Modul 4
Framtidas lærarrolle
Kva forventningar møter læraren i dag?
Modul 4
Kva er ein barnehagelærar?
Modul 4
Alle veit kva som er best for den norske skulen.
Politikarane veit kva som er best for den norske skulen.
Byråkratane veit kva som er best for den norske skulen.
Ekspertane veit kva som er best for den norske skulen.
Redaktørane veit det. Direktørane veit det.
Foreldra veit kva som er best for den norske skulen.
Kronikkforfattarane veit kva som er best for den norske skolen.
Ein vakker dag skal vi spørje den norske læraren også.
Frode Grytten
Modul 4
Skjønn som profesjonsvilkår
I mye av sin gjerning vil læreren være alene.
Det er en ensomhet knyttet til yrket. Oppdraget
er å få ting til gjennom andre. Du kan ikke
kommandere, ikke overtale og ikke presse fram
den viktige hendelsen i den andre, men står i
en evig balansegang mellom å vise deg selv og
gi den andre rom. Det blir mye et spørsmål om
personlig og faglig skjønn. Derfor er muligheten
for individuell variasjon viktig. Derfor er
lærernes tro på seg selv viktig.
Professor Tian Sørhaug
Modul 4
Etisk plattform
Modul 4
Lærarrollen
Sage on the stage?
Guide on the side?
Modul 4
Barnehage i omvelting
Barnehage definert som ein del av utdanningsløpet Likskap/eigenart
• Undervisningsomgrepet på vei inn i barnehagen
• Læringsmål og begrepslæring
• Dokumentasjon
vurdering
Skriftlighet
• (10.mai 2016 blir det vedtak om ny barnehagelov)
Felles press på heile utdanningsløpet, frå barnehage til UH:
Transparens og accountability
Modul 4
Undervisning og barnehage
«Er det mulig å utvikle en felles pedagogisk forståelse med utgangspunkt i det
beste fra barnehage og skole?»
Tone Digranes
http://utdanningsnytt.no/debatt/2016/februar/er-det-mulig-a-utvikle-en-fellespedagogisk-forstaelse-med-utgangspunkt-i-det-beste-fra-barnehage-og-skole/
• dersom man sier ja til å kalle barnehagelærerens praksis i barnehagen
undervisning, godtar man samtidig at det settes læringsmål for barna?
• Hva med de spontane hverdagssamtalene det blir lagt til rette for, som
forskning viser er et grunnvilkår for læring i barnehagen?
• Inneholder undervisningsbegrepet en didaktikk som ivaretar en selvstendig
barnehagepedagogisk tradisjon?
• Kva kjenneteikner barnehagen si forståing av «undervisning»?
• Kva skiller ein barnehagelærar si undervisning frå andre lærarar si?
Modul 4
Kva følger har dette for barnehagelæraren si
lærarrolle?
TRAS
Språk/atferd
ASQ
Ages and Stages Questionaire
ASQ SE
Ages and Stages Questionaire, Socio Emotional
MIO
Observasjon og forebygging av matematikkmestring i
barnehagen
ALLE MED
Språkutvikling, lek, sosio-emosjonell utvikling,
hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling.
STEG FOR STEG
empati, problemløsning og mestring av sinne.
ART
Agression Replacement Training
PMTO
Parent Management Training
Modul 4
programmer
«Lederen i deg»
•
Vær proaktiv: «Sammen er vi bedre» «proaktiv», «innflytelsessirkel»,
«bekymringssirkel» og «mønsterskaper»
•
Begynn med slutten: Planlegge, sette seg mål og gjøre sitt beste.
•
Gjør det viktigste først: Å prioritere og lage en plan.
•
Tenk vinn-vinn: Balansere det å få det slik man vil, og tenke på andres ønsker.
•
Søk å forstå, deretter å bli forstått: Å lytte til andres ideer og følelser.
•
.
•
Skap synergi: Å sette pris på andre menneskers styrker og lære av dem
Slip sagen: Å ta vare på seg selv
Modul 4
HUMAN BEINGS OR HUMAN BECOMINGS?
Barn skal tas på alvor som ressurssterke og
unike, kompetente individer – ikke
som tomme krukker som skulle fylles.
Som aktive lærende fortolker
barna selv virkeligheten. De voksnes
oppgave er å veilede barna, hjelpe
dem til å se muligheter, ikke å undervise
dem.
Fokus på de barna ikkje kan, heller enn
ikke det dei kan.
Førebuing til skule.
Læringsmål
Vurdering, kartlegging
Innsats-avkastning,
tiltak-effekt
EVIDENS
Modul 4
Kvalitet, kvantitet og målstyring i barnehagen
«Kvalitativt orienterte prosjekter som vektlegger barns medvirkning, livskvalitet
og verdighet blir i liten grad brukt»
Det er tall, statistikk og longitudinelle effektstudier man fester sin lit til. Det
finnes også en økende tendens til å ville måle effekten av pedagogisk arbeid ut
fra barnas prestasjoner. Med denne tendensen følger ønsket om å innføre
læringsmål i barnehagen.»
-Solveig Østrem Solveig
Teolog, doktorgrad i etikk.
professor i pedagogikk ved
Høgskolen i Lillehammer.
Modul 4
Skjema som erstatning for
kompetanse forringer
profesjonen over tid,
gjennom formaliserte
forventninger som «alle» kan
utføre
Modul 4
Modul 4
Nå er jeg alvorlig bekymret for barnehagen.
Barnehagen er da søren meg ikke først og frem et
arbeids - og språktiltak for voksne.
-Eivor Evenrud
Modul 4
New Public Manager
Modul 4
NPM
Intensjon
Gjennomsiktighet –Ansvarliggjering – god ressursbruk
I røyndomen
Overvåking – målstyring – ikkje påvist besparing
«Etter et 30 år langt eksperiment, konstaterer Hood og Dixon at
kostnadene har steget med 40 prosent samtidig som kvaliteten på
tjenestene har falt.» (Jan Ubøe, BT 10.februar)
Modul 4
Hood & Dixon 2015
Om New Public Management
«Accountability» fungerer ofte
som eit kodeord for å gje dei i
offentlig teneste meir av
skulda for den politiske leiinga
sine mistak.
Modul 4
Modul 4
q
OECD og internasjonalt utdanningsspel
OECD: Organisation for Economic Co-operation and Development
OECD sine Nøkkelkompetanser: DeSeCo
(Definition and Selection of Competencies)
At the centre of the framework of key competencies is the ability of individuals
to think for themselves as an expression of moral and intellectual maturity, and
to take responsibility for their learning and for their actions.
«Ansvar for eigen læring» i ny språkdrakt?
«Skulda for eigen fiasko»? (Severud & Klyve)
Modul 4
PISA og tvilsomme sammenhenger
Erik Hanushek, økonom, hevder sammenheng PISA-poeng
BNP
Jan Ubøe, professor i matematikk NHH:
«Hanushek påstår i fullt alvor følgende: «Med en framgang på 25 PISA-poeng vil
Norges BNP øke med 841 milliarder dollar i 2090.»
Jeg har diskutert påstanden med flere andre professorer i statistikk/økonomi, og
vi er enige i at påstanden er helt meningsløs. Det er ganske enkelt ikke mulig å
gjøre en slik prediksjon uansett hva slags data en skulle ha til rådighet.
En kunne økt kriminaliteten og fått bedre utslag på BNP»
Modul 4
Modul 4
”Vi kan få slutt på denne
utdanningsmasochismen. Om forskarar
bruker meir krefter på å utvikle studentene
og elevane si læring og mindre krefter på å
prøve å lære frå andre land med heilt ulike
sosiale og utdanningsmessige
sammenhenger, kan vi få ein mykje meir
produktiv nasjonal utdanningspolitisk
debatt enn vi har hatt det siste tiåret.”
Modul 4
«Mange er avhengig av skolens leveranser»
Tar du den så tar du den
Styrka utvikling og innovasjon gjennom meir styrt samarbeid.
Fokus på leiing
Modul 4
KS, målstyring og leiing
«Kvalitetsledelse
innebærer en dialog mellom likeverdige
parter, ikke en kommunikasjon
fra toppen og ned.»
En styringsvillig sjef med svake
sosiale antenner kan gjøre livet helt
umulig, og det er nettopp denne komponenten
vi må fjerne for å gå videre som
samfunn.»
Modul 4
Målstyring og leiing
«Vi er fastlåst i et grunnsyn der det er
lederen som skaper resultatene. I et høyt
utdannet samfunn er det nesten aldri
sant.
Mye tyder på at vi ofte velger de
minst egnede lederne. Den beskjedne
ledertypen som bygger trivsel og satser på
forebygging, er sjelden noe førstevalg.»
Jan Ubøe
Modul 4
Til sjuende og sist er KS uklar på lærerrollen i det daglige virke,
men ambisjoner om å heve kvalitet gjennom meir samarbeid og leiing
Klasseromsbiten av lærergjerninga er mindre omtalt
Modul 4
Modul 4
Profesjon forutsetter fellesskap
Nokre kjenneteikn ved profesjoner (Sølvi Lillejord)
•Sertifisering
•En felles kunnskapsbase
•Kollektivt samarbeid for å opprettholde den profesjonelle kvaliteten på arbeidet
•Yter tjenester samfunnet trenger og hjelper mennesker.
•En etisk plattform som fornyes i tråd med samfunnsutviklingen
Modul 4
Ludvigsen og læraren
Ein innfallsvinkel til å forstå og definere lærarrollen i Ludvigsen er gjennom
omgrepet «metodefridom» definert som «metodeansvar»
Påstand:
Vi kan vanskelig fronte som fagforening at den einskilde skal få full råderett
over det som blir gjort i undervisinga si ut frå eigne individuelle styrker,
svakheiter, innfall og kjepphestar.
Då skreddarsyr vi oss inn i gamle fordommar om den privatpraktiserande
læraren som snur bunken. Hjelp lite om vi er lause kanoner eller individuelle
geni.
Modul 4
Ludvigsen
Det er «lærerne (som må) kartlegge og reflektere over om undervisningen bidrar til
enkeltelevens og elevgruppens læring.
Det krever også en fleksibel gjennomføring av undervisningen ved at lærerne kan gjøre
endringer dersom metodene eller arbeidsmåtene de har valgt, ikke gir ønskede resultater
for elevenes læring.» (NOU2015:8, s.11)
Ludvigsen,lærarane og metodefridom
• Metodefridomen skal vere for fag- og profesjonsfellesskapa på den
einskilde skule.
• Med sterke og autonome fellesskap med ein godt utvikla delings- og
refleksjonskultur kan vi få stadig meir fornuftige arbeidsdelingar der vi
brukar relevant og aktuell forsking for å fornye og utvikle stadig betre
undervising og læring.
Modul 4
Lærarven?
Frå Udf Hordaland sitt høyringssvar:
«Utvalget skisserer ein autonom og myndiggjort lærarrolle, som med mynde og
fagleg integritet tek ansvar for profesjonsutføringa, bruker relevant forsking og
profesjonelt skjønn.»
Svaret er ja, fordi profesjonelt skjønn er i fokus i heile rapporten, og Ludvigsen
vil gje lærarane sjølve ansvar for å overføre perspektiva til praksis.
Denne utfordringa fordrer edruelig bruk av forsking og særlig med omgang
med evidensforsking, som er basert på enkel forståing av tiltak - effekt
a
Modul 4
Evidens
Evidensforsking: enkle modeller for tiltak-effekt. På vei ut, men populært blant
politikarar som ikkje har skjønt dette. Det viktige spørsmålet vi må stille er:
«Under hvilke forutsetninger fungerer et gitt tiltak?» (Sølvi Lillejord)
Når vi svarer på dette spørsmålet, er det med generell del av læreplan i
heile sin breidde og etisk plattform i ryggen, og eit blikk for dei
utfordringane som ligg i ein stor og stadig meir ueinsarta elevmasse
Modul 4
www.utdanningsforsking.no
Modul 4
Når skuleeigar vil styre meir av tida vår, må vi ha eit svar på
korleis vi vil ha det på eigne vilkår.
Kan digitale nettverk og deling hjelpe på tidsnød?
Modul 4
Erna og drømmelæraren
Erna Solberg sin lærermyte:
Alle barn kan lære, uansett. Det finnes ingen unnskyldning om de ikke gjør det.
Har ikke barna fremgang, bedre testresultat, er det læreren sin feil. Å vise til
sosial bakgrunn eller utdanningsnivå som forklaring på elevresultat er
bortforklaringer dårlige lærere bruker.
Simon Malkenes
Modul 4
Erna og drømmelæreren
Ideen om drømmelæreren tar nemlig ikke høyde for at barn lærer
forskjellig, på forskjellig måte, i forskjellig alder, at noen lærer mer og
bedre enn andre, at noen er forhindret av forhold som ligger utenfor
skolen, at alle barn har forskjellig utgangspunkt, at ikke alle barn ender
opp på samme sted i livet, og at testresultat ikke er den eneste måten å
finne ut om barn lærer på. Og en ser bort fra sosial bakgrunn og
foreldrenes utdanningsnivå som forklaring på elevprestasjoner.
-Simon Malkenes
Modul 4
Ludvigsen og TRI
Modul 4
(…)en satser ved å styre læreren. Læreren skal derfor ha lengre utdanning,
men han får ikke bruke den til å ta selvstendige valg. Han skal styres og
kontrolleres. Han må bruke «det som virker». Undervisningen skal
standardiseres men han skal få prestasjonslønn. Han har ytringsfrihet, men får
ikke fremme faglig kritikk.
Påstand fra Simon Malkenes
Paradoks: vil ha styrka formell kompetanse og faglig kunnskap, mens det på
den andre side blir lagt verk på styring og ledelse som garanti for
læringskvalitet.
Modul 4
Ekspertutval
Frå mandatet:
Formålet med å sette ned en ekspertgruppe om lærerrollen er å frembringe et
kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i
skolen. Dette kunnskapsgrunnlaget skal være et utgangspunkt for forslag om
hvordan en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles.
https://www.regjeringen.no/contentassets/4a979b8f7ab2446e85e12f9d52d313
3b/mandat-for-ekspertgruppen-om-larerrollen.pdf
Modul 4
Ekspertutvalg
Håndplukka utval. Tre eksempel:
Thomas Dahl Professor NTNU
Kjell G. Salvanes Professor NHH
Lars Qvortrup Professor, sentral i dansk folkeskolereform
Utvalet er ellers satt sammen av
8 professorer, en universitetsrektor, en dosent og en førsteamanuensis
Ingen lærarar
Modul 4
Alle meiner noko om oss
Mange vil definere oss.
Frå mandatet til ekspertutvalet:
«Videre er profesjonen selv en viktig premissleverandør i
utviklingen av lærerrollen og profesjonsfellesskapene.»
Uten at vi lager egne premisser blir vi styrt av andre sine
Modul 4
Litt å forholde seg til
PISA
OECD
kolleger
Eleven
Ludvigsen
Formålsparagraf
Udir
Lokale læreplaner
Sentrale politikarar
Sentrale læreplaner
Lokale politikarar
Programmer
Foreldre/foresatte
Tester
Forsking
Ekspertutvalg
KS, kommune,
fylkeskommune
Fagene våre, EVU
Dokumentasjonskrav
media
Private aktører
Modul 4
Skuleleiing
Det er ingen ting som tyder på at kravet til å legitimere og forsvare eigne val
blir svekka
Styr eller
bli styrt
Modul 4
Levinas, forventning og ansiktets etiske fordring
The very relationship with the other is the relationship with the future.
Modul 4
Modul 4
Modul 4
Modul 4
The very relationship with the other is the relationship with the future.
Modul 4
lenker
OECD og nøkkelkompetanser
http://www.deseco.admin.ch/bfs/deseco/en/index/02.parsys.43469.downloadList.2296.DownloadF
ile.tmp/2005.dskcexecutivesummary.en.pdf
Trends shaping education
http://www.keepeek.com/Digital-Asset-Management/oecd/education/trends-shaping-education2016_trends_edu-2016-en#page1
Mandat for ekspertutvalg
https://www.regjeringen.no/contentassets/4a979b8f7ab2446e85e12f9d52d3133b/mandat-forekspertgruppen-om-larerrollen.pdf
Solveig Østrem om Agderprosjektet mm.
http://www.mestrermestrerikke.no/2014/08/massiv-kritikk-av-agderprosjektet.html
Hvor ble det av den kompetente eleven. Sølvi Lillejord
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_4_2015/UTDBS0415-WEB_Lillejord_oppslag.pdf
Modul 4
«Kartlegging av barn er krenkende»
http://barnehage.no/pedagogikk/2015/01/-kartlegging-av-barn-erkrenkende/
«Bekymringsindustri»
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barneh
ager/rapporter-ogplaner/ekspertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf
Målrettet læring i barnehagen virker mot sin hensikt
http://barnehage.no/forskning/2015/01/malrettet-laring-ibarnehagen-virker-mot-sin-hensikt/
Skjema er billigere enn kompetanse
Modul 4
https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Barnehage/Bar
nehagenyheter/Advarte-mot-uvettig-dokumentasjon/
Modul 4