1. No category

Pressemelding fra Olav Thon Stiftelsen
Olav Thon Stiftelsens faglige priser og støtte til forskning 2016
Olav Thon Stiftelsen utdeler i år for andre gang, faglige priser og støtte til
fremragende undervisning og forskning innen de medisinske og matematisknaturvitenskapelige fagområder. Dette er tildelinger for høytstående internasjonal og
nasjonal forskning og for forskningsbasert undervisning på universitets- og
høyskolenivå. Nytt i år er en egen tildeling av støtte til nordisk forskningssamarbeid i
medisin.
Stiftelsen utdeler i 2016 drøye NOK 44 millioner. Disse fordeler seg som følger:
a) En internasjonal forskningspris innen de medisinske og naturvitenskapelige
fagområder. Prisen er på NOK 5 millioner
b) Støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin innenfor temaene Alzheimers
sykdom og Parkinsons sykdom, i alt 3 prosjekter som hver tildeles NOK 10
millioner
c) Seks nasjonale fagpriser for fremragende undervisning, hver på NOK
500 000,d) Støtte til undervisningsrelatert forskning til fem norske fagmiljøer, som hver
får støtte på mellom NOK 1,2 millioner og 1,5 millioner
a) Den internasjonale forskningsprisen
Den internasjonale forskningsprisen tildeles professor Jean-Pierre Changeux,
Pasteur-instituttet i Paris, Frankrike.
Prisen er på NOK 5 millioner.
Professor Jean-Pierre Changeux får prisen for sin banebrytende innsats innen
molekylærbiologi og hjerneforskning.
Changeux er en av svært få nålevende forskere som har klart å sette sitt preg på flere
vitenskapsgrener. Mange av de begrepene som driver moderne vitenskap, kan spores
tilbake til Changeux og hans originale funn. Denne prisen hedrer en forsker som har
koblet en dyp forståelse av molekyler og reguleringen av dem til ny innsikt i hjernens
funksjon og sykdommer. Denne innsikten har ført til nytenkning rundt behandling av
nevrologisk sykdom og vil være til inspirasjon for forskere i mange tiår fremover.
Changeux’ forskningsfunn er sentrale for vår forståelse av dannelsen av synapser,
synapsenes plastisitet over tid og aldring, men også av kulturell læring (slik som
lesing og skriving) og psykiske lidelser. Samtidig kaster funnene nytt lys over viktige
faktorer knyttet til barns utvikling og skolegang.
1
Med utgangspunkt i Changeux’ forskning gjøres det i dag klinisk testing av nikotinbaserte
medikamenter mot Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, depresjon, schizofreni,
ADHD, smerter og tobakksavhengighet.
Siden midten av 1990-tallet har Changeux (i samarbeid med Stanislas Dehaene)
brukt regnemodeller for å avdekke det nevrobiologiske grunnlaget for kognitive
funksjoner. Arbeidene har inspirert ny forskning rundt virkningen av generelle
anestetika og avhengighet av narkotika.
b) Støtte til nordisk forskningssamarbeid innen medisin, med vekt på
Alzheimers og Parkinsons sykdommer
Forskningsstøtte tildeles følgende tre prosjekter:
1) «Developing a novel experimental approach to identify subjects at risk for
developing Alzheimer’s disease» ved professor Maiken Nedergaard,
Universitetet i København og professor Erlend A. Nagelhus, Universitetet i
Oslo. Prosjektet tildeles en støtte på NOK 10 millioner over en fireårsperiode.
Alzheimers sykdom kjennetegnes av opphopning av proteinholdige
avfallsprodukter – inklusive amyloid – som utløser en betennelse som over
flere år fører til tap av hjerneceller. I nylig utgitte og fremragende
originalstudier har Professor Maiken Nedergaard og Professor Erlend A.
Nagelhus vist at hjernen kan kvitte seg med avfallsprodukter gjennom et
transportsystem som er drevet av vannkanalen AQP4. Dette «rensesystemet»
har de gitt navnet «det glymfatiske system».
Ved bruk av dyremodeller vil Nedergaard og Nagelhus utforske en ny metode
som kan vise hvordan det glymfatiske systemet virker. Dette er ment å være et
første skritt mot en billeddiagnostisk test for pasienter. Behovet for en tidlig
diagnostisk test for Alzheimers sykdom er stor. Hvis konsortiet lykkes i å
utvikle testen, vil den bli benyttet til å utforske behandlingsmetoder som øker
effektiviteten av det glymfatiske systemet slik at sykdomsutviklingen bremses.
2) «Interactions between reelin and amyloid-beta in the entorhinal cortex – A
possible initiator of Alzheimer’s disease» ved professorene Menno P. Witter og
Cliff Kentros, NTNU, professor Gunnar Gouras, Lunds Universitet og
professor Heikki Tanila, University of Eastern Finland. Prosjektet tildeles en
støtte på NOK 10 millioner over en fireårsperiode.
Prosjektet er basert på en interessant ny konseptualisering av de mulige
forstadiene til Alzheimers sykdom. Denne konseptualiseringen omfatter et antall
trinnvise interaksjoner som fører til tap av nevroner. Hypotesene er originale og
innovative. En bedre forståelse av reelin-avhengige mekanismer vil kunne bidra til
å forklare den nedbrytningen av nevroner som ligger bak Alzheimers sykdom.
2
Prosjektet bringer sammen den nordiske tverrfaglige ekspertisen som er
nødvendig for å møte denne faglige utfordringen og har et stort potensial for å
styrke nordisk translasjonsforskning.
3) «The role of mitochondrial dysfunction in Alzheimer's Disease: a search for
therapeutic strategies» ved professorene Lene Juel Rasmussen og Vilhelm
Bohr, Københavns universitet, professor Tone Tønjum Universitetet i Oslo og
professor Joakim Lundeberg, Kungliga Tekniska Högskolan/ Karolinska
Institutet, Stockholm. Prosjektet tildeles en støtte på NOK 10 millioner over en
fireårsperiode.
Prosjektet vil undersøke om mitokondriell dysfunksjon eller endringer i
energitilførselen bidrar til Alzheimers sykdom. Det eksperimentelle oppsettet
er overbevisende og egnet til å belyse disse spørsmålene.
Eksperimentene vil fokusere på kartlegging av endringer i transkriptom,
proteom og metabolom som er knyttet til mitokondriell dysfunksjon. En viktig
og svært lovende del av det planlagte prosjektet er viet til studier av mangler
ved reparasjonsmekanismen for DNA og virkningen av slike mangler på
nevrologisk funksjon.
Analyser vil bli utført på celler fra pattedyr og nematoder, på intakte
organismer (mus) og på prøver av hjernevev fra pasienter som har dødd med
Alzheimers sykdom. Tre ulike nordiske institusjoner er involvert, med
komplementær ekspertise godt tilpasset de oppgavene som skal løses.
c) Nasjonale priser for fremragende undervisning
Den nasjonale fagprisen for fremragende undervisning gis til følgende:
1) Professor Karin Pittman (biologi/akvakultur), Universitetet i Bergen.
Pittmann leder kurs på masternivå. I disse kursene forutsettes det at
studentene samarbeider med eksterne aktører utenfor universitetet.
2) Professor Vidar Selås (zoologi, økologi, naturforvaltning), Norges Miljø- og
Biovitenskapelige universitet, Ås.
Selås har utviklet kurs på både lave og høyere studienivå i naturforvaltning,
hvor studentene som del av disse kursene bor på en forskningsstasjon over
tid og får en flerfaglig introduksjon til metodikk mm i studiet av natur.
3) Professor Inger Njølstad (medisin), Universitetet i Tromsø/ Norges arktiske
universitet.
3
Njølstad har utviklet og implementert en ny studieplan for utdanning av
leger. Her gis det en vitenskapelig bakgrunn for en endret medisinerutdanning og om hvordan nye undervisningsformer styrker studenters
evne til å håndtere sammensatte (og nye) sykdommer og sykdomstilstander.
4) Professor Hans Petter Langtangen (informatikk), Universitetet i Oslo.
Langtangen har vært en pioner innen innovasjon hva gjelder undervisning i
programmering og flere andre felt.
5) Førsteamanuensis Christian Jørgensen (biologi og evolusjonsøkologi),
Universitetet i Bergen).
Jørgensen har utviklet aktive dialogbaserte undervisningsformer som er blitt
meget anerkjent av kolleger og studenter. Dette kommer særlig frem i
jevnlige studentevalueringer.
6) Professor Per Grøttum (medisin), Universitetet i Oslo.
Grøttum har arbeidet med digitale undervisnings- og eksamensformer
innen medisinerutdanningen ved UiO.
Hver av de ovennevnte gis en pris på NOK 500 000,-.
d) Støtte til nasjonale undervisningsrelaterte forskningsprosjekter
Det gis støtte til følgende prosjekter:
1) Studentaktivt forskning v/ professor Anna-Lena Kjøniksen (fysikalsk kjemi,
ingeniørvitenskap), Høyskolen i Østfold. Prosjektet går over 3 år og gis en
støtte på til sammen NOK 1,5 millioner.
Prosjektet går ut på å engasjere bachelor-studenter i et arbeid som skal
vurdere et lysfenomen som opptrer noen steder i verden (bl.a. i Hessdalen i
nærheten av Røros). Fenomenet har til nå ingen akseptert vitenskapelig
forklaring.
2) Smittsomme parasitter hos ville dyr i dyrehagen i Norge: fokus fra et «En
helse»-perspektiv (ParaWild) v/ professor Lucy Robertson (parasitologi) og
universitetslektor John Debenham, NMBU. Prosjektet går over 3 år og gis en
støtte på til sammen NOK 1,2 millioner.
Prosjektet – ParaWild – skal bidra til helseorientert studentforskning om
parasitter hos ville dyr som har betydning for folkehelsen og helsen hos tamme
dyr.
4
3) Økosystem, klima og variasjon i eit «mini-havøkosystem»: ein vestnorsk fjord”
v/ professor Anna Gro Vea Salvanes (biologi), Universitetet i Bergen.
Prosjektet går over 3 år og gis en støtte på til sammen NOK 1,2 millioner.
Prosjektet tar sikte på å utvikle (kvantitativt og kvalitativt) et kurs i feltarbeid
som vil bli gitt til de marine fagmiljøene i Bergen: «Innføring i Marine
feltmetodar».
4) Komplekse matematiske algoritmer oven-fra-og-ned: Monte Carlo-metoder
for stigenerering forklart av studenter til studenter v/ førsteamanuensis Titus
van Erp (kjemi), NTNU. Prosjektet går over 3 år og gis en støtte på til sammen
NOK 1,5 millioner.
Prosjektet bygger på en idé om å gi studenter forståelse for kjemiske prosesser
på et ”makro-nivå” for så å arbeide seg nedover til matematiske beregninger av
disse.
5) Psykiske lidelser og hjerte-kar sykdom - overlappende mekanismer v/
professor Ole A. Andreassen (medisin), Universitetet i Oslo. Prosjektet går
over 3 år og gis en støttet på til sammen NOK 1,5 millioner.
Prosjektet handler om kardiovaskulær komorbiditet i relasjon til ulike
psykiske sykdommer (schizofreni og bipolaritet). Det formuleres tre hypoteser
og gjøres rede for de flerfaglige metoder/data som anvendes/granskes.
Olav Thon Stiftelsen
Olav Thon Stiftelsen ble opprettet i desember 2013 av Olav Thon. Stiftelsens formål
er å utøve et stabilt og langsiktig eierskap i Olav Thon Gruppen AS og dets
underliggende virksomheter langs de hovedlinjer som Olav Thon har lagt til grunn for
sin forretningsdrift, samt utdele midler til allmennyttige formål.
For mer informasjon vennligst kontakt:
Øystein Trøseid
Daglig leder Olav Thon Stiftelsen
[email protected]
Tel.: 92 69 76 76
5