Ordførerens presentasjon av intensjonsavtalene

Kommunereform
5K og 3K i Indre Østfold
Marker
Eidsberg
Askim
Spydeberg
Hobøl
Askim
Spydeberg
Hobøl
Informasjonsmøte 11. januar 2016
Definerte tettsteder i Indre Østfold
Antall innbyggere i 3K: 27 000
Antall innbyggere i 5K: 42 000
Intensjonsavtalene
Om intensjonsavtalene
– Intensjonsavtalen for 3K er utarbeidet av de tre kommunene Askim, Hobøl og
Spydeberg
– Intensjonsavtalen for 5K er utarbeidet av de fem kommunene Askim,
Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg
– Fra hver kommune har ordfører, varaordfører, opposisjonspolitiker og
rådmann deltatt i utredningsarbeidet, som har pågått fra august 2015 til
januar 2016
– Utredningsutvalgene har arbeidet med et perspektiv om at en ny kommune i
Indre Østfold vil kunne være etablert fra 01.01.20
– Intensjonsavtalene ble ferdigstilt 6. januar 2016
– Intensjonsavtalene legges likelydende frem for sine kommunestyrer til
retningsvalg.
– Dersom kommunestyrene velger å gå videre med en av avtalene, vil det
åpnes for videre forhandlinger.
Intensjonsavtalene har flere formål
– Gi kommunestyrene i kommunene grunnlag til å ta en
beslutning om retningsvalg (27. januar 2016) og endelig
vedtak om man skal gå med i en ny kommune (16. juni
2016)
– Gi grunnlag for politikere/ansatte/innbyggerne/
næringsliv til å ta stilling til spørsmål om sammenslåing
– Gi grunnlag for å søke Kongen/Stortinget om
sammenslåing
Formål og
målsettinger
Målsetting
5K
Målsettingen er å etablere
en slagkraftig kommune
der alle jobber sammen for
å utvikle attraktive og gode
lokalsamfunn, med
fremtidsrettede tjenester
til det beste for den
enkelte innbygger og
næringsliv.
3K
Er en effektiv og
utviklingsorientert
kommune som utnytter
sine vekstmuligheter og sin
sentrale beliggenhet.
Kommunen har attraktive
og gode lokalsamfunn med
fremtidsrettede tjenester
til det beste for innbyggere
og næringsliv.
Generelt om målsettinger
• Ambisiøse målsettinger for begge alternativene
• Større fagmiljøer bidrar til
– kvalitetsheving
– profesjonalitet
– utvikling i kommunens oppgaveløsing
• En klar fordel med kommunesammenslåing knytter seg
til nærings- og samfunnsutvikling:
– tilrettelegging for helhetlig og langsiktig utviklingsstrategi
– planmessig styring av handels- og næringsområder
Eksempler på målsettinger
Kommunen som
– Tjenesteyter
– Myndighetsutøver
– Samfunnsutvikler
– Lokaldemokrati
– Arbeidsgiver
Gi alle innbyggere like gode eller bedre tilbud og
tjenester i den nye kommunen, sammenliknet
med hva de mottar i dag.
Ha kompetente fagmiljøer som i sterkere grad kan utøve et
faglig skjønn og som utnytter de muligheter og handlingsrom
som ligger i lovverket
Skape flere arbeidsplasser ved å være en næringsvennlig og
attraktiv kommune for lokalt, regionalt, nasjonalt og
internasjonalt næringsliv
Sørge for et godt kollektivtilbud i kommunen
Ivareta lokaldemokratiet ved en politisk struktur som sikrer
innbyggerne påvirkning på tjenestetilbud og utvikling på
eget tettsted
Utvikle en god og helhetlig arbeidsgiverpolitikk som
setter gode ledere og medarbeidere i sentrum, og ser de
menneskelige ressursene som grunnlaget for utvikling av
gode tjenester for innbyggerne, besøkende og
næringsdrivende.
Lokaldemokrati
Den demokratiske modellen i disse
avtalene legges frem som foreløpig forslag
fra utredningsutvalgene. Modellen
videreutvikles og konkretiseres nærmere
gjennom et grundigere arbeid våren 2016.
Nærdemokratisk ordning
• 3K og 5K skal ha ordninger for å understøtte det lokale
engasjement og tettstedsutvikling:
– Det skal etableres et hovedutvalg for utvikling av
tettsteder/lokalsamfunn i kommunen. I modellen er dette
kalt hovedutvalg for Kultur og Stedsutvikling
– Det skal i tillegg rigges en struktur, f.eks. et eget råd for
tettstedsutvikling, som sikrer innflytelse fra tettstedene
– Det skal opprettholdes og skapes vellykkede lokale
samarbeidsformer mellom det offentlige og næringslivet
3K
5K
Tjenestetilbudet
Kvalitet på tjenester
3K og 5K skal ha høy kvalitet på tjenestene. De skal møte forventninger og
kvalitetsnormer som er i tråd med lov og forskrift.
Dette skal blant annet gjøres ved å samle kompetanse i større fagmiljøer.
Slik kan man utvikle og opprettholde en høyere kvalitet på tjenestene enn
hva mindre kommuner kan klare.
Større fagmiljøer gir fordeler på flere plan:
–
–
–
–
–
–
Skape større kollegialt fellesskap
Gi grunnlag for flere hele stillinger
Tilby tjenester med bredere og mer spisset kompetanse
Tilby et mer tilpasset tjenestetilbud
Drive mer aktivt og helhetlig utviklingsarbeid
Være en mer attraktiv arbeidsgiver for nye arbeidstakere og ny
kompetanse
Lokalisering av tjenester
I en ny kommune vil vi opprettholde barnehager, skoler og helsetjenester på
de steder hvor dette er lokalisert i dag.
Det legges vekt på å samle fagmiljøer som ikke stedbundet.
Som den offentlige førstelinje skal servicetorgene lokaliseres ved følgende
tettsteder i kommunen:
3K
5K
Tomter
Spydeberg
Askim
Tomter
Spydeberg
Askim
Mysen
Ørje
I tilknytning til hvert servicetorg skal det være NAV-mottak.
• Kulturtilbud skal finnes der det er i dag
• Ordfører og rådmann med nødvendige
stabsfunksjoner plasseres i Askim
Interkommunalt samarbeid
Så langt som råd er skal interkommunale selskaper og
samarbeid organiseres som virksomheter innenfor 3K og
5K, underlagt direkte folkevalgt styring.
Øvrige kommuner som er med som eiere i disse
selskapene/samarbeidene, og som ikke vil inngå i 3K eller
5K, tilbys å kunne kjøpe disse tjenestene.
Fordeling av ikke stedbundne tjenester
Fordeling av ikke stedbundne tjenester gjøres etter følgende
prinsipper:
– Tilstrebe en balansert fordeling av arbeidsplasser i
kommunen
– Sørge for optimal utnyttelse av eksisterende bygg
– Samle tjenester og fagmiljøer som gir synergieffekter
– Ta hensyn til kompetansebehov og rekruttering
– Ta hensyn til tjenesteutførelse
Gruppering av tjenester
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
Rådmann og ordfører med støttetjenester
Strategi og utvikling
IKT
Skatt/regnskap/lønn
Plan/bygg/areal
Eiendom og teknikk
Landbruk
Tettstedsutvikling, kultur og frivillighet
Oppvekst
Familie, helse og omsorg
NAV
Særinteresser i den enkelte kommune gjør at det kan være enklere å bli enige om
fordelingen i 3K enn i 5K.
Regional utvikling
Regional aktør/betydelig aktør
• Utnytte regionens vekstmuligheter til det fulle
• Helhetlig og langsiktig utviklingsstrategi
• Planmessig styring av handels- og næringsområder og samferdsel
• Mangfold av innovative og spennende tettsteder med
komplementære særpreg, som har en felles røst
• Et samlet ansikt utad og bygge opp et godt omdømme
• Arbeide for å fremstå som en serviceregion. Med en felles strategi
vil det bli lettere å oppnå en servicedekning innenfor ulike tjenester
og tilbud som i dag ikke finnes i regionen
Næringsliv
– Være en profesjonell aktør overfor næringslivet, med et
formål om å skape nye arbeidsplasser
– I tillegg til å tiltrekke seg investorer og nye bedrifter, skal
kommunen være god på å følge opp og legge til rette for
eksisterende næringsliv
– Ha en egen nærings- og utviklingsavdeling med bredde og
spisskompetanse
– Markedsføre og selge kommunen som etableringskommune
– Hevder seg godt på attraktivitetsbarometeret
– Stimulere til vekst i antall private og statlige arbeidsplasser,
flere besøkende og økt bosetting i regionen
– Potensialet innen landbruk og reiseliv skal utvikles
– Det skal etableres et lokalt næringsfond
Samferdsel og infrastruktur
3K og 5K skal utarbeide en samordnet areal- og transportplan for
regionen, med klare satsingsområder innen infrastruktur, samferdsel og
kollektivtrafikk.
Det er helt nødvendig at regionen står samlet som premissleverandør for
sentrale beslutningstakere. En stor kommune vil ha en større tyngde i å
argumentere for å få fylkeskommunal eller nasjonal prioritet.
I 3K og 5K sees flere muligheter:
– Oppgradering av veier
– Utvikling av jernbanen
– Opparbeide gang- og sykkelveinett
– Sørge for internt kollektivtilbud
– Bredbåndsdekning til hele kommunen
Kommuneøkonomi
Økonomisk støtte
Reformstøtte
Inndelingstilskudd
3K
55 millioner kr
407 millioner kr
5K
80 millioner kr
950 millioner kr
3K inndelingstilskudd: 407 millioner
Av dette det tas ut minst 80 % (325 mill) ut i ren
gevinst til øremerkede prosjekter
Ca xx mill pr år i 15 år
Kr 358 000 000,År 1
Kr 49 000 000,År 15
År 20
5K inndelingstilskudd: 955 millioner
Av dette det tas ut minst 80 % (760 mill) ut i ren
gevinst til øremerkede prosjekter
Ca 56 mill pr år i 15 år
Kr 842 400 000,År 1
Kr 112 320 000,År 15
År 20
Driftsøkonomisk effekt
Anslag på innsparing:
– 5K: 27 millioner kroner fra 01.01.2020
– 3K: 16 millioner kroner fra 01.01.2020
Politikk
Rådmann/kommunalsjef
Personal/HR
Økonomi/regnskap/lønn
Arkiv, formannskapssekretariat,
service
Plan/byggesak/geodata
NEDRE EIKER
NANNESTAD
TVEDESTRAND
LARVIK
LUNNER
STOKKE
GISKE
GJERDRUM
VESTBY
ASKVOLL
HOLMESTRAND
KLEPP
OVERHALLA
NORD-ODAL
MIDTRE GAULDAL
VESTNES
STOR-ELVDAL
KRISTIANSUND (ny)
HARAM
BREMANGER
KRAGERØ
VÅLER
RENNESØY
HITRA
VENNESLA
LØDINGEN
RAUMA
HORNINDAL
VINDAFJORD
BALLANGEN
BALSFJORD
MÅLSELV
HARSTAD
TYSNES
NARVIK
FLAKSTAD
SNÅSA
RINDAL
ALTA
DYRØY
RENNEBU
GRATANGEN
KARLSØY
TRÆNA
TYSFJORD
VAKSDAL
BÅTSFJORD
ÅMLI
HEMNES
BALESTRAND
TOKKE
LEBESBY
TYDAL
SIRDAL
160 000
140 000
Utgiftskorrigerte frie inntekter - alle norske kommuner (2014 tall)
120 000
100 000
Marker
Eidsberg
Spydeberg
Askim
80 000
Hobøl
60 000
40 000
20 000
-
Inntektspotensial
• 5K: Skatt på verker og bruk vil gi ca. 70 millioner kroner
i årlige inntekter. Inntekter fra kraftverkene i Askim
representer en betydelig del av denne inntekten.
• 3K: Skatt på verker og bruk vil gi ca. 60 millioner kroner
i årlige inntekter. Inntekter fra kraftverkene i Askim
representer en betydelig del av denne inntekten.
• 5K/3K: Ikke behov for eiendomsskatt på boliger,
fritidseiendommer og øvrige næringseiendommer.
Vi har et inntektssystem for
kommunen i Norge der
staten «beskytter» og
«belønner» de minste
kommunene.
Jo mindre du er jo bedre
kommune-økonomi har du.
• Et sentralt spørsmål er om
du er liten fordi du ikke
har noe valg eller fordi at
du ønsker det?
Det har nå kommet et forslag
om endring av regler som vil
snu på dette.
Satsningsområder
Satsningsområder
• Satsningsområdene innenfor 3K og 5K vil
kunne defineres innenfor to «spor»:
– Innenfor ordinær driftsramme
• Hva kan 3K eller 5K få til/prioritere innenfor ordinær
driftsramme?
– ses opp mot målformuleringene i intensjonsavtalene
– Utenfor ordinær driftsramme
• Hva vil vi bruke inndelingstilskuddet til?
Forslag til bruk av inndelingstilskuddet
1
Næringsfond
 Årlig tilføre 10-20% av inntekter fra eiendomsskatt (verker og bruk), samt eventuelle
bidrag/innskudd fra lokale banker
2
Digital satsing – IKT
 Digitale verktøy til alle elever f.o.m. 5. trinn
 Aktiv bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet fra barnehagealder
 Velferdsteknologi for helse og omsorgssektoren
 Selvbetjeningsløsninger og god nettdekning til alle innbyggere
3
Kommunale bygg/anlegg
 Reiselivs- og innovasjonssenter, Ørje
 Idrettshall, Knapstad
 Skole og signalbygg m/bibliotek, Spydeberg
 Skøytehall og fotballhall fordelt mellom Askim og Mysen
 Styrke eksisterende kulturanlegg, øvingslokaler, mm
4
Det grønne skiftet
 Fond til bruk for omlegging til distribuert energiproduksjon og gode klimaløsninger i
samarbeid med Enova, m.fl
Kommunale veier
 Investere i kommunale veier for å styrke driftsgrunnlag i grendene (landbruk, spredt)
5
Drift - tjenesteprioriteringer
• Barn og unge
• Helhetlige bo- og omsorgstilbud, rehabilitering og
demensomsorg
• Distriktpsykiatrisk senter (DPS)
• Omdømmearbeid og profilerings-/markedsføringsaktiviteter
• Samferdsel, infrastruktur og kommunikasjon
• Næringsutvikling
• Tettstedsutvikling, kultur og frivillighet
• Kompetanseutvikling av egne ansatte
Prosess
Retningsvalg og eventuelt videre forhandlinger
• Samtidige formannskapsmøter 18. januar 2016
– Etterfølges av dialog mellom ordførerne
• Samtidige kommunestyremøter 27. januar 2016
Forutsatt at kommunene går i samme retning, vil
intensjonsavtalene åpnes for videre forhandlinger.
Det er forberedt en forhandlingsprosess med månedlige
møteplasser mellom kommunene i løpet av våren.
Referansegruppene vil møtes til samtaler som høsten 2015.
De tillitsvalgte vil trekkes sterkere med i arbeidet i denne fasen.
Frem mot beslutning
• De ferdigforhandlede intensjonsavtalene skal være ferdig i
midten av mai 2016
• Samtidige kommunestyremøter avholdes 16. juni 2016 for
beslutning om eventuell sammenslåing
• De kommunale vedtakene skal meldes inn til
departementet via Fylkesmannen innen 30. juni 2016
• Fylkesmannen skal på selvstendig grunnlag gjøre en
vurdering av de samlede kommunestyre-vedtakene der det
legges vekt på helheten i regionen og fylket (utgangen av
september)