1. No category

Muruvikposten
Februar 2016
Denne lederen skal bli kort og stort sett omhandle arbeidet med den nye kunstgressbanen.
Prosjektgruppa har jobbet meget godt og nå er det å håpe at alle kjenner sin besøkelsestid når
andelsselgerne kommer hjem til dere. Kunstgressbanen/nærmiljøanlegget vil gi Muruvik et
løft som også vil være gunstig for grendahuset og de som skal selge tomter/bolig i Muruvik.
Ellinor Landsem har skrevet ned sine barndomsminner og det er interessant å merke seg den
store veksten Muruvik har hatt. Her er det mange som vil bo og bidra til å skape et godt
bomiljø. Dette gjenspeilet seg da valgkomiteen gjennomførte sitt arbeid. Nytt styre og
komiteer er i boks så man kan trygt møte på årsmøtet uten å bli trigget til å ta på seg verv i
velforeningen. Dette skal bli et oppløftende årsmøte og ikke minst skal det bli spennende når
fotballen ruller på vår nye fotballbane.
Vel møtt til årsmøtet!
Geir R. Larsen/leder
Muruvik Vel
Innkalling til årsmøte
Tid:
Tirsdag 8. mars 2016 kl. 19.00
Sted: Muruvik
grendehus
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Åpning av møte og godkjenning av innkalling
Valg av møteleder og møtesekretær
Valg av to personer til å skrive under protokollen
Årsberetninger
Resultatregnskap og balanse
Revisjonsberetning
Innkomne forslag
Fastsettelse av medlemskontingent for 2016
Budsjett for 2016
10. Valg
Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet må være styret v/Geir R. Larsen i hende seinest
tirdag 1. mars 2016.
Det vil bli servert kaffe og kaker.
Vel møtt!
Geir R. Larsen
leder
Muruvik Nærmiljøanlegg – Kunstgressbane
I 2010 engasjerte Muruvik Vel Siv. Ing. Sven Aune til å lage et forprosjekt for Muruvik
Nærmiljøanlegg bestående en BMX-, sandvolleyball- og kunstgressbane.
Det har vært en del jobb fram og tilbake med dette prosjektet. I 2012 fikk vi lagt om et
spillvannsrør på tomten til Jan Husdal da dette kom i konflikt med kunstgressbanen og var et
krav fra Malvik Kommune for å kunne realisere prosjektet.
Etter dette fikk vi inngått en leieavtale av «Leira» med Malvik Kommune på 40 år, som er et
krav i søknaden om spillemidler blant annet.
November 2013 startet vi med å anordne BMX-banen da vi fikk tilgang til masser gratis fra
Brødrene Halle AS.
Etter søk på internett fant prosjektgruppen en tegning av hvordan BMX-banen kunne formes
og vi besluttet å endre dette fra den opprinnelige planen slik som anvist over. Utformingen ble
gjennomført på dugnad. Den ble ikke ferdigstilt da planen var å bruke overskuddsmassen ved
utgraving av arealet for kunstgressbanen.
I 2014 intensiverte vi arbeidet for å få realisert kunstgressbanen og utformet en søknad om
spillemidler til Malvik Kommune som sendte den videre til Fylkeskommunen i SørTrøndelag. Den totale kostnadsrammen på prosjektet var 1,25 MNOK ink. mva basert på
reelle tilbud fra entreprenører (grunnarbeid, kunstgress ink. fotballmål, fangnett, oppmerking,
cornerflagg og lysanlegg), og vi søkte om makstilskuddet på 300.000 kr som var en
forutsetning for at vi skulle få gjennomført prosjektet finansielt. Vi kom inn på prioritetslisten
til Malvik Kommune som nummer 3, men vi fikk avslag fra Fylkeskommunen på grunn av at
banken ikke godtok pant i Muruvik Grendahus når vi søkte om mellomfinansieringslån på
950.000 kroner. Et mellomfinansieringslån er avgjørende for å kunne betale entreprenører
underveis i prosjektet, da eksempelvis spillemidler vil først bli utbetalt noen måneder etter
prosjektets slutt.
Vi søkte deretter om Malvik Kommune kunne stille med
kommunal garanti for mellomfinansieringslånet, og først
ble dette enstemmig vedtatt i Formannskapet sommeren
2015 og likeså i Kommunestyret 31. august 2015. Vi
søkte på nytt om spillemidler på 300.000 kroner før
fristen i september 2015 og før jul ble vi satt som
nummer 1 på prioritetslisten. Søknaden om
spillemidler er i skrivende stund til behandling hos
Fylkeskommunen og det er ingen grunn for at vi ikke
skal få innvilget disse pengene. Samtidig som vi søkte
om spillemidler, søkte vi også om midler til
Gjensidigestiftelsen. Noen dager før jul fikk vi en
gledens nyhet om at vi var innvilget midler i størrelsen
200.000 kroner.
Anleggsleder Jan Andreas Torvik jobber nå med
entreprenør og kunstgressleverandør, og oppstart av
prosjektet er tenkt primo april 2016. Vi har satt oss som
mål at kunstgressbanen skal være ferdigstilt til 17. mai
2016.
Med støtte fra Gjensidigestiftelsen og spillemidler fra Norsk-Tipping, er de viktigste brikkene
i finansieringsplanen klar, men vi er også avhengige av sponsorer, gaver og dugnadsarbeid for
å minimalisere bruken av Muruvik Vel sin egenkapital. Vi har derfor planlagt en
andelsbrevskampanje hvor alle som ønsker å bidra økonomisk får anledning til det.
Alle som ønsker å bidra økonomisk blir herved invitert, og gjøres på følgende måte:
1 andel koster 500 kroner og tilsvarer 1 m2 av den totale flaten på 800 m2 av
kunstgressbanen. Det er fritt fram for å kjøpe så mange andeler man vil. For eksempel: 2
andeler = 1.000 kroner.
Har du lyst til å støtte prosjektet økonomisk?
Pengene overføres i så fall til Muruvik Vels prosjektkonto, med kontonummer:
4212.12.95525
Det er fint om dere i tekstfeltet til mottaker skriver inn deres epost-adresse slik at vi kan sende
dere andelsbrevet når pengene er innbetalt. Har du ikke epost-adresse eller ønsker den sendt i
posten, skriver du inn postadressen.
På forhånd tusen takk for all eventuell støtte!
På vegne av prosjektgruppen
Morten Hoås Vinje
Prosjektleder – Muruvik Nærmiljøanlegg
BARNDOMSMINNER FRA MURUVIKA – av Ellinor Landsem f. Jullumstrø i
1936
Bebyggelse i Muruvika før 1940
Muruvika var delt i 2 grender, yttergrenda og innergrenda. Det gikk ned to veier fra
riksvegen, en gikk ned til yttergrenda forbi Johan Iversen (i dag Ketil Iversen) med ei grein
ned til Karl og Einar Iversen (eies i dag av Villa Vika)og ut til Sjøvolden. Den andre veien
gikk ned til havna fra Vikmark (huset er revet, lå opp mot fylkesvegen ovenfor Jehovas
Vitner) og forbi Aasbakken og ned til havna og Muruvikgården. Flatholmvegen eksisterte
ikke da som bilvei.
Det var faktisk like mye bebyggelse i begge grendene. Jeg begynner fra Flatholmen. Her var
Sjøvolden (revet og familien Balstad/Nytrø bor der i dag), Viklund (huset brant ned for noen
år siden) og Holmen. I Arntsenbakken var villaen til Ole Holmen (nå fam. Sven Kåre og Ann
Karin Storhaug) øverst og videre ned var Arne Arntsen (nå Guttorm og Kari Årlien), Ludvig
Arntsen (nå fam. Martin og Siv Barstad) og Jakob Jakobsen (nå Ingeborg Bjørgum
Jakobsen). Så var det tre Iversen, øverst Johan så Karl og Einar og ned til Riborgrommet (ble
uttalt Rubberrommet). Jeg vet ikke om det var noe bebyggelse der i mine første år, men her
bygde Johan Husdal etter krigen.
Gamle Åsbakken
I innergrenda begynner jeg ved riksvegen med Georg Vikmark (huset revet), så var det Sverre
Lorentsen (nå Fagertun), Julius Dahle (nå Thyholdt) Olaf Bjørgum (nå Torvik), Aasbakken,
Holst (nå Lise Mari og Øvind Haugen) og Hauganvillaen (nå Magnus Haugen), Arne Solli (nå
Bente Wold og Oline Munkeby), Odin Olsen (nå fam. Sævik) og bestyrerboligen til
Smelteverket (nå Åshild Moen)ovenfor Jernbanen og havna og Muruvikgården nedenfor
jernbanelinja. Neden for Solligården hadde Smelteverket ei brakke som det var verksted,
smie, og her bodde Fordahl fra Hegra og Wold fra Meraker.
Det var også noen hytter. På Flatholmen tror jeg det bare var to hytter før krigen, den ytterste
Tollanhytta og den nærmeste til jernbanelinja Aasenhytta. De andre 8 ble bygd under og etter
krigen. I Svartvika husker jeg Strøm, Skjetne, Kvello og den svarte hytta ved siden av
Skjetne. Nedenfor Wiklund ei hytte som Johnsen eide. Ut mot skjæret ved Muruvikgården
var hytta som jeg husker som Rustadhytta, men det var visst en prest som bygde den først. Og
Ellingsenhytta ovenfor bestyrerboligen.
I dag er ikke grendene så adskilt. Veiene er blitt flere og bebyggelsen har smeltet sammen til
ei grend. Myra, Furuhaugen og deler av Arntsen og Holmenjorda er bebygd og langs
Muruvikvegen og Flatholmvegen er det få tomter igjen.
Mor og far begynte å bygge hus i 1939 og vi flytta inn i krigsåret 1940. Før det bodde vi på
flere plasser i Muruvika. Asbjørn og jeg er begge født i Hauganvillaen før vi flyttet for ei kort
tid til Kopperå. Da vi kom tilbake bodde vi på loftet hos Borghild og Georg Vikmark på to
rom. Det var da fire voksne og fem barn i dette lille huset.
Far arbeidet på Meraker Smelteverks havn. Her var det et yrende liv. Jeg husker arbeidskarer
fra Lia, Sandmarka, Hommelvikhøgda, Lånke, Stjørdal, Hegra, Meraker og Skatval. Fra Lia
var det Husdal, Bjørkli, Haugan, fra Sandmarka var det Hågenstad, Fredriksen, Sandmark, fra
Hommelvikhøgda var det Weisetaunet og Sveian. Fra Meraker var det Sørmo og Dalåmo og
sikkert flere. Karl Forslund kom fra Sverige. De to kaiene på havna var annerledes den
gangen. Det var lange trebroer fra land og ut til kaia. På innerkaia var det et utedo omtrent
midt på denne broa slik at datidens kloakk gikk rett i sjøen og under her var det bestandig mye
mort (småfisk). Ut til den andre kaia gikk det jernbanespor og jeg husker at de brukte vogner
eller traller for å transportere lasten ut til båtene fra jernbanevognene som kom med dette fra
Kopperå.
Fra innerkaia gikk det en stor taubane med kibber for transport inn til kalkovnen. Ved siden
av kalkovnen gikk det også spor for jernbanevogner som de tappet rett ned i fra det høge
kalklageret. May Vonen sier hun kan huske at det var snakk om at det arbeidet over 70 mann
enkelte tider på kaia, kalkovn, lageret, smia og kontoret. I dag er det vel bare 1 mann her.
Rundt 1940 var det ca. 20 bolighus i Muruvika, i dag er det ca. 160 bolighus og flere ser det
til å bli. Folk trives i Muruvik og bra er det.