokst fram uten særlig påvirkning utenfra.
Organisering og spesialisering
At håndverkere kunne få betaling i form av mat, ga dem mulighet til å
arbeide utelukkende som pottemakere, snekkere, murere, smeder, tekstilvevere eller eksperter på husdyravl. Slike spesialister utviklet redskaper og
utstyr av høy kvalitet, noe som igjen bidro til mer effektiv produksjon.
Spesialiseringen førte også til betydelige framskritt innenfor arkitektur og
kunst, noe de mange storslåtte bygningene er vitnesbyrd om. Flere fikk tid
til å vie seg til astronomi og matematikk. Fra tallsystemet med 12 og 60
som enheter i Mesopotamia har vi systemet med 12 måneder, 60 sekunder
i et minutt og en sirkel med 360 grader.
Alle menneskelige samfunn trenger noen felles regler og normer for å
kunne fungere, og med flere mennesker oppstår behovet for en sentralmakt
som organiserer fellesoppgaver. Det var nødvendig å grave ut kanaler for å
gi plantene nok vann om våren, og det måtte bygges diker som beskyttet
mot oversvømmelser. De som ledet dette arbeidet, sørget også for å sitte
igjen med en andel av overskuddet. For å forsvare byene og for å utvide
territoriet gjennom krig ble det bygd bymurer og opprettet hærstyrker.
Kontroll over hær og politi var et viktig maktgrunnlag for dem som satt på
toppen av samfunnet, ettersom disse styrkene også kunne settes inn mot
vanlige folk dersom de uttrykte misnøye eller gjorde opprør.
Flere byer fungerte som uavhengige stater med egne lover og egen administrasjon. For om lag 5000 år siden behersket bystater som Ur og Uruk i
Mesopotamia store områder utenfor sine egne bykjerner, og kunne ha
opptil 50 000 innbyggere. Gjentatte kriger mellom bystatene førte til at de
militære lederne utvidet sitt maktgrunnlag, og etter hvert erklærte de seg
som konger som hersket på livstid. Både krigsfanger og fattige bønder uten
tilgang på jord ble brukt som slaver.
For mange ledere var det viktig å finne en måte å rettferdiggjøre sitt
styre på. I de første sivilisasjonene brukte de ofte religionen som grunnlag
for utøvelse av makt. Ved å stå fram som slektning eller venn av gudene,
kunne de som satt på toppen av samfunnet, hevde at beslutningene i
virkeligheten var gudenes vilje. Vanlige folk ville nødig legge seg ut med
høyere makter, og de godtok lettere et undertrykkende system når det var
religiøst begrunnet. Da hele Nildalen ble samlet under én leder for rundt
5000 år siden, fikk han enda mer makt enn det som militære ledere hadde
hatt i Mesopotamia. Den øverste lederen i Egypt ble nemlig oppfattet både
som konge (farao) og gud. Troen på et liv etter døden førte til at både
faraoer og andre på toppen av samfunnspyramiden ble balsamert. De nye
kunnskapene i matematikk, ingeniørkunst og arkitektur ble brukt til å
bygge templer og gravmonumenter over kongene. Overskuddet fra jord-
bruket gjorde det mulig å sørge for mat til slavene og bøndene som utførte
byggearbeidet.
Både religion og en mektig leder i et overdådig palass kunne fungere
som et samlende symbol for befolkningen. En felles tro uttrykt gjennom
offentlige ritualer, og gjerne med utgangspunkt i et praktfullt tempel,
bandt folk sammen. Samtidig markerte man avstand til andre sivilisasjoner
som dyrket andre guder. Felles normer virket også samlende, og kanskje
særlig hvis de ble utformet som formelle lover. Et eksempel på det siste er
et omfattende lovverk med nærmere 300 paragrafer som ble gitt av kong
Hammurabi i Babylon for 3750 år siden (se side 43–44).
Det var i første rekke mennene som inntok de viktige maktposisjonene,
og som spesialiserte seg som håndverkere, prester og embetsmenn. En
forklaring på dette kan være at befolkningsøkningen førte til at en større
del av kvinners tid gikk med til å føde og ta hånd om barn. Mange historikere mener derfor at overgangen fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn medførte at kvinnene fikk en lavere status i samfunnet.
23
Rosettasteinen ble funnet under Napoleons
felttog i Egypt i 1799 og har vært i British
Museums eie siden 1802. Steinen er fra
Ptolemaios 5.s tid (196 f.Kr.) Teksten på
steinen er skrevet på både gresk og to
­gammel-egyptiske skriftformer. Thomas
Skriftspråk
Den første skriften vi kjenner til, kalles bildeskrift, fordi den besto av
tegninger, ikke bokstaver. Hvert tegn gjenga som oftest et ord, ikke en
enkelt lyd, slik som i vårt alfabet. Kileskrift og hieroglyfer er eksempler på skriftspråk som har utviklet seg
fra bildeskrift, hvor tegnene representerer både ord,
stavelser og lyder. Begge er om lag 5000 år gamle.
Kileskriften stammer fra den sumeriske befolkningen i
Sør-Mesopotamia. Navnet på skriften henger sammen
med at skrifttegnene ble presset inn i fuktig leire med en
pinne, og så ut som kiler. Hieroglyfene stammer fra
Egypt, og de kan studeres gjennom funn av tusenvis av
gamle ruller. Bokstavskriften, der hvert tegn står for en
enkelt lyd, ble utviklet for ca. 3500 år siden i Midtøsten
(se illustrasjon side 24). Et slikt moderne alfabet, med
bare 25–30 bokstaver, stammer fra fønikerne, et
handelsfolk fra Libanon som drev sin virksomhet ved
Middelhavet og deler av Atlanterhavet.
I stedet for et alfabet med et begrenset antall
bokstaver bygger det kinesiske skriftspråket på tusenvis av tegn. Siden det kinesiske riket omfattet en rekke
ulike språk og dialekter som gjorde det vanskelig for
folk å forstå hverandre, var det store fordeler med
felles tegn for ord og begreper. Et felles skriftspråk har
gjort det lettere å holde det veldige riket sammen
gjennom en felles administrasjon, og har bidratt til
kulturell samhørighet (se side 100).
I et stort og sammensatt samfunn med tusenvis av
Young og Jean Francois Champollion tydet
tekstene på 1820-tallet og bidro dermed til
at Rosettasteinen har blitt en nøkkel til den
gamle egyptiske verden.
24
D e l 1 : F r am t il ca. 5 0 0 e .K r .
Ka pi ttel 1: Fra de førs te m ennes k e r t il d e f ø r s t e s iv ilis a s jo n e r
25
Over land ble varene transportert med kjerrer og vogner trukket av esler.
På de store elvene ble det brukt båter, og fra havner i India og ved Persiabukta seilte skip. Handelsmennene byttet ikke bare varer, men bidro også
til at frø, husdyr, teknologiske nyvinninger og kulturelle impulser spredte
seg over større områder.
Tidlig semittisk
Fønikisk
Gresk
Romersk
Det første alfabetet ble trolig utviklet av
01.06
Alfabet
semittiske
folkeslag i Midtøsten for om lag
3500 år siden, sannsynligvis på basis av
­egyptiske hieroglyfer. Siden ble dette videreutviklet av fønikerne, grekerne og romerne.
Bokstaver som står over hverandre, er
­historisk beslektet, men uttalen av dem
har forandret seg over tid.
Skriftlige kilder
Eu
fr
at
Ti g
ris
IA
R S TA
PE UK
B
01.07 Mesopotamia Egypt
T
V E
H A
D E
R Ø
en
Metaller og handel
I tillegg til jordbruk, byer, statsdannelser, organisert religion og skrift­
kultur innebar bruken av metaller en revolusjon i menneskenes historie.
I begynnelsen var de nok mest til pynt. Før smelteteknikken ble utviklet,
ble metallbitene ganske enkelt hamret til de fikk ønsket form.
Dersom en skulle ha praktisk nytte av metaller, måtte de smeltes, og det
var ingen enkel oppgave. Det lå mye prøving og feiling bak da bronsen ble
utviklet, det vil si at kobber ble blandet med tinn. Da det skjedde, var det
nok av bruksområder for bronsen, ikke minst til våpen. For ca. 5000 år
siden ble den tatt i bruk i Midtøsten, og fikk stor betydning for utviklingen
i området. Bronsen ga fordeler både i krig og i fred, og bronsegjenstander
ble et ettertraktet statussymbol for den voksende overklassen.
Tidlig jernproduksjon er kjent fra omkring 3500 år tilbake, da metallet
ble tatt i bruk i Lilleasia. Framstilling av jern forutsatte en avansert smelteteknikk med høy temperatur, men jernmalm var lettere tilgjengelig enn
bronse. Jernet ble derfor det første metallet som kom det store flertallet av
befolkningen til gode. Først da jernet ble tatt i bruk, forsvant steinredskapene helt. (Se også ramme side 58 om steinalder, bronsealder og jernalder.)
Fordi mange områder manglet viktige råvarer, slik som for eksempel
tinn til framstilling av bronse, ble det en økende handel over lange strekninger. Behov for tømmer til byggematerialer førte til mer handel med land
som hadde skog. Også salt til mennesker og husdyr var en nødvendig og
ettertraktet handelsvare. Fra Afrika ble det hentet elfenbein og slaver.
Nil
Skriftlige kilder utgjør et viktig
skille for historikere. Alt som har
hendt før skriftkulturens begynnelse, blir ofte kalt forhistorie.
Tidligere perioder kan best forstås
gjennom arkeologiske spor etter
bosettinger, beinrester, redskaper
og pollenavleiringer i myrer,
i tillegg til det klimaforskere og
spesialister på genstudier kan
fortelle oss. Med skriftlige kilder
får vi lettere tilgang til menneskenes tanker, slik at vi bedre kan
forstå det samfunnet de levde i.
mennesker og en rekke forskjellige yrker var skriftspråket en fordel for
dem som befant seg på toppen av samfunnspyramiden. I Egypt var det
neppe mer enn én prosent som kunne lese og skrive. Ingen kunne stoppe
Nilen, men de skriftkyndige kunne ved hjelp av kalendere og nedtegnelser
av tidligere hendelser forutsi når den årlige flommen ville komme. Skriftspråket fikk også betydning for utbredelsen av handel, der avtaler, vare­
lister og økonomiske oversikter kunne nedskrives. Mennesker kunne
kontrolleres ved hjelp av skattelister, regnskap og oversikter over plikt­
arbeid og krigstjeneste, men også gjennom lover og religiøse tekster.
Religiøse forestillinger låses nærmest fast når de skrives ned – slik Bibelen
og Koranen seinere ble gode eksempler på. Men ved at tanker og ideer ble
nedskrevet, ble det også lettere å bygge videre på gammel kunnskap og
vurdere den kritisk.
Oppløsning og nye samfunn
Etter et par tusen år gikk de nye statsdannelsene i Mesopotamia og Egypt
i oppløsning. Det finnes ingen enkle forklaringer på hvorfor det gikk slik.
Som så ofte ellers i historien skyldtes det et sammenfall av mange faktorer.
Både i Mesopotamia og i Egypt kan økologiske forhold ha spilt inn, slik
som overbeiting, jorderosjon og forsalting (opphoping av salt i jordover­
flaten) som følge av kunstig vanning. Rovdrift på fisk og vilt kan også ha
skjedd. Vi kjenner til mange eksempler på uår og hungersnød da det ble
vanskeligere for herskerne å få oppslutning blant folk. Med sine rikdommer var byene fristende angrepsmål for nomadegrupper på vandring med
sine dyr eller rytterstyrker.
For 4350 år siden rykket semittiske nomadegrupper inn og tok kontroll
over kjerneområdene i Mesopotamia. Først seks hundre år seinere ble de
viktigste byene igjen samlet til ett rike. Men kort tid etter rykket assyrere
inn, folk fra byen Assur litt lenger nord ved Tigris. De utvidet riket mot
nord og vest og la under seg både Syria og Palestina. For 2700 år siden
erobret de også Egypt, der seinere både persere, makedonere og romere
skulle følge i deres fotspor.
Det er heller ingen som med sikkerhet vet hvorfor bysamfunnene i
Indusdalen gikk til grunne for ca.
3500 år siden. Det kan skyldes
Hattusas
avskoging fordi folk brente
HATTI
murstein til husbygging, lange
(HETTITTER-RIKET)
tørkeperioder, jordskjelv, forandÇatal Hüyük
ringer i elveløpet eller utpining av
Alalakh
Ugarit
jorda. Kort etter innvandret et
Ninive
nomadefolk fra nordvest – arierne
M I D D E L H A V E T
Assur
Byblos
ASSYRIA
– med hester og bedre våpen enn
Sidon
Mari
Damaskus
Tyrus
folket i Indusdalen.
Jeriko
Med utgangspunkt i de første
Gaza
Babylon
Jerusalem
Nippur
Susa
jordbrukssamfunnene langs
Giza
Uruk
Memfis
BABYLONIA
Huang He vokste det fram en
EGYPT
Ur
Eridu
rekke nordkinesiske kongedømKulturer i Midtøsten for
mer, som stadig lå i strid med
ca. 3200 år siden
hverandre. Noen av dem var så
Mesopotamisk
Theben
langvarige og dominerende at de
Egyptisk
ble kjent som dynastier, og i år
Hettittisk
(mesopotamisk påvirket)
221 f.Kr. ble store deler av Kina
Viktige oldtidsbyer
samlet til ett rike.
26
D e l 1 : F r am t il ca. 5 0 0 e .K r .
Ka pi ttel 1: Fra de førs te m ennes k e r t il d e f ø r s t e s iv ilis a s jo n e r
>>>>
Oppgaver
Test deg selv
1 Hvilke særtrekk kan vi si er typiske for
mennesket som biologisk art?
2 Hva går evolusjonslæren ut på?
3 Hvor lenge er det siden de første moderne
mennesker vandret ut fra Afrika?
4 Hva kjennetegner et jeger- og sankersamfunn?
5 Hvor oppsto det første åkerbruket?
6 Hvorfor begynte menneskene å temme villdyr?
7 Hva var fordelene med jordbruk i forhold til
jakt og sanking. Og hva var ulempene?
8 Hva menes med en sivilisasjon, og når oppsto
de første sivilisasjonene?
9 Hvordan ble de første skriftsystemene brukt?
10Hva var de viktigste årsakene til statsdannelser
i Mesopotamia og Egypt?
11Hvilke forhold har vært trukket fram når
sivilisasjoners oppløsning og sammenbrudd
skal forklares?
Arbeidsoppgaver
1 Lag ei liste over de viktigste vendepunkter og
revolusjoner i menneskenes tidlige historie.
2 Velg ut en teknologisk nyvinning som du
mener må ha vært spesielt viktig, og forklar
hvorfor den var så viktig.
3 Nevn noen grunner til at større bysamfunn
vokste fram.
4 Velg en av de tidlige sivilisasjonene og lag ei
tidslinje for denne sivilisasjonen hvor du
markerer viktige hendelser og teknologiske
gjennombrudd. Bruk gjerne biblioteket eller
ressurssider på Internett for å finne ut mer om
den sivilisasjonen du har valgt.
Se også metodeoppgave side 73 og 74 om
­Hammurabis lov.
> > > > Perspektiver
> > > > Perspektiver
Perspektiver på utvikling
Forestillinger om tid og historisk utvikling
varierer mellom religioner, kulturer og tenke­
måter. I asiatiske religioner som buddhisme og
hinduisme oppfattes tida som en stadig sirkel­
bevegelse uten begynnelse eller slutt. Verdens
historie oppfattes som syklisk, det vil si at den
gjennomgår de samme stadiene i en evig sirkel.
Omtrent som årstidene skifter i løpet av et år,
gjentas en syklus på samme måte år etter år.
Går utviklingen framover?
I jødedom, kristendom og islam har det derimot
vært vanlig å tenke seg en verden som begynner
med skapelsen og tar slutt på dommens dag.
Historien blir dermed en rett tidslinje hvor
hendelser kan ordnes i forhold til hverandre.
Med 1700-tallets europeiske opplysningstid ble
en slik lineær tidsoppfatning koblet sammen med
en tro på at mennesker, samfunn og jorden kan
utvikle seg til noe stadig bedre. En slik positiv
holdning til utvikling kalles utviklingsoptimisme.
Måten vi oppfatter livet og verden på, vil selv­
følgelig også prege måten vi forstår historien på.
Særlig i vestlige land har det lenge vært vanlig å
tolke menneskets historie som en sammenhengende utvikling i retning av en lys framtid. Store
framskritt innenfor moderne teknologi, medisin
og andre vitenskaper bidro til at utviklingsoptimismen ble vanlig i vestlige land ved slutten av
1800-tallet. Den var også koblet til en rasistisk
forestilling om at hvite europeere sto over andre
folkeslag. En slik utviklingsoptimisme fikk en
knekk som følge av verdenskriger, økonomiske
kriser og folkemord under autoritære regimer,
men ble aldri helt borte.
Suksess eller en sørgelig historie?
I dette kapitlet har vi sett at utviklingen i retning
av Homo sapiens kan forstås som en naturlig
utvelgelsesprosess der faktorer som større hjernevolum og oppreist gange har lagt grunnlaget for
bedre teknologi og større kontroll over omgivelsene. Denne utviklingen har også vært et resultat
av endringer i klima og miljø, der vekslinger
mellom istider og varmere mellomperioder har
gjort det nødvendig med tilpasninger og nye
redskaper for å overleve.
Bedre redskaper og ny teknologi har stilt større
krav til ferdigheter, men også gjort det mulig med
større og mer spesialiserte samfunn. Slike samfunn
har i sin tur skapt behov for enda bedre teknologi,
mer kontroll og bedre kommunikasjon. Viktige
gjennombrudd i jordbruk, husdyrhold, bruk av
metaller og skriftkultur har økt takten i utviklingen og gitt mennesket bedre muligheter til å
beherske og omforme sine omgivelser. Men
overgangen til jordbruk var ikke problemfri. Det
ble økt risiko for uår og nye sykdommer som ble
overført fra husdyr. Vi har sett at opprettelsen av
de første byene og statene også innebar større
sosial ulikhet, fattigdom, slaveri, kvinneundertrykking og kriger. Oppløsningen av mange av de
første sivilisasjonene har også vært satt i sammenheng med rovdrift på naturen.
I dag er det mange som er bekymret for at det
skal bli for mange mennesker på jorden, at for mye
skog blir hogd ned og at arter dør ut. Mye tyder
på at forbrenning av fossil energi og annen menneskelig aktivitet gir global oppvarming, som igjen
fører til alvorlige trusler både mot menneskeheten
og vår planet. Uhemmet økonomisk vekst gir
rovdrift på naturressursene og skaper problemer
for kommende generasjoner. Lagrene av atom­
våpen er store nok til å utslette oss alle mange
ganger.
Hvordan skal vi forstå den menneskelige
utviklingen og vårt forhold til omgivelsene og
andre arter? Er det en optimistisk fortelling om
løsrivelse og frigjøring fra naturen? Er det en
suksesshistorie om hvordan menneskene tok
Har mennesket tatt fullstendig kontroll over naturen? Bildet er fra
Hongkong.
kontroll over omgivelsene? Eller er det heller en
sørgelig historie om en enkelt art som for første
gang i klodens lange historie kom til å dominere
alle andre arter, og som underveis druknet i sin
egen suksess?
Til
diskusjon
1 Hadde menneskene det bedre for 20 000 år
siden i dine øyne? Begrunn svaret ditt.
2 Hva er etter din mening de største utfordringene som menneskeheten står overfor? I hvilken
grad tror du teknologi kan løse disse
problemene?
27