Presentasjon av sluttrapport
Skolestruktur i Rana Presentert for kommunestyret avFinn Arthur Forstrøm 9. februar2015 23.02.2016 To delt oppgave 1. Sette opp ulike alternativer til framtidig skolestruktur som gir best mulig utnyttelse av de samlede ressursene som avsettes til grunnskoleopplæring. 2. Stille alternativene opp mot hverandre, foreslå og begrunne hvilket av alternativene som best ivaretar intensjonene i kommunestyrets tre vedtak hensyntatt kommunens økonomiske utfordringer. 2 Hvorfor bør skolestrukturen endres? • Rana kommune er nødt til å redusere utgiftsnivået betydelig • Det er mer driftsmessig rasjonelt å drifte større enn mindre skoler. • Det finnes stor kapasitet på skolene Netto driftsutgifter til undervisning i forhold til gjennomsnittlig størrelse på skolen, alle kommuner ekskl- kommuner med ekstra høye frie intekter ( mer er 110 % av landsgj) korrrigert for behov) 155 y = 311900x-0,238 R² = 0,5754 150 145 140 135 130 Tusen kroner 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 Rana i dag 70 65 Gj snitt k gr Rana med alt 0 60 0 50 100 150 200 250 300 350 Gjennomsnittlig antall elever pr. skole 400 450 500 550 Vedlegg 4. Forholdet mellom skolestørrelse og utgiftsnivå/ kvalitet. Illustrasjon av hovedfunn Variasjon i kvalitets- og utgiftsnivå med ulik skolestørrelse Hvordan påvirkes kvalitet og utgiftsnivå av størrelsesen på skolen 14 Nivå utgiftsnivå og kvalitet 12 Utgiftsnivå 10 8 Kvalitet inkl trivsel 6 4 0 100 200 300 400 500 600 700 800 Antall elever Kilde: Agenda Kaupang. Stordriftsfordeler og dimensjonering av grunnenheter i kommunale tjenester – delrapport skole. Utarbeidet for Stavanger og Sandnes kommuner. April 2011 5 Vedrørende kvalitet og trivsel • Det er ikke forskningsmessig belegg for å konkludere entydig om at kvalitet og trivsel samlet sett varierer for skoler med ulik størrelse – Kvalitet og trivsel er et samlebegrep for elevenes faglige utbytte, elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc.), elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning, like muligheter for tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmene og lokalsamfunnet. • Forskningsresultatene knyttet til ulike forhold spriker • Følgende taler for at skoler opp til en viss størrelse har et nivå som relativt sett ligger noe lavere enn større skoler: – Forskningen viser at små skoler (under 50 elever og aldersblandede grupper i fådelte skoler) har dårligere tilgang på kvalifiserte lærere enn større skoler. 6 Hva indikerer funnene ? • Hovedfunnene indikerer at kommunene bør ha en struktur med store skoler dersom en skal bruke dimensjonering av skolene som aktivt virkemiddel for å få til mest mulig effektiv drift. • Konklusjonene en kan trekke betyr ikke nødvendigvis at kommunene bør ha som målsetting å ha bare store skoler innen en viss tidsperiode. Det vil alltid være andre argumenter som vil telle med, som f.eks.: – hensynet til nærmiljø, – eventuelle påbyggingskostnader og skyssutgifter ved sanering av mindre skoler samt tomtespørsmål. – I tillegg er det viktig at tomteforhold/bygningsmasse gir mulighet for en fysisk utforming av skoleanlegget, noe som demper ”preget av storskole”. 7 Ca. 1700 ledige elevplasser Nedgangen i elevtall fortsetter noen år uten netto innflytting Kommunens prognose tilsier at en kommer opp igjen på et nivå på 3600 fram mot 2040 Antall unnbyggere i grunnskolealder totalt 3800 3600 3400 3200 3000 2800 SSBs framskriving 2600 Kommunens prognose, bef stat fram til 2014 SSB bef stat. Fra 2016. antall barn pr. 1.1. 2015 uten flytting 2400 2200 2000 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Årstall fratrukket 2000. Tall pr. 1 januar 9 Nye elevtallsprognoser Utvikling antall 6-15 åringer: 2015 Opprinnelig prognose 2020 2030 2040 3 087 3 147 3 523 3 605 Differanse Kompas + 50 3 -57 -374 -498 Differanse Kompas + 75 5 -41 -309 -383 Elevtall og skolekapasitet i framtiden Vurderinger • Det er rimelig sikkert at en kan klare seg med rundt 3500–3600 skoleplasser de nærmeste 10 årene • Deretter kan en, om en lykkes godt med næringsutviklingen, igjen få behov for ny skolekapasitet – Dersom dette skjer, er det et spørsmål om behovet ”gjenoppstår” på en slik måte at det gir grunnlag for en framtidig skolestruktur som er lik dagens, både hva gjelder geografi, størrelse på skolene og utforming av skoleanleggene • Dette er vanskelige og viktige avveiningsspørsmål – Vår vurdering og vårt råd er å vurdere kapasitet og struktur ut fra behovet på 10 års sikt, fordi det er lite trolig at dagens struktur er egnet til et eventuelt økt behov på sikt og at det er dyrt for kommunen å opprettholde strukturen fram til da 11 Alternativ 1 • Følgende endringer i forhold til i dag • Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges; • Båsmo U og Selfors U legges ned 12 Alternativ 1 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet Antall elever - kommuens prognose alternativ 1 Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Alteren 53 53 49 50 53 54 53 53 54 55 55 Båsmo B 282 275 282 285 279 278 274 283 295 299 300 Dalsgrenda 52 52 57 52 51 50 50 48 49 48 49 Gruben B 470 493 487 495 498 502 524 559 597 607 609 Hauknes 224 223 218 205 202 197 195 203 215 217 217 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 Selfors B 193 198 186 194 198 195 194 215 225 227 228 Skonseng 95 96 96 99 100 105 109 115 118 117 117 Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 200 215 216 216 Gruben u 188 186 193 198 212 199 198 212 241 252 256 Mo u 319 294 290 317 313 308 308 313 345 358 361 Storforshei b og u 165 175 185 193 199 201 202 222 232 240 242 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 Yttern U (NY) 345 338 338 326 318 310 336 324 342 354 358 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse 85 395 129 651 442 576 280 140 400 250 416 323 180 360 4267 360 • Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren 13 Nye elevtallsprognoser NtFl 75 Startår skole Alteren Båsmo b Dalsgrenda Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Skonseng Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b+u Utskarpen b+u Ytteren u (ny) Totalt 2015 55 278 56 481 224 394 199 94 230 190 285 173 90 344 3092 2016 51 282 58 476 219 403 191 97 235 196 282 177 88 339 3094 2017 49 281 53 482 206 418 197 103 230 201 305 181 87 329 3122 2018 49 274 52 487 202 434 199 106 226 208 307 185 83 324 3135 2019 46 273 48 493 197 449 200 108 217 198 306 185 81 319 3120 2020 41 265 46 497 186 454 194 108 208 200 312 185 77 333 3106 2025 32 261 40 510 177 511 192 96 190 213 318 190 70 321 3122 2030 31 272 40 541 184 543 199 94 198 221 330 183 69 310 3214 2035 30 274 40 544 183 545 198 90 198 230 341 181 68 318 3242 2040 30 273 39 540 181 542 197 88 197 231 341 178 68 318 3222 Alternativ 2 • Følgende endringer i forhold til i dag – Alteren og Dalsgrenda skole legges ned – Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges – Båsmo U og Selfors U legges ned 15 Alternativ 2 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet Antall elever - kommuens prognose alternativ 2 Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Båsmo B 335 328 331 335 332 333 328 336 350 354 355 Gruben B 470 493 487 495 498 502 524 559 597 607 609 Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 Selfors B 193 198 186 194 198 195 194 215 225 227 228 Skonseng 95 96 96 99 100 105 109 115 118 117 117 Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 200 215 216 216 Gruben u 188 186 193 198 212 199 198 212 241 252 256 Mo u 319 294 290 317 313 308 308 313 345 358 361 Storforshei b og u 165 175 185 193 199 201 202 222 232 240 242 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 Yttern U (NY) 345 338 338 326 318 310 336 324 342 354 358 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse 395 651 442 576 280 140 400 250 416 323 180 360 4053 360 • Kapasitetsutvidelsen er den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren 16 Nye elevtallsprognoser NtFl 75 Startår skole Båsmo b Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Skonseng Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b+u Utskarpen b+u Ytteren u (ny) Totalt 2015 333 481 280 394 199 94 230 190 285 173 90 344 3092 2016 334 476 277 403 191 97 235 196 282 177 88 339 3094 2017 330 482 259 418 197 103 230 201 305 181 87 329 3122 2018 323 487 254 434 199 106 226 208 307 185 83 324 3135 2019 319 493 245 449 200 108 217 198 306 185 81 319 3120 2020 306 497 232 454 194 108 208 200 312 185 77 333 3106 2025 293 510 217 511 192 96 190 213 318 190 70 321 3122 2030 303 541 224 543 199 94 198 221 330 183 69 310 3214 2035 305 544 223 545 198 90 198 230 341 181 68 318 3242 2040 303 540 220 542 197 88 197 231 341 178 68 318 3222 Alternativ 3 • Følgende endringer i forhold til i dag – Alteren, Dalsgrenda og Skonseng legges ned – Ny mindre ungdomsskole på Ytteren bygges . Båsmo U legges ned. – Påbygging på Mo U. Selfors U legges ned 18 Alternativ 3 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet • Beregningsmessige forutsetninger – Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Antall elever - kommuens prognose alternativ 3 Kapasite Kap 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2025 2029 2030 2035 2040 t uten utvidelse utvidelse Båsmo B 335 328 331 335 332 333 328 325 336 348 350 354 355 395 Gruben B 480 502 497 505 508 512 534 534 571 604 609 618 620 651 Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 246 251 263 264 266 266 442 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 449 496 521 524 530 529 576 Selfors B 221 227 215 224 227 227 227 233 249 259 260 263 263 280 Ytteren 218 217 221 219 215 204 196 205 200 214 215 216 216 400 Gruben u 192 190 198 202 216 204 203 209 217 244 246 257 261 250 Mo u 390 371 379 408 403 393 405 412 401 446 448 464 468 416 90 Storforshei b og u 209 217 226 236 241 245 249 258 272 280 283 289 291 323 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 69 68 70 70 69 69 180 Yttern U (NY) 284 273 262 247 241 240 253 249 249 251 254 263 266 270 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3189 3312 3500 3523 3589 3605 3913 360 Startår skole • Den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren kan i første omgang ble mindre enn planlagt (270 elever) • I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole (90 elever) om drøyt 10 år. 19 Nye elevtallsprognoser NtFl 75 Startår skole Båsmo b Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Ytteren Gruben u Mo u Storforshei b+u Utskarpen b+u Ytteren u (ny) Totalt 2015 333 490 280 394 227 230 193 380 215 90 260 3092 2016 334 486 277 403 220 235 199 384 221 88 248 3094 2017 330 493 259 418 228 230 204 409 228 87 236 3122 2018 323 497 254 434 231 226 212 410 232 83 233 3135 2019 319 504 245 449 232 217 202 403 233 81 234 3120 2020 306 508 232 454 227 208 204 417 233 77 240 3106 2025 293 520 217 511 221 190 218 425 229 70 228 3122 2030 303 550 224 543 227 198 225 436 223 69 216 3214 2035 305 553 223 545 225 198 234 449 220 68 222 3242 2040 303 549 220 542 223 197 234 448 215 68 223 3222 Alternativ 4 • Følgende endringer i forhold til i dag – Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng legges ned – Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges – Båsmo U tas i bruk som barneskole, Selfors U legges ned – Variant A • Mo ungdomsskole bygges ut. Gruben U legges ned. – Variant B • Ny u-skole i Gruben 21 Alternativ 4 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet, variant A • Beregningsmessige forutsetninger – – Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Ytteren: Båsmo (80%), Selfors (20%) Antall elever - kommuens prognose alternativ 4 Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Båsmo B 509 501 508 510 503 496 485 496 521 527 528 Gruben B 480 502 497 505 508 512 534 571 609 618 620 Hauknes 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 Lyngheim 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 Selfors B 265 271 259 268 270 267 266 289 303 306 306 Mo u 510 484 488 519 529 512 510 530 591 615 622 Storforshei b og u 209 217 226 236 241 245 249 272 283 289 291 Utskarpen b og u 95 88 84 83 77 72 71 68 70 69 69 Yttern U (NY) 355 350 350 339 331 324 350 338 357 370 373 Totalt 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 • • 22 Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse 640 651 442 576 280 416 220 323 180 450 3508 670 Den planlagte byggingen av ny ungdomsskole på Ytteren med en kapasitet på 360 elever blir for knapp etter 2030 i henhold til prognosene. Da vi det bli nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever). I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole med 220 elevplasser. Halvparten før iverksettelse og resten om drøyt 10 år. Nye elevtallsprognoser NtFl 75 Startår skole Båsmo b Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Mo u Storforshei b+u Utskarpen b+u Ytteren u (ny) Totalt 2015 517 490 280 394 273 478 215 90 354 3092 2016 521 486 277 403 267 482 221 88 350 3094 2017 514 493 259 418 274 509 228 87 340 3122 2018 503 497 254 434 276 519 232 83 336 3135 2019 493 504 245 449 275 508 233 81 332 3120 2020 472 508 232 454 268 516 233 77 345 3106 2025 445 520 217 511 259 536 229 70 335 3122 2030 461 550 224 543 266 555 223 69 322 3214 2035 463 553 223 545 265 575 220 68 330 3242 2040 461 549 220 542 263 575 215 68 330 3222 Basert på nye prognoser: • Ikke nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever) ved Ytteren • Utvidelse ved Mo ungdomsskole vil være mindre, ca 150 og ikke 220 elevplasser. Alternativ 5 • Følgende endringer i forhold til i dag – Alteren, Dalsgrenda, Ytteren og Skonseng legges ned – Ny planlagt ungdomsskole på Ytteren bygges – Båsmo U tas i bruk som barneskole, Selfors U legges ned – Utskarpen legges ned – Storforshei gjøres om til en ren barneskole. – Variant A • Mo ungdomsskole bygges ut. Gruben U legges ned. – Variant B • Ny u-skole i Gruben 24 Alternativ 5 Elevprognose, kapasitet og behov for utvidelse av kapasitet, variant A • Beregningsmessige forutsetninger – – Skonseng : Storforshei 60%, Selfors 30%, Gruben 10% Ytteren: Båsmo (80%), Selfors (20%) Antall elever - kommuens prognose alternativ 5 • • 25 Startår skole 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 Båsmo B Gruben B Hauknes Lyngheim Selfors B Mo u Storforshei b Yttern U (NY) Totalt 575 560 565 568 556 543 533 542 569 574 575 480 502 497 505 508 512 534 571 609 618 620 276 275 275 257 254 246 245 251 264 266 266 387 399 406 405 423 436 436 496 524 530 529 265 271 259 268 270 267 266 289 303 306 306 551 519 522 556 561 547 541 578 637 663 671 145 154 163 169 177 177 185 193 203 205 206 407 407 406 393 387 382 406 392 413 427 431 3086 3087 3093 3121 3137 3111 3147 3312 3523 3589 3605 Kapasite Kap t uten utvidelse utvidelse 640 651 442 576 280 416 270 323 450 3328 720 Den nye ungdomsskolen på Ytteren må bygges med en kapasitet på 450 elever. I henhold til prognosene vil det ble behov for en utvidelse av Mo ungdomsskole med 270 elevplasser. Ca. 150 før iverksettelse og resten om ca. 15 år. Nye elevtallsprognoser NtFl 75 Startår skole Båsmo b Gruben b Hauknes Lyngheim Selfors b Mo u Storforshei b Ytteren u (ny) Totalt 2015 576 490 280 394 273 541 152 385 3092 2016 581 486 277 403 267 544 158 378 3094 2017 574 493 259 418 274 572 165 368 3122 2018 560 497 254 434 276 581 170 363 3135 2019 547 504 245 449 275 572 170 358 3120 2020 524 508 232 454 268 577 172 371 3106 2025 490 520 217 511 259 607 159 359 3122 2030 507 550 224 543 266 620 158 344 3214 2035 509 553 223 545 265 640 155 353 3242 2040 506 549 220 542 263 639 152 352 3222 Basert på nye prognoser: • Nødvendig med en utvidelse av en parallell til (til 450 elever) ved Ytteren? • Utvidelse ved Mo ungdomsskole vil være noe mindre, ca. 240 og ikke 220 elevplasser. Metodisk tilnærming • Alle strukturalternativene likestilles økonomisk (for kommunen) • Vurderingen av alternativene gjøres ut fra kvalitative kriterier. • Alt regnes om til pedagogressurser – nøkkelressursen. • De ulike skolestrukturalternativene vurderes i forhold til dagens struktur med redusert ressursramme. (0-alternativet). – En reduksjon på 27 millioner kr som tilsvarer 43,3 pedagogårsverk. Kriterier • Størrelsesorden på pedagogressursen som kan brukes til styrking, spesielt for muligheten til å få til god kvalitet i undervisningen. – Den er også en indikator for hvor kostnadseffektiv strukturen er • Antall som må skysses, er en god indikator på nærhet til skolen. Kjørelengde for den enkelte elev er også svært viktig. Nærmere utdypet på neste side. • Pedagogiske konsekvenser for elevene ved å gå på en annen skole. – Hvis dette f.eks. betyr bytte fra en liten til en større skole, vil dette bl.a. være en vurdering av fordelen av et bredere tilbud ved en større skole opp mot fordelen med mindre forhold og større nærhet ved mindre skoler • Virkninger for lokalsamfunn som mister skolen i nærmiljøet – Det siste er utdypet nærmere 2 sider etter denne • Størrelse på fagmiljø • Mulighet for gjennomføring og langsiktig planlegging • Mulighet for å få tilfredsstillende uteareal Kriterier for å vurdere de ulike strukturalternativene forts. Hva er akseptabel reisetid • Det er fylkeskommunen som i henhold til opplæringsloven er ansvarlig for organisering av grunnskoleskyssen. – Utarbeidelse av skyssopplegget for den enkelte kommune, skjer imidlertid i nært samarbeid med kommunen. • • • • I skyssplanleggingen tas det utgangspunkt i at skyssen skal organiseres slik at reisetiden blir så kort som mulig, samtidig som skyssopplegget skal være mest mulig rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Dette betyr at det ikke alltid kan kjøres raskeste veg til skolen og at det må tas hensyn til koordinering med annen skyss. I henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet skal spørsmålet om hva som er akseptabel reisetid, avgjøres etter en konkret vurdering. Utover det gir verken opplæringsloven eller rundskriv noen klare føringer på hva som er forsvarlig reisetid. Akseptabel reisetid er den totale tiden underveis, dvs. summen av reisetid + gangtid + ventetid én vei. Dette er et viktig tema i høringsprosessen 29 Konsekvenser av endring av skolestruktur fortsetter Skolens betydning for lokalsamfunnet • Nedlegging av skoler vil alltid gi negative virkninger for lokalsamfunnet. – Dels direkte ved at skolebarna og mulige lokale arbeidsplasser blir borte fra lokalsamfunnet – Dels indirekte ved ulike typer ringvirkninger som f.eks. at: • fritidsaktiviteter inkl. besøk hos venner i større grad lokaliseres til den nye, store skolen med bl.a. økt behov for skyssing, som igjen øker tidsklemma for foreldre og en redusert mulighet for å få oppslutning av lokale barne- og ungdomsaktiviteter som resultat • lokalsamfunnet kan miste skolen som fysisk base for aktiviteter på kveldstid, som valglokale m.m. • lokalsamfunnet kan miste skolen som sentralt samlingspunkt og identitet for området • Vi nøyer oss med denne generelle beskrivelsen og vil bare angi hvilke og hvor mange lokalsamfunn som mister skolen sin. • Hvor omfattende virkningene blir, avhenger av: – Reelle forhold – Innstilling – Evnen til å sette inn avbøtende tiltak • Dette er et viktig tema i høringsprosessen 30 Oppsummering og råd Sammenlikning mellom de ulike alternativene • Sammenligningen innskrenker seg til å se hvordan nøkkelressursen, pedagogressursen fordelt etter formål for skolene samlet - vil variere i de ulike alternativene. • Før vi ser på resultatene, viser vi på neste side hvordan strukturalternativene gir ulike klasser og antall skoler i skoleåret 2014-15. 31 O-alternativet 0-alt Alteren Båsmo Dalsgrenda Gruben Hauknes Lyngheim Selfors Skonseng Ytteren Båsmo u Gruben u Mo u Selfors u Storforshei b og u Utskarpen b og u Sum komm skoler Sum b-trinn Sum u-trinn Elever i skolen totalt (startsår skoleår) 2014 59 286 53 458 232 356 195 90 229 166 188 305 192 142 90 3041 2086 955 2015 59 276 56 471 232 368 198 91 234 160 186 272 193 152 84 3032 2118 914 2016 57 281 61 458 230 359 182 93 241 150 199 262 197 158 85 3013 2108 905 2017 56 283 58 455 216 357 182 101 237 143 198 283 187 167 85 3008 2105 903 2018 59 270 59 450 210 363 180 106 233 138 205 283 185 178 78 2997 2097 900 2019 57 267 54 445 204 367 175 113 218 141 190 277 175 187 79 2949 2071 878 Kapasitet 85 395 129 651 442 576 280 140 400 245 250 416 225 323 180 4737 Beregnet antall klasser 2014 2015 2016 2017 2018 2019 4 4 4 4 4 4 14 14 14 14 13 13 4 4 4 4 4 4 20 20 20 19 19 18 14 14 14 13 12 11 15 16 15 15 15 15 10 10 9 9 9 9 6 6 7 7 7 7 13 13 13 13 13 12 6 6 6 6 6 6 8 8 8 8 8 8 11 10 10 11 11 10 9 9 9 8 8 7 7 8 8 8 9 9 6 6 6 6 6 6 147 148 147 145 144 139 108 110 109 107 106 103 39 38 38 38 38 36 Antall skoler og klasser, gjennomsnittlig klasse- og skolestørrelser. Skoleåret 2014/15 Antall skoler Alt Alt Alt Alt Alt Alt 0 1 2 3 4 5 Antall klasser Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 Gj snittlig klasse størrelse Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 33 B -trinn U -trinn 11 11 9 8 7 6 B -trinn Skoler 6 5 5 5 4 2 U -trinn 108 108 100 101 96 94 B -trinn Sum 39 37 37 38 36 35 U -trinn 19,3 19,3 20,9 20,7 21,7 22,2 15 14 12 11 9 8 147 145 137 139 132 129 Sum 24,5 25,8 25,8 25,1 26,5 27,3 20,7 21,0 22,2 21,9 23,0 23,6 Gj snitt lig skolestørrelse 203 217 253 276 338 380 Antall pedagogårsverk Antall pedagogårsverk i grunnskolen totalt 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Dagens struktur uten reduksjon Flerspråklige elever 16,1 Spesialundervisning 74,4 Styrking 69,9 Pedagogisk/adm. ledelse 24,3 Minimum etter regelverket 184,6 Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Alt 5 16,1 74,4 26,6 24,3 184,6 15,9 73,4 32,7 23,7 182,0 15,1 70,0 49,8 22,8 175,3 15,0 69,2 48,8 22,5 178,2 14,8 68,4 51,4 21,3 171,7 14,4 66,5 59,2 20,3 167,6 • Vi ser at det er ulikt antall årsverk til styrking i de ulike alternativene. – Vi ser at alternativ 5, som har flest årsverk til styrking - og dermed kommer best ut økonomisk - har 59,2 årsverk til formålet. «Slipper» en å bygge på Ytteren U blir det ca 5 flere. Det gjelder også alt 4. 34 Hva er styrking? • Styrking, består av blant annet: – Ressurser til delingstimer – Ressurser til styrking på barnetrinnet – Ressurser til tilpasset opplæring utover det som ligger i byrdefull ressurs. – Ressurser til bibliotekartjeneste, IKT-koordinator, teamleder, TPO koordinator etc. – Ressurser til utviklingsarbeid, prosjektarbeid og vikarer «Veksling» i pedagogårsverk • I forrige figur så vi at det er noe ulikt antall årsverk totalt i de ulike alternativene. – Dette skyldes at det er forskjell i netto kostnader til skyss- drift og vedlikeholds- og investeringskostnader mellom de ulike alternativene, forskjeller som er "vekslet inn" i pedagogårsverk til kr 630 000 pr. stykk. Denne sammenhengen framgår av tabellen nedenfor Årlig endring i kostnader 1000 kroner i forhold til alternativ 0 Alt 1 Endring DV kostnader Endring årlige investeringskostnader Økte skysskostnader Totalt Antall barn som må skysses Antall elever som må skysses lengre Endringer i netto investeringsbehov i forhold til dagens struktur millioner kroner Endring i pedagogårsverk årsverk 36 Alt 2 -901 -2674 -72 -2382 -54 573 -1027 -4482 Viktige forutsetniger -7 53 35 87 Alt 3 -3445 -2280 854 -4871 Alt 4 -2806 128 1660 -1017 Alt 5 -4319 -396 3464 -1252 72 158 178 194 238 323 -1,7 -55,0 -52,7 3,0 -9,2 1,6 7,1 7,7 1,6 2,0 Investeringer i mer detalj Netto endring i investeringer i forhold til 0-alternativet. Millioner kroner Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 -34,0 -34,0 -34,0 -30,0 -30,0 -30,0 -0,2 -0,2 -42,0 -71,0 -71,0 -71,0 -125,0 -117,0 -117,0 -117,0 -117,0 Alteren Dalsgrenda Skonseng Ytteren Båsmo u Gruben u Selfors u Storforshei b og u Utskarpen b og u Sum en ikke behøver å bygge ut Yttern U Mo Sum nybygg eller påbygg Netto endring ink l MVA Netto endring ek sk l mva Alt 5 -34,0 -30,0 -0,2 -42,0 186,0 -66,0 -252,2 141,8 47,3 189,0 -63,2 -348,2 236,3 115,5 351,8 3,6 -125,0 -117,0 -40,8 0,0 -389,0 236,3 141,8 378,0 -11,0 -55,0 -52,7 3,0 -9,2 -188,0 186,0 -252,0 186,0 186,0 -2,0 -1,7 Lang reisevei for enkelte elever • En del elever har i dag svært reisetid til skolen med dagens struktur • I de fleste strukturalternativer vil avstanden for en del elever øke. Uten økt prioritering av kortest mulig reisetid i skyssopplegg tilpasset ny struktur, innebærer det at enkelte alternativene blir uaktuelle pga. lang reisetid til skolen • Et revidert skyssopplegg må lages i nært samarbeid med fylkeskommunen. 38 Råd • Vi har tidligere konkluderte med at det er svært krevende å redusere driftsutgiftene med 27 millioner uten å endre skolestrukturen. – Endring av skolestruktur framstår derfor som et svært aktuell virkemiddel. • Oppgaven framover blir derfor å foreta et valg av struktur som aller helst unngår at en får debatten opp på nytt i løpet av få år. – I denne vanskelige avgjørelsen kan beskrivelsene og vurderingene være nyttige for å skille økonomiske og kvalitative argumenter. • Endring av struktur med de virkninger som er redegjort for i dette kapittelet, fordrer ikke bare et flertall i kommunestyret, men også en mer allmenn aksept. – I vedlegg 8 er det laget en vurdering av hvordan etablering av privatskole(r) vil påvirke effektene, og hvilke virkemidler et eventuelt kommunestyreflertall har for å påvirke kostnadene til skolelokaler for eventuelle nye privatskoler. 39 Årlig beregnede endringer i forhold til alternativ. Millioner kroner. • Det tradisjonelle svaret på hva en "sparer" på de ulike alternativene – Når dette tolkes, understrekes det likevel at det ikke nødvendigvis er lik kvalitet mellom undervisning i en klasse med 22 elever (gjennomsnitt for barnetrinnet med alternativ 5) enn i en klasse med 19 elever, slik gjennomsnittet er med dagnes struktur. Årlige beregnde endringer i forhold til alternativ 0 - millioner kroner Alt 1 Lønnsutgifter pedagoger, endring antall klasser, endret mulighet for å drive spes. und i grupper med mer Lønnsutgifter adm. og ped ledelse Endring DV kostnader Endring årlige investeringskostnader Økte skysskostnader Totalt 40 Alt 2 -2,4 -0,4 -0,9 -0,1 -0,1 -3,9 Alt 3 -9,2 -0,9 -2,7 -2,4 0,6 -14,6 Alt 4 -8,0 -1,1 -3,4 -2,3 0,9 -14,0 Alt 5 -12,7 -1,9 -2,8 0,1 1,7 -15,6 -16,7 -2,5 -4,3 -0,4 3,5 -20,5 Er hele besparelsen skoleavdelingens? • Merk at dette er endringer for kommunen totalt. – Som vist vil strukturendringer både føre til gevinster som ligger innenfor skoleavdelingens og byggdrifts (som nå blir kommunalt foretak) sitt ansvarsområde. – Vi har likevel sammenliknet gevinsten med skoleavdelingens budsjettreduksjon på 27 mill. kroner i økonomiplanperioden – Dette er rimelig fordi gevinsten innenfor byggdrifts ansvarsområde ikke skyldes effektivisering, men behov for mindre investeringer og drift/vedlikehold av færre antall kvadratmeter enn å fortsette med dagens skolestruktur. • Sagt på en annen måte. En mindre «bestilling» fra skoleavdelingen til utføreren byggdrift. 41 Investeringsvalgene er avgjørende • Kommunen har de siste årene investert i opprustning av Utskarpen, Selfors B, Storforshei (b-trinn), Skonseng og Mo ungdomsskole og om/påbygging av Hauknes • Kommunen har budsjettert med utbygging av ny ungdomsskole på Ytteren og en påbygging av ungdomsskolen i sentrum i økonomiplanen. • Kommunen har store ombygging/moderniseringsbehov ved blant annet Storforshei (U. Trinn), Gruben U, Ytteren, Alteren og Dalsgrenda dersom en skal videreføre dagens vedtatte struktur (alternativ 1). 42 Investeringsvalgene er avgjørende • Valg av ungdomsskole nr. 2 i sentrum (i tillegg til Nye Ytteren u-skole) dersom en går for alternativ 4 eller 5. – Så langt er det variant A (Mo ungdomsskole) som er vurdert – På neste side følger en marginal vurdering av forskjellen mellom denne varianten av utbygging av ny Gruben U (variant B) 43 Bygge ut Mo eller satse på en ny ungdomsskole på Gruben • Forskjellen mellom de to variantene er hovedsakelig knyttet til – Forskjellen i investeringer fratrukket salgsverdi – Muligheten til å ha store klasser. Mo ungdomsskole har i dag klasserom som gjør at de ikke kan romme klasser med mer enn 25 elever. • Det vil være stor usikkerhet knyttet til salgsverdi (som en ikke vil vite med sikkerhet før det legges ut for salg) og hvor mange klasser ekstra en vil pga. små klasserom på Mo u (i dagens bygningsmasse) • Gitt følgende forutsetninger vil Mo U (Variant A) komme ut med 4,1 pedagogårsverk mer enn Gruben U (Variant B). Variant B vil gi mindre utfordringer med å få til tilfredsstillende utearealer enn variant A. Investeringer og salgsverdii mill kroner Inveringer Salgsverdi (forskjell) Netto inv 44 Mo U Gruben u (Variant A) (Variant B) Forkskjell 105,0 320 215,0 75 105,0 320,0 140,0 Årlige netto inv utgifter (milll kr) 5,1 Forskjeller omregnet i pedagogårsverk Forskjell i netto investeringsutgifter 3 klasser mer pga for små klasserom Netto forskjell 8,0 4,0 4,1 Alternativene 1,2,4 og 5 henger sammen slik • Alternativ 1 er: – den planlagte utbyggingen av ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for Selfors U og Båsmo U. • Alternativ 2 er i tillegg til alternativ 1 to isolerte endringer – Nedleggelse av Alteren skole – Nedleggelse av Dalsbygda skole • Alternativ 4 er i tillegg til alternativ 2 tre isolerte endringer – En felles ungdomsskole Mo/ Gruben. To varianter; påbygging av Mo eller bygging av ny stor Gruben U. – Nedleggelse av Ytteren skole. Areal ved Båsmo U brukes. – Nedleggelse av Skonseng skole • Alternativ 5 er i tillegg til alternativ 4 tre isolerte endringer – Nedleggelse av Utskarpen skole som kan deles i to trinn, hvorav den første er omgjøring til barneskole – Omgjøring av Storforshei til en ren barneskole. Dette gjør at en i prinsippet kan vedta og gjennomføre disse endringene relativt uavhengig av hverandre. 45 Agenda Kaupangs anbefaling • Kommunes økonomiske utfordringer gjør at kommunen må redusere resursene til skole. – En slik reduksjon er ikke tilrådelig å gjøre med dagens struktur – alternativ 0. • Forskning viser at en struktur med store skoler gir mest effektiv drift; dvs. mest mulig kvalitet for pengene. – Skoler med minimumskapasitet på 500 elever (tilsvarende en 3-parallell barne-skole eller en 6parallell ungdomsskole) anbefales dersom andre forhold tilsier noe annet. • Andre forhold er først og fremst hensynet til nærmiljø, reiseavstand for elever, men også skoleanleggenes geografiske beliggenhet 46 Agenda Kaupangs anbefaling • Vårt vurdering er at gjennomføring av alle endringene som inngår alternativ 5 er det beste langsiktige valget gitt et vesentlig vilkår; – At elevens reisetid blir akseptabel gjennom et forbedret skyssopplegg kombinert med forbedret veistandard. Når det gjelder valg mellom å bygge på Mo U eller bygge ny Gruben vil vi ut fra nåværende informasjon anbefale å bygge videre på Mo U. 47 Hva er akseptabel reisetid? • Hva som er akseptabel reisetid er ikke definert i lovverket. Dette er et vanskelig spørsmål. • Barneombudet kloke vurdering er god å ha med seg • Et forbedret skyssopplegg må lages i et nært samarbeid med fylkeskommunen 48 Hvordan kan en gjennomføre alternativ 5 etappevis • Alternativene henger som sagt sammen. Gjennomføring av de ulike endringene som til sammen utgjør alternativ 5 kan gjøres på følgende måte (tidligste tidspunkt) • Høsten 2016 – Nedleggelse av Alteren skole – Nedleggelse av Dalsbygda skole – Nedleggelse av Skonseng skole • Når utbygging av nye Ytteren ungdomsskole med kapasitet på 360 elever står ferdig – ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for Selfors U og Båsmo U – Nedleggelse av Ytteren skole. Areal ved Båsmo U brukes. • Når nye Ytteren ungdomsskole med kapasitet på 450 elever (hvis det er nødvendig) er bygget ut og elevene har fått akseptabel reiseavstand til skolen – Nedleggelse av Utskarpen skole – Omgjøring av Storforshei til en ren barneskole. • Når påbygging av Mo ungdomsskole står ferdig – En felles ungdomsskole Mo/ Gruben. Gruben U legges ned. Moheia? 49
© Copyright 2024