Modul 4 - Utdanningsforbundet
Modul 4 Framtidas lærarrolle Kva forventningar møter læraren i dag? Modul 4 Kva er ein barnehagelærar? Modul 4 Alle veit kva som er best for den norske skulen. Politikarane veit kva som er best for den norske skulen. Byråkratane veit kva som er best for den norske skulen. Ekspertane veit kva som er best for den norske skulen. Redaktørane veit det. Direktørane veit det. Foreldra veit kva som er best for den norske skulen. Kronikkforfattarane veit kva som er best for den norske skolen. Ein vakker dag skal vi spørje den norske læraren også. Frode Grytten Modul 4 Skjønn som profesjonsvilkår I mye av sin gjerning vil læreren være alene. Det er en ensomhet knyttet til yrket. Oppdraget er å få ting til gjennom andre. Du kan ikke kommandere, ikke overtale og ikke presse fram den viktige hendelsen i den andre, men står i en evig balansegang mellom å vise deg selv og gi den andre rom. Det blir mye et spørsmål om personlig og faglig skjønn. Derfor er muligheten for individuell variasjon viktig. Derfor er lærernes tro på seg selv viktig. Professor Tian Sørhaug Modul 4 Etisk plattform Modul 4 Lærarrollen Sage on the stage? Guide on the side? Modul 4 Barnehage i omvelting Barnehage definert som ein del av utdanningsløpet Likskap/eigenart • Undervisningsomgrepet på vei inn i barnehagen • Læringsmål og begrepslæring • Dokumentasjon vurdering Skriftlighet • (10.mai 2016 blir det vedtak om ny barnehagelov) Felles press på heile utdanningsløpet, frå barnehage til UH: Transparens og accountability Modul 4 Undervisning og barnehage «Er det mulig å utvikle en felles pedagogisk forståelse med utgangspunkt i det beste fra barnehage og skole?» Tone Digranes http://utdanningsnytt.no/debatt/2016/februar/er-det-mulig-a-utvikle-en-fellespedagogisk-forstaelse-med-utgangspunkt-i-det-beste-fra-barnehage-og-skole/ • dersom man sier ja til å kalle barnehagelærerens praksis i barnehagen undervisning, godtar man samtidig at det settes læringsmål for barna? • Hva med de spontane hverdagssamtalene det blir lagt til rette for, som forskning viser er et grunnvilkår for læring i barnehagen? • Inneholder undervisningsbegrepet en didaktikk som ivaretar en selvstendig barnehagepedagogisk tradisjon? • Kva kjenneteikner barnehagen si forståing av «undervisning»? • Kva skiller ein barnehagelærar si undervisning frå andre lærarar si? Modul 4 Kva følger har dette for barnehagelæraren si lærarrolle? TRAS Språk/atferd ASQ Ages and Stages Questionaire ASQ SE Ages and Stages Questionaire, Socio Emotional MIO Observasjon og forebygging av matematikkmestring i barnehagen ALLE MED Språkutvikling, lek, sosio-emosjonell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling. STEG FOR STEG empati, problemløsning og mestring av sinne. ART Agression Replacement Training PMTO Parent Management Training Modul 4 programmer «Lederen i deg» • Vær proaktiv: «Sammen er vi bedre» «proaktiv», «innflytelsessirkel», «bekymringssirkel» og «mønsterskaper» • Begynn med slutten: Planlegge, sette seg mål og gjøre sitt beste. • Gjør det viktigste først: Å prioritere og lage en plan. • Tenk vinn-vinn: Balansere det å få det slik man vil, og tenke på andres ønsker. • Søk å forstå, deretter å bli forstått: Å lytte til andres ideer og følelser. • . • Skap synergi: Å sette pris på andre menneskers styrker og lære av dem Slip sagen: Å ta vare på seg selv Modul 4 HUMAN BEINGS OR HUMAN BECOMINGS? Barn skal tas på alvor som ressurssterke og unike, kompetente individer – ikke som tomme krukker som skulle fylles. Som aktive lærende fortolker barna selv virkeligheten. De voksnes oppgave er å veilede barna, hjelpe dem til å se muligheter, ikke å undervise dem. Fokus på de barna ikkje kan, heller enn ikke det dei kan. Førebuing til skule. Læringsmål Vurdering, kartlegging Innsats-avkastning, tiltak-effekt EVIDENS Modul 4 Kvalitet, kvantitet og målstyring i barnehagen «Kvalitativt orienterte prosjekter som vektlegger barns medvirkning, livskvalitet og verdighet blir i liten grad brukt» Det er tall, statistikk og longitudinelle effektstudier man fester sin lit til. Det finnes også en økende tendens til å ville måle effekten av pedagogisk arbeid ut fra barnas prestasjoner. Med denne tendensen følger ønsket om å innføre læringsmål i barnehagen.» -Solveig Østrem Solveig Teolog, doktorgrad i etikk. professor i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. Modul 4 Skjema som erstatning for kompetanse forringer profesjonen over tid, gjennom formaliserte forventninger som «alle» kan utføre Modul 4 Modul 4 Nå er jeg alvorlig bekymret for barnehagen. Barnehagen er da søren meg ikke først og frem et arbeids - og språktiltak for voksne. -Eivor Evenrud Modul 4 New Public Manager Modul 4 NPM Intensjon Gjennomsiktighet –Ansvarliggjering – god ressursbruk I røyndomen Overvåking – målstyring – ikkje påvist besparing «Etter et 30 år langt eksperiment, konstaterer Hood og Dixon at kostnadene har steget med 40 prosent samtidig som kvaliteten på tjenestene har falt.» (Jan Ubøe, BT 10.februar) Modul 4 Hood & Dixon 2015 Om New Public Management «Accountability» fungerer ofte som eit kodeord for å gje dei i offentlig teneste meir av skulda for den politiske leiinga sine mistak. Modul 4 Modul 4 q OECD og internasjonalt utdanningsspel OECD: Organisation for Economic Co-operation and Development OECD sine Nøkkelkompetanser: DeSeCo (Definition and Selection of Competencies) At the centre of the framework of key competencies is the ability of individuals to think for themselves as an expression of moral and intellectual maturity, and to take responsibility for their learning and for their actions. «Ansvar for eigen læring» i ny språkdrakt? «Skulda for eigen fiasko»? (Severud & Klyve) Modul 4 PISA og tvilsomme sammenhenger Erik Hanushek, økonom, hevder sammenheng PISA-poeng BNP Jan Ubøe, professor i matematikk NHH: «Hanushek påstår i fullt alvor følgende: «Med en framgang på 25 PISA-poeng vil Norges BNP øke med 841 milliarder dollar i 2090.» Jeg har diskutert påstanden med flere andre professorer i statistikk/økonomi, og vi er enige i at påstanden er helt meningsløs. Det er ganske enkelt ikke mulig å gjøre en slik prediksjon uansett hva slags data en skulle ha til rådighet. En kunne økt kriminaliteten og fått bedre utslag på BNP» Modul 4 Modul 4 ”Vi kan få slutt på denne utdanningsmasochismen. Om forskarar bruker meir krefter på å utvikle studentene og elevane si læring og mindre krefter på å prøve å lære frå andre land med heilt ulike sosiale og utdanningsmessige sammenhenger, kan vi få ein mykje meir produktiv nasjonal utdanningspolitisk debatt enn vi har hatt det siste tiåret.” Modul 4 «Mange er avhengig av skolens leveranser» Tar du den så tar du den Styrka utvikling og innovasjon gjennom meir styrt samarbeid. Fokus på leiing Modul 4 KS, målstyring og leiing «Kvalitetsledelse innebærer en dialog mellom likeverdige parter, ikke en kommunikasjon fra toppen og ned.» En styringsvillig sjef med svake sosiale antenner kan gjøre livet helt umulig, og det er nettopp denne komponenten vi må fjerne for å gå videre som samfunn.» Modul 4 Målstyring og leiing «Vi er fastlåst i et grunnsyn der det er lederen som skaper resultatene. I et høyt utdannet samfunn er det nesten aldri sant. Mye tyder på at vi ofte velger de minst egnede lederne. Den beskjedne ledertypen som bygger trivsel og satser på forebygging, er sjelden noe førstevalg.» Jan Ubøe Modul 4 Til sjuende og sist er KS uklar på lærerrollen i det daglige virke, men ambisjoner om å heve kvalitet gjennom meir samarbeid og leiing Klasseromsbiten av lærergjerninga er mindre omtalt Modul 4 Modul 4 Profesjon forutsetter fellesskap Nokre kjenneteikn ved profesjoner (Sølvi Lillejord) •Sertifisering •En felles kunnskapsbase •Kollektivt samarbeid for å opprettholde den profesjonelle kvaliteten på arbeidet •Yter tjenester samfunnet trenger og hjelper mennesker. •En etisk plattform som fornyes i tråd med samfunnsutviklingen Modul 4 Ludvigsen og læraren Ein innfallsvinkel til å forstå og definere lærarrollen i Ludvigsen er gjennom omgrepet «metodefridom» definert som «metodeansvar» Påstand: Vi kan vanskelig fronte som fagforening at den einskilde skal få full råderett over det som blir gjort i undervisinga si ut frå eigne individuelle styrker, svakheiter, innfall og kjepphestar. Då skreddarsyr vi oss inn i gamle fordommar om den privatpraktiserande læraren som snur bunken. Hjelp lite om vi er lause kanoner eller individuelle geni. Modul 4 Ludvigsen Det er «lærerne (som må) kartlegge og reflektere over om undervisningen bidrar til enkeltelevens og elevgruppens læring. Det krever også en fleksibel gjennomføring av undervisningen ved at lærerne kan gjøre endringer dersom metodene eller arbeidsmåtene de har valgt, ikke gir ønskede resultater for elevenes læring.» (NOU2015:8, s.11) Ludvigsen,lærarane og metodefridom • Metodefridomen skal vere for fag- og profesjonsfellesskapa på den einskilde skule. • Med sterke og autonome fellesskap med ein godt utvikla delings- og refleksjonskultur kan vi få stadig meir fornuftige arbeidsdelingar der vi brukar relevant og aktuell forsking for å fornye og utvikle stadig betre undervising og læring. Modul 4 Lærarven? Frå Udf Hordaland sitt høyringssvar: «Utvalget skisserer ein autonom og myndiggjort lærarrolle, som med mynde og fagleg integritet tek ansvar for profesjonsutføringa, bruker relevant forsking og profesjonelt skjønn.» Svaret er ja, fordi profesjonelt skjønn er i fokus i heile rapporten, og Ludvigsen vil gje lærarane sjølve ansvar for å overføre perspektiva til praksis. Denne utfordringa fordrer edruelig bruk av forsking og særlig med omgang med evidensforsking, som er basert på enkel forståing av tiltak - effekt a Modul 4 Evidens Evidensforsking: enkle modeller for tiltak-effekt. På vei ut, men populært blant politikarar som ikkje har skjønt dette. Det viktige spørsmålet vi må stille er: «Under hvilke forutsetninger fungerer et gitt tiltak?» (Sølvi Lillejord) Når vi svarer på dette spørsmålet, er det med generell del av læreplan i heile sin breidde og etisk plattform i ryggen, og eit blikk for dei utfordringane som ligg i ein stor og stadig meir ueinsarta elevmasse Modul 4 www.utdanningsforsking.no Modul 4 Når skuleeigar vil styre meir av tida vår, må vi ha eit svar på korleis vi vil ha det på eigne vilkår. Kan digitale nettverk og deling hjelpe på tidsnød? Modul 4 Erna og drømmelæraren Erna Solberg sin lærermyte: Alle barn kan lære, uansett. Det finnes ingen unnskyldning om de ikke gjør det. Har ikke barna fremgang, bedre testresultat, er det læreren sin feil. Å vise til sosial bakgrunn eller utdanningsnivå som forklaring på elevresultat er bortforklaringer dårlige lærere bruker. Simon Malkenes Modul 4 Erna og drømmelæreren Ideen om drømmelæreren tar nemlig ikke høyde for at barn lærer forskjellig, på forskjellig måte, i forskjellig alder, at noen lærer mer og bedre enn andre, at noen er forhindret av forhold som ligger utenfor skolen, at alle barn har forskjellig utgangspunkt, at ikke alle barn ender opp på samme sted i livet, og at testresultat ikke er den eneste måten å finne ut om barn lærer på. Og en ser bort fra sosial bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå som forklaring på elevprestasjoner. -Simon Malkenes Modul 4 Ludvigsen og TRI Modul 4 (…)en satser ved å styre læreren. Læreren skal derfor ha lengre utdanning, men han får ikke bruke den til å ta selvstendige valg. Han skal styres og kontrolleres. Han må bruke «det som virker». Undervisningen skal standardiseres men han skal få prestasjonslønn. Han har ytringsfrihet, men får ikke fremme faglig kritikk. Påstand fra Simon Malkenes Paradoks: vil ha styrka formell kompetanse og faglig kunnskap, mens det på den andre side blir lagt verk på styring og ledelse som garanti for læringskvalitet. Modul 4 Ekspertutval Frå mandatet: Formålet med å sette ned en ekspertgruppe om lærerrollen er å frembringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i skolen. Dette kunnskapsgrunnlaget skal være et utgangspunkt for forslag om hvordan en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles. https://www.regjeringen.no/contentassets/4a979b8f7ab2446e85e12f9d52d313 3b/mandat-for-ekspertgruppen-om-larerrollen.pdf Modul 4 Ekspertutvalg Håndplukka utval. Tre eksempel: Thomas Dahl Professor NTNU Kjell G. Salvanes Professor NHH Lars Qvortrup Professor, sentral i dansk folkeskolereform Utvalet er ellers satt sammen av 8 professorer, en universitetsrektor, en dosent og en førsteamanuensis Ingen lærarar Modul 4 Alle meiner noko om oss Mange vil definere oss. Frå mandatet til ekspertutvalet: «Videre er profesjonen selv en viktig premissleverandør i utviklingen av lærerrollen og profesjonsfellesskapene.» Uten at vi lager egne premisser blir vi styrt av andre sine Modul 4 Litt å forholde seg til PISA OECD kolleger Eleven Ludvigsen Formålsparagraf Udir Lokale læreplaner Sentrale politikarar Sentrale læreplaner Lokale politikarar Programmer Foreldre/foresatte Tester Forsking Ekspertutvalg KS, kommune, fylkeskommune Fagene våre, EVU Dokumentasjonskrav media Private aktører Modul 4 Skuleleiing Det er ingen ting som tyder på at kravet til å legitimere og forsvare eigne val blir svekka Styr eller bli styrt Modul 4 Levinas, forventning og ansiktets etiske fordring The very relationship with the other is the relationship with the future. Modul 4 Modul 4 Modul 4 Modul 4 The very relationship with the other is the relationship with the future. Modul 4 lenker OECD og nøkkelkompetanser http://www.deseco.admin.ch/bfs/deseco/en/index/02.parsys.43469.downloadList.2296.DownloadF ile.tmp/2005.dskcexecutivesummary.en.pdf Trends shaping education http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/education/trends-shaping-education2016_trends_edu-2016-en#page1 Mandat for ekspertutvalg https://www.regjeringen.no/contentassets/4a979b8f7ab2446e85e12f9d52d3133b/mandat-forekspertgruppen-om-larerrollen.pdf Solveig Østrem om Agderprosjektet mm. http://www.mestrermestrerikke.no/2014/08/massiv-kritikk-av-agderprosjektet.html Hvor ble det av den kompetente eleven. Sølvi Lillejord http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_4_2015/UTDBS0415-WEB_Lillejord_oppslag.pdf Modul 4 «Kartlegging av barn er krenkende» http://barnehage.no/pedagogikk/2015/01/-kartlegging-av-barn-erkrenkende/ «Bekymringsindustri» https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barneh ager/rapporter-ogplaner/ekspertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf Målrettet læring i barnehagen virker mot sin hensikt http://barnehage.no/forskning/2015/01/malrettet-laring-ibarnehagen-virker-mot-sin-hensikt/ Skjema er billigere enn kompetanse Modul 4 https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Barnehage/Bar nehagenyheter/Advarte-mot-uvettig-dokumentasjon/ Modul 4
© Copyright 2024